Skrevet i samarbeid med Marianne Blindheim Eriksen
Alex RosĂŠn
DEN STORE GUTTEBOKA For gutter i alle aldre Skrevet i samarbeid med Marianne Blindheim Eriksen
© 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Kine Røst Omslagsfoto: © www.Billybonkers.no Layout: Kine Røst Papir: Hello fat matt 135 g Boka er satt med Andada Regular Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best ISBN: 978-82-489-1848-6 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Foto: Billybonkers: utsnitt av forsidebildet, s. 2, Nina Tandberg: s. 30, 33, 38, 42, 44, 45, 74 (alle), 86, 96, 98, 99, 100 (to øverste + nede til venstre), 112 (nede til høyre), 135, 162, 163, 172, 175 og 181, Erik Unneberg, Skiforeningen: s. 19, Jacob Coning, Oslo Museum: s. 25, Wanetta Ayers: s. 35 (øverst), David Shankbone: s. 35 (midten), Swinsto 101, Wikimedia Commons: s. 35 (nederst), Charnistr, Shutterstock: s. 41 (oppe til venstre og oppe til høyre), 360b, Shutterstock: s. 41 (midten oppe), Dynamis og Halvard Trætteberg, Melhus kommune: s. 41 (kommunevåpen, til venstre nede), Kim Roar Foldøy Hauge: s. 41 (våpenskjold Narvik studentersamfunn, midten nede), Wikimedia Commons: s. 41 (våpenskjold Isabella av Castilla nede til høyre) og 112 , Alexander Smulskiy, Shutterstock: s. 43, Adobe Stock: s. 46–47, Ozja, Shutterstock: 48–49, Geir Børresen: s. 58, Albert Kok: s. 60 (øverst), Jake Mohan: s. 60 (nederst), Peter Southwood: s. 61, Cornelius Poppe, NTB Scanpix: s. 66, Vestfoldmuseene: s. 68, Merkushev Vasilly, Shutterstock: s. 76, Andreas Schwartszkopf: s. 80, Samfoto Asgeir Helgestad, NTB Scanpix: s. 88, Brian Ravnborg_ galapagos.dk: s. 91, Tribalium, Shutterstock: s. 93, Camilla Bjerk Olsen, Østfoldmuseene: s. 94, Sofie Railo: s. 100, Dimos, Shutterstock: s. 101, Davide de Martin, Skyfactory.org: s. 106, www.notteroyhistorielag.no: s. 111, Tatyana Vyc, Shutterstock: s. 112 (øverst), Hurst Photo, Shutterstock: s. 117, Kystverket: s. 125, Repina Valeriya, Shutterstock: s. 128, Epic Stock Media, Shutterstock: s. 129, Dzujen, Shutterstock: s. 134, Eivind Stoud Platou, fra Johan J. Petersen: Knuteboka. Stikk og bruk, Kagge forlag, 2015: s. 136–139, Edu Silva 2ev, Shutterstock: s. 145 (store bildet), Christian Bertrand, Shutterstock: s. 145 (lille bildet), www.xrisima.com: s. 149, Steve Polom: s. 160, Pres Panayotov, Shutterstock: s. 167, Andreas Haldorsen: s. 168, Julie A. Felton, Shutterstock: s. 169 og Pa Photos, Michael Stephens, NTB Scanpix: s. 184. Alex Rosén / Øivin Utne: resten Charlotte Sabella: tegninger s. 32, 82, 95, 105, 109, 117, 120, 163, 174, 176, 185 og 188 Kilder: Jeg har brukt mange ulike kilder i denne boka, både på nett og i bøker, men mest av alt har jeg brukt meg selv. Av noen kilder til faktastoffet kan nevnes Store norske leksikon, Wikipedia, Håvard Tjora: Mattemagi, André Bjerke: Sjakk - spillet i mitt liv, turistforeningen.no, skiforeningen.no, flaggregler.no, allemannsretten.no, kongehuset.no, redningsselskapet.no, fiskeridirektoratet.no og kystverket.no.
