Jet Set Jul 2018 by Lerkefugl

JUL 2018

Trident Juncture 2018 TRJE18 vs Russiske alarmøvelser Distinguished Visitors Day

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Leder

Jul 2018

Takk for i år! Edvard J. Resmann, kadett 2. avd eresmann@fhs.mil.no

Det er travle tider på Kuhaugen. Øvelser, innleveringer og eksamener overlapper hverandre samtidig som forpliktelser i verv må møtes. Det er ingen tvil om at den stille tilstanden på skolen i fraværet av første avdeling har ført til en kombinasjon av rolig og hektisk tilværelse. Rolig i form av det lave antallet studenter i gangene (og i baren), og hektisk på grunn av høy aktivitet i Kadettsamfunnet. Tidvis kan det oppleves tungt å skulle møte tidsfrister når arbeidsmengden fortsetter å hope seg opp, men det medfører også stolthet når en likevel klarer å levere god kvalitet. Det er nettopp det denne juleutgaven av Jet Set er. Et produkt av kollektiv innsats her på skolen. Jeg ønsker å takke redaksjon, medkadetter og instruktører her på Kuhaugen som har hjulpet til å dra denne utgaven i land, til tross for høy aktivitet på alle fronter.

NATO-øvelsen, samt øvrige artikler, ytringer og humorinnslag. Jeg håper og tror at det vil være interessant og underholdende lesning for alle og enhver.

Temaet for denne utgaven av Jet Set er intet mindre enn Trident Juncture. En enorm og viktig øvelse som har vært spennende å følge. I bladet vil du finne forskjellig lesestoff knyttet direkte opp mot

Edvard Johan Resmann Kull 68 Redaktør

På nyåret møtes og gjenforenes kadettmassen på Luftkrigsskolen. Kull 69 ankommer Trondheim samlet for første gang, og Kull 67 returnerer fra respektive bransjer etter femte semester. Selv om vi i Kull 68 har klart oss alene i et halvår skal det bli godt med litt flere folk på skolen. Med NAKA 2019 som lurer rett rundt hjørnet er det nok mange som gleder seg til en kraftsamling i forberedelsene opp mot arrangering på hjemmebane. Det siste som gjenstår for meg er å ønske samtlige god lesning, god jul og et godt nyttår!

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kreftaksjonen: Movember og trivselspatrulje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 What’s snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Hvorfor søke Luftkrigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

REPORTASJER Trident Juncture 18 - største øvelsen siden 1980 årene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Trident Juncture og russisk alarmøvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Krig og fred og resepsjon og sånt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Distinguished Vistitor Day . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Oppdragsbasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Hørt om Cyberingeniørskolen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Dykkerhelg på Fosen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Histore - Tungtvannsaksjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kina – Ekspansjon og Eksponering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kvinneløftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Engineers walk 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Ring Dance og gradueringsuke i USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

FORSIDEBILDE: Jonas Christe

Humorspaltist

Edvard J. Resmann, 2. avd.

Torjus Stuwe, 2. avd.

eresmann@fhs.mil.no

tstuwe@fhs.mil.no

NK redaktør/distribusjonsansvarlig

Fotograf/bildeansvarlig

Silje Dalhaug, 2. avd.

Jonas Christie, 2. avd.

sdalhaug@fhs.mil.no

jchristie@fhs.mil.no

Økonomi- og

Journalist

annonseansvarlig/journalist

Katrine Kjøgx Sørby, 2. avd.

Layout og produksjon:

Matias A. Valenzuela, 2. avd.

ksorby@fhs.mil.no

Vindfang.com

matias.valenzuela@lksk.mil.no

Ø M E R KE T ILJ

Ansvarlig redaktør

Trykkeri

Danish international week 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning. 4

Messepresidenten

Jul 2018

Endex! God jul Simon Hanssen, kadett 2. avd. shanssen@fhs.mil.no

Nok en hektisk høst nærmer seg slutten. For kadettene på Luftkrigsskolen betyr det at de ser lyset i tunellen og at julefreden snart kan senke seg. Siste innspurt med eksamener og oppgaver skal leveres før man kan ta en velfortjent ferie. For Kadettsamfunnet har høsten vært annerledes enn tidligere semester. Det har kun vært 2. avdeling som har vært på Kuhaugen, mens 1. avdeling har gjennomført fellesmodul med de andre krigsskolene på Linderud og 3. avdeling har vært på fagkurs rundt omkring i Luftforsvaret. Det har med andre ord vært roligere enn vanlig. Det har medført at vi blant annet har hatt tid til å pusse opp baren, noe vi gleder oss veldig til å vise fram resultatet av på nyåret. Vi håper mange av Jet Sets lesere kommer og besøker oss i de nyoppussede lokalene. Nylig har den største og muligens viktigste militærøvelsen i Norge blitt avsluttet. En øvelse som for oss kadetter har vært spennende å følge med på. Vi i 2. avdeling var så privilegerte at vi fikk oppleve Trident Juncture (TRJE) på nært hold. Først gjennom Distinguished Visitors Day, der store deler av den forsvarspolitiske ledelsen i Norge og NATO vars samlet på et gårdsbruk utenfor Trondheim. Vi fikk bivåne en joint-operasjon med overflyvninger av mange av NATOs kapasiteter, amfibiestyrker som angrep mål på land og Trondheimsfjorden full av marinefartøy. TRJE var spennende og lærerikt, ikke bare for å se

på kapasitetene, men også for å få et lite innblikk av NATO-samarbeidet. Det er interessant fra en kadetts perspektiv når man til daglig leser om holdetid, forhåndslagring og base- og atompolitikk i pensum å få mulighet til å se dette på nært hold. Etter jul er alle tre avdelingene samlet på skolen igjen. Med oss har vi også VBU-kull. Det blir folksomt på Kuhaugen og aktiviteter som har vært nede på grunn av få deltakere kan stå opp igjen. Vi gleder oss til at vi har får samlet hele skolen og håper det har vært en bra høst for alle sammen. Sist, men ikke minst, Luftkrigsskolen skal arrangere Nasjonalt Kadettstevne (NAKA) i april 2019. Planleggingen er allerede godt i gang og vi ser frem til å revansjere oss på hjemmebane. Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Håper alle får et fint studieår, Simon Hanssen Kadett 2. avdeling Messepresident

TRYGG PÅ ØKONOMI Vil du helst unngå å havne på luksusfellen? Vi hjelper deg med økonomiske råd.

Skolesjefen

Jul 2018

Øvelse Trident Juncture 2018 Ob. Rune Gaustad, Skolesjef rgaustad@fhs.mil.no

Øvelse Trident Juncture er akkurat avsluttet og tilbakemeldingene tyder på at det hele har vært en ubetinget suksess. Vi har riktignok hatt noen ulykker (som i et tilfelle ble fatalt), og fregatthavariet har naturlig nok generert mye interesse, men selve øvelsen var svært vellykket. Norge viste seg fra sin beste side med godt øvingsvær (for våre allierte som ikke er vant til det norske klimaet er det god læring i det å fryse) og en lokalbefolkning som tok godt imot de allierte soldatene: Stridsvogner fikk parkere på låven, det var salg av hamburgere og vafler, strikking av ullsokker til soldater som hadde for dårlig utrustning og så videre. Vi får tilbakemelding på at de følte seg velkommen – det er viktig! Øvelsen var den største på svært mange år, og hensikten var i stort å teste hele den militære kjeden, inkludert totalforsvaret, for å se om vi var i stand til å gjennomføre mottakelse og fremføring av NATOs Response Force og andre allierte styrker. Eller sagt på en annen måte: Se om vi i en krisesituasjon ville være i stand til å ta imot hjelp fra våre allierte. Kunne vi jobbe sammen? Var vi stand til å håndtere alle de utfordringene man står overfor når store mengder personell og materiell skal flyttes fra ett sted til ett annet? Var det kampkraft i de styrkene som ble bygget opp? Svaret på spørsmålene over er ja. Mine kilder i FOH rapporterer at samarbeidet mellom avdelin-

ger og nasjoner fungerte godt. Selvfølgelig ikke uten utfordringer, men det er også det «live øvelsene» handler om; å avdekke feil og mangler for å korrigere og gjøre tiltak. Det er faktisk mye av rasjonale for å gjennomfører denne typen øvelse. Når det er sagt, så ble det også investert betydelig med tid og ressurser i forkant av øvelsen. Forberedelsene var svært omfattende, ved FOH hadde de f.eks. jobbet i 2 år med det å forberede logistikken. Ifølge general Jakobsen fungerte da også mottakelse og fremføring av styrkene meget bra. De utfordringene som dukket opp ble håndtert raskt og profesjonelt. Så kan det selvsagt stilles spørsmål ved om de omfattende forberedelsene var nødvendige for at alt virket som det skulle, gitt at man i en krisesituasjon neppe har så lang tid til rådighet. Uansett har vi skaffet oss mye erfaring og kunnskap som vil være relevant i årene som kommer – de hadde vi ikke hatt uten at øvelsen ble gjennomført. Øvelse Trident Juncture var også et tydelig politisk statement fra NATO. Den fungerte som strategisk kommunikasjon fra NATO og Norge til potensielle utfordrere. DV-dagen fikk mye oppmerksomhet, og her var «hele» NATO tilstede. Russere var selvsagt også representert og kunne observere alliansens kapasiteter og evne, inkludert bombefly som hadde tatt turen helt fra USA. Jeg tror også de skjønte budskapet som «USS Harry Truman» brakte med seg.

I etterkant er det også gjennomført en beslutningsøvelse (CPX) i NATOs kommandostruktur. Denne har jeg ikke hørt så mye om enda, men basert på erfaring fra tidligere deltakelse antar jeg at det ble avdekket en rekke læringspunkter der også. Så ble vi som skole stort sett stående på utsiden å se på. Vi hadde ingen rolle i et slikt scenario, men vi fikk likevel lurt oss med på DV-dagen og litt på Røros. I tillegg håper jeg 3. avdeling fikk med seg en del av oppkjøringen til, og gjennomføringen av, live-øvelsen. Til de fra Luftkrigsskolen som fikk mulighet til å delta, vil jeg bare si at jeg utelukkende har fått gode tilbakemeldinger fra flere hold. Dere har alle bidratt til å styrke skolens omdømme – well done! Avslutningsvis vil jeg benytte denne anledningen til takke alle kadetter og ansatte for innsatsen og bidragene i 2018, og med det ønske dere alle en riktig god jul og et strålende nytt år! Rune Gaustad Oberst Sjef LKSK

Jul 2018

Trident Juncture 18-største øvelse siden 1980 årene!

Trident Juncture 18– største øvelsen siden 1980-årene! Foto: Christian Valverde, Forsvarets mediearkiv

Det å øve på å forsvare Norge er det viktigste Forsvaret gjør. Norge har i flere år gjennomført og deltatt på flernasjonale øvelser av ulik skala. Dette for å sørge for at samarbeidet mellom landene fungerer så godt som mulig. Dersom Norge vil ha god kvalitet på soldater og utstyr er det behov for å øve og trene jevnlig. I år ble den største militære øvelsen i Norge på flere tiår gjennomført. Her stilte Norge som vertsnasjon for NATO hvor målet var å forsterke samarbeidet innad i alliansen og med alliansens samarbeidspartnere. For Norge var dette en utmerket anledning til å øve på mottak av store forsterkninger og styrker (Forsvaret, 2018).

Silje Dalhaug, kadett 2.avd. sildalhaug@fhs.mil.no

NATO er verdens største militære allianse og utgjør fundamentet i forsvaret av Norge (Forsvaret, 2018). Dersom en større konflikt skulle oppstå er alle landene i alliansen avhengige av å stå sammen, derav grunnprinsippet til alliansen: «én for alle, og alle for én». Under øvelse Trident Juncture 18 som i hovedsak ble gjennomført i oktober-november i år, var hensikten blant annet å ta denne treningen til et nytt nivå. Det var også en utmerket mulighet for NATO til å sette planleggingsprosessen og logistikken på prøve. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, utalte at «vi øver for en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, der vi trenger å øve i store formasjoner og forflytning av store styrker, og at landmakt, sjømakt, luft og cyber virker sammen» (Johnsen & Mikalsen, 2018). For at dette

skulle bli aktuelt, deployerte rundt 50 000 soldater fra 31 samarbeids- og NATO-land til Midt-Norge og Trøndelag. I tillegg til soldatene deltok også 10 000 landkjøretøy, 250 fly og helikoptre og omlag 65 sjøfartøy som sammen skulle forsvare Norge mot angrep. Her ble deres evner til å operere sammen for å forsvare befolkning og territorier, og ikke minst å avskrekke potensielle motstandere testet (NATO, 2018; Forsvaret, 2018).

Hvordan foregikk øvelsen? Den 25. oktober ble Norge angrepet av den fiktive nasjonen «Murinus». Hele striden startet med at Parti Nord posisjonerte seg og satte ut grupper i Berkåk, Kvikne, Alvdal, Tufsingdalen, Sømådalen, Ålvund og Sunndalsøra for å observere motstanderen. US Marine Corps ble satt i land i Ålvund og Sunndalsøra for å angripe Parti Sør. Umiddelbart etter at Norge slo alarm om angrep ble «søralliansen» tilkalt. Denne tilsvarte NATOs hurtige reaksjonsstyrke under tysk og nederlandsk ledelse, med brigader fra Italia,

Tyskland og Storbritannia. Utover i øvelsen evnet Parti Nord å okkupere Oppal under «Battle of Oppdal» og kjempet seg sørover mot Østerdalen før de ble møtt av Parti Sør (Holmes & Bergan, 2018).

For å beskytte landet vårt må Forsvaret øve jevnlig, og vi må øve sammen med våre allierte

Samtidig som striden foregikk på land, må en ikke glemme at en Sjø- og luftkrig også var i sving. På sjøsiden kjempet Nordflåten mot Sydflåten hvor fokuset var å sikre egne forsyningslinjer og nekte motstanderen det samme. I tillegg ble det øvd på å ilandsette materiell og soldater. I luften var

Trident Juncture 18-største øvelse siden 1980 årene!

Jul 2018

Foto: Kristian Kapelrud, Forsvarets mediearkiv

aktiviteten stor både i norsk, svensk og finsk luftrom, hvor nasjonene øvde på å trygge luftrommet over Norge og på å frakte materiell. Helt frem til øvelsens slutt kjempet Parti Sør for å ta tilbake sine posisjoner (Holmes & Bergan, 2018; Forsvaret, 2018). Til tross for at den praktiske delen av øvelsen tok slutt 7. november, ble en kommandoplassøvelse iverksatt uken etter. Dette var en teoretisk øvelse uten styrker på bakken, til sjøs eller i lufta. Gjennomføringen foregikk som en datasimulering der NATO fikk mulighet til å øve på sin viktigste oppgave som blant annet innbar cybersikkerhet (Holmes & Bergan, 2018).

Kritikk Det er ingen hemmelighet at NATO-øvelsen skapte engasjement hos mange, både i og utenfor den norske befolkningen. I flere norske byer ble det demonstrert mot øvelsen og en rekke fredsaktivister og politiske aktører reagerte sterkt på

Målet er å forsterke samarbeidet innad i alliansen og med alliansens samarbeidspartnere. For Norge er dette en utmerket anledning til å øve på mottak av store forsterkninger og styrker storøvelsen som i høst prydet nyhetsbildet. De ønsket å stoppe det de ser på som en krigsøvelse. En av frontfigurene i aksjonen uttrykker at «Trident Juncture bidrar ikke til trygghet, sikkerhet, avhengighet og forsvar, slik vi blir fortalt, men til opprustning, ustabilitet, usikkerhet og økt risiko for Krig». Han legger også til: «Forsvaret og Regjeringen snakker om en sikkerhetsgaranti. Jeg mener at

øvelsen skaper avhengighet av NATO og USA, og at den blir en garanti for usikkerhet» (Bentzrød, 2018). Har han et poeng? Det var ikke bare selve øvelsen i sin helhet som ble kritisert. Den omtalte Distinguished Visitors day (DV-dagen) ble også et hett samtale- og diskusjonsemne i tiden før og under øvelsen. Her var 500 gjester invitert, generaler som media, for å overvære NATO-øvelsen på Byneset i Trondheim. Framfor en fullsatt tribune ute på en åker fikk NATO- og samarbeidslandene vist sine kapasiteter og synergien mellom dem, både på land, til sjøs og i lufta. Kritikere av denne styrkeoppvisningen mener «den trivialiserer krig og gjør det til et «show» (Holmes & Bergan, 2018). Til tross for kritikken var øvelsen alt i alt en suksess! Dette ettersom NATO nådde sitt overordnede mål om samtrening og bedre samarbeid på tvers av landene innad i alliansen. Samtidig som Norge som et land, samfunn og forsvar fikk testet sin evne til å ta imot forsterkninger og større styrker.

Jul 2018

Trident Juncture 18-største øvelse siden 1980 årene!

Foto: Kristian Kapelrud, Forsvarets mediearkiv

Referanser Bentzrød, S. B. (2018, Oktober 19). Aftenposten. no. Hentet fra Trident Juncture øker risikoen for at Norge blir en krigssueplass: https://www.aftenposten.no/norge/i/7lvdyv/-Trident-Juncture-okerrisikoen-for-at-Norge-blir-en-krigsskueplass Forsvaret. (2018, Oktober 10). Forsvaret.no. Hentet fra Øver på forsvaret av Norge: https://forsvaret. no/%C3%B8velse

HVEM, HVA, HVOR! Hvem:

50 000 deltakere fra 31 NATO- og samarbeidsland

Hva:

250 luftfartøy, 60 sjøfartøy og opptil 10 000 landkjøretøy.

Hvor:

Trøndelag, Møre og Romsdal, Østfold,

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediearkiv

Oppland og Hedmark ble i størst grad berørt. I tillegg til de omkringliggende områdene i Nord-Atlanteren og Østersjøen, inkludert Island og Finlands og Sveriges luftrom.

Kommando:

Admiral James G. Foggo, Commander of NATO's Allied Joint Force Command Naples, er ansvarlig for å lede øvelsen.

Holmes, M., & Bergan, A. (2018, Oktober 22). VG.no. Hentet fra Slik blir gigantøvelsen Trident Juncture: https://www.vg.no/spesial/c/photo/kaV0eQ Johnsen, A. B., & Mikalsen, H. (2018, Oktober 11). Vg.no. Hentet fra NATO-øvelsen: "Murinus" angriper - Norge forsvarers av 53.000 NATO-soldater: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/J15PlJ/ nato-oevelsen-murinus-angriper-norge-forsvaresav-53000-nato-soldater NATO. (2018, October 24). Nato.int. Hentet fra Trident Juncture: https://www.nato.int/cps/en/ natohq/news_158620.htm

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler!

God sparerente. Gode forsikringsordninger.

Lån: Bolig Forbruk Kontokreditt

FUNIF: 2,05% 8,65% 5,50%

Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP.

rvice e s l l e n o s r e P Forsvarets god jul! n e g e d r e ønsk For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: ww.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no Forsvarets Personellservice

Jul 2018

Trident Juncture og Russikse alarmøvelser, kan de sammenlignes?

Trident Juncture & Russiske alarmøvelser kan de sammenlignes? Denne artikkelen sto først på trykk i Luftled og gjengis med tillatelse fra redaksjonen

Lars Peder Haga, Hovedlærer Luftmakt lhaga@fhs.mil.no

Trident Juncture har vært planlagt siden 2015, bokstavelig talt i årevis. Det er satt opp et stort ad hoc apparat for planlegging og forberedelser, og hensynet til det sivile samfunnet og miljøet legger en hel del bånd på hva vi kan gjøre. Et spørsmål som følger av dette er om en slik nøye planlagt og forberedt øvelse virkelig forbereder oss på de korte varslingstidene som alle nyere trusselvurderinger nevner, og om vi legger kunstige bånd på handlefriheten til de øvende styrkene som reduserer øvingsutbyttet. Når det tar oss år å planlegge en øvelse, kan vi da reagere på de timene eller dagene som vi kan forvente at krigen vil gi oss? Og hvorfor skal vi bruke så mye ressurser på aktiviteter utenom «krigen»?

Russland har siden 2013 gjennomført såkalte «Snap exercises», eller alarmøvelser: Avdelinger får – etter sigende helt uten forhåndsvarsel i oppdrag å stille ut klar til strid. Fire til seks av disse har vært gjennomført på militærdistriktsnivå1 , det vil si at utvalgte avdelinger2 og ledelses- og støtteapparatet i hvert militærdistrikt har vært øvd slik ca en gang i året. Ytelsene blir vurdert og evaluert. I de siste årene har det vært et moment på disse øvelsene å forflytte de øvende avdelingene langt fra sitt eget baseområde, og sette dem inn på det som kalles «ukjente øvingsområder», det vil si skyte- og øvingsfelt hvor avdelingene ikke driver sin daglige utdanning, trening og øving. Selv om denne formen for øvelser kom i gang etter at Sergej Shojgu overtok som forsvarsminister, springer øvelsesformen rett ut av ambisjonene i den russiske forsvarsreformen som ble startet av hans forgjenger Anatolij Serdjukov fra 2008. Serdjukovs uttalte mål var å endelig avvikle den sovjetiske mobiliseringshæren og

erstatte denne med utelukkende stående styrker med kort reaksjonstid. I prinsippet skulle alle kampavdelinger stå på en times beredskap. Dette viste seg i virkeligheten å være litt for optimistisk, særlig når førstegangstjenestens lengde samtidig ble redusert til tolv måneder. I praksis er det i dag bare en del av hver selvstendige avdeling som er på tilnærmet så kort beredskap. Det er neppe tvil om at disse kontrolløvelsene har vært en viktig drivkraft i den omfattende forsvarsreformen. Skal vi dømme ut fra vellykkede russiske operasjoner fra og med 2014, hvor hurtighet og overraskelse har spilt en viktig rolle, for eksempel på Krim, har Russland kommet langt på vei med å nå målene om høyere reaksjonsevne. Den russiske generalstabssjefen Valerij Gerasimov har gitt erfaringene fra øvelsene i 2013 og -14 æren for at deployeringen av en russisk luftstyrke med støtteapparat, luftvern og et robust baseforsvarselement til Syria høsten 2015 gikk så raskt og effektivt som den gjorde – en deployering som nok overrasket både russiske og utenlandske militær-

Det russiske forsvaret har fire territorielt inndelte militærdistrikter: Vestlige, Sørlige, Sentrale og Østlige, samt Nordflåten, som i alt annet enn navnet i praksis er et femte militærdistrikt. Militærdistriktene er fellesoperative, med underlagte land- luft og sjøstyrker. 2 Selv om det russiske Forsvarsdepartementet som regel oppgir hele KOP for militærdistriktet som deltagere på disse øvelsene, har det nok i realiteten vært utvalgte (beredskaps)avdelinger som faktisk har øvd. 1

Trident Juncture og Russikse alarmøvelser, kan de sammenlignes?

Jul 2018

Foto: Amanda Fjeld, Forsvarets mediearkiv

analytikere. En bonus er at det går an å argumentere for at slike uvarslede beredskapstester ikke er øvelser i Wien-dokumentets forstand, og dermed ikke er meldepliktige. (NATO er ikke enig i en slik tolkning.) Denne i hvert fall tilsynelatende uavhengigheten fra detaljert, nitidig og tidkrevende planlegging er sannsynligvis en speiling av Russlands tradisjonelle tilnærming til militær planlegging og ledelse av operasjoner. Denne har handlet om å sette sammen manøvere ut fra innlærte driller, og taktisk kreativitet har ikke nødvendigvis vært like høyt verdsatt på lavere nivå. Overfladisk sett kan det få en til å lure på en øvelse som utøves etter et manus og som har vært forberedt i over tre år virkelig får testet og utprøvd våre og våre alliertes reelle evne til å nå fram til og kjempe i et operasjonsområde i Norge. Vil vi greie å slåss på ordentlig i kveld, når vi har planlagt og forberedt oss i årevis for å lekeslåss i to uker i november?

Nå er det slik at russiske forsvarsanalytikere har stilt seg tvilende til realismen i disse øvelsene – det er ikke umulig at stabene og avdelingene har fått en «heads up», og når de har blitt til en årlig foreteelse er det klart at de forbereder seg på slike øvelser. Det ser også ut til at disse øvelsene etter hvert har blitt en del av Russlands avskrekkende strategiske kommunikasjon, akkurat som Trident Juncture er det for NATO, og da er det klart at ingen er interessert i at de skal mislykkes. I tillegg til de uvarslede øvelsene, gjennomfører også russerne store øvelser med jevne mellomrom. Disse har gått på omgang mellom de fire militærdistriktene fra år til år, med øvelse Zapad, «Vest», i Vestlige militærdistrikt i fjor, og nå i år Øvelse Vostok-18, «Øst», i østlige militærdistrikt. I tillegg til militærdistriktene har også det sentrale kommando- og kontrollapparatet og utvalgte avdelinger som er direkte underlagt sentral kommando, for eksempel luftlandestyrker og strategisk lufttransport, blitt testet på disse øvelsene.

I forkant av øvelse Vostok-18 har forskjellige logistiske operasjoner og forberedelser foregått i flere uker, slik at også evne til styrkeoppbygging og mobilisering har blitt testet, om enn i en langt mindre skala enn i det gamle sovjetiske systemet. For eksempel ble det kalt inn reservister som tok gamle stridsvogner ut fra mobiliseringslagre, satte dem i operativ stand og ekspederte dem av gårde til mottagende avdelinger. Disse store øvelsene ligner dermed både i skala og konsept mer på Trident Juncture enn det alarmøvelsene gjør. Slik sett vil det være rimeligere å sammenligne med de årlige storøvelsene på militærdistriktsnivå. Og i forkant av disse har russiske militære sjefer hatt minst fire år på seg til å planlegge, ettersom de vet når den kommer. Mye av forberedelsene til Trident Juncture handler om å redusere skadene på miljøet og til å forberede sivilbefolkningen. Det har vært holdt folkemøter og det informeres jevnt og trutt gjennom alle slags media for å forberede befolkningen

Jul 2018

Trident Juncture og Russikse alarmøvelser, kan de sammenlignes?

Foto: Johannes Maximillian Schnell, Forsvarets mediearkiv

Johannes Maximillian Schnell, Forsvarets mediearkiv

på øvelsen som kommer, med stor tilstedeværelse av soldater, militære kjøretøy på vegene og alt annet som følger med. Det går an å argumentere for at dette er med på å skape kunstige begrensninger som vi ikke ville lagt på oss selv og allierte i krise og krig. Her slipper nok russerne litt billig, siden de både har enorme øvingsfelt i helt øde områder, og har mindre tradisjon for å ta hensyn til sivile bekymringer enn vi har. De 300 000 soldatene som angivelig deltok på Øvelse Vostok-18 var aldri samlet på samme sted eller i samme stridsfelt. I realiteten bestod øvelsen av en rekke mer eller mindre uavhengige taktiske hendelser som foregikk i forskjellige øvingsfelt, med inntil et par tusen kilometers avstand fra hverandre. Det største enkeltmomentet, sammenlignbart med «Stridsfasen» i Trident Juncture, med ca 25 000 soldater i spill, foregikk i Tsugol-feltet, som ligger helt uforstyrret av sivil bebyggelse og trafikk i et øde steppelandskap 650 kilometer øst for Bajkalsjøen. Trident Juncture vil derimot foregå midt i et Norge som helst skal fortsette å fungere tilnærmet som normalt. Vi må forvente at et moderne stridsmiljø,

enten vi skal slåss utenlands eller hjemme i Norge vil ha et betydelig innslag av sivile. Og vi har som et premiss for måten vi slåss på at sivilbefolkningen skal rammes minst mulig av følgeskader. Slik sett er det ikke bare et øvingsteknisk moment å bruke tid og krefter på sivil-militære forbindelser. Det vil være et moment om krigen kommer også. Å bygge gjensidig respekt mellom Forsvaret og sivilbefolkningen er også av avgjørende betydning for totalforsvaret. Når vi tar med i betraktningen at å undergrave tilliten til statlige myndigheter og særlig til Forsvaret er en av de mange virkemidlene som gjerne ramses opp under den populære, men diffuse «hybridkrigs»-paraplyen, er det klart at å ta seg god tid til å forberede det sivile samfunnet på militærøvelser og begrense unødvendige ulemper for sivilbefolkningen og skadevirkninger på miljøet en god ting. Grensen mellom hva vi må gjøre av øvingstekniske årsaker i fredstid og hva vi kan la være å gjøre i en styrkeoppbyggingsfase i krise eller i krig er kanskje ikke så krystallklar allikevel. Så må vi også ta inn over oss at Trident Juncture – med to allierte korps på norsk jord – gir oss en

pekepinn på hva som kreves for å forflytte store allierte styrker hit, og slik sett viser fram hva vi kan ha å slåss med uker og måneder etter starten på en konflikt på norsk jord. Å sammenligne de russiske alarmøvelsene med Trident Juncture er derfor som jeg har vært inne på å sammenligne epler og appelsiner. Den er slett ikke en test på hva vi har å slåss med i kveld. Trident Juncture tester hovedkvarterene, logistikken og gir våre allierte verdifull erfaring med norsk geografi og klima. Skal vi derimot teste det vi har å slåss med i kveld, må det gjøres i et annet format, et som ligner mere på de russiske alarmøvelsene. Vi må øve de små styrkene vi har, stående og hurtig mobiliserbare – spesialstyrkene, brigaden, flystasjonene, sjøforsvarets enheter og heimevernsdistriktene. Hæren har gjennomført slike uforberedte øvelser med flytting av styrker fra Troms til Finnmark i noen år. Og det er sikkert flere lesere som husker uvarslede tacevals og klar flystasjon-øvelser. Om det er penger igjen etter Trident Juncture kan det kanskje være en ide for Luftforsvaret å prøve å sette en av sine kampbaser på krigsfot uten forhåndsvarsling, for konseptet om fredsbaser er vel forlatt?

Krig og fred og resepsjon og sånt

Jul 2018

Krig

& fred

& resepsjon

& sånt

Kristin Granrusten, kadett 3. avd. kgranrusten@fhs.mil.no

"Se, der har vi jo en krigsskoleutdannet offiser!" utbrøt skvadronssjefen da hun så meg, kun minutter før den daglige morgenbriefen skulle knekke i gang inne i briefingsalen. Mens jeg snudde meg i retning sjefens stemme, lot jeg blikket fare raskt gjennom rommet. Foruten en av skvadronens få konverterte stabssersjanter var det ingen andre i ops'en. Det måtte altså være meg hun mente å adressere. "Det er vel et definisjonsspørsmål," svarte jeg prøvende. Som kadett ute på 5. semester tilfredsstilte jeg tydeligvis sjefens krav til "krigsskoleutdannet", for få sekunder senere hadde jeg fått ansvar for både flaggheising, vertskap, blomsterkranshenting og kaffe, kake og (skattejakt etter) servise til 120 personer i anledning Forsvarets minnedag, som skulle markeres før lunsj samme dag. Tid til seremonien: to timer. Det var først da jeg forsto at jeg i mine foregående to år ved Luftkrigsskolen hadde misforstått noe vesentlig. Det er selvfølgelig flott å kunne litt om stress, relasjoner og organisasjonsteori; tilsva-

rende er det kjekt å ha kjennskap til Wardens luftmaktsteorier, luftmilitær teknologi og folkerettslige spørsmål om Syria. Men – jeg burde jo ha skjønt det før – spørsmålene den blodferske løytnanten får ute i bruket dreier mindre i retning av "Du, hva synes du vi skal gjøre med de der litt kinkige sikkerhetspolitiske problemene vi har rundt Svalbard?" eller "Hvordan tror du droneteknologi kommer til å påvirke vår utøvelse av kontraluftoperasjoner?"; nei, de spørsmålene man møter er snarere av typen "Kan du kjøre denne dunken kaffe tilbake dit den kom fra?" og "Kan du noe om excel? Vet du hvordan man slår sammen to celler?". Her kan man altså identifisere et gap mellom utdanningen og den faktiske profesjonsutøvelsen. Oblt. Dag Henriksen problematiserte profesjonsnærhet i utdanningen i en utmerket artikkel på trykk i forrige utgave av Jet Set. Hvilken kompetanse skal fremtidens offiserer ha? Hvordan skal den erverves? Er praksis viktig – eller i det hele tatt profesjonsnært? Hva er det egentlig skvadronssjefen forventer av en rykende fersk (eller i mitt tilfelle halvstekt) offiser? Har utdanningen gitt meg de verktøyene jeg trenger for å håndtere og lede denne komplekse, militære utfordringen?

med kull 68; nemlig uvurderlig erfaring som usher i forbindelse med Trident Juncture Distinguished Visitors Day. Følgelig hadde jeg rykende fersk breddeerfaring (som det angivelig kler en offiser best å ha) fra viktige og tungtveiende fagområder som blant annet hente-ting-med-bil, ha-på-refleksvest-mens-man-passer-på-at-høytutdannede-mennesker-med-viktige-stillingstitler-ikke-går-seg-bort-på-de-15-metrene-frabussen-og-inn-i-hotellets-lobby og ikke minst smil-og-ikke-vær-i-veien. Oppdraget med å organisere bevertning i anledning minnedagen gikk strålende. Den profesjonsnære utdanningen jeg har fått ved Luftkrigsskolen er selvfølgelig å takke for dette. Jeg vil derfor applaudere skolens ansatte for å ha tatt Henriksens oppfordring med største alvor: allerede uken etter at artikkelen ble publisert befant kadettene seg i gang med svært praktisk og profesjonsnær tjeneste i regi av JFC Naples. Det er gledelig å oppleve at utdanningen ved skolen virkelig treffer, og at jeg kan være trygg på å få med meg solid, riktig og viktig kompetanse for å bekle stillinger som generalist i et Luftforsvar i stadig endring. På rett sted, til rett tid, med rett serviett.

Med til historien hører det at jeg, dagen før nevnte minnedag, hadde vært på Luftkrigsskolen og fått faglig og profesjonsnært påfyll sammen

Distingushed Visitors Day

Distinguished Visitors Day

Sebastian Cliteur, kadett 2. avd. Scliteur@fhs.mil.no

For vår del startet den omdiskuterte dagen en knapp uke før den skulle arrangeres. Befal og offiserer fra fjern og nær dukket opp på skolen for å gi oss det vi trengte av informasjon til den store dagen som lå foran oss. Informasjonen ble gitt på engelsk med et hav av forskjellige morsmål som preget uttalen. Italiensk, Nederlandsk, Fransk og Tysk for å nevne noen, det var ingen tvil om at dette var NATO. For deres del så hadde dette vært planlagt i flere år, så det rådet ingen tvil om at dette var seriøst. Andreavdeling ved LKSK skulle bidra som USHERS. Det ble fort avkreftet at dette ikke hadde noen sammenheng med rapperen ved samme navn. Kort fortalt skal en USHER i denne konteksten være til stede for å gjøre dagen enklere for gjestene, de såkalte Distinguished

Visitors som skulle få se tirsdagens opplegg. Vi ble delt inn i grupper, noen skulle følge med mediasiden av dagen, mens andre skulle være tilstede på området for å hjelpe gjestene. Til slutt så ble en del av oss satt på transport, blant annet undertegnede. Vår jobb var å sørge for at gjestene med bagasje kom seg ut til oppvisningen, og ikke minst hjem igjen. Gjennomgående for alle rollene er å passe på at alle følger regler og føringer samtidig som vi sørger for at alle har det bra, den perfekte foreldrerollen. Noen av oss, inkludert undertegnede, var så heldige å få føringer fra en utrolig sympatisk og positiv offiser ved navn Antonio fra Hellas. Antonio, er jeg ganske sikker på var over 100 prosent sikker på at DV-dagen ville gå over all forventning. Han beholdt roen og forklarte litt om hvordan vi skulle forholde oss ute på Byneset, hvor oppvisningen skulle finne sted, men han nevnte også at vi ville ha et telt til å oppholde oss i for å ta et pust i bakken dersom det skulle være nødvendig. Det ble spurt om teltet hadde varme hvorpå Antonio satt

Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvarets mediearkiv

Jul 2018

seg godt tilbake og fortalte at det var nok ikke noe problem med varmen ute på Byneset fordi vi kom alle sammen til å være fylt med en god blanding av spenning og stress uansett. En greker som fortalte oss at vi skulle gå med T-skjorte under uniformen der store deler av dagen var ute i minusgrader og vind.

Informasjonen ble gitt på engelsk med et hav av forskjellige morsmål som preget uttalen. Italiensk, Nederlandsk, Fransk og Tysk for å nevne noen, det var ingen tvil om at dette var NATO. Tirsdag 30. oktober kom og det var tid for DV-dagen. Sekken var pakket med ull og ellers det

Jul 2018

meste av varme plagg og etter frokost bar det ut på postene som var tildelt. Fordelen ved gjennomføringen på tirsdag var at det ble gjennomført en generalprøve på mandag 29. oktober. Her hadde gjestene vært skoler, veteraner og glade pensjonister fra Trondheimsområdet. Det var hyggelig at de ville prøve seg i rollen som distinguished visitors fra NATO. Mandagen hadde gitt noe uro om omfanget av denne dagen på det administrative planet, eksempelvis skille presse og gjester, men også en trygghet i å få en praktisk gjennomføring til erfaringsbanken. For kadettene vil jeg påstå at generalprøven var avgjørende for å skape det bildet som trengtes for å kunne gjennomføre på det nivået som ble gjort på selve dagen. Ute på Byneset var det satt opp en statisk utstilling av militært utstyr og kjøretøyer som gjestene var velkomne til å oppleve. En drøss med NATOland hadde stilt opp og svarte mer enn gjerne på spørsmål eller ble med på en «selfie». For gjestene kan det muligens ha vært en smule kaldt, men der stilte NATO med vindstoppende tribune og

Kristian Kapelrud, Forsvarets mediearkiv

Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvarets mediearkiv

Distingushed Visitors Day

tilhørende pledd. Ellers var det ingen overraskelse at en militær oppvisning høyst sannsynlig foregår utendørs, så ordtaket om dårlig klær gjaldt. Oppvisningen gikk stort sett som den skulle, manglet kun noen flytyper. NRK og VG-TV dekket dagen og på deres sider vil det være mulig å se hele operasjonen igjen.

For kadettene vil jeg påstå at generalprøven var avgjørende for å skape det bildet som trengtes for å kunne gjennomføre på det nivået som ble gjort på selve dagen.

en knakende god FR til kadettene for de av oss som var heldige nok til å rekke det i mellom slagene som USHER-tilværelsen skapte. Deretter ble det sørget for å få de aller viktigste gjestene hjem først før resten fikk reise videre til flyplass, hoteller eller andre steder. Alt i alt så var det en holdning fra samtlige NATObefal og offiserer som gjorde det hele mulig. Uansett hva som oppstod så var det ikke noe problem, enten var det planlagt eller så kunne det ordnes med et smil om munnen. Dette til tross for presset som hvilte på skuldrene til disse personene som hadde brukt år på å sørge for at dette gikk knirkefritt. Med blandede følelser sa vi adjø til NATO for denne gang.

Etter endt oppvisning ble det gjennomført intervjuer og bilder fra et utvalg av gjestene. Så ble det servert en delikat lunsj til gjestene, og ikke minst

Jul 2018

Oppdragsbasert ledesle i Forsvaret

Oppdragsbasert ledelse i Forsvaret – en kollektiv toppstyrt tillitskrise?

Dag Henriksen, sek.sjef luftmakt og luftmilitær ledelse u-dhenriksen@fhs.mil.no

Utviklingen innen media, kanskje spesielt innen sosiale media, har endret norsk politikk. Tempoet er høyere, og taletiden kortere. Du må formulere deg klokt innenfor tildelt segment. Sier du noe uklokt ligger det på sosiale medier før du rekker tilbake på kontoret. Betydningen av narrativet vokser. Norske politikere opplever jevnlig å måtte svare på detaljerte fagspørsmål av en tidvis nokså pågående presse. En forventes å svare belevent, kort og konsist på nyhetssendinger med sekunders taletid. Byråkratene rundt (sivile og militære), som har som sin fremste oppgave å spille etatens øverste sjef, statsråden, god, har skjønt at djevelen ligger i detaljene. De trenger svar på de konkrete problemstillingene statsråden har fått, eller kanskje må svare på, og de trenger dem raskt. Mye av statsrådens aktivitet legges når dagens gjennomgang av media på morgenbriefen i Situasjonssenteret er ferdig. Det får konsekvenser. Jeg har det fra sentralt hold at Forsvarsstaben opplever hovedutfordringen sin slik: En får for mange detaljerte oppgaver som må besvares raskt fra

politisk nivå. Det legger beslag på Forsvarsstabens arbeidskraft, og reduserer dens evne til å løfte blikket for å håndtere mer langsiktige problemstillinger. Det blir mer detaljert økonomistyring, og mindre tid til at Forsvarets strategiske nivå kan tenke strategisk. Det skyldes neppe politisk nivå alene, men politikken – viktigheten av narrativet i dag – oppleves å være en sentral driver for et for hastig og for detaljert fokus. En opplever å styres mer enn ledes. En opplever å styres mye mer enn det ledes. Problemet forflytter seg nedover i organisasjonen. Forsvarsstaben henvender seg i stor grad til de respektive fagstaber når detaljspørsmålene skal besvares. Det nikkes gjenkjennende når jeg diskuterer dette med kollegaer i Luftforsvarsstaben. En blir for opptatt med å håndtere dagens utfordringer snarere enn å heve blikket mot morgendagens utfordringer. Dette forsterkes av en annen samfunnsutvikling. Det er ikke lettere å være mer kritisk innad i Forsvaret i 2018 – det oppleves mer krevende. En kunne tenke seg at befolkningens generelt

Forsvarsstaben (2014) Forsvarets fellesoperative doktrine, 07 Media as, s. 166 Ibid

1 2

nokså dramatisk økende utdanningsnivå skulle skape større aksept for viktigheten av kritisk problematiserende tenkning for å gjøre organisasjonen bedre. Men slik er det ikke. Det er vesentlig færre kritisk tenkende journaler og tidsskrift nå enn for bare få år siden. En synes det er unødvendig med egne facebook-sider ved Forsvarets ulike avdelinger. En felles budskapsplattform er ønskelig. Kontroll. Styring. Kritiske artikler eller perspektiver havner raskt på ministerens mediabrief i situasjonssenteret. En spiller hverken statsråden god, eller avhjelper forsvarsstabens utfordring – tvert imot genererer man en rekke detaljerte problemstillinger som statsråden vil ha svar på før Dagsnytt atten, noe Forsvarsstaben – og den angjeldende fagstab – får i oppdrag å fremskaffe. Det blir dårlig stemning av slikt. Mer kontroll. Og mer styring. Jeg tenker at dette forplanter seg i kulturen vår. Mange ser jo at det blir for mye styring. Mange opplever at det er for lite rom for lederskap, handlingsrom, kreativitet og tillit. En evner bare ikke å gjøre noe med det. Det blir en slags resignert

Anette Ask, Forsvarets mediearkiv

I Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) beskrives «norsk operativ ledelsesfilosofi»: Oppdragsbasert ledelse.1 Det innebærer at alle oppdrag må ses i lys av intensjonen med oppdraget. Det må skapes rom for desentraliserte beslutninger og handlinger i sjefens ånd. Hva og hvorfor er sentralt – ikke hvordan. Dette for å benytte kreativiteten i hele organisasjonen, slik at vellykket utførelse av oppgaver kommer som et resultat av at underordnede ledere i alle ledd tar målrettet initiativ basert på sjefens intensjon, og ikke overdreven styring. FFOD, signert av Forsvarssjefen, slår fast at desentralisert handlefrihet krever trening og en betydelig grad av tillit.2 Føler Luftforsvarets ledelse, luftvingsjefer, skvadrons- og bataljonssjefer og øvrige ledere at en jevnlig får god trening og en betydelig grad av tillit til å finne egne kreative løsninger på mer overordnede oppgaver og problemstillinger?

Oppdragsbasert ledesle i Forsvaret

Jul 2018

Olav Standal Tangen, Forsvarets mediearkiv

De fleste jeg snakker med erkjenner at det er slik. De forstår ikke helt hvordan vi har havnet her, men

registrerer at det er slik. En savner lederskap. At en forsøker å nå mål gjennom andre, og den tillit som ligger i at en ikke detaljstyres. Kanskje er det slik at nettopp når budsjettene er trange, hastigheten høy, og personellsituasjonen krevende, at en trenger å forløse det initiativ og den kreativitet som ligger i organisasjonen, de egenskaper som stimuleres mer av lederskap enn styring? For å lykkes med oppdragsbasert ledelse tror jeg det er viktig med en organisasjonskultur som preges av vilje og evne til læring. At en tar seg tid til å dra lærdom av egen praksis, og omsette læringen til ny handling. En kultur som ikke bare er i driftsmodus, men tør og evner å utfordre, være kreativ, tenke kritisk, og tar seg tid til å reflektere. Det krever tillit i hele organisasjonen. Jeg har vært heldig. Jeg har hatt tre skolesjefer i min tid som avdelingssjef for Luftmaktavdelingen (og nå den sammenslåtte Seksjon for luftmakt og luftmilitær ledelse). På første medarbeidersamtale med hver av dem har jeg hatt kun ett enkelt sen-

tralt poeng – ikke detaljstyr, la meg få et overordnet oppdrag, så skal jeg levere strålende produkter. De har akseptert det alle sammen. Da må det leveres for å opprettholde tillit, men det er jo en åpenbar kontrakt. Det er kjernen i oppdragsbasert ledelse. Jeg tror flere burde tenkt slik. Jeg tror det etterspørres i systemet vårt. Jeg tror det er på tide vi begynner å diskutere det mer. Bør kanhende Luftforsvaret diskutere oppdragsbasert ledelse på lederkonferansen til høsten?

Sofie Carlsson, Forsvarets mediearkiv

følelse av at det er bare slik det er. Regelverk, detaljer, kontroll og styring vinner terreng. If you can’t beat them – join them. Det er mulig Luftforsvarets ledergruppe opplever at det gis langsiktige overordnede intensjoner, som den enkelte luftvingsjef kan løse med egen kreativitet og pågangsmot ... men jeg er ikke sikker. Det ville overrasket meg. Det ville vært i utakt med nivåene over. Det er ikke tilstrekkelig tillit som preger lederskapet generelt i Forsvaret. Det er i for liten grad lederskap som preger organisasjonen – det er i større grad styring. Og dersom Luftvingsjefene ikke får tilstrekkelig overordnede intensjoner, men opplever vesentlig mer styring og regulering enn lederskap, vil ikke det forplante seg til de operative avdelinger – skvadroner og bataljoner – med færre folk og strammere budsjetter? Marginene blir mindre, fleksibiliteten blir mindre, tempoet større, og en aksepterer motvillig at gravitasjonen mot styring blir for sterk.

Hørt om Cyberingeniørskolen?

Hørt om Cyberingeniørskolen? Ingrid Mogan Lippestad Kad. Cyberingeniørhøgskolen ingridmoganlippestad@gmail.com

Innlandsbyen Lillehammer ved Mjøsas nordre ende er kjent for to ting. Det ene er byens OL-historie, noe som Lillehamringene selv tilsynelatende aldri har tenkt til å la noen glemme, noensinne. Selv om det nærmer seg 25 år siden OL i ’94 er det fortsatt OL og vinteridrett som er byens markedsføringskonsept nummer én. Litt mindre kjent blant allmennheten er det derimot at byen også har lang forsvarshistorie. Blant tradisjonsrike idrettsanlegg og milevis med skiløyper ligger Jørstadmoen leir, der Forsvaret har hatt tilhold i flere hundre år. Til tross for leirens lokalisering er fokuset på «Moen» ikke bare rettet mot skisport. Jørstadmoen leir er i dag Cyberforsvarets hovedsete, og leiren preges sterkt av folk med hovedfagfelt innenfor samband, K2IS og cyberdomenet. I tillegg til dette preges leiren av å være tilholdssted for Cyberingeniørskolen, der unge og lovende skal såkalt utdannes til «fremtidens cyberingeniører». Blant Forsvaret for øvrig oppleves kanskje cyber og Cyberforsvaret som en avdeling som det kan være vanskelig å fatte helt grep om. Hva driver de egentlig med der borte på Jørstadmoen, og

for den saks skyld, hva betyr dette overbrukte og pompøse ordet «cyber»? Videre er det kanskje desto mindre kjent for mange hva som egentlig foregår på Cyberingeniørskolen. Vi som er kadetter på skolen opplever gjerne tomme blikk fra kollegaer fra andre avdelinger når vi forteller hvor vi studerer. Hvorfor skolens eksistens er ukjent for mange vites ikke helt sikkert. Men dette leder oss til selve bakgrunnen for denne artikkelen og kjernen i det vi ønsker at den skal formidle; Hva i alle dager er egentlig Cyberingeniørskolen? Cyberingeniørskolen(CIS) het inntil nylig Forsvarets Ingeniørhøgskole(FIH) og var underlagt Cyberforsvaret, men som følge av utdanningsreformen ble skolen i 2018 omdøpt og overført til nye Forsvarets Høgskole. Skolen huser 120 kadetter på bachelorprogrammet Telematikk kombinert med befalsutdanning(GBU). Kadettene er fordelt på tre kull, også kalt «vinger», og i skrivende stund er det Ving 70, Ving 71 og Ving 72 som sitter på skolebenken på Jørstadmoen. Skoleløpet er i utgangspunktet på 3 + 3 år, der kadettene gjennomfører 3 års skolegang etterfulgt av 3 år med plikttjeneste. På grunn av omfanget av bachel-

