Jet Set vinter 2019 by Lerkefugl

VINTER 2019

Luftmaktseminaret 2019 Global Hawk Hvorfor ble LF opprettet i 1944? Den kalde krigen som en near-peer konflikt

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Leder

Vinter 2019

Tilbake til normaltilstand Edvard J. Resmann, kadett 2. avd. eresmann@fhs.mil.no

Etter et høstsemester med tomme ganger og lavt støynivå har ting falt tilbake til normalen her på Luftkrigsskolen. Første avdeling, Kull Mohr, har endelig ankommet Kuhaugen sammen med Kull 67 som har returnert fra respektive fagutdanninger. Det er gledelig å se både kjente og nye ansikter på skolen, men oppleves også tidvis uvant. Eksempelvis ble fulle grupperom, som var noe vi aldri erfarte i løpet av fjoråret, et frustrasjonsmoment i oppstarten av semesteret.

sen å skape diskusjon, hvilket den i mitt syn oppnådde. Temaet for denne utgaven av Jet Set følger derfor i noe av det samme sporet. Fremtidens krig er et dagsaktuelt og spennende tema som tar opp problematikken rundt et potensielt fremtidig konfliktbilde. Denne utgaven inneholder derfor artikler med historiske perspektiv, teknologisk vinkling og potensielle utsikter. I likhet med tidligere utgaver vil en selvfølgelig også finne et bredt utvalg av andre artikler- noe for enhver smak!

Til tross for en kort tilvenning av økt aktivitet i skolebyggene har tilførselen av nye kadetter selvfølgelig vært gledelig. Spesielt for Kadettsamfunnet har det vært fint å få fylt opp verv og avlastet flere skuldre. Til min store glede har Jet Set-redaksjonen blitt tilført ytterligere tre redaksjonsmedlemmer. Velkommen på laget!

Jet Set har også etablert et nytt samarbeidsforhold siden forrige utgave. Stratagem.no er en fagbasert diskusjonsarena om Forsvaret, spesielt for alle unge profesjonelle som ønsker å publisere og påvirke. På det nettbaserte forumet kan en lese artikler både fra våre skribenter her på skolen og av likesinnede fra Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Forsvaret forøvrig.

Det bugner av arrangementer på skolen for tiden, men det må nok sies at det er NAKA som har hovedfokus blant kadettene. Ønsket om å få til et godt kadettstevne, samt å kunne vinke seirende til hjemreisende hær- og sjøkadetter etter endt konkurranse står høyt på ønskelisten. Det jobbes derfor knallhardt for å få alt på plass til 60-årsjubileumet på hjemmebane.

Jeg håper årets vinterutgave av Jet Set faller i smak og ønsker samtlige god lesning! Edvard Johan Resmann Kull 68 Redaktør

Utover den normale aktiviteten på skolen ble årets luftmaktkonferanse arrangert fra 5. til 7. februar. Med emnet «Near-Peer Competition War» søkte konferan-

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kreftaksjonens vinteraktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 What’s snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Look - a - Like . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Hvorfor søke Luftkrigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

REPORTASJER Luftmaktseminaret 2019 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hvorfor ble Luftforsvaret opprettet i 1944? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Ærskadett Ole-Asbjørn Fauske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Den kalde krigen om en near-peer konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Teknologisk ignoranse eller bare den neste Kodak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Global Hawk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Symbolverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Dette er Skvadronen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5 semester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kull 69 Endelig hjemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 NAKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 The Military Academy Karlberg Winter Ball 2019 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Layout og produksjon:

BAKSIDEBILDE: Jonas Christie

Vindfang.com

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

FORSIDEBILDE: Jonas Christie

Deutsche Marine Meets Luftkrigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Ansvarlig redaktør

Humorspaltist

Distribusjonsanvarlig ass.

Edvard J. Resmann, 2. avd.

Torjus Stuwe, 2. avd.

Ingrid Heksem Olsen, 1. avd.

eresmann@fhs.mil.no

tstuwe@fhs.mil.no

ingolsen@fhs.mil.no

NK redaktør/distribusjonsansvarlig

Fotograf/bildeansvarlig

Økonomi- og annonseansvarlig ass.

Silje Dalhaug, 2. avd.

Jonas Christie, 2. avd.

Ruben Sævik, 1. avd.

sdalhaug@fhs.mil.no

jchristie@fhs.mil.no

rusavik@fhs.mil.no

Økonomi- og annonseansvarlig

Journalist

Fotograf/bildeansvarlig ass.

Matias A. Valenzuela, 2. avd.

Katrine Kjøgx Sørby, 2. avd.

Henning Aronsen Ovesen, 1. avd.

matias.valenzuela@lksk.mil.no

ksorby@fhs.mil.no

hovesen@fhs.mil.no

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning. 4

Messepresidenten

Vinter 2019

Nå kommer våren Simon Hanssen, kadett 2. avd. shanssen@fhs.mil.no

Etter en lang vinter med ruskete vær har solen endelig begynt å komme frem og dagslyset blir stadig lengre. Det betyr at kadettene på Luftkrigsskolen har begynt å krype ut av lesesalen og rommene på kasernen, for påfyll av livslyst og vitamin-D.

vert i, enten det er som utøver eller arrangør. Det er mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å få til et bra arrangement. Jeg ser frem til å få besøk av Sjøkrigsskolen og Krigsskolen, og håper at de reiser tomhendte hjem fra Trondheim.

I skrivende stund har 1. avdeling akkurat kommet inn fra vinterøvelsen. De hadde et flott vintervær i Selbuskogen, da de gikk i fotsporene til motstandsmennene fra familien Morset og deres flukt fra tyske styrker i 1943. 2. avdeling har nå passert halvveis av Luftkrigsskolen og begynner med det å få bekreftet det flere av instruktørene har sagt, tiden flyr her på Kuhaugen og vi må nyte livet som kadett mens vi kan. 3. avdeling er godt i gang med den siste og avsluttende modulen her på skolen, og har begynt å få vite hvilke stillinger de får etter skolen og begynner å forberede seg på livet utenfor Kuhaugens befestninger. Aktiviteten i Kadettsamfunnet har for alvor tatt seg opp. Etter en litt roligere høst da 1. avdeling var på fellesmodul med de andre krigsskolene og 3. avdeling var på fagsemester rundt omkring i Luftforsvaret, er vi nå alle samlet på Kuhaugen. Det betyr at aktiviteter og arrangementer som normalt sett har blitt holdt på høsten kommer på løpende bånd i vår. Først ute er den tradisjonelle M.A.S.H-festen som går av stabelen før vinterturen til Åre.

Denne utgaven av Jet Set tar for seg mye av den samme tematikken som ble adressert under Luftmaktseminaret her på skolen i februar. Temaet fremtidens krig, og «near-peer competitor war» er både interessant og spennende, men samtidig erkjenner man at vi nok en gang må vende oppmerksomheten mot vårt eget nabolag og hvordan vi kan respondere på eller unngå en «near peer war». Under seminaret hadde vi også nyåpning av baren. Sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland avduket det nye skiltet og baren har nå fått navnet «Skvadronen». Det har vært mange dugnadstimer som har blitt lagt ned i arbeidet med den nye baren og jeg håper det er mange av Jet Sets lesere som tar turen til Kuhaugen for sosialt samvær i det nye barlokalet. Simon Hanssen Kull 68 Messepresident

Årets viktigste arrangement, Nasjonal Kadettstevne, arrangeres første helgen i April. Et arrangement som alle kadettene på skolen kommer til å bli invol-

BFO UNG TRYGGHET FOR DEG SOM ER UNG I BFO Det begynte med et ønske om å skape et konsept for de unge, og fylle det med innhold som begeistrer! BFO Ung er et nytt konsept i Befalets Fellesorganisasjon, laget for å samle og ivareta unge medlemmer, på tvers av grad og gren. Tross forskjellig farge på uniformen, har denne gruppen mennesker mye til felles.

Skolesjefen

Vinter 2019

Takk Ob. Rune Gaustad, Skolesjef rgaustad@fhs.mil.no

Det er med stolthet at jeg våger å hevde at Luftmaktseminaret også denne gangen ble en suksess. Mine kollegaer og medarbeidere har funnet en resept både på planlegging og gjennomføring som fungerer veldig godt. I tillegg er de dedikerte og legger inn det ekstra som skal til for at seminaret blir meget bra. Jeg har vel ikke før i år forstått hvor mye arbeid som ligger bak. Min rolle derimot, var ganske enkel, gå rundt å smile og skinne i glansen av andres arbeid. Det er ganske lett. Jeg vil derfor benytte min plass i Jet Set denne gangen til å takke dere ansatte og elever ved skolen for den innsatsen dere legger ned i Luftmaktseminaret. Både i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Jeg er stolt over alle dere som bidrar til utvikling og formidling av relevant kunnskap og kompetanse for Luftkrigsskolen og for Luftforsvaret. Denne gangen diskuterte vi «Near Peer». Et begrep som er knyttet rivalisering mellom stormaktene (altså to relativt likeverdige parter), men som også er svært relevant for Norge som nasjon og viktig for Luftforsvaret som forsvarsgren. Særlig vil det sette rammer for hvordan vi skal nyttiggjøre oss av Forsvarets nye kapabilitet F-35. Hvordan skal vi som nasjon håndtere en «Near Peer» krig eller konflikt?

For å kunne svare på dette, hadde Luftmaktseminaret 2019 som vanlig et bredt spenn av foredragsholdere – fra 4-stjerners generaler til relativt ferske majorer, fra høyprofilerte politikere til kollegaer vi møter i gangene her på Luftkrigsskolen. Fellesnevneren er at alle – uansett bakgrunn – besitter en tung kompetanse på de temaene de snakket om. Jeg fikk mange nye innsikter. Summen av dette betyr at Luftkrigsskolen og Luftmaktseminar er med på sette agendaen og bidra i diskusjonen av utviklingen av Forsvaret og Luftforsvaret. Jeg er trygg på at Luftmaktseminarets omdømme og relevans er styrket etter årets gjennomføring. Derfor er jeg trygg på at vi også i 2020 vil få positive svar når vi spør om de mest selebre foredragsholdere vil bidra. Det er jeg særlig stolt over. Takk til alle dere som bidro til at dette ble en kjempesuksess. Rune Gaustad Oberst Sjef LKSK

Vinter 2019

Luftmaktseminaret 2019

LUFTMAKTSEMINARET 2019 Med Luftforsvarets 75-årsjubileum som bakteppe inviterte Sjef Luftforsvaret til årets luftmaktseminar. Generaler, akademikere, offiserer, pensjonister og andre med interesse for luftmakt tok turen til Kuhaugen for faglig påfyll.

Muligheter og utfordringer

Eirik Lavik, kadett 2. avd. elavik@fhs.mil.no

«Jeg er stolt av at vi har en kombinasjon av et faglig høyt nivå og læring, samtidig som vi klarer å samle Luftforsvarets storfamilie» sa sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland da hun åpnet seminaret. Årets tema for luftmaktseminaret var «From hot war to cold peace? «NearPeer Competitor War» and the role of Air Power. Bakteppet for temaet var det økte fokuset på om NATO og Norge er i stand til å forsvare seg og ikke minst vinne en konflikt mot naboer og aktører med likeverdig militær evne. Et bredt spekter av foredragsholdere var invitert for å belyse temaet nærmere. Og gjestelisten var ikke til å kimse av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, tidligere forsvarsminister og utenriksminister Espen Barth Eide og Sjef NATO Allied Air Command Ramstein, General Tod Wolters var blant talerne som hadde tatt turen.

Seminaret var delt opp i tre dager hvor tematikken skiftet for hver dag. Dag 1 søkte å skape situasjonsforståelse ved å se nærmere på konseptet «near-peer war». Foredragsholderne virket alle å være enig i at verdensbildet har endret seg, med variende oppfatning av hvor mye. Mye tid ble viet til aktørene av størst interesse: Russland og Kina. Dag 2 rettet fokuset på avskrekking og hvordan vi kan unngå en slik krig. Flere innfallsvinkler ble utforsket, fra Norge og nordområdene, til Sverige og Baltikum opp til den globale arenaen. Dag 3 fokuserte på Norge og spurte om Norge er klar for et slikt scenario. Her ble både det store og det lille bildet utforsket. Flere av talerne stilte spørsmål ved hvorvidt Norge kan stå imot et angrep med det materiellet vi har i dag, og ikke det som er på vei. Espen Barth Eide mante til refleksjon da han uttalte at «det er ikke sikkert at neste krig vil være så kinetisk som den forrige» og oppfordret forsamlingen til å dele tanker om dette også utenfor Forsvaret.

Sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland delte tanker om hvordan Luftforsvaret kan bidra i en fremtidig konflikt. Hun fremhevet at alt Luftforsvaret gjør må være fellesoperativt og multinasjonalt. Hun satte fokus på «the fog of day zero», hvor den største frykten er en krise for stor for Norge, men for liten for NATO. Hun delte også tanker om utfordringer Luftforsvaret står overfor. Den første var manglende ISR-kapasitet grunnet problemer med operative leveranser. Den andre var samtidighetsproblemet i å drifte gamle systemer samtidig som nye innfases. Den tredje var beskyttelse av kampflybasene med luftvern, og den fjerde var interoperabilitet i forbindelse med ny teknologi. Samtidig påpekte hun på at det er lys i enden av tunnelen, og trakk frem responsevne og utholdenhet for å øke robustheten.

Gullkorn På et seminar hører det til med litt humor for å lette på stemningen og for å vekke publikum. Flere av talerne la inn gode søknader i så måte.

Luftmaktseminaret 2019

Vinter 2019

Oberstløytnant Martin «Tintin» Tesli mottok Luftforsvarets fortjenstmedalje under Luftmaktseminaret. Medaljen ble utdelt av Sjef Luftforsvaret, Generalmajor Tonje Skinnarland (t.h) og Luftforsvarets sjefssersjant Christian Aage Olsen (t.v). Foto: Hanne Hernes, Forsvaret

Luftforsvarets fortjenstmedalje til Tintin Det ble spøkt med forsvarsgrener, men også egne historier ga opphav til noen gode gullkorn. Oberstløytnant Jostein Grønflaten (Luft) satte standarden da han under foredraget uttalte: «Jeg glemte innledningsvis å nevne at noen av slidene er på engelsk, så hvis det er noen fra Hæren i salen så er det bare å spørre en i lyseblått», til stor latter fra salen. Han fremhevet også viktigheten av å fullfinansiere langtidsplaner, og belyste konsekvensen ved å si: «Jeg vil jo tro at dette blir kampkraft og bærekraft og ikke dampkraft og bæremeis». Tidligere ambassadør til Russland, Øyvind Nordsletten ville ikke være noe dårligere og mimret om da han studerte russisk og hadde blitt truet med at om han ikke lyktes «kunne han alltids starte i Hæren for å bli MG2’er!». Han delte også et hyggelig minne fra Elena Gagarin (datteren til Yuri) som hadde sittet på med faren under en flytur ved Kola. Faren hadde pekt mot vest og sagt: «Der er Norge, de er et NATO land, der skal vi ikke dra, men det bor hyggelige folk der!».

Under seminaret ble oberstløytnant Martin «Tintin» Tesli tildelt Luftforsvarets fortjenstmedalje av Sjef Luftforsvaret. Han ble tildelt medaljen grunnet hans utrettelige innsats for å ta vare på og formidle Luftforsvarets historie, kultur og tradisjoner samt hans engasjement i rollen som brobygger mellom Luftforsvarets fortid og framtid. Tesli står blant annet bak initiativet til å samle og videreformidle historien om Norges jagerflyskvadroner, gjennom intervjuer med veteraner som var med fra begynnelsen. Vi gratulerer!

Hvor ble kadettene av? En vanlig tradisjon på Luftmaktseminaret er at en av kadettene får holde foredrag. Dette ble ikke gjennomført dette seminaret, noe som er beklagelig. Den offisielle begrunnelsen var at det ikke ble tid til dette grunnet et tett program. Fra kadettmassen sitt ståsted virker det heller å

være manglende prioritering fra skolens side. Flere av kadettene stod klare til å ta utfordringen. Læringsutbyttet fra en slik utfordring burde være åpenbar, likeså skolens mulighet til å vise frem egne talenter. Vi håper derfor dette blir prioritert neste år.

- Sjef Luftforsvarets Luftmaktseminar arrangeres årlig på Luftkrigsskolen for å sette søkelys på aktuelle temaer innenfor luftmakt. - Årets tema var «From hot war to cold peace? «Near-Peer Competitor War» and the role of Air Power. - Seminaret har vokst i omdømme og tiltrekker seg kjente foredragsholdere fra inn- og utland.

Referanser: Forsvaret. (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Høgskole/Luftkrigsskolen.

Hvorfor ble Luftforsvaret opprettet i 1944?