INNHOLD Til deg som sitter med Den store gutteboka i hånden! En god historie er som en skattejakt Livet er litt av et eventyr! Finn lengden til målet ved hjelp av en fyrstikk Mer matte i dagliglivet En obelisk på Gjellebekk Da Karl den 12. beleiret Akershus festning Selveste Tordenskiold! Norske konger Romertall Kongerekka Gøy for gutta! Største – lengste – høyeste Vi må snakke om kjærlighet Litt av hvert om sommertid, tyngdekraft og hvilken vei vannet i vasken snurrer Våpenskjold Faner og flagg Offisielle flaggdager i Norge Flaggtider i Norge Flagg fra hele verden Dinosauruser Forberedelser til ekspedisjon Dykking – en av mine favorittaktiviteter Haien kommer! Dykkertegn Et dykk i 20 knops fart Da jeg sloss med en hvalross Å leve i svevet! Dødsing Mine topp 10 topp 10-lister
9 13 15 17 17 18 21 23 28 29 30 32 34 36
.................................................
....................................
................................................................. ................
...........................................................................
.....................................................................
......................
.........................................................................
..............................................................................................
...........................................................................................................
.....................................................................................................
...............................................................................................
............................................................
..........................................................
........................
38 41 42 44 45 46 48 50 56 57 61 62 63 65 65 70
....................................................................................................
.............................................................................................. .............................................................
.....................................................................................
............................................................................
................................................................................................
......................................................
........................
...........................................................................................
....................................................................................................... ......................................................................... ..........................................................
.........................................................................................
...............................................................................................................
...........................................................
Surfing og snowboarding Snowboard-triks Haakon Flip Nasjonalparker Kiting Trening Overrask muskelen En kjempe på snowboard Kunsten å smøre langrennsski Slik bygger du en snøhule Grunnstoffene våre De råeste vikingene kom fra Norge Gapahuk Bål Noen tips til deg som skal ut på jakt eller bare på tur i skogen Farlige sopper Fjellvettreglene Planetpeiling Finn frem uansett vær: å navigere etter stjerner, kart og GPS Litt om fyr og navigasjon Krysspeiling Kart til sjøs Stjerner og planeter, de viser også vei Stjernenavigasjon Global Positioning System Slik slår du opp et telt! Om seiling, båten og seilene Regler til sjøs Aldersgrenser på sjøen Sjøvettreglene Ut for å fiske hummer med teine
..............................................................
........................................................................................
..................................................................................................... ..........................................................................................
...................................................................................................................
75 77 77 78 79 81 82 84 86 88 90 92 95 96
................................................................................................................ ................................................................................. ...................................................................
..................................................
................................................................
................................................................................
........................................
............................................................................................................
............................................................................................................................
97 99 101 104
...........................................................
..............................................................................................
........................................................................................
.............................................................................................
....................................................
..................................................................
................................................................................................
....................................................................................................
106 107 109 110 112 113 113 116 118 125 126 130 131
....................................
.................................................................................... ................................................................
........................................................................
........................................................
............................................................................................... .......................................................................
.............................................................................................
............................................
Skitt fiske Knutereglene Disse fire knutene må du kunne En annen knute det er lurt å kunne Kule steder å reise til Regler for bilkjøring Fart, spenning, lyd og lukt! Derfor digger jeg data- og tv-spill, og aller mest sjakk Sjakk Vismannen og hvetekornet Mine topp 10 brettspill Sosial intelligens og sosial kompetanse Mine kjøreregler for omgang med andre mennesker Kulturelle forskjeller. Ikke ta på deg skylapper Slik bygger du en trehytte Litt om epleslang og det å klatre i trær Filosofi Kunst og Fortuna Helleristninger Hieroglyfer – egypternes gave til oss Jeg, en dansemann! Sportsdans Våpen må en ekte jeger fikse Bøffeljakt i Mosambik Ti norske helter Venneregel nr. 1: Skaff deg en ball! Det musikalske alfabetet Slektsforskning. Kommer vi fra samme familie? De 10 nye bud til den unge mann To dikt av André Bjerke Takk til
134 136 136 139 142 143 144
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
146 147 151 152 154
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........
