Jet Set vår 2017 by Lerkefugl

VĂ&#x2026;R 2017

Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering

Ny sjef Jet Set 30 ĂĽr! Femtegenerasjons kan bli fjerdegenerasjon

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte forlegningsrom for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no/luftkrigsskolen Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Leder

Vår 2017

- små og store ting som skjer på Luftkrigsskolen Morten Larsos, kadett 2. avd. morten.larsos@lksk.mil.no

Det er som det alltid har vært, både små og store ting som skjer på Luftkrigsskolen. På nyåret kom 3.avdeling tilbake fra sin fagutdanning i 5.semester, og har bidratt med både lengre kø i messa og sosialt samvær på tvers av alle tre kullene. De trofaste gamle møblene i messa har blitt byttet ut og vår unge skolesjef har blitt «gamlesjefen». Sistnevnte som en følge av den nye utdanningsreformen, som han selv skal lede. Den nye utdanningsordningen er enda ikke ferdig utformet, men vil høyst sannsynlig medføre store forandringer fra det vi er kjent med fra før. De største endringene man hører snakk om i gangene på Luftkrigsskolen er at kadetter i fremtiden skal gå uten lønn eller at fremtidens kadetter skal være unge og begynne offisersutdanningen rett fra videregående eller førstegangstjenesten. Fremtiden vil nok kanskje treffe fortere enn mange forventer da kullet med kadetter som begynner skolegangen her på Kuhaugen allerede førstkommende høst, visstnok vil bli siste kull på «gammel ordning». Som all annen omstilling og endring skaper dette diskusjon og debatt. Størst debatt skaper muligens disse endringene fordi vi kan ha en tendens til å tenke «gammel ordning» inn i den nye ordningen – i stedet for å tenke helt nytt og starte med blanke ark. Tar vi med oss begrensningene vi har i dagens utdanning av offiserer vil det med andre ord bli vanskeligheter med å se mulighetene i det nye. Dette bladet vil ta for seg den nye utdanningsordningen og med et kritisk blikk blant annet se på hvordan fremtidens unge offiserer kan få utfordringer med å lede eldre og mer erfarent personell. Motsetningen

til dette argumentet vil være at vi med nye OMT vil ha spesialister som skal vite hva de holder på med på et faglig operatørnivå, mens offiserene skal disponere denne kompetansen og utøve ledelse på et høyere nivå. Optimalt skal derfor ikke en offiser trenge å inneha kompetanse på et teknisk nivå for å lede. Tradisjonene og kulturen vi har i Forsvaret i dag sier derimot det motsatte og det kan derfor være utfordrende å se gevinsten av den nye «OF» - om man allerede har en innstilling som er for «OR»-orientert. Denne utgaven vil også med Dag Henriksens artikkel, drøfte viktigheten av kompetanse og utdanning, og fremheve paradokset i at man bruker milliarder på kampfly mens man samtidig skal spare på utdanning. For 30 år siden ble den første utgaven av JET SET utgitt. Som mine siste ord i denne lederen – som også er min siste leder som redaktør, vil jeg oppfordre deg som leser til å ta et øyeblikk for å tenke litt. Det er lov å tenke at vi tross alt har klart å skape en kadettkultur som vel egentlig er ganske fin? Åpenhet, raushet, og samhold. Jeg håper JETSET kan bidra med å skape en slik kultur i 30 år til, uansett hva som måtte bli utfallet av all verdens omstilling.

Morten Larsos Kull 66 Redaktør

Innhold SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kadettlivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Sehm - en hyllest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Wat´s Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Pianøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Hvorfor søke Luftkrigsskolen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 REPORTASJER Skolemesterskap, 10 km klassisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Femtegenerasjon kan bli fjerdegenerasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Ulønnet kadett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Hva med utdanningskraften? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 O25GL – hva betyr det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Ny sjef for Luftforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Sverigetur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Jet Set 30 år - Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Nye styremedlemmer i Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kommentar 5. semester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Building joint relation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hvordan bli pilot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Naka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Vinterøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 FORSIDEBILDE: Markus Anderstig. Forsvarets mediearkiv

Ansvarlig redaktør

Journalist

Humorspaltist

Morten Larsos, 2. avd

Pia Kristensen, 1.avd

Jonas Bjørsom, 1. avd

morten.larsos@lksk.mil.no

pia.kristensen@lksk.mil.no

jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Assisterende redaktør/ Økonomiansvarlig

Distribusjonsansvarlig

Fredrik Kristiansen, 2. avd

Karoline Nordengen, 1. avd

fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

karoline.nordengen@lksk.mil.no Layout: lerkefugl.no

Tanja Mogensen Hoel, 1. avd

Produksjon:

Alf Pettersen, 1.avd

Trykkpartner

alf.pettersen@lksk.mil.no

Ø M E R KE T ILJ

tanja.mogensen@lksk.mil.no

Journalist

Trykkeri

Journalist

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Messepresidenten

Vår 2017

«Make Kadettsamfunnet great again!» Jostein Kråkemo, kadett 2. avd. jostein.krakemo@lksk.mil.no

Vi noterer 2017 på Kuhaugen og i likhet med Joe Biden (Obamas visepresident. Jeg vet, beskjeden sammenlikning), har mine evner som visepresident blitt lagt merke til, og presidenten har gitt meg muligheten til å dele mine tanker om tilværelsen på Luftkrigsskolen. Takk for tilliten Espen! Januar var som alle andre steder i samfunnet måneden for nyttårsforsetter. På Øvre Persaunet har noen forsøkt å bli mindre, mens andre har forsøkt å bli større. Generelt kan man si at messa også i 2017 på sin operasjonsoptimaliserte måte bidrar i sistnevnt kategori. Siden sist har Luftkrigsskolen hatt juleferie, første avdeling har hatt eksamen i stabsmetodikk (der alle i sine stabsstudier kom frem til at Luftforsvaret bør kjøpe Patriot til å dekke rollen som langtrekkende luftvern - hør, hør), andre avdeling har blitt ringrever i SPSS (artig dataprogram for statistikk) og tredje avdeling har skrevet, levert og fått igjen bachelor-oppgavene sine. Vi har også vært i Bergen på NAKA, der Luftkrigsskolen nok kunne gjort det bedre rent resultatmessig. Vi tar uansett med oss seier i pølsespisekonkurransen og en svært underholdende helg med gode diskusjoner om hva som er best av F-35, kystkorvetter og 12,7 MØR. Møtet i NKF med styrene fra de andre skolene var også svært nyttig. Vi fikk spurt om ting vi alltid har lurt på (som for eksempel hvor dypt en ULA-klasse ubåt kan dykke (noe for øvrig ingen ville svare på)), og fikk mange gode tips til videre drift av Kadettsamfunnet. Tusen takk for oss Sjøkrigsskolen, vi ses på Krigsskolenes Vinterleker i Hemsedal!

Luftforsvaret som i resten av Forsvaret, og selve Luftkrigsskolen slik som vi til nå har kjent den, vil gjennomgå en slags «ekstrem makeover». Luftkrigsskolen vil se flere yngre kadetter og det vil bli et tydeligere skille mellom hva en spesialist og en offiser skal kunne. Selv tror jeg utviklingen er positiv, men at den nye ordningen nok trenger tid på å gå seg til, særlig i Luftforsvaret. Arbeidet med den nye utdanningsordningen skal vår kjære skolesjef Oberst Morten Henriksen lede, så jeg tror Luftkrigsskolen og utdanningsordningen i sin helhet er i svært gode hender. Årets Luftmaktsseminar handlet om hva vårt nye operasjonsoptimaliserte femtegenerasjons luftforsvar (O25GL) skal være. Uten å snakke alt for mye om akkurat hva dette begrepet betyr, var årets seminar svært viktig. Om få år vil C-130J være Luftforsvarets eldste fly, og de nye plattformene vil fundamentalt stille større krav til personellet som arbeider med det. Spesielt er jeg opptatt av min egen bransje, Mission Support. Flere nye plattformer som F-35, P-8 og AW-101 vil ha teknologi som danner grunnlaget for et enormt økt behov for Mission Support. Områder som planlegging av oppdrag, forberedelser og oppdateringer av digitale kartdata, behandling av data fra flydde oppdrag og økte muligheter for digital debrief, vil stå sentralt i utviklingen innenfor Mission Support i årene som kommer. Dette ser jeg først og fremst på som svært positivt for bransjen, men tror også

det kan bli en utfordring å få rekruttert personell det er behov for, først og fremst inn i OR-søylen. Jeg håper og tror at et tydeligere utdanningsløp innenfor OR-søylen vil gi bedre muligheter for å utvikle seg innenfor fagområdet Mission Support, og at man vil unngå at personellet opplever en karrieremessig stagnering etter et par år på skvadronen. Folk trenger utfordringer og muligheter til å utvikle seg, uavhengig av om man er OR eller OF! Avslutningsvis vil jeg gratulere våre nye styremedlemmer i Kadettsamfunnet med jobben. Kine Helgheim som sjef LUMAK, Bendik Falch som økonomisjef og Eirin Røen som sjef BIL. Jeg ser frem mot å samarbeide med dere i tiden fremover, og tror dere vil bidra med å oppnå vår visjon: «Make Kadettsamfunnet great again». Videre vil jeg takke Mats, Lasse og Petter for svært god jobb for Kadettsamfunnet. Hadde jeg kunnet delt ut krigskorset med sverd, hadde dere fått det alle mann!

Mvh Jostein Kråkemo På vegne av Messepresident Kadettsamfunnet

Tiden fremover er spennende på flere måter for oss kadetter. Utdanning står på agendaen i

VĂĽr 2017

Skolemesterskap

Skolemesterskap 10km klassisk

Foto: K. Espenes 6

Vår 2017

Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering

Dag Henriksen, Oberstløytnant / Professor (PhD) Luftkrigsskolen

I følge langtidsplanen (LTP) for Forsvaret og det påfølgende iverksettingsbrevet (IVB), skal høyere (nivådannende) utdanning i Forsvaret reduseres med 460 millioner kroner. Innenfor helheten av utdanningssystemet skal ytterligere 100 millioner kroner reduseres som følge av økt sivilt samarbeid.1 Det er signalisert at godt over 200 ansatte – en drøy tredel av de som jobber innen høyere utdanning – må finne seg annet arbeid.2 Av et totalbudsjett på en drøy milliard kroner for nivådannende utdanning,3 betyr det at budsjettet skal halveres. LTP/IVB kunne sagt at en skal finne en halv milliard innen utdanningssektoren – det ville ha gjort det lettere å finne mer fleksible og balanserte løsninger med samme innsparing for Forsvaret. Men den voldsomme gevinstrealiseringen skal hentes eksplisitt innen høyere utdanning. Forsvarsministeren hevder at dette skal gi økt kvalitet,4 men for oss som jobber hver dag med å utvikle offiserer er det noe mer uklart hvorfor dette blir bedre. Snarere er det kanskje på tide å diskutere den systematiske svekkelsen av høyere utdanning i Forsvaret de siste 20 årene? 1 Det Kongelige Forsvarsdepartement (2016) Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017–2020, 20. desember, s. 45.

UTVIKLINGSTRENDEN INNEN NIVÅDANNENDE UTDANNING Forsvaret har en lang og svært stolt tradisjon for høyere utdanning i Norge. Krigsskolen ble grunnlagt (1750) lenge før nasjonens første universitet (1811). Krigsskoleutdanning oppleves å ha høy status i Norge. En slik status er berettiget. Norske offiserer har tradisjonelt vært meget godt skolert. Det har bidratt til å gi respekt. Respekten fra det sivile samfunn er viktigere enn vi kanskje tenker over i hverdagen. Tilliten det sivile samfunn har til å betro Forsvaret store ressurser, krevende oppdrag, og – til syvende og sist – verne om nasjonens frihet må aldri tas for gitt. Grunnlaget for denne tilliten er grundig skolerte offiserer som settes i stand til å ta kloke beslutninger om maktanvendelse tuftet på solid politisk-, militær-, juridisk- og etisk kompetanse. Da jeg startet min militære karriere på 1990-tallet, bestod nivåutdannende utdanning i Forsvaret av befalsskole; to-årig første nivå på krigsskolen (KS I); to-årig andre nivå på krigsskolen (KS II); Forsvarets Stabsskole 1; 2 Oberst Morten Henriksen (2017) Samtale, februar. Oberst Henriksen leder arbeidsgruppa som ser på ny utdanningsordning.

Forsvarets Stabsskole II; Forsvarets Høyskole («Langkurset»). Til sammen utgjorde dette ca syv år med høyere utdanning. I tillegg kom ulike kurs og mer fagspesifikk utdanning. På midten av 2000-tallet var KS II og Stabsskole 1 lagt ned, og ny 3-årig bachelorutdanning etablert. Elevene på krigsskolen ble yngre og hadde mindre erfaring. Der man tidligere hadde en sterkere vekselvis dynamikk mellom utdanning og operativ erfaring, ble det nå større avstand mellom 24-åringen som graduerte fra krigsskolene, og den gjennomsnittlig ca 40 år gamle eleven på Forsvarets Stabsskole. Nå skal det gjenværende systemet halveres i ressurstilgang. Der vi fra og med 2005 har hatt en ettårig befalsskole og en tre-årig bachelor, skal den nye ordningen redusere utdanningstiden ved å slå sammen befalsskole og krigsskole. Elevene skal rekrutteres direkte fra videregående skole (eventuelt førstegangstjeneste). Krigsskoleelevene skal nå graduere som 22-årin3 Det Kongelige Forsvarsdepartement (2016) Prop. 151 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren, s. 95.

Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering

ger. En deltids-Master er etablert med samlingsuker innen ulike fag, og vil kanskje videreføres. Stabsskolen har fått beskjed om at det vil bli betydelige nedskjæringer. Alt var på ingen måte bedre før. Våre militære utdanningsinstitusjoner har fått tydeligere kvalifikasjonsrammeverk, sterkere profesjonalitet og mer skolerte lærekrefter. Forskning- og utvikling knyttet til ulike aspekter ved maktanvendelse har styrket seg voldsomt de siste tyve årene, og offiserer med PhD er ikke lenger uvanlig. Samtidig er det åpenbart at det må settes tydelige krav om effektivisering innen utdanningssektoren, på lik linje med andre sektorer i Forsvaret. At LTP berører dette er både naturlig og ønskelig. Men trenden er tydelig, og er et produkt av politiske prioriteringer hos skiftende regjeringer over tid. Vi ser ut til å nærme oss en halvering av tid avsatt til høyere utdanning for offiserer de siste 20 årene. Samtidig går erfaringsnivået til de som går krigsskolen ned til et nivå hvor de ikke har et militært fundament eller referansegrunnlag å bygge kunnskapen på. Pedagogikk 4 Ine Eriksen Søreide (2017) Foredrag i Oslo Militære Samfund, 9. januar.

som tar utgangspunkt i grunnleggende bruk av militærmakt, eller helt basale erfaringer med militært lederskap, blir med andre ord krevende fordi elevene i svært liten grad vil ha denne type erfaring fra og med høsten 2018. Det er i det hele et nokså forstemmende ordskifte om høyere utdanning i Forsvaret. Forsvarssjefen har i sitt målbilde for utdanning definert sin visjon: «nødvendig utdanning». I IVB beskrives ambisjonen som å levere «god militær utdanning».5 Ingen av ambisjonene «river skinnet av kaldgrøten», for å bruke et mer folkelig uttrykk. Hvorfor er ikke ambisjonen større? Vi kjøper de beste flyene (F-35), vi trener sammen med de beste på de beste internasjonale øvelsene («Red Flag», m.fl.), vi har blant verdens beste piloter – men har altså valgt å nøye oss med en moderat ambisjon for høyere utdanning. Den strukturen som i hovedsak skal bidra til å utvide horisonten, stimulere til kritisk tenkning, bygge kunnskap – skape den reflekterte, helhetstenkende offiseren som skal ta kloke valg knyttet til anvendelse av makt. Det er i det hele litt vanskelig å forstå en slik 5 Det Kongelige Forsvarsdepartement (2016) Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017–2020, 20. desember, s. 45.

Vår 2017

prioritering. For til syvende og sist handler det nettopp om prioritering. Vi kjøper flymaskiner for flere hundre tusen millioner kroner (inkludert levetidskostnader), men synes høyere utdanning er litt dyrt. Offiserens mer overgripende analytiske muskel skal prioriteres ned og vi vil få mindre ressurser til å øve. Det er nettopp kombinasjonen av teori og praksis med tett oppfølging som er nødvendig for å skape offiserer som «virker» når det er alvor. Det er dette som koster penger vi ikke ser ut til å få, og som gjør sammenligningen med sivile utdanningsinstitusjoner metodisk krevende. For å slå det fast, det er ingen lovmessighet at gevinstrealisering betyr halvering av budsjettet til nivådannende utdanning – det er en prioritering. Tyskland prioriterer annerledes. Da representanter fra de europeiske luftkrigsskolene møttes i Tyskland våren 2016, orienterte det tyske vertskapet om at tyske offiserer – inkludert piloter – nå skal ha syv års utdanning, og at alle skulle ha mastergrad. 6 Vi har nettopp avsluttet årets Luftmaktseminar som fokuserte på veien videre for det vi omtaler som vårt 5. generasjons luftforsvar (5GL).7 Den 6 Karl Erik Haug, Intervju, februar 2017. Karl Erik Haug er dekan ved Luftkrigsskolen.

Vår 2017

Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering

UTDANNING OG VEIEN MOT ET 5. GENERASJONS LUFTFORSVAR største omstillingsprosessen vi står ovenfor for å lykkes tror jeg foregår inne i hodene våre. Sagt mer direkte, vi kommer til å bli svært kompetente til å fly F-35 – hvordan vi skal bruke F-35 for å nå mer overgripende militærstrategiske og sikkerhetspolitiske målsettinger er en langt større utfordring for oss.

(2) Vi skal håndtere vår nabo i øst alene i en eventuell krise/krig inntil alliert hjelp ankommer; og (3) vi får et kampfly med et missil som til sammen åpner militærstrategiske muligheter vi tidligere ikke har vært i nærheten av. Behovet for å styrke offiserenes kompetanse på mer overordnet nivå blir helt sentralt.

Min største bekymring knyttet til LTP er at den bidrar til å forsterke en bedriftskultur som allerede er svært taktisk orientert. For Luftforsvaret er i all hovedsak taktisk/stridsteknisk orientert. Det ligger ekstremt tungt i vår bedriftskultur. Det er vår største styrke og vår største svakhet. Det er en enorm styrke fordi det skaper offiserer som ofte er meget kompetente på det taktiske nivået. Ulempen er at den bedriftskulturelle gravitasjonen mot det taktiske nivå er så sterk at det drar mennesker, perspektiver og institusjoner mot seg. Det skaper utfordringer knyttet til overordnet analytisk tenkning knyttet til maktanvendelse. Denne bedriftskulturen utfordres betydelig når Luftforsvaret (1) nå har fått ansvaret for å bruke de ressurser en tidligere kun styrkeproduserte;

Det er ved første øyekast vanskelig å være uenig når Forsvarsministeren sier vi skal «bruke mindre av fellesskapets penger på administrasjon og mer på å produsere kampkraft (…) Vi skal seile mer, fly mer, øve mer og trene mer».8 Hun illustrerer poenget ved å henvise til at fire av fem fregatter var ute og seilte under Sjøforsvarets årlige storøvelse («Flotex») i fjor høst (2016).9 Dette muliggjøres blant annet ved at Sjøforsvaret har «kuttet 30 prosent i staben på land og flyttet folkene over på sjø».10 Forsvarsministeren trekker frem utdanning som et annet egnet eksempel: «Reform av utdanningssystemet vil øke kvaliteten, kutte kostnader, og dermed gi mer effektive leveranser til Forsvaret».11 Stabene skal med andre ord slankes, og utdanning reduseres, slik at «mot slutten av perioden skal vi investere i viktige strategiske

7 Generalmajor Tonje Skinnarland (2017) ‘Sjef Luftforsvarets intensjon’, e-mail sendt ut til Luftforsvaret, 15.02.: «Vår visjon er – Luftmakt på rett sted til rett tid med rett effekt – gjennom et operasjonsoptimalisert femtegenerasjons luftforsvar (O25GL)».

8 Ine Eriksen Søreide (2017) Foredrag i Oslo Militære Samfund, 9. januar. 9 Ibid. 10 Susanne Rislå Andersen (2016) ‘Nå skal de sende fregattene ut for å seile’, Maritime.no, 05.02. Lastet ned

kapasiteter. Nye kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly vil, sammen med økt satsning på etterretning og store investeringer i Hæren (…)».12 Jeg savner imidlertid en mer nyansert fremstilling og diskusjon rundt dette. Det blir ikke nødvendigvis mere kampkraft av «å seile mer» eller å «fly mer». Dersom den 4. fregatten som seilte under FLOTEX var operativt ekstremt redusert, så blir det jo bare symbolpolitikk. Vi vet fra Luftforsvaret at antall flytimer er et dårlig kvalitetsmål. Det er balansen i systemet – sikkerhetspolitisk ambisjon, militærstrategisk tilnærming, operasjonell planlegging, taktisk utøvelse – som blir avgjørende for om Norge lykkes med å håndtere en krise eller krig i fremtiden. Det hjelper ikke å ha F-35 eller blant verdens beste piloter, dersom vårt nasjonale luftoperasjonssenter (NAOC) eller FOH ikke evner å planlegge og utnytte plattformen. At Sjøforsvaret slanker staben «på land» med 30% for å seile mer kan være klokt, jeg kjenner ikke Sjøforsvaret inngående. Men det kan også være ekstremt uklokt på sikt dersom svekket

i februar 2017 fra: http://maritime.no/nyheter/na-skalde-sende-fregattene-ut-for-a-seile/ 11 I ne Eriksen Søreide (2017) Foredrag i Oslo Militære Samfund, 9. januar. 12 Ibid.

Utdanning, kvalitet og gevinstrealisering

stabskraft fører til dårligere planlegging, mindre helhetsoversikt, dårligere utdanning og en for ensidig dreining mot en mer taktisk plattformorientert bedriftskultur. Skulle så være tilfelle, vil jeg heller ha tre robuste fregatter med svært høy kompetanse, sørge for å tilbakeføre 30% av de erfarne stabsoffiserene tilbake til staben – kanskje endog styrke staben – slik at kampkraften styrkes ved å understøtte de tre fregattene med høyt utdannede og svært kompetente offiserer, med gode systemer for innkjøp og materiellkontroll etc. Når Norge har økonomiske muskler til å kjøpe fregatter, kampfly og annet svært moderne utstyr, fremstår vår hovedutfordring som organisasjon å bygge kompetanse som gjør at vi kan utnytte ressursene på en klok måte. Denne type kompetanse krever høy utdanning og riktig erfaring. Det er ingen dårlig LTP som er fremlagt. Forsvarsministeren har rett når hun sier at den representerer et løft for Forsvaret med betydelig «friske midler».13 Luftforsvaret (og Forsvaret) får nye kampfly, nye overvåkingsfly (P8), og to nye helikoptertyper (NH-90 og AW101) de nærmeste årene. Det skal en liten nasjon være svært

fornøyd med. «Utfordringen er at de som kritiserer ofte tar utgangspunkt i en flik av virksomheten og ikke tar hensyn til det store bildet», uttalte Forsvarsministeren for noen måneder siden.14 Det tror jeg nok ofte kan være et riktig bilde. Når det gjelder høyere utdanning er jeg imidlertid usikker på om ministeren har snakket nok med «de som har skoen på». Dette handler ikke om sammenslåing av krigsskolene – en slik sammenslåing vil uansett ikke endre spesielt mye hverken på utfordringene innen Forsvarets utdanningssystem, som denne artikkelen forsøker å skissere, eller det som fremstår som en av hovedutfordringene for Forsvaret – styrking av kompetanse over det taktiske nivået. Et godt utgangspunkt for å skape et solid, kompetent og fremtidsrettet utdanningssystem er neppe å sette en definert økonomisk ramme og beskrive hvor mange som skal miste jobben. Snarere bør man kanskje sette seg ned å beskrive hva offiserer i fremtiden må kunne. Hvilken kompetanse skal de ha? Hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter må offiserer

13 bid. 14 Ine Eriksen Søreide (2016) ‘Forsvarets langtidsplan hviler på kampkraft og bærekraft’, VG, 24.08. Lastet ned i februar 2017 fra: http://www.vg.no/nyheter/ meninger/forsvaret/forsvarets-langtidsplan-hviler-paa-kampkraft-ogbaerekraft/a/23773467/

Vår 2017

i fremtiden besitte for å nå våre felles forhåpninger om et Forsvar som utnytter våre operative fellesressurser på en kompetent og sikkerhetspolitisk avstemt måte? Kanskje vi bør diskutere kvalitet litt mer? Så får et kostnadseffektivisert utdanningssystem komme som en følge av den kvalitet vi ønsker. USAs nye Forsvarsminister, tidligere general James Mattis, sa på NATOs forsvarsministermøte i Brussel 15. februar 2017 at de europeiske medlemslandene i NATO måtte bidra mer.15 Vi vet at 2% av BNP har vært en uttalt målsettinger mange nasjoner strever med å nå. Skulle Norge bidra ytterligere for å nå 2%-ambisjonen vil min anbefaling være å se nærmere på hvordan vi utdanner våre offiserer. Å sørge for være blant NATOs høyest utdannede og kompetente offiserer kan vise seg å være en svært god investering, og en forutsetning for å utnytte de enorme investeringene i militært utstyr som Norge er i ferd med å gjennomføre. Alternativet til høy kompetanse kan være inkompetanse – det kommer også med en pris.

15 - DN (2017) ‘USA stiller ultimatum til europeiske allierte i NATO’, Dagens Næringsliv, 15.02. Lastet ned i februar fra: http://www.dn.no/nyheter/2017/02/15/1640/usastiller-ultimatum-til-europeiske-allierte-i-nato

Vår 2017

Femtegenerasjon kan bli fjerdegenerasjon

ningen med ulike karriereveier for OF og OR. Eva Merkesdal, kadett 1. avd. eva.merkesdal@lksk.mil.no

Som kadett ved Luftkrigsskolen kan man ikke unngå å bli påvirket av iverksettingsbrevet for forsvarssektoren som omhandler utdanningsreformen. Reformen går ut på nedskjæringer innenfor utdanningssystemet. Jeg ble inspirert til å skrive noe om dette etter at det ble tatt opp under årets Luftmaktseminar, hvor vi fikk tid til å snakke, diskutere og reflektere rundt hvordan den nye reformen vil påvirke oss. Under seminaret var det mange dyktige foredragsholdere som la frem sine synspunkter om denne saken. Det ble også presentert et nytt begrep i Luftforsvaret, O25GL. Ved første øyekast trodde jeg dette var en spøk. Denne formelen står for operasjonsoptimalisert femtegenerasjons luftforsvar. Jeg synes det er ganske imponerende at man trenger forkortelser som ligner fysiske formler for å kunne beskrive vanskelige ord man egentlig ikke skjønner betydningen av. I første omgang er det kadetter og instruktører som vil bli påvirket av utdanningsreformen. Jeg ønsker derfor å sette denne saken på dagsorden og diskutere hvordan den nye ordningen vil kunne få ringvirkninger ute på de forskjellige avdelingene. At Forsvaret skal spare penger er gammelt nytt. At det å nå forsvarets visjon om O25GL skal gå på bekostning av utdannelsen av personell synes jeg er synd. Forsvarets utdanningssystem har blitt omtalt som kostbart og fragmentert. Samtidig skal endringen av utdanningsreformen tilpasses på best mulig måte den nye militærord12

I iverksettingsbrevet står det beskrevet at hovedtyngden av personell inn på krigsskoler skal komme direkte fra videregående skole og førstegangstjeneste. Overgangen fra OR til OF skal være mulig, men holdes på et minimumsnivå. Jeg ser på det som en grunn til bekymring at en 19-åring rett fra videregående, uten tidligere erfaring i Forsvaret, som etter endt bachelorgrad i en alder av 23 år kan bli plassert i en lederstilling hvor man skal lede eldre og mer erfarent personell. Jeg frykter at det kan utvikles subkulturer og at det kan bli en ubalanse mellom OR og OF ved at spesialister med lang fartstid i Forsvaret kan ha mindre respekt for denne unge nyutdannede offiseren. Jeg ser på det som en nødvendighet å at man lærer seg «språket» ute på avdeling og en grunnleggende forståelse for hvordan man opererer og arbeider før man eventuelt søker seg inn på krigsskolene, det vil føre til en bedre kommunikasjon og gjensidig respekt. Det at befalsskolen skal implementeres i krigsskoleløpet, vil føre til at man får mindre tid til å utvikle seg og utdanningssystemer må derfor endres drastisk. Vil man da få den korteste offisersutdanningen i Europa? På Luftkrigsskolen er vi veldig heldige, her går det kadetter med ulik bakgrunn og kompetanse fra forskjellige avdelinger. De ulike erfaringene i klassen er med på å gi dybde til utdanningen som gir grobunn til et godt læringsutbytte hvor kadetter er med på å utdanne kadetter. Vi kan stå i fare for å miste dette gode læringsmiljøet og dybdeforståelsen, når kommende offiserer skal komme direkte fra videregående eller førstegangstjeneste uten erfaring fra en forsvarsavdeling.

