Jet Set sommer 2015 by Lerkefugl

Solide erfaringer - Nye kapasiteter I over 25 år har KONGSBERG, Raytheon og Forsvaret samarbeidet for å holde Norges luftvern relevant og i takt med utviklingen av trusselbildet. JET SET SOMMER 2015

Vår teknologiske evolusjon gjør at Norge og andre brukernasjoner kan utføre oppdrag med en av verdens mest fleksible og pålitelige luftvernløsninger. Hærens KAMPLUFTVERN vil kunne gjenbruke erfaringer og løsninger både fra NASAMS og den moderne digitale vognarkitekturen i CV-90. KONGSBERG er en ledende leverandør av luftvernsystemer i Europa og vil gi Hærens KAMPLUFTVERN: · · · · ·

SOMMER 2015

Autonomi og nettverksløsning på samme plattform Robusthet Enkel og intuitiv ildledelse Høy mobilitet og lav responstid Stor fleksibilitet i oppdragsporteføljen

LEDELSESFILOSOFI hvordan ønsker vi å lede?

KONGSBERG/Raytheon demonstrerer fyring med IRIS-T fra NASAMS.

Kadettenes ledelsesfilosofi Operativ evne & verneplikt McKinseyrapporten Lavsignatur & "Stealth" Undisclosed Customer

Omslag_sommer_2015.indd 1

www.kongsberg.com

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

17.06.15 11.08

Kadettsamfunnet JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 3

17.06.15 11.14

SOMMER 2015

LEDELSESFILOSOFI

hvordan ønsker vi å lede?

Kadettenes ledelsesfilosofi Operativ evne & verneplikt

Innhold

McKinseyrapporten Lavsignatur & "Stealth" O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

JET SETREDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Oliver Sparvath Holmøy, 2. avd. Oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

Fotoansvarlig

8 12 28

Maren Cecilie Lund 1.avd

FASTE SPALTER

Maren.Cecilie.Lund@lksk.mil.no

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolesjefen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Økonomiansvarlig Øyvind Berg Eriksen 2.avd Oyvind.Berg.Eriksen@lksk.mil.no Forside Foto: Morten Granhaug - Forsvaret

Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Quizmasters hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

# Kadettsamfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

LUMAK hva skjer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dampfløyta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

REPORTASJER Kadettenes ledelsesfilosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Layout Lerkefugl Design lerkefugldesign.no

Grid Falcon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kreftaksjonen - De små superheltene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Operativ evne & verneplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

McKinseyrapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velg vekk støy litt oftere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sex Kjerlighet Lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bil LKSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bil LKSK Fotball. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bil LKSK Skigruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lavsignatur & "Stealth" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lyseblå ICCS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produksjon Trykkpartner

Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 4

17.06.15 11.14

Leder

Sommer 2015

Siste vakt Oliver S Holmøy, Kad. 2.avd oliver.sparvath.holmoy@lksk.mil.no

Eksamenspresset har lagt sitt mørke slør over Luftkrigsskolen, og selv om det nærmer seg sommer har værgudene valgt å holde på varmen inntil videre. Det er med andre ord mange timer som har gått med til lesing og skriving de siste ukene, prokrastinering eller ei. Kadettene har fått kjenne på det. 3. Avdeling har sett sin siste eksamen på skolen og 1. Avdeling lever i lykkerus over å ha gjennomført sin siste for dette semesteret. Men selv om mye kan virke likt er det også en del som skal endres. 2. Avdeling nærmer seg sitt siste hele år på skolen før fagutdanning påbegynnes til høsten. Generalforsamlingen i juni vil medføre at 1.avdeling tar over alle verv i Kadettsamfunnet frem til den neste avholdes i januar/februar. Dette vil selvfølgelig kreve mye av dem, men jeg har stor tro på at kull 65 kommer frem til smarte og gode løsninger, og at kull 66 blir tatt vel imot og inkludert i kadettsamfunnets virke. I den siste perioden har det vært flere eventer både i og utenfor skoletid. ICCS ble gjennomført i stor stil, og med flere glis enn man skulle anta på forhånd. YATA konferansen har sørget for å skape en fin arena for diskusjon og læring på tvers av den militære og sivile skillelinjen. Noe LUMAK har

stått i bresjen for. Innsamlingsaksjonen sørget kanskje for noen rennende neser og kalde fingre, men også for at 146 000 kroner ble samlet inn til Barnekreftforeningen. Og Studietur til Tyrkia gav blant annet et inntrykk av hvordan det tyrkiske luftforsvaret utdanner sine offiserer, og hvilke utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer som står øverst på agendaen. Hovedtema i dette nummeret baserer seg på ledelse, nærmere bestemt ledelsesfilosofi. Det finnes ikke bare en riktig måte å lede på, og det er vel ingen som leder helt likt. Jeg mener dette kommer av at vi er forskjellige som individer ut ifra miljø, verdier og interesser. Er det noe jeg har lært på Luftkrigsskolen er det at den måten du oppfatter deg selv, samt hvordan du tror andre oppfatter deg – har stor innvirkning på hvordan du oppfører deg sammen med andre, som leder og som person. Videre er måten vi velger å lede andre på basert mye på det forholdet man har til dem. Om du skal lede laget i strid, eller et som befal på en øvelse under rekruttskolen er det flere faktorer som samsvarer. Motivasjon, tillitt, omsorg og mot er bare noen av dem, og alle er med på

å påvirke forholdet mellom leder og de som blir ledet. Evnen til å motivere de under seg til å gi sine 100 prosent, til å etablere et gjensidig tillitsforhold eller til å gå så langt som å risikere livet sitt for en annen – fordi man skal løse oppdraget ja, men også fordi man bryr seg om hverandre. Det spiller like stor rolle om det er rekrutter eller erfarne offiserer, både fordi mange av rekruttene blir til fremtidens offiserer – men også fordi vi har samme hovedformål. Å forsvare landet dersom det skulle stå i fare. Det siste halvåret har gått fort, og jeg føler at jeg rett som det var overtok vervet fra forrige redaktør. Jeg har hatt en læringsrik prosess som sjef for JetSet, noe jeg ikke ville vært foruten. Jeg sier derfor takk for meg, og ønsker neste arvtaker lykke til! God lesning.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 5

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Messepresidenten

Hva er viktig?

