Jet Set høst 2017 by Lerkefugl

HØST 2017

Skoleåpning og sjefsbytte Phronesis - Lederens klokskap Hva er “Multi Domain Battle” (MDB)?

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Ønsker du:

• en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? • å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? • en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? • et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no/ luftkrigsskolen

Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Leder

Høst 2017

Høst, skolestart og endelig nytt JetSet Tanja Mogensen Hoel, kadett 2. avd tanja.hoel@lksk.mil.no

Et nytt skoleår på Luftkrigsskolen har startet, høsten er i anmarsj, og nytt JetSet med ny redaksjon er endelig ute. Med nytt skoleår følger naturligvis nye muligheter, og jeg er spent på, og stolt av, å kunne videreføre redaktørpennen fra Morten. Forhåpentligvis vil dere som leser JetSet nyte godt av innholdsrike artikler, stemningsfylte bilder og små oppdateringer fra livet som kadett i Trondheim. I høstens utgave kan du blant annet lære om Multi Domain Battle, lese om en kadetts opplevelse av trening i toppidretten og i Forsvaret, samt lese om likhetstrekk mellom greske filosofer og dagens veiledere. I høst har vi også en ytringsartikkel – noe vi håper å fortsette med. I denne utgaven er det en kadetts tanker rundt det å være offiser og miljøbevisst.

Dagene og ukene flyr forbi, og før vi vet ordet av det sitter vi med votter og julepynt i hendene. Innen den tid har man kanskje oversett mange av de små tingene som utgjør nettopp hverdagen og de gode minnene, og man sitter igjen i et virvar av tidsfrister og møtevirksomhet. Det er derfor viktig at man, både som kadett, ansatt, venn, samboer og familiemedlem – tar seg en pustepause mellom slagene. Disse kjente «fem minuttene på stubben» der man skaffer seg overskudd og pågangsmot. Selv Olav Tufte sier til Aftenposten at han tar seg en pause fra konkurranser fremover – nettopp slik at han kan komme sterkere tilbake og ta OL-gull i 2019 (samtidig som Luftkrigsskolen vinner NAKA på hjemmebane?).

Jeg vil benytte muligheten til å ønske nye kadetter, ansatte og VBU velkommen til skolestart ved Kuhaugen, og samtidig ønske kjente ansikter velkommen tilbake etter en etterlengtet sommerferie. Denne høsten markerer vi ikke bare nytt skoleår (og ny redaksjon), men vi har også hatt en skoleåpning akkompagnert av sjefsbytte. Vi har altså ny skolesjef, første kull med VBU i slutten av september – og det er til og med ny regjering og ny iPhone. Det er mye som skjer, både på skolen, i Forsvaret og i samfunnet generelt, og det er ikke alltid like lett for en stakkars kadett å holde følge. I tillegg (som seg hør og bør etter skolestart) har man selvfølgelig store løfter om gode studievaner, mye søvn og imponerende treningsmål som skal oppfylles. Alt i alt er det litt av hvert som skjer når høsten kommer snikende.

Med disse ordene vil jeg anbefale en velfortjent fem-minutter (selv om det kanskje ikke er OL-gull man sikter mot) – gjerne med nytt JetSet og en kopp kaffe, slik at man kan stille enda sterkere til neste oppdrag.

Tanja Mogensen Hoel Redaktør

Innhold SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 REPORTASJER Multi Domain Battle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Phronesis - Lederens klokskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Sankta Barbara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Utdanningsreform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Tanker om allmenn verneplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Toppidrett vs Forsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 BFO 60 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Å slå et slag for miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 VBU - intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Militær NM i Flytrekamp 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Skoleåpning og sjefsskifte ved Luftkrigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Lederskapskonferanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 333 Skvadronen 75 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Nijmegenmarsjen 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Max . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Fadderuken på en dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 FORSIDEBILDE: Kristian Espenes BAKSIDEBILDET: Espen Dåsvatn

Ansvarlig redaktør

Journalist

Distribusjonsansvarlig:

Tanja Hoel, 2 avd

Matias A. Valenzuela, 1. Avd

Silje Dalhaug, 1 avd

Tanja.hoel@lksk.mil.no

matias.valenzuela@lksk.mil.no

Silje.dalhaug@lksk.mil.no

NK redaktør/økonomi:

Økonomi/annonseansvarlig

Karoline Nordengen, 2 avd

Alexander Berg Pedersen, 1. Avd

Fotograf/bildeansvarlig

Karoline.nordengen@lksk.mil.no

Alexander.Pedersen@lksk.mil.no

Espen Dåsvatn, 2 avd Espen.dasvatn@lksk.mil.no

Marthe S. Stærkebye, 1. avd

Edvard J. Resmann, 1. Avd Edvard.Resmann@lksk.mil.nov

Layout og produksjon: Vindfang.com

Ø M E R KE T ILJ

Marthe.starkebye@lksk.mil.no

Humorspaltist

Trykkeri

Journalist

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Messepresidenten

Høst 2017

Velkommen til Luftkrigsskolen Daniel Markussen, kadett 2. avd. daniel.markussen@lksk.mil.no

Bladene i trærne har allerede begynt å skifte farge, den kjølige Trondheims-lufta biter godt på morgenen og det nye kullet med kadetter her på Luftkrigsskolen har blitt husvarme. Høstsemesteret er godt i gang, og den ene aktiviteten følger den andre. For kull 68 er hverdagen spesielt hektisk, med paper-innleveringer, øvelser og arrangementer om hverandre. Til dere har jeg en ting å si – stå på! Det har vært flott å se hvordan dere tar tak, engasjerer dere og former miljøet her på Kuhaugen. De forskjellige stillingene i Kadettsamfunnet har trolig aldri hatt flere søkere, og jeg ønsker alle velkommen på laget. Kull 67 har blitt noe redusert over sommeren. Logistikk-elevene har dratt til Bergen, en har dratt på sivile studier og en del av flyelevene har startet på flygerutdanningen i USA. Jeg er overbevist om at alle vil finne seg godt til rette i nye miljøer, og vil at dere skal vite at vi ønsker dere velkommen tilbake hit til Kuhaugen så ofte dere har sjansen.

Kadettsamfunnets dag ble nylig avholdt i Trondheim, under stødig ledelse av visepresident Jonas Søttar. Jeg håper alle som var med hadde det gøy, og ønsker å takke alle involverte for gjennomføringen av et strålende arrangement. I tillegg til å legge grunnlaget for et godt sosialt miljø mellom kadetter og ansatte på skolen fikk vi denne dagen valgt ut en ny Max Commander; en prestisjetung og til tider krevende rolle som jeg tror den nytilsatte vil passe godt inn i. Til slutt gjenstår det bare å ønske dere alle en fortsatt flott høst og lykke til med skoleåret 2017/2018. Det er mange innleveringer som må skrives og oppgaver som må gjøres, men sammen er jeg sikker på at vi uansett kommer til å få et fantastisk år! Ses i messa! Daniel Markussen Kadett 2. avdeling Messepresident

Kull 66 har begitt seg ut i ulike avdelinger i Luftforsvaret for sitt 5. semester. Jeg har imidlertid rukket å se flere av dem i baren her ved flere anledninger, og oppfordrer sterkt til å fortsette med dette også utover året. Jeg ønsker dere et innholdsrikt og bra år, og ser frem til å ta godt imot dere på nyåret!

Skolesjefen

Høst 2017

Skoleåpning Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

For noen få uker siden gjennomførte vi en vellykket skoleåpning med oppstilling, inspeksjon og sjefsbytte. I så måte var det ”same procedure as last year” – alt ble gjennomført i tråd med Luftforsvarets tradisjon og kultur. Likevel var det en vesensforskjell fra tidligere år i det seremonien ble ledet av sjef Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise Dedichen, og ikke sjef Luftforsvaret. Luftkrigsskolen er ikke lenger en del av Luftforsvarets organisasjon. Likevel er det fortsatt Luftforsvaret som ”eier” produktet – ferdige offiserer som skal tjenestegjøre i Luftforsvarets organisasjon. Skoleåpningen viste også tydelig at Luftkrigsskolen ikke er en hvilken som helst høgskole, Luftkrigsskolen er en militærhøgskole. Vi stiller ikke bare krav til akademiske ferdigheter, hos oss inngår så vel eksersis som skyting i utdanningen. Ikke det at vi skal bruke så mye tid på sluttet orden, men vi skal ha et forhold til det og være i stand til å gjennomføre en oppstilling slik vi akkurat har gjort. Den militære profesjonen – håndverket – blir enkelte ganger fremstilt som en motsats til akademisk utdanning. Det er ikke riktig. Utdanning gir bedre offiserer, ikke dårligere. Her er det viktig å minne om at det historiske utgangspunktet for den moderne krigsskolen hvilte på en erkjennelse om at man måtte gjøre ting smartere – hvis ikke tapte

man den neste krigen. Men det er selvsagt ikke irrelevant hvilken kunnskap som formidles, og man blir ikke nødvendigvis en bedre offiser av å kunne sitere Clausewitz eller Jomini. Det handler om å finne en god balanse mellom teori og praksis, det handler om å skape en læringsarena som legger til rette for at det som formidles i klasserommet også kan prøves i praksis i et relativt trygt miljø. Det skal være rom for å gjøre feil fordi vi setter læringen i fokus. Vi skal med andre ord utdanne offiserer og befal som kan tenke selv og som fortløpende evner å tilegne seg nødvendig kunnskap og læringsprosessen slutter ikke med oppnådd bachelorgrad. Jeg er altså opptatt av at det er en balanse. På den ene siden må vi oppfylle de krav som Universitets- og høgskoleloven stiller til vår utdanning, men på den annen side må vi også oppfylle de krav som den militære profesjonen stiller til oss. For den militære kjernekompetansen handler om å kunne planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner. Det er bestillingen vi skal oppfylle. Til det trengs det både en profesjonsforståelse og en solid utdanning. Eller som Ole Brumm sier: Ja takk, begge deler! Hilsen Rune Gaustad

Høst 2017

Multi Domain Battle

Hva er “Multi Domain Battle”

Dag Inge Korstad, ALMT Dag.inge.korstad@lksk.mil.no

«Multi Domain Battle» (MDB) eller «Multi Domain Operations» (MDO) er fremtiden, vår beste sjanse til å overleve en konflikt og en oppskrift på hvordan USA skal holde seg et hestehode foran sine potensielle motstandere! Eller, vent nå litt – er det ikke bare avanserte fellesoperasjoner? Nettverksbasert Forsvar i topptrent utgave. Enda en trebokstavsforkortelse (TBF!) i vår evige «Revolution in Military Affairs» (RMA). Som «Multi Domain» regnes luft-, sjø-, land-, space-, cyber-, og det elektromagnetiske domenet. MDB-doktrinen skal gjøre USA overlegne på å integrere alle disse domenene. Selv om MDB-konseptet legger stor vekt på evnen til å manøvrere, som tradisjonelt er forbundet med landstyrker i bevegelse, er det stor bevissthet omkring at ingen domener er viktigere enn andre. Begrepet manøver brukes i betydningen å utnytte fordelene ved å bevege seg på tvers av domener. En «task-force» har kapasitet til å drive offensiv cyberkrigføring like naturlig som å levere missiler mot mål i luften og tradisjonell bakkekrig. MBD-konseptet toner

ned overlegenhet innenfor hvert domene, fordi det ansees som lite trolig at dette vil være mulig å oppnå. Ambisjonsnivået i MDBkonseptet beskriver «windows of domain superiority» for å oppnå fordeler. Vår viktigste allierte satser på MDB, og dette vil naturligvis treffe oss, hvis det ikke har gjort det allerede? Hvem sa «F-35 er ikke et fly til Luftforsvaret, men et våpensystem til Forsvaret!»? Litt historie er aldri feil; USAs utvikling! Selve begrepet trekker ei linje etter seg. Jeg velger å starte med AirLand Battle-doktrinen (ALB). Med den kom tanken om å synkronisere effekten mellom luft- og landomenet, i håp om å utligne tallmessig underlegenhet. Det forventede resultatet var at de to domenene skulle underbygge og forsterke hverandre. ALB-doktrinen vektla samarbeid mellom en manøvrerende landstyrke og en luftkomponent som angrep forsyninger og infrastruktur. Et potensiale vi tydelig fikk demonstrert via 100 timer direktesendt CNN i februar, 1991. ALB-doktrinen ble, naturlig

nok, grundig studert av alle. I USA har hver gren sin egen doktrine med en overbyggende fellesdoktrine på toppen. Selv om alle grenvise doktriner anerkjenner en felles overbygning, kommer disse doktrinene ofte i konkurranse med hverandre, spesielt når de brukes som grunnlag for anskaffelser og fordeling av midler. Etter Gulfkrigen rendyrket US Air Force sin del av ALB-doktrinen, og kom opp med «Effect Based Operations» (EBO) som bygde på luftmaktens presisjon og hastighet til å nå hvilket mål som helst. Luftmakt skulle vinne krigen helt på egen hånd, og «no boots on the ground» hørtes forlokkende ut. Virkeligheten i Irak og Afghanistan viste seg annerledes. USAs krigføring utviklet seg til en asymmetrisk bakkekrig mot en lite teknologisk motstander. Det foretrukne konseptet ble «Counterinsurgency» (COIN) og konsekvensen ble «Lots of boots on the ground». COIN-doktrinen hadde forankring i en fellesdoktrine, men var i realiteten en beskrivelse av bakkepoerasjoner, med støtte fra de øvrige domener. US Marine Corps General,

Multi Domain Battle

Høst 2017

FOTO: Sgt. Mark A. Moore II, U.S. Army Army University Press, Military Rewiev, 14 Mars 2017

James Mattis1 , avlivet EBO- konseptet i 2008. I 2009 kom AirSea Battle-konseptet (ASB). Det vektla koordinerte operasjoner mellom ubåter og langtrekkende bombefly, nok en gang to domener synkronisert. ASB kom som en reaksjon på Kinas oppbygning i SørKinahavet2 , og ble svaret på utfordringene knyttet til «Anti-Access/Area Denial» (A2/ AD). Av US Army ble ASB kritisert for å trekke ressurser bort fra landstyrkene og deres «COIN» i Irak og Afghanistan. Kritikken av ASB hadde en klar undertone av US Armys manglende rolle og interesse, og i 2015 endret ASB-konseptet navn til «Joint Concept for Access and Maneuver in the Global Commons» (JAM-GC). Den teknologiske utviklingen spesielt innen space- og cyberdomene gjorde det mulig og integrere styrker. Motivasjonen for navneendringen var å skape en doktrine med bedre «multiservice effort». MDB lanseres nå gjennom seminarer, konferanser og videosnutter av US Army TRADOC. MDB er i overgangsfasen mellom

et konsept i utvikling, og en doktrine som rulles ut. Konseptuelt har det form av en fantastisk ønskeliste, mens den i doktrineform vil komme som en oppdatert versjon av US Armys «Field Manual 3. 0 Operations»3 . En «MDB Task-Force» er allerede på plass og øvelser er gjennomført. Nok en gang er det US Army som deler ut kortene ved å sette agendaen både for operasjonsmønster, øvelser og innkjøp. «We call you, and raise you one! So we came up with Multi Domain Battle”

Multi Domain Battle presenteres som en miks av alle domener, men har mange likehetstrekk med tradisjonell «hærtankegang».