Forsvaret skal øke samarbeidet med sivile høyskoler, som skal bidra til å redusere Forsvarets utdanningsutgifter. Men vil et tettere samarbeid med sivile utdanninger virke kun positivt for Forsvaret? Ønsker vi at Forsvaret skal bli en sivil organisasjon? Forsvarskulturen skapes av de ansatte, en slik kultur må opprettholdes. Forsvarskulturen kan ikke læres gjennom å lese en bok, men ved erfaring fra de ulike avdelingene. Jeg er redd for at denne kulturen kan utfordres og dreies i en uheldig retning. Forsvaret skal ha rett kompetanse til å ivareta sine oppgaver i krig, krise og fred gjennom en robust og tilgjengelig personell- og kompetansestruktur med nødvendig utholdenhet tilpasset forsvarets behov. (Iverksetningsbrevet-3.1.4.1). For å sette det litt på spissen, vil en nyutdannet økonomistudent på BI være skikket til å lede militære operasjoner? Vi kjøper de beste flyene og de beste systemene. Hvordan skal man klare å dra nytte av disse systemene om man utdanner fjerdegenerasjons personell til å operere femtegenerasjons systemer? Hvordan kan en BI-utdannet 23-åring oppnå forsvarets visjon om O25GL? Fra mitt perspektiv er det vanskelig å tro at økonomiske nedskjæringer i utdanningssystemet skal føre til økt kvalitet og robusthet. Langsiktig mener jeg dette kan prege Forsvaret i en negativ retning, med tanke på aldersforskjellen mellom unge offiserer og spesialister med lang fartstid i Forsvaret. Dette kan skape en subkultur hvis man ikke er bevisst på det. Utdanningsreformen vil bli implementert, derfor er det viktig å jobbe for å forhindre en slik subkultur som fra mitt syn kan oppstå med den nye utdanningsreformen.

Luc - Kull 67A

Aleksander - Kull 67B

Katarina - Kull 67B

Jo - Kull 66

Lars - Kull 66

Sondre - Kull 66

Geir Morten - Kull 65

Sarah - Kull 65

Vår 2017

Ulønnet kadett?

Ulønnet kadett? Christian M. Sehm, kadett kull 65 christian.moholt.sehm@lksk.mil.no

Forsvaret har i sitt virke den ulempen at det aldri vet når, hvor eller hvordan det vil brukes i fremtiden. Derfor brukes det mye tid og enda mer penger når planen skal legges for hvordan Forsvaret skal se ut i tiden fremover gjennom Langtidsplanen for Forsvaret. Det er en naturlig konsekvens av omstillingen at også utdanning kommer under lupen til både ledelsen i Forsvaret og Regjeringen når planen skal vedtas. Det er likevel problematisk at utdanningen, og spesielt utdanningen av offiserer i Forsvaret, får en vurdering som fremstår som både historieløs og korttenkt når det skal spares penger. Det er noen ting man ikke kan skjære ned på for så å legge det inn under unnskyldningen om at det satses på økt operativitet. Offisersutdanningen er en av disse. I denne artikkelen skal jeg diskutere konsekvenser ved å kutte ut lønn til kadetter ved norske krigsskoler. Konsekvensene av å kutte ut lønn til kadetten er at det blir mye vanskeligere å forsvare en videreutdanning av erfarent befal, da 3 år uten lønn er helt urealistisk for å kunne leve et normalt liv i en by i Norge i dag. De insentiver som kan komme til å bli presentert for fremtidige kadetter kan ikke komme i nærheten av å dekke de behov som er nødvendige slik lønna gjør i dag, når også den allerede er på grensa. Følgekonsekvensen av dette er at vi da er garantert å få et offiserskorps som kun er rekruttert fra sivile studier eller et gjennomgående krigsskoleløp, som altså ofte er 23 år når de kommer ut i sitt virke som offiserer. Her kommer det presserende problemet: Er vi tjent med et offiserskorps som kommer ut i sitt virke uten noe

faglig eller erfaringsmessig kompetanse utenom det som er tilegnet på skolebenken? Det som har fungert godt blant kadettene og som gjør krigsskoleutdanningen så bra som den er blitt, er akkurat den gode miksen av erfarent personell og nye unge lovende i en god miks blant kadettmassen. På den måten har vi fått klassemiljø som preges av nye friske ideer og balansert med tunge erfaringer fra personell med årevis av erfaringer fra sitt virke i avdeling og krigsoperasjoner. Dette bidrar til en stor og erfaringsbasert faglig kompetanse blant alle kadettene supplert med veiledning fra instruktører og veiledere ved skolene. Jeg tror det er urealistisk at de ansatte ved skolene kan klare å tilby denne balansen og erfaringsdelingen selv hvis snittalderen på kadettene synker ytterligere. Så er det også slik at erfaring gir integritet. Det er ingenting som blir respektert mindre enn en leder som ikke evner å gjøre jobben sin eller forstå hva sine undergitte egentlig går gjennom og trenger for å fungere i sitt virke. Derfor mener jeg at offiserer primært skal rekrutteres fra våre egne rekker med sersjanter. Selv om kadetter kan foreta et bransjebytte vil en kadett som har vært sersjant komme ut som offiser etter endt utdanning med en betydelig større tyngde ovenfor de som skal ledes. Han vil ha en forståelse for hvordan det er å være sersjant og hva som er viktig for dem. Soldater og sersjanter skal ikke nødvendigvis ha det store bildet i bakhodet hele tiden, men hvis offiseren heller ikke evner å skjønne at det er andre faktorer som har betydning for soldat og befal, så vil offiseren hele tiden ha antagelser som er langt

unna realiteten på bakkenivå. Etter snart 10 år i Forsvaret er det en ting jeg har opplevd som den store forskjellen mellom norske og utenlandske kadetter, spesielt sørover på kontinentet. Og det er nettopp den tryggheten norske kadetter har på seg selv og sitt lederskap. Dette har tydelig vist seg når vi har vært på utvekslinger med andre lands krigsskoler, der utenlandske kadetter har vist manglende kulturforståelse, manglende evne til å stole på egne ferdigheter og en gjennomgående holdning til at alle planer skal følges slavisk så langt det går. Dette tror jeg også kommer av at vi i Norge så langt har hatt en utdanning med mennesker som ofte allerede har en trygghet på sitt fag og sitt virke før de ble kadetter, og den tryggheten har de videreført til sine medkadetter som ikke har det. Ved å kutte ut lønn for kadetter risikerer man å viske ut dette mangfoldet i kullene og sikre en overvekt av til dels svært unge mennesker som blir offiserer. Dette er av den enkle grunn at de ikke vet bedre, de har ikke hatt en grei lønn å forholde seg til før den blir tatt fra dem. Hvis ledelsen videre argumenterer med at vanlige folk lever godt på et vanlig studielån og at kadetten også skal klare seg med det, så er spørsmålet vårt tilbake: hvorfor ikke bare ta en sivil skole, for så å bli tilbudt 1,5 ganger så mye grunnlønn den dagen vi graduerer? Kanskje er det slik Forsvarsledelsen ser for seg fremtiden, og da får det stå for deres regning. Det kan bli dyrt.

Foto: Julia Kalvik, Forsvarets mediearkiv 14

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler! Enkel oversikt med nettbank og mobil app!

Blant markedets beste låne- og sparerente Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If Skadeforsikring og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Vår 2017

Hva med utdanningskraften?

Hva med utdanningskraften? FORSTÅ POLITIKK OG STRATEGI

Mathias Maske, kadett 3. avd. mathias.maske@lksk.mil.no

KAMPKRAFT OG BÆREKRAFT, MEN HVA MED UTDANNINGSKRAFTEN?

Hvilke kompetansekrav bør stilles til ledere for en kampflyskvadron? Hvordan vil fremtidens utdanning tilrettelegge for å skape disse kompetente ledere? Jeg var 6 år gammel og tilskuer til et flyshow på Værnes. Den dagen startet min drøm om å bli flyger. Etterhvert som tiden gikk forsvant imidlertid håpet mitt. En jagerflyger er jo en supermann; flinkest på skolen og perfekt i kropp og sinn. Jeg kunne tilby kun alminnelig evnenivå, spesialsåler i skoene, fysiske ferdigheter under middels og ferdigheter i tallrekker som Albert Einstein hadde i basketball. Jeg valgte likevel å ta sjansen. Tromsø 2008, opptaksprøver til flyskolen, fase 1. Jeg opplevde en dag fullspekket med teoriprøver hvor jeg skulle konkurrere med skarpe matematikkstudenter og marinejegere – det beste nasjonen hadde å by på. 1,5 år senere satt kullet på flyskolen og feiret at de var funnet skikket til flygerutdanningen – og der var også jeg. Realiteten var en gjeng alminnelige mennesker. Noen hadde bestått videregående med et nødskrik, andre kunne knapt se en primus eller feltuniform uten å kjenne på panikkangsten. Det var ingen supermenn, det var helt alminnelige mennesker – men som evnet å jobbe hardt!

Befalsskole og krigsskole videreutdanner kampflygeren i rollen som reflekterende og respektable offiserer. Kampflygeren har opptil tre tonn sprengstoff under vingene. I den rollen skal man ikke bare være en korporal eller flyger, men en strategisk offiser. Det ultimate ansvaret for hvor våpenet treffer og hvem som dør ligger da i fingertuppene til en 23 år gammel fenrik. Forståelse for politikk, strategi og overordnede mål med kampoperasjoner er derfor en viktig grunnleggende faktor for å kunne operere som kampflyger. Det kan sies at enhver kampflyger er en leder. Man skal lede seg selv i en tilstrekkelig grad og lede sin egen plattform. For å lede en skvadron bestående av mange slike “ledere” må det stilles det krav langt utover et høyt allment evnenivå og felles kampflyutdanning. Jeg legger til grunn at kampflyskvadronens leder må være jagerflyger. Det betyr ikke at man må ha vært kampflyger for å kunne lede systemet kampfly skal virke inn i, men for å lede på ving- eller skvadronsnivå mener jeg man må være kampflyger. Dette for å kunne tilfredsstille de krav som er satt til å autorisere flyging, inspisere evner og kunnskapsnivå på både de flygendes teoretiske og praktiske ferdigheter. Som leder må man ha kompetanse til å kunne lede fra fronten; en kompetanse man i flyoperasjoner kun kan få ved å være flygende selv. Videre er det ikke uvesentlig å være en leder med respekt og autoritet hos sitt personell. Ledere dannes ikke kun på bakgrunn av fagkunnskap og praktisk erfaring. Forsvaret må skape disse lederne slik at de kan virke utover det rent faglige. I den nye Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) kan

det virke som man går motsatt vei. I pkt 8.5 beskrives endringene som Regjeringen mener må til. Dette er nesten utelukkende basert på økonomi – her skal spares! Kvalitet er ikke en vurderingsfaktor. Fagkunnskap og erfaringsbakgrunn er ikke alene tilstrekkelig for god lederutvikling. I Luftforsvaret må vi skape, utdanne og videreutvikle ledere som virker langt utover det rent faglige.

KRITISK TENKNING Ved Forsvarets befalsskoler er utdanning i stor grad rettet mot en kombinasjon av kritiske enkeltmannsferdigheter og lederskap. Dette er utdanningen som legger grunnlaget for det videre lederskapet og videre offisersutdanning. På Luftkrigsskolen skal lederskapet videreutvikles og det er lite fokus på enkeltmannsferdigheter. Studier ved en krigsskole består både av teori og praksis med grundige tilbakemeldinger og tid til egenrefleksjon. Øvelser som pågår over flere døgn, praktisk arbeid gjennom seminarer og ulike arrangement, egenutvikling og lederutvikling er alltid i fokus. Fag brukes som en bakgrunn for å etablere kritisk tenkning, forståelse av system og samvirke gjerne i en større sammenheng. Kampflygere bygger enkeltmannsferdigheter over flere år. Først de kritiske militære enkeltmannsferdigheter ved befalsskolen. Deretter grunnleggende offisersutdanning med ett år på Luftkrigsskolen etterfulgt av ca to år med flygerutdanning i USA. Dette følges opp med videreutdanning og øving på ferdigheter i flygende disipliner i Norge. Som et grunnlag kan man si at en kampflyger har gjennomført 5-6 års utdanning før han eller hun er

Hva med utdanningskraften?

kampklar vingmann. Dette fortsetter videre med utsjekker som flightlead på flere nivåer, instruktørutsjekk og ulike flyog kampfaglige skoler. I det amerikanske luftforsvaret omtales alle som arbeider med flygende enheter som airmen, enten de er menig eller general. På samme måte er enhver offiser eller flyger i det norske Luftforsvaret en soldat. Soldaten og soldatferdighetene ligger til grunn for offiseren. På samme måte som enkeltmannsferdighetene ligger til grunn for en soldat, et befal og en flyger, ligger det også til grunn for en offiser og leder. Deretter må man danne et tenkende og reflekterende menneske som er i stand til å lede på ulike nivå. Dette er krigsskolenes oppgave. Ved å bygge på erfaringer dannet som soldat (flyger), og ledende soldat (offiser), vil man kunne skape analyserende og reflekterende offiserer som klarer å løse oppdrag med hensyn til oppdragets art, sjefens hensikt, og de faktorer som ligger til grunn.

SIVILISERING? I den nye LTP synes det å bli en dreining mot en mer sivilisering av utdanningssystemet, mer benyttelse av sivil kompetanse og sivilt samarbeid. Tjeneste som leder i Forsvaret krever mer enn å ha sett, lest og hørt om ledelse. Lederskapet, oppdrag og oppgaver må sees i sammenheng med overordnete mål, systemet må analyseres for å forstå de individuelle behov til eksistens, eller manglende behov for eksistens. Krig, kamp og strid er ikke matematisk, det er ikke et endelig svar eller en endelig løsning. For å finne veien til seier må lederen kunne samarbeide på tvers av grener, på tvers av nasjoner, på tvers av kulturer og på tvers av grad. Et grunnlag for slikt samarbeid byg-

ges ikke gjennom bokstudier og eksamener. Det bygges gjennom praksis, erfaring, trening, diskusjon og motgang. Dette kan krigsskolene tilby. Og dette er kampflyvåpenet nå i ferd med å miste. Årsaken til dette er ikke det faktum at Forsvaret går fra seks til én høyskole, men i at det legges opp til en større grad av sivilisering av krigsskolene. Samt det sørgelige faktum at offisersutdanningen kuttes i tid. Det vil med ny utdanningsmodell være få flygere som faktisk vil gjennomføre den påbyggende offisersutdannelsen. Denne utdannelsen er vital for å kunne være en kompetent leder i Luftforsvaret.

FREMTIDEN På våre tre krigsskoler mottar kadettene i dag lønn under utdanning iht grad. LTP viser til Politihøyskolen hvor elevene ikke gis noen form for lønn og til Forsvarets Ingeniørhøyskole og Forsvarets Etteretningshøyskole hvor elevene godtgjøres som korporaler for så å påpeke den økonomiske gevinst som ligger i å fjerne lønn under utdannelsen. Derfor vil nå Regjeringen fjerne lønn under utdannelse, men plikttjenesten skal opprettholdes. Jeg ikke vet om den nye insentivløsningen medfører at man vil gjennomgå hele flygerutdanningen (fra befalsskole til fullført utdanning i USA) med 1G (92.000 kr) pr år som kompensasjon, nivået foreslått i LTP. Dersom det blir slik vil det vanskelig å begrunne 12 pliktår etter endt utdanning. Deretter kommer påbyggende utdanning. Etter endt utdanning i Norge er det vanlig å fly 4-6 år før en kampflyger søker Luftkrigsskolen for videreutdanning. Dette er en periode der flygeren

Vår 2017

ofte har kjøpt bolig og kanskje etablert familie. Å gå fra offiserslønn og ned til 1G vil gjøre slik påbyggende utdanning ekstremt lite attraktivt. Det er allerede flygere i dag som istedenfor å fullføre krigsskoleutdanningen har fått godkjent sin utdanning i USA og sitt år på krigsskole som en bachelor. De har senere, parallelt med full jobb, gjennomført en sivil mastergrad. De vil, sammenliknet med en flyger som får to år avbrudd fra flyging ved å fullføre krigsskole uten lønn, ha to års ekstra erfaring som flyger, og en master istedenfor en bachelorgrad. Når den krigsskoleutdannede offiseren senere skal bygge på med stabsskole vil dette medføre ett til to år ute av aktiv tjeneste igjen. Den “sivilt utdannede offiseren” vil kunne gjennomføre et påbyggende kurs av ca fem mnd varighet og oppnå samme status. Slik sett er det ingen gode argumenter for å gjennomføre påbyggende krigsskoleutdanning for en kampflyger fra 2018/19. For Luftforsvaret vil dette gi offiserer med lavere forståelse for andre kapasiteter, lavere forståelse for systemet Forsvaret består av, systemet Forsvaret virker i, og et lavere offisersmessig evnenivå. Kritisk kompetanse for en kampflyger er ikke etos. Enhver person som orker å jobbe hardt og har de rette egenskaper kan bli flyger og bygge den kompetanse som trengs. Det Luftforsvaret og kampflyvåpenet trenger er tenkende, analyserende offiserer. Det er kritisk kompetanse for Forsvaret, for Luftforsvaret og nasjonen Norge. Med den foreslåtte endringen i utdanningssystemet sett i lys av de eksisterende trendene i kampflyvåpenet synes dette dessverre ikke å være fremtiden. Det bekymrer meg! Denne artikkelen var opprinnelig trykket i Luftled nr. 4 2016.

Vår 2017

025GL - hva betyr det?

Luftmakseminaret O25GL – hva betyr det? Tanja Hoel, kadett 1. avd.

Pia Kristensen, kadett 1. avd.

Karoline Nordengen, kadett 1. avd.

tanja.hoel@lksk.mil.no

pia.kristensen@lksk.mil.no

karoline.nordengen@lksk.mil.no

I februar var det igjen duket for Sjef Luftforsvarets Luftmaktseminar på Kuhaugen. Årets tema var «Et femtegenerasjons luftforsvar – Norges skjold og sverd?». Dette seminaret skulle ta opp spørsmålene mange har kviet seg for å stille om F-35 og betydningen av "operasjonsoptimalisert femtegenerasjons luftforsvar" - av sjef Luftforsvaret forkortet til O25GL. I år var det rekordmange påmeldte, så undertegnede fulgte seminaret i Luftkrigsskolens "blue factory", og vil i denne artikkelen sette spørsmålstegn ved uttrykket O25GL og anskaffelsen av de nye kampflyene. Ny Sjef for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, åpnet seminaret med å belyse mange av de spørsmålene som det 24. luftmaktseminaret i rekken vil stille; Hva slags forsvar skal Norge ha i fremtiden? Hva skal de nye flyene brukes til, og hvordan? Har vi tilstrekkelig kompetanse for å kunne ta imot de nye kampflyene – og ikke minst; å utnytte plattformen?

Hun beskriver videre hvordan Luftforsvarets ledelse har en visjon om et femtegenerasjons luftforsvar, men at den fortsatt må fylles med det faktiske innholdet. Som kritiske og nysgjerrige kadetter, stilte vi oss spørsmålet: hva menes egentlig med dette femtegenerasjons-uttrykket, og hva skal det fylles med? Et raskt google-søk ga oss virkelig ingenting. Luftkrigsskolens egen Ole Jørgen Maaø, i sitt foredrag om "Isak Espenes"- fremtidens historiker, stilte spørsmålet: er uttrykket "femtegenerasjons luftforsvar" en merkelapp satt av Lockheed Martin for å skape et behov hos kunden? Og derav et uttrykk for at både det norske forsvaret og de norske skattebetalerne skal føle at ting går fremover? Er forkortelsen O25GL, som minner oss kadetter mer om en kjemisk formel enn slagordet til et forsvar i utvikling, et desperat forsøk på å selge? Vi er på vei mot et nytt forsvar, med flere nye kapasiteter og anskaffelser i alle grener, ny utdanning og omstilling til OMT. Vi skal bli et nytt modernisert forsvar med et femtegenerasjons kampfly i spissen for utviklingen. Men er denne

O25GL virkelig noe Lockheed Martin skapte for å selge flyskrog, eller tok vi til oss et industrialisert uttrykk og gjorde det til vårt eget? Dette uttrykket skaper debatt, men debatt skaper også begeistring og vilje til utvikling og endring. Som Sjef Luftforsvaret selv sa: vi må kunne ta frustrasjon og usikkerhet over til innovasjon i utvikling, den dagen vi slår oss til ro feiler vi.

...forkortelsen O25GL, som minner oss kadetter mer om en kjemisk formel enn slagordet til et forsvar i utvikling... F-35 er i spissen for utviklingen mot et femtegenerasjons Luftforsvar, og tilsynelatende også Norges skjold og sverd. Sjefen for Luftforsvaret

025GL - hva betyr det?

forteller at det er nå vi skal legge startpunktet for denne utviklingen og for fremtiden. De første flyene lander på Ørlandet 10. november, på Luftforsvarets bursdag, og vi må stå klare til å ta de imot. Igjen stiller vi oss spørsmålet – hva skal vi ta de imot med? Og hva skal flyene brukes til? Med de nye femtegenerasjons-kampflyene ligger muligheten til alltid å være på høyde på teknologiutviklingen. Flyene gir oss det som ikke før var teknologisk mulig og det gir oss helt nye roller i luften. En av Norges mest erfarne jagerflypiloter og F-35-instruktør, Morten Hanche, uttrykker at F-35 er kongen i lufta. Videre sier han at Forsvaret og politikerne må finne ut av hvordan vi skal utnytte kampflyene for å få det Forsvaret vi ønsker i fremtiden. Sjef Luftforsvaret presiserer at de nye kampflyene som heter Joint Strike Fighter ikke bare tilhører Luftforsvaret, men skal være en ressurs for hele Forsvaret. Kan man allerede her se starten på et nytt forsvar?

i O25GL blir. Under seminaret var det mange som undret seg over hva uttrykket «operasjonsoptimalisert femtegenerasjons luftforsvar» egentlig betyr. I god Luftkrigsskole-tradisjon innser vi at det ikke er et fasitsvar eller en definisjon på uttrykket, men en kilde til inspirasjon og

Vår 2017

en veiviser for hvor utviklingen skal gå. Fremtiden ligger da hos politikere, ledere og ansatte. Som Sjef Luftforsvaret åpnet seminaret med: "vi bemanner ikke systemer, vi utruster vårt personell med teknologien.»

På tross av at F-35 er kongen i lufta, er det menneskene og fremtidens spesialister og offiserer som skal avgjøre hva betydningen og innholdet

Vår 2017

Ny sjef for Luftforsvaret

Ny sjef

for Luftforsvaret Fredrik Kristiansen , kadett 2. avd. fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

I Jet Sets høstutgave skrev undertegnede en artikkel med tittelen «Lederutvelgelse i Luftforsvaret – en kadetts refleksjoner». Dette var et sett kritiske refleksjoner knyttet til den tradisjonen for lederutvelgelse Luftforsvaret hadde holdt seg til gjennom sine da 72 år som selvstendig forsvarsgren. Jeg gjenga flere tidligere generalinspektørers konservative uttalelser om temaet, og stilte spørsmål ved det disse påsto. Jeg så med et kritisk blikk på de kravene vi setter til våre toppledere, samt på hvorvidt spisskompetanse på enkeltsystemer i Luftforsvaret er viktigere enn relasjonell kompetanse. I artikkelen reflekterte jeg rundt de formelle strukturene som har utestengt ikke-flygere fra de øverste lederstillingene inntil for få år siden, samt de uformelle som fortsatt eksisterte da artikkelen ble skrevet. 25. januar 2017 ble en spesiell dag for Luftforsvaret. Dette ble dagen en årelang tradisjon ble brutt. Dagen et uformelt, dog likevel reelt, mønster ble brutt opp i. Dagen en slags æreskodeks med røtter helt tilbake til Luftforsvarets opprinnelse ble tilsidesatt. Dagen ikke-flygeren utkonkurrerte flygeren når det kom til blant annet faglig samt relasjonell kompetanse. Dagen generalmajor Tonje Skinnarland ble utnevnt som ny sjef for Luftforsvaret. Jet Set gratulerer den nyutnevnte generalmajoren, og

ønsker henne lykke til i den spennende tiden hun nå går i møte. PS: Jet Set redaksjonen registrerer til sin store forundring den enorme påvirkningskraften som later til å ligge i vår kritiske journalistikk. Fra kadett Kristiansens kritikk til lederutvelgelsen i Luftforsvaret sto på trykk i høstutgaven av Jet Set, til den 72 år gamle tradisjonen ble brutt, gikk det nemlig svært kort tid. Det er gledelig å registrere at Jet Set leses selv på øverste nivå i Forsvaret, og at våre synspunkter legges til grunn når viktige avgjørelser tas. Jet Set påtar seg med dette en stor del av æren for at den for lengst avleggs tradisjonen for lederutvelgelse nå er brutt

KAFO LUFTKRIGSSKOLEN

Vår 2017

På tur til det Svenske Vinterballet

På tur til det

Svenske Vinterballet Fredrik Gran, kadett 2. avd.

Henriette Wedervang, kadett 2. avd.

fredrik.gran@lksk.mil.no

henriette.wedervang@lksk.mil.no

Tre kadetter og én offiser fra Luftkrigsskolen tok turen til den svenske militärhøgskolan Karlberg for å feire deres tradisjonsrike vinterball. Ballet ble arangert for 224 år på rad! Dette merkes ved proffesjonaliteten arrangementet leverte. Karlberg slott ligger i Stockholm, er bygget på 1600 tallet som det kongelige svenske lystslott, og har huset blant annet Carl XII. Til sammenligning er Luftkrigsskolen en gammel tysk leir fra 1940-tallet. Turen varte i fire dager og grunnet plassmessige årsaker ved slottet arrangerer de ballet i to omganger. Denne runden var det representanter fra Hær, Sjø- og Luftforsvaret fra både Norge, Sverige og Danmark. DAG EN: Torsdagen besto av omvisning ved Karlberg slott, samt en bedre middag på skipet «Segelkronan» i Stockholms indre skjergård. Utover kvelden var det hyggesamvær ved flere av de mange utestedene i Stockholm sentrum. DAG TO: Dagen startet brått med oppstilling på Karlbergs ytre slottsplass. Der var skolen oppstillt for å ønske oss velkommen gjennom en velkomstsermoni. Etter en «kaffe och kak» i en av slottets mange saler, tok vi turen videre til det kongelige slott, der vi fikk en omvisning bestående av flere museumsbesøk og vaktskifte ved slottet. Etter en mindre

misforståelse med hva «Dark Formal» innebærer av bekledning, kom vi til enighet om at det var en sivil variant av dress. Utover kvelden møtte vi våre dates/følger for ballet og spiste middag, øvde på franciese og festet. Denne seansen varte til de tidlige morgentimer. DAG TRE: Stemmeløs og fortumlet møttes vi til frokost 0800 før avreise til Vasamuseumet. Her befant Sveriges største tabbe seg, nemlig det berømte Vasaskipet som sank kun 20 minutter inn i sin jomfruferd. Ironisk nok er det nettopp dette skipet som trekker flest turister til Stockholm i den dag i dag. Selve ballet startet klokken 1600, med apertiff før den påfølgende middagen. Middagen gikk relativt smertefritt dersom man ser bort fra brannalarmen som ble utløst av desserten: «Glassbomb surprise». Etter middagen var det fyrverkeri og franciese som preget de neste timene. Når katten ble borte, danset musene på bordet, klokken slo 0200 og snaps kom på bordet. Den neste timen er fortsatt litt uklar, men den besto av shots og sang. DAG FIRE: Vi var hjemme etter soloppgang, pakket baggene og stilte klar for frokost og transport. Vi takker for denne gang og håper vi møtes igjen!

KADETTLIVET

Vår 2017

Jet Set 30 år!

Jet Set 30 år - Tilbakeblikk Tur med en av Sjøforsvarets fregatter En fredag i oktober 1993 var Luftkrigsskolens kadetter invitert på beercall ombord på en av Sjøforsvarets fregatter som lå til kai i havna i Trondheim. Sjøforsvaret skulle delta i øvelse Flotex som skulle starte påfølgende mandag og øvingsområdet var Trondheim - Fosen - Nordlandskysten og helt nord til Harstad. 2 av LKSK IIs kadetter i kull 44, kadett Kari Ann Jakobsen (nå Sløveren) og kadett Heidi Stensland (nå Langvik-Hansen) var blant dem som deltok på beercallen. I løpet av kvelden kom vi i snakk med sjefen for fregattvåpenet, kommandør Arild Sandbekk. Vi to kadettene begynte å fantasere om hvor morsomt det hadde vært å seile med en av fregattene nordover på øvelsen og inn fjorden mot Harstad der øvelsen skulle ende en drøy uke senere. Kadett Jakobsen kom nemlig opprinnelig fra Harstad og fra huset sitt kunne Kari Anns foreldre stå på verandaen og se fregatten seile forbi. Da kunne vi to jentene stå på dekket og vinke, til foreldrenes store overraskelse. Kommandør Sandbekk mente det sikkert kunne la seg gjøre for oss å få være med på øvelsen og etter at både han og vi to kadettene hadde ringt skolesjefen (oberst Waage) lørdag morgen, fikk

vi klarsignal og mønstret på KNM Oslo mandag morgen. Vi fikk utdelt passende utstyr for seilasen og ble innlosjert i sykelugaren. Vi la ut fra Trondheim havn og seilte ut mot Fosen. Etterhvert som det begynte å blåse opp, tilbragte vi mer og mer tid på kommandobrua. Vi holdt oss fast i bordplaten under måltidene i befalsmessa så vi ikke skulle falle av stolene. Vi satte sjøbein og vaklet rundt i gangene på fregatten. Og vi sov med hørselvern på i lugaren vår vegg i vegg med maskinrommet. Det var ihvertfall sånn vi husker det. Det luktet olje og var et forferdelig spetakkel. Litt faglig utbytte klarte vi å tilegne oss "mellom slagene", men etter to netter med minimalt med søvn, konstant kvalme og slitne av å jobbe mot de voldsomme kreftene og krengningene i fartøyet, kapitulerte vi og ba om å få bli satt i land ved Rørvik i Nord-Trøndelag. De fraktet oss inn til land i en liten lettbåt og herfra kunne vi 8 timer senere ta Hurtigruta sørover, og ankomme Trondheim neste morgen. Kari Anns foreldre var heldigvis ikke varslet, men det var et par slukørede luftkadetter som kom tilbake på skolen torsdag morgen. Vi passet nok best på Luftkrigsskolen, men gleden og overraskelsen var stor da vi på neste lønning fikk utbetalt 3 døgn med sjøtillegg fra Sjøforsvaret, for vår tjeneste ombord. Heidi Langvik-Hansen LKSK II kull 44

Jet Set 30 år!

Vår 2017

Tilbakeblikk fra Jet Set Hvis jeg skal se tilbake for å mimre over gode øyeblikk fra Jet Set fra min tid som kadett så er det særlig to episoder som skiller seg ut. Den første er fra høsten 2009. Ikke lenge i forveien hadde kampflyanalysen omsider landet etter mye oppmerksomhet. F-35 var valgt som etterfølger og i redaksjonen diskuterte vi hvordan vi kunne spille litt på alle spekulasjonene rundt pris på flyet. Vi kom deretter opp med en halvveis useriøs idé om at et papirfly som så ut som F-35 ville bli rimelig i produksjon og i tillegg kunne det gi et lite luftforsvar som oss en anselig mengde plattformer. Etter diskusjon tok vi forbindelse med Lockheed Martin i USA og fikk faktisk sendt over en plantegning for bretting og klipping av et F-35-papirfly. Det litt komiske, til grell kontrast av virkeligheten, var at papirflyet viste seg å være rimelig komplisert å brette, og i tillegg var det ikke særlig flyvedyktig. Den andre episoden er fra de virkelig gode diskusjonene og debattene vi hadde i Jet Set etter at bladet hadde trykket et anonymisert innlegg fra en kadett. Tema er ikke så viktig for historien, men at bladet ble en genuin arena for konstruktive motstemmer, ordskifte og meningsbryting mellom kadetter og skoleledelse viste at treårig krigsskoleutdannelse, som fremdeles var ganske ny, gav reflekterte og modige offiserer samt at Jet Set var mer enn sitater og festbilder, som for all del også er viktig på sin måte.

Blank-line Carl W. Wilhelmsen LKSK kull 59.

Keeping up with the cadets Dette er fortellingene om de store overskriftene som det aldri ble noen sak av. Det skjedde. Men det skjedde på en måte ikke likevel. Noen ganger er det bare best slik. Stoppe telegrafen før den når jungelen. Hendelser som markerte sjelen, men aldri ble risset ned i pergamentene. Litt som dødehavsrullene. Det handler om sikkerhet. Rykte. Holdninger. Men mest av alt handler det om smerte, og som alle vet er smerte en illusjon. For hvem vet hva som er fakta og fiksjon når man nevner den ene skandale etter den andre? Hvilken vurderingsevne sviktet da kadetter havnet i håndgemeng med en markør på øvelse operativ vinter? Et par kvelermerker og noen blåmerker ble forklart som "fall på ski" og et par tusenlapper overført kadettlønningen. Eller under NAKA, et ukjent år mellom 2012 og 2014, arrangert på den ikke nevnte krigsskolen i Trondheim, hvor krisen var ute av kontroll i det et rølpete band gikk av med seieren i Battle

of the Bands. Vitner meldte om uting etter et noe (veldig) glamorøst (nakent) sceneshow fant sted. Fy og skam. Eller hva med kadetter som drar til Sør-Amerika på kvinnebesøk etter noen hyggelige runder i hinderbanen under VM i Flyfemkamp? Eventuelt historien om forhåndskoordinerte avtaler med sivile, om mat under øvelse referanse. En idrettsoffiser som inviterte 20 jenter på fest til kullets hotellrom i USA. Eller hinderbanestafett med innlagte alkoholholdige drikkestasjoner, hvor siste sving endte i slåssing. Kanskje er alt dette spøk? Kanskje står det skrevet, og signert av en hemmelig orden, bakerst i en ukjent bok, langt inni arkivet på biblioteket på Kuhaugen? Kanskje er det risset inn i nederste etasje på bunkeren? Eller så har det ikke skjedd. Aldri. Hvem vet? Fortellingene lever vertfall enda. Enn så lenge. Kadett fra kull 62

Hva husker man best fra tiden på LKSK? Jeg har mange gode minner fra min tid på Luftkrigsskolen; beercalls, temafester, onsdagslounger, Flytrekamp, fotballkvelder i baren, Stagbaren (nei, husker vel ikke så mye annet derifra en den "gode" lukta en søndags morgen), vinne NAKA på hjemmebane, lyden fra stiletthæler som prøver å snike seg lydløst ut fra brakka en søndagsmorgen, lukten av Grandiosa som aldri forsvinner fra kjøkkenet i tredje etasje, Max-commandos, de gode vennene man fikk og de fine samtalene. Jeg kunne nevnt så mye mer. Det er spesielt en åpningsbeercall jeg tror de fleste av oss i kull 59, 60 og 61 sent vil glemme. De fleste som har vært en tur innom baren på Luftkrigsskolen etter 2013 burde ha fått med seg den beryktede Blank-line. Det var en fantastisk stemning i baren, terningen var trillet (den havnet selvfølgelig, etter litt om og men og noen spark, på 6) og alle hadde i hvert fall fått i seg et par øl, da det plutselig går et stort gisp gjennom hele baren. Ingen kan tro det som har skjedd. En kadett har falt ut av vinduet fra andre etasje i baren. Det var en helt rar stemning i rommet, de fleste sprang ned for å finne ut hvordan det hadde gått, andre ble stående igjen i baren i sjokk over hva som hadde skjedd. Så begynner lyden av sirener og høres i det fjerne. Heldigvis etter noen uker på sykehuset gikk det til slutt bra med kadetten som falt ut av vinduet. Men, for at dette ikke skulle skje igjen, fant noen i kull 60 ut at det tryggeste var å sette en strek ved baren, hvor denne kadetten ikke hadde lov å bevege seg etter x-antall øl innabords. Denne streken ble døpt blank-line. Kadett fra kull 60

Vår 2017

Nye styremedlemmer

Nye styremedlemmer i

Kadettsamfunnet Petter Gulbrandsen Avtroppende sjef LUMAK Tiden som sjef LUMAK har bydd på både utfordringer og gode opplevelser. Det har vært morsomt å få ta del i styremøtene i Kadettsamfunnet, samtidig som det har vært en glede å lede initiativrike og entusiastiske kadetter. En viktig del av arbeidet som er gjort i år har vært utviklingen av styringsdokumenter og retningslinjer for LUMAK, noe som kanskje ikke er like synlig for skolens kadettmasse. På denne måten håper vi å kunne få kontinuitet i arbeidet i årene som kommer. Gjennom året har vi ved flere anledninger gjennomført teambuilding for sivile linjestyrer og jobbet for å synliggjøre og integrere skolens kadetter i det sivile studentmiljøet i byen. I tillegg har Kadettsamfunnet blitt betydelig mer synlig på sosiale medier. Til slutt vil jeg ønske Kine Helgheim lykke til i vervet som ny sjef LUMAK!

Kine Helgheim Påtroppende sjef LUMAK Grunnen til at jeg søkte som sjef LUMAK var knyttet til ordet mulighet. En mulighet til å bidra til et godt studentmiljø både på skolen og i Trondheim by. En mulighet til å gjøre kadettenes studietid mer sosial. En mulighet til å oppfylle høye ambisjoner. Og en mulighet til å gjøre noe med det store potensialet som ligger i en slik type stilling. Jeg har selv studert sivilt i Trondheim i to år, noe som har gitt meg et innblikk i de ulike muligheten studenter har her i byen. Jeg er også bevisst på at de fleste studenter i byen ikke er klar over at kadetter eksisterer i Trondheim by, oppe i vår borg på Kuhaugen. Et av mine mål er dermed å sørge for en enda bedre integrering mellom det sivile studentmiljøet i Trondheim og kadettene på LKSK. En måte å oppnå dette er ved å skape et tettere samarbeid mellom Kadettsamfunnet og Studentersamfundet. Dette kan sørge for at også kadettene blir mer bevisst på, i større grad inkludert i, samt får tilbud om de sosiale arrangementene som skjer for studenter her i Trondheim. Et annet mål som sjef LUMAK er å sørge for godt sosialt samhold for alle kadettene her på skolen. Vi er den minste krigsskolen med rundt 80 kadetter, som øker mulighet til å ha tette og gode sosiale forhold og bekjentskap til alle på skolen på tvers av kullene. For å vedlikeholdet dette samholdet, og sørge for bedre miljø ønsker jeg å arrangere et uformelt sommer-kalas for alle kadettene på skolen. Som sjef LUMAK ønsker jeg å bidra med stort engasjement og høy innsats, for å bidra til å skape en bedre hverdag for kadettene.

Nye styremedlemmer

Vår 2017

Lasse Hopstad Eriksen Avtroppende sjef BIL I likhet med idrettsgrenene selv har det vært et høyt tempo som sjef for bedriftsidrettslaget på skolen. Mye koordinering og tilrettelegging for idrett på skolen og opp mot Norges idrettsforbund har kostet en del tid, men selv føler jeg at jeg sitter igjen med mye læring ut av det. I tillegg har det vært en glede å få sitte i styret i Kadettsamfunnet med det ansvaret og plikter det medfølger for å blant annet å bidra til å legge til rette for kadettenes trivsel på skolen. Jeg tror det beste med vervet var å få lede Luftkrigsskolens delegasjon til NAKA. Vi stilte med en sterk tropp, men nådde uansett ikke helt opp i konkurransen – noe som (med litt spøk) også gjorde det til noe av det kjipeste med vervet. Jeg får vel ta selvkritikk og har vel forståelse for at Generalforsamlinga kom såpass hurtig etter NAKA… Når jeg nå har gått av som sjef BIL kan jeg konkludere med at jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å sitte i vervet, og at det har gitt meg mye! Samtidig skal det heller ikke legges skjul på at det skal bli godt å gire ned et hakk også. Så da gjenstår det bare å si takk for meg, og så ønsker jeg Eirin lykke til videre med arbeidet!

Eirin Røen Påtroppende Sjef BIL Grunnen til at jeg stilte til valg av ny sjef for bedriftsidrettslaget, var at jeg ønsket å bidra aktivt inn i kadettsamfunnet som et viktig bindeledd mellom grenlederene og styret i kadettsamfunnet. Fra skolestart har jeg vært grenleder for svømmegruppa, og jeg ønsket å bidra mer innenfor idretten her ved skolen. I tillegg har jeg sett et bra potensiale i kadettmassen for å starte en nye grener, i hovedsak BIL Biceps. Grunnen til at jeg vant var nok løftet om seier på NAKA 2018.

Bendik Falch Påtroppende økonomisjef Jeg søkte dette vervet fordi jeg fikk en forespørsel om å søke. Å kunne bli motivert av andres syn på ens holdninger og tankesett er en god følelse, men jo mer jeg vurderte å søke desto mer interessant ble vervet. Dette vervet lovte meg en utfordring. Jeg ønsker å oppnå stabilitet og logikk i budsjettet.

Vår 2017

Kommentar til 5. semester

5. Semester som tidligere spesialist:

Tapt lederutvikling? Kevin Duvé, kadett 3. avd. kevin.duve@lksk.mil.no

5. semester ble for kull 65 tilbrakt i ulike avdelinger. For mitt vedkommende ved CRC Sørreisa. Perioden var trivelig og jeg føler jeg utnyttet tiden godt til det som var hovedmålet; Bli reautorisert Qualified Fighter Controller (Q-FC). Ved fravær fra jobb over to år er kravene for re-autorisering omtrent de samme som ved førstegangsutsjekk; kort sagt tar det en del tid både å få det antall «flights» som kreves, i tillegg til å oppdatere seg selv på endringer i kompetansekrav og prosedyrer, eller børste støv av gamle ferdigheter. Til tross for at jeg føler at tiden som er brukt ved CRC Sørreisa i løpet av høsten er tid jeg har utnyttet meg godt av, er det ikke uten betenkeligheter til programmet vi har blitt satt til å gjennomføre. Betenkelighetene jeg har hatt i løpet av semesteret er en del av det jeg ønsker å dele i den følgende teksten, som også er et utdrag fra mitt siste av tre obligatoriske refleksjonsnotater.

Da vi fikk vite at 5. semester skulle bli et praksissemester i egen bransje, like før første avdeling var avsluttet, var det en del som var skeptiske og andre mer håpefulle. Gjennom året i fjor fikk Kull 64 som første kull muligheten til å prøve ut ordningen. Av tilbakemeldinger var det en ting som for meg pekte seg ut; knapphet på tid. Så brutalt lite tid som ble beskrevet er likevel ikke en virkelighet jeg kjenner meg igjen i nå. Hverdagen min har vært fleksibel og jeg har i forholdet mitt til Luftforsvarets Kontroll- og Varslingsskole (LKVS) blitt møtt med velvilje og imøtekommenhet. Således har 5. semester hvert bra, og ikke noe utsette på. Til tross for at vi får våre komfort- og sosiale behov dekket av LKVS synes jeg måten 5. semester for en Q-FC gjennomføres på er kritikkverdig i et offisersutviklingsperspektiv. I forkant av beordringsperioden ble det gjennomført to informasjonsmøter med representanter fra de ulike fagskolene for å få presentert semesteret. Innholdet her var hovedsakelig av en administrativ karakter. Da beordringsskrivet og informasjon ble utsendt i papirformat var fjorårets datoer og tjenestested (CRC Mågerø) tilsynelatende gjeldende for oss og. Det virker kanskje som små detaljer, men det bygger under et inntrykk om

at LKSK ved innføringen av 5. semester i egen bransje har fraskrevet seg ansvaret for deler av «den særegne» offisers- og lederutviklingen man har vært så stolt av. Da jeg forlot Mågerø for Trondheim var det med et ønske om nytt faglig påfyll og personlig utvikling over tre hele år. Ved ankomst CRC Sørreisa ble det for min del rett tilbake til hverdagen jeg forlot for LKSK i 2014. Det var også det som var eksplisitt uttalt i fagplanen vi mottok: «Kadetter som innehar spesialistutdanning vil primært følge et re-autorisasjons program ved CRC Mågerø… Dette for og hurtigere kunne tiltre regulær bemanning etter endt offisersutdanning.» (Fagplan 5. semester K&V, 2016) At jeg nå kan gå raskere inn i operasjonsrommet ved CRC å fungere er selvfølgelig, men er jeg bedre rustet til jobben som møter meg som leder etter å ha brukt 5. semester på re-utsjekk som kontrollør? Refleksjonsnotater, tre av sitt slag, har vært svaret på hvordan LKSK på en halvhjertet måte har tatt ansvar for offiserene de skal levere til Luftforsvaret neste høst. Som et ledd i kadettenes offisersutvikling har vi vært gjennom tre refleksjonsnotater som del av Modul 6. I

Kommentar til 5. semester

utgangspunkt skulle disse omhandle temaer som luftmakt, organisasjon og ledelse og offiserrollen. Omfanget av hvert notat var cirka 2500 ord. Problemet som åpenbarte seg relativt tidlig var mangelen på koordinering mellom fagskolene og LKSK. Fagskolene har lagt opp sine fagspesifikke løp, og for at LKSK skal få godkjent semesteret med tanke på studiepoeng, har notatene blitt en nødvendighet. For kadettene med fullt program i og utenfor normal arbeidstid har det dermed vært utfordrende og energikrevende å finne tid og motivasjon til noe som har føltes som produksjon av ord for produksjonens skyld. Refleksjonsnotatene har for mange dermed tatt form som byrder heller enn gaver til den enkelte kadetts personlige utvikling. «Årene på Luftkrigsskolen griper fatt i noe som ikke er en del av den systematisk organiserte læringen ved Luftforsvarets skvadroner og avdelinger.» (Dragsnes, Henriksen, Moldjord, 2016). Som nevnt tidligere søkte jeg Luftkrigsskolen med et ønske om å utvikle meg og få ny kunnskap og anvendbare ledelsesverktøy. Kunnskap og erfaring jeg ikke kunne tilegne meg andre steder. I løpet av 5. semester har jeg brukt utallige timer på å bli «current» og egenstudie av plan- og regelverk, prosedyrer og standarder jeg

har vært gjennom før LKSK. Det er vel og bra, og jeg stortrives med faget. Poenget handler om at dette er tid jeg i 2014 i utgangspunktet hadde regnet med å bruke på å tilegne meg ny læring. I høst skrev flere av Luftkrigsskolens akademiske tungvektere en artikkel med tittelen «Er høyere utdanning viktig for Luftforsvaret?». Den tok til motmæle mot enkelte endringer som er foreslått for Forsvarets utdanningssystem i langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) gjennom tre perspektiver; dannelse, luftmakt og ledelse. I LTP er det blant annet foreslått å «outsource» deler av utdanningen til andre aktører, militære eller sivile da ledelse kan omtales som «fellesfag» for krigsskolene. I artikkelen argumenteres det med at, som dette oppleves som et kutt i studiekvaliteten, ikke er heldig for utviklingen av selvstendige og reflekterende offiserer. Videre legges det vekt på at det er Luftkrigsskolen som representerer den viktigste aktøren i «dannelsen av den kunnskapsrike og selvbevisste offiseren som Luftforsvaret trenger» (Dragsnes, et al, 2016).

Vår 2017

ledd i nåværende utdanning? Viser ikke LKSK ved å gjennomføre 5. semester, med lite kontroll på det faglige innholdet, at det faktisk går an å utvikle reflekterte offiserer utenfor Kuhaugens gjerder? Hvorfor befinner vi oss i denne situasjonen? Hvem sin skyld er det at 5. semester for meg oppleves som en innskrenket mulighet til lederutvikling og forventningsbrist? Underveis i fagperioden ga Kull 65 tilbakemelding på hvordan perioden opplevdes. I responsen skolen ga på tilbakemeldingene ble det tydelig for meg at 5. semester aldri har vært og heller ikke kommer til å være noe annet enn en grønn banan på et ellers modent fruktfat. Jeg velger å tolke dette som at 5. semester i dagens form ikke er et selvpålagt utdanningsopplegg fra Luftkrigsskolen side, også får jeg takke for de andre utviklingsarenaene LKSK har fasilitert i 4 av 5 semestre.

Spørsmålet mitt blir dermed at dersom dette er synet til Luftkrigsskolen på fremtiden vi står ovenfor, gjør ikke LKSK seg selv en bjørnetjeneste ved å gjennomføre 5. semester som et

Vår 2017

Kreftaksjonen - femundsløpet

Kreftaksjonen 2017

Erlend Wiggen, kadett 2. avd. erlend.wiggen@lksk.mil.no

Parallelt med skole- og forskerhverdagen på Kuhaugen foregår det også mye aktivitet utenfor gjerdet i regi av skolen og dens kadetter og ansatte. Den 11.-12. februar arrangerte vi et eventyr ved Tynset for medlemmer av Barnekreftforeningen. I regi av Kreftaksjonen sitt samarbeid med Barnekreftforeningen bidro frivillige kadetter fra skolen til en fantastisk opplevelse for Barnekreftforeningens medlemmer. Familier som har mistet barn med kreft, eller familier med barn som har hatt eller har kreft, fikk muligheten til å ta med sine nærmeste til Orkelbogen. Her skulle de oppleve Femundløpet, det kjente hundeløpet som har Orkelbogen som et av sine mest travle sjekkpunkt. De skulle også få oppleve å overnatte ute i norsk vinternatur i en militær teltcamp. Barna fikk i tillegg utdelt distinksjoner, og fikk med det være kapteiner og sjefer for campen. Kadettene fasiliterte på eksemplarisk vis for både store og små, med lagstelt, bål og aktiviteter. Til tross for temperaturer ned mot 20 blå var det ingenting å si på humøret – og med dans, lek og marshmallow-grilling holdt vi varmen!

På vegne av Kreftaksjonen rettes en stor takk til alle som bidro denne helgen – som snøhulegravere, teltoppsettere, sjåfører og lekekamerater m.m for barna, samt fantastiske representanter for skolen! Ikke minst sørget de for at barna og deres familier fikk en opplevelse for livet! For å følge med på flere oppdukkende aktiviteter anbefaler vi å følge «Kreftaksjonen» på Facebook.

Kreftaksjonen - femundsløpet

Vår 2017

Luftforsvarets Kreftaksjon til støtte for kreftsyke barn hadde sitt opphav på Gardermoen allerede i 1987. Senere har tradisjonen spredd seg til Luftkrigsskolen, og ansvaret for saken går i arv fra kull til kull.

Vår 2017

Kreftaksjonen - trivselspatruljen

Trivselspatruljen :) Veien Videre Kreftaksjonens Trivseslpatrulje

Simen Klatran, kadett 2. avd. simen.klatran@lksk.mil.no

Våren er full av planlagte aktiviteter for Kreftaksjonen. Trivselspatruljene er godt i gang og arrangeres jevnlig utover våren. Første trivselspatrulje på St. Olavs i januar var en suksess for både barn og kadetter. Det første store prosjektet blir Luftkrigsskolens veldedighetsauksjon, som finner sted i slutten av mars. Auksjonen, som ble gjennomført for første gang i fjor, går over syv dager. I 2016 ble det samlet inn drøye 40.000 kroner og målet i år blir selvfølgelig å slå «rekorden». Prosjektledere Vegard Bergjord og Alf Kristian Pettersen startet allerede i januar med å samle inn varer og opplevelser som DU kan være med å konkurrere om. Følg med på Kreftaksjonen sin facebookside for informasjon og lenker. I samarbeid med Luftforsvarets Musikkorps (LFMK) blir vi til våren involvert i tre konserter. Prosjektleder Magnus Berg koordinerer opp imot LFMK, som etter et møte på slutten av fjoråret viste seg mer enn interessert i å bidra til idéen vår. Det jobbes derfor nå med å få stelt i stand en veldedighetskonsert den 21. april på St. Olavs Hospital. Det skal da spilles hovedsakelig for barna på kreftavdelingen, men vi er også åpne for at andre barn på sykehuset er til stede. LFMK har også sagt seg villig til å donere en kammerkonsert, som vi kan selge eller auksjonere bort til inntekt for Barnekreftforeningen. En kammerkonsert er som en intimkonsert, og i LFMK sin ånd blir den ikke bare av høy musikalsk kvalitet, men også preget av humoristiske innslag. Vi vil også være til stede under Kommandantens Sommerkonsert den 2. juni. Hensikten med den årlige konserten på Trondheim Torg er å markere det gode samarbeidet mellom Forsvarets

kulturbastioner i Trondheim: Festningen, Rustkammeret og Luftforsvarets musikkorps. Som kjent er sjefen for Luftkrigsskolen også kommandant på festningen. Bøssebæringen er en av tradisjonene til Kreftaksjonen, som alltid sørger for en høy inntekt. I fjor endte summen på i overkant av 100.000 kroner, hvilket er et beløp vi er veldig fornøyd med. Dette klarte vi til tross for regn og 5 grader, grunnet kadettenes robusthet og stå på vilje. Prosjektledere Katarina Aulie Løsåmoen og Mariann Wibe er klar over at det kan bli en utfordring å toppe fjorårets resultat, men de skal tilrettelegge så godt de kan for at skolens kadetter og ansatte får samlet inn et høyt beløp også i år. Semesteret avsluttes for Kreftaksjonen sin del med den fantastiske Sea King-dagen. Her samarbeider prosjektansvarlige Joakim Thorbergsen og Hanne Sofie Christensen med 330-skvadron rundt planleggingen av dagen. Målet er at redningshelikoptrene skal få tid til flere løft fra helikopterplattformen på St. Olavs, så alle barna på kreftavdelingen som har mulighet og lyst skal få se Trondheim fra luften. Vi ser frem til mange store opplevelser utover våren for Barnekreftforeningens medlemmer. Vi har satt oss store mål med mange nye prosjekter, men vi har troen på at Kreftaksjonens motiverte kadetter er beredt på å løse oppgaven. Hvis vi klarer å gjennomføre alle disse prosjektene på en god måte, samt å samle inn 220.000 kroner, må vi kunne kalle skoleåret 2016/2017 en suksess for Kreftaksjonen.

Tanja Hoel, kadett 1. avd. tanja.hoel@lksk.mil.no

En gjeng fra Luftkrigsskolens Kreftaksjon var på første besøk som trivselspatrulje på St. Olavs tidlig i februar. Vi brukte tid på å leke med barna, ha skattejakt, lese bøker, spille spill og andre aktiviteter. Dette var svært givende for oss som dro, og vi tror barna satte stor pris på et uformelt besøk. Vår ambisjon er å ha jevnlige besøk til sykehuset for å spre litt godt humør i en ellers annerledes hverdag. Det kommer godt med at Luftkrigsskolens kadetter kan få utløp for sine barnslige sider. Nettopp dette skjedde, og kadettene synes det var vel så gøy med robotjakt i sykehusets ganger som det ungene syntes. Også kadetter utenfor Kreftaksjonen har vist interesse for å delta og å bidra til at trivselspatruljen skal bli så bra som mulig. Vi er glade for å ha personer med både PS4 og FIFA-kunnskaper, samt Star Wars-interesse og robotjakt-evner med på laget. Så langt har det kun bydd på glede og inspirasjon å få dra på trivselspatrulje til St. Olavs, og Mariann Wibe og undertegnede er stolte av å være med på å utvikle dette prosjektet. Dette har blitt mulig takket være godt samarbeid med St. Olavs og barnekreftforeningen Trøndelag og vi ser frem til å fortsette samarbeidet!

Vår 2017

Tillit i 125 år...

TRANSPORT

g n i t t Fly l dør i t r ø d

- Siden 1889 -

72 900 900

flytting@vinjes.no

www.vinjes.no

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller! International Association of Movers

Om få år vil det kun være omkring 30% offiserer blant militært ansatte i Forsvaret! ”Det er svært viktig at kadettene samler seg i én forening som konsentrerer seg om ansatte med krigsskole eller annen akademisk kompetanse! Dette har KOL gjort siden 1909”.

KOL tilbyr selvsagt også: -

utmerket medlemsservice støtte innenfor personellsaker (lønn, rettigheter mv) en av landets aller beste bank og forsikringsavtaler studieturer med attraktivt og faglig innhold.

Kontingenten for kadetter er kr 30,- pr mnd.

Meld deg inn i KOL på kol.no

Vår 2017

Building joint relations

Paul Stehr, second lieutenant in the German Air Force paul.stehr@hsu-hh.de

Who is the person on the picture? and why is he wearing another uniform? My name is Paul Dorian Stehr, and I am a second lieutenant serving in the German Air Force. You as a reader might ask yourself what a German officer is doing at the Royal Norwegian Air Force Academy, and why has he written an article in “JetSet“. Since I am staying in Trondheim until June, one of the magazine’s editors surprisingly asked me to write an article and introduce myself in order to answer these questions in advance. I am thankful for this opportunity, and will try to do my very best: Contrary to one’s expectations, I was born in Laredo, which is a city on the northern coast of Spain, located between Santander and Bilbao. My family and I lived there for almost four years as my father worked there. During that time, I went to kindergarten and grew up bilingually with Spanish and German. After Spain, we moved to Nürnberg in southern Germany, which is the birthplace of my elder brother, though the first time for me. During the last years, it turned out that moving from one city to another would be a red line in my life that taught me many lessons. In the following years, we moved to Bückeburg situated nearby Hannover in the centre of Germany. Luckily, we lived close to the German Army Aviation Squadron as well as the helicopter flight school of the Army, Navy and Air Force. I guess that was the year I was effected by the idea of flying, which I never got rid of. For me my dream had become clear, I desired to become a Pilot. In the first years, I attended preschool and thanks to the Spanish school system where children start

earlier, I could finish one year before my other German classmates. Then in 2001, we moved further north close to Hamburg where my brother and I went to middle and high school. I started playing the trumpet and we both played in several orchestras together. When was ten years I was old enough to begin with archery at the shooting club in our village, as well as air guns and air rifles. Besides music, archery became my new passion and I invested most of my free time in sports and training in the northern Germany squad. Nevertheless, I spent as much free time as I could at the airfield where my uncle worked and where he still is a flight instructor. Since before I could walk, or perhaps a bit earlier, I hoped to become a pilot. Any flying object kept fascinated me deeply. When I reached the required age of fifteen, I signed up at the flight school. My uncle became into my instructor in order to get my private pilot license. Two years later, at the age of 17, I finished high school and applied for the pilot tests for the Luftwaffe and Lufthansa. After I passed them. Soon after my eighteenth birthday, I signed up for the voluntary service in the Air Force and started basic training in October 2012. The basic training took place at the Luftwaffe officer school in Fürstenfeldbruck, which is close to Munich in the south of Germany. Cadets attend the officer school for eleven months. During this period, we underwent intense training in international and German law, politics, air power, leadership, military English, sports and practical leading and living in the field. Even when basic training was over, we continued with orientation marches, shooting, obstacle courses and achieving SERE

level B. For those of us who had martial arts experience, we were allowed to get a close quarter combat instructor license for military personnel. In addition, every cadet’s leadership skills have been trained and tested in four different exercises. Furthermore, every Air Force officer is expected to have a sports instructor licence that we acquired at the end of the officer school. Finally, we graduated in September 2013 as lance corporals (private first class) with a commission in our hands. In October 2013, I started studying at HelmutSchmidt-University of the German armed forces in Hamburg in business economics and administration. In contrast to Norway all military branches study together either at the university in Hamburg, or alternatively in Munich. It is the each student’s choice what study program he or she attends as long as one passes the tests during the application process to become an officer. Both universities of the Bundeswehr provide a huge variety of civilian programs such as industrial engineering, politics, sport science, educational theory, history or business economics and administration. Some branches require officers to study a subject related to the content for instance electrical engineering and IT-specialists. Nevertheless, German pilots can choose their study program freely. That is why I decided a Bachelor and Master degree in business economics and administration. Apart from our exams, we are expected to gain practical experience in the forces to materialise the knowledge from officer school. My task was to lead and train the recruits during their basic training at the NCO school in Roth, located in southern Germany. After being an NCO during the first two

