JetSet Høst 2016 by Lerkefugl

HĂ&#x2DC;ST 2016

Er hĂ¸yere utdanning viktig for Luftforsvaret?

Fanget i den kalde krigen Lederutvelgelse i Luftforsvaret

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte forlegningsrom for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no/luftkrigsskolen Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Kadettsamfunnet

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Arkivdykk Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Wat´s Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 REPORTASJER Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Nijmegen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Lederutvelgelse i Luftforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

331 skvadron fyller 75 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 335 svadron fyller 70 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Jet Falcon fyller 50 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Tale Jan-Ove Rygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Tysklandtur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Eirik Engums singelspalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Ukrainabesøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Graduasjon 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Starfighter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Fanget i den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Sjef Høstsoirée . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Max Commander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Flytrekamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Wilhelm Mohr til minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Fem på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 FORSIDEBILDE: Arne Saksvoll

Ansvarlig redaktør

Journalist

Humorspaltist

Morten Larsos, 2. avd

Pia Kristensen, 1.avd

Jonas Bjørsom, 1. avd

morten.larsos@lksk.mil.no

pia.kristensen@lksk.mil.no

jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Assisterende redaktør/

Distrubusjonsannsvarlig

Økonomiansvarlig

Karoline Nordengen, 1. avd

Fredrik Kristiansen, 2. avd

karoline.nordengen@lksk.mil.no

Journalist Alf Pettersen, 1.avd

Tanja Mogensen Hoel, 1. avd

alf.pettersen@lksk.mil.no

Produksjon: Trykkpartner

Ø M E R KE T ILJ

Journalist

Layout: lerkefugl.no

Trykkeri

fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

tanja.mogensen@lksk.mil.no

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Høst 2016

Skolestart, høst - og nye muligheter Morten Larsos, kadett 2. avd. morten.larsos@lksk.mil.no

Omtrent samtidig som Kuhaugen blir kledelig høstgul, får Luftkrigsskolen påskudd av nye kadetter i kledelig blått. Høsten markerer ikke bare skolestart og et nytt skoleår, men er også starten på en ny sesong. En ny sesong for ambisiøse treningsmål, urealistiske lesevaner, langtidsplaner og omstilling. I høst mistet Luftforsvaret sin «Grand old man», Wilhelm Mohr. Luftkrigsskolen hadde et godt forhold til Wilhelm Mohr. Han besøkte skolen ofte og ble blant annet utnevnt til æreskadett. Kull 65 og Kull 66 var heldige som under hans mange besøk på Kuhaugen fikk høre hans historier. Vi i Kull 66 satte også stor pris på å bidra i hans begravelse. Hans bortgang var en påminnelse om at vi har stolte tradisjoner i Luftforsvaret det er viktig å ta vare på. I høstens første utgave av JETSET kan du lese om hvorfor utdanning og kompetanse er så viktig for Luftforsvaret. Dette er saker som bør stå sentralt når Stortinget skal behandle langtidsplanen for Forsvaret. Du vil også kunne lese om lederutvelgelse i Luftforsvaret, Nijmegen, besøk på luftforsvarsakademier i utlandet, Flytrekamp og mye mer. Her på prokrastineringens høyborg bretter vi opp ermene og gyver løs på et nytt skoleår. Lykke til, kull 67!

Morten Larsos Kull 66 Redaktør

Høst 2016

Messepresidenten

Tiden er endelig her - et ferskt JETSET er ute! Espen Isaksen, kadett 2. avd. espen.isaksen@lksk.mil.no

Tiden er endelig her - et ferskt JETSET er ute! Skoleåret er godt i gang. Kull 67 er på plass for å utgjøre 1. avdeling. Nok en gang – velkommen og gratulerer med skoleplass. Dere har vært en frisk bris på skolen, og jeg er spesielt fornøyd og takknemlig for deres innsats og inntreden i Kadettsamfunnets virke og arrangementer. Fortsett med dette, det blir bare så bra som vi gjør det til selv! Vi i kull 66 er i gang med vårt skoleår som 2. avdeling. Vi har opplevd det som så mange har opplevd før oss, nemlig å miste kadetter til logistikkutdanning i Bergen samt en del sivile utdanningsinstitusjoner. Til dere av Kull 66 som er andre steder enn Kuhaugen, kom ofte tilbake! Til dere fem som er tilført kullet som påbygningskadetter, velkommen tilbake.: For oss i kull 66 er det først og fremst luftmakt, engelsk og idrett som er i fokus før jul. Kull 65 har påbegynt det som etter hvert nå er blitt det berømte 5. semester. Lykke til med fortsettelsen, vi ser allerede frem til å få dere tilbake! Gledelig er det at flere av dere har vært innom skolen etter sommeren, det være seg i forbindelse med flytrekamp, kadettsamfunnets dag eller bare det det å skrive på bacheloren… Hold ut, vi ses til jul!

Til sist vil jeg takke alle som bidro under bisettelsen av Generalløytnant Wilhelm Mohr. Skolens bidrag var nettopp i regi av skolen, men vi kadetter skal være stolte over måten vi omstiller oss på i løpet av kort tid for å bidra når skolen blir gitt i oppdrag å stille med paradestyrke. En verdig avskjed for en som av mange bare omtalles «Luftforsvarets far», og jeg tror alle involverte endte med å fokusere på det som et privilegium å delta fremfor et oppdrag som måtte løses i tillegg til den normale skolehverdag. Det gjorde i alle fall undertegnede. Mvh Espen Isaksen Kadett 2. avdeling Messepresident Kadettsamfunnet

Skolesjefen

Høst 2016

Et nytt skoleår truer!

(Skolesjefens guide til hvordan overleve krigsskolen)

Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Høstsemesteret ved Luftkrigsskolen er godt i gang, og den ene aktiviteten følger den andre. I tillegg til undervisning og øvelser, så er det Kadettsamfunnets dag, Åpningsbeercall, Flytrekamp, MASH-fest, Høstsoirée, Lederskapsseminar, oppstillinger, diverse skolemesterskap i idrett, Forsvarets minnedag, Luftforsvarets bursdag med festkonsert, kadettutveksling med Danmark og USA, Luftmakthistorisk seminar, kadettsamfunnets mange aktiviteter osv osv. I tillegg kommer det oppdukkende ting som paradeoppdrag, inspeksjoner, eksterne møter og besøk av ulike slag. Aktivitetsnivået er høyt, mulighetene mange og forventningene høye. En stakkar kan jo bli overveldet av mindre! Et skoleår representerer med andre ord både muligheter og utfordringer for både den enkelte kadett og ansatte ved skolen. Men hvor skal man begynne, og hva er viktig? Veldig mye, for ikke å si nesten alt, av det som foregår ved Luftkrigsskolen er interessant og givende, og representerer en mulighet til å involvere seg og forhåpentligvis lære noe i prosessen. Det er tross alt derfor skolen er her. Utfordringen er at det ikke er mulig å være med på alt, og det er ikke mulig å være best i alt. Vi tvinges derfor til å prioritere. Dette er både en floskel og en realitet. Det er to måter å prioritere på; 1) Det som nedprioriteres gjøres ikke. 2) Alt gjøres litt dårligere. Jeg vil hevde at nr 2 faktisk ikke er å prioritere, men

at prioritering innebærer at noe velges helt bort. Dette er enkelt i teorien, men langt vanskeligere i realiteten. Særlig gjelder dette når noen andre har bestemt at det er mye du ikke får lov til å prioritere bort. Det er tilfellet både som kadett på Luftkrigsskolen, og som ansatt med sitt daglige virke i Luftforsvaret. Resultatet er at man lander på en mellomløsning; De minst viktige oppgavene gjøres «godt nok», slik at det frigjøres litt tid til å gjøre det som er viktig og mest givende. En annen måte å prioritere på er å allokere en viss tid til det som skal gjøres, og si at den kvaliteten produktet har når tiden er over, er så bra som det blir. Det er nå engang sånn at enkelte ting blir man egentlig aldri helt ferdig med, og det er mulig å fortsette å flikke i en evighet. Særlig gjelder dette kanskje for akademiske produkter. Et annet viktig moment for å «overleve» Luftkrigsskolen er å samarbeide. Kunnskap har den unike egenskapen at det blir mer av den når den deles. De som sliter har nytte av hjelpen dere andre kan gi, men også de som mestrer får en dypere forståelse når man skal forklare ting og hjelpe andre. Samarbeid er derfor en vinn-vinnsituasjon. I tillegg er det lov å jobbe smart. F eks dele pensum mellom seg, skrive sammendrag, presentere stoffet for andre i kollokviegrupper ol. Alle må ikke nødvendigvis lese alt, og diskusjoner fremmer som regel bedre forståelse enn å jobbe i «splendid isolation».

Det var litt om HVORDAN prioritere, men HVA er det så man bør prioritere? Her er det mange faktorer som spiller inn, og mye kan man som sagt ikke velge bort. Det første man bør spørre seg selv om er; Hva er det jeg ønsker å få ut av det kommende skoleåret? Gode karakterer er alltid fint, men hvis du har ensidig fokus på faglige prestasjoner, så lar du mange gode læringsog utviklingsmuligheter gå fra deg den tiden du er ved skolen. Luftkrigsskolen gir dere unike muligheten til å teste og trene dere selv på en rekke ulike arenaer og omgivelser. Vi mennesker syntes nå en gang at det er lettest å gjøre ting vi behersker sånn logen lunde. Det gir selvtillit og en følelse av mestring. Ulempen er at det ikke er her det er mest læring eller utvikling å hente. Særlig i en skolesituasjon må dere derfor tørre å utfordre deres egen komfortsone, og gjøre ting som dere ikke er trygge på i utgangspunktet. Skolen er et sted hvor man kan gjøre dette nesten risikofritt, og dere gjør dere selv en bjørnetjeneste hvis dere ikke utnytter denne muligheten. Den kommer ikke igjen! Lykke til med skoleåret 2016/2017! Luftkrigsskolen; Luftmakt gjennom luftmilitær ledelse!

Morten Henriksen - Oberst - Sjef Luftkrigsskolen

Høst 2016

Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?

Er høyere utdanning

Foto: Forsvarets mediearkiv - Torbjørn Kjosvold

viktig for Luftforsvaret?

Krigsskoleutdanning er noe kvalitativt annerledes enn å ta et sivilt studium innen for eksempel økonomi, psykologi eller historie.

Stortinget behandler denne høsten regjeringens langtidsplan (LTP) for forsvarssektoren, kalt «Kampkraft og bærekraft». Mye kan sies om denne langtidsplanen, og om prosessen som har ledet frem til denne. Denne artikkelen tar imidlertid utgangspunkt i det som synes å bli viktige konklusjoner knyttet til Luftkrigsskolen og høyere utdanning i Luftforsvaret: A: høyere utdanningen på Luftkrigskolen i Trondheim reduseres vesentlig B: Luftkrigsskolen skal ikke lenger styres eller finansieres av Luftforsvaret (GIL) C: elevene skal kunne rekrutteres direkte inn på Luftkrigsskolen, noe som vil redusere erfaringsnivået på kadettene som går Luftkrigsskolen i fremtiden. Å redusere lengden på høyere utdanning, samtidig som erfaringsnivået på elevene skal reduseres, tror vi er uklokt. Vi ønsker derfor å synliggjøre noen perspektiv på hvorfor en slik strukturell endring er uheldig.

Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?

Major Jens Gunnar Dragsnes

Oberstløytnant Dag Henriksen

jens.gunnar.dragsnes@lksk.mil.no

dag.henriksen@lksk.mil.no

Dannelsesperspektivet Det skal bety noe unikt å gå en krigsskole. Krigsskoleutdanning er noe kvalitativt annerledes enn å ta et sivilt studium innen for eksempel økonomi, psykologi eller historie. Forventninger og krav etter endt utdanning er annerledes. Offiserene skal utdannes til å håndtere noen av de dyreste, teknologisk sofistikerte og mest kraftfulle militære verktøy som finnes. De forventes å kunne ta kloke beslutninger på svært kort varsel, i svært krevende og uoversiktlige situasjoner. Beslutninger hvor de operative marginene ofte er marginale. Beslutninger med enorme konsekvenser. En feil beslutning under stress gjør at mennesker kan dø. McKinsey og andre konsulentselskaper som har levert inn rapporter om de militære skolene, har ikke tatt høyde for profesjonens særtrekk og behov. I rapporten «Kvalitetssikring av forsvarssjefens fagmilitære råd – utdanning» som Sopra Steria avga til Forsvarsdepartementet i september 2015, ble det eksplisitt uttalt at man ikke hadde tatt hensyn til profesjonens behov: «Oppdraget skal ikke inkludere vurdering av kvalitative aspekter ved endring av dagens utdanningsmodeller». De argumenterer for å dra langt større veksler på sivil utdanning, der blant annet lærertetthet og ressursbruk er mindre. Økonomi står i fokus. Kvantitative analyser. Norske jagerflyskvadroner tenker annerledes. Kvalitet blir det sentrale. De vet hva feil medfører. Erfaringene er dessverre skrevet i blod. Mye av undervisning, kompetanse- og erfaringsoverføring skjer derfor mellom lærer og elev i forholdstallet én-til-én ute på skvadronen. Den erfarne utdanner den uerfarne. Det er det som kreves om en vil ha de beste flygerne. De som skal forvalte et av samfunnets kraftigste maktmiddel på en sikker, kompetent og klok måte.

Man forventes ikke å kunne håndtere skarpe situasjoner på bakken i Afghanistan etter å ha fullført en bachelorgrad i økonomi og ledelse ved BI. Ei heller å være i stand til å deployere og operere en improvisert flyplass et eller annet sted på det afrikanske kontinentet etter et oppdrag gitt av FN med alt det medfører av logistiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Men forventningene til krigsskoleutdannede offiserer er annerledes. Det forventes at de håndterer krevende situasjoner. Da må vi gi dem verktøyene de trenger for å håndtere utfordringene. Fagpersonen utdannes av fagskolene. Håndverket. Hvordan å operere et fly, navigere eller operere et luftvernsystem. Teknikere, hundeførere, jagerflykontrollører og de som skal passe på basene våre må lære selve faget. Den tekniske utøvelsen, håndgrepene, prosedyrene. Krigsskolene, derimot, har en annen rolle. De skal utvikle lederne. De skal skape reflekterte, helhetstenkende, kunnskapsrike og kloke offiserer. Offiserer som har fått opplæring i jus og etikk. Som får mulighet til å fordype seg i hvilke erfaringer man har gjort seg med bruk av luftmilitære virkemidler, slik at en slipper å gjøre samme feil på ny. Som får en inngående kjennskap til norsk og internasjonal politikk, slik at vi er sikker på at offiserene tar valg som er trygt forankret i overordnede politiske målsettinger. Offiserer som kan formulere seg skriftlig og muntlig på flere språk, og sikre argumentativ kraft og gjennomslag i viktige fora. Offiserer som forstår seg selv, som forstår de mennesker en er satt til å lede, og som forstår styrker og svakheter med den organisasjonen som oppdragene skal løses med. Kritiske og problematiserende offiserer som utfordrer det bestående fordi det bringer organisasjonen fremover. Vi skal sette høye krav til våre offiserer. Men bare om vi gir dem verktøyene de trenger for å kunne møte de kravene. Krigsskolen gir en helt unik

Høst 2016

1. amanuensis Christian Moldjord

mulighet til å kombinere teori og praksis. Sette elevene på harde prøver, for så å ta dem inn i klasserommet og dele erfaringer. Mer teoretisk påfyll, og så nye øvelser og praktiske arenaer som bygger den dannelsen vi søker. Det er ikke tilstrekkelig å avlegge eksamen i jus og etikk – du må testes på de valg du tar i stressede situasjoner hvor du utfordres på om du har internalisert kunnskapen. Det vil koste å utdanne slike offiserer. Men som en tidligere kollega (Nils Naastad) pleide å uttrykke det: «om du synes kompetanse koster – prøv inkompetanse». For «kostnaden» kan komme i ulike former. Kostnaden kan komme en natt etter vedvarende stress i et kampfly konfigurert med 2,000 punds bomber over tettbygde strøk i Libya; en feil beslutning av en skytter på helikopter i Afghanistan; I en ubåtjakt med et maritimt patruljefly i snøstorm over Barentshavet. Luftforsvaret er i ferd med å få kampfly, helikoptre, maritime patruljefly, radarer, og nye luftvernsystemer. Inkludert levetidskostnader vil vi bruke flere hundre tusen millioner kroner på teknologi de neste årene. Men vi synes fortsatt at høyere utdanning er for dyrt. Det er bokstavelig talt et farlig resonnement.

Luftmaktperspektivet Luftforsvaret er i ferd med å kjøpe F-35. Det er et av verdens fremste kampfly med systemer som gjør det svært militært anvendelig. Det har medført økt fokus på å utnytte alle de muligheter dette våpensystemet har. «Et 5. generasjons kampfly krever et 5. generasjons Luftforsvar» har blitt en retorisk måte å uttrykke behovet for endring (Berg 2016). Luftforsvaret erkjenner at kompetansen til å utnytte flyet foreløpig ikke er god nok. Det synes altså å være en gryende bevissthet knyttet til at Luftforsvaret må styrke seg på det operasjonelle nivået. Vår kompetanse og evne til å drive målutvelgelse (hovedprosessen for å skape

Høst 2016

Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?

politisk og militær effekt, «targeting»)1 har blitt vesentlig svekket etter 15-20 år der NATO og USA har forestått strategi og operasjonell planlegging i de operasjoner Norge har deltatt i. Russlands opptreden i Ukraina har bidratt til at Norge og Luftforsvaret på ny tenker nasjonalt forsvar på en måte en ikke har gjort på nærmere 25 år. Med dette kommer en erkjennelse av at kompetanse knyttet til å drive krig mot en fiende inntil NATO er på plass krever noe helt annet enn å stille med noen få taktiske kapasiteter i internasjonale operasjoner. Luftforsvaret er veldig gode på taktisk/sub-taktisk nivå. Tidvis blant de beste i verden. Dette må vi fortsette å hegne om og fortsette å utvikle. Der skoen trykker er først og fremst kompetanse på nivåene over. Vi må produsere høyt utdannede, kompetente, reflekterte og velformulerte offiserer som kan gå inn i sentrale posisjoner på NAOC, FOH og internasjonale hovedkvarter og oppnå den innflytelse og kunnskap som trengs på det fellesoperative nivå for å sikre klok utnyttelse av F-35 og andre systemer. Politisk og strategisk forståelse blir sentralt. Å kunne konvertere overordnede sikkerhetspolitiske målsettinger til å utvikle militær strategi og operasjonelle planer som sikrer at den faktiske maktanvendelse bidrar til de overordnede politiske målsettingene. Offiserer som har analytisk kraft og fleksibilitet til å håndtere situasjoner i krise og krig som vi ikke har øvd på. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor en ønsker å redusere høyere utdanning i en tid hvor behovet erkjennes å være det motsatte. Luftkrigsskolen har brukt 25 år på å bygge operativ og analytisk kompetanse. Nesten alle offiserene på Luftkrigsskolens fagavdelinger har operativ erfa-

ring, og de fleste har vært èn eller flere runder ute i internasjonale operasjoner og erfart krig. Ti PhD’er (førstekompetanse) innen lederskap, luftmakt, pedagogikk, språk, historie og folkerett – og ytterlig fire PhD’er underveis. Luftkrigsskolen kommer i gjennomsnitt til å produsere èn professor i året de neste 8-10 årene. Ingen av de øvrige krigsskoler er i nærheten av dette. Luftforsvaret har et unikt forsknings og fagmiljø som er svært godt posisjonert for nettopp å bidra til at Luftforsvaret kan ta steg opp mot å bli et 5. generasjons Luftforsvar. Vi tror tidligere sjef for krigsskolen Linderud, brigader Ingrid M. Gjerde, er inne på noe vesentlig når hun poengterer at kompetanse er den viktigste forutsetningen for operativ effekt: «riktige strukturer, moderne materiell og høy treningsstandard er viktig for den operative evnen, men ingenting er så viktig som solid kompetanse hos de som skal planlegge og lede operasjoner» (BFO 2016).

Lederskapsperspektivet Luftforsvaret har siden 1980-tallet hatt tradisjon for å tilby målrettet lederutvikling for sine offiserer. En årsak til dette var den sterke samfunnskritikken mot Forsvarets lederstil på 1970og tidlig på 1980-tallet. Dette medførte politiske pålegg om å gjøre noe med lederkulturen i Forsvaret. Det politiske presset økte som et resultat av Vassdalsulykken i 1986 (St. meld. nr. 68, 5. juni 1987). Forsvaret innførte Forsvarssjefens Verdigrunnlag og la større vekt på sikkerhetskompetanse og lederskap på sine befals- og krigsskoler. Luftforsvaret tok også tak i sin egen machopregede kultur og innførte nye rutiner for systematisk erfaringslæring ute på operative skvadroner (Moldjord & Arntzen, 2007).

Luftkrigsskolen har siden midten av 90-tallet praktisert offisersutvikling/lederutvikling som et eget fagfelt. Dette bygges opp med relevant teori, men først og fremst gjennom utallige små og større øvelser hvor kadetter får prøvd seg i stressmestring, teamutvikling, operativ planlegging, taktiske beslutninger, simulert deployering, krisehåndtering og ulike lederroller. Som et ledd i læringsperspektivet gjennomføres muntlige og skriftlige debriefer og refleksjoner over egen læring. Det er denne unike kombinasjonen av teori, praksis og refleksjon som gjør at tiden ved en krigsskole bidrar til å utvikle reflekterende og selvbevisste, men også faglig kompetente, offiserer med evne til helhetlig tenkning. Denne lederskapsmessige «helhetlige læringsarenaen» med mulighet for refleksjon mangler andre steder i karrieren. Ikke fordi vi mangler bevissthet om betydningen av det, men fordi tidsklemma, effektivitetsjaget og det rendyrkede taktiske fokuset fanger oss i hverdagen. Årene på Luftkrigsskolen griper fatt i noe som ikke er en del av den systematisk organiserte læringen ved Luftforsvarets skvadroner og avdelinger. Erfaringene som kommer frem i refleksjoner er ofte preget av dyptgående tanker og sterke følelser erfart i operasjoner. Viktige erfaringer har ikke blitt delt ute på avdeling på grunn av angst for skam og avvisning, og sterke følelser har blitt holdt tilbake i frykt for at man ikke mestrer eller ikke fremstår sterk nok om man viser dem. Årene ved Luftkrigsskolen oppfordrer derfor den enkelte til å skape læring av vanskelige og tradisjonelt utilgjengelige erfaringer. Erfaringslæring er ikke noe nytt – det er vi gode på. Forskjellen er hvilken dybde erfaringer formidles på. Dette områ-

NATO (2008) AJP-3.9 Allied Joint Doctrine for Joint Targeting. Mai. “Joint targeting is the process of determining the effects necessary to achieve the commander’s objectives, identifying the actions necessary to create the desired effects based on means available, selecting and prioritizing targets, and the synchronization of fires with other military capabilities and then assessing their cumulative

effectiveness and taking remedial action if necessary. It is both an operational level and component level command function”.

Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?

Høst 2016

Erfaringene som kommer frem i refleksjoner er ofte preget av dyptgående tanker og sterke følelser erfart i operasjoner

det, som så sårbart og nakent viser hvem du er og hva du føler når du skal prestere, er et svært viktig område å lære fra for å skape effektivitet i operasjoner. Det handler om å kjenne seg selv og sine reaksjoner. Det er ikke få flygere og øvrige offiserer som opp gjennom årene har uttrykt hvor stor betydning slik erfaringsdeling har. Kadetter skriver bacheloroppgaver, tekster (papers) og egenutviklingsrapporter om sine utfordringer som offiser og operatører fra krig, øving og operativ virksomhet. Kadettene avslutter med å skrive og fremføre sin egen lederfilosofi etter 3 år med gjennomgående luftoperativ grunnopplæring og lederutvikling ved Luftkrigsskolen. Utfordringen er at slike modningsprosesser er tidkrevende – særlig i ung alder. Alderen er her av vesentlig betydning fordi vår evne til planlegging, arbeidshukommelse og impulskontroll, og dermed også evne til å vurdere risiko, normalt ikke utvikles til et voksent modningsnivå før vi er omtrent 25 år (Buss og Shackelford, 1997; Farsang og Kocsor, 2016; Fischera og Hills, 2012; Johnson, Blum, og Giedd, 2009). Det er også i dette aldersspennet vi har størst mulighet for å påvirke holdninger, atferdstilbøyelighet og selvoppfatning gjennom veiledning og tilbakemelding. Jo eldre vi blir, jo mindre tilgjengelig er vi for endring (Moxnes, 2007). Selv om flygere og offiserer delvis selekteres på noen av disse faktorene (høy planmessighet og lav nevrotisisme) så er tiden ved Luftkrigsskolen av vesentlig betydning for å utvikle en «overconfident» 21 årig flygerkadett til en offiser som skal ha kunnskap nok og selvinnsikt nok til å ta «strategiske» beslutninger i en presset situasjon over Norges eller andre lands territorium. Denne kunnskapsdannelsen og lederutviklingen

bør ikke overlates til korte kurs eller en tidsklemt krigsskole. Studietiden på Luftkrigsskolen bidrar nettopp til dannelsen av den kunnskapsrike og selvbevisste offiseren som Luftforsvaret trenger. Vi bør ikke stille mindre utdanningskrav for å bli offiser enn vi stiller til profesjonsyrkene lærer (Regjeringen innfører femårig mastergradsutdanning for lærere fom 2017), sykepleier, ergoterapeut eller politibetjent. Luftforsvaret har også tradisjon for å velge flygeren og særlig jagerflygeren i de mest sentrale lederposisjonene. Dette betinger operative kunnskaper og ferdigheter gjennom gradvis mer operativ erfaring. Men er dette nok? Burde det ikke også ligge som en like sterk forutsetning for å ta beslutninger om liv og død i pressede situasjoner at man har en solid formell lederutdannelse samt å kunne vise til gode lederegenskaper gjennom karrieren? Bør ikke ledelse av avdelinger, kunnskap om organisasjonen Luftforsvaret, og fellesoperativ kompetanse være like viktig å lære seg som det å lære å bli formasjonsleder? Her har Luftforsvaret, i motsetning til våre andre forsvarsgrener, vært lite konsekvente i å stille utdanningskrav samt vurdere utviste lederegenskaper i rekruttering til høyere stillinger. Er dette et spor Luftforsvaret er tjent med å fortsette i? Er det slik at flygeren trenger mindre lederutvikling og mindre utdanning i fremtidens Luftforsvar? Er ikke kompetansekravet og lederansvaret forsterket i en tid med innføring av nye høyteknologiske plattformer, nye operative utfordringer og større politisk/strategisk spillerom for den enkelte operative aktør?

Avsluttende refleksjoner Forsvaret har lange og stolte tradisjoner innen utdanning. Krigsskolen ble etablert lenge før vårt første universitet. Krigsskoleutdanning har høy status i Norge. Vi mener en slik status er berettiget. Det våre elever lærer og erfarer gjennom tre år på våre høyskoler er preget av meget høy kvalitet. Respekten fra det sivile samfunn er viktigere enn vi kanskje reflekterer over i hverdagen. Tilliten det sivile samfunn har ift å betro oss med store ressurser, krevende oppdrag, og – til syvende og sist – verne om vår frihet. En slik tillit må aldri tas for gitt. Den kommer som en konsekvens av systematisk arbeid over tid. Tillit må bygges over tid, men kan, som kjent, brytes ned raskt. Dette er en kostnad McKinsey og andre konsulentselskaper ikke regner på eller er opptatt av. Utviklingstrekkene er imidlertid bekymringsverdig. Andelen nordmenn med høyere utdanning fortsetter å stige voldsomt. I 1985 hadde ca 13% av befolkningen høyere utdanning. Tretti år senere (2015) har ca 32% av Norges befolkning høyere utdanning. Trenden i det sivile samfunn synes tydelig, men Forsvarets utvikling innen utdanning fremstår annerledes. I løpet av de siste reformene av Forsvarets utdanningssystem har Stabsskole I og Krigsskole II blitt fjernet. Nå skal tiden ved Luftkrigsskolen ytterligere reduseres. Vi tror ikke dette bidrar til økt tillit til offiserene, og vi tror ikke dette på noen måte er kloke valg for å sikre riktig og solid kompetanse i fremtiden. Norske piloter, og spesielt jagerflygere, har tradisjonelt hatt de sentrale lederfunksjonene i Luftforsvaret. Bakgrunnen for dette noe ensidige fokus på nødvendigheten av jagerflyerfaring for

Høst 2016

Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?

Referanser: Foto: Forsvarets mediearkiv - Torbjørn Kjosvold

Australian Defence Force Academy (2016) ‘Welcome to ADFA’. Hjemmeside: http://www.defence.gov.au/ADFA/. Lastet ned 15 september 2016 Berg, T (Sjef LST/Utvikling)(2016) Foredrag på Luftmaktseminaret. Februar. BFO (2016) ‘Kompetanse – viktigste forutsetning for operativ effekt’, Offisersbladet, No 4. Buss, D., & Shackelford, T. K. (1997). Human aggression in evolutionary psychological perspective. Clinical Psychology Review, 17(6), 605–619. http://doi.org/doi:10.1016/S0272-7358(97)00037-8. Duvsete, S. (2004). Kalde krigere og barmhjertige samaritaner 1945 – 1990. Bind III av Luftforsvarets historie. Oslo: Aschehoug Farsang, P. and Kocsor, F. (2016). The Young Male Syndrome revisited – Homicide data from Hungarian and Australian populations. Human Ethology Bulletin 31(2): 17-29.

å nå til topps i Luftforsvaret er omdiskutert (se for eksempel Henriksen 2010). På subtaktisk nivå utøver norske flybesetninger luftoperasjoner helt på høyde med landene vi ønsker å sammenligne oss med, nemlig USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Dette ble blant annet demonstrert i kamp over Libya i 2011, gjennom NAD i Afghanistan, C-130 bidrag i Irak og Mali. Men det er ikke vår opplevelse at norske jagerflygere er det NATO etterspør i sentrale funksjoner når en luftkampanje skal planlegges og ledes på Joint Force Air Component (JFAC) nivå. Hva er det som tilsier at norske jagerflygere – og derved de fremtidige ledere i Luftforsvaret – kan klare seg med kun to års akademisk utdanning, pluss flygerutdanning (Bachelor), og likevel øve operativ innflytelse og fremme Norges strategiske interesser blant allierte militære ledere i NATO? En av utfordringene til den tidligere nevnte McKinsey-rapporten, er at den selektivt velger eksempler som passer med argumentasjonen. De finner det eksempelvis ikke nødvendig å nevne at flere av våre allierte legger ned betydelig mer tid og ressurser i utdanningen av sine luftoffiserer. USA har et fire års bachelorløp på US Air Force Academy før man starter flygerutdanningen (United States Air Force Academy, 2016; Gamborg 2016) . Canada («Two eyes» nasjon) (Royal Military College of Canada, 2016) og Australia («Five Eyes» nasjon) (Australian Defence Force Academy, 2016) har tilsvarende ordninger. McKinsey finner det heller ikke nødvendig å synliggjøre at Tyskland går motsatt vei hva angår utdanning. Da repre-

sentanter fra de europeiske luftkrigsskolene møttes i Tyskland våren 2016, orienterte det tyske vertskapet om at tyske offiserer – inkludert piloter – nå skal ha syv års utdanning, og at alle skulle ha mastergrad (Haug 2016). De refererte til det prestisjetunge Helmut Schmidt-Universität/Universität der Bundeswehr Hamburg (oppkalt etter grunnleggeren, forbundskansler Helmut Schmidt), og henviste til sin gamle forbundskanslers hovedrasjonale for å styrke høyere utdanning i det tyske Forsvaret: «Aldri mer en dum tysk offiser» (Ibid). Vi argumenterer altså for at kvalitet er avgjørende. Det koster litt, men det er den klokeste investering vi gjør. Vi vet at det er riktig i operativ sammenheng. På taktisk nivå utdannes flygerne våre hos de beste. Vi reiser til «Red Flag» for å øve med de beste, i de mest kompliserte scenarioene. Vi kjøper de beste flyene. Det koster, men er nødvendig dersom vi vil ha ordentlig kvalitet. Vi forstår ikke hvorfor den samme filosofien ikke gjelder for høyere utdanning. Luftkrigsskolen har som ambisjon å være på internasjonalt toppnivå hva angår FoU og utdanning innen fagområdene luftmakt og luftmilitær ledelse. Noe annet duger ikke når nasjonen blant annet investerer så enormt i nye kampfly. Jeg tror alle i Luftforsvaret er enige med Helmut Schmidt: Vi ønsker heller ikke dumme norske offiserer. Men vi blir neppe klokere av å redusere Luftforsvarets høyere utdanning.

Fischera, D. and Hills, T.T. (2012). The baby effect and young male syndrome: social influences on cooperative risk-taking in women and men. Evolution and Human Behaviour, 33 (5): 530-536. Forsvarsdepartementet (1986—87) St. meld. nr. 68. Om skredulykken i Vassdalen 5. mars 1986. Haug, K. E. (2016) intervju. Juni 2016. Henriksen, D. (2010) ‘Lederutvelgelse i Luftforsvaret. Evner vi å få tak i de beste lederne?’ Pacem, Vol 13, Nr 2. ss 5-47. Håkon Gamborg (utvekslingsoffiser i USA)(2016) E-mail, oktober. Jacobsen, T. (1990). Kald krig i nord. Bodø: Artic Books Johnson, S. B., Blum, R. W. and Giedd, J. N. (2009). Adolescent Maturity and the Brain: The Promise and Pitfalls of Neuroscience Research in Adolescent Health Policy. Journal of Adoloscence Health. Sep; 45(3): 216-221. Moldjord, C., Arntzen, A., Firing, K., Solberg, O.A. og Laberg, J.C. (2007). Liv og lære i operative miljøer. Tøffe menn gråter. Bergen: Fagbokforlaget Moldjord, C. og Arntzen, A. (2007). Læringskulturen i Luftforsvaret, I: Liv og lære i operative miljøer – Tøffe menn gråter, Moldjord et al. 2007. Bergen: Fagbokforlaget. Moxnes, P. (2007). Fasettmennesket. Personlighet og Rolle. Et lederopplæringsperpektiv. Oslo: Forlaget Paul Moxnes. NATO (2008) AJP-3.9 Allied Joint Doctrine for Joint Targeting. NOU («Afghanistanutvalget») (2016) ‘En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014’ Royal Military College of Canada (2016) ‘Life at RMCC’. Hjemmeside: https://www.rmcc-cmrc.ca/en/training-wing/life-rmcc. Lastet ned 15. september 2016 Svensson, K. (2013). Flygarseleksjon i Forsvaret. Ein studie av seleksjonssystemet sin prediktive validitet. Forsvarets høgskole; Masteroppgave, våren 2013. United States Air Force Academy (2016) Hjemmeside: http://www. usafa.af.mil/. Lastet ned 15. september 2016 Vik, J. S. (2013). Har seleksjon noen betydning? En studie av seleksjonens prediktive validitet. Universitet i Tromsø; Masteroppgave i ledelse og organisasjonsvitenskap, mai 2013.

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler! Blant markedes beste låne- og sparerente Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Høst 2016

Nijmegen

Nijmegen Joakim Schultz, kadett 2. avd. joakim.schultz@lksk.mil.no

Denne artikkelen er skrevet i førsteperson, for å kunne tilby en innsikt i hvordan en opplevde det å være med på Nijmegenmarsjen. På grunn av dette er teksten lettlest og språket er uformelt og hverdagslig. Artikkelen er først og fremst ment å leses av personer som ikke har gått marsjen selv, men som har hørt om, er nysgjerrig på eller vil vite mer om hva det dreier seg om. Hensikten med denne artikkelen er å gi en innsikt i hva en kan vente seg – og forhåpentligvis vil en bli fristet til å delta.

I forkant: «Trening og forberedelser er 80 prosent av marsjen» ble vi fortalt, flere måneder før selve marsjen skulle begynne. Dette var min andre gang jeg skulle gå, så av erfaring visste jeg at dette utsagnet hadde en viss gyldighet. Forrige gang møtte jeg og min avdeling opp uten å ha trent noe på forhånd – det gav god erfaringslæring. Vi var i år en avdeling på 17 stykker fra Luftkrigsskolen, med en god blanding av førstegangsgåere og andregangsgåere. Med en hektisk skolehverdag fikk vi trent mellom 2-3 ganger. Det var ikke

optimalt, men det var mye bedre enn ingenting. Med påmelding i boks, flybilletter bestilt og nøye pakking etter pakningsplan var jeg klar til å reise nedover. Fra Schiphol ble det en kjapp togtur mot Nijmegen og vårt bosted i dagene fremover: Camp Neumensoord. Ankomsten var slik jeg husket det fra forrige gang: Selv om jeg ankom rundt 23:00 på kvelden var det mye liv og en god og spesiell stemning i leiren. Vi skulle alle gjennom det samme om noen dager. 2 dager før marsj var det stor fest og man traff på gamle kjente, og man ble kjent med nye mennesker – både norske og utenlandske. Dagen før marsj gikk til teipekurs og forberedelser hos den enkelte.

Tips: Marsjtrening: Bruk en time, eller helst mer, på å gå – i uniform, med stridsekk og vekt. Ikke start for ambisiøst med svært mye vekt og alt for langt første turen. Train hard – fight easy. Gå sammen med de du skal gå med, for det er noe helt annet å gå i avdeling, enn individuelt.

Dag 1 – Tirsdag (Kjør på) Jeg våknet av alarmen på telefonen, som viste et unormalt tidlig tidspunkt. Det var mørkt i telthuset vårt, men jeg hørte at flere andre hadde begynt å forberede seg i rommene rundt. Den norske delegasjonen hadde oppstilling om litt over 1 time, før avmarsj. Tidspunktene for avmarsj kan variere mellom 01:00-06:00, og en måtte være tilbake i leir før 17:00. Etter frokost i messa på leiren og en dobbeltsjekk av utstyr og antrekk, trasket avdelin-

gen vår bortover med spente smil og et uhøytidelig humør. Oppstillingen ble ledet av HansJacob Berntsen (også kalt «Jernmannen»), som har gått marsjen over 30 ganger. Han gav kort informasjon av været for dagen, og hva man ellers kunne forvente av dagen. Prognosen av været var av en mer dyster karakter enn det alle forventet, for det skulle bli opp imot 32 grader i skyggen. Etter seansen var det felles utmarsj for den norske delegasjonen, og vi var plutselig i gang. Hver avdeling fikk etter hvert sitt eget marsjtempo, og vi ble spredte. Vår avdeling skulle forsøke å holde 50/10-marsjprinsippet, som de fleste andre også pleier å gjøre. Det settes opp mellom 2-3 rasteplasser hver marsjdag – hvor avdelingen kan dra innom for en litt lengre pause med mattilbud og medisinsk støtte. Marsjrutene varierer fra dag til dag. For å forklare marsjrutene enkelt: Man nærmest blomstrer rundt Nijmegen, og krysser stadig gjennom byen før man trekker ut til mindre bebodde strekninger. Der det er bebodd blir du møtt med folkefest etter folkefest. Det er en helt spesiell opplevelse, for det er alltid noen ved siden av deg og heier på deg, til og med fra 01:00. Så kom sola. Varmen slo alle hardt, og jeg vil tro at marsjtempoet hos samtlige avdelinger sank. Avdelingen vår var tilbake 1 time før frist, etter et litt lengre stopp på en «stamplass» rett før leiren – en bowlingarena hvor det serveres øl. Varme, svette og solbrente var de fleste av oss ved ankomst. Jeg angret på at jeg ikke tok på mer solkrem. Etter det daglige møtet mellom avdelings-

Nijmegen

Høst 2016

Av med tensoplast, popping av vannblemmer, massering av ben, inntak av mat...

lederne fikk vi vite at til og med de mest erfarne fra Nijmegenmarsjen hadde reagert på hvor tung denne varme dagen var. Resten av dagen gikk til prepping av føtter, inntak av mat og hvile.

Tips:

Ha en god rutine på inntak av mat og væske. Salt mat for å kunne holde på væsken, og små slurker av vann – ofte, i stedet for store slurker av vann iblant. Kroppen klarer ikke å ta opp mer enn litt vann av gangen. Om du har, anbefales det å benytte en Camelback, på grunn av dens tilgjengelighet og kapasitet (2-3l). Marsjer i skyggen der du kan og velg pauseområde i skyggen.

Dag 2 – Onsdag (Here we go again) Samme regla som dagen før, og vi var i gang igjen. Føttene mine var fortsatt i god form og marsjen starter lett. Alle i avdelingen småprater og stemningen er fortsatt oppe. Etter et par kilometer begynte de fleste å bli litt mindre pratsomme. Noen hadde fått seg et par vannblemmer, som begynte å stjele fokuset og humøret. Vi bestemte oss for å prøve oss på noen marsjsanger, som avdelingslederen satt i gang. Det varierte i både kvalitet og innsats fra den enkelte, helt til vi kjørte på med en «no-brainer», hvor avdelingslederen roper en frase, som vi gjentar. Plutselig var vi ved vår neste pause, tiden fløy. «Når vi ankommer neste sted skal vi marsjere i takt og avgi honnør», kommer det fra avdelingslederen. Dette var vi også forberedt på, for enkelte steder i marsjen krever dette. Etter gjennommarsjen var det ut på

en lang og ubebodd slette, så da dro vi frem en portabel musikkhøytaler, og spilte slager etter slager. Etter hvert i løypa treffer vi på flere norske avdelinger og får slått av en prat mens vi marsjerer side om side. Det artigste er å treffe på utenlandske avdelinger, for de er like pratsomme, og man får innsikt i hvordan deres tjeneste er. «Jeg må bare på do kjapt!», kommer det fra en i avdelingen, mens han løper et stykke foran oss. Når vi tar han igjen, smetter han inn i rekkene igjen. Vi marsjerte inn i Camp Neumensoord en halvtime før frist, etter nok et hyggelig opphold på bowling-arenaen. Av med pakning, av med støvler, av med tensoplast, popping av vannblemmer, massering av ben, inntak av mat, forberede utstyret til i morgen og til slutt hvile. «WOW! Denne nederlandske tigerbalsamen brant skikkelig!», sa en i avdelingen. «Serr? La meg prøve!», svarte jeg før jeg smurte mer enn nok på skinnleggene mine, som hadde begynt å verke litt. «Merker ingent-. Oi…». Så lå jeg våken hele natta og vurderte å amputere beina mine.

Tips: Ikke prøv noe nytt. Dag 3 – Torsdag (To the mountains) Tigerbalsamen brant fortsatt 9 timer etter at jeg tok det på. Hadde ikke fått noe søvn. Gledet meg egentlig til å starte å gå – mest for å holde meg våken. Ellers gikk morgenrutinene som vanlig, og etter utmarsjen av Camp Neumensoord var vi i

gang igjen. Denne dagen visste vi var spesiell, for vi skulle «bestige» de beryktede «Seven hills of Nijmegen» med sine ca. 100 høydemetere. Jeg merket at avdelingen hadde begynt å merke en del påkjenninger, og det varierte i form og farge hos alle. Noen var fortsatt livlige og fulle av godt humør, mens enkelte hadde begynt å gå i sin egen boble. Selv havnet jeg etter hvert i den siste kategorien, trøtt som jeg var. Plutselig kommer vår sykkelordonnans med energidrikker og is, og stemningen kommer tilbake. Sykkelordonnansen hadde gjort hverdagen vår enklere gjennom hele uka. Hver gang ved ankomst på rasteplasser var det preppet og klart med mat og sanitærutstyr, noe som sparer essensiell tid. Det er ikke hver gang man orker å utbedre beina under pausene selv, og heller tar en «hatløsning». Over «fjellene» går det tregt, men vi kommer oss over. Jeg merket at humøret og stemningen har sunket igjen, så vi setter i gang med allsang de resterende kilometerne. Det dro de fleste opp av kjelleren, for fokuset forsvant fra sine egne bein og over på noe annet. Plutselig havnet vi tilbake i Camp Neumensoord. Marsjsangene hjalp på! Denne innmarsjen var den tyngste, merket jeg. Noen i avdelingen hadde gått på seg noen skikkelige vannblemmer, gnagsår og trykksmerter. Jeg merket det selv og. Enkelte begynte å tvile på om de kom seg gjennom morgendagen. Om vi mistet flere ville vi ikke bli godkjent som avdeling, og miste avdelingsmedaljen. «Tenk på dette da: Kommer man seg gjennom dag 3, så har man

Høst 2016

Nijmegen

egentlig klart Nijmegenmarsjen, for i morgen går vi bare for å hente medaljen.», sa jeg. Tanken på medaljen lå hos de fleste: «Jeg skal ha den!». Det jeg selv tenkte mest på var: Hvilke sokker bør jeg velge til i morgen?

Tips: Vær disiplinert under pausene: om det er 30min, 10 min eller 5 min. Luft føttene, utbedre teipen på føttene om det trengs, hev benene og vær klar til avmarsj når klokka nærmer seg. Om du har det bra selv, hjelp andre der det trengs. Det anbefales også å nytte seg av en sykkelordonnans for avdelingen.

Dag 4 – Fredag (Hent medaljen) Hvis jeg må beskrive denne dagen med ett ord, blir det «magisk». Morgenrutinene gikk på automatikk hos de fleste, dog saktere enn vanlig, men vi kom oss i gang. «Jernmannen» advarte oss om mulig regn og at det var lurt med regntøy. «Jeg dropper det.», tenkte jeg, før vi marsjerte avgårde. Det var en seig start, og stemningen var på et lavere startnivå enn de tidligere dagene. Noen slet skikkelig med beina, slik er det alltid. På dette tidspunktet gjaldt det for oss å trykke på alle stemningsknappene man kunne finne: knaske på smertestillende, allsang, musikk på høyttaleranlegg, en vits her og der, ta imot godteri og

snacks fra tilskuere og så videre. Men fortsatt gikk det tregt. Plutselig merket jeg en vanndråpe. Og så enda en. «Åh, nei», sa en. Og plutselig så vi veggen av regn komme mot oss, med lyn og torden som herjet i distansen. Regnet rant nedover ryggen, og plutselig kjente jeg støvlene fylle seg til randen. Så kom hagl på størrelse med terninger. Vi ble gjennomvåte på sekunder, så mye regnet det. Plutselig begynte hele avdelingen å bryte ut i latter og tempoet økte til et høyere nivå enn noen gang tidligere. Vi digget det. For en opplevelse. Vi hoppet til og med over den ene rasteplassen, så høye på energi som vi var. Regnet gav seg etter hvert, sola kom frem igjen og vi gikk oss tørre etter en stund. Nå var det bare de siste kilometerne inn for å hente medaljen på den siste rasteplassen, før seiersmarsjen inn til sentrum. Seiersmarsjen var 7km med kontinuerlig folkefest, hvor tusenvis av folk hadde trukket til gatene for å gratulere oss.

Tips: Ta med godt humør og en positiv innstilling. Alle kom seg gjennom, gjennom mye godt, men også en del smerte. Det er det som er sjarmen med Nijmegenmarsjen. Det finnes mange flere opplevelser jeg kunne delt, men hadde krevd plassen til en fullverdig bok. Dette var min opplevelse, og du kan skape din egen – om du ønsker.

Hvis du som leser dette ikke har opplevd Nijmegenmarsjen, så oppfordres det sterkt til at du prøver det ut! Det er en opplevelse man aldri glemmer (på godt og vondt). Samtidig, den militære Nijmegenmarsjen er en multinasjonal arena hvor man kan få et godt innblikk i militæret til andre nasjoner, hvor man blir kjent med soldater, befal og offiserer fra andre land og kan skape et nettverk internasjonalt. Søk neste år!

Hvis jeg må beskrive denne dagen med ett ord, blir det «magisk»

Luc - Kull 67A

Aleksander - Kull 67B

Katarina - Kull 67B

Jo - Kull 66

Lars - Kull 66

Sondre - Kull 66

Geir Morten - Kull 65

Sarah - Kull 65

Høst 2016

Lederutvelgese i Luftforsvaret

Lederutvelgelse i Luftforsvaret Foto: Forsvarets mediearkiv

– en kadetts refleksjoner

fikk stillingen i 1944, har den vært bekledd av 16 forskjellige mennesker. Alle disse har én ting til felles: de har alle vært jagerflygere. Fredrik Kristiansen, kadett 2. avd. fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

Luftkrigsskolen er Luftforsvarets viktigste lederutdanning. Hvert år søker håpefulle befal fra hele Forsvaret seg hit. De som kommer inn går ulike fagretninger - deriblant både baseforsvar, mission support, luftvern, teknisk, logistikk, og kontroll- og varsling. Gjennom tre studieår skal disse kadettene utvikle seg selv, både som individer og som ledere, før de skal ut i Luftforsvaret og virke som offiserer. Felles for dem alle er at med overveiende sannsynlighet vil ingen av dem slippe til de mest anerkjente, respekterte og prestisjefylte lederstillingene i Luftforsvaret.1 Da Luftforsvaret ble opprettet i november 1944, ble flypionér og daværende kontreadmiral Hjalmar Riiser-Larsen av Norges eksilregjering utnevnt som generalmajor og sjef for Luftforsvaret. Stillingen han ble satt i tilsvarer den vi i dag kjenner som «Generalinspektør for Luftforsvaret». Som øverste overhode for Luftforsvaret har GIL ansvar for styrkeproduksjon, utvikling av taktikk og organisasjon innenfor vår forsvarsgrenen, og fra 1. august 2016 også planlegging, ledelse og utøvelse av luftoperasjoner. Siden Riiser-Larsen først

Her mener jeg Frisvold er inne på noe helt sentralt. For hva legger vi egentlig i begrepet kompetanse? Hva er det vi ser etter i en god leder?

Med ‘de mest anerkjente og prestisjefylte stillingene’ mener jeg toppjobbene som GIL, sjef NAOC, sjef LOI og sjef for de i særklasse største og mest innflytelsesrike basene Ørland og Bodø. Dag Henriksen (2010) ‘Lederutvelgelse i Luftforsvaret. Evner vi å få tak i de beste lederne?’ Pacem, Vol 13, Nr 2. s. 13. 3. Ibid s. 8 4. Ibid s. 13 2.

Tidligere generalinspektør, generalmajor (p) PerOscar Jacobsen, har uttalt følgende om sitt syn på lederutvelgelsen i Luftforsvaret: «Hovedårsaken [til at GIL alltid har vært jagerflyger, red.anm.] ligger altså i at når GIL skal snakke med forsvarssjef og minister, så er det en klar ulempe å ikke ha jagerflybakgrunn for å kunne opptre med 100% faglig tyngde.» 2 Han sier også at: «(…) en må være klar over at det er mange formelle og uformelle diskusjoner på toppnivå mellom GIL, forsvarssjefen og ministeren – og der er det vanskelig å delta på en ordentlig måte dersom en ikke har jagerflybakgrunn, og på detaljerte spørsmål måtte svart: ‘vent litt, jeg må sjekke med stabssjefen min, eller en jagerflyger’» 3 . Jacobsen antyder her at et hovedrasjonalet for at GIL bør være jagerflyger knytter seg til risikoen for at diskusjonene på overordnet politisk og militærstrategisk nivå skal bevege seg ned til detaljerte, tekniske og stridstaktiske vurderinger som GIL forventes å ha god oversikt over. En kan spørre seg hvordan GIL da kan uttale seg om eksempelvis de maritime patruljeflyene våre, luftvernet eller de nye kystvakthelikoptrene våre, som han i dag ikke har førstehåndserfaring med? Og hvordan forsvarssjefen, eller for den saks skyld forsvarsministeren,

som kanskje ikke engang har gjennomført førstegangstjeneste, kan uttale seg om noe som helst angående et militært anliggende? Da tidligere forsvarssjef, general (p) Sigurd Frisvold, leste gjennom Jacobsens ovennevnte uttalelse, sa han følgende: «Jeg stiller meg litt undrende til Jacobsens perspektiv. I min tid var det ikke slik at ministeren diskuterte jagerflyoperasjoner i detalj med GIL – slike detaljer ble ivaretatt i forkant og på andre nivå. Det er klart man ikke velger en GIL som ikke har peiling på jagerflyoperasjoner, men jeg tror altså at andre bransjer kan tilegne seg kompetanse i tilstrekkelig grad. På dette nivået handler det mer om kompetanse i bred forstand – ikke et smalt operatørperspektiv. Jeg opplever dette som litt typisk for deler av flygermiljøet, og jeg har i grunnen lite til overs for et slikt smalt fagperspektiv. Utfordringen blir å få en solid plattform som toppleder, og en slik bredde fordrer en variert tjenestebakgrunn og erfaringsbrønn - og hvordan du som leder har egenskaper som får ansatte og avdelinger til å trekke i samme retning. Det må gjerne være en jagerflyger som bekler topplederstillinger i Luftforsvaret, men jeg tror det er på tide å åpne opp for andre bransjer, og tenke nytt og bredere ift. begrepet kompetanse». 4

Lederutvelgese i Luftforsvaret

Høst 2016

Vi trenger lederen som kan utøve lederskap i praksis!

Er det romforståelse, simultankapasitet, og evne til å ta til seg enorme mengder teori på kort tid? Er det hvorvidt vedkommende klarer å motstå brutale G-krefter, holde oversikt over både egne og fiendtlige fly, snakke på radio og operere avanserte systemer samtidig? Eller er det heller det man kaller relasjonskompetanse, det at en har varme, evner å være imøtekommende, evner å være tydelig i kommunikasjon med andre mennesker, få mange mennesker til å dra i samme retning, og å se den store helheten? Blir det ikke viktigere å forstå politikk, se maktanvendelsen i et helhetsperspektiv og rådgi Forsvarssjef og politikere på hvordan de samlede luftmaktressurser best bør anvendes? Når så disse jagerflygerne prioriteres inn i topplederstillingene våre, er det interessant å se på hvem de egentlig er. Hva skiller de som utvelges til å fly jagerfly fra resten av Luftforsvarets ansatte? I mitt KS-kull var vi 44 kadetter, hvorav 5 var blivende jagerflygere. Hvorfor er det akkurat disse menneskene som blir sett på som favoritter til å lede vår organisasjon? For å bli jagerflyger må man passere et utvalg filtre som tilsammen utgjør det mye omtalte «nåløyet». Filtrene er utformet for å gi Forsvaret de kvinner og menn som best egner seg som flygere. Blant annet må man passere medisinske og

psykologiske tester, evnetester innen romforståelse og simultankapasitet, tester på teknisk innsikt og flykunnskap. Etter dette må man bestå seleksjonsprogrammet ved Luftforsvarets Flygeskole, et seleksjonsorgan hvor historisk sett halvparten av flyaspirantene faller fra. Fokus gjennom hele opptaksprosessen er på de evner og egenskaper som er bevist fordelaktige for å bli en best mulig flyger. Foruten et helt ordinært utskrevet befalskurs på Kjevik, gjennomgår disse menneskene ingen form for lederutdanning før de altså utpekes til å inngå i en veldig liten og selektert gruppe som fremtidens toppledere i Luftforsvaret selekteres fra. Det er interessant, og kanskje på grensen til betenkelig, at rekrutteringen til denne høyst eksklusive gruppen skjer allerede i 19-årsalderen. Disse unge menneskene er selektert ut fra hvorvidt de innehar evner og egenskaper som har vist seg svært nyttige i en flymaskin. Er det dermed sagt at de blir de beste topplederne? Mennesket synes lenge å ha hatt en enorm fascinasjon for det å bevege seg i luften – både før og etter denne muligheten ble reell. Det å kunne bevege seg fritt og uhemmet gjennom den tredje dimensjon, og å oppleve følelsen av fysisk frihet og kontroll over krefter som for mange oppleves naturstridig, er i manges øyne dypt fascinerende. De som faktisk gjør dette, de selekterte, kan lett sees på som overmennesker. Som tidligere sjef for

132 luftving, oberst Bård Reidar Solheim, en gang påpekte med glimt i øyet: «Du ser ganske fantastisk ut der du suser forbi i stor hastighet – du blir ofte veldig synlig både i lufta og i forsamlinger som jagerflyger». 5 For enkelte står persepsjonen om jagerflygeren som et slags overmenneske: selektert, målt og bedømt - sterkt. De som kommer gjennom flyskolen, både her hjemme og i USA, er rett og slett ressurssterke, flinke folk. Denne oppfatningen er det ikke nødvendigvis noe galt ved. Det en riktignok må huske på, er at majoriteten av Luftforsvarets ansatte aldri har søkt flyskolen – uten at dette sier noe om deres intellektuelle, relasjonelle, etiske, organisatoriske eller lederskapsmessige kompetanse. Det er altså ingen metodisk, empirisk eller logisk sammenheng som sier at de som består flyskolen er Luftforsvarets beste, hverken når det kommer til lederskap, mentale evner, arbeidskapasitet eller andre faktorer. Det er derimot presist å hevde at de som består flyskolen er de som sannsynligvis er best skikket til å bli flygere eller navigatører av dem som søkte flyskolen det aktuelle året. Dette er viktig å ha i minne. Tidligere sjef 138 luftving, brigader Tom Guttormsen, påpeker: «Jagerflymiljøene driver meget profesjonelt, og jagerflygere får mye erfaring og stort ansvar tidlig – jeg er kjempeim-

Ibid s. 5

Høst 2016

Lederutvelgese i Luftforsvaret

ponert over mye av det de presterer».6 Det han påpeker er naturligvis riktig, og det er få 45 år gamle oberstløytnanter som har like mye operativ erfaring som en som er skvadronssjef på en jagerflyskvadron. Spørsmålet blir derimot om kompetansen på taktisk nivå, som er betydelig for de fleste jagerflygere, automatisk lar seg overføre til mer overordnede nivå som leder for større deler av organisasjonen. Utdanningen våre fremtidige jagerflygere gjennomgår i USA er svindyr. Dersom en elev ikke klarer å holde tritt med progresjonen i utdanningen, og faller fra, taper Norge det beløpet vi har gitt for skoleplassen. Av denne grunn er det viktig at vi sender over folk vi mener har de forutsetningene som kreves for å bli dyktige flygere. I NATOsammenheng er vi svært dyktige til å velge ut flygere, og Norge har i alle år toppet bestemannslistene ved flyskolene i USA. De vi sender er blant NATOs beste flyelever, og flere land ser til det norske luftforsvaret for å lære av vår flygerutvelgelse. Dessverre er det langt færre land som ser til Luftforsvaret når det kommer til lederutvelgelse. Kan dette fortelle oss noe? Det er naturlig at det stilles krav til lederstillingene i Luftforsvaret. Det bør være intet mindre enn en selvfølge at vedkommende er en naturlig lederskikkelse, hvis dyktighet har blitt vist gjennom en lang, allsidig karriere. Vedkommende bør være representativ for de holdninger og verdier Forsvaret står for, og ha respekt for både sine overog underordnede. Kanskje bør det også stilles krav til at våre toppledere har gjennomført grunnleggende offisersutdanning (GOU), hvilket er et krav i majoriteten av stillingene i mellomleder-sjiktet? I det sivile samfunn er mastergrad svært vanlig for toppledere, og i økende grad er dette også vanlig for mellomledere i Forsvaret. Hvorfor synes det å være kultur for å lempe på slike grunnleggende krav i Luftforsvaret for personell fra oberstløytnant og oppover? For inntil få år siden fantes det formelle strukturer som gjorde at flere topplederstillinger, deriblant stillingene som sjef daværende 132 og 138 luftving, var forbeholdt jagerflygere. Disse er i dag

Ibid s. 7

7. Ibid s. 7

fjernet, men fortsatt finnes det uformelle strukturer som kanskje er vel så sterke. Luftforsvarets eneste stilling med generalmajors grad, stillingen som generalinspektør, har som kjent alltid vært bekledd av en jagerflyger, til tross for at stillingen er åpen for andre bransjer. Dette kan kanskje illustrere de uformelle strukturene som råder i Luftforsvaret. Enkelte hevder en god luftvingsjef må ha luftoperativ erfaring, som et ledd i å bedre kunne forstå operasjonene luftvingen driver med. En kan stille spørsmål til hvorvidt det faktisk er relevant at luftvingsjefen har egenerfaring fra enkeltavdelinger i luftvingen. Burde det ikke i så fall også være et krav at eksempelvis sjef 132 luftving har arbeidet som hundefører, testskutt NASAMS og utført 50-timer på Sea King? Dette er nemlig også arbeidsoppgaver luftvingens avdelinger utfører. Er det virkelig relevant hvorvidt luftvingsjefen er god på å fly i formasjon, forstår flymiljøenes faguttrykk og er berettiget til å gå i flightsuit? Eller går det an å få mer enn tilstrekkelig forståelse for flytimeproduksjon for andre operative bransjer som også har et stort fokus på flysikkerhet – samtidig som en potensielt er en bedre leder & kommunikator, dyktigere på ressursstyring, flinkere med folk, og som sammen med andre kompetente mennesker sørger for å få mer ut av de totale ressursene? Hvem er det egentlig som sitter med makten når det kommer til lederutvelgelsen i Luftforsvaret? Hvem må ta grep for at lederstillingene skal åpnes for den best egnede, og ikke bare den best egnede flygeren? GIL har makt til å «innstille» sine egne ansatte til lederstillinger, men når det kommer til såkalte «gruppe 1-stillinger», altså stillinger fra oberst og oppover, er det ikke han som har den formelle beordringsmyndighet. Stillinger av nevnte kategori følger statens formelle regler, der den best kvalifiserte ut fra utdanning, erfaring og personlige egenskaper skal nå opp i konkurransen. En slik prosess involverer (om enn i ulik grad) både forsvarsstab, -sjef og -minister. Til tross for denne formelle prosessen, er det viktig å forstå at GILs innstillinger sjelden blir overprøvd. Det er derfor langt på vei riktig å anta at den reelle makten når det kommer til lederutvelgelse i

Luftforsvaret, i stor grad ligger i den til enhver tids sittende GILs fang. På mange måter kan det virke som den regjerende eliten i Luftforsvaret, jagerflygerne, konstruerer sin egen selvoppfyllende profeti: ansatte fra alle bransjer kan bekle stillingen som generalinspektør, men for å bli generalinspektør må du ha vært luftvingsjef på en av de store basene en periode, og for å bli luftvingsjef der må du være flyger. For en uvitende kadett kan det virke som Gutteklubben Grei forsøker å beholde makten, ved å opprettholde strukturer som utestenger ikke-flygende personell. Nylig avdøde generalløytnant Wilhelm Mohr påpekte: «Jeg må jo si at dette med lederutvelgelse i Luftforsvaret er nok veldig preget av krigens erfaring. En må huske på at de fleste flygerne etter krigen hadde jo – som meg – flydd i krigen, og for oss var relasjonen til stasjonssjefen viktig.» Dette tankesettet, der flygeren grunnet sin krigserfaring ble dyrket som operativ sjef og leder, ble i tiårene etter andre verdenskrig adoptert av nye generasjoner flygere, og tradisjonen lever den dag i dag. Forsvarsgrenen vår har utviklet og forandret seg mye fra sin fødsel i 1944. Da Luftforsvaret først så dagens lys, var det et flyvåpen bestående av skvadroner med jagerfly og amfibiefly. Det var det hele. I dag har vi et luftforsvar, der både kontroll- og varsling, luftvern og baseforsvar er fullverdige deler av forsvarsgrenen. Kanskje er det på tide at vi gir slipp på tankesettet vi har arvet fra våre forfedre, og revurderer hva vi virkelig ønsker fra våre ledere?

«Jeg må jo si at dette med lederutvelgelse i Luftforsvaret er nok veldig preget av krigens erfaring.»

FIM

Foto: Forsvarets mediearkiv - Morten Hanche

Høst 2016

Jubileum

331 skvadron fyller 75 år Jonas Bjørsom, kadett 1. avd. jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Jeg husker godt fra min barndom da jeg med store øyne skuet utover flystripa. Glassene i kjøkkenskapet klirret i takt med de kraftige vibrasjonene fra etterbrenneren til det ikoniske jagerflyet F-16. Hårene på kroppen reiste seg. Frysningene brettet seg utover ryggen og fortsatte helt ut til fingerspissene. Pulsen steg i takt med en inderlig entusiasme og glede. I de drøye tjue sekundene flyet rullet nedover stripa og forsvant oppover kunne jeg ikke tenke på annet enn hvor vakkert flyet var. Den deilige lyden som flerret gjennom lufta. Råskapen. Jeg beundret de som fikk æren av å fly denne maskinen. Eliten. Jeg ville bli som dem. De beste av de beste. Det var gutta fra 331. I midten av juni gikk 331 skvadronens 75-års jubileum av stabelen. I god tradisjon inneholdt denne helgen taler, beercall, musikk og flyshow. For å markere Norges eldste jagerflyskvadron fikk publikum i Bodø se forrykende luftoppvisning fra flere av Forsvarets aktører. Her var det underholdningsbidrag med Sea King, formasjonsflygning med både Vampire og F-16, samt display fra Flygerskolens «Yellow Sparrows» og demo av

utskytningssete for å nevne noe. Skvadronen er heller ikke kjent for å være sjenerte. I denne anledningen hadde de produsert egen signaturwhiskey i et begrenset antall, stort salg av merchandise og egenproduserte drinkmikser. (Skvadronen påstår at deres drink «Mach-buster» er en videreutvikling og en bedre versjon av LKSKs velkjente «JDAM»…!?). I tillegg takker skvadronen piloten som overbelastet et av flyene så kraftig at de måtte sette det på display og lakkere det i passende jubileumsfarger. Alle bidrag gjorde at disse dagene bar preg av stolthet over den historien som skvadronen har. Vi i Jet Set benytter anledningen til å gratulere energutta med 75 år i front for Norge. Siden 1941 har ikoniske fly brølt over himmelen i 331 sitt navn. Det er nemlig «For Norge» som er skvadronens motto. Selv om de snart skal flyttes, så har vi stor tro på at skvadronen består like rakrygget og solid gjennom alle omstillinger som kommer. Vi gratulerer og ønsker 331 lykke til videre!

Foto: Kamilla Thrana Haugland - Forsvaret

Jubileum

Høst 2016

335 skvadron fyller 70 år Pia Kristensen, kadett, 1. avd. pia.kristensen@lksk.mil.no

15. august 2016 fylte 335 skvadron 70 år. Skvadronen har opp gjennom årene fløyet flere forskjellige flytyper, men skvadronen er nok mest kjent for sine transporter med C-130J Hercules. Skvadronen blir av mange regnet som Forsvarets mest anvendelige ressurs, og leverer taktisk lufttransport i hele verden. Flyene gir taktisk transport- og logistikkstøtte til norske spesialstyrker for direkte innsetting av disse styrkene i eventuelle operasjonsområder. Skvadronen støtter også sivile instanser ved for eksempel transport av ECMO ambulanse, Politiet, eller transportstøtte ved miljøulykker, krisehåndtering og nødhjelpsaksjoner. Skvadronen deltar jevnlig i internasjonale operasjoner og har siden januar 2016 stilt med én Hercules i FN-operasjonen MINUSMA i Mali. I forbindelse med jubileet ble det arrangert åpen dag 10. september. Arrangementet har vært under planlegging siden i vår, og flere militære og sivile aktører har samarbeidet for å gi besøkende en best mulig opplevelse. Det ble i tillegg arrangert en festmiddag for ansatte og tidligere ansatte ved Gardermoen flystasjon.

Det ble tidlig dannet en planleggingsgruppe med ansvar for jubileet, og et stort puslespill med mange brikker måtte settes sammen. Alt fra besøkende fly, forlegning, transport, loddsalg, aktiviteter, vakthold & sikkerhet, plassering, media, markedsføring, budsjett, og en rekke andre mindre oppgaver måtte planlegges. Omtrent alle stasjonens avdelinger tok del i forberedelsene, og det har vært et sterkt ønske fra alle aktører om å få til et vellykket arrangement.

Til inntekt for Barnekreftforeningen ble det loddet ut tandem-hopp fra C-130J, i tillegg til en flytur. På grunn av dårlig vær og lavt skydekke måtte dessverre fallskjermhoppingen kanselleres, men flytur ble gjennomført, til stor begeistring for de som vant. Fra dette loddsalget fikk 335 skvadron inn 28.000 kroner som ble gitt til Barnekreftforeningen under deres årlige tur til Paris 15. september. Denne turen er en årlig tradisjon som 335 skvadron har videreført siden 1988.

Da selve dagen kom møtte mange flere besøkende enn forventet. Til tross for at det er veldig hyggelig at så mange ønsket å feire 335 skvadron, bød det på noen utfordringer knyttet til parkering, bemanning og matservering. På forhånd ble det anslått at det kom til å komme rundt 1000 besøkende, men det møtte opp mer enn det dobbelte. Dette viser hvor mange som er interessert i Forsvaret, samt har et nært forhold til Gardermoen flystasjon og 335 skvadron.

Selv om 70-års jubileet var en åpen dag med fokus på 335 skvadron, var også en rekke besøkende fly og helikoptre utstilt på «line». Blant andre C-130J, F-16, DA-20, Bell-412, politihelikopteret, Luftambulansens EC-135, samt en rekke veteranfly fra flyklubben på Kjeller var til stede.

Målsettingen var at arrangementet skulle være ha noe for alle, slik at det ble en dag for hele familien. Det var derfor hoppeslott, flysimulator og sumodrakter for de minste, og en rekke besøkende fly og helikopter i tillegg til en F-16 simulator fra Kjevik for de litt eldre. Denne var gjennom hele dagen meget populær, og det var lange køer med utallige besøkende som ønsket å fly F-16.

For 335 skvadron var arrangementet, til tross for langt flere besøkende enn planlagt, en stor suksess. En slik dag er også viktig for Forsvaret hvor man har muligheten til å åpne opp et ellers ganske lukket miljø og vise befolkningen våre kapasiteter. Det ble en innholdsrik dag med mange nye og forhåpentligvis gode inntrykk for både liten og stor. På vegne av 335 skvadronen.

«Jet-Falcon 50 år» Tanja M Hoel, kadett 1. avd. tanja.hoel@lksk.mil.no

717-skvadronens DA-20 Jet-Falcon fly fyller 50 å i år. Dette er Forsvarets fly for elektronisk krigføring, kalibrering av navigasjons- og innflygningshjelpemiddel og VIP-transport for blant annet kongefamilien. Flyene holder til på Gardermoen flystasjon Forsvaret.no (sist oppdatert 7. mars 2016)

Foto: Forsvarets mediearkiv - Torbjørn Kjosvold

Høst 2016

Kreftaksjonen 2016/2017

Kreftaksjonen 2016/2017 nærmere 160 millioner kroner til prosjekter og forskning i inn- og utland. Det er ikke så mye som skal til for å bidra, og alle kan. Du kan kjøpe deg en rosa sløyfe, en sløyfe du kan bære med stolthet, eller du kan gå inn på kreftforeningens hjemmeside og sende inn ditt bidrag der. Alle bidrag er viktige, store som små. Det er ikke så mye som skal til, og kanskje kan du være med å forandre livet til brystkreftrammede kvinner i fremtiden.

psykisk helse. Etter å ha begynt å spare en bart kan man gå inn på Movember Foundation sin hjemmeside, https://no.movember.com/, og opprette seg en bruker, der man laster opp bilder underveis og oppfordrer venner, kjente, familie etc. til å støtte Movember-finansierte prosjekter ved å gi en donasjon. Ønsker du ikke å spare bart selv, men har lyst til å gi en donasjon, er selvfølgelig dette mulig, og man kan da gi en donasjon igjennom for eksempel en venn sin profil. Her på Luftkrigsskolen er movember en tradisjon, og kadettene har tillatelse til å gro bart. Vi i Luftkrigsskolens Kreftaksjon oppfordrer alle baser, ikke bare i Luftforsvaret, men i Forsvaret generelt, til å gjøre det samme og bidra til økt oppmerksomhet rundt prostata – og testikkelkreft. Som sagt tidligere er det ikke så mye som skal til, og husk at en liten dråpe vann kan få et helt glass til å renne over.

Hegeprosjektet

Har du det som skal til?

Høsten i Norge er utrolig vakker, på mange måter. Sett fra naturens side er den fantastisk med flotte farger som virkelig får frem kontrastene i den ville norske naturen. Sett fra menneskenes side er den enestående, der offerviljen og veldedighetsånden i det norske samfunnet skinner på sitt sterkeste. Selv om Luftkrigsskolens Kreftaksjon har hovedfokus på kreftrammede barn, vil vi i disse veldedige tider rette lyset mot andre organisasjoner og den fantastiske innsatsen de gjør.

Luftkrigsskolens Kreftaksjon har i oktober inngått et samarbeid med Hege Holen Paulsrud. Holen Paulsrud startet i 2013 et prosjekt kalt «Hegeprosjektet». Hegeprosjektet er en privat innsamlingsaksjon til inntekt for Kreftforeningen. I oktober hvert år kan du kjøpe et nytt A4-bilde fra prosjektet, et bilde som kun selges i «sin» oktober. Alt overskudd går til Kreftforeningen, øremerket forskning. Målet med prosjektet er å samle inn mest mulig penger til kreftsaken i løpet av en måned hvert år, uten at noen andre skal tjene på det. I 2015 samlet Hegeprosjektet inn 834.000 kr. Bildene kan kjøpes på www.hegeprosjektet.com. Her finner man også masse informasjon om prosjektet. Målet med samarbeidet mellom Luftkrigsskolens Kreftaksjon og Hege Holen Paulsrud er at Luftkrigsskolens Kreftaksjon skal hjelpe Holen Paulsrud å selge bildene i områder rundt skolen. Dette vil skape mer oppmerksomhet og forhåpentligvis føre til at flere får øynene opp for dette fantastiske prosjektet.

Rosa Sløyfe-aksjonen

Movember aksjonen

I oktober arrangeres Rosa sløyfe-aksjonen, en aksjon arrangert av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforeningen. Siden arrangementet startet i Norge i 1999 har det blitt samlet inn

I november har vi den kjente ”Movemberaksjonen”. Movember er en aksjon som drives av Movember Foundation i samarbeid med kreftaksjonen. Movember går ut på at herrer i alle aldre skal barbere seg 1. november, og deretter gro en bart helt til 30. november. Dette for å vise økt fokus på prostatakreft, testikkelkreft og

Du. Ja du ja. Akkurat du. Har du det som skal til? Har du den ansiktshårveksten som kan føre deg til toppen? Har du engasjementet og kreativiteten som kan lede deg til uendelig berømmelse? Som en oppfølger til Movember Foundations Movember aksjon vil vi i Luftkrigsskolens Kreftaksjon arrangere en movember konkurranse. Reglene er veldig enkle: I løpet av november måned, gro, tegn eller tatover en bart og send inn ditt bidrag til alf.pettersen@lksk.mil.no . Det vil bli lagt vekt på kreativitet, engasjement og selvfølgelig bartens eleganse. Det anbefales å gå inn på Movember Foundation sine hjemmesider og registrere en bruker der, slik at folk kan donere penger igjennom din bart. Dette er ikke et MÅ krav for konkurransen, men vil belønnes, så send inn informasjon om din bruker sammen med bildet. I konkurransen har vi kun én klasse, åpen-klasse. Det vil si at både kvinner og herrer kan delta i konkurransen, så vær kreative. En vinner vil bli kåret i neste utgave av JetSet, og vil sammen med et par heldig utvalgte oppnå evig berømmelse. Det er altså mye heder og ære på spill her, så ikke nøl med å sende inn ditt bidrag og bidra til en god sak.

Alf Kristian Pettersen, kadett 1.avd. alf.pettersen@lksk.mil.no

Helt siden 1990 har Luftkrigsskolen bidratt for at kreftrammede barns hverdag skal se lysere ut. Dette dreier seg om alt fra pengeinnsamlinger til aktivitetsdager med SeaKing. I år ledes Kreftaksjonen av Erlend Wiggen og Simen Klatran fra 2.avdeling. Kreftaksjonens oppdrag er beskrevet slik: ”Gjøre livet lysere for barn rammet av kreft. Hovedmålet er å samle inn penger. Sekundærmålet er å gi kreftrammede barn v/ St. Olavs positive opplevelser. Vi ønsker også å gjenskape tradisjonen og kulturen rundt Kreftaksjonen på Luftkrigsskolen.” Som mål har Kreftaksjonen å samle inn minimum 220 000kr, samt å gjennomføre minst 5 aksjoner. Det er med andre ord et spennende år vi tar for oss med mye hardt arbeid. Kreftaksjonen er ikke bare noe en liten gruppe ved Luftkrigsskolen deltar på, men noe alle kadettene ved skolen viser engasjement ved, blant annet ved bøssebæring. Luftkrigsskolens Kreftaksjon har som sagt kreftrammede barn som hovedfokus. I skrivende stund har ikke Kreftaksjonen noen aktive aksjoner, og derfor synes vi det er viktig å bidra til oppmerksomhet rundt andre kreftaksjoner i spalten vår.

Høst – årstiden for veldedighet

Kreftaksjonen 2016/2017

HÃ¸st 2016

Høst 2016

Ofesiell skoleåpning på Luftkrigsskolen

«Offisiell skoleåpning på Luftkrigsskolen»

Vi trenger lederen som kan utøve lederskap i praksis!

Karoline Nordengen, kadett 1. avd. karoline.nordengen@lksk.mil.no

Et nytt skoleår ble markert på Luftkrigsskolen tirsdag 06. september. Det var en offisiell skoleåpning for å markere starten av det nye skoleåret. I år hadde skolen besøk av brigader Jan Ove Rygg, sjef NAOC som GILs representant. Luftforsvarets musikkorps var tilstede for å bidra til oppstillingen, og som musikalske innslag mellom talene. 1. avdeling startet skoleåret med FIM, Inscape og øvelse Referanse, og skoleåpningen var også en velkommen tilbake etter fullført øvelse. Inne i Lille-Norge på Luftkrigsskolen møtte brigaderen kadettene på 1. avdeling for første gang, og snakket om utdanningen de nå skulle begynne på.

«Jeg er glad for at dere har valgt å starte en utdanning som vil gi Luftforsvaret viktig kompetanse i årene som kommer. Takket være gode forelesere og et fantastisk støtteapparat på Luftkrigsskolen, er jeg trygg på at dere får en utdanning som holder høy standard. Den utdanningen dere skal gjennom er essensiell for å skape fremtidens luftforsvar, et luftforsvar som definitivt er annerledes enn i dag, både materiellog personell-messig. Luftforsvaret trenger handlekraftige ledere som vet hva de holder på med. Vi trenger lederen som kan utøve lederskap i praksis!» Brigader Jan Ove Rygg, sjef NAOC

Graduasjon 2016

HÃ¸st 2016

Graduasjon 2016

HÃ¸st 2016

Arkivdykk facebook

Singelspalte

Høst 2016

(blod) Singelspalte

Eirik Engum Her er trønderen Eirik Engum. Han er blodsingel. Vi vet alle at bilder sier mer enn ord, så som Eminem sier: «Without further ado, I bring to you»:

Høst 2016

Ukrainabesøk

Varm velkomst og storslagen graduasjon i Ukraina

Camilla Aicher camilla.aicher@lksk.mil.no

I juni hadde Luftkrigsskolen besøk av en delegasjon med offiserer og kadetter fra «Ivan Kozhedub Kharkiv Air Force University» i Ukraina. Bakgrunnen er at Norge og Forsvaret har inngått bilaterale avtaler om samarbeid og sikkerhet med utvalgte land, og Ukraina er en av dem.

antall var stolte familiemedlemmer og pårørende av graduanter og kadetter. Selv følte vi oss som svært spesielle gjester. For anledningen stilte vi opp i vår paradeuniform, noe som åpenbart skapte både interesse og direkte begeistring blant folk. Slik fikk vi oppleve hvordan det er å være rockestjerner for en dag, med uavbrutt posering med ulike folk foran et utall kameralinser. Vi var nok allikevel ikke de mest prominente gjestene den dagen. Det var det Ukrainas president som var, han fløy inn fra Kiev og talte under oppstillingen.

I forbindelse med besøket fikk Skolesjef en invitasjon om å overvære årets graduasjonseremoni for nyutdannede piloter ved deres universitet i Ukraina. Jeg fikk gleden av å bli med som reisefølge og sjefens adjutant for anledningen. Det ukrainske luftforsvaret sitt universitet ligger helt øst i landet, i byen Kharkiv. Byen er faktisk den nest største i hele Ukraina, og synes å være en viktig by for landet som både et industrielt, kulturelt og utdanningsmessig senter.

Det var mye folk på arrangementet, der et stort

På skolens område var det også et eget museum. Ukrainas fortid som Sovjetrepublikk er en viktig del av landets historie, noe som kom tydelig frem. Ukrainerne synes å legge stor vekt på sin historie og militære tradisjon, og er svært opptatt av å hylle sine helter og rollemodeller. Universitetet har i sin fortid «fostret» flere hundre offisielle krigshelter av Sovjetunionen. Den viktigste helten er han hvis navn universitetet bærer: Ivan Kozhedub. Han var jagerflypilot under blant annet 2. verdenskrig, og utnevnt som helt for sin dyktighet som pilot og rekordmange nedskytinger i luftkamp.

Varme møter med gjestfritt folk

Storslagen graduasjon Graduasjonsseremonien foregikk ved Kharkiv militære flybase noen mil utenfor Kharkiv, og arrangementet rundt innebar langt mer enn kun en oppstilling. Store deler av basen var for anledningen gjort om til et stort utstillingsområde, der et stort spekter av militært utstyr var satt på display med stands, bannere og tilhørende personell. Vi fikk her en personlig omvisning med vår «fadder» for oppholdet, som ved hjelp av andre oppdukkende hjelpsomme og ivrige offiserer ga oss noen svært interessante og informative timer. For meg opplevdes dette som Ukrainas «Forsvarets dag»!

blant annet studier innen Aviation and Space, og skolen skal ha utdannet L.K Kadenyuk, den første mann i verden som satte ut sin fot og gikk i verdensrommet. Det var interessant å få innsikt i utviklings – og forskningsarbeid som universitetet står for.

Selve oppstillingen var storslagen. Et overveldende antall soldater i sluttet orden gjør alltid inntrykk, men også den karakteristiske «østlige» marsjeringen ble for en norsk luftkaptein både minneverdig og eksotisk.

Det var interessant å få innblikk i både utdanning og kapasiteter hos det ukrainske luftforsvaret. Jeg opplevde det også som spesielt å være der under de rådende omstendigheter – dette er jo et folk som nå har krigen tett på.

Etter graduasjonsdagen fikk vi anledning til å utforske universitetet. Også her fikk vi en guidet omvisning.

Det som imidlertid sitter igjen sterkest hos meg, er møtene med folk. Jeg opplevde ukrainerne som et svært gjestfritt folk, og møtene med enkeltmennesker var preget av åpenhet og varme. Måten vi ble tatt imot på av vertskapet var fantastisk, til tider følte jeg meg som kongelig over måten vi ble vartet opp og fulgt opp på.

Universitetet er stort og består av 7 fakulteter som dekker ulike fagområder; både operative, tekniske og mer vitenskapelige studier. Universitetet har

Det var med mange inntrykk rikere og med en følelse av takknemlighet jeg tok farvel med Kharkiv - i hvert fall for denne gang.

Universitetet i Kharkiv

UEFA

Høst 2016

EUAFA

– Samarbeid og erfaringsdeling på tvers av landegrenser

Camilla Aicher camilla.aicher@lksk.mil.no

Som alliert kjenner vi betydningen av internasjonalt militært samarbeid. Som militær utdanningsinstitusjon blir internasjonalt samarbeid knyttet til utdanning også viktig. Dette er både et oppdrag og et satsningsområde for Luftkrigsskolen. Som medlemsnasjon i «European Air Force Academies» (EUAFA) følger Luftkrigsskolen opp dette, som aktør i samarbeid og erfaringsdeling med andre europeiske luftkrigsskoler.

Hva er EUAFA? På 1990-tallet ble det etablert et forum for å skape nye samarbeidsområder blant de europeiske luftforsvar – både land i og utenfor NATO. Et av områdene man ønsket å fokusere på er hvordan fremtidens offiserer i Europa formes – altså offisersutdanningen. Som en konsekvens av dette ble EUAFA dannet. Hensikten er å skape et forum for å • identifisere mulige samarbeidsområder innen studier og utdanning • utveksle informasjon og erfaring mellom nasjonene hva gjelder undervisning og studieprogram I dag består EUAFA av hele 21 europeiske medlemsland, dette er uavhengig av om landene er medlem av NATO eller ikke. Både Norge, Sverige og Danmark er medlemmer, sammen med langt større militære aktører som Tyskland, Storbritannina og Tyrkia.

Samarbeid på tvers av ulikhet EUAFA skal altså legge til rette for å finne elementer i utdanningen som kan ha interesse og nytte for andre medlemsland. I praksis kan slikt samarbeid handle om deltakelse ved hverandres aktiviteter, eksempelvis kurs, samlinger og konferanser. Videre kan både lærerutveksling og kadettutveksling være aktuelt om medlemsland skulle finne det hensiktsmessig. En utfordring med å finne egnede samarbeidsområder er at medlemslandene har svært ulike systemer, nivåer og innretning for sine skoler. Noen nasjoners luftkrigsskoler består av ren fly-

gerutdanning. Andre skoler opererer på universitetsnivå, men med ulik grad av militær vs akademisk tilnærming. Andre igjen utdanner på grunnleggende befalsskolenivå. For en krigsskole som gir bachelorgrad med studiepoeng, er det utfordrende å gjennomføre kadettutveksling med andre nasjoner som ikke har tilsvarende system for dette. Dette gjør at noen medlemsland samarbeider mer enn andre, der skolene har likhetstrekk som gir muligheter for samarbeid. Selv om det ikke lar seg gjøre å starte samarbeid på alle områder, gir erfaringsutvekslingen som foregår mellom skolene verdi i seg selv. Det handler om å lære av hverandre, få nye innspill og tanker om utdanning av Luftoffiseren, og ikke minst om å skape dialog og forståelse på tvers av landegrenser.

Årlig konferanse EUAFA Commander’s Conference er et årlig arrangement der medlemslandene møtes. Som «Commanders Conference» tilsier, er det skolesjefene selv som stiller og disse har i tillegg gjerne med seg en adjutant/assistent. Hvilket land som er vertskap for konferansen går på rundgang nasjonene imellom. Skolesjefen i vertsnasjonen er forman eller «chairman» i EUAFA. Da er det denne skolen som er ansvarlig for å styre og utvikle organisasjonen i formannskapets periode. I 2014 var det Luftkrigsskolen som hadde formannskapet, og Commanders Conference ble gjennomført her på Kuhaugen.

sen, for anledningen som skolesjefens adjutant. Konferansen i Tyskland inneholdt flere informative foredrag. Blant annet var det interessant å høre om den tyske luftkrigsskolens sitt helhetlige bachelorprogram for piloter, og et lederkurs i Italia for kadetter fra flere land. Det var også noen kadetter tilstede. Dette var kadetter som skulle premieres etter å ha deltatt i en essay- konkurranse. Denne konkurransen ble kunngjort blant kadetter ved noen luftkrigsskoler i Europa som hadde mulighet til å inkludere oppgaven som en del av sin utdanning. Som en avslutning på konferansen ble det ved avstemming besluttet hva som skal være EUAFA sin logo i fremtiden. I forkant hadde flere medlemsland sendt inn forslag til en logo og etter avstemmingen ble det den svenske luftkrigskolens bidrag som gikk av med seieren. Det tyske vertskapet sørget for at deltakerne også fikk oppleve omgivelsene rundt skolen. En av høydepunktene her var helikoptertur i en Sikorsky CH-53 Sea Stallion, et transporthelikopter som oppleves imponerende stort på nært hold. Turen gikk over og til München med påfølgende sightseeing i byen med egen guide. Det var tydelig at det i tillegg til det faglige, også ble lagt vekk på det sosiale. Når man møtes fra ulike land for å dele erfaringer, har det stor verdi å kunne snakke litt «løsere» sammen i en mer uformell setting. Det ble arrangert både en «Ice breaker» kveld, samt en messemiddag, og samtalene syntes å gå flittig og fritt rundt om i lokalene.

EUAFA Commanders’ Conference 2016 i München, Tyskland

Forhåpentligvis førte konferansen både til økt kunnskap, forståelse og tanker om videre samarbeid for skolesjefene. For min egen del ga opplevelsen både læring og nye bekjentskaper – på tvers av landegrenser.

I år har Tyskland hatt formannskapet og årets konferanse ble avholdt ved den tyske luftkrigsskolen, «Offizierschule der Luftwaffe». Skolen ligger vakkert til i utkanten av München. I størrelse stiller den tyske luftkrigsskolen i en noe annen liga enn vår skole her på Kuhaugen; Skolen har over 300 faste ansatte, og årlig antall kadetter er nesten 2900.

EUAFA er kort fortalt et forum for samarbeid og erfaringsutveksling mellom luftkrigsskolene i Europa.

Undertegnede fikk privilegiet å delta på konferan-

Høst 2016

F-104 Starfighter har gjenoppstått!

Foto: Kaleab Adne

F-104 Starfighter

Fredrik Kristiansen, kadett 2. avd. fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

Onsdag 28. september 2016 ble en dag flyentusiaster over hele landet har ventet på i årevis. Denne dagen, kl. 17:24, fløy en F-104 Starfighter for første gang på 33 år i norsk luftrom. F-104 Starfighter ble utviklet av Lockheeds sagnomsuste flyingeniør Kelly Johnson på 1950-tallet. Flyet ble bygget på rekordtid, og kom som en direkte konsekvens av at kommunistlandenes Mig-15 viste seg overlegne datidens amerikanske jagerfly. Allerede i 1963 ankom den første leveransen Starfightere Bodø Flystasjon. Denne talte 13 fly, og ble levert ved hjelp av hangarskipet "USS Croatan". Flyene ble tauet gjennom Bodøs gater, fra Bodø havn til flystasjonen. Denne hendelsen vakte oppsikt, og store folkemengder tok til

gatene for å se de nye flyene på nært hold. Starfighteren opererte fra Bodø Flystasjon i perioden 1963-1983, under både 331 og 334 skvadron. Flyet var Norges primære avskjæringsjager i denne perioden, en rolle den passet meget godt til, gitt topphastigheten på godt over Mach 2 og en formidabel makshøyde. Flyet var dessverre svært utsatt for ulykker, og på det meste omkom norske jagerflygere månedlig. Som følge av dette ble det ervervet nye fly ved flere anledninger, og 15. juni 1973 ankom CF-104D Starfighter tail no. 637 Norge. Flyet var i bruk i 10 år, og ble satt på bakken sammen med resten av Starfighterne i 1983. Siden den gang har akkurat dette flyet, tail no. 637, vært lagret i Bodø, først inne på flystasjonen og deretter hos Norsk Luftfartsmuseum. I 2002 ble flyet atter en gang forflyttet de få

28. september 2016 kl. 17:24, fløy en F-104 Starfighter for første gang på 33 år i norsk luftrom

hundre meterne til flystasjonen. Året etter ble foreningen "Starfighterens venner" stiftet, med det mål for øyet å få 637 i luften igjen. Dette skulle vise seg å bli en særdeles lang og tidkrevende prosess. Standard Starfightere var, som F-16, enseters jagerfly. 637 var en av heller få tosetere i den norske flåten. I tillegg var flyet blant de nyeste vi

F-104 Starfighter har gjenoppstått!

Høst 2016

har gjenoppstått!

"Starfighterens venner" stiftet, med det mål for øyet å få 637 i luften igjen.

Foto: Forsvaret

Gjennom de 13 årene som har gått siden stiftelsen av Starfighterens venner i 2003, har tusenvis av dugnadstimer blitt lagt ned i prosjektet. Prosessen med å få flyet i flyvedyktig stand, og ikke minst godkjent av sivile luftfartsmyndigheter, har vært lang og kronglete for dugnadsgjengen i «Starfighterens venner».

hadde, hvilket gjorde akkurat denne maskinen velegnet til å ta vare på. I alle årene flyet fløy som militært luftfartøy, var det registrert med halenummeret 637, men da det skulle restaureres måtte det omregistreres som et sivilt luftfartøy, og det fikk da kjennetegnet LN-STF.

28. september 2016 var det en sannsynligvis noe spent testflyger, Eskil Amdal, som satte seg i flyet, og kl. 17:24 tok av fra rullebane 25 på Bodø Lufthavn. Ledsaget av en toseters F-16, med leder for Starfighterens venner Helge Andreassen i baksetet, fløy Amdal i underkant av en time over havområdene utenfor Bodø, før han returnerte og landet trygt på den tidligere hovedflystasjonen. I hele Salten kunne folk melde at de hadde hørt flyets ikoniske brøl, et brøl som i sin tid gav flyet tilnavnet ‘Vestfjordoksen’. Rundt flyplassen, både på sheltere, hustak, og i båter vest av rullebanen, sto

flyinteresserte fotoentusiaster i hopetall og fotograferte det hele. Som en slags siste avskjed til Bodø fløy 334-skvadronen en gang i 1981 en formasjon på 18 fly over byen. Lite visste man den gang om at Vestfjordoksens brøl atter en gang skulle høres over byen 35 år senere.

Som en slags siste avskjed til Bodø fløy 334-skvadronen en gang i 1981 en formasjon på 18 fly over byen

Høst 2016

Fanget i den kalde krigen

Fanget i den kalde krigen Russiske stridsvogner og mekaniserte soldater stormer over grensen ved Finnmark, støttet av marineinfanterister langs kysten. Herman Heggertveit, kadett kull 66 herman.heggertveit@lksk.mil.no

I disse dager legges Forsvarets langtidsplaner og man debatterer hvordan organisasjonen skal løse fremtidens utfordring. Jeg ønsker derfor at du ser for deg følgende scenario: «Russiske stridsvogner og mekaniserte soldater stormer over grensen ved Finnmark, støttet av marineinfanterister langs kysten. Norske styrker møter dem i Troms, men blir etter hard strid drevet tilbake. Russerne fortsetter sørover, men elementer fra HV og restene av Hæren forsinker dem med oppholdende strid og bakholdsangrep. Dette kjøper Norge tid og etter noen uker ankommer store amerikanske styrker i Sør-Trøndelag. De tar ut forhåndslagret utstyr og tar opp kampen mot russerne under dekke av norske F-35.» Synes du dette er et realistisk scenario? Mener du Forsvaret må ha dette som sin dimensjonerende oppgave? Det håper jeg virkelig ikke, men det vil understreke mitt poeng. Scenarioet jeg har beskrevet er nemlig hentet fra 1980-tallets kalde krig, hvor Norge og NATO ville møtt en overlegen kommunistisk militærblokk. Dette er svært langt fra dagens situasjon, av to viktige årsaker. For det første er russernes militære kapasitet dramatisk redusert etter den kalde krigen. I volum er

styrkene redusert med rundt 80%, mens materiellet bare har blitt delvis modernisert etter mange års forfall. Russland kan fortsatt oppnå imponerende resultater mot svake stater som Georgia og Ukraina, men er sjanseløs mot historiens sterkeste militærallianse. Hverken NATO eller russerne har noen illusjoner om hvem som vil komme seirende ut av en direkte konfrontasjon. Et annet spørsmål er hvilken motivasjon Russland skulle ha for å erobre Norge. For 25 år siden var kommunisme Sovjetunionens statsbærende ideologi. Kommunistene ønsket å undergrave de kapitalistiske demokratiene og anså dem som evige trusler mot sosialismens triumf. Russland i dag har ingen ideologisk eller politisk konflikt med Vesten, så fremt det ikke oppstår interessekonflikter av typen som oppstod i Ukraina eller med NATOs utvidelse østover. Vladimir Putin ønsker å kreve respekt for Russland som stormakt, men han er ikke Vladimir Erobreren. Dersom Norges nærmeste stormakt er en militarisert kommunistisk stat gir det mening å ha robuste styrker som inngår i et førstelinjeforsvar i allianserammen, slik Forsvarssjefen ønsker seg i FMR. Det vi har er et svekket Russland uten territorielle ambisjoner, men som kan legge press på

utsatte naboland dersom det tjener russiske interesser. Faren er derfor ikke russiske styrker i Oslo, men på Svalbard eller andre steder i nordområdene. Et «førstelinjes forsvar» som kun beskytter norsk territorium fremmer altså ikke norske eller vestlige interesser. Min påstand er at den forsvarsstrukturen som legges i dag bare er et «mobiliseringsforsvar light». Min andre påstand at Norge aldri skapte noe innsatsforsvar, slik Danmark gjorde. Vi organiserte et blandingsforsvar, som verken kan forsvare norsk territorium eller ha noen større tilstedeværelse internasjonalt. Norge baserer seg fortsatt i stor grad på verneplikt og bruker enormt lang tid på å danne og deployere stridsdyktige enheter utenlands. Etter en flørt med internasjonale operasjoner ønsker man seg tydeligvis tilbake til glansdagene, da Forsvaret var stort og derfor «selvfølgelig» bedre. Dersom jeg selv skulle ha foreskrevet en løsning ville det ha vært økt profesjonalisering, større mekanisering/motorisering og fokus på raske reaksjonsstyrker som enten kan håndtere lokale trusler eller brukes internasjonalt i regi av NATO eller FN. Oppskriften vil likevel være likegyldig, så

Fanget i den kalde krigen

lenge det overordnede trusselbildet er galt. Jeg tror Norge har bruk for et militærvesen, men bare dersom det er fornuftig innrettet. Dersom vi tror Russland er den store fienden som skal «ta oss», må vi ta konsekvensen av dette og gjeninnføre invasjonsforsvaret, slik Finland gjør det. Det er umulig å lure russerne til å tro at de ikke ville knust oss om de ønsket. Tror vi ikke Russland kan og/eller vil «ta oss», må vi skape et innsatsforsvar slik Danmark har. Da kan vi være relevante for alliansepartnere og støtte den FN-ledede verdensordenen Norge ønsker. Per i dag dyrker vi et blandingsforsvar som ikke oppnår verken territoriell sikkerhet eller relevans. Både Danmark og Finland, med sine motstående løsninger, har langt bedre forsvarsevne enn Norge. For meg fremstår helomvendingen i synet på Russland og Forsvarets rolle som skjedde etter den russiske invasjonen på Krim og Øst-Ukraina i 2014 som både merkelig og forståelig. Militært sett merkelig fordi situasjon der overhodet ikke er overførbar til Norge. Ukraina ligger i kjerneområdet for russiske interesser og har en stor russisk minoritetsbefolkning, mens Norge alltid har vært orientert mot Vest-Europa og samtidig hatt et godt forhold til Russland. Dessuten truer russerne heller ikke med krig. Tvert imot forsøker de å skape usikkerhet om russisk tilstedeværelse mens

de prøver å skape splid mellom NATOs medlemsland, nettopp fordi russerne vet de vil tape en storkrig. På samme tid er helomvendingen forståelig i en norsk sammenheng fordi konflikten i Ukraina bekrefter alle våre fordommer om Russland som stormakt og vår forståelse av hva Forsvaret skal gjøre og være. En eksistensiell trussel er dessuten svært gode nyheter for forsvarssaken, ettersom det styrker Forsvarets tradisjonelle kilde til legitimitet og gjør det enklere for politikere å bevilge mer penger. Selv om resultatet ikke blir en bedre forsvarsevne av den grunn. Offiserer har en helt unik evne til å holde på gamle trusselbilder. Etter unionsoppløsningen i 1905 var svenskene den store trusselen, selv etter at første verdenskrig var over i 1918. Etter andre verdenskrig ble ikke russerne øyeblikkelig den store trusselen, slik mange tror i dag. I 1945 så man tvert imot for seg et nytt angrep sørfra og dette trusselbildet hadde vi i 20 år før man gradvis flyttet Hæren nordover på 1960-tallet. Deretter ble russisk invasjon av Finnmark den dimensjonerende trusselen, som man fortsatt henger fast ved.

Høst 2016

å ha, men da trenger man samtidig motforestillingene. Kadettene ble forklart at «vi har egentlig gjort sånn og sånn på Ørlandet i 20 år, men nå som det er ny kald krig må vi gjøre ting annerledes». Dersom de sikkerhetspolitiske forholdene ikke har endret seg vesentlig siden 2014, mener jeg det er kontraproduktivt å gjøre ting vanskeligere, dyrere og mer ineffektivt enn det bør være. For Luftkrigsskolens del mener jeg at uten debatt og motforestillinger mot det gjeldende narrativ risikerer man å utdanne dagens kadetter som gårsdagens offiserer for å møte morgendagens utfordringer. Vi må ikke forbli fanget i den kalde krigen!

Offiserer har en helt unik evne til å holde på gamle trusselbilder

Da kadettene i kull 66 deltok på Øvelse Kampflybase før sommeren var «ny kald krig» et dominerende narrativ. Det er legitime synspunkt

En takk til sjef Høstsoirée 2016 Jonas Bjørsom, kadett 1. avd. jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Som underholdningskonsulent i Jet Set vil jeg personlig takke sjef høstsoireè Jonas Søttar for hans entusiasme og engasjement i sin rolle som sjef for noe han brenner for. Søttar er en mann med store ambisjoner. Da stillingen ble utlyst så nølte han ikke et sekund med å melde seg til tjeneste. Endelig skulle han få vise sitt sanne jeg. Det var en forfriskende oppvisning av hans mot til å påta seg ansvar og utvikle seg som leder. For de søte piker som vil kapre denne mannen, så kan følgene sies: Hans hjerte ligger i Mo i Rana og han har en forkjærlighet for Manchester United. På byen drikker han helst Strawberry Daiquiri mens låta Kjør Da Fadderullan spilles for full guffe i harmoni med pulserende jokkebevegelser som får selv Sandra Lyng til å skli av stolen. Søttar er et forbilde for mange og han er ansett som «Fremst blant likemenn». Takk Jonas!

Max se cret

X A M N O I T A I L A RET

japanske ndrer de u e b rnes st e ske krige t. Folk fl e krigslis med de spartan g r det li å d rg le il e v rb åle seg n som o deres fo o m g sj t o e ra on». n e st ti n e p a X Retali janske h få har ku re dere for en o tion MA ernes tro gen, og ra k se ri e u re sk p d g n o O e « tr m o rtid in sentere dre verd historien g imidle meg pre r den an er alle til AX et skal je errer, la ot unde ts h m Je g Vi kjenn s o v e a r Kadett M i e rn e-flyge utgaven y på. Mine dam er nåde. n e tt n le e n o e k ik d kamikaz ss re I n. vern sk Luftkrig r har å b edikasjo lig, og le plass i baren på ; hylla legende n n s a e totale d n v il e b ri m o to ektive ste his MAX-m erket so aller me barken v lenge på sin resp å den krypterte i. Hjerne p g n n o Ju l in i e e v k n te å tik morge tt både e begyn søndags året for øvrig, stå eldingen en tidlig v m r a a a n v d e t r rt e a D pa tv m meste . Men de hadde, so ftforsvarsuniform lu sin stolte m turne so var tom. logistikk e et d p n p e a tt n og kid dsomfa rt baren av en lan esse re l m lt e fi d g t* o e in m h ir ll eim so s mulm ort til le tisk sti i Trondh i natten *drama dgangsk jalitet, forræderi dde vært nere), og hadde hadde a a lo g h o m n o n le e r o e økrigssk n uke se tikk i Berg andre sine tank ne fra sj 0 Juni (e n studerte logis e te 1 ll n r a e fø d m u n st rge tide r vel so Logistikk ere til Be som for å. De ha lle return VARskadettene iler jeg p tv , re ikke sku S jø R uper Elite g LUFTFO andos S sjonen å m m k a O m . e o men X n C A n M d de e i Max rken sam er noe me nsatssty » Helten s. in ett l ik g F ti n har hatt . . t ri g g u e a å fred habilit plukket n Quislin eercall p yning, re dos ble rs og Vidku rb n e fo a , m m g m in m et er so tterretn . Tre Co ulle de. r innsats r «Shit, d er som e g det sk posisjon tanke va ente og klare fo dagen, o e n re g e a ti d lb ik d v e idd dt tr ndre Ørlan Min um e fylte a anlig go idere til ar som v , mens resterend turneen skulle v k Squad v e ed logistik dertegn l tilsa at med un . All inte g sv o ll fy s gnede o helgen Underte . e » a lt g a rg k in fe il hurtig n. De så ooth Sa ye med tion Sm x ’ posisjo om bord i ø a ra e t M p e m O e « o ; asjon å hold o gikk rasjon 1 aia for av en e inform 9. Rome Delope av på k akgrunn for å søk layRxxx6 S å tt g p P sa o d l. å o d le e o b m åb b rensm e 9 g o e ll 6 e R e d x b si d x v x a a n e r. Denn servert g SlayR var pote llet de h e o b g te o m a o o s b e k h so ferja, l r m ra re å e ti st rte r Ro bord p g militæ ilke bag , og ble Operatø ast&Furious» kjø åtte om : Sivile o e om hv evem rt de dratt st b li e 4 re s t rt e e F v e o ll « a n a p e r rg for at 3 idlertid ende ta e og rap operatø åtkadett asjerom ss rt lg b im o e ø r fø a sj rv i te v v se t s m m rine rte o 69 ob beste s bag tforme Max Ma SlayRxxx rapporte d, og vi til båten bager, u sjerer rst mens akket bre eravdelingen og illettkjøp og sivile h b re passa dt r re e re e fl æ tt æ l it e v il ti båten fø p å rt sj m p a a g v o lb a ss se e run a a g t d p d tt in is i nd sdeba 9 satt ektiv v ikk umid yst ubehagelig salig bla samfunn tropersp razzia. SlayRxxx6 de og Romeo g d vår ø n re e h e v i r l r m å a fo h so m v e ningen t beho le spørs eskrives erksette il rk dertegn b iv e st n n st U å g nsett, . a t t o a k k e d U st tt o le 20 lbriller. Razziaen ntlig om n fant det for g so . e k kjøpe bil r tross alt rundt e g a e rk lt r ø ti e d på va evnte le vitn perso aps og m en bag som sto gelse, de /bro/dorg) for n t. Det he n eneste guber c e e tt rt lu e r du. le k se rt e a fi ik ø k ti if k to n , å ok om lig iden tak i, te å båten m p e e (/baug/f g tilbake for å n arsfølelse etters k n n e ik e sj e og d a re n o av bag vår had adette fikk de g ansv gikk frem bort til k omgang t. Observatøren vi. DEN moral o k n , s ik n e te g lk je k ld g fo n ss o o e h e te e k , lle opp re. To av det nors indre systematisk rtsatt èn muligh åtte Max være n jeg sku eller bæ e re tt fo m m e æ r d R id b e a E ll rt e k mer e ten. D t mått ikke til ar imidle for at de e på bå essverre n. Det v kadetten , bestemte vi oss kjente d ikke fun ø l, sj e d M in O ELL ativ for m gulvet M noe annet altern v samtale. Jeg nsi l på te e in g n g a o m I lein en noe k innledet

og jeg e r re ikke visst dd jeg kan ha b litt oppfa e, var at sist ttet som helt ute lettere p n å bli o emann satt seg sykotisk ned på h p pdaget. nens inte der jeg d uk bak se Men til nsitetsm esperat teraden tross for essige k heltemo latet som , snappe vår ekse limaks, g dig fulgt t bagen vi var go psjonell ikk vi tom operasjo under se de venn e u tf h ørelse i endte av nen fra «T er. Det d tet, og g dette so båten. H he MAX jennom m v M søkte de e o k a o r n i b svarte va skje kva ile» men Max Com nne lifiserer s han kjø r mander til opera , rte denn han!? Operatør kjøpte d sjo«Fast&Fu e til førs eretter to te fergest rious» h chilipøls adde opp. er på «C Verden b ir cle K», m yg en spiste planen k ger ikke seg selv bare en lar. Alle sa , og inge og en ha nting er mmen, d lv. gratis. O eloperasj perasjon on «Max e n D m H åtte gå v Ominati MC ring on 1.0»: te til Dag idere. Ett er en kja Ha gått på pp brain luftkrigss vende Offiser (D storming H k olen?». « O) på Ørl det han var Nei,» sva dler om and, og rte hun. luftforsv samtale derav na n gikk n arets ære «Okei, h vnet. Ett o ør her, d ». D er hvert engasje ette kan e sånn som det som ting ette forstod hun rt. På ve h kanskje , og ble i til ferga utviklet men og høres litt er «Hei, har du n dermed seg er je fikk vi m så hvilke oe rart ut, m e e g n ld sv fa t in ro k æ tisk litt u g om at at det va en du m n gang m hun b MAX var sikker på rt sentral faktor r noe ga odde på å forstå at for aksjo lt med a observe med un nens suk dgangsk . Planen var enk rt. Ikke b om det var hun iversalnø el: Vi gik ortet de sess, a e re kkel, infi ll e h aktuelle r jeg som adde DH k res og a ltrerte kad O notert var mest t de mått til vakta, instrue h på romm etten om kortets rommet og he rt v e e e b m o ruke litt m at noe som bar nte et henn fiktive m tid på å n kom ti es.. alfunksjo t «pakken». DH «fikse» d l å komm han, O hadde n. Dette e t, e og si m e ns vi, ass gikk på så da også iste op kalte skin Operasjo ner, med pgaven med å in rt av DHO n «Max D unntak a fo HO i hvert fa v èn fakto rmere den ll å bli se mination 1.1»: r. Max va Det hele nt. Nevn gjeng sk r ikke gjorde o te jeg a al du le ppdrage t vi had te noen Ja de skrift t noe va pansk ka etter i en høyst li n g skeligere akk på a eksamen mikazep IB (nå og å gjenno ndre sid ilot som i luftma så mføre, m en av b kt dagen skulle ha ble obse involvert) ble se e en k e k etterpå? e n n.. Og a viktig ek ndt på tu rvert, sk Makan ti det begynte propos samen d ulle umid r for å «in om vakta l d skeivp e a t g delbart så e sp n på Ørlan is har jeg etter.. En ere ro o send enda ikk rioritert tilsynela d lol.) E g orden rask reg tter x an es til vakta for å tende a e hørt o » ru p p å p sa e ring og mtlige g mfetam tall rom m ordne o pakken pla inrus og jesterom p ble vår selv, i he . Det rom nen var klar; ærede lu p i ytterligere k varslet o nhold ti ortprob m at pa ftkadett m l statutt e t hvor M lemer. (D kken va #1. endelig AX r observ e må ha observe ert! Ope tenkt sitt rt. IB ko Sjarmøre ra m tappen tø lø r p R e o n m d med å få eo ble m e hadde st MA ed inn fo ut med artet. En r å hente liiten ble X ut av leir, takk vært ve e alle vå mme at rre. Den re lojale vi stakk fikk de d MAXMo og helte av e bilen. D modige a klokke ssuten tilbake u med universaln drøye 1 støttesp økkelen n tikket middelb 0 timer illere og m til Ørlan a rt o i . t varetekt Operatø 02.00 ku komme uansett d hovedfly r FAST& nne und hos sjøb oss på fe #noregre stasjon, FURIOS ertegne åtforsva rja ts #yolo sett ansi men HE tok oss ret. Hve de stolt . Morale ktet til sj Y! kunne tr m p y n la g tr t ss e ø e r; h ere MAX båtkapte n je i mot m b g m a e re r ti m g l er enn 5 lem å ta Kuhaug ed takk på sin re en i og kan se inkadettene so MAX, ha timer sø ttmessig m oppd n er vår! ndes til vn før e e trone aget at redaktør n etter # L a u v ft sluttend fo M rs a Je v x a tS re v ar borte et. e eksam tUnited. I lesend en fra dere e stund s eget lå Skulle forresten befinner effektivis st likt å e so u ere kom nderteg verom. B m nede se ilder tae i året so g i Swe s m komm ende MAX-Ope et Hom rasjoner. er! Gjør e Alaba oss stolt Med de ma for tte vil je e, og sørg helikopte g også ø for at du rutdann Most va nske på alltid får ing i de luable p troppen drikke a n hensi de Max layer: D v d e kt å n HO Ørla Comma splitter n nd nder lyk ye MAD k M e A til X . Honora ble men tions: Va ktstyrke n og IB p å Ørland .

Max Com

mander

Max se cret

Høst 2016

Flytrekamp

Hva er FLYTREKAMP? • Flytrekamp er en militær konkurranse som består av 4 ulike øvelser: pistolskyting, hinderbanesvømming og escape (hinderløype og orientering). Hvert år arrangeres det militært NM i flytrekamp ved Luftkrigsskolen. Dette er også en eksamen for kadettene ved Luftkrigsskolen. • Pistolskyting: 4 serier á 5 skudd på 25 m. Enkeltskudd med tidskrav på 3 sekunder • Hinderbanesvømming: 4 x 25 m. Første 50 m fri, deretter 50 m fri med 4 meter langt hinder på midten som skal svømmes under to ganger. • Hinderløype: 14 ulike hinder som skal passeres på tid. • Orientering: x antall km lang løype med x antall poster • Poengscore fra de ulike konkurransene legges sammen i en total score. • Flytrekamp er lagt opp som en lagkonkurranse med 4 deltakere på hvert lag, der scoren til den dårligste

FLYTREKAMP – Survival of the fittest på laget strykes. Det er også mulig å stille individuelt.

Alf Kristian Pettersen, kadett 1. avd. alf.pettersen@lksk.mil.no

60 år med flytrekamp I år ble militært NM arrangert for sekstiende gang ved Luftkrigsskolen. Arrangementet ble arrangert av skolens 2.avdeling, med god støtte fra 1.avdeling og skolens ansatte. Arrangementet var en suksess, og folk har allerede lagt seg i hardtrening til neste års konkurranse. Deltok du ikke i år burde du absolutt gå i deg selv og reflektere rundt dine valg og hva som er viktig for deg. Dette er arrangementet ALLE burde få med seg, uavhengig av alder og forsvarsgren. Det stilles ingen krav til fysisk form, og man finner alt fra kontormosjonister til de som er på landslaget i flyfemkamp. Tenker du at du vil delta bare for opplevelsens skyld, er dette selvfølgelig lov, og du kan alltids satse på å vinne på flytrekampens uoffisielle hovedarena - baren.

De fleste deltakerne ankom på torsdags kveld, da det var åpningsseremoni med skolesjef Morten Henriksen i spissen, etterfulgt av underholdning fra den berømte underholdningsgruppa. Det ble antakeligvis en tidlig kveld på de aller fleste, selv om noen få modige sjeler holdt det gående inn i de sene nattetimer. Dette angret de nok på morgenen etter. Da var det nemlig duket for pistolskyting og hinderbanesvømming. Heldigvis ble dette gjennomført uten store skader, og alle deltakerne kunne med god samvittighet se fram til lørdagens øvelser - hinderbane og orientering. Utrolig nok ble også dette gjennomført uten vitale skader/uten savnede, selv om man en stund vurderte å sende ut en patrulje etter den tidligere flytrekamp-stjerna Øystein Sæther, da han brukte over den vante halvtimen på orienteringen. Etter øvelsene på lørdag var det tid for messemiddag. Undertegnede har sjelden vært med på en så underholdende middag. Flytting av bord, sanger og taler, der kanskje Fredrik Kristiansens tale var høydepunktet over alle høydepunkt. Til de av dere som ikke var vitne til denne ubeskrivelige hendelsen: kom neste år! Til slutt ble kvelden rundet av slik både torsdags og fredags kveld også

ble - med underholdning i Lille Norge. Som vanlig ble bidragene møtt med øredøvende latter fra deltakerne, da dagens konkurranser ble oppsummert med små reklameavbrudd. Av alle de fantastiske bidragene kan man kanskje trekke frem ”The Swedish Nuke” som en av de mest populære. Enkel humor på sitt beste. Aner du heller ikke hva jeg snakker om nå? Igjen: delta neste år! Hele mesterskapet ble avsluttet med fest natt til søndag, da den gjeveste prisen av alle skulle deles ut: vinneren av baren. Hvem som vant er det ingen som husker, men at mange følte seg som vinnere er det liten tvil om. På idrettsfronten presterte Luftkrigsskolen veldig godt. Av enkeltmannsprestasjoner burde man

På idrettsfronten presterte Luftkrigsskolen veldig godt

Flytrekamp

Høst 2016

Marius Alvin Krutå, kadett 2. avd. marius.alvin.krutå@lksk.mil.no

Kommentar fra sjefen

kanskje dra frem Joakim Thorbergsen fra 1.avdeling, som ble beste deltaker som ikke er knyttet til landslaget i fly femkamp. I lagkonkurransen gjorde Luftkrigsskolen rent bord, med seier i både Herre- og Dameklassen. Neste år håper vi på litt hardere motstand, og at kanskje andre forsvarsgrener enn Luftforsvaret får øynene opp for dette unike arrangementet. Kanskje blir det du og dine kolleger som stikker av med seieren neste år?

I år var det 60-års jubileum i militært NM i flytrekmp. Vi satte staben til årets flytrekamp bare noen uker etter fjorårets flytrekamp. Jeg ønsket å bli valgt som sjef ettersom jeg så flytrekampen som en fin arena å bli utfordret på områder jeg ikke har erfaring fra. Vi begynte tidlig å planlegge, men fant fort ut at detaljplanlegging ikke kan gjøres nesten ett år før arrangementet. Det er ingen kunst å arrangere flytrekampen, selv om mange hevder at etter 60 år med flytrekamp kunne arrangementet sikker arrangert seg selv. Det å være leder for et slikt arrangement er noe helt spesielt. For selv om flytrekampen er et lite arrangement sammenliknet med andre mesterskap er arrangementet etter 60 år dypt forankret i skolens kultur. Som sjef ønsker en at det skal bli minst like bra arrangement som de foregående årene, noe

også jeg kjente på etter at kull 65 arrangerte et knirkefritt arrangement året før. Arrangementet nærmet seg farlig fort etter sommerferien, og detaljplanleggingen som ikke kunne gjøres ett år i forveien måtte nå gjøres i farlig tempo. Når planlegging gjøres i farlig tempo, som det for så vidt ofte gjør når kadetter planlegger, er det også en overveiende fare for at ting skal glippe eller glemmes. Heldigvis var det ingen store glipp eller feil under arrangeringen av årets flytrekamp, uansett ingen av stor betydning. Det er en god følelse når en som sjef kan utnytte privilegiet av å oppleve arrangementet fra et tilskuerperspektiv. I fraværet av tredjeavdeling som er på fagutdanning, har omentrent samtlige i hvert kull jobbet som funksjonærer hele helgen. Det er verdt å nevne at årets flytrekamp ikke ville gått så bra har det ikke vært for den enorme stå-på-viljen til både kull 66 og 67. Til slutt må jeg poengtere at denne prosessen med å være leder for flytrekampen har vært svært lærerik.

Wilhelm Mohr til minne

Foto: Marius Lauritsen - Forsvarets Mediearkiv

Høst 2016

Wilhelm Mohr til minne Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis

Generalløytnant og æreskadett ved Luftkrigsskolen, Wilhelm Mohr, gikk bort 26. september i år. General Mohr var da i sitt hundrede leveår – og det var da også litt av et liv i tjeneste for landet og Forsvaret han hadde bak seg. Mangt har vært skrevet og sagt om Wilhelm Mohr den siste uken, mange flotte og vel berettigede ord. Han ble gravlagt på statens bekostning med både kronprins og statsminister tilstede. Og i sin tale kunne til og med statsminister Erna Solberg tillate seg å være personlig, hun hadde møtt generalen flere ganger. Og statsministeren holdt en meget god tale, den anbefales på det varmeste. Så hva mer kan skrives og sies? Her i JetSet kan vi kanskje si noe om Wilhelm Mohr og hans forhold til skolen og ikke minst våre kadetter.

Æreskadett ble General Mohr i 1999, og det skulle bare mangle. Han hadde gått av med pensjon allerede i 1975, etter å ha vært den lengst regjerende sjef for Luftforsvaret (i funksjon fra 1962 til 1969) noensinne, siden nestkommanderende ved NATOs nordkommando på Kolsås og direktør ved Forsvarets Høgskole. Etter det igjen var han i mange år leder av den sivile flyhavarikommisjonen. Men det var etter at luftkrigshistorie etablerte seg som et fag innenfor luftmaktfaget her ved Luftkrigsskolen, at generalens bånd til Luftkrigsskolen og kanskje aller mest kadettene skulle bli skapt. Gjennom en oppvåkning for mer akademiske studier på begynnelsen av 1990-tallet omkring fagområder som luftmakt, luftkrigshistorie og Luftforsvarets historie, begynte skolen mer aktivt å bringe Luftforsvarets veteraner inn i skolens virksomhet. Sentrale personer i dette arbeidet var Nils Naastad, Øistein Espenes, Svein Duvsete og noen år senere den som har vært skolens viktigste person hva gjelder oppfølging av våre veteraner, kaptein Jan Blom Pettersen (som selv ble utnevnt til æreskadett i år).

Wilhelm Mohr var med på denne utviklingen fra første stund. Han besøkte skolen flere ganger i året fra da og helt fram til årets luftmaktseminar i februar. I november i 2015 holdt han sitt siste foredrag ved skolen, ved vårt årlige seminar om norsk luftmakthistorie for skolens 1. avdeling. Han fortalte da – som han har gjort til hundrevis av kadetter – om sine opplevelser under felttoget i Sør-Norge; om møtet med major Holtermann på Hegra 9. april; om operasjoner fra Selbusjøen og Aursunden; om bruken av en reinsflokk på Aursunden for å tråkke «rullebane»; om en svært heftig landing på Lesjaskogsvatnet; om møtet med general Ruge; om overfarten til England sammen med flere flygere under ledelse av Bjarne Øen; om møtet med England og RAF;

Æreskadett ble General Mohr i 1999, og det skulle bare mangle

Wilhelm Mohr til minne

om ønsket mange flygere hadde om å delta i slaget om Storbritannia; om ordren Ruge hadde gitt om at flygerne måtte holde seg samlet og forsøke å opprette norske avdelinger i eksil; om etableringen av Lille Norge, der han var blant de første flyinstruktørene; om returen til England og operativ tjeneste ved både norske og britiske jagerflyskvadroner; om Spitfire («man setter seg ikke opp eller inn i en Spitfire, man kler den på seg»); om Diepperaidet der han var skvadronssjef for 332 skvadronen og ble såret; om livet ved – og operasjonene fra – basen North Weald i England; om D-dagen; om operasjonene på forskjellige feltflybaser på kontinentet; om freden; om oppbyggingen av Luftforsvaret etter krigen; om kong Haakon VII – bare for å nevne noe. En ting var det at æreskadett Mohr hadde opplevd alt dette. Den nødvendige betingelsen for hans kontakt med kadettene, var hans glitrende egenskaper som forteller. Hans måte å fortelle på var ikke preget av store ord, mye fakter eller høyt volum. Nei, snarere var det gjennomtenkt, velformulert og nokså lavmælt – spesielt på egne vegne. Sjelden snakket han om sine egne bedrifter – nei spurte en direkte om det, var svaret at

«nei det var nå slik det var det da», «jeg var bare en av mange» osv. I svaret ble det som regel flettet inn minst et kompliment til en navngitt kollega – gjerne definert som «en fin fyr» – kanskje Mohrs favorittfrase fremfor noen. Mitt eget favorittmøte med general Mohr, som også sier mye om hvem han var, skjedde etter det jeg kan huske i februar 1998. Da hadde jeg tatt mot til meg å kalt inn en nokså stor mengde av våre pensjonerte generaler til en prat i messa. Jeg tenkte å diskutere et prosjekt vi hadde på gang om navnsetting av klasserom og grupperom på Luftkrigsskolen. Jeg tenkte det var klokt å få et lite nikk fra våre pensjonister om at de syntes dette var en OK ide. Men general Mohr likte ikke slikt – det at noens navn skulle trekkes fram foran noen andres navn var ikke bra. Nei det var best å minnes alle som en – ikke noen få utvalgte. Og ikke minst – hva med de som gikk bort? De hadde jo aldri fått muligheten til å gjøre seg bemerket som krigshelt i etterkrigstiden. Slik begynte derfor Wilhelm også denne gangen og på sin milde måte å protestere på mitt navnsettingsprosjekt. Jeg kom på defensiven, følte ikke

Høst 2016

at jeg hadde spesielt gode argumenter å komme med. Da kom heldigvis en av de yngre pensjonerte generaler meg til unnsetning: «Wilhelm – ikke bland deg i dette – du er inhabil!» Og Mohr hørte etter – han trakk seg og sine protester litt unna. Senere navnga vi derfor biblioteket ved skolen i hans navn, noe han høfligst tok imot som en hyllest, jeg tror hans intellektuelle side syntes det var ekstra stas at vi valgte akkurat biblioteket. Med Wilhelm Mohr har en av våre siste og fremste krigshelter fra 2. verdenskrig gått bort, dekorert med Krigskorset med sverd i 1942. Men tapet for Luftkrigsskolen og kanskje aller mest våre framtidige kadetter er langt større enn tapet av en krigshelt. Med Wilhelm Mohrs bortgang har skolen mistet en av våre sentrale inspirasjonskilder og kanskje vår største forteller med en unik evne til å fange kadettenes oppmerksomhet. For Wilhelm så alltid stort potensiale i ungdommen, og han evnet å skape et bånd mellom dagens ungdom og de som var unge under krigen, selv da han var 99 år gammel. Og noe av grunnen tror jeg var at Wilhelm Mohr, som selv var på kadettenes alder da krigen brøt ut, på mange måter var en evig kadett – stadig på jakt etter ny kunnskap og ny innsikt. Fred over hans minne.

5 på Haugen

5 på Haugen Tanja M Hoel, kadett 1. avd. tanja.hoel@lksk.mil.no

Disse spørsmålene ble stilt: 1. Hva er ditt beste studieteknikk-tips? 2. Hvilket råd vil du gi til Luftkrigsskolens nye kadetter? 3. Hva er ditt beste studieminne?

Oberst Morten Henriksen sjef LKSK

1. Prioriter, fordel arbeidet og samarbeid i kollokviegrupper. Ikke les alt selv, men fordel arbeidet og diskuter det sammen. 2. Våg å gjøre det som er utenfor komfortsonen og å utfordre deg selv. 3. Det må være da jeg ble beste elev på KS2 i 1999.

«ALIS, lagsveileder for 1.avdeling Kristian Firing

veileder og sjef refleksjon

Førstelektor Øistein Espenes ALMT

1. Les 10 sider pensum, strek under mens du leser og noter hovedpunktene. På denne måten får du bearbeidet stoffet aktivt. 2. Ta utfordringer på strak arm 3. Det var nok når jeg studerte sosialøkonomi og vi var to studenter i klassen. Under forelesninger satt vi på foreleserens kontor og hørte på historiene hans fra han var statssekretær for Einar Gerhardsen, mens han røyket en 20-pakning i løpet av en time.

Kadett Jonas Søttar 1. avd/sjæf høstsoirée

1. Lag gode rutiner, som for eksempel 20 minutter om dagen til å lese. «Make good habits», gjør de gode rutinene til en vane. 2. Høye drømmer, god innsats og nyt kjærligheten! 3. Prøveforelesningen på doktorgraden.

1. Tving det igjennom. Det er forferdelig, men vi er ferdig om 3 år. 2. Start tidlig og opprett rutiner. Ta vare på

medkadetter og vis omsorg. Det blir travelt med idrett, kadettsamfunn og skole. 3. Da jeg studerte amerikansk litteratur på Universitetet i Nordland, så lagde vi et enormt tankekart på tavlen om hele den litterære utviklingen i Amerika.

Kadett Henriette Wedervang, 2. avd

1. Lag et sammendrag fra alle deler av pensum etter hvert som det undervises i det. Heftet man til slutt sitter igjen med er til meget gid nytte når man skal lese til eksamen. 2. Det er ingen vits i å forsøke å bli best i alt. Prioriter. Jobb hardt og vær fornøyd med egen innsats! 3. Turen til Åre var veldig gøy!

Har du noe å bidra med på «Fem på Haugen»? Ta kontakt på tanja.hoel@lksk.mil.no.

KADETTSAMFUNNETS

DAG

KADETTSAMFUNNETS

DAG

N LITT FRA HVERDAGE

Høst 2016

tanuha2001 / Shutterstock.com

What´s Snap

What´s Snap?

What´s Snap

Høst 2016

tanuha2001 / Shutterstock.com

WhatÂ´s Snap HĂ¸st 2016

What´s Snap

Høst 2016

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE

Dessverre så formerte Frankenstein seg. Avkommet vandrer i disse dager rundt på Luftkrigsskolen.

Det er ingen hemmelighet at Engum er blodsingel. Så vi håper at hvis vi sammenligner han med Jake Gyllenhaal, så øker selvtilliten hans. Vi fant endelig Espen Isaksen sitt klassebilde fra ungdomsskolen.

Afghansk mynde er en forholdsvis stor mynde med en utrolig pelsprakt, og mange regner den derfor for å være en av verdens vakreste hunder. Bilde til høyre er Amund.

Look - a - Like

Mannen til høyre er ingen Luc-A-Like, men Luc etter en dag uten å fise.

Høst 2016

Truls Røkke kan skilte med en solid karriere både som offiser og som skuespiller. Han har blant annet spilt roller som «Lillegutt» i Blåfjell og som «Politibetjent Holm» i Olsenbanden jr.

They hate us because they ain’t us!

Ryktene sier at Goose har stått opp fra de døde og skal fly helikopter. Mye tryggere!

Henriksen har nesten blått blod og han har kongelige ambisjoner om å la sjefstittelen ved Luftkrigsskolen gå i arv. Arvtakeren er endelig på plass.

Høst 2016

Viste du at...

Visste du at…. ...Luc Hafseng har gitt navn til vår første norskproduserte satellitt? Aftenposten har skrevet en artikkel om gutten som «nesten ble mottatt som en helt» etter å ha foreslått navnet «Rudolf». Go science! ...Sigurd Longva har vært hovedskuespiller i en veldig lite kjent serie med navnet «Tør du?» i Moss Avis sin web-TV? I tillegg: Søk «Sigurd Longva Web 2.0 & Web 3.0» på YouTube for en klein opplevelse! ...Kine Helgheim ble beste befalselev? (Fra nå av er hun KK resten av året) ...Aleksander Brendryen er norgesmester i Angry Birds? Han skulle bare på et trafikalt grunnkurs, men endte opp som norgesmester i det prestisjetunge mesterskapet.

Sagt og hørt

Høst 2016

Sagt & Hørt... Lag 6 fra kull 66 sitter i indre salong og snakker om kongefamiliens historie. Brage spør kullets mest erfarne (eldste) kadett, Jo: «Jo, bruker du fortsatt merket til Kong Olav i bereten?» Wargamer under øvelse: Instruktør: «Ja, hvilke kapasiteter har jagerflyene deres?» Slette: «Eh.. Har ikke så god peiling på sånt..» Instruktør: «Bare finn på noe!» Slette: «Laser.. SVERD!» Om 1. verdenskrig Steinar Sanderød snakker om teknologisk utvikling og viser et bilde av en tysk soldat på en hest. Adrian W: «Burde ikke hesten også ha vernemaske og hjelm?» Om pole dance Katarina: «Håper jeg kan svinge meg i stanga på den Sexy Flexy-timen etterpå.» Hvem f*** kaller en gruppetime for «Sexy Flexy-time»?? «Det er god trening da!!» Sanderød motiverer folk til å lese: "Haha folkens, Carrot and a stick folkens, skjønne dokker, HÆÆ, CARROT AND A STICK folk!" Tommy T om betaling i messa Spørsmål i plenum: Tommy T: «Kan man kjøpe et slags abonnement på mat i messa?» *Felles facepalm Jørgen briljerer med sin kunnskap om fly «Heter flyet Spitfire fordi den spyttet ut flammene i propellen?»

Jørgen dominerer flykunnskapen «DA-20 – er det det samme som fløy over oss i går?» (Dagen etter overflyging av Bell) I taxikøen kl 0300. Jonas B. glemmer dama, men kommer på dette rett før taxien kjører. Jonas B. roper ut av døra: «Du DAME, kom her a!» Well played sir … Karoline lærer om Luftkrigsskolens revelje Karoline: «Jeg vet ikke om jeg vet hvordan jeg heiser flagget når jeg er DHO jeg» Amund: «Joda, og husk reveljen!» Karoline: «Reveljen, må jeg det? Det har jeg aldri hørt om…» Pia: «Åja, neida, men det er jo ganske tidlig og sånn.» Karoline: «Ja… Hvor er trompeten da?» Tanja: «På DHO-rommet, den skolesjefen brukte i filmen på F3K vet du.» Karoline: «Åja, okei…. Skal jeg bare blåse liksom, eller hva??» Ingebjørg Scott Bale om livet på LKSK: "I eat my bun and then I go home" Rolig samtale på biblioteket om etikkeksamen "Hva gjør du hvis befalene har sex med soldatene dine?" "Du slutter på madla!" Morten Larsos på volleyballbanen (blant annet): «Å tape er verre enn å dø»

Eirik Engum spør om du skal være med å spille dart «Ey, kiiiis. Skal du værra med på piiilkastingskamp??» Jørgen og Jonas om å være verdens beste bartendere: «Forventer ekstremt mye personlig oppmerksomhet.»

Midt i historien om invasjonen av Norge: Øystein: «Mars, hvilken årstid begynner snart?» 0,1 sekund senere skyter Daniel inn «Eksamenstid!» Ukjent kadett i 2. avdeling: «Halvparten av 1. avdeling ser ut som de kommer rett fra «Skam» …» Sjæf brakke, Mats Deila, om nyankomne 1.avdeling: «Kull 67 er et møkkakull. Kommer det noe mer enn en oversersjant fra det kullet der blir jeg overraska». Ole Jørgen om hvordan man skyter ned fly (håper vi): «Helst ikke i rævva, forfra!» Erlend Wiggen i fellesmail til KULL 66 + Kullsjef: «Heia Brann, Bergen er best, Hansa er bedre enn Dahls og Fløybanen er kjempekul» Nordtrøndersk luftmaktslærer om planlegging: "Helt teoretisk og hypotetisk sett har æ litt kunnskap om himbrænt. Ittj spræng satsen. Planlegg i god tid!"