Marte Angeltveit Gytri Kad. 2.avd marte.angeltveit.gytri@lksk.mil.no

En åpen dør. Dette er noe av det første som dukker opp i hodet mitt når jeg hører temaet for denne utgaven av JetSet. Nå er det selvfølgelig det dette symboliserer som er viktig for min del. En åpen dør er en invitasjon. En invitasjon til å prate, møte hverandre, og til å drikke kaffe. Dette foregår fysisk, men det positive dette fører med seg er nok i større grad en psykisk gevinst. Viktigheten av å se de du omgås med, møte kollegaer, og være fult og helt tilstede er en viktig faktor for at de skal føle seg trygge. Her henviser jeg til egne erfaringer. Når jeg ser tilbake på tiden min i Luftforsvaret, har jeg kun blitt møtt av åpne dører hos mine sjefer. Dette er noe jeg ønsker å ta med meg i mitt lederskap. Dette fordi jeg mener at det sender ut signaler om at jeg ønsker å bli kjent med mine kolleger, og at jeg bryr meg. Vel kan en lede mennesker som en ikke kjenner, men dersom en våger å bli kjent med dem, kan en i større grad vite hvilke ressurser som besittes, hva som må til for å motivere, og hvilke behov den enkelte har. Dette er viktige momenter for at teamet du leder kan spille videre på alles styrker, og oppdraget blir løst samtidig som du ivaretar dine menn og kvinner.

En må kjenne seg selv som leder og person, og tørre å oppnå ekte relasjoner til de en leder. Da må også du selv være ekte. Det fremgår av autentisk ledelse at for å bli kjent med seg selv krever det at en har tydelige verdier, tanker, emosjoner og mål, og at en er bevisst disse. Dette er lettere sagt enn gjort, men denne bevisstgjøringsprosessen er en viktig del av ledelsesfaget i Luftforsvaret. Spesielt her på Luftkrigsskolen der fokuset er på individet i første avdeling. Oppskriften høres kanskje lett ut, men hvor enkelt er det virkelig å oppnå ekte relasjoner i en travel hverdag? Erfaringsmessig er det lettere sagt enn gjort. Til en viss grad er nok dette mulig som sjef, men hvis du skal gjøre samarbeidet i teamet ditt bedre, bør medarbeiderne også kjenne hverandre. Det er bra med ambisjoner og fine ord, men når ting står på, blir plutselig tid til en begrensende faktor. Skal du prioritere en sosial aften med gjengen din fremfor et dypdukk i «Statutter og vedtekter for Kadettsamfunnet»? Selv føler jeg at jeg ikke har vært god nok til å prioritere sosial hygge med messestyret, og det synes jeg er dumt. Er det noe jeg har lært av vervet mitt i Kadettsamfunnet det siste halvåret, er det at jeg

må ta meg tid. Enkelte dager skulle jeg ønske at det gikk an å utvide døgnet med noen timer, slik at jeg fikk gjort alt jeg ville. Kanskje er dette noe flere enn meg også kjenner på. Hva er så oppskriften på et godt lederskap? God ledelse er komplekst og kan forandre seg fra ett minutt til et annet. Du som leder må ha de riktige egenskapene, være trygg på deg selv, og så godt det lar seg gjøre: se de rundt deg. Likevel kan et godt grunnlag skapes bare ved å la døren stå åpen, samt å sette av tid til det uformelle – å bli bedre kjent. Utgangspunktet kan være så enkelt som en kopp kaffe.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 6

17.06.15 11.14

Skolesjefen

Sommer 2015

Ledelsesfilosofi & Ledelse i praksis Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Hovedtemaet for denne utgaven av JetSet er "Min ledelsesfilosofi". Utarbeidelsen og fremleggingen av ens personlige ledelsesfilosofi er på mange måter konkluksjonen og oppsummeringen av ledelsesfaget for førsteavdeling ved LKSK. I løpet av dette studieåret skal kadettene lære og reflektere rundt egen atferd og lederstil, og hvordan dette påvirker medarbeidere og underlagte. Tanken er jo at bevissthet rundt egen lederstil, skal hjelpe oss i å utøve lederskapet på en mest mulig hensiktsmessig måte i forhold til de oppdrag vil er satt til å løse. Dette er jo en god og fornuftig tanke, men hvor bevisste er vi egentlig i utøvelsen av det daglige lederskapet? Er våre ord og handlinger et resultat av godt gjennomtenkte prinsipper som er konsistente over tid, eller faller vi inn i et handlingsmønster som er mer eller mindre impulsstyrt? Nå er jo en av grunnstenene i det å ha en krigsskole, troen på at lederskap faktisk kan læres og utvikles. Dersom man ikke har tro på dette, så er det lite poeng å bruke tid og penger på å drive lederutvikling (og mang en konsulent ville også vært uten jobb). Det som imidlertid også er sikkert, er at utvikling og læring krever innsats, energi og vilje. Den «dårlige» nyheten er at særlig for faget ledelsesutvikling så slutter ikke dette når man er ferdig på skolen. I dette faget blir man aldri helt utlært.

