Kjøkkonomisk by Kagge Forlag

MAJ-BRITT AAGAARD

Deilig mat for en slikk og ingenting

Over 100 billige, smakfulle og

Omslagsdesign: Terese Moe Leiner

Sats: Ingrid Goverud Ulstein

Omslagsillustrasjoner og alle illustrasjoner inni: Maj-Britt Aagaard

Repro: JK Morris

Papir: IQ Print 120 g

Boka er satt med Plantin 11/15

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-3673-2

Kagge Forlag AS

Akersgata 45

0158 Oslo

www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Til Olivia

FORORD

Tenk på alle fantastiske muligheter som finnes når man har kunnskap! Ikke bare på kjøkkenet, men i livet generelt. Hvis man kan sy, slipper man å kjøpe nytt når en søm revner. Kan man lappe sykkeldekk, slipper man unna regninger hos reparatør. Er man handy, kan man male veggene og kanskje bygge en bokhylle. Og hvis man kan lage mat, slipper man å bli avhengig av dyr og dårlig hel- og halvfabrikata, eller kostbar filet og take away på døra.

Denne boka handler om økonomisk matlaging. Den kunne like gjerne hatt tittelen «Sunn hjemmelaget mat fra bunnen, for hele familien», men jeg har valgt å holde fokus på økonomi. Min erfaring tilsier nemlig at hvis du lærer å lage mat fra bunnen med rimelige, enkle råvarer, helst i sesong, vil du ikke bare automatisk spise sunnere og mer smakfull mat, men som regel også spise en god del billigere. Å lære å lage mat, er like viktig som å lære å vaske seg, pusse tenner, betale regninger og kle seg etter været.

Det er basal kunnskap som gir grunnlag for et bedre liv. Hvis du er steinrik kan du betale andre for å lage ordentlig mat til deg, men de færreste av oss er i den posisjonen.

At flere og flere mangler den kunnskapen som ligger til grunn for et solid, rimelig, hjemmelaget middagsmåltid, skyldes i stor grad at vi er overlatt til oss selv. Mat- og helseundervisningen i den offentlige skolen forvitrer, noe som fører til at hvilke elever som tilegner seg god grunnleggende kunnskap, er ganske tilfeldig. Da skolekjøkkenet ble etablert i 1890, var det tenkt som et tilbud til arbeiderklassebarn. En sårbar gruppe som trengte hjelp til å lære hvordan de kunne ernære seg selv på best mulig måte, med de få midlene de hadde. Jeg elsker den tanken, men hvor ble den av? Vi trenger den, for vi er flere og flere som blir sårbare. Ikke bare økonomisk, men fordi vi blir distrahert vekk fra å bruke tid

på kjøkkenet. Husets hjerte holder på å krepere av infarkt. Det går utover lommeboka i tillegg til helsa og matkulturen.

Jeg håper denne boka kan gi nødvendig førstehjelp til husets hjerte, og friskt mot og ny lyst til å lage mer ordentlig mat hjemme på et stramt budsjett. Boka skal gi deg et solid knippe med tekster og oppskrifter som kan gi påfyll til både kunnskapsbanken og inspirasjonskontoen. Selvfølgelig med tidsriktig fokus og tilpasset moderne smak og behov. Du finner altså ikke stekt sild og poteter à la 1890. Men knoke, høne, belgfrukter, et internasjonalt kjøkken, en hel del kål og mye annet grønnsakssnadder, det finner du! Her kan du la deg friste av alt fra raske pastaretter, indiske poteter og suppe for travle onsdager, til søndagsprosjekter med koking av høne, knoke og fårekjøtt, til tilberedning av tørkede belgfrukter og baking av brød – som gir deg valuta for pengene i et lengre perspektiv. Billedlig talt vil jeg gi deg en enkel fiskerett, men også lære deg å fiske.

MIN BAKGRUNN

På engelsk sier man at «beggars can’t be choosers». Det er ikke bare demotiverende, men i mange tilfeller løgn. Både fantasi og oppfinnsomhet er gratis, og akkurat disse to tingene har husmødre (og etter hvert husfedre) verden over benyttet seg av når de har satt mettende og smakfull mat på bordet, selv om de ikke har hatt mulighet til å velge kostbare råvarer på øverste hylle. Jeg har også måttet snu på krona i lange perioder, men i ettertid ser jeg at jeg likevel alltid har spist godt. Og i hvert fall hjemmelaget! Min matkulturarv har jeg fått fra besteforeldrene mine som hadde gård med kyr, høner og gris i Skjåk, en mor som jobbet som servitør på restaurant i Oslo, og en dansk far som var et matvrak og tidligere kokk. Denne matkulturen med sine råvarer, smaker og kjøkken-

filosofi har matbloggen min vært bygget på helt fra jeg postet mitt aller første innlegg sommeren 2012. Det betyr at de økonomiske oppskriftene i denne boka springer ut av den måten jeg pleier å lage mat på.