Hvorfor ble Luftforsvaret opprettet i 1944? Ole Jørgen Maaø, Hovedlærer Luftmakt omaao@fhs.mil.no Johannes Maximillian Schnell, Forsvarets mediearkiv

Luftforsvaret ble opprettet gjennom en kongelig resolusjon 10. november 1944 – midt under andre verdenskrig. Det var den norske eksil-regjeringen, ledet av Johan Nygaardsvold, og med Oscar Torp som forsvarsminister, som vedtok denne resolusjonen som blant annet inneholdt følgende sitat: Inntil Stortinget annerledes måtte bestemme opprettes Luftforsvaret som en 3dje forsvarsgren, og hvori blant annet inngår det nåværende Hærens og Marinens Flygevåpens enheter, personell og materiell m.v. av enhver art. Årsaken til at de skrev «Inntil Stortinget annerledes måtte bestemme» skyldes at de ikke hadde noe Storting å forholde seg til. Og i grunnlovens paragraf 25 er det angitt at Kongen (det vil si regjeringen) må ha Stortingets samtykke for å «øke eller forminske» Forsvaret. Slik sett kunne egentlig ikke Regjeringen Nygaardsvold opprette Luftforsvaret – eller gjøre andre større endringer i forsvarsmakten – uten å ha et samtykke fra Stortinget. En litt pussig ting er det derfor at Luftforsvaret faktisk ikke er opprettet etter et vedtak i Stortinget, slik det formelt sett burde ha vært, men bare fordi Stortinget senere ikke annerledes har bestemt. Spørsmålet om ett felles eller to separate flyvåpen – ett i Hæren og ett i Marinen – hadde vært

diskutert helt siden den mer eller mindre tilfeldige opprettelsen av de to flyvåpnene i Hæren og Marinen i 1912. Spørsmålet om en sammenslåing hadde vært utredet en rekke ganger. Man hadde stort sett kommet fram til det samme hver gang; en sammenslåing hadde åpenbare fordeler på noen områder, slik som felles fabrikk, felles verksted, felles logistikk, felles flytyper, felles utdanning med mere. Samtidig hadde man stort sett ved hver anledning også kommet opp med de samme ulempene ved en eventuell sammenslåing. De var av operativ karakter. Her strittet spesielt Marinen imot; de mente at maritime luftoperasjoner var såpass spesielt og sentralt for Marinen, at de måtte ha et eget flyvåpen som en del av forsvarsgrenen. Samtidig var det ikke lett for verken Hæren eller Marinen å si at de ikke lenger trengte det flyvåpenet de tross alt allerede hadde. Det siste forsøket på en sammenslåing før andre verdenskrig var «Luftforsvarsutredningen», ledet av Otto Ruge. Men etter en politisk prosess i 1938, la regjeringen også dette forslaget på is, hovedsakelig på grunn av motstand fra Marinen. Når krigen kom endret mye seg. Etterhvert som man opprettet avdelinger i de to flyvåpnene i eksil, modnet tanken om ett felles flyvåpen hos enda flere. Helt sentralt her står både opprettelsen av og driften av Flyvåpnenes treningsleir i Canada, bedre kjent som «Lille Norge». En rekke flyvåpenoffiserer hadde havnet i eksil i Storbritannia i mai og juni 1940. Fra Hærens flyvåpen var det kaptein Bjarne Øen som var den sentrale. Han hadde blitt utnevnt til generalinspektør for Hærens flyvåpen 13. april 1940. Kun 13 dager før hadde han vært reserveoffiser og sjef for den sivile og nybygde flyplassen på Fornebu.

Foto: : Wikipedia

Vinter 2019

I løpet av mai og juni 1940 forhandlet Øen med både britiske og franske myndigheter om å få etablert norske avdelinger og opprettet en norsk treningsleir for flyvåpnene. Øen var krystallklar på at krigsinnsatsen måtte skje gjennom norske avdelinger og ikke ved at pilotene gikk inn i eksempelvis Royal Air Force enkeltvis. I det jeg betrakter som Luftforsvarets unnfangelsesdokument – sendt fram til regjeringen av Øen 17. juni 1940, skrev han: For de norske myndigheter maa det naa vaere av avgjørende betydning aa manifestere overfor verden og ikke minst overfor befolkningen i Norge at kampen skal fortsettes. Det er bare en slik linje som rettferdiggjør vaart opphold utenfor Norge. Men utad vil en ikke oppnaa meget ved at vaare folk enkeltvis gaar med som frivillige i de alliertes styrker. Det bør vaere norske enheter som viser vaare farver og som vil staa igjen naar seieren er vunnet og opgjøret skal skje. Det var i dette dokumentet at Øen konkret foreslo overfor den norske eksil-regjeringen at personellet i de to flyvåpnene skulle dra til Canada for å opprette en felles treningsleir, med den målsetting på sikt å opprette egne norske skvadroner innad i RAF. Regjeringen fulgte Øens råd, og en måneds tid etterpå, 21. juli 1940, dro to norske skip over Atlanterhavet. Ombord var ca. 120 nordmenn, mange av eksilpilotene, noen mekanikere, samt andre som skulle trenes opp til ulike funksjoner i de to flyvåpnene. Samtidig ble en del offiserer igjen i England for å forsøke å etablere et samarbeid med RAF om oppsetning av kommende norske skvadroner. Dette

Vinter 2019

Foto: : Arkivverket

Hvorfor ble Luftforsvaret opprettet i 1944?

gikk ikke knirkefritt. Hovedårsaken, i hvert fall ifølge britene, lå i dårlig koordinering mellom Hæren og Marinen. RAF gikk lei av å samarbeide med flere organer på norsk side. Hovedsakelig for å lette på dette, opprettet regjeringen i mars 1941 Flyvåpnenes Felleskommando (FFK). Samtidig opprettet de enhetlig kommando over Lille Norge og utnevnte Ole Reistad til sjef der. Marinekaptein og polarhelt Hjalmar Riiser-Larsen ble utnevnt som sjef for FFK, med Øen som stabssjef. Hærens og Marinens flyvåpen bestod altså, men de ble satt under kommando av FFK, som ble sidestilt med de to forsvarsgrenene. Operativt lå de norske skvadronene – etterhvert som de ble opprettet – under RAF-kommando. I kulissene jobbet imidlertid Øen og andre offiserer fra Hærens flyvåpen for en full sammenslåing. De betraktet FFK som et dårlig mellomsteg. I desember 1941 skrev eksempelvis Ole Reistad til FFK. Han konkluderte nokså tydelig: «Felles flygevåpen snarest mulig». I et håndskrevet notat som dessverre er udatert, men som trolig er skrevet sommeren 1943, og som vi ikke kjenner skjebnen til, konkluderte også Øen som følger: En sammenslåing av flyvevåbnene vil rydde av veien en hel mengde uklare forhold som nu eksisterer, det vil øke effektiviteten i vesentlig grad, det vil skape klare linjer for arbeidet, og det vil – ikke minst – muliggjøre en langt mer rasjonell utnyttelse av det personell vi har [...]. På mange måter var det en potensiell hendelse – sammenslåingen av flyvåpnene – som manglet en utløsende faktor.

Den kom våren 1944. Da bygget marineflygeren Finn Lambrechts opp en ving med Mosquito innad i 333 skvadron – innen Marinens Flyvåpen. Denne ble benevnt B-vingen. Hensikten var å patruljere norskekysten og finne og eventuelt ødelegge overflatemål, men samtidig ha god evne til selvforsvar mot eventuelle tyske fly. Imidlertid gikk det noe vel hurtig i svingene. Det var flere ulykker og uheldige hendelser og etter hvert en del kritikk. Vingen ble satt tilbake på treningsstatus en periode. Forsvarsminister Oscar Torp – som ikke hadde vært innviet i planene om eller opprettelsen av Mosquito-vingen – ble opprørt. I behandlingen av saken, kom det også til uenighet mellom en del marineflygere og hærflygere. Hærens flyvåpen hadde hatt ambisjon om å sette opp en tredje jagerskvadron. Nå gikk ikke dette lenger, på grunn av Mosquito-vingens tilblivelse i det skjulte. En del hæroffiserer mente også at FFK var dominert av marineflygere. Derfor ba Torp om at Riiser Larsen skulle utrede en sammenslåing av flyvåpnene. Dette hadde ikke Riiser-larsen noe særlig tro på og hans svar var derfor at det ikke var smart. Til slutt utmanøvrerte imidlertid forsvarsminister Torp admiralen. Torp var således den sentrale mannen bak opprettelsen av Luftforsvaret. Han ville tøyle det han oppfattet som vel selvstendige marineflygere og få til prioriteringer på tvers av de to flyvåpnene. Han ønsket seg politisk kontroll over dem.

rettet, skrev blant annet regjeringen at beslutningen var «I samsvar med Regjeringens standpunkt til reisningen av Norges nye forsvar.» Med andre ord så opprettet Oscar Torp Luftforsvaret i like så stor grad for etterkrigstiden som for krigen. En kan jo kanskje tro at den kongelige resolusjonen 10. november 1944 ble etterfulgt av parader og stor ståhei. Men slik var det ikke. Det gikk ut en enkel dagsbefaling fra Riiser-Larsen, som ble utnevnt til Luftforsvarets første sjef. Ute på skvadronene merket de heller lite til sammenslåingen. Det brygget til noe bråk omkring valget av gradsbetegnelser og uniformer. 4 offiserer fra Marinens flyvåpen valgte å fortsette i Sjøforsvaret fremfor å bli med inn i den nye forsvarsgrenen, deriblant sjefen for Marinens flyvåpen, Finn Lutzow-Holm. Samtidig var man pragmatisk i møte med ulike behov. Marineoffiserene fikk tillatelse til å bære sin marineuniform så lenge de stod i tjeneste om de ønsket det. Oberst (p) Knut Fossum mener å erindre at dette for enkelte vedvarte til langt utpå 1950-tallet. Da gjenstår bare en ting. Hvorfor akkurat 10. november? Det kan tenkes at det var helt tilfeldig. Men det kan også tenkes at det var symbolsk. For det fremste symbolet på felleskap mellom flyvåpnene før de ble slått sammen – treningsleiren Lille Norge – hadde offisiell åpning 10. november 1940, på dagen fire år før opprettelsen av Luftforsvaret. Jeg liker derfor å tenke at 10. november ikke var en tilfeldig valgt dag – men sikker er jeg ikke.

I tillegg tenkte Torp fremover – utover krigen. I den Kongelige resolusjonen der Luftforsvaret ble opp-

Æreskadett Ole-Asbjørn Fauske

Gabriel Strøm, kadett 2. avd. gstrom@fhs.mil.no

Simon Hanssen, kadett 2. avd. shanssen@fhs.mil.no

Luftkrigsskolen har lenge hatt et ansvar i å ivareta Luftforsvarskulturen. Kadetten tar med seg sine holdninger og verdier ut til avdelingen, og slik blir en bit av Luftkrigsskolen også værende med ut til Luftforsvarets mange baser. Offisersutviklingen foregår i hovedsak på skolen, men også mye av utviklingen skjer utenfor klasserommet. Kadettmessa, som er Luftkrigsskolens hjerte, er et knutepunkt for nettopp dette. Her henger en rekke bilder: Æreskadettene.

Æreskadett er en æresbevisning til den person, sivil og militær, som har utmerket seg positivt utover det vanlige i Kadettsamfunnet gjennom opptreden eller tjenester. Utnevnelsen skal gjøre ære på den som har bistått og fremmet skolen og Kadettsamfunnet på en særskilt god måte. Æreskadetten er en kulturbærer med institusjonell hukommelse som kan videreføre tradisjon og historie til nye kadetter som starter på skolen. Æreskadetten har en rolle ved oppstart av skoleåret, graduasjoner, ball, messemiddager og seminarer som arrangeres ved skolen. Da skal æreskadetten gjøres stas på og fremholdes med ære. Æreskadetten skal øse av sin erfaring og historiske innsikt. Æreskadettene spiller derfor en viktig rolle i å ivareta og videreføre Luftforsvarskulturen, og bringe denne ut til avdelingene i Luftforsvaret. 07. februar 2019 ble Ole-Asbjørn Fauske utnevnt som Æreskadett i Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen.

Foto: Forsvarets mediearkiv

Vinter 2019

Ole-Asbjørn ankom Luftkrigsskolen for første gang i 1985 for å gå KS1. Han gikk ut som Luftvernartillerist i Kull 43, og tjenestegjorde på Andøya, Evenes, og til slutt Bodø. Etter å ha gått Stabsskolen i 1997 fortsatte Fauske sitt arbeide i Forsvaret i 12 år til, med stillinger både i innland og utland, før han i 2009 kom tilbake til Luftkrigsskolen. Det var nå 24 år siden han først ankom Luftkrigsskolen, og nå var han Skolesjef. Etter fire år på Kuhaugen dro Fauske videre, og kom til Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon i Oslo, hvor han ble utnevnt til brigader. Ole-Asbjørn Fauske har siden gått av med pensjon, men er likevel å se på militære arrangementer. I arbeidet rundt utnevnelsen ble tidligere medkadetter, kolleger, og venner av Ole-Asbjørn Fauske bedt om å si noen ord om hvordan han har var på de ulike stadiene i sin militære karriere: Kadett Fauske var som en tydelig person. Han var glad i folk, og var å se på de fleste arrangementer. Imidlertid var han ikke en som bare hang med.

Vinter 2019

Foto: Jet Set nr. 1, 1993

Æreskadett Ole-Asbjørn Fauske

Han dro i gang kadettmassen, og bidro med å styrke den sosiale atmosfæren på Luftkrigsskolen. Spesielt var han glad i Sankta Barbara og Nijmegen. Kadett Fauske var også moden, og det på flere måter. Ikke bare hadde han familielivet på stell allerede i ung alder, men han var også moden blant kullingene sine. Kadett Fauske hadde en tydelig røst, og var den som turte å si ifra når ting ikke stemte. Han hadde mot til å være kritisk, og han satte pris på en god diskusjon. God til å skrive var han også. Som skolesjef hadde Fauske et nært forhold til kadettmassen. Han var opptatt av kadettene, og det ble lagt tydelig merke til om han var bortreist. Han var å se på alle arrangementer, og ble igjen også når jakken var kastet. Onsdagsloungepatchen hadde han også gjort seg fortjent til. Skolesjef Fauske var en synlig sjef. Han var opptatt av Luftkrigsskolens profilering og skolens renommé. Hans arbeide for veteranene i Trondheim var en viktig fortjeneste som knyttet bånd mellom Luftkrigsskolen og veteranmiljøet, med blant annet jobben han gjorde for å etablere Camp Nidaros i Trondheim.

Det var ikke noe tvil om at Luftkrigsskolen skulle utdanne offiserer, og ikke historikere. Selv om kultur var viktig for ham var han opptatt av å kunne gjøre ting på en ny måte, så sant man var innenfor høyre- og venstrebegrensning (som kunne justeres). Selv var han uredd, og kjempet for Luftkrigsskolens sak. Han var på mange måter med på å skape den moderne Luftkrigsskolen slik den har vært frem til i dag. At Fauske skulle få stillingen som sjef for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon var ingen overraskelse. Mannen som var dypt engasjert i slikt arbeid var perfekt i denne rollen. Med fokus på grunnsyn, verdier og rolleforståelse i yrket som soldat satte Fauske et preg på avdelingen. Fauske har vært aktiv i å tale Forsvarets sak gjennom artikler og meningsinnlegg, og senere gjennom blogg og på sosiale medier da den epoken kom (IG: oafauske & Twitter: @ofauske). Ole-Asbjørn Fauske er en soldat som har brukt mange helger og kvelder i statens tjeneste, og har representert Forsvaret svært godt. Hele veien i sin karriere som offiser har Ole-

Asbjørn Fauske fremmet kultur, og har med sin unike erfaring fra inn- og utland mye han kan bidra med for kadettene i tiden som kommer. Og som tidligere luftvernartillerist fryktet han ingen. Nok en gang ønsker vi å gratulere Æreskadett Fauske med tittelen og lykke til i tiden som kommer.

Æreskadettene spiller en viktig rolle i å ivareta og videreføre Luftforsvarskulturen, og bringe denne ut til avdelingene i Luftforsvaret.

Vinter 2019

Historie - Den kalde krigen som en near-peer konflikt

Den kalde krigen som en near-peer konflikt

Foto: Time Magazine

av krigen som en supermakt på havet og med et strategisk bombeflyvåpen ingen kunne matche, mens Sovjetunionen var – og i stor grad fortsatte å være en landmakt.

paktstatene. Denne tallmessige overlegenheten ble møtt av to ulike amerikanske «offset»-strategier – først en basert på kjernefysisk avskrekking, så en basert på konvensjonelle presisjonsvåpen.

