© 2015 Kagge Forlag AS Bokdesign: Handverk/Eivind Stoud Platou med hjelp av Øystein Dolmen Illustrasjoner: Øystein Dolmen med litt hjelp av Eivind Stoud Platou Illustrasjonsmontasjer på forsats, side 34, side 68 og side 129 ved Gustav Lorentzen Papir: Munken Polar 150 g Boka er satt med (designet for anledningen av Handverk), New Century Schoolbook og Theinhardt Trykk og innbinding: Livonia Print/Latvia ISBN: 978-82-489-1674-1 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Alle sanger bortsett fra Matpakkespisevise: © Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Matpakkespisevise: © Warner/Chappel Music Norway AS Trykt med tillatelse fra Norsk Noteservice AS, Oslo
Knutsen og Ludvigsens kjenningsmelodi 10 Knutsens morgenvise 12 Tonevise 14 Matpakkespisevise 16 Togvise 18 Ekkovise 20 Savnevise 22 Funetrall 24 Kommodevise 26 Konduktørens vise 28 Ellesprellevise 30 Ludvigsens godnattvise 32
Sangerinnevise 38 Bestefarvise 40 Sjømannsvise 42 Klistervise 44 Spaserevise 46 Prærievise 48 Nattvise 50 Nesehornvise 54 Nesevise 56 Strømpevise 58 Dyrevise 60 Lulu-vise 62 Korkantate 64 Massevise 66
Grevling i taket 72 Apen og enmannsorkesteret 74 Herbarievise 76 Sjørøverkaptein Knutsen 78 Bestefar skulle ut og fri 80 Det Store Dyrets dansevise 82 Rallare Svendsson 84 Knipetango 86 Ikke hør på Ludvigsen 88 Kenguruvise 90 Knutsen og streken 92 Knutsen og Ludvigsen 94
Hallo! Hallo! 100 Grønn papegøye i en snor 102 Knutsens drøm 104 Jeg kjenner ikke mange jenter 106 Klomse 108 Jeg gråter når jeg vil 110 Arm i arm med Det Store Dyret 112 Fiskepudding! Lakrisbåter! 114 Batteri 116 Hei ny dag 118 Hurra for fødselsdagsbarnet 120 Til byen 122 Ingenting så spennende som det 124 Jeg er en forhekset prinsesse 126 Trikken hjem 128 Padde dø 130 Sov godt 132 Dum og deilig 138 God morgen Norge 140 Ku i tunnelen 142 Måneland 144 Brilleslange 146 Liten aftensang 148 Dinosauren og månen 150 Gammel negermarsj 152 Spøkelsestoget 154 Inni en sekk 156 Kan det være nødvendig 158 Damer i vindu 160 Eg ve te Bergen 162 Syk 164 Kanskje kommer Kongen 166 Balladen om Nancy Drew 172 Rett West 174 s 176 Gamle, gule plata med Beach Boy Kristiansunds nasjonalsang 180 Eventyret om en melodi 182 Feskhandler Thorske 186 Spæll på fiolin 188
NOTER OG BESIFRING: Notene er først og fremst med for å vise melodiene og er ikke ment å skulle være noe fullstendig partitur. Besifringen er forsøkt gjort så enkel som mulig, uten å gå for mye på akkord (hehe) med musikalske kvaliteter. I enkelte tilfelle har vi tegnet gitargrep der det kan være nyttig å vise hvordan artistene selv har spilt.
Slik så Knutsen og Ludvigsen ut til å begynne med. Vi hadde nettopp fått tilbud om å presentere tunnelboerne på TV, i et program som skulle ledes av den berømte fjernsynshelten Odd Grythe. I mars 1970. Dette var lenge før vi selv begynte å være Knutsen og Ludvigsen på scenen. Fremdeles var vi bare to visesangere som fortalte om de to. Og vi visste slettes ikke hvordan de så ut. Men slik var det altså vi presenterte dem. Hattene er på plass allerede, men ikke pianoslipset til Ludvigsen. De første illustrasjonene var enkle. Sangene også. Så ballet det på seg. Det kom flere sanger, og det kom flere illustrasjoner. Og til slutt hoppet vi selv inn i figurene for å spille Knutsen og Ludvigsen på scener rundt omkring i inn- og utland. Etter hvert vil mange si at Knutsen og Ludvigsen begynte å ligne mistenkelig mye på oss selv. Derfor skriver vi like godt under denne hilsenen til deg som sitter og blar i denne boken med de underskriftene vi har brukt mye oftere enn våre egne:
Øystein
Gustav
Vi fikk lage barnetime på radio. En hel uke. Som ble sendt i fellesferien. Det var helt genialt. I 1970 var det bare én radiokanal, og når folk slo på radioen om morgenen, så var vi der. Med knusing og smell og hyling og bæping. Som slettes ikke var vanlig på den tiden da man skulle være veloppdragen på norsk radio. I fellesferien hørte alle på radio. I telt, i hus og hytter. Så tidlig på dagen var det dessuten bare prøvebilde på fjernsynsapparatene. Så folk måtte høre på oss enten de ville eller ikke. Etterpå fikk vi komme til Oslo for å spille inn plate. Det var gøy. Her er historien som utspiller seg på den første platen: (Kremt.) Myndighetene sender brev der de kaster Knutsen og Ludvigsen ut av tunnelen. Deretter ramler Konduktøren av toget, like etter at de har oppdaget at et digert Dyr tasser rundt i tunnelen og lager kulehull i sakene deres. Etter hvert får de hjelp av bestefaren til Knutsen, Kaptein Knutsen, til å slå Myndighetene tilbake. Til slutt blir de ikke kastet ut likevel. (Bra hva?) Et par år senere ble historien satt opp som teaterstykke på Oslo Nye Teater og Trøndelag Teater. Da sa vi definitivt farvel til hver vår trygge universitetsutdannelse og ga oss musikken i vold.
Dolmen/Lorentzen
C
F
G
C
F
G
2 4 Knut - sen
og
Lud - vig - sen,
F
Vi
F
Vi skal
Knut - sen
C
er to små
fy -
Em Am
for - tel-le deg
og
D7
rer
Dm
om alt
som
G
bor
i
D
G
7
Lud - vig - sen.
som skjer med
en tun - nel.
C
MEG.
Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen. Vi er to små fyrer som bor i en tunnel. (Å ja!) Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen. Du kan ikke se oss, men vi kan se oss selv. Vi skal fortelle deg om alt som skjer med MEG.
Vi laget kjenningsmelodien før vi ble ordentlig kjent med Knutsen & Ludvigsen. Ludvigsen protesterte sterkt på at han ble kalt tykk, så i alle de andre sangene er han vanlig. Men vanlig mente han ble helt feil. Knutsen var helt enig i det.
(K: Næmmen Ludvigsen. Einn mæ da? Det e dårlig gjort, altså!)
Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen. Vi er helt forskjellig. Jeg tjukk. Og jeg er tynn. Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen. Men ingen av oss gråter og synes det er synd. Nå kan du høre om alt rart og snodig som Knutsen kan finne på. Ludvigsen, hei og hå, jeg kan balansere mens jeg skjærer brød. Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen. Jeg kan stå på hodet. Og da skal jeg si BØ! Vi skal fortelle nå, så kan du høre på.
Dolmen/Lorentzen
C 2 4 Ja,
det
-
te
er
G
en
li -
C
meg når
jeg
står
Jeg
går
G
i
full gal
F
-
lopp.
Men
C
Lud - vig
sen so
-
G
jeg er
om
hop - per og dan - ser og
Dm
trip - per med be-na, det
sang
F
opp.
C
ten
ver, han
snor
C
vå - ken,
tan - dig,
ker
og støn - ner, men
F
jeg.
C
-
Jeg
våk - ner først
G
der - for er jeg
Våkne med et entusiastisk brøl. Hopp opp på nærmeste kommode og dans vilt og uhemmet. Syng og flir høyt. Kom dagen i forkjøpet. Forbausete dager blir ofte de beste.
ald
C
-
ri sur og sint og
lei.
bes-
Ja, dette er en liten sang om meg når jeg står opp. Jeg hopper og danser og tripper med bena, det går i full galopp. For Ludvigsen sover, han snorker og stønner, men jeg er våken, jeg. Jeg våkner først bestandig, derfor er jeg aldri sur og sint og lei. Når det er morgen er det fint, for alt er lyst igjen. Da vet jeg det blir vanskelig å vekke Ludvigsen. Men Ludvigsen sover og snorker og stønner, men jeg er våken, jeg. Jeg våkner først bestandig, derfor er jeg aldri sur og sint og lei. Hei!
Dolmen/Lorentzen
G7
C7
3 4 Hvor
F
er
min
Hvor
E
ble
det
Jeg
satt
her
og
av
den ? 7
sang
G
7
var
den
blitt
en
H
Hvor
den,
så
an - nen.
er
min
to - ne ?
A7
D7
Den
G
på 7
E7
7
tror
ne ?
7
A
7
D
to -
B
7
som
jeg
jeg
C
var
så
tar den, ba - re
G
fin.
litt
C
opp
Nå
og
så
er
den
G
der er den syng hva du vil på den fine tonen . . . . . . . . . . . . .
mister den. nen lenge før de Noen kan holde to gang, for den helst med en Ludvigsen mister n. Og aller man leter etter de det er så gøy når ner den igjen. gøyest når man fin
Hvor er min tone? Hvor ble det av den? Jeg satt her og sang på den, så var den blitt en annen. Hvor er min tone? Den som var så fin. Nå tror jeg jeg tar den, bare litt opp og så er den … der er den! Hei, hurra, hei hør på tonen, så fin, trallala … host (Hm, hvor ble det av den, da?) Jeg mistet tonen. Hva skal jeg gjøre? Når jeg sang den, dirret drøvel’n, og det slang i øret. Hvor er min tone? Den som var så fin. Jeg tror jeg tar den nå, jeg lurer meg innpå og he he he he, der var den, Hurra hei, har du hørt så fin tone jeg har! mmmm llll grrr åååå (mange lyder på den samme tonen)
Dolmen/Lorentzen
C
B
F
3 4 Det
er
ik - ke
G
lig - ger
mor - somt å
F
i
pak - ke
spi - se
Am
og
ik - ke
sin
mat
G
C
på
fat.
når den
Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat. Den øverste skiven var med syltetøy. Det satt fast på papiret som med vinden fløy. Så skulle jeg starte med nummer to, men den var spist fra før fordi den var så god. I to halve hadde jeg delt skive tre. Da den ene var spist, var den andre falt ned. Den fjerde var med majones og tomat. Majonesen var klemt ut, tomaten var flat. Den osten jeg hadde på skiven til sist, satt fast under den forrige som jeg hadde spist. Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat.
Denne sangen handler om å spise matpakke. Særlig innholdet. Men ikke kast matpapiret. Du behøver det når du skal spille på kam.
Dolmen/Lorentzen
G
D
Nå går vi beg-ge to på skin-ne - gan-gen
ak - ku-rat slik som to-get
4 4 G
gjør.
Vi
su - ser av-sted bort - o - ver skin - ne - gan - gen og
D
tu
G
-
ter
i
fløy - ta,
ba - re
hør:
Tuut!
Nå går vi begge to på skinnegangen, akkurat slik som toget gjør. Vi suser avsted bortover skinnegangen, og tuter i fløyta, bare hør: Tuut! Hør på toget som det bråker i tunnelen, det dundrer og det braker når det går. Hei og hå, du, Knutsen, hør hvor høyt det smeller. Kjenn på all den farten som vi får. Tuut! Knutsen er lok’motiv, men jeg vil heller løpe og være konduktør. Jeg bruker fløyta, og d’er det som teller. Du kan jo gjøre litt honnør. Tuut!
Togvise og Matpakkespisevise var de aller første sangene vi laget om Knutsen og Ludvigsen. Hvis du liker allsang, er denne brukbar til det. Hvis du liker alltut, er den helt perfekt.
Toget, det er stort og digert; kom og se hvor svart og sinna lok’motivet er. Sett deg inn i vogna, ja, kom og bli med! Betal til konduktøren, han står der. Tuut! Nå kiler det i maven, det gjør ingenting, det skal det jo for oss som er så små. Hu, for en fart vi har igjennom svingen. Spør om det er gøy å være tog! Tuut!
Dolmen/Lorentzen
G
A7
D7
G
2 4 Her står jeg i
e - ne
C
G
an - dre en - den,
A7
San - ne - lig, her
står
Lud-vig-sen 7
ro-pe til hve-ran-dre, beg-ge to!
D7
A7
G
ro - per
til
G
hve-ran-dre
D7
gjen-nom en tun
G
-
nel.
Em
Lud - vig
- sen !
Lud - vig
D
-
sen !
Ja.
7
Knut
-
i
D
7
er det flott. Det ly-der i grun - nen gan-ske godt når
C
to
der
A
og nå skal vi
G
vi
en - den,
sen !
Her står jeg i ene enden, der står Ludvigsen i andre enden, og nå skal vi rope til hverandre, begge to!
Sannelig, her er det flott. Det lyder i grunnen ganske godt når vi to roper til hverandre gjennom en tunnel. K: Ludvigsen! Hæhæ! Ludvigsen! L: Ja, Knutsen! K: Hæhæ! L: Tjo-honk!
Dette er en ropevise. Ropeviser skal ropes. En gang fikk vi lov til å rope den for kong Olav i Holmenkollen. Etter fire sekunder ble kongen plutselig sulten og forsvant inn i kongerestauranten.
Ludvigsen blir bitteliten helt der i den andre enden, men så kommer stemmen hans imot meg som et fjell! L: Knutsen! K: Hæhæhæhæhæ! L: Hæhæhæ, Knutsen! K: Jaaa! Ludvigsen! Hæhæ! L: Haha, læne!
Her står jeg i ene enden, der står Ludvigsen i andre enden, og vi står og roper til hverandre begge to! K: Ludvigsen! L: Hallå! K: Ludvigsen! L: Ja, Knutsen!