158 160 161 164 165 166 168 169 170 172 173 177 179 181 185 187 189 190 192
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Til deg som sitter med Den store gutteboka i hånden! Hvorfor lager jeg, Alex Rosén, Den store gutteboka? Hva vet jeg om gutter, og ikke minst, hva vet jeg om hva gutter liker å gjøre?
For det første: Jeg er en gutt, og har vært det hele livet. Helt siden jeg var liten. Jeg har alltid stått når jeg tisser, jeg har prøvd å være tøffest, sterkest og best. Fått meg mange på trynet og lært at jeg ikke skal grine. Jeg har hele tiden vært glad for at jeg er gutt, og ikke minst stolt av kjønnet mitt. For det andre så har jeg to sønner som jeg har det mye moro sammen med, og som jeg vil at skal få lov til å være gutter med alt det det innebærer. For det tredje er jeg sønn selv – av en far som lærte meg mye om det å være gutt og etter hvert mann. Det er mange forbilder, og det er lett for meg å finne dem. Definisjonen av mann kan inneholde like mange varianter som det er blomster i naturen. Nerden, brumlebassen, kunstneren, oppdageren, redningsmannen, presidenten, tullekoppen, kongen og vaktmesteren. Mannfolka har markert seg på alle områder til alle tider. I moderne tider har jentene, på grunn av likestillingen, markert seg på alle arenaer de også. Dette er for oss helt naturlig i dag, men det var ikke sånn før. Da var samfunnet delt inn i pikeskole og gutteskole, pikekor og guttekor osv. Det er selvfølgelig bra for oss at vi slipper å lide under gamle regler og normer. Viktig er det også at jentene finner nye områder å utfolde seg på, at de finner egne helter, setter nye rekorder og at ingenting hindrer dem i å gjøre hva de vil. Slik sett er denne boka for jentene også. 9
Her er pappa og jeg.
Oppi all denne likestillingen er det viktig å ta vare på mannsrollen, for vi må ikke glemme den. Vi må ikke la den smuldre bort, slik at gutta ikke lenger vet hva de er til for. Hva vil det si å være gutt? Har ridderen noen plass? Hvilket ansvar har vi gutta? Hvordan kan vi gutta påvirke samfunnet til å bli enda bedre? Spørsmålene er mange, og svarene er enda flere. Helt sikkert er det at det er viktig å kjenne historien, å lære av den, og da ikke bare av feilene, men også av det de før oss gjorde riktig. Vi kan gjerne pusse støv av gammel visdom og gamle kunster som på grunn av moderniseringen har forsvunnet eller blitt glemt av de fleste. Hvor mange kjenner du som kan følge et bestikk? Eller finne Nordstjernen? Eller vite hvilken sopp som er giftig? Ipad-en, mobilen eller pc-en har overtatt mange av disse oppgavene, om du er på havet eller fjellet, i byen eller på landet. Det er fort gjort å bli passiv. Sitte på rompa og bli servert alskens info gjennom skjermen. Spille bort tiden, rett og slett. Det er gøy å spille, så man må jo gjøre det også, men det er så mye mer ved dette livet. Det er så mange ting man må kunne. Livet er lagt opp slik at man lærer av erfaring. Så hvis du sitter foran pc-en eller tv-en hele tiden, ja, da er det det du kan. Og du kommer et stykke med det, men jeg mener at det er langt fra nok for en mann. I dag er guttene også veldig mye hjemme. De hentes på skolen. Kjøres til fotballen eller andre aktiviteter. Og ellers er de hjemme. 10
Jeg husker godt gutta på Grünerløkka i Oslo da jeg var liten. De lekte overalt ute i gatene. Mellom biler og busser. Alle med akebrett eller på sykkel. Ikke brukte vi hjelm heller, den gangen. Ingen tenkte at det var utrygt. Barna fikk rett og slett ikke lov til å være inne og hjemme. De måtte ut, finne på noe. Få frisk luft. Dessuten skulle far sove middag! Min misjon og oppgave med denne boka er å ta gutterollen tilbake. Jeg vil at du skal føle deg stolt og glad fordi du er en gutt. Du har masse å glede deg til, og du kan få til absolutt alt. Men, med mye moro følger også masse ansvar. Jeg kommer innom dette også. Det er viktig å være grei, men det er like viktig å være sta og målrettet. Det trengs en gutt på enhver post, og det er viktig å spesialisere seg. Du kommer garantert opp i situasjoner som du ikke har vært i før, og da kan det hende at jeg har noen tips til hvordan du skal løse dem. Og en annen ting: Jeg er veldig glad i å være på sjøen, og veldig mye av det jeg har lært, har jeg lært ved å seile og ellers være mye til sjøs. Dette vil nok vises gjennom de tingene jeg kommer med tips og råd om, at jeg er preget av å ha vært mye på havet. Men alt dette kan brukes i andre sammenhenger enn til sjøs. Det er bare det at det er i forbindelse med båtlivet jeg lærte disse tingene. Jeg kommer innom veldig mange ulike ting man kan gjøre eller lese om eller interessere seg for eller ha som hobby i denne boka, for det er så mange ting gutter kan og bør vite noe om. Men dessverre så kan jeg ikke få med absolutt alt jeg synes er gøy. For jo mer jeg har skrevet ned, jo mer har jeg kommet på av ting som burde være med i boka. Og på et eller annet tidspunkt måtte vi sette strek, som det heter, og det du finner av lesestoff her, er det vi fikk til i denne omgang. Men husk at om du kommer på noe gøy, så ikke la deg stoppe; finn ut av det, forsk på det og gjør noe gøy ut av det! Boka mi gir deg en god smakebit på alt det artige og fine som gutter kan og bør være opptatt av. Jeg har samlet litt hummer og kanari, som man sier, av temaer gutter kan være interessert i, og jeg håper du får noen gode ideer til hva du vil gjøre og hvordan du vil være i livet ditt som gutt. Du trenger ikke lese boka fra A til Å, men slå opp og les litt her og der. En ting som i alle fall er helt sikkert, er at kule gutter leser bøker. Så vær så god, begynn å lese!
12
En god historie er som en skattejakt Jeg er opptatt av gode historier. Jeg elsker å høre på historier, eller å lese historier, og jeg er veldig glad i å fortelle historier. Hvis du skal fortelle noe til noen, er det viktig at det er en god historie. Er den morsom i tillegg, er det mange som husker den. Så hva er en god historie? Og ikke minst, hvordan bygges den opp?
Det viktigste med en god historie er at den er sann. Selvfølgelig kan den være oppdiktet, men virkeligheten er nesten alltid best. I hvert fall det du opplever som virkelig, og det kan være veldig forskjellig fra person til person. Noen opplever ingenting på en dag, mens andre opplever like mye som i et helt liv. Her er innstillingen din alfa og omega. Det hjelper også med litt god fantasi: hva du mottar og hva du ser, hører og føler inni deg. Hva som er sant for deg, er nødvendigvis ikke det samme som for kompisen din. Eksemplet nedenfor beskriver akkurat dette aldeles utmerket. Jeg har en venn som stort sett er negativ til alt og alle. Han ser problemene, og ikke løsningene. Hvis jeg tar et glass og fyller det halvveis opp med vann, er da glasset halvfullt eller halvtomt? Min venn vil se det som halvtomt uten å blunke. Selv får jeg ikke til det. For meg er glasset alltid halvfullt. Innstillingen min er positiv. Det er bare hyggelig med et halvfullt glass, og snart er det nok fullt igjen. For kompisen min er det halvtomt, og snart er det ikke mer igjen. Livet er håpløst, og ingenting ordner seg – sånn ser han på det. Og jeg vet at jeg opplever utrolig mye mer enn han i løpet av en dag. Jeg er sikker på at det handler om hvordan jeg er. I tillegg til innstillingen trenger en god historie et mål, et oppdrag, slik at det er klart hva du skal. Et mål for en historie kan være så mangt, det kan være et sted eller en person. Det kan være «breaking news», altså noe ingen har hørt om før, eller historien om han som spiller symbal i korpset. Det kan også være historien om hvordan «Emma kom seg til barnehagen». 13
Personlig liker jeg skattejakten best. Målet er godt definert, for det er jo en skatt, mens veien frem dit er letingen. Kanskje vi må løse noen gåter eller får noen spørsmål å tenke på, og det er selve prosessen frem til vi finner skatten som er spennende. Du må ha med deg tilhøreren, leseren eller tv-titteren helt frem til målet. Før du begynner, still deg selv spørsmålene hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Dette er de vanligste spørsmålene leseren eller lytteren stiller seg for at de skal kunne forstå historien. Det er ikke spørsmål man trenger svar på med en gang, for de kan brettes ut gjennom hele historien, men det er disse grunnleggende spørsmålene lytterne stiller seg for å gi historien mening. Du, som forteller, må ha svarene. Historien begynner med en innledning, dernest kommer hoveddelen, og så slutten. I innledningen er det viktig å skape en stemning. Samtidig må du gi små hint om det som kommer senere på en måte som gjør at den som hører eller ser på, venter i spenning på hva som vil skje. Her er det viktig å ikke love mer enn du kan holde. Folk blir fort sure hvis de ikke får den uttellingen de forventer. Selv har jeg et triks når det gjelder dette som jeg kaller «Alexmoms». Omtrent 20 prosent av det jeg legger ut om, er generell Alex-moms. Historien blir litt kulere hvis man overdriver litt her og der. Jeg vil jo ikke si at det er en direkte løgn, men mer faktorer som overrasker. At historien tar vendinger som ingen hadde sett komme. Da lener jeg meg på mitt motto: Det er bedre at en historie er god enn at den nødvendigvis er helt sann. Et eksempel her er at jeg tillegger folk jeg intervjuer tanker de ikke har. At jeg lager konflikter som ikke finnes. Bommer på egennavn. Rett og slett gjør meg selv litt dummere enn jeg er. Resultatet er nesten aldri gitt av seg selv. Avhengig av hvem jeg snakker med, vil samtalen alltid ta en vending som ikke var planlagt. Det er som å spille et instrument. Du må lære deg det, og når du begynner å leke, kommer det kunstneriske til. I hoveddelen forteller man historien. Man legger brorparten av handlingen her. Spenningen blir utløst, og man når målet. Oppnåelsen av målet kan kanskje oppsummeres i et visdomsord, eller moralen i historien kommer frem her til slutt.
Livet er litt av et eventyr! Fyll livet med det du ønsker å ha av opplevelser. Det er ditt ansvar å selv få et liv fylt av gode opplevelser. Det er viktig å få mest mulig ut av livet sitt, for vi lever jo bare én gang. Du må finne dine interesser, det som gjør deg glad og som du blir i godt humør av å gjøre alene eller sammen med andre.
For meg er seiling en slik interesse, og hos sønnene mine ser jeg nå heldigvis den samme gleden over seiling som jeg selv har hatt hele livet. Det betyr at en seiltur for oss er en lang rekke av opplevelser og spennende eventyr. Hva selve eventyret skal handle om, er opp til deg selv, men det kan være å hoppe fra en høy stein, svømme over et lite sund, stupe fra et stupebrett, gå en tur i skogen eller å være på en gresslette med kompiser. Mye kan skje – du må bare legge merke til det. Tenk deg at du har hengt med kompisene dine i en time på en gresslette. Dere har snakket sammen, en har kanskje fortalt om noe han har vært med på som var morsomt, dere trikset kanskje litt med fotballen, og plutselig var det en som fikk en idé om en ny måte å trikse på. Ballen spratt og havnet i skogkanten. Der fant dere noe dere aldri hadde sett før. Hva var det? Hvem hadde mistet det? Eller kanskje noen hadde lagt det der? Var det meningen at dere skulle finne det? Det har plutselig blitt et eventyr at dere var på den gressletten. Tenk det! Og om du legger til litt matematikk, så vil eventyret plutselig inneholde veldig mye mer. Du bruker nemlig veldig mye matte uten at du tenker over det. Og det samme gjelder fysikk. Det er rundt oss hele tiden, vi tenker bare ikke på det. Når du for eksempel åpner en flaske brus, så kommer det en schhhh-lyd. Det er fysikk. Fordi du åpnet korken, så kom det luft til i flasken, og «gass» smatt ut så fort det ble en liten åpning. Det er Daltons lov som beskriver hva som skjer.
