Få jobben!
Alle rådene du ikke
får på internett
© 2024 Kagge Forlag AS
Omslagsdesign: Erlend Askhov
Layout: Björk Bjarkadottir
Papir: Holmen Book Cream, 70 g
Boka er satt med Greta Text 11 / 15,5 pt
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-3646-6
Kagge Forlag AS Akersgata 45
0158 Oslo
www.kagge.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
INNLEDNING – RÅDENE PÅ INTERNETT SUGER 9
Hvordan bruke denne boka 13
DEL 1: DETTE BØR DU GJØRE SOM STUDENT FOR Å FÅ JOBB I FREMTIDEN 15
1 – Drit i karakterene 18
2 – Gjør andre ting enn å sitte på lesesalen 20
3 – Alltid velg praksis 23
4 – Gjør ting du liker 25
5 – Det er greit å ombestemme seg 28
6 – Vær smart når du velger hva du skriver oppgave om 30
7 – Du kan ikke bli hva du vil 32
DEL 2: JOBBEN STARTER FØR DU SKRIVER SØKNAD 35
8 – Hvilke jobber bør du ikke søke på 38
9 – Er vikariater veien inn? 40
10 – «Men jeg er jo ikke kvalifisert til denne jobben» 42
11 – Søk sjeldnere, men bedre 45
12 – En jobb må ikke være lyst ut 46
DEL 3: CV – SLIK SETTER DU DEN OPP SÅ SJEFEN
BLIR INTERESSERT 49
13 – Struktur i CV-en 52
14 – Hva du bør stryke fra CV-en din 54
15 – CV-hack: Utvalgt erfaring 58
16 – Hvordan du utdyper punktene i CV-en 59
17 – Hvordan tilpasser du CV-en til stillingen 61
18 – Hvordan bør CV-en se ut? 63
19 – Hva gjør du med CV-en i søknadsportaler? 66
20 – Bilder, referanser, vitnemål og attester: ja eller nei? 68
DEL 4: JOBBSØKNAD – HVA DU BØR SKRIVE OG
HVA DU BØR DROPPE 71
21 – Bør du ringe før du sender søknad? 74
22 – Søk så tidlig som mulig 76
23 – Det egentlige poenget med en jobbsøknad 77
24 – Må jeg svare på alle punktene i utlysningen? 79
25 – Hva er de beste grunnene til at du passer til jobben? 81
26 – Hva gjør du hvis du ikke føler at du har noen argumenter? 83
27 – Hvordan skal CV og søknad snakke sammen? 87
28 – Ikke skryt, la fakta tale for seg selv 89
29 – Hvorfor det bare er tull å liste opp egenskaper 91
30 – Hva skiller deg fra de andre? 93
31 – Trenger jeg å si hvorfor jeg har lyst på jobben? 96
32 – Skriv skikkelig kort 100
33 – Den dummeste setningen i alle jobbsøknader 102
34 – Sørg for at søknaden ikke ser ut som et togkræsj 104
35 – Skriv så du forstår det selv 106
36 – Skriv gjerne med personlig preg 109
37 – Vil du gamble? Prøv! 111
38 – Kan jeg gjenbruke tekst fra en annen søknad? 113
39 – Ferdig? Les høyt for deg selv 116
40 – Kan jeg ikke bare skrive med ChatGPT? 118
DEL 5: EN NY MAL FOR JOBBSØKNADER
41 – Den generelle malen 125
42 – To eksempelsøknader 128
121
43 – Men hva om sjefen egentlig bare vil ha en vanlig søknad? 131
DEL 6: JOBBINTERVJUET 133
44 – Nervøs? Slapp av, det er helt normalt! 136
45 – Du kan (nesten) ikke kle deg feil 138
46 – Forbered deg! 140
47 – Lær av politikerne 143
48 – Fortell historier 145
49 – Sett ord på din egen motivasjon 148
50 – Svakheter er en superkraft 150
51 – Kom motargumentene i forkjøpet 153
52 – Du skal også intervjue arbeidsgiveren 155
53 – Balansen mellom selvtillit og ydmykhet 158