General David G Perkins, US Army TRADOC

Litt historie er aldri feil; Potensielle motstanderes utvikling! US Army TRADOC delte motstandernes lærdommer fra Gulfkrigen, opp to grunnleggende utfordringer. For det første er det viktig å nekte US/Nato-styrker å etablere seg i operasjonsområdet for å forhindre at styrken får utvikle seg, lære, trene og sette seg fast over lang tid. Videre er det et viktig poeng for en motstander å fragmentere en US/Nato-

styrke mest mulig. Dette gjøres ved å hindre kommunikasjon og samhandling på tvers av styrker og grener. I sum betyr dette at US/ Nato-styrker ikke får mulighet å manøvrere i operasjonsområdet. Disse utfordringene sammenfattes i «A2/ AD». Målet er å hindre USA tilgang til, og evne til å manøvrere i området. Dette gjøres gjennom en blanding av langtrekkende mis-

3 Forsvarsminister i USA pr 8. September 2017.5 US Army sin doctrine. I tillegg til Irans økte satsning i Hormuzstredet

1 2

Høst 2017

Multi Domain Battle

siler, bygging av kunstige øyer med utplassering av våpensystemer, avanserte miner, cybertrusler og rombasert etterretning. Kina har eksempelvis utviklet «Anti-Ship Ballistic Missiles» (ASBM), som kan bære atomstridshoder og som har en rekkevidde tilsvarende avstanden fra Oslo til Bagdad.4 Konsekvensen er at amerikanske hangarskip må holde seg stadig lengre unna, eller løpe risikoen med å bli truffet. Noe som igjen vil begrense evnen til manøver. I korte trekk «Anti-Access/Area Denial». Russlands annektering av Krim i februarmars 2014, gjorde uttrykket «hybridkrigføring» allment kjent. Dette er en form for krigføring som kombinerer et bredt spekter av virkemidler og domener. Cybertrusler, media, spesialstyrker og droner integreres for å skape en fordelaktig situasjon. Russland plasserte en «boble» over Krim og presenterte resten av verden for en «Fait accompli» -situasjon, som det var umulig å reagere på. I skyggen av «COIN»-doktrinen har USAs potensielle motstandere arbeidet grundig.

En rekkevidde som stadig utvides med bygging av kunstige øyer.

De har utviklet ferdigheter og anskaffet materiell som gjør at de kan utfordre USAs dominans innenfor enkeltdomener og i kombinasjon av domener. Disse utfordringene kan oppsummeres i begrepene «Anti-Access/Area Denial» og hybridkrigføring. Begge disse begrepene krever mottrekk og løsningen fra US Army er MBD-konseptet.

Hovedideen bak MDB er at domenene skal være integrert og enhetlig allerede på taktisk nivå

1. MDB som konsept Hovedideen bak MDB er at domenene skal være integrert og enhetlig allerede på taktisk nivå. US Army TRADOC benytter analogien med en bil for å forenkle sin forklaring. Tenk at du kjører bil og svinger til venstre. Bilens

styring er da ordnet slik at du som sjåfør dreier på rattet, og bilen svinger. Det som derimot skjer i bilens styring er at det innerste hjulet svinger ganske skarpt, mens det ytterste svinger mindre skarpt. Hastigheten på det innerste hjulet er også lavere enn på det ytterste hjulet. Alt dette er integrert i bilens styring og er ikke noe du som sjåfør tenker på. MDB skal integrere alle funksjoner slik at du som sjef ikke skal trenge å tenke på at landstyrker må få informasjon om egne fly før disse skal lande, eller at egne spesialstyrker har oppdatert etterretningsinformasjon. Dette er integrert og skjer i et enhetlig system. Der vi i dag bryter ned problemet i delkomponenter, gjerne relatert til hver gren og bygger en operasjonsplan der hver gren har hvert sitt innspill (Annex), er MDB opptatt av helhetsløsningen allerede fra starten. Ensidig domenetenkning kan gi suboptimalisering, og ikke gode helhetsløsninger. MDB har på denne måten klare likhetstrekk med fellesoperasjoner. Operasjoner hvor det enkelte domene kommer med sitt bidrag inn i

Multi Domain Battle

Høst 2017

“Multi Domain Battle” kommer som “fellesdoktrine” for US

GRAFIKK: Arin Burgess, Military Review

Army og US Marine Corps.

operasjonen og alle elementer synkroniseres. Fellesoperasjonenes paradoks ligger i selve synkroniseringen. Behovet for synkronisering indikerer at dette er usynkront i utgangspunktet. MDB har til hensikt å starte integrert og enhetlig, og vil dermed ikke ha behov for synkronisering. Om du er av oss som drømmer om fellesoperasjoner på natta, er MDB drømmedama i fellesops-universet, hun som har alt! Både ALB-doktrinen og ASB-doktrinen legger til grunn en lineær tenkning omkring krig. Hvis vi ser på ALB-doktrinen med Europa som operasjonsområde, skulle tallrike US/Nato-styrker motstå trusselen fra øst. Gjennom synkronisering av luft- og landomenet, skulle den sovjetiske trusselen skyves østover til en geografisk definert linje. MDB fjerner seg fra tanken om krig som en lineær aktivitet. Siste års empiri (Sør-Kinahavet og Krim) viser at krigen ikke er lineær, men fremstår som en imaginær boble over et område hvor motstanderen har fokus på å hindre andre å slippe inn. MDB ser etter muligheter for å slå hull i denne

boblen for å komme seg på innsiden. Dette gjøres ved å skape et overtak i et domene som for eksempel at cyberdomenet skaper en massiv strømstans som rammer militær varsling, som igjen åpner for at fly kan ta seg inn i boblen. Etter at styrken er inne i boblen skal motstanderen settes overfor et antall ulike dilemmaer, ved å måtte forholde seg til motstand i flere domener. Hvis motstanderen velger å nedkjempe flyene, vil radarer måtte aktiveres, noe som vil gjøre dem til mål for langtrekkende missiler fra fartøyer. Velger motstanderen ikke å bekjempe flyene kan dette muliggjøre ytterligere bekjempning av infrastruktur, støttet av spesialstyrker på bakken. 2. Så hva er MDB egentlig? Under et av sine mange foredrag om temaet MDB, fikk General, David G Perkins, spørsmål om utviklingen av MDB- konseptet5 kunne sammenlignes med en «Rubiks kube»? Etter litt tenketid kom følgende svar; «Jo det er på en måte riktig å si det, men det er ikke riktig å si at alle sider skal ha samme farge. Svaret på hvordan de enkelte sider skal se ut vil endre

Airpower in future joint operations – a multi domain battle

seg hele tiden. Hvis hver farge representerer et domene – skal sidene på kuben ha blandede farger etter det som gir best effekt». «Airpower in future joint operations – a multi domain battle»? Er arbeidstittel for Luftmaktseminaret 2018. Her vil det bli rikelig anledning til å skaffe seg rykende fersk kunnskap eller forsøke å avlive begrepet som bare enda en trebokstavsforkortelse.

«Army Capabilities Integration Center Leader`s Professional Development» (ARCIC LPD) 27. Mars 2017.

Phronesis - Lederens klokskap

Høst 2017

Phronesis - Lederens klokskap.

Kåre Inge Skarsvåg, ALIS.

Kristian Firing, ALIS

Kare.skarsvag@lksk.mil.no

kristian.firing@lksk.mil.no

Å være en militær leder handler ofte om å fungere i et miljø som er preget av utrygghet og usikkerhet. Men dette handler ikke bare om å være leder i en operativ kontekst. All ledelse handler om å håndtere usikkerhet og usikre situasjoner. Ledelse kan derfor forstås som en grenseaktivitet der man både må forholde seg til det som er trygt og kjent, og til det som oppleves utrygt og som man ikke noen erfaringer med fra tidligere. Å håndtere det usikre og ukontrollerbare er det som gjør ledelse utfordrende, men også spennende og utviklende. Kan vi med dette bakteppet hente frem noen retningslinjer som er 2500 år gamle og se om det kan nyttes i dag? De gamle grekerne var opptatt av at etikk ikke bare handler om å følge bestemte regler og prosedyrer. De erkjente at alle situasjoner har noe unikt og uforutsigbart ved seg. Kan Aristoteles lære oss noe om hva som kreves for å bli en god leder? Aristoteles brukte begrepet Phronesis på klokskap. Det kan oversettes med praktisk visdom. Med at

den er praktisk, så mener han at den er jordnær og hverdagslig. Det er den klokskapen som gjør oss i stand til å vurdere situasjoner og handle rett i rett tid. Phronesis handler om å utnytte alt man har opparbeidet seg av erfaring og kunnskap til å handle rett. Phronesis kan derfor sies å være en praktisk kunnskap som fremstiller seg i handling ved hjelp av praktisk dømmekraft. Praktisk dømmekraft er spesielt interessant med tanke på lederens praksis og moralske overveielser som han til daglig står overfor. Praktisk dømmekraft er en praktisk kunnskap som vanskelig lar seg dokumentere, men den kan kanskje være av god kvalitet og levere resultater. Men klokskapen kommer ikke av seg selv. Denne klokskapen forutsetter tekniske ferdigheter (techne) og vitenskapelig kunnskap (episteme) , sa Aristoteles. Brunstad (2008) argumenterer for at både techne og episteme representerer to grunnleggende kunnskapsformer, som naturlig hører med i enhver yrkesutøvelse. En god offiser, så vel som en god leder, må kunne fremvise gode praktiske ferdigheter og en stor grad av teoretisk innsikt. Dette må tas med inn i praksisfeltet og utvikle en felles målforståelse.

Kan Aristoteles lære oss noe om hva som kreves for å bli en god leder?

Det første begrepet, techne, er kroppsliggjorte ferdigheter gjennom trening, drill, gjentakelser, automatisering. Gode tekniske ferdigheter er en forutsetning for god yrkesutøvelse, enten det gjelder offiserer eller sykepleiere. Dette tilegnes gjennom trening, drill og gjentakelser. I en militær kontekst er en slik regelbasert tilnærming til yrkesutøvelse særlig viktig fordi situasjonene ofte krever at man skal handle raskt og presist. I etisk sammenheng dreier det seg for eksempel om å ha en grunnleggende forståelse for krigens regler. Dette er regler som Forsvaret forutsetter at soldatene og offiserene har innlært. Å ha gode regler og prosedyrer i ryggraden gir trygghet og tillit. For en flyver er for eksempel innlæringen av slike prosedyrer helt avgjørende for å mestre det å fly. En fotballspiller

Høst 2017

Phronesis - Lederens klokskap

tenker ikke over hva som gjør en i stand til å score et mål, man bare gjør det. Det samme med en skihopper, han er ikke opptatt av det tekniske i svevet, men av den gode følelsen. Prosedyrene og reglene er internalisert, eller blitt taus, som Polanyi uttrykker det. Det andre begrepet, episteme, forklares av Aristoteles for å forstå hva det vil si å være en god etisk aktør eller leder. Det betegner den prinsipielle og teoretiske kunnskapen. Det er viktig ikke bare å vite hvordan ting skal gjøres, men også hvilken sammenheng det står i. Skal man forstå hva det vil si å være offiser nytter det ikke bare med en teknisk ferdighet om hvordan bruke våpen eller fly. Vi må også ha en forståelse av hvordan militærmakt brukes i stort. Dette gjelder også for etikken. Vi har ikke bare vært opptatt av de tekniske reglene, men også av hvordan etikken må forstås innenfor en større ramme. Vi må skjønne noe om hvordan etikk er knyttet til politikk og bruk av militærmakt, men også hvilke krefter som virker på oss når vi skal ta etiske valg i en militær kontekst. Dette er en type kunnskap som tilegnes på en teoretisk måte gjennom lesing og refleksjon. En slik teoretisk kunnskap er også viktig fordi den muliggjør et kritisk perspektiv på yrkesutøvelsen. En god leder må ha

et våkent øye til de tilslørte atferdsmønstrene i en organisasjon.

«Dannelse er det du sitter igjen med når du har glemt alt du har lært.» - Ellen Key

En klok leder må derfor både ha både techne og episteme. Klokskap (phronesis) blir dermed summen av alt man kan og har tilegnet seg, brukt med klokskap i en ny og uventet situasjon. Klokskap er det som skal til for å håndtere det som vi ikke er forberedt på og som ikke dekkes av bestemte regler eller prosedyrer. Her kan vi snakke om klokskap som praktisk visdom. Phronesis i henhold til Aristoteles kan sies å være en praktisk kunnskap som frem-

stiller seg i handling ved hjelp av praktisk dømmekraft. Praktisk dømmekraft er spesielt interessant med tanke på lederens praksis og moralske overveielser som han til daglig står overfor. Denne praktiske kunnskapen lar seg vanskelig dokumentere, men kan likefullt være av god kvalitet og levere resultater. Klokskap (gr. phronesis) er en ferdighet til å foreta gode overveielser, ikke primært om enkeltheter, men for det som er godt og tjener livet som helhet (Tollefsen, Syse, & Nicolaisen, 2005, s. 142). Hvis denne filosofiske undringen rundt lederskap og klokskap gjorde at du undret deg litt over hvordan du utøver din egen praksis og hvor du har ditt fokus så har vi som forfattere oppnådd noe. Godt lederskap starter ved at man faktisk er nysgjerrig på hvordan lederskapet utøves og oppleves. Ved å være mer nysgjerrig kan du risikere å se at det du gjør i din profesjonelle praksis blir tydeligere. Hva bringer fremtiden for våre militære ledere? Som Sokrates sa: "Jeg vet bare en ting; og det er at jeg ikke vet noe". Det være seg terroranslag, miljøkriser, nye konflikter som krever internasjonal oppmerksomhet og innsats, eller omstillinger

Foto: Julia Kalvik, Forsvarets mediearkiv 14

Phronesis - Lederens klokskap

i befalsordning eller utdanning. Det å håndtere det uforutsette er en ferdighet som våre ledere må håndtere. Tyche – det uforutsette Å ha ferdigheter og kunnskap er likevel ikke alene nok for god profesjonsutøvelse. Dette betegner Aristoteles som tyche. Det er det uforutsette i alle situasjoner, det man ikke kan beregne seg til eller forutsette vil skje. De greske tragediene hadde ofte et innslag av tyche. Det tragiske har noe av det plutselige og uforutsette ved seg. Eksempel: Plutselig er man omringet av fiender og alle retrettmuligheter er stengt. Hvordan skal man håndtere en slik situasjon? Dette er knapt ukjent for de fleste av dere. Det er en selvfølgelighet at alle situasjoner har noe ukjent ved seg, samtidig er det nettopp dette ukjente som utgjør etikkens største utfordring. Hvordan skal man handle i en situasjon som man aldri har vært borti før og som man ikke er forberedt på? Det er her vi som ledere virkelig utfordres. I en plutselig tyche-situasjon nytter det ikke bare med ferdigheter og med en teoretisk forståelse av situasjonen, her trengs en evne til å håndtere det

uforutsette. Hva slags egenskaper trenger vi for å håndtere dette ukjente i enhver situasjon, dette elementet som unndrar seg kontroll og som ofte kommer overraskende på oss? For det første trenger vi hukommelse. Klok av skade, sier vi ofte. Vi bærer med oss erfaringer fra fortiden og tidligere situasjoner inn i nåtiden. Tidligere erfaringer kan kaste lys over utfordringer vi står overfor her og nå. Filosofen Gadamer kaller dette horisontsammensmelting. Erindring gjør oss i stand til å fortolke virkeligheten. Dermed blir trening viktig. Og vi trenger ydmykhet og lærevillighet. Aristoteles understreker at vi ikke selv innehar all kunnskap, og derfor er avhengig av å trekke på andres kunnskap og erfaringer. Det koker ned til læring. Dette krever en god porsjon ydmykhet i sin tilnærming til lederskapet og til læring. Hvordan er det med din villighet til å lære? Det latinske ordet Docilitas betyr villigheten og kapasiteten vi har til å kunne lære noe vi ikke visste. Begrepet peker på vår anerkjennelse av at vi ikke kjenner mange ting, at vi trenger hjelp fra andre, klokere enn oss selv, for å lære av det vi vet, selv om vi kan oppdage noen ting ved egen erfaring. Aha – erfaringslæring. Vi ønsker å utdanne offiserer som kommer ut fra vår høyskole

Høst 2017

med økt praktisk dømmekraft og klokskap og som samtidig er i stand til å håndtere fremtidens tycher. Vi må etterstrebe å utdanne våre ledere slik at vi lar de tro at det ikke nødvendigvis er fasiten som står i lærebøkene, men at bøkene gir kun forskjellige perspektiver i deres jakt på å lære om lederskap. Vi må selvsagt sørge for å gi de kunnskap gjennom leksjoner (episteme), slipe deres ferdigheter gjennom praktiske øvelser (techne), og veilede de til å anvende dette med klokskap (phronesis). Denne klokskapen kan bare sikres gjennom å oppleve og utøve lederskap. Klokskap er en ferdighet til å foreta gode overveielser, ikke primært om enkeltheter, men for det som er godt og tjener livet som helhet. La oss håpe at også fremtidens utdanningsordninger ivaretar at våre fremtidige ledere fortsetter å få muligheten til å anvende sitt lederskap med praktisk klokskap.

Vår påstand er at lederskap ikke handler bare om det du kan, det du har allerede lært - men mer om din evne til å lære.

Luc - Kull 67A

Aleksander - Kull 67B

Katarina - Kull 67B

Jo - Kull 66

Lars - Kull 66

Sondre - Kull 66

Geir Morten - Kull 65

Sarah - Kull 65

Sankta Barbara

Høst 2017

Den 4 desember nærmer seg med stormskritt, og snart er årets høydepunkt for artil erister her. I tradisjon tro skal også vi ved Luftkrigsskolen feire Sankta Barbara den 25. november. Rundt disse tider kommer da spørsmålet - hva er det vi egentlig feirer? Eirik Strømmen Engum kadett, 2 avd. eirik.engum@lksk.mil.no

Eskil Søreng Stein kadett, 2 avd. eskil.stein@lksk.mil.no

FAKTA - Hvem var Sankta Barbara? Den første historien om Sankta Barbara ble nedskrevet omkring år 1000. Senere har det blitt funnet historier om henne i flere legendesamlinger. Som helgenlegender flest er også denne preget av tro, overtro og mytologi. Legenden sier at Barbara ble født omkring år 300. e. Kr i Nikodemia i Lilleasia. Hennes far, Dioskurus, var en rik adelsmann, og foreldrene forgudet henne for hennes intelligens, skjønnhet og beskjedenhet. Barbara ble imidlertid påvirket av den kristne tro, noe hennes far mislikte sterkt. Han forsøkte å få henne vekk fra denne troen, men hun lot verken overtales, trues eller bestikkes med kostbare gaver. Dioskurus sperret Barbara inne i slottstårnet. Hennes bønner åpnet tårnmuren og hun klarte å flykte. Imidlertid ble hun fanget, og igjen ble hun sperret inne og torturert, men hun holdt fast på sin tro. Til slutt ble hun dømt til døden. Faren skulle selv stå for henrettelsen. Han halshugget henne, men i samme øyeblikk ble himmelen opplyst av et lyn som drepte han. Et annet lyn drepte dommeren og hans hjelpere. Etter den Julianske kalender skjedde dette den fjerde desember. Sankta Barbara er kjent som skytshelgen for tårn og festninger; for yrkesgrupper som blant annet bygningsarbeidere, brannvesenet, luftvern og artillerister; mot lyn og ild, mot feber og pest; mot en plutselig død, særlig av kanonkuler. Sankta Barbara er sannsynligvis blitt artilleriets skytshelgen av flere grunner. Artilleristene sammenlignet trolig tårnet med egne festningsverker samtidig som artilleriet er beslektet med lyn og torden, noe som kan sammenlignes med lynet som drepte Diokuros og dommeren. Den mest sannsynlige grunnen er imidlertidig likheten mel-

lom Barbaras voldsomme død og kruttets farlighet som har gjort henne til artilleristenes og artilleriets skytshelgen. Artilleristene har i lange tider vært utsatt for en voldsom og uforberedt død på grunn av deres befatning med krutt. Artilleriet er imidlertidig det eneste våpen som regnes for å ha egen skytshelgen. Barbarafeiringen De innstiftede «Barbara-ordener» og utdelinger er av en mer spøkefull natur, skjønt oftest med nødvendig innslag av alvor og sannhetskorn, dog uten direkte slag under beltestedet. Det er også en sjelden anledning til å sette lupen på spesielle forhold som bør påpekes eller fremheves, og som det ellers kan være vanskelig å få gitt uttrykk for. Spesiell innsats for artilleriet eller avdelingen og dens tradisjoner kan også hedres og verdsettes med hederstegn. Artilleristenes feiring av Sankta Barbaras den 4 desember har lange tradisjoner, helt tilbake til midten av 1400-tallet. Sankta Barbara-kulturen er begrenset til en harmløs feiring ved artilleriavdelinger rundt 4. desember, hvor de fremtredende elementer og seremonier er knyttet til tradisjoner og samhørighet. Feiringen foregår stort sett på samme måte overalt, med saluttering, et stort festmåltid, scenefortellinger og utdeling av premier og ordener.

Det vil være det 56 aar vi ærer vår skjønne gudinne i Bodins befæstninger, detaljer om sølvskillinger og paamelding vil følge på elektroniske budstikke.

I år feires Sankta Barbara ved følgende av Luftforsvarets baser: Rygge, Stavern, Ørland, Bodø og ikke minst Luftkrigsskolen. Flaggermusordenen ved Ørland har 50års jubileum den 2. desember og vi ved Kuhaugen ønsker de til lykke med jubileet. Vi ved Luftkrigsskolen ønsker nye, gamle og fremtidige artillerister samt deres venner og følge hjertelig velkommen til Kuhaugens befestning for feiring av Sankta Barbara den 25. november 2017. Ved spørsmål eller påmelding ta forbindelse med Andreas Moen på mail Andreas.moen@lksk.mil.no Kildehenvisning: Danielsen, G. D. (2009). Sankta Barbarafeiringen i Norge. Pro Patria/Vårt Vern, Nr.5/6, 7-9. Gamst, T. (1995). Sankta Barbara og Barbarafeiringen. Kolbotn: Norsk Artilleri- Tidsskrift.

Invitasjon fra Bodø Filii delecti (ægte sønner af) Sanctae Barbarae inden kongens krigsmagt udi Bodøhalvøens befæstninger kaldes sammen med sine quinder til ting i høiborgen indenfor Bodin fæstningsværker, lørdag den 2. decemberis 2017, for helligholdelse af hendes høihed sanctae Barbaraes høitidsdag

Høst 2017

Utdanningsreform FOTO: Forsvarets mediearkiv v/Mats Grimsæth

Utdanningsreformen - Mer utdanning, til samme tid, for mindre penger

Allerede ved å lese de politiske føringene for utdanningsreformen kunne en konkludere med at offisersutdannelsen i fremtiden vil bli en helt annen enn den vi har i dag. Annen betyr ikke nødvendigvis dårligere, men med de føringene som er gitt er det vanskelig å se for seg at løsningen vil imøtekomme Stortingets krav om at reformen ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten. En annen åpenbar ringvirkning av reformen er yngre og mindre erfarne offiserer ut av krigsskolene.

Espen Isaksen, kadett 3. avd. espen.isaksen@lksk.mil.no

Hovedmålet med utdanningsreformen virker klart: «Et gevinstuttak på minimum 560 mill. kroner med varig effekt innen utgangen av 2020 skal være realisert som følge av kvalitative og kvantitative tiltak. Av 560 mill. kroner skal 460 mill. kroner reduseres innenfor nivådannende utdanning» (Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017–2020). De frigjorte midlene skal komme den spisse enden til gode. For prosjektgruppen som fikk jobben med å utrede, eksisterte det flere rammebetingelser. Krigsskolene skal i fremtiden primært rekruttere rett fra videregående skoler eller personell som har gjennomført førstegangstjenesten, noe som betyr at befalsskolen slik vi kjenner den i dag må bakes inn i offisersutdannelsen. Dette skal gjøres uten at offisersutdannelsen skal utvides i tid – den skal fortsatt gjennomføres over tre år. Fremtidens kadetter skal også over til å bli avlønnet etter modell fra Forsvarets Ingeniørhøyskole, ca 1G pr år. Videre ble det i mandatet presisert at rekruteringen fra allerede tjenestegjørende personell skulle holdes til et minimum, samt at uavhengig av tidligere tilsetningsforhold

skal alle kadetter lønnes likt. Basert på disse inngangsverdiene kan man estimere at fremtidens gjennomsnittlige alder på kadettmassen vi falle til rundt 20 år. Om en legger til grunn at kadettene starter rett fra videregående skoler, vil den bli 19 år. Graduerende kadetter vil være 22 år. De som kan føre gjennomsnittsalderen opp er de med tidligere tilsetningsforhold. Det vil si personell som har tjenestegjort i spesialistkorpset men søker over i OF søylen, og som klarer å passere nåløyet til en plass på kvoten som allerede fra oppdragsgivers hold er bestemt å skulle holdes til et minimum. I tillegg må disse, før de i det hele tatt konkurrerer seg til plass, frasi lønn og inntekt fra sin stilling i spesialistkorpset, og ta til takke med å få like lønnsvilkår som medkadettene som kommer rett fra videregående. Valget om hvorvidt man hører hjemme i OR eller OF-søylen kan de facto ikke tas etter noen år med tjeneste, slik som har vært mulig ved nåværende modell. Den må tas av 19-åringen rett fra videregående, senest av soldaten med gjennomført førstegangstjeneste. Etter dette tilhører man kategorien hvor «rekruteringen skal holdes til et minimum». Den enkeltes beslutningsgrunnlag vil ikke lengre være egen erfaring, men den enkeltes persepsjon av en sikkert alt for lang powerpoint-

brief fra den lokale rekrutteringsoffiseren. I lys av hvor flinke sjefssersjantene har vært til å proklamere egen søyle, samt et ikke-eksisterende fokus på offiserens fremtidige rolle, kan det stilles spørsmålstegn til hvorvidt det nødvendige antall kvalifiserte og motiverte søkere til krigsskolene i fremtiden vil forekomme. Essensen er dog at dem skal koste mindre. Der er de som argumenterer mot en risiko for at regningen bare flyttes fra krigsskolene og over til avdeling. Det fremtidens kadetter mangler av fagutdanning, må tas over tid etter påbegynt tjeneste – en regning som ikke kommer med i regnskapet når ny GOU kanskje en dag skal evalueres. Dagens kadetter er privilegerte. Vi er privilegerte. Det mest åpenbare privilegium er at vi går et bachelorprogram med full lønn. Vi har også et læringsmiljø fremtidens kadetter bare kan drømme om, all den tid dagens kadetter begynner på krigsskoleutdanningen med en eller annen form for ballast. Vi kommer med rykende fersk erfaring fra et bredt spekter av Forsvarets ulike avdelinger og bransjer. Vi både ønsker, og blir stimulert til, å bidra inn i læringsmiljøet med den erfaring og kompetanse vi bærer på. I fremtiden vil denne være bortimot ikke-eksisterende. Om dette ikke skal ende med å være utslagsgivende for

Utdanningsreform

Høst 2017 FOTO: Forsvarets mediearkiv v/Julie Helene Gunther

sluttproduktet, betyr dette at de ulike krigsskolene selv må på banen å levere alt det vi kadetter i dag gir hverandre. Det å lønne kadettene slik det gjøres i nåværende krigsskolemodell kan ses på som en investering. Det er svært få som under dagens modell velger å avslutte utdanningen og returnere til det vi er blitt kjent med som spesialistsøylen. Personellet ønsker en livslang karriere som offiserer, og er motiverte for dette. De vet hva de går til – de har fattet en beslutning basert på erfaring og kompetanse. Dette kommer i tillegg til at nevnte erfaring dras med inn i læringsmiljøet på krigsskolene. I fremtiden vil kadetten muligens konkludere allerede underveis i utdanningen at «dette var ikke noe for meg», eventuelt sluttes konklusjonen under plikttjenesten. Krigsskoleutdanningen vil bli første møte med Forsvaret, plikttjenesten første møte med avdeling. Det kan endte godt, og at måltallet på om lag 190 årlig graduerende kadetter nås uten behov for overproduksjon underveis. En hypotese er likevel at frafallet vil øke. Det som virker å være tilnærmet helt uforklarlig, er at det skal være en ambisjon i seg selv at rekruteringen fra personell som søker overgang fra OR til OF skal holdes til et minimum, samtidig som at alle kadetter skal gå med lik lønn uav-

hengig av tidligere tilsetningsforhold. Hvorfor er Forsvaret tjent med at denne personellkategorien i fremtiden skal ha en lavere sjanse til å konkurrere seg til krigsskoleplass? Det vil selvsagt bety at disse forlater sine stillinger i spesialistkorpset, men uavhengig av hvilket korps personellet tilhører, tilhører vi alle samme lag. Hvorfor ikke tillate spesialistene muligheten til overgang om det skulle vise seg å være der dem ønsker å være? Forsvaret vil forhåpentligvis, på lik linje med i dag, kun selektere de som viser seg å være mest skikket for en karriere som offiser. Konsekvensen kan uansett bli at dem forlater sine stillinger som spesialister i søken etter akademisk utdanning sivilt, og er det et rent tap for Forsvaret? Utdanningsreformen kom formelt som oppdrag fra politisk nivå ifm «Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017–2020», datert 20. desember 2016. Etableringen av ny grunnleggende offisersutdanning (GOU) skal implementeres til studiestart 2018. Prosjektgruppen må på kort tid utrede ny utdanningsmodell, før den skal besluttes og implementeres. Den nye GOU skal i henhold til mandatet gjennomføre mer utdanning med like lang tid til disposisjon, for mindre penger. Dette på personell som er yngre enn dagens kadetter.

Det blir spennende å se hvordan argumentasjonen føres når ny ordning besluttes, sett opp mot Stortingets forutsetning: «Flertallet forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.» (Instilling 62 S til Prop 151 S) Spennende, grunnet den åpenbarhet at kvaliteten vil gå ned.

FOTO: Forsvarets mediearkiv v/Mats Grimsæth

Høst 2017

Tanker om allmenn verneplikt

Tanker om allmenn verneplikt legge for frivillig militærtjeneste for kvinner. Den frivillige tjenesten fikk en del begrensinger, blant annet fikk ikke kvinnene opplæring i våpenbruk. Slike begrensninger har trolig bidratt til å bygge en barriere mellom kjønnene og gjort forskjell på hvilke roller de har fylt. Først i 1985 ble det innført yrkesmessig likestilling i Forsvaret, og alle tjenstlige begrensninger for kvinner opphevet slik at man på papiret skulle få like muligheter uavhengig av kjønn. Nå har altså verneplikten også blitt kjønnsuavhengig.

Marthe Stærkebye kadett 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

Matias Valenzuela kadett 1. avd. matias.valenzuela@lksk.mil.no

Lovendringen Den 1. januar 2015 ble Norge det første NATO-land som innførte allmenn verneplikt. Denne lovendringen innebærer at alle som blir erklært tjenestedyktige på sesjon kan bli innkalt til militærtjeneste, helt uavhengig av kjønn. Tradisjonelt sett har soldatyrket vært mannsdominert, et mønster som vi også ser i Norge der menn utgjør hele 83 prosent av Forsvaret. Selv om det er en betydelig mannlig overvekt, har det blitt en stadig jevnere kjønnsfordeling. Flere lovendringer og ordninger har tidligere bidratt til at kvinner gradvis har blitt en større del av det norske forsvar, men utviklingen har gått sakte. Nå gjenstår det å se om like plikter for de vernepliktige kan bidra til et løft i kjønnsfordelingen. 1997-kullet er det første kullet som ble berørt av

innføringen av allmenn verneplikt. Den første kontingenten startet førstegangstjenesten sin i juli 2016 og dimitterte akkurat. Innføringen førte naturligvis til en ganske drastisk økning i andelen kvinner inne til førstegangstjeneste. Tross det betydelige løftet i fjor har kvinneandelen steget mer eller mindre jevnt over flere år. Samtidig som andelen kvinner som avtjener verneplikten øker, viser Forsvarets årsrapport at kvinner kun utgjør i overkant av 10 prosent av de militært ansatte. Dette tallet er veldig lavt, spesielt siden Forsvaret over flere år har hatt som målsetning å øke andelen kvinnelige ansatte.

Denne «kjønnsbarrieren» har nok blitt mindre og mindre, mye takket være offiserer som generalmajor Kristin Lund, kontreadmiral Louise Dedichen og generalmajor Tonje Skinnarland, for å nevne noen. Som dyktige offiserer og rollemodeller har de bidratt til å gi kvinner en mer synlig rolle i organisasjonen. Likevel peker FFI på at kvinner har en tendens til å tjenestegjøre innenfor logistikk, administrasjon og støttestillinger, mens menn dominerer i de operative stillingene (fra rapporten «Slik får Forsvaret flere kvinner»). Tallenes tale er også ganske entydig, for eksempel utgjør kvinner i dag kun 10 prosent av offiserskorpset.

Kvinner og menn

Rett personell til rett jobb

I en tid da verneplikten kun omfattet menn ble det i 1953 nedsatt en kvinnenemd for å tilrette-

Forsvarets verdigrunnlag sier at organisasjonen skal gjenspeile samfunnets mangfold, som kan

Tanker om allmenn verneplikt

Høst 2017

Soldatene inne til førstegangstjeneste kan bli den største rekrutteringsbrønnen for utdanning og arbeid i Forsvaret. Som grafen til venstre viser, har andelen kvinner i førstegangstjenesten økt markant og andelen under utdannelse økt moderat. For militært ansatte har derimot økningen vært svært beskjeden, med kun to prosentpoeng over seks år. Om dette vil endre seg, er for tidlig å si. Veien videre

omfatte både alder, legning, kulturell bakgrunn og kjønn. Det er ikke dermed sagt at målet er å ha en 50-50 kjønnsfordeling, men snarere at rekrutteringsgrunnlaget til Forsvaret bør utvise dette mangfoldet. Dette vil gi organisasjonen et bredere utvalg å plukke sine ansatte fra. Forsvarets operative evne avhenger av å ha rett kompetanse på rett sted, uavhengig av bakgrunn og kjønn. Kanskje kan allmenn verneplikt bidra til nettopp dette.

Forhåpentligvis vil den nye vernepliktsordningen gi FPVS et luksusproblem; når man kaller inn et bredere utvalg av befolkningen til sesjon, kan man selektere de best egnede kandidatene inn til førstegangstjeneste. Med et behov for under 8000 soldater hvert år er det nærmest blitt et privilegium å få avtjene sin verneplikt. Kommende årskull på om lag 60 000 vil kunne gi et godt utgangspunkt for å selektere inn de beste og mest motiverte fremtidige soldatene.

Allmenn verneplikt er ikke et likestillingstiltak, men det bidrar til å sikre like rettigheter og plikter for norske kvinner og menn. I teorien gir den tilgang til en dobbelt så stor rekrutteringsmasse, og kan derfor være gull verdt for Forsvaret i fremtiden. Da vi kun har vært gjennom ett årskull med lik verneplikt, er det for tidlig å si noe om langtidseffekten, men andelen kvinner i førstegangstjenesten gjør likevel et kraftig hopp til sitt nåværende nivå på om lag 26 prosent. Det blir derfor spennende å følge med på om dette kan bidra til å utjevne kjønnsbalansen i Forsvaret i tiden som kommer, og sikre rett kompetanse på rett sted, til rett tid.

Høst 2017

Toppidrett vs Forsvaret

Erik Simonsen kadett 2. avd. erik.simonsen@lksk.mil.no

og at dersom man masserer stortåa er det bra for hjernen. I den andre enden av skalaen fikk vi møte Hallgeir Martin Lundemo, kjent for blant annet å ha løpt 300 km på 72 timer i Meråkerfjellene Han tok oss med på ultraløp torsdag kveld, og kan sees på som et ytterpunkt i andre enden av skalaen. Vi hadde også foredrag av Antidoping Norge, Olympiatoppen og tidligere verdensmestere som Frode Estil og Tora Berger. Disse tok oss også med på trening og vi fikk sett og hørt hvordan toppidrettsutøvere i verdenstoppen hadde levd, trent og mestret. Noe av det jeg sitter igjen med er hvor slående likt toppidrett og forsvaret er, og det er det denne artikkelen skal dreie seg om videre.

modellen» og forsvaret kan man trekke frem evalueringsmodeller som likhetstrekk. For eksempel erfaringsbasert læring.1 Dette er kun ett av mange eksempler.

Videre kunne Tora fortelle at hun skjøt 20 000 skudd i året, hvor fokuset var kvalitet på hvert eneste skudd. Dette forteller noe om fokuset og det mentale rundt det å drive toppidrett. Mental trening var også et tema under oppholdet vårt i Meråker. Også her finner jeg likheter mellom toppidrett og militær operativ virksomhet. Mange av de enkeltmannsferdighetene som kreves av militært personell er basert på drill. Det kan være alt fra våpenhåndtering og stridsteknikk til sjekklisI Forsvaret, på lik linje som i toppidretten, er treter og ordregang. Likheten mellom en skiskytters ning viktig. Likheten ligger mye i hvordan man fokus på hvert enkelt skudd, og en soldats drill er tenker, forbereder seg og evaluerer eget resultat. at hvert enkelt avtrekk, eller hver enkel gjennomOm man tar Tora Berger med sine 28 seirer i vergang av en sjekkliste må forsøkes å gjennomføres Hensikten med uka var at vi som kadetter skulle få denscupen som et eksempel, så fortalte hun oss så godt som overhodet mulig. Det er viktig med se og kjenne på ytterpunkter, samt bli bedre kjent at etter hver konkurranse skrev hun ned, og evafokus på de riktige detaljene, og å ikke sluntre med egne begrensninger. På mandags morgen luerte, egne prestasjoner. «Hva gikk bra, hva må unna fordi man har gjort en ting hundre ganger. startet vi med yoga, noe som kan defineres som et jeg jobbe med». Ut i fra dette ga hun seg selv Dersom man klarer å holde fokus, og søke etter å ytterpunkt. Ei indisk nonne kunne fortelle oss at å arbeidsoppgaver eller fokusområder frem til neste gjøre det perfekt hver gang man øver, vil det også spise agurk etter kl. 12:00 ikke var bra for kroppen, konkurranse. For å dra parallellen mellom «Toraøke sjansen for å gjøre det perfekt når det gjelder. 1 Planlegge, gjennomføre, evaluere, tilpasse. Kan refereres til forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. I uke 33 var kull 67 fra Luftkrigsskolen på idrettsuke i Meråker. Tidligere har samme opplegg blitt gjennomført ved Olympiatoppen i Oslo, men grunnet økonomiske forhold ble det gjort endringer. Det var stor spenning i kullet, både hos kadetter og idrettsoffiser, da det var første gang idrettsuken skulle avholdes her. Meråker Videregående skole er kanskje kjent på landsbasis for å ha avlet frem langrennsløpere i verdenstoppen. Og for meg, som er tidligere elev på toppidrettslinja, var det godt å komme tilbake. Utgangspunktet var godt, og alt lå til rette for at det skulle bli ei bra uke!

Toppidrett vs Forsvaret

Her kan man se det i en større sammenheng, og sitere den greske poeten Archilochos: “We don’t rise to the level of our expectations, we fall to the level of our training», et sitat blant annet brukt av Navy SEALs. Den mentale robustheten hos en toppidrettsutøver er svært imponerende. Da vi hadde ei økt med Frode Estil, klarte jeg ikke å dy meg. Jeg måtte spørre om 30 km med skibytte under OL i Torino i 2006. Da han allerede på startflata ble involvert i et massefall, brakk skia og ble liggende ett minutt bak hovedfeltet allerede før første sving. Han tok sølvmedalje på denne distansen. Han fortalte at han bare måtte prøve, og fokusere på å gå godt teknisk. Etter hvert tok han igjen kinesere og brasilianere, og fikk ekstra motivasjon av dette. En slik bragd mener jeg krever en voldsom mental styrke og motivasjon. Har vi i Forsvaret samme vilje til å fortsette selv om det ser mørkt ut? I løpet av en forsvarskarriere befinner man seg en eller annen gang på en mestringsøvelse, vinterøvelse eller i internasjonale operasjoner. Man opplever at ting går tungt, man er sulten, trøtt, våt og sliten. Jeg velger å tro at noe av mentaliteten hos oss i

I forhold til det å være god når du skal være god, er militær virksomhet og toppidrett likt. Forsvaret kan sammenlignes med toppidrettsutøverens mentale styrke. Både når det gjelder å holde motivasjonen oppe i mørke situasjoner, men også det å være best når det gjelder. I forhold til det å være god når du skal være god, er militær virksomhet og toppidrett likt. Begge sidene trener mot et mål, og har øvelser underveis. Forskjellen er at vi trener mot noe vi ikke ønsker at skal komme, mens idrettsutøveren ser frem til å konkurrere.

Høst 2017

spesialstyrkene hvor han lærer bort ferdsel i bratt og vanskelig lende. Et av hovedpoengene hans i sitt foredrag var «er godt nok godt nok?» Dette er et spørsmål jeg finner relevant både i Forsvaret og toppidretten. Tora Berger kan spørre seg om fokuset på det siste skuddet var godt nok, Frode Estil kan lure på om intervalløkta var god nok. Og vi i Forsvaret spørre oss selv, er drillen min god nok? Så kommer spørsmålet, vil det å trene godt nok føre til at vi blir verdens beste? Etter denne uka sitter jeg igjen med at det som skiller en god utøver fra en verdensmester er at verdensmesteren gjør det lille ekstra. Det er noe som bør være til inspirasjon for både meg og andre som skal ut å jobbe i Forsvaret. både som soldat, befal og offiser. Er godt nok, godt nok?

Avslutningsvis vil jeg reflektere litt rundt det jeghar skrevet over, og se det opp imot et foredrag av Marius Morstad. Morstad er tidligere klatrer og var i verdenstoppen på 80 tallet. Nå jobber han mye i

Høst 2017

BFO 60 år

60 ganger «hurra» for BFO

BFO, som i tykt og tynt har stått ved medlemmene sine og bidratt til en optimalisert arbeidshverdag, fylte 60 år mandag 11. september 2017.

Edvard Johan Resmann, Kadett 1. avd edvard.resmann@lksk.mil.no

nevne et fellesstyre for fagorganisasjonene i begge forsvarsgrener, fortsatt i den hensikt å forberede en felles dannelse. Befalets fellesorganisasjon ble et endelig faktum ved stiftelsen i Oslos Militære Samfund den 11. september 1957.

Et kjapt historiedykk

Ivaretakelse

Befalets fellesorganisasjon er den største fagforeningen i Forsvaret, og skriver sin historie helt tilbake til det Sjømilitære Samfund av 1835. Den 30. september 1954 samlet Hærens fire befalsorganisasjoner seg for å diskutere oppnevnelsen av et felles utvalg. Utvalget skulle drøfte behovet for en felles organisasjon, eller et organisert samarbeid for alt befal i Hæren. I diskusjonen inngikk Hærens Fastlønnede Offiserers Landsforbund (HFOL), Hærens Offisersforbund (HOF), Vernepliktige Offisers Forening (VOF) og Norges Befalslag (NB). Den 7. januar 1955 avga utvalget en enstemmig innstilling med forslag om å danne en felles organisasjon, Befalets Fellesorganisasjon. Et midlertidig styre ble utnevnt for å forberede dannelsen. Den 24. april 1956 ble også Sjøforsvaret og Luftforsvaret, den gang Marinen og Flyvåpenet, innkalt til møte. På møtet ble det inngått enighet om å opp-

Siden stiftelsen har BFO som fagforening jobbet hardt for å synliggjøre Forsvaret i det sivile bildet og fremme medlemmenes interesser. Organisasjonen holder fortsatt sterkt på dannelsesvisjonen: «Ett yrke – én organisasjon». Med et sunt kritisk blikk på aktiviteten i Forsvaret, støtter BFO sine medlemmer på alle områder mellom ødelagt forbrukerelektronikk til tung juridisk bistand.

En kadett om glede over medlemsfordeler Om det skulle være støtte på arbeidsplass, kjemping for rettigheter, informering i skatte- og lønningssammenheng, eller rimelige forsikringsmuligheter, er fagorganisasjonen god å ha. Jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet overfor det bidraget som kan synes lite, men likevel oppfattes som stort. Mange av oss har befunnet oss i den ugunstige

situasjonen hvor vi har oppdaget at telefonen har gitt opp etter uheldig grov bruk. Medlemsfordeler som gjennom organisasjoner gjør en uventet belastning så vesentlig mye mindre er undervurdert, og fortjener derfor en påpekning og takk. I alle former for uhellssituasjoner, alt fra små til veldig alvorlige tilfeller, er det deilig å ha en tilstedeværende og pålitelig støttespiller med gunstige medlemsfordeler å kunne lene seg på. Feiringen Mandag 11. september 2017 inviterte BFO medlemmer, politikere og andre gode venner til et hyggelig arbeidsavbrekk med bursdagskake og kaffe på hovedkvarteret i Oslo. Med skolen godt i gang hadde naturligvis ikke kadettene mulighet til å møte opp i hovedstaden, men lokalforeningen KAFO stilte i samme bursdagsånd opp med både kake og loddtrekningskonkurranse for besøkende, ansatte og kadetter. Jet Set-redaksjonen sender varme bursdagshilsener til BFO, og vi gleder oss til årene som kommer.

Ytring

Høst 2017

Å slå et slag for miljøet

Arne saksvoll, 3 avd Arne.saksvoll@lksk.mil.no

Denne ytringen skrives ikke for å påvirke noen til å endre politisk kurs. Den er ikke et forsøk på å spre forfatterens egne politiske holdninger. Ei heller er den ment som noen form for politisk reklame. I verste fall gidder ikke folk å lese den ferdig. I beste fall er den en liten tankevekker. Forfatteren av ytringen er nysgjerrig: Er det mulig å jobbe i forsvaret og samtidig være miljøvennlig? Disse to «aktivitetene» er tradisjonelt sett noe motstridende. For all del, det er vel fullt mulig å ha et miljøvennlig mindset som ansatt i forsvaret. Dog, hvis en må velge mellom å kutte i CO2 utslipp eller å øve med stridsvogn, fregatt og F-16 blir valget enkelt. CO2-kuttene må vike. Og slik må det naturlig nok være hvis en skal få øve nok og evne å forsvare ens nasjon. Stating the obvious. Som ansatt i forsvaret er forfatteren naturligvis opptatt av at regjeringen vil bevilge nok penger til organisasjonen. I tillegg er det viktig hvordan de ulike delene av organisasjonen prioriteres og oppgraderes. Rett og slett, i hvilken retning en skal styre skuta. Her har de politiske partiene i Norge noe ulike løsninger. Enkelte parti skriver på sine nettsider at de vil begrense norsk deltakelse i utenlandsoppdrag. Noen skriver at alliansepolitikk er veldig viktig, både mot NORDEFCO og NATO. Andre skriver at de mener forsvaret skal fokusere på diplomatiske løsninger. Selv om partiene har delte meninger om hvordan ting skal gjøres, er det stort sett enighet om at forsvaret er viktig og at det må bevilges nok penger til oppdragene som skal løses. Og så. Over til noe annet. Undertegnede er ingen miljøaktivist. Det kjø-

res bensinbil med turbo, spises biff på restaurant og denne ytringen skrives på en MacBook Pro. Ikke noe miljø-forbilde der altså. Likevel, to ting forfatteren er opptatt av er satsing på miljøvennlig transport og resirkulering/opprydding av søppel. Rasjonale bak dette er enkelt: Kollektivtransport er ikke pr i dag et godt nok alternativ til bilen hva gjelder hyppighet og pris. Når det kommer til forsøpling er det alt for mange idioter rundt om i verden som ikke bryr seg. Forfatteren er drittlei av å finne alt fra batterier, plastposer, hermetikk og glassflasker til fiskeut styr og undertøy liggende igjen i bålplasser i naturen. Dette gjelder for så vidt ikke bare i skogen i Femundsmarka hvor en ferdes ofte. Folk slenger fra seg plastposer og annet søppel rundt om andre steder også. Det skal ikke være nødvendig å må ha med ekstra sekk på fjelltur for å rydde opp etter andre. Det er idioti og latskap og det handler kun om holdninger. Her mener undertegnede det må en holdningsendring til. Tankeløse egoister finnes søren meg bak hver ei furu. Så, finnes det et politisk parti som faktisk tar miljøet på alvor, samtidig som de vil ha et handlekraftig og bærekraftig forsvar? Kanskje er dette spørsmålet noe forut for sin tid. Tradisjonelt sett er ikke disse to politiske temaene så veldig forenlige. Likevel mener forfatteren at det her hviler et felles ansvar på oss alle. Også vi som jobber i forsvaret. Som introduksjonen også slår fast er ikke hensikten med ytringen å få folk til å stemme på et visst miljøvennlig parti med tre bokstaver i navnet. Det er kanskje ikke den beste løsningen heller. Hensikten her er å skape en bevissthet.

Høst 2017

VBU

Intervju VBU elever Vi spurte om følgende: 1.

Hvilken militær bakgrunn og nåværende tjenestestilling har du?

Hvorfor er du her på VBU kurset ved Luftkrigsskolen?

Hvilke forventninger har du til VBU kurset?

Hva synes du om OR ordningen i Luftforsvaret så langt?

Hvor ser du deg selv om 6 år?

VBU Elev Sindre Sekkelsten Sjefssersjant i OR7 Stabssersjant

VBU Elev Robin Danielsen OR5+ Vingsersjant

V BU elev Anita Hansen OR5+ Vingsersjant

1. Jeg begynte i Marinen i 2003 i fregattvåpenet

1. Førstegangstjeneste i 2002, Storm esk, PBN,

1. Førstegangstjeneste i Luftforsvaret i 2006, gikk

som radar og elektronisk krigføringsoperatør, jobber i dag på 717 skv som systemoperatør innenfor elektronisk krigføring på DA-20.

har i store deler av min militære karriere vært spesialist og har dermed landet som instruktør i BFTS på Ørlandet.

GBK i 2008, jobbet med kontroll og varsling i 2007, jobber nå på ØHF med F35 sikkerhet

2. Ønsker å lære mer om ledelse og profesjon, og

2. Jeg ønsker å bli en bedre rollemodell for alle.

ikke minst den nye ordningen. Jeg ønsker også å bidra til videre VBU kurs, samt OMT i sin helhet.

3. Jeg har forventninger til å få faglig påfyll for

3. Store forventninger til den gode emneplanen som er fremlagt, samt benytte de ressursene som er tilgjengelige ved skolen.

4. Jeg syntes ikke OR ordningen initialt ble innført på en god måte. Jeg opplevde den som litt flåsete med stort fokus på distinksjoner, fremfor den reelle betydningen av oppgaver til OR stillingene. 5. Ettersom nåværende 717 skv er planlagt nedlagt, så er det vanskelig å svare på. Forhold utenom arbeidssituasjon vil uansett være med på å påvirke det.

å kunne fungere på tiltenkt nivå.

4. Mener at ordningen initialt fikk en «trang fødsel» og den krever mye videre oppfølging for å fungere.

5. Forsette arbeidet med å være et eksempel og en rollemodell til etterlevelse uansett hvor jeg befinner meg.

2. Jeg ønsker å bedre egen kompetanse, spesielt innen ledelse 3.Forventer at det blir intensivt og lærerikt, også er det spennende å være det første kullet. 4. Jeg tror ordningen er en god mulighet for dem som ikke har krigsskole til å kunne bli spesialister. 5. Ønsker å fortsette i Forsvaret, kunne tenke seg å jobbe mer med ledelse i fremtiden

VBU

Høst 2017

VBU elev Christer Warren Eriksen OR6 Oversersjant 1.

FP 2006 Ørland Instruktør på SERE LFTS på Rygge

2. For å få et større innblikk i OR systemet og hvordan det vil påvirke Luftforsvaret, samt få et faglig påfyll innen videre befalsutdanningen. Første kurset som går, ønsker å kunne påvirke og bidra til å forme videre kurs/utdanningen.

Forventer å få faglig påfyll innen min rolle som leder og instruktør på OR nivå, samt bedre forståelse for spesialistkorpset i Luftforsvaret. Emneplanen for kurset ser veldig bra ut. Spent på hvor mye man sitter igjen med etter 8 uker på kurs.

4. Ordningen virker bra, men føler fremdeles at ordningen er ny, og at man må finne sin plass i organisasjonen. I tillegg mener jeg at vi som er her på VBU I er viktige ambassadører for å informere om OR ordningen. 5.

Jobber fremdeles som instruktør for luftoperativt personell, og håper at jeg nærmer meg nok erfaring og kompetanse til å tre inn i en sjefssersjant stilling *.

Dine behov Vår drivkraft

Foto: Jonas Christie

LUFTKRIGSSKOLEN

Høst 2017

Flytrekamp

Militært NM i Flytrekamp

Joakim Thorbergsen, kadett 2 avd. joakim.thorbergsen@lksk.mil.no

I år ble militært norgesmesterskap i Flytrekamp arrangert for 61. gang. Mesterskapet er en tradisjon med dyp forankring i Luftforsvarets kultur og historie, noe som er grunnen til at Sjef Luftforsvaret hvert år gir Luftkrigsskolen i oppdrag å arrangere dette tradisjonelle mesterskapet. Det er 2. avdeling ved Luftkrigsskolen som er ansvarlig for planleggingen og gjennomføringen av arrangementet, og

jeg og mine medkadetter fra Kull 67 arbeidet i lang tid for å sette en så god ramme som mulig rundt årets Flytrekamp. Det var derfor i år svært gledelig å se at så mange hadde meldt seg på og tok turen til Trondheim. I tillegg til gjester fra det svenske luftforsvaret kom det deltagere fra nesten samtlige av Luftforsvarets stasjoner. Likevel savnet vi deltakere fra Hæren, Cyberforsvaret, Spesialstrykene, Heimevernet og Sjøforsvaret. Til tross for at dette er et norgesmesterskap er dette et mesterskap for ALLE. Alle kan delta uavhengig av grad, forsvarsgren og erfaring. Uavhengig av grad, forsvarsgren og erfaring, så kan alle delta. Det er dette som gir Flytrekampen den fantastiske sjarmen som den har. Dette er et lavterskel-mesterskap hvor kollegaer kan møtes i en sosial og idrettslig ramme med mye moro hver kveld. Det stilles ingen krav til fysisk form og årets mesterskap hadde alt fra kontormosjonister til de som er på landslaget i flyfemkamp. Skulle man ikke lyktes med den offisielle hovedarenaen til Flytrekamp, nemlig de idrettslige prestasjonene, kan man alltids satse på å vinne den uoffisielle hovedarenaen – baren på Luftkrigsskolen. Så var du ikke deltager i år? Ikke noe problem, da får du muligheten neste år.

dag kveld i tide til åpningsseremonien. Her ble deltagerne ønsket velkommen før de fikk informasjon om morgendagen, etterfulgt av underholdningsinnslag fra den berømte underholdningsavdelingen. Etter dette bar det videre til sosialisering i baren. Noen deltakere la seg tidlig, mens noen modige sjeler holdt det gående inn i de sene nattetimer. På fredagen var det duket for første konkurransedag hvor pistolskyting med Glock og hindersvømming stod på programmet. Etter en vellykket dag med flere gode prestasjoner var det igjen duket for underholdning og festligheter i baren. Lørdag og siste konkurransedag besto av hinderbane og orientering. Utrolig nok ble ingen deltagere meldt savnet under orienteringen og samtlige var tilbake på skolen i god tid før mesterskapsmiddagen. Dette er en avsluttende middag og et festlig høydepunkt under mesterskapet. Nydelig mat, flytting av bord, sang, taler og flere ubeskrivelige øyeblikk. Etter dette var det igjen duket for underholdning før kveldens kanskje gjeveste pris skulle deles ut – vinneren av festen. Hvem det er som vant er det ingen som husker, med at mange følte seg som vinnere er det liten tvil om.

De fleste deltakerne ankom Luftkrigsskolen tors-

På idrettsfronten var det også flere gode presta-

Flytrekamp

Høst 2017

2017

sjoner. «Forsvarsmateriell Luftkapasiteter» stakk av med seieren i lagkonkurransen for herrer, etterfulgt av «LKSK Kull 66 – Dynastiet» og «132-LV Kull 65 Luftvern» på andre og tredje plass. På damesiden var det «LKSK Kull 67 – Sayonara» som stakk av med seieren, etterfulgt av «LKSK Kull 68 - 1.avd» og «133LV - Andøya Flystasjon». Av enkeltmannsprestasjoner må man trekke fram Frank Sandberg og Renate L. Evensen som er de nye individuelle norgesmesterne i Flytrekamp. Som sjef fikk jeg i år oppleve arrangementet fra et tilskuerperspektiv. Det var fantastisk å se hvor knirkefritt årets mesterskap gikk og jeg er evig takknemlig for alle som har hjulpet til. I fravær fra kul 66 som er på fagutdanning, har så og si samtlige kadetter fra kull 67 og 68 bidratt og jobbet som funksjonærer hele helgen. Det har for meg vært utrolig lærerikt å lede et slikt mesterskap og jeg sitter igjen med flere uforglemmelige øyeblikk. Alt i alt var årets mesterskap preget av nydelig vær, gode idrettslige prestasjoner og en fantastisk god stemning. Synes du at dette hørtes litt morsomt ut? Delta neste år! Jeg vil til slutt også takke samtlige deltakere, for uten dere hadde det ikke vært noe Flytrekamp. Takk for at dere gjorde årets mesterskap til en uforglemmelig opplevelse.

Hva er Flytrekamp? - Flytrekamp er en militær konkurranse som består av fire ulike øvelser: pistolskyting, hinderbanesvømming, og escpae (hinderbane + orientering). Hvert år arrangeres det militært NM i Flytrekamp ved Luftkrigsskolen. - Pistolskyting: 4 serier á 5 skudd fra 25 m. Enkeltskudd med tidskrav på 3 sekunder. - Hinderbanesvømming: 4 x 25 m. første 50 m Fri, deretter 50 m Fri med 4 meter langt hinder på midten som skal svømmes under to ganger - Hinderløype: 13 ulike hinder som skal passeres på tid - Orientering: x antall km lang løype med x antall poster - Poengscore fra de ulike konkurransene legges sammen i en total score. - Flytrekamp er lagt opp som en lagkonkurranse med 3-4 deltakere på hvert lag, der totalscoren til de tre beste på hvert lag teller. Det er også mulig å stille individuelt.

Høst 2017

Kreftaksjonen

Mariann Wibe, kadett 2 avd. Mariann.wibe@lksk.mil.no

Vegard Bergjord, kadett 2 avd. Vegard.Bergjord@lksk.mil.no

Da var et nytt år i gang, og vi er glade for å kunne ta over ansvaret for Luftkrigsskolens Kreftaksjon. En ny stab for året er satt, og årets ledergruppe består av totalt 15 kadetter og én prosjektoffiser. Luftkrigsskolens Kreftaksjon har sitt opphav fra 1987 og har vært drevet av kadetter siden 1990. Luftkrigsskolen samarbeider med Barnekreftforeningen, og Barnekreftforeningens fond ble stiftet i 2000 på grunnlag av midler innsamlet av Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolens innsamlingsaksjon er det største årlige bidraget for å øke formålskapitalen. Alle pengene vi samler inn her på Luftkrigsskolen går uavkortet til Barnekreftforeningen hvorav 80% går til forskingsfondet og 20% til Barnekreftforeningen Trøndelag. I år som i fjor har vi mye på agendaen for å kunne bidra til både pengeinnsamling, samt en lysere hverdag for barn rammet av kreft og deres familie. Året begynner med Rosa Sløyfe-aksjonen

i oktober med fokus på kvinner og brystkreft, før november kommer og fokuset går over på menn og prostatakreft, testikkelkreft og menns helse. Gjennom hele året er det planlagt med «trivselspatruljer» på St. Olavs. Kadetter drar til St. Olavs og møter barn som av ulike årsaker er på sykehuset. Barn, foresatte og kadetter kan da bruke tiden sin sammen på lek og moro en hel ettermiddag. Her kan man gjøre alt fra å tegne, male, spille spill eller gjøre det som ble storfavoritt i fjor; gå på robotjakt i kjelleren på St. Olavs. Dette viste seg å være like gøy for kadetter som for barna! Videre har vi et mål om å være med på Femundløpet vinteren 2018 etter stor suksess i fjor. Femundløpet er en fin mulighet for å bringe barn, foresatte og kadetter sammen i flotte omgivelser i vakre Femundsmarka. Her kan man følge hundekjørerne etter hvert som de passerer og ellers kose seg med bål, grillpølser, lek og moro. Luftkrigsskolens auksjon går av stabelen på vårparten og vi ser fram til å auksjonere bort alt fra hotellopphold til fotballdrakter.

Luftkrigsskolens bøssebæringsaksjon er planlagt i mai/juni og har brukt å være den største bidragsyteren til vår innsamling her på skolen – dette året skal ikke være noe unntak. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid med Luftforsvarets musikkorps og ser fram til å delta på deres konserter det kommende året. I år som i fjor, og flere år før, håper vi også på å få til SeaKing-dag i samarbeid med 330 skvadronen på Ørland. Kadetter bistår da crewet med å gi barn og foresatte en fantastisk dag med helikoptertur over vakre Trondheim by. Nytt av året er at vi planlegger å få til et 10 km langt løp hvor man har mulighet til å både trimme kroppen, men også samle inn penger til Barnekreftforeningen. Vi ser fram til et nytt og begivenhetsrikt år og håper alle ønsker å bidra til Luftkrigsskolens Kreftaksjon.

- For en lysere hverdag

Skoleåpning og sjefsbytte

Høst 2017

Skoleåpning og sjefsskifte ved Luftkrigsskolen

Matias Valenzuela, kadett 1 avd. Matias.valenzuela@lksk.mil.no

Dobbel markering Tirsdag 5. september markerte Luftkrigsskolen starten på et nytt semester og skoleåret 2017/2018. Med skoleoppstilling markerte vi også denne dagen sjefsskiftet ved LKSK. Oberst Morten Henriksen trådte offisielt av som skolesjef etter fire år i stillingen, og oberst Rune Gaustad ble formelt innsatt som ny sjef for avdelingen. Flere eksterne offiserer og sivile aktører møtte for å takke oberst Henriksen av, deriblant oberst Warø, sjef HV-12, og brigader Fauske, tidligere skolesjef og nåværende sjef for Forsvarets Fellestjenester. Luftforsvarets musikkorps var også tilstede, og sørget for å sette en formell og fin ramme rundt arrangementet. Ny sjef ved Luftkrigsskolen Det var sjef Luftforsvaret, generalmajor Skinnarland som ansatte oberst Gaustad som sjef for Luftkrigsskolen i sommer, og hun oversendte sine hilsener via sin stabssjef, brigader Longva. Fra 1. august 2017 ble i midlertid krigsskolene underlagt Forsvarets Høgskole med kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen som øverste sjef. Det var derfor på sin plass at nettopp hun stod i spissen for sjefsskiftet ved Luftkrigsskolen. Det ble gjennomført en god «byttehandel» ved admiral Dedichen, da oberst Gaustad kom fra stillingen som hennes stabssjef, mens oberst Henriksen formelt ble innsatt som prosjektleder for den kommende utdanningsreformen ved nettopp Forsvarets Høgskole. Dagen startet med skoleoppstilling og oberst Gaustads overtakelse av kommando for avdelin-

gen. Luftkrigsskolestaben og kadettene i 1. og 2. avdeling deltok på oppstillingen, mens 3. avdeling var i gang med fagutdanning ute på avdeling og derfor ikke tilstede. Etter oppstilling og seremoniell overtakelse, bar det inn i Lille Norge for noen velvalgte ord ved admiral Dedichen, brigader Longva og ikke minst oberstene Henriksen og Gaustad. Mellom talerne ble forsamlingen underholdt av Luftforsvarets musikkorps som imponerte med både dyktige musikere og et snev av humor i sine musikkinnslag. Særlig den avsluttende trioen mottok latter og applaus etter sitt innslag av ulike trompethorn. Oberst Gaustad uttrykte glede og ydmykhet for sin nye stilling, mens flere fremmøtte takket oberst Henriksen for godt samarbeid i løpet av hans periode som sjef. HV-12 gjorde ære på den avtroppende sjefen med overrekkelse av plakett som symbol på samarbeidet avdelingene i mellom. Flere oppgaver for den nye sjefen Ettersom sjef Luftkrigsskolen besitter kommandantfunksjonen på Kristiansten festning, ble det også der gjennomført en overtakelsesseremoni. Oberst Gaustad er nå ansvarlig for saluttering ved kongelige fødselsdager og H.M. Kongens besøk i Trondheim. Selv oppsummerte han dagen på følgende måte: «Det var en flott dag med en flott ramme skapt av ansatte og kadetter ved Luftkrisskolen, prominente gjester og Luftforsvarets musikkorps. Dette kommer jeg til å huske resten av livet. Det hører vel med til sjeldenheten at man får 9 skudds salutt fra festningen i sin hjemby.» Jet Set-redaksjonen takker oberst Henriksen for et godt samarbeid, og ønsker vår nye skolesjef velkommen.

Høst 2017

Lederskapskonferanse

Gunhild Foss Heggem, høgskolelektor gunhild.heggem@lksk.mil.no

I Langtidsplanen for Forsvaret (Prop. 151 S, Kampkraft og bærekraft) står det at «Regjeringen vil reformere Forsvarets utdanningssystem på en måte som ivaretar egenarter til den militære profesjonsutdanningen og sikrer god kvalitet på utdanningen. For å sikre riktig kompetanse til rett tid er Forsvaret avhengig av relevant og god militær utdanning levert på en kostnadseffektiv måte». Dette stiller store krav til utdanningsinstitusjonene og innebærer at det må tenkes nytt rundt utdanning og offiserens rolle. Organisasjonen og rammebetingelsene er i endring, og det må leveres en kvalitativ god utdanning med færre ressurser enn før. Luftforsvarets Lederskapskonferanse 2017 avholdes på Luftkrigsskolen 31. oktober – 2. november og årets tema, Offiserens rolle i fremtidens Forsvar, tar for seg nettopp disse utfordringene. Det er særlig to pågående prosesser som tvinger fram et behov for å diskutere hvilken rolle, ansvar

og, ikke minst, kompetanse og kunnskap offiseren skal ha i den tida vi nå går inn i. Innføringa av ny ordning for militært tilsatte (OMT) og etableringa av et spesialistkorps er den ene. Hittil i prosessen har fokuset vært rettet mot spesialistene og hvilken rolle de skal ha i den nye organisasjonen. Men etableringa av et spesialistkorps har også stor betydning for offiseren. Den nye militære ordninga fører til endrede krav og forventninger til den kompetansen offiserer skal besitte og gjør at det må tenkes nytt rundt hva offiseren skal være i framtida.

For å sikre riktig kompetanse til rett tid er Forsvaret avhengig av relevant og god militær utdanning

Den andre prosessen som gjør det nødvendig å se nærmere på offiserens rolle og kompetanse, er den pågående utdanningsreformen i Forsvaret. Utdanninga av framtidas offiserer er i endring, uten at deres rolle og Forsvarets kompetansebehov er tydelig klarlagt. Med den nye OR-ordninga vil vi nå få et tydeligere skille mellom spesialisten (OR) og generalisten (OF). For at dette samspillet skal kunne tilføre Forsvaret noe nytt og noe mer enn i dag, må det være et poeng at spesialisten og offiseren har ulik bakgrunn og ulik kompetanse. Dette innebærer at offiseren må ha en annen kompetanse enn det som er tilfellet i dag. Spesialisten og offiseren må ha profiler som skiller seg fra hverandre – der spesialistene i større grad skal ha dybdekompetanse, skal offiserene i større grad ha breddekompetanse – og summen av denne kompetansen må gi en operativ merverdi. Samtidig kommer offiseren og spesialisten til å ha overlappende kompetanseområder. Offiseren vil ha behov for en grad av

Lederskapskonferanse

fagutdanning og spesialisten vil blant annet ha behov for lederkompetanse. Utfordringa blir å finne en god balanse mellom disse, og her vil samarbeidet mellom bransjer, operative avdelinger og utdanningsinstitusjonene spille en viktig rolle. Hva betyr disse endringene for offiserene i Forsvaret? Hvilken betydning vil det ha for utdanningsinstitusjonene? Og ikke minst hvilke føringer vil dette gi Luftforsvaret og Luftkrigsskolen? Det er ikke sikkert at denne problemstillinga ser lik ut hos de tre forsvarsgrenene, og kompetansebehovet vil variere med operativ kontekst, erfaring, stilling og ansvarsområde. Men uavhengig av dette, vil det være viktig å enes om en del grunnprinsipper knyttet til offiserens kompetanse. Det må ligge noe felles i bunn – en grunnleggende kompetanse – som er lik på tvers av disse forutsetningene. Samtidig vil det bli svært viktig å tilføre offiserene en mer spesifikk grenvis kompetanse, kanskje spesielt med tanke på at de nyutdannede offiserene i framtida vil være yngre enn hva som

har vært tilfellet fram til nå, og i tillegg vil ha liten eller ingen erfaring fra Forsvaret.

Utdanninga av framtidas offiserer er i endring

Framtidas unge offiserer må også være i stand til å planlegge, lede og gjennomføre militære oppdrag og operasjoner på taktisk nivå innenfor eget fagfelt og bransje, og må være i stand til å se egen funksjon og bransje i et systemperspektiv. Derfor står ledelse og lederutdanning helt sentralt i profesjonsutdanninga som skal sørge for at Forsvaret får reflekterte, helhetstenkende, kunnskapsrike og kloke offiserer. Det er i stor grad utdanningsinsti-

Høst 2017

tusjonenes oppgave å sørge for at offiserene får denne nødvendige kunnskapen og kompetansen, slik at de er godt rustet til å lede spesialister med mange års erfaring og betydelig dybdekunnskap. Årets konferanse vil derfor være en viktig arena for å ta opp og diskutere dette temaet, og vil legge grunnlaget for en felles forståelse for og enighet om hvem framtidas offiser skal være. Dette er helt nødvendig for å kunne knytte framtidas utdanning til framtidas behov.

Dette er helt nødvendig for å kunne knytte framtidas utdanning til framtidas behov.

Høst 2017

333 skvadron 75 år

333 Skvadronen 75 år

FOTO - Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Aleksander Dale, kadett 2 avd. aleksander.dale@lksk.mil.no

Da 333 Skvadronen inviterte til feiring den 24. Juni i år, var det ikke uten at det var litt historisk sus over begivenhetene. Fra 8. februar 1942 da den første «Catalina-avdelingen» med norsk mannskap ble opprettet i Woodhaven i Skottland har skvadronen vært i kontinuerlig drift. Det var denne hendelsen som danner grunnlaget for det operative miljøet som 10. Mai året etter ble til 333 skvadronen og dermed den skvadronen i det norske forsvaret med lengst kontinuerlig drift. Dagen ble feiret med flere fly på display for de mange fremmøtte, samt fantastiske oppvisninger av flere forskjellige flygemaskiner. Det hele ble avsluttet med et simulert angrep fra en P-3C. Gjennom hele skvadronens historie har den strategiske verdien av arbeidet vært sentral. Fra den spede begynnelse med å levere britiske agenter til norskekysten, gjennom den kalde krigen med flere «efterretningskupp» av sovjetisk materiell, til dagens operasjoner. Det er liten tvil om at 333 skvadronen har satt sitt avtrykk i historien, enten

det var med senking av ubåter under andre verdenskrig, redde sjømenn i nød, bidrag til utviklingen av torpedoer hos allierte og, styrke Norges rolle blant våre allierte ved å innhente informasjon. Slik sett har disse «Saints», som de kaller seg selv, gjort sitt bidrag til at skvadronen har driftet i sommerens midnatt sol og vinterens kalde mørke i 75 år. På grunn av Norges strategiske plassering nært Sovjet har skvadronen vært langt fremme teknologisk. Gjennom anskaffelsene av P-3 flyene, både P-3B som vi «fikk» av amerikanerne og P-3C som senere ble kjøpt til skvadronen. Disse har teknikerne tatt godt vare på i flere tiår og sørget for at var klare for oppdrag når det krevdes, og det er en jobb de stolt gjør med stor innsats hver eneste dag.

mannskap som teller over halvparten kvinner. Det er meget naturlig at om få år med overgangen til P-8 Poseidon kan skvadronen kanskje også reklamere med å fly tokt med utelukkende kvinner for første gang.

Et annet område hvor 333 skvadronen i dag er langt fremme i det norske forsvaret, er på andelen kvinner som jobber på skvadronen. For med en besetning som i det daglige teller 10 personer på et operativt tokt er det fullt mulig å oppdrive et

Til daglig durer gjerne et mannskap ut i havet med en Orion for så å returnere noen timer senere. For selv om toktene kan vare lengre enn en normal arbeidsdag så setter det ikke en demper på humøret eller den tørre humoren om bord. For med

Skvadronen har driftet i sommerens midnatt sol og vinterens kalde mørke i 75 år.

Høst 2017

sine problemer i hverdagen. Så hva blir fremtiden for skvadronen? Vel så lenge Dovre står så blir nok skvadronen 100 år. For noen må jo fly rundt ishavsøyene, verne våre verdier og interesser. Det er alltid noen som ønsker å følge med det nyeste av det russerne har i Nord, og verne om Norskehavets ressurser for felleskapet.

Referanser: Klevberg, H. (2012). Request TANGO": 333 skvadron på ubåtjakt--- maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget

Så da kan du jo spørre deg selv; bor det en liten Saint i deg?

Et kamera under nesen som gjør at underholdningstilbudet om bord er direkte overføring fra omgivelsene.

FOTO - Torgeir Haugaard

tre trykk med pulverkaffe per kopp, BMI tilpasset lunsj og en pose twist kan jo enhver jagerflyger bli misunnelig på bevertningen som er tilgjengelig i denne doningen. Ja, foruten bevertning som kan ligne et alkoholfritt flyselskap kan Orion-flyet skilte med 5 nødutganger og en øks hvis du ønsker å lage din egen. Et kamera under nesen som gjør at underholdningstilbudet om bord er direkte overføring fra omgivelsene. Til slutt er det verdt å nevne at Orion-pilotene er så heldige med å ha eneste flytypen i Norge med stemmeaktivert hastighetskontroll, som i tillegg til å justere diverse hendler og knapper i «flight station» også smiler mesteparten av tiden. Men det er jo flere enn disse tre helt fremst i flyet, for i "tuben" følger et godt utvalg med forskjellige operatører bakover i flyet, hvor alle har sin egen lille nisje. Enten det er å styre radaren, lytte på sonarbøyer som blir sluppet i havet, eller fotografere en båt av interesse. Men hva er det alle disse om bord har til felles? Jo de føler alle at de er en Saint, en som stiller opp når det trengs, flyr over Nordpolen om det så er nødvendig, og løser FOH

FOTO -Daniel Kalinikov

FOTO - Martin Mellquist

FOTO - Bjørn Volle

333 skvadron 75 år

KADETTLIVET

IDRETTSKURS - FIM

Høst 2017

Graduasjon

"Etter tre år med utdanning, står 31 nyutdannede offiserer klare til å fortsette innenfor logistikk, operative og tekniske fagfelt."

Stabssjef i Luftforsvaret, brigader Aage Longva og oberstløytnant Bjørn Olav Heieraas gratulerer Morten Nordhagen med beste bacheloroppgave og årets kadett, Morten Skaret Sørensen med beste skytter, Margrete Matre og Kurt Jomar Breistrand fikk beste idrett og Vegard Tromsdal fikk Sjef Liftforsvarets ærespris.

Dress code for the modern Viking | www.norsegear.com

Høst 2017

Nijmegenmarsjen 2017

Katarina L. Aulie, kadett 2 avd. katarina.losamoen@lksk.mil.no

Nijmegenmarsjen er en fire dager lang marsj som arrangeres i byen Nijmegen, Nederland. Den tradisjonsrike marsjen er verdens lengste turmarsj, med cirka 47.000 påmeldte deltakere, hvorav 5000 av disse er militære. Marsjen ble i 2017 arrangert for 101 gang, og kadetter fra Luftkrigsskolen og Krigsskolen gikk i år samlet som «Krigsskolene». Sommerens eventyr startet for de fleste med en langhelg til Amsterdam, hvor vi kadetter stiftet bekjentskap, før Krigsskolene samlet seg i den militære leiren Heumensoord. Dagen før dagen ble for de fleste brukt til å forberede seg, ved å smøre rumper, barbere legger og teipe føtter, mens for andre ble den brukt til å utforske øl-teltet. Tidlig på morgenen den 18. juli satt avdelingen i marsj, med Vegard Bergjord i front, som leirens mest ivrige avdelingsleder. Egne flagg og faner

vaiet i vinden, høyttalerne var fulladet og avdelingen sang av full hals i det vi passerte de sorte støvlene. Pågangsmotet og stemningen var på topp, og vi satte av gårde i et forrykende tempo, hvor en kan undre seg over om målet til avdelingslederen var å passere flest mulig avdelinger ute i løypa – om det var tilfellet, vil jeg si vi hadde stor måloppnåelse, i alle fall den første dagen av marsjen. Distansene som skulle tilbakelegges hver enkelt dag, varierte fra 35 – 50 kilometer, med innlagte rasteplasser underveis. Ettersom dagene gikk, og med et økt antall kilometer i bena, fulgte også såre rygger, føtter, rumper og hofter. I tillegg var det vel flere enn én, som stilte seg spørsmålet om hvorfor en hadde valgt å bruke en uke av sommerferien på å traske i en svett uniform, på brennende asfalt i marsjstøvler - og det frivillig! Likevel, var det ingenting en salt agurkbit, en remse med teip, et par kanyler, en god makker, eller en overengasjert Krigsskolekadett ikke kunne fikse.

Stemningen underveis var virkelig upåklagelig, og det var en helt spesiell følelse å bli heiet frem hver eneste meter. Undertegnede har i alle fall satt ny rekord i high-fives og aldri følt seg så populær. Siste marsjdag fikk vi også følge av Sjøkrigsskolen, og alle Krigsskolene gikk dermed samlet over målstreken ettermiddagen den 21. juli. Det er lite som kan slå følelsen av å komme i mål som én samlet «Krigsskole», med så mange fantastiske kadetter å dele det store øyeblikket med. Vi fra Luftkrigsskolen ønsker å takke Krigsskolen og Sjøkrigsskolen for en flott opplevelse under årets Nijmegenmarsj, og håper vi kan bringe tradisjonen «Krigsskolene» videre i årene som kommer.

Kunne DU tenke deg å delta på Nijmegen-marsjen 2018? Se stemningsrapport på youtube - bruk søkeordet "nijmegenmarsjen 2017 krigsskolene"! 40

Max

Høst 2017

Max Comman

der

Det hersker liten tvil om at JETSET blir bedre og bedr Artiklene i bladet e fo be ny militærordning dres kvalitativt, med relevante artik r hvert år som går. . Det er allikevel på ler om alt fra F-35 er viktig i Forsva ret. Da snakker vi tide at vi retter fokus mot det som til selvfølgelig om vå faktisk Max kom til verd r eg en krigsskolene. Til en gang før tusenårsskiftet for å be en Kadett Max. Kadett den dag i dag er ha grense tyveri mel lo n det eneste som hverandre. Siden skolene kan erobre m sin ankomst har Kadett Max fløyet fra sluset ut av en ub både åt, av marinenes skut klatret Kilimanjaro, gått Nijmegen F-16 og Bell 412, blitt er m å reise, er han og , og vært på oppdrag i Afghanistan. arsjen, seilet de fleste så en hjemmekjæ Selv om Max er gl r ka for kadetten, som ad i tilbrakte mestepa r. Derfor var 2016-2017 et godt sk rten av sin tid på oleår hjemme. Og når m Kuhaugen der ha an er så heldig, så n hø brekker en fot på br ”studietur” til Hem yr man seg ikke nevneverdig om rer man sedal. I fjor hadde jeg de t ærefulle vervet, M bære ekstra ansv ar når det gjelder ax Commander. Max Commander sk å ta vare på Kadet han måtte ønske. t Max og gi han de al De goder drag når kadetten tte innebærer selvfølgelig å reise på har forvirret seg til en av de andre risikofylte henteoppmeg mange gode krigsskolene. Verv minner sammen med Max, men je det vellykkede he g må spesielt trek et ga nteoppdraget, Max ke frem Retaliation, og da seng med kadetten jeg fikk æren av å på grunn av pågå dele ende trusler om at Det var jammen m eg no nå på tide at stafet fire flotte netter på feltseng i Luftk en ville stjele han. tp ri vil dermed ønske innen gis videre. Ny Max Comman gsskole-baren. Det er han meget lykke de til på sine farefulle r er blitt valgt, og jeg mer. Jeg vil samtid op ig takke de lojale SOF-erne som har pdrag i tiden som komog hans ønsker om bidr å tilbringe sin tid gått. Jeg kunne ne på Luftkrigsskolen att til å hedre Max vnt flere navn, m i løpet av året som en Commander og ha ns hjelpere holdes det er uhyre viktig at identitetene har til Max hemmelig.

Max secret 41

Høst 2017

Kadettsamfunnets dag Pianøtter

I Snapchatkonkurransen konkurrerte vi om å ta det beste bildet i følgende kategorier: 1. Bilde med minst 20 personer (jo flere jo bedre) 2. Bilde med en kjendis 3. Bilde med en offentlig tjenestemann/kvinne 4. Beste lagbilde (Tema: utvikling)

VINNERE

Fadderuken på en dag

5. Mest kreative lagbilde

Marthe Stærkebye kadett 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

dig få føringer. Det eneste som satte grensene for denne dagen var kreativiteten og hvor mye den enkelte valgte å gi av seg selv. De to nevnte faktorene er nok ikke det Luftkrigsskolens kadetter er tyngst selektert på, men likevel klarte alle og enhver å bidra til at dette ble en minnerik dag for alle.

8. september arrangerte Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen Kadettsamfunnets Dag. Hensikten med dagen er at alle skulle bli bedre kjent med hverandre, på tvers av både klasser og kull. Alle ble fordelt på ulike lag og gjennom dagen skulle vi konkurrere i en rebuskonkurranse rundt i Trondheim, en bildekonkurranse på Snapchat og komme opp med et underholdningsbidrag som vi skulle presentere. På kvelden trillet skolesjefen terningen og da var åpningsbeercallen i gang.

Som ny kadett her ved Luftkrigsskolen satte jeg veldig stor pris på denne dagen, da den åpnet opp en bred og trygg plattform å bygge relasjoner på. Nå har jeg aldri opplevd en «vanlig» fadderuke, men jeg tror Kadettsamfunnets Dag fikk med seg noe av det mest relevante: humor er nøkkelen i alt godt, et lite steg ut av komfortsonen er bare sunt, og en selvforskyldt hodepine dagen derpå må du nok påregne.

De ulike rebuspostene, kategoriene til Snapchatbildene og underholdningsbidragene hadde vel-

EKSTRA

«Det er veldig digg å tenke på at jeg aldri kommer til å være en fattig student» har en medkadett av meg uttalt. «Sant det», svarte jeg, «men det er litt kjipt å aldri få oppleve fadderuken da.» Så feil kunne jeg ta. Kadettsamfunnet fikk ikke en hel uke til disposisjon, men en dag var mer enn nok. Det var nok de fleste glade for lørdag morgen.

Kadettsamfunnets dag

HĂ¸st 2017

Høst 2017

Arkivdykk

SÆTHERNS BESTE ØVELSE

KJENDISBESØKBESØK

KADETTENES HVERDAG

FLYTREKAMP I 2000

SVEN INGE OG MAX

DET VAR TIDER DET.. AVTROPPENDE SKOLESJEF SÆTHERN BLIR SLITEN HAN OGSÅ…

WhatÂ´s Snap

HĂ¸st 2017

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

HĂ¸st 2017

WhatÂ´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

What´s Snap

Høst 2017

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE Av åpenbare identitetsavslørende årsaker klarer vi ikke å få tatt bilde av “Simen” forfra.

Det ryktes at Kristoffer jobber for å starte en stumfilmgruppe her på skolen.

Sondre er ikke helt ukjent med fylla, og kan i den sammenheng ofte la seg inspirere av Starboy på anlegget. Han har til og med lært seg teksten.

Vi er litt bekymret over dette.

Flyutdanningen til Richard er egentlig bare et skalkeskjul for hans evinnelige jakt på Han Solo.

Look - a - Like

Høst 2017

Karen kan gjerne ses i ivrig firsprang på vei ut porten, ropende «YABBA DABBA DOO!»

Maria utgjør et fruktig tilskudd til kull 68.

Torjus kombinerer skolegang med serieinnspilling. Med en såpass travel hverdag er det deilig å kunne lene seg tilbake og dagdrømme om Brienne i ny og ne.

Nøyaktig hvor godt Erik kjenner Petter Northug er litt usikkert. Vi lar bildet tale for seg selv.

Vi er ikke helt sikre på hvem av dem som har begynt på Luftkrigsskolen. Av antatt beroligende hensyn har vedkommende tatt dekknavnet Sebastian, og fortsatt ikke holdt intimkonsert.

Høst 2017

5 på Haugen

Silje Dalhaug, kadett 1.avd. silje.dalhaug@lksk.mil.no

Enda en sommer er for lengst over og hverdagen er godt i gang her på Kuhaugen leir. Det er både nye og kjente fjes som vandrer rundt i gangene. Jeg har tatt en runde i lokalene på utkikk etter nye ansikter som har funnet veien hit til skolen i løpet av høsten. Du skal nå få bli litt bedre kjent med fem av dem jeg møtte på veien.

Disse spørsmålene ble stilt:

1. Hva synes du om skolemiljøet her på Kuhaugen? 2. Nevn to ting du ikke klarer deg uten i løpet av skoledagen og hvorfor. 3. Hva er grunnen til at du søkte deg hit til Luftkrigsskolen? Hvorfor søkte du stilling her? 4. Hva er din verste uvane? 5. Hvis du hadde tilgang til en tidsmaskin, hvor og når ville du dratt og hvorfor?

Kadett Katrine Kjøgx Sørby,

1 avd.

1. Jeg synes det er veldig bra. Man hører mye bra om skolen på avdeling og bygger seg opp forventinger. Da jeg kom hit ble jeg positivt overrasket over at ting stemte med forventingene. 2. Itslearning og nøkkelkortet. Itslearning fordi der tikker det inn beskjeder hvert femte minutt, og nøkkelkort fordi uten det kommer jeg meg ikke inn på rommet (hehe). 3. Jeg ønsket å fortsette i Kontroll og Varsling bransjen, og utvikle meg etter Befalsskolen. Man får mange muligheter her som offiser også er det en sykt bra utdanning å ha. 4. Jeg banner alt for mye. 5. Jeg er veldig glad i å leve i den tiden jeg lever i nå, men hvis jeg skulle prøvd å reise i tid ville jeg reist en uke frem. Rett og slett bare får å ha opplevd hvordan det er å reise frem i tid, for så å bare komme tilbake hit.

Kadett André Aasen 1 avd.

1. Det virker utrolig bra så langt! Det er veldig mange forskjellige folk som er villig til å by mye på seg selv og skape et godt felleskap. Og ikke minst mye forskjellig man kan være med på. 2. Kaffekoppen og mobilen fordi jeg må jo ha noe å holde på med i pausene, også trenger jeg kaffekoppen for å holde ut mellom pausene. 3. Ville ha en litt unik og spennende hverdag, hvor jeg får utfordret meg selv og opplevd nye ting. 4. Kommer egentlig ikke på så veldig mye, men har vel en tendens til å alltid pakke med meg mye mer enn jeg trenger. Enten det er jakt eller på sydentur. 5. Jeg ville reist tilbake til 80-tallet i Norge for å se om det er så crazy som folk påstår. Samtidig satt alle pengene mine i «Apple».

Paul Krokvik It konsulent

1. Veldig positivt overrasket. Jeg har bare vært her en halv uke, men jeg synes det er bra miljø så langt. Jeg har jobbet mange plasser i Forsvaret, men dette stedet overgår dem. 2. Internett fordi det er en stor del av IT jobben. Når jeg ikke kan svare på spørsmål, må jeg bruke internett. Jeg er også nødt til å ha en kopp te om morgenen. Etter mange år i Forsvaret hvor alle andre drikker kaffe må jo jeg også ha noe i koppen for å være en del av gjengen. 3. Jeg har jobbet i Forsvaret siden 2007 og har pendlet fra Trondheim siden. Jeg har hele tiden jobbet med IT og har interesse for det. Da det ble utlyst stilling i Forsvaret, som var her i Trondheim og som hadde med IT å gjøre, trengte jeg ikke lang betenkningstid. Det å få slutt på pendlingen og det å jobbe i egen hjemby med det jeg interesserte meg for var perfekt. Når muligheten bød seg måtte jeg bare si ja. Jeg angrer ikke et sekund! 4. Jeg har lett for å bli irritert i trafikken, det er mange tullinger der ute. Det kan ofte komme noen stygge gloser i bilen, ja. Det har skjedd. 5. Jeg ville reist tilbake til tidlig 80- tallet, ikke noe bestemt sted, og lagt inn aksjer i google, før «.com bobla» kom. Gjort noe stort innenfor IT med den kunnskapen jeg har i dag.

Gitte Bottenvann Innkjøpsansvarlig 1. Helt fantastisk! Veldig hyggelig folk. Jeg følte jeg skled rett inn i miljøet med en gang. Absolutt ingenting å utsette. 2. Det må vel bli snus og mobil. Snus er snus, og grunnen til at jeg må ha mobilen er vel fordi jeg er avhengig av den. I tillegg så trenger jeg å være tilgjengelig dersom datteren min trenger å nå meg.

3. Jeg søkte meg vel egentlig ikke hit, men fikk stillingen gjennom NAV da jeg var arbeidsledig. Innkjøp er noe jeg har vært innom før og har hatt lyst til å jobbe med igjen. Så denne stillingen passer meg veldig bra! 4. Det må vel være snusen, fordi jeg er avhengig og nødt til å ha den. 5. Jeg ville reist tilbake til Trondheim på starten av 90-tallet for å kunne kjøpe eiendommer for en billig penge. Både for videre salg og for å leie dem ut.

Skoleskjef Oberst Rune Gaustad 1. Jeg har blitt godt mottatt, og har inntrykk av at det er en høy trivselsgrad hos både ansatte og kadetter, så det lover godt for arbeidsmiljøet fremover. 2. Blyant og telefon. 3. Utfordrende og spennende er de to ordene som beskriver det best. Utfordrende fordi jeg har mange engasjerte medarbeidere og kadetter med mange spørsmål og innspill, spennende fordi vi går en ny utdanningsreform i møte. 4. Jeg har ingen uvaner. 5. Jeg ville nok reist tilbake til romertiden, da de utviklet og til dels perfeksjonerte taktikk, strategi og teknikk. Har du noe å bidra med på «Fem på Haugen»? Ta kontakt på tanja.hoel@lksk.mil.no.

Sagt & Hørt

Høst 2017

Sagt & Hørt... Bartender serverer pizza mens Tor Aksel konverserer med våre kjære tyske utvekslingsstudenter (Jonaser): «Do you guys have frozen pizza in Germany?»

KV Katrine en sen ondagskveld i baren: «Hva slags musikksjanger liker kontroll og varslingspersonell best? …RAP!»

Lars-Peder Haga underviser kadetter i 2. avd i teknologi: «Det finnes tre typer bomber: smart bombs, dumb bombs og retarded bombs».

Christoffer Eide under en livsfilosofisk samtale i engelsktimen: «What came first? The egg or the, eeeh, cock?”

Embla om kvantefysikk: «Er engelske liter større enn norske liter?»

Jakob i et av mange åpenbaringens øyeblikk: «Det er ikke kødd hvis det er sant!»

Steinar Skaar i luftmaktundervisning, ca. annenhver time: «ikke siter meg på dette..»

Eva ringer til Stine-Mari for å få pakkehjelp til DHO-vakt: «Og en truse, de ligger i nattbordsskuffen!» Sørlending-Espen: «Nei, Eva! Det er der du skal ha bibelen din!»

Mandals-Alex i et øyeblikks frustrasjon over trøndersk tale: «Det heter ikke gamlere, Sondre, det heter eldre!» En trønderforsvarende Miriam: «Det e faen ittj no ‘G’ i kake, heller!» Les; «Kage»

Vegard: «Det hjelper ikke at boka har stor skrift, når det ikke er bilder!»

En stresset Jokke: «Hvem er det som har Max nå?!» Embla: «Vi.» Jokke: «Chill.»

Ann Karin spør om noen kan nevne et par naturlover. Marthe strekker hånden stolt i været, og svarer ved gitt ord: «Graviditetsloven!»

Klatredude i Rypetoppen: «Tenk deg at du skal ut av en ubåt midt på natten, svømme i 5m bølger, klatre opp 30m i en oljerigg og så: PANG! Da gjelder det å ikke ha klaus, vannskrekk, høydeskrekk, være mørkeredd eller skuddredd. Karoline: «Det er derfor jeg ikke er i FSK.» Eirin: «Er det bare derfor, Karro?»

Aldri hørt nevnt av Randolf: «Mæld dokker på dykkerkurs!»

Sveinung møter de første idrettstimene med godt mot: «Det viktigste i idretten er å se bra ut. Ser det bra ut, blir det bra også.» Ole Fredrik i dyp refleksjon etter utlevering av første paper-oppgave: «Tortur er plaging uten kodeord.»

Tekniker-Eva: «Hvis jeg ikke får sove om natten ser jeg på «helicopter compilation» på Youtube».

Marthes grundige tanker rundt behovet for swingkurs: «Det er jo gutter som må lære swing, jeg er jo bare den løse!»

Italia-Eirik: «Jeg har startet en ny greie; puss og prosecco! Våpenpuss, altså.»