JetSet Høst 2018 by Lerkefugl

HØST 2018

Profesjonsnær utdanning? VBU: En etterlengtet utdanning NATOs Luftmaktstrategi O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

HÃ¸st 2018

Leder

Høst 2018

Vær og kulde, men heldigvis nytt Jet Set Edvard J. Resmann, kadett 2. avd eresmann@fhs.mil.no

Semesteret er godt i gang her på Kuhaugen. Mens høsten har festet sitt kjølige grep om skolebyggene, har Jet Set-redaksjonen komponert ny utgave. Etter et givende år i setet som humorspaltist ser jeg frem til å overta Tanjas plass i redaktørstolen. Vi i den nye Jet Setredaksjonen håper på å fylle utgavene med godt og varierende innhold, slik at du som leser får innblikk i kadettenes liv her i Trondheim. I høstens utgave vil du i tillegg til våre faste spalter kunne lese om profesjonsnær utdanning, spesialistenes syn på videregående befalsutdanning, kadettene som forlot Kuhaugen for annen utdanning, og om det første kullet på ny utdanningsordning. Som kan leses av punktene er det utdanning som er tema for denne Jet Set-utgaven. I disse dager oppleves atmosfæren her på Luftkrigsskolen som noe tammere enn hva vi er vant til. Første avdeling befinner seg i skrivende stund på en buss fra Heistadmoen til Krigsskolen, hvor de skal gjennomføre resten av utdanningens første semester. Tredje avdeling har femte semester i sine respektive bransjer, hvilket summert betyr at det bare er andre avdeling som

huser Kuhaugens lokaler for øyeblikket. Heldigvis for oss holdes vi med selskap av denne høstens første VBU-kull. Tiden raser av gårde. Kortermede uniformsskjorter legges bort til fordel for lange ermer, slips og kontorgenser. Arbeidsmengden bygger seg stadig større, og sommerens vitaminreserver begynner å bli skrale. Årstiden har meldt sin ankomst, men selv om den bærer med seg vær og kulde er det viktig å glede seg over det flotte ved den, og jeg håper at denne Jet Set-utgaven kan være nettopp ett av mange lyspunkt i overgangen til redusert dagslys. Avslutningsvis vil jeg ønske nye kadetter hjertelig velkommen til Luftkrigsskolen etter oppholdet i Oslo. Krigsskolen er bra, men studielivet er naturligvis best i Norges beste studentby. Edvard J. Resmann Kull 68 Redaktør

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kreftaksjonen 2018/2019 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 What’s snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

REPORTASJER Profesjonsnær utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 VBU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Holmenkollstafetten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 De som dro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Hvem er de nye kadettene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Idrettsuke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Innlegg nye Max Commander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Histore - Slaget ved Midway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vinterøvelse - En fluktrute i påskesol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 San Remo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Karoliner-jubileum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

BAKSIDEBILDE: Jonas Christe

Humorspaltist

Edvard J. Resmann, 2. avd.

Torjus Stuwe, 2. avd.

eresmann@fhs.mil.no

tstuwe@fhs.mil.no

NK redaktør/distribusjonsansvarlig

Fotograf/bildeansvarlig

Silje Dalhaug, 2. avd.

Jonas Christie, 2. avd.

sdalhaug@fhs.mil.no

jchristie@fhs.mil.no

Økonomi- og

Journalist

annonseansvarlig/journalist

Katrine Kjøgx Sørby, 2. avd.

Layout og produksjon:

Matias A. Valenzuela, 2. avd.

ksorby@fhs.mil.no

Vindfang.com

matias.valenzuela@lksk.mil.no

Ø M E R KE T ILJ

Ansvarlig redaktør

Trykkeri

FORSIDEBILDE: Jonas Christe

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning. 4

Messepresidenten

Høst 2018

Tilbake på haugen Simon Hanssen, kadett 2. avd. shanssen@fhs.mil.no

Høsten har for alvor kommet til Trondheim, og i skrivende stund blåser høstvinden bladene av trærne. Først vil jeg starte med å takke for tilliten jeg ble vist da jeg i juni ble valgt som president i Kadettsamfunnet. Det er med stolthet og ydmykhet jeg har tatt fatt på oppgaven som president. Sammen med meg i styret har jeg fått noen nye medlemmer, og noen som er igjen fra forrige styre. Det er en bra gjeng som skal lede Kadettsamfunnet det neste året. Høstsemesteret er godt i gang, i år med første kull etter utdanningsreformen. Kull 69 har siden oppstarten av skoleåret gjennomført første modul «Grunnleggende offiserskompetanse» på Heistadmoen sammen med de andre krigsskolene. Utdanningsreformen er noe vi som er igjen på Kuhaugen har merket. Det er kun 2. avdeling og et videregående befalsutdanning (VBU) kull som er på skolen dette semesteret. Det betyr at mange av aktivitetene og arrangementene i regi av Kadettsamfunnet er forskjøvet til over jul, men perioden med lite aktivitet har bydd på nye muligheter. I disse dager jobbes det med oppussing og nytt inventar til baren, samt andre prosjekter. Det er med andre ord duket for en flott skoleåpning etter jul.

nings-reformen. Viljen og evnen til å tenke mer felles og helhetlig for de tre kadettsamfunnene, vil skape relasjoner og knytte bånd vi vil ha stor nytte av senere i Forsvaret. For 1. avdeling er dette ekstra spesielt når alle tre krigsskolene går sammen og er blandet på tvers av grenene det første semesteret. Dere vil skape bånd og relasjoner på tvers av forsvarsgrenene som vil være svært viktig. Det tredje videregående befalskurset har i høst blitt holdt på Luftkrigsskolen. Det er gledelig å se at alle ønsket å være medlem og bidra i Kadettsamfunnet, det setter jeg stor pris på. At vi kan samarbeide og jobbe sammen, er med på å øke forståelsen for spesialist og offiser i fremtiden. Her har vi også en unik mulighet til å avlive mange av mytene som verserer om den nye «ordning for militært tilsatte». Til slutt vil jeg takke alle som er med på å bidra til trivsel og sosialt samvær i regi av Kadettsamfunnet Luftkrigsskolen. Vi gleder oss til at kull 67 kommer tilbake fra fagutdanningen, og til at kull 69 kommer til Luftkrigsskolen etter jul. Håper alle får et fint studieår,

Utdanningsreformen har mange positive følger som påvirker oss i Kadettsamfunnet. Samarbeidet mellom Kadettsamfundet på Krigsskolen og Valkyrien på Sjøkrigsskolen har blitt forsterket etter utdan-

Simon Hanssen Kadett 2. avdeling Messepresident

Skolesjefen

Høst 2018

Offisersutvikling eller rekruttskole? Ob. Rune Gaustad, Skolesjef rgaustad@fhs.mil.no

Det er gammelt nytt at språk betyr noe. Hvordan vi omtaler «noe» er med andre ord ikke uvesentlig; det gir føringer, det tilfører meninger, og ikke minst – det sier noe om status. Dagens lille budskap handler derfor om nettopp dette. Etter nyttår kommer det nye kadetter til Luftkrigsskolen. I skrivende stund er de opptatt med oppstart emne 2 på Linderud, men de har allerede tilbrakt 9 uker på Heistadmoen. Her har de fått opplæring i grunnleggende soldatferdigheter som skyting, nærkamp, sanitet og lignende, og det er fort gjort å beskrive dette som en rekruttskole. Det er det ikke. Bortsett fra at de aller fleste av kadettene allerede har gjennomført rekruttskolen (det var bare 11% som kom rett fra videregående), så er beskrivelsen uansett fullstendig feil. Våre nye kadetter har gjennomført sine første 9 uker med offisersutvikling hvor ett av verktøyene har vært trening i grunnleggende militære ferdigheter. Disse ferdighetene vil de selvsagt ha god nytte av fremover – det handler om noe så grunnleggende som en grad av trygghet og selvtillit i sitt videre virke i Forsvaret

- men poenget er altså at dette bare er en flik av det de har holdt på med. Det er offisersutvikling som har vært fokuset i disse 9 ukene. Heistadmoen har altså ikke vært en rekruttskole, og våre nye kadetter er heller ikke vernepliktige. På grunn av utdanningsreformen har de mistet lønn under utdanning og i stedet har de fått noen rettigheter som ligner på de rettighetene som vernepliktige har. Men det gjør dem ikke til vernepliktige. De er kadetter som er selektert til å være våre kollegaer og som skal utgjøre Forsvarets fremtid. Selv om ikke alt som ble gjort på Heistadmoen var helt perfekt (vi skal evaluere og forbedre oss), så rokker det ikke ved statusen som kadett ved en krigsskole. Jeg er trygg på at den utdanningen de får blir bra. De kommer til å bli gode offiserer. La oss derfor unngå betegnelser som rekruttskole og dets like når det vi faktisk holder på med er offisersutvikling. De er kadetter med den anerkjennelse og status som ligger i det. Rune Gaustad Oberst Sjef LKSK

Høst 2018

Profesjonsnær utdanning

Hva er profesjonsnær utdanning? Støvet er i ferd med å legge seg etter utdanningsreformen. De personellmessige nedtrekk er tatt, organisasjonen er endret, de økonomiske realiteter forstått. Luftkrigsskolen skal nå utvikle kunnskap og levere utdanning i kjølvannet av to store reformer som utdanningsmessig henger sammen: (i) ny militær ordning (OMT), og (ii) utdanningsreformen. Men idégrunnlaget for den nye militære utdanningen ble aldri tilstrekkelig diskutert. Hva skal offiserens og spesialistens rolle, myndighet og ansvar være i fremtiden? Hvilken kompetanse skal de ha? Et slikt idégrunnlag er komplekst og består av en rekke ulike komponenter Den kanskje viktigste grunnleggende diskusjonen de neste årene knytter seg til at utdanningen skal være profesjonsnær. Hva betyr det egentlig at utdanningen skal være profesjonsnær, og hvilke implikasjoner har det?

Dag Henriksen, Sek.sjef luftmakt og luftmilitær ledelse u-dhenriksen@fhs.mil.no

Det fine med utdanningsreformen er at de ulike utdanningsinstitusjonene samarbeider mye mer nå enn før. Det var på høy tid. Med økt samarbeid kommer behovet for å avstemme utsyn, prioriteringer og perspektiver. Om noe, har reformen avdekket og løftet frem mangelen på et felles idégrunnlag som gir føringer for utdanningens målsetting, virkemidler, og pedagogiske tilnærming. Det er på tide å begynne å diskutere dette grundigere nå fordi det har direkte konsekvenser for kunnskapssyn, pedagogikk, faglige prioriteringer og forvaltning av knappere ressurser. Det får avgjørende betydning for den kompetanse vi tilfører elevene våre. Jeg satt nokså sentralt i arbeidet med utdanningsreformen og kan ganske enkelt slå fast at ingen

involvert i reformen, forsvarsstab eller departement hadde et klart bilde av hva den «nye» offiseren skulle være etter OMT, eller forholdet mellom offiserer og spesialister. Det eneste en kunne forholde seg til var tabloide «overskrifter» som at offiserer skal ha mindre dybdekompetanse og mer ‘militær breddekompetanse og ledelse’, 1 etc. Vi utviklet med andre ord det nye militære utdanningssystemet uten at dette på noen måte var avklart eller omforent. Parallelt med ferdigstillelsen av reformen høsten 2017 startet derfor et arbeid i Luftforsvaret for å skape større klarhet knyttet til dette – et arbeid som fortsatt pågår. Den sentrale diskusjonen knyttet til hva offiseren skal være i fremtiden, og hva som derfor må legges til grunn for Forsvarets utdanningssystem, er etter mitt syn dikotomien knyttet til at offisersutdanningen på den ene siden skal bli mer profesjonsnær, og på den andre siden skal offiseren i fremtiden ha mindre dybdekompetanse. Etter mitt syn er det nettopp perspektivene på profesjonsnærhet som – avhengig av hvordan en definerer begrepet – i størst grad skiller perspektivene eksternt mellom Luftforsvaret og nye FHS, så vel som utdanningsinstitusjonene internt i nye FHS.

Utdanningsreformen fikk en rekke ulike overordnede føringer. Iverksettingsbrevet (s.44-45) poengterte at ‘Utgangspunktet for all utdanning er Forsvarets behov og den militære profesjon’, og at ‘Reformen skal særlig prioritere militær kjernekompetanse’. 2 Forsvarets kjernekompetanse er definert i LTP, og beskrives som ‘evnen til å kunne planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner’. 3 En av mange føringer synes derfor å være at Forsvarets utdanningsinstitusjoner skal være profesjonsnær og ivareta nettopp denne kjernekompetansen. Men, hva betyr det egentlig? Jeg har erfart at det betyr ulike ting for ulike aktører. Dels på grunn av god gammeldags maktkamp med ulike mer eller mindre skjulte agendaer, dels fordi det eksisterer svært ulike kulturer knyttet til synet på hvilken kompetanse som er viktig, og dels fordi kunnskap om utdanning i seg selv ofte oppleves som en mangelvare. Det bidrar til at vi for ofte snakker forbi hverandre, og hvor en i en hektisk hverdag sjelden har tid til å sette seg ned og diskutere de mer grunnleggende og varige faktorene (idégrunnlaget) som må ligge til grunn for kompetanseutvikling.

For eksempel: ‘Offiserene er fremdeles avhengige av å ha en viss grad av spesialisert fagkompetanse, men skal i fremtiden i større grad representere militær breddekompetanse og ledelse. Utdanningen av offiserer må også endres som følge av nye roller. Offiser og spesialist skal utfylle hverandre, arbeide komplementært og ikke dublere i rolle og oppgave’. Prop. 151 S (2015–2016) – Kampkraft og bærekraft (LTP), s. 92.

