Min bunad norlandsbunaden

<side 1: JMS-logo> <side 2: blank eller bilde> <side 3: tittelside:>

Unni Irmelin Kvam Min bunad

Nordlandsbunaden

min bunad

2

UNNI IRMELIN KVAM

MIN BUNAD NORDLANDSBUNADEN

Š 2018 J.M. Stenersens Forlag AS bokdesign: Terese Moe Leiner sats: Ingrid Goverud Ulstein repro: J.K. Morris papir: Arctic Volume White 130 g boken er satt med: Harriet text trykk og innbinding: Livonia isbn: 978-82-7201-643-1 J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter ündsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt nĂĽr det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

min bunad

4

hva er en bunad?

4

INNHOLD

FORORD

6 HVA ER EN BUNAD?

13 BUNAD OG IDENTITET

23 ET LITE STYKKE BUNADSHISTORIE

35 NORDLANDSBUNADEN BLIR TIL

55 NORDLANDSBUNADEN FRA TOPP TIL TÅ

85 SLIK TAR DU VARE PÅ BUNADEN DIN

115 ETTERORD

135 TAKK

139 KILDER

141

FORORD

Tittelen på denne lille boka kunne like gjerne vært «alt det du ikke visste at du ville vite om bunaden din». Bunaden din kan nemlig fortelle mye både om historie, samfunn og tankegang.

Uansett hvor mye eller lite man vet om sin egen bunad, er det alltid flere hemmeligheter å avsløre. Det kan være at nye funn, ny viten eller nye tenkemåter fører til at man ser på bunaden i et nytt lys. Akkurat idet man tror at en bunad er gjennomforsket og gjennomarbeidet, kommer nye oppdagelser.

Det er det som gjør bunaden din til mer enn et verdifullt plagg i økonomisk forstand; det er et plagg med verdier. De som har allerede har stor kunnskap om bunaden sin, er heldige, men det er likevel ingenting i veien for stadig å være nysgjerrig på egen bunad. Jo mer du kan om din egen bunad, jo artigere blir det. Denne boka er nettopp ment for deg som ønsker å bli bedre kjent med bunaden din.

Kanskje burde man hatt en tolk tilgjengelig når det gjelder bunad. Ordene man bruker for å henvise til de ulike delene av drakten, kan gjøre bunaden vanskeligere tilgjengelig enn nødvendig. Ordet stakk brukes for eksempel om det vi til hverdags ville kalt skjørtet, ordet liv brukes om overdelen og kalles på noen bunader for vest. Ordene kan oppleves gammelmodige eller uvante, men man venner seg fort til de nye betegnelsene, og etter hvert vil man som regel til og med min bunad

6

føle at de er mer nyanserte og bedre enn hverdagsspråket.

Denne boka handler også litt om hva som spiller inn når vi velger hvilken bunad vi skal ha, et tema som ble aktuelt for meg da jeg for noen år siden byttet ut bunaden min. Da slo det meg at jeg visste utrolig lite om både min gamle og min nye bunad. Det gjelder sikkert for flere, men det er det mulig å gjøre noe med. Siden den gang har historikeren i meg sett på det å velge seg en bunad som et godt utgangspunkt for å finne ut mer om både den aktuelle bunaden, fortiden, lokal historie og globale samfunnstendenser.

Det gikk opp for meg at jeg nesten ikke visste hvorfor jeg hadde valgt akkurat den bunaden jeg gjorde, og jeg var usikker på om det nye valget nærmest ville føre til en identitetskrise eller forsterke den 40-årskrisen som jeg allerede var i ferd med å bli oppslukt av. Jeg kan forsikre om at ingen av delene skjedde.

Begge gangene jeg har valgt bunad, har det vært to forklaringer bak valget. Jeg fikk min første bunad til konfirmasjonen. Jeg fulgte da strømmen og valgte som flertallet gjorde. Mitt 15-årige jeg ville ikke skille seg ut fra flokken. Da jeg senere ville bytte ut konfirmasjonsbunaden min, var det med en vakker lokal variant. Det lå forfengelighet bak bunadsbyttet; jeg syntes fargene på den nye bunaden kledde meg bedre.

Både det første og det andre bunadsvalget var i tillegg basert på stedet jeg kommer fra. Etter at jeg flyttet til storbyen, ble imidlertid mitt behov for å høre til i den lille hjembygda mi større enn trangen til å høre til i distriktet. Slik gikk jeg fra en Nordmørsbunad til en Rindalsbunad. Mitt eget bunadsvalg var og ble stedsbasert, også da jeg skiftet til en ny. Å bytte ut konfirmasjonsbunaden sin skulle man tro var nærmest uhørt, men det handlet ikke om noen identitetskrise, og jeg forsvarte det med at jeg valgte bunad godt innenfor tradisjonen i familien. Mitt valg gjorde likevel at jeg begynte å tenf orord

7

ke mye over bunadsvalg og hvorfor vi velger som vi gjør. For noen er valget allerede tatt, gjennom arv. Andre velger som sin mor eller mormor. Med det spekteret av bunader som finnes i dag, har vi flere valg enn tidligere generasjoner. Det ligger en følelse av mestring i det å velge bunad selv, men for å kunne ta det valget, kan det være en fordel å vite litt mer om de ulike bunadene. År etter år blir Nordlandsbunaden kåret til Norges ­vakreste.

Gratulerer! Nordlendingene stemmer fram bunaden fra landsdelen sin, og den er tett fulgt av bunadene fra Øst-­ Telemark og Hardanger. Bunadskåringer gjøres med hornmusikk i brystet og Nitimen på øret. Når det kommer til bunadskåringer, er vi alle patrioter. Nordlandsbunadens topp-plassering på listene kan skyldes flere ting. Kanskje er bunaden simpelthen den vakreste, men det kan selvfølgelig også skyldes at mange eier og har denne bunaden, ­siden dens geografiske nedslagsområde er så stort og favner hele Nord-Norge. En lokalpatriotisk forklaring kan være at nordlendingene er svært glade i bunaden sin, og Nordlands­ bunaden har dessuten eksistert lenge, da arbeidet med å utvikle bunaden startet på 1920-tallet. At Nordlands­bunaden stadig kåres til Norges vakreste, skulle de som hånet de nordnorske bunadskvinnene i avisene den gangen bare ha visst!

Jeg spurte modellene i boka hva de liker med bunaden sin, og de kom alle med klare svar: For noen representerer bunaden en relasjon til mor, som kom nordfra og ikke lever lenger. For andre handler bunaden om barndommens somre, som ble tilbrakt i Nord-Norge. Én er litt «sur» på bunadsprodusenten, fordi hun mener at Husfliden lovte henne større bryster, men det har jo ikke skjedd … Én var spesielt glad for å kunne stille som modell, fordi moren hennes, som selv ikke min bunad 8

hadde bunad, hadde festet søljene hennes opp ned, og det på selveste konfirmasjonsbildet! En annen føler at bunaden gjør henne til en definitiv nordlending. Alle synes tørkleet er det aller vanskeligste med bunaden, og hvert eneste år må de undersøke brettingen av dette og hvordan det festes over skuldrene. Modellene er selektive bunadsbrukere, på den måten at de selv velger hva de vil gå med av det som tradi­ sjonelt ­hører til antrekket. Selv hun som alltid vil ha med ­kepet fordi det er en del av bunaden, dropper lua, for den ­liker hun ikke så godt.

Nordlandsbunaden er en av Norges broderte bunader, og den finnes i to farger: grønt og blått. Den er kjent for sin gode fasong og sine vakre broderier. Ett nydelig og enkelt dekor-­ element – Røyto-broderiene – går igjen som farge­broderi og hvitsømsbroderi, i tillegg til å prege sølvet.

Bunaden er god å ha på, har et enkelt snitt, er lett å bære, med nydelig stoff som faller fint. Når mønsteret er basert på en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn, er det ikke annet å forvente. Brudekjoler pleier å sitte som de skal. Å ikle seg bunad skal fylle en med høytidsstemning, men for en ny bunadsbruker kan halvtimen før man skal ut døren på 17. mai, være stressende. Fortvil ikke, for selv erfarne bunadsfolk kan mase litt med påkledningen. For å bli høytidsfin i en fart, trenger du bare Nordlandsbunaden – og kanskje Internett, for når det gjelder det rutete tørkleet, strever mange (som modellene også nevnte) og må ty til videohjelp.

Det er ingen skam i det.

Bokserien Min bunad ser nærmere på en enkelt bunad, i dens samfunn, dens tid og dens sammenheng. Serien handler om at man skal bli kjent med bunaden sin, med hvordan den ble til og med dem som laget den. Å kjenne bunaden sin fra topp til tå betyr også at det er mulig å lære seg triksene for å løse forord 9

det mest utfordrende på en enkel måte, som det nevnte tørkleet i Nordlandsbunaden, for eksempel. Man kan da også lære hvordan man tar vare på bunaden på en måte som ikke krever for mye innsats. Kunnskap om enkeltbunaden, Nordlandsbunaden i dette tilfellet, er helt sentralt i boka, men også tankegangen som er knyttet til bunad generelt, vil vi se nærmere på, med andre ord hvorfor vi tenker og føler slik vi gjør om bunad.

I dag selges det på landsbasis flest kvinnebunader, men mannsbunadene vokser i popularitet. Nordmenn er bunads­entusiaster, og rundt halvparten av oss har bunad. De ­siste tiåra har norske bunadsaktører mistet monopolet på bunads­produksjon, og mer arbeid går ut av landet. I 2014 ble Norges Husflidslag anerkjent som en organisasjon innenfor U ­ NESCO, som verner verdens kulturarv. Målet er blant ­annet å ta vare på kunnskap om bunadstradisjoner. Bunad er dessuten en klar motvekt mot forbrukersamfunnet – den skal vare lenger enn sin nåværende eier, ja i generasjoner.

Det jeg visste om bunaden min, var små historier jeg hadde plukket opp, formet av andre kvinner. Syersker.

Bunads­produsenter. Bunad er kvinnedominert og har alltid vært det. Ved sju av ti bunadskjøp er det mødrene som tar initiativ. I to av ti tilfeller er bestemor initiativtaker. Og når konfirmanten anskaffer seg bunad, er det også gjerne mor og bestemor som er med. Det er fremdeles slik at ni av ti får ­bunad til konfirmasjonen. Da kan det være godt å ha mor ­eller bestemors råd når man skal velge broderi eller bånd. De vet hva slekten for øvrig har, og de har hjertet og lommeboka med. Mor og bestemor vet også gjerne best hvordan tørkleet festes og bunadsskjorta strykes.

Synet vårt på bunad er formet av tre kvinner i særdeleshet: Hulda Garborg, Klara Semb og Aagot Noss. De levde til forskjellig tid, men deres ideer om bunad har formet hvilke min bunad 10

tanker og følelser henholdsvis oldemor, bestemor og mor har hatt knyttet til bunad, så det kan være en fordel å vite litt mer om bunadshistorien gjennom flere generasjoner.

Når det gjelder Nordlandsbunaden, er det selvsagt nordlendingene og de andre som bruker denne bunaden som best kjenner sin egen bunadstradisjon. Jeg står på utsiden av denne tradisjonen og kommer som historiker bare med mine frittstående tanker, og kan slik kanskje bidra med en litt annerledes bunadsstemme.

unni irmelin kvam Oslo 2018