Copyright©AndersdelaMotte2024
©Norskutgave:KaggeForlag2025
UtgittetteravtalemedSalomonssonAgency
Originalenstittel: Rostskogen
Oversetter:BodilEngen
Omslagsdesign:HarveyMacaulay
Papir:Creamy60g2,0b
Bokaersattmed:AdobeCaslon11|14
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-3921-4
KaggeForlagAS
Akersgata45
0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikke tillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleeller deleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtale medKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydeller annetinnholdoguttrykkerikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
AndersdelaMotte RUSTSKOGEN
Oversattav
BodilEngen
Høsten1973
Detodagarbeidernehaddestiltopptraktorenmellometpar granstammer.Medmotorenigang,forådranytteavfrontlykteneidettettemørket.
Mennenemumletforsegselv.Debannetoverregnetog vinden,overdengjenstridigetorvenunderspadene.Menaller mestbannetdeoverSigurdOfferlund,somhaddetvungetdem uthitnårdepådennetidenburdehasittetvedmiddagsbordet idenvarmebrakka,hjemmepågården.
Meningenavdemvågetåklagehøyt.Ikkeengangtilhverandre.
SigurdOfferlundvarenhardmann,envoldsommann,og detskulleikkemertilennetsleiveteordforåvekkehans raseri.
Ogåfåsparkenvarlangtfradetverstesomkunneskjeher uteivillmarken.
Gårduditut,såværpåvakt,somdengamlereglenbegynte.
Detblehviskethistorierpågården.Omfolksomhadde kommetpåkantmedSigurdogforsvunnet,utenetspor.
Derforfantdesegtauseisineordrer.Strevdemedspadene ogspetteneitorvmyra,selvomskjæresesongenegentligvar over.
Pådennetidenavåretarbeidetdevanligvisidenenorme låven,somriktignokvarmørkogråkald,mensomidetminste galyfordetugjestmildeværet.Mentidligeredendagenhadde dengamletorvriverengåttistykkerigjen.Detskjeddestadig
ofterenåfortiden.Detvarsomomdenprøvdeåforkynneat torvenstidvaromme.
MenSigurdvarikketypensomgodtokdentypenpåstander. Hanfikketutbruddoganklagetdagarbeiderneforåhasabotert maskinenmedviljeforåkunnedrivedank.Såjagdehandemut ikuldenmedslagogsparkogtvangdemneditorvmyra.Ikke forathanbehøvdeågjøredet,menfordihankunne.
FordiingensattesegoppmotSigurdOfferlund.
Denenedagarbeiderenstøttespadenmotnoehardt.Detvar uvanligmedsteinimyrlandet,såhantokoppenlommelyktfra lommenpåregnfrakkenforåundersøkenærmere.
Noekomtilsyneibunnenavgrøften,halvveisskjultaven torvklump.Rundeformersomikkehørtehjemmeitorvmyra. Mennenehjalphverandreåkløveogderetterløfteoppklumpen førdeslopålyktenigjen.
Lysetavslørtekontureneavetansikt.
Synetfikkmennenetilåryggeunna.Deslappspadeneog krabbetfortoppavgrøften.Såfælnepåhverandremensregnet strømmetoverblekeansikter.
Dehaddegravdframnoefraskogen,såmyevarklart.
MenikkeenavSigurdsmørkehemmeligheter.Dettevar noeannet,noeeldgammelt,hvisrodeikkeburdehaforstyrret.
Denenemannengjordekorsetstegnselvomhanikkevarreligiøs.
«Skalvispaigjenher?»sahan.«Jobbeviderederborteistedet.»
Hanpekteutimørket.
Denandremannennikket,skulleakkurattilåstrekkeseg etterspadendaenstemmeskarigjennomsusetfravinden.
«Stårderederoghenger,jævladrog?»
DetvarSigurdOfferlandogsønneneRagnarogArvid,i langeregnfrakkerogmedlommelykterihendene.
Ansiktenehardeoguvennlige.Blikkenefyltavanklager.
Denenedagarbeiderenpektenedigrøften. «Viharstøttpånoe.Endauing,trorvi.Somharliggether lenge.»
«Jævliglenge,»skjøtdenandreinn. «Åfaen!Lamegse!»
Ragnar,deneldstesønnen,hoppetsmidignedigrøften.Han varbaresåvidtmyndig,menvaralleredelikelangsomfaren sin.DessutenhaddehanarvetSigurdssluhet.
StøvleneklasketmotdenvåtetorvenmensRagnarundersøktefunnetnærmeremedlommelykten.Regnettrakklange stripergjennomlysstrålen.
«Deteretkvinnfolk,»konstatertehan.«Hudenerderennå, håretogså.Detlillesomeravklær,sergammeltut.»
Denyngstesønnen,Arvid,rensketstrupen.Tilvanligvar hantausereennbroren,ogikkelikegløgg.Menselvomhan ennåbarevarenguttunge,haddehannoeubehageligvedseg.
«Detkanværeetmyrlik,»sahan.«Devisteosslysbilderfra Danmarkpåskolen.Myrabevarerdemmedhudoghårog alt.»
«Ja,jegharhørtomdet,»safarenettertenksomt.«Erdeverdt penger?»
Arvidtrakkpåskuldrene.
«Danskeneharihvertfallsinepåmuseum.Folkbetalerinngangspengerforåsedem.»
«Inngangspenger,sierdu…»
Sigurdsmekketmedtungenetparganger,somomhan tenkteetter.
«Dereto,»sahantildagarbeiderne.«Gravhennefram.Men forsiktig.Ikkebrukspader.Vivilhahennesåhelsommulig.»
Menneneklatretnedigrøftenigjenogstiltesegpåkne vedsidenavhodet.Dettilhørteganskeriktigenkvinne.Myra
haddeforvandlethudeniansiktettilsvartlær,menansiktstrekkenevarfremdelestydelige.Øynenevarlukket,nestensom omhunsov.
«Nå,hvafaenventerderepå?»brølteSigurdfrakantenav hullet.«Gravframrestenavhenne.»
Detodagarbeidernebegynteforsiktigågravemedhendene. Brøtløstorvklumpettertorvklumpforåblottleggekvinnekroppen.
Hunvarlitenavvekst,klærnegråmedenmetallspennepå brystet.Etsymbolavetellerannetslag.Mendetvarikkespennensomførstogfremsttiltrakksegmennenesoppmerksomhet.
«Serdu?»Denenemannenpektepåjentashals,deretdypt hakkstraktesegfraøretiløre.«Trordudetvarspaden?»
Denandremannenristetpåhodet.
«Nei.Jeggravdealdrisådypt.Noenharkuttethalsenoverpå henne.Ogseder.»
Desvartnedehendenetilkvinnenlåikorsoverbrystet.På denenehåndenmangletdetenfinger.Engjenstandstakkfram mellomhendene.Toppenpånoesommåtteværeenstaursom varstukketrettigjennombrystetpåkvinnen.
Mennenesåusikkertpåhverandre.
«Hvafaenventerderepå,latsabber?»fresteSigurd.«Seåfå henneopp!»
Denenedagarbeiderensnuddesegmotarbeidsgiverenmens hansamletmot.
«Deharfestethenneimyramedenstaurforathunikkeskal gåigjen,»sahanlavt.«Deternokklokestålahenneligge.»
«Lahenneligge?»utbrøtSigurd.«Hunerjoverdtpenger,for faen.»
«Ja,men…»Dagarbeiderneskottetpåhverandre.«Manskal ikkevekkedeusaligeiskogen.Detkanværefarlig.»
Sigurdfnøssåhøytatdethørtesgjennomvindenogregnet.
«Jævlakjerringer!Flyttpådere!»
Hanklatretneditorvgrøftenogføysetdagarbeidernetilside førhansattesegpåhukvedkvinneliketogkjentepåstauren.
«Hjelptilher,gutter,»sahantilsønnene.«Jegdraristauren, såløfterderepåskuldrenehennes.Forsiktigsåhunikkegåri stykker,erdetklart?»
Sigurdgreprundtstaurenmedbeggehender.
«Sånnja.Én,toogtre!»
Handroistaurenavallekreftersamtidigsomsønneneløftetmyrliketoppavbakken.Ensvakknakingkunnehøres,men staurenrørtesegknapt.
«Viprøverigjen,»saSigurdsammenbitt.«Én,toogtre…»
Staurenvarfortsattikketilårikke.
Sigurdstrøkregnvannogsvetteavpannen.Hanvarblittrød oghoveniansiktet.
Medettbegyntedetåregnestriere.Vindengjorderegnettil enveggavpiskendevann.Detvarsomomnaturenselvprøvde åhindredetsomforegikk.Dagarbeiderneskottetpåhverandre igjen,ogdenenespyttettregangeroverskulderen,engestmormorenhaddelærthamforåavvergeulykker.
«Tanåi,forhelvete,gutter.Viharikkehelenattenpåoss.»
SigurdOfferlundgjordeettredjeforsøk.Denkraftigemannentokspenntakmedføttenepåhversideavdenlillekvinnekroppenogdroistaurenavallekrefter,menssønneneigjen prøvdeåløfteliketsoverkropp.
«Nåkommerhun…»
StaurenløsnetsåbråttatSigurdramletbaklengsigrøftenså regnvannogsøleskvattrundtham.
Detodagarbeidernegikketparskrittframforåsebedre. RagnarogArvidholdtkvinnenmellomseg.Dehadderettet henneoppnoengrader,slikatdetsåutsomomdeholdthenne ietfavntak.
Detvarstilleifleresekundermensallestirretpåmyrliket. Detlæraktigeansiktethennesvarfredfylt,nestenvakkert.
Mendetvaretannetuttrykkderogså.Noesomblestadig tydeligereetterhvertsomregnetskyltevekkskittogsøle.
«Fyfaen,»mumletdenenedagarbeideren.
IsammesekundfikkhanøyepåSigurdOfferlund.Denstore mannenlåfremdelespåryggenigrøften.Hanvarblåiansiktet, munnenvaråpen,blikketsluknetogtomt.
Sigurdholdthendenepressetmotkroppen,somomhan instinktivthaddeprøvdåvergesegmotenoverraskendebrystsmerte.Mellomdemklemtehanstauren.
«Far!»ropteRagnarmenshankravletborttilSigurd.Arvid derimotblesittendemedmyrliketiarmenemenshanprøvdeå forståhvadetvarsomskjedde.
Mendetodagarbeidernevisstedetalt.Destirretpådendøde arbeidsgiverensin,deretterpåhverandre.Såtilsluttpåmyrliketslæransikt,somnåvarblittblanktavregnet.
Deretterkorsetdesegbeggeto,nestensamtidig.
Imangeåretterpå–helstnårdegjenfortaltehistorienom Gråjenta–skulledesvergepåathunsmilte.
Gråjenta
Rustskogenereldgammel.Isinungdombestodenavvakreløvtrærogblankesmåtjern.Etlyststed,fulltavliv.Menbartrærne komvandrendefranord,ogmeddemskyggeneogmørket.På bakkenvokstekvitmosenstadigtettere.Dannetlagpålagaven tung,fuktigvevsomkvaltedesmåtjerneneogforvandletdeen gangsålyseskogenetildystertmyrland.
Althersynkerlangsomt.
Trær,dyrogmennesker–alleforsvinnernedtilslutt,nedi denmykebakken,foraldriåvisesegigjen.
Deterihvertfalldetmantror.
MenRustskogenglemmeraldri.Denviklersinehemmeligheteritrådetesvøpogbalsamererdemijordsyrermensdenlar tidengå.Ogiblant,pånetterdahornuglenropersinklagesang ogvindenblåserfranord,viserskogenetglimtavsittfuktige indre.
Detvarensliknatt,forlengesiden,athunblefunnetigjen.
Hardhendtgravdoppavtorvenavmennmedtræletehender ogbistreansikter.
Ogakkuratsomførhaddehundødensomfølgesvenn.
Forblodskalbetalesmedblod.Slikerskogensvilje.Da somnå.
HunerGråjenta.
Itusenårharhunvåket.
Ventet.
Her.
IRustskogen.
Søndag
Lova
«Hysj!»Filipløfterhåndeniværet.«Hørerdu,Lova?»
Dottieklynkersvakt,rykkerpåøreneogserseguroligomkring.Lovaforstårhundensreaksjon.Lydensomgjallergjennomskogen,erenmellomtingmellomklageskrikograllende åndedrag.
«Hvaerdetder?»spørhunnervøst.
«Enhornugle!»sierFilip.«Seomdukangjøreopptak.»
Lovaåpneropptaksprogrammetpåmobilen.Destårtause enstundmensuglenfortsetteråropeuteihalvmørketetsted.
Målesøylenpåskjermenbevegersegitaktmedlyden.
Dottieklynkersvaktigjen,kikkeropppåLova.
Detertidligijuni,ogselvomklokkennærmersegniom kvelden,ersolenennåikkegåttned.Meninnemellomtrærne vokserskyggenesegstadigtettere.Værmeldingenharvarslet tordenutpåkvelden,sådeharpakketmedsegskalljakkeri ryggsekkene.
Skogsveiendefølgerersmal,knaptmerenntohjulsporibakken.Bjørnebærkjerrogbjørkekratttrengerseginnfrasidene.
Blandesherogdermedeldreløvtræroggraner.Falnetrestammerogstrittenderotvelterantyderatbakkenhererupålitelig.
Ogsåerdetnoemedfargenesomikkestemmer,tenker Lova.Gresstuene,ormegresset,løvetpåtrærne,somaltsammenburdeværtforsommergrønt,erbleknetogmatt.Somom naturensvanligefargespekterikkegjelderher.
Ugleskrikenestilnerbrått.
Lovastanseropptaketogkastersamtidigetblikkoverskulderen.Deharfulgtskogsveienetgodtstykke,ogbommender deharparkertbilen,erforlengstuteavsyne.Hvorlangtkandet væredit?Enkilometer,minst.Myelengerførmanertilbakei bebyggelsen.
Deharværtpånifseåstederfør.Stederderforferdeligeting harskjedd.Meningenavdestedeneharliggetsålangtutei ingensteds.
Dottieerurolig,hunogså.Hundensersegvaktsomtomkring meddestorecorgi-øreneløftetogslikkersegnervøstpåsnuten. Dottieerlydigogkunneegentliggåttløs,menidisseskogene erdetulv.
Filipsierathunoverdriver.Ulverersky,denærmersegikke tovoksnemennesker.Mendeterrikeligmedhistorierpånettet sommotsierham.
KanskjeerdettankenpåulvsomgjørLovailletilmote.Men hunerikkeheltsikkerpådet.Hvisrykteneersanne,rommer skogenendafarligereskapningerennulver.
«Se!»sierFilipogpekerinnikrattet.
Etgammeltbilvrakstårgjemtderinne,delvisovergroddav moseogkratt.Enbjørkestammeharvokstrettoppgjennom bagasjerommet.
«Denderblirneppegodkjentavbiltilsynet,»flirerhan. «Naturenshevn,ikkesant?»
Lovabetrakterdetfastnagledebilvraket.Frontrutenmangler,grillenogså,oghusenetilfrontlyktenegapertomme.Det minnerLovaometdødninghode.
Filipleggerikkemerketilubehagethennes.Hanfilmermed mobilkameraetogeristrålendehumør.MenDottieerfortsatt anspent.Løftersnutenogværeridensvakevinden.
Etterhvertsomdegår,blirflerebilvraksynligeinnemellom trærne.Førstnoenfå,såflere.Titalls,kanskjebortimothundre
stykker.Noenharsunketsådyptnediskogbunnenatbaretak ellerskjermerstikkeropp.
«Wow,sepådender!»Filipgårutiveikantenmedkursfor etavvrakene.
Lovafølgeretter,menstanseretterbarenoenskritt.Bakken kjennesunderlig,fastogmykpåsammetid.Overflatelageter knasendetørt,vegetasjonenhalvdød.Menisøkkenemellom tueneserhunlikevelsmåvanndammer,såbrunrødeogoljeaktigeatdelignerflytenderust.
«Taetbilde!»
Filipharstiltsegoppforanvraketavenamerikanskraggarbil somengangharværtblå.Detmesteavlakkenerforlengstslipt vekkavværogvind,ogenkeltestederharmosenklatretheltopp tilvinduene.Forfalleterbådevakkertogspøkelsesaktig.Lova tarnoenkjappebildermedtelefonen.
Hornuglenkallerigjen.Lydenklingerannerledesnå.Engsteligere,merinntrengende.
FørstnåslårdetLovaatdetikkeernoenandrefuglelyderå høre.
Ikkeeneneste.
Huntenkerpåhistorienepånettetigjen.Deterumuligåla være.
«Skalvifortsette?»spørFilip.«Detblirsnartmørkt.» Youtube-kanalenderesharnoenårpåbaken.Ibegynnelsen vardebareopptattavurbanexploration:nedlagtefabrikker,fraflyttedehus,kjellereogtunneler.Tipsogtriksforåfinnebra urbexstederogfåmestmuligutavopplevelsene.Dehaddekanskjenoenhundrevisningeriuken.Mestvenner.
MenforenstundsidenfikkFilipennyidé.Deskulle begynneåoppsøkeforlattestederderdethaddeskjedddrapog filmemensdefortelleromdrapetpåstedet. Truecrimemøter urbex, somhanpleieråkalledet.Enstrålendeidé,detmåtte
hunmedgi.Denhargjortkanalenderestilnoeunikt.Nåhar detitusenvisavvisningerpåhverepisodeogharfaktiskbegynt åtjenelittpenger.Filipsnakkeralleredeomågånedtilhalvtid pådenvanligejobbensin.Ogkanskjekommerkveldensepisode tilåblidenvirkeligstoresuksessenderes?
Grusveiensluttervedensnuplasssomvegetasjonenergodti gangmedågjenerobre.Lendeterhøyereher,skogeneldre.
Enmørkbygningrugerinneblanttrærne.
«Derertorvfabrikken.»Filiptarframkompasset.«Grøften derdegravdeframGråjentai1973,liggeromtrenttrehundre meteridenretningen,»pekerhanmeddenenehånden.«Og gårdentilfamilienOfferlundliggerendrøykilometerden veien.»
Filippekeridenandreretningen,motetspinkelt,dødttre. Påenavdenaknegreineneitoppenanesenmørkskygge.
«Serduhornuglen?»
Lovaskyggerforøynene,selvomdetikkeernødvendigidet stadigsvakereskumringslyset.Uglenergråbrun,ansiktethvitt, duskenepåhodetvaktsomtløftet.Fuglenserstivtpåhenne mensdenærmerseg,såbrerdenlangsomtvingeneut.
«Densernestenutsomomdenvilhindreossiågålenger,» sierhunlavt.
Filipflireroghermeruglensbevegelse.
«Vendom,vendom,» sierhanoverdreventdramatisk. «Vokt dereforRustskogen.»
Lovasynesikkehanermorsom.Etinsektpilerovernakkenhennes,oghunslårirritertetterdet.Dahunretterblikket motdetdødetreetigjen,eruglenborte,forsvunnetutenen lyd.
«Dafårviseomnøkkelenpasser.»
Filipbegynnerågåmottorvfabrikken,ogLovaharikke annetvalgennåfølgeetter.
Forbareenukestidsidendukketdetoppetbrevipostkassenderes.Detinneholdtenrustflekketnøkkelogenlapp mednoenGPS-koordinater,endatoogenenestehåndskrevet setning.
Dennekveldensoverulvene.
SåsnartdehaddetastetinnkoordinateneogGPS-kartet dukketopppåskjermen,forstohunogFiliphvilkensakdet gjaldt.
Gråjentedrapet.
Deharlengehattlysttilålageenepisodeomsaken,men ifølgealleurbex-foraerdrapsstedet,dennedlagtetorvfabrikken,umuligåkommeinni.OgfamilienOfferlund,someier bådefabrikkenogbilkirkegårdensomomgirden,setterikke prispåinntrengere.Nettforaeneharrikeligmedhistorierfra urbexeresomerblitttruetellerjagetogharfåttbilenesine smadret.Dessutensirkulererdetryktersomeradskilligverre enndet.
Rustskogenharsineegnelover, somnoenskrev. Folkharforsvunnetderuteihundrevisavår,ogdetgårendrapsmannløsi skogene.Mangjørklokestiåholdesegunna.
MennåharhunogFilipbådeennøkkelogettidsvinduda bilkirkegårdenogtorvfabrikkenskalværeubevoktet.Ensjanse tilåskapeuniktcontent.Hvisdabrevskriverenertilåstolepå, velåmerke.
Inntilimorgesvardetnoehunikkeenganghaddetenktpå. Menhunharsovetdårlig,våknetmedenkrypendefølelsei kroppen.
Lovasersegomkringigjen.Kanskjeserhunetterhornuglen, kanskjeetternoeannet.Noensomiakttardemfraskyggene.Et rovdyrsomventerpårettanledning.Ellerendrapsmann… Insektetertilbake.Pilermedkaldesmåbeinnedovernakken påhenne,menhunfårfremdelesikketakidet.
Terrengetforantorvfabrikkenerfyltavbilvrak:skjelettetav engammelbuss,enlastebilutenplan,mengderavhalvtbegravdepersonbileriforskjelligestadieravforfall.Detheleblandet medhaugeravgamlemotordelersågjennomrustetatdeikke lengerkanidentifiseres.
Etteråhakryssetmellomskrothaugeneetparminutterkommerdeframtilselvefabrikken.
«Imponerende,ikkesant?»sierFilip.
Lovaharsettbilderavbygningenpånettet,likevelblirhun overveldetavstørrelsenpåden.Torvfabrikkeneregentligen enorm,vindusløstrekasse,hundremeterlangogsikkerttjue meterbred.Detknektetaketstikkerminsttimeteroppoverde høyetretoppene.
«Fårduikkelittvikinghallvibbernå?»
Filippekerpåetdyrekraniummedgevirsomhengerrett nedenfortakmønet.Kranieterlappetmedrustnemetallbiter somgiretgroteskinntrykkmotdengulnedeskallen.
«Elg,»fortsetterhan.«Detblesikkertspikretopplengefør noenavossvarfødt.Jegklarerikkeåbestemmemegforomjeg synesdeterkultellerskummelt.»
«Definitivtskummelt,»sierLovamedettertrykk.
Hunfilmerdenvansiredeelgskallenogsveipersåkameraet viderelangsfasaden.Degroveplankeneergrånetavelde,men deteringenhullellersynligetegntilskadeverkåse.
«Veggeneseroverraskendeheleuttilåværeoveråttiår gamle,»sierLova.«Taketogså.»
«Plankeneeravskikkeligkjerneved,ogtretoppenebeskytter motsolen,»konstatererFilip.«PlussatfamilienOfferlundjager vekkalleinntrengere.»
Dobbeltportenmidtpålangsidenerblokkertavtogrove, kryssedestålbjelkerogenstorgammelhengelås.
Filipståralleredemednøkkelenihånden,menhunholder hamigjen.Ubehagetfraforlittsidenernestenforsvunnet,avløstavspentiver.
«Vent!Vifilmermensduprøverlåsen.Detblirmerspennende.»
«Genialt,elskling!»
LovaberDottieleggesegnedogslårpåmobilkameraet. Lyseterpågrensentilåværeforsvakt,mendetkornetebare forsterkerdramatikken.Filipstillersegoppmedryggenmot porten.Lovastarteropptaketoggirhamtegntilåbegynne.
«VibefinnerossdyptinneigrensetraktenemellomSkåneog Småland,»innlederhan.«PåenenormhøylandsmyrsomlokalbefolkningenkallerRustskogen.Navnethardenfåttpågrunn avdenjernholdigefjellgrunnensomsetterfargepåbakkenog vannet.»
Hangjøretakkuratpasselangtopphold.SomalltidblirLova imponertoverhvorforthanslårovertilprogramlederpersonlighetensin.Egentligsyneshunkanskjehanerlittveldramatisk, menpublikumelskerham.
«Rustskogenharværtbeboddsidenjernalderen,»fortsetter Filip.«Deterrikeligmedhistoriskefunnsomtyderpåatden oppgjennomårhundreneharværtskueplassforenmengdeforskjelligemørkegjerningeroghedenskeriter.Ritersomharen forbindelsemedenbetydeligmernåtidigforbrytelse,ogsomvi snartskalkommetil.»
Hangjøretnyttopphold.
«Underkrigenoglangtutpåsyttitalletbledetgravdtorvi Rustskogen,ogdeterutenforengammeltorvfabrikkfraden tidenvibefinnerossnå.»
Hanleggerhåndenpåtreportenogslårovertiletmerskjebnetungttonefall.
«Detvarinneidenneforlattebygningenatdetinovember 2013blegjortengrufulloppdagelse.Liketavenung,vakker kvinne,myrdetoglemlestetpåmestbestialskevis.»
Filipskruroppdramatikken.
«Pådrapsstedetfantpolitietnoenmerkeligespor.Sporsom førtetankenhenpåetmenneskeofferfravikingtidensomtidligerevarblittfunnetiområdet.Etmyrliksomfikknavnet Gråjenta.»
Hanrettersegopp,seralvorliginnikameraet.
«MittnavnerFilipSahlberg,ogdereserpåMystiskedrapssteder.DetteerGråjentedrapet.»
HanholderblikketrettetmotkameraettilLovastanseropptaket.
«Perfekt,»sierhun.«Vifortsettermednøkkelensnart.Fortellhvorduharfåttdenfraførviprøverdenilåsen.»
Filipholdernøkkelenoppibildet.
«Viharfåttennøkkeltiltorvlåvenavenanonymbrevskriver,»sierhan.«Avsenderenhevdetatdennekveldenerden enestesjansentilåkommeinnher.Någjenstårdetbareåseom tipsetvarekte.»
Hansnursegogbegynneråfingremedhengelåsen.
HjertettilLovaslårhardereoghardere.
Filipprøveråvrinøkkelenrundt,meningentingskjer.Han vrikkerdenfrasidetilsidenoenganger,såtrekkerhandenut igjen.
«Faen,»sierhan.«Dengårikkeopp.»
Lovaslåravkameraet.Etdumptbulderlyderlangtborte fra,fulgtavetvindkastsomraslergjennomtrekronene.Dottie piper.Hunlikerikketordenvær.
Lovavrengeravsegryggsekken,åpnerenavsidelommeneog tarframenflaskelåsespray.
«Her!Prøvigjen.»
Filiplyseropp.
«Elskling,duerenklippe.»
Hansprutersprayeninnilåsen,såvrikkerhanpånøkkelen igjen.
«Denbevegerseg!»utbryterhan.«Fort,slåpåkameraet!» Lovafilmerhammenshanlirkeropphengelåsen.
«Denhemmeligefølgerenvårholdtdethanlovet.Nøkkelen passet!»jublerFilip.
Hanløfterdetungestålbjelkenetilsideogbegynneråtrekke iporten.Lovaryggerforåfåmedaltibildet.Detskrikerillevarslendeidegamlegangjernenedaportenlangsomtsvinger opp.
Rettinnenforportenblirdestående.Dottiestikkersnuten iværetogsnuserhøylytt.Luftenitorvfabrikkenerfuktig,den lukterkjeller,olje,jernognoeannetsomLovaikkekansette fingerenpå.
Noeeldgammeltogubehagelig.
Herogder,gjennomsprekkeriplankeveggenogtaket,siver småstråleravgråttskumringslysinn.Forøvrigherskermørket.
Filiptennerlommelykten.
«Wow.»
Torvlåvensindreminneromenkatedral.Dethøyetaket bæresoppeavgrovetrestolperlangsbygningenslangsider. Kortsideneersålangtborteatlysetfralommelyktenknaptnår dit.
Herogderpåveggenehengerdetflereforvriddedyrekranier oggevirer,lappetogreparertmedrustentmetall.Hjort,rådyr ogendaenelgsomallestirrernedpådemmedtommeøyenhuler.
«Fyfaen,»hviskerLovaforsegselv.
Midtilåvenstårenenormmaskin,toetasjerhøymedstore
tannhjulogstemplersamletrundtnoesomserutsomen gapendemunnfullavskarpe,nifsemetalltennersomdetfremdeleshengertorvtrådermellom.
«Torvriveren,»sierFilip.«Fabrikkenshjerte.Nåskalvise…» Hansveiperrundtmedlommelyktensomomhanprøverå orientereseg.
«StolpenderElenablefunnet,måværederborte.Denfjerde fradennordrekortsiden.»
HantraveravstedmedlyktenmensLovastårigjenimørket medbarelysetfratelefonskjermenåorienteresegmed.
Ubehagetfraforlittsideninnhenterhenne.
Deternoeveddettemørke,fuktigestedetsomfårnakkehårenehennestilåstritte.Bilvrakene,hornuglen.Deunaturlige,stirrendedyrekraniene.Fargenesomikkeerriktige.
Ogendrapsmannsomgårløsiskogen…
Insektbeinakryperovernakkenhennesigjen,ogdennegangenfårhuntakinoemedfingrene.Ethardtlitekrypsprelleri denkrummetehåndenhennes.Hennesførsteimpulseråvifte detunnaivemmelse.Istedetløfterhunhåndenoglyserpå insektetmedtelefonen.
Deterenbille,kanskjeto–trecentimeterlangmedrustbrunetverrstriperoverdensvarteryggen.Følehornenebeveger segmothudenhennessomombillenutforskerluktenav henne.Vilfinneuthvaslagsskapninghuneroghvahungjør her.
DottieklynkerengsteligogkrafsermedlabbenpåLovas legg.
Plutseligblirhunslåttavennestenoverveldendefølelseavå villevekkherfra.Løpeutavtorvfabrikken,låseportenbakdem ogskyndesegtilbaketilbilen,utenåsesegtilbake.Leggeså myeavstandsommuligmellomsegselvogRustskogenogaldri merskjenkeGråjentedrapetentanke.
«Kom,Lova,hererdet!»Filiphøresopphissetut.
Hunsamlersegraskt.Vifterbillenutimørketoggårmot lysetfralommelykten.
Tordenenbuldrernærmerenå,regnetsmatrerlettmottaket.
«Se,akkurathervardethunsatt!Serdublodet?»
Filiplyserpåenavdegrovetrestolpene.
Treetergråttogsprukkent,mennoenmørkeflekkerlarseg likevelskjelne.
«Ogseder!»
Hanløfterlommelykten.
Høyereoppeernoerissetinnistolpen.
Togrovhogde,kanteteR-ermedryggenmothverandre.
«Bindrunen,»hviskerFilip.«Oghakketetterdrapsvåpenet.
Dettemåvifilme,nåmedéngang!»
Dearbeiderbesluttsomt.Riggeroppekstralampeneogdet andreutstyretdeharbåretmedsegiryggsekkene,hengerpå Filipenmikrofonogtesterforskjelligebildevinkler.
Dottieharmotvilliglagtsegpåbakken,medblikketklistret tilutgangen.Regnettrommerstadighøyeremottaket,mens tordenenrullerovertretoppene.
«Klar?»spørhun.
Filipnikker.Hanseruvanligsammenbittut.
«Dabegynnervi!»
«Kjærepublikum.Nåbefinnerviossaltsåpåstedetder dentjueniårgamleElenaResareblefunnetdreptisluttenav november2013.»
Hanleggerhåndenpåstolpen.
«Elenasattmedryggenmotdennestolpen.Halsenhennes varskåretoverfraøretiløre.Somdereser,erdetstadigflekker avblodethennespåtreverkettiårsenere.»
Lovazoomerinnpåflekkene.
«MankanbareforestillesegskrekkenElenamåhaopplevdi
sinesisteøyeblikk.Åendelivetsittpådettemørke,uhyggelige stedet.»
Filiptierinoensekundermidtienalvorligmine.
«Påstolpen,overdendøde,vardettesymboletrissetinn meddensammeknivensomblebrukttilådrepestakkars Elena.Knivenvaretterlatt,hogdinnistolpen.Dereserhakket her.»
Hunfølgerhåndenhansmedkameraet,opptildetristede merketoghakketetterdrapsvåpenet.
«Merketsommorderenristetinn,erenbindrune,eteldgammeltsymbolsomsiesåhamagiskeegenskaper.Ogikkenok meddet.»
Hangjøretdramatiskopphold,såpekerhanpåsinegen hånd.
«Elenasvenstreringfingervarkappetav.Tiltrossforenomfattendepolitietterforskningerfingerenaldriblittfunnet.Det erhellerikkeElenasmann,BjörnResare,somforsvantsamme natt,oghvisfingeravtrykkblefunnetpådrapsvåpenet.Ryktene sierathandreptehenneavsjalusi,meningenvetdetmedsikkerhet.Selvomhaneretterlystinternasjonalt,erdrapsmannen fortsattpåfrifottiårsenere.Mangehevderathanskjulerseg langtherinneiRustskogenetsted,derrettferdighetenikkekan nåham.»
Filipgjørenhåndbevegelseutimørket.
«Ogsomomdisseforferdeligeomstendigheteneikkeer nok.Bådebindrunen,drapsmetodenogdenmanglendefingerenforekommerogsåhosetmyrlikfravikingtidensomble gravdframbarenoenhundremeterherfratidligpåsyttitallet.»
Hansenkerstemmenenheltone.
«EnungkvinnesomharfåtttilnavnetGråjenta.Hunog Elenadeleraltsåsammegrufulleskjebne.Drept,lemlestetog
kanskjetilogmedofrettilmaktenesomherskeroverRustskogen.»
Filiptier.Lovaersårevetmedavhistorienhansatdetgår fleresekunderførhuninnserathanvilgjøreetopphold.
«Nydelig,»sierhun.«Vitaretttilfraenannenvinkel,så kryssklipperjeg.»
Regnetslårvoldsomtmottaketnå.Herogderfinnerdet veiennedifabrikkenogplaskermotbakken.
DaLovaflytterdenenelampen,fårhunøyepåendaen brunstripetbillesomkryperoverglasset.Ellerkandetværeden samme?Hunvrirlampentilsideforåristedenav.Lysetfår skyggenavbillentilåavtegnesegmotdenenetreveggen,som etenormtfortidsuhyre.
«Vent,fåse,»sierFilip.
Hantarlampenoggranskerbillennøye.
«Enskoggraver,»konstatererhan.«Avslektenåtselgravere.» «Mm.»
Lovastirrerpåinsektbeinasomforlittsidenløpovernakken hennes.Enåtselgraver.
«Denneeruvanligstor,denmåhaspistgodt,»sierFilipog slukkerlampen.
Etparsekunderseråtselgraverenforvirretut.Såfolderden langsomtutvingenesomharværtskjultunderryggskjoldetog forsvinnersurrendeutimørket.
EtvoldsomttordenskrallfårLovatilårykketilogderetter sesegometterDottie.
Menderhundennettopplå,erdetingen. «Dottie?»
Hunroperogplystrer,meningentingskjer. «Kanhunhastukketut?»spørFilip. Lovalyserbekymretrundtsegmeddenandrekameralampen.
Borteveddenstoretorvriverenoppfatterhunenbevegelse.
Hunsmåløperbortditogbøyersegned.Tilhenneslettelse liggercorgiender,hunharkrøpetinnundermaskinen.
«Dottie,komhit!»
Menhundenlystrerikke.Huntrykkersegmotbakkenog virkerheltparalysert.
Etnytttordenskralldrønnergjennombygningen.
«Dottie!Komhit,vesla.»
LovalangerlampenovertilFilipogkrabberforsiktiginn undertorvriveren.
Maskinenlukterskarptavgammeloljeogtorv.
«Værforsiktig.Detdererrenestivkrampemaskinen.»
Filiplyserpådeskarpe,skitnemaskindelenerundthenne.
HunernestenfremmevedDottienåogprøveråsnakkeberoligendetilhunden.
MenDottiefortsetteråpressesegmotbakken.Denlille kroppenhennesskjelverhjelpeløst.
Lovastrekkerhåndenfram.Akkuratdafingrenehennes streiferDottieshalsbånd,setterhundensegopp.Hunkaster hodettilbakeoggirfrasegetlangtul.
Lovaryggerunna,hunharaldrihørtensliklydfraDottie. Isammeøyeblikksomhundentier,lyderetannetulfraskogen.
Etvillere,merdyriskulsomfårhårettilåreisesegpåarmene påLova.
Ulv!
Hunkastersegfram,slårhodetienutstikkendemetalldel såhardtatdetnestensvartnerforøynene.Likevelklarerhunå gripefattiDottieshalsbåndogdrahundeninntilseg.
Lovakravlersegut,kommersegvinglendepåbeinamed hundeniarmene.Detbankerihodet.
Ulvenderuteulerfortsatt.
«Denerreddereforossennvierforden,»fårFilipfram,uten ålydeoverbevist.
Isammeøyeblikklyderendaetulsomsmeltersammen meddetførste.Toulver,ellerkanskjeendaflere.Enhel flokk.
«Filip…»Detersomomhelelåvengynger,ogLovaføler segsmåkvalm.
«Viertryggeherinne,»sierFiliplittforfort.«Menvibør nokdraigjendenporten.Kom,lysformeg!»
Hanrekkerhennelampenogløpermotporten.Lovafølger ettersåraskthunklarer.Ulveneulerigjen,nærmerenå.Som omdeerrettutenfor.
Regnetøsernedderute.Filipgriperhåndtakettilportenog begynnerådradentilseg,mensLovaholderlampenidenene håndenogtrykkerDottiemotsegmeddenandre.
Portengjørmotstand,gangjernenegnissertregt.
Etlynogetenormttordenskrallfårlåventilåriste,ogFilip mistergrepetomhåndtaket.
«Fuck!»mumlerhan.«Detdervarnær!»
Lovasblikkerfiksertpådøråpningen.
Hunsyneshunskimterenbevegelseimørketutenfor.Hjertethopperoveretslag.
«Filip!»sierhunskingrende.
Hangriperhåndtaketigjen,menførhanrekkerålukkeporten,blirdenplutseligrevetutavhendenepåham.
Lovagisper.
Idøråpningenstårendrivendevåtkvinneilyseklær.
Detlangerødehåretliggerklistretoveransiktetogskjuler trekkenehennesnestenhelt.Hunserutsometspøkelse,eller somenskogånd.
Filipblirsåforskrekketathanvaklerbaklengsoggårover ende.
Kvinnentaretskrittmotham.FørstnåserLovaatklærne henneserfulleavrødbruneflekkersomlignerblod.
Lovaprøveråskrike,gjørenoe.MenakkuratsomDottieer hunparalysertavskrekk.
Filipogså.Hanliggerfortsattpåryggenogstirrerpåkvinnen,somnåharstiltsegoverham.
Vannetrenneravdetlangehårethennesogviderenedover kroppen.
Ulveneutenforulerigjen.Lovaerfortsattuteavstandtilå trekkepusten.
SåstrekkerkvinnenlangsomthåndenmotFilip.
Etnyttlynlyseropphelelåvenogfårtidentilåståstilleet øyeblikk.LengenoktilatLovaserdetredselsfulleihåndflaten tilkvinnen.
Enavhogdfinger.
Sådundrertordenenigjen,medslikstyrkeatLovamister lampenpåbakken.Denflakker,såsluknerdenhelt.
Asker
Alleredeutenfordenstorevillaenangrerhun.Ioppkjørselen stårdetbilerfraetcateringfirma,eteventselskapogetorkester. Detheleistridmedmorensforsikringeromatdettedreierseg omenenkellitentilstelningfordennærmestekretsen.
HvisAskerhaddeværtalene,villehunsnuddpåhælenog dratthjem.Mennåerhunikkedet.
HunskotterbortpåViktor,somgårvedsidenavhenne. Hanerpenisommerdressensin,detlarsegikkenekte.Håret solbleket,hudenalleredesommerbrun.Dessutenerhanbåde hyggeligogintelligent.Tilogmedgodisengen.
Likevelangrerhunpåathunbahammedikveld,påsamme måtesomhunangrerpådenlyseblåkjolenhunharanskaffet barefordenneanledningen.Kjoleervirkeligikkenoefor henne.Ikkegardenpartyheller.
Mennåerdetforsentåsnu.
Defølgeralleenavfaklerborttilportentilhagen.Tomenni mørkdressogmedørepropperholdervaktutenfor.Målerdem medblikketmensdehakeravnavnenederespåenIpad.Asker fåretglimtavgjestelisten.Denerurovekkendelang.
«Velkommen,»sierenavmenneneogåpnerportenfordem. Handlingenirritererhenne.Detteertrossaltbarndomshjemmethennes.Ellerihvertfallettavbarndomshjemmene. Hunboddehernoenårisluttenavtenårene.
ForskjellenmellomIsabelsogJunotsLimhamn-villaogFarmenderhunvoksteoppmedPrepper-Per,kunneknaptvært
større.Denstorehagenerpyntetmedlysgirlandereogoljefakler. Idenbortreendenavdenminutiøstvelfrisertegressplenenstår enscenederetbandspillerheismusikkpåpassehøystyrke.
Ethundretallgjesterilysesommerklærminglermellom ståbordenemensservitørerihvitejakkerforsynerdemmed kanapeerogdrikke.
«Champagne?»
Enservitørholderframetbrettmedglassfordem.
«Takk,gjerne!»
Viktorssmilersåsjarmerendeatservitørenrødmer.Asker tarhamiarmenogstyrerhamlangsomtmotfestensepisenter. Likebraåriveavmammaplasteretmeddetsamme.
DessverrefårCamilleøyepådemogrekkeråavskjæredem.
«Hei,Leo!Såmoroåsedeg.»Somvanligblirhunkyssetpå kinnet,somomdebefantsegpåRivieraen.
«DetteerViktor,»sierAsker.«OgViktor,detteerCamille.»
«Leossøster,»forklarerCamilleoglarblikketglianerkjennendeoverViktor.«Såhyggelig,jegvissteikkeatduhaddeen venn,Leo?»
Askerunnvikerspørsmålet. «HvorharduFredric?»
«Å,hanmåtteenturinnomjobben.Menhankommer senere.»
SvogerenerendaetfeilgrepsomAskerangrerbittert.En gangforlengesidenvardesammen.Førhuninnsåathanbare varendødsenskjedeligstreber,dumpethamogdrotilUSA. Dahunkomtilbake,varhanistedetforlovetmedCamille.
NitristeFreddyharforvandletdensmarte,morsommesøsterenhennestilenføyelighusmorogselvovertattrollensom selvskrevenarvtageravLissanderogpartners.Enlistigstrategi somhunnestenmåbeundrehamfor.
«Jentene,da?»spørhun.
«Innemedbarnevakten.»Camillegjøretkastmedhodetmot villaen.«Mammamentedetvarbestsånn.Dutittervelinn?Du vethvorgladedeblir.Deterjoikkesåoftedefårtreffetanten sin.»
Askersvelgerdentveeggedebemerkningenmedenslurk champagne.Denertattrettutavmorensdreiebok,selvom Camilleennåmåpusselittpåfremførelsen.
Søsterenkremter,fårnoenervøstiblikket.
«Jo,Leo,detvarnoejegvillespørredegom.»Camillekaster etblikkpåViktor.Leotømmerglassetsittogrekkerhamdet.
«Erdusåsnillåordnepåfyll?»
Hunhevermegetsigendedeteneøyenbrynetmotham.
«Deterklart.Jegfiksernoenkanapeerogså.»
Askerventertilhanergått.
«Nå,hvavardetduville?»
«Jo…»Camilletaretskrittnærmere.«Harduhørtnoe fra…»Hunserseguroligomkring.«…fraPer?»
Detsistesierhunsålavtatdetknapterhørbart,somom navnet,ytretforhøyt,kunneværetilstrekkeligtilåmaneham fram.
Askerristerpåhodet.
«Ikkesidenhanlurtehalvepolitikorpsettrillrundtivinter. Hvordandet?»
Søsterenserrundtsegigjen.
«Byråetharheltplutseligfåttensikkerhetsvaktiresepsjonen, ogetfirmakomogskiftetutalarmsystemetogsatteoppovervåkningskameraerhjemmehososs.Ingensiernoetilmeg,men jegharpåfølelsenatdetharmedPerågjøre.»
«Mm,»sierAsker.
Camillesenkerstemmenendalitt.
«Erjegogjenteneifare?»hviskerhun.
«Dettrorjegikke.»
«Tror?»StemmentilCamilleslåroveritilbakeholdtfalsett, menhunsamlersegraskt.«Unnskyld,detvarikkemeningenå fresetildeg.Jegerbaresåbekymret.Forjentene,altså.»
Hunleggerhodetpåskakke.
«BaretankenpåatPererderuteetsted,ogkanskjeovervåker oss…»Camillesersegengsteligomentredjegang.«Vetdu hvorhangjemmerseg,Leo?»
«Nei,dessverre.»
«Harduikkeengangenanelse?Dethaddevirkelighjulpet åvitenoe,hvasomhelstsomkunnefåhamtilåfølesmindre skremmende.Ogdupleierjoåhasågodpeiling.»
Askeriakttarsøsterenoppmerksomt.Camilleanstrengerseg foråseutsomomhunbareerbekymret,menhunharaldri behersketdetspilletlikegodtsomIsabel.
Viktorkommertilbakemednyeglassogentallerkenmed laksesnitter,noesomfårsamtalentilådøhen.
«VimåhilsepåmammaogJunot,»sierAskertilsøsteren. «Jegtitterinntiljenteneomenstund.»
HunstyrerViktormotmidtenavplenen,derIsabelholder hoffmedenmonarksselvfølgeligero.Junotstårsomvanlig skråttbakhenne.AskerlikermannentilIsabel.Deharalltid hattenslagshemmeligsamforstand,kanskjefordidebeggemå navigereiIsabelsverden,medaltdetinnebærer.Camilleserpå hamsomenfar,ogdøtrenehenneskallerhammorfar.
«Takkforatdukom,»sierJunotdahunkysserhampåkinnet. «Ogduharmeddegfølge,serjeg.»
AskerpresentererViktorogJunotforhverandre,ogmensde tomennenesmåprater,flytterhunovertilmoren.
«Leonore,såhyggeligåsedeg.Ogsåfinduer,duburdegå ikjoleoftere.»
Isabelleggertilettørtsmilogetmisbilligendeskråblikkpå tatoveringenpåunderarmenhennes.
Askerundertrykkerengrimase.Slikskalenpassivtaggressiv kommentaravleveres.Lillesøsterenhennesharfortsattmyeå lære.
«OgduburdevitebedreennåsetteCamilletilåfrittemeg utomopplysningeromPer,medjentenesompressmiddel.Det varoverstreken.»
Morensnurperpåmunnen.
«Nåanerjegikkehvadusnakkerom,Leonore.»
«Ikke?»Askerheverøyenbrynene.«Utoverdetosikkerhetstypenevedinngangenharjegsettihvertfalltretilsomprøver åholdeenlavprofil.Skikkeligproftdessuten,ikkedevanlige flatfotingene.Littoverdreventforetgardenparty.»
«Viharnoenprominentegjester.»Morenretterpåenliten hårlokksomalleredeliggernøyaktigderdenskal.«Mensiden duspør,såpågårdetendeltingsomindirekteberørerfaren din.Såntsomkunnefåhamtilå…»Hunviftermedhånden somomhunleteretterdetretteordet.«Kommeutavlikevekt igjen.»
«Åja?»
Askerkanikkenekteforattemaetgjørhenneinteressert. Morensenkerstemmen.
«HuskerduTectron?Dinfarsgamlearbeidsgiver?»
«Ja,»sierAsker.«Hannevntedemavogtil.»
Enanseligunderdrivelse,menIsabellarsegikkemerkemed ironien.
«Tectroneriferdmedåblikjøptoppavenamerikanskforsvarsgigant.Ensværforretning,megetinnbringendeforaksjonærene.Ogdermedogsåforledelsesgruppen.Aksjer,opsjonsprogram…»
«AltdetdersomPermistetdahansaksøktedemforåha stjåletpatentethans,»sierAsker.
Isabelnikkerkort.
«Jegadvarteham.Prøvdeåforklareforhamatansettelsesavtalenhansangåendeforskningspatentervarkrystallklar,ogat hanikkehaddeensjanseiretten.Menhanhørteikkepåmeg, somduvet.»
«HvormyevillePerhatjentpådet?Hvishanhaddeblitt ifirmaetialleår,bittidetsureepletogikkeruinertsegpå meningsløserettssaker?»
Morentrakkpåskuldrene.
«Hanvarforskningssjef,varmediledelsesgruppen.Opsjonsprogrammetderesergenerøst,sådetersnakkommange millioner.»
«OgnåerTectronreddeforatPerskalfølesegsnyttenda engang.Atennybombeskalgåavilokalenederes,ellernoe endaverre…»
Isabelsmunnforvandletsegtilenmisbilligende,menbekreftendestrek.
«Tectronholderpååbyggeetheltnyttforskningsanlegg.En kjempeinvestering.Hvisdetskjernoemeddet…»
Hunkasterhendeneiværet.
«Såhvorkommerduinnibildet?FredricogCamille?Hvorforerderebekymret?»Askerinnserhvasvareteralleredefør morenharrukketåsinoe.«Ah.FordiLissanderogpartnerser involvertisaken…»
Morentøyerstrekentiletsmil.
«Nårdetgjelderdennetypenstoreinternasjonalesammenslåingerermangeforskjelligeadvokatbyråerinvolvert.Det krevesspesialkompetanse,påetmegethøytnivå.Vieretavfå svenskefirmaersomkanhåndteresånt.»
Isabelsminespillskiftertilbekymret.
«Dinfarerikkefrisk,Leonore.Duvetbedreennnoenhvor irrasjonellhankanvære.Viønskerbareåholdeetøyemed ham.Forsikreossomathanikkeutgjørnoenfare,verkenfor
ossellerforsegselv.Altavinformasjonomhamvilleværetil storhjelp.»
Askererfaktisklittoverrasket.Såvidthunkanhuske,er detteførstegangnoensinneatmorenharbedthenneomhjelp.
Arretundertatoveringenpåvenstrearmenhennesklørlett, somdetalltidpleierågjørenårPeruventetharklartåtrengeseg innibevissthetenhennes.Huntrorriktignokhunvethvemsom hjelperham,kanskjetilogmedhvorhanskjulerseg.Samtidig erdeopplysningeneogsåhennesenestetrumfkort,oghunmå voktedemvel.
«Perkontaktetmegivinter,»sierhunettertenksomt.«Han sendtemegengave,rettetterhistorienmedGunnarIrvingog Glassmannen.»
«Engave?»Isabelblirsmaliblikket.«Hvaslagsgave?»
«Jegpakketdenikkeopp.Kastetdenrettisøppelet.Siden harjegverkenhørtellersettham.»
IsabeliakttarAskersomomhunprøveråavgjøreomhun snakkersant.Blikkethennesernestenlikegjennomtrengende somPrepper-Pers.
Knepetforåtakledennetypenavhøreråunngådirekte løgner.Åfortellesåntsomersantogkrydredetmednoendistraherendedetaljer.Somforeksempel…
«Engave,»siermorenigjen.«Såoverraskende.»
«Kanskjeikke,»svarerAsker.«Jeghjalphamjoåslippeåbli buretinnepålivstidforetdraphanikkehaddebegått.»
HunskjærerengrimaseforåminneIsabelpårollenmoren haddespiltidetkaoset.Isabelfortrekkerikkeenmine,mennoe iblikkethennesskifter,bareenanelse.
«Iallefall…»Isabelglatterutenusynligrynkepådenperfektekjolensin.«HvisduhørernoefraPer,setterjegstorpris påatdukontaktermeg.»
«Selvsagt,»sierAsker.
Avhøreterover.Årsakentilathunerinviterthit,eravklart, ogdermedburdehunsnartkunnestikkesinvei.
«Aproposprominentegjester,»fortsettermoren.«Deterfaktisknoenhersomgjerneviltreffedeg.»
«Åja?»
DetplutseligetemaskiftetforbløfferAsker.Isabeltarhenne ialbuenogførerhennemedsegforbiklyngeravandregjester. Askersersegomoverskulderen,menViktorseruttilåvære opptattavensamtalemedJunot.Sannsynligviserdetikketilfeldig.
SåhvaerdetIsabelplanleggernå?
Etstykkenedeihagen,ietlittmeravskjermetområde,står noenstykkerogsnakkersammen.Enavdemerpolitimesteren, foranledningenkleddiblazerogrødebukser.Vedsidenavham enmyndig,ganskestorvokstkvinnepåmorensalder.Mannen vedsidenavhenneeroverdreventsolbrun,harsolbrillerpåog engenserknyttetløstrundthalsen.
«Leonore,»sierkvinnen.«Sålengesidensist.Komoggitantendinenklem.»
Askerkysserhenneogmannenmotvilligpåkinnet.Tante DianaogonkelBustereregentligikkeslektningeravhenne. MenCamilleharkaltdemtanteogonkelsidenhunvarliten, ogdelettmisvisendetitleneerblitthengende.
EkteparetSeverinhørertilIsabelsogJunotseldstevenner. DianavarkommunalrådiMalmöførhunklatretviderepåkarrierestigen.EtterensvinginnomEU-parlamentetharhunnå entungkomitépostiriksdagen,ogflereekspertertipperhenne somdennestejustisministeren.Bustererforretningsmann,av typensomkjørercabriolet,gårmedtungRolex-klokkeogen nestenliketungaftershave.Dessutenerhandentypensomalltidklemmerlittforhardtoglittforlenge,særlignårdetgjelder yngrekvinner.SelvfølgeligheterhanikkeegentligBuster,men
anekdotenbakkallenavneterfortåpeligtilatAskerharfestet segvedden.
«SkalhilsesåmyefraOssian!»sierDianadaAskerharavsluttethøflighetsprosedyren.
«Hanerpåforretningsreise,ellersvillehanselvfølgeligvært her,»innskyterBuster.«Myespennendepågang.» Dianasnursegmotpolitimesteren.
«Duhuskersikkertsønnenvår?»sierhun.«Ossianarbeideri etavselskapenetilBuster.Nestegenerasjoneriferdmedålæres opp.»
«Jaså,selvfølgelig.»Politimesterensetteroppenhøfligog passeimponertmine.
«Dumåhilsetilbake,»sierAskerautomatisk,mestfordidet erforventetavhenne.HunharikketruffetOssianpåmangeår, noehunikkeoppleversometsavn.Enprivilegertstreber,omtrentsomalleFredricsvenner.
Hunsersegomettermoren,menIsabelerpåmagiskvis forsvunnet,noesomtvingerhenneinnienukomfortabeltørrpratomsommerværet.Askerharfortsattvanskeligforåfordøye politimesterenssivilefremtoningogmåtvingeblikketbortfra derødebuksenehans.Deersåuforenligemedrestenavhamat detforbauserhenneatkroppenhansikkeharavstøttdem.
Etternøyaktigtreminutterstørrpratomsommerværetog atdettydeligviserkraftigtordenværlengernordskifterDiana Severinsamtaleemne.
«Visnakketfaktiskomdegnånettopp,»sierhunmeden håndbevegelsemotpolitimesteren.
«Ja.»Politimesterenkremter,somomhanharinnsettatdet erblitthansturåsinoe.«Jegfortalteomhvordanduryddet oppiressursavdelingen.OgomatduassisterteJonasHellman ogGrovkrimitostoredrapsetterforskninger.»
Askerpresserframetsmil.Ordet«assisterte»ervanskeligå
fordøye.Detvarhun,MartinHillogAvdelingenforfortapte sjelersomsatteenstopperforOmbytterenogreddetSmilla Holst.SammeteamsombareenmånedsenereavslørteGunnar Irvingsmakabreeksperimentpåsinegenmorderiskesønn.ItilleggtildethaddedeklartåhindreatPrepper-Persteltetilen massakrepåpolitikolleger.
Menavflereforskjelligegrunnermåttehunlikevelbareta imotdenmildtsagtnedtonedebeskrivelsenavinnsatsenderes.
«Jegplanleggerendelforandringeristaben,»fortsetterpolitimesteren.«Detvilsnartbliutlystennystillingsomkoordinator. Etgodtspringbrettforkarriereskrittialleretninger.Ikkebare innenforpolitietaten.»
HanveksleretrasktblikkmedDianaSeverin,noesomsier Askeratdenneplanenneppeerpolitimesterensegen.
«Holddegiskinnet,Asker,»oppsummererhan.«Såkommer vitilåbetraktedegsomenselvfølgeligkandidat.»
Politimesterenheverøyenbryneneoppfordrende.
Askerfårpressetframet«okei»,menshunprøveråbearbeide detsomnettopperskjedd.Førhunharfåttbildetklartforseg, dukkermorenoppingenstedsfra.HunholderViktoriarmen.
«Leonore,hvorforharduikkepresentertossfordennehyggeligeungemannenfør?»sierhunpåtattbebreidende.
Viktorhåndhilserpåpolitimesteren,deretterekteparet Severin.
«ViktorPettersson,»presentererhanseg.«Leoskjæreste.»
Askerviltilåprotestere,mentarsegidet.
Viktorsiernoesomfårheleselskapettilåbryteutilatter.Samtidigleggerhanarmenrundtlivetpåhenneogtrekker henneinntilseg.IøyekrokenoppfatterAskeratIsabelsmiler fornøyd.
Etbakhold, sierenlitenstemmeihodethennes.Fremtiden erplutseligstaketutforhenne,utenathunharhattdenminste
sjansetilåmenenoeomsaken.Samtidigeragnetsomdingler foranhenne,særdelesfristende.
Ensjansetilågjenopptakarrieren.SlutteiAvdelingenfor fortaptesjeler,påhennesegnepremisser.Medtidenkanskje fortsetteinnijustisdepartementet.
Althuntrengerågjøre,eråholdesegiskinnet. Detburdeværeenkelt.
Hunharjoklartdetfør.
Fjortenårtidligere
«Komigjennå,Leonore,sådanservi!»
Noenavdeandrejenteneprøveråfåhennemedutpådansegulvet.Leoristerpåhodet,holderoppdrinkglassetsomalibi.
Deterlørdag,bareenmånedstidtilhunskaltastudenteksamen, oghunerpåenfest.
Eksamenenbekymrerhenneikke.Hunerbestiklasseniallefag.
Nåerhunogsånoenlundeassimilertidetnyemiljøet.
Mendetharkostetendelarbeid.
Detførsteårethaddehuningenvenner.Prepper-Pervarriktignokinnelåstpåpsykiatriskavdeling,ogselvhaddehunflyttetinnhos moren,JunotogCamilleiLimhamn.MenihodetvarhunfremdelespåFarmen.Hunvaralene,uvantmedmenneskerogsamvær.
RyggsekkenlåfortsattundersengenikonstantberedskapitilfellePer skulledukkeoppforåhevneseg.
Detandreåretvarbedre.Huntilpassetseg.Lærteåomgåsmenneskerutenheletidenåvurderederesfarlighetogsluttetåsesegom etternødutgangerheletiden.
Dettredjeåretbegyntehunåsminkeseg.Gåiandreklærogsko –slikesomikkenødvendigvispremiertebevegelighetogfart.
Hunfikksegnoenvenner,elleriallefallbekjente.Begynteågå påbar,mistetuskyldentilenguttsomhunhaddevalgtutspesielttil oppgaven.Enbartendersomvarfemåreldreogsomhunvarsammenmedismugiomtrentethalvtår.Hunoppdagetathunlikte sex.Hanlærtehenneåbligodtildet.
Nåerhuntilstrekkeligtilpassetogattraktivtilåbliinvitertpå deviktigstefestene.Somdenne.
DebefinnersegienleilighetpåRibersborg.Pådenandresiden avveienogstrandstripenglitrerhavet,oglysenepåØresundbroen ertent.
Festarrangørensomakkuratnåholderhoffpådansegulvet,heter FredricUllhammar.Hanerpenogpopulær.Dentypensomertrent isosialomgangsidenhanvarsmåbarn.Golf,tennis,ski.Hvilket bestikkmanbruker,hvilkevinermandrikkeroghvordanmanholderenhumoristisktakketaleforvertinnen.
Enavoss,sommorenhennesvillekaltham.
Kanskjedeterderforhaninteressererhenne.Athunoverveierå liggemedham.Foråviseathunkan.
Athunhartilpassetsegnå.
Hunmøterblikkethansoverdansegulvet.Holderdetfastlenge noktilathankommerslentrendeborttilhenne.
«DuerLeonoreLissander,ikkesant?»
Hunnikker.Detnyeetternavnethenneserikkenyttlenger,det ersnartfireårgammelt,likevelerhunknaptblittvanttildet.Det varIsabelsomsørgetfornavnebyttet,utenengangåspørrehenne. Engodmåteåbegynnepånyttpå,somhunuttryktedet.Leggeditt gamlelivbakdeg.
«Hardulysttilådanse?»spørFredric. «Nei.»
Hunnippertildrinkensin.Avvisningenerriktigtaktikk.Slike somhanerikkevanttilåfånei.
Såhananstrengersegmer.Slårpåsjarmenforfullt.
Hunlarhamjobbe.Spillepåheleregisteretsitt.
Ogdahunsenereliggermedhampåetavsoverommene,erhan heltoverbevistomatdeterhansomharforførthenne,selvomdet erstikkmotsatt.
Mendenstoretriumfenkommermyesenere.Dadeharværtsammenetparmånederoghuninvitererhamhjempåmiddag.Blikket medtilbakeholdtstolthetsommorenhennessenderhenneomtrent halvveisgjennomhovedretten,sierhennealthuntrengeråvite.
Hunharnåddmåletsitt.
Forvandletsegtiletnormaltmenneske.
Hillvåkneridethanpusterinn.Hanmåhasovnetpåsofaen,og idenhalvmørkestuenanerhanetrødtskjærogendiger,mørk silhuett.Noenerkommetseginnileilighetenhans.Enkjempe medrødeøyneogavlangeamfibiepupiller.
Hillfareroppavsofaenogsøkerdekningbakenavlenestolene.Denkunstigehjerteklaffenhanshamrerpaniskibrystet påham.
Hanmåslåalarm,menhvorertelefonen?Denerikkeåse noested.
HanventerpåatGlassmannenskalkastesegoverham, slengelenestolentilsideogrøskehamtilsegietbjørnegrep. Klemmeluftenutavlungenepåhamogknuseribbeinatilfliser, somhangjordemedGunnarIrving.Ogdennegangenerdet ingenLeosomkommertilunnsetning.
Meningentingskjer.Altertystogstille.
EtternoensekunderklarnerHillihodet.
Hanhardrømtmarerittet–igjen.
Detrødeskjæretkommerfradisplayetpåmikrobølgeovnen borteikjøkkenet,silhuettenerengenserhanharhengttiltørk ienlampekrok.
Hanreisersegfragulvet,larsegfallenedpåsofaenigjenog knapperoppdenvåteskjorten.Hjerteklaffensaktnerlangsomt farten.
Glassmannenerdød,langthinsidesmulighetenforgjenoppliving.LikevelhjemsøkerhanHillnestenhvernatt.Tvinger
hamtilåhalampenetentsomomhanvarenmørkreddliten gutt.
NoeihamharikkenoehøyereønskeennåringeLeo,bare foråhørestemmenhennes.Mendeharikkesnakketmedhverandrepålenge.
Likeveltarhanframtelefonen.Toubesvarteoppringninger fraSofie.
Faenogså!
«Unnskyld,»sierhandahunsvarer.«Jegsovnetvisst,hadde satttelefonenpålydløs.Menjegkanværeklarometkvarter hvisdufortsattvilgåutogspise.»
Hunsvarernoehalvveisirritertførhunskiftertildetvanlige temaetsitt.Skilsmissenfraektemannen,tvistenomomsorgsretten.
Hillmumlerforståelsesfulltmenshangårborttilvinduetog gløtterpågardinet.
Gatennedenforerødeogstille.Altsomeråse,erparkerte biler.Treavdemtilhørernaboene,vethan.
Mendenfjerde,denlengstborte,erny.
Ellererdendet?
Fornoenukersidenkjørteenbilforbisykkelenhanssånær atsidespeilettraffhamogslohamoverende.
Heldigvisslapphanmednoenblåmerkerogskrubbsår.Et rentuhell,sommanavogtilmåregnemednårmansyklerien bysomLund,medtrange,brolagtegater.
Menforetpardagersidenblehannestenpåkjørtienfotgjengerovergang,måttehoppetilsidemensbilenrasteforbii høyfart.
Etterpåharhanbegyntåsesegnøyeomitrafikken.
Beggebilenevarsølvgrå,verkengamleellernyeogutennoen somhelstsærligekjennetegn.Registreringsskiltenebegynteogså medenD,ellermuligensenB,deterhannestenheltsikkerpå.
Bilenlengernedeigatenhanserogsåsølvgrå,menregistreringsskilteterikkesynligfravinduethans.Ikkeutenkeligatdet ersammebil.
Plutseligerhantørrimunnen.
Sofieharfortsattåsnakke,noeomeksmannenssisteutspill. Hillmumlerdethanhåpererriktigsvar,menshanfortsetterå stirrepåbilen.
Plutseligblirfrontlykteneslåttpå,ogdenrullerutavparkeringslommen.
Vinduethanserforhøytoppeogkveldslysetforsvakttilat hankanseføreren.Detsammegjelderregistreringsskiltet.
Bilenrundergatehjørnetogforsvinnerfrasyne.
Detsistehansererderødebaklysene.
Sofieharsluttetåsnakke,menHillmerkerdetknapt.
«Nå?»spørhun.
«Øh,absolutt,»sierhan,utenåvitehvadeterhansvarerpå.
Detblirstilleinoensekunder.
«Vetduhva,Martin…»Tonenhennesslårovertilfullirritasjon.«Jegergansketrett.Visnakkesimorgenistedet,okei?»
Forbindelsenblirbrutt.
Hillblirståendevedvinduetmedblikketfestetpågatehjørnet.
Gråjenta
Isittførstelivkleddehunsegiskinnogull,streifetgjennom Rustskogenpåjaktetternøtterogbær.Dettrorhunihvertfall.
Minnenefradentidenervage.Gjenfortaltavandre.
Engangiblantstøttehuniallefallpåjerngropene,siesdet. Stedenedermennenegravdeframgrunnfjelletsomfarget vannetogjordenrøde.Denmagiskemalmensomkunneknuses ogsmeltes,forvandlestilsmykker,verktøyogvåpen.
Menmedjernetfulgteogsåandreogmørkeredrifterfra dypet.Grådighet,maktlyst,begjær.Ogdeondegjerningene somalltidfølgermed.MennesketharalltidfuktetRustskogen medblod.
Iblant,nårnordavindenblåser,kanhunhøreropenefrade dødegjenlydemellomtrekronene.
Menhennesførsteliverhistorie.Tusenårmedglemsel. Hennesandreliverklarereierindringen.Pågodtogvondt. Vissetinghaddedetkanskjeværtbedreåglemme.
MenRustskogenglemmeraldri. Ikkehunheller.