54 – Vær som en realitydeltaker minus 20 prosent 160
55 – Caseoppgaver 163
56 – Referanser: Hvem velger jeg? 165
57 – Hva skjer når jeg er ferdig? 167
DEL 7: IKKE BLI LURT PÅ LØNN 169
58 – Er det en arbeidsplass der man forhandler lønn? 172
59 – Forstå premissene for lønnsforhandlingen 174
60 – Må jeg vite hva jeg vil ha i lønn før intervjuet? 177
61 – Må jeg si hva jeg tjener i dag? 179
62 – Hvordan gjør du selve forhandlingen? 182
63 – Kroner og øre eller lønnstrinn? 185
64 – Husk at du kan forhandle om andre ting enn lønn 187
65 – Lønnsforhandlinger etter at du har blitt ansatt 189
DEL 8: NYTTIG Å VITE OM JOBBSØKING, SELV OM
DU IKKE KAN GJØRE MYE MED DET 191
66 – Uklare utlysninger og treige prosesser 195
67 – Arbeidsgivere som kaster bort tiden din 197
68 – Alle de dårlige rådene du får på internett 200
DEL 9: SÅNN OVERLEVER DU DE FØRSTE MÅNEDENE I JOBBEN 203
69 – Meld deg på det sosiale 207
70 – Skaff deg en spesialitet 209
71 – Du jobber med folk som er smartere enn deg. Utnytt det! 211
72 – Hva gjør jeg når jeg har gjort feil? 213
73 – Skal jeg si ja til alt? 216
74 – Hva hvis du havner i konflikt? 218
75 – Snakk med sjefen om det du er dårlig på 220
AVSLUTNING: NOEN SISTE TING Å HUSKE PÅ VEI INN I VOKSENLIVET 222
CV-ER OG SØKNADER TIL INSPIRASJON 225
Søknad 1 – Sykepleierstudent søker deltidsjobb 226
Søknad 2 – Statsvitenskapsstudent søker internship 230
Søknad 3 – Nyutdannet lærer søker første faste jobb 234
Søknad 4 – Nyutdannet siviløkonom søker første faste jobb 238
Søknad 5 – Ingeniør søker sin andre faste jobb 242
Innledning – Rådene på internett suger
«Jeg skjønner ikke hva jeg gjør feil», sa en venninne. Det var nesten to år siden hun var ferdig med studiene, men hun hadde fortsatt ikke fått den første faste voksenjobben. I de to årene hadde hun søkt på alt av ledige stillinger som kunne tenkes å passe for henne. Hun skrev søknad på søknad, skrev at hun var hardtarbeidende og detaljorientert, svarte på de ulike punktene i utlysningene og understreket at hun var veldig motivert for jobben. Likevel gikk det ikke veien. Hvis hun var heldig, tikket det inn en mail etter noen måneder der det sto at det var mange kvalifiserte søkere, og at hun dessverre ikke nådde opp denne gangen. Minst like ofte hørte hun ingenting i det hele tatt.
Høres det kjent ut? Jobbsøking tærer på både krefter og motivasjon, særlig når man må gjøre det i lang tid. Det er ikke utenkelig at du også føler deg mislykket eller dum. For når du følger alle rådene for hvordan du skal få deg en jobb, men likevel ikke får napp – da er det lett å tenke at det er du som er problemet.
Men det er ikke nødvendigvis deg det er noe galt med. Det kan rett og slett være at du har fått dårlige råd. Så å si alle nettsidene som beskriver hvordan du skal sette opp en CV, skrive jobbsøknad eller oppføre deg på jobbintervju – det være seg jobbsøknader.no, utdanning.no, cv-hjelpen.no eller Navs egne nettsider – gir nemlig stort sett de samme rådene.
Og rådene de gir? De aller fleste av dem er skikkelig dårlige.
I denne boka skal du få hjelp til å lande drømmejobben. Du skal få tipsene du ikke finner når du googler, og svar på de viktigste spørsmålene: Hva du bør gjøre før du søker jobb, hvordan du bør skrive CV og søknad, og hva du bør si i jobbintervjuet. Så skal du få vite hvordan du forhandler lønn, og hva som skal til for å overleve de første månedene i den nye jobben. I tillegg til alle disse rådene skal du få én siste ting: en god latter når du ser hvor komisk dårlige rådene der ute faktisk er.
For mange av dem er virkelig latterlige. La meg gi deg et eksempel. I så å si alle søknadsmaler og på alle tipssider står det at du må starte jobbsøknaden på samme måte. De vil at du skriver «en innledning om hvor du har funnet stillingen», som Nav formulerer det. Dette har du sikkert hørt før. Man skal jo alltid starte en jobbsøknad med å si hvor man fant utlysningen, det vet jo alle.
Men hva slags råd er dette, egentlig? Hvordan øker det sjansen for at du får jobben? Basert på hvor viktig alle nettsidene for jobbsøkere sier at dette er, kunne man sett for seg at noe sånt som dette skjer: Mellomlederen som leser søknaden din, stopper å lese etter første setning. Hun klikker seg inn i kalenderen og sletter alle de planlagte jobbintervjuene, for hun har akkurat innsett at de ikke trenger å intervjue noen – nå som de har fått en søknad fra en som fant stillingen på Finn.no, er det jo åpenbart hvem som skal få jobben.
Sånn funker det selvfølgelig ikke. Hvor du kom over utlysningen til jobben, har ingen verdi for den som bestemmer om du skal ansettes eller ikke. Null. Nada. Faktisk kan det bidra til at du ikke får jobben. Forklaringen på det kommer litt senere.
Det er ikke bare søknadsteksten du får dårlige tips til på internett. Det er mye ræl blant tipsene til CV også. En av favorittene mine kommer fra jobbklubb.org. Er du usikker på hva du skal ta med i CV-en din, gir denne nettsiden deg svaret. Du skal starte med navn, adresse og telefon-
nummer. So far, so good. Deretter skal du skrive e-postadresse. Det høres også fornuftig ut.
Så skjer det noe. Det neste du skal ha med, på kremplassen helt øverst på CV-en din, er ifølge jobbklubb.org sivilstatusen din (!!). Begrunnelsen? Jo, det er at «dette alltid er et spørsmål på intervju».
Jeg har vært i en del jobbintervjuer i mitt liv. Ikke en eneste gang har jeg blitt spurt om sivilstatusen min. Og hvorfor skulle jeg det? Om du er singel, samboer eller har giftet deg med Berlinmuren (hvis du ikke vet hva jeg mener, så google det), har ingenting å si for om du kommer til å gjøre en god jobb. Og da bør det heller ikke stå i CV-en din.
Hvis du, til tross for de dårlige søknads- og CV-rådene på internett, har klart å bli innkalt til intervju, ender du fort med å google når du skal forberede deg. Ganske raskt dukker nettsiden CVGuru.no opp, som kan friste med tittelen «10 ting du aldri må gjøre på intervju». Jess, det er jo perfekt for deg! Du klikker deg inn og begynner å lese.
Først får du et skikkelig galaksehjerne-tips: «Ikke vær sen!» Takk, CVGuru.no, jeg hadde jo tenkt å dukke opp ti minutter etter intervjustart, så der reddet dere meg. Videre får du enda flere briljante tips, som at du må passe på å sette av nok tid så du ikke må gå før intervjuet er ferdig, og at du ikke må glemme navnet på firmaet du har søkt jobb i.
Men rådet jeg liker aller best, er dette: «Ta med flere papirkopier av CV-en og søknaden og papir og penn i en mappe.» Ah, hater når jeg har gjort et kanonintervju, men får beskjed om at jobben gikk til noen andre fordi jeg ikke hadde med flere papirkopier av CV-en i en mappe. Klassisk dealbreaker.