Høst 2018

Foto: Mats Grimsæth, Forsvarets Mediesente

Profesjonsnær utdanning

På den ene siden erfarte jeg dialogen med Luftforsvarets prosesseier våren 2017 (da reformen stormet som mest) som forstemmende ensidig opptatt av hvordan vi kunne redusere utdanningen til pilotene ved å få akkreditert mest mulig av fagutdanningen i USA, samt et kontinuerlig og like forstemmende fokus på å få mer fagutdanning inn i den allerede reduserte tiden ved Luftkrigsskolen. Vi fikk aldri en mer dynamisk dialog rundt hva offiseren skal være i fremtiden, eller hvilken kompetanse vi i fremtiden hadde behov for. Erfaringene fra sykepleierhøgskolen og politihøgskolen ble kontinuerlig trukket frem som inspirasjon for å kutte kostnader og få en mer effektiv praksis-orientert utdanning. Selv om denne dialogen endret seg markant når Sjef Luftforsvaret involverte seg personlig i juni 2017, ligger det etter min oppfatning en dypere og mer kulturelt betinget oppfattelse i deler av Luftforsvaret til grunn for den initielle dialogen – perspektiver som fortsatt eksisterer og trekkes frem i uformelle dialoger. For denne fløyen i diskusjonen synes profesjonsnærhet å bety mer «praksis» i betydning å få mer praktisk fagutdanning inn i utdanningen (GOU), uten at begrepene

2 3

«profesjonsnærhet» eller «praksis» diskuteres nærmere. Å få akkreditert mer fagutdanning som en del av ny GOU synes å være et mål, et mål som tilsynelatende er knyttet til den økonomiske «gevinstrealiseringen» dette innebærer.

Det fine med utdanningsreformen er at de ulike utdanningsinstitusjonene samarbeider mye mer nå enn før.

På den andre fløyen ligger de krefter i utdanningssystemet som i mindre grad anerkjenner «praksis» innen nivådannende utdanning av offiserer. Denne fløyen har ofte noe mer begrenset erfaring med profesjonen. De har følgelig et litt annet syn på hva som er nærhet til denne, blant annet med den konsekvens at forståelse for militære operasjoner eller militært lederskap har noe begren-

set fotfeste. Utdanning for disse kreftene synes å knytte seg mer til erfaringene en selv har hatt med utdanning, som gjerne har vært studier ved sivile utdanningsinstitusjoner. Begrenset undervisning, forelesningssaler, stor grad av selvstudium, teoretisk kunnskap – som tenker fremtidig nivådannende utdanning i retning av det en i England og USA kaller «strategic studies»/«military studies». Denne fløyen kan tidvis snakke litt nedsettende om praksis, mener praksis hører inn under ikkeakkreditert fag- og funksjonsutdanning, og argumentere for at offiserene trenger å tenke/skrive mer/bedre, og at sikkerhetspolitikk og internasjonale studier er like profesjonsnært for offiserer som praksis eller militære operasjoner. Etter mitt syn er begge disse ytterpunktene like feil i en viktig diskusjon om fremtidens utdanningssystem. Det er ikke slik at profesjonsnærhet i hovedsak knytter seg til hverken teori eller praksis. Både teori og praksis kan være profesjonsnært – eller ikke. Teoretisk kunnskap om politikk, strategi, historie, organisasjonsteori, psykologi skal og må være profesjonsnært. For meg er det imidlertid viktig å formidle at teoretisk kunnskap alene

Kampkraft og bærekraft – Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017–2020, datert 1. februar 2017 (IVB), s.44-45. Prop. 151 S (2015–2016) – Kampkraft og bærekraft (LTP), s. 95. 9

Profesjonsnær utdanning

Foto: Julia Kalvik, Forsvarets Mediesenter

Høst 2018

ikke ivaretar behovet fremtidens offiserer trenger for å kunne planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner i praksis. Like lite som praksis alene ikke tar inn over seg den kunnskap som er utviklet over tid knyttet til de fenomen vi i praksis øver på. Er det ikke en riktig balansert kombinasjon av teori og praksis som gir forståelse, innsikt og kompetanse? Og, hva legger vi egentlig i begrepene «teori» og «praksis»?

De må forstå maktanvendelse, militærmaktens dynamikk, dens muligheter og dens begrensninger. De må tilføres kompetanse til å foreta kritisk refleksjon rundt anvendelsen av luftmakt/luftmilitære operasjoner. De må tilføres kompetanse slik at de kan se sin respektive fagkompetanse (bransjer) og lederskap i et helhetsperspektiv/

Diskusjonen blir også for overflatisk om vi nøyer oss med tabloide overordnede referanser som at militær kjernekompetanse er evnen til å kunne planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner. Det er klart vi må det, men hva betyr det egentlig? Dette må operasjonaliseres mye mer for å gi substans, mening og retning.

Vi må skape praktiske arenaer hvor unge mennesker får kjenne på stress, hvor de får prøve å utvikle seg selv og sitt lederskap, hvor de må fatte beslutninger i omgivelser som for dem oppleves autentiske og krevende

Etter mitt syn skal fagskolene sørge for at offiserene gjør tingene riktig. Nivådannende utdanning skal i større grad sørge for at offiserene gjør de riktige tingene. Vi skal ikke lære dem hva de skal tenke, men hvordan en tenker. Evnen til kritisk tenkning blir sentralt. Offiserene må kunne sette maktanvendelsen inn i en sammenheng.

systemperspektiv (taktisk-, operasjonelt-, militærstrategisk-, og politisk). De må tilføres kunnskap til å forstå den historie, kultur og tradisjon som preger den våpengren de skal operere i- og utøve ledelse innen. De må evne å forstå det etiske og folkerettslige grunnlag for- og konsekvenser av de beslutninger som tas. De må settes i stand til å se den komplekse betydningen av fysisk kapasitet for oppdragsløsning, og de må ha en skriftlig og språklig (norsk og engelsk) fremstillingsevne som fremmer tempo i beslutningssløyfene, og bidrar til innflytelse i fellesoperative og internasjonale sammenhenger. Vi må tilstrebe å ha nasjonens beste forelesere innen disse temaene. Men det er ikke nok. Mener vi alvor med dette, må vi skape ytterligere pedagogiske arenaer hvor offiserene kan videreutvikle kunnskap til praktisk anvendelse. Yngre elever har økt behov for nettopp dette. Forelesningssalen esler deg ikke for å fly om natten i skikkelig dårlig norsk vintervær, løse force protection-oppdrag utenfor leir i Afghanistan, operere fra en tilnærmet «bare base» i Mali, eller ta liv. Vi må skape praktiske arenaer hvor unge mennesker får kjenne på stress, hvor

Høst 2018

Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets Mediesenter

Profesjonsnær utdanning

de får prøve å utvikle seg selv og sitt lederskap, hvor de må fatte beslutninger i omgivelser som for dem oppleves autentiske og krevende. Vi skal levere kompetent undervisning i krigens folkerett og/eller etikk & ledelse, men dersom vi mener alvor med at krigens folkerett og etikk/ledelse er viktig, så må de internalisere kunnskapen. De må forstå den, ta den inn over seg, og integrere det i beslutninger og perspektiv når det stormer i lederrollen. Praksis for meg er et fundamentalt pedagogisk virkemiddel som strekker seg langt ut over fag- og funksjonsutdanning. Praksis for meg her på Luftkrigsskolen handler om å samle noen av nasjonens dyktigste mennesker på luftmakt og luftmilitær ledelse som fagpersoner og veiledere, lage praktiske arenaer hvor de som utvikler og de som skal utvikles tar med sin kunnskap fra klasserommet og omsetter den til praktisk forståelig kunnskap som gjør oss bedre i stand til å drive militære operasjoner. Det er profesjonsnærhet for meg. Det ville imidlertid vært spennende å høre andre perspektiver på begrepet profesjonsnærhet. Kanskje bør vi gjenoppdage gamle «klassikere»

Kanskje bør vi invitere sykepleierhøgskolen og politihøyskolen for å se om vi kan lære noe av dem, eller om de kunne lære noe av oss?

ter? Det ville vært faglig utviklende for FHS som utdanningsinstitusjon å ha en konferanse hvor vi diskuterer nettopp profesjonsnærhet, kombinasjonen av teori og praksis (og hva vi legger i begrepene) og hvordan vi skal operasjonalisere forsvarets kjernekompetanse og skape offiserer med den kompetanse de i fremtiden trenger. Kanskje Luftkrigsskolen bør invitere til nettopp en slik konferanse?

som Samuel P Huntingtons bok The Soldier and the State (første kapittel «Officership as a Profession»), og de internasjonale debatter som kom i kjølvannet av boken (Janowitz, m.fl)? Det hadde vært spennende å få Luftforsvaret til å si noe om hva de legger i profesjonsnærhet, praksis, skillet mellom fagutdanning og GOU, og hvilken kompetanse offiseren skal ha i fremtiden. Kanskje bør vi invitere sykepleierhøgskolen og politihøyskolen for å se om vi kan lære noe av dem, eller om de kunne lære noe av oss? Eller, kanskje ville det vært mer naturlig å sammenlikne offisersutdanning med medisinstudiet, og at sykepleierutdanningen kan være mer relevant for utdanningen av spesialis-

Høst 2018

VBU: En etterlengtet utdanning

VBU:

En etterlengtet utdanning helhetlig læringsmodell som krigskolen behersker ut i fingerspissene og som vi er så privilegerte å få ta del i. Roy Johansen, Stabssersjant, VBU-elev

Videregående befalsutdanning (VBU) er en etterlengtet utdanning for spesialistbefal i Luftforsvaret. VBU gir økt forståelse innen planlegging, ledelse og gjennomføring av militære luftoperasjoner noe som videre bidrar til et kompetanseløft i Luftforsvaret. Innen enkelte fagområder i Luftforsvaret har det vært praksis å gi yrkestilsetting på tross av manglende krigsskole med bakgrunn i kritisk kompetanse for organisasjonen. På mange måter har dette vært et nyttig og nødvendig grep for å sikre kontinuitet og erfaring i de ulike fagfeltene. Baksiden er et underskudd på kompetanseheving på lederskap og at stadig tjenestegjørende befal ikke har hatt mulighet eller et alternativ til kompetanseheving, utenom et 3-årig krigsskole løp.

VBU fremstår som en helhetlig lederskapsutdanning. Teori, praksis og refleksjon samt skriving av akademiske oppgaver er hverdagen på VBU, dette er en

Det har lenge vært etterspurt en modulbasert utdanning for befal som ønsker å utvikle seg innen organisasjonsforståelse og ledelse. Jeg mener opprettelsen av VBU utdanningen gir oss akkurat dette og bidrar til at Luftforsvaret får personell som er bedre rustet til å møte kravene og forventingene det stilles til spesialistbefale t i fremtidens Luftforsvar. Under kurset blir vi prøvd i mange forskjellige roller, vi får kjennskap og innsikt i andre fagområder i Luftforsvaret, dette er med på å skape forståelse og empati for andres roller og daglige utfordringer. Jeg mener Forsvaret har truffet midt i blinken med igangsettingen av VBU-kursene.

Studiepoeng på VBU? VBU 1 gir deg god innsikt i lederskap, stabsarbeid, luftmakt og akademisk skriving, hvor innlevering av prosessrapporter gir oss anledning til å fordype oss og reflektere over ulike sentrale emner. Dette lærer oss å sette ord på situasjoner og hendelser, samtidig som vi får formidlet dette til andre på en strukturert og forståelig måte.

For meg vil det fremstå som uforståelig dersom dette kurset ikke blir akkreditert med studiepoeng. Spesielt rart blir det, når krigsskolen gir Bachelor i luftmakt, stabsskole fører frem til mastergrad, det blir tidvis utdelt doktorgradsstipendiater, selv førstegangstjeneste gir mulighet for til sammen 15 studiepoeng. Hvorfor er det så viktig med studiepoeng? Studiepoeng er som et reisebevis som forteller hvor du har vært og hva du har gjort, dette beviset trenger mange av oss for å få en billett til videre studier eller stillinger. Det er gledelig at prosessen er i gang og det er mange positive signaler om at dette jobbes det godt med og at flere ser på krigsskolene og VBU som en helhetlig utdanning.

Bro mellom spesialist og offisersøylene Jeg vil strekke meg så langt som å si at Forsvaret legger bånd på seg selv når man ikke lager en bro mellom spesialistsøylen og offisersøylen Ordning for militært tilsatte (OMT) er en omfattende endring av den militære profesjonen i Norge. Ordningen gir to karriereløp som åpner

VBU: En etterlengtet utdanning

muligheten for spesialtilpasset kompetanse både til spesialist- og offisersfunksjoner. Det er menneskene i organisasjonen som er ressursen og riktig person med riktig kompetanse på riktig plass er avgjørende for Luftforsvarets operative evne. Derfor mener jeg at systemet trenger brobyggere som har god kjennskap til begge søylene for å skape helhet. Det virker naturlig for meg at en erfaren spesialist, med den erfaringen man besitter, kombinert med VBU kursene kan være kvalifisert til å bekle offiseroffiserstillinger i fremtiden. Slik er det ikke. Dette virker ulogisk, jeg vil strekke meg så langt som å si at Forsvaret legger bånd på seg selv når man ikke lager en bro mellom spesialistsøylen og offisersøylen. Her er det grunn til å tro at man ved å gi studiepoeng til VBU kursene eventuelt kombinere det med kvalkurs, gir Forsvaret muligheten til å nyttiggjøreseg den ressursen som kan bo i en spesialist som har talent og engasjement for å utføre offisersoppgaver.