Når jeg skulle skrive dette innlegget var det naturlig å hente frem min egen ledelsesfilosofi som jeg skrev en gang som major på Stabsskolen. Mye godt her tenkte jeg, men hvordan har jeg egentlig brukt dette dokumentet senere i mine jobber med lederansvar? Jeg har faktisk hatt det fremme og kikket på det opp gjennom årene, men har jeg vært tro mot mine egne nedfelte verdier og prinsipper som jeg sa skulle prege lederskapet mitt? La meg ta et eksempel; Anerkjennelse er en viktig faktor for at mennesker skal trives og utvikles. Det er noe vi alle vet, og det er en viktig faktor i et hver lederskap og kunne se å anerkjenne innsatsen til sine medarbeidere. I tillegg vet vi det som enkeltmennesker. Det føles bra når man blir sett, kanskje særlig av sjefen, og når man får ros eller et klapp på skulderen. I tillegg vet vi også at ros bør gis i plenum (da blir anerkjennelsen større). Dette vet og forstår jeg. Allikevel er jeg forbløffende dårlig til å gi ros! Jeg tar meg selv i å ikke si noe når ting er bra, men snarere henge meg opp i det som ikke fungerer. Dette var jeg klar over også som major, og et av punktene i min ledelsesprofil var at «hver enkelt skulle bli sett og hørt». Det holder men andre ord ikke med at jeg er dette bevisst, jeg må fortsatt jobbe med dette mer eller mindre daglig. Hva er det så jeg vil frem til her? Poenget er at utarbeidelsen av ens personlige ledelsesfilosofi er en bevisstgjøring for seg selv hva man tror og mener om eget lederskap. Filosofien er imidlertid også en «statusrapport» på hvor man sto når

filosofien ble skrevet. Den er eller heller ikke hogget i stein, og vil og må fortsette å utvikle seg. Jeg syntes imidlertid det er nyttig og av og til hente frem kortversjonen av min filosofi (én A-4 side), og kikke på de klare prinsippene, holdningene og ideene som denne uttrykker. I så måte utgjør den skriftlige ledelsesfilosofien min et «nullpunkt» i mitt lederskap som det av og til er nyttig å komme tilbake til. Jeg har også vært inne på tanken om å bruke ledelsesfilosofien som en slags «lederskapsmessig programærklæring» ovenfor mine medarbeidere når jeg har tiltrådt nye stillinger, men har hver gang kommet til konklusjonen at dette fort kan bli noe pretesiøst. Lederskap er heller ikke statisk, men noe som alltid skapes og endres i interaksjonen mellom den som leder og den/de som ledes. Det å bombastisk slå fast at «slik vil jeg være som leder ovenfor dere», kan lett bli en tvangstrøye mer enn et klart bilde av deg som leder. For meg har derfor ledelsesfilosofien min fungert som et «nullpunkt» i mitt lederskap, som det av og til kan være greit å ta frem og minne seg selv på.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 7

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Kadettenes ledelsesfilosofi

Det finnes mange ulike måter å lede på. Man skulle kanskje ønske det fantes en oppskrift på god ledelse, et verktøy som fortalte hvilke ordrer og beslutninger som burde komme til rett tid på rett måte. Et slikt verktøy kjenner dessverre ikke jeg til, og jeg tror ikke det finnes heller. Men i Forsvaret har vi en del retningslinjer på god ledelse. Holdning og Etikk går sammen med Respekt, Ansvar og Mot for å beskrive noen av de viktige retningslinjene et godt befal/offiser bør ha i sitt lederskap. Likevel kan mye av dette virke litt «ullent» for de helt ferske befalene, og videre kan det også være vanskelig å få helt grepet på hvordan man f.eks. leder i henhold til etiske retningslinjer.

Christoffer Lund, Kad. 1. avd christoffer.hveding.lund@lksk.mil.mo

Jeg har vært på skvadronen i knappe to måneder, da jeg nervøst går inn døra for å møte de andre kollegaene mine. Sjokket har så vidt lagt seg, og jeg føler jeg bør være her. Likevel vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hører jeg hjemme her? Hva vil de andre tenke? Bør jeg la de andre være i fred? Det første som møter meg er en fartøysjef jeg knapt har snakket med tidligere. Han tar i mot meg med åpne armer og gir meg en klem. Fra det øyeblikket føler jeg meg sett, og er en del av et sterkt samhold på skvadronen. Med enkle virkemidler tar han i mot meg i en tung tid, og jeg er ikke i tvil om at jeg er på rett sted. To dager tidligere mistet Luftforsvaret fem kollegaer, da et Herculesfly krasjet i fjellveggen til Kebnekaise. Dette er en hendelse som har preget hele Forsvaret, og særlig Luftforsvaret. Ned til den enkelte offiser, befal og soldat.

Vi er forskjellige som personer med underliggende interesser og verdier – og vi har forskjellige erfaringer i ryggsekken. Dette er ting som påvirker hvordan vi er som person og videre hvilken måte vi ønsker å lede andre på. Derfor er det viktig at man som leder også er komfortabel med hvem man er som person – det såkalte selvbildet, slik at man ikke risikerer å lede «utenfor seg selv». Nå vil du få et lite innblikk i noen av kadettenes ledelsesfilosofier som beskriver hva som ansees som god ledelse for dem.

Fra det øyeblikket føler jeg meg sett, og er en del av et sterkt samhold på skvadronen

Vi har alle valgt et yrke som er farlig. Vår arbeidsplass er forbundet med risiko, ikke bare i operasjoner ute, men også i det daglige virke hjemme. Luftforsvaret er flinke med tiltak som skal minimere risikoen for at noe går galt, men likevel skjer det ulykker. Med et Luftforsvar som er så lite som det er, gjør det den enkelte utsatt. Vi har alle venner og kollegaer spredt på ulike steder over hele landet, og når en slik ulykke skjer er det stor sannsynlighet for at man faktisk kjenner de som er involvert.

Foto: Forsvarets Mediesenter - Marthe Brendefur

Kadettenes ledelsesfilosofi

Så hva handler dette om? Hver dag møter du kollegaer på jobb – på kontoret, i korridoren og ved flyet. Men ser du dem egentlig? Det kan ta sekunder å miste et fly. I løpet av en normal arbeidsdag utgjør dette 27 000 sekunder til din rådighet for å møte andre. Ta vare på øyeblikkene, og se hverandre. Lederen har et særskilt ansvar. Ikke fordi det står i stillingsbeskrivelsen, men fordi det er en del av det å lede. Han eller hun må bry seg, og det må være ekte. Jeg mener alle som tar på seg et lederverv bør ha reflektert litt over dette. Hva når ulykken skjer? Med et Luftforsvar som er så lite er det grunn til å tro at mange vil bli preget. Det er da du viser lederskap. Ved oppriktig å bry deg om de du har under deg, og ved for eksempel et så enkelt virkemiddel som en klem, kan du gjøre forskjellen for den enkelte. Lederskap og kjærlighet henger sammen, og som Ole Brumm sier:

«Du forstår det Nasse, at av og til så bryr vi oss veldig om hverandre… Jeg tror det kalles kjærlighet»

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 8

17.06.15 11.14

Kadettenes ledelsesfilosofi

Sommer 2015

Foto: Forsvarets Mediesenter - Anton Ligaarden

Daniel Ellingsen, Kad. 3. avd daniel.alexander.ellingsen@lksk.mil.no

Bakgrunnen for min utdanning er innenfor tekniske fag, noe som er sentralt for meg i måten jeg velger å lede på. Som teknikker i Luftforsvaret vet jeg hvor viktig alle roller som gjennomføres er, også de i bakgrunnen. Til og med de små arbeidsoppgavene du gjør har en påvirkning på hele systemet. Jeg har som et ønske å lede som et eksempel. Å formidle et budskap om hvor viktig jobben vår er. Hvis vi for eksempel fjerner alle teknikerne, så har dette en påvirkning på systemet. Litt banalt, men vi ender opp som et forsvar med mange artefakter og systemer som ikke fungerer. En haug med piloter som ser på flyene sine uten mulighet til å komme seg opp i lufta, en flokk med mennesker som sitter inne i et fjell og titter på svarte skjermer, en vaktstyrke som ikke lenger

Alle samfunnsfunksjoner og roller som vi har er viktige

som viserene på klokken. Vi har alle en essensiell rolle for at denne klokken vi kaller forsvaret skal fungere. Det er dumt hvis vi faktisk glemmer dette!

Lederskap og kjærlighet – det handler om å bry seg

har fungerende våpen til perimetersikring. Alle samfunnsfunksjoner og roller som vi har er viktige, uansett hvor ubrukelig arbeidet kan virke ved første blikk. Vi er alle små tannhjul som er satt sammen til et system, hvis en av oss slutter å jobbe, slutter hele mekanismen å gå rundt. Sammen kan vi sees på som en klokke, der en haug med tannhjul spinner rundt og rundt i det skjulte. Mye informasjon skal formidles på urskiven, og sist men ikke minst formidlingen av rett informasjon til rett tid skjer av ledere som blir

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 9

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Kadettenes ledelsesfilosofi

Foto: Forsvarets Mediesenter - Vetle Hallas

Morten S. Sørensen, Kad. 1. avd morten.skaret.sørensen@lksk.mil.no

Jeg er så heldig at jeg får prøvd ut mitt lederskap hver eneste dag på fritiden. Jeg tar med meg det jeg lærer på skolen fra våre veiledere, lærere og det jeg selv erfarer ut og prøver det ut hver dag, gjennom fotball. Da jeg begynte på Luftkrigsskolen i fjor sommer, så var jeg så heldig at jeg klarte å få en plass som en keepertrener og en slags «lærling» i Rosenborg på G16 laget. Rosenborg er Norges STØRSTE klubb. Dette er min store mulighet til å nå min største drøm: å bli fotballtrener. Men hva kan jeg bruke fra forsvaret i fotballen? Det er to vidt forskjellige ting, F-16 og adizero fotballsko, Ørland og Lerkendal. En skulle ikke tro at det fantes likheter, men det gjør det! I aller høyeste grad. Ledelse er noe som er universelt uansett om du er lagfører, trener, sjef eller en

annen for form lederskikkelse. Du må finne deg selv som person og leder og sørge for at disse to stemmer overens. Når jeg forteller at jeg er befal i forsvaret så får de jeg møter garantert en visjon om at jeg står og skriker til de jeg er sjef for og kaster ut push-ups og kraftsalver i øst og vest, og det var faktisk tilfelle da jeg var 19 år og ikke visste hva lederskap var. I dag betyr ledelse noe langt mer. For meg så er ledelse delt opp i to områder: kunnskap om det du driver med, og menneskebehandling. Det handler om å ha kontroll over det du holder på med. Du må vite hvordan en HK-416 fungerer, du må vite hva slags kapasiteter en F-16 og du må kunne kart og kompass. Disse kunnskapene må du ha for å skape tillit hos dem du leder. En lagfører som ikke vet hvordan man tar ladegrep på en HK eller som ikke kan ta laget sitt fra A til B, er ingen god lagfører, og han eller hun vil ikke få noen tillit i laget sitt. På den andre siden er det menneskebehandling. Dette er for meg det viktigste som leder, og dette er det som er universelt med alle lederstillinger, og det er dette jeg lærer på Luftkrigsskolen som jeg tar med meg til Rosenborg.

For meg så er ledelse delt opp i to områder: kunnskap om det du driver med, og menneskebehandling.

Som trener på ungdomsnivå er det ditt ansvar at spillerne utvikler seg, og for å utvikle seg må en selvfølgelig trene. Men det er andre elementer som jeg mener er like viktig som trening, og det er selvtillit og trivsel. Dersom en av mine spillere kommer på trening og ikke trives med tilværelsen eller ikke har selvtillit, så vil han ikke utvikle seg. Det å ikke trives kan være forårsaket av mange ting. Det kan være at du har problemer hjemme, sliter med skole, sliter med damene eller ikke

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 10

17.06.15 11.14

Kadettenes ledelsesfilosofi

Sommer 2015

Foto: Forsvarets Mediesenter - Torgeir Haugaard

trives i spillergruppa. Om du hele tiden går rundt å prøve å passe inn i en gruppe, tenker på problemene hjemme eller oppgaven du har på skolen, så tar dette masse energi som du kunne brukt på å utvikle deg f.eks. som fotballspiller. Det er derfor min oppgave å sørge for at ingen havner utenfor gruppa eller å prate med spillere som jeg ser har det vanskelig og ta problemene deres seriøst. Det andre elementet som spiller inn på utviklingen er selvtillit, og det kan enten ta eller gi deg det lille ekstra. En spiller som er redd for å gjøre feil, vil gjøre feil og kommer etter hvert til å slutte å pushe seg selv. En spiller som derimot ønsker å lykkes klarer å presse seg gjennom det siste løpet, den siste duellen eller klare den siste finta. Spilleren som ønsker å lykkes vil som regel gjøre det, og når de gjør det vil de føle mestring, og ønske å nå nye høyder. Siden jeg har keeperne på mitt lag, så er det blant dem hvor jeg prøver å gjennomføre dette. Jeg har sittet i garderoben med dem etter dårlige treninger og kamper og støttet dem, jeg har oppmuntret dem og pushet dem på treninger og jeg har et like stort ønske om at de skal lyk-

Det handler om å ha kontroll over det du holder på med.

Jeg er stolt av jobben jeg har gjort sammen med han i gruppa vår, og jeg er stolt av at han har utviklet seg og blitt god. Det neste målet er å ta han, og de andre keeperne enda lenger.

kes som de har selv. For en liten stund tilbake så fikk jeg en bekreftelse på at det jeg gjør som leder virkelig fungerer. Den ene keeperen som begynte hos oss i desember startet med å være et stykke fra å kunne være i start 11eren for Rosenborg gutt 16. Fra desember til mai, så har han utviklet seg enormt. Han har fått masse selvtillit og han er nå en av de beste spillerne vi har på G16 laget. Onsdag 20. Mai 2015 ble han tatt ut på G15 landslaget, og det er jeg som treneren hans utrolig stolt av.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 11

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Grid Falcon

Operasjon Grid F Stian Rønneberg. Kad. 3. avd Stian.Ronneberg@lksk.mil.no

I løpet av de tre årene vi har tilbrakt på skolen har prosjekter og gruppeoppgaver vært brukt som undervisningsform, læringsarena eller rett og slett dukket opp som frivillige oppgaver som kullet har tatt del i. I siste semester av tredje studieår sto kull 63 ovenfor en massiv oppgave. Denne massive oppgaven kan best beskrives som en prosjektoppgave på steroider, eller den kan betegnes med sitt sagnomsuste navn, nemlig Grid Falcon. Mangfoldige kadetter har gjennom årenes løp fått brynt seg på utfordringen som har møtt dem ved slutten av skolegangen. Grid Falcon er den avsluttende delen av undervisningen ved skolen,

og er i så måte en syntese av alle modulene vi har gjennomført i løpet av de tre siste årene. Vi kan si at luftmakt, ledelse og metodisk tilnærming går hånd i hånd. Operasjonen er en del av modul 8 – ledelse av luftmilitære operasjoner. Modulen har siden oppstarten i på midten av 2000-tallet vokst og utviklet seg til å bli en meget verdig faglig avslutning på utdanningen ved Luftkrigsskolen. Eksersisen Grid Falcon varer en stund lenger enn hva man kanskje er vant med som ung offiser i Luftforsvaret. Arbeidet med planlegging og utførelse strakk seg nemlig over en periode på omkring to måneder. Egentlig varte den enda noen uker lenger, da bakgrunnsstoff og arbeidsmetodikk ble gjort kjent tidlig i modulen. Selve arbeidet startet med noen ukers introduksjon og undervisning som tok for seg relevant og mindre relevant NATO-planverk, samt en kort periode med «hands-on» arbeid hvor vi vir-

Denne massive oppgaven kan best beskrives som en prosjektoppgave på steroider.

kelig fikk gjort oss gode erfaringer med det mer relevante NATO-planverket. Etter at introduksjon og bekjentgjøring med arbeidsmetodikk var gjennomført fikk to av kullets kadetter æren av å lede planlegging og gjennomføring av selve operasjonen.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 12

17.06.15 11.14

Grid Falcon

Sommer 2015

Foto: Niklas Mikkelborg

d Falcon Hele kullet var involvert i prosessen Grid Falcon. Kadettene sto for alt i fra tungt stabsarbeid med dyptgående analyser til bestilling av toalettpapir og fargetusjer. Siden operasjonen strakk seg over tid fikk vi virkelig mulighet til å sette oss inn i og skape en felles forståelse for et komplekst scenario i et teater med flere ulike aktører.

Den enkelte leser står derfor fritt til å fantasere om hva oppdraget faktisk var ...

Jeg velger å la være å skrive noe om selve scenarioet og øvelsen i seg selv. Den enkelte leser står derfor fritt til å fantasere om hva oppdraget faktisk var og hvordan vi valgte å løse utfordringene som oppstod på veien. For utfordringer fikk vi- og det vil nok også neste kull få. Avslutningsvis ønsker jeg å gi honnør til spillstaben, gjengen som trakk i trådene og sørget for at vi fikk utbytte av innsatsen som ble lagt ned. Takk for en flott opplevelse! Og kull 63 – takk for en verdig avslutning på tre spennende år!

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 13

17.06.15 11.14

BFO har forsikringer som dekker alle behov. Den beste forsikringen er imidlertid å være BFO-medlem! Jepp, vi har loss of licence-forsikring. Ikke nok med det... vår er høyst sannsynlig både billigere og med høyere utbetaling enn hva som ellers er tilgjengelig.

Dine behov er vår drivkraft! Luftkrigsskolen JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 14

17.06.15 11.14

Kreftaksjonen

oliver.sparvath.holmoy@lksk.mil.no

Superhelt. Vi assosierer ordet med muligheten til å gjøre det umulige. Med overnaturlige evner i det å kunne fly, bevege seg lynraskt eller ha en enorm styrke i kampen mot det onde. Vi liker å forestille oss at vi selv kunne vært disse heltene, og filmbransjen har tjent store summer på mangfoldige filmer om disse superheltene. Men vi vet jo at dette ikke er virkelighet. Superman, Batman og Spiderman er og blir kun i fantasiens univers. Likevel foregår det daglig en kamp mellom det gode og det onde, og jeg skal fortelle deg at det finnes superhelter iblant oss – svært mange faktisk! Kreft er en sykdom som lenge har preget menneskeheten, den kommer i form av gode eller ondartede svulster og påvirker kroppens celledeling. Ondartede kreftsvulster vil i motsetning til de godartede – ikke slutte å vokse, og vil etter hvert ødelegge vitale organer dersom de ikke stoppes i tide. 120-130 barn blir årlig rammet av kreft, men takket være bedre behandling og økende forskning har dette bidratt til at flere klarer seg. Men selv med medikamenter vil det være en tøff kamp for å overleve for den rammede. Luftkrigsskolens kreftaksjon har i nærmere 30 år samarbeidet med Barnekreftforeningen ved St.Olavshospitalet for å gi ressurser til de små superheltene. Ved årets innsamlingsaksjon 22.april ble det i regn og vind samlet inn 146 000

kr til Barnekreftforeningen av ansatte, kadetter, venner og sivile. Selv om mesteparten av midlene går til forskning på bedre medisinering og behandling har kadetter fra skolen også vært med på å bidra til å flytte fokuset over på noe annet – noe gøy. Gjennom dugnadsarbeid med trivselssykepleier Mads og helikoptertur har målet vært å gjøre hverdagen enklere for de små superheltene på St.Olavs. Hjelpe dem med å glemme den vonde natta for en time, en dag – og i stedet glede seg over det som er her og nå, med familie og venner. Jeg vil avslutte med å takke alle kadetter, ansatte og venner som har vært med på å bidra til en så viktig sak. Jeg håper og tror at dette er noe som vil fortsette i tiden fremover.

DE SMÅ SUPERHELTENE I BLANT OSS!

Oliver Sparvath Holmøy, Kad. 2. avd

Sommer 2015

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 15

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Operativ evne og verneplikt

Foto: Forsvarets Mediesenter - Mats Grimsæth

Operativ evne & verneplikt Thomas Andersen. Midlertidig permittert fra forsvaret

Om verneplikten bør eksistere i det hele tatt blir diskutert både i Forsvaret, blant politikere og ellers i samfunnet, og verneplikten har så klart svært stor oppslutning i Forsvaret. Alle forsvarsgrenene har lagt stor vekt på at de vernepliktige er helt avgjørende for deres operative evne. Å skape en krigerkultur, kontinuitet og utholdenhet ved å beholde kompetansen gjøres derimot ikke ved å skifte ut personellet hver 12.måned.

Sin egen fiende Jeg har selv offisersbakgrunn og har tjenestegjort både som luftvernartillerist og flere år som instruktør og veileder ved befalsskolen for Luftforsvaret. Men mitt resonnement gjelder for Forsvaret generelt. Mitt hovedanliggende er den argumentasjonen som brukes om verneplikten som Forsvarets forankring til folket og hvordan den operative evnen er avhengig av dette. Man blir derfor ikke overrasket når mine offiserskolleger argumenterer så sterkt for verneplikten. Jeg må derfor tillegge dem å ha en nokså god

selvoppholdelse. Man sager jo tross alt ikke av den grenen man sitter på. Det kreves et enormt apparat for å beverte en vernepliktig i førstegangstjeneste, stort sett i form av befals- og offisersstillinger.

Forsvaret i omstilling Forsvaret, parallelt med engasjementet i Afghanistan, gjennomførte den største omstilling i en offentlig etat noensinne da man i 2002 startet å endre etaten fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Antall vernepliktige er blitt redusert med 76% siden 2000 og har skjedd i takt med avhendingen av militært materiell, eiendommer og bygningsmasse. Sett i lys av datidens økonomiske- og sikkerhetsmessige situasjon var dette et ønsket mål både fra politisk og militært hold. Videre ser man at dagens teknologiske utvikling av militært utstyr er særdeles kostbart og de avanserte våpen- og kommunikasjonssystemene krever mer tid av de vernepliktige for at de skal kunne håndtere disse.

trening for å kunne ha en tilfredsstillende operativ evne. Forsvarets vernepliktige avdelinger kan derfor sies å ha en manglende operativ evne i 9 av årets 12 måneder. I 2014 var antallet kandidater som søkte befalsutdanning i Forsvaret rekordstore 5000 og Telemark Bataljon, en av Norges helprofesjonelle militære avdelinger, har opplevd en større interesse med søkere som ønsker å verve seg til tjeneste som yrkessoldat. All den tid man ser at søkermassen til den profesjonaliserte delen av Forsvaret øker i takt med at vernepliktmassen minker, vil ikke rekrutteringsgrunnlaget til Forsvaret forsvinne.

Tallenes tale

De årlige kullene fra videregående skole er på cirka 60 000 elever. Forsvarets behov er i underkant av 9000 jenter og gutter. En stor andel av de innkalte dimitteres derimot før det er gått 12 måneder, fordi den vernepliktige kan dimittere tidligere når han eller hun enten har søkt jobb eller høyere utdanning.

Av de 12 månedene, som er den normale tiden for gjennomføring av førstegangstjenesten i dag, vil det ta den vernepliktige 9 måneder med opp-

Aftenposten kunne den 08.april melde at det i 2014 var under 7000 vernepliktige som fullførte

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 16

17.06.15 11.14

Operativ evne og verneplikt

Sommer 2015

Foto: Forsvarets Mediesenter - Torgeir Haugaard

Foto: Forsvarets Mediesenter - Anette Ask førstegangstjenesten. Altså, den operative evnen hos de vernepliktige avdelingene blir ikke bare svekket på grunn av deres funksjon, som nettopp består i å reprodusere en kompetanse som ikke beholdes, men også ved at færre faktisk fullfører tjenesten. Om andelen vernepliktige som fullfører vil øke når kvinnene gjør sitt rettmessige inntog gjenstår å se. Men når andelen vernepliktige i dag er lavere enn andelen som ikke innkalles, så kan man heller ikke argumentere med at Forsvarets forankring til folket er gjennom verneplikten og det finnes derfor ingen grunn til å opprettholde denne.

Realpolitikk Vi sendte ikke vernepliktige soldater, med 9 måneders tjeneste bak seg, til Afghanistan for å oppfylle vår del av artikkel V i NATO-traktaten.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har brukt argu-

mer, ut i fra et politisk og økonomisk perspektiv. Hva tjener så Forsvaret best som institusjon og ikke minst hva tjener forsvarsevnen – er det et bemanningssystem basert på Machiavellistiske tilrådninger, eller er det et godt trent, robust, og ikke minst, et Forsvar som i sin helhet har høy reaksjonsevne og utholdenhet basert på erfaring og kompetanse?

Veien videre I Norge så står likhetstanken sterkt, man skal ikke være bedre eller ha større fordeler som andre ikke får. Derfor har vi blant annet et enhetsbefalssystem. Kategorien underoffiser passer ikke inn i den sosialdemokratiske ideologi om likhet. Det finnes så klart alternative varianter av et vernepliktsystem, men hvor egalitært blir det når drøyt 15% av de som fullfører videregående skole blir kalt inn? Forsvarets behov er styrende både ut i fra et operativt perspektiv, men i like stor grad, om ikke

Foto: Torgeir Haugaard

De utdannes for tjeneste i fredstid snarere enn for krise og krig. Vernepliktige er derfor ikke rustet til å møte krigens realiteter, i motsetning til en profesjonell soldat som over tid har bygd opp sin erfaring og kompetanse fra skarpe situasjoner.

mentasjonsrekken som hittil er nevnt. Men den er forsøkt tilbakevist av svært mange ved å peke på at dersom en krise oppstår rett etter et innrykk av nye vernepliktige, så er det de ferdig utdannede og nylig dimitterte soldatene som skal kalles inn. Vi får derfor bare håpe på at en krise, i et slikt antikvarisk tidsscenario, er så optimal at den oppstår rett etter innrykk, akkurat slik motstandere av Diesens argumenter illustrerer. Mobiliserings- og reaksjonsevnen til vår store nabo i øst derimot, viser at en innkalling av allerede dimitterte soldater realistisk sett vil spille falitt.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 17

17.06.15 11.14

Sommer 2015

MCKinseyrapporten

mission

inter leader

business

MCKINSEYRAPPORTEN

group marketin visjon bravery

respo

Torbjørn Lerø, Kad. 3. avd Thorbjorn.christian.lero@lksk.mil.no

Den 17. mars 2015, publiserte selskapet McKinsey & Company, den såkalte «McKinsey-rapporten». Dette er en sluttrapport som omhandler «Modernisering og effektivisering av stabs-, støtteog forvaltningsfunksjoner i forsvarssektoren». Hovedformålet med rapporten var å identifisere tiltak som kan frigjøre ressurser som kan omdisponeres til å styrke den operative evnen i Forsvaret. Ett av områdene som ble vurdert var utdanning i Forsvaret; og herunder krigsskolene. Selskapet foreslår flere tiltak som kan føre til besparelser. Besparelsene er i en størrelsesorden pålydende 400 millioner kroner årlig. I denne artikkelen vil jeg fokusere på to av de foreslåtte tiltakene; 1) å konsolidere de nivågivende utdanningene og 2) øke andelen sivilt utdannede offiserer. Tiltakene vil jeg undersøke i en kadetts perspektiv.

meg hvilke forskjeller og ulikheter det er mellom Luftkrigsskolen og Krigsskolen, når det gjelder veiledningsformer i lederutvikling. I mitt arbeide benyttet jeg studiehåndbøkene ved skolene, noe som gav meg et godt innblikk i hvordan lederutdanningen gjennomføres ved Luftkrigsskolen og Krigsskolen. Begge skolene skal utdanne grunnleggende offisersutdanning (GOU) og har ledelsesfag med tydelige fellestrekk – slik som McKinseyrapporten har identifisert. Blant fagene med fellestrekk finner man militær ledelse, etikk, stress og mestring. Begge utdanningene benytter seg av like caser, og har i flere fag det samme pensum. Det kan altså synes at innenfor ledelsesfag gjør skolene mye av det samme. Dette underbygger McKinseyrapportens argumentasjon om å slå sammen krigsskolene og å harmonisere fagene.

1) Konsolidere de nivågivende utdanningene: McKinsey rapporten foreslår at utdanningsinstitusjonene samles under én organisasjon og ledelse. Det anbefales at Krigsskolene og FIH flyttes til én eller to lokasjoner. Som en del av dette, anbefales det videre at deler av fagene harmoniseres, noe som vil muliggjøre større grad av fellesmoduler på tvers av skolene, og da spesielt krigsskolene.

På en annen side tilnærmer skolene seg veiledning i lederutvikling på ulike måter. Begge utdanningene skal utdanne robuste og reflekterte offiserer. Ut fra funnene i min bacheloroppgave, nytter Luftkrigsskolen seg i større grad handlingog refleksjonsveiledning i lederutvikling, mens Krigsskolen kan synes å ha en mer instruerende veiledning, som mesterlære og coaching. Hva kan årsaken til dette være?

Er det mulig å slå sammen krigsskolene? Jeg mener, ja. I min bacheloroppgave tar jeg for

Noen vil gjerne påstå at ulikhetene kan ha noe med

kultur å gjøre, og vil si at man ikke bør slå sammen krigsskolene for å bevare denne. Men kan det være fordeler ved å slå sammen krigsskolene? Jeg tror at en sammenslåing vil kunne gi en økt forståelse for hverandres kulturer, og på denne måten kunne føre til bedre kommunikasjon mellom forsvarsgrenene. Jeg har selv vært i HV og Hæren og mitt inntrykk er at det er kulturforskjeller. For eksempel opplever jeg at måten man forholder seg til rang/ gradssystem i Heimevernet, Hæren og Sjøforsvaret, er annerledes enn i Luftforsvaret. Kanskje er dette en ukultur? Kan en felles krigsskole styrke den operative evnen? Luftforsvaret og Hæren er to ulike forsvarsgrener, og det kan hende at det finnes ulike kulturer som krever ulike typer lederskap. Men ved å samle krigsskolene tror jeg at man blant annet kan dra større nytte av hverandres erfaringer. Kanskje kan Hæren nytte seg av erfaringer og kulturintrykk fra Luftforsvaret eller motsatt. I en organisasjon som ønsker å utvikle seg, vil man i et læringsperspektiv altså kunne dra nytte av nye innspill og vinklinger fra hverandre. Gjennom tettere erfaringsdeling, om f.eks. hvordan man løser oppdrag sammen, tror jeg at man kan styrke den operative evne. Hvordan var det for bakkesoldatene å få støtte fra jagerfly eller medisinsk evakuering med helikopter? Er det forhold som kan bidra til at pilotene og bakkestyrkene kan samhandle

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 18

17.06.15 11.14

Sommer 2015

achievement

bedre? Kan Hæren lære noe fra baseforsvarsmiljøet? Kanskje kan en felles krigsskole bli en arena for å utveksle erfaringer på tvers av forsvarsgrenene. Er det andre fordeler ved en felles krigsskole? Jeg tror at man kan få en større helhetsforståelse av Forsvaret og Forsvarets virksomhet ved å samle krigsskolene. Av egen erfaring fra Luftkrigsskolen, opplever jeg at det er lite fokus på felles/joint operasjoner. Altså har jeg som luftoffiser, lite innblikk i hva Hæren, Sjøforsvaret, Cyber og HV kan bidra med i en luftoperasjon. Under mine tre år ved Luftkrigsskolen har jeg sittet to år som tillitsvalgt i fagforeningens landsstyre. Dette har vært en god arena for meg til å få ett bedre innblikk i hva Krigsskolen og Sjøkrigsskolen driver med. Samtidig har det gitt meg muligheten til å knytte kontakter på tvers av grenene – noe som gjør at avstanden mellom meg og mine kollegaer blir kortere og barrierer mindre. Jeg tror det også er viktig å skille mellom de ulike grenene og holde landmakt, sjømakt og luftmakt adskilt, dette for at miljøene skal kunne dyrke sine egne fagfelt i tillegg til å lære om de andres. Men ved å samlokalisere skolene, kan kadettene få et dypere innblikk i de ulike grenene enn det som er i dagens modell. Dersom man får en felles krigsskole, kan dette altså bidra til nettverksbygging og bedre kommunikasjon.

followers

trust

Det andre tiltaket jeg ønsker å undersøke, er McKinsey-rapportens forslag om å øke andelen sivilt utdannede offiserer. McKinsey-rapporten foreslår at Forsvaret bør satse tyngre på en modell med militær påbygging til sivil grunnutdanning. Videre kan man spare inntil 97 millioner kroner ved å redusere utdanningstiden med to år. Vil man kunne få like gode offiserer dersom man outsourcer lederutdanningen til sivile skoler? Da jeg gikk andre året ved Luftkrigsskolen skrev jeg en oppgave hvor jeg sammenlignet lederutdanning ved Luftkrigsskolen og Handelshøgskolen BI i forhold til syn på ledelse og kunnskap. I arbeidet brukte jeg skolenes studiehåndbøker som sammenligningsgrunnlag. Resultatene fra studien viser at både LKSK og BI bruker teorier om ledelse i sin utdanning. Studiene deler mange av de samme emnene, som f.eks. underviser begge studiestedene i teorier om motivasjon, emosjoner, personlighet, problemløsning, beslutninger og kreativitet, kommunikasjon, organisasjonskultur og organisasjonsstruktur. Tar vi en nærmere titt på studiene ved BI, kan det synes at utdanningen har en instrumentell tilnærming til ledelse. Det vil si at studiene trekkes mot faste strukturer; det som kan avgrenses, indekseres, tallfestes og måles gjennom kvantitative metoder

psycology

mission

power

sponsibility

expertise

capacity

Leadership success fulfill

abileties

teraction er dream up ting innovation manager jon group

MCKinseyrapporten

og instrumenter. Styringsteorier, kalkulasjoner og analyser er i fokus. Dette er teknikker som kandidatene skal mestre. Det vektlegges altså i større grad en faglig tyngde og bredde – en bred kompetanseplattform. Med andre ord brukes en instrumentell tilnærming for å løse lederoppgaver. En fordel med denne tilnærmingen, er for det første at lederen kan håndtere teorier, modeller og verktøy i arbeidet. For det andre kan kandidaten reflektere rundt de kalkulasjoner som er foretatt, og kan gjøre vurderinger basert på dette. En ulempe med dette, kan være at finnes aspekter i beslutningstakingen som ikke blir vurdert. Studiet ved LKSK forholder seg til en rekke ledelsesteorier og modeller som brukes i blant annet oppgaveskriving og øvelser. Luftkrigsskolen vektlegger ikke faglig tyngde og bredde i like stor grad som BI. Dette kan føre til et svekket beslutningsgrunnlag hos ledere uten slik faglige tyngde. Men det kan på den andre siden føre til at lederen tar med andre aspekter i beslutningsgrunnlaget sitt. Kadettene ved Luftkrigsskolen tilegner seg fagkunnskap gjennom forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer. Studiet legger til rette for at kadettene skal få praktisk øving og trening som ledere. Gjennom øvelser får kadetten prøve seg i lederrollen i tidsbegrensede perioder. Kadettene sitter ofte med

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 19

17.06.15 11.14

MCKinseyrapporten

interaction leader dream roup keting innovation manager visjon group

abileties

Sommer 2015

achievement

personellansvar, hvor medkadetter er undergitte, og ansvar for å løse oppdrag. Ved å arrangere tid til refleksjon og erfaringsdeling, skapes en arena for å utvikle seg selv og andre. Studentene ved BI tilegner seg fagkunnskap gjennom forelesninger, gruppearbeid og selvstendig arbeid. De kan engasjere seg i ulike verv og aktiviteter, men det er i liten grad tilrettelagt for erfaringsdeling og praksisarenaer fra skolen. Kadettene ved LKSK får altså i større grad praktisk øving og trening som ledere, samt refleksjon over eget lederskap, enn studentene ved BI. Lederutdanningen ved Luftkrigsskolen legger vekt på personlig læring og utvikling. Refleksjon rundt egne og andres tanker, følelser og atferd er en viktig del av utdanningen. Gjennom øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging, settes kadettens læring i fokus. På øvelser får kadettene mulighet til å utøve ledelse i praksis. I case og gruppeoppgaver blir kadettene testet i blