Jetset vår 2018 by Lerkefugl

VĂ&#x2026;R 2018

â&#x20AC;?Enkelâ&#x20AC;? teknologi reddet norske liv i krig Teknologi og luftkrigsskolekadetten 5 semester

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN For Luftforsvarets fremtid

Ta utdanning på Luftkrigskolen På Luftkrigsskolen får du en solid utdanning kombinert med praktiske utfordringer. Du utvikler deg som menneske og leder og ikke minst får du erfaringer du vil ha nytte av hele livet. Vår utdanning gir deg kunnskaper og ferdigheter innen kjerneområdene luftmakt og ledelse, som skal sette deg i stand til å være en del av fremtidens luftforsvar. Luftkrigsskolens utdanning er unik. Du lærer og utvikler deg innen et bredt spekter av kunnskap, personlig utvikling, militære ferdigheter og fysisk kapasitet. Du får garantert en variert skolehverdag, og trolig minner for livet! Luftkrigskolen tilbyr offisersutdanning som gir bachelorgrad, samt videregående befalsutdanning for spesialister. «Luftkrigsskolen har gitt meg grunnlaget til å bli bedre kjent med meg selv som leder gjennom tenkning, handling og følelser − og evne til å forstå andres reaksjoner og handlinger bedre». Tidligere kadett ved Luftkrigsskolen Mer informasjon finnes på www.forsvaret.no/luftkrigsskolen og forsvarets intranett.

Leder

Vår 2018

Vinter på Kuhaugen Tanja Mogensen Hoel, kadett 2. avd tanja.hoel@lksk.mil.no

Nå har vinteren kommet for fullt til Trondheim. Dette merkes, ikke bare fordi det er en usannsynlig sur vind og glatte veier, men også fordi Sæthern er mer ivrig enn vanlig, NAKA og Åre-tur er gjennomført og eksamenene er sånn halvveis overstått. Samtidig er Kull 66 endelig tilbake fra 5. semester, Femundløpet er gjennomført, og et nytt kull med VBU har ankommet skolen. En viktig vintertradisjon på Luftkrigsskolen, Luftmaktseminaret, ble også gjennomført i starten av februar. Årets tema var «Multi Domain Battle», og seminaret satte både fokus på en ny doktrine i sammenheng med status i resten av verden, i tillegg til teknologiens utvikling og relevans i et forsvar i utvikling. Det er nettopp teknologi som er temaet for denne utgaven av JetSet. Teknologi vil være fundamentalt i utviklingen av nye reformer og omstillinger, og må tas hensyn til for å kunne se på nye trusler og domener i utvikling. Av nettopp denne grunnen kan du i denne utgaven blant annet få lese om undervisning i teknologi på Luftkrigsskolen og bruk av teknologi i Afghanistan. Det finnes få mennesker i dag uten en smarttelefon med kontinuerlig tilgang til internett og sosiale medier, og tanken på å legge fra seg mobilen over lengre tid kan virke skremmende for mange (inkludert undertegnede). Selv om dette kan fremstå negativt, er også teknologiens fordeler og styrker viktig å nevne, som for eksempel muligheten til et mer korrekt situasjonsbilde, større grad av presisjon, og nye måter å kommunisere på. Utvikling og tiltak gir mottiltak, og man må vurdere et nytt trusselbilde som utvikles i høy hastighet.

Som om vinteren ikke allerede har bydd på nok, gir denne redaksjonen ut vår siste utgave av JetSet. For undertegnede har det har vært en spennende utfordring som har bydd på latter, utfordringer og mye læring. Jeg er utrolig stolt over at vi har fått lov til å bidra i det som har blitt en tradisjon i over 30 år – en tradisjon som kanskje blir mer og mer viktig i en tid der organisasjonen er i endring. Jeg er svært takknemlig for at jeg har vært del av en redaksjon som er løsningsorienterte, motiverte og som har skrevet gode artikler og saker til tross for hektiske dager på skolen. Jeg håper at neste redaktør også vil få mye ut av tiden i vervet, og ønsker både han/henne og redaksjonen masse lykke til! Da gjenstår det bare å ønske alle en god påske når den tid kommer!

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kreftaksjonen - Femundløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 What’s snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

REPORTASJER "Enkel" teknologi reddet norske liv i krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Luftmaktseminaret 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Teknologi og luftkrigsskolekadetten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Ferske styremedlemmer i Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Naka 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 BIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Hverdagshelter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5 semester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Årets Juleturnering! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Luftkrigsskolens vinterleker 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Tegnekonkurranse - 025GL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 FORSIDEBILDE: Espen Dåsvatn BAKSIDEBILDET: Espen Dåsvatn

Ansvarlig redaktør

Journalist

Distribusjonsansvarlig

Tanja Hoel, 2. avd

Matias A. Valenzuela, 1. avd

Silje Dalhaug, 1. avd

Tanja.hoel@lksk.mil.no

matias.valenzuela@lksk.mil.no

Silje.dalhaug@lksk.mil.no

NK redaktør/økonomi

Økonomi/annonseansvarlig

Karoline Nordengen, 2. avd

Alexander Berg Pedersen, 1. avd

Fotograf/bildeansvarlig

Karoline.nordengen@lksk.mil.no

Alexander.Pedersen@lksk.mil.no

Espen Dåsvatn, 2. avd Espen.dasvatn@lksk.mil.no

Marthe S. Stærkebye, 1. avd

Edvard J. Resmann, 1. avd Edvard.Resmann@lksk.mil.nov

Layout og produksjon: Vindfang.com

Ø M E R KE T ILJ

Marthe.starkebye@lksk.mil.no

Humorspaltist

Trykkeri

Journalist

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning. 4

Messepresidenten

Vår 2018

En ny vår Daniel Markussen, kadett 2. avd. daniel.markussen@lksk.mil.no

På Luftkrigsskolen er aktiviteten som vanlig høy. Tredjeavdeling er endelig på Kuhaugen igjen og ferdige med bachelorskriving, og de har blitt flettet godt inn i miljøet på skolen. De har kommet hjem med mange gode historier, noen av dem sikkert sanne, og det har vært trivelig å få dem tilbake. Et nytt VBU-kull har også ankommet Kuhaugen, og kadettene kan igjen lære av deres lange erfaring, gjerne over en øl i baren. I starten av februar var det duket for NAKA (Nasjonalt Kadettstevne), i år arrangert av Krigsskolen på Linderud. Luftkrigsskolen vant dessverre heller ikke i år noen av øvelsene, men konkurransen var jevn, og flere av våre kadetter stakk av med bestemannspriser. I tillegg vant LKSK supporterprisen takket være godt oppmøte og kjempebra stemning gjennom hele helgen. Tusen takk til alle som var med i år for fantastisk innsats og engasjement! Neste år er det vi som arrangerer NAKA, og jeg regner med at hjemmebanefordelen gjør seg gjeldende og at vi sikrer gullet. Det er mye som skjer denne våren, både i Kadettsamfunnet, på Luftkrigsskolen og i Forsvaret generelt. Utdanningsreformen som krigsskolene skal gjennom har etter hvert begynt å ta form, og det er nå klart at de nye kadettene ikke vil komme til Kuhaugen før i

januar. Skolen skal gjennom en stor forandring, og det må også nødvendigvis Kadettsamfunnet. Min og styrets viktigste oppgave denne våren er å forme hvordan vi ønsker at Kadettsamfunnet skal se ut i fremtiden, ved å tilpasse oss den nye virkeligheten som treffer allerede i august. Vi har begynt å ta fatt på oppgaven, og jeg er ikke i tvil om at også de nye kadettene kommer til å ha et godt og variert sosialt tilbud gjennom Kadettsamfunnet også i fremtiden. Alt tyder på at også vårsemesteret kommer til å bli travelt for oss kadetter på Kuhaugen. Innleveringer, øvelser, eksamener, fester og idrettsarrangementer skjer om hverandre, og ofte må en aktivitet vike for noe annet. Prioritering blir veldig viktig i denne sammenheng; gjør det du synes du må, og gjør det du synes er gøy. Til slutt gjenstår bare å ønske alle en god vinter og vår. Daniel Markussen Kadett 2. avd Messepresident

Foto: Jonas Christie

Dine behov

VÃ¥r drivkraft

LUFTKRIGSSKOLEN

Skolesjefen

Vår 2018

Artificial intelligence (AI) i militær teknologi – er det bra?

Ob. Rune Gaustad, Skolesjef Rune.Gaustad@lksk.mil.no

Vi har nettopp gjennomført Sjef Luftforsvarets Luftmaktseminar 2018. Seminaret handlet om Multi Domain Battle, og flere av foreleserne var inne på bruk av ny teknologi og skytjenester som rammefaktorer for videreutvikling av våre kapasiteter, og i søken etter større kontroll av de nevnte domenene. General Frank Gorenc gikk så langt som å si at vi må følge med på utviklingen av AI (Artificial Intelligence) og det potensialet det representerer. Det slår meg da, at vi strever etter å eliminere «the man in the loop» for å gjøre krigen mer matematisk og forutsigbar. At vi tar menneskenes feil og mangler ut av operasjonene og dermed får bedre beslutninger raskere enn fienden, og på den måten kommer innenfor deres OODA-loop. Men hva betyr AI? Innebærer det at maskiner kan tenke? Og hva betyr det egentlig å tenke? Målet med kunstig intelligens er å lage programmer som kan lære, eller mer korrekt: kalkulere nye svar slik at den kan «utvikle» sine egne programmer og lære å håndtere nye situasjoner basert på «egen erfaring».

AI», er en datamaskin som kan resonnere, tenke abstrakt og lære raskt. Den typen kunstig intelligens ligger trolig minst 20 år inn i fremtiden. AI-maskiner i dag kan helt sikkert tilføre mye på mange områder, spesielt i sivil sektor, helt uten at mennesket er med i beslutningsprosessene. Vi har også militære computere i dag, eksempelvis i NASAMS og Patriot luftvernsystem som kan settes i «automatic mode» som kan nyttes i gitte situasjoner. De kan likevel ikke stoles på i enhver sammenheng i krig. Amerikansk Patriot i «automatic mode» skjøt ned et britisk jagerfly over Irak, en situasjon hvor flere uheldige omstendigheter var sammenfallende, som automatikken ikke hadde nok variabler til å kunne forutse. Jeg er av den oppfatningen at mennesket bør være med i loopen. Mennesket har elementer som vi fremdeles ikke kan definere helt og som gjør oss til mennesker. Begrep som sjel, empati, «gut feeling» og emosjon har i alle konflikter vært essensielt og endret utfall av kriger. Faktorer som overraskelse og krigslist sammen med «fog of war» vil fremdeles kreve at vi har mennesket i loopen. Ikke alltid vil matematikken og logikken være hensiktsmessig og mennesket overlegent.

Hvis vi tar de menneskelige faktorene ut av krigen vil det være mulig å gjennomføre en simulert/virtuell krig på computeren som avgjør striden uten å faktisk utføre slagene. Det kan jo være noe å streve etter. Men jeg mener at vi foreløpig må ta teknologien til hjelp som verktøy, for å gjennomføre hurtige beslutninger og kvalitetssikre beregninger, men vi kan ikke overlate de menneskelige faktorene til maskiner i krig - enda. Kanskje er det i fremtiden mulig å overlate krig til maskiner, men inntil de blir bedre enn menneskene, på alle områder, må vi beholde «the man in the loop». Rune Gaustad Oberst Sjef LKSK

En type kunstig intelligens som kalles «General

Vår 2018

"Enkel" teknologi reddet norske liv i krig

«Enkel» teknologi reddet norske liv i krig

krevende terreng. Slik har de sørget for økt sikkerhet for våre soldater og sivilbefolkningen i Afghanistan».1 Truls Røkke, Major. ALMT Truls.Røkke@lksk.mil.no

- "denne artikkelen er basert på deler av et kapittel i boken "strategisk kompetanseledelse" skrevet av undertegnede i fjor" Anskaffelsen av det taktiske ubemannede luftsystemet (UAV) Raven kom som et mangeårig ønske fra norske soldater i krig, som sårt trengte økt beskyttelse i Afghanistan. I 2010 ble fem norske soldater drept og flere alvorlig skadet. Behovet for bedre egenbeskyttelse var tydelig og ønsket om en «flyvende kikkert» var økende. Et ønske som ble innfridd i juni 2011, da «norske» Raven for første gang ble benyttet i Afghanistan. Tidligere Forsvarsminister Strøm-Erichsen hevdet i 2013 at; «Hærens taktiske droner har gitt våre styrker et bedre oversiktsbilde i et

Hvordan ble så det amerikanske Ravensystemet brukt av norske styrker i Afghanistan? Raven er en liten og enkel farkost, som med knappe to kilo egenvekt kastes opp i luften av en operatør på bakken. Farkosten har omtrent 10 kilometer rekkevidde, opererer i normalt 500 meters høyde og har maksimum 90 minutters flyvetid. Videobilder overføres direkte fra kameraet i farkosten til operatørens dataskjerm på bakken (Eikesdal 2013 s 38, Bakstad 2004 s 18). Raven hadde tre hovedoppdrag i Afghanistan; å skape bedre situasjonsforståelse i operasjonsområdet, å bidra til bedre egensikkerhet for soldatene, samt å styrke treffsikkerheten til norske og allierte våpensystemer (Simonsen 2014, s 33). Raven skulle med andre ord fylle rollen som en «flyvende kikkert». I forberedelsesfasen i Norge var det spesielt

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen; Droner – muligheter og begrensninger, tale på Luftmaktseminaret 7. februar 2013. http://virksommeord.uib.no/taler?id=7163, lastet ned 7. juni 2015. 1

to kompetanseutfordringer som ble tydelige; stridsrelatert flyving og samtrening med hovedstyrken. En viktig lærdom var at grunnleggende dokumenter og tekniske brukermanualer var lett å ivareta. Men kompetansen til å utvikle konsepter for bruk av Raven var mer krevende. Forsvaret hadde med dette på en måte skaffet seg et etterlengtet system, men manglet et solid kompetansemiljø for hvordan UAV-ene skulle integreres og skape synergi med andre kompetansemiljøer i Forsvaret. Luftforsvaret klarte å skape enighet om felles krav til utdanning og sertifisering av operatørene, noe som sikret god grunnutdanning og kvalitetskontroll. Kompetansebyggingen la særlig vekt på «å gi operatørene riktige holdninger, kunnskap og ferdigheter som sikret forsvarlig drift». Dette ga gode resultater. UAV-systemet Raven fløy mer enn 1100 timer i Afghanistan og har frem til 2015 flydd omlag 2400 timer i Norge uten uhell som har ført til tap av farkoster (Intervju Lie 2015). Samtidig ble det dessverre mindre fokus på tverrfaglig operativ kompetanse på tvers av avdelingsnivåene

"Enkel" teknologi reddet norske liv i krig

Vår 2018

- "private bilder fra operat¯rer i Afghanistan. Trykket med tillatelse"