VBU har deler av krigskolefagene i seg, på denne måten blir mye av den kunnskapen som ligger her på skolen gjort eksplisitt for så mange flere enn tidligere. Dette skaper en felles forståelse for mekanismer og systemer nesten som et nytt språk som nå flere behersker. Dette synes også å være noen av de store fordelene med VBU slik det fremstår i dag.

Jeg vil strekke meg så langt som å si at Forsvaret legger bånd på seg selv når man ikke lager en bro mellom spesialistsøylen og offisersøylen

Høst 2018

Takk for reisen Til medelever, kadetter og ansatte ved LKSK. Takk for laget VBU 1 har vært en 9 uker fantastisk reise, tidvis har det vært mye arbeid og sene kvelder, det har vært skummelt og morsomt, men mest av alt har det skapt et solid samhold, egenutvikling og læring. Som nevnt tidligere har Luftkrigskolen levert varene og overbevist om at VBU holder skyhøy kvalitet. Jeg reiser hjem med en sekk full av nye verktøy som jeg gleder meg til å ta i bruk, og setter stor pris på måten Luftkrigskolens hverdagshelter har ivaretatt oss. Håper ikke dette er slutten på reisen, men starten på videre utvikling og kompetanseheving som bidrar til dybdeforståelse og en kultur som skaper respekt for den komplementære kompetansen som ligger i de ulike karriereveiene. La oss gå veien sammen.

Høst 2018

Ytring

5 PÅ NATO’S LUFTMAKTSTRATEGI I sommer slapp NATO sin strategi for «Joint Air Power», den første offisielle luftmaktstrategien noensinne i NATOs 70 år lange historie. Hvor vil denne strategien? Hva er status nå i NATO? Her er 5 betraktninger å ta med seg, i beste click-bait stil.

Eirik Lavik, Kadett 2. avd elavik@fhs.mil.no

For å ta det første først, NATO har selvfølgelig hatt luftmaktstrategier tidligere, men dette er den første som er offisielt publisert. Hensikten er å stake ut retningen for alliert fellesoperativ luftmakt i fremtidens krig. Fellesoperativ luftmakt blir definert som evnen til å koordinere kontrollere og utnytte luftdomenet til alliansens fordel. Fremtidens krig vil ifølge NATO bli utkjempet i flere domener samtidig. Strategiens kjerne ligger i at den militære dominansen NATO har vært vant til ikke er garantert i en større konflikt. For at luftmakten skal være relevant også i fremtiden må den kunne brukes effektivt og synkronisert med de andre domene.

1 Peer-state actor: på tide å glemme opprørskrig igjen? Stater som Russland og Kina har tilsynelaten-

de tatt igjen forspranget NATO tidligere har hatt militært, og har derfor fått merkelappen «peer-state actor» eller likeverdig motstander på norsk. Betegnelsen reflekterer en økende bekymring for om NATO er i stand til å forsvare seg og ikke minst vinne en konflikt mot slike aktører, hvor Russland er pekt ut spesielt . 1 Jens Stoltenberg uttalte i forbindelse med øvelse Trident Juncture at «NATO er på vei hjem igjen» 2. Utsagnet signaliserer at blikket til NATO er flyttet fra utenlandsoperasjoner i Midtøsten tilbake til kollektivt forsvar av Europa. På overflaten gir dette mye mening. Balkan, Afghanistan og Libya viste på hver sin måte at manglende kunnskap om lokale forhold kan føre til utilsiktede konsekvenser, enten politisk eller militært. Da kan det være greit å returnere til røttene. NATOs eksistensgrunnlag ligger jo i kollektivt forsvar. Det blåser likevel et historisk sus over dette. Skjedde ikke det samme med USA etter Vietnamkrigen? Hvor de dyrekjøpte lærdommene ble gjemt innerst i skuffen til fordel for forsvarsplanlegging mot sovjetisk invasjon, som senere viste seg å være svært effektivt i den første Gulfkrigen. Konturene av

en sirkel som veksler mellom høyintensitetskonflikt og lavintensitetskonflikt hvor gamle erfaringer må gjenlæres begynner å vokse frem. Er det derfor sannsynlig at NATO igjen i fremtiden kan bli involvert i en lavintensitetskonflikt preget av komplekse lokale forhold? Jeg tror det. Hendelser på den internasjonale arenaen kan tvinge frem det Hillary Clinton kaller «wicked dilemmas». I for eksempel en borgerkrig kan det å gripe inn skape flere problemer enn det løser. På samme tid kan det å ikke gripe inn også skape flere problemer. Som Harald Høibach påpeker: «Griper verdenssamfunnet inn i et land som er i ferd med å gå til grunne, burde de ikke gjort det. Lar de være, burde de ha grepet inn»3 . Det vanskelige valget faller i fanget på våre politikerne, som har en tendens til å sende militæret ut i krig uten en klar strategi fordi de er under et sterkt handslingspress. I en allianse som NATO kan dette problemet bli enda større, hvor medlemslandene kan være uenig om strategi. Sannsynligheten for at NATO kan bli involvert i en utenlandsoperasjon er derfor etter min mening fortsatt tilstede. Er det da lurt å stue vekk lærdommene?

Referanser: NATO. (2018, June 26). NATO'S Joint Air Power Strategy. Brussels, Belgium. 1 NATO – Russia: Setting the record straight. Hentet fra https://www.nato.int/cps/en/natohq/115204.htm 2 https://forsvaret.no/aktuelt/stoltenberg-om-trident-juncture 3 Harald Høiback, Forsvaret – et kritisk blikk fra innsiden (Oslo: Cappelen Damm, 2016)

Ytring

2 Flere domener: Økende kompleksitet med mindre kompetanse? I tillegg til de tradisjonelle domenene som land, sjø og luft har cyber og «space» (verdensrommet) entret militærsfæren. Med de nye domenene ligger det et økende militært potensial og interesse, både isolert sett, men kanskje enda mer i kombinasjon. Dette øker naturligvis kompleksiteten i en fremtidig konflikt da den krever økt kunnskap om hvert domene. Strategien erkjenner dette ved å hevde at luftmakten har evnen til å påvirke alle domener, mens den samtidig er sårbar fra de samme domenene. Forestillingen om at NATO i fremtiden også vil ha permanent overlegenhet i ett eller flere domener er lite trolig. Kunnskap om hvordan de henger sammen og påvirker hverandre, virker derfor å bli viktigere i fremtiden. Hvilke krav setter dette til helhetstenking og fellesoperativ forståelse? Og på hvilket nivå? Brigader Chance Saltzman fra US Air Force hevder at det i fremtiden vil være behov for en ny krigerklasse på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå 4. Deres kjernekompetanse

4 5

vil være kommando og kontroll på tvers av domener. Jeg tror han er inne på noe. På den ene siden burde de ha ekspertise innenfor sitt domene. På den andre siden burde de være i stand til å unngå favorisering og bruk av kapabiliteter på bakgrunn av hvilken avdeling eller forsvarsgren de tilhører, men som ulike virkemidler innenfor militærmakten. For Norge sin del er dette interessant da vi er midt i en utdanningsreform. Hvis signalet fra NATO er økt fokus på fellesoperativ tankegang tidligere i karrieren. Hvordan burde utdanningen av offiserer og spesialister legges opp i møte med dette? Den diskusjonen lar jeg ligge til en senere artikkel.

3 Interoperabilitet: Kommer trusselen utenfra eller innenfra? Interoperabilitet betegner evnen styrker har til å operere sammen effektivt, både operativt og teknisk. På operativt nivå snakker vi om doktriner, prosedyrer og ikke minst språk. Den siste kan for NATO sin del også gjelde for nasjoner, men forsvarsgrener kan for eksempel

Høst 2018

også snakke sitt eget språk. På teknisk nivå handler det først og fremst de tekniske løsningenes evne til å snakke med hverandre. Strategien vektlegger interoperabilitet som er essensielt for at fellesoperativ luftmakt skal lykkes. Her vil jeg hevde at NATO lever i en aldri så liten fornektelse. Full interoperabilitet vil aldri kunne oppnås. Ikke så lenge det finnes fem forskjellige definisjoner av ordet «airborne» i NATOs begrepshåndbok. Ikke så lenge tyske stridsvogner ikke kan motta drivstoff fra amerikanske bensintanker, fordi uttakene ikke passer med hverandre 5. Ikke så lenge det i operasjonsrommet går fortere å overføre informasjon fra et datasystem til et annet ved bruke penn og papir. Strategien hevder at fremtidens trusselbilde er transnasjonalt og multidimensjonalt. Her er jeg helt enig, med forbehold om at NATO plasserer seg selv på listen. Trusselen fra 29 medlemsland med forskjellige interesser, kultur og ressurser som attpåtil skal bli enig basert på konsensus er ikke til å overdrive. Selv innad i medlemslandene er trusselen fra særnasjonale initiativ tilstede, med NH90 som glitrende eksempel.

http://www.nationaldefensemagazine.org/articles/2018/9/20/air-force-wrestles-with-command-control-in-multi-domain-ops https://breakingdefense.com/2016/10/for-want-of-a-nail-awful-missing-pieces-of-nato/ 15

Høst 2018

Ytring

Å omsette ambisjon til virkelighet er vanskelig når det kommer til interoperabilitet. Det betyr likevel at vi ikke skal prøve. Men jeg tror det er overtro å forvente helhjertet innsats i samme retning.

4 Kommando og kontroll: Et evig jag etter informasjon? Kommando og kontroll (K2) betegnes av strategien som en av de essensielle elementene i utviklingen av fellesoperativ luftmakt. Den identifiserer tre områder av interesse. Den første er situasjonsforståelse, hvor behovet for ISR 6 er økende. For kommando og kontroll (K2) av militære operasjoner har dette skapt nye utfordringer. På den ene siden har behovet for informasjon og hastigheten på informasjonsutvekslingen økt. På den andre siden har evnen til å nyttiggjøre seg av den økte informasjonsmengden innenfor K2 vist seg å være mangelfull. Dette leder til område nummer to, som er behovet for informasjonsteknologi til å analysere data og assistere med beslutningstaking. Det gir et signal om at kunstig intelligens er på vei inn i K2, men at mennesket fortsatt skal sitte med hånden på rattet i NATO. Det tredje området er

6 7

samarbeid, hvor behovet for økt deling av etterretning med og innad i alliansen nevnes som forbedringspunkter. NATOs K2-system, Air Command and Control System (ACCS) som fortsatt er under innfasing (siden 1980-tallet) er trolig ikke svaret strategien leter etter. Sjef Luftforsvaret, Tonje Skinnarland sier det fint: «Vi kan ikke ha et 4. generasjons K2system til å lede 5. generasjons kapabiliteter» 7.

5 Utdanning: På tide å trene realistisk? Utdanning og trening blir trukket frem som veldig relevant for utviklingen av fellesoperativ luftmakt. På den ene siden blir behovet for å inkludere mer fellesoperativ kompetanse i utdanningen fremhevet. Denne kompetansen skal hjelpe personellet til å synkronisere en luftkampanje mot den større fellesoperative kampanjen. Utfordringen til NATO er her er å havne i minikampanjefellen, som skjedde øvelse Trident Javelin i 2017 hvor henholdsvis land, sjø og luftkampanjen ble planlagt hver for seg, og til forskjellig tid. Effekten av den fellesoperative kampanjen ble derfor veldig lav. På den andre siden blir behovet for realistisk trening fremhevet, hvor «train as you fight»

Intelligence, Surveillance and Reconnaissance https://www.japcc.org/modernizing-nato-in-the-north/

prinsippet balanseres opp mot muligheten for simulert treningsmiljøer. Realistisk trening skal hjelpe personellet til å kunne fungere i en reell situasjon. Utfordringen til NATO her er å gjøre nettopp det; trene realistisk. I følge observasjoner fra den samme øvelse Trident Javelin, førte presset om å sertifisere styrker og personell i henhold til NATOs ambisjonsnivå til en kultur der resultatet ble sminket i NATOs favør uten store tap av materiell eller personell. Øvelsen ble designet slik at alle bestod, selv om personellet viste vanskeligheter med å håndtere bortfall av for eksempel GPS. Skal strategien bli virkelighet er det lite fruktbart med «train as you pass». Helt til slutt NATOs fellesoperative luftmaktstrategi har mange interessante poenger. Men veien fra en nedskrevet strategi til virkelighet er lang og full av uventede ting i horisonten. Den er likevel verdt å lese da den gir et bilde på hva NATO tenker om fremtidens luftmakt. Jeg stiller likevel spørsmål om det er hensiktsmessig å utvikle domenespesifikke strategier hver for seg. Istedenfor en luftmaktstrategi med fellesoperativ foran, hva med en fellesoperativ strategi hvor domenene sees i sammenheng?