Foto: Julia Kalvik, Forsvarets Mediesenter

Jul 2018

orprogrammet kombinert med militær utdanning skriver kadettene bacheloroppgave først i 7. semester samtidig som de er ute i sitt første halvår med plikttjeneste. Etter endt løp havner kadettene hovedsakelig i OR-søylen og tilbys arbeidskontrakter i Forsvaret på T60. Skolen utdanner ingeniører til alle avdelinger i Forsvaret med behov, og du risikerer å møte på en ingeniør fra CIS på alle plasser der IKT, samband eller K2IS er i bruk på en eller annen måte. Telematikk er et annet ord som har en tendens til å bli møtt med tomme blikk fra utenforstående og som vi gjerne må forklare en ekstra gang. Telematikk beskrives best som en sammensetning av ordene telekommunikasjon og informatikk, og er et fagområde som kombinerer emner fra elektronikk, datateknikk og informatikk. En annen måte å si det på er at det er en slags god blanding mellom radio, kommunikasjonsteknologi og data. En misoppfatning vi ofte støter på er at cyber er ekvivalent med hacking, og at CIS derfor er en hackerskole. Dette medfører dessverre ikke riktighet og cyberbegrepet rommer mer enn bare dette. Etter utdanningen på skolen

Jul 2018

Foto: Forsvarets ingeniørhøgskole

Hørt om Cyberingeniørskolen?

blir man i stand til å jobbe innenfor områder som blant annet tradisjonelt radiosamband, teknikerstillinger, elektronisk krigføring, programmering og utvikling og datanettverksoperasjoner. Som Forsvaret skriver på sine nettsider går jobben som cyberingeniør ut på å planlegge, etablere, drifte og beskytte Forsvarets data- og kommunikasjonssystemer. Typiske jobber man kan ende opp i etter CIS er for eksempel som en del av 6’er seksjonen i en stab, teletekniker tilknyttet fly, fartøy eller vogner, datateknikker i Cyberforsvaret, sambandsbefal i en sambandsavdeling, og mye, mye mer. Som allerede nevnt produserer CIS ingeniører til alle Forsvarets avdelinger. For å reflektere dette i hverdagen bærer de tre kullene ulike uniformer. Hvert kull ikles uniformer enten fra Hæren, Sjøeller Luftforsvaret slik at hvert kull henholdsvis blir et «hærkull», «sjøkull» eller «luftkull» etter en fast rekkefølge. Uniformene har ingen påvirkning på hvilken stilling kadettene får i etterkant av CIS og utdanningen er den samme for alle kull uavhengig av hvilken uniform de bærer. Uniformsbruken skal blant annet symbolisere at cyber og kommunikasjon er fagfelt som knytter de ulike grenene

Hvorfor skolens eksistens er ukjent for mange vites ikke helt sikkert. Men dette leder oss til selve bakgrunnen for denne artikkelen og kjernen i det vi ønsker at den skal formidle; Hva i alle dager er egentlig Cyberingeniørskolen? sammen. Av og til kan uniformsbruken dog føre til lett forvirring og vi har en tendens til å bli forvekslet med elever fra andre skoler. Blant annet ble Ving 70, som altså er et «sjøkull», beskrevet som kadetter fra Sjøkrigsskolen på Forsvarets egne nettsider i etterkant av Stortingets åpning i oktober. Vi håper SKSK vil tilgi oss for identitetstyveriet!

Som seg hør og bør har Cyberingeniørskolen sitt eget studentsamfunn. Samfunnet går under navnet SKYNET og er fremste forkjemper for et godt samhold og sosialt miljø på skolen. Underordnet SKYNET har vi blant annet et idrettsutvalg, mediaog rekrutteringsgruppe, teknologiutvalg, et messestyre og et eget utvalg som jobber spesielt opp imot fagforeningene og TVO med saker som engasjerer studentene. Underutvalgene står for en rekke ulike arrangementer av sportslig-, sosialog faglig art ved skolen og skaper også generelt liv og røre for hele leiren. Arrangementer som bør nevnes er Kullkampen, fadderuke sammen med studentene på Høgskolen i Innlandet, skihelg i Trysil, pubquiz i messa, distansekonkurranse, teknologidager og selvsagte festligheter som julebord og sommerfest. I oktober fikk SKYNET gleden av å komme inn under vingen til Norsk Kadettforum, og vi ser frem til et godt samarbeid med de andre skolene! Ved siden av bachelorgraden er den grønne utdanningen en vel så viktig del av skoleløpet på CIS. I løpet av skolegangen skal kadettene gjennom grunnleggende soldatutdanning og befals-

Jul 2018

Hørt om Cyberingeniørskolen?

Kjappe fakta om CIS: - Cyberingeniørskolen under Forsvarets Høgskole. Tidligere Forsvarets Ingeniørhøgskole(FIH) under Cyberforsvaret. - Lokalisert på Jørstadmoen leir i Lillehammer - 120 kadetter fordelt på 3 kull - Bachelorutdanning i Telematikk med grunnleggende befalsutdanning(GBU) - Varighet 3 + 3 år, plikttjeneste kan avtjenes i alle Forsvarets avdelinger - Egen studentforening, SKYNET

CIS på SOME: - Instagram: @Cyberingeniorskolen, @cis_skynet - Facebook: Cyberingeniørskolen ved Forsvarets Høgskole, @CISSkynet

utdanning. Fra tidligere har GBU vært en integrert del av skoleløpet gjennomgående gjennom alle de tre årene på skolen. Fra og med kullet som begynte høsten 2018 skal derimot GBU i sin helhet foregå som et fire måneder langt kurs på befalsskolen på Sessvollmoen i løpet av 4. semester. Ving 72 er dermed første kull ut i ny ordning som følge av omstillingen til ny FHS, og det blir spennende å se hvordan denne løsningen fungerer. Skolen kjører vanligvis to større øvelser i løpet av et skoleår, der den ene holdes på høsten og den andre på vinteren. I tillegg til dette blir andrekull dyttet ut i en 3-uker lang mestringsøvelse på våren. Skolens øvelser trener først og fremst kadettene på å understøtte militære operasjoner med kommando- og kontroll og informasjonssystemer. Øvelsesutbyttet differensieres slik at yngste kull hovedsakelig trener stridsteknikk og grunnleggende ferdigheter i lagsrammen, mellomste kull får teknisk trening i oppsett av taktisk samband- og nettverksløsninger mens eldste kull ivaretar lederroller og stabsfunksjoner og trener planlegging- og gjennomføring av militære operasjoner. Skolehverdagen utenom øvelser bærer riktignok aller mest preg av ingeniørfag. Studiet består av ingeniøremner som matematikk, fysikk, programmering, operativsystemer og datakommunikasjon, signalbehandling og kretsteknikk. I tillegg til

ingeniøremnene undervises det også i andre fag som for eksempel engelsk, interkulturell kommunikasjon og økonomi. En vanlig skoledag er som regel organisert i to økter med forelesning i klasserom, oppgaveløsning eller annet arbeid. Dagen varer fra 08:00 til 15:30, og siden vi tross alt er i Forsvaret kommer man ikke unna at alt oppmøte er obligatorisk. Noen dager i uka legges det også inn økter med FYFO i skoletiden. På Jørstadmoen er kadettene forlagt under samme tak på en kasernebygning kalt for kaserne Heggelia. Navnet er for øvrig en referanse til Heggelia leir i Indre Troms der sambandsbataljonen blant annet holder til. Tilværelsen det første skoleåret minner i stor grad om førstegangstjeneste, med firemannsrom, daglig inspeksjon og oppstilling hver morgen før skolen. Utover i skoleløpet gis det derimot ut mer slakk på linen, og i tredjekull bor kadettene hovedsakelig på tomannsrom med en mer egenstyrt hverdag. I andrekull gis det også anledning til å flytte ut fra leir, og det er et knippe kadetter som bor i egne leiligheter i Lillehammer. Det er ikke til å skjule at fritiden preges av mye skolearbeid, men det blir også tid til trening, hobbyer og sosiale sammenkomster hvis tiden prioriteres godt. Idrettsutvalget til SKYNET arrangerer blant annet ukentlige CrossFit økter, fotballtrening, løpegrupper og mer. I tillegg til dette disponerer skolen en

gymsal, en utendørs treningspark, et styrkerom, svømmehall og uteområde med stier/skiløyper i eller i nær tilknytning til leir. Forutsetningene for å holde seg aktiv ved siden av skolearbeidet er med andre ord gode. Tar man summen av alt dette, og legger til litt til, sitter man igjen med det som utgjør hverdagen for oss som er kadetter på Cyberingeniørskolen. Selv liker vi å sammenlikne oss selv med de øvrige krigsskolene, fordi mye av vår hverdag på Lillehammer likner på livet på Kuhaugen, Linderud eller Laksevåg. I alle fall tror vi det selv (dere lesere får avgi en egen dom). Riktig krigsskolestatus får vi ikke, men tross dette er vi glade og takknemlige for muligheten vi nå har fått til å delta i Norsk Kadettforum. Nå som alle skolene er samlet under samme FHS-paraply ser vi på det som viktig at studentsamfunnene har et godt samarbeid seg imellom og vi gleder oss til å se hva fremtiden kan bringe. Tilslutt, til leseren som har lest seg hele veien ned hit: vi håper at du sitter igjen med en litt større forståelse av hva Cyberingeniørskolen egentlig er! Vi håper også at vi kommer til å klare å lokke noen av dere på besøk til Lillehammer i løpet av 2019. Vi skal dessverre ikke arrangere OL, men vi har andre planer under kokkelering. Mer skal vi ikke røpe her og nå, annet enn at info kommer!

Dykkerhelg på Fosen

Randolf Strømsnes, kadett 2. avd. rstromsnes@fhs.mil.no

7. september, i et nydelig solskinn, satte fire håpefulle kadetter kursen mot Fosen og Brekstad. Målsetningen var havdypet, og de hemmeligheter ytre Trondheimsfjord og det Østlige Atlanterhav hadde å by på. Vel framme på Brekstad ble det pit-stop hos dykkerleder’n for en kaffekopp og rask repetisjon av undervannskommunikasjon og enkle sikkerhetsregler. Derfra gikk turen til Uthaug for fylling av dykkerflasker hos den velvillige Ørland Froskemannsklubb (ØFMK), som sikkert så flere potensielt nye medlemmer i besøket. Så var det endelig tid for turens hovedmål: Dykking! Første dykk ble avviklet på Nesset, der en privat havn med molo og sandstrand gav en perfekt ramme for et førstedykk med fokus på sikkerhet og trening på diverse ØH-er, før veien gikk ned i dypet. Etter at noen vrange trommehinner var overtalt, kunne dykkerne nyte synet av både flyndrer, kreps og krabbe. Silje syntes kamskjellsanking var morsomme greier, og selv under vann var irritasjonen vanskelig å skjule da hun oppdaget at dykkerbuddyen dykka uten fangstnett. Vel oppe var alle i et strålende humør, men magene rumlet faretruende. Utforskning av restaurant-

tilbudet på Brekstad sto for tur. Den lokale Pizzabakeren skuffet ikke, og etter nødvendig påfyll av vitale næringsstoffer gikk turen på ny til Uthaug for det mest spennende som finnes: Nattdykk! Vi gikk i vannet ved NATO-kaia der dykkerlederen høyt og hellig hadde lovet møte med Steinbit, noe som viste seg å ikke stemme. Derimot møtte vi en hissig Breiflabb som gjorde sitt beste for å sette til livs Siljes manometer (vær herved advart mot Uthaugsinger, dere som skal til Ørland...). Sindre hadde en noe kjølig opplevelse, da tørrdrakten hans viste seg å være langt fra tørr. Heldigvis fantes reservedrakt på depotet hos dykkerlederen. Lørdag var det duket for båtdykk etter frokost. ØFMK stilte velvillig opp med båt, båtmann og ekstra guide, og gjengen fikk med seg et flott veggdykk på Bjugn-sida av Bjugnfjorden (men snart er det Ørland, det også). Randolf var imidlertid ikke helt fornøyd med at Steinbit-møtet hadde uteblitt, og dermed gikk turen tilbake til NATO-kaia for dagens andre dykk. Denne gangen hadde vi flaks og havets styggedom i egen person åpenbarte seg fra hula si. Miriam (som var den som var mest gira på å se på denne fisken) synes den var så til de grader stygg at hun var plutselig ikke sikker på om det var kult lenger. Heldigvis var denne Uthaugsingen adskillig roligere og mer vennligsinnet enn typen fra dagen før, og møtet forløp i en vennlig atmosfære.

Høst 2018

delikatesser, som var høstet i løpet av dykkene. Gratinerte kamskjell og nykokt krabbe ble inntatt før turen gikk til den lokale nattklubben, med det meget terminologisk passende navnet «Sjøsiden». For uinnvidde: Det finnes altså et uteliv på Ørlandet også! Søndagen opprant med det samme nydelige været som ellers i helga, og nytt båtdykk var i vente. Servicen fra ØFMK fraktet oss til Rogna ved Uthaug, der vi traff på både Hydromeduser (en slags manet-liknende sjøvesen) og Havfruehansker (som egentlig er en bløtkorall). Egentlig var dykkerlederens ambisjoner for helga allerede innfridd i form av antall dykk, men gjengen ville ha mer! Dermed gikk turen til Beian, Randolfs personlige favorittplass. Om dette fortsatt gjelder er dog noe usikkert da han etter dykket kunne tømme en del liter Trondheimsfjord ut av «tørrdrakten». Likevel bød plassen på opplevelser i fleng, og glisene på gjengen var passe brede etter å ha møtt hele tre prakteksemplarer av Havets Kardinal (altså Hummer) nede på bunnen! Alt i alt hadde vi en helg med masse flotte opplevelser, og vi dro tilbake til Trondheim passe mette på inntrykk. Dette gjør vi igjen! PS: det må jo også nevnes at vi hadde med oss 120 kamskjell til kjøkkenet på LKSK som ble behørig dandert og servert til kadetter og stab utover uka.

På kvelden ble det selvsagt servert litt av havets

Jul 2018

Ytring

På tide å reflektere mer, Luftforsvaret? Omstilling er omtrent blitt en normaltilstand for Luftforsvaret. Oss kadetter på Luftkrigsskolen opplever omstillingen i Forsvaret hver eneste dag, spesielt i form av både OMT og den nye utdanningsordningen. Luftkrigsskolens læringsfilosofi innebærer at teori, praksis og refleksjon spiller på hverandre. Det synes likevel at disse tre tingene forvitrer i løpet av karrieren, kanskje aller helst refleksjon. Hvis refleksjon og kritisk selvransakelse minsker i takt med karrieremessig opprykk, kan det medføre store konsekvenser i måten vi drifter Luftforsvaret. Konsekvenser vi allerede ser i dag.

Georgian Gjerdrum, kadett 2. avd. ggjerdrum@fhs.mil.no

Eirik Lavik, kadett 2. avd. elavik@fhs.mil.no

Møtet med avdelingene Kull 68 har fått muligheten til å besøke ulike leire i Forsvaret. Dette inkluderer Ørland flystasjon, CRC Sørreisa, Bardufoss Flystasjon og Værnes leir. I samtlige introduksjonsbriefer presentert, dukker mangel på ressurser og personell ofte opp som en utfordring. Det eneste unntaket er F-35 satsningen på Ørlandet, det det var snakk om at 10 millioner kroner ble brukt hver eneste dag for å bygge opp basen. Per i dag er vi seks bransjer som graduerer ut av Luftkrigsskolen, og det det kan synes som at

systemet er «rigged from the start». Personellpolitikk, gamle normer, og motstand for nytenkning møter den nye offiseren ved graduering fra Luftkrigsskolen.

Teknisk Teknisk bransje i Luftforsvaret er for tiden sterkt preget av flere omstillinger som dukker opp parallelt. OMT ble introdusert for noen år siden med lunken mottakelse. Teknikerne hadde lite problemer med å skaffe seg T60 kontrakt, så flere av mine kollegaer så på dette mer som en degradering fremfor noe annet. Ny utdanningsordning for krigsskolene kom i fjor, der resultatet var at ingen av sommerens nye kadetter er tiltenkt teknisk. En bransje som teknisk krever spesialistkompetanse ute på avdeling i noen år før regelverket tillater lederposisjon, og dette var ikke tatt høyde for når både OMT og utdanningsordningen fant sted. Kull 68 har potensielt de siste tekniske offiserene som Luftforsvaret blir å utdanne. I samråd med sersjanter som går Videregående Befalsutdanning har vi kommet med innspill til teknisk karrieremodell, og tar høyde for både utdannings-

reformen og OMT (doculivenr. 2018036646-1 for de som er over middels interessert). Gjennom innsendelsen av dette forslaget har vi fått innsikt i hvordan teknisk ledelse sentralt opererer, og det er ved å ikke prioritere personellet. Prioriteringen per nå er vedlikeholdsreformen, som direkte påvirker bransjen, der omorganiseringen anslår å spare inn 317 millioner på vedlikehold. Luftforsvarsstaben jobber på spreng med å utarbeide mulige løsningsforslag som stimulerer innsparingen, mens personellet havner på sidelinjen. Det er typisk for kulturen i teknisk bransje å tilstrebe statusen som den flinkeste eleven i klassen. Denne typen oppdragsløsning prioriteres, ofte uten å tenke at positiv personellpolitikk stimulerer de ansatte og gir bedre flyt på oppdragsløsning. Som eksempel var teknisk ledelse på NH90 nedlesset i arbeid fra høyere hold, og manglet bemanningen nødvendig for å håndtere dette arbeidet. Teknisk bransje sitt fokus var på å løse oppdraget, uten å ha strukturen rundt for å kunne gjøre det mer effektivt. Luftkrigsskolen prioriterer relasjonskompetanse, og en blanding av det og ytterligere bemanning er begge faktorer

Ytring

som ville løst effektivisert oppdragsløsningen. På 330 skvadronen opplevde jeg ledere som ikke hadde de forutsetninger for personlige konflikter på arbeidsplassen. Uten relasjonskompetansen klarte ikke lederne å håndtere de personlighetene som arbeidet krevde. Konfliktene vokst seg store og uhåndterlige før de ble tatt tak i, og krevde gjerne ekstern konsulenthjelp. En annen leder hadde relasjonskompetansen, men ingen teknisk innsikt og klarte ikke å snakke det samme språket som sine undergitte. Teknisk har fokusert på å løse oppdraget i lang tid, det har medført at vi aldri har stoppet opp og analysert hva vi faktisk trenger. En årsaksforklaring er at vi er for teknologisk fokuserte, der en bransje som teknisk neppe er mindre teknologisk interessert enn resten av Luftforsvaret. Fremtidens teknikere utdannes på Luftforsvarets spesialistskole, der de er på vei mot en hverdag uten den grunnleggende ledelsen, og ikke minst selvledelsen de fikk på befalsskolen. Hvis i tillegg ikke har en ledelse som har evnen til å håndtere både relasjons- og tekniske utfordringer, kan teknisk se for seg en utrolig krevende hverdag fremover.

Kontroll og varsling I kontroll og varsling går utviklingen fremover, samtidig som den virker å stå forbausende stille. Innfasingen av F-35 har utvilsomt synliggjort behovet for KV, men har også stilt spørsmålet om det er nødvendig hele tiden. Innføringen av

det såkalte Air Command and Control System har blitt satt på vent. Systemet brakte med seg en filosofi om at kommando og kontroll (K2) skulle integreres tettere sammen mellom kommandonivåene. Dette står i motsetning til F-35 sin filosofi om å løse oppdrag autonomt. Samtidig eldes de eksisterende systemene mens kostnadene til vedlikehold øker. Behovet for innovasjon og nytenkning i K2 synes derfor å være åpenbar. Diskusjonen om hvilken form og funksjon KV bør ha i fremtiden virker derimot å være begrenset. Spesielt innad systemet virker ordskiftet å være stille. Hva er grunnen til at så få deltar? En årsak kan være at nye tanker og ideer kveles før de får tid til å modnes. Sjansen for avansement synes å bli mindre, jo mer kritiske tanker en har. Dette fører til en kultur av selvsensur, hvor nye ideer blir tonet ned, fremfor å bli tatt med i debatten. Frasen «sånn har vi alltid gjort det» oppsummerer problematikken. Arbeidsmengden som oppstår på grunn av ressurssituasjonen og personellmangelen, vil samtidig drukne energien til å produsere slike tanker. For eksempel vil en skiftsjef ha akkurat nok tid til å fordype seg i faget, ta vare på personellet og planlegge videre aktivitet. Dette gir noe tid til mental refleksjon, men liten tid til å konkretisere den. Ressursmangel blandet med en kultur som toner ned ideer, øker faren for et system som ikke ønsker innovasjon. Dessverre er det slik at jo lenger du jobber der, jo større er faren for å bli en del av den samme kulturen. Dette er synd, fordi konsekvensen av

Jul 2018

at vi ikke evner å tenke kritisk om fremtidige veivalg vil medføre at noen høyere tar mindre gode valg for oss.

Hva betyr dette for Luftforsvaret? Det er et uttrykk ute på avdeling som sier at «hæren har dårlig personellpolitikk, men Luftforsvaret har ingen». Det virker slik at personellet er det første som havner i glemmeboken når oppdraget skal løses. En tydeligere personellpolitikk og fokus på relasjon vil bidra til den operative spydspissen som ledelsen konstant stakker om. Hvis ledelsen ikke tar avgjørelser som stimulerer personellet, resulterer i at valgene tas for dem. Ingen tiltak kan godt beskrives som avgangsstimulerende tiltak. I de større floraer virker det som at personlig refleksjon ofres. Det synes å være viktigere med enighet i rommet, fremfor å bidra med nytt syn. Ved å ofre det kritiske og selvransakende ordskiftet, skapes det en situasjon hvor valg blir tatt for oss. Beslutningsvegringen kan bunne i manglende refleksjonsevne. Luftkrigsskolens læringsfilosofi er en blanding av teori, praksis og refleksjon, men det virker at refleksjonen forsvinner eller undertrykkes bevisst, gjerne i takt med at gradsnivå økes. Er det derfor på tide å øke refleksjonen i en større sammenheng?

Jul 2018

Historie - Tungtvannsaksjonene

Tungtvannsaksjonene Anlegget på Vemork slik det fremstår i dag. Sabotørene planla opprinnelig å ta seg inn på anlegget ved å følge rørledningene som går i fjellet, men grunnet økt tysk vakthold måtte de endre planen og tok seg i stedet opp via juvet som ligger i forgrunnen av bygget. Juvet ble ansett for å være uforserbart og var derfor ikke like strengt bevoktet. Foto: Tor-Egil Farestveit

Matias Valenzuela, kadett 2. avd. matias.valenzuela@lksk.mil.no

Kampen om tungtvannet – På norsk jord Det er ingen hemmelighet at det i løpet av andre verdenskrig ble eksperimentert med og forsket på en rekke nye våpensystemer og teknologier. I et våpenkappløp mellom de allierte og aksemaktene oppstod det en industri rundt utviklingen av banebrytende våpen som skulle gi egne styrker fordeler. Minst like viktig som å ha fokus på hvilke våpen en selv kunne utvikle, gjaldt det å forhindre fienden i å gjøre det samme. Få, om noen, våpen har vært like mye i fokus som utviklingen av atomvåpen. Under første halvdel av andre verdenskrig stod det et kappløp om en helt spesiell ingrediens som man mente var nøkkelen til lage en anvendelig atombombe – tungtvann. Etter at tyskerne okkuperte Norge i 1940 så britene bekymringsfylt på den storstilte produksjonen av

tungtvann ved Norsk Hydros elektrolyseanlegg på Rjukan, som i realiteten var en biproduksjon ved fabrikken. Det som gjorde anlegget spesielt var at det på den tiden var verdens største elektrolyseanlegg og biproduksjonen var derfor betydelig. Selv om det hersket en viss usikkerhet blant de allierte rundt Tysklands fremgang i utviklingen av atomvåpen på denne tiden, ble det bestemt at tungtvannsproduksjonen på kraftanlegget ved Vemork måtte stanses.

Grouse, Freshman og Gunnerside Det ble lagt nøye planer for hvordan anlegget på Vemork best kunne ødelegges, og man landet etterhvert på at det måtte gjennomføres et kommandoraid som skulle ta seg inn på anlegget for å sprenge vitale deler. Det ble av enkelte foreslått å bombe anlegget, men av hensyn til sivilbefolkningen på Rjukan styrte man unna en slik tilnærming. Special Operations Executive (SOE) – en hemmelig britisk militærenhet som stod bak en rekke sabotasjeaksjoner i Europa – fikk ansvaret for planlegging og utførelse. De hentet snart inn kompetanse fra Norge, nærmere bestemt Leif Tronstad, for å bistå i planleggingen. Tronstad var utdannet kjemiker og hadde vært sentral i opp-

byggingen av anlegget på Vemork. I maidagene 1940 mobiliserte han seg sammen med andre frivillige og arbeidet siden med å organisere motstandsgrupper i Trøndelag. Han hadde flyktet til Storbritannia via Sverige i 1942, og var tilsatt ved Forsvarets Overkommando i London da han ble hyret av SOE for å bistå i planleggingen av sabotasjeaksjonen på Rjukan. Tronstad hentet raskt inn sin tidligere kollega ved Hydro, Jomar Brun, som også kjente anlegget svært godt. Sammen tegnet og laget de blant annet modeller av anlegget som sabotørene kunne trene på frem mot aksjonen. Lokalkunnskap om området rundt Rjukan var også viktig, da det la grunnlaget for valg av rute inn og ut av anlegget under aksjonen. Det ble derfor bestemt at et forparti skulle sendes for å rekognosere området i en operasjon som fikk kodenavnet Grouse. Grouse bestod av Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland, Claus Helberg og Arne Kjelstrup. De fire skulle på et senere tidspunkt ta imot den britiske hovedstyrken som etter planen skulle bli slept inn over Norge i glidefly for deretter å lande på Hardangervidda på en improvisert landingsstripe laget av Grouse-karene. Derfra skulle de ta seg usett ned til anlegget for å sprenge viktige deler i tungtvannsproduksjonen.

Historie - Tungtvannsaksjonene

Jul 2018

Joachim Holmboe Rønneberg (1919-2018)

Løytnant Rønneberg i 1945 Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

Joachim Rønneberg ble født på Borgund i 1919 og vokste opp i Ålesund. Uten noen form for militær utdannelse reiste han våren 1941 til Storbritannia for å verve seg til den norske frihetskampen, en ferd som tok han med fiskeskøyte fra Ålesund til Lerwick på Shetland. Vel framme i Storbritannia ble han fort tatt opp i Norwegian Independent Company 1 - for ettertiden kjent som ‘Kompani Linge’. Etter selv å ha mottatt trening i ulike former for militære ferdigheter og sabotasjeteknikker, bidro Rønneberg i utdanningen av mannskaper ved flere leire i Storbritannia. Høsten 1942 ble han involvert i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Vemork. I en alder av 23 år, yngst av alle deltakerne, ledet Joachim Rønneberg ‘Gunnerside’ gjennom en vellykket sabotasjeaksjon. Gruppa gjennomførte aksjonen uten at det ble løsnet skudd. Rønneberg ble blant annet tildelt Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats under krigen. Han sovnet stille inn den 21. oktober i år, han var det siste gjenlevende medlemmet av sabotasjegruppa som gjennomførte ‘Gunnerside’ i 1943.

Norsk Hydros anlegg lå på Vemork ved Rjukan i Tinn kommune

Planen om å sprenge anlegget fra innsiden fikk en tragisk vending den 19. november 1942. De to Halifax-slepeflyene kom som planlagt inn over Norge med hvert sitt glidefly fulle av britiske sabotører på slep. På tragisk vis førte dårlig vær til at begge glideflyene ble sluppet på feil sted og havarerte. Det ene slepeflyet led samme skjebne, og britene ombord ble enten drept i styrten, eller senere henrettet av nazistene. Planen, med kodenavn Freshman, var blitt en fiasko med tragisk utfall. Dette kunne ha betydd slutten for forsøkene på å sabotere anlegget hadde det ikke vært for Norges anmodning om å få sende inn en mindre styrke bestående av lokalkjente sabotører. Anmodningen ble fulgt av SOE og operasjonen ble forberedt. Den fikk navnet Gunnerside. Gunnerside var på mange måter en mye enklere plan enn Freshman. Den baserte seg på at de norske sabotørene skulle slippes over Hardangervidda i fallskjerm, slå seg sammen med Grouse og derfra gjennomføre aksjonen. De nye sabotørene var godt forberedt og under ledelse av Tronstad kunne de trene på de samme modellene som Freshman hadde hatt tilgang til. Planleggingen gikk i orden og fallskjerminnsettingen var, sammenliknet med glideflyene, helt uproblematisk og de seks medlemmene av Gunnerside tilsluttet

Kilde: https://nbl.snl.no/Joachim_R%C3%B8nneberg

seg det ventende forpartiet. Natt til 28. februar 1943 tok sabotørene seg, ledet av 23 år gamle fenrik Rønneberg, ned til fabrikken der de ubemerket tok seg inn på tungtvannsanlegget og plasserte sprengstoff med forsinkelser akkurat slik de hadde trent på. Uten å løsne et eneste skudd hadde Gunnerside lyktes. Resultatet for tyskerne var tap av store deler av tungtvannsbeholdningen og produksjonen ble utsatt i mange uker. Alle sabotørene kom seg i trygghet, enten til Sverige og derfra videre til Storbritannia for ny tjeneste, eller ble igjen på Hardangervidda. Rent taktisk var operasjonen en ubetinget suksess.

Utfallet av aksjonene På tross av den vellykkede aksjonen i februar, nådde tyskerne etter et par måneder sitt opprinnelige produksjonsnivå på anlegget. De allierte bestemte seg derfor likevel for å bombe anlegget fra luften. I november 1943 fløy 161 amerikanske B-17 fly over Rjukan og åpnet lukene. Kun 6 bomber traff Hydros anlegg, og bare 1 hadde effekt på tungtvannsproduksjonen. Likevel var dette nok til at produksjonen igjen ble utsatt i flere måneder. Kampen om tungtvannet fortsatte også i de siste krigsårene og som et ledd i å bremse tyskernes mulige utvikling av atomvåpen ble fergen Hydro,

som fraktet tungtvann på Tinnsjø, senket i februar 1944. Denne aksjonen ble også utført av en liten gruppe lokale sabotører. Dette ble den siste større aksjonen i kampen om tungtvannet på norsk jord. Det er vanskelig å måle effekten av disse aksjonene, gitt at tyskerne trolig ikke ville klart å utvikle atomvåpen i løpet av krigens varighet. Dette var noe de allierte selvfølgelig ikke kunne vite og aksjonene ble derfor svært høyt prioritert. De fikk også en stor symbolverdi, ikke bare for den norske motstandskampen, men den viste hvordan små sabotasjeaksjoner langt på vei var å foretrekke fremfor å bombe byer sønder og sammen bare for å ta ut et eneste mål.

Kilder: Njølstad, O. (2012). Professor Tronstads Krig. Oslo: Aschehoug https://snl.no/Leif_Tronstad https://nbl.snl.no/Joachim_R%C3%B8nneberg

Jul 2018

Kina - Ekspansjon og Eksponering

Kina

– Ekspansjon og Eksponering

Stian Landstad, kadett 2. avd. slandstad@fhs.mil.no

II Aftenpostens A-magasin 24. August 2018 kunne man lese om Kinas enorme globale investeringsprosjekt. Dette prosjektet overgår alt verden har sett tidligere, og passerer de økonomiske midlene brukt under for eksempel Marshallhjelpen med god margin. Denne artikkelen vil forsøke å belyse hvordan Kinas økonomiske investeringer kan forvandles til reel militær makt, og dermed også hvorfor dette er av relevans for vestlige allierte styrker. Kinas offisielle utenrikspolitikk har forandret seg relativt drastisk etter at den sittende presidenten Xi Jinping kom til makten. Uttalelser som: «Det er på tide at Kina trer inn på den globale arenaen», vitner om at et taktskifte er på gang i Kinesisk tankegang og fremtoning hva internasjonale relasjoner angår. Kina er gjennom systematisk statlig satsing på det økonomiske, blitt en global økonomisk supermakt. Kinas enorme investeringer globalt vitner om dette. Kinas offisielle uttalelser er at de ønsker å gjenreise «silkeveien» som i oldtiden forbandt Asia og Europa, og som fremmet handel og økonomi

i områdene silkeveien lå ved. Dette virker ved første øyekast som et positivt og kjærkomment tiltak basert på idealpolitikk. Men ser man nærmere etter, hvordan Kinas økonomiske investeringer bidrar til å øke gjelden hos allerede svake stater, kan man raskt mistenke andre hensikter.

Kinas modell for økonomisk makt er som følger: 1) Generøse lån gis til land som allerede er i økonomisk ubalanse. I den hensikt at landet selv skal bygge infrastruktur og «klargjøre» for Kinas nye silkevei. (Land som pr 2018 har enorm gjeld til Kina er: Sri Lanka, Pakistan, Maldivene, Laos, Mongolia og Kirgisistan for å nevne noen). 2) Landets økende gjeld og manglende betalingsevne til Kina, resulterer i at landområder og infrastruktur selges, leies eller gis til Kinesiske bedrifter for å redusere noe av gjelden.

Med denne modellen sikrer Kina seg tilstedeværelse i landene de gir lån til, samtidig som Kina kan bestemme over infrastrukturen de nå har eierskap til. Dette kan være infrastruktur som flyplasser, havner og veier. Det er dermed nærliggende å anta at selv om de uttalte motivene til Kina utelukkende er positive og bygget på ønsket om å fremme han-

del og økonomisk vekst. Er distansen fra økonomisk kontroll, til militær tilstedeværelse kort. Når Kina besitter havnene i områdene rundt for eksempel Bengalbukta, vil dette utvilsomt være av militær betydning området. Samt når Kina besitter økonomisk kontroll i områdene rundt «den nye Silkeveien», kan Kinesisk militær tilstedeværelse være berettiget i Kinas ønske om å beskytte sine økonomiske interesser i områdene, som tilsynelatende strekker seg fra Kina, inn i Midt-Østen og videre inn i Europa. Økonomisk makt - Politisk makt - Militær makt Se kart som viser Kinas planlagte «nye silkevei» (Aftenposten, 2018) De voldsomme økonomiske investeringene gjort av Kina, bidrar utvilsomt til at landet kan posisjonere seg, og øke sitt politiske spillerom i områdene Kina har tilstedeværelse. Men er dette utelukkende positivt for Kina? Ekstrem økonomisk vekst og samtidig tilstedeværelse i potensielt strategisk viktige punkter både for handel og militær virksomhet høres forlokkende ut. Men samtidig skal man være bevist at ved ekspansjon, følger eksponering. Ser man den økonomiske «frontlinjen» Kina nå danner, er denne basert på allerede svake stater som gjøres sterke av en fyldig Kinesisk tilstedeværelse. Det er sannsynlig at Kinesiske interesser vil være eksponert for andre aktører, og i og

Kina - Ekspansjon og Eksponering

med at Kinas økonomiske «frontlinje» er lang, og potensielt fordelt tynt utover, vil den også være vanskelig å forsvare.

Økonomisk makt

Politisk makt

Jul 2018

Militær makt

Løsningen på denne langstrakte eksponeringslinjen er allierte. Og det er nærliggende å tro at Kinas eksponering Østover mot Vladivostok, og Nordover mot Omsk og Moskva er i første omgang økonomisk berettiget med et løfte om potensiell militær kapasitet, i takt med vestens stadig fordømmelse og sanksjonering mot Russland. Hvorvidt Kinas intensjoner er ideologiske eller ikke er ikke nødvendigvis av avgjørende karakter. Det interessante er imidlertid at Kinas inntreden på den globale økonomiske, politiske og militære arena utvilsomt vil være med å forme internasjonale maktforhold og storpolitikk i årene som kommer, ikke bare for landene i «den nye Silkeveien» men alle land med internasjonale forbindelser.»

Kart som viser Kinas planlagte «nye silkevei (Wall Street Journal 2017)

VELG KOL FORDI Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. Kadetter, oﬃserer med krigsskole (OF) og sivile/militære med langtidsutdanning i en organisasjon – Krigsskoleutdannede oﬃserers landsforening. KOL ER en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon tilsluttet Akademikerne. Akademikerne er den raskest voksende og nest største hovedsammenslutning i staten. Vi ivaretar dine interesser både i sentrale forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale og lokale utviklingen av dine lønns- og arbeidsvilkår.

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de ﬂeste sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret.

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold

KOL TILBYR: • Rask og pålitelig medlemsassistanse. • Særdeles gode bank- og forsikringsordninger (gjelder også i INTOPS) i Danske Bank og Gjensidige. • En time gratis juridisk rådgivning hos KOLs advokat. • Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre hjemmesider.

Jo ﬂere medlemmer vi blir, desto større gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via våre hjemmesider www.kol.no. FOTO: Forsvaret / Jonas Selim

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne

Jul 2018

Kvinneløftet

Marion Aaserud Dahlen, Forsvarets mediearkiv

Kvinneløftet

Katrine Kjøgx Sørby, Kadett 3. avd. kasorby@fhs.mil.no

Den 1. Oktober inviterte Forsvarets Høgskole, med kontreadmiral Louise Dedichen i spissen, nok en gang til Forsvarets høgskole sin kvinnekonferanse. Denne gangen ble konferansen kalt for «Kvinneløft» og ble holdt på Akershusfestning. Dette var en fortsettelse fra fjorårets «Kvinnehopp», der konferansen var delt i to, med et program på dagen og et program på kvelden. Programmet på dagtid var satt av til høgskolens egne kvinnelige ansatte og avdelingsledere, der temaet var tiltak for bedre kjønnsbalanse og likestilling ved Forsvarets høgskole. På kvelden ble dørene åpnet for et større publikum med venner og bekjente, der man fikk muligheten til å invitere med seg to venner. Med Sigrid Bonde Tusvik som konferansier var programmet fylt med enda mer spennende innhold. Jeg skal være ærlig å si at det var en skeptisme fra flere før årets konferanse. Men denne gangen ble de kvinnelige kadettene som deltok på arrangementet positivt overrasket. Det var en felles enighet om at det var mye bra og ikke minst viktig forskning som har blitt gjort og som ble lagt fram iløpet av dagen. Det kom fram mye fakta som jeg personlig ikke var klar over, og jeg fikk en bredere forståelse for hva diskrimenring innebærer og hvordan vi ligger an med likestilling i Norge og verden i dag. Etter konferansen var kadettene

som deltok veldig fornøyd med det vi hadde lært, men vi var alle enig i at de mannlige kadettene også skulle fått mulighet til å delta. Vi følte det var veldig viktig informasjon som trengte å bli gitt videre, derfor holdt vi en oppsummerende brief uka etter konferansen, og det er også derfor jeg velger å skrive en artikkel om det i håp om å spre budskapet.

DNB og likestilling: DNB var med på konferansen og er blant en rekke bedrifter som jobber aktivt for å bedre mangfold og likestilling innad i bedriften. DNB er en av Norges største banker og har i løpet av de siste årene iverksatt en rekke nye likestillingstiltak for å få flere kvinner inn i ledende stillinger og for å øke mangfoldet totalt sett i bedriften. Noen av tiltakene de har iverksatt: • Banken rekrutterer annerledes enn før og tar nå inn langt flere praktikanter fordi banken på den måten bygger seg opp en talentpool med cirka like mange kvinner og menn. Dette bidro til å endre tankesettet rundt kvinner i ledende stilling. • Banken jobber også for å utjevne lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn, ved at det i lønnsoppgjøret settes av en likelønnspott. De har fokus på å betale lik lønn for likt arbeid og prestasjon uansett kjønn. De skal fortsatt ha lønnsdifferensiering basert på prestasjoner, men de skal rette opp i historiske skjevheter.

• Innført kjønnsnøytral foreldrepermisjon globalt på minst 20 uker. På denne måten kan alle ansatte (kvinner som menn) få muligheten til å være hjemme med barnet sitt. Dette vil på sikt kunne føre til bedre likestilling etterhvert som det blir like normalt for kvinner og menn å bruke permisjonen de har rett på. De påpekte, til tross for gode resultater hva gjelder likestilling, at de fremdeles har en lang vei igjen å gå både innen avlønning, rekruttering, utviklingsmuligheter, tilpasninger til et likestilt arbeidsliv og mangfold. I DNB handler mangfold om mer enn kjønn. Det handler vel så mye om etnisitet, alder og sosial bakgrunn. Å lykkes med å øke mangfoldet er viktig for DNB og de mener de må være et speilbilde av samfunnet de opererer i. Når det gjelder Forsvaret mener jeg vi er flinke på mangfold med tanke på etnisitet, alder, legning og sosial bakgrunn, men hvor likestillingen ikke har kommet fullt så langt. Det skal nevens at vi i Forsvaret befinner oss i et svært mannsdominerende yrke, men det gjør det enda viktigere, mener jeg, å sette fokus på dette og gjøre alle bevisste på problematikken og de fakta som faktisk er dokumentert. Inntrykket jeg fikk under konferansen var at dette er noe FHS nå aktivt har gått inn for å jobbe med. Likevel tror jeg at det viktigste å ta med seg er selve tankegangen innad i bedriften og at det er denne mentaliteten som avgjør hvor «fort» denne endringen vil skje og om den vil vedvare. Dette er en av grunnene til at vi ønsker å ta opp og gjøre oppmerksom på temaet.

Kvinneløftet

Jul 2018

jeg fikk en bredere forståelse for hva diskrimenring innebærer og hvordan vi ligger an med likestilling i Norge

Hans og Hanna studien: I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda et eksperiment der studenter fikk forelagt en historie om en suksessrik karrierejeger. Den ene halvdelen av klassen fikk en person som het Hanna og den andre halvdelen fikk en person som het Hans. Resultatene viste at norske studenter vurderer karrierekvinner og karrieremenn ulikt. At kvinner som gjør karriere i næringslivet møter andre krav og forventninger enn menn, er et omdiskutert fenomen. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet. Årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereotyper. Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessfulle forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor blir ikke Hanna likt. Enda mer interessant er det at det er menns holdninger som var drivkraften bak forskjellene mellom hvordan Hanna og Hans ble vurdert. Mens kvinner vurderte Hans og Hanna likt, vurderte menn Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor. Det er store forskjeller i hvordan menn og kvinner vurderer og bedømmer karrierekvinner og karri-

eremenn. Det gjennomgående funnet i denne studien er at menn dømmer karrierekvinnen negativt, mens de er positive til karrieremannen. Kvinner vurderer i all hovedsak karrierekvinnen og karrieremannen likt. Det er menns holdninger som driver frem forskjellen mellom de to gruppene i studien.

#Hunspanderer Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes som begge er grunnleggere av #SheGotThis snakket om egne erfaringer og eksempler på ubevisst diskriminering. De snakket om hvordan det er en anerkjent sannhet at økt mangfold skaper bedre måloppnåelse, og mange bedriftsledere har et genuint ønske om å oppnå bedre kjønnsbalanse i sin virksomhet. Til tross for dette lykkes ikke bedriftene i å nå målene om bedret kjønnsbalanse. En rekke formelle tiltak og regler settes i verk av ledelsen, mens bedriftskultur og ubevisst adferd i organisasjonen ofte setter grenser for resultatene. «HunSpanderer jobber med å legge til rette for mangfold ved å bevisstgjøre alle ansatte på ubevisste adferd som begrenser måloppnåelse. De pleier derfor å ha et høyere antall menn i publikum enn det var under Kvinneløft konferansen. Gjennom positivitet, gode løsninger og erstatning av kritikk med humor jobber de med å bli kvitt ubevisst kjønnsdiskriminering. Samtidig som norske ledere bekrefter utfordringen, og betegner kjønnsbalanse som en klar konkurransefordel og et potensiale for fremtiden. Studier viser likevel at selv om 78 % av bedrifters toppledelse setter kjønnsbalanse som topprioritert - lykkes bare 16 %

av bedriftene som iverksetter tiltak for økt kjønnsbalanse. Norge gjør det dårligere enn land som Rwanda, Colombia og Nicaragua når det kommer til kvinner i lederstillinger. I Norges 200 største bedrifter besitter kvinner kun 7,5 % av alle CEO stillinger, og 11,5 prosent av styrelederroller. Mangel på helhetlig og langsiktig strategi, og mangel på kunnskap om hva som virker for å endre kulturen, hindrer bedriftene i å lykkes. #Hunspanderer var også med på workshops under konferansen og brukte forskjellige flashcards som illustrert øverst i artikkelen, for å belyse forskjellige problemstillinger som kan dukke opp i hverdagen vår i Forsvaret. Etter å ha vært med på denne konferansen så sitter vi igjen med noen problemstillinger vi tror kan være smart å reflektere litt rundt; 1. Hvordan påvirker rekruttering og seleksjon kvinneandelen i Forsvaret? 2. Appellerer Forsvares reklame til mangfold? 3. Hvordan kan vi unngå at så mange kvinner slutter i Forsvaret?

Kilder: https://www.dnbnyheter.no/nyheter/dnbinnforer-kjonnsnoytral-foreldrepermisjonglobalt/https://www.tankesmienagenda.no/ wp-content/uploads/Tankesmien-AgendaRapport-Menn-som-ikke-liker-karrierekvinner.pdf http://www.hunspanderer.com/

LUFTKRIGSSKOLEN For Luftforsvarets fremtid

Ta utdanning på Luftkrigskolen På Luftkrigsskolen får du en solid utdanning kombinert med praktiske utfordringer. Du utvikler deg som menneske og leder og ikke minst får du erfaringer du vil ha nytte av hele livet. Vår utdanning gir deg kunnskaper og ferdigheter innen kjerneområdene luftmakt og ledelse, som skal sette deg i stand til å være en del av fremtidens luftforsvar. Luftkrigsskolens utdanning er unik. Du lærer og utvikler deg innen et bredt spekter av kunnskap, personlig utvikling, militære ferdigheter og fysisk kapasitet. Du får garantert en variert skolehverdag, og trolig minner for livet! Luftkrigskolen tilbyr offisersutdanning som gir bachelorgrad, samt videregående befalsutdanning for spesialister. «Luftkrigsskolen har gitt meg grunnlaget til å bli bedre kjent med meg selv som leder gjennom tenkning, handling og følelser − og evne til å forstå andres reaksjoner og handlinger bedre». Tidligere kadett ved Luftkrigsskolen Mer informasjon finnes på www.forsvaret.no/luftkrigsskolen og forsvarets intranett.

Engineers walk 2018

Jul 2018

Engineers’ walk 2018

Stine-Mari Gabrielsen, kadett 3. avd. stgabrielsen@fhs.mil.no

I år som i fjor dro en liten delegasjon kadetter til en av Storbritannias kontroll og varslings(K&V)-stasjoner nord i England, for å delta på årets «Engineers’ Walk». Marsjen har sin historie helt tilbake til 1978 ved Royal Air Force base Boulmer. På dette tidspunkt så radar-ingeniørene (OR) det nødvendig at deres overordnede offiserer (OF) kom seg ut av kontorene sine for fysisk fostring. Ingeniørene mente offiserene var velnærte og i dårlig fysisk form. De inviterte derfor offiserene sine med på en marsj langs kysten i Nord-England. Det så seg slik at det skulle være vanskelig å få offiserene med på dette, men straks ingeniørene foreslo en pub-tilpub konkurranse var plutselig ikke offiserene vanskelige å be. Dermed startet marsjen i Alnmouth (RAF Boulmer), hvor de gikk innom åtte til ti pub’er langs kysten hele 3 mil opp til Bamburgh.

I løpet av de første årene etter 1978 var dette et internt arrangement blant RAF Boulmer-ansatte, men siden offiserene etter hvert fikk stillinger andre steder, ønsket de å returnere til Boulmer for marsjen, hvor de også tok med seg venner og kollegaer fra deres nye tjenestested. På denne måten ble Engineers’ Walk til slutt et sosialt arrangement viden kjent blant allierte nasjoner i K&V-bransjen.

være den gode opplæringen i drikke-kultur og kutyme fra baren på Luftkrigsskolen. Det kan også sees på som en utfordring å marsjere hele tre mil, men med årets ni pub’er var dette helt overkommelig. Spesielt for de heldige (få) som kom tidsnok til pop-up-Gin&Tonic-stoppet blant kyrne på den lengste strekken. Med andre ord var det ekstra tungt å gå den siste milen for de som kom for sent.

Årets sosiale marsj fant sted en solfylt helg i september, og solen satt et enda finere preg på marsjens 40-års jubileum. Med seks kadetter og en haug med andre norske K&V-offiser, stilte Norge «manns-sterke» i år. Vi delte oss inn i tre ulike lag, hvor konkurransen først og fremst gikk ut på å komme først i mål. I god tro la vi kadettene oss på samme strategi som året før, å lage god stemning blant deltagerne med norsk sang, og god ordentlig messe-kultur.

Alt i alt er vi alle fornøyde med den gode stemningen og den trivelige atmosfæren blant alle deltagerne. Til tross for at «kadett Max» ikke hadde mulighet til å være med på årets marsj, klarte kadett-laget nok en gang å ta med den gjeveste prisen hjem, nemlig beste «foreign country». Med dette ønsker jeg å takke alle som ble med på årets Engineers’ walk, både kadettene og alle de andre norske deltagerne rundt om på diverse NATObaser. Takk for turen, håper neste år blir like bra!

Da det for en utrent deltager kan være vanskelig å innta første «pint» kl.07.30 om morgenen, vil jeg påstå at alle kadettene taklet dette fint, takket

Jul 2018

Kreftaksjonen Movember og trivselspatrulje

Movember og trivselspatrulje Simen Bratt Grøtterud, kadett. 2 avd. sgrotterud@fhs.mil.no

Jonas Christie, kadett. 2 avd. jchristie@fhs.mil.no

Maria Nossum, kadett. 2 avd. mnossum@fhs.mil.no

Sindre Greve Rolland, Kadett 2. avd. srolland@fhs.mil.no

Siden forrige JetSet er det hovedsakelig to ting som har stått i fokus for oss i Kreftaksjonen: Movemberaksjon og trivselspatruljer! Movember ble ledet av Sindre Rolland, og atter en gang har han tatt grep for å samle inn midler til den årlige aksjonen, som fortsatt er en av kjernesakene for kadettene her i Trondheim. Litt spesielt ble det i år, da innføring av den nye utdanningsordningen medførte at kadettmassen her på skolen ble betraktelig redusert sammenlignet med tidligere år. På bakgrunn av reformen har staben i Kreftaksjonen i større grad måtte prioritere hvilke arrangementer det skal vies tid til, og hvem som uheldigvis må vike. Selv med mindre ressurser og flere arbeidsoppgaver, var det ingen tvil om at vi desto mer ønsket å bidra i den grad vi kunne for å få til et slikt arrangement. Movemberaksjonen er i stort den eneste veldedige organisasjonen som tar for seg menns helse i en global skala, året rundt. Fra begynnelsen i 2003 har Movember-bevegelsen vokst seg verdensomspennende, og har nå støtte fra over 5 millioner «Mo Bros og Mo Sistas». Aksjonen foku-

serer på noen av de største helseproblemene menn står overfor: prostatakreft, testikkelkreft, psykiske problemer og selvmord. På Luftkrigsskolen valgte vi i år å arrangere en innsamlingsfest i vår lokale bar for sivile studenter i byen, og militært ansatte ved andre avdelinger slik som på Ørlandet. I tillegg fikk vi også spredt ordet til våre amerikanske venner stasjonert på Værnes. Movember Foundation sine kjerneverdier baserer seg nettopp på det å ha det gøy sammen, mens man gjør en god gjerning i lag. Dette var dermed en fin anledning for å knytte nye bekjentskaper, såfremt som å treffe gamle kjente. Livet som kadett kan til tider være travelt, og da er det ikke alltid enkelt for oss å være synlig i bybildet og studentmiljøet her i Trondheim. Derfor er vi svært takknemlig når slike muligheter byr seg, hvor vi får muligheten til å invitere opp medstudenter og kollegaer for å vise hvordan livet er på innsiden av leirgjerdet. Totalt var det litt i underkant av 60 deltakere som

møtte til festligheter og underholdning. Alle deltakere hadde i forkant av festen betalt en inngangssum som uavkortet gikk til å støtte Movember Foundation. Kvelden startet i auditoriet «Lille Norge», hvor vi hadde en liten velkomstseremoni. Her ble livet som kadett illustrert gjennom filmbidrag, laget av kadetter ved skolen. Vi benyttet anledningen til å promotere Movemberaksjonen, og fortalte litt om hvordan vi tidligere har gjennomført innsamlinger her på Kuhaugen. Etter denne seansen flyttet vi festen opp i baren, hvor vi med god støtte fra Kadettsamfunnet hadde pyntet og dekorert den nyoppussede baren med temarette utsmykkinger. Dette ble en hyggelig affære med gode samtaler, mye latter og nye vennskap. Skolens beerpongbord ble også en god bidragsyter for både innsamlingsaksjonen og generelt god stemning. Kvelden ble i alt en stor suksess, og vi ønsker å takke alle som var med på å gjøre dagen til det den var.

Kreftaksjonen Movember og trivselspatrulje

Jul 2018

Selv om en stor del av innsatsen i Kreftaksjonen handler om å samle inn penger til barnekreftavdelingen, så er den tiden vi kadetter får tilbringe med barna det som gir oss absolutt mest glede. Trivselspatruljen er høyt verdsatt blant kadettene, og det er utrolig sterkt å møte både barn og foreldre som kjemper en så stor kamp. Når vi er inne på temaet, kan vi ikke utelate å nevne Mads Bøhle, som jobber som trivselssykepleier på avdelingen. Han gjør en uvurderlig jobb, og det er utrolig artig å få være med på laget til Bøhle for å lyse opp hverdagen til barna på avdelingen. Kreftaksjonen prøver å gjennomføre minst én trivselspatrulje i måneden, som innebærer at 4-6 kadetter reiser ned til «gata» hos barnekreftavdelingen på St. Olavs hospital. Dette er en aktivitet som blir høyt verdsatt av både kadetter og barn! Vår patrulje i oktober var en særdeles artig kveld da det var duket for Halloweenfeiring, og sammen med Nidaros Imperial Squad gikk kadettene knask eller knep på de forskjellige avdelingene. I november startet høstens andre VBU-kull på Luftkrigsskolen, og her var også engasjementet høyt for å bli med på trivselspatrulje. Dette resulterte i en minneverdig og morsom dag med både robotjakt og racerbilkjøring!

Jul 2018

Ring Dance og gradueringsuke i USA

Ring Dance og gradueringsuke i USA I våres deltok jeg sammen med noe andre medkadetter fra Luftkrigsskolen på «Law of Armed Conflict», som er en årlig konkurranse mellom krigsskoler fra flere ulike nasjoner. Konkurransen avholdes i Italia, hvor vi norske kadetter ble kjent med flere fantastiske mennesker. Her møtte jeg Rachel som også var deltager sammen med laget sitt fra US Air Force Academy. Da oppholdet mitt i Italia nærmest seg slutten og alle skulle hjem til sitt, ga Rachel meg et tilbud jeg sent vil glemme. Hun inviterte meg med på ball, i Colorado! Jeg fikk ikke vite stort om ballet, annet enn at det skulle bli spektakulært med sine drøyt 2500 gjester.

Vegard Bergjord, kadett 3.avd. vbergjord@fhs.mil.no

Den 17 mai, på selve nasjonaldagen, bar ferden over dammen mot US Air Force Academy og delstaten Colorado. En reise som viste seg å ta rolige 20 timer, noe som ga god tid til å varme opp rockefoten. Da jeg ankom Colorado ble jeg tatt imot av Rachel og flere av vennene hennes, i motsetning til bagasjen og uniformen min, som befant seg i Chicago. Med andre ord en perfekt start! Bagasjen min dukket heldigvis opp til slutt, bare timer før ballet startet. Det er liten tvil om at ball i USA er noe annet enn i Norge. Jentene begynte å forberede seg på formiddagen mens gutta dro rundt for å kjøpe mat og diverse andre ting jentene trengte til forberedelse. Før selve ballet begynte skulle jentene ta bilder i ballkjoler de hadde kjøpt, for deretter å skifte til uniform som skulle bæres under middagen. Ballet startet med en storslått middag som ble avholdt i Mitchell Hall, etterfulgt av et nytt skifteshow, da jentene skiftet tilbake til ballkjole igjen etter middagen.

US Air Force Academy (USAFA) har ikke et dedikert graduasjonsball som vi norske kadetter får. Etter selve graduasjonen drar de istedenfor ut med kjente og kjære, og gjerne sponsorene sine, ja de har faktisk sponsorer. Ballet som jeg var med på kalles for ”Ring Dance” og er USAFA sitt største ball og holdes året før man graduerer fra skolen. Med andre ord betyr det at Rachel ikke graduerte i vår, men til neste år. Kadettene får under ballet utlevert ringene sine som symboliserer «Their common attachment to the Air Force”. En av Generalene som talte under middagen sa at når han fløy oppdrag i internasjonale operasjoner, tok han alltid av seg gifteringen, men beholdt USAFA-ringen på. Han avsluttet talen med ordene «Service before self». Disse ringene betyr med andre ord veldig mye i det amerikanske flyvåpenet og for dem som bærer den. Ringene finnes i ulike former og priser, og en kadett hadde betalt hele 6800$ for sin! Ringene blir under ballet gitt til kadettenes dater som skulle passe på disse gjennom middagen, før de ble overlevert under en felles seremoni mot slutten av ballet. Ringene er ikke lik våre, og prydes av safirer, diamanter og masse symboler. Jeg trodde seriøst at Rachel hadde vunnet SuperBowl åtte ganger da jeg så ringen hennes.

Jeg var forberedt på at ballet skulle være storslått, men ikke såååå storslått. Ballet overgikk all forventning. Det var dekket opp til rundt 2500 personer, hvor samtlige fikk utdelt hver sin lommelerke, coin og shotteglass. Amerikanerne er glade i ”merch” og denne dagen skulle ikke være noen unntak. Dekoren var av overdådig standard, alt fra slørene som hang nedover fra taket, til den lange røde løperen som ledet oss inn i Mitchell Hall. Midt i salen var det egen scene hvor de ”høye” herrer og kvinner satt sammen med ”distinguised guests”. På motsatt side av scenene strakte det seg en flaggborg langs den ene veggen, som kun ble overskygget av det ekstravagante skolekorpset som satt under. Midt mellom korpset og scenen hang en stor lysekrone. For å toppe det hele hang det en fullskala RQ-1 Predator-drone ned fra taket, #freedom. Etter ballet dro vi sammen med flere fra Rachel sin skvadron til ei hytte de hadde leid i Silverthorne. Som gammel alpinist føles det helt sjukt at første gang jeg drar til Breckenridge, Silverthorne og Keystone er uten ski i bagasjen. Vi var på fjellet hele helga og jeg ble introdusert for skikkelig amerikansk barbeque. Jeg ble også introdusert for håpløse drinker og den verste var nok Whiskey Blueberry blandet med Malibu, sprite og

Ring Dance og gradueringsuke i USA

sitron-saft. Da åpnet jeg heller Løiten-flasken med aquevit som jeg hadde med fra Norge. Etter ei heidundrende helg på fjellet dro vi tilbake til Colorado Springs. Her linket jeg opp med Zac og Andrew, de to resterende av USAFA-laget til Rachel fra San Remo. Rachel hadde et forskningsprosjekt om folkemord i sentral Afrika som skulle publiseres og var opptatt med det, samt at hun var prosjektleder for et arrangement i tilknytning til Zac og Andrew sin graduering. Jeg var med gutta resten av uka og fulgte deres gradueringsrutiner, som dere sikkert forstår gikk de i kullet over Rachel. Begge to var flyelever og begynner på pilot training om noen måneder. I tillegg til å få oppleve ”Ring Dance” var det også veldig interessant å følge gradueringsuken til Zac og Andrew. Jeg var med på seremonien for hele skolen og jeg fikk også overvære deres seremoni på jussavdelingen. I tillegg til dette introduserte de meg også for den amerikanske livsstilen, nemlig Taco Bell, Chipotle, Dunkin Donuts, Panda Express etc, herregud jeg elsker USA. Vi dro også på outlet og i ”batting cage”. Vi prøvde å få med oss Falcons (skolelaget på USAFA) spille amerikansk fotball kamp, men dette passet dessverre ikke. Med andre ord hadde jeg en helt utrolig kul

Jul 2018

uke i USA og oppsummeringen er at dette var verdt den lange reisen og tiden det tok å skrive en artikkel til Jet Set. I forrige JetSet skrev vi en artikkel fra San Remo og der var det en ting som ikke kom tydelig nok frem. Law of Armed Conflict Competition for Military Academies er en konkurranse innenfor krigens folkerett. Krigens folkerett har vært, er og vil i fremtiden være en viktig del av offiserprofesjonen. Det vi lærte i Italia kan vi implementere i skolehverdagen og under øvelser og ikke minst lære videre til medkadetter. Man får også en bredere forståelse av hvordan andre allierte forholder seg til problemsstillinger i væpnede konflikter og krig. At på til får man også et større internasjonalt nettverk og muligheten til å bli kjent med likesinnede offiserer fra andre land og bransjer. Vi anbefaler derfor at ikke bare Luftkrigsskolen sender kadetter til konkurransen, men at de andre Krigsskolene også gjør det. Dette er en fin arena for alle Krigsskolene å kunne gjøre noe sammen og mestre sammen. Relasjonsbygging, erfaringsutveksling, helhetsforståelse og akademisk kompetanseheving er viktig for fremtidens offiser og for Forsvarets Høgskole.

Jul 2018

Danish International week 2018

Foto: Flyvevåbnets Officersskole

DANISH INTERNAT

Johan Rist, kadett 2. avd. jorist@fhs.mil.no

Den første uka i oktober i år ble Danish International Week arrangert. I den forbindelse inviterte det danske Flyvevåbnets Officersskole tre kadetter fra Luftkrigsskolen til å delta på arrangementet. Interessen for å besøke våre danske venner var stor blant kadettene på Kuhaugen, og de fleste ønsket seg en av de tre billettene til Danmark. Etter loddtrekning ble det trukket ut tre kadetter fra 2. avdeling som var så heldige å få lov å reise. Danish International Week er et arrangement som planlegges, arrangeres og gjennomføres av kadetter ved det danske Flyvevåbnets Officersskole. De får tildelt oppdraget fra skolen og står selv ansvarlig for å skape et best mulig arrangement for besøkende kadetter fra forskjellige nasjoner. I år inviterte de kadetter fra Norge, Sverige, Frankrike og Nederland. Programmet vi ble servert var innholdsrikt og spennende, og hadde elementer av faglig innhold, praktiske utfordringer og forskjellige sosiale aktiviteter.

Uken startet da vi møtte opp på Kastrup flyplass i København tirsdag morgen. Der ble vi tatt imot av de danske kadettene og møtte deretter de andre internasjonale kadettene. Videre gikk ferden til Karup Flybase som ligger nært det geografiske midtpunktet i Danmark. Transportmidlet fra København til Karup var intet mindre enn en dansk utgave av vår alles kjente og kjære C-130 Hercules. Etter ankomst på Karup ble vi innlosjert på basen og servert middag i messen, før et lite infomøte om det videre programmet for dagene vi hadde i vente. Senere på kvelden ble vi kjent med flere av de danske kadettene og bedre kjent med de andre internasjonale kadettene. Dette over et par rimelige øl i deres kadettmesse på Karup. Vi oppdaget raskt den gode gjestfriheten til de danske kadettene, og følte oss nesten som hjemme fra første stund. Vi tilbragte påfølgende dag på Karup, som er hovedbasen for helikopterskvadronene i det danske luftforsvaret. Vi startet dagen med en overværelse av morgeninspeksjonen til de yngste kadettene før frokost. Videre besøkte vi den danske Flygeskolen hvor deres fremtidige piloter blir selektert. Seleksjonsprosessen som gjennomføres der er veldig lik den prosessen som

gjennomføres i Norge. Turen gikk deretter videre til 723 skvadronen som opererer EH-101 Merlin. Deres oppdragsportefølje inneholder søk- og redningsoppdrag samt troppetransport. Besøket på 723 skvadronen ble et av turens største høydepunkt da vi fikk være med på en treningstur med lavtflyging i området rundt basen. Alle ombord smilte fra øre til øre, så det er ingen tvil om at danskene vet å underholde blivende luftoffiserer. Med humøret på topp fortsatte vi dagen med et besøk på 660 skvadronen som opererer MH-60R Seahawk til maritime formål. De gjennomfører blant annet overvåkning av havområdene rundt Danmark og Grønland, fiskeriinspeksjoner og søk- og redningsoppdrag, oftest fra marinefartøy. Etter besøket på 660 fikk vi besøke baseforsvarsenheten på Karup. Der fikk vi en innføring i hvordan baseforsvarsoperasjoner gjøres i Danmark og hvilke kapasiteter de har. En av kapasitetene deres er patrulje- og angrepshunder, som vi ble godt kjent med da vi ble kledd opp i beskyttelsesutstyr og satt opp som mål for hundene. Med blåmerker på kroppen gikk turen videre til brann og redningstjenesten hvor det ble demonstrert hvordan deres utstyr fungerer. Besøk på

Danish International week 2018

Jul 2018

kontroll- og varslingsstasjonen på basen var neste stoppested, hvor vi fikk prøve oss som jagerflykontrollører i simulatoren. Dagen ble avsluttet med tradisjonell dansk kost kalt «stekt flesk», og en ny runde med sosialt samvær i kadettmessen. Neste dag gikk turen med buss tilbake til København, hvor vi besøkte Flyvevåbnets Officersskole. Der fikk vi ett innblikk i kadettenes hverdag under den akademiske delen av utdannelsen, samt en innsikt i utdanningsmodellen deres i sin helhet. Det var mye som var likt den norske utdannelsen, som for eksempel at det var en god blanding av teori og praksis. En forskjell var at i Danmark kreves det en sivil bachelorgrad på forhånd, før man kan søke offisersutdannelse. De har også en alternativ veg inn til utdanningen, ganske likt den gamle ordningen vi er vant med fra før i Norge. Hele utdanningen gjennomføres på drøye to år, hvor ca. halvparten av tiden tilbringes i praktisk fagutdanning og basistrening, og resten av tiden på akademiet med akademiske fag. Deretter besøkte vi den danske sjøkrigsskolen, hærens krigsskole og forsvarets språkskole, som også ligger i København. Det synes å komme en

Foto: Johan Rist

IONAL WEEK 2018

del positive ting ut av å ha alle skolene lokalisert i samme by, da det gir kadettene muligheten til å bli bedre kjent på tvers av forsvarsgrenene. Kadettene fra de forskjellige skolene bodde også i utgangspunktet i nærheten av hverandre i en liten del av byen med boliger eid av det danske forsvaret, tiltenkt kadetter. Helgen var i hovedsak avsatt til forberedelser og gjennomføring av kadettball. Fredagen bestod av sightseeing i København, et besøk på det danske Parlamentet med omvisning av en tidligere forsvarsminister, samt en pre-ball event. Denne eventen fant sted på hærens krigsskole som var lokalisert på det gamle Frederiksberg slott, tidligere hjem for den danske (og norske) kongefamilien. Slottet var bevart i gammel stil med mye kunst, pynt og andre kongelige elementer, og lokalisert på «den beste tomta i byen», ganske likt Kuhaugen egentlig :) De hadde blant annet en egen kirke og Nord-Europas første innendørs badekar med varmeregulert vanntilførsel. Inne på slottet i de flotte salene og rommene hadde hær-kadettene sin undervisning. Ganske vakre omgivelser til å være en skole. Utover kvelden fikk vi møte våre ledsagere til ballet, spise en bedre middag med dem, samt øve på den danske fest-

dansen «Les Lancier». Det var en real utfordring å henge med på instruksjonene fra den overentusiastiske danske danseinstruktøren, men det var også gøy. Lørdagen gikk med til avslapping og shopping i Københavns gater, og ble avsluttet med et tradisjonsfylt, stilig og artig kadettball. Dansefoten fikk vi også prøvd, under gjennomføringen av dansen vi øvde på kvelden i forvegen. Det gikk sånn høvelig bra vil jeg tørre å påstå. Alt i alt var dette en veldig innholdsrik uke som vi kunne høste mye lærdom og erfaring fra. Vi fikk danne bekjentskap med de danske og de internasjonale kadettene og lære om likheter og ulikheter i våre organisasjoner. Mange morsomme og spennende aktiviteter, og en særs gjestfri vertsnasjon, gjorde denne uken til noe vi tvilsomt vil glemme. Dermed vil vi takke Flyvevåbnets Officersskole for en minneverdig uke i Danmark sammen med de danske og de internasjonale kadettene.

Jul 2018

5 på Haugen

5 på Haugen I dag er den politiske dagsorden blitt mer polariserende, stormaktene blir mer nasjonalistiske og det internasjonale samarbeidsklimaet har blitt generelt tøffere. I Norge har NATO nettopp avsluttet sin store øvelse Trident Juncture og i den sammenheng stiller vi noen utvalgte et par spørsmål om denne øvelsen.

Ole Fredrik Hyllmark, Kadett 2. avd. ohyllmark@fhs.mil.no

Disse spørsmålene ble stilt: 1. Synes du settingen for øvelsen virker realistisk? (Øvelsen Trident Juncture er NATO-alliansens største øvelse, en såkalt høyprofiløvelse, og vil holdes i Norge i oktober–november 2018. Rundt 50 000 soldater fra over 30 land vil i denne perioden øve på å forsvare Norge, inkludert det å trene totalforsvaret) 2. Er hensikten i dine øyne å trene, avskrekke eller berolige? 3. Mener du Norge bør fortsette sitt engasjement i NATO, bør vi gjøre som Sverige eller er det andre alternativer du mener vi bør se på? 4. Nå nærmer julen seg med stormskritt, hvilket minne er ditt beste/ sterkeste juleminne? 5. Nå har du en gyllen mulighet til å flagge ditt julegaveønske, hva ønsker du deg mest av alt uavhengig av alle andre faktorer?

Freddy Moland

Morten Nordemsaune

1. Den er veldig aktuell med en revitalisering og trening av totalforsvaret. Bra at fokuset til NATO igjen er på nordområdene etter å ha vært på andre områder innen alliansen.

1. Øvelsen er litt urealistisk med tanke på tiden planleggingen har tatt, NATO har jo hatt god tid til å planlegge. Om en reell situasjon hadde oppstått, ville nok tiden til planlegging vært en helt annen. Det er bra at vi har en gjennomføring på mottak av personell og utstyr slik at dette ikke bare blir en papirøvelse.

Kullsjef Kull 68

2. Hovedhensikten er vel å trene Alliansen, men en god bieffekt er avskrekking og strategisk kommunikasjon til Russland. Det er imidlertid også momenter av beroligelse inne i bildet fordi det geografiske området er trukket noe sørover. En annen bieffekt som oppnås er å informere egen befolkning om at vi er i stand til å håndtere en situasjon om den skulle oppstå. 3. Vi må fortsette som NATO medlem. Det er ikke realistisk at Norge skal kunne stå uten en sterk allianse i ryggen. Dette er noe vi smertelig har lært av historien hvor det har vist seg at vi blir for små med for lite kapasiteter til å kunne stå alene i krise/ krig. 4. Jeg synes julemiddag med familien gir julestemning. Julen er også familietid. 5. En ny dyr bil. (Journ. anm. Tolker dette til å ikke utelukkende være elektriske alternativer)

Elev VBU 1

2. Noe av hensikten er jo å vise at vi kan bidra i et stort scenario og trene med allierte. Avskrekking er kanskje ikke hovedmålet, da ville kanskje øvelsen vært lagt geografisk nærmere Russland. 3. Norge trenger en sterk partner i form av NATO. Å stå alene ville vært vanskelig å få gjennomført, både personellmessig og økonomisk. Det er også ønskelig med et sterkt samarbeid mellom de nordiske landene, vi deler jo kultur, språk mm. 4. Jeg synes det å reise hjem til familien, få slappet av og truffet gamle kjente gir en god stemning. Prøver å unngå alt som har med tidspress å gjøre. 5. Stående billett på alle transportmidler til enhver tid. Jeg vil kunne reise hvor som helst i verden til enhver tid.

5 på Haugen

Jul 2018

Michael Baas Bottenvik- Hartmann

Aumgaran Ratneswaran

Simon Hansen

1. Øvelsen har vært realistisk, fordi den har testet de viktigste aspektene ved alliansen. Øvelsen har avdekket at dette fungerer veldig bra.

1. Øvelsen virker som et realistisk scenario med mottak av alliert støtte, vi er jo avhengig av støtte fra NATO for å kunne forsvare oss.

1. Settingen virker ganske realistisk og reell. Det er viktig for NATO og Norge å kunne arrangere en slik øvelse.

2. Sett fra min situasjon har trening vært primærutbyttet. Ser imidlertid at den kan ha en avskrekkende effekt med tanke på det geografiske valget av område for øvelsen. Øvelsen gir også en viss pekepinn av hvordan budskapsplattformer fungerer. Denne øvelsen understreker også samholdet innad i NATO og at alliansen er god på oppdragsløsning.

2. En kombinasjon av strategisk kommunikasjon til andre og treningsutbytte ved å øve under autentiske forhold. Det er også viktig kommunikasjon til sivilsamfunnet om hvordan norsk sikkerhetspolitikk utøves.

2. Kombinasjonen mellom det å avskrekke og det å trene styrkene. Spesielt med tanke på alliert mottak og de logistikkutfordringer dette medfører.

Innleid stabssjef UNAPO

3. Norge bør fortsette i NATO. Norge er allianseavhengig og har klart mer utbytte enn ulemper ved sitt medlemskap. 4. Julen handler om familietid, samhold, og det å glede seg sammen med barna. 5. At julen blir fredfull og rolig for alle, spesielt militært sett, for å slippe å måtte jobbe.

Barsjef

3. NATO er en veldig bra allianse som har fungert godt. Det er også viktig at NATO igjen har fokus på nordområdene. Vi er jo også aktuelle innenfor alliansen med våre bidrag samtidig som vi er avhengig av den i et forsvar av Norge. NATO viser også relevans og har hatt evnen til å tilpasse seg nyere tider. 4. Jeg pleier å ta vakter i julen, dette har blitt en tradisjon for meg. Jeg liker veldig godt gløgg, det er en ting som får fram julestemningen hos meg.

Messepresident

3. Norge bør absolutt være en medlem av NATO. Alliansen har vist seg å være en suksess, og har vist evne til å modernisere og tilpasse seg nye tider. NATO utgjør en god sikkerhetsgaranti for Norge, og er avgjørende for norsk forsvarspolitikk. 4. Ingen spesielle minner som jeg kan trekke frem, men har en tradisjon om å pynte juletre på lillejulaften sammen med familien. 5. Et hurtigbåttilbud mellom Trondheim- Ørland som tar 20 min.

5. En personlig Concorde med støttepersonell og fritt bruk av flyplasser verden rundt.

Jul 2018

WhatÂ´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

WhatÂ´s Snap

Jul 2018

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Jul 2018

WhatÂ´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Sagt & Hørt

Jul 2018

Sagt & Hørt... Stian: Hvis du behersker hatet, så er det jo bare en løsning!

Eirik Lavik trykker på knapper i NH-90 under besøk på Bardufoss: On/off, hva gjør den knappen?

Tor: Det må være jævlig vanskelig å komme gjennom opptak for å fly Osprey. Du må jo fly både opp OG frem!

Sondre vurderer å kjøpe headset: Jeg må se hvordan jeg ser ut med dem. 1. Prioritet når man skal kjøpe headset

Anonym flyelev får utdelt laptop i USA: Det systemet her får meg til å savne FIS-B Eivind om "bonding" med "VBU " Dropp sånne kleine intimgreier, ta dæm i rumpa og sånn Randolf: During the war, you had to be careful about what you said to people. Like when I was on the phone with my mother, she was very restrictive about what she would tell me. Holmen: Mmm, GT som ikke er betalt av egne penger smaker best. Sveinung: Er det ikke betalt av egne penger? Holmen: Nei, det er MasterCard GT, smaker mye bedre. Erik holmen under øvelse Luftforsvar: Det hadde vært så fett å felle en ulv på 5. Semester!

Tor: Vi skulle ikke kjøpt oss en sånn vakumstøvsuger til huden da? Sveinung: Hvorfor det? Tor: Nei.. jeg bruker så lite sånne beautyproducts til vanlig. Randolf tilbyr bakesnus til Simen: Jeg regner med at du ville ha ei løs ei Freddy foreleser om NATO’s kommandokjede til en (mindre) engasjert gjeng: Ojoj, som tiden flyr når man har det morro.. Foreleser ved slutten av leksjonen: Og som alle vet, ingen god presentasjon uten en død preusser. Det tikket inn for flyelevene som skulle til USA: Sverre: Faen så mye det valutaforskuddet var på. Christoffer: Ja, e du gal, æ kan love barnebarna mine Brazzers konto ut dagene sine.

Ammo, Julie og Stian snakker om fremtidige sammenkomster: Ammo: Vi burde lage scrapbook fra alle tre årene som vi kan ha her på skolen. Julie: Åh, ja! Tenk kor koselig det bli når vi kommer tilbake i 1957 og mimrer tilbake.. Stian: 1957!? What? Er det krigen vi ska mimre tilbake til?. Ammo møter på en tidligere soldat, som nå er ansatt på Sørreisa: Ansatt: Du var befalet vårt når jeg var soldat på Ørland. Ammo: Åh, så hyggelig å bli husket. Ansatt: Ja, var på reunion i februar, de snakker fortsatt om at du var et rasshøl. Ammo og Gabriel på sightseeing i Bergen: Ammo: Ska æ ta bilder av dæ også? Gabriel: NEI, JEG JOBBER I FORSVARET, JEG MÅ SKJERMES. Ammo: Ja, for det er det ingen som ser her du går i turbukse og stridsekk, mens du roper det ut.

Jul 2018

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

Ikke la deg lure av mangelen på (anstendig) bart, skinnvest eller mokasiner, for denne gutten er fra Trondheim! Eller T-town som han selv har valgt å kalle byen gjennom sosiale medier. Simon fattet en interesse for sport og idrett i ung alder, dog valgte han Arsenal som fotballag, men det er en annen historie. Og om det var mangelen på ferdigheter innen langrenn, eller det labre nivået på den lokale fotballklubben som trakk gutten ut av byen, er usikkert. Han staket imidlertid ut en nogen riktig kurs, da han i 2007 valgte å starte sin forsvarskarriere, dog i Hæren. Men som bildet viser klarte Forsvaret å trekke gutten ut av byen, men aldri byen ut av gutten, for Simon levde etter det udødelige ordtaket “Business in the front, party in the back”. Livet som Hærmann brakte mang en utfordring for gutten fra Trondheim. Simon fikk prøvd seg i forskjellige avdelinger og stillinger, men det holdt kun til et visst nivå.

T ET

FØ R

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

For hvor mange bekker, tuer, mosebakker, myrhull og nedgravde stillinger kan det finnes i dette landet? Kanskje var det denne faktoren som presset på «business» delen av Simon sin livsstil, eller var det faktum at gutten nå presset seg opp mot de glade 30-årene? Nylige idrettslige resultater viser at han ikke er 20 år lenger, men han henger med, så det må ha vært søken etter noe høyere som brakte fornuft til sinn. Etter en kjapp tur til varmere strøk sto Simon parat på skoleplassen, fra grønt til blått har Simon blitt en av de lærdes elever. Med utsagn som «herre bli bra» og generelle utblåsninger i ren frustrasjon, bidrar Simon til et godt og variert klassemiljø. Dog er det vanskelig å se hvordan tiden i grønt kan ha påvirket resultatet, så det skyldes på alder og livsvisdom når Simon trappet opp på podiet som President for kadettsamfunnet.

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? Søk Luftkrigsskolen – der sjanseløst blir til brukbart 46

Quiz

Jul 2018

Julenøtter Kan du juletradisjonene? 1. I hvilket land har det de siste årene blitt en «tradisjon» å spise kylling fra KFC på 1. juledag?

Silje Dalhaug, kadett 1. avd. sildalhaug@fhs.mil.no

2. Hvorfor er en gammel juletradisjon i Norge å gjemme bort feiekostene? 3. Siden 1966 har en 13 meter høy julebukk i halm blitt bygd hver advent i sentrum av hvilken by, og i hvilket land? 4. Hva er Jólasveinar? 5. Hva heter det afrikanske landet, som gikk fra å være en italiensk koloni, til å bli en selvstendig nasjon 24. desember 1951?

Forsvar og politikk 6. Når og hvor forpliktet Norge seg til å være vertskap for øvelsen Trident Juncture 18? 7. Hvor mange militære fartøy deltok på øvelsen (ugraderte tall)? 8. Hvem var president i Russland mellom 2008 og 2012, da Putin i stedet fungerte som statsminister? 9. Hva betyr det at regjeringen stiller kabinettsspørsmål? 10. Hvilken norsk politiker og embetsmann ble dømt for spionasje til fordel for Irak og Sovjetunionen i 1985?

Godt og blandet 11. I hvilken film ble dette sagt: «I do wish we could chat longer, but I’m having an old friend for dinner. Bye.»? 12. Hvilket dyr har gitt navn til et dansk øl med svært høy alkoholprosent? 13. Hvilken farge har tigerens hud, under pelsen? 14. Omtrent hvor stor del av jordens overflate dekket Sovjetunionen da den var verdens største stat? 15. Hvor mange verseføtter har en heksameter? Fasit: 1) Japan, 2) Strekker seg langt tilbake i tid, da folk trodde at hekser og onde ånder kom ut på julaften og så etter sopelimer å ri på, 3) I sentrum av Gävles slottsplass i Sverige, 4) Skøyeraktige nisser som i de 13 dagene før julaften kommer ut for å leke på Island. Hver natt frem til jul setter barna frem de beste skoene sine ved vinduet, og hver natt kommer en ny jólasvein på besøk med gaver til snille barn og råtne poteter til de slemme, 5) Libya, 6) Under NATO-toppmøte i 2014 47