I den «fredelige» konkurransen om å demonstrere overlegenheten til sitt eget system, aksepterte begge partene stort sett de samme måleparametrene: Industriell produksjon, økonomisk vekst og beherskelse av prestisjefylte teknologier, kanskje aller tydeligst i romkappløpet mellom dem. Også militært var konkurransen preget av en grad av symmetri, et kappløp om å beherske militærteknologier først, best eller mest: Atombomben, langtrekkende bombefly, interkontinentale ballistiske missiler, og så videre.

Grunnleggende og systemiske forskjeller i økonomisk evne, i evne til teknologisk nyskaping og i «soft power», var klart i Vestens favør. Når de enorme utgiftene til militær opprusting skulle bæres av en dypt dysfunksjonell økonomi, som heller ikke lyktes med å bevare legitimitet hverken hos grasrota eller elitene, kollapset det statssosialistiske eksperimentet, først i Øst- og SentralEuropa, og like etter i Sovjetunionen. Den relative overlegenheten som til slutt avgjorde den kalde krigen var ikke militær, men lå i grunnleggende økonomisk og politisk organisasjon.

Lars Peder Haga, Hovedlærer Luftmakt lhaga@fhs.mil.no

Hånd i hånd med trenden om å fokusere på «near-peer war» og «near-peer competition», går påstander om at vi er inne i en ny kald krig, eller i det minste noe som ligner på den kalde krigen. Underforstått er selvfølgelig at den typen konkurranse og konfliktpotensiale som preget den kalde krigen er tilbake. Stormaktskonflikter med moderne, høyteknologiske våpensystemer kan ikke lenger utelukkes etter årtier med krigføring først og fremst mot teknologisk underlegne opprørsbevegelser. De to hovedmotstanderne under den kalde krigen – USA og Sovjetunionen var åpenbart på mange måter «near peer» - motstandere. De kom ut fra andre verdenskrig med militærvesen som i stor grad lignet hverandre: Store, konvensjonelle hærer, sjøstyrker og flyvåpen. Selvfølgelig var det noen forskjeller, basert på makrofaktorer som geografi og økonomisk potensiale. USA kom ut

Near-peer begrepet er likevel relativt, og må ikke forstås som at det alltid beskriver et fullstendig symmetrisk forhold. Helt fra starten av den kalde krigen var det en tendens til gjensidig overvurdering av den andre partens evner, som resulterte i forskjellige forsøk på å skaffe en fordel over motparten ved å utnytte egne styrker og motstanderens svakheter. Sovjetunionens utplassering av atomvåpen på Cuba kan sees som en, det samme med den enorme oppbyggingen av konvensjonelle styrker i europeisk Russland og Warszawa-

Til tross for disse ulikhetene kan nok den kalde krigen på et overordnet plan trygt kalles en nearpeer konflikt eller konkurranse. Der den kalde krigen ble varm derimot, tok konflikten oftere form av asymmetriske kriger og opprørskriger. Koreakrigen, som var en massiv konvensjonell konflikt var unntaket snarere enn regelen. Sannsynligvis fordi kostnaden av fullskala konvensjonell krig ville være så høy, og i lange perioder av den kalde krigen ville ha drevet verden utfor det

Historie - Den kalde krigen som en near-peer konflikt

Vinter 2019

Foto: Rare Historical Photos

kjernefysiske stupet, tenderte varme stedfortrederkonflikter til å ikke være near-peer kriger. Vietnam og Afghanistan står igjen som de stedfortrederkonfliktene som kanskje i størst grad påvirket partene. Riktignok var Vietnamkrigen også en tilnærmet near-peer-konflikt med Nordvietnamesiske regulære styrker i kamp parallelt med geriljakrigen i sør, men alt i alt var NordVietnam og Vietcong til sammen USA konvensjonelt underlegne. Likevel endte Vietnamkrigen til slutt med at Nord-Vietnam nådde sitt strategiske mål. I Afghanistan etterlot Sovjetunionen på randen av sammenbrudd et svakt klientregime som varte bare tre år. Begge supermaktene mislyktes altså strategisk i de lavintensitetskrigene de var tyngst engasjert i. I en nylig artikkel i Small Wars Journal, argumenterer Euan Findlater for at en viktig årsak til dette var at erfaringene fra Andre Verdenskrig og nødvendigheten av å være forberedt på en stor konvensjonell krig med hovedmotstanderen gjorde de to supermaktenes militærvesen og politiske ledelse dårlig forberedt på å utkjempe asymmetriske kriger. Fokuset på den store varme krigen som aldri ble noe av, undergravde supermaktens evne til å utkjempe de «små» varme krigene de faktisk var involvert i.

Dersom vi kommer til å se en langvarig «near peer»-konfrontasjon mellom stormaktene, må vi antagelig forvente at asymmetriske opprørskrigere, hvor partene støtter den ene eller den andre parten, mer eller mindre fordekt, indirekte og direkte, vil være en del av bildet. Vi ser allerede konturene av dette i Syria, hvor Russland og den vestlige koalisjonen støtter ulike sider i konflikten.

Så når vi nå snakker om å hente frem lærdommer og erfaringer fra den kalde krigen, bør vi ikke glemme den om at langvarig stormaktskonkurranse og –konfrontasjon, selv om den på et overordnet nivå har form av near-peer konkurranse, vil kunne ta mange former og utspille seg over hele spekteret av konfliktnivåer.

Foto: Historienet.no

Vinter 2019

Teknologisk ignoranse eller bare den neste Kodak?

Teknologisk ignoranse eller bare den neste Kodak? Reichbom-Kjennerud presenterer under foredraget "Kentaurer og andre myter om fremtidens krigføring". Aumgaran Ratneswaran, kadett 2. avd. aratneswaran@fhs.mil.no

Georgian Lucian Gjerdrum, kadett 2. avd. ggjerdrum@fhs.mil.no

Oslo Forsvarsforening arrangerte årets Sikkerhetskonferanse, og seminarets overordnende tema omhandlet «Fremtidens krigføring». Deltakerne var både militære og sivile som hadde særlig interesse av forsvarsdebatten, og inkluderte alt fra jurister og politihøgskolestudenter, til deltakere fra Heimevernsungdommen. Vi vil påpeke to emner som vi fant særlig interessante, og som vi ønsket å kommentere på.

Autonomi En av de store diskusjonene i teknologidebatten er «krigen mot maskinene». Frykten for at Skynet1 skal ta over verden dukker stadig opp, oftere enn Schwarzenegger gjør i Terminator filmene. Erik Reichbom-Kjennerud avkrefter dette. Vi påstår på lik linje at denne frykten er irrasjonell. Autonome systemer og maskiner kommer ikke til å forelde mennesket i krig, men den kan utfordre mennesket rolle. Frykten for fremtidens maskiner bør derfor ikke være førende eller hindrende for teknologisk utvikling. Dette er blant de emnene Erik 1 2

Våpen og maskiner har utviklet seg i tråd med utfordringene på slagmarken, og på tvers av domenene. Ineffektiv koordinering mellom aktører har ledet til utviklingen av radiokommunikasjon, mangel på sikkerhet har ført fram utviklingen av pansring. Den militærteknologiske utviklingen har utviklet seg på lik linje med den sivile, der datasystemer og maskiner har overtatt mange menneskelige arbeidsoppgaver. Systemene utfører i dag jobben med høyere presisjon, effektivitet og utholdenhet. Formålet til høyteknologien er primært å forenkle arbeidet, og derfor menneskets hverdag. Dette har ledet til en rekke etiske problemstillinger.

Autonomi og kunstig intellekt En av de mer kontroversielle debattene siden årtusenskiftet omhandler ubemannede plattformer, og i hvilken grad de skal være autonome. Et oppdukkende argument er at maskiner mangler den menneskelige egenskapen til å utvise skjønn. Derfor bør de ikke erstatte mennesket i avgjørelsen mellom liv og død. Autonomi handler om et systems grad av uavhengighet for å foreta et valg og deretter en handling. Full autonomi innebærer at et system kan utføre oppdrag uten menneskelig oppfølging, som for eksempel under målbekjempelse. Det er en vanlig misoppfatning er at autonome systemer henger sammen med kunstig intelligens. Der autonomien handler uavhen-

Skynet: fiktiv selvtenkende nettverk, antagonist i James Camerons Terminator serie. Jarvis er et nettverksbasert operativsystem som har evne til å vise skjønn og tenke rasjonelt fra Marvels superheltunivers.

gig av mennesket, går kunstig intelligens ut på evnen til å tenke og respondere intelligent. Mennesker flest kan løse problemer innen en gitt ramme, men samtidig også gjenkjenne problemer vi ikke er i stand til å løse. Vi kan identifisere hvilke kunnskapsmangler, lære oss den manglende kunnskapen, for å så være i stand til å løse problemet. Mennesker kan i tillegg vise skjønn og tenke rasjonelt. Datasystemer må inneha en liknende evne til selvlæring og rasjonell tenking for å oppnå en menneskeliknende intelligens. Maskiner og programmer utvikles for å løse spesifikke oppgaver innenfor en gitt ramme, mye bedre enn hva et mennesker er i stand til. Sjakk er et slikt eksempel, der både sjakkbrettet og trekkene følger et sett med regler. Virkeligheten har ikke like satte regler og brikker som et sjakkspill. Virkeligheten preges av et usikkert situasjonsbilde i stadig endring, og dagens teknologi tilsier at det vil ta lang tid å lage kunstig intelligens med evnen til selvlæring og rasjonell tenkning. Skepsis og restriksjoner mot AI vil bidra til stagnering av denne prosessen. Intelligente maskiner som Terminator og Jarvis2 vil derfor ikke bli realisert i nærmeste fremtid. Debatten om vi burde gi droner beslutningsmyndighet for liv og død er dermed noe søkt. Graden maskiner evner å ta slike beslutninger, har direkte sammenheng med autonomien et forsvar ønsker å tilegne dem, og hvor solid teknologien er. Sagt på en veldig enkel måte, et system mister sin mening dersom den ikke har et formål. Et kjent utrykk er at våpen ikke dreper mennesker, men at mennesker dreper mennesker.

Teknologisk ignoranse eller bare den neste Kodak?

Vinter 2019

? Skepsisen rundt fremtidens krig og krigsmaskiner er likevel relevant. I lys av den stadige veksten våpenbærende droner har hatt de siste to tiårene, kan vi estimere at de vil spille en mye større rolle i fremtiden. Dette har vært et satsningsområde for en rekke store militærmakter, både på grunn av dens mange bruksområder og mangel på menneskelige begrensninger. Forskeren Morten Hansbø fra FFI adresserer dette i en Aftenposten artikkel3 , hvor han poengterer viktigheten av å være med på denne utviklingen. Autonome og intelligente systemer øker tempoet ved krigføring noe enormt. Når mennesket fjernes fra beslutningsprosessen, endres landskapet for krigføring. For å være i stand til å håndtere en slik trussel hvor maskiner virker side om side med soldater, må vi som et troverdig forsvar sitte med en tilsvarende evne. Hansbø drar opp Kodak som et eksempel, hvor fotogiganten ble irrelevant når resten av verden tok i bruk digital foto fremfor fotofilm. Et forsvar som ikke investerer i robotikk, vil dermed ha liten troverdighet om 15 år.

Cyber Foredraget til Oberst (PhD) Gjert Lage Dyndal, hadde tittelen "Teknologisk utvikling som vil påvirke NATO og Norge de neste årene". Dyndal tok opp emnet cyberkrig, og anbefalte en helhetlig styrking av det norske cyberfeltet. Dette gav noen refleksjoner hos undertegnede (Kadett Gjerdrum). Hvordan skal cyberangrep besvares? Jeg spurte Dyndal om NATO sitt ståsted på å besvare et cyberangrep med kinetiske maktmidler. Svaret hans var at NATO aktivt jobber 3 4

med å besvare slike spørsmål. Per nå sa han at ståstedet var mot å konfrontere og anerkjenne et cyberangrep politisk, istedenfor å tone ned skadene av angrepet. Proporsjonalitet innenfor cyberkrig tas opp i boken «Dark Territory» (2016), der et eksempel var hackerangrepet mot Sony i 2016, hvor NordKorea var antatt å stå bak. Årsaken til angrepet var utgivelsen av filmen «The Interview», hvor landets statsleder Kim Jong Un ikke var stilt i tilfredsstillende lys. USAs daværende President, Barack Obama, fordømte cyberangrepet, og tre dager senere ble Nord-Korea frakoplet det internasjonale internettet. Ingen har tatt ansvar for frakoplingen av Nord-Korea, men ettersom Obama uttalte at USA skulle svare proporsjonalt på Sony angrepet, kan dere gjette selv. Nå som NATO vurderer å konfrontere av fremtidige cyberangrep, forteller det at de tar problemstillingen alvorlig og vurderer hvilke ståsted som er mest effektivt i cyberkrigen. Hvis Norge skal anses som relevante innenfor cyberfeltet, måtte vi også satse mer på det i årene fremover. Norge må satse mer på cyber I forrige utgave av Jet Set, skrev Kadett Lippestad fra Cyberingeniørskolen (CIB) at det er en vanlig misoppfatning at de går på en hackerskole. Bacheloren skolen tilbyr er innenfor telematikk, og inkluderer emnene elektronikk, datateknikk og informatikk. Etter utdanningen er en 6’er seksjon på avdeling et eksempel på relevant stilling. For å satse mer på cyberfeltet slik Dyndal anbefalte, bør det også satses hardere på CIB. Hold tunga rett i munnen for neste eksempel.

I 2008 skulle MTV kåre den beste musikkartisten noensinne. Publikum skulle stemme frem vinneren av den prestisjetunge prisen. Dette ble gjort ved å gå på MTV sine nettsider, og stemme så mange ganger man ville. Etter hvert dukket det opp nettsider som stemte for deg. Slike nettsider var basert på et enkelt datascript, og utførte flere enn 20 avstemminger i sekundet. Resultatet4 var at Rick Astley vant prisen, kjent for sangen «Never Gonna Give You Up», en klar førsteplass foran andre kandidater som Tokio Hotel og Green Day. For dere som lurer var klassiske artister som The Beatles eller Pink Floyd ikke nevnt. Selv om resultatet av denne prisutdelingen kan tas som en spøk, viser dette eksempelet hvor enkle grep som skal til for å påvirke et resultat ved å bruke datamaskiner. Bacheloren CIB tilbyr innenfor emnene er alle selvstendige ingeniørutdanninger fra før. Holder det for Cyberforsvaret å ha breddekompetanse innenfor disse emnene eller trengs det mer slik Dyndal antyder? Jeg får inntrykket av at en satsning på cyber, krever å satse hardere på utdanningen. I dag spesialiserer CIB sine elever innenfor blant annet emner som operativsystemer og signalbehandling. Ingeniørene spesialiseres, men per i dag er det på et veldig bredt felt. Vi bør ha ytterligere spesialisering for å være relevante innenfor cyberfeltet, spesielt siden elektronikk, datateknikk og informatikk er selvstendige ingeniørgrader på egenhånd. Til slutt tror jeg at det kan være klokt å bruke den nåværende breddekompetansen og videre dyrke cyberoffiserer som forstår anvendelsen av cybermakt på taktisk og strategisk nivå. Det er på tide at debatten om cyberfeltet ekspanderes utover definisjoner og trollfabrikker.

https://www.ffi.no/no/Aktuelle-tema/Sider/--Robotkrigen-kommer,-enten-vi-vil-det-eller-ei.aspx https://www.wired.com/2008/10/rick-astleys-on/

Vinter 2019

Global Hawk

Global Hawk har allerede deltatt i flere operasjoner men den kan også tillate sivile myndigheter større evne til å reagere på naturkatastrofer. Katrine Kjøgx Sørby, kadett 2. avd. kasorby@fhs.mil.no

I begynnelsen av november 2018 fikk jeg muligheten til å besøke Naval Air Station Sigonella der NATO jobber med å få sine Global Hawk på plass. Selv om NATO-personell allerede er stasjonert på Sigonella er ikke de første 5 flyene påregnet å komme på plass før 31. mai 2019, men dette kan bli noe utsatt. «Handover & Takover» (HOTO) med amerikanerne som har erfaringer fra egne Global Hawks regnes derfor med å bli til sommeren 2019. Som research til min semesteroppgave fikk jeg snakke med sjef for ISR skvadronen, sjef Analyse i Alliance Ground Surveillance (AGS), en tysk oberstløytnant som sitter med ansvaret for trening og planlegging. Han er også er tidligere Global Hawk pilot i det tyske Euro Hawk forsøket. I tillegg fikk jeg prate med to amerikanske Global Hawk piloter. Global Hawk er en drone som styres og kontrolleres av mennesker på bakken. Global Hawk er et etterretning-, overvåking-, og rekognoseringsfly som er i stand til å fly i ekstreme høyder opp mot 60 000 fot, i over 30 timer både dag og natt. Den 1 2

Akkurat nå er AWACS1 den eneste ISR kapabiliteten NATO har. AWACS er veldig god til å detektere og varsle om ting som befinner seg i lufta, men strekker ikke like godt til når det kommer til det som foregår på bakken. Hvis man trenger dette i dag er man avhengig av å spørre om støtte fra nasjonale kapasiteter. Dette kan for eksempel være P3 Orion i nordområdene. Hensikten med Global Hawk er å få til et bedre samarbeid mellom det som skjer i luften og hva som er situasjonen på bakken, og det vil skape en enda større og felles situasjonsforståelse. NATO Alliance Ground Surveillence Force (AGS) har valgt å skaffe seg et omfattende system for overvåking av store områder/arealer. Ut ifra det arbeidet og de erfaringene amerikanerne har gjort seg de siste årene har NATO satt sine egne mål og oppgaver for sin Global Hawk. NATO AGS vil gi NATO beslutningstakere, fra politisk til taktisk nivå, sann tid, ubegrenset, ufiltrert overvåkning og bildeinformasjon. Dette vil bli gjort under alle værforhold med hensyn til vennlige, nøytrale og fiendtlige krefter. All samlet informasjon vil være tilgjengelig for alle NATO-nasjoner. NATO skal

Airborne Early Warning and Control System – Luftbåren Kontroll- og varslingssystem Block 40 er en Global Hawk som har Electro-Optical og Infrared sensor

også demonstrere evnen til å trygt kunne gjennomføre et bestemt antall tokt per uke ved bruk av Global Hawk. NATO AGS vil bli brukt i hele spekteret av operasjoner fra fredstid til krise og krig, med hensikt å kunne hjelpe NATOs politiske og militære ledere på strategiske, operasjonelle og taktiske nivåer. Det er syv hovedroller som er identifisert for å dekke hele dette omfanget. 1. Strategiske indikasjoner og varsling 2. Felles operasjonell etterretningsinnsamling 3. Direkte støtte til landstyrker 4. Direkte støtte til maritime styrker 5. Direkte støtte til AIRCOM 6. Støtte til spesialoperasjoner 7. Humanitær/katastrofehjelp I tillegg har NATO en prioritering av oppdrag som går mot den russiske grensen med en prioritert rekkefølge; Ukraina Baltikum, deretter Tyrkia og Norge. Det har blitt et behov for NATO å vise Russland, og derigjennom også NATO nasjonene, at NATO står samlet i å ivareta egne nasjoners sikkerhet. Dronen NATO mottar vil være like USAs Block 402 , og de vil fly samme type oppdrag og ta over noen av de rutene USA flyr i dag. Det valgte systemet er basert på en unikt designet RQ-4D med Radar teknologi, sensorer, og et

Vinter 2019

Foto: https://www.ainonline.com/aviation-news/aerospace/2015-06-05/northrop-grumman-rolls-out-first-nato-ags-global-hawk

Global Hawk

kommunikasjonssystem dedikert til å fylle noen av NATOs felles etterretning-, overvåking- og rekognoseringsbehov. NATO AGS kommer til å være uten kamera og skal ha to type sensorer. SAR og GMTI. GMTI gir en analytiker muligheten til å se bevegelser på bakken. SAR er en teknikk som gjør at radarbilder med høy oppløsning kan dannes fra data som er oppnådd ved sideartede radarinstrumenter som er båret av fly eller romfartøy. Disse egner seg best for å få en indikasjon og deretter sende andre ressurser for videre detaljinnhenting. Grunnen til at NATO har valgt å ha radarer istedenfor kameraer er først av alt på grunn av økonomi. Dataene fra Global Hawk mottas og behandles på 3 forskjellige systemer. Dette som et resultat av anskaffelser til NATO får en politisk tilnærming og de nasjonene som er med å betaler for dette (15 land) også krever å få noe av produksjonen til sin nasjon. Dette viser også utfordringen med at det er så mange forskjellige nasjoner som skal jobbe sammen. Analytikere og aktørene må tilstrebe å være så fleksible som mulig. Det er ikke bare sensorene som krever mye av analytikeren, men forskjellige systemer vil også bidra til at det stilles større krav. Med de sensorene NATO har vil man ikke få like detaljert informasjon som amerikanerne kan få med sine fly som har EO3 og IR sensorer. Innledningsvis vil ikke NATOs Global Hawk ha kameraer ombord, men det vil allikevel være 3

mulig å ta bilder med SAR sensoren. En begrensing er at man ikke kan bruke begge sensorene samtidig. Men man kan innenfor sekunder bytte fra det ene til det andre. Dette styres av sensoroperatøren på bakken. Det man ser for seg er at man i all hovedsak bruker SAR mest i fredstid. Dette er fordi den fungerer best på statiske mål, og det er lettere for analytikeren å se om noe har forandret på seg. NATO Global Hawk kommer til å fly oppdrag for militære formål, som grensevakt og følge med på «pattern of life». Den har mulighet til å støtte i humanitære situasjoner. Måten NATO planlegger å arbeide på kommer til å bli annerledes enn hvordan amerikanerne har gjort det. NATO har personell og materiell til å deployere til Forward Operating Base (FOB) dersom oppdrag er langt unna Sigonella. I U.S. Air Force sitter piloten og analytikeren igjen i USA. Det som skjer i flyet vil være likt, men NATO vil operere annerledes nede på bakken. Analytikeren og piloten vil sitte adskilt, men i samme rom. Det vil ligne oppsettet som er i et fly, for eksempel AWACS. En av pilotene på Sigonella forklarte rekkevidden til en Global Hawk ved å si at den kan fly i sirkel over Trondheim i 10 timer og kan fortsatt fly fram og tilbake fra Sigonella. Dekningen til sensorene på flyet vil være så god at flyet kan fly

over Oslo, men se på Kristiansand. Selv om det jobbes hardt for å være klar til å motta nye Global Hawks i 2019 er det ikke alt som tilsier på at dette kommer til å skje. For å kunne fly et ubemannet fly må man ha bilaterale avtaler med enhver nasjon de flyr over i Europa i fredstid. Dette tok USA 10 år å få til, og dette er enda ikke i orden for NATO. For å gjøre dette på en ryddig måte har NATO spurt hvert enkelt land i Europa om tillatelse til å fly i deres luftrom i fredstid. De fleste nasjoner har svart ja, men med egne retningslinjer, noen få nasjoner gjenstår med å svare. Det må sertifiseres for å fly i Europa i henhold til EU’s regelverk. Dette har aldri vært gjort før med en UAV og det pågår mye jobb mellom Northrop Grumman og Italienske myndigheter for å få denne sertifiseringen i orden. Til tross for noe av problematikken Global Hawk bringer med seg vil den legge til rette for bedre utnyttelse av fåtallige ressurser og vil gi NATO et veldig godt utgangspunkt i krise og fred. Det blir mulig å tenke enda større enn tidligere og ta på seg flere oppgaver på en gang. Etterretning kan være med i «den spisse enden» og man har mer tidsriktig informasjon enn tidligere og man effektiviserer måte man fører krig på.

Electro-Optical

Vinter 2019

Symbolverdi

Symbolverdi - Noen "stoffbiter" er viktigere enn andre

Kristin Granrusten, kadett 3. avd. kgranrusten@fhs.mil.no

Har du noe du er skikkelig stolt av? Et hodeplagg, en patch eller en vinge, for eksempel? Jeg har det. Og når utenforstående spør meg hva disse greiene på uniformen betyr, er det tidvis vanskelig å forklare dem hvorfor akkurat den ene eller andre greia er så spesiell og viktig. Hvorfor nøyaktig denne lille stoffbiten er viktigere enn de andre.

Prinsippet bak symbolverdien er egentlig såre enkelt: En prestasjon må knyttes sammen med et symbol. Verdien eller styrken symbolet får, avhenger av innsatsen som krevdes. "Opplagt," tenker du kanskje, men bit deg merke i dette: prestasjonen må knyttes sammen med symbolet. Symbolverdien avhenger altså av en bevisst handling, som først og fremst er et lederansvar. La meg illustrere dette med et eksempel fra egen tjeneste:

Det handler om alt det som ligger bak. Hva som skulle til for å oppnå dette symbolet. Hva det kostet. Blodsmak i munnen, svette, sammenbitte tenner og iskalde fingre. Eller kanskje lange netter med pugging, lesing og terping, for så å prestere når det gjelder og presset er størst. De andre som bærer akkurat dette symbolet på sine uniformer har gjort det samme. De vet.

FOS var nettopp ferdig, og vi hadde akkurat fått vite at alle som sto igjen på idrettsplassen var tilbudt plass. Befalsskolesjefen ropte oss opp etter tur, og én etter én kunne vi tre frem for å takke ja til skoleplassen, ta ham i hånden og motta befalselevdistinksjonene. Det var et stort øyeblikk. Jeg var sprekkeferdig av stolthet da jeg endelig kunne tre hylsa på uniformen og kalle meg selv befalselev.

Disse symbolene tjener som viktige byggeklosser i prosessen med å etablere en identitet, kultur og ikke minst en profesjonsstolthet.

Skolesjefen tok seg tid til å etablere en tydelig forbindelse mellom opptaket vi hadde vært gjennom, skoleplassen vi hadde kon-

kurrert oss til og distinksjonen vi fikk utlevert. Sammenhengen var krystallklar – dermed også symbolets verdi. Rammen var enkel og relativt uhøytidelig, og det hele var unnagjort på noen få minutter. Effekten var likevel stor. Jeg ville neppe vært like stolt over å kunne kle på meg distinksjonen for første gang hvis jeg selv hadde måttet hente den ut fra depot ved neste anledning – til tross for at innsatsen bak skoleplassen ville vært den samme. Disse minuttene på en støvete grusplass et sted på Sørlandet gjorde altså en forskjell, og ble et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av stolthet og profesjonsidentitet. Med et par slike erfaringer i ryggsekken, synes jeg det var synd å møte kadetter fra kull 69 før jul som fortsatt ikke hadde fått distinksjoner til sine daglige antrekk. Da de etterhvert fikk utlevert både distinksjoner, hodeplagg og bransjemerker, skjedde dette uten videre seremoni eller foranledning. I kull 69s tilfelle mangler det ikke på innsats eller prestasjoner. Symbolene dukket også etterhvert opp. Det som man-

Symbolverdi

gler er imidlertid at disse to knyttes sammen. Dermed går det som kunne vært sterke og flotte symboler i stor grad til spille. La meg dvele litt ved bransjemerkene. Selv bærer jeg vinge, og å få den satt på brystet er et av de største øyeblikkene jeg har hatt i min tjeneste. Den utgjør også en viktig del av min militære identitet. Jeg kan imidlertid ikke se at det skal være noen prinsipiell forskjell mellom vinger og andre bransjemerker, og vil derfor problematisere skolens praksis på dette feltet. Hvorfor skal alle kadettene, unntatt de som kommer rett fra Flygeskolen, automatisk gå med bransjemerker, selv om de aldri har tjenestegjort så mye som en dag den bransjen de har blitt tildelt? Er det bare vinger som må fortjenes, og som man skal være stolt av? Og er det virkelig ønskelig å gjøre forskjell på flyoperative og "alle andre" på denne måten, helt fra starten? Gapet mellom de som flyr og de som ikke gjør det er stort nok allerede, vil mange hevde.

Jeg skulle så gjerne sett at flymekanikeren eller luftvernartilleristen var like stolt av sitt bransjemerke som jeg er av min vinge – deres utdanninger og fagfelt er også krevende og viktige – men det er vanskelig å knytte stor symbolverdi til noe du "bare har fått melding om å hente ut fra depot". Hadde for eksempel kull 69 fått kadett-distinksjoner utlevert etter endt opptak, båtlua utlevert etter grunnperioden på Heistadmoen, og bransjemerket etter endt praksis/fagutdanning, er jeg overbevist om at samtlige kadetter ville båret disse med stolthet, og latt symbolene bli en del av sin identitet som kadetter – og senere offiserer. Dette blir enda viktigere nå enn før, siden den nye kadettmassen i større grad skal komme rett fra det sivile, og ikke har med seg noen militær identitet fra før.

Vinter 2019

viktige. Det oppstykkede utdanningsløpet i spesialistsøylen sørger for godt påfyll mange ganger i løpet av karrieren, men det fjerner dessverre også de store milepælene man før har hatt tidlig i karrieren. Ansvaret for å bygge identitet og skape de store øyeblikkene skyves dermed ut i avdelingene. Identitetsbygging og profesjonsstolthet er viktige virkemidler for å oppnå lang ståtid på våre spesialister. Da kan symboler komme godt med. Disse tilsynelatende små tingene betyr noe. De skaper samhold, kultur og tradisjon. De skaper motivasjon og noe å jobbe mot. Dette er et lederansvar – altså ditt ansvar! Symboler er et enkelt og virkningsfullt verktøy, men du må være verktøyet bevisst, og du må huske å bruke det. Symbolverdi oppstår ikke av seg selv. Noen stoffbiter kan gjøres viktigere enn andre.

Dette behovet er ikke unikt for unge kadetter. Som fremtidig offiser i et Luftforsvar der en stadig større andel av dine undergitte vil befinne seg i spennet OR 2-4, blir disse mekanismene

Vinter 2019

Ytring

Hvem tar ansvar for kadetters utdanning?

Markus Gran Kristiansen, kadett 3. avd. mastiansen@fhs.mil.no

Undertegnede, sammen med to andre flyelever i kull 67, har gjennomført et 5. semester som har vært svært skuffende. Av et semester med varighet på ca. 16 uker oppleves totalt tre uker som relevante opp mot offisersutdannelse, og ingen av ukene oppleves relevante som fagutdanning. Altså er 13 av 16 uker å anse som bortkastet tid i utdanningsøyemed. Hvorfor blir dette akseptert? Innføringen av et fagsemester i 2015 har vært omdiskutert, og dette er en ordning som har vist seg å gi svært varierende resultater. Mange kadetter er fornøyde fordi ordningen har potensiale for å gi et godt faglig utbytte. Samtidig har semesteret hvert år blitt kritisert. Hovedutfordringen er at enkelte bransjers behov for fagkompetanse hos kadetter går direkte på bekostning av utdanning av andre kadetter,

både innad og på tvers av bransjene. For enkelte bransjer, spesielt Force Protection, oppleves utdanningen som hensiktsmessig og nødvendig. For andre, slik som flyoperativ bransje, oppleves halvåret som på grensen til meningsløst. Også innad i bransjene har resultatene vært delte. Noe forenklet kan det sies at de uerfarne opplever et stort utbytte, mens de erfarne ikke gjør det. Et viktig spørsmål å stille seg er derfor om det er akseptabelt at vi har en utdanning som gir god kvalitet for enkelte, men som går direkte på bekostning av andre kadetter? Og kanskje viktigere: hvorfor oppleves det som at det ikke tas ansvar for å sikre en god utdanning for samtlige? Flyoperativt 5. semester hadde ikke et godkjent faglig opplegg på forhånd. Iht. studiehåndboka skyldes dette at vi får godskrevet utdanning i USA som fagutdanning, og dermed er det Luftoperativt Inspektorat (LOI) sitt ansvar å tilby oss relevante kurs ved avdeling. Det er for det første spesielt at vi får godskrevet studiepoeng for en utdanning vi ikke har gjennomført ennå, dette er i beste fall en gråsone. Det som derimot er mer kritisk er at selv om det er LOI som har

ansvar for oss, har de vært fraværende. Dermed har oppgaven falt til Luftkrigsskolen, som heller ikke har klart å tilby et substansielt opplegg for oss. Det som gjør dette ekstra bemerkelsesverdig er at det ikke er et nytt problem. Kullet før oss, kull 66, hadde nemlig akkurat de samme utfordringene. Derfor forsøkte vi allerede høsten 2017 å skape en dialog med både LOI og LKSK for å sikre et bedre opplegg. Vi opplevde forståelse og samarbeidsvilje fra vår overordnede, men når man nå vurderer resultatet ser man at det ga svært liten effekt. Ettersom ansvaret deles mellom to instanser, virker det som at ingen er villig til å ta hovedansvaret. Selv om undertegnedes bransje er i særstilling når det kommer til fagsemesteret, er det også problemer hos andre bransjer. Hovedutfordringen med et fagsemester, slik jeg ser det, er at mange av kadettene har ulik bakgrunn og dermed ulik kompetanse når de begynner på LKSK. For å få et godt utbytte av et fagsemester er det derfor nødvendig å tilpasse fagsemesteret til den enkelte. Det viser seg at det er krevende å gi individuelt tilpasset utdanning, særlig for de som allerede innehar mye kompetanse. Der

Ytring

kadettene allerede innehar grunnleggende og videregående kurs innenfor fagfeltet, klarer ikke fagskolene å tilby et relevant opplegg, og det blir opp til kadettene selv å ta ansvar. De mest erfarne kadettene får derfor mindre utbytte av semesteret. Ansvaret for faglig opplegg er avgitt til de enkelte fagskolene, og det fremstår som det er lite sentral oppfølging. Luftkrigsskolen ser ut til å være tilfreds med at andre har ansvaret for utdanning, og gjør lite for å forbedre kvaliteten. Kvalitet bygger derimot på en vertikal forståelse i hele kjeden. Ved å ta avstand fra ansvar i et semester kan man dermed stille spørsmål ved troverdigheten og relevansen dette semesteret gir. Det har blitt uttalt på LKSK at det ikke kommer til å bli gjennomført større endringer av 5.semester-ordningen fordi det uansett har kommet en utdanningsreform som omstrukturerer utdanningen. Det er dermed sagt at LKSK er villige til å akseptere en utdanningsordning med store utfordringer. Det er skuffende å se at både Luftkrigsskolen og Luftforsvaret er villige til å akseptere en utdanningsordning som er langt fra optimal. En sub-optimal utdanning

fører i ytterste konsekvens til et uforløst potensiale og i praksis dermed dårligere offiserer. Man kan også diskutere om det i det hele tatt er riktig at et halvt år av en utdanning på høyere (nivådannende) nivå skal brukes på fagutdanning. Dette er en ordning som kom før den nye militære ordningen, som skapte et skille mellom en generalist og spesialist. OMT fastslo at offiseren skal være en generalist og ikke ha inngående kjennskap til faget. Dette har derimot ikke fått konsekvenser for utdanning av offiserer som ikke er omfattet av den nye utdanningsordningen. Det er interessant at utdanningen ikke er endret for å tilpasses dette, og at ordningen fortsatt fokuserer på spesialistkunnskap. Riktignok har kadettene søkt seg inn på skolen med den gamle ordningen som inngangsverdi, men det er fortsatt nødvendig å tilpasse seg reformer og endringer. Selv kadetter på gammel ordning skal bli offiserer i et nytt system hvor fagkompetanse ikke står like sentralt. Dette burde gjenspeiles i utdanningen som blir gjennomført. 5. semester bør derfor omstruktureres og tilpasses

Vinter 2019

ny ordning, og kull 68 bør heller være pionérer tilpasset det nye systemet fremfor å være låst til det gamle. Jeg åpnet med å stille spørsmål rundt hvem som tar ansvar for kadetters utdanning. Bakgrunnen for dette spørsmålet er de store utfordringene knyttet til 5. semester, som ser ut til å gjenta seg år etter år. Svaret ser ut til å være at ingen tar fullt og helt ansvar. Fagskolene tar en del av dette, men fordi ansvaret er fragmentert ser det ut til at en stor del dermed faller på kadettene selv. Dette er ikke godt nok. Det skal ikke være en students oppgave å lage sitt eget pensum og kvalitetssikre sin egen utdanning, dette er utdanningsinstitusjonens ansvar. Jeg er bekymret for de som skal på samme utdanning neste år, og jeg håper at noen tar tak for å sikre neste kull en bedre utdanning enn hva vi har fått. Merk: Denne artikkelen er kun undertegnedes synspunkt, ikke nødvendigvis kull 67 sitt syn.

Vinter 2019

Ytring

Den utdøende bransjen Bendik Falch, kadett 3. avd. bfalch@fhs.mil.no

Hva skal den tekniske offiseren gjøre? Hva slags kunnskap skal den tekniske offiseren ha? Hva er Luftkrigsskolen verdt i det tekniske yrket? Har fagutdanningen noen hensikt? Denne artikkelen har til hensikt å diskutere den tekniske fagutdanningen som gjennomføres på femte semester ved Luftkrigsskolen. Som alle andre bransjeutdanningsinstitusjoner har Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik (LTS) laget en videregående fagutdanning (VFU) for kadetter på sitt femtesemester. Kursene som blir organisert her gir kadettene en introduksjon til hvordan man utøver teknisk ledelse, planlegging og kvalitetssikring. Kursdeltakelsen besto av kadetter, offiserer og spesialister. I løpet av denne perioden hadde man mulighet til å diskutere, lytte og stille spørsmål om hvordan fremtiden skulle bli for den tekniske bransjen. Et spesielt viktig tema som ble diskutert var OMT. Hva skal den tekniske offiseren gjøre i fremtiden? Hva skal spesialisten gjøre? Gjennom diskusjoner fant vi både ideer og løsninger på denne situasjonen. Kadettene ved 3. avdeling oppfattet at disse diskusjonene var relevante for å skape forståelse og å bygge et samarbeid mellom hverandre i den tekniske bransjen. Kort oppsummert kan man mene at fagutdanningen har vært relevant for kadettenes holdninger når vi kommer ut på avdeling. Men så har det seg slik at den tekniske offiseren forsvinner fra Luftkrigskolen og sammen drar den med seg relevansen for fagutdanningen. Fremtidens tidevann skyller over hver rullende stein og tar de med seg ut på dypet, og det er

usikkert hvor de lander. Per dags dato finnes det til sammen ti kadetter som tilhører den tekniske bransje ved Luftkrigsskolen. Disse kadettene er fordelt mellom 2. og 3. avdeling. Det finnes ingen tekniske kadetter i 1. avdeling og det vil trolig ikke dukke opp en teknisk offiser igjen på lenge. Foreløpige modeller skisserer en ordning hvor den tekniske offiseren vil komme fra sivile ingeniøryrker. Tiden hvor tekniske kadetter går en treårig bachelor ved Luftkrigsskolen er nå ved slutten. Kunnskapen som erverves her ved Kuhaugen i Trondheim er dømt «lite relevant» for de nye tekniske kadettene. Luftforsvarsstaben (LST) mener derfor at fagutdanningen «ikke er god nok» alene for de nye tekniske kadettene. Dette er på grunn av spesifikke reglement i Luftforsvaret (BMF/luft-750-1(A), EMAR) som stiller krav til kunnskap og erfaring fra det tekniske yrket for å kunne jobbe som leder her. Disse reglementene blir derfor førende for hvem som kan være ledere innenfor teknisk bransje i fremtiden. Lederne for den tekniske bransjen er ifølge LST, først og fremst spesialister. «Offiserer skal være generalister, finn deg jobb en annen plass i Forsvaret». Dette er et sitat vi fikk høre på vår bransjedag av LST i forbindelse med Luftmaktseminaret som ble holdt her på skolen i 2019. LST ser løsningen på problemet. Hvorfor definere deg innenfor teknisk bransje, når du bare er en offiser? Jo, fordi tilhørighet og familie er viktig. En luftvern-artillerist vil for alltid definere seg som det uansett hvilken

stilling man har. Fordi det var der man kom fra. Det var der man ble formet. Det var der man ble akseptert. Mitt syn på dette er så klart subjektivt og emosjonspåvirket. Min kompetanse etter tre år på Luftkrigsskolen blir ikke vurdert god nok til å jobbe som leder i teknisk bransje. Mine kvalifikasjoner og resultat innen ledelse og styring, samt fagutdanning, gjelder ikke fordi jeg ikke har erfaring nok. Hva er poenget med en ledelsesbachelor eller fagutdanning da? Ifølge den nye ordningen er det ikke noe poeng, i hvert fall ikke innenfor teknisk. Denne problemstillingen gjelder for nøyaktig 10 kadetter her ved Luftkrigsskolen. LST har sendt oss ut på dypt vann og vi er i leting etter et nytt sted å være. Til slutt vil jeg slå et slag for fremtidens fagutdanning for tekniske ledere. Denne fagutdanningen heter Videregående Befalsutdanning (VBU) og foregår akkurat her på Kuhaugen. Jeg anbefaler alle tekniske spesialister som ønsker kompetanse innen lederutvikling og personlig vekst om å søke denne videreutdanningen. Fordi perspektivene som blir gitt her ved denne fagutdanningen vil kunne sko dere med ledelseserfaring, kunnskap og en karriere videre i Forsvaret. Jeg er overbevist om at det finnes kunnskaper her på denne haugen som vil gagne den tekniske bransjen i fremtiden. Med vennlig hilsen Den utdøende tekniske offiser.

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler! Enkel oversikt med nettbank og mobil app!

Blant markedets beste låne- og sparerente Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If Skadeforsikring og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Dette er Skvadronen

før

Vinter 2019

etter

Dette er Skvadronen

Aumgaran Ratneswaran, kadett 2. avd. aratneswaran@fhs.mil.no

Det som blir betegnet som Kadettsamfunnets hjerte, altså baren, hadde sett bedre dager da vi ankom Kuhaugen. Flere år med brannslukking og halvveisløsninger hadde satt sitt preg til irritasjon for mange, inkludert barstyret. For ikke å misforstå var baren på ingen måte dårlig. Langt ifra var den allerede en av de beste forsvarsbarene jeg har hatt gleden av å besøke. Men som mange andre kadetter, så vi i barstyret ikke bare skjønnheten men også det potensialet den hadde for å bli bedre. Baren er tross alt stuen til Luftkrigsskolen.

Alt fra selve barbenken og møblene, til gulvet og veggene var synlig slitt i den grad at det kjentes ukomfortabelt ut å vise frem baren. Barstyret, som grunnet ny ordning kun besto av 4 relativt travle kadetter, bestemte oss for å ta saken i egne hender. Med en erkjennelse om at dette var noe vi selv måtte fikse om vi ville ha det gjort, budsjetterte vi for noen skruer, sparkel, fire malingskoster og et malingsspann. Som en smånervøs kadett henvendte jeg meg til skolesjefen for en tommel opp til et prosjekt han viste seg å være meget positiv til. Han nevnte til og med at det kunne være noen midler vi kunne få innvilget til å bruke på maling og møbler. Med de midlene kom også et nokså stort ansvar og tillit. Sjefens ønske var nemlig at kadettene selv skulle forme fritidsmessen etter vårt ønske. Det som var tiltenkt å være en liten malingsjobb med et tidsaspekt på en helg ble om til

Kadettsamfunnets største prosjekt høsten 2018. Parallelt startet den nye Krigsskoleordningen med fellesmodul på Linderud og 5. semester var i gang for 3. avdeling. For oss som var igjen på Kuhaugen var dette en gylden mulighet for å totalrenovere både det synlige og ikke synlige. Resultat vi står igjen med er vi meget stolte av. Vårt ønske om å bedre opplevelsen av baren treffer hver gjest i det de går opp trappene. Samtidig som at alt har blitt mer moderne og fremtidsrettet, er den klassiske stilen og atmosfæren ivaretatt. Vi hadde også et mål om å bli flinkere til å ta vare på kulturen og arven til Luftforsvaret. På skolen er hver sal og grupperom døpt etter Luftforsvarets helter. Rommene er preget av malte portretter av heltene og en minnetavle som forteller oss om deres bidrag. Gangene er fylt med historiske bilder som gir alle forbigående et innblikk i luftmaktshistorien. Men denne opplevelsen blir dess-

Dette er Skvadronen

Faste åpningstider:

verre ukjent for de fleste av våre besøkende, da store deler av deres opphold finner sted i messebygget, forlegningen, eller i aulaen Lille Norge. Derfor ønsket vi å gjenskape den samme historiske opplevelsen også i baren. Luftforsvarets 75 årsjubileum er en milepæl av stor betydning for de eldste og de yngste i luftforsvaret. Denne feiringen ble igangsatt under Sjef Luftforsvaret luftmaktseminar hvor historiske tilbakeblikk fra de 75 årene var i fokus. Tilfeldig nok var det den samme arven vi ønsket å presentere på veggene i forkant av dette. I stil med forsvarsmuseets utstilling, prydes nå veggene med historiske tilbakeblikk fra Luftforsvarets opprinnelse og fra Trondheim slik den var under krigen. Som juvelen på krona ønsket vi å sette et preg på baren som skulle bestå mange renoveringer og

kadettinitiativer i fremtiden. På linje med barene på de andre Krigsskolene ønsket vi et prestisjefylt navn for baren. Gjennom sparring med våre egne luftmakthistorikere hentet vi inspirasjon for navnet fra skvadronene under krigen, som ble grunnlaget for skapelsen av det norske Luftforsvaret. Navnet på baren ble nemlig Skvadronen og Tonje Skinnarland var blant de som likte navnet meget godt, og som ga oss æren av å åpne Skvadronen for første gang under Luftmaktseminaret. Det vi har ønsket å oppnå med dette er å sikre at Skvadronen fortsetter å bli en kulturforsterkende arena der kadetter og Luftforsvaret kan møtes og knytte bånd. Med tanke på at de fleste av fremtidens kadetter får sitt første møte med Luftforsvarets messekultur på Skvadronen, har intensjonen vært å skape en bar og drikkekultur som de, og alle våre besøkende kan ta med seg ut igjen til avdeling.

Vinter 2019

Onsdager 19-23 Fredager 20-24 Lørdager 20-24

KOM OG BESØK OSS! En myte er at baren, eller nå Skvadronen er en fritidsmesse kun for kadetter. Det er den derimot ikke. Her er alle fra tidligere VBU-elever, tidligere kadetter, venner og alle JetSet lesere velkommen! For forsvarsansatte som farter gjennom Trondheim by, ønsker vi at det skal være lav terskel for å komme og bli kjent med oss på en onsdagslounge, helgeåpninger eller på et av våre arrangementer. Her kan vi som en av få messer i Forsvaret tilby importølsorter på tap, eksklusive cocktails, brennevinutvalg og steinovnspizza. Vi har brettspill, biljard, quiz på onsdager og forsvarets messe-ånd, alt samlet på et sted. Dette, og mye mer!

Vinter 2019

Kreftaksjonens vinteraktiviteter

Siden forrige utgave av Jet Set har det vært en rekke aktiviteter for Kreftaksjonen. Vi har vært med på to trivselspatruljer, bestående av bilbanekjøring, robotjakt og brettspill, noe som har vært utrolig gøy for både store og små! I tillegg til lek og moro, fikk vi også mulighet til å dra opp til helikopterplattformen med utsikt over hele Trondheim. Trivselspatruljene er en fin arena, hvor både første-, andre- og tredjeavdeling, samt VBU-elevene får mulighet til å bidra og møtes utenfor skolehverdagen ved St. Olavs hospital. Vinterens vakreste eventyr var dog Femundløpet, som gikk av stabelen 1. februar. Torjus Stuwe fikk i oppdrag å organisere Luftkrigsskolens deltakelse på Femundløpet, noe han løste på en meget god måte. Han fikk dessverre ikke mulighet til å delta selv, men i hans fravær dro 17 forventningsfulle kadetter opp til Røros for å møte både voksne og barn fra Barnekreftforeningen. Første stopp var Røros sentrum, der vi skulle overvære åpningsseremonien. Her var det

fullt av både hundekjørere og publikum, noe som var stor stas for alle som var tilstede. Etter seremonien kjørte vi til Tufsingdalen og første checkpoint for hundekjørerne. Her etablerte vi Camp Luftkrigsskolen, og overnattet sammen med barna. Vi fikk satt opp telt og etablerte en gapahuk med bålplass, hvor det etterhvert ble mulighet for både pølser og varm kakao. Etter inntak av mat og drikke, var det klart for bygging av snøborger og snøballkrig! Her var det vanskelig å vite hvem som koste seg mest, men staben har en følelse av at vår tyske utvekslingsstudent, Jonas Brenk, var den som hadde det artigst på slagmarken. Dette ble en fin avrunding på en innholdsrik dag. Det har vært en strålende vinter, og vi er kjempefornøyd med all aktivitet som har vært gjennomført så langt i år. Før sommeren skal vi gjennomføre bøssebæring og Sea King-dagen, samt mange flere trivselspatruljer. Vi i Kreftaksjonen gleder oss masse til tiden fremover!

Simen Bratt Grøtterud, kadett. 2 avd. sgrotterud@fhs.mil.no

Jonas Christie, kadett. 2 avd. jchristie@fhs.mil.no

Maria Nossum, kadett. 2 avd. mnossum@fhs.mil.no

Kreftaksjonens vinteraktiviteter

Vinter 2019

5 semester

fremtidene settes klare rammer for hva som blir jobben til spesialistene og sersjantene og hva som blir jobben til offiseren. På 5.semester fikk vi utsjekk på instruktørkurs arrestasjonsteknikk, dette er noe som vi tror treffer sersjantene og spesialistene i større grad enn offiserene. I tillegg ønsker vi mer fokus/trening på PBP, da vi anser dette som en verdifull og vesentlig del av offisersprofesjonen. SKREVET AV: Katarine Løsåmoen, Kadett 3. avd, klosamoen@fhs.mil.no Jonas Søttar, Kadett 3. avd, jsottar@fhs.mil.no Vegard Bergjord, Kadett 3. avd, vbergjord@fhs.mil.no

Kontroll og Varsling Seks kadetter fra kull 67 ved Luftkrigsskolen hadde sin fagutdanning, også kjent som 5. Semester, ved luftving 131 Sørreisa. To kadetter gjennomførte GKV (Grunnleggende kontroll og varsling kurs), to kadetter gjennomførte V1, mens de to siste kadettene gjennomførte flere re-utsjekker innenfor kontroll-delen av bransjen. I løpet av tiden ved luftvingen bodde kadettene i sentrum av Sørreisa og fikk opplevd et godt sosialt miljø med blant annet deltagelse på avdelingens Oktoberfest, samt andre sosiale samlinger. I tillegg til dette var to av kadettene på studietur til blant annet SHAPE, mens andre deltok på

Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediearkiv

Kontroll og varsling

Dette semesteret har vi hatt fagutdanning på Baseforsvar Taktisk Skole (BFTS) på Ørland Hovedflystasjon. Her har vi fått et innblikk i hvor omfattende og vanskelig det er å beskytte en flystasjon og hvor mange elementer som kreves for å klare nettopp dette. De fleste tenker at Baseforsvar er vakthold og sikring, det er riktig, men ikke alt. Baseforsvar består nemlig også av maskin og konstruksjon, CBRN, Dog, samband, EOD, HRF, QRF, skarpskyttere og flere andre interne aktører. Vi har i løpet av 5.semester fått et forhold til nettopp disse kapasitetene og det vil i stor grad gi oss bedre forutsetninger for å løse oppdrag når vi begynner ute i avdeling. 5.semester har i stor grad bydd på utvikling, både relasjonelt og faglig. De erfaringene vi har verdsatt mest er når vi har fått jobbe med andre mennesker gjennom utøvende lederskap. Praksisarenaer som strid i lagsforband og troppsforband samt øvelser både på Ørland og Skjold har gitt oss mye læring, viktige erfaringer og fremmet gode refleksjoner. I tillegg har disse praksisarenaene gitt oss muligheten til å bruke noe av det vi har lært på Luftkrigsskolen, som for eksempel helhetlig debrief. Det er ingen tvil om at 5.semester for vår del har vært utviklende men krevende. I den anledning er det også noen ting som vi synes kunne blitt gjort annerledes. Ettersom Forsvaret nå er i endring både gjennom OMT og utdanningsreformen tror vi det blir viktig at det i

Foto: Helge Hopen/Forsvarets mediearkiv

Force Protection

5 semester

Force Protection

dugnad for Sørreisa IL under Sørreisa Kunst og håndverksmesse. SKREVET AV: Henrik Alexander Strøm, 3. avd, hestrom@fhs.mil.no

Luftvern Luftvern har gjennomført sitt 5. semester ved Luftverntaktisk skole (LVTS) på Ørland Hovedflystasjon. Vi var tilsammen 8 kadetter, henholdsvis 5 fra Luftvernlinjen og 3 fra Kampluftvernlinjen. Opplegget, konstruert av LVTS, hadde som mål å gi oss økt forståelse for fagfeltet vi snart skal bli en del av. Kadettene hadde variert kjennskap til fagfeltet fra tidligere jobber, men samtlige sitter igjen med et meget godt læringsutbytte om Luftvern. Semesteret inneholdt alt fra praktisk utdanning på ulike komponenter, til radarteori og omfattende planleggingsøvelser. På denne måten fikk vi en grunnleggende forståelse for både underlagt og overordnet personells arbeidsoppgaver. Dette vet vi kommer til å bli nyttig i tiden fremover som offiserer i Luftvern. Kurset var delt inn i 4 moduler. Det første var NASAMS kjennskapskurs, hvor de som ikke hadde noen erfaring fra tidligere fikk en innføring i våpensystemets grunnleggende konsept. Deretter fulgte 7 uker med NASAMS

5 semester

Hallvard Dybvig Sørmoen, Kadett 3. avd, hsormoen@fhs.mil.no

Mission Support I løpet av 5. semester på mission support-fagutdanning, har vi noe søkende (og noe tilfeldig) identifisert tre hovedfunn som preger vår bransje: utdanningsløpet, bransjeidentiteten og karriereplanen.

Utdanningsløpet er blant de viktigste faktorene man må se på. MS-grunnkurs er et veldig godt tiltak for å skape en felles grunnleggende forståelse for dette fagfeltet for alt mission support personell. Allikevel er det et par faktorer som gjør at det ikke fungerer helt optimalt. Det fungerer slik i dag at personell som deltar på dette kurset, har meget forskjellig utgangspunkt. På samme tid er det heller ikke er noe krav til at dette kurset faktisk skal gjennomføres før man fungerer i stilling ute på avdelingene. Hvis det blir stilt krav til utdanning før man entrer stilling, vil trolig også utdanningsmodulene bli enklere å forme riktig da de fleste har et likere utgangpunkt. Trolig vil dette være med på å få en positiv synergieffekt på den manglende profesjonskulturen og samarbeidet avdelingene imellom. Når det gjelder å danne en bransjeidentitet er det flere utfordringer mission support-bransjen står ovenfor. Mangelen på fagkontor og felles arenaer hvor personell kan møtes er etter vår mening hovedproblemene. Det er ingen som tar ansvar for å danne felles arenaer hvor personellgruppen kan møtes, diskutere og utveksle erfaringer. Det finnes rett og slett ingen felles plattform hvor man kan danne en bransjeidentitet.

Foto: Forsvarets mediearkiv

Foto: Jonas Christie/Forsvarets mediearkiv

SKREVET AV: Andreas Stokkeland Moen, Kadett 3. avd, andrmoen@fhs.mil.no

Mission Support

Luftvern grunnkurs, hvor vi fikk en innføring i etablering og anvendelse av de ulike komponentene i Luftvern. Tredje modul var K2IS-modul, der vi lærte om luftvernets ulike sambandssystemer og bruken av disse. Den siste modulen het Luftvern grunnkurs, og var den mest omfattende av dem. Her fikk vi blant annet innføring i radarteori, missillære, luftvern satt i et historisk perspektiv, planverk og planlegging av en luftvernoperasjon på taktisk nivå. Kurset i sin helhet var preget av dyktige, profesjonelle og motiverte instruktører som tok oss godt imot og inkluderte oss i deres arbeidsmiljø. Det er hevet over enhver tvil at samtlige 8 kadetter stiller langt bedre rustet til sitt videre virke etter Luftkrigsskolen, takket være dette kurset.

Vinter 2019

skrivende stund. Karrierestigen innen MS er mangelfull. Mission support bransjen er delt i 2 underkategorier: informasjonsbearbeiding og operasjonstjeneste. Dette er mer kjent som etterretning, EK og OPS/planning. Ut av disse tre er det kun etterretning som har et vertikalt karriereløp som faktisk er beskrevet og litt satt i strukturen. For operasjonstjenesten er det per i dag kun én majorstilling, ved et enkeltmannsforetak som fagansvarlig ved LOI. For å ha karrieremuligheter som ikke preges av rent etterretningsfokus, må man praktisk talt forlate bransjen. Dette har vi sett skaper gjennomtrekk, som dermed vanskeliggjør bygging av profesjonskultur og motivasjon for videre tjeneste. Månedene på fagutdanning har gitt oss større innsikt i bransjen vi går inn i, både på et faglig og organisatorisk nivå. Grunnkurset passet perfekt for oss som uvitende MS-kadetter. SKREVET AV: Tanja Mogensen Hoel, 3. avd, tahoel@fhs.mil.no Pia Kinnestad Kristensen, 3. avd, pkristensen@fhs.mil.no

Karriereplanen for mission support har lenge vært et omstridt tema, og det virker ikke som det er noen fasit på dette problemet heller i

Vinter 2019

Kull Kull 69 69 Endelig hjemme

Foto: Mats Grimsæth / Forsvarets mediearkiv

Foto: Luftforsvarets facebookside

Kull 69

Endelig hjemme Ingrid Heksem Olsen, kadett 1.avd. ingolsen@fhs.mil.no

Henning Aronsen Ovesen, kadett 1.avd. hovesen@fhs.mil.no

Det har vært mange rykter, forventninger og konspirasjoner rundt hvordan den nye ordningen kom til å bli, og spørsmålene har vært mange både blant utenforstående, men også innad i kullet. Nå er endelig Kull 69, også kalt Kull Mohr, på plass på Kuhaugen. Reisen vår begynte i høst på HV-leiren Heistadmoen, hvor hverdagen besto av grønn tjeneste i form av sanitet, nærkamp, skyting og stridsteknikk av alle slag. For flertallet av de 196 kadettene som troppet opp, var dette gjenkjennbart med en typisk rekruttskole som man allerede hadde vært igjennom, da både GSU 1, oppstillinger og rominspeksjoner preget oppholdet. Vi var delt inn i fire tropper på tvers av våpengren, alder og erfaring. Hensikten med denne inndelingen, var å knytte bånd tidlig og dermed gi oss en fordel som de tidligere kullene ikke hadde fått. Etter ni uker i Kongsbergs skoger gikk turen videre til Linderud hvor fokuset skiftet fra «ta grop» til

«ta bok». HK-416 ble byttet ut med Surface Pro, og emnet besto ikke lenger av grønn utdanning, men 1400 sider med diverse pensum. For mange var dette en brå overgang, spesielt for de som ikke hadde sittet på skolebenken på mange år. Vi fikk omsider et etterlengtet innblikk i kadettilværelsen, men det var fortsatt noe som manglet. 2. januar 2019 var dagen kommet; Kull 69 hadde endelig kommet hjem. Nomade-tilværelsen var over, og vi fikk endelig kjenne på tilhørigheten vi hadde savnet. Det var nå rom for å skape rutiner, bygge relasjoner og ta del i de ulike aktivitetene på skolen. Forventningene til Luftkrigsskolen og gjengen oppe på haugen var høye, men det som møtte oss var enda bedre. Vi har intervjuet tre av våre medkadetetter i Kull Mohr (69) med ulik militær erfaring for å gi et innblikk i hvordan opplevelsene har vært innad i kullet.

Magnus Rapp 19 år, ingen tidligere militær erfaring Hvordan opplevde du første semester? Det hele virket noe uferdig. Det var mye som ikke var på stell og det ble veldig tydelig. Jeg opplevde at vi fikk mye fagstoff

som både nye og gamle kunne tilegne sånn at alle fikk læring, men Heistadmoen spesielt var veldig preget av at de «nye» måtte få hjelp fra de «gamle» med erfaring, fordi oppfølgingen fra veiledere og lærere ikke var tilstrekkelig. Hva var den største overgangen fra første semester til Kuhaugen? Miljøet, helt klart. På Kuhaugen er det færre folk å forholde seg til, noe som gjør at det er lettere å knytte tettere bånd mellom hverandre. Jeg merker spesielt stor forskjell fra å ha felles undervisning med alle 196 kadettene på Linderud, til å arbeide i mindre klasser og grupper her i Trondheim. I tillegg føler jeg at undervisningen i Trondheim er mer variert, og at man får et mer personlig forhold til lærere og veiledere. Jeg er også nødt til å nevne maten som en av de største forskjellene. Hva har vært viktig for deg i hverdagen som kadett på Luftkrigsskolen? For meg har det vært viktig å ta verv og delta på arrangementer. Vi oppfordres til å ta utfordringer, gå ut av komfortsonen, og delta på ting utenom det som skjer i regi av skolen. For meg gjør det tette miljøet det mer fristende å delta på sosiale arrangementer. I hvilken grad har du følt tilhørighet til: Skolen? Siden det er færre folk å forholde seg til på skolen føler man seg automatisk som en større

Kull 69 Endelig hjemme representant i mengden. For meg er det også de små tingene som skaper tilhørighet, blant annet luftuniform, distinksjoner og skolens treningsdress. Luftforsvaret? Her lærer vi ting som faktisk er relevant for oss som offiserer i Luftforsvaret. Vi har vært på øvelser hvor fokuset har vært på kulturen i luftforsvaret og drift av flybaser. Det at vi får kjenne på hvordan driften faktisk er, gjør at jeg føler tilhørighet til min oppgave som kommende luftoffiser.

og er opptatt av å få deg til å føle seg inkludert. Hele atmosfæren preges av at man skal være en del av skolen. Luftforsvaret? I løpet av første semester byttet jeg våpengren fra hær til luft, noe jeg følte var et riktig valg for meg etter å ha fått et innblikk i hvordan hverdagen er i de to våpengrenene. Jeg ble tatt veldig godt tatt imot av mine “nye” medkadetter, og fikk stor motivasjon til å lære om en helt ny gren. Fokuset på Kuhaugen har vært knyttet opp til vår karriere i Luftforsvaret og miljøet vi skal ut i, noe som skaper motivasjon og yrkesstolthet.

Mari Tjelta 21 år, førstegangstjeneste som hunderøkter på Haakonsvern.

Emil Røkke 25 år, fenrik i baseforsvar på Ørlandet

Hvordan opplevde du første semester?

Jeg hadde høye forventninger til Heistadmoen, men disse ble ikke møtt i stor grad. Det virket ikke som om ting ikke var på stell og at mye ble til underveis, noe som ble veldig synlig. Jeg var veldig klar for Linderud, men heller ikke her ble forventningene innfridd. For meg var første semester bare noe jeg måtte gjennom for å komme meg til noe som hadde mer konkrete mål og mer betydning for min utdanning.

Totalt sett synes jeg at første semester var turbulent. Jeg visste at det var ny ordning og mange nye endringer, men jeg forventet at det skulle være en bedre gjennomføringsevne på det som ble gjort. Noe jeg synes har vært positivt har vært møtet med de andre kadettene fra de andre våpengrenene. Likevel følte jeg ikke at den ønskede synergieffekten av at vi var samlet var til stede. En forventning jeg har er at rapporten som ble levert etter Heistadmoen blir fulgt opp for neste års gjennomføring. I mine øyne hadde Heistadmoen vært direkte farlig uten folk med erfaring med tanke på sikkerhetsbrudd.

Hva var den største overgangen fra første semester til Kuhaugen? Oppfølgingen vi har fått av veiledere. På Linderud ble man bare en i mengden og uten noen fast veileder å forholde seg til. Den tette oppfølgingen på Kuhaugen har gitt meg større motivasjon og et større ønske om å jobbe hardt for å oppnå gode resultater. Det at noen anerkjenner jobben jeg gjør, er med på å gi meg motivasjon. Denne følelsen hadde jeg ikke før jul. Hva har vært viktig for deg i hverdagen som kadett på Luftkrigsskolen?

I hvilken grad har du følt tilhørighet til:

I hvilken grad har du følt tilhørighet til: Skolen? Jeg har alltid hatt en tilhørighet til skolen og bodd i nærheten, og har alltid hatt en plan om å gå her. Jeg kjenner mange som har gått her og har på mange måter visst hva som var i vente. Luftforsvaret? Jeg har kun jobbet i luftforsvaret og kjenner ikke til noe annet. Tilhørigheten til bransjen er større enn tilhørigheten til selve luftforsvaret, men etter Luftmaktseminaret har inntrykket av luftforsvaret og innsikten av hva vi driver med blitt styrket. Opplevelsene og erfaringene fra tiden som kadett i den nye ordningen er forskjellige innad i Kull Mohr (69), men noe av det vi er klart enige om, er at vi er godt fornøyd med å ha kommet til Kuhaugen, og at vi setter enormt stor pris på den varme velkomsten vi har fått. Vi er spente på tiden fremover og gleder oss til alt vi har i vente.

Hva var den største overgangen fra første semester til Kuhaugen? Det må være den tette oppfølgingen. Å gå fra å være rundt 200 kadetter i en stor forelesningssal, til å bli mindre grupper med flere lærere per hode er den største forskjellen og det som skiller Luftkrigsskolen fra andre sivile skoler. Hva har vært viktig for deg i hverdagen som kadett på Luftkrigsskolen? Foto: Marius Brustad / Luftforsvaret

Jeg har prøvd å ikke begrave meg i skolearbeid. Mye av det jeg ser på som relevant for min karriere i forsvaret er det sosiale rundt skolen. Jeg synes det er viktig å ta del i det lille samfunnet her oppe, blant annet gjennom verv i kadettsamfunnet og å ta del i de arrangementene som skjer.

Vinter 2019

Jeg synes det er viktig å koble teorien opp imot erfaring, og bygge videre på det jeg lærte på befalsskolen. I tillegg har det vært viktig å finne en balanse mellom det sosiale på skolen og det sosiale utenfor gjerdet. Jeg kommer fra Trondheim, og har et nettverk utenfor skolen. Jeg ønsker å delta på ting som skjer her, samtidig som jeg vil få med meg det som skjer utenfor.

Skolen? Jeg føler meg hjemme i en helt annen grad enn på Linderud. Folk tar deg godt imot,

Vinter 2019

5 på Haugen

5 på Haugen Spørsmålene til denne utgavens 5 på haugen ble stilt i forbindelse med luftmaktkonferansen på Luftkrigsskolen første uken i februar. Årets konferanse var titulert From Cold War to Hot Peace? Debating «Near-Peer Competitor War», and the role of Air Power. Her ble ulike aspekter ved temaet redegjort for av en rekke foredragsholdere, og aktualisert gjennom paneldebatter og sosialt samvær.

Jakob Stang, kadett 2. avd. jstang@fhs.mil.no

Disse spørsmålene ble stilt:

Frank Bakke Jensen

Gunnar Heløe

1. Hvilke refleksjoner har du gjort deg rundt temaet for årets konferanse?

1. Et høyst dagsaktuelt tema. Det kan være nyttig å reflektere tilbake til kald krig og se hvilke paralleller vi kan trekke derifra, - det være seg våpenkappløp og polarisering mellom stormakter. Samtidig vet vi at vi da hadde to blokker, nå har vi en multiglobalisme med flere store makter involvert.

1. I likhet med tidligere år har også denne konferansen vært veldig bra. Veldig spennende og relevant med denne tematikken som blant annet tar for seg forholdet mellom Russland og vesten. Glimrende!

2. En dag i enten Vladimir Putins, Xi Jinpings eller Donald Trumps sko, hva ville du gjort? 3. Hva er ditt tips til de som måtte ønske å bli din likemann/likekvinne i et karriereperspektiv? 4. Hva tenker du om SKSK, og til nøds KS, som påståtte near peer adversaries til vårens NAKA på Luftkrigsskolens hjemmebane?

Forsvarsminister

2. Da ville jeg tatt på meg alle tre parene og møttes for en god samtale. 3. Engasjement! Samtidig være en god lagspiller fremfor å primært tenke på karriere. 4. Dette blir et barneskirenn på hjemmebane!

Norsk militærattaché i Moskva Flaggkommandør

2. Da ville jeg lagt vekt på å gjøre verden til et litt tryggere sted ved å jobbe mer med rustningskontroll og tillitsskapende mekanismer. 3. Min jobb som forsvarsattaché er en spennende jobb med et internasjonalt utsyn. Ta noe utdanning innenfor sikkerhetspolitikk og det storpolitiske bildet, og søk stillinger i internasjonale operasjoner eller som innebærer internasjonalt samarbeid. Men først og fremst gjør en best mulig jobb der du er før du haster videre. 4. Dette kan vel umulig være noen near peer competition, det er vel ingen tvil om hvordan dette vil gå.

5 på Haugen

Major Marianne Eidem

Stabssjef Basegruppe Ørland

1. Jeg opplever at dette er et sårt tiltrengt tema som ikke kom et sekund for tidlig. 2. Da ville jeg valgt Putin, fordi han tror jeg er smart. Usikker på hva jeg ville gjort, men jeg ville trasket litt i skoene hans. 3. Søk nye utfordringer og velg stillinger du tror du vil trives i. 4. SKSK og KS har ikke de siste årene påført LKSK de stolteste øyeblikk på NAKA. Her vil gjenreising av tidligere storhet være gjeldende. Utnytt fordelen på hjemmebane!

Vinter 2019

Kadett Georgian Lucian Gjerdrum

Kadett Silje Dalhaug

1. Først og fremst høyst relevant. Videre var det interessant å se hvilke vinklinger foredragsholderne har på saken når de jobber med det til daglig sammenliknet med de som bedriver analyse og ser på saken utenifra.

1. Interessant og tidsaktuelt tema. Vi har snakket en del om nordområdene den siste tiden og dette treffer godt her.

Kull 68

2. Jeg ville valgt Putins sko ettersom at jeg lest i Russia Today at han er en kjernekar! 3. Hvis du er smarteste i rommet, er du antakeligvis i feil rom. 4. NAKA blir trolig som konfliktene etter 90-tallet; Luftforsvaret ordner opp.

Kull 68

2. Jeg ville valgt Putins sko for å få et innblikk i hans tanker og hverdag. Det hadde vært interessant å se hvilken myndighet han har og fått innsikt i russisk militær tankegang. Jeg ville samtidig benyttet anledningen til å inngå noen fordelaktige avtaler for Norge og NATO. 3. Som likekvinne vil jeg oppfordre til å ha troa, utfordre seg selv på det ukjente og å ikke dra opp karrierestigen, men bidra til at flere kvinner vil ta steget opp. 4. Jeg tenker at det er viktig å forsvare landet sitt, på lik linje som det er viktig å forsvare sin egen skole og ikke minst omdømme. Det kommer nok til å bli en jevn konkurranse, men ser man tilbake i tid har luftmakten vunnet kampen alene før, så hvorfor skal det ikke kunne skje igjen?

Vinter 2019

NAKA 60 Ã¥r

NAKA 60 år

Vinter 2019

NAKA 60 år Erik Holmen, kadett 2. avd erholmen@fhs.mil.no

I 1959 ble nasjonalt kadettstevne arrangert for aller første gang. Krigsskolene har altså barket sammen de siste 60 årene, for å avgjøre hvem som er den beste idrettsskolen. Enkelte har hevdet at Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen har for få kadetter til å kunne måle seg med Krigsskolen. Argumentet har vært at en større kadettmasse gir mulighet for å spisse lagene til hver gren i større grad enn de andre skolene. De siste 60 årene har derimot vist at kvantitet ikke nødvendigvis trumfer kvalitet. Frem til 2016 hadde både Krigsskolen og Luftkrigsskolen 21 sammenlagtseiere hver, mens Sjøkrigsskolen hadde 16. I 2019 leder krigsskolen med 23 sammenlagtseiere totalt, etter å ha tatt med seg vandreskjoldet til Linderud de to foregående årene. Dette forteller oss at NAKA er langt fra avgjort før det siste pistolskuddet sitter i pappen. Avdelingsstolthet og rivalisering er sunt, men når ballen legges død og poengene er telt opp, flyttes konkurransearenaen for å tjene et annet formål. Konkurransen flyttes nå til baren, hvor festen

også skal vinnes. NAKA fungerer som en viktig arena for å skape samhold og bekjentskaper på tvers av skolene og dermed forsvarsgrenene. Dette er også første gang NAKA arrangeres etter at utdanningsreformen trådte i kraft, hvilket også har en samlende effekt. Utdanningsreformen har gjort at førsteavdeling ved hver skole allerede har rukket å stifte bekjentskap med hverandre, og NAKA blir et hyggelig gjensyn. Førsteavdeling ved Sjøkrigsskolen forlot et allerede synkende skip, Sjøkrigsskolens muligheter under årets NAKA, og satte seil vestover. De seiler dessverre sin egen sjø med Statsraad Lehmkuhl under årets arrangement, men får muligheten til revansj og gleden av å arrangere selv neste år. Det er i skrivende stund kun 27 dager til startskuddet for årets konkurranse går av stabelen. Etter at eksamensperioden var over i slutten av januar, ble NAKA flyttet øverst på prioriteringslisten. Det ble et taktskifte i planlegging og initiativ fra resten av skolen. Det hjalp naturligvis å få reddet 1. avdeling hjem fra Linderud og få 3. avdeling

tilbake fra deres fagutdanninger. Jeg vil benytte anledningen til å få skryte av egen stab. Etter at timeplanen var ryddet og jeg var klar til å virkelig ta fatt på arbeidet med å sørge for at NAKA skulle bli årets høydepunkt, stod jeg der med så mye fritid at jeg kunne lære meg å fingerhekle og se hele Game of Thrones på nytt. Utfordringen ble i det helet tatt å klare å holde meg oppdatert på alt NAKA-staben foretok seg og har fått til å gå i orden på egenhånd. Konklusjonen er at jeg nå storgleder meg til de første utøverne og tilskuerne kommer gjennom porten på Kuhaugen, takket være innsats av øverste klasse fra egen stab og deres medhjelpere. Og med det ønsker jeg alle lykke til med finpussing av form og dansestøvler, så sees vi 4. april.

Erik Holmen Sjef NAKA

Vinter 2019

Livet som Utveklinsstudent

Deutsche Marine meets Luftkrigsskolen

Jonas Brenk, Leutnant zur See Utvekslingskadett 2. avd.

Utrygge blikk krysser messen. Kadettene fra 1. avdelingen er forvirret. Juleferien er forbi, de har nettopp ankommet pa Luftkrigsskolen og plutselig setter en person med en hvit uniformskjort foten i messen. Han snakker dårlig norsk, har et bransjemarke med en ørn i svart, rød og gull, og har strålende øyene mens han ser på Luftkrigsskolensmaten. Han er altså ikke fra Luftforsvaret og ikke nordmann. Er han sendt fra Sjøkrigsskolen i Bergen for å stjele Max? Nei, selvfølgelig ikke. Jeg kan berolige alle sammen: Jeg har ikke klatret over gjerdet og jeg er ikke ulovlig i Norge. Mitt navn er Jonas Brenk og jeg er Leutnant zur See i det tyske Sjøforsvaret (Deutsche Marine). Etter at jeg var utvekslingsstudent her på Luftkrigsskolen i høst 2017 for å avslutte min Bachelor i økonomi, fikk jeg nå muligheten til å komme tilbake for å sluttføre min Master i „Risk Management“, før jeg starter arbeidet i – forhåpentlighvis – 1. Ubåtskvadron. Den tyske offisersutdannelsen er ulik det norske

Forsvarets tilnærming. Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret utdanner de nye rekruttene gjennom ett år på egen Krigsskole, før alle kadettene blir sendt til Forsvarets universiteter i Hamburg eller München for å gjennomføre et sivilt studium. Etter disse fem årene med utdannelse tjener vi åtte ytterlige år i skvadronene, bataljonene, etc.

vasjonen å lære det norsk språk, men også med utbredt fordommen i hodet mitt at Nordmenn er veldig forbeholden mot nye folk. Denne artikkelen her kan bli sett som et forsøk å beskrive den norsk mentalitet og en rapport om tiden her:

Men hva er motivasjonen for en tysk sjøoffiser for å komme til Norge- og hvorfor to ganger? Selvfølgelig hadde jeg en viss forestilling hvordan livet i Norge er: Mange fjorder, mye snø og alltid top rankings som «happiest country in the world». I tillegg til min interesse på den «norsk lifestyle» gir det også militæriske grunner til for å komme til Norge: Den i 2017 vedtatte ubatkooperasjonen mellom Tyskland og Norge, hvilken ved siden av forsyningen av den nye ubåtklassen U212-CD også omfatter felles trening og utdannelse, er en stor motivasjon for fremtidige ubåtoffiserer for å lære norsk. Det finnes ingen bedre mulighet å lære et nytt språk og forstår den respektive kulturen enn i landet selv. Selvfølgelig er engelsk den mest viktig NATO språk, men likevel kan en felles kommunikasjon støtte kooperasjonen og bygger tillit.

Jeg ankommet i Norge og hadde allerede det første kultursjokket: En Fenrik pratet med en Major og sa «du» til ham. Ikke «Herr Major», ingen melding! Selv Skolesjefen blir behandlet som en «normal human being» og ikke som en gud. Han gav meg en «handshake» og ville ikke har en meldning. Jeg gleder meg å se et tysk Obersts forvirret ansikt, når jeg prøver det neste gang i Tyskland.

Så ankom jeg i 2017 på Luftkrigsskolen med moti-

072015Baug17

141715Bsep17 Mer en 30 dager i Norge. Nordmenn aksepterer meg som en tysker men prøver likevel å indoktrinere meg. De kaller det et high intensive kurs i «how to become a Norwegian», men jeg synes at folk prøver å brainwash meg. Jeg ble tvunget å spise norsk mat. Bare norsk mat! Ingen Schnitzel, ingen Currywurst, bare fiskeboller, fiskekaker, kvikk lunsj, solo og Grandiosa Pizza. Ytterligere

Livet som Utveklinsstudent

Vinter 2019

«Lek og moro for nordmenn. Winter survival course for en tysker.»

leksjoner som «don’t sit next to stranger people in the bus», «don’t greet strangers, except you are in the nature», eller «never say that you are not interested in langrenn» fulgte.

091815Bsep17 Jeg er fortsatt litt forvirret. I går var her en fest på skolen, kalt M.A.S.H. Til folk som tviler om Nordmenn har ennå vikingblod i årene jeg kan bare si: Ja! Jeg har sett her en forandring fra litt forbeholdene Nordmenn som er helt seriøst - kanskje litt sjenert om dagen - til riktige vikingetterkommere. Imponerende! Jeg prøvde å motivere kadettene til flerkulturell utveksling gjennom smaking av tyske tradisjonsdrikk som den deilig «Ratzeputz». Reaksjonen jeg fikk var ikke så begeistret som forventet, kadettene åpenbart har drukket dette mange gange før!

201730Bjan19 Nå må jeg skrive litt om Norges skyggesidene: Jeg tenkte alltid, at Norge er et land, hvilket respekterer menneskerettigheter og den fri viljen av individet, men jeg måtte innse at jeg tok feil. Langrenn er ingenting du kan verge deg mot

her. Mens første langrennturen min i skogen så jeg overalt små barnene, imidlertid de har ikke vært i godt humør. De la på bunnen og gråt med snø i deres ansiktene. Men likevel syntes det som om foreldrene deres hadde ikke medlidenhet med barnene. Om og om igjen ble lille gutter og jenter satt på beina og tvunget til å løpe fortere. Så fikk jeg flere informasjoner fra en norsk whistleblower – kalt «Johan R.» som vil bli anonym. Selv de minste har ikke vært skånt. Når barnene i Norge er ikke gamle nok for å gå på skitur på egen beinene, så blir de festet i noe kalt «fjellpulken». Fra tysk perspektiven er det vanskelig å gjenkjenne hvorfor foreldrene trekker deres barnene gjennom isende skogen. Jeg formoder at barnes viljen skal bli brutt. Nordmennene viser til etterkommerne deres at motstand mot langrennskiundervisninger er hensiktsløs. Formodningen min er støttet av den fakta at barnene får bare nødrasjon, brødskive med ost, kalt «matpakke». Ytterlige «Forbrytelser mot menneskeheten» åpenbarte seg for meg i norsk musikkkulturen. Nordmenn hører på musikk, kalt «russesanger» og som en tysker jeg må si: De er ikke så verst... Til norsk kunnskapene er bra nok for å forstå, hva artister som TIX, Solguden & Mannen eller DJ Loppetiss synger om og at «takk» er et feil svar, hvis noen kaller deg «nevemagnet».

022015Bfeb19 Jeg prøver hele tiden å vise Kadettene at fordommene «Germans cant handle winter» er feil, men jeg tror at det var ikke så suksessfull til nå. Sammendraget til februar: Fem ganger på langrennski, sytten kræsj, en vond brystkasse og en knust langrennstav. Også åpenbarte Røros (Femundløpet) seg som et feil sted for å prøve tysk vinterutstyret i realiteten. Kadettene var ikke så imponert om det tyske teltets vinterdugelighet som jeg håpet. Så har jeg fortsatt fire måneder tid for å forsta den norsk mentalitet fullstendig. Er det mulig? Jeg vet ikke, men jeg vet at et vårsprogram med flere skiturer, M.A.S.H, Åre og spesielt NAKA her i Trondheim byr beste mulighetene. Til slutt vil jeg bare si takk! Takk til skoleledelsen for tillatelsen å delta alle aktivitetene og takk til alle kadettene for integrere meg så kjempebra! Den siste sju månedene var fenomenal med dere og jeg tror at neste fire bli det likeså.

Vinter 2019

The Military Academy Karlberg Winter Ball 2019

The Military Academy Karlberg Winter Ball 2019 Benjamin Stabell, kadett 2. avd. bstabell@fhs.mil.no

Simen Grøtterud, kadett 2. avd. sgrotterud@fhs.mil.no

Tor Aksel Berset, kadett 2. avd. tberset@fhs.mil.no

Den første uka i oktober i år ble Danish International Week arrangert. I den forbindelse inviterte det danske Flyvevåbnets Officersskole tre kadetter fra Luftkrigsskolen til å delta på arrangementet. Interessen for å besøke våre danske venner var stor blant kadettene på Kuhaugen, og de fleste ønsket seg en av de tre billettene til Danmark. Etter loddtrekning ble det trukket ut tre kadetter fra 2. avdeling som var så heldige å få lov å reise. Danish International Week er et arrangement som planlegges, arrangeres og gjennomføres av kadetter ved det danske Flyvevåbnets Officersskole. De får tildelt oppdraget fra skolen og står selv ansvarlig for å skape et best mulig arrangement for besøkende kadetter fra forskjellige nasjoner. I år inviterte de kadetter fra Norge, Sverige, Frankrike og Nederland. Programmet vi ble servert var innholdsrikt og spennende, og hadde elementer av faglig innhold, praktiske utfordringer og forskjellige sosiale aktiviteter. Uken startet da vi møtte opp på Kastrup flyplass i København tirsdag morgen. Der ble vi tatt imot av de danske kadettene og møtte deretter de andre internasjonale kadettene. Videre gikk fer-

den til Karup Flybase som ligger nært det geografiske midtpunktet i Danmark. Transportmidlet fra København til Karup var intet mindre enn en dansk utgave av vår alles kjente og kjære C-130 Hercules. Etter ankomst på Karup ble vi innlosjert på basen og servert middag i messen, før et lite infomøte om det videre programmet for dagene vi hadde i vente. Senere på kvelden ble vi kjent med flere av de danske kadettene og bedre kjent med de andre internasjonale kadettene. Dette over et par rimelige øl i deres kadettmesse på Karup. Vi oppdaget raskt den gode gjestfriheten til de danske kadettene, og følte oss nesten som hjemme fra første stund. Vi tilbragte påfølgende dag på Karup, som er hovedbasen for helikopterskvadronene i det danske luftforsvaret. Vi startet dagen med en overværelse av morgeninspeksjonen til de yngste kadettene før frokost. Videre besøkte vi den danske Flygeskolen hvor deres fremtidige piloter blir selektert. Seleksjonsprosessen som gjennomføres der er veldig lik den prosessen som gjennomføres i Norge. Turen gikk deretter videre til 723 skvadronen som opererer EH-101 Merlin. Deres oppdragsportefølje inneholder søk- og redningsoppdrag samt troppetransport. Besøket

på 723 skvadronen ble et av turens største høydepunkt da vi fikk være med på en treningstur med lavtflyging i området rundt basen. Alle ombord smilte fra øre til øre, så det er ingen tvil om at danskene vet å underholde blivende luftoffiserer. Med humøret på topp fortsatte vi dagen med et besøk på 660 skvadronen som opererer MH-60R Seahawk til maritime formål. De gjennomfører blant annet overvåkning av havområdene rundt Danmark og Grønland, fiskeriinspeksjoner og søk- og redningsoppdrag, oftest fra marinefartøy. Etter besøket på 660 fikk vi besøke baseforsvarsenheten på Karup. Der fikk vi en innføring i hvordan baseforsvarsoperasjoner gjøres i Danmark og hvilke kapasiteter de har. En av kapasitetene deres er patrulje- og angrepshunder, som vi ble godt kjent med da vi ble kledd opp i beskyttelsesutstyr og satt opp som mål for hundene. Med blåmerker på kroppen gikk turen videre til brann og redningstjenesten hvor det ble demonstrert hvordan deres utstyr fungerer. Besøk på kontroll- og varslingsstasjonen på basen var neste stoppested, hvor vi fikk prøve oss som jagerflykontrollører i simulatoren. Dagen ble avsluttet med tradisjonell dansk kost kalt «stekt flesk», og

The Military Academy Karlberg Winter Ball 2019

en ny runde med sosialt samvær i kadettmessen. Neste dag gikk turen med buss tilbake til København, hvor vi besøkte Flyvevåbnets Officersskole. Der fikk vi ett innblikk i kadettenes hverdag under den akademiske delen av utdannelsen, samt en innsikt i utdanningsmodellen deres i sin helhet. Det var mye som var likt den norske utdannelsen, som for eksempel at det var en god blanding av teori og praksis. En forskjell var at i Danmark kreves det en sivil bachelorgrad på forhånd, før man kan søke offisersutdannelse. De har også en alternativ veg inn til utdanningen, ganske likt den gamle ordningen vi er vant med fra før i Norge. Hele utdanningen gjennomføres på drøye to år, hvor ca. halvparten av tiden tilbringes i praktisk fagutdanning og basistrening, og resten av tiden på akademiet med akademiske fag. Deretter besøkte vi den danske sjøkrigsskolen, hærens krigsskole og forsvarets språkskole, som også ligger i København. Det synes å komme en del positive ting ut av å ha alle skolene lokalisert i samme by, da det gir kadettene muligheten til å bli bedre kjent på tvers av forsvarsgrenene. Kadettene fra de forskjellige skolene bodde også

i utgangspunktet i nærheten av hverandre i en liten del av byen med boliger eid av det danske forsvaret, tiltenkt kadetter. Helgen var i hovedsak avsatt til forberedelser og gjennomføring av kadettball. Fredagen bestod av sightseeing i København, et besøk på det danske Parlamentet med omvisning av en tidligere forsvarsminister, samt en pre-ball event. Denne eventen fant sted på hærens krigsskole som var lokalisert på det gamle Frederiksberg slott, tidligere hjem for den danske (og norske) kongefamilien. Slottet var bevart i gammel stil med mye kunst, pynt og andre kongelige elementer, og lokalisert på «den beste tomta i byen», ganske likt Kuhaugen egentlig :) De hadde blant annet en egen kirke og Nord-Europas første innendørs badekar med varmeregulert vanntilførsel. Inne på slottet i de flotte salene og rommene hadde hær-kadettene sin undervisning. Ganske vakre omgivelser til å være en skole. Utover kvelden fikk vi møte våre ledsagere til ballet, spise en bedre middag med dem, samt øve på den danske festdansen «Les Lancier». Det var en real utfordring å henge med på instruksjonene fra den overentusiastiske danske danseinstruktøren, men det var også gøy.

Vinter 2019

Lørdagen gikk med til avslapping og shopping i Københavns gater, og ble avsluttet med et tradisjonsfylt, stilig og artig kadettball. Dansefoten fikk vi også prøvd, under gjennomføringen av dansen vi øvde på kvelden i forvegen. Det gikk sånn høvelig bra vil jeg tørre å påstå. Alt i alt var dette en veldig innholdsrik uke som vi kunne høste mye lærdom og erfaring fra. Vi fikk danne bekjentskap med de danske og de internasjonale kadettene og lære om likheter og ulikheter i våre organisasjoner. Mange morsomme og spennende aktiviteter, og en særs gjestfri vertsnasjon, gjorde denne uken til noe vi tvilsomt vil glemme. Dermed vil vi takke Flyvevåbnets Officersskole for en minneverdig uke i Danmark sammen med de danske og de internasjonale kadettene.

Vinter 2019

DINE TILLITSVALGTE PÅ LUFTKRIGSSKOLEN

FOTO: FORSVARET/ TORGEIR HAUGAARD

Sveinung - Kull 68

Simen - Kull 68

Katarina - Kull 67

Mari - Kull 69

Jakob 42 - Kull 68

Georgian - Kull 68

Espen - Kull 67

Emil - Kull 69

DIN MAKKER – HVER DAG

WhatÂ´s Snap

Vinter 2019

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Vinter 2019

WhatÂ´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

WhatÂ´s Snap

Vinter 2019

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Vinter 2019

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE «Issa har en lysende fremtid i Luftforsvaret, men skulle det skjære seg kan han alltids returnere til IDOL»

«Ikke hver dag Luftkrigsskolen får æren av å huse en karakter fra Disney»

«Ikke rart Lavik ofte er usett og tilstedeværelsen ukjent når han jobber som undercover sportsjournalist for tv2 under Aliaset Mathias Skarpaas»

«Ready, Set, Fight! Ta hintet Marus, eller la være» «Sebastian er kanskje en kadett i dette livet. Men han regjerte i engelsk fotball i sitt forrige liv. Hva gjorde du?»

VELG KOL FORDI Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. Kadetter, oﬃserer med krigsskole (OF) og sivile/militære med langtidsutdanning i en organisasjon – Krigsskoleutdannede oﬃserers landsforening. KOL ER en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon tilsluttet Akademikerne. Akademikerne er den raskest voksende og nest største hovedsammenslutning i staten. Vi ivaretar dine interesser både i sentrale forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale og lokale utviklingen av dine lønns- og arbeidsvilkår.

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de ﬂeste sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret.

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold

KOL TILBYR: • Rask og pålitelig medlemsassistanse. • Særdeles gode bank- og forsikringsordninger (gjelder også i INTOPS) i Danske Bank og Gjensidige. • En time gratis juridisk rådgivning hos KOLs advokat. • Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre hjemmesider.

Jo ﬂere medlemmer vi blir, desto større gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via våre hjemmesider www.kol.no. FOTO: Forsvaret / Jonas Selim

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne

Fagbasert diskusjon om Forsvaret

Vinter 2019

Sagt & Hørt...

Sagt & Hørt... "Jeg må nord for polarsirkelen for å oppleve det" Kadett Berset om syke opplevelser "Det verste er at jeg har undervist i det" - Kadett Rolland (San nivå 3) etter å ha trumfa gjennom at menneskekroppen har 306 bein, som viste seg å være feil. "For å si det sånn, du kan klippe gress naken uten at noen merker det" - Kadett Strømsnes om livet litt utenfor Brekstad "Æ ha hørt at du hikke når noen tenke på dæ, og det e litt trist for æ hikke sjelden" - Kadett Nossum "Du!? hvor mye kaffe er det i kaffe?" - Kadett Hanssen "Hvem var det? - Kadett Haug etter 3 min samtale med Forsvarsministeren og Justisministeren Kadett om russernes missiltesting utenfor Møre: "De kan itj kom her og driv med farsk!" Kadett Strand: "Farsk, hva slags fisk er det?" Tyrkisk general: "Are you American?" Kadett Landstad: "No I'm norwegian" TG: "How do you speak so good?" KL: "Oh, I watch a lot of MACGYVER" "Laks er jeg råbra på, om jeg skal være så ydmyk" -Kadett Landstad "Så jeg bydde på et glass vin og hun sa ja. Så da tenkte jeg at her må det jo være noe" - Super-sjekkern på LKSK "Men faen, jeg er itte klar til å drive å utvikle meg sjæl denne måneden" - Kadett Holmen setter offisersutviklingen på vent "Han liker å snakke like mye som Sindre, bare enda mer" - Steinar Skaar forbereder Kull 68 på sjømaktforelesning

"Ja det er jo nord av moralsirkelen" Espen om strippere i nord Norge "For å si det sånn, eg satte personlig rekord i hip thrust, 7x180 kg!" - Sindre kan å støte "Det er en firefelts" - Marius om veiviseren sin "Jeg liker ikke å si noe altfor fint om hver forsvarsgren.. Men, dere har det beste kjøkkenet" - Forsvarsminister Bakke Jensen under takk for maten talen "jeg prøvde å skrive litt, men jeg finner ikke helt... Assa jeg vet hva jeg skal skrive, men jeg finner ikke de orda" - VBU’er sitter på biblioteket og klør seg i hodet "så lenge det blir bra, så er det bra" - Kommentar under bachelorskriving: Kull 67 under kurs i mediehåndtering: Kadett Nordengen er anspent før opptak. Instruktøren kommer med velmente råd: "Lukk øya og tenk på en tur til Syden. Afghanistan, for eksempel" "Under andre verdenskrig ble luftmakt brukt til å lage luftbro, altså en eh... en bro der man flytter ting gjennom lufta" - Kadett Simonsen Hafseng beskriver hva luftmakten består av, og nevner Force Protection. Instruktør: "Hva betyr Force Protection?" Kadett Hafseng: "Ehhm... Ehhhm... " Kadett Hafseng: "... Vi bruker Force Protection i det norske språket vårt i Forsvaret." "Når du har tenkt mer rundt det her, kan det godt hende det blir et godt poeng" - Ann-Karin, i fullt alvor, etter et oppriktig forsøk på å forstå hva Kadett Simonsen mener "åååå, æ trodde at dassen var inne der de lagde mat..." - Eirik på flyet til Bali

"må få meg ei smart dame, ellers blir det Jævla dumme unger" -Vegard «Excyse me, but are we allowed to sit here». (etter 30 min i et tom lokale) - Vegard spør servitøren på en bar i Indonesia: I prat om Yard of Ale scoreboard. Tor: Holmen og Rolland er litt som sexlivet ditt, DNF, did not finnish. Luc spør Daniel hvorfor uniformsbuksa(T2) hans er så slitt på knærne. Daniel : "jeg har skifta dekk... " Eva: «jeg tenkte kanskje jeg skulle ta sol» Ammo: «ja, det blir jeg med på!» Eva: «hvorfor det? Du ér jo brun!» Ammo: «alle trenger vel vitamin C?» Eva: «...» «Du steike it godt nok før du får utslætt» - Eirik «Kjerringstøt, er det lov å si lenger»? - Moen «Er det lov å si biblotekar? Mitt forslag biblotedamer, biblotefolk»? - Søttar «Æ e livredd for å tisse om natta, det e et tegn på diabetes» - Espen «Ekte mannfolk spis kjøtt, kylling e for kyllinga». - Eirik "Kadett S" forklarer hvordan han skal fordype seg i materien under engelsk presentasjon: "And I will try to deep dykk into the subject for the essay."

LUFTKRIGSSKOLEN

Vinter 2019

For Luftforsvarets fremtid

Ta utdanning på Luftkrigskolen På Luftkrigsskolen får du en solid utdanning kombinert med praktiske utfordringer. Du utvikler deg som menneske og leder og ikke minst får du erfaringer du vil ha nytte av hele livet. Vår utdanning gir deg kunnskaper og ferdigheter innen kjerneområdene luftmakt og ledelse, som skal sette deg i stand til å være en del av fremtidens luftforsvar. Luftkrigsskolens utdanning er unik. Du lærer og utvikler deg innen et bredt spekter av kunnskap, personlig utvikling, militære ferdigheter og fysisk kapasitet. Du får garantert en variert skolehverdag, og trolig minner for livet! Luftkrigskolen tilbyr offisersutdanning som gir bachelorgrad, samt videregående befalsutdanning for spesialister. «Luftkrigsskolen har gitt meg grunnlaget til å bli bedre kjent med meg selv som leder gjennom tenkning, handling og følelser − og evne til å forstå andres reaksjoner og handlinger bedre». Tidligere kadett ved Luftkrigsskolen Mer informasjon finnes på www.forsvaret.no/luftkrigsskolen og forsvarets intranett.

Vinter 2019

Hvorfor søke luftkrigsskolen?

Noen ganger virker historier bare for gode til å være sanne. Dette er en slik solskinnshistorie. For en tidlig høstdag i 2017 krysset en forvillet, usikker og nervøs ung mann den norske riksgrensen. Med lua i hånda og fremtiden for øyet, banket han på porten til Luftkrigsskolen. Ikke bare var han fra et fremmed land, han hadde også klart å dra seg ut fra elementet som de lærdeste av oss alle har valgt å kalle sjødomenet. Denne unge marineoffiseren skulle raskt vise seg å være mer omgjengelig og ressurssterk enn fordommene skulle tilsi. Basert på hans egen tidslinje, kan en se at han fattet en tidlig interesse for fotball. Selv om hans nyere prestasjoner beviser at han ikke er førstevalget på Die Mannschaft, har han vist seg brukbar i buret, til og med sikret et par poeng for skolen. Dog skal det presiseres at det ikke er fotball denne skolen, med tilnavnet skikrigs-

T ET

FØ R

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

skolen, er mest kjent for, og med både utallige knall og fall har kong vinter virkelig testet viljestyrken til vår tyske venn, hvor hans siste prestasjon var under skolemesterskapet i ski. Dette gav han prisen og tittelen som beste og eneste tysker. Det Jonas har tapt på norsk ski- og vinterkultur, har han vunnet med god ervervet kadettkultur. Allsang og swing i baren, trekkspill i stagbaren og sist men definitivt ikke minst, med ledertrøyen under Pilegrimsferden, har denne unge tyske marineoffiseren dannet et godt grunnlag for fremtidige sjøslag. Selv om han en dag skal returnere til sin elskede marine, har Jonas vist tegn til forbedring da han har deltatt i mang en time med luftmakt og luftrelaterte diskusjoner, noe som viser at det er håp for selv de mest vanskeligstilte.

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? Søk Luftkrigsskolen – der sjanseløst blir til brukbart 50

Quiz

Vinter 2019

Silje Dalhaug, kadett 1. avd. sildalhaug@fhs.mil.no

Påskenøtter Påskenytt

1. Hvor mange dager varer fasten? 2. «Ideen om påskeharen har sin opprinnelse fra 1700-tallet, men fra hvilket land?» 3. Hva bestemmer når påsken skal være fra år til år? 4. Hønserasen Araucana legger egg med en spesiell farge. Hvilken? 5. Hvor mange appelsiner spiser nordmenn totalt i påska?

Ymse 6. Hva er en sommelier? 7. Hva heter hunden til Gygrid i Harry Potter? 8. Hvilket land i verden er tynnest befolket? 9. Hvor mange verseføtter har en heksameter? 10. Hva er «Armageddon» et annet ord for? 11. Hvor mange ganger sin egen kroppsvekt kan en mannlig hornbille løfte?

Hvem sa hva? 12. “Mama always said dying was a part of life” 13. “I wouldn’t say I’m a feminist. I think that would be, maybe, going too far” 14. “Get busy living or get busy dying” 15. “Love is a serious mental disease” 16. “I’m not crazy, my mother had me tested.”

Fasit: 1) 40 dager 2) Tyskland 3) Påsken skal være den første søndagen etter fullmåne etter vårjevndøgn 4) Turkis 5) 20 millioner 6) Vinkelner 7) Hogg 8) Mongolia 9) 15 10) Dommedag 11) 850 ganger 12) Forest Gump (Tom Hanks) 13) Donald Trump 14) Stephen King 15) Plato 16) Sheldon fra Big Bang Theory 51