En av operatørene fra den norske Afghanistan kontingenten i Faryab bekrefter at han kun fikk tre dager egentrening og deretter to dager hvor han fløy Raven sammen med avdelingen (Intervju operatør Ivar 2013, sitert i Røkke 2016, s 70). «Det vi hadde flydd tidligere, var kun på UAV-kurset. Vi hadde ingen praktisk erfaring i å bruke det i en taktisk eller større setting, det å støtte kompani eller høyere. Dette var den største utfordringen for vår del» (Intervju operatør Ivar 2013, sitert i Røkke 2016, s 70). Lite nattflyving og trening med annet utstyr enn hva som ble benyttet i Afghanistan skulle også vise seg å bli en utfordring. En av operatørene uttrykte det slik: «Vi blir jo litt oppgitt når vi ikke får trene med det utstyret vi skal bruke i krigen. Hele poenget er jo å trene realistisk» (Intervju operatør Simen 2013, sitert i Røkke 2016, s 71). Dette svekket operatørenes kompetansebygging i utdanningsperioden. Konsekvensen av mangelfull samtrening og systemforståelse for hvordan Afghanistankontingenten kunne nyttiggjøre seg UAV-operatørene, førte til usikkerhet og tvil om hva de skulle bidra med. Med dette

ble også UAV-kompetansen mindre verdsatt. Som en av kompanisjefene sa; «jeg skulle integrert opptreningen på et mye tidligere

«Det vi hadde flydd tidligere, var kun på UAV-kurset. Vi hadde ingen praktisk erfaring i å bruke det i en taktisk eller større setting, det å støtte kompani eller høyere. Dette var den største utfordringen for vår del» tidspunkt, slik at vi fikk testet konseptet før vi dro ut» (Intervju kompanisjef Eskil 2014, sitert i Røkke 2016: 71). Operatørene hadde lært å fly Raven, men manglet samtrening og samarbeid med de andre avdelingene, noe som førte til stor usikkerhet, mindre operativitet

og redusert selvfølelse. Da Raven begynte å fly i Afghanistan måtte operatørene selv ta tak for å heve egen og andres kompetanse til et nødvendig nivå. Hvordan skulle denne «flyvende kikkerten» brukes, og hvordan kunne den gi mer sikkerhet til de andre soldatene i avdelingen? Kompaniet var i villrede, og en av operatørene uttrykte det slik: «Dette var den største utfordringen for vår del, det å kunne bruke systemet riktig i forhold til situasjonen. Det var nytt for alle og da ble det litt prøving og feiling» (Intervju operatør Ivar 2013, sitert i Røkke 2016: 74). På grunn av stor usikkerhet og mangelfull kompetanse ble det vanskelig å utarbeide gode rutiner for bruk av UAV. Mangel på operativ kompetanse førte til lavere selvbilde og redusert tro på UAV-operatørenes verdi. Kommentarer som at de ble sett på som «modellflyoperatører» var både sårende og demotiverende (Intervju operatør Emil 2014, sitert i Røkke 2016: 77).

"Enkel" teknologi reddet norske liv i krig

Foto: Forsvarets mediearkiv av Ole-Sverre Haugli

Vår 2018

Figur 3

Private bilder fra operat¯rer i Afghanistan. Trykket med tillatelse

Figur 3 UAV-laget i PRT-17 et sted i Afghanistan i 2011. UAV-operatørene tok imidlertid tak i situasjonen og fikk i stand samtaler med avdelingssjefene om hvordan de best kunne utnytte Raven til kompaniets beste. De gjennomførte evalueringsmøter etter hver operasjon og gjennom disse møtene fikk etter hvert operatørene forklart og vist ledelsen hvordan UAV-en kunne bidra til bedre løsninger for sikkerheten på bakken. Gjennom møter, diskusjoner og presentasjoner av videoer fikk ledelsen etter hvert øynene opp for hvilken

ressurs Raven kunne være. UAV-operatørene fikk etter hvert også bidra i selve planleggingsprosessene før nye operasjoner ble satt i verk. Samtidig var det viktig at representanten for UAV-enheten var tydelig på hvilke oppdrag de kunne støtte, og hvilke oppgaver de ikke kunne gjøre. Det gjaldt spesielt de oppdragene som ville medført uhensiktsmessig stor slitasje på operatørene, og i tilfeller der en mulig gevinst var lite realistisk å oppnå. «Sensoren blir aldri utslitt, operatøren blir det» (Intervju operatør Ragnar 2013, sitert i Røkke 2016: 77-80). Han pekte på urealistiske belastninger på operatørene, som på grunn av liten bemanning ikke kunne gjennomføre alt det som kompaniledelsen til tider ønsket. Den tekniske delen av systemet tålte med andre ord mer belastning enn den menneskelige komponenten. Dette handlet igjen om kompetanse og forståelse for hvordan det tekniske UAV-systemet kunne operere og hvilke oppdrag de kunne bidra til å løse. Samtidig var det viktig for operatørene å forstå hvilke behov styrken hadde for støtte slik at UAV-operatørene kunne prioritere egne

ressurser og bidra der behovet var størst. Breddekompetanse på tvers av enhetene var nødvendig for å utnytte teknologien.

Breddekompetanse på tvers av enhetene var nødvendig for å utnytte teknologien.

Slike erfaringer kan være gode eksempler på kompetanseprosesser der ny teknologi gir økt operativ nytteverdi for en liten militær organisasjon. Gjennom samarbeid og kommunikasjon klarte avdelingen å tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å bruke teknologien. Dette samarbeidet bidro til bedre praksis og mer hensiktsmessige rutiner, noe som igjen skapte bedre operative resultater. Som en av operatørene

sa: «Jeg er jo operatør. Produktet jeg leverer er informasjon som blir til etterretning etter hvert. Det blir jo som en mann med kikkert, bare i et annet perspektiv, fugleperspektiv». (Intervju operatør Terje 2013, Røkke 2016: 91). UAV-operatørene hadde ved å bygge kompetanseforståelse økt sin posisjon i avdelingen. UAV-laget var ikke lenger en «modellfly-gruppe», men en anerkjent og etterspurt kapasitet. Raven ble et effektivt verktøy for norske styrker i krig, og gjennom stadig utbedring og tilpassing ble den stadig viktigere for bakkestyrkene. Operatørene lærte seg å utnytte systemet teknisk og klarte etter hvert å tilpasse dets egenskaper i samarbeid med kompaniet. Operatørene utviklet teknologien til stridstekniske forhold og utarbeidet prosedyrer og teknikker som ikke var en del av utdanningen. Det gjaldt både landinger i mørke, operasjonsrutiner under transport og praktiske løsninger. Den norske styrken lærte seg å utnytte og videreutvikle et relativt enkelt våpensystem, gjennom samar-

beid, kreativitet og erfaring. Både tekniske og operasjonelle utfordringer ble løst (Intervju operatør Terje 2013, sitert i Røkke 2016: 78-81). UAV-laget og kompaniet måtte gjennom flere læringsprosesser før de opparbeidet seg nødvendig kompetanse for å kunne utnytte systemet på en god måte. De måtte bruke mye tid og energi i starten på å utvikle nødvendige rutiner og prosedyrer som sørget for at Raven kunne bli en god ressurs for hele styrken. Operatørene, de andre enhetene og ledelsen måtte tilegne seg nødvendig kompetanse i form av kunnskap og ferdigheter, slik at de forsto hvordan teknologien kunne utnyttes til fellesskapets beste. Først da dette var på plass, følte operatørene i Raven-laget at de var en fullverdig og respektert del av den norske styrken i Afghanistan. I følge kompanisjefen: «Det var ikke før helt til slutt at vi følte at vi hadde knekt koden for hvordan vi skulle få maks effekt ut av UAVen. Som kompanisjef var Raven et uvurderlig verktøy, proaktiv, verdt sin vekt i gull, utrolig fleksibel. Et kjempeverktøy!» (Intervju kom-

Private bilder fra operat¯rer i Afghanistan. Trykket med tillatelse

Vår 2018

Private bilder fra operat¯rer i Afghanistan. Trykket med tillatelse

"Enkel" teknologi reddet norske liv i krig

panisjef Eskil 2014, sitert i Røkke 2016: 83). Flere soldater og mellomledere fra den norske styrken fremhevet UAV-laget og støttet påstanden om at Raven hadde berget flere norske liv i Afghanistan (Intervju kompanisjef Jørgen 2014, sitert i Røkke 2016: 83). I ettertid kan det hevdes at dette er den største anerkjennelsen det er mulig å få i skarpe operasjoner.

Flere soldater og mellomledere fra den norske styrken fremhevet UAV-laget og støttet påstanden om at Raven hadde berget flere norske liv i Afghanistan

Vår 2018

Luftmaktseminaret 2018

LUFTMAKTSEMINARET 2018

Silje Dalhaug, kadett 1. avd. silje.dalhaug@lksk.mil.no

Sjef Luftforsvaret Generalmajor Tonje Skinnarland sa dette da hun åpnet Luftmaktseminar ved Luftkrigsskolen «Multi-Domain Battle er et nytt begrep, men det handler om det fellesoperative, å sikre vår evne til å produsere og levere luftmakt til fellesoperasjoner. Alt vi gjør bidrar til å trygge Norge og NATO. Seminaret skal ikke gi alle svarene, men vi skal skape en forståelse for hvor vi er og hvor vi skal, og ta denne kunnskapen med oss hjem. Dette skal bidra til at vi kommer dit vi skal og gi økt operativ effekt for Luftforsvaret og Norge». Årets tema var både tidsaktuelt og spennende, og det bød på et bredt spekter av dyktige foredragsholdere fra flere nasjoner. Formålet med seminaret var å skape en god arena for erfaringsdeling og diskusjon på tvers av domenene, samt å sette den militære maktbruken inn i en større forsvars- og sikkerhetspolitisk ramme.

Seminaret gikk over tre dager, hvor hver dag tok for seg et nytt deleemne ved temaet MDB. Første dag av seminaret hadde fokus på «en verden i endring – grunnlaget for Multi-Domain Battle». Her presenterte dyktige foredragsholdere fra Sverige, Finland og Norge sine tanker rundt den globale maktforskyvningen og et sikkerhetsbilde som stadig er i endring. I sin åpningstale poengterte Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at Russland ikke er en direkte trussel ovenfor Norge i dag, men at det likevel er viktig at vi er tydelige på hvem Norge er og hva slags sikkerhets- og forsvarspolitikk landet vårt fører. Det å være et langstrakt land og nabo med Russland, som stadig er i utvikling både materiell- og kompetansemessig, skaper likevel en økende bekymring for Norge. Han poengterte videre at arbeidet politikerne og forsvarsledelsen utøver i dag ved å søke samarbeid der de kan samarbeide er svært viktig. De to landene kommuniserer i dag på mange plan. Blant annet en direkte linje mellom Nordflåten og Forsvarets Operative Hovedkvarter, og jevnlige møter for å unngå misforståelser og mistilsiktet eskalering. Professor Øystein Tunjsø ved Norsk institutt for forsvarsstudier hevdet at den viktigste faktoren som

Foto: Kristian Espenes/NOF

Air Power in Future Joint Operations - A MULTI-DOMAIN BATTLE?

kan påvirke det globale maktbilde i verden er Kinas fremvekst. «Det at landmakten Kina nå har begitt seg ut til havs påvirker ikke bare regionen rundt, men også Norge og Europa». Tunsjø påpekte at det i de senere årene har blitt en tydeligere maktforskyvning mellom USA og Kina. Gapet mellom dem minker, men gapet mellom Kina og alle andre land øker. Dagen ble avsluttet med en paneldiskusjon som kom med fordypende, gode og konkrete svar på spørsmål som ble stilt i fra salen. Dette var en innholdsrik dag som satt en god standard for resten av seminaret.

Alt vi gjør bidrar til å trygge Norge og NATO - Tonje Skinnarland

Seminarets andre dag tok for seg temaet «Veien frem til Multi-Domain Battle – konseptet». Luftforsvaret musikkorps åpnet dagen med å spille et klassisk stykke for å illustrere at fem forskjellige instrumenter, med ulike noter, kunne spille sammen og skape et enhetlig produkt av god kvalitet. Det er akkurat slik MDB-konseptet og ulike perspektiver er ment å gjøre. Dette satte en fin ramme for resten av dagen. For å forklare innholdet i konseptet MDB bidro tre offiserer fra det amerikanske forsvaret. Brigader David W. Hicks var tydelig på at vi er flinke til å kjempe fellesoperative kamper, men “it all has to be linked together, we have to network together and it all has to be controlled from one place». Kun slik kan vi operere aktivt og effektiv som et enhetlig system. NATO sørger for luft og rom overlegenhet, ISR, Kommando og Kontroll, og hurtig global mobilitet. Tidligere General Frank Gorenc var klar på at nøkkelen til å lykkes i et Multi-Domain Battle er å benytte «kjeden» «find, fix, target and track». Amerikanerne fokuserte også på hvilke trusler vi står ovenfor i dagens samfunn, og at vi er nødt til å fokusere mer på Cyberdomenet og den teknologiske utviklingen. Dette fikk vi høre mer om da

Foto: Kristian Espenes/NOF

Vår 2018

Foto: Kristian Espenes/NOF

Luftmaktseminaret 2018

kadett Eva Merkesdal tok oss gjennom hennes prestasjon «Teknologi og fremtiden – kadettens perspektiv». Hun pratet om et virus kalt «stuxnet» som angrep Iran i 2010. Dette eksempelet viser hvor sårbar man er mot avanserte virusangrep og det vekker stor bekymring for hvor raskt teknologien utvikler seg. Selv for oss «digital natives» som hun kalte det, vil det være vanskelig å henge med på den rivende teknologiske utviklingen. Metodene og strategiene vi bruker i dag for å bekjempe trusler vil ikke være det samme i fremtiden. Merkesdal påpekte at vi lever i en dynamisk verden hvor vi er plassert i en «skute» vi ikke har mulighet til å «stoppe». I stedet er vi nødt til å møte de utfordringene som kommer på en best mulig måte. Sett fra hennes perspektiv, med tanke på MDB, er vi nødt til å fokusere på utdanning, holdninger og være bevist at begrepet handler om mer enn bare en doktrine og materiell.

informasjonssikring viste oss hvor sårbar dagens teknologi kan være, og at man derfor bør bli mer kritisk til hva man velger å klikke seg inn på og godta på våre digitale enheter. Identitets- og informasjonstyveri er to av mange former for krenkelser på nett og vi kan derfor spørre oss «i hvilken grad har vi fri vilje, når teknologien styrer så mye av hverdagen vår?» Her ble det demonstrert hvor lett det er å få tilgang til og manipulere våre elektroniske enheter.