15
Og om det dere fant i skogkanten ligger og vaker i vann, for eksempel, så kan Arkimedes` lov si hva oppdriften er, altså hvorfor det flyter på vannet. Dette er også fysikk.
Daltons lov er oppkalt etter den engelske vitenskapsmannen John Dalton, som i 1802 kom frem til loven som beskriver gassen som siver ut av en flaske med for eksempel brus. Det er litt vanskelig å forklare dette enkelt, men altså: Loven sier at partialtrykket* er en blanding av gasser i et lukket rom, som har et trykk lik summen av de trykk som hver enkelt av gassene i blandingen ville hatt hvis de var alene. *Partialtrykk = det trykk som en enkelt gass i en gassblanding ville hatt om den alene fyller det tilgjengelige rommet.
Arkimedes var en gresk matematiker, fysiker og oppfinner som ble født 287 år før Kristus og som levde sitt liv på øya Sicilia. Han er mest kjent for å ha oppdaget loven om legemers oppdrift i vann, altså hvorfor og hvordan ting flyter opp til vannflaten, og derfor kalles den for Arkimedes` lov. Den mengden vann du fortrenger, reduserer du i vekt. Hvis du tar med deg en bil under vann, så fortrenger den like mye vann som den er stor, og blir tilsvarende lett. Så lett at du kan løfte den med én hånd.
Visste du at … det er større risiko for at man blir drept av en ku enn av en hai? Det er sannsynlighetsregning, og det er matte, det også!
16
Finn lengden til målet ved hjelp av en fyrstikk Du tar en fyrstikk og holder den opp mot målet, for eksempel en fjelltopp. Så lukker du høyre øye og sikter inn med venstre øye rett over målet. Så lukker du venstre øye og åpner høyre, og du vil da se at fyrstikken har flyttet seg i forhold til målet. (Det er viktig at du står helt stille hele tiden.) Så må du beregne avstanden fra der målet er til dit fyrstikken flyttet seg når du så med høyre øye. Dersom denne avstanden for eksempel er 1 meter, så skal man gange dette med 10. Slik finner man da avstanden til målet, som i dette tilfellet = 10 meter.
Mer Matte i dagliglivet Visste du at for et voksent menneske er foten like lang som underarmen? Og hånden er like lang som ansiktet! Og lengden fra fingertupp til fingertupp hvis du strekker ut armene er den samme som høyden din. Sjekk ut hvordan dette stemmer på deg!
17
En obelisk på Gjellebekk Nå skal jeg fortelle en historie som jeg opplevde en helt vanlig dag. Pedro Gianfranco Luka della Hustados er en god venn av meg, og han er ofte med meg på ekspedisjoner og eventyr som kompis, regissør og historieforteller. Veldig ofte har jeg ham med på tur. Og denne dagen, som jeg nå skal fortelle om, er vi på oppdrag for TV 2 og programmet som ble kalt «Nabolaget», like utenfor Drammen.
I dette området, ved Liertoppen innover mot Tranby, nærmere bestemt Gjellebekk, ligger en slagplass hvor svenskenes konge Karl den 12. fikk juling av den dansknorske armé i 1716. De sendte Kong Karl den 12. tilbake til Oslo i full fart, og hva som skjedde her, skal jeg komme tilbake til (se side 21). Først skal vi tilbake til Gjellebekk. Da jeg hørte om dette slaget, kom det meg for øre at det fantes et monument reist til ære for danskekongen og det dansknorske folk. Her ble nemlig altså svenske Karl den 12. slått, og aldri mer skulle svenskene prøve å okkupere Norge for å erobre landet vårt. (Ja, visst ble vi sammen med dem i en union etter dette, men det var ikke som med Danmark, hvor vi tross alt var ett og samme land.) Dette monumentet skulle være en obelisk som raget åtte meter over bakken, og den skulle være i marmor og gjemt inne i skogen. Visstnok helt umulig å se om man ikke vet hvor den er. Litt rart med tanke på at den er åtte meter høy, men det gjorde jo bare historien enda mer spennende. Så med koordinatene som kong Karl den 12. hadde skrevet ned på sitt gamle kart lastet inn i iPhonen min, skulle Pedro og jeg finne monumentet. «For en fantastisk historie», tenkte jeg. Spesielt fordi Karl den 12.s verste fiende var Peter Wessel Tordenskiold, Norges største krigshelt noensinne. Mannen som ene og alene senket eller stjal den svenske handels- og krigsflåte, som fortsatt ligger der med brukket rygg, som det heter. Alle elementene var her. Konger, helter, død, krig og kjærlighet. Og ikke minst: skattejakt.
18
Obelisk er et gresk ord og betyr grillspyd, eller spyd (obelos), og er en søyle i firkantform med en pyramide på toppen. I Norge er det ikke mange av dem, og de aller fleste her på jorden står i Roma eller Egypt. Den største i verden står i Washington utenfor Det hvite hus, hvor den amerikanske presidenten bor og regjerer, og ruver 169 meter over bakken. Obelisken var i starten et kultsymbol for den egyptiske solguden Ra. Den ble også kalt solens finger, og fungerte nok også som et solur. Det er også reist obelisker som symbol på seier i krig, slik som seiersobelisken i Moskva eller Monumentparken i Lund i Sverige. I Norge tror man at obelisken på Gjellebekk er reist fordi kongen, Fredrik V av Danmark-Norge, var her for å plukke gråstein en gang på 1700-tallet, nærmere bestemt i 1749. Dette er selvfølgelig historieforfalskning, for svenskene nedla nemlig forbud mot å feire dansknorske seiere over svenskene. Derfor har dansknorske myndigheter på denne tiden reist et ypperlig krigsmonument til ære for en konge som plukker gråstein, og det på slagmarken hvor Karl den 12. av Sverige ble slått, langt inne i Norge. Det lukter konspirasjonsteori* (se neste side) av dette. Pedro og jeg fant fort ut at monumentet måtte ligge på motsatt side av Liertoppen-senteret og Bauhaus, altså to store kjøpesentre, langs E18. Vi kjørte til vi kom så høyt vi kunne etter Tranby, hvor vi parkerte for å vandre inn i skogen. Det tok ikke lange tiden før vi sto midt på et jorde sammen med en bonde. Selvfølgelig hadde han hørt om obelisken, og han guidet oss videre inn i skogen – og da mener jeg skog, virkelig tett skog. Etter koordinatene var vi ikke langt unna, men det eneste jeg så, var trær. Og de sto tett i tett. Med kroppen omgitt av greiner og mose føltes det som om at vi var helt på villspor.
19
Jeg ropte etter Pedro, og fikk svar. Han var 30 meter til venstre for meg. Han hørtes opphisset ut i stemmen. – Alex, her er den! Jeg tenkte at det var helt umulig. Her var det jo bare trær! Men idet jeg nærmet meg Pedro, så jeg obelisken. Den sto innimellom trærne, godt skjult. Akkurat som om den var glemt av alt og alle. I ekte marmor ruver den, helt riktig, hele åtte meter til værs. Det er den flotteste obelisken jeg har sett. Her står den. I skogen på Liertoppen, mellom Oslo og Drammen. Antagelig er det dette monumentet som bekrefter Norges posisjon som eget land. At svenskene en gang for alle ble slått her. Jeg frøs på ryggen. Nok en gang hadde en vanlig dag endt ganske så spektakulært. Tenk at vi fant den! Bare fordi vi tok sjansen på å utforske historien vi hadde hørt. Det er ganske sikkert flere historier som har noe i seg som bør sjekkes ut. Så ikke vær redd for å utforske ting på egen hånd, hvis du hører om noe.
*Konspirasjonsteori, hva er egentlig det? Hvis du blir utsatt for en konspirasjon, så er det slik at noen prøver å lure deg til å tro at hendelsen det er snakk om, ikke er slik den ser ut til å være. Du blir utsatt for en sammensvergelse eller et komplott som har til hensikt å få deg til å tro at det var noe annet som skjedde enn det som virkelig skjedde.