9 minute read

Evig vinter

Einar Gerhardsens arrestasjon på morgenkvisten 11 . september sendte Lie ut i et dilemma . Skulle han flykte eller bli? Amund satt arrestert og var dømt til tukthus for å ha tilsnakket en tysk soldat på trikken . Haakon Lie hadde regnet med at arrestasjonene før eller siden ville ramme ham, og hadde forberedt en fluktrute ut av Norge . Etter en hektisk flukt fra Oslo var Haakon Lie på formiddagen 13 . september i sikkerhet i Sverige . 359

Drapene på Hansteen og Wickstrøm markerte en endring i forholdet mellom okkupantene og den norske sivilbefolkningen . De påfølgende arrestasjonene viste at det ikke lenger bare var kommunistene som var truet . I boka Menn i mørket oppsummerte Asbjørn Sunde effekten etter henrettelsen av Viggo Hansteen . Han så de dramatiske dagene som et veiskille: «Og skuddene rullet videre over landet . Mye ondt varslet de – nye arrestasjoner, nye dødsdommer, nye terrorhandlinger, nytt svik . Men også økt motstand, økt kampvilje . 360»

Advertisement

Den varme høsten som hadde ønsket Hitlers tropper velkommen innover de russiske slettene, varslet kald vinter for andre . I november sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Moskva . Den røde armé syntes å ha klappet sammen som et skjørt korthus . Meldingene fra fronten fortalte om tyske seire fra Finland i nord til Krim i sør . Kommunister over hele Europa fryktet at Sovjetunionens militære sammenbrudd gjorde dem til fritt vilt . De kapitalistiske vestmaktene var ingen beskytter av arbeidere som bekjente seg til Marx’ ideologi . Jødene gikk en enda verre framtid i møte .

I dokumentet «retningslinjer for oppførselen til troppene i Russland» gjentok Hitler at bolsjevismen var dødsfienden til det tyske folk . Han la til at denne krigen krevde «nådeløse og energiske tiltak mot bolsjevikiske agitatorer, irregulære sabotører, jøder og den totale eliminasjon av alle former for motstand, aktive og passive» . 361 I praksis betød det at det var fritt fram for soldater, offiserer og tyskstøttede militser i øst å drepe og lemleste .

For det var noe eget ved Russland . Den nedarvede vestoppfatningen av menneskene lengst øst i Europa hadde slått rot hos tyske nazister . Da Wehrmacht gikk inn i de baltiske landene, fikk kombinasjonen av tyskernes oppmuntring og områdenes underliggende antisemittisme og kommunisthat fritt spillerom . Den tyske krigsmaskinen rullet fram og etterlot seg blodspor

DEL 2: KRIGSTID – 215

bredere enn noen tidligere hær . Volden og grusomhetene var som hentet fra 1400-tallsmaleren Hieronymus Boschs helvetesframstillinger . I Litauen var ansvaret for SS-Einsatzgruppe A gitt til Franz Walter Stahlecker, en 40-årig advokat som hadde gått gradene innen det tyske politiet og arbeidet direkte under Adolf Eichmann på kontoret for jødisk utvandring i Wien . I april 1940 hadde Stahlecker vært sjef for det norske sikkerhetspolitiet med kontor på Victoria Terrasse . Der fikk han kritikk av Heydrich for en slepphendt razzia hos norske kommunister . Med Operasjon Barbarossa fikk Stahlecker mulighet til å rette opp ryktet .

Stahlecker var nidkjær i tjenesten og benyttet en effektiv taktikk med å la lokale, ytterliggående nasjonalister stå for overgrepene . Å tenne gnisten var enkelt, for okkupanter og lokale nasjonalister delte et glødende hat til jøder og kommunister . I den litauiske byen Kaunas hadde tyskerne knapt ankommet byen før en nasjonalistisk gruppe kalt «jern-ulvene» gikk til aksjon . På plassen foran Lietūkis bensinstasjon foreviget tyske krigsfotografer en ung mann stående på en haug av 50 maltrakterte lik . Mennesker han nylig hadde slått i hjel med en jernarmert treklubbe . Ofrene var jøder og kommunister . 362

Walter Stahleckers metode behøvde starthjelp, men var effektiv når den først kom i gang . Den tidligere politisjefen kunne applaudere framgangen . Som leder for den nordligste Einsatz-gruppa på østfronten skulle Stahlecker bli blant de mest effektive utrydderne . Etter de første dagenes massakrering av den mannlige befolkningen kom turen til kvinner, eldre og barn . Metodene hadde en unik kombinasjon av fornedring og industrialisering . Avkledte mennesker ble tvunget til å stille seg opp som skyteskiver foran massegravene . Mødre med små barn måtte holde opp barnet slik at bødlene lettere kunne gjøre slutt på begge . Unge jenter måtte gå nakne i spissrotgang foran sine bødler . Noen ble voldtatt på vei mot døden . Døde og halvdøde mennesker fikk, liggende i massegravene, gullplomber revet ut av tennene .