Om du skulle være i tvil: Du trenger selvsagt ikke å ta med deg papirkopier av CV-en din på intervjuet. Det har ingen verdens ting å si for om du blir ansatt eller ikke. Hvis det har noen påvirkning, så er det nok negativt. Papirkopier i en plastmappe får deg til å virke som en person fra et annet årtusen.
Men til tross for nivået på rådene deres så mangler ikke CVGuru.no selvtillit. De tilbyr nemlig 20–40 minutter med intervjutrening på
telefon, så du kan få enda mer gull som det jeg har nevnt over. Prisen? 1550 kroner.
Spar deg de 1550 kronene. Eller bruk dem på noe annet. Jeg har sjekket hva du kan få for den summen, og kan for eksempel bjuda på en tur til Halden tannlegesenter og en forundersøkelse til tannregulering. Om du er bare 0,1 prosent nærmere et vinnende smil, vil det hjelpe deg mer på jobbintervjuet enn 40 minutter på telefon med folkene bak CVGuru.no.
Jeg kunne fortsatt med sånne eksempler i evigheter. Grunnen til at jeg har så mange liggende, er at jeg har vært opphengt i jobbsøknader og jobbintervjuer i sju år nå. Det startet da jeg var sjef i studentavisa i Bergen og måtte bla meg gjennom 50 søknader. 49 av dem var egentlig bare ulike versjoner av samme, kjedelige søknad. Da jeg var dritlei og hadde lyst til å gi opp, kom jeg over én fantastisk en. Han som søkte, brukte to setninger på å overbevise meg om å ansette ham. Der og da forsto jeg hvor viktig en jobbsøknad kan være.
Siden den gangen har jeg skrevet søknader for venner, hjulpet dem å forberede seg til intervjuer og skrevet mailene der de forhandler lønn. Ikke for å henge ut vennene mine, men utkastene de sender meg, pleier å være ganske dårlige. Når jeg spør dem om hvorfor de har skrevet det de har skrevet, sier de ofte at de har fulgt tipsene de fant på nett, og sender meg lenker til nettsider som dem jeg har nevnt over her.
Etter å ha sett de samme elendige tipsene gang på gang begynte jeg på et tidspunkt å bli usikker. Alle nettsidene gir jo mer eller mindre de samme rådene. Alle kan jo ikke ta feil? Kan det være at rådene de gir egentlig er gode, og at det er meg det er noe galt med?
For å finne ut av det bestemte jeg meg for å intervjue de virkelige ekspertene. Da mener jeg ikke karriererådgiverne som uttaler seg i avisene. Nei, jeg har intervjuet de som faktisk leser jobbsøknadene og gjennomfører intervjuene med vanlige nordmenn på vei inn i arbeidslivet. Vi snakker mellomledere i konsulentbransjen, avdelingsledere i kommunen, på sykehus og i Equinor, butikksjefer på Rema, rekrutterings-
ansvarlige i advokatfirmaer, rektorer på skoler og så videre. Og gjett hva jeg fant ut da jeg intervjuet dem? Jepp, det stemmer: Rådene på internett suger.
Sjefene jeg har snakket med, har til sammen gjennomført tusenvis av jobbintervjuer og lest titusenvis av CV-er og søknader. Du skal få høre mer fra dem etter hvert, men foreløpig skal jeg nøye meg med å fortelle det viktigste: Jeg har gått gjennom rådene jeg gir i denne boka sammen med dem, og hver eneste én av dem sier at du vil gjøre det bedre på jobbmarkedet hvis du følger dem.
Jeg vet ikke hvordan din jobbsituasjon er. Kanskje har du søkt fast jobb en stund uten å lykkes. Kanskje er du helt fersk student – eller for lengst etablert i en fulltidsjobb du ønsker deg bort fra. Kanskje har du høyere utdanning, eller kanskje ikke. Sjefene jeg har pratet med, ansetter stort sett folk med bachelor- eller mastergrad, men rådene i denne boka vil være gode også for deg som aldri har noen plan om å gå på universitet eller høgskole.
Er du en av dem som holder på å søke jobb akkurat nå, vil du kanskje slå opp i kapitlene som handler om det du sitter med nå, enten det er CV, søknad, intervju eller lønnsforhandlinger. Det er jeg sikker på at du kan få en del ut av. Da får du mange konkrete tips og i tillegg en mal du kan bruke som utgangspunkt for søknaden din hvis du sliter med å komme i gang. Bakerst i boka har jeg i tillegg satt opp flere eksempler på søknader og CV-er som du kan bruke som inspirasjon når du skriver dine egne. Men jeg tror du får aller mest ut av å lære deg noen prinsipper om jobbsøking. Siden ingen stillinger er like og ingen jobbsøkere er like, finnes det ikke en generell, perfekt jobbsøknad. Om du lærer deg prinsippene, kan du selv vurdere hvilke råd du skal bruke denne gangen, og hvilke som kan passe bedre til en annen stilling. Disse prinsippene er det
Hvordan bruke denne boka
størst mulighet for at du klarer å lære deg om du leser hele boka, ikke bare enkelte kapitler.
Både de konkrete rådene og de generelle prinsippene jeg kommer med, er basert på intervjuer med til sammen tretten sjefer.
Her har du dem:
• avdelingsleder i Equinor
• fagleder i DNB
• seksjonssjef som ansetter sykepleiere på et stort sykehus
• mellomleder i mediebransjen
• senioradvokat i et av de fem store advokatfirmaene
• partner i et av de fem store advokatfirmaene
• mellomleder i et av de fire store konsulenthusene
• mellomleder i Statsbygg
• operations manager i olje- og gass-selskapet Aker BP
• avdelingsleder i Telenor
• butikksjef i en Rema 1000-butikk
• avdelingsleder i en stor norsk kommune
• rektor på en ungdomsskole
Jeg har stilt dem de samme spørsmålene, sett hva de har til felles, og basert tipsene på det de aller fleste av dem er enige om. Tipsene jeg har tatt med, er ikke spesifikke for noen bransjer, så det betyr at rådene også gjelder for deg som søker jobb i en annen bransje enn de som er nevnt over her. Det eneste unntaket er om du søker jobb i en bransje som har helt egne, sære måter å gjøre ting på (for eksempel om du skal ta doktorgrad)
– men det er det veldig få bransjer som har.
God lesing!
Denne delen av boka er for deg som enten holder på å studere eller skal studere i fremtiden. Gjelder det ikke deg, kan du hoppe til del 2.
«Nyt det, det er den beste tiden i livet.» Hvis jeg hadde fått ti kroner hver gang en voksen sa det til meg da jeg skulle begynne å studere, så hadde jeg blitt rik. Eller kanskje ikke rik, men jeg ville i hvert fall hatt råd til guacamole i tacoen litt oftere i løpet av studietiden.
Jeg ble alltid irritert da voksne forsøkte å overbevise meg om hvor fantastisk studietiden er. Som om det aldri er stress og slitsomt å være student? De som sa det, hadde dessuten ofte godt betalte jobber – de hadde tydeligvis glemt hvordan det er å få avvist kortet når alt du skal betale for, er melk og havregryn.
Men nå har jeg akkurat fylt 30, og det virker som om det er en eller annen naturlov som slår inn da. Plutselig får du en ustoppelig trang til å begynne å gi råd til de som er en del yngre enn deg selv. Så nå sitter jeg her og skriver sju kapitler som utelukkende består av råd til folk som er yngre enn meg. Beklager til 20 år gamle meg som trodde jeg kom til å være kulere enn det.
Okei, jeg skal ikke bruke masse tid på å si at du skal nyte det og at studietiden er den beste tiden i livet ditt (men seriøst, nyt det. Det er den beste tiden i livet). Jeg skal heller mase på deg om det som kan bli aktuelt underveis i studietiden og i hvert fall kommer til å bli det etterpå: jobb.
1 – DRIT I KARAKTERENE
Karakterer er den eneste målestokken på om du gjør det bra på studiet. Det er lett å henge seg opp i at de må være gode. Men nå skal du få høre en hemmelighet: Med unntak av noen få bransjer har karakterene dine bortimot null betydning for om du får jobben du har lyst på etter studiene eller ikke.
Misforstå meg rett. Du bør ikke gå inn for å få dårlige karakterer. Og du bør definitivt lære mens du er student. Men det er ikke enkeltkarakterene fra studiet som avgjør fremtiden din. Så stress ned. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke går tilbake på lesesalen etter at du har spist middag. Om du får B eller D i det ene faget du tar som andreårsstudent, har ingenting å si når du skal søke jobb om noen år.
Særlig har karakterene på starten av studiet lite å si. Hvis en fremtidig sjef faktisk ser på vitnemålet ditt, så er det de siste karakterene dine som betyr mest.
Så er det noen unntak. Studerer du juss? De store advokatfirmaene ser på karakterer når de ansetter. Er du en av mange hundre som har lyst på jobb i de store konsulenthusene eller de store bankene? Da bruker de karakterene til å sile ut hvem som
«Karakterer forteller lite om du har egenskaper til å lykkes i arbeidslivet. Det er det mye forskning som viser.»
– mellomleder, konsulenthus
«Hvis jeg ser på karakterene, er jeg mest opptatt av en positiv trend. En dårlig karakter tidlig i studiet gjør ingenting.»
– avdelingsleder, equinor
får komme på intervju. Jobbe i departement? En del av dem er opptatt av karakterer når de ansetter nyutdannede. Hvis du vet hva du vil jobbe med, bør du sjekke om karakterene er viktige i din bransje. Og hvis du vet at du vil ta en bestemt master, bør du sjekke om det stilles krav til karakterene dine fra bacheloren.
Men husk at til og med sjefene i de aller mest karakterfokuserte bransjene forteller at de med glede ansetter folk som ikke bare har toppkarakterer.
Sannsynligvis vil et godt C-snitt kunne være nok til å kare til deg de aller fleste jobbene du kan ønske deg – bare du har gjort andre ting i tillegg til å studere.
«Vi er ikke så opptatt av at du har toppkarakterer på masterstudiene dine.»
– avdelingsleder, telenor
KORT OPPSUMMERT:
→ Ikke heng deg opp i enkeltkarakterer.
→ De viktigste karakterene er dem på slutten av studiet.
→ C-snitt vil være nok til å gi deg de aller fleste jobber, så lenge CV-en din er god.
2 – GJØR ANDRE TING ENN Å SITTE PÅ LESESALEN
Hvorvidt det er riktig å droppe de ekstra timene på lesesalen, handler om hva du gjør med tiden du får til overs. Hvis du hver dag drar hjem for å sette deg foran TV-en, gjør det lite for dine fremtidige jobbsjanser. Heldigvis finnes det mye annet du kan bruke tiden på. De fleste studiesteder i Norge har en haug med frivillige organisasjoner du kan melde deg inn i. Ikke bare er det gøy, det er også smart for jobbutsiktene dine. Hva kan det være? Bli for eksempel med i en linjeforening på studiet. Sitt som studentrepresentant i et styre. Engasjer deg politisk. Spill improteater. Bygg en nettside for organisasjonen din. Vær frivillig i studentbaren. Spill studentfotball. Du har hundrevis av alternativer. Vet du hva du vil drive med senere i livet, så velg gjerne noe som er relevant for det. Har du ingen anelse om hva du skal bli når du blir stor, er det ikke så viktig hva du velger. Bare velg noe.
En ting som er kult med å engasjere seg i noe som student, er at du i løpet av et år eller tre kan få gjøre ting som det ville tatt deg ti, femten eller tjue år av voksenlivet å få lov til. Daglig leder med budsjettansvar for flere millioner? Det er det mange frivillige i studentorganisasjoner som ender opp med. Ha
«Jeg vil ha folk som fungerer i arbeidslivet, som fungerer sosialt og som liker å ta ansvar. Det lærer du ikke på lesesalen.»
– avdelingsleder, equinor
personalansvar for flere titalls personer? Er du engasjert i noen år, ender du fort med det. Ansvarlig for en festival med tusenvis av besøkende? Det kan du gjøre som student, men lykke til med å komme rett fra studiet og få en jobb der du får lov til å gjøre det.
Det er vanskelig å forstå hvor viktige disse erfaringene kan bli senere i livet. Det kan jeg skrive under på selv. Da jeg var 20, dro jeg på et åpent møte for folk som vurderte å bli med i studentavisa i Bergen. Hadde noen sagt til meg da at det møtet skulle definere hele karrieren min, så
hadde jeg ikke trodd dem. Men sånn ble det. For selv om jeg ikke skjønte det da, var det utgangspunktet for alle jobbene jeg har fått etterpå. Etter å ha vært noen år i studentavisa ble jeg redaktør. Det førte til at jeg fikk sommerjobb i en avis i Oslo. Etter enda en sommerjobb fikk jeg et vikariat, før jeg ble fast ansatt i VG, hvor jeg jobber i dag. Hadde jeg droppet det møtet i 2014, hadde ingenting av dette skjedd.
Det er bare et problem med å bruke masse tid på frivillig arbeid: Uansett hvor mange timer du jobber frivillig, kommer det ingen penger inn på kontoen din. Og de aller fleste trenger å tjene penger i tillegg til studielånet. Kan du få en deltidsjobb som er relevant for det du studerer, eller det du vet du har lyst til å drive med senere, kjører du selvsagt på med det. Hvis du skal bli lærer, jobb som vikar i skole eller i barnehage. Hvis du skal bli lege eller sykepleier, jobb som hjemmehjelp. Hvis du skal bli advokat, søk traineestilling. Søk sommerjobber som kan være relevante for det du vil jobbe med senere. Alt dette er vinn-vinn, for erfaring fra relevant betalt arbeid er enda mer verdt enn frivillige verv for de som skal ansette deg en dag – samtidig som det bidrar til å fylle opp bankkontoen din.
«Prøv å gjøre relevante ting, enten i sommerjobb, som frivillig eller på studiet.»
– avdelingsleder, telenor
«Jobberfaring er mye mer interessant enn karakterene dine.»
– mellomleder, mediebransjen
Dessverre finnes det ikke nok relevante deltidsstillinger til at alle studenter kan få en. Så hva hvis du ikke får relevant deltidsjobb? Også arbeidserfaring som ikke er direkte relevant, kan bety noe når du skal søke jobb etter studiene. Selv om det er stor forskjell på å jobbe som servitør og å jobbe på kontor, tyder en deltidsjobb på restaurant på at du er vant med å omgås folk og løse oppgavene du får, og det skader ikke. Men sjefene jeg har intervjuet, er tydelige på at de foretrekker at du skaffer deg relevant erfaring. Så hvis økonomien tillater det, prøv å gjøre mer ved siden av studiet enn å selge pølser til fulle medstudenter. Prioriter et frivillig verv eller en deltidsjobb der du får dårligere betalt, men får være mer kreativ eller ha mer ansvar.
KORT OPPSUMMERT:
«Nesten alle nyutdannede vi ansetter, har vært i traineestillinger hos oss først.»
– partner, advokatfirma
→ Meld deg inn i en studentorganisasjon eller ta et annet verv. Alt engasjement er bra, men det er ekstra bra om du kan få ansvar eller være kreativ.
→ Søk sommerjobb og deltidsjobb. Finner du relevante jobber, er det supert – men uansett vil all arbeidserfaring telle positivt i fremtiden.