Building joint relations

Vår 2017

years at the university my comrades and I were promoted in October 2015 to second lieutenants. In total, we have three and a half years available to graduate with a Bachelor degree. For those who pass all exams within a certain period, one can move on to a Master degree. My Master specialisation is “risk management” and deals with the mathematical and statistical perspective on capital market and companies, as well as law. In the case, a student meets the requirements for a semester abroad; he or she can be sent to one of our allies’ academies or civilian universities. Due to the experience that I already gathered in Spain, I was expected to study in Madrid. However, the head of the International Office of our university luckily managed to organise an exchange with the Royal Norwegian Air Force Academy just weeks before Christmas. Very surprisingly, he offered me the opportunity to be the first officer to take that chance, which I see as a great honour and responsibility. Therefore, I am currently at the RoNAFA studying at NTNU, finishing my master thesis and participating in a course concerning financial markets. After my Master’s degree, I will start my helicopter pilot training in December 2017 in Bückeburg, which is the same flight school we used to live close to all those years ago. Since the Luftwaffe as well as the Royal Norwegian Air Force, do the helicopter training together in the US, I hope to see some of the Norwegian cadets again next year. The most important lesson that the past has taught me is to stay open minded and get in contact with other cultures and people in order to learn from them. Besides learning Norwegian, I am looking forward to an exciting semester together with the cadets of the academy and to a stimulating exchange between our forces that I hope will last beyond the next five months.

Vår 2017

Hvordan bli pilot

Saab Safari, Morten Ovesen, Forsvarets mediearkiv

Hvordan bli pilot Jonas Bjørsom, kadett 1. avd. jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Å bli pilot i Forsvaret er for mange en fjern drøm som i mange tilfeller aldri blir realisert kun fordi man aldri søker. De som bare finner informasjon over ulike nettforum danner seg kanskje inntrykket av at det kun er Supermann som kan komme seg igjennom det velkjente nåløyet. Jeg har snakket med utallige personer som drømmer om en karriere som forsvarspilot, men som ikke vil søke i frykt for å ikke være god nok. Videre tror andre at de risikerer å kaste bort verdifull tid hvis de ryker på seleksjonsflygingen. Jeg ønsker i denne artikkelen å avkrefte noen myter, samt å forklare hvordan opptak og utdanning foregår. Denne artikkelen blir altså skrevet av meg som er flyelev, og skildrer dermed kun mine egne opplevelser, tanker og tips om veien til spakene i et av Forsvarets fly. Så hvem er det som kommer gjennom da? Piloter i Forsvaret er eksempelvis han fra en steinhylle i Setesdal, eller en som aldri har vært utenfor asfaltjungelen i Oslo før uttaksflygningen på Bardufoss. Det kan være jenta som aldri har flydd før, eller hun som søkte kun fordi det hørtes kult ut. Det finnes folk som har hatt dette

som eneste mål i livet, og vi finner folk som bare ville prøve noe annerledes og tilfeldigvis kom gjennom hele opptaket. Noen løper fortere enn lynet og løfter et tonn i benkpress, mens andre foretrekker sofaen. Vi finner alle typer mennesker her. Slik jeg ser det er fellestrekket at det er oppegående og helt normale mennesker som har flyging som felles yrke og interesse. Få av oss er som Superman, selv om undertegnede selvfølgelig er ganske nærme. Hvordan foregår uttaket? Opptaket starter innledningsvis med teoritester i eksempelvis norsk, engelsk, matte, litt teknisk innsikt og flykunnskap. Her kan det være lurt å friske opp litt grunnleggende matteferdigheter. Dette er et grovuttak som tar en dag. De som kvalifiserer kommer videre til opptakstester på Rygge. Dette er datatester som man i liten grad kan øve seg opp til, bortsett fra å spille litt Flight Sim. Jeg anbefaler at man ikke stresser med å finne ut hva testene går ut på, fordi man enten danner seg feilaktige bilder av testen eller blir så opphengt i å vite hva oppgavene går ut på at man løser dem dårligere enn om man tar dem på strak arm. Når man er ferdig med testene så føler de fleste at de har mislykkes, men det er viktig å huske på at testene er laget for å teste grensene dine. Dette betyr at de må også teste når du ikke lengre mestrer oppgavene, og det er altså helt naturlig å mislykkes på deler av testene. Jeg anbefaler derfor å ikke henge seg opp

i dette underveis og heller gyve løs på neste oppgave – fordi det kommer nye oppgaver man må løse i høyt tempo som krever fullt fokus. Hvis man kvalifiserer seg til videre opptak, så venter et intervju med en pilot og en psykolog. Jeg får ikke presisert det nok: Vær deg selv og vis gode holdninger! Og husk at vi alle er mennesker – det er normalt og være nervøs. Intervjupanelet er ikke onde mennesker som skal grille deg, de ønsker jo å vite hvem du er på godt og vondt. For all del: Unngå løgn! De som viser at de omtrent har det som skal til for å bli flyger i Forsvaret blir enten sendt på befalsskole i et halvt år, eller sendt til Bardufoss for uttaksflygning om man har gjennomført førstegangstjeneste/ befalsskole fra før av. Perioden på Luftforsvarets Flygerskole er en særdeles spennende, stressende og intens periode som skal skille klinten fra hveten. Sammen med sine medaspiranter lever man i sin egen boble hvor hverdagen består av pugging av checklister, teori og flyging i våre gule Saab Safarier. Her jobber erfarne flygere med å selektere de som har alt som kreves for å bli pilot. Flygingen her for det meste visuell flyging hvor man ser etter de som lærer fort, presterer under press og som har progresjonen som kreves for å følge med helt til målstreken og den påfølgende flashen i lua (det hvite tøystykket i båtlua som viser at man har gått fra flyaspirant til flyelev). Det er en utrolig følelse være en del av avslutningsseremonien og vite at man har

Hvordan bli pilot

Vår 2017

KRAV: - - - - - - - - -

Generell studiekompetanse før sommeren 2017 Ha bestått sesjon del 1 og 2 Være mellom 18 og 24 år i opptaksåret Være norsk statsborger Være minst 163 cm høy Ha god helse, godt syn og god hørsel (bruk av kontaktlinser, briller eller laserkorrigert syn godtas ikke) Plettfri vandel Kunne sikkerhetsklareres Beherske norsk og engelsk godt, skriftlig og muntlig

(kilde: https://forsvaret.no/karriere/krav/fysiske-krav)

Bestå fysiske minstekrav for lederutdanning i Forsvaret • 3000 meter: - Menn: 13:30 (min/sek) - Kvinner: 14:30 (min/sek) • Medisinballstøt (10 kg): - Menn: 4,5 m - Kvinner: 3,3 m • Pull-ups: - Menn: 5 repetisjoner(vertikale) - Kvinner: 10 repetisjoner (horisontale) • Stille lengde: - Menn: 2,25 m - Kvinner: 1,95 m • Svømme 200 m

F-35, Morten Hanche, Forsvarets mediearkiv

klart noe som for kort tid siden kun var en drøm. Tanken på alt som venter gjør meg både glad og spent på samme tid. Tiden framover krever fullt fokus og disiplin, men premien i den andre enden er ikke annet enn fantastisk! I begynnelsen virker det meste overveldende og ubegripelig, men hvis man tar for seg dag for dag, så viser det seg at man jaggu kan klare mer enn man tror. Man må jobbe for å prestere «her og nå» og ta oppgavene steg for steg, i stedet for å tro man skal mestre alt med en gang. Videre viser det seg ofte at de kullene med godt samarbeid har større suksessrate enn de som samarbeider dårlig. Så hjelp hverandre, del erfaringer og kunnskap og bygg hverandre opp. Det er visse krav som må oppfylles for å komme igjennom. Noen av disse kravene, som eksempelvis de medisinske kravene, kan man ikke gjøre så mye med. Derimot stilles det krav til høy motivasjon, mental og fysisk robusthet, læringsevne og personlig egnethet som man i stor grad kan påvirke selv. For å si det enkelt, så er det noen som har det som skal til, mens andre rett og slett ikke har det. Dette kan man selvsagt ikke vite før man har prøvd seg på et opptak. Oppfordringen min er å prøve hvis man har lyst, i stedet for å la være fordi man tror man ikke er god nok. Man trenger i utgangspunktet ingen kunnskap om fly før opptaket, selv om det kan være en fordel å ha spilt litt Microsoft Flight Simulator først. I kullet etter mitt så finnes det en som skal fly jagerfly som eksempelvis ikke

visste hva trim var før han begynte uttaksflygningen på Bardufoss – og han ble beste flyelev! Hvordan er veien videre for de som kommer gjennom? Når man har gått fra flyaspirant til flyelev, så seleksjonsprosessen over og man har blitt «godtatt» av Forsvaret. Nå starter utdanningen. Etter seleksjonsflygingen følger enten befalsskole og/eller ventetjeneste ved en av Luftforsvarets avdelinger. Deretter følger et år med offisersutdanning på Luftkrigsskolen i Trondheim. Dette året er lærerikt og spennende, med gode muligheter for å utvikle faglige og sosiale kunnskaper. De to resterende årene blir gjennomført etter endt flygerutdanning i USA. Etter Luftkrigsskolen blir flyelevene sendt til USA. De som får tildelt jagerfly drar til Sheppard AFB i Texas for grunnleggende flyutdanning, deretter videre til enten Tucson i Arizona for å fly F-16 eller til Luke i Arizona for å fly F-35. De som får tildelt helikopter drar til Fort Rucker i Alabama og fullfører typeutsjekk i Norge ved sine respektive avdelinger. De som får tildelt flermotor eller skal bli navigatører drar til Pensacola i Florida for sin utdanning. Tiden flyelevene tilbringer i USA varierer noe, men hovedsakelig varer jagerfly-, flermotor- og navigatørutdanningen i underkant av to år, mens helikoperutdanningen varer omtrent et år i USA og deretter videre til Norge. Det som er kult med disse utdanningene er at man aldri blir utlært og at man egentlig utdan-

ner seg gjennom hele sin karriere. Så dette er det perfekte yrket for de som liker kontinuerlig utvikling, høy prestasjon og nye utfordringer gjennom hele karrieren. Personlige tips til deg som vil på opptaket: Møt uthvilt på opptaket. Husk å få i deg godt med mat og drikke gjennom de lange dagene. Og for all del: Tren deg opp slik at du klarer de fysiske kravene. Dette er absolutte krav, og dette er noe man i aller høyeste grad kan påvirke selv. Vis gode holdninger, overhold de rammene som blir satt og vær deg selv. Det er tre ting som er spesielt viktig: ATTITUDE, ATTITUDE og ATTITUDE. “Good guy on the ground, good guy in the air». Resten må man ta på strak arm og håpe på det beste.

Pilot, Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediearkiv

Vår 2017

NAKA 2017

Lasse Hopstad Eriksen, kadett 1. avd. lasse.eriksen@lksk.mil.no

Klokka 0530 på torsdag morgen satt Luftkrigsskolens delegasjon klar til avreise til Bergen og NAKA 2017. Etter en trøtt affære av en reise ankom vi til slutt Sjøkrigsskolen, hvor årets NAKA braket i gang med et faglig opplegg. Her fikk vi krigsskolene som ikke har fokus på sjømakt en gjennomgang av Sjøforsvarets oppbygning og betydning, i tillegg til omvisning om bord på en fregatt og en kystkorvett. Seansen var en fin arena for å få en bedre forståelse for Sjøforsvaret, og dermed også faglig utbytte av langhelga vi hadde i Bergen. Torsdag ettermiddagen var det duket for åpningsseremoni. Her ble lagene presentert, før de første øvelsene hadde «kick-off» påfølgende morgen. Utenomsportslig arrangerte Sjøkrigsskolen «bierstube»-temafest i lokalene sine hvor folk stilte i lederhosen, bukseseler, tyrolerhatt og hva det måtte være. Er det en ting annet enn øl og «ompa-musikk» som er viktig på en slik fest så er det pølser, og det ble dermed, som seg hør og bør, arrangert en uoffisiell pølsespisekonkurranse mellom en representant fra de forskjellige krigsskolene. Luftkrigsskolen tok seieren i denne konkurransen, en seier som (dessverre) for oss skulle vise seg å bli mer fremtredende enn ønskelig.

Vi stilte med en sterk tropp til årets NAKA, og marginene skulle vise seg å bli avgjørende i flere av idrettene. I løpekonkurransen stilte hver krigsskole med seks løpere. Disse løp en fire km lang løype hvor tidene ble lagt sammen. Totalt skilte kun 34 sekunder førsteplassen fra tredjeplassen. Luftkrigsskolen hadde marginene mot oss og endte sist, på tredjeplass. Like uheldig med marginene var vi på skytebanen hvor riflelaget vårt kom sist med en score på 1391 poeng, og vinneren fikk 1417 poeng. Høy poengsum og liten forskjell indikerer i seg selv marginal forskjell. Pistol og fotball var de andre grenene som ble konkurrert i på fredag. Resultatene på pistolskytingen ble live-overført fra skytebanen til auditoriet på Sjøkrigsskolen, og spenningen i rommet var høy hele veien. Luftkrigsskolen kom dessverre til kort mot de andre to også på denne øvelsen. Etter pistolskytingen var det busstransport til Nordneshallen i Bergen sentrum, hvor det var duket for fotball på parketten og topp stemning på tribunen. Luftkrigsskolen åpnet showet mot Sjøkrigsskolen, hvor vi etter 2 x 20 minutter tapte knepent 4-3. Ett kvarter senere var vi igjen på plass på parketten for å møte Krigsskolen. Også dette var en jevnspilt kamp som til slutt endte 4-3, men denne gangen i vår favør! Dette betydde at dersom Krigsskolen slo Sjøkrigsskolen 1-0 ville vi vinne fotballen. Kampen endte dog 0-0 og Sjøkrigsskolen vant fotballen, mens Luftkrigsskolen tok andreplassen.

Fredag kveld var scenen rigget klar for «Battle of the Bands», hvor vårt eget Fighting Falcons åpnet konkurransen. Hver skole spilte fem valgfrie låter, og det hele ble en stemningsfull intimkonsert. Vinneren ble Krigsskolen, som dermed fikk Kadett Max i premie. Kadett Max har for øvrig holdt hus på Luftkrigsskolen i lang tid, og akter nok å finne veien hjem om ikke alt for lenge. Lørdag ble vi busset til Haakonsvern og det spektakulære treningsanlegget som finnes der, hvor svømming, sjefskonkurranse og volleyball sto for tur. Vi stilte med et sterkt lag til svømminga, men dessverre var hær og sjø hakket sterkere enn oss i vannet, og vi kom til bassengkanten som siste lag etter topp innsats fra svømmelaget vårt. På sjefskonkurransen fikk alle tre krigsskolenes sjefer kjørt seg, da de blant annet konkurrerte i adskillelse og sammensettelse av HK-416, klatring, puslespill og andre finurlige øvelser. Siste tellende NAKA-øvelse var volleyball, og i likhet med fotballen spilte vi første og andre kamp, først mot sjø, deretter mot hæren. Sjøkrigsskolen var på forhånd antatt sterkest, men likevel klarte vi å bite godt fra oss, til tross for at det ble tap på 2-0 i sett. Vi nullstilte før kamp nummer to, som var mot Krigsskolen. Denne vant vi til gjengjeld 2-0. Med seier til Sjøkrigsskolen i den tredje kampen (mot Krigsskolen) ble det da en andreplass på Luftkrigsskolen i denne grenen.

NAKA 2017

Vår 2017

Tilbake på Sjøkrigsskolen var det klart for bankett med mye god mat og utdeling av priser. Tom André Henriksen og Bendik Falch må trekkes frem, da de fikk tredje beste tid i henholdsvis løping og svømming under kadettstevnet! Etter banketten startet den tradisjonsrike «sjettagren», hvor de tøffeste av de tøffe fra hver skole sto overfor et aldri så lite bakkeløp før blant annet surströmming skulle inntas på toppen. Stemninga holdt seg fortsatt oppe og holdt seg der til de sene nattetimer. Selv om ikke NAKA ble en stor sportslig suksess for Luftkrigsskolen, tar vi med oss tredje beste individuelle tid på svømming og løping hjem, det samme gjør vi også med seier i pølsespisekonkurransen, som fra nå av blir en årlig event under NAKA. Vi endte, til tross for en meget sterk delegasjon, opp sist sammenlagt med andreplasser i ballspill-grenene og tredjeplass ellers. Tilbakemeldinger fra deltakere og publikum er at det har vært en stor opplevelse å være med på arrangementet. Hele helga har i alt vært en stor fest! «Oppropet» på bussen før avreise i retning Trondheim understreker akkurat dette. Det var nemlig et fåtall som hadde stemme igjen til å svare for seg selv under oppropet, etter å ha ytt maksimalt i konkurranse, på tribunen og i festlokalet. Med dette vil jeg takke Luftkrigsskolen for en god innsats både på og utenfor banen. Krigsskolen må gratuleres med seier i NAKA totalt, mens Sjøkrigsskolen må både takkes for, og gratuleres med, et vel gjennomført arrangement. Neste år befinner vi oss på Linderud, og da er det slutt på Krigsskolens «streak» i NAKA-triumfer.

Vår 2017

Vinterøvelse for kull 67

Vinterøvelse Kull 67 tilbrakte en uke i Selbuskogen som stort sett bød på regn, snø, regn og mer regn på snø. Akkurat som forventet for oss i uværskullet, som aldri før har sett sola på en øvelse. Kadettene gikk i råk, marsjet over en rekke fjell, overlevde på bark og rype, og utførte spesialoperasjoner ingen andre kunne drømme om å klare. Den ene dagen skulle vi bestige Skarven, en fjelltopp et stykke unna der vi hadde slått leir. Det var sol og fint vær den dagen. Føret derimot var noe helt annet, det var hardt og speilblankt oppover fjellet. Etter mye om og men måtte lag seks drasse med seg den noe motvillige Sæthern opp i fjellet, mens resten nøt en bedre lunsj i sola. Nest siste dag besto av en øvelse der kullet fikk erfart å søke etter savnende under krevende forhold. Fjellet viste seg fra sitt verste med «white-out» og samtlige satt igjen med viktige læringsmomenter etter dagen. Selv om øvelsen ikke møtte forventningene gitt av kull 66, var den nyttig, innholdsrik og bra.

VinterĂ¸velse for kull 67

VĂĽr 2017

Vår 2017

Sehm - en hyllest

Sehm - en hyllest Christian Sehm, en rimelig rå fyr! Det er mange trøndere på skolen. I den ene enden har du store, skjeggete, himkokfanatikeren Håkon og i den andre enden så har du den lille, blåuniform-elskende romantikeren, Christian. Sehmern er ene og alene grunnen til at det ble bestilt inn Breezer til baren under NAKA og han vil alltid ha legendestatus i kull 65 etter studieturen til Brussel. Christian er ikke en fyr som vender baken til dersom en utfordring kommer, men heller typen til trå til med hodet først. Den dag i dag er det kun det å gro skjegg som han lykkes svært dårlig med. Han er nummer én i Luftmakt og kun forbigått av en rødhåret klassekamerat når det gjelder å dokumentere trening på snapchat.

Sagt & Hørt

Vår 2017

Sagt & Hørt... Samtale mellom Daniel Markussen og Markus Gran Stiansen overhørt over en kaffe på biblioteket: Daniel: «Synes det er så kult at vi ble kjent gjennom hestemiljøet.» Markus: «Ja, jeg er så glad det er noen her på LKSK med samme interesser!» Daniel: «Hest er så kult, men dette må vi ikke si så høyt til andre da… Men jeg elsker fine hester!»

Sæthern «vurderer» om det er trygt å krysse en islagt elv: «Det e jo bærre å sætt ut i ei hælvettes fart, så kan man jo plane på skia over elva om isen knækk!» Som sagt, så gjort - trygg is.

Vegard om økonomiske kutt i LTP: «Det er det samme som å kutte av seg beina for å slippe å kjøpe bukse.»

Hørt under gjennomgang av råk: Pia Kristensen: «Dette blir råk-kult» Jonas Søttar: «Fy faen, jeg holder på å daue» Tommy Tangen: «Jeg ser mannen med ljåen» Hanne Sofie Christensen: «WOOOOHOOOO!!!» (???????????!!!!)

Jokke under stabsmetodikk: “I'm not here to read, I'm here to lead.” Heiaropet som aldri ble tatt i bruk på NAKA2017: «På KS kommer alle inn, hurra, hurra!» Sanderød om anskaffelser av nye sensorer på radarsystemene: «Inschallah.» Filosofiske ord til ettertanke fra Karoline Nordengen: «Når jeg er varm så fryser jeg ikke, men når jeg er kald fryser jeg lett». Jokke om rollen som leder i BIL: «Education is important, but big biceps are importantere». Adrian, fremtidig jagerflyger, tatt helt ut av kontekst: «Det å ødelegge et fly er ikke noe problem, det er jo bare å kjøpe et nytt!»

Karoline om barn: «Det er det som er greia med kids da, du får liksom ikke returnert dem…»

Sæthern når han drar med Lag 6 opp i dødelig fjellterreng: «Dæ bli likar oppi der, ittjno problem dettan herran…» Fem min senere står han og pisser på toppen og ser ned på laget som så vidt henger fast i fjellsiden «Æ tru ittj det bli no likar æ. Vi snur. Ha fullt fokus no, ellers bli det ei hælvettes fart ned sida her!» Noen sitter og summerer opp hvem som har møtt opp til timen. OJ påpeker at det er 10 stykk som er borte i motsetning til de 4 som skal være borte som er borte. Det blir påpekt fra noen andre i klassen at det er noen som bedriver tentamenskyting. Kommer fra Espen Isaksen: «Det kan stemme det, det er 6 som skyter av gangen, så 6+4 er jo 10.» Applaus fra resten av klassen.

I engelsktimen og det snakkes om Sjøforsvaret: Morten: “Corvettes are made out of.. ehm.. what is it called?” Didrik: «Boat material» Sitat Dag Ola på vinsmakekurs: «Æ har alltid en finger inn». Ann Karin spør om hvor man kan søke etter hemmelig informasjon. Christian Sehm: «Æ ska vis dæ det svarte nettet æ, Ann Karin» Rykter om Stine-Mari sitt utsagn: «Har dokker nån gång tænkt på at pollen e blomstersæd som flyg rundt i lufta?» Andreas Moen: «For å vinnj krigen må du bombe glidemiddeljfabrikken i denj hænsikt at dæm ittj reprodusere sæ sjøl» Eskil under middagen: «Den her var svær og saftig ja! E ikke så vant mæ store fæskbolla…» «Ivar Hilderud» forklarer på nordnorsk vis hvorfor man skal trene bevegelighet: «Då unngår du SLAAARRRRSCHK i læddan!» Tanja Hoel etter at Katarina har fortalt at det er kamp om plassene i panserbataljonen etter endt krigsskole: «Vil folk virkelig kjøre tanks liksom?»

Vår 2017

tanuha2001 / Shutterstock.com

What´s Snap

What's Snap?

What´s Snap

Vår 2017

What´s Snap

Vår 2017

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE

Larsos i knipe. Ofte sett på jakt etter Feite Dorris på dansegulvet på Downtown.

Daniel sender uendelig mange høykvalitets fyllesnaps hvor han i kjent stil spiser ulike salte ting fra ulike deler av kroppen sin rett før han sovner. Vi fant ut at folk på internett prøver å kopiere Daniels fyllestil. Mannen til høyre er en nymotens copycat.

Jørgen vant Paradise Hotel i 2015. Men av karrieremessige hensyn tok han dekknavnet Pierre Louis. Han har endelig lært seg å skrive «MURDER» baklengs. #REDMUD

Det er ikke alle som vet at Brad Pitt er sjef på 331 i Bodø. Til info har Strato blitt kåret til verdens mest sexy mann to ganger av People Magazine. Vi stiller oss bak det. Hilsen jentene i JETSET

Look - a - Like

Magnus og Langbein sin sønn Max henger ofte sammen på fritiden. Det er vanskelig å skille hvem som er hvem.

Nå som vi er så godt i gang med å spøke med toppene. Titten Tei er utrolig flink i rollen som forsvarsminister! (Håper Jet Set ikke blir lagt ned etter dette…)

Vår 2017

Vi vet ikke om det er så lurt å spøke med sjefen. Men la gå. Generalmajor Eli Hagen har tatt over som Sjef Luftforsvaret. Tonje Skinnarland går ennå på kjøreskole for å lære at man skal unngå å kjøre bil i trapper.

Bildet til høyre viser Søttar på en relativt rolig kveld ute i Trondheim. Det venstre bildet viser blikket til Jonas når han grinder alle de svette diskodamene på Downtown. Ikke rart damene faller for han.

Vår 2017

Pianøtter

PIANØTTER Pia Kinnestad Kristensen, kadett 1. avd. pia.kristensen@lksk.mil.no

Denne utgaven av JETSET omhandler tema «utdanning» og da passer det seg jo svært godt med nok en quiz for å styrke vår allmennkunnskap. 1. Hvilken var den første militære kampanjen i historien som helt og holdent ble utkjempet med luftstyrker? 2. Hvor mange ulike skoler i Forsvaret tilbyr høyere utdanning? 3. Hva sier våpenregel nummer 3? 4. Hvor er Forsvarets Stabsskole lokalisert, og hvilke avdelinger består den av? 5. I hvilket år ble første utgave av JETSET utgitt? 6. Hvor gjennomføres all LOG utdanning i Forsvaret? 7. Hva står avdelingsnavnene ved Luftkrigsskolen «ALIS» og «ALMT» for? 8. Hvordan blir man avlønnet som offiser under utdanning ifølge det nye utdanningssystemet? 9. Hvilke linjer ligger under Luftkrigsskolens operative linjer? 10. Hvilke ulike operasjoner ligger under «antioverflateoperasjoner»? 11. Hva er navnet på den nye Sjef Luftforsvaret? 12. Hva står forkortelsen «O25GL» for? 13. Når lander de første F35-flyene på norsk jord? Svar: 14. Hva heter den store vinterøvelsen som avholdes i Finnmark i 2017?

14 Joint Viking 13 10. November 2017 12. Operasjonsoptimalisert femtegenerasjons luftforsvar. 11 Tonje Skinnarland 10 Nærstøtteoperasjoner, interdiktoperasjoner, strategisk bombing. 4= Force Protection, Kontroll og Varsling, Mission Support og Luftvern

1G, pluss fri kost og losji

ALIS= Avdeling for ledelse og internasjonalt samarbeid ALMT= Avdeling for luftmakt og teknologi

Sjøkrigsskolen i Bergen

5 1987 Akershus festning i Oslo, og består av fire avdelinger: Militærstrategi og operasjoner Militær ledelse og styring Norwegian Defence International Centre (NODEFIC) Lederstøtte og utvikling

4 • • • •

Avsikre våpenet først i det øyeblikk våpenet rettes mot målet.

7 = krigsskolen, sjøkrigsskolen, luftkrigsskolen, luftforsvarets flygerskole, forsvarets etterretningshøgskole, forsvarets ingeniørskole, forsvarets høgskole

Slaget om Storbritannia

FASIT: 50

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

Vår 2017

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Amund har etter videregående brukt sin tid som innkaster på Sunny Beach grunnet sin flotte og iøynefallende hårmanke. Han har siden sin tid med bleier måtte flette sitt fagre hår. De siste årene har han gjort utallige forsøkt for å bli med på Paradise Hotel. Han klarte det nesten. Deretter sto valget mellom livet som benkesliter for Moss FK, profesjonell mottaker av ytelser fra NAV eller et forsøk på å få orden i livet. Heldigvis kom Amund til den rette beslutningen og søkte Luftkrigsskolen. Her ble han straks brutt ned og bygd opp på nytt etter den tøffes mal. I dag står han med rak rygg og hevet hodet – en mann av rang (fenrik faktisk)! Håret er redusert til skulderlengde og Luftkrigsskolen har gjort han til en skikkelig hingst!

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på forsvaret.no