Min bunad beltestakken

<side 1: JMS-logo> <side 2: blank eller bilde> <side 3: tittelside:>

Unni Irmelin Kvam Min bunad Nordlandsbunaden

min bunad

2

UNNI IRMELIN KVAM

MIN BUNAD BELTESTAKKEN FRA TELEMARK

Š 2018 J.M. Stenersens Forlag AS bokdesign: Terese Moe Leiner sats: Ingrid Goverud Ulstein repro: JK Morris papir: Arctic Volume White 130 g boken er satt med: Harriet text trykk og innbinding: Livonia isbn: 978-82-7201-642-4 J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter ündsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt nĂĽr det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

min bunad

4

hva er en bunad?

4

INNHOLD

FORORD

6 HVA ER EN BUNAD?

13 BUNAD OG IDENTITET

23 ET LITE STYKKE BUNADSHISTORIE

35 BELTESTAKKEN BLIR TIL

55 BELTESTAKKEN FRA TOPP TIL TÅ

89 SLIK TAR DU VARE PÅ BUNADEN DIN

117 ETTERORD

137 TAKK

139 KILDER

143

FORORD

Tittelen på denne lille boka kunne like gjerne vært «alt det du ikke visste at du ville vite om bunaden din». Bunaden din kan nemlig fortelle mye både om historie, samfunn og tankegang. Uansett hvor mye eller lite man vet om sin egen bunad, er det alltid flere hemmeligheter å avsløre. Det kan være at nye funn, ny viten eller nye tenkemåter fører til at man ser på bunaden i et nytt lys. Akkurat idet man tror at en bunad er gjennomforsket og gjennomarbeidet, kommer nye oppdagelser. Det er det som gjør bunaden din til mer enn et verdifullt plagg i økonomisk forstand; det er et plagg med verdier. De som allerede har stor kunnskap om bunaden sin, er heldige, men det er likevel ingenting i veien for stadig å være nysgjerrig på egen bunad. Jo mer du kan om din egen bunad, jo artigere blir det. Denne boka er nettopp ment for deg som ønsker å bli bedre kjent med bunaden din.

Kanskje burde man hatt en tolk tilgjengelig når det gjelder bunad. Ordene man bruker for å henvise til de ulike delene av plagget, kan gjøre bunaden vanskeligere tilgjengelig enn nødvendig. Ordet stakk brukes for eksempel om det vi til hverdags ville kalt skjørtet, ordet liv brukes om overdelen og kalles på noen bunader for vest. Ordene kan oppleves gammelmodige eller uvante, men man venner seg fort til de nye betegnelsene, og etter hvert vil man som regel til og med føle at de er mer nyanserte og bedre enn hverdagsspråket. min bunad

6

Denne boka handler også litt om hva som spiller inn når vi velger hvilken bunad vi skal ha, et tema som ble aktuelt for meg da jeg for noen år siden byttet ut bunaden min. Da slo det meg at jeg visste utrolig lite om både min gamle og min nye bunad. Det gjelder sikkert for flere, men det er det mulig å gjøre noe med. Siden den gang har historikeren i meg sett på det å velge seg en bunad som et godt utgangspunkt for å finne ut mer om både den aktuelle bunaden, fortiden, lokal historie og globale samfunnstendenser.

Det gikk opp for meg at jeg nesten ikke visste hvorfor jeg hadde valgt akkurat den bunaden jeg gjorde, og jeg var usikker på om det nye valget nærmest ville føre til en identitetskrise eller forsterke den 40-årskrisen som jeg allerede var i ferd med å bli oppslukt av. Jeg kan forsikre om at ingen av delene skjedde.

Begge gangene jeg har valgt bunad, har det vært to forklaringer bak valget. Jeg fikk min første bunad til konfirma­ sjonen. Jeg fulgte da strømmen og valgte som flertallet gjorde. Mitt 15-årige jeg ville ikke skille seg ut fra flokken. Da jeg senere ville bytte ut konfirmasjonsbunaden min, var det med en vakker lokal variant. Det lå forfengelighet bak bunads­ byttet; jeg syntes fargene på den nye bunaden kledde meg bedre. Både det første og det andre bunadsvalget var i tillegg basert på stedet jeg kommer fra. Etter at jeg flyttet til stor­ byen, ble imidlertid mitt behov for å høre til i den lille hjembygda mi større enn trangen til å høre til i distriktet. Slik gikk jeg fra en Nordmørsbunad til en Rindalsbunad. Mitt eget bunads­valg var og ble stedsbasert, også da jeg skiftet til en ny. Å bytte ut konfirmasjonsbunaden sin skulle man tro var nærmest uhørt, men det handlet ikke om noen identitets­krise, og jeg forsvarte det med at jeg valgte bunad godt innenfor tradisjonen i familien. Mitt valg gjorde likevel at jeg begynte å tenke mye over bunadsvalg og hvorfor vi velger som vi gjør. f orord

7

For noen er valget allerede tatt, gjennom arv. Andre velger som sin mor eller mormor. Med det spekteret av bunader som finnes i dag, har vi flere valg enn tidligere generasjoner. Det ligger en følelse av mestring i det å velge bunad selv, men for å kunne ta det valget, kan det være en fordel å vite litt mer om de ulike bunadene. * Beltestakken ble opprinnelig brukt i Bø, Sauherad, Lund og Notodden og hører således til indre Telemark. I dag er belte­ stakken utbredt over hele fylket, også i Kyst-Telemark – og den har dessuten spredt seg videre utover hele Østlandet.

Belte­stakken er så flott at det ikke er til å undres over at mange ønsker å ta del i denne bunadstradisjonen fra Midt-­Telemark.

Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg så belte­ stakken fra Midt-Telemark, jeg som kommer fra en bunads­ tradisjon fra Nordmøre. Det har brent seg fast på netthinna.

Søskenbarnet mitt skulle konfirmeres, og hun hadde valgt belte­stakken. Familien hennes hadde bodd i Telemark siden hun var sju år gammel. Hun hadde gjort et godt bunadsvalg, tenkte jeg, der vi stod i maisola utenfor Sannidal kirke. Jeg hadde aldri sett en slik bunad før. Jeg var en mellomting ­mellom misunnelig og målløs, og forlatt og forrådt: Hvordan kunne hun velge beltestakken og slik velge vekk bunaden resten av slekten hadde? Indignert tenkte jeg at slekten kommer da vitterlig fra et distrikt med flotte bunader?! Det er ingenting galt med min bunad, tenkte jeg, samtidig som jeg bare måtte saluttere med bunadshuva for hennes.

Likevel, når alt kom til alt, var jeg stolt av henne; hun hadde gjort et aktivt valg i ung alder. Hun hadde funnet en skatt jeg ikke visste om. I ettertid ser jeg at dette bunadsvalget var noe som markerte tilhørighet til hennes nye bosted, min bunad

8

samtidig som bunaden ble en trygg måte å inkludere seg selv i det nye fellesskapet på. Bunad er mer enn et plagg. Bunad kan også være et selvvalgt integreringstiltak.

Bunad er ikke ferdig pakke. Det er mange valg som må tas, og jo mer man vet, jo mer unik bunad kan man få. Modellene i boka er tydelige på hva de liker med bunaden sin: For noen representerer bunaden en nær relasjon til mor eller en annen slektning. Dersom mor har sydd bunaden, eller bunaden er arvet, føles bunaden enda viktigere. For én handler bunaden om barndommens somre, som ble tilbrakt i Telemark.

En annen lot barnebarnet ha bunad i mormorens begravelse, som en hyllest til mormor, som hadde sydd den. Én beltestakkbruker trakk fram valgene som måtte tas da bunaden skulle lages, det at hun selv valgte bånd til forkleet, farger og broderier, gjorde bunaden enda mer hennes.

I dag selges det på landsbasis flest kvinnebunader, samtidig som mannsbunadene vokser i popularitet. Nordmenn er bunadsentusiaster, og rundt halvparten har bunad.

De siste tiårene har norske bunadsaktører mistet mono­ polet på bunads­produksjon, og mer arbeid går ut av landet.

I 2014 ble Norges Husflidslag anerkjent som en organisasjon innenfor UNESCO, som verner verdens kulturarv. Målet til Norges ­Husflidslag er blant annet å ta vare på kunnskap om bunadstradisjoner. Bunad blir en motvekt mot forbrukersamfunnet – den skal vare i generasjoner. Håndverk knyttet til bunadsproduksjon er i ferd med å forsvinne, så derfor er det ekstra imponerende at hver sjette bunad er sydd eller brodert av familie og bekjente. Det er trendy med «gjør-detselv», og alle har lyst til å reparere framfor å kaste. Idealet med å sy bunaden selv gjør seg ennå gjeldende, men hvor lenge vil det vare?

Det jeg visste om bunaden min, var små historier jeg hadde plukket opp, formet av andre kvinner: Syersker. Bunadsf orord

9

produsenter. Bunad er kvinnedominert og har alltid vært det.

Ved sju av ti bunadskjøp er det mødrene som tar initiativ. I to av ti tilfeller er bestemor initiativtaker. Og når konfirmanten anskaffer seg bunad, er det også gjerne mor og bestemor som er med. Det er fremdeles slik at ni av ti får bunad til konfirmasjonen. Da kan det være godt å ha mor eller bestemors råd når man skal velge broderi eller bånd. De vet hva slekten for øvrig har, og de har hjertet og lommeboka med. Mor og bestemor vet også gjerne best hvordan bunadsskjorta strykes.

Bokserien Min bunad ser nærmere på en enkelt bunad, i dens samfunn, dens tid og dens sammenheng. Målet med bokserien er at man skal bli kjent med bunaden sin, med hvordan den ble til og med dem som laget den. Å kjenne bunaden sin fra topp til tå betyr også at man kan lære hvordan man tar vare på bunaden på en måte som ikke krever for mye innsats. Kunnskap om enkeltbunaden, beltestakken i dette tilfellet, er helt sentralt i boka, men også tankegangen som er knyttet til bunad generelt, vil vi se nærmere på, med andre ord hvorfor vi tenker og føler slik vi gjør om bunad.

Det er selvsagt telemarkingene og beltestakkbrukerne som best kjenner sin egen bunadstradisjon. Jeg står på utsiden av denne tradisjonen og kommer som historiker bare med mine frittstående tanker i håp om å kunne bidra til en litt annerledes bunadsdialog.

unni irmelin kvam Oslo 2018