Holmenkollstafetten 2018

Høst 2018

Holmenkollstafetten 2018 «Vårens vakreste eventyr»

Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

Foto: Privat

Silje Dalhaug, kadett, 2. avd. sdalhaug@fhs.mil.no

Til tross for en sur fjerdeplass sto det ikke på innsatsen, humøret eller været da 15 kadetter fra Luftkrigsskolen tok turen ned til Oslo 4.-6. Mai for å delta på den årlige Holmenkollstafetten. Gruppen besto av representanter fra første og tredjeavdeling med en miks av kvinner og menn. Reisen startet fredag hvor 12 kadetter ble stappet inn i en trang minibuss, klar for en 7 timers lang kjøretur fra Trondheim og ned til hovedstaden. Det sto verken på dj eller humor langs veien og vi ankom Linderud i god tid for litt «karboloading» på McDonalds. Kanskje ikke den beste oppladningen før et løp, men godt var det. Dagen etter var det løp og samtlige møtte opp på Bislett for et lagsmøte før vi fordelte oss på etappene våre. I alt var det 15 etapper av forskjellig lengde og stigning, hvor distansen totalt var på omlag

18 600 meter. Vi fullførte løpet på tiden 01:05:02 kun 27 sekunder bak FSTS som tok tredjeplassen. Samtlige gjorde en kjempe god innsats, men det vi ser som forbedringspotensialet til neste år er å tenke enda mer taktisk når det gjelder utdeling av etapper. Dette var noe vi ikke fokuserte så mye på i år. Det var likevel ikke til å legge skjul på at det lå at snev av bitterhet rundt plasseringen da vi kun var sekunder bak pallplassen. Hadde bare samtlige løpt 2 sekunder raskere ville tredjeplassen vært vår. Vi var likevel fornøyde med resultatet tatt i betraktning at de tre lagene før oss kun besto av menn, hvor vårt lag besto av begge kjønn. Som Grenleder for løping her på LKSK og ansvarlig for dette arrangementet synes jeg det var veldig gøy og lærerikt å ta del i et slik løp. Jeg er motivert for å få på plass et bra lag til neste års stafett og håper på å kunne jobbe mer målrettet mot løpet med 100 % motiverte deltakere. Jeg håper at vi våren 2019 ikke bare snuser på pall plassen, men at vi alle får en hel bit av den!

Holmenkollstafetten regnes som et av Norges største friidrettsarrangement i antall deltakere og ble for første gang arrangert i mai 1923. Siden har stafetten nærmest årlig blitt avviklet med unntak av krigssårene i 1940-45. Mye har skjedd på 95 år og i dag er arrangement åpent for alle, enten en er profesjonell løper eller stiller i bedriftsklasser. I tillegg er det en egen klasse for funksjonshemmede, noe som er med på å gjøre løpet til en enda større folkefest. En viktig sak arrangørene jobber for er Right To Play. Dette er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å bedre barns skolehverdag i utviklingsland. Penge innsamling foregår ved at hvert lag betaler for sin stafettpinne, hvor pengene går direkte til organisasjonen. Dette er enda en grunn for at Luftkrigsskolen bør ta del i stafetten også til neste år. Det viktigste er jo ikke å vinne, men å delta! Kilde: https://holmenkollstafetten.no/

De som dro

Høst 2018

Logistikkelevene flyktet til parole og regn

Avd. Sheppard AFB, TX Etter et lærerikt år på Luftkrigsskolen dro fem av flyelevene til Sheppard AFB i Texas for å begynne på jagerflyutdanningen ved Euro Nato Joint Jet Pilot Training (ENJJPT). Samtlige fem startet turen med en kulturfremmende reise for å sette seg inn i «The American Dream». Noen dro til Cuba, mens andre holdt seg på fastlandet og kjørte Florida på langs. Etter noen uker med dårlig mage og kulturutveksling hadde tiden kommet for å sette kursen mot Sheppard VORTAC i Wichita Falls, Texas. Utdanningen består av fire faser, der man i de første 5 ukene har hovedfokus på teori og bakketrening. Fase to og tre består av flyving, simulatortrening og teorieksamener innen T-6 Texan II og T-38C Talon, hvor man får cirka 200 flytimer totalt. Fase 4 er introduksjon til hvordan man benytter et jagerfly som et våpen, der hovedfokuset ligger på taktisk flyving. De første 6 månedene bor vi inne på leir, der man får et rom som er på størrelse med de man har på Kuhaugen Hotell, men her oppleves boligforvalterne som serviceinnstilte. Etter dette flytter vi ut av kvarteret og inn i leiligheter en 20 minutters kjøretur vekk fra basen. Dagene består stort sett av 10-12 timer på skolen, i tillegg til egenstudium på kvelden. Dagene går i ett, så her gjelder det å klamre seg fast og prøve å ligge et hakk foran til enhver tid, noe som er vanskelig til

tider. Stemningen i den norske leiren er upåklagelig. Til tross for forskjellige faser i flyprogrammet tilbringes helgene stort sett sammen. Klassen som vi ble satt i består av Amerikanere, nordmenn, tyskere og italienere. Her kom uten tvil den kulturfremmende reisen til nytte, da vi opplever andre kulturer på nært hold både på godt og vondt hver dag. Vi har derfor hatt stor nytte av engelsktimene med Ulf og Katrine, takk! Ikke minst Steinar og Øystein som lærte oss om den Italienske piloten som debuterte med Luftkrig i 1911. Skrevet av: Luftkadettene i Sheppard

Sent i juni rygget en stor lastebil inn porten på Kuhaugen. Én time senere kjørte den ut med eiendelene til alle oss fire. Etter sommeren skulle vi ta fatt på logistikk og ressursstyringsutdanningen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Ny by, ny skole, nye fag, nye medkadetter og ny øl. Hvordan i alle dager skulle dette gå? I begynnelsen var overgangen til SKSK preget av noen administrative utfordringer. Vi måtte blant annet ut på skattejakt etter flyttelasset vårt, og FIF var ingen sin venn da vi skulle registrere flyttereisen ned hit. I skrivende stund har heldigvis de aller fleste brikkene falt på plass. Velkomsten fra våre venner i både sjøforsvaret og hæren har vært upåklagelig god. De introduserte oss blant annet raskt for Vallhall, baren på SKSK, men en innskrivingsseremoni har uteblitt (enn så lenge). Dette kan man trygt si er en administrativ bagatell vi håper går i glemmeboken. Mens resten av kullet vårt har rotet seg bort i Meråker og spist litt for mye dessert i messa, har vi vært veldig opptatte med å forstå oss på kalkulatoren, og møte opp på parole tre ganger i uken. Hverdagen vår er, mildt sagt, annerledes. En vanlig uke består hovedsakelig av regnskap og matte, pluss én valgfri idrett i MIT. Alle fire så frem til å begynne med fagene som er relevante for jobben vi får i om 2 år, men for alle har ikke

De som dro

Høst 2018

Foto: Magnus Amlien

«Florida - The Sunshine State» forventingene innfridd 100 %. Alex har bl.a. irritert seg over at han må regne på sannsynligheten for hvor mange egg en gråhegre legger ila. en sesong, og Karianne påstår at hun savner å være høy på Red Bull mens hun ferdigstiller paperen natt til innleveringsfristen. Til tross for en liten mismatch mellom «expectation vs. reality har vi det bra! Valkyrien steller i stand arrangementer nærmest hver eneste helg, det er ingen fellesmail, rødvinsglasset i baren koster 17 kr, og klassemiljøet vårt er alle tiders. I tillegg har faktisk alle fire begynt med diverse vannaktiviteter! Av noen milepæler kan vi nevne at Karén har rodd 8x2000m i NM, og Alex har klart å kullseile (et raskt Googlesøk avslører at «kullseiling» er et maritimt uttrykk for velte en båt). Det har gått et par måneder siden det enorme flyttelasset forlot Trondheim, men vi håper ikke dere i Trondheim, eller dere i USA, har glemt oss, for vi har virkelig ikke glemt dere! Vi håper noen tar turen ned på besøk snart. Ryktene stemmer, det regner mye her, men det er veldig lett å forelske seg i Bergen på en solskinnsdag! Skrevet av Marthe S. Stærkebye, på vegne av luftkadettene i LOG 2 ved SKSK

Vi (André, Sverre og Christoffer) er så heldige å få tilbringe vår nærmeste fremtid i USAs pensjonisthovedstad på Naval Air Station (NAS) Pensacola. Etter noen uker ferie i Miami, Orlando og på Bahamas, ankom vi våre nye hjem i Pensacola. Vi hadde heldigvis lært å snakke engelsk på Luftkrigsskolen, så mye av overgangen gikk ut på å venne oss til varmen og aspekter ved den amerikanske livsstilen, som at det er greit å spise på Waffle House til frokost og lunsj... og nattmat. Den første tiden etter oppmøtet 1. august gikk med til administrativt arbeid, blant annet medisinske tester, papirarbeid og ikke minst til å skaffe seg amerikanske muskelbiler. Vi oppdaget raskt at livet er litt annerledes i United States Navy. Alt annet enn «Yes, Mam» og «No, Mam» er ikke godtatt, og riktig etikette er å møte opp 30 minutter før oppmøtetidspunkt; «If you’re on time, you’re late. If you’re early, you’re on time». Ulikhetene må vi bare godta, og venne oss til, så oppi alle ulikhetene er det fint å ha noen likheter. Som flaggheising hver morgen klokken 0800. Det føles dog litt rart å stå i rett til The Star-Sprangled Banner (både flagget og sangen), men vi har heldigvis funnet ut at hvis vi er inne, eller sitter i bilen, så trenger vi ikke å bry oss om det. En av likhetene vi gjerne kunne vært foruten er at ting tar tid, også her borte. Skolestarten vår ble derfor

forsinket med mer enn én måned. Vi kan likevel ikke klage ettersom det ga oss tid til å bli kjent i området og besøke steder som Jacksonville, Atlanta og Nashville. Nå dedikeres ukedagene stort sett til lesing, mens helgene brukes til å koble av og lade opp til en ny uke. Det hjelper med basseng få skritt fra døra, kritthvite strender en kort kjøretur unna, samt at temperaturene fremdeles ligger rundt 30 grader. Varmen er likevel ikke alltid like ønskelig, som når vi må stå opp 0430 for å ha fysiske tester før det blir så varmt at amerikanerne mener det er farlig å bevege seg utendørs. Alt i alt har vi det bra her i Florida. Vi har oppdaget Amazon Prime, som leverer gigantiske flamingoer på døren etter kun 2 dager, og vi prøver å nyte livet så mye vi kan. Vi har allerede opplevd mye og funnet på mye gøy. Vi er alle enige om at vi savner Luftkrigsskolen, spesielt messa, men vi ser fortsatt frem til utdanningen og tiden vår her borte. Skrevet av: Luftkadettene i Pensacola

Høst 2018

Hvem er de nye kadettene?

Katrine Sørby, kadett 2. avd. ksorby@fhs.mil.no

Ettersom at vi kadetter på gammel ordning fortsatt befinner oss på Kuhaugen og ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan den nye utdanningsreformen ser ut, valgte jeg å søke etter litt informasjon fra kadettene på Heistadmoen. Denne artikkelen er derfor basert på svarene de ga meg. Nå har de nye kadettene vært på Heistadmoen i cirka 2 måneder, og i løpet av denne perioden har de vært gjennom innrykk, nærkamp, sanitet, HK416 nivå 1, en øvelse og stridsteknikk. For mange har dette vært mye repetisjon, ettersom bare 11% ikke har tidligere erfaring. Kadettene er fordelt i tropper og lag. Lagene bor på samme rom hvor det er en jevn fordeling av de forskjellige grenene. Kadettene er også fordelt etter erfaring på rommene. Noen har befalsutdanning, noen har førstegangstjeneste, eller ingen militær erfaring. En kadett skriver at man får skikkelig følelsen av å være rekrutt igjen. De står opp hver morgen klokken seks og starter å vaske før inspeksjon av rom og fellesarealer. Deretter er det frokost på agendaen, og hver dag må det smøres lunsj som man tar med til undervisningen. Det er altså store kontraster fra hverdagen på Luftkrigsskolen hvor lunsjen på en og en halv time brukes på møtevirksomhet og egenstudier.

Leksjonene som skal treffe alle virker mot sin hensikt da leksjonene ikke har vært grundig nok for de nye, og ikke givende nok for de som har vært gjennom det før. Det virker også som at de som har vært inne før SKAL drive intern utdanning utenfor tjenestetid fordi det ikke er tid til å gå gjennom tilstrekkelig GSU i fellesskap. Det finnes en del utfordringer for kadettene ved Heistadmoen. Fasilitetene bærer preg av at leiren ikke er i drift til daglig. Velferdstilbudet er ikke tilstrekkelig og det er krevende for mange å være på leir over en så lang periode. De befinner seg langt ute på landet, langt fra Kongsberg og det er 4km til nærmeste butikk. Det er ingen kantine, ingen velferd, ingen gymsal, og styrkerommet er 5x5 kvadratmeter uten lufteanlegg. Den nye ordningen har dårlige vilkår angående lønn. Selv om man får gratis kosthold, losji og uniformer, kan det fort bli krevende med dagpenger. Kadettene får tre gratis hjemreiser i året, men kunne godt tenke seg det samme som de som avtjener førstegangstjeneste, nemlig syv.

For de mer erfarne ser det ut til å være både negative og positive sider med den nye utdanningen.

På den andre side er inntrykket til en av kadettene er at de fleste egentlig skulle ønske at de

ikke måtte gjennom GSU for 2. eller 3. gang, men ettersom ukene har gått så har flesteparten fått litt igjen for det. Selv om det er repetisjon, så oppleves det som en fin måte å knytte kjentskap mellom kadettene. Den nye ordningen legger til rette for større forståelse for hva de forskjellige grenene driver med og hvem som jobber der. Håpet er at dagens ordning vil øke forståelsen mellom grenene, og bidra til større aksept på at vi er en stor organisasjon som jobber mot det samme målet. Et annet positivt aspekt med dette er at det er en god arena for å standardisere prosedyrer. Et enkelt eksempel er det som går på våpentjeneste der det er et stort sprik hvordan man gjør de forskjellige ildhåndgrepene imellom de forskjellige grenene. I starten av emne 1 var det hærens våpenskole som stod for utdanningen. Dette ble tatt godt imot da det var mange dyktige instruktører og de var med på å sette en felles standard. Ellers så fremstår veilederne som dyktige innenfor faget ledelse og er flinke til å skape et læringsmiljø for refleksjon og diskusjon.

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler! Blant markedes beste låne- og sparerente Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Høst 2018

Idretsuke på Meråker

Idrettsuke på Meråker

Tor Aksel Berset, Kadett 2. avd.

økt ventet oss, og vi tok ikke feil. Mandagen ble startet med en knallhard Crossfit økt, som virket spesialdesignet for å ta knekken på dårlig trente kadettkropper etter en lang sommer.

tberset@fhs.mil.no

Som en pangstart på det nye semesteret ble 2. avdeling ved Luftkrigsskolen sendt på idrettsuke i Meråker i regi av idrettsavdelingen. Målet med uken var å gi kadettene grunnleggende kunnskaper og verdier for treningen det kommende året. Sjef for idrettsavdelingen ved LKSK, Major Øystein Sæther er godt inne i langrennsmiljøet, og kunne love oss gode økter i regi av profilerte idrettsutøvere. Det ble i midten av ferien sendt ut mail på at idrettsuken skulle ende med en skikkelig manndomsprøve i form av en 70 km ultraløp. Vi ble derfor sterkt anbefalt til å bruke ferien til gode forberedelser. Det var dog en lite forberedt og spent gjeng som møtte opp 0800 i gymsalen mandag morgen for å gjennomføre første økt. Vi hadde fått vite at første dagen skulle gi oss en referanse på hva som kreves av en offiser i Forsvaret. Erfaringsmessig betyr dette at en tung

Da økten var ferdig fikk vi 10 minutter på dusj og skift, for å så bli sendt på buss med destinasjon Meråker. Her ble vi i kjent Luftforsvarsstil innlosjert på Hotell. Det ventet oss videre teorileksjoner, og praksis rettet mot militær styrketrening. Etter den knallharde første økten var det nå igjen spenning rundt hva som ville vente oss på praksisdelen. Det viste seg å være en ny hardt økt i form av sirkeltrening. Mandagen satte med andre ord standarden for hva som ville vente oss den kommende uken. På tirsdagen fikk vi høre på et flott foredrag av Morten Heierdal fra Anti Doping Norge. Morten har mange år med dopingmisbruk bak seg, og hadde førstehåndskunnskap om hva bruk av slike midler kan gjøre med kroppen. Her var det mange som fikk et litt mer nyansert bilde av hva prestasjonsfremmende midler er for noe. Tirsdagen ble avsluttet med en skikkelig gulrot i

form av skiskyting med Tora Berger. Det var store glis om munnen da kadettene fikk lov til å prøve seg i både stående og liggende skyting. Flere fikk erfare at teknikken ikke var veldig overførbar fra den vi bruker med HK416, noe som førte til svært varierte resultater. Økten ble avsluttet med en stafettkonkurranse som innebar skyting og løping. Pulsen gjorde det alt annet enn lett å treffe skivene, og de fleste stiftet godt bekjentskap med strafferunden i løpet av konkurransen. Onsdagen kom, og de fleste begynte nå å kjenne på effekten av muskelnedbrytning. Kroppen var sår og trengte hvile. Derfor var det godt av vi ble forespeilet en rolig dag med teorileksjoner og rekondisjonering. Øyvind Sandbakk, sjef for Forskningsavdelingen ved Olympiatoppen hadde reist helt til Meråker for å undervise oss om militær utholdenhet, fra en forskers perspektiv. Foredraget var spennende og lærerikt, selv om flere kjente på at kunnskapen fra naturfagstimene på videregående var utfaset. Som praksis denne dagen stilte tidligere langrennsløper Frode Estil opp, og skulle veilede oss gjennom en løpeøkt.

Idretsuke på Meråker

Økten startet rolig og endte men bakkeintervaller, og vi fikk igjen erfare Øystein Sæther sin evne til å kraftig underdrive når han beskriver intensiteten på øktene. Det var derfor godt å avslutte dagen til middag. Torsdagen startet med en flott leksjon om stressmestring i regi av tidligere spesialsoldat og eier av Rypetoppen klatrepark Stig Andre Aasgård. Det var ikke mangel på innlevelse da han fortalte om sine opplevelser som spesialsoldat, og hvordan stresset man opplever i ulike faresituasjoner kan påvirke kroppen. Den røde tråden her var at vi skulle bli med Stig til klatreparken hans, og få opplevde stress på kroppen etter teorileksjonen. Her var det ingen kjære mor, og vi ble sendt rett i den mest krevende løypen Rypetoppen klatrepark har å tilby. Ziplines og klatring i høye fjellvegger var det som møtte oss. Her fikk alle utfordret seg. Dagen sammen med Stig resulterte i flotte minner, og mange gode erfaringer. Dette var nest siste aktivitet på programmet for uken, som betydde at Ultraløp stod for tur.

De fleste hadde gjort gode forberedelser, og mengden innkjøpte raske karbohydrater (sjokolade, brus, nøtter o.l) var stor. Hallgeir Martin Lundemo skulle være vår mentor gjennom løpet. Han er å regne som en ringrev når det kommer til å tilbakelegge store avstander i Meråkerfjellene. Løypen han skulle ta oss gjennom var 70km lang, og skulle gå gjennom god gammeldags trøndersk myr. De som vet, de vet ... Turen skulle gå over 2 etapper. Vi startet første etappe ved Teveltunet fjellstue, hvor vi til lyden av hagleskudd satte i gang mot Meråker videregående skole, som skulle være enden av del 1 på løpet. Første etappe var tung, med mye motbakke og våt myr. Flere begynte fort å innse at dette ikke kom til å bli en tur i parken. Den første etappen ble avsluttet med en lang landeveisetappe, og vi hadde brukt 7 timer da vi ankom Meråker videregående skole. Her fikk vi muligheten til å pleie smerter og sår, for å gjøre oss klar til å knekke i gang på andre etappe. Her var det noen som valgte å avslutte løpet grunnet ulike skader som hadde oppstått, eller blitt verre i løpet av den første etappen. Likevel var størsteparten av avdelin-

Høst 2018

gen med videre på løpet. Andre etappe startet knallhardt, med bestigning av Fonnfjellet, som er Meråkers mest kjente fjell. Klokken nærmet seg 24:00 og mørket senket seg over Meråker. Sterk vind og store mengder regn gjorde det lite fremkommelig på vei opp til toppen. Samtlige kadetter som startet andre etappe kom seg likevel til topps. På toppen valgte flere og trekke seg. En liten gruppe på 9 personer stod dermed igjen sammen med Hallgeir Martin, og var fast bestemt på å fullføre. Da gjengen som hadde gitt seg satt ved frokostbordet ved 9 tiden dagen etterpå, kom de første i mål. De var bunnskrapt for energi, og flere var nok over gjennomsnittet klar for å dusje og krype under dynen. Det ble dog ikke tid til dette, da flere leksjoner og hjemreise stod for tur. Da kadettene satt seg på bussen med kurs hjemover på fredag, var det mange som satt med en god følelse. En hard, men lærerik uke hadde resultert i gode erfaringen og mestring for de aller fleste. Vi var nå motivert for å ta fatt på et nytt år med mye og god trening!

LUFTKRIGSSKOLEN For Luftforsvarets fremtid

Ta utdanning på Luftkrigskolen På Luftkrigsskolen får du en solid utdanning kombinert med praktiske utfordringer. Du utvikler deg som menneske og leder og ikke minst får du erfaringer du vil ha nytte av hele livet. Vår utdanning gir deg kunnskaper og ferdigheter innen kjerneområdene luftmakt og ledelse, som skal sette deg i stand til å være en del av fremtidens luftforsvar. Luftkrigsskolens utdanning er unik. Du lærer og utvikler deg innen et bredt spekter av kunnskap, personlig utvikling, militære ferdigheter og fysisk kapasitet. Du får garantert en variert skolehverdag, og trolig minner for livet! Luftkrigskolen tilbyr offisersutdanning som gir bachelorgrad, samt videregående befalsutdanning for spesialister. «Luftkrigsskolen har gitt meg grunnlaget til å bli bedre kjent med meg selv som leder gjennom tenkning, handling og følelser − og evne til å forstå andres reaksjoner og handlinger bedre». Tidligere kadett ved Luftkrigsskolen Mer informasjon finnes på www.forsvaret.no/luftkrigsskolen og forsvarets intranett.

Max Max Commander

Høst 2018

Max Comman

der

Foregående Max Com oppdraget; helikop mander ble før sommeren tvangs beordret til det på te stått «viktige» fare, og utvelgelse rutdanning i de forente stater. Dett n av et nytt team e etterlot vår kjæ re Max i kritisk med Max SOFere Gaustads liste. Et stod ter slutt jeg som fikk beinharde opptaksprøver, og iherdi øverst på Skolesjef Rune gleden av å ta over g mailutveksling, va ikke minst viktigst st e rollen på Luftkri afettpinnen for den tradisjonsrike r det til , ærverdige, og gsskolen. Som nyvalgt Max Co det topptrente og mmander var første offisielle punk kompetente team t på agendaen å se et so tte for meg går jeg på Luftkrigsskolen, hv m sammen utgjør Max Commando sammen personell, tvert im s. Heldigvis ilket vil si at det ik ot at jeg hadde et lu . At kremen av Forsvaret befinner ke var mangel på kvalifisert ksus se sette sammen team problem. Kvaliteten på personelle g nettopp på Kuhaugen gjorde t var høy, det gikk et. Kort tid senere sen kunne nå ta so de va mmerferie vel vite r vi «Fully Operational», skolesjef rfor fort å nde om at Max va og kadettmasEtter en lang og so r i gode hender. lfy nytt år med forsva lt ferie returnerte teamet mitt og je r ferie ante vi en m av Max. Når vi da fant ut vi alle ha g til Trondheim by, klare for et istanke om at lugu dde fått innvilget en ekstra uke bre saker kunne Kuhaugen Leir. Va være i ferd med å r utspille seg på mål vi enda venter dette iscenesatt av våre medkadett er sv denne muligheten ar på. Det viste seg nemlig at en i Bergen eller Oslo? Et spørssleip hærkadett be til å infiltrere leie ny re slik at hen kunne «trene». Vår kjære n, etter å ha presset en ansatt for ttet seg av et ha noe av, det var Max ble kidnappe besøkskort t, tr tifisert og bannly oss alt åpningsbeercall om kort tid noe Commandos ikke kunne st et . (Hærkadetten bl e fo der SnapMap). I tr ter at intenst etterretningsarbeid ble gjennomført - røvrig ideno Luftkrigsskoleå nd Ikke undervurreturnere Max til sin rettmessige pl ble et extractionoppdrag planlagt med mål om å ass innen åpning sbeercallen fant st Oppdraget var inte ed. ns i håp om å behold t og risikofylt, høyborgen på Lind erud hadde økt si e æreskadetten i n sikkerhet sitt fangenskap. De store fortvilelse ik tte ke Detaljene rundt op med, og Commandos forlot Oslo m lyktes hærkadettene til sin ed Max trygt i sine pdraget kan grun ne tidspunktet, men armer. det er mulig det bl t sikkerhetsmessige årsaker ikke deles på dette ir utstedt en klar lanseres. ering innen neste utgave av JetSet Max rakk dermed feiringen av skoleå Dessverre varte ik re ke gleden lenge da ts oppstart, til Luftkrigsskolens st or for den. Ryktene tilsier at oppholde sjøkadettene bestemte seg for å se e glede. tte en stopper t i Bergen ble kort seg på Linderud. varig, og at han fo Max Commandos r tiden befinner er drag, bli derfor ik ke overrasket når allerede i gang med planleggingen av neste oppdu til lunsj ser M ax på plass i flyet Max Commander sitt igjen.

Max secret 25

Høst 2018

Historie - Slaget ved Midway

Slaget ved Midway

– Vendepunktet i Stillehavskrigen

Flyfoto av Midwayøyene, fotografert i november 1941.

Matias Valenzuela, kadett 2. avd. matias.valenzuela@lksk.mil.no

Japansk dominans Omtrent 6 måneder etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 hadde Japan ekspandert voldsomt, både på havet og på land. I mai 1942 besatt de nær sagt hele den nordlige, asiatiske stillehavskysten, inkludert flere utposter i Polynesia. Det som i dag er Filippinene, Malaysia, Vietnam og Thailand var alle i stor grad under japansk kontroll. Dette ga den japanske flåten en enorm logistisk fordel i Stillehavskrigen, med et utall havner og anløp for etterforsyning av alle typer fartøy. Besettelsen av det nordre Polynesia ga dem en vid perimeter rundt sine egne øyer. Amerikanerne på sin side, var blitt fratatt Filippinene og fått en brutal påminnelse om japanernes militære evne ved Pearl Harbor. Nå måtte de basere seg nærmest utelukkende på forsyninger fra Australia eller sitt eget fastland.

I juni 1942 hadde Stillehavskrigen mellom det japanske imperiet og USA pågått i vel et halvt år. I kjølvannet av det overraskende angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 hadde amerikanerne blitt dratt med i den andre verdenskrig, primært i Stillehavsteateret. Utover våren 1942 tiltok kampen om dominans i Stillehavet, der den japanske flåten hadde utviklet seg til å bli den rådende makt. Et av slagene som skulle snu krigen i favør av amerikanerne stod om to små øyer midt mellom Nord-Amerika og Asia – Midwayøyene. Midwayøyene, utposten som skulle være amerikanernes nordvestlige springbrett i Stillehavet, var nå truet av Japan.

Japanernes felle Etter å ha sikret kontroll i det vestlige Stillehavet, ønsket Japan å forsikre seg om at amerikanerne ikke skulle få muligheten til å bygge opp sine flåtestyrker. Øverstkommanderende for den japanske flåten, admiral Yamamoto var fullstendig klar over at dersom de hvilte for lenge på laurbærene, ville fienden bruke tiden til å ruste opp, for deretter gå på offensiven. Han ønsket derfor å presse USAs flåte til kapitulasjon. Yamamotos plan var

klar: Intensjonen var å lokke den amerikanske flåtens hangarskip inn i en felle og ramme den hardt og overraskende. En amerikansk kapitulasjon, eller i det minste fullstendig tilbaketrekning, gav han mulighet til å sikre Japans dominans i Stillehavsteateret. Metoden som ble valgt var en overraskelsesinvasjon av Midwayøyene, i det håp om at amerikanerne skulle sende brorparten av sine flåtestyrker til unnsetning. Der skulle de så bli møtt av en japansk overmakt, og bli påført store tap. Til å gjennomføre denne operasjonen, samlet Yamamoto en armada bestående av blant annet fire hangarskip, fem slagskip og en rekke kryssere og destroyere.

Historie - Slaget ved Midway

Høst 2018

Kart over stillehavsteateret, den røde linjen markerer Japans fremrykning til havs og besatte landområder, mai 1942.

Hangarskipet USS Yorktown blir truffet av en japansk torpedo, og synker timer senere.

Hangarskipene bar flere hundre ‘Zero’ angrepsfly som skulle sikre dominans i luften. De første flyene som skulle lede angrepet mot øyene, skulle ta av fra de japanske hangarskipene tidlig om morgenen den 4. juni.

Planen som feilet Amerikanerne hadde lenge forventet en større offensiv fra japansk side, men de visste ikke når og hvor. Dette endret seg i mai 1942. US Navys signaletterretningsenhet på Hawaii hadde på dette tidspunktet klart å knekke den japanske krypteringskoden, og kunne fastslå at et angrep på Midway kunne forventes. Dette var ikke japanerne klar over, og fortsatte derfor med sin plan. Øverstkommanderende for den amerikanske stillehavsflåten, admiral Nimitz kunne derfor mobilisere sine styrker og forsterke forsvaret av de strategisk plasserte øyene. Han sendte blant annet tre hangarskip til øyene og forsterket flystyrken som allerede var på Midway. Den 3. juni, ved bruk av maritime overvåkningsfly, klarer amerikanerne å lokalisere den angripende flåten og fratar dem overraskelsesmomentet. Over de påfølgende dagene herjer slaget om de små øyene. Japan

møter til sin fortvilelse en overveldende makt i den amerikanske flåten, de lider store tap og trekker sine gjenværende styrker tilbake den 7. juni. Takket være god etterretning og hurtig mobilisering står US Navy igjen som seierherre etter fire intense dager med kamp.

Det japanske hangarskipet Akagi deltok også i angrepet på Pearl Harbor. Hangarskipet ble senket som følge av kraftig bombing fra amerikanske fly.

Vendepunkt Ringvirkningene av slaget ble store, og etter nederlaget her, innså Japan at de ikke ville kunne ekspandere lenger øst. Den angripende armadaen mistet sine fire hangarskip, og over to hundre fly med dem. Den japanske dominansen i stillehavsteateret var over. Amerikanerne mistet et hangarskip, og trakk seg tilbake for å reorganisere, i visshet om at de hadde stanset Japans hegemoni til havs. Etter seieren ved Midway fikk de allierte ny giv til å drive japanerne tilbake også på land. Øy for øy ble det kjempet harde kamper, og US Navy bidro i stor grad til troppetransport, etterforsyning, ildstøtte og luftstøtte i flere av disse kampene. Kilde: Healy, M. (1993). Midway 1942: Turning-point in the Pacific. I Chandler, D. G. Campaign Series nr. 30.

Høst 2018

Vinterøvelse - En fluktrute i påskesol

En fluktrute

Marthe S. Stærkebye. kadett 2. avd. mstarkebye@fhs.mil.no

Siden kull 67 hadde regn og white-out på sin vinterøvelse i fjor, var det vel på sin plass at kull 68 fikk strålende påskesol under sin vinterøvelse? Misforstå ikke, til tross for at solen skinte hele uken var dette langt ifra en påskeferie. Etter en opptreningsfase i forkant av øvelsen, organisert og ledet av seks kadetter fra kullet, bega kull 68 seg ut på fluktruten som en av sønnene i Morset-familien benyttet seg av i 1943. Fluktruten var ingen dans på roser. Med kjøkkenets koma-blanding i sekken bega vi oss ut på en fem dager lang marsj og tilbakela titalls med kilometer i et kupert, kaldt og usedvanlig vakkert terreng. Bilder sier mer enn 1000 ord, men ingen av bildene klarer å illustrere de effektive -40° C vi måtte håndtere under øvelsen. Da var konklusjonen, til og med fra Sæthern, at «njaa, det herre va kaldt ja».

Vinterøvelse - En fluktrute i påskesol

Høst 2018

i påskesol

Høst 2018

Kreftaksjonen 2018/2019

Simen Bratt Grøtterud, kadett. 2 avd.

Jonas Christie, kadett. 2 avd.

Maria Nossum, kadett. 2 avd.

sgrotterud@fhs.mil.no

jchristie@fhs.mil.no

mnossum@fhs.mil.no

Da er høstsemesteret i gang, og vi i Kreftaksjonen er allerede godt i gang med arbeidet! Før sommeren avsluttet vi innsamlingsåret med bøssebæring og innsamlingsløp. Bøssebæringen var en stor suksess, og vi er utrolig takknemlige for alle som møtte opp denne dagen. Årets siste arrangement var et nytt prosjekt, innsamlingsløpet. Her ønsket vi på Luftkrigsskolen å utfordre blålysetatene i Trondheim til et uhøytidelig hinderløp på festningen. Påmeldingen var åpen for alle, og som en gledelig overraskelse stilte det ett lag fra politiet, samt noen sivile lag. Det var også utrolig gøy at US Marines fra Værnes stilte med hele 8 lag! Med diverse stands og besøk fra Barnekreftforeningen, et upåklagelig vær og strålende innsats fra alle involverte, ble dette arrangementet en stor suksess.

Med sommeren og nytt skoleår har også staben i Kreftaksjonen blitt byttet ut, hvorav overtakende stab består av Maria Nossum, Simen Grøtterud og Jonas Christie. Fra det foregående året er det verdt å nevne at den årlige sjekken til Barnekreftforeningen ble overlevert under «ferie med mening» i sommer, og vi kan stolt si at det ble samlet inn 120 000 kr til Barnekreftforeningen og 30 000 kr til Rosa Sløyfe og Movember! Tusen takk til Vegard Bergjord og Mariann Wibe, samt alle andre som bidro, for jobben som ble gjennomført i fjor. Vi tar ydmykt over og håper på å følge i samme fotspor! Kreftaksjonen fikk en pangstart dette året, da vi fikk i oppgave å drifte kiosken på 300-årsmarkeringen nede på Festningen. Her takker vi de ansvarlige for planleggingen av arrangementet

og for at vi fikk muligheten til å bidra. Selv med noe dårlig vær, og en del slitne føtter etter at kull 68 hadde løpt ultraløp i Meråker kun 24 timer tidligere, var som alltid dugnadsånden upåklagelig. Etter fire timer kioskdrift hadde vi klart å samle inn hele 34 000 kr! For de nysgjerrige lesere har vi i Kreftaksjonsstaben gleden av å meddele at kommende arrangementer for året 2018/2019 vil bestå av Movemberaksjonen, Sea King-dagen, Femundløpet, samt en bøssebæringsaksjon. Vi vil selvfølgelig fortsette med trivselspatruljer på St. Olavs hospital for å gjøre hverdagen litt lysere for barna på Barnekreftavdelingen. Vi er utrolig spente på året som kommer, og gleder oss til å sette i gang arbeidet!

San Remo

Høst 2018

Vegard Bergjord, kadett 3. avd.

Mariann Wibe, kadett 3. avd.

Eirin Martinsen Røen, kadett 3. avd.

vegard.bergjord@lksk.mil.no

mariann.wibe@lksk.mil.no

eirin.roen@lksk.mil.no

Tidligere i år, nærmere bestemt uken før påske, var vi tre så heldige å bli valgt ut til å representere Luftkrigsskolen på San Remo 17th Law of Armed Conflict (LOAC) Competition for War Academies. Dette er en årlig konkurranse som samler kadetter fra ulike land, grener og bransjer for å diskutere ulike juridiske problemstillinger ved International Institute of Humanitarian Law. Selve konkurransen foregikk i en satt setting hvor en rekke hendelser og juridiske problemstillinger dukket opp, hvor situasjonen tilsynelatende utviklet seg til å bli en væpnet konflikt. Juridiske valg som tas påvirker situasjonen og helhetsbilde, og vi ble utsatt for kompliserte problemstillinger. Alt fra om vi juridisk sett har lov til å hacke pacemakeren til et High Value Target i den hensikt å nøytralisere vedkommende til hvordan vi kunne behandle POWs. Til problemstillingene fikk vi benytte ulike lovverk og konvensjoner som vi måtte sette oss inn i før vi dro. Den første dagen ble vi delt opp i såkalte «mixed teams» hvor både nasjonalitet, gren, alder og erfaringer ble blandet. Hvert lag representerte

hvert sitt fiktive land, med hver sin spesifikke agenda og hvert sitt politiske ståsted. Landenes politiske ståsted og deres agenda kunne minne om stormakter som vi er kjent med i dag, men landene var plassert i et fiktivt kart. Lagene skulle prøve å forsvare landet sitt, i tillegg til at vi altså skulle gjøre det rette rent juridisk. Vi havnet på lag med en amerikaner hver, Mariann og Eirin med kadetter fra Virginia Military Insitute og Vegard med en kadett fra US Air Force Acadamy. Videre bestod dagen av undervisning i ulike lovverk og konvensjoner, slik at alle hadde et litt bedre utgangspunkt for det som ble diskutert i løpet av uka. Første dag ble avsluttet med «cultural evening», hvor hver skole representerte sitt land med klær, mat, drikke, leker og underholdning. Vi ikledde oss Marius-gensere og serverte blant annet brunost, røkt laks og fenalår, men blir antagelig best husket for servering av aquevit (one for you, one for me) og fremvisning av kanon-sangen, til tross for tonedøvhet hos både kadetter og følgeoffiserer.

Resten av uka fikk vi bryne oss på flere problemstillinger som måtte løses på best mulig måte, på relativt kort tid, ved hjelp av konvensjoner og lovverk nevnt tidligere. Det var tre Joint Operation Centers (JOC) som alle bestod av de samme landene, men med ulike mixed teams. Scenarioet for konkurransen var lik i de tre JOCene, og landene fulgte sine rules of engagement og sitt lands agenda så å si likt, slik at situasjonen utviklet seg relativt likt i de tre JOCene gjennom uken. Kveldene etter JOC-sessions besto i nettverksbygging for oss kadettene, og vi fra LKSK spiste med ulike skoler og nasjoner hver kveld, før de fleste møttes på samme utested senere på kvelden. Fra instituttet ble det presisert at nettverksbygging var like viktig for konkurransen som det juridiske, og vi anså dette som vår time to shine. Mest på grunn av at mange av de andre kadettene hadde fått forberede seg langt mer enn vi, enkelte hadde hatt ekstraundervisning i flere måneder før avreise, mens vi var best forberedt på det sosiale. Etter siste dag med JOC-session var vi invitert på en avslutningsmiddag for alle

San Remo

Høst 2018

Oversikt over pensum: • UN Charter • Ottawa Convention • Chemical Weapons Convention • Biological Weapons Convention • Oslo Convention • Rome Statute of ICC • 1980 – Conventional Weapons Convention • 1976 – Environmental Modification Convention • Cultural Property Convention • 1949 Geneva Conventions + 1977 AP 1 and 2 • 1907 Hague Conventions • UN Convention on Law of the Seas

som deltok i løpet av uken, både kadetter, følgeoffiserer og ansatte ved instituttet. Middagen gled raskt over til en fest, og ble avsluttet med dans til de andre gjestenes forlystelse. Her fikk til og med kullsjef Kåre Inge Skarsvåg og moduleier Steinar Skaar vrikket litt på rockefoten. Turens siste dag bestod av premieutdeling til de fem beste individuelle kadettene, samt de fem beste lagene. Dessverre var det ingen av oss som kunne smykke seg med noen av de faglige prisene i år. Vinneren av beste kadett ble i år utdelt til to kadetter, en kadett fra USAFA og en kadett fra Nigeria. Som nevnt tidligere presiserte instituttet at nettverksbygging var like viktig som det faglige, og det var altså en pris innenfor dette feltet også. Prisen for nettverksbygging, som blir kalt «Spirit of San Remo» blir omtalt som den gjeveste prisen (Sigmund Simonsen, 2017), og går til den kadetten, eller de kadettene fra samme nasjon, som er mest inkluderende, nettverksbyggende og jevnt over lager mest god stemning gjennom uken, i tillegg til å prestere i klasserommet. Det som gjør denne prisen spesiell

sammenlignet med de andre, er at dette er en slags «utøvernes pris», hvor alle deltakerne selv stemmer på den eller de de ønsker skal vinne. Som du kanskje skjønner ut fra utgreiingen om denne prisen, så vant vi denne! Og er usedvanlig fornøyd med det! Ettersom flere av de andre deltakerne går eller har bachelor og masterstudier i nettopp folkerett og juss, stilte vi akademisk svakt til konkurransen, og vi hadde derfor som mål å vinne denne prisen. Som nevnt var det nasjoner fra heler verden med i konkurransen, og USA stilte sterkest med flest lag. Av andre nasjoner var blant annet Sveits, England, Sverige, Nigeria, Rwanda, Thailand og Indonesia med, og vi har fortsatt kontakt med noen av de andre deltakerne. Malawi hadde også tre deltakere, og de hadde fått deres deltakeravgift dekket av den norske ambassaden, og var forståelig nok veldig takknemlige for dette. Til tross for at det var flere europeiske land med ble vi best kjent med amerikanerne, og noen av oss har både hatt besøk og besøkt våre nye venner i løpet av sommeren.

Funfacts: -Allerede etter første dag gikk de andre kadettene og sa SKÅL! til oss da de hentet kaffe. -Vi spilte endel poker og noen tapte endel penger. -Espen Isaksen (kadett kull 66) huskes fortsatt i San Remo av dommere og andre nasjoners følgeoffiserer etter sin legendariske deltakelse og sykehusinnleggelse i 2017. -We came, we saw, we conquered. -Vegard drakk mer powerade enn kaffe i løpet av oppholdet.

Høst 2018

Karoliner -jubileum

300 års markeringen av Karolinernes felttog

Espen Dåsvatn, kadett 3. avd. edasvatn@fhs.mil.no

Ikke visste jeg, at det skulle bli så stort! At jeg skulle jobbe opp mot skolesjefen, være med å lede et arrangement som har kostet rundt 1,5 millioner, der jeg hadde ansvaret for ca 1/3 av budsjettet. Trodde heller ikke at jeg skulle være med på sjefsmøte med alle militære ledere i Trøndelag, og holde brief om arrangementet. Jeg trodde heller ikke jeg skulle snakke med piloten til F-16 som skulle ha overflygning, og ringe og sende SMS med fartøysjefen på Sea King. Heller ikke sitte i Karolinerkomitéen med kommunen, representanter for biskopen, ordføreren, fylkesmannen, og andre aktører.

Bakgrunnen for dette var et ønske om at en av kadettene skulle lede Forsvaret sin del av «300 års markeringen av Karolinernes felttog». Men du som leser dette lurer sikkert like mye som jeg gjorde om hva «Karolinernes felttog» er? Året er 1718 og Norge er i union med Danmark. Danmark-Norge er med i den store nordiske krigen. Krigens hovedparter var mellom Sverige og Tsar-Russland, og kostet flere hundre tusener menneskeliv. Karolinerne var betegnelsen på soldatene til den svenske Kong Karl XII "Krigerkongen". Når den svenske kongen ble skutt på Fredriksten festning i Halden, endte det i retrett for Karolinerne som var i Norge, og på vei over Tydalsfjellene til Sverige frøys det ihjel 3500 soldater. Under markeringen 19.august hadde vi en norsk komponist, svensk dirigent, og norsk-svensk artist, osv. Det som hendte i 1718 kan sees på forskjellige måter. Nordmenn vil nok juble av at svenskene trakk seg ut, men svenskene vil nok markere at det omkom 3500 soldater på tragisk vis. Vi valgte

derimot at arrangementet skulle ha fokus på fred, samarbeid og vennskap mellom to nasjoner. I tillegg fikk vi innvilget Interreg midler, siden markeringen hadde fokus på internasjonalt samarbeid. Luftkrigsskolens skolesjef, Rune Gaustad, fikk i oppdrag å arrangere Forsvarets del av markeringen. Dette fordi han også er kommandant på Kristiansten Festning. Han delegerte det videre ned. Arrangementet var todelt. Det var Forsvarets del, der vi arrangerte "Forsvarets dag" som et "utstillingsvindu" for Forsvaret med mange militære aktiviteter. Luftvern og baseforsvar fra 132 luftving var tilstede og viste frem mye utstyr som store og små kunne se på. Det samme gjorde FLO, og Forsvarsbygg, der beltevognkjøring og marsjstøvelkast var en storfavoritt. Vent nå litt! Du lurer sikkert på hva Forsvarsbygg stilte med? De stilte med et stort telt der barn kunne lage adgangskort, tegne, kildesortere og snekre. I løpet av fire timer ble det produsert 300 kort og dette var veldig populært. Vi hadde Sea King tilstede i en time, før

Karoliner -jubileum

de måtte på oppdrag og da forlot arrangementet. De militærhistoriske foreningene satte virkelig preg på arrangement da de stilte med våpen og utstyr fra 1705 til 1945. Med litt hjelp fra HV-ungdom ble tidslinja komplett. Luftkrigsskolens kreftaksjon gjorde en utmerket jobb i kiosken og fikk samlet inn 34 000 kr til barnekreftforeningen.

annet språk, og at vi må tilpasse oss omgivelsene for å unngå misforståelser. Nå skal det sies at alle i min stab fikk jobbtilbud fra kommunen (uoffisielt), siden de var så imponert over hvordan vi opptrådde i møtene. Vi var profesjonelle, holdt oss kortfattet og var løsningsorienterte gjennom hele prosessen. Dette ble lagt merke til.

Kommunen hadde på side ansvar for den kulturelle delen på scenen. Her var det utdrag fra Karolinerspelet fra Tydal, Elden fra Røros, Thomas Gælok, Luftforsvarets musikkorps med Elisabeth Andreassen. Hele showet ble glimrende ledet av Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim.

Jeg er veldig stolt av jobben staben min gjorde. De la ned mange timer, og spilte meg god hele veien. Spesielt min NK Karoline og Viggo Melhus. Det var fantastisk å kunne senke skuldrene og vite at du har delegert oppgaven til noen du stoler på, og du vet kommer til å utføre den på en skikkelig måte. Arenasjef, Bendik Falch, hadde ansvaret for utførelsen, og koordinerte alt med lagførerne. Jeg sto på sidelinjen og fulgte med på at planen som vi hadde jobbet med i månedsvis, ble satt ut i livet. Jeg vil også takke alle kadettene og VBU1 for god innsats gjennom hele helgen

Ledervervet utfordret meg på mange måter. Jeg satt i møter med kommunen og sa vi kunne støtte kommunen på noen områder. Det skal sies at "støtte" ikke betyr det samme i Forsvaret og kommunen. "Støtte" i det kommunale er ved bruk av penger, og der kunne jeg gått på en smell. Det er viktig å huske på at vi i Forsvaret har et helt

Høst 2018

Det jeg sitter igjen med er en stor erfaringsbank, og har virkelig fått mersmak på prosjektjobbing. Det har vært spennende og utfordrende å jobbe med så mange aktører. Jeg mener at vi fikk vist frem Forsvaret på en utmerket måte!

Høst 2018

5 på Haugen

5 på Haugen I høstens første utgave av Jetset er temaet som nevnt «Utdanning» og i den anledning har fem på Kuhaugen blitt stilt ett par spørsmål om deres tanker rundt det nye utdanningssystemet/OMT i Forsvaret.

Disse spørsmålene ble stilt: 1. Hvor lang fartstid har du i Forsvaret? Og hvilken utdanning/arbeidserfaring har du? 2. Hva er grunnen til at du valgt å ta utdanningen din i Forsvaret? 3. Hvilke 2-3 fordeler og ulemper ser du med det nye utdanningssystemet/OMT i Forsvaret? 4. Hvis du kunne gått tilbake til det året du var ferdig på videregående; Hvilke(t) tips ville du gitt deg selv? 5. Dilemma: Aldri mer bursdag eller aldri mer jul?

Sven Inge Flatås

Sjefssersjant og kullsjef VBU LKSK 1. Jeg startet i Forsvaret i 1991, så da blir det vel ca 27 år tjenesten på grunn av et lite opphold på 3 måneder der det sivile virke ble testet ut, men funnet for lite attraktivt for meg. Jeg startet opp med utdanning for Befalsskolen for Infanteriet, og tjenestegjorde 6 år i Hæren. Deretter gikk jeg LKSK 1 med fagspesialisering innen K&V og etter hvert tok jeg også LKSK 2. I 2007 fikk jeg stilling som studie- og planoffiser ved LKSK og I 2017 konkurrerte jeg meg til stilling som sjefsersjant her ved skolen som et resultat av OMT. 2. Allerede som 8 klassing på ungdomskolen sto jeg i klasserommet og leste opp mine drømmer for framtiden for klassen. Det var å starte på befalsskole og bli militær. En storebror som forbilde og som hadde gått befalsskole var også en motivasjonskilde for meg. 3. Fordeler: - Vi har mulighet til å forme en ensartet og solid profesjonsidentitet ved å utdanne både spesialister og offiserer ved LKSK – dette vil gi operativ effekt på sikt - Vi har mulighet til å skape en felles kultur for anvendelse av tilbakemeldinger samt helhetlig

debriefing – dette vil bidra til godt samspill og dermed operativ effekt - Vi etablerer 2 korps som har de beste forutsetninger for å utfylle hverandre i tråd med den norske kulturen. Det at offiserer og spesialister blir utdannet ved samme skole kan bidra til at viktige bånd og relasjoner knyttes. Ulemper: - Den «nye kadetten» vil ha begrenset erfaring og bygge på under sin utdanning ved krigsskolene - Det synes som det kan bli vanskelig for spesialister å konvertere samt utdanne seg til offiserer – her kan man gå glipp av mange offisers talenter - Jeg frykter at kadettenes grunnleggende militære ferdigheter blir svekket – la meg håpe at jeg tar feil :-) - Når noen talenter blir funnet og oppdaget, kan andre talenter bli oversett og dermed kan vi miste de – dette må vi ha et bevisst forhold til og jobbe sammen om 4. Vær glad i deg selv. Grip mulighetene som kommer! Finn og sett deg mål, stå på og gjør alt du kan for å nå disse. Vær glad i de du har rundt deg og ta vare på dem.

5. Aldri mer bursdag – den var lett, det er ikke særlig gøy å bli eldre når man mest sannsynlig har levd lengre enn man har igjen å leve :-)

Torbjørn Mario Leistad VBU-elev, F-35 Avioniker

1. Startet i Forsvaret i 2010. Først befalsskole, deretter EASA utdanning. Jobbet først på F-16 før jeg konverterte til å jobbe på F-35 2. Søkte meg i utgangspunktet til en annen linje enn flyteknisk - søkte Sanitet - men det var der jeg endte, og siden har jeg bare blitt værende. 3. For: - Spesialister får raskere kommet ut i praktisk arbeid. - Mulighet for at flere kan få en karriere i Forsvaret med T60. Mot: Ønsket om å omskolere seg fra spesialist til offiser vil synke, ettersom utdanningen ikke lengre er lønnet. 4. Fortalt meg selv at jeg alltid må gjøre det jeg har lyst til. Det vil bringe meg til utrolig mange flotte plasser, og gi meg et stort utvalg av muligheter.

5. Aldri mer bursdag

5 på Haugen

Jørgen Huse

Kommandersersjant, VBU-elev og Sjefssersjant ved Vedlikeholds Gruppen, 132 LV 1. Startet i Forsvaret i 1993. Har vært i forsvaret i 20 år, med et avbrudd i det sivile arbeidsliv. Har vært i teknisk bransje i hele karrieren, både militært og sivilt. Har erfaring som både utøvende tekniker og i fra teknisk ledelse (både militært og sivilt). Mesteparten av min tid i forsvaret har vært ved Ørland Flystasjon, men har fått prøvd meg i både internasjonale operasjoner og internasjonal tjeneste. 2. Hovedgrunnen var lønn under utdanning. Samt at Forsvaret har et «rykte» for å gi god utdanning for sine ledere. 3. Fordeler - Den største fordelen er at spesialistbefalet får muligheten til påfyll av ledelse utdanning gjennom hele karrieren. Dette kan gi Forsvaret meget gode rådgivere til offiserene, samt å gi Forsvaret en stabil og god grunnstamme. - En annen fordel er at Forsvaret kan gi riktig utdanning til riktig nivå. Man får flere utdanningsretninger, og derfor kan man «spisse» utdanningen. Ulemper: - Den største ulempen med det nye utdanningssystemet er, som jeg ser det, at man har lagt om utdanningen for offiserer FØR man har definert hva offisers-rollen skal være i fremtiden. Det vil være veldig vanskelig å utdanne offiserer til en rolle som man ikke vet hva er! Dette vil igjen kunne fremprovosere en større gjennomtrekk av de som gjennomfører denne utdanningen. - Samt å ta vekk lønn under utdanning vil gjøre utdanning i Forsvaret mindre attraktiv, og derfor ikke gi Forsvaret de beste søkerne. - Ved å flytte rekruterings grunnlaget til offisersutdanningen, i fra personell i Forsvaret til ungdommer fra videregående skole, vil man få offiserer med mindre militær erfaring. Og offiserer med mindre militær erfaring, klarer jeg ikke å se som noe fordel. Men bedre utdanning av befalet vil kunne oppveie for det siste. 4. Det er to ting jeg ville ha tipset meg selv om. Opplev verden, det er mye mer enn Norge/ Europa der ute. Og hver gang du får lønnsøkning, sett av halvparten til sparing!

Høst 2018

Randolf Strømsnes

Silje Dalhaug

1. Totalt 26 år og et par-tre måneder. Utdannet flymekaniker (sivilt) og teknisk befal fra Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik. Deretter 14 år på motorverkstedet på Ørland før det var 10 år på Kvalitetssikringsseksjonen på Ørland, avbrutt av et par turer til Afrika og MidtØsten.

1. Siden sommeren 2015. Da dro jeg rett fra videregående og inn på Luftforsvarets befalsskole, som UB Vakt og Sikring. Deretter jobbet jeg et år som sersjant på FOH før jeg søkte meg til Mission Support linjen på Luftkrigsskolen.

Kadett/Major 2. avd

2. Det begynte i 1992, da alle unge menn måtte inn i førstegangstjeneste uansett. Jeg valgte befalsskolen for å få mer ut av tiden i militæret. Her trivdes jeg så godt at jeg ble værende, og nå var det på tide med mer faglig påfyll. Derfor ble det Luftkrigsskolen. 3. Fordeler: - Mer fellesundervisning, noe som vil gi større forståelse for og innsikt i de andre grenenes virksomhet. - Bredere nettverksbygging på tidlig stadium i karrieren. - Lavere kostnader (med et aldri så lite spørsmålstegn bak...) Ulemper: - Potensielt meget lavt erfaringsnivå på de som kommer inn på Krigsskolen. - I og med at morgendagens kadetter må starte sin utdanning på et lavere nivå, tror jeg dette vil gå ut over den totale mengden kunnskap og innsikt de er i stand til å erverve seg i løpet av Krigsskolen. Hva det vil bety i den andre enden gjenstår å se. - Jeg er ærlig talt veldig bekymret for at en OR ikke på noe nivå i søylen er planlagt tilført studiespes-fag slik at han/hun blir søknadsberettiget til LKSK. Dette frykter jeg kan vanskeliggjøre rekrutteringen til LKSK fra OR, og mye faglig innsikt finner ikke veien opp gjennom offiserskarrierene.

Kadett/Fenrik 2. avd

2. I utgangspunktet var ikke dette planen min. Dro inn på befalsskolen fordi jeg trengte et fri år for å finne ut hva jeg ville gjøre videre i livet. Trivdes såpass godt at jeg valgte å søke jobb videre i systemet. Hadde vel ikke tenkt at jeg noen gang skulle klare å komme meg inn på krigsskolen, men da min tidligere avdelingssjef oppfordret meg til å søke tenkte jeg hvorfor ikke? I tillegg så jeg det som en stor fordel med lønnet utdanning og en bachelor i Ledelse. 3. Fordeler: - Bedre samspill på tvers av forsvarsgrenene slik at man får bedre innsikt og forståelse for hva de andre grenene opererer. - Det nye utdanningssystemet virker (i mine øyne) og på papiret som et solid opplegg som på sikt vil kunne øke den operative evnen. Dette ved at spesialister og offiserer utdannes på samme sted og hvor det blir lagt til rette for erfaringsdeling og dialog på tvers av korpsene. Ulemper: - Begrenset erfaring på den «nye» kadetten, noe som kan medføre større frafall da en ikke vet hva en går til når en først søker - Uklart, spesielt for OR-korpset hvilke muligheter de har for eventuelt konvertering til OF-korpset. 4. Slapp av, ikke ta deg selv så høytidelig og lev livet litt mer. 5. Må nok velge aldri mer bursdag. Ikke feil å være evig 22 åring!

4. Hold deg unna brennvin, hiv bilen (og ikke kjøp ny), og hut dæ te å ta allmennfag!!! 5. Oi! Et filosofisk spørsmål som fortjener en laaang avhandling (dette kunne blitt en bachelor!), men som dessverre taper kampen om tiden min mot Skaars ubønnhørlige krav... Silje Dalhaug, kadett, 2. avd. sdalhaug@fhs.mil.no

5. Lett, aldri mer bursdag. Jula er det tida jeg henter mest krefter, sammen med familie og venner 37

STEN 2018 LIVET PÅ LKSK HØ

#INSTAGRAM net

fun ettsam d a k #

Sitter du med

gode blinkskudd?

Send dem til meg pĂĽ

tips@kadettsamfunnet.no

HĂ¸st 2018

WhatÂ´s Snap

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

WhatÂ´s Snap

HĂ¸st 2018

tanuha2001 / Shutterstock.com

What's Snap?

Høst 2018

Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... "Det som er kjipt med kull 69 er at de blir fu**ed både i navn og på vilkår" - Lars har store forventninger til neste års kull Finn etter å ha funnet ut at de raskeste på skolen ikke drikker alkohol - "Ja, da er jeg den raskeste alkoholikeren på skolen da" "Jeg er flexitarianer jeg" - Andreas klarer ikke ta skrittet til vegetar fullt ut "Du kan jo få en rosin og det gjør dagen din lissom!" - Katarina er misunnelig på at Eva spiser alt "Luftforsvarets framtid er ikke lys. Den er rød. Type vinrød" - Katrine har karriereplanen klar "Og det var viktig, for jeg lå på hæla med bacheloroppgaven så det holdt!" - Kong Olavs død i 1991 hjalp Truls gjennom siste året på Luftkrigsskolen "Hvis hu blir med mæ på vårball så har vi en deal" - Sondre om å hjelpe dattera (17) til Dag Ola med kostyme til after-ski fest

"Jeg har lukta på nok mengder sæd i løpet av karrieren" - Fruen til Matias jobber på fertilitetsklinikk, og starter grillfesten med et smell "Jeg sugde istedenfor å blåse" - Karen på sin første promilletest "De er jo laga for en gjeng senior-trimmere" - Holmen om styrketestene "Gleder meg til å komme tilbake til kjøkkenet" - Silje søker forsvarsbolig og kjønnsrolle "Det var jo legitimt, æ var jo kåt for faen" - Kadett Pedersen om utelivet i Harstad "Jeg har jo mer whisky på rommet" - Alex er skuffet over utvalget i baren "Du kan gjøre hva du vil, mens du sykler" - Benjamin om Nederland "Stemninga er bedre. Jeg kaller det trøndring" - Erik om forskjellen på Heidis i Trondheim og Oslo

"Den eneste gangen det blir frispark er når ballen går i taket" - Tor Aksel om stabsfotball "Jeg leste her en dagen at det ikke er så mange mandager igjen til jul.. Tror det er ca.12". Katrine Nøyaktig 15 minutter før første time i nytt skoleår - Det var det absolutt ikke « Er AW-101 en printer?» Hørt av hær-spesialist «Det er utrolig hva du kan lære på en uke hvis du setter av en arbeidsdag» - Pål Fredriksen motiverer kull 67 til å starte på bacheloren - Amerikaner fra USMC: You look familiar, I think I've seen you before”. Karoline: «Yeah, I've been out swinging on the town» «Å feire første eksamen er som å feire etter første runda på 3000m» - Morten Larsos etter at kull 68 feirer første fullførte eksamen

Sagt & Hørt

No ska æ fortæl nå som e sant. Å de e itj tullj eingong! - Øystein Sæther I don't know how to say this in English, but.. but it's HOPELESS!!! - En entusiastisk Vegard « Eg klare meg med 3mm egentlig» - Vegard (muligens tatt ut av kontekst) «Utrolig hvor mye morro man kan ha det med en banan, si» -Sitat kadett Vivian Kull 67 "Ka faen e det førr et slags spørsmål å stille?? Selvfølgelig har æ hatt klamydia!" -Anonym flyelev fra Harstad under utfyllelse av "Medical History" skjema

Karoline: Funket det å lukke øynene og tenke på den beste lederen du har hatt? Joe: Jeg tenkte på Dag Ola Dag Ola: Jøss Karoline: Okei så da funket det ikke... Katrine: What subject did you get? Christoffer: Prepositions Katrine: Ooh, that's hard Ammo: Yeah, you really fucked us over on this one..

Høst 2018

Steinar: Som gode fremtidige offiserer tok de selvfølgelig denne utfordringen på kort varsel Ammo: Ja vi går jo trossalt bachelor i brannslukking! «Æ va så full at æ va heilt Stevie Wonder! Flaks det itj va et piano foran mæ... Æ kunne gitt ut et heilt album!» - Engum forklarer hvor full han var!

Richard: Good morning, Mrs. Antonsen Katrine: I think it is more correct to say good afternoon now Richard: Is it also more correct to say Miss? Katrine: The correct thing for you to say would be Associate Professor. Richard: Copy that, Mrs. Associate Professor

VELG KOL FORDI Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. Kadetter, oﬃserer med krigsskole (OF) og sivile/militære med langtidsutdanning i en organisasjon – Krigsskoleutdannede oﬃserers landsforening. KOL ER en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon tilsluttet Akademikerne. Akademikerne er den raskest voksende og nest største hovedsammenslutning i staten. Vi ivaretar dine interesser både i sentrale forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale og lokale utviklingen av dine lønns- og arbeidsvilkår.

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de ﬂeste sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret.

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold

KOL TILBYR: • Rask og pålitelig medlemsassistanse. • Særdeles gode bank- og forsikringsordninger (gjelder også i INTOPS) i Danske Bank og Gjensidige. • En time gratis juridisk rådgivning hos KOLs advokat. • Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre hjemmesider.

Jo ﬂere medlemmer vi blir, desto større gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via våre hjemmesider www.kol.no. 43

FOTO: Forsvaret / Jonas Selim

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne

Høst 2018

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE Aumgaran har ikke blitt kaptein enda, men han har blitt sjef i baren.

Etter en lengre karriere i WWE har «Andre the Giant» nå blitt Antonio, en middelshøy kadett.

Skulle forsvarskarrieren gå dukken, kvalifiserer den Cowboyhatten til minimum 3 sesonger i «Norske Rednecks»

Etter mange års tro tjeneste, trekker Kristian seg nå tilbake og satser på musikerkarrieren for fullt!

Look - a - Like

Høst 2018

LOOK-A-LIKE «It’s so awesome I’m going to die!” – Eva har en slående lik entusiasme som en viss karakter fra “Grusomme meg”.

Valar Morghulis! Kine kombinerer i disse tider skolegang med sverdkamp og serieinnspilling.

Kongen av jakt, trening, Kuhaugen og, Norge?

Høst 2018

Quiz

Quiz Militære sjefer 1. Hvem sitter som sjef FOH? 2. Hvem er øverste sjef for Forsvarets Spesialstyrker? 3. Hvilket land er normalt SACEUR fra? 4. Hvem var øverstkommanderende for koalisjonen som invaderte Irak i 1991? 5. Omar Bradley er den general som har hatt direkte feltkommando over flest amerikanske soldater på en gang (1944-45), hvor mange hadde han under seg?

a) ca. 800.000 mann

b) ca. 1.300.000 mann

c) ca. 1.800.000 mann

Sport 6. Hvem spilte finalen i årets fotball-VM? 7. Hvor skal VM i alpint arrangeres i 2019? 8. Når og hvor avholdt Norge sist VM i nordiske grener? (Ski-VM) 9. 3000m kjenner de fleste av oss godt, hva er verdensrekorden utendørs? 10. På 50m svømming, hva er raskest, bryst eller rygg? (Verdensrekord)

Blanding 11. Hva bør du ikke ta med deg hvis du er på tjenestereise i Iran? 12. Ved hvilken by ligger Kvernberget flyplass? 13. Hva heter FNs generalsekretær, og hvilket land er vedkommende fra? 14. I hvilken TV-serie møter vi Orm, jarl Varg og Frøya? 15. Hva er Norges femte største by?

Fasit: 1) Generalløytnant Rune Jakobsen, 2) Generalmajor Torgeir Gråtrud, 3) USA , 4) General Norman Schwarzkopf jr., 5) b) ca. 1.300.000 mann, 6) Kroatia og Frankrike, 7) I Åre, 8) 2011, i Oslo, 9) 7 min 20 sek, satt av Daniel Komen fra Kenya, i 1996, 10) Rygg (22,22 sekunder rygg, 25,25 sekunder bryst), 11) Mobilen, 12) Kristiansund, 13) Antonio Guterres, Portugal, 14) Vikingane, 15) Drammen 46

Hvorfor søke Luftkrisskolen?

Høst 2018

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Erik ble tidlig introdusert for skog og mark. Ville han ikke, så skulle han. Han hadde allerede fra ung alder sunne interesser som fotball, musikk og kultur. Samlet skulle dette legge en god basis for en sunn norsk ungdom, med verden for sine føtter. Men oppveksten i den lille bygda i Valdres skulle vise seg å være en større utfordring enn forventet. For firogførti mil sørover, litt øst og oppover, ligger Fagernes. Ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen, sjølberget med eget postkontor, lokalavis og varehandel. Det var her unge Erik skulle stifte et nært bekjentskap til Schibsted, hvor han med sitt lune temperament skulle besvare «blodirriterte» Østlendinger om hvorfor de ikke hadde mottatt posten sin i tide. Selvterapeutisk som han var skiftet Erik fokus fra sunne idealer, til «Bråjuft kilde-

vatn» og gode venners lag. Redningen ble Forsvaret og Hæren, nærmere sakt ingeniørbataljonen. Forsvaret gav mersmak og etter snaue seks måneder med mose, snø og bark bar det til FOS og Luftforsvarets befalsskole. Etter en kjapp tur innom HV-innsats søkte Erik på Luftkrigsskolen og fikk plass. Her har de sunne idealene og interessene igjen blomstret, og Erik går foran som et godt eksempel på øvelser og i hverdagen. Han deler av sin brede kunnskap men har heldigvis beholdt temperamentet, noe som gir skadefryd og glede blant de andre kadettene. Erik var en bygde- og hærgutt på den gale sti, men har funnet lyset på luftkrigsskolen, blitt en lærd og vis mann som sikter høyere med utdanningen!

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? Søk Luftkrigsskolen – der sjanseløst blir til brukbart. 47