I Ukraina satt nærmere 800 norske frivillige i 5 . SS-divisjon Wiking utålmodig ventende på å komme i kamp med russiske styrker . Men å være en del av Operasjon Barbarossa betød mer enn kamper mot regulære krigsstyrker . Det ble naturlig å myrde krigsfanger, kvinner og barn i jødebolsjevismens land . Flere av nordmennene i SS-divisjonen kom til å delta i massakrene . I bladet Hirdmannen beskrev en norsk frontkjemper at han hadde skutt en

216 – FORFULGT AV STATEN

jødisk sivilist i Ukraina: «Foran huset på 3 meters hold blir han skutt . Hodet deler seg og hans råtne hjernemasse velter ut . 363»

Hvor kom hatet fra? En hel generasjon var flasket opp på norske avisers knefall for fascismen på 30-tallet . De hadde latt mektige menn innen politiet og embetsverket snakke uimotsagt om løsninger for «sigøyneruvesenet» eller «proletariatets forbrytervelde» offentlig .

Langt nord for SS-Wikings ukrainske venterom hadde en «norsk» helt alliert seg med Tyskland . Carl Gustaf Mannerheim og det «nøytrale» Finland ville gjengjelde de territorielle tapene russerne hadde påført dem, og helst mer enn det . I et brev til Den norske legions leder, Major Finn Hannibal Kjelstrup, takket Mannerheim for lykkønskninger fra Norge . «Det gleder oss at venner og våpenbrødre i Norge følger Finlands kamp med samme interesse og medfølelse som under vår harde vinterkrig .» Det var nå Einar Gerhardsens finske forbundsfelle avslørte sine virkelige hensikter . Feltmarskalken var blitt den nazifiserte norske pressens yndling i sin utrettelige kamp mot kommunister .

For å gi den finske ekspansjonen et skinn av historisk rettferdighet ga president Risto Ryti geografen Väinö Auer og historikeren Eino Jutikkala et tydelig oppdrag . De skulle framstille argumenter for at Karelen egentlig tilhørte Finland . Verket fikk en passende tysk tittel: Finnlands Lebensraum . Finnene så for seg en framtidig diskusjon om hvem som skulle ha mest av Sovjetunionen når Stalin falt . For det var ikke et spørsmål om hvis . Hitler ville forstå at også Finland behøvde livsrom .

Historieprofessor Jalmari Jaakkola fikk et annet bokoppdrag . Han skulle skape et inntrykk av at det nye Stor-Finland tok på seg å være Europas vaktpost mot øst . «Et geografisk sterkt og større Finland kan bedre enn i tidligere århundrer sørge for Nord-Europas sikkerhet», skrev Jaakkola i bestillingsverket Finlands Östproblem . 364 Finsk deltakelse i Operasjon Barbarossa med en påfølgende utvidelse av riket var dermed historisk og geografisk forklart .

Spørsmålet få brydde seg med å besvare, verken høsten 1941 eller senere, var hvorfor Finland som et «nøytralt» demokrati havnet i invasjonsallianse med et aggressivt, rasistisk, totalitært diktatur . Det var dette Ernst Wollweber og Martin Hjelmen ville bekjempe i Norden på 30-tallet . Myten var at

DEL 2: KRIGSTID – 217

finnene ikke hadde noe valg, at de var nødt til å slåss sammen med Tyskland . Nazistene var et mindre onde enn Sovjetunionen .

Før finnene erobret Øst-Karelen, utstedte Carl Gustaf Mannerheim en ordre som tydelig skilte befolkningsgruppene og underbygget ideen om finsk livsrom: «Befolkningen i Øst-Karelen skal behandles med vennlighet, men også med forsiktighet . Den russiske befolkningen skal arresteres og sendes til konsentrasjonsleirer . 365»

Det var sivile russere Mannerheim snakket om, ikke krigsfanger . Ordren førte til bygging av seks leirer der de skulle interneres . Dette var først og fremst kvinner, barn og gamle . Og dødstallene var opp mot 20 prosent, noe som var svært høyt, selv for konsentrasjonsleirer . Barna var mest utsatt . Dødsårsakene var ofte dårlige forhold, som igjen ga smittsomme sykdommer . De måtte arbeide i tynne klær og dårlige sko i vinterkulda . I tillegg påvirket rasemessige kriterier overlevelsesmulighetene . I rene russiske leirer var forholdene dårligere og dødsratene høyere . Selv om det ikke kunne defineres som overlagte drap, var metoden og behandlingen i virkeligheten uaktsomme drap, rent juridisk .

Mannlige russere ble på grunn av mobiliseringsordren ansett som krigsfanger og havnet i fangeleir . Av om lag 60 000 russere i finsk fangenskap døde nesten 20 000 . Altså en dødsrate på 30 prosent, et eksepsjonelt høyt tall internasjonalt . 366 Et annet brudd på Genèvekonvensjonene var at krigsfangene også ble brukt til minerydding . 367 Over 1000 fanger ble skutt, uten rettergang eller noen juridisk begrunnelse . «Den grunnleggende årsaken til den høye dødeligheten blant russiske krigsfanger er at de hadde lavest status både når det gjaldt matforsyning og klær . Samtidig ble de russiske fangene utsatt for den hardeste behandlingen av noen etnisk gruppe», skriver historiker Lars Martin Westerlund . 368

At finnene foretok en bevisst etnisk rensing, gikk fram i Finlands östproblem: «Den største folkeforflytningen må foretas i det egentlige kjerneområdet for bolsjevikenes tvangsindustri, Kola og Øst-Karelen .» Kola skulle renses for 200 000 russere . «Etter Finlands selvstendighet i 1918 (avventer) problemet med Øst-Karelen og Kola sin for Finland, Skandinavia og Europa uomgjengelige og endelige løsning .» Jalmari Jaakkolas språkbruk kunne vært hentet fra Hitlers eget manifest . Men det var Norges finske naboer som var avsender .

218 – FORFULGT AV STATEN

Liverpool lå i en annen geografisk del av krigsbegivenhetene, men hadde merket tyskernes bomber gjennom våren 1941 . Senest i mai brant Norsk Sjømannsforbunds tillitsmannskontor i Preeson’s Row ned etter bombeangrep og flyttet til The Temple i Dale Street . Oskar Hedin hadde opplevd byen som utrygg gjennom det første krigsåret . Kanskje var det derfor han søkte om forflytning, aller helst til USA . 369 Men Hedin ble oppfordret til å bli på sin post av forbundsstyret, og på høsten var han fortsatt tillitsmann i Liverpool .

I brevveksling med kollega Eron Brodin ved Newcastle-kontoret delte de to kommunistene sine betraktninger over verdensbegivenhetene . Hedin mente Finland nå hadde framvist sitt sanne ansikt – i motsetning til under vinterkrigen: «Finland påberopte seg den gang at de kjempet for demokrati og frihet . I dag går de hånd i hånd med nazismen som i realiteten vil ødelegge demokratiet og friheten .»370 Men han var overmåte optimistisk tross de russiske nederlagene . «Jeg tenker at det er vel bare et tidsspørsmål da vi hører at den røde armé er på marsj inn i Tyskland .»

Selv om det var lite som tilsa russisk seier i 1941, så Hedin en holdningsendring innen sjømannsforbundet etter angrepet på Sovjet . «Jeg blir i dag mange ganger kvalm av å høre så mange gå rundt å innbille seg at de er kommunister, nå da det ikke lenger er forbundet med fare å snakke om kommunisme .» Blant sjøfolkene var det endelig stuerent å vedkjenne seg ideologien, Sovjets kamp skulle redde Vesten . Men tillitsmannen bekymret seg over utslagene: «Enhver kapitalistkrig skaper en radikalisme blant proletarklassen som mange ganger kan bryte ut i nokså brutale former ( . . .) jeg liker ikke måten de reagerer på .»

Hedins poeng syntes å være at uvettig aksjonisme ikke var løsningen, tross nyvunnen selvtillit innen flåten . Kampen om sjøfolkenes rettigheter hadde så vidt begynt . Både Brodin og Hedin så for seg en «gjenfødt» verden etter en sovjetisk seier over nazismen . Da måtte forbundsledere, redere og politikere ta inn over seg en ny tid . Et fartøy skulle ikke bare styres av offiserene, det skulle opprettes mannskapsråd med reell makt om bord . Da først kunne man snakke om demokrati, mente Hedin . Men det var langt dit .

I det hele tatt sprikte fortellingen om samholdet i den heroiske handelsflåten . Eron Brodin opplevde å bli trakassert av offiserer under inspeksjon om bord på fartøy . Selv forbundets høye herrer holdt avstand, og han måtte ligge lavt . 371 «La aldri noen se dette brevet», skrev han til Hedin

DEL 2: KRIGSTID – 219

This article is from: