Latterlig enkelt, latterlig godt by Kagge Forlag

LATTERLIG ENKELT, LATTERLIG GODT

ANNE-KAT. HĂ&#x2020;RLAND LATTERLIG ENKELT, LATTERLIG GODT favorittoppskrifter og husholdningstips

foto: trygve indrelid

HVERDAG

Anne-Kat. Hærland er komiker og bruker mye av døgnet til å lage vitser om ting hun innerst inne finner svært deprimerende. Resten av tiden tilbringer hun stort sett på kjøkkenet. Hun har tidligere utgitt humorboken Krig og fred og religion og politikk og sånn (Aschehoug 2005) samt kokeboken Inn med sølvskje i samarbeid med Eyvind Hellstrøm (Pantagruel 2007). Anne-Kat. er også en av eierne av restaurant Fauna i Oslo.

INNHOLD VELKOMMEN 8 FØR DU STARTER 10 DET SISTE MÅLTID 10

HVERDAG 12 HELG 70 DESSERTER 114 FEST 145

TAKK TIL 188 KRONOLOGISK REGISTER OVER OPPSKRIFTER 189 ALFABETISK REGISTER OVER OPPSKRIFTER 190

VELKOMMEN

Jeg elsker å lage mat. Jeg elsker å spise mat og jeg elsker å handle mat. Jeg elsker å lese om mat, titte på mat, snakke om mat, se på mat, ta på mat og tenke på mat. Matlaging har alltid betydd veldig mye for meg. Helt fra jeg var liten og til jeg som litt større fikk lov til å prøve meg frem selv, har jeg syntes det var gøy å sitte på kjøkkenet og se på at de voksne laget mat. Dette er en samling av mine favorittretter, sortert i kategoriene Hverdag, noe som egentlig bare indikerer at de er litt raskere å lage og med noen få unntak litt lavere i kaloriinnholdet enn det du finner under den neste kategorien, som heter Helg. Etter det følger Desserter, og til slutt i boken kommer kategorien Fest, som består av ting du enkelt kan lage til mange der det meste kan gjøres klart før gjestene kommer. Felles for alle rettene er at de er enkle å lage og at de selvfølgelig er utrolig gode. Jeg har holdt meg til råvarer du får tak i nesten overalt uansett hvor i landet du bor. En del av oppskriftene har jeg utviklet fra bunnen av selv, noen er basert på retter fra barndommen, og noen på oppskrifter jeg har fått av venner og kjente. Ingenting er nøyaktig likt slik det var da jeg laget eller smakte rettene for første gang. Matlaging er hele tiden videreutvikling. Timian-kyllingen som du for eksempel finner i denne boken, er ikke identisk med den vi spiste på 1970-tallet, men inspirert av den. Jeg tar vekk ting jeg ikke liker, erstatter det med noe bedre og legger stadig til noe nytt.

Slik gjør jeg med alle oppskrifter. Mer av det, mindre av det, og legg til dette. Det var sånn mamma og pappa laget mat. Med hjertet. Vi hadde ikke noe særlig med penger hjemme hos oss, men mamma og pappa hadde et eksemplar av kokeboken Den fattige gastronom og store mengder kreativitet og pågangsmot. Senere kom kokeboken Den fattige gastronoms festbok ut, men da var mamma og pappa allerede skilt, siden pappa blant annet hadde vært litt i overkant kreativ og full av pågangsmot overfor noen damer som ikke var mamma. Jeg var 8 år gammel og fryktelig trist. Hjemme hos farmor begynte jeg plutselig å vise interesse for ukebladene hennes, og primært for ukebladet Hjemmet. Fra vi kom inn farmors dør i Bjerkeveien 9 i Halden til det var på tide å sette seg i bilen og dra tilbake til Oslo flere timer senere, satt jeg med nesen godt plassert i Hjemmet og var helt tapt for verden rundt meg. I ettertid er det ikke så veldig vanskelig å se hva det var med Hjemmet som appellerte til en 8-åring som opplevde at foreldrene skilte seg. Hjemmet representerte den tryggheten jeg følte at jeg mistet. Selv om skilsmisser begynte å bli litt mer vanlige og 1970-tallet hadde vart i nesten ti år, var det fremdeles 1960 i Hjemmet. I Hjemmet var det ingen som var skilt. Snarere tvert imot. Alle mødrene hadde stivede skjørt og rød leppestift. De brukte leggevann og blondeforklær, og alle var hjemmeværende.

Fedrene hadde hatt og dress, og røykte pipe selv mens de sov middag. I Hjemmet var det lett å se forskjell på mann og kvinne. Det var ikke like enkelt ute på gaten. På 1970-tallet hadde alle busserull, cordfløyelsbukser, birkenstock, briller og pasjeklipp helt uavhengig av kjønn. Noen hadde skjegg. Så vidt jeg husker var det damene. I Hjemmet levde alle i kjernefamilier og det var ikke et skjegg å se. Jeg slukte farmors blader, og sugde til meg en type kunnskap som for å være helt ærlig ikke hadde en spesielt høy stjerne hos radikale foreldre mot slutten av 1970-tallet. «Du kan legge trekkpapir over flekken og så stryke over med strykejern», kunne jeg plutselig finne på å si dersom mamma sølte stearin på klærne sine, eller «kremen holder seg stivere lenger om du bruker melis fremfor sukker» dersom hun sto og bakte. På helgebesøk hos pappa kunne jeg si ting som «frossen fisk smaker bedre om du tiner den i melk», eller «litt parafin i skokremen vil gjøre skoene skinnende blanke og dessuten bevare læret». Mamma og pappa ristet på hodet og prøvde i stedet å få meg interessert i noe mer realistisk 1970-talls-litteratur som handlet om jenter som sloss for å få lov til å ha sløyd på skolen eller om barn som vokste opp i drabantbyer utenfor Berlin og ble narkomane før de ble kjønnsmodne, men til ingen nytte. I 1979 ville jeg bare ha ukebladene til farmor.

Et par år senere gjorde det ikke fullt så vondt lenger. Jeg hadde gradvis begynt å erfare fordelene med skilte foreldre; slik som to bursdager og to julaftener hvert eneste år, og dessuten begynte det amerikanske satirebladet MAD å komme ut på norsk. Begge deler hjalp betraktelig på humøret, og jeg begynte å fortelle vitser i stedet for å komme med husmortips. De gamle husmortipsene fra ukebladene har jeg allikevel alltid vært veldig svak for, og i voksen alder begynte jeg å kjøpe gamle oppslagsverk og lærebøker for husmødre i antikvariater eller på loppemarkeder. Da jeg skulle lage denne boken, fikk jeg lyst til å ha med noen av dem. Mange av tipsene jeg har spart på har gått ut på dato for lenge siden. Det er ikke lenger nødvendig og «overstryke agurkene med eggehvite og henge dem i stilken i et mørkt og kjølig rom» for å unngå at de råtner, og de færreste bryr seg om å vite hvordan man piffer opp en ost som har blitt gammel og tørr (gi den et raskt bad i kjernemelk), men noen av rådene har fremdeles noe for seg. Du finner en del av dem spredt utover i denne boken innimellom alle oppskriftene. Enjoy! Med vennlig hilsen Anne-Kat.

FØR DU STARTER

DET SISTE MÅLTID

Noen andebryst er større enn andre. Noen hvitløk er digre og andre er ganske små. Noen landkyllinger veier 1,7 kg og noen veier 1,3. Noen aspargeser er tynne og noen tykke. Noen poteter er små, noen er enorme og ingen komfyrer steker helt likt. Steketidene i denne boken er omtrentlige. Det er umulig å oppgi på sekundet helt nøyaktig hvor lenge du skal steke en nakkekotelett eller en kyllingfilet. I denne boken opereres det med cirkamengder på steketidene. Det er mulig du må legge til eller trekke fra noen minutter ut fra størrelsen på det du steker eller koker.

Da Bjarne Håkon Hansen var landbruksminister, sa han en gang at alle husholdninger burde ha et lite lager av tørrvarer liggende, som for eksempel knekkebrød, dersom det ble krise og hele samfunnets infrastruktur brøt sammen. Nei tenk det, da. Og så knekkebrød, da gitt. Så under selveste Armageddon, mens soppskyene lyser opp himmelen, har Bjarne Håkon Hansen tenkt å sitte på den lille krakken sin og spise knekkebrød? Burde ikke den til enhver tid sittende regjering heller oppfordre folk til å ha noe skikkelig godt på lur i tilfelle krise? Bjarne Håkon må selvsagt gjøre som han lyster, men jeg vil nå heller gå jordens undergang i møte med fingrene stukket dypt ned i et glass trøffelhonning. I skrivende stund fungerer Norges infrastruktur aldeles utmerket, men husk likevel at ethvert måltid, i teorien, kan bli ditt siste. Skylder du ikke deg selv såpass at du bør sørge for at det blir et velsmakende et? I tillegg til Bjarne Håkons knekkebrød anbefaler jeg at du har følgende ting i kjøkkenskapet, slik at du til enhver tid kan lage rettene i denne boken uten å måtte supplere med stort mer enn kjøtt, fisk, frukt, grønt og/eller meieriprodukter.

Eddik, balsamico Eddik, eplesider Eddik, hvitvins Eddik, sherry Eddik, vanlig 7%

 Fiskesaus Olivenolje Soyasaus Sweet chilli-saus Tabasco Trøffelolje Vegetabilsk olje Worcesterhiresaus Østerssaus

 Ketsjup Tomatpuré Sennep, fin Sennep, grov Sennep, Dijon

 Salt, vanlig Salt, Maldon/saltflak Pepper, hel

Honning, flytende Honning, trøffel Mangochutney Melis Sukker, vanlig Sukker, brunt

 Chili, malt Chili, tørket, hel Gurkemeie Kajennepepper

 Kanel, hel Kanel, malt Karri Kardemomme Korianderfrø, hele Koriander, malt Muskat, malt Nellik, malt Paprikapulver Rosmarin, tørket Salvie, tørket Spisskummen, hel Spisskummen, malt Sennepsfrø, hele Sennepspulver Sesamfrø, hele Timian, tørket Garam Masala Vaniljestenger

Hvitløk, frityrstekt Sjalottløk, frityrstekt Sopp, tørket

 Mandler Peanøtter Pekannøtter

 Indisk Korma-paste Red Curry-paste

 Ris Pasta

 Grønnsakbuljong Kyllingbuljong

 Bakepulver Hvetemel Maisenna Strøkavring

HVERDAG

Jeg tror ikke på å nekte seg noe i matveien. Jeg har ikke lyst på et liv der det viktigste er å «aldri mer spise brød eller sukker». Spis alt, men ikke hele tiden. Rettene i hverdag er raske å lage og, med noen få unntak, sunnere enn de fleste du finner i den kategorien som heter helg. Det betyr ikke at du ikke kan servere dette i helgen eller når du har selskap. Rettene er fargerike og fulle av smak og er lett å lage til dobbelt så mange – eller bare til to. Kategoriseringen betyr at dette er ting du kan spise ganske ofte og mye av. Kategoriseringen har ingenting med pris å gjøre. Noen ting i hverdag er dyrere enn noen ting i helg og omvendt. Alt jevner seg ut på sikt.

POMELOSALAT MED ANDEBRYST 4 PORSJONER

Pomelo er en stor sitrusfrukt som minner litt om en grapefrukt bortsett fra at den er søtere. Får du ikke tak i pomelo kan du erstatte den med grapefruktkjøtt, men bruk en litt søt type. Du kan også bruke 50/50 grapefrukt og appelsin. Jeg kjøper pomelo i de asiatiske butikkene på Grønland i Oslo, men har i det siste sett at flere og flere norske butikker av og til har det i fruktdisken. Pomelo er forresten fantastisk godt bare i seg selv, og denne salaten spiser jeg like ofte alene på en hverdag som jeg serverer den til fest eller i et middagsselskap. Det thailandske kjøkken har en rekke varianter av pomelosalater, ofte med ristet kokos og scampi. Jeg har komponert en med andebryst og peanøtter, og hver gang jeg serverer den til noen, blir jeg bedt om oppskriften. Beklageligvis har jeg en litt lei tendens til å overskjenke gjestene mine, så på slutten av kvelden har alle, inkludert meg selv, glemt at jeg skulle skrive ned oppskriften og sende den med dem når de gikk. Dagen derpå får jeg gjerne en sms som starter med en oppfordring om å sende oppskriften, og som slutter med noe à la «… sorry for at jeg blottet meg i drivhuset, det skal ikke skje igjen». Men det skjer alltid igjen. Heldigvis. P.S.: Du kan selvfølgelig erstatte andebryst med kylling for en litt rimeligere variant. 2 ANDEBRYST 2–3 POMELO 1 BUNT VÅRLØK 2 SMÅ RØDE CHILI 1 POTTE FRISK KORIANDER 2 SMÅ RØDLØK 100 G GROVHAKKEDE, SALTE PEANØTTER

DRESSING 4 HVITLØKFEDD 2 SS SUKKER 1 DL LIMEJUICE 2 SS SOYASAUS

Rens og del rødløken i to og skjær den i papirtynne skiver. Del vårløk i ½ cm store biter. Ta ut frøene av chilien og finhakk den. Rens pomeloen ved å skjære bort det tykke skinnet så tett inntil fruktkjøttet som mulig. Del pomeloen i fire og fjern hinnen og behold fruktkjøttet. Bland pomelo, løk, vårløk og chili i en bolle. Stek andebryst til det er rosa inni. Når du skal steke andebryst, skjærer du først ruter i skinnet. Så steker du det med skinnsiden ned i varm panne i ca. 6–7 minutter. Skru varmen litt ned, snu andebrystet og stek i 3–4 minutter til. Det er viktig å la andebrystet hvile i noen minutter før du skjærer det i skiver. Grovhakk peanøtter og koriander og sett til side. dressing: Rens og knus hvitløkfeddene. Bland hvitløk med limejuice, soyasaus og sukker og rør rundt til sukkeret har løst seg opp. Rett før servering vender du andebryst, koriander og peanøtter inn i pomeloblandingen og heller dressingen over.