Pust_layout_140-202.indd 1
15.01.2018 15:47
Audun Myskja
PUST Nøkkelen til styrke, helse og glede
Pust_layout_140-202.indd 3
15.01.2018 15:47
© 2018 J.M. Stenersens Forlag AS Alle sitater er oversatt av Audun Myskja med mindre annet er oppgitt. O m s lag sdesi gn: Terese Moe Leiner Sats : Ingrid Goverud Ulstein Illus trasjoner: Gro Anette Isene Foto: Anja Ka Papir: Holmen Book Cream 70g Boken er satt med: Home Text 10,3 | 13,5 Try kk og i nnbi ndi ng: Livonia Print, Riga ISBN : 978-82-7201-648-6 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Pust_layout_140-202.indd 4
18.01.2018 08:50
Innhold
Innledning
7
DEL 1 JEG PUSTER, ALTSÅ ER JEG – NATURLIG PUST 1 Å puste – et spørsmål om liv og død 17 2 Pustespråket 21 3 Hva skjer når vi puster? 29 DEL 2 VEIEN TIL MEG SELV – OPPMERKSOM PUST 4 Hva er riktig pust? 5 Oppmerksom pust: å få overblikket 6 På/av-systemet og polyvagal pust
43 61 75
DEL 3 Å ENDRE PUSTEN; Å PUSTE ENDRING – BEVISST PUST 7 Å finne roen: koherent pust 8 Pust og trening: viktig viten 9 Hav og ild – yogaens pustevitenskap 10 Hold pusten! Breatheology – en ny syntese
95 111 125 143
DEL 4 PUST SOM MESTRINGSMEDISIN – TERAPEUTISK PUST 11 Tummo og Wim Hof: ismannens hemmelighet 12 Less is more: Buteyko-metoden 13 «Jeg møtte veggen»: pust for dem som sliter 14 Smerter: Oppdag en X-faktor
155 167 175 187
Pust_layout_140-202.indd 5
15.01.2018 15:47
DEL 5 STILLHETEN PUSTER – SPIRITUELL PUST 15 Pusterommet 16 Mesterpusten: veien til våre indre ressurser
203 217
Til deg: En epilog
225
Takk 227 Alfabetisk oversikt over pusteøvelsene 229 Sluttnoter 231 Litteratur 238 Register 242
Pust_layout_140-202.indd 6
15.01.2018 15:47
Innledning
P u s t dy p t i n n . Pust langsomt ut og gjør deg klar for en reise gjennom noe av det næreste og samtidig mest mystiske du noen gang vil møte: pusten. Pusten vår er et barometer for den vi er, fra øyeblikk til øyeblikk. Din helse, dine følelser, hvordan du opplever verden: Alt speiles i pusten. Små nyanser i innpusten kan uttrykke forskjellen mellom nytelse og redsel. Et sukkende utpust kan uttrykke lettelse, skuffelse – eller et dusin andre sinnsstemninger. De siste tiårene har jeg utforsket hva som hjelper mennesker til å bygge helse, hva som støtter dem i å mestre livene sine. Jeg har kommet til en konklusjon: Pusten er den viktigste enkeltfaktoren. Mange tiltak kan ha god effekt, men pusten må være med hvis resultatet skal bli godt og varig. Trener du uten å ta hensyn til pusten, vil resultatene bli svakere over tid. Prøver du å slappe av eller finne roen, men låser mellomgulvet, blir du stående bom fast. Oppmerksomhet på pusten kan endre sinnstilstanden din på et øyeblikk og hjelpe deg med å mestre livet ditt. Denne boka vil vise deg hvordan du får det til. Pusten er den eneste funksjonen i kroppen som både er bevisst og ubevisst. Det betyr at du kan få kontakt med mønstre i tankene dine, følelsene dine og kroppen din via pusten, og slik få direkte tilgang til underbevisstheten. Deretter kan du danne nye mønstre og forankre dem i pusten. Slik kan du endre grunnleggende reaksjonsmønstre i tanker | 7
Pust_layout_140-202.indd 7
15.01.2018 15:47
og følelser, gjennom å bli klar over måten du puster på. Et eksempel er tanken og følelsen «jeg er ikke bra nok». Denne tanken vil påvirke måten du puster på. Når du bevisst endrer pusten som ledsager tanken, får du et rom – jeg kaller det pusterommet – der du får mulighet til å velge. Plagene blir ikke nødvendigvis borte av den grunn, men ofte skjer de positive endringene ved at vi skaper nye mønstre som gradvis erstatter de gamle. Det er på sin plass å understreke at pusteøvelser verken kan eller skal erstatte vanlig medisinsk eller psykologisk behandling. Snarere kan bevisst pust styrke det friske i oss. Interessen for pusten og dens rolle har vært med meg gjennom 40 år i helsevesenet. Før og under medisinstudiet arbeidet jeg med personer som plutselig kunne utagere, for eksempel da jeg var tilkallingsvakt for mennesker som var lagt inn med akutt psykose, ofte under tvangsvedtak. Situasjonen kunne snu på et øyeblikk. Langsomt lærte jeg at små endringer i pusten var det mest presise signalet på at et anfall var under oppseiling. Slik kunne jeg noen ganger hindre truende voldsepisoder, og som regel møte uro og aggresjon med ro og trygghet. Nøkkelen var å bli bevisst både den andres pustemønster og mitt eget. Jeg lærte at det viktigste tiltaket mot uro var å koble min egen pusterytme til pasientens. Da ble det vanskelig for den andre å oppfatte meg som en trussel. Denne og andre erfaringer har jeg kunnet ta inn i opplæringen i musikkbasert miljøbehandling, en metode jeg utviklet under min doktoravhandling, og som fra 2015 er blitt en landsdekkende opplæring i regi av Helsedirektoratet. Kunnskapen om pusten er en av grunnvollene i opplæringen og gir pressede helsearbeidere et bedre verktøy til å forebygge uro – og ikke minst mestre eget stress. Gjennom årene har interessen min for pustens rolle i 8 | P u s t