Det er ikke lengre et spørsmål om MDB kommer til oss, men et spørsmål om når», - Generalmajor Aamodt

Resten av dagen ble viet til cyberdomenet. Åpningen av denne økten ble gjort av kadetter ved 1. avdeling med et stilig innslag inspirert av «The Anonymous», hvor de ytret sine bekymringer knyttet til cyber og deres fremtidige jobb i Luftforsvaret. Seniorrådgiver for Norsk senter for

Åpningen av denne økten ble gjort av kadetter ved 1. avdeling med et stilig innslag inspirert

Vår 2018

Luftmaktseminaret 2018

Foto: Kristian Espenes/NOF

av «The Anonymous». Her ytret sine bekymringer knyttet til cyber og deres fremtidige jobb i Luftforsvaret. «MDB – et norsk perspektiv» var temaet for den siste dagen av seminaret. Her fikk vi høre tanker og innspill fra FOH og alle domenene: sjø, luft, hær, cyber og space. Det kom tydelig frem at for å kunne realisere et MDB-konsept er Forsvaret nødt til å ha økt fokus på integrering av Cyber- og Spacedomenet. «Dette fordi de får oss til å tenke på en ny måte og vi er nødt til å tenke utenfor «Joint boksen»», sa nestkommanderende ved FOH Generalmajor Lars Christian Aamodt. Luftforsvaret er den første forsvarsgrenen her til lands som inkluderer Space som et strategisk viktig og nytt domene. Dette er et viktig steg i riktig retning da romdomene kommer til å bli mye viktigere i fremtiden. «Det er ikke lengre et spørsmål om MDB kommer til oss, men et spørsmål om når», sa Generalmajor Aamodt. En klar fellesnevner blant den øvre ledelsen i Forsvaret var at vi er nødt til å arbeide sammen om fremtiden. «Alene kan vi gjøre litt, sammen kan vi gjøre mye» sa Generalmajor Longva, (Stabssjef i Luftforsvaret). Da dette er et samarbeidskonsept

vil man være avhengig av at alle parter er med i utviklingen og prosessene rundt for at dette skal kunne fungere optimalt. Under sitt foredrag påpekte Major Jens Gunnar Dragsnes at «et helhetlig konsept er det som skal til for å avskrekke en fiende, ikke sterke enkeltkapasiteter med store hull i støttestruktur!». Kort oppsummert kan man si at årets Luftmaktseminar var en begivenhet man absolutt burde fått med seg. Seminaret dekket mange aspekter, gode poenger ble presentert og paneldiskusjonene var fruktbare. Temaet var både tidsaktuelt og spennende. Spesielt interessant var det å få et innblikk i Forsvarets fremtid spesielt med tanke på den teknologiske utviklingen og de utfordringene vi vil stå ovenfor i fremtiden.

Alene kan vi gjøre litt, sammen kan vi gjøre mye» - Generalmajor Longva

VELG KOL FORDI Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. Kadetter, oﬃserer med krigsskole (OF) og sivile/militære med langtidsutdanning i en organisasjon – Krigsskoleutdannede oﬃserers landsforening. KOL ER en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon tilsluttet Akademikerne. Akademikerne er den raskest voksende og nest største hovedsammenslutning i staten. Vi ivaretar dine interesser både i sentrale forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale og lokale utviklingen av dine lønns- og arbeidsvilkår.

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de ﬂeste sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret.

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold

KOL TILBYR: • Rask og pålitelig medlemsassistanse. • Særdeles gode bank- og forsikringsordninger (gjelder også i INTOPS) i Danske Bank og Gjensidige. • En time gratis juridisk rådgivning hos KOLs advokat. • Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre hjemmesider.

Jo ﬂere medlemmer vi blir, desto større gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via våre hjemmesider www.kol.no. FOTO: Forsvaret / Jonas Selim

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne

Vår 2018

Teknologi og luftkrigsskolekadetten

Lars Peder Haga, førsteamanuensis ALMT. Lars.haga@lksk.mil.no

Siden høsten 2014 har Truls Røkke og jeg delt på ansvaret for teknologiundervisningen på Luftkrigsskolen. I denne artikkelen vil jeg presentere den tankegangen som vi to har lagt til grunn for hvordan teknologiundervisningen på Luftkrigsskolen gjennomføres, eller helst hvordan vi har lyst til å gjennomføre den. Det er mange gode og viktige fag som skal dekkes inn i løpet av tre år her på Kuhaugen som vi skal dele på tiden med. Og det er heller ikke alltid slik at vi lykkes 100% med å følge opp egne ambisjoner.

Bakgrunn Luftmakten er kanskje den mest fundamentalt teknologiavhengige av forsvarsgrenene. På bakken kan jeg slåss naken, med bare nevene, og hadde jeg vært bedre til å svømme kunne jeg sikkert slåss naken i vannet også. Men samme hvor mye jeg flakser med vingene kan jeg ikke fly1. Eksistensen

til Luftforsvaret som en selvstendig forsvarsgren er basert på at vi har evnet å bygge flymaskiner som har åpnet opp luftrommet som stridsdimensjon. Egenskapene til disse flymaskinene og støttende teknologier rundt dem setter rammer for hvordan luftoperasjoner foregår og hvordan de understøttes. Så lenge å planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner skal være luftforsvarsoffiserens kjernekompetanse, er en grad av forståelse for disse teknologiene en selvsagt del av offisersutdannelsen.

Grunnleggende prinsipper Vi har valgt å legge en håndfull prinsipper til grunn for undervisningsopplegget vårt som jeg vil presentere under. De er ikke nødvendigvis ramset opp i prioritert rekkefølge. Vekt på operative konsekvenser: På Luftkrigsskolen skal vi ikke undervise i teknologi for teknologiens egen del. Hensikten med kunnskap om teknologier er som nevnt over å vise hvordan ulike teknologiers egenskaper former krigen, setter begrensninger for og skaper muligheter for bruk av luft- og militærmakt. Derfor

Dette betyr absolutt ikke at de andre forsvarsgrenene i dag er uavhengige av teknologi. Du vil ikke overleve så lenge naken i moderne strid hverken på bakken eller til sjøs.

vil vi ta for oss teknologier og teknologisk utvikling med tanke på hvilke konsekvenser de har for operasjoner – spesielt luftoperasjoner. Hva betyr det at vi har sensorer som kan observere gjennom skyer og tåke? Hva betyr det at en motstander har taktiske ballistiske missiler? Hva krever det av oss organisasjons- og kompetansemessig å innføre en ny teknologi? Derfor vil vi legge vekt på å gjøre kadetten kjent med de systemene vi har eller er i ferd med å innføre, og hvilke kapasiteter de har, helst hands on og med innspill fra de som bruker systemene – derav «teknologituren» til Ørlandet i modul 4.

Nærhet til brukere og andre spesialister: Besøket til Ørlandet viser også et annet prinsipp vi prøver å forholde oss til. Vi vil gjerne la kadetten få høre om teknologi fra brukerne av den. Dette passer godt sammen med vektingen av operative konsekvenser. Den vet som kjent best hvor skoen trykker, som har den på, eller hvor kort bombene når, som skal kaste dem. Med dette forsøker vi også å etterleve prinsippet om at undervisningen på Luftkrigsskolen skal være praksisnær også i teknologiundervisningen. Dette

Teknologi og luftkrigsskolekadetten

Vår 2018

Teknologi og luftkrigsskolekadetten

er også grunnen til at vi gjerne inviterer eksterne spesialister for å snakke om spesifikke emner, for eksempel romteknologi. Teknologi i en større kontekst: Vi vil se teknologien i en sammenheng, ikke bare som teknologi som duppeditter for sin egen del. Nye teknologier kan kreve ny kompetanse, ny organisasjon, og ofte eksperimentering og testing før vi med sikkerhet kan si hva slags innvirkning de har. I tillegg er det slik når man studerer teknologi og krig som når man studerer taktikk og krig: motstandere som tenker kreativt og aktivt leter etter nye sårbarheter vil fortsette å overraske oss. I januar i år så vi trolig verdens første dronesverm-angrep – ikke utført av en stormakt, men av en syrisk opprørsgruppe mot en av verdens stormakter. Selv om angrepet ikke var vellykket2, viser det at spredning av og lavere priser på teknologier som før var forbeholdt stormakter eller stater skaper nye sårbarheter og trusler. Endringer i samfunnsforhold og produksjonsforhold, infrastruktur og teknologier griper inn i hverandre på komplekse og uventede måter og skaper teknologiske revolusjoner, som jeg har valgt å strukturere forelesningsrekka på modul 3 rundt.

2 3

Bredde i teknologibegrepet: Det er lett å fokusere på høyteknologi innenfor et militært teknologifag. Vi vil likevel stresse at militær teknologi er all bruk av redskaper og gjenstander for å forberede, støtte og drive operasjoner. Vollen som bygges av jord og stein på Ørlandet ville trolig en romersk centurion nikket anerkjennende til. Like fullt er den også et nyttig og nødvendig stykke militærteknologi i 2018. En simulator kan være en avansert datamaskin i et nettverk – eller noen stoler og trerammer stilt opp for å etterligne lasterommet i en Hercules. Teknologi for ikke-teknologer:

Langsiktighet: En offiserskarriere vil vare i om lag førti år. Ser vi førti år tilbake i tid var den teknologiske hverdagen en ganske annen enn i dag – og det er ingen grunn til å tro at ikke utviklingen kan være like dramatisk også de neste førti årene. Vi vil derfor forsøke så godt vi kan å være framsynte – men her er fallhøyden stor. Historien er full av mer eller mindre festlige feilvurderinger av den teknologiske utviklingen3. Det er kanskje viktigere at vi oppfordrer kadetten som fremtidig offiser til å være nysgjerrig, følge med på den teknologiske utviklingen og kombinere et åpent sinn med en sunn kritisk sans. Ikke så ulikt dit vi vil med luftmaktsundervisningen, tenker jeg.

Luftkrigsskolen underviser i dag kadetter fra alle bransjer, og stiller ikke noen krav til teknologi- elle realfagsbakgrunn. Dette betyr at vi legger opp undervisningen slik at den kan følges av ikke-teknologer, og ikke krever noen spesielle realfagskunnskaper ut over det enhver bør ha fått med seg fra grunnskole og videregående skole. I den grad vi går inn på realfag er det for å forklare prinsipper som setter begrensninger på operasjoner – for eksempel hvordan satellittbaner er begrenset av fysiske lover.

https://www.bellingcat.com/news/mena/2018/01/12/the_poor_mans_airforce/ Nedlastet 12.02.2018 Se for eksempel denne så vidt over tjue år gamle spådommen: https://www.dn.no/nyheter/2005/10/25/-internett-er-en-flopp Nedlastet 12.02.2018 17

Vår 2018

Ytring

Hva vill fremtiden bringe? Karoline Nilsen, kadett 1. avd. Karoline.nilsen@lksk.mil.no

Er det en ting jeg lærte på Sjef Luftforsvarets luftmaksseminar 2018 så er det at ingen kan si helt sikkert hva fremtiden vil bringe. Hvordan verden vil se ut, og hvordan teknologien vil utvikle seg er det ingen som vet. Det er det som gjør fremtiden så spennende, men det er også det som gjør den skremmende. Verden blir bare mer og mer digitalisert, og vi blir mer og mer avhengig av teknologien. Ta banken for eksempel, vi som brukere er helt avhengig av nettbanken for å utføre daglig tjenester. Det har seg også slik at når vi handler varer og tjenester på nettet så etterlater vi bank- og kredittkort informasjon men også andre personlige opplysninger til en tredjepart. Ved å gjøre dette gir vi implisitt denne tredjeparten tillit til å beskytte informasjonen vår mot misbruk. Det vi også ser en utvikling av er ansiktsgjenkjenning. Både til å stoppe terrorister, men også til målrettet markedsføring. Så bør vi være redde for fremtiden og hvordan oppsamling og utnytting av dataen utvikler seg?

Vi vet at Google, Facebook, Apple og andre store selskaper bruker den dataen vi gir dem til å profilere sine kunder. Disse profilene blir deretter solgt videre og blir brukt til målrettet markedsføring. Det betyr at det ligger mye informasjon om deg på nettet, og at den blir bevist distribuert videre for å gi deg reklame tilpasset deg. Det har seg nemlig slik at hvert klikk du gjør på nettet, hver mail, melding eller bilde du sender blir lagret en eller annen plass, dette gjelder både det du gjør på jobb, men også privat. Hvem har ansvaret for den informasjonen som deles via internett?

I PST trusselvurdering publisert 30 januar 2018 står det at «Mye av etterretningsvirksomheten mot Norge og Norske interesser finner sted i det digitale rom» (PST, 2018). Hva betyr det for oss? Både som privatpersoner men også som en del av det norske Forsvaret. Det betyr at det er mulig for andre å drive kartlegging av relasjoner mellom deg og de du omgås med. Dette kan gjøres gjennom bruk av åpne kilder som sosiale

medier. Som en del av Forsvaret betyr det at vi må være observante på hvilken informasjon vi deler uten kryptering, da den kan være ønskelig av andre. Vi må derfor sammen bygge en god Informasjonssikkerhetskultur som beskytter informasjonen vår så godt som mulig.

Informasjonssikkerhetskultur handler ifølge Norsis, som er Norsk senter for informasjonssikring, om å beskytte informasjonsverdier fra ulike former for trusler som kan rettes mot innebygde sårbarheter. Det blir også sett på som et verktøy for effektivitet og etterlevelse av regler og krav( (Norsis, 2017). Det betyr at vi må danne gode holdninger for behandling av informasjon på alle nivåer, og samtidig lage gode rutiner slik at man kan etterleve de kravene som er satt. Men hvem skal trekke opp linjene for hva som er sikker og akseptabel bruk av IKT i samfunnet? Det er et dilemma her, hvordan skal samfunnet reguleres? Og hvem er ansvarlig for trygghet på internett? Det er også en pågående debatt om hvor mye overvåking som er greit. Skal den

Ytring

enkeltes frihet settes først eller vår felles trygghet? Hvor mye overvåkning kan man godta når individets sikkerhet og trygghet står på spill for å oppnå trygghet på et høyere nivå?

Her har digitalt grenseforsvar(DGF) vært mye diskutert, og «Formålet med DGF er å kartlegge og motvirke ytre trusler mot rikes sikkerhet og selvstendighet og andre viktige nasjonale interesser» (Forsvaret, 2018). Uansett er det ikke sånn at Etterretningstjenesten og PST har ansvaret for vår felles sikkerhet. Vi har alle som individer et felles ansvar for å fremtre sikkert på internett. Sikker adferd kan være å ikke dele passord med andre, ha ulike passord på ulike plattformer, der det er mulig bruk tofaktor autentisering, sikkerhetskopiere dokumenter, sikkerhetsoppdatering av programvaren og utvise generell forsiktighet.

Hva med fremtiden? De som blir født nå blir de født uten privatliv? Fra før de blir født ligger gjerne ultralyd bildene deres allerede ute på nettet. Bilder fra første skoledag, fotballkamper og feriebilder ligger tilgengelig. De lærer også å bruke telefoner, iPad-er og PC-er lenge før jeg gjorde. Det betyr at når de er voksne vil det ligge uendelig mye informasjon ute om hver og en. Er dette mulig å unngå? Det tror jeg ikke. Jeg leste her om dagen at politiet i Kina går rundt med briller med ansiktsgjenkjenner folk slik at de lettere kan finne dem som er ettersøkt. Det var også en reklameplakat på Oslo S som ansiktsskannet de som sto nærmere enn 5 meter. Kameraet satt den som sto der i bås som f.eks. ung mann/ ung kvinne, slik at de som så på plakaten fikk målrettet reklame. Bør vi være redde? Jeg tror ikke vi som individer får gjort så mye med utviklingen innenfor teknologien. Jeg tror heller ikke vi bør bli redde. Jeg mener at vi må bli bevisste på at alt vi foretar oss over internett eller telefon blir lagret og kan i verste fall bli misbrukt. Fremtiden er skremmende siden den er usikker, men det er også det som gjør den spennende.

Vår 2018

Referanser Forsvaret. (2018, 02 10). Forsvaret.no. Hentet fra Digitalt Grenseforsvar: https://forsvaret.no/etjenesten/dgf Norsis. (2017). Nordmen og digital sikkerhetskultur. Norsis. PST. (2018). Trusselvurdering 2018. PST.

Vår 2018

Ferske styremedlemmer i Kadettsamfunnet

Velkommen

Marthe S. Stærkebye, kadett 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

Ferske styremedlemmer i Kadettsamfunnet Nytt kalenderår betyr ny generalforsamling i Kadettsamfunnet, og under årets første generalforsmaling var det tid for valg av tre nye styremedlemmer. Tre kadetter fra kull 67 takket for seg og gav plass til de første kadettene fra kull 68 som sakte, men sikkert skal styre Kadettsamfunnet inn i fremtiden (og mot NAKA-serier i 2019). I denne anledning møtte jeg både de påtroppende og avtroppende styremedlemmene for å høre litt om hva de hadde å si om fortiden, fremtiden og forventninger.

Ferske styremedlemmer i Kadettsamfunnet

Vår 2018

På- og avtroppende sjef LUMAK

På- og avtroppende økonomisjef Den avtroppende økonomisjefen Bendik Falch vil beskrive sin intense periode som økonomisjef med følgende tre ord: Få penger værsåsnill. Akkurat disse tre bønneordene har blitt hørt, og i løpet av perioden har Bendik gjort økonomisituasjonen i Kadettsamfunnet sterkere enn noen sinne. Den påtroppende økonomisjefen, Eivind Holstad, har derfor et hårete mål om å øke fortjenesten som Bendik klarte med 100%, helt uavhengig av hvor godt budsjettet var fra før. Med hans genuine interesse for økonomi, og hans ønske om å være en stor bidragsyter blir det derfor spennende å se hva han får til. På spørsmålet om hva som burde være en av Kadettsamfunnets viktigste målsetninger i perioden som kommer, ønsker Eivind å ta godt imot det nye kullet, kull 69, og ønsker at de skal føle seg hjemme allerede fra skolestart. Det siste tipset Bendik gav sin arvtaker Eivind var «May God be kind to your soul». La oss håpe at disse ordene hjelper Eivind, og ikke minst Kadettsamfunnet, mot en positiv fremtid med positive tall i regnskapet.

Den påtroppende sjefen i LUMAK, Julie Strand, stilte til valg bl.a. fordi hun ønsket å påvirke hvordan nettopp LUMAK skal se ut underveis mtp. innføringen av den nye utdanningsreformen, i tillegg til at hun ønsker å gjøre kadetthverdagen enda bedre gjennom nysignerte avtaler. Ifølge henne vil Kadettsamfunnet bli viktig for å kunne videreføre kulturen vi har her ved LKSK, og det er akkurat denne prosessen hun ønsker å være en del av. Den avtroppende sjefen for LUMAK, Kine Helgheim, beskriver sjef LUMAK-vervet som «åpent, og med mye rom for kreativitet». Denne tankegangen har hjulpet Kine med å bl.a. omorganisere vervene innad i LUMAK, laget enda flere og bedre avtaler, og arrangert blant annet surfetur og juleverksted. Nå gjenstår det bare å se om den samme tankegangen kan hjelpe Julie med å videreføre kulturen ved LKSK og påvirke Kadettsamfunnet slik hun ønsker. Et av de siste tipsene Kine gav sin arvtager var: «Gjør vervet til ditt eget». Vær kreativ, Julie, alt er mulig!

På- og avtroppende sjef BIL Avtroppende sjef BIL, Eirin Røen, beskriver tiden som styremedlem som en lærerik, motiverende og sjukt sportslig periode. Hun har lagt godt til rette for etablering av nye undergrener i BIL, og var nok selv en av de mest ivrige på sidelinjen da BIL Support ble startet. Dette til tross, så er kanskje viktigheten av å bli kjent med Sæthern et av hennes viktigste lærepoeng, og ble derfor det tipset hun gav sin arvtager Miriam Denstadli. Neste år skal sjef BIL bl.a. arrangere NAKA på hjemmebane, et arrangement Miriam ønsker at skal være profesjonelt, og hvor hovedfokuset skal være på idretten. (Men selvfølgelig også med mye tid til fest og moro.) Det sportslige tilbudet til kadettene må derfor fortsette og prioriteres, kanskje spesielt nå som sjef BIL har som mål at LKSK skal vinne minst en gren under neste års NAKA. Med påtroppende sjef BIL som arrangør for NAKA, og avtroppende sjef BIL som nærmest selvsagt utøver på NAKA, lover dette meget godt for arrangementet, idretten og ikke minst sportsgleden på LKSK fremover!

JetSet-redaksjonen vil takke de avtroppende styremedlemmene Bendik, Kine og Eirin for innsatsen og alt arbeidet de har lagt ned, og ikke minst ønske de påtroppende styremedlemmene Eivind, Julie og Miriam masse lykke til!

Vår 2018

NAKA 2018

Foto er tatt av Per Aksel Tønnevold og Cecilie Wergeland fra KS

Eirin Røen, kadett 2. avd. eirin.roen@lksk.mil.no

Årets store idrettsarrangement, store idrettsprestasjoner og enda større usportslige prestasjoner, en fest fra start til slutt – vi dro til Linderud og NAKA 2018. I hele høst har kadettene på Kuhaugen trent jevnt og forberedt seg mot å møte sine største konkurrenter i svømming, løping, skyting, innebandy og fotball. Etter en heller lang busstur kom vi frem til Linderud torsdag morgen, klare for å sove frem til torsdagens faglige påfyll. Temaet for seminaret var endringene i utdanningen, som ellers i Forsvaret også engasjerer oss kadetter. Etter tre foredrag ble vi inndelt i grupper for å diskutere hvordan sam-

let utdanning vil påvirke fremtidige offiserer, og hvordan vi som allerede er i utdanning kan bli bedre kjent på tvers av grenene. Her kom det frem mange gode refleksjoner fra de andre grenene som er nyttig å ha med seg videre i reformen vi står ovenfor.

Tross et stort nederlag må jeg fremheve samholdet i innebandy-laget, som etter tapet poppet champagnen og sammen feiret en god innsats og godt lagspill. Videre på torsdagen var det duket for åpningsseremoni og afterski-fest! Førstnevnte var for undertegnede et langt steg ut av komfortsonen, men det ble i det minste poengtert hvor få

vi er og hvor mange som deltar i flere idretter fra Luftkrigsskolen. Afterski-festen tror jeg var første seier for Luftkrigsskolen, jeg tror nemlig at vi vant den festen. Eller hva, Gabriel? Første øvelse ut på fredag var rifle og svømming. Her startet deltakerne fra Trondheim sterkt, med en solid 2.plass i svømmingen og beste rifleskytter med 293(!!) poeng! Til tross for suveren skyting av Eirik Lavik ble det sisteplass på rifleskytingen, med poengscore på 1371, hvor vinnerlaget fikk 1416. En poengdifferanse på 45 poeng fra 1. til 3.plass sier sitt om hvor små marginene er. Seieren i svømming gikk derimot soleklart til Sjøkrigsskolen, selv om fire av fem på vårt lag satte ny personlig rekord på 100m. Av enkeltprestasjoner ønsker jeg å trekke frem Magnus Berg sin sluttid på 1.07,82. Tiden er hele 10 sekunder forbedring fra uttaket bare tre uker før NAKA! Senere på fredag var både lag og supportere klare

NAKA 2018

for innebandy. Med seier i to lokale seriemesterskap og militært NM startet vi med troen på gull, men med sterk motstand fra fotsoldater og båtmenn måtte vi se oss slått. Tross et stort nederlag må jeg fremheve samholdet i innebandy-laget, som etter tapet poppet champagnen og sammen feiret en god innsats og godt lagspill. Det samme gjelder supporter-gjengen, som selv med overraskende tap heiet og jublet frem sine medkadetter. Fredagen ble avsluttet i kjelleren på Rockefeller, hvor det var rigget klart til Battle of the Bands. Vårt husband, Fighting Falcons, har etter bandsjefens mening tatt et steg opp fra i fjor, men måtte likevel se seg slått av Sjøkrigsskolens band. Torpedo åpnet showet med en forrykende spilleliste og fremføring, og var etter publikums jubel en sikker vinner i år. Max ble derfor med tilbake til Sjøkrigsskolen, men han finner nok snart veien hjem til flyet sitt på Kuhaugen.

Konkurransene fortsatte på lørdag, med pistolskyting og løping. Resultatene på pistolskytingen var utvilsomt ikke det beste vi kunne skutt, og vi havnet tidlig langt bak de andre. Det er kanskje teit å skylde på at skytterne hadde en dårlig dag, men samtlige skøyt betydelig bedre på uttakene. Parallelt med pistolskytingen var løperne klare for 4km. Utstyrsmessig kunne vi ha forberedt oss bedre, men med krampekjøp av piggsko dagen i forveien stilte 7 raske løpere til start i Slottsparken. Allerede fra start la Kenneth Ruud seg i tet, og holdt plassen og økte gapet til neste løper gjennom hele løpet. Resultatmessig var det igjen marginene det sto på. Sluttiden vår ble under 5 minutter dårligere enn vinnerlaget fra Krigsskolen, og to minutter bak Sjøkrigsskolen. Til tross for mange gode løpere fikk vi enda en 3.plass. Blant de raske løperne fikk vi også i løpingen beste utøver: buff-mafiaen, bedre kjent som Kenneth Ruud, med en sluttid på 14.59. En vanvittig imponerende tid!

Vår 2018

Etter fem av seks idretter var resultatet for vår del ganske klart, men det sto likt mellom KS og SKSK.

Blant de raske løperne fikk vi også i løpingen beste utøver: buffmafiaen, bedre kjent som Kenneth Ruud, med en sluttid på 14.59.

Dette gjorde det uhyre spennende under fotballkampene, da det var avgjørende for hvem som stod igjen som vinner av NAKA. Den første kampen, KS mot SKSK, endte uavgjort og resultatet ble derfor avgjort på målforskjell i de neste to kampene. Mot SKSK tapte vi 4-5, og KS var dermed avhengige av å ha minst ett mål mer enn oss i siste kamp for å vinne fotballen og NAKA. Etter kort tid

Vår 2018

NAKA 2018

tok de ledelsen, og etter to omganger á 20 minutter med høy puls for alle i hallen, endte kampen 6-2 til KS. NAKA 2018 endte dermed med en knepen seier til Krigsskolen, for tredje året på rad. Arrangementet ble som tidligere avsluttet med bankett og tilskuerfest, før det var duket for sjefskonkurranse og den myteomspunne sjettagren. Her var det god innsats fra alle deltakere, men vi måtte se oss slått av skolesjef på Sjøkrigsskolen, Sigvard Sandvik, og en eller annen hærkadett på sjettagren. Til tross for ytterligere to nederlag heiet tilskuerne fra Luftkrigsskolen våre deltakere helt inn til avslutningen og jubelen stod i taket ved målgang! Etter iherdig innsats fra alle tilskuerne fra luftkadettene, i tillegg til at vi stilte med omtrent 90% av kadettmassen vår – endte det med den gjeveste seieren til oss. Nemlig supporterprisen! Etter min mening er dette den gjeveste for oss å vinne i år, spesielt fordi vi ikke vant noen av de andre grenene. Dette gjenspeiler samholdet mellom kadettene på Luftkrigsskolen, og jeg synes vi kan være ekstra stolte over å ha vunnet denne i år!

Alt i alt var det en utrolig bra helg på Linderud, og med forutsettingene tatt i betraktning er vi storfornøyde med forbedring fra i fjor. Det er som kjent ofte marginer som er avgjørende under NAKA, og vi hadde ikke lykken på vår side i år heller. Vi så fjorårets gullmedalje i pølsespising, og høynet med 2.plass i svømming, beste skytter, beste løper og den altoverskyggende supporterprisen! Med dette ønsker jeg på vegne av Luftkrigsskolen, å rette en stor takk til Eirik Røvde og arrangørstaben på Linderud, for en fantastisk bra helg. I april neste år er det vår tur, og det lover jeg at blir minst like bra!

Vi så fjorårets gullmedalje i pølsespising, og høynet med 2.plass i svømming, beste skytter, beste løper og den altoverskyggende supporterprisen!

NAKA 2018

BIL

Vår 2018

Bedriftsidrettslaget og ny NAKA-idrett

Miriam Denstadli, kadett 1. avd. miriam.denstadli@lksk.mil.no

Luftkrigsskolen er tilbake til trygge omgivelser på Kuhaugen etter en fantastisk helg i Oslo, og på Linderud. Takk igjen til Krigsskolen for ett flott arrangement. Det ble dessverre ingen seier eller grenseier på oss i år, men vi planlegger å komme sterkere tilbake på hjemmebane neste år. Vi legger oss i hardtrening allerede nå og siden det er bestemt at basketball byttes med håndball til neste år, er målet å få i gang BIL Håndball så raskt som mulig. Grenleder er på plass og en gruppe med kadetter er satt i gang med arbeidet for å bidra i utarbeidingen av statuttene. Vi har selvfølgelig også flere undergrupper i bedriftsidrettslaget enn håndball også. Dette er hva vi i dag har som tilbud: • Fotball

• Løping

• Innebandy

• Langrenn

• Svømming

• Håndball

• Pistol

• Lekeplass

• Rifle

Hver enkelt gren har hver sin grenleder som sørger for koordinering av treningstider og selvfølgelig selve treningen. Hvilke grupper som er aktive varierer. Alle i idrettslaget kan vise interesse for en ny idrett/aktivitet og starte opp en ny undergruppe. Da får man en liten prøveperiode for å se om interessen blant kadettene er der. Er den stor nok blir gruppa en del av idrettslaget. Det er viktig å understreke at dette i første omgang er ett lavterskeltilbud. Dette skal være en arena der vi som kadetter kan møtes utenfor klasserommet og samtidig være fysisk aktiv. I hver gren er det muligheter for å delta i ulike konkurranser. Både innebandy- og fotballaget er med i bedriftsserie og spiller jevnlig kamper. I langrennsgruppa er det nå flere som har trent til og gått Vasaloppet, så mulighetene er mange og det er egentlig bare deg selv som setter grensen. Vi har også en undergruppe som samler opp de aktivitetene som ikke er blitt like store. I LKSK Lekeplass (som er en gruppe på facebook) kan du få med deg når kadetter for eksempel drar for å klatre, dykke eller tar en tur i tufteparken. Her er det bare fantasien som setter en stopper for hva man kan finne på.

Det må også sies at nå som VBU jevnlig kommer til å være på skolen ønsker vi de hjertelig velkommen på trening. Vi håper de vil være med å løfte både oppmøte og trykk på trening. Samtidig som det forhåpentligvis vil gjøre oss bedre kjent. Oppdatert oversikt over treningstider og grenledere finner du på idrettslagets sider på www.kadettsamfunnet.no mer spesifikk info om trening på de ulike gruppene kan du finne på facebook. Søk: LKSK «gren» og meld deg inn i gruppa.

Vår 2018

Hverdagshelter

Edvard Johan Resmann, kadett 1. avd. edvard.resmann@lksk.mil.no

Det er mange grunner til at vi som tilhører Luftkrigsskolen trives på Kuhaugen. Den fantastiske lokasjonen, det gode miljøet, de idrettslige tilbudene – listen fortsetter. Blant massen av forskjellige goder som er å finne på skolen er det riktignok spesielt én som peker seg ut. Spisemessen. Skulle du finne på å spørre en kadett om hva som er best med Luftkrigsskolen, er sannsynligheten for at svaret på et eller annet vis inneholder mattilbudet rimelig stor. Kjøkkensjef Tommy Trøan leder, med et ekstremt begavet team i ryggen, Luftkrigsskolens kjøkken. Sammen står de for skoleukens høydepunkt i form av «Ukas Meny». Det er sjelden tvil om at maten som serveres kommer til å bli god, men gleden av å møte opp for å se hvilke kulinariske retter som en kan glede seg til, kan lyse opp selv den mørkeste blåmandag. For å få et tydeligere bilde over nøyaktig hva det er som gjør at vi her på skolen har Forsvarets beste kjøkkentilbud, har jeg tatt en kjapp tur innom kjøkkensjefens kontor. Ved spørsmål om

hva det er som gjør kjøkkenet så bra, svarer en blid Tommy følgende: «Vi har en veldig fri arbeidsplass og har veldig stor frihet i hva vi skal gjøre. Vi skal jo levere måltidene, men er veldig fri når det kommer til hva. Alle får lov til å bidra, det er ikke bare jeg som sitter og bestemmer, det er like mye lærlingene som bestemmer hva vi skal gjøre.» Det skal sies at jeg ikke ble voldsomt mye klokere på nøyaktig hva det er som gjør skolens kjøkken så bra som det er. Heldigvis er ikke dette undersøkende journalistikk. Dette er rett og slett en hyllest til teamet som gjør det lettere å stå opp om morgenen. De som gjør selv den lyseste skoledagen enda lysere. Mye flott kan sies om Luftkrigsskolen, men om det er én ting som samtlige besøkende, kadetter og ansatte sier seg enig i, er det at maten på Kuhaugen er upåklagelig.

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler! Enkel oversikt med nettbank og mobil app!

Blant markedets beste låne- og sparerente Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If Skadeforsikring og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Vår 2018

Arkivdykk

Arkivdykk:

Dec

lass

if ied

Hovedoppgave utløser politisk debatt på Stortinget I denne utgaven av JetSet gjør vi et arkivdykk tilbake til 1997, da nåværende major Kåre Inge Skarsvåg ved avdeling for ledelse og internasjonalt samarbeid (ALIS) ved Luftkrigsskolen skrev sin hovedoppgave. Hovedoppgaven til kadett Skarsvåg fikk oppmerksomhet i media, og ble bakgrunn for stortingsdebatter vedrørende Norges atompolitikk. Hovedoppgaven tok for seg hvordan norske våpenplattformer som jagerbombeflyet F-86F kunne anvendes for å levere taktiske atomvåpen. Gjennom kildene Kåre Inge samlet inn , herav avgraderte amerikanske dokumenter og intervjuer med tidligere norske piloter, oppdager han at norsk personell fikk trening i bruk av taktiske atomvåpen fra US Air Force i perioden 1957 til 1959.

Alexander Berg Pedersen, 1. avd. Alexander.Pedersen@lksk.mil.no

Fra hovedoppgave til stortingsdebatt Selve opplæringen av pilotene foregikk på et taktisk nivå, og ble da (meg bekjent) ikke diskutert på et høyere politisk nivå før om lag 40 år senere, da Kåre Inge leverer sin hovedoppgave på Luftkrigsskolen. Det var først etter et intervju Kåre Inge hadde med en journalist fra Bergens Avis, at saken fikk mediedekning for første gang. Så begynte snøballen å rulle. «Norsk atomvåpentrening» skulle få oppmerksomhet helt opp på Stortingsnivå. SV-politiker Kristin Halvorsen gikk blant annet hardt ut mot daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo, hvor hun krevde en klargjøring på hva som hadde vært Norges politikk på dette området – i praksis. Kosmo nektet først for at slik trening hadde vært tilfelle, før han senere bekreftet de faktiske forhold. Det hele ble en omdiskutert politisk sak, hvor kritikerne hevdet at atomvåpentreningen som ble utført av norske piloter i perioden var et klart brudd på Norges atompolitikk på denne tiden. Kåre Inge Skarsvåg var på dette tidspunktet fullstendig uvitende om situasjonen hjemme i Norge,

da han dro på reise til Colombia etter hans innlevering av hovedoppgaven. Det var først da han kom tilbake til Norge igjen, to måneder senere, at han ble kjent med hvordan hovedoppgaven hans hadde utløst flere avisartikler og politiske debatter.

Hva skjedde så? I hovedoppgaven konkluderer Kåre Inge med at trening på å anvende atomvåpen, utført av norske piloter, ikke var et brudd på Norsk atompolitikk i sin helhet, da atompolitikken ikke tok for seg noe konkret vedrørende trening og øving knyttet til bruken av atomvåpen. Det må her spesifiseres at det aldri var snakk om å oppbevare atomvåpen på norsk jord. Bombene som ble nyttet i forbindelse med treningen hadde lik utforming som tilsvarende taktiske atomvåpen, men uten kjernefysiske stridshoder. Grunnet teknologiske fremskritt, samt endringer i atomdoktrinen til NATO, avtok treningen av norske piloter på begynnelsen av 1960-tallet. Dette kom av den nye atompolitikken til USA, hvor man gikk bort fra «massive retaliation» til «flexible response». Flexible response la økt vekt på de konvensjonelle styrkene i Europa og Norge.

Taktiske atomvåpen – relevant i dag? I februar i år gav det amerikanske forsvarsdepartementet ut «Nuclear Post Review» hvor taktiske atomvåpen (non-strategic nuclear weapons) nevnes som et satsingsområde fremover. I rapporten hevdes det at Russland har flere taktiske atomvåpen enn USA i dag, og at satsingen har sitt opphav grunnet dette. Det er over 20 år siden Kåre Inge skrev sin hovedoppgave – likevel kan tematikken om taktiske atomvåpen bli høyaktuell den dag i dag.

Arkivdykk

«Toss bombing»

Vår 2018

For å selv unngå å bli tatt ut under avlevering av et taktisk atomvåpen ble taktikken «tossbombing» utviklet. Taktikken gikk ut på å slynge, eller kaste den taktiske atombomben lengst mulig bort fra eget fly, slik at man hadde en større sjanse for å unnslippe eksplosjonen.

Bilde av et jagerbombefly av typen F-86F. Norge mottok totalt 115 F-86F gjennom våpenhjelpen fra USA på slutten av 1950-tallet.

Definisjon av taktisk atomvåpen Taktiske atomvåpen er betegnelsen på kjernefysiske våpen som med sin forholdsvis beskjedne sprengkraft i motsetning til de langt kraftigere strategiske atomvåpnene, kun vil være i stand til å ødelegge mindre områder.

Vår 2018

5 Semester

5. semester for Force Protection har bidratt til økt forståelse og gitt god læring for samtlige kadetter som deltok. Vi startet året med besøk ved forskjellige kapasiteter i den hensikt å skape forståelse for at Luftforsvaret er et system av systemer, og videre for å skape forståelse for at Force Protection som fagfelt skal kunne beskytte dem alle. Vi hadde også en øvelse i starten, kalt Standpunkt, som i praksis var en skyteøvelse hvor vi fikk prøvd oss med P-80, HK-416, 40 mm GUR og granatkasting. Etter en kortere periode med kurs, startet vi en modul som innebar trening i ordreskriving og stridsteknikk. Vi jobbet oss opp fra enkeltmann til troppsforband, og avsluttet modulen med en øvelse på Skjold leir hvor vi overtok en tropp fra 2. Bataljon. En brigadealarm og noen lange, men lærerike dager senere returnerte vi til Ørland. Umiddelbart etter hadde vi en kortere øvelse på Giskås for å lære mer om diverse våpens effekt på våre beskyttelsestiltak, samt at vi fikk prøve å etablere våre egne sikringstiltak, eksempelvis en "ordentlig" sandsekkstilling.

Etter denne øvelsen gjennomførte vi flere kurs, blant annet et objektsikringskurs. Deretter begynte vi den avsluttende og mest hektiske delen av fagsemesteret. To uker med planlegging av en øvelse, før vi overtok et kompani med kurselever fra BFTS som skulle ledes gjennom en uke i felt. Det hele ble avsluttet med mestringsløp for elevene. Det har tidvis vært høyt aktivitetsnivå og ambisjonsnivå på fagsemesteret til Force Protection, men semesteret har bidratt til å forberede oss til å ta fatt på nye jobber etter graduasjon.

Kontroll og Varsling

Morten Larsos, kadett 3. avd.

Vi var fem kadetter som gjennomførte fagutdanning på Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole på Sørreisa, høsten 2017. Vi hadde ulike bakgrunner fra bransjen fra før, så tilpasningen og opplegget vi fikk under 5. semester var ikke helt likt for alle. Min oppfatning av fagutdanningen er derfor ikke nødvendigvis lik de andres. For meg har målet med fagutdanningen vært å gjenoppta utsjekken som jeg hadde fra før jeg

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Simen Rudi

Ole Eskild Billington, kadett 3. avd.

Force Protection

5 semester Force Protection

begynte på LKSK. Arbeidsplassen på Sørreisa liker jeg godt, og sosialt sett trives jeg også veldig bra. Ser man derimot på det faglige Luftkrigsskolen tilbyr er jeg derimot svært skuffet. 5. semester er uten tvil ikke tilpasset Kontroll og Varsling og de utsjekker og kurs skolen på Sørreisa tilbyr. Å bruke et halvt år på å gjenoppta en utsjekk som hadde gått ut, kunne vært unngått ved små tilpasninger. For eksempel kunne alle ukene på skytebanen i løpet av de tre årene på skolen vært supplert med tjeneste på CRC slik at man vedlikeholder utsjekken og dermed slipper å ta hele løpet om igjen. At man i tillegg velger å legge fagutdanningen til nest siste semester gjør at utsjekken jeg tar opp vil gå ut før jeg graduerer ved LKSK. Det betyr at det likevel må brukes tid på det når jeg er tilbake i tjeneste etter endt utdanning på LKSK. Hadde jeg visst at det skulle tilbys et halvt år av utdanningen på Luftkrigsskolen på fagutdanning hadde jeg ikke kastet bort tid på det før jeg begynte. Å søke utdanning på premisset av tidligere studieplaner gir tydeligvis små overraskelser. Enten det gjelder studietur eller fagutdanning. Planleggingen og gjennomføringen av fagutdanning fra Luftkrigsskolens side er dårlig. Bachelorutdanningen kunne, ut ifra løpet vi har gått, vært gjennomført på 2,5 år, hvor siste halvår hadde innebært flytting til gjeldende tjenestested. Det hadde fjernet ulempen det er i å måtte flytte midlertidig for fem måneder, uten å få supplert flybilletter til «heimen» på Kuhaugen. Jeg vet jeg

5 Semester

Jeg hadde fagutdanning fra før innen min bransje, så 5. semester ble derfor ikke noe annet enn en unødvendig midlertidig beordring til et annet tjenestested, ikke mindre enn 100 mil fra Trondheim. At Kull 66 ble offer for en prøveordning av fagutdanning (og alternativ studieplan forøvrig) synes jeg er synd. Heldigvis gir en ny utdanningsreform muligheter til å løse dette bedre. Det jeg tar med meg fra gjennomført 5. semester ved Luftkrigsskolen er at CRC Sørreisa er en fin arbeidsplass, og at utdanningen ved LKSK sannsynligvis var mye bedre før.

Mission Support

Finn Bindoff, kadett 3. avd.

Luftforsvarets nye kapasiteter og økte arbeidsoppgaver gjør at behovet for Mission Support (MS) blir stadig større på skvadronene. På Luftkrigsskolen er

Mission Support

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Torgeir Haugaard

Kontroll og varsling er under beordringsplikt, men er det noe grunn i å flytte frem og tilbake - bare for flyttingens skyld? Å gjennomføre Luftkrigsskolen på 2,5 år hadde i tillegg spart oss mye tid. Hvis 5. semester gir studiepoeng burde vel strengt tatt Befalsskolen og året med spesialistutdanning jeg har i Forsvaret også gitt studiepoeng? Det finnes garantert muligheter.

Vår 2018

det totalt 7 som går MS-linjen, og disse skal ut og fungere som sjefer ved MS-seksjonene rundt om i landet. Fagfeltet kan være ukjent for mange, men er en kritisk ressurs for at flypersonellet skal kunne løse oppdrag. Luftkrigsskolens femte semester skal forberede fremtidens offiserer på den faglige påkjenningen som venter på avdeling. I motsetning til de andre bransjene på skolen, har ikke MS en egen fagskole, men en representant på Luftforsvarets Operative Inspektorat (LOI). Dermed mangler MS den fundamentale støtten og strukturen som skal ivareta utdanning av de som skal fungere i stilling som MS. Når det i fjor sommer var mer mer snø i Sahara enn kroner i Luftforsvarets økonomi, ble femte semesteret til MS sløyfet. LOI og Forsvarets Høgskole (FHS) diskuterte hvem som skulle betale for de få kursene vi skulle få gjennomført. Av de to kursene vi fikk, arrangerte LOI selv ett av de, og det andre ble dekket av arrangerende avdeling. Satt på spissen, kranglet LOI og FHS om utgiftene til bussbilletter for to kadetter mellom Oslo og Rygge. Dette mener jeg danner et bilde av hvor lite prioritert MS-kadettene var under dette semesteret. Semesteret endte opp som en rundreise i Norge. Dette var alt i alt en positiv opplevelse for oss. Det gav oss en større forståelse av Luftforsvaret og hvordan Luftforsvaret var satt sammen i sin helhet, samt hva de ulike kapasitetene bidro med. Selv om dette gav oss gode opplevelser, er det vanskelig å hjemle lærdommen i studiepoeng. Det vi derimot

kan melde tilbake om er at kaffen i Luftforsvaret trenger desperat oppgradering! De siste to månedene av semesteret tilbrakte vi på 335 skvadronen. Her fikk vi jobbe «hands on» med MS-arbeid. Disse månedene var de mest relevante i hele semesteret. Ironisk nok var det vi som måtte ta initiativ for å få gjennomført det. Her fikk vi se hvordan en MS-seksjon jobber, noe som er annerledes enn eksempelvis en jagerflyskvadron. For oss på MS har femte semesteret vært alt annet enn et høydepunkt under utdanningen på LKSK. Med introduksjonen av nye kapasiteter som F35 kommer MS til å spille en viktigere rolle i Luftforsvaret. Fagfeltet kommer bare til å vokse i framtiden og etterspørselen for nye MS-personell og offiserer kommer til å øke. Hvordan skal framtidige MS-offiserer bli både motivert, samt inneha den riktige kompetansen i fagfeltet, når FHS og LOI bortprioriterer bransjen?

Luftkrigsskolens femte semester skal forberede fremtidens offiserer på den faglige påkjenningen som venter på avdeling.

Vår 2018

5 Semester

Teknisk

Øystein Haugland, kadett 3. avd.

Videregående fagutdanning for teknisk bransje. De som går teknisk linje får et opplegg som er tilpasset at man har en grunnutdanning fra før. I de andre bransjene er det vanlig at man må gjennom en grunnutdanning i løpet av femte semester. De som går teknisk linje har allerede denne grunnutdanningen enten fra Luftforsvarets tekniske skolesenter eller via flyfag på videregående. Ledelsen i Luftforsvaret fikk derfor en forståelse om at disse kadettene ikke trengte en grunnutdanning, men en videreutdanning. Dette førte til opprettelsen av utdanningspakken videregående fagutdanning (VFU). Over tre år har denne blitt videre utviklet til et konsept hvor alle som skal utøve lederskap, bedrive planlegging eller kvalitetsstyring i en vedlikeholdsorganisasjon skal gjennomføre en eller flere av utdanningene. Pakken består av tre kurs, VFU-1, VFU-2 og VFU-3. VFU-1 er fagledelse som er for teamledere og dokkledere, VFU-2 er planlegger-kurs for de som skal ha som jobb å planlegge vedlikeholds aktivitet. VFU-3 er et kurs for de som skal jobbe med kvalitetssikring og kvalitetsstyring-systemer.

Det som er mest interessant med kursene, er å høre hvilke problemstillinger som finnes ute på de ulike avdelingene. Dette skaper en større forståelse for hvilke utfordringer som man vil møte ute på avdeling når man er ferdig på Luftkrigsskolen. Dette vil gjøre oss som kadetter i større grad i stand til å ta den utfordringen som det er ved å komme ut i avdelingen etter tre år på Luftkrigsskolen. I og med at de som er med på disse kursene er personell som leder utøvende teknikere får man et innblikk i hvilke stillinger som kan være aktuelle og en større forståelse av hva jobben som leder i teknisk bransje faktisk går ut på. Mellom hvert kurs har man «On Job Training». Dette er praksis hvor man er på en avdeling og får se hvordan planleggere, fagledere og kvalitetssikrings-personell utfører jobben sin. Dette er veldig opplysende og man får se hvordan en vedlikeholds-organisasjon fungerer.

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Torstein Liene

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Mats Grimsæth

Teknisk

på Rygge. Hensikten med dette er at vi skulle få muligheten til å friske opp eksisterende- og opptjene ny kunnskap innenfor det operative fagfeltet vi kom i fra, og mest sannsynlig skulle tilbake til etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. Vi var selv delaktig i å påvirke beslutningen om at vi skulle gjennomføre 5. semester ved denne avdelingen. Dette på grunn av avdelingens oppdrag, som er noe annerledes enn oppdraget ved 339 skvadron på Bardufoss, og på grunn av dens lokasjon som ville gjøre det vesentlig lettere for oss å besøke andre relevante avdelinger som er lokalisert på Østlandet.

Stian Kvaal, kadett 3. avd.

I tillegg til deltakelse på øvelser og relevante kurs med 339 skvadron, innledet vi et tett samarbeid med Luftforsvarets rekrutterings- og seleksjonssenter. Dette resulterte i at vi brukte mange uker på å hjelpe til med rekruttering til flyskolen, i all hovedsak dreide dette seg om at vi deltok på sesjoner i Oslo, Værnes og Harstad for å informere årets sesjonskull om mulighetene for å søke seg til Luftforsvarets flygeskole for å prøve seg på utdanning som flyger eller navigatør. For vår del var det meget interessant å lære om hvordan sesjon blir gjennomført. Dette er en verden vi ikke visste veldig mye om, da det begynner å bli noen år siden vi selv var i sesjonspliktig alder.

Da flygerne i 3. avdeling allerede har gjennomført vår fagutdanning, gjennomførte vi 5. semester ved operative avdelinger. For vår del 339 skvadron

I tillegg til deltakelse på sesjon har vi fått besøkt flere relevante avdelinger, et av høydepunktene var da vi fikk briefer og omvisning ved

Pilot

5 Semester

Vår 2018

Luftvern

Pilot Alt i alt har vi hatt et bra 5. semester ved en skvadron som gav oss mulighet til å planlegge deler av opplegget vårt på egenhånd de gangene vi ønsket det, men som også var både meget inkluderende og oppriktig opptatt av at vi skulle få et faglig utbytte av å være på skvadron i et halvt år. Selv om det ble lite flyging på oss.

Luftvern

Espen Isaksen, kadett 3. avd.

Fagutdanningen for luftvern ble for sin helhet gjennomført ved Luftverntaktisk skole på Ørland, med unntak av en øvelse i Evenes hvor kadettene trente på utgruppering av Luftvern. Oppstart var 21. august, og kurset var fullført uken før jul.

før, og fire som er ny til bransjen. LVTS har gjennom perioden utvist evne til å gjøre individuelle tilpasninger, slik at de to som kom fra bransjen fra før var unntatt å møte til det første introduksjonskurset av en ukes varighet. For oss som var ny var dette en myk og god start for den kursrekken som skulle komme. Resten av fagutdanningen bestod av NASAMS II grunnkurs (…) grunnkurs á syv uker, en KKISmodul (som riktig nok var meget avkortet grunnet innføringen av NASAMS III), samt grunnkurs Luftvern á syv uker. Også KKIS-modulen var kjent stoff for våre to kadetter som kom fra bransjen, slik at også dette var dem unntatt. Dette muliggjorde arbeid med annet skolearbeid for dem, som bachelor og de fantastiske refleksjonsnotatene.

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Jonas Christie

Foto: Forsvarets Mediearkiv ved Torbjørn Kjosvold

Forsvarsdepartementet. En særdeles interessant og velregissert dag arrangert av vår POC ved FD.

Fagperioden har i sin helhet hatt en god variasjon mellom praktisk og teoretisk utdanning, og instruktørene har vært meget gode i begge deler.

Fagperioden har i sin helhet hatt en god variasjon mellom praktisk og teoretisk utdanning, og instruktørene har vært meget gode i begge deler. Sist men ikke minst har LVTS vært eksemplarisk som våre nærmeste foresatt under fagperioden, og det er på sin plass å trekke frem den kontinuerlige dialogen vi hadde på opplegget. Det var et genuint ønske om tilbakemeldinger, noe som muliggjorde innflytelse på ukeplan så vel som selve utdanningen. Kull 67 har all grunn til å glede seg!

Sammensetningen av oss 6 som gjennomførte luftvernutdanning var to som kom fra luftvern fra

Vår 2018

Historie

Historie 1. Britisk Mark I stridsvogn i Frankrike, september 1916. Bilde fra Imperial War Museums

Matias Valenzuela, kadett 1. avd. matias.valenzuela@lksk.mil.no

Stridsvognens inntog

Ilddåpen - Somme, høsten 1916

Stridsvogn, panservogn, tanks, kampvogn – kjært barn har mange navn. Stridsvognen er i dag et av de mest ikoniske og gjenkjennbare våpen, og et symbol på manøverkrigføring. I Forsvaret er stridsog kampvognene i Brigade Nord å regne blant Hærens tyngste og spisseste ende. Men stridsvognen har ikke alltid vært en viktig del av landmakten. De første vognene som i rolle likner de vi har i dag, dukket opp under den første verdenskrig.

Sommeren og høsten 1916 stod et av historiens blodigste slag, Slaget ved Somme, som resulterte i flere hundre tusen falne på hver side av skyttergravene. Slaget var del av en omfattende alliert offensiv i et forsøk på å bryte gjennom de tyske linjene på Vestfronten. Ved bruk av artilleri, infanteri og kavaleri, startet de fransk-britiske styrkene sine angrep den 1. juli. De påfølgende ukene møtte de kraftig motstand fra de tyske forsvarslinjene, men til tross for store tap, tvang de flere steder tyskerne tilbake. Det ble likevel ikke det hurtige gjennombruddet de hadde håpet på. Flere steder ble skyttergravlinjene sett på som ugjennomtrengelige for infanteri og kavaleri på grunn av store mengder piggtråd, dype grøfter og en alltid overhengende trussel fra tyske maskingevær og artilleri. De allierte ble tvunget til å tenke nytt for å slå seg gjennom det tyske forsvaret.

Etter krigsutbruddet sommeren 1914, utviklet kampene seg til å bli svært blodige i løpet av kort tid. For å forhindre en tofrontskrig med Frankrike og Russland, bestemte tyskerne seg raskt for å iverksette en massiv offensiv vestover, i et forsøk på å hurtig overkjøre de franske forsvarslinjene – Schlieffenplanen. Etter kort tid stod tyskerne faretruende nært Paris, men takket være en franskbritisk motoffensiv og svekkede forsyningslinjer, ble de stanset ved elven Marne. I slutten av 1914 hadde offensiver fra begge parter begynt å stagnere og ved frontene startet man å grave de første skyttergravlinjene, krigen utviklet seg til å bli en stillingskrig. De allierte måtte se seg om etter nye strategier for å bryte stillstanden.

Britene hadde i en tid utviklet beltegående traktorer til transport av artillerikanoner, og man ante muligheten for å bruke disse til å brøyte seg vei gjennom de tyske forsvarslinjene på vestfronten. Tidlig i 1916 ble en prototyp for Mark I presentert, og allerede i slutten av august var om lag 50 enheter levert til de britiske styrkene i Frankrike. Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styr-

kene på Vestfronten ønsket å ta disse i bruk så snart som mulig, og i september hadde han fått implementert dem i sine styrker. På det tidspunktet var flere allerede brutt sammen, da Haig hadde ivret etter å demonstrere sitt nye våpen for de allierte, noe som førte til slitasje på mange av maskinene. Den 15. september deltok de kjørbare vognene i slagene ved Flers og Courcelette. Den første dagen klarte enkelte av maskinene å hjelpe fremdriften til infanteriet og de enorme, pansrede vognene gjorde trolig et kraftig inntrykk på de tyske styrkene. Det skulle likevel snart vise seg at de hadde for mange svakheter til å bli utslagsgivende for slaget. Store mengder nedbør, i kombinasjon med åpne sletter og jorder, gjorde det nær umulig for vognene å opprettholde fremdriften. I tillegg gjorde den begrensede hastigheten dem utsatt for tysk artilleriild. Etter en kort ilddåp, var snart alle Mark I-vognene slått ut av fienden, kjørt fast i gjørma, eller av andre grunner ute av stand til å fortsette kampen. Dåpen ble kortvarig, men britene så stridsvognens potensiale, gjorde seg erfaringer, og fortsatte utviklingen av sitt nye våpen.

Historie

Vår 2018

2. Den sorte linjen markerer den allierte linjen før offensiven ved Cambrai. Den røde markeringen viser hvor langt de presset den tyske linjen tilbake på det meste. Bilde fra Imperial War Museums

3. Stridsvongn 2018

Ny og bedre – Cambrai, vinteren 1917 Britenes utvikling av stridsvognen hadde på våren 1917 kommet til modellen Mark IV. Det var ingen revolusjonære endringer i hverken design eller funksjon, men vognen var nå blitt utprøvd og produsert i større kvanta enn forgjengerne. I tillegg var det opprettet egne stridsvognavdelinger. Mark IV oppnådde moderat suksess den påfølgende sommeren, da det enda var tørt på bakken kunne de opprettholde god fart, og brukes i front av infanteriet. Utover sommermånedene møtte de likevel en del av det samme utfordrende terrenget som året før, og bruken ble derfor begrenset. Sakte men sikkert fikk flere og flere overordnede offiserer øynene opp for de pansrede vognene, og dens potensiale til å bidra til en hurtigere krigføring enn tidligere. Stridsvognen ville snart få sitt definitive gjennombrudd. Høsten 1917 planla de allierte en større offensiv mot Cambrai i det nordlige Frankrike. Cambrai var et viktig forsyningspunkt for de tyske forsvarslinjene, og en beleiring ville bety et stort tilbakeslag for det tyske keiserriket. Det ble bestemt at nærmere 450 stridsvogner skulle delta i offensiven, sammen med fly- og artilleristøtte og store infanteristyrker. Angrepet startet om morgenen den 20. novem-

ber. De tyske stillingene ble kraftig beskutt av de alliertes kanoner, etterfulgt røyklegging for å skjule styrkenes massive fremrykning. Stridsvognene bidro både med dekning for de mer sårbare infanteristyrkene, ildstøtte, og ikke minst kunne de forsere mange av hindringene i forkant av tyskernes stillinger. Fremstøtet den 20. november tvang den såkalte ‘Hindenburg-linjen’ flere kilometer tilbake enkelte steder, og ble en umiddelbar suksess. I allierte medier ble stridsvognen trukket frem som den store helten, og i Storbritannia ble fremstøtet feiret med å ringe i kirkeklokker, for første gang i løpet av krigen. Dette til tross for at en stor del av stridsvognene stod ødelagt og ubrukelige tilbake på slagmarken. Tyskerne slo kraftig tilbake, og mot slutten av 1917 var det ikke mye tilbake som vitnet om den tidlige suksessen som de allierte opplevde.

Kommet for å bli

Utfallet av offensiven mot Cambrai ble ikke som de allierte hadde håpet. Mange steder sto tyskerne sterke i sine stillinger, og slaget fremprovoserte en massiv motoffensiv som kostet mange liv. Men stridsvognen hadde skaffet seg et navn og et rykte som et revolusjonerende våpen, til tross for maskinenes mange problemer. For første gang var en større styrke bestående av stridsvogner brukt i krig, og skapt både fremdrift på slagmarken og optimisme i de allierte styrkene.

Fuller, J. F. C. (1920). Tanks in the Great War

Selv om stridsvognenes aller første møte med krigen ikke ble noen ubetinget suksess, ble det klart at de hadde et stort potensiale til å bryte stillstanden som hadde oppstått i startfasen av den første verdenskrig. Skyttergravskrigen fremkalte behov for ny teknologi – nye våpen som kunne presse seg frem på slagmarken – resultatet ble blant annet stridsvognen. Mark I fikk en trøblete start i sitt møte med frontlinjene, men potensiale den brakte med seg førte likevel til at britene, så vel som Frankrike, Tyskland, U.S.A og Russland utviklet sine egne versjoner i løpet av krigen. Stridsvognen gikk i løpet av få år fra å være en foredlet traktor, til å bli et mektig våpen.

Kilder:

Store Norske Leksikon. (2017). Første verdenskrig Miles, W. (1992). Military Operations France and Belgium, 1916: 2nd July 1916 to the End of the Battles of the Somme

Vår 2018

Kreftsaken - Femundløpet

Femundløpet Takk til alle som bidro til å gjøre turen til en suksess. Kadetter fra alle tre kull var med, til tross for Åre-tur som et fristende alternativ.

Alle bilder er tatt av Kreftaksjonen

Jakob Stang, kadett. 1 avd. jakob.stang@lksk.mil.no.

Femundløpet gikk av stabelen 8. februar 2018, med langt over hundre spann ute i forskjellige løyper er det verdens største hundeløp. Årets løp var det 29. i rekken. Arrangementet er et solid eksempel på hva man kan oppnå med god dugnadsånd. Med hjelp av over 700 frivillige vartet Røros opp med et arrangement for både den spesielt interesserte og den gemene kadett. For andre året på rad dro kadetter fra Luftkrigsskolen for å bidra på sin måte under løpet. Bidraget er et samarbeid med Barnekreftforeningen i Trøndelag, og skal bidra til å lyse opp hverdagen til barn i en vanskelig situasjon. Etter ankomst Bergstaden fredag ettermiddag, rigget vi til en militær camp. Etter at barn og unge hadde overvært starten for juniorklassen, kom de til oss hvor de fikk oppleve en militær leir i et barnevennlig miljø. Til forskjell fra i fjor, lå leiren denne gangen sentrumsnært, like ved Idrettsparken Hotell. Gjennom dagen kom det innom mellom 20 og 30 besøkende. Av disse overnattet fire barn fra fredag til lørdag. Grunnet

dårlig vær og redusert helse valgte de fleste å sove innendørs. Ungene ble møtt med militær disiplin i form av inspeksjon og oppstilling. Etter en utmerket prestasjon ble de belønnet med kakao, pizzaboller og Luftkrigsskolens buff. Det var stas! Videre fulgte lek og moro i regi av engasjerte kadetter. Under både «rødt lys» og kubb var det vanskelig å skille kadetter fra unger - innlevelse tatt i betraktning. Møtet mellom kadetter og barn var givende for begge parter. Barnekreftforeningen sørget for utmerket mat i form av hotellmåltider ved Idrettsparken Hotell. Utpå kvelden samlet vi oss i Røros sentrum for start på norgesmesterskap i hundeløp (400 km). Løpet er tiltenkt å kjøres i ett strekk, men det svært dårlige været førte til at samtlige spann måtte legge seg til for natten ikke lenge etter start. Fra orkesterplasser i startområdet, var intervallstarten et fascinerende skue. Hundespannene satte av gårde i et ekstremt

driv fra start. Til stross for hundeførere som sto på bremsen, førte overtente hunder til flere fall i løpet av de første hundre meterne etter start. Heldigvis fikk hverken hunder eller førere ingen varige mén. Denne tenningen var et eksempel til etterfølgelse. En av kadettene uttalte at «det er med denne typen driv man blir verdensmester». En av hundeførerne fortalte at selv etter 400 kilometer ute i løypa, - var det ofte han opplevde full innsats helt frem til målstreken. Møtet mellom kadetter og kreftrammede barn var en spesiell opplevelse. Barn i alderen 5 til 16 år var innom campen. For flere av dem hadde sykehusopphold preget store deler av oppveksten. Barnas beretninger gjorde sterkt inntrykk på oss kadetter. Det å bli sett og hørt av noen andre enn familie og sykehuspersonell virket å være en veldig positiv opplevelse for barna. Til tross for stort sprik i alder var alle ivrige under aktivitetene. «Rødt lys» var en slager. Både voksne og barn deltok ivrig under kubb, spar-

Kreftsaken - Femundløpet

king (les: på spark) og ikke minst konsumering av kaffe og kakao. Frivillighetssentralen i Røros hadde kokt opp sodd for de frivillige. Da oppmøtet var begrenset, kjørte de ned restene til oss. Dette satte vi stor pris på! Under et av måltidene på Idrettsparken hotell fikk vi besøk av daglig leder for Femundløpet, Jon Andres Kokkvold. Han holdt en kort brief om Femundløpet og status fra løypa. Han var meget fornøyd med samarbeidet med Luftkrigsskolen og Barnekreftforeningen. Neste år vil arrangementet piffes ekstra opp i forbindelse med at Femundløpet feirer 30 år. Kokkvold fremmet et ønske om å se Luftkrigsskolen gjennom større deler av arrangementet, også under åpningen. Samtidig berømmet han bidraget, som han mener er viktig for å lyse opp hverdagen for vanskeligstilte barn og gjøre Femundløpet mer tilgjengelig for flere. Lørdag morgen rev vi camp og gjorde oss klare for avmarsj. Som siste post i programmet hadde

ansvarlig for Barnekreftforeningen, Monica Engan, bestilt hundespannkjøring. Dette var en super avslutning på Femundløpet for vår del. Alle som ønsket det fikk en runde, noe de aller fleste benyttet seg av – både kadetter og barn. Med det var Femundløpet over og for de deltakende er lengselen etter neste års tur allerede gjeldende, i alle fall for undertegnede i skrivende stund.

Vår 2018

venn. Til slutt en spesiell takk til Ricard Øian og Stig Brødreskift fra depoet, for velvillighet og serviceinnstilling langt over det man kan forvente.

Deretter gikk turen videre til Femunden, og Luftkrigsskolens velferdshytte. På tradisjonelt vis, med ski og staver, gikk vi inn til en nedsnødd hytte i naturskjønne omgivelser. Overivrige kadetter ryddet snø fra taket, mens andre satte seg ned med en god bok. Etter et travelt opphold i Røros unnet vi oss taco og noe godt i glasset på kvelden. Søndag morgen gikk turen tilbake til Trondheim etter en meget vellykket helg. Truls Røkke som stilte opp og bidrog med sosialt samvær, smarte gapahukløsninger og en firbent

Vår 2018

Årets Juleturnering!

Alle bilder er tatt av Espen Dåsvatn

Årets juleturnering! Henrik Alexander Strøm, kadett 2. avd. henrik.strom@lksk.mil.no

Fredag 15. desember gikk den tradisjonsrike juleturnering som vanlig av stabelen før juleferie, i sammenheng med den årlige julebeercall’en. Med rekordmange lag påmeldt gikk nesten hele fredagen med til en underholdningsrik fotballturnering. Alt som kunne krype og gå tok turen innom hallen, både for å spille og for å se på. I år var det ikke bare lavterskelfotballen som sto i fokus, men det skulle også deles ut premie for beste kostyme. I år var det hele 12 lag påmeldt, og for å få alle igjennom ble det i gruppespillet spilt en omgang av syv minutter. De 12 lagene var delt opp i to grupper for det innledende gruppespillet og det var to lag fra hver gruppe som skulle gå videre til semifinalene. Gruppespillet gikk hektisk for seg med mange kamper og høyt tempo. Det var tidlig 3 lag som skilte seg ut med gode fotballferdigheter og satte standarden, dette var blant annet lagene; ‘Fabolous Unicorns’, ‘St. Barbara Streisands’ og ‘Nettverksbygging for mannlige kadetter’. Stabslaget var dessverre ikke blant disse da laglederen hadde skygget banen og gitt opp før turneringen en gang hadde begynt.

Det gikk en del rykter om at han hadde gjemt seg på Mallorca, men dette er ikke bekreftet. I tillegg til mye god fotball dukket det også opp flere gode kostymer. Noen lag skilte seg ut, som ‘Kystdykkerkommandoen’, ‘Kuhaugen RedSox’ og ‘Ms. Packman’, mens det var flere lag som hadde valgt det samme temaet: 70-tallet. Dette resulterte i mange flotte mannelegger og mye hår. Da gruppespillet var ferdig var det klart for semifinaler. Det beste laget fra hver gruppe skulle møte gruppetoeren fra den andre gruppen. I den første semifinalen møtte kull 66’s ‘St. Barbara Streisands’ kull 67’s ‘Nettverksbygging for mannlige kadetter’. Det var et jevnt oppgjør som måtte avgjøres med ‘sudden death’, der laget fra kull 67 gikk seirende ut. I finalen ble det et enda tettere oppgjør mellom ‘Nettverksbygging for mannlige kadetter’ og ‘Fabolous Unicorns’ som hadde tatt seg enkelt videre til finalen. Selv om publikumstallet hadde sunket betraktelig da finalen ble satt i gang var det fortsatt liv i hallen og det ble en spennende finale. Etter en målløs ‘sudden death’ måtte finalen avgjø-

res med straffespark. Det var ingen ringere enn kull 67’s egne Joakim Thorbergsen som sendte den avgjørende straffen i mål og sikret seieren for ‘Nettverksbygging for mannlige kadetter’ og kull 67. Premieutdeling ble unnagjort under middagen på julebeercall’en og premien for beste lagskostymet gikk til ‘Kystdykkerkommandoen’ begrunnet med vilje, evne og fantasi til å skape og bruke et kostyme vi ikke har sett maken til. Til slutt vil jeg takke alle spillere, publikummere og NOF (for deres flotte vaffelstand) for et vell gjennomført arrangement og utrolig hyggelige engasjement. I tillegg fortjener Kuhaugens to egne idrettssoldater en stor takk for hjelp med utstyr, tekniske hjelpemidler og innsatsen som dommere. En stor (og litt sen) julehilsen fra Kadett Strøm, Henrik A Sjef BIL Fotball Kull 67

DINE TILLITSVALGTE PÅ LUFTKRIGSSKOLEN

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET

Sveinung - Kull 68A

Christoffer - Kull 68B

Luc - Kull 67

Katarina - Kull 67

Lars - Kull 66

Jakob - Kull 68A

Georgian - Kull 68B

Espen - Kull 67

Sondre - Kull 66

Jo - Kull 66

DIN MAKKER – HVER DAG

Vår 2018

Luftkrigsskolens vinterleker 2018 Pianøtter

Luftkrigsskolens vinterleker 2018 Hvordan opplevde jeg planlegging og gjennomføring?

Edvard J. Resmann, kadett 1. avd.

Thomas Vassbotn, kadett, 1. avd.

edvard.resmann@lksk.mil.no

thomas .vassbotn@lksk.mil.no

Torsdag ettermiddag, den 10. februar, sto 64 vinterleker-deltakere og ventet i spenning på bussen som kom trillende opp på Kuhaugen. Med en hektisk oppstart etter juleferien og NAKA gjennomført helgen før, var vi intet annet enn klare for en godt planlagt og aktivitetsfylt helg i Åre. Ankomsten ved Fjellandsbyen gikk meget bra for seg, og en hurtig overlevering av hyttenøkler sørget for en tidlig innlosjert deltakergjeng. Dette betød at styrkedrikken, som skulle holde oss toppidrettsutøvere i gang over en tre dager lang periode, kunne fiskes frem desto fortere. I tillegg gjorde en informasjonsflyt av høyt tempo og presisjon at vi kjapt fikk samlet oss og startet teamutvikling på tvers av deltakerne. Etter en meget trivelig ankomstkveld var det på fredag morgen duket for første dag i bakken. Staben for gjennomføringen av årets vinterleker hadde naturligvis tenkt på alt. Samtlige deltakere var utstyrt med spesiallagde klistremerker som skulle festet lett synlig på hjelmen, slik at vi enkelt kunne finne hverandre i det folkefylte skianlegget. En vellykket dag med strålende forhold og eksepsjonelle ferdigheter blant deltakerne ledet naturlig nok til afterski, hvor vi fikk praktisere annen kompetanse. Ferden gikk derfra til de senere nattetimer i Åre. Lørdag var det duket for rebus og hoppkonkurranse. Det var flere av deltakerne som kranglet litt med sengetøyet på morgenkvisten, men ved konkurransestart sto størsteparten av utøverne noe ustøtt, men klare for oppgaven. Lagene var

formet av hytteinndelingene og etter en noe rotete oppdragsbeskrivelse fikk deltakerne utdelt rebusene og satt på vei ned skibakken for å løse oppgaven. Vinterleker-staben hadde på snedig vis plassert start og målgang i toppen av skianleggets kuleløype, hvilket bød på betydelige problemer for utøverne, og et ganske humoristisk syn for utenforstående. Et voldsomt jevnt og spennende race fulgte, og det var ved gjennomført løype usikkerhet rundt hvem som faktisk vant konkurransen. Etter rebusen fulgte en hoppkonkurranse med majestetiske svev av de sjeldne. Med tilskuere og deltakere i topphumør, groovy musikk, god mat og drikke, ble også den en kjempesuksess. Etter begge konkurransene var vel overstått gjentok gårsdagen seg, hvor deltakerne tok seg til afterski for å utbringe skåler over helgens mektige prestasjoner. Søndag morgen var en tung stund for mange deltakere. Det er liten tvil om at prestasjon på toppnivå over tre dager tar på. I ventetiden frem til bussavgangen fra Åre stasjon klokken 1500 var restitusjonsmetodene varierte. Noen deltakere hadde ikke fått nok, og fant nok en gang veien til skibakken. Andre valgte å dra på spa for å slappe av. Når bussen, noe forsinket, kjørte av gårde fra Fjellandsbyen i retning Kuhaugen var det helt stille. Stillheten vitnet om en vellykket gjennomføring av Luftkrigsskolens vinterleker 2018.

Etter en samtale med Messepresident Daniel Markussen hadde jeg et ganske klart bilde over hvordan jeg ville forme turen, men det tok en stund før jeg fikk ordentlig oversikt over hva som måtte gjøres. Etter å ha fått en litt større forståelse for oppdraget fikk jeg samlet de andre flyelevene, og satte en stab. Det viste seg å være en god arena for å samle empiri til lederskapsfaget, og jeg ble positivt overrasket over hvor mye eierskapsfølelse gutta i staben fikk. Jeg fikk prøve både styring og ledelse, og fikk eksperimentere litt med det. Alt i alt lærte jeg mye av planleggingsfasen, og må gi mye ære til de andre i LKSKVL-staben. Alle har bidratt med høy kvalitet, og det var en glede å ha det overordnede ansvaret. Med et dryss av «sjefens intensjon» fikk hver undergruppe stort sett frie tøyler, som endte opp i en pakke av høy kvalitet. Selve gjennomføringen gikk nesten av seg selv – noen justeringer her og der, men en smule stridsledelse var alt som skulle til for å få både stab og gjester tilbake på sporet. Som eks-alpinist koste jeg meg i bakken 3 av 3 dager, og turen hadde helt klart et meget sportslig preg. Inntaket av styrkedrikk var heller ikke til å kimse av, men til tross for høy intensitet under arrangementet holdt samtlige deltakere høyt nivå. Målet med oppdraget var opprinnelig å bli kjent på tvers av kullene, utvikle robusthet på vinterstid, og å #MakeVinterlekeneGreatAgain. Med totalt 64 deltakere fra LKSK, 17 minusgrader ved ankomst og et nesten knirkefritt arrangement (ja, bussen var forsinket på søndag) vil jeg, på ydmykt vis, si at turen var en suksess. Det er mye takket være en fantastisk stab og ikke minst en utrolig hyggelig og robust gjeng med kadetter fra Kuhaugen!

Luftkrigsskolens vinterleker 2018

VĂĽr 2018

Vår 2018

5 på Haugen

5 på Haugen Denne utgaven handler om teknologi i fremtidens forsvar. Passende nok er det luftmaktseminar på Luftkrigsskolen, og vi har stilt spørsmål om teknologi til fem av seminarets deltakere:

Disse spørsmålene ble stilt:

1. Hva er Forsvarets viktigste (eventuelt kuleste) teknologi? 2. Kan du beskrive «Multi Domain Battle» med tre ord? 3. Hva slags teknologi skulle du ønske at var tilgjengelig på markedet i dag? 4. Gitt at du har en smart-telefon: Hvilken app er du mest avhengig av?

Vidar Sandland

Harald Høiback

Vegard Bergjord

1. Den viktigste teknologien for meg er penn og papir

1. F-35

1. Det blir jo F-35 da!.

seniorrådgiver hos Norsk Senter for Informasjonssikring (NORSIS), og foredragsholder på seminaret.

Oberstløytnant, hovedlærer ved Forsvarets stabsskole

kadett 2. avdeling ved LKSK

2. Joint, SPACE, Cyber 2. Jeg kjenner ikke så godt til det, da jeg ikke har deltatt på store deler av seminaret, men jeg ser for meg at det er snakk om litt mer enn bare det som er cyberdomenet. 3. Muligheten til å bevege seg i tid og rom. 4. Mail

Dag Inge Korstad

Major ALMT, prosjektoffiser for Luftmaktseminaret

2. Mostly Dull Briefings (det blir ofte for langt mellom PP-plansjene og fremtidens konkrete utfordringer)

4. App store 3. Hadde jeg visst det så hadde jeg funnet det opp 4. Appen FotMob, så jeg får sjekket fotballresultater

Liv-Judith Olsen Oberstløytnant, SSO Øving i FST/O Ø og RK seksjonen

1. Sj. Prog. Space, ob. Stig Nilson, holder på å utrede dette. Det må være alle de muligheter som ligger i spacedomenet.

1. Nettverket som sikrer at alle systemene virker sammen

2. Nytt tankemønster, gamle metoder

2. Effektive cross-domain operasjoner

3. Fly som henter deg hjemme/på «flyholdeplassen» utenfor huset

3. Kommer ikke på noe jeg savner her og nå – kanskje en robot som lager sunn og god middag

4. Akkurat nå er det vel ganske likt mellom Skisporet og Spotify

4. RuterBillett

3. En mobil som ikke går tom for strøm.

Svar: 1) De første stridsvognene som ble brukt i kamp var britiske av typen Mark I, og rullet mot de tyske linjer ved Somme i Frankrike 15. september 1916. 2) A: Spitfire, B: Bell V-280 Valor, C: Su-57, D: UAV Tracker 120. 3) Digitalt grense forsvar. Dette er et juridisk, teknologisk og etterretningsfaglig konsept som muliggjør at E-tjenesten kan gjennomføre målrettet innhenting og analyse av utenlandsetterretningsrelevant informasjon, basert på domstolskontrollert tilgang/ aksess til elektronisk kommunikasjon som går inn og ut av Norge. 4) Paul Allen og Bill Gates. 5) A: OR7, Flotiljemester, Stabssersjant, Stabssersjant. B: OR5+, Seniorkvartermester, Vingsersjant, Sersjant kl.1. 6) Bevegelsesenergi. 7) 1891 på Hammerfest. 8) 30 000. 9) 16. 10) Communication Intelligence 11) Luft, sjø, hær, space og cyber

11. Hvilke domener innebærer i Multi-Domain Battle konseptet? 10. Hva står COMIN for? 9. Hvor mange iPhone versjoner har Apple lansert siden den for første gang ble introdusert i 2007? 8. I 1966 ble det for første gang åpnet for telefonsamtaler mellom en håndholdt enhet og en vanlig telefon. Hvor mange i Norge hadde mobilabonnement i 1981? 7. I hvilket år fikk Norge elektrisk gatebelysning og i hvilken by var det? 6. Hva er kinetisk energi? 5. Kan du navngi disse OR gradene korrekt? 4. Hva het de som grunnla Microsoft i 1975? 3. Hva står forkortelsen DGR for? 2. Kan du navngi på luftfartøyene under? 1. Når ble den første stridsvognen tatt i bruk, og hvilken type var det?

Quiz

silje.dalhaug@lksk.mil.no Silje Dalhaug, kadett 1. avd.

Quiz

Vår 2018

KADETTLIVET

#INSTAGRAM

Uten D! Det er kadettsamfunnet. uten D. husk at det er kadettSAMFUNNNNNET.

-Joakim Thorbergsen instagramansvarlig

Vår 2018

What´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

What´s Snap

Vår 2018

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Vår 2018

Tegnekonkurranse

Tegnekonkurranse – O25GL Temaet for denne JetSet-utgaven er teknologi, og i den anledning utfordret vi tegneegenskapene til kadettene på Luftkrigsskolen. Med enten en sylskarp blyant eller med Surface Pro pennen som fulgte med den nye skolepcen, angrep kadettene det komplekse temaet «Teknologiske innspill til O25GL».

Marthe S. Stærkebye, kadett. 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

THE WINNER Vedlagt ved det seirende kunstverket skriver artisten følgende: «Lang flytid krever ikke bare drivstoff til flyet, men også til piloten. Det vil derfor bli en tvingende nødvendighet å anskaffe et kaffetankfly som kan supplere denne høyst nødvendige væsken til fremtidens piloter.» Alexander Berg Pedersen, du har utklasset alle og er herved den verdige vinneren av tegnekonkurransen!

Tegnekonkurranse

Vår 2018

2. plass

3. plass

34,5 presisjonspoeng bak vinneren

Russehelikopter

Artisten bak dette bidraget kaller kunstverket «F-35 sin lillebror». Siden kunstverket ble produsert under en undervisningstime i Gråkallen ønsker artisten å være anonym, men vi kan røpe såpass at artisten snart skal opp i luften og fly storebroren til F-34,5. JetSetredaksjonen håper du kommer til å trives oppe i høyden om noen år, til tross for at du ikke nådde helt opp i denne konkurransen.

Den nye utdanningsreformen er, som kunstneren av denne tegningen illustrerer, rett rundt hjørnet. I fremtiden trenger vi alle støttehjulene vi kan få for å hente inn de personene som sikter en høyere utdanning, om de så må direktetransporteres fra Tryvann til FOS. Tanken til kunstneren er god, men kanskje ikke like realistisk som de andre forslagene vi har fått inn. Denne planen krever jo både velfungerende helikoptersystemer og og at russen frivillig går glipp av TIX konserter...

Vår 2018

Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... Erik Holmen: «Velkommen til prokrastineringshjørnet. Her skal jeg sitte i nøyaktig 7 minutter til… kanskje litt lengre.»

Moren til Karianne ønsker at bare hun kommer seg trygt hjem: "Da jeg dro ut så sa mamma: ta med deg noen hjem da!"

Christoffer oppsummerer egen undertøysstatus: "Jeg går tom for boksere etter en uke, det er problematisk" Alex fryser i køen på Heidis: "Få komme inn i hetta di!"

Karianne: "Jeg prøver å lage presentasjon i engelsk til boken jeg ikke har lest." Geir-Morten: "Hva heter boka? Karianne: "You cannot read this book."

"Suck the scum!" - Simen ber tyske Jonas om å bli kvitt ølskummet.

"Meet us on the real court, f**k you" – Bedriftslagspiller takker Eddy før fotballkampen.

"Jeg var jo godfull pluss-pluss" "Jeg tror det var mer overstadig minus" - Karianne og Christoffer diskuterer julebeercallen

Ammo om størrelsen på familien: "Ja, jeg vil si hvert fall over troppsstørrelse"

"Guess who's back" - Ammo etter å ha lært "Still D.R.E" på piano Eva så for seg et sunt liv på Luftkrigsskolen: «Jeg trodde jeg skulle bli kjempetrent og rik, isteden har jeg blitt feit, fattig og lykkelig.» "Jeg har ofte fått høre at jeg er en østrogenfylt gutt" - Ammo kan sy, lage mat, vaske, rydde, danse, og både ta vare på og by på seg selv.

"Tror de lurer på om jeg er moody" - Vaskehjelpene satte opp bindpose på rommet til Sindre "Jeg trenger noen å splitte taxiregningen med" - Ole (42) vil ha med Christoffer ut på Heidi's "Ja han løper høvelig, men jeg løper høveligere" - Erik om å være raskere enn konkurrentene

Isak om oppveksten i nord: "Æ hadde jaktrifla i bagasjerommet, i tilfelle elgen dukka opp på skoleveien." Andreas Moen (29): "Jeg holder meg ung og fresh med alle memesa" Moldjord: "Vegard, kan du fortelle klassen hva vi bruker ANOVA til?" Vegard: «…» Moldjord: "Du kan be klassen om hjelp hvis du treng…» Vegard: «HJØØØLP!" Sjef BIL: Bendik har gledet seg mer til å se Bjarki enn noen andre har gledet seg til NAKA Tor om diabetes: "Finnes det en type 3, eller er det bare en myte?" Vegard er overarbeidet: "Har me eksamen, også har me fått leksa i tillegg? E ditta konsentrasjonsleir elle?" Eva låner tinderen til en medkadett: "Eg får så dårlig samvittighet, dette e jo et helt forferdelig mobilspill!"

Sagt & Hørt

Embla: "Hva kaller man det egentlig… Renseri?" Erlend Wiggen presterer som vanlig på toppnivå: "Jeg sølte kaffe i øret i stad…" Andreas Moen: Æ blir alltid glad når æ ser at æ har komme på gruppe med mæ sjøl, for da e æ på gruppe med den smarteste personen." Stian etter 15 timer med eksamen i stabsmetodikk: "Jeg er mer sliten nå enn jeg var i løpet av hele Øvelse Referanse." Sondre er full av kjærlighet: "Egentlig er jeg bare en bløt, mjuk muffins." Matias om sin nye hverdag: "En god soldat sover når han kan, men en god offiser sover hele tiden!" Tor har blitt akademiker: "Det er lettere på papiret enn i teorien, for å si det sånn." Helgen etter øvelse følelse: "We all have feelings. You do too, Jonas." Jonas: "No, I’m from Germany, sorry."

Alexander: "Hiv det på sjøen, se om det flyde. Flyder det ikke, så synker det."

Typisk fredagsdiskusjon i baren: Eirik: "Åja, den var bare 8%" Katrine: "Hallo, du må jo sjekke prosenten på ting før du kjøper det!" Aldri hørt fra Maria: "Tenke nu æ, da!" Steinar Skaar: "Kullsjefen (som akkurat har blitt frisk fra harepest, red anm.) kunne ikke komme. Han skulle selvfølgelig til legen." Lars Peder: "Skulle han til legen eller veterinæren?"

Vår 2018

Langrenns-entusiasten Edvard: "Det beste med å dra på ski er egentlig bilturen." Jus-Sigmund om hvorfor Bouvetøya er en del av Norge: "Vi tenkte vel at den var penger i banken. Vet jo aldri når du får bruk for en Boutvet-øy!" Erik Holmen forklarer hvordan han slet med sekken under råk: "Jeg fikk den f*** ikke opp!" Alex om Sondres damebesøk: "Maler du ho inn i stealth maling før du tar hu inn porten eller?"

Trenings-Tor: "Eg vurderte å kjøpe meg sånn proteinpulver i går, men så gadd eg ikkje for eg e redd for å bli så svær at det ikkje er sunt lenger." Herman: "Når du drar den så langt at han du drar den med ikke gidder å dra den lenger." Alexander om å arrangere NAKA: "Jeg ville ikke hatt ansvaret for et sånt arrangement, jeg vet jo snaut hva sport er."

Vår 2018

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE Spinat er som regel å finne blant alle de nydelige rettene som serveres i spisemessa. Det er Alexander veldig fornøyd med.

Eirik innvilges rimelig store mengder med idrettspermisjon for å delta i tvekamp.

Det er flere som stusser litt over at Jonas har fått et vegghengt portrett av seg selv etter bare et halvt år på skolebenken.

Mangel på utdanningsmuligheter i sumpen gjorde at Joakim så seg nødt til å søke Luftkrigsskolen.

Look - a - Like

V책r 2018

LOOK-A-LIKE Jonas slutter aldri 책 prate om bragdene sine for Blackburn.

Eirik er vesentlig bedre likt her p책 skolen enn han er i Game of Thrones.

Luc tar skolearbeidet i engelsktimene rimelig greit, men spiller underlig nok ikke p책 fotballaget.

Steve Harrington er ikke Kuhaugens kuleste kadett lenger, den plassen tok Simon.

Hvorfor søke LKSK?

Vår 2018

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Med sunne interesser som skikjøring og fotball ville mange sett for seg at Vegard passet perfekt i Luftforsvaret. Dessverre holdt ikke arbeidserfaringen som melkemann mål, og med det gikk ferden til Marinen. I løpet av sin karriere har Vegard stukket nesen innom både Sjøforsvaret og Hæren, men lukten av saltvann og mose falt ikke helt i smak. Luftforsvaret så likevel et potensial i Haugalendingen til slutt, og i disse dager fryder han seg over den friske luften på Kuhaugen. Som et resultat av dette har Vegard utviklet en ypperlig selvinnsikt, hvilket kommer tydelig frem i samtlige bilder på instagramkontoen hans. Ett av mange eksempler på dette er bildeteksten «Det viktigaste e kje å verr ydmyk, men å se ydmyk ut». I tillegg kan han skryte av utviklede fest-ferdigheter, og har i den sammenheng opprettet sin helt egne promille-kategori: «Kjøttmeisfyllå». Det er trygt å påstå at vi ikke lenger ser en melkemann i Vegard, men en stolt Luftforsvarskadett. Han har beholdt solbrillene sine, men til fordel for kjedelige avslappende dager med solhatt og fanta, løper hardhausen av en luftforsvarskadett nå Ironman-triatlon for moro skyld.

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på www.forsvaret.no