Jeg har aldri vært rik, men har tidvis levd med betydelige økonomiske bekymringer. Både i oppveksten og som voksen. Jeg vet godt hvordan det er å sove på sovesofa i stua ved siden av et tørkestativ fordi ungen fikk det eneste soverommet. Og jeg vet dette: Det er fryktelig slitsomt å være blakk! Det kverker tiltakslysten og kreativiteten når man ligger våken med katastrofetanker om hva som vil skje hvis kjøleskapet konker eller renta settes opp enda en gang. Eller man ikke får fornyet jobbkontrakten sin. Det er ikke alle forunt å bruke innsovingstiden til å gruble over hvordan man kan få i seg mer grønne grønnsaker og rent økologisk storfekjøtt i stedet for kjøttdeig, for ikke å snakke om planteprotein. Denne type oppbyggelige tanker får ikke plass når det er to dager til lønn og du ikke har penger til bussbilletten som skal få deg på jobb og ungen i barnehage. Men, hvis du har grunnleggende kunnskap om matlaging, er det en bekymring mindre. Da kan det meste av den samvittighetsfulle jobben på kjøkkenet gjøres på autopilot, mens resten av hodet er opptatt med de andre bekymringene.

Da vet du nesten uten å tenke deg om hva du skal lage av den makaronien, en boks tunfisk, en halv sitron og to skiver gulost. For ikke å snakke om den hodekålen og det tørre brødet som alltid blir liggende igjen. Eller svineknoken som blunker til den store gryta du tar frem to ganger i året til pinnekjøtt og fårikål. La den gjerne få jobbe litt oftere!

Det er mye dårlig samvittighet knyttet til det å ikke gi seg selv og familien god nok mat. Men det går an å få det til, også på budsjett. Når du mestrer det, ett skritt av gangen, kan du stryke over denne bekymringen på den lange lista di for godt.

RIKTIG OG GALT, SKYLD OG SKAM

Denne boka gir deg noen verktøy som du kan bygge videre med. Noe som forhåpentlig vil åpne horisonten og gi deg lyst til å prøve og øve på eget kjøkken. Uten å engste deg for at du kanskje ikke kan kjøpe fiskefilet fra fiskedisken, men må dykke ned i fryseren etter de billigste variantene (jeg har brukt dem mange ganger i arbeidet med denne boka, og det er blitt godt hver gang). Du skal også få slippe å skamme deg over å ikke kunne velge økologisk, hvis det er dyrere. Og hvis utenlandsk økologisk er billigere enn norsk kortreist, så får du lov av meg til å prioritere den tomme lommeboka di før du prioriterer den norske bondens. Hvis du har reelle bekymringer knyttet til om du har råd til å følge de norske kostholdsrådene, bør du få slippe å ta hensyn til landbruksoppgjør og norsk handelspolitikk. Eller føle deg dum fordi du må bruke en skalk av vanlig gulost i en italiensk rett i stedet for ekte parmesan i løsvekt. Hvis du kan kjøpe seifilet til seibiff med løk fra en fiskehandler, så gjør det. Du vet selv best hva din lommebok tillater. Velg de råvarene du faktisk har råd til, men velg råvarer!

Ikke ferdigmat som frarøver deg både næring og matkultur.

Alle er vi mer eller mindre opptatt av å gjøre ting riktig. Mat er uhyre personlig for oss mennesker, og derfor blir vi ekstra sårbare og skvetne på kjøkkenet når vi ikke bare lager mat til oss selv. Proffe kokker er heller ikke usårbare, tro meg. Alle mennesker, liten og stor, har noen de vil posisjonere seg overfor.

«Kan jeg bruke grønn paprika i stedet for gul?»

«Jeg har bare purre, men det står vårløk i oppskriften? Blir det helt krise?

«Men blir dette en ekte fransk ditt à la datt uten petit feu’feu’feu?»

Disse nevrosene er fullt forståelige. Og noen feil er faktisk dumme å gjøre, som å steke en kylling for kort tid eller trekke

en skive fisk for lenge. Men dette er tilberedningsteknikker med universelle regler tuftet på fysikk og kjemi, som lett kan læres gjennom gjentagelse. Utover det kan det meste tas med en klype salt. For eksempel kryddervalg og urter. Pastatyper. Rød eller grønn paprika. Løk, purre eller rødløk. Høne eller kylling. Smør, margarin eller olje. Hva slags grovrevet ost man velger. Husk at det finnes flere skoler, og det finnes like mange versjoner av kjøttkaker som det finnes bestemødre. Klart vi elsker ekte klassisk ditt à la datt! Helst med haugevis av petit feu’feu’feu, bien sûr! Hadde vi bodd på en gård i Frankrike eller på Hadeland hadde vi også laget slike retter med den største selvfølge, uten å bli blakke. Med superlønnsomme egendyrkede grønnsaker og urter, og kjøtt fra bonden nedi svingen, fisk dratt opp fra under de vakre vannliljene i innsjøen der under suset fra trekronene til osp og ask. Men du er kanskje bussjåfør, kontormedarbeider eller hjelpepleier, og bor i en blokk blant dusinvis av blokker i en drabantby. Eller sitter i et lite rekkehus med mine, dine og våre barn, en hund som blir syk hvert kvartal, redusert jobbstilling og en tiltagende trang til å begynne å tippe lotto.

Ikke vær redd. Når du lager hverdagsmat i ditt eget kjøkken, er du det samme som meg og de aller fleste andre: en hjemmekokk som vil ha god mat på et budsjett som er naturlig begrenset. En snarvei til å kvele all kreativitet er høye pretensiøse skuldre, skam for å ikke bruke gode nok råvarer og frykten for å bli beskyldt for dårlig smak. Med litt god grunnkunnskap i bunnen vil du litt etter litt kvitte deg med mye av det som skaper usikkerhet rundt din egen smak og fornuft, selv om du skal koke for mindre penger. Å lage noe godt og imponerende med de mest eksklusive råvarene er lett. Å lage gull av gråstein er en kunst. Med denne boka vil jeg åpne øynene dine for det siste. Da må vi også gi blaffen i noen normer og regler for hva som er «riktig», og konsentrere oss om det mest grunnleggende som skal gi oss et fundament vi kan stå oppreist på. Ingen løper maraton på første treningsøkt!

Sånn er det i kjøkkenet også. Man må begynne et sted, og man begynner med det grunnleggende. Lett jogg. Så kan du øke på etter hvert når du kjenner at du ikke dør i hver lille motbakke, men har bygget opp pepp nok til å ta i enda litt mer. Denne boka heier på deg fra sidelinjen hele veien.

HVA ER ET MÅLTID ?

«Ved en omsorgsfull, absolutt renslig og forstandig tilberedning af maten kan enhver husmor gjøre den tiltrekkende, og maden serveres varm på et rent ordentlig dekket bord og det må sørges for den nødvendige avveksling.»

Ordene til Henriette Schønberg Erken klinger som behagelig musikk i en vakkert innredet spisesal. Jeg gir henne helt rett. Mye av det som gir et måltid en følelse av godhet og verdighet, er miljøet det serveres i. En resteomelett med kålsalat eller potetsalat på siden, vann i en karaffel, et par brødskiver i en brødkurv, dette er også middag. Uansett hvor enkel maten er, så samler og gir den mer til fellesskapet hvis den serveres ved et dekket bord med to tente telys, i stedet for på individuelle tallerkener som bæres inn i ulike rom der maten fortæres foran en skjerm. Å samles rundt maten er viktig. Å gjøre maksimalt ut av det som finnes, gir en følelse av verdighet, kontroll og mestring.

En annen viktig ting som Schønberg Erken kommer inn på helt til slutt i sitatet: Avveksling. Eller variasjon, som de fleste vil si i dag. Variasjon er alfa og omega både mot feilernæring og kjedsomhet. Sammen med prestasjonsangst er det lite som dreper matlyst og matglede mer enn gørrkjedelige repetisjoner av de samme rettene igjen og igjen. Hakk i kokeplata. Med over 100 oppskrifter mellom hendene dine, tror jeg ikke du vil oppleve

monotoni med det første. Og hvis du følger sesongene, vil det bli naturlig variasjon, for sånn er alt skrudd sammen. Høst, vinter, vår, sommer. De byr alle på sitt.

Hvis du har en familie som ikke er vant til å sitte ned til bords sammen, kan det ta en stund å finne den roen. Men ikke gi deg! Bare fortsett rutinen. Min egen erfaring med barn er at når mat blir noe mer enn fôr uten nevneverdig variasjon, vokser nysgjerrigheten og velviljen knyttet til hva man skal samle seg rundt ved spisebordet. Og selvfølgelig hvis de får være med på kjøkkenet. «Hva er det til middag?» er mitt favorittspørsmål. Hele ritualet med å dekke bordet sammen mens man kjenner duften av maten klar på komfyren, kanskje tenne noen lys, legge bort mobilene, skru av TV-en, sette seg ned og begynne å sende gryter, fat og skåler rundt mens man skravler og ser seg ut et favorittstykke på fatet (håper ingen andre tar det før meg ...), er noe av det fineste jeg vet om i livet. Det er matkultur som baserer seg på samvær, lyst, sanselighet, nytelse og tilstedeværelse. Ikke ensomhet, plikt, likegyldighet og stress. Stemningen rundt et måltid er gratis.

Hvordan få tid til dette? Lære seg å lage mat. Jo oftere du øver på ekte matlaging, jo kjappere vil du bli etter hvert. Men du må prioritere det! En vakker dag står du der og improviserer over en gryte uten å engste deg, mens du fikser noe annet med venstrehånda. Blir det rotete på kjøkkenet, sier du? La de som ikke lagde maten få rydde. Det er mye kjedeligere, men da kan de jo lære seg å lage god, variert og ekte mat de også, så kan rollen som kokk og oppvaskhjelp rotere.

Hva med den som bor alene? Det har oppstått en misforståelse blant nordmenn, som handler om at vi bare kan invitere andre hjem til oss for å spise når vi kan imponere ved spesielle anledninger. Når vi har tid og penger til å by dem på flottenfeierimat. Mat vi er stolte av fordi det tok tre timer å lage og kostet en bondegård. Dette er en dyp og alvorlig misforståelse. Inviter

oftere, spleis oftere, gå sammen og lag noe billig, hjemmelaget og godt som flere kan samles rundt på hverdager. Det trenger ikke inkludere kaffe og Cognac bare fordi det kalles «middagsgjester». Be gjesten ta med et brød, et salathode eller enkel frukt til dessert. Da blir det kanskje lettere for noen gjester å si ja til invitasjonen også, når de kan bidra med noe.

Bestemoren til mannen min tilbrakte livet i Vesterålen sammen med sin fiskebondemann. Petra ble 95 år og følte at hun vant i lotto den dagen hun fikk minstepensjon fra staten. Aldri før hadde hun fått penger for sitt arbeid hjemme mens mannen var på fiske. Likevel pleide hun å si dette, lenge før hun vant minstepensjonistlotteriet: «Vi rike har det godt, det er bare pengene som

mangler.» Eller som faren min pleide å si: «Jeg vil heller bare spise brød i en varm stue, enn steik i en kald.» Og da siktet han ikke til innetemperaturen.

Jeg skal ikke uttale meg for mye om måltidene der hos bestemor i Vesterålen, for jeg tror de var ganske ensformige og spartanske. Men poenget mitt er at et hjemmelaget måltid som serveres på et dekket bord der alle samles, bidrar til følelsen av et litt rikere liv uansett hva det har kostet å lage det.

10 HUSKEREGLER

1. Lær deg å lage mat og bruk tid på å lage mat. Legg også vekk tanken om at sunn mat er dyr mat. Når du etter hvert kan kokkelere med sunne, enkle og rimelige råvarer, skjønner du hva som ligger i begrepet «kunnskap er ma(k)t».

2. Sjekk hva du har i skuffer og skap før du planlegger måltider og skriver handleliste. Spis opp rester og ikke kast mat bare fordi du ikke hadde så lyst på det lenger (med mindre maten er bedervet og kan gjøre deg syk).

3. Lag et matbudsjett som tar utgangspunkt i de laveste satsene til trygdesystemet. Jobb ut ifra dette på en måte som er realistisk for deg. Jeg gjorde selv dette da jeg var alenemor på deltid og fulltidsstudent.

4. Se på og sammenlign kilopriser når du handler, ikke nødvendigvis stykkpris. Kjøp stort på tilbud og frys ned. Husk å bruke det senere!

5. Grav i diskene med varer til nedsatt pris. Fyll trillebagen hvis du ikke har bil.

6. Lag en byttegruppe med venner og folk du stoler på. Bytt matvarer dere er lei av, ikke får brukt opp eller har for mye av. Det gir variasjon.

7. Ønsk deg litt eksklusive spiselige gaver til jul og bursdag.

8. Bryt grenser. Ikke heng deg for mye opp i rigide regler for hva som skal passe sammen og ikke. Fiks noe hjemmelaget, godt, mettende og fortrinnsvis sunt, og ta besserwisserens regler for klassisk og ekte ditt og datt med en klype salt. Du er ikke profesjonell kokk, men hjemmekokk på frivillig basis.

9. Vær stolt av det du får til med få og små midler. Husk at det er mer imponerende å lage noe smakfullt av «ingenting», enn å lage noe godt av de mest eksklusive råvarene.

10. Oppdater deg på hvor mange kalorier et menneske trenger per dag og porsjonsberegning. Trenger du en andre og tredje porsjon med middag? Må den bestå av ¾ kjøtt? Kanskje ikke.

HVORDAN BRUKE BOKA

Alle oppskrifter er beregnet til fire personer, med mindre noe annet er oppgitt i oppskriften. Hvis fire personer betyr to voksne og to yngre barn, vil det kanskje bli noen rester. Men disse vet vi alle hva kan brukes til (de kan spises opp, i tilfelle du lurte).

Hvor mye folk spiser varierer veldig. I vår tid spiser dessuten flere og flere bare det de absolutt elsker, og/eller mer enn de trenger. Derfor er porsjonsberegning blitt en utfordrende øvelse. Jeg blir alltid glad når folk forsyner seg to ganger av maten jeg har laget, for da vet jeg at maten smakte. Derfor lager jeg ofte litt mer til hver person ved spesielle anledninger. Nå er dette en bok mest for hverdager, derfor er det ikke nødvendig å tenke at alle bør kunne forsyne seg to og til og med tre ganger bare fordi det smakte så godt. Det holder med én porsjon per snute. Og det holder at man blir mett, ikke stappmett som på julaften.

Kanskje synes du mengden kjøtt eller fisk per person virker litt mindre enn i oppskrifter du har sett tidligere. Det er fordi jeg ofte erstatter fisk og kjøtt med andre og rimeligere ting. Mengden mat blir ikke mindre, alle skal bli mette, men måltidssammensettingen kan bli noe annerledes enn man er blitt godt vant med de siste tretti årene. Hvis man har en fiksert tanke om at kyllingfilet og karbonadedeig er det som må til i størst mulig mengde for å gi metthetsfølelse, må man sakte, men sikkert begynne å skru om tankesettet mens man kokkelerer seg gjennom denne boka. Her er et måltid satt sammen av flere elementer med tanke på å gi både næring, metthetsfølelse og mindre hodepine rundt bunnlinja på matbudsjettet.

En liten rest kan varmes opp og serveres som en slags forrett, sånn at hovedretten ikke krever at man kjøper inn og lager like mye som hvis man bare skulle mette seg på den. Å starte måltidet med en suppe, eller avslutte måltidet med en ikke for usunn frukt- og bærbasert dessert, er et godt gammeldags knep man

lærte bort på husmorskoler over hele landet i såkalte gamledager. Dette bidrar til at alle blir mette og ernærte, selv om hovedretten ikke bugner av de mest kostbare proteinene. Dessuten gir det en viktig variasjon til måltidet, som er noe vi alle trenger mer av, ikke minst barn.

Som du vil oppdage er det rom for improvisasjon rundt mange av oppskriftene. Å kunne improvisere er vesentlig for å redusere matsvinn. Hvis vi alltid følger den intuitive lysten vi har på noe, og så forholder oss som ortodokse til ingredienslista i oppskriften vi er blitt inspirert av, er det ikke rart vi ender opp med mange halvfulle glass med ditt og datt og ymse snabber av alskens. Jeg har prøvd å gi så mange alternativ til råvarer jeg kan i flere av oppskriftene hvor dette er hundre prosent mulig. Etter hvert som du blir dreven, ser du selv hvor du kan bytte ut en ingrediens med en annen.

Ingen ting vil gjøre meg lykkeligere enn om du til slutt bare bruker denne boka som en påminner om de mest grunnleggende prinsipper, og utover det finner opp kruttet selv. Jeg vil høre smellet helt hit!

NOEN ORD OM TRYKKOKERENS FORTREFFELIGHETER

Jeg hadde mitt første møte med trykkokere da jeg bodde i Belfast på 1990-tallet. Det kan leses som en metafor, men jeg mener det rent bokstavelig. I miljøet jeg var en del av, ble det snudd på hver pence, også når det kom til gassregningen. Og her er det trykkkokerens første geniale egenskap trer frem: den reduserer helt opp til 70 prosent av koketiden. Det gjør den til en nydelig energisparer. Det betyr ikke bare at poteter tar 5 minutter å koke eller dampe (trykkokere flest kommer med en damprist du kan legge i bunnen. Super til hele rødbeter og andre rotgrønnsaker), men at

du også kan tilberede de seige og billigste kjøttstykkene på andre dager enn søndag når du kanskje helst synes du har tid til det.

Trykkokeren er en djevel på kjøttkraft, pinnekjøtt, høne, hel kylling, knoke, skank, oksehaler, fårikålkjøtt, bog, lår, bringe, ribbe (hvis sprø svor ikke er så viktig), bankekjøtt, høyrygg, ja du vet, alle de rimeligste kjøttstykkene. Og rosinen i pølsa er ikke en rosin, men en kikert! Eller bønne. Koking av tørkede belgfrukter i trykkoker er rett og slett en drøm.

Som en ekstra-ekstrabonus bevares mer av smaken og næringsstoffene i maten, fordi alt fanges inni gryta. Minimalt slippes ut.

Mange har mørke mareritt om trykkokere som eksploderer og vansirer sultne familiemedlemmer som har stimlet sammen i kjøkkenet for å spørre om middagen er klar snart. Men tro meg, de eneste drømmene du vil få av en trykkoker når den første er i hus, er våte. Så forelsket kommer du til å bli i den!

Moderne trykkokere er ikke Petter Smart-aktige innredninger, slik de eldste husker fra oppveksten. Derimot er det snakk om helt vanlig utseendes og forbrukervennlige gryter, med et lokk som skrus helt tett til med en gummilist og en ventil som regulerer trykket. Den finnes i alle prisklasser, med ulike tilbehør og tilleggsgreier, men jeg har klart meg fint med en seksliters trykkkoker til rett under tusenlappen i snart ti år nå. En uovertruffen investering!

BRØD

Brød er for de fleste en substansiell del av kostholdet. Og derfor er det nok også noe av det vi kaster mest av. Vi kaster altså penger. For å spare i brødkategorien, kan man først og fremst unngå å kaste bort penger på masseprodusert, hurtighevet, langtidsholdbart fabrikkbrød med en rekke tilsetningsstoffer og regulatorer, og heller bake sitt eget deilige, rene, sunne og billige brød. Her er det mye å tjene, og etter at den eltefrie metoden inntok Norge for noen år siden, er det få unnskyldninger igjen for ikke å bake brød selv. Kanskje tror du at det er komplisert og krever dyre jerngryter med lokk, men det stemmer ikke. Du kan fint bake eltefrie brød i vanlig brødform. Det finnes med andre ord snart ingen vei utenom. Du må rett og slett bake egne smakfulle brød, og spare penger i samme slengen.

I matkulturer hvor man stort sett spiser brød av finmalte meltyper, er det gjerne mer fristende å lage deilige resteretter av brødet. I vår brødkultur er grovhetsskalaen til for å sprenges med mye hele korn og grove meltyper. Det er både sunt og godt, men hva gjør man med skalker og rester av tørt grovbrød? Tørt brød, grovt eller fint, kan brukes i utallige matretter, og har en spennvidde langt utover krutonger og smuler. Særlig har jeg lagt min elsk på retter med brød fra Italia, og jeg bruker like gjerne litt grovere brød, så lenge det ikke har for mye hele korn og kjerner, det gjør det vanskelig å få en delikat tekstur og konsistens på det ferdige resultatet.

Vi skal heller ikke glemme brød som «vomfyll» ved siden av middagen, som ventesnacks før et måltid, eller som et helt eget måltid i form av ostesmørbrød. Ingen hater ostesmørbrød. Ostesmørbrødet kan fylles med så mye. Slå deg løs! Smeltet ost og fantasi kjenner ingen grenser. Dessuten kan en skive gammelt brød som ristes eller grilles, toppes med for eksempel tomatskiver eller hummus, være en enkel forrett som ikke bare gir assosiasjoner til aperitivo blant sypresser i Italia, men også legger bunnen i en tom mage som så trenger litt mindre av middagsmaten som kanskje er mer kostbar med kjøtt og fisk. Snakk med din indre Messias og få brødet til å mette flere når du ikke har flust av fisk å by på heller.