Pust_layout_140-202.indd 8
15.01.2018 15:47
sykdom og helse vokst til en lidenskap. Mine studenter på enhetsterapistudiet lærer at det finnes to faglige «dødssynder»: å sammenligne seg med andre – og å la være å observere pusten, både sin egen og andres. I studiet har vi også utforsket hvordan våre pusterytmer påvirker andre. Vi står i en vev av relasjoner og samhandlinger. Ordet «konspirasjon» betyr å puste sammen – jeg håper denne boka kan utløse positive konspirasjoner! Til tross for åndedrettets avgjørende rolle i kroppens prosesser har vi på mange måter manglet en samlet forståelse av hva riktig pust er, hva ulike pustemetoder kan utrette, og hvordan den enkelte kan bygge opp helsefremmende pust. Mange har uttrykt behovet for ei bok om dette, og jeg håper at den boka du nå holder i hånden, er denne boka. Jeg har forsøkt å systematisere jungelen av teorier og metoder slik at det blir så enkelt som mulig for deg å finne veien til din naturlige pust, og til metoder som kan hjelpe deg videre i det du sliter med. Jeg har valgt å utelate metoder som krever en terapeut eller veileder. Det gjelder særlig metoder som bruker kontrollert hyperventilasjon for å arbeide med psykologiske problemer, og dypere nivåer av pust som meditasjon. Hva medisinsk forskning sier om pusten, blir beskrevet i kapittel 3–14, knyttet til de ulike temaene. Jeg har prøvd å forenkle og forklare faglige temaer og begreper slik at enhver som er interessert, kan forstå. For å lette lesningen og systematisere de mange tilnærmingene som finnes til å bruke pusten terapeutisk, har jeg grov inndelt stoffet og pustemetodene slik at de svarer til bokas fem deler: Del 1 Jeg puster, altså er jeg – naturlig pust Del 2 Veien til meg selv – oppmerksom pust i nnl e d ni ng | 9
Pust_layout_140-202.indd 9
15.01.2018 15:47
Del 3 Å endre pusten; å puste endring – bevisst pust Del 4 Pust som mestringsmedisin – terapeutisk pust Del 5 Stillheten puster – spirituell pust Jeg vil forberede deg litt på hva du vil møte i de ulike delene av boka, samtidig som jeg definerer grunnbegrepene:
1. Naturlig pust Fra livets første innpust puster vi et sted mellom 10 000 og 30 000 ganger i døgnet, som regel uten å tenke over det. Den naturlige pusten, slik vi ser den hos et sunt barn, endrer seg med våre behov, fra øyeblikk til øyeblikk. Noen ganger ro, andre ganger aktivitet – pusten følger livets bølgebevegelser. Kapittel 1, 2 og 3 handler om den naturlige pusten. Hos de fleste av oss blir den naturlige pusten forstyrret. Målet med denne boka er å bevisstgjøre disse feilkildene, ikke for at du skal være i en slags evig terapi, men for at du kan gjenvinne din naturlige pust. Som de sier det i zen-buddhismen: «Før jeg studerte visdommen, var fjell fjell og elver elver. Mens jeg studerte visdommen, var ikke fjell fjell, og elver var ikke elver. Nå når jeg har mestret visdommen, er fjell fjell, og elver er elver.»1 I utgangspunktet puster vi fordi vi trenger det, enkelt og naturlig. Så våkner vi opp til at det ikke er så enkelt likevel: Kanskje møter vi veggen, eller vi må finne ut, utforske, forstå, for å komme videre. Pusten blir komplisert – helt til vår viten modner og vi kan gjøre det enkelt igjen, men på et nytt nivå. Faktisk er denne boka bygd opp litt som zen-ordtaket over: Vi starter med det enkle, før vi beveger oss inn i all kunnskapen og alle metodene – det vi trenger for å løse pusteproblemer og livsproblemer. Så vender vi tilbake til det enkle mot slutten, etter en lang reise gjennom pusten. Overgangen mellom naturlig og oppmerksom pust svarer 1 0 | P u s t
Pust_layout_140-202.indd 10
15.01.2018 15:47
grovt til overgangen mellom det ubevisste og vårt daglige våkne jeg.
2. Oppmerksom pust Mange meditasjonsretninger, særlig i en del grener av buddh ismen, bruker oppmerksomt åndedrett som hovedmetode. De mange mindfulness-retningene som har markert seg de siste tiårene legger avgjørende vekt på å observere ånde drettet.2 Slik oppmerksomhet er en allmenn tilnærming som du kan bruke når som helst og hvor som helst, hele dagen. Sitter du på toget på vei til jobb, gjør du husarbeid, sitter du i et møte eller er du midt i en krangel: Stopp opp. Aksepter situasjonen – og observer åndedrettet. Et grunnleggende prinsipp, som hjelper de fleste, er: Godta det som er, og det som er, forandrer seg. I kapittel 4, 5 og 6 vil jeg vise hvordan du kan bruke oppmerksomt nærvær til å hjelpe deg i hver dagen. Overgangen mellom oppmerksom pust og bevisst pust handler grovt sett om overgangen mellom være – akseptere, og gjøre – skape endringer. De går over i hverandre, som yin og yang. Vi trenger både det passive og det aktive i hverdagen; slik kan vi møte utfordringer med både evnen til å lytte og evnen til å handle.
3. Bevisst pust På det neste stadiet påvirker du pusten. Et eksempel er at du roer pustefrekvensen i en stresset situasjon ved å forlenge innpust og utpust. Ved bevisst åndedrett kan du roe sinnet, endre lungekapasiteten og transporten av næringsstoffer ut til celler og vev. Et hverdagseksempel på bevisst åndedrett er en situasjon der du er irritert. Stopp det du hadde tenkt å si. Ta i stedet et dypt innpust, der du løfter opp og fram alt innl e d ni ng | 1 1
Pust_layout_140-202.indd 11
15.01.2018 15:47
du føler og alt du hadde tenkt å si. Hold irritasjonen i pausen mellom inn- og utpust – forsterk emosjonen, heller enn å undertrykke. Slipp ut alt du tenker og føler, på utpusten – før du begynner å uttrykke deg med ord. En slik bevisst bruk av pusten kan hjelpe deg der og da. Samtidig kan du over tid omforme negative mønstre og uvaner på denne måten. I kapittel 7 vil du lære forskningsbaserte metoder for å skape indre ro. I kapittel 8, 9 og 10 vil du få tilgang til viten om hvordan du kan trene kropp og sinn: Jeg vil der presentere en fascinerende syntese av urgammel viten og ferske forskningsresultater, utformet i enkle metoder som jeg tror du vil forstå og kan gjennomføre. Overgangen mellom bevisst og terapeutisk pust svarer til overgangen mellom generelle helsefremmende tiltak og målrettede metoder for spesifikke problemer.
4. Terapeutisk pust På dette stadiet bruker du pusten målrettet for å påvirke konkrete symptomer og lidelser. Flere slike metoder vil du få lære om i boka. Noen metoder er utviklet av gründere som selv har slitt med problemer, og så har funnet fram til hvordan terapeutisk pust kan hjelpe og laget metoder som andre bruker. Utformingen kan være forskjellig: For eksempel arbeider både Wim Hof- og Buteyko-metoden med å holde pusten etter utpust, men der Buteyko praktiserer minst mulig åndedrettsvolum, går Wim Hof i motsatt retning, med kraftig hyperventilasjon før du holder pusten. Grunnene til at begge disse metodene kan fungere – på litt forskjellige måter og for litt forskjellige mennesker – skal jeg prøve å belyse. Kapittel 11–14 vil vise hvordan spesifikke pustemetoder kan endre problemer mange sliter med: frossenhet, nedsatt immunitet og hypersensitivitet (kapittel 11), pusteproblemer (kapittel 1 2 | P u s t
Pust_layout_140-202.indd 12
15.01.2018 15:47
12), «møte veggen-syndromet», slitenhet og emosjonelle vansker (kapittel 13) og smerter (kapittel 14). Jeg vil vise hvordan du kan sette sammen enkle pusteprogrammer som supplerer vanlig medisinsk, psykologisk og fysikalsk behandling. Menneskene du møter i kapitlene kan hjelpe deg til å forstå hvordan du kan bygge nye mønstre over tid.
5. Spirituell pust De siste kapitlene søker å åpne et pusterom, inn i et femte stadium som jeg kaller spirituell pust eller bare åndedrettet. Dette rommet åpner seg når sinnet stilner, der dybde og ro endrer pusten til stadier der vi blir pustet, heller enn å puste. Avslutningen viser en vei jeg selv ønsker å gå – og ta deg med på. Vi slutter der vi startet: Pusten som det vi er, heller enn det vi gjør. Vi starter med det enkle, naturlige og lander der igjen, etter en lang reise gjennom pustens dimensjoner. Du har selvsagt rett i at disse kategoriene går over i hverandre. Den eneste hensikten med en slik inndeling er å tydeliggjøre et fagfelt som ellers kan virke kaotisk og vanskelig å finne fram i. Jeg ønsker å systematisere vår viten om pusten, alt fra ren fysiologi og den nyeste forskningen om pustens virkninger til åndedrettets mysterier og muligheter. Min intensjon er å sette denne viten sammen til prinsipper og verktøy som gjør det enklest mulig for deg å bruke pusten til å mestre hverdagen og forstå deg selv bedre. Pasienthistoriene er gradert etter behovet for anonymisering: Bjørg og Rune er nevnt ved riktig navn. Det er også Hans Gjertsen, mestersmeden du vil møte i siste kapittel. De øvrige er lett anonymisert for å sikre deres personvern, uten at nærheten til det som faktisk skjedde, går tapt. i nnl e d ni ng | 1 3
Pust_layout_140-202.indd 13
15.01.2018 15:47
Jeg er glad, stolt og litt spent nĂĽr jeg nĂĽ kan presentere en syntese jeg selv har savnet innen dette fagfeltet. Pust ut og bli med pĂĽ reisen!
Pust_layout_140-202.indd 14
15.01.2018 15:47
Del 1
Jeg puster, altsü er jeg – naturlig pust
Pust_layout_140-202.indd 15
15.01.2018 15:47
Kapittel 1
Å puste – et spørsmål om liv og død Den som nærer seg av åndedrettet, lyser som en gud og lever lenge. – Kung Fu-Tse
«Her er jeg!» Livets innpust En mørk hårtust kommer til syne. Hodet glir fram og til bake mot åpningen. Jeg drar forsiktig i hodet som begynner å komme fram, litt lenger for hver bølgebevegelse. Med ett: Den lille kroppen er ute. Et skrik. Er det et smerteskrik, slik de sier? Det høres mer ut som «Her er jeg!», litt triumferende. Men kanskje det bare er mine tolkninger. Uansett, et velskapt barn! Det kommer flere skrik, og flere åndedrag. Skriker hun egentlig for å få lungene til å jobbe? Magebevegelsene er tydelige, de drar i gang dype innpust og kraftige utpust. Hun har fått smaken på oksygen nå, etter å ha vært en passiv mottaker av navlenæring i månedsvis. Like etterpå er hun i mammas armer. Alle strabasene vil være glemt for alltid. Det eneste som teller, er dette øyeblikket. De møtes på ordentlig etter å ha vært sammenvevd måned etter måned. Den lille blir lagt på mammas mage. En liten hvil, utslitt som hun må være. Jeg ser bort et øyeblikk. På en eller annen måte har det lille nurket fått øye på Soria Moria i det fjerne. Et stort | 17
Pust_layout_140-202.indd 17
15.01.2018 15:47
bryst, klart til dyst. Nå er hun der allerede. En liten munn som så vidt klarer å gripe rundt brystvorten. Små hender som søker mot målet, får kontroll, tar grep. Hun er sikkert sulten etter den lange, strevsomme ferden. Men hun vet jo ikke hvordan hun skal få tak i mat. Den lille begynner med suttebevegelser, og så er det som om det går ilinger gjennom kroppen. Hun hikster og stønner, tydeligvis skrubbsulten. Men det funker, hun får i seg mer og mer. Læringskurven er stupbratt. Pusten går i kraftige tak. Mikropusten da hun lå på magen, var synlig som knapt merkbare utslag i den lille magen og brystkassen – jeg får assosiasjoner til en småfugls raske vingeslag. Nå er de små bevegelsene avløst av hiv og kast. En miniversjon av mammaens pusteoppvisning noen minutter tidligere. Livets grunnspråk uttalt gjennom pustens mønstre. Hardtrening god som noen, ser det ut som: Hikstene og stønnene går i voldsomme inn- og utåndinger, om hverandre. I ungdommen var jeg på et kurs i en pustemetode som skulle hjelpe mot tidlige traumer.3 Man skulle puste kraftig inn og ut uten pause, og slik få tak i skjulte ressurser. Det er vel kanskje noe slikt hun driver med nå? Effektivt er det, i hvert fall. Jeg merker at de voldsomme, grådige skrikene blir avløst av langsommere pustebevegelser. Lidelse blir avløst av nytelse: Sultens fortvilede støt går over i veldige stønn, og nå kommer de tilfredse sukkene. Et langt sukk, og så slipper hun brystet. To sekunder etter er hun langt vekk i sin første søvn utenfor mors liv. Så fredelig hun ser ut! Pustebevegelsene er knapt merkbare. Mage og mellomgulv beveger seg rytmisk. En kroppsterapeut ville ha nikket anerkjennende: Hun puster riktig! Et sted må hun ha lært det. Øret mitt må langt inn mot det lille brystet for å høre de knapt merkbare pustebevegelsene. Rolig, myk innpust; lang utpust med en 18 | Pust
Pust_layout_140-202.indd 18
15.01.2018 15:47
eim av fred i seg. Babysøvnen, er ikke det noe av det nærmeste vi kommer himmelriket på jord?
Å ånde ut: dødens pust Vi har mange omskrivninger for døden. De mest presise beskriver åndedrettet ved livets slutt, dødens pust: «Han åndet ut», «Hun trakk sitt siste sukk». I vårt fredelige land dominerer den langsomme døden. Vi blir opprørte og kanskje redde når vi leser om trafikkulykker og bestialske drap. Hva er det som skjer med oss? Hvilken tid lever vi i? Vi lever faktisk, de fleste av oss, i en fredens tid, der døden er blitt forskjøvet mot aldring og naturlig død, der kroppens ressurser er brukt opp. Rensesystemet i kroppen – vår naturlige detox – stopper opp. Avfallsstoffene krenger seg innover mot livets siste skanse – hjernestammen. Pustesenteret jobber tyngre og tyngre. Vi dør fordi pusten går i stå, rett og slett. Jeg er hos Bjørg, pasient, kursdeltaker og venn gjennom snart 30 år. Nå ligger hun på det siste. Min kone og jeg kommer ned en søndag i mai da Bjørg er gått inn i koma. Sønnene har hatt vaktturnus i hjemmet hennes på Fuglevik. Nå går vi inn i stua der hun ligger, litt forsiktig, med prøvende skritt, som om gulvet under føttene våre kan knuse som eggeskall dersom vi tråkker for hardt. Bjørg ligger i senga rett foran stuevinduet som viser panoramautsikten mot fjorden. Bastøyferja tøffer mot kaia i Moss ute i synsfeltet, en påminnelse om at livet der ute går videre, selv om det snart stopper i senga foran oss. Bjørg puster tungt. Åndedragene går i kraftige hiv, med lange pauser. For hvert innpust trekker musklene i bryst og hals seg oppover og innover, som om hun har en vakuumstøvsuger i hjernen. Kragebeina trekker seg oppover og utover, som en siste sjanse til å ta inn livets grunnstoff. Å p u s t e – e t sp ø r sm å l o m li v og d ød | 1 9
Pust_layout_140-202.indd 19
15.01.2018 15:47
Pausene mellom hvert åndedrag blir lengre og lengre. Det ser ut til at hvert åndedrag koster krefter som for lengst er brukt opp. Det gjenstridige livet klamrer seg fast ennå. «Hei, Bjørg, her er vi, slik vi lovet. Reidun og Audun.» Et nytt innpust, en rallelyd som tilsynelatende trekker ut i det uendelige – bare fordi lyden virker fremmedartet og skremmende, som om den kommer fra en avgrunn i jordas indre. Utpusten kommer som et sukk – Bjørg er klar til å slippe. Jeg tar hånden hennes. Bjørg klemmer til, og åpner øynene så vidt – det siste livstegnet til oss som er rundt, skal det vise seg. Et nytt rallende innpust, enda lenger inn i evigheten. Et dypt sukk, så forsvinner hun inn i tåka. Nå blir de få åndedragene fine og fredelige. Samme helg har vi passet våre to små barnebarn, og jeg kan ikke la være å tenke på at Bjørgs pust, slik den er nå, til forveksling ligner på lille Olavs babypust. Mot kvelden blir Bjørgs åndedrag nesten umerkelige. Før midnatt slipper hun ut det siste svake sukket. Personen vi har kjent som Bjørg, er borte. Livet starter med et innpust og slutter med et utpust. Den første innpusten, det siste sukket ved livets slutt – rammene om et liv. Å ånde ut kan være som den nyfødtes søvn, når døden kommer fredelig og verdig. Fra vogge til grav: Åndedrettet ligger under alt vi er og gjør, det styrer og blir styrt. Hver dag er pusten et barometer for nyansene i våre sinnsstemninger og viser hvordan vi møter omverdenen; hvordan vi egentlig har det. Jeg kaller det pustespråket.
Pust_layout_140-202.indd 20
15.01.2018 15:47
Kapittel 2
Pustespråket Jeg pustet dypt og lyttet til hjertet mitt skryte: Jeg er, jeg er, jeg er. – Sylvia Plath
Barnets pust: alt det vi ikke har ord for Å bli besteforeldre er et vannskille i livet. For meg gir det også et skifte av perspektiv. Som småbarnsforeldre levde vi intense år der alt skjedde på en gang. Kurs i oppmerksomhetstrening var rimelig overflødig – intenst nærvær fra morgen til kveld i alt som skjedde, med små liv som vokste fram. Som bestefar får jeg en mulighet til å skifte mellom andre- og tredjeperson (førsteperson er, som alle vet, den lille): delta, ta ansvar, ja, men samtidig får jeg anledning til å observere på en måte jeg aldri gjorde da jeg selv sto midt oppi det som småbarnsfar. Det er en sansenes fest både for deltakeren og observatøren når to småtasser kaster seg begjærlig ut i livet. Pusten er barometer og veiviser. «Uæææh!» Johan faller. Han hyler, et langt utpust, etterfulgt av brå og voldsomme inn- og utpust. Verden er i knas. De voksne har makten til å gjenopprette verdensordenen. Det handler om de riktige håndgrepene, trøstens ord og berøring, finstemte til det situasjonen krever. Hverdags mirakelet følger: Åndedrettet endrer seg fra gråtens hikst til mange små, avbrutte mikroinnpust som blir til et dypere | 21
Pust_layout_140-202.indd 21
15.01.2018 15:47
innpust – verden er trygg igjen! Og så kommer den lange utpusten som munner ut i et sukk. Faren er over. De neste åndedragene er fredelige, hviler i seg selv – til neste sanseinntrykk vekker interessen. Johan kaster seg inn i dansen på nytt, like ivrig som før verden falt sammen. Johans sukk – verdensordenen er gjenopprettet, takk og lov! – vil med årene utvikle seg til et eget språk i hverdagen. Han vil lære flere nyanser av lettelsens sukk – det gikk bra! Det kommer nye muligheter! Skuffelsens sukk vil også bli en del av repertoaret hans, en sikkerhetsventil for de gangene da han føler at han ikke kan uttrykke følelsene sine når livet butter. Han vil sikkert også ta i bruk det oppgitte sukket: Du sa at du skulle gjøre det, og nå har du ikke gjort det denne gangen heller. Sukkene er bare en liten del av et stort spektrum av uttrykk som finnes i pustespråket. Små nyanser i åndedrettet kan ofte si mer enn tusen ord. Disse nyansene kan styre omverdenen: Flere av mine pasienter og studenter har fortalt om foreldre som styrte en storfamilie med et misbilligende sukk, eller det velkjente fortørnede sukket med hendene i siden. Men pustespråket kan også hjelpe oss i nære relasjoner. Vi kan uttrykke vanskelige følelser gjennom pusten, uten å komme med ordene som 98 prosent sikkert vil utløse en repetisjon av den forrige krangelen. Sukket kan fungere som en sikkerhetsventil og kjøpe tid, en måte å «telle til ti» på før vi slipper ut vår indignasjon i ord. Johan er godt i gang med å lære pustespråket. Han har allerede lært det tilfredse sukket etter en god middag. Kanskje vil han sitte i sin egen familie om noen år, på tampen av en hard arbeidsuke, se utover fruktene av sine anstrengelser og slippe ut livet har mening-sukket: Det koster, men det er verdt det! Johan er ivrig og vil vise meg noe. Innpusten drar brystkassen opp. Han er sprekkeferdig av alt han vil fortelle, med det talespråket han så vidt har begynt å lære seg. Utpusten 2 2 | P u s t
Pust_layout_140-202.indd 22
15.01.2018 15:47
strømmer på, fulgt av nye inn- og utåndinger, bølgende med fortellingen. Det lille sukket når fortellingen er over, danner et naturlig punktum. Vi synger en sang sammen. Pusten blir roligere. Den lange, stille utpusten som kommer idet han lener seg lett mot meg, den største belønningen en bestefar kan få: tilfredshetens sukk – umulig å ta feil av.
Sykepleierpusten – de gode hjelpernes barometer Under doktorgradsarbeidet4 mitt filmet jeg og tok notater – rapporter fra hverdagene på norske sykehjem. Jeg begynte å studere åndedrettets rolle for helsen vår mer systematisk i prosjektene jeg fra år 2000 ledet på norske sykehjem, i organisasjoner og kommuner, og som fortsatt pågår. Funksjons tapet ved demens kunne lettest observeres gjennom åndedrettet. Jeg lærte meg å bruke endringer i pustemønsteret som markør for virkningen av behandlingstiltakene vi prøvde ut, i de tilfellene der talespråket var gått tapt. Etter hvert ble det min oppfatning at tapet av nyanser i åndedrettet er en viktig del av funksjonstapet ved aldring og demens. Min nåværende hypotese er at degenerasjonen i pusten også kan være en viktig drivkraft for utviklingen av symptomene ved demenssykdom. Samtidig viste de daglige observasjonene stadig tydelig ere hvor viktig de ansattes sinnstilstand er for sykehjemsbeboernes trivsel og funksjon. Jeg observerte et underlig fenomen, igjen og igjen. Jeg begynte å kalle det sykepleier pusten: Når de ansatte blir tatt av travelheten, skjer det en endring i åndedrettets rytme. Alt koker. Alle trenger hjelp, samtidig, nå! Skrittene til de gode hjelperne endrer takt: Tempoet øker, gangen blir mer mekanisk, litt som en opptrekkbar dukke, hælene slår i gulvet. Skuldrene stivP u s t e s pråke t | 2 3
Pust_layout_140-202.indd 23
15.01.2018 15:47
ner, hodet og nakken blir presset framover. Brystet synker sammen. Et sikkert tegn på at positiv drivkraft slår over i negativt stress, er endringen i pusten: den lille, raske innåndingen, ofte gjennom munnen. Så stopper det opp. En lang pause, der mellomgulvet blir holdt inne, mens øvre del av ryggen krummer seg og skuldrene dreier innover. Jeg observerer en ny pustesyklus: en ny, rask innånding, så stopp. Mellomgulvet går enda mer i lås, skuldrene blir hakket strammere, kroppen mer framoverlent, holdningen litt lutere. Slik fortsetter det. Den eneste utåndingen jeg kan se, kommer med beskjedene som blir gitt mellom de ansatte, ofte med en stemme som er hardere og mer metallisk enn den jeg kjenner hos helsearbeiderne Anne Lise og Ingrid når de er i balanse. Innpust, lås. Innpust, lås. Men når kommer utpusten? Jeg har en mistanke om at noe skjer etter vaktskiftet, når Anne Lise og Ingrid kommer hjem til sine nære og kjære. Jeg snakker med Anne Lise og får være flue på veggen gjennom hennes fortelling: Anne Lise hadde sagt til Jon før de gikk hjemmefra: «Kan ikke du lage middag i dag? Handle på veien?» «Jo da», sa Jon. Idet Anne Lise var på vei hjem fra jobb, tikket det inn en SMS: «Beklager, kommer senere hjem, viktig møte. Klem Jon. Smilefjes, hjerte, smilefjes.» Frekkingen hadde til og med slengt på et smilefjes med helgenglorie, som om det skulle hjelpe. Raseriet bygde seg opp. Innpusten ble dratt enda lenger og trangere opp i brystet mens hodet kokte: «Det er ikke første gangen. Jeg har ordnet opp hver eneste dag lenge, han har fått middag på bordet, og så skal han gjøre det én gang. Ikke engang DET kunne han gjøre! Er jobben hans viktigere enn min? HAN er viktigere enn meg, slik er det. Slik har det alltid vært!» Plata kjørte videre i hodet, i sporene Anne Lise kan utenat. Jukeboksen spiller de velkjente melodiene som passer til akkurat denne stemningen. 24 | Pust
Pust_layout_140-202.indd 24
15.01.2018 15:47
Jo da. Da Jon til slutt kom hjem, kom utpusten så det sang. En lang lekse på utpust. Synderegisteret. Ingen fingre lagt imellom: «Du lovet, og så … Hvem er det som gir og gir, og hvem er det som bare tenker på seg selv, hæ?» Slik fortsatte det. Jon var for utmattet til å svare. Men det lange, tunge sukket hans viste at dette var utpustens kveld. Både den rasende og den resignerte utåndingen var på plass, på hver sin side av bordet. Kveldsmaten ble fortært i stillhet. Blikkene var stirrende nedadvendte, stive og ufokuserte på samme tid. Så kom den langsomme kanossagangen mot dobbeltsenga. Kroppene snudde seg bort fra det vanlige ritualet: kyss, klapp og klem. Ofte følger de prøvende bevegelsene inn mot et bryst, mot noe mer, hvis ikke søvnen ligger for nær overflaten. Men i kveld var det ikke søvnen som sto i veien for kveldsritualet. De tunge sukkene talte sitt tydelige språk om svik og skuffelse, på hver sin side av dobbeltsenga. Fredag kveld hadde alt vært annerledes. Alt stemte. En familiemiddag med utpust etter en intens uke. Taco med barna. En morsom familiefilm som for en gangs skyld faktisk var morsom. Roen senket seg. De legger seg. Pusten er rolig, men spent. Forventningens spenning: Skjer det i kveld? Det gjør det. Samleiets dramaturgi, uttrykt i pusten. Åndedragene som først blir lengre og mer stillferdige enn hverdagspusten i de innledende fasene. Så bølgene som kommer. Dragene. Pustelydene i kav og hikst. De voldsomme inn- og utåndingene, crescendo, de lange, dype åndedragene som munner ut i stillhet. Men denne kvelden var stillheten trykkende. Både Anne Lise og Jon holdt pusten, lenge, før utpusten tvang seg fram. Utpusten var nokså lik på begge sider av dobbeltsenga: fornærmet, sår, men ikke for kraftig. Den ville med sikkerhet provosere, heller enn å framkalle den sympatien begge håpet på fra den andre. Men sympatien kom ikke, ikke fra P u s t e s pråke t | 2 5
Pust_layout_140-202.indd 25
15.01.2018 15:47
noen av dem, eller til noen av dem. Kun et par oppgitte sukk, men ikke demonstrative. Å dra sukket litt for langt ville utløse en repetisjon av utåndingens drama, et drama de begge kjenner altfor godt. En rask kalkyle i hodet: En krangel til har jeg ikke råd til, akkurat nå. Til slutt sovnet begge nesten samtidig, skyllet med av en nådig bølge av utmattelse. Hvor begynte dagens, og senere kveldens, ubønnhørlige vei mot undergangen? Var det da Anne Lise tok seg sammen og holdt pusten, i stedet for å synge ut på utpust, da hun var på jobb? «Men jeg kunne ikke si ifra, ikke da!» innvender Anne Lise når vi snakker om episoden et par dager senere. «Kanskje ikke, men du kunne ha husket pusten, og latt den hjelpe deg å slippe taket, så du slapp å ta det med deg videre», svarer jeg, og håper at det ikke høres altfor belærende ut. Når vi snakker om å telle til ti når vi er sinte, er det en slags oppmerksomhetstrening. Det indre opprøret når vi er ute av balanse, har ofte to veier å gå: Enten kommer den emosjonelle ladningen rett ut, uten filter. Det er sjelden et sjakktrekk i det sosiale rommet. Eller vi «biter det i oss», vi trykker ned det vi føler. Undertrykte emosjoner blir værende i kropp og sinn og skader oss over tid. Å bli klar over pusten gir oss en tredje vei. Vi kjøper oss tid når vi er opphisset, og kan finne andre måter å håndtere reaksjonene våre på. Store deler av denne boka vil handle om hvordan Anne Lise, du og jeg kan gjøre et slikt arbeid med pusten til et verktøy i hverdagen. Pust og følelser er to sider av samme sak. Hver minste nyanse i følelseslivet speiler seg umiddelbart i pusten. Derfor er oppmerksomhet på hvordan du puster den mest direkte veien til å endre negative emosjonelle mønstre. Åndedrettet styrer, mer enn vi aner, mye av det som skjer i hverdagen: våre seire og nederlag, vår glede og smerte. I de kommende 2 6 | P u s t
Pust_layout_140-202.indd 26
15.01.2018 15:47
kapitlene skal vi se mer i detalj på hva du kan gjøre for å bevisstgjøre pusten din og skape positive endringer i livet ditt. Men før vi beskriver metoder for å bruke pust som terapi, trenger vi å legge grunnvollen for en forståelse av sammenhengen mellom pust og kropp.
Pust_layout_140-202.indd 27
15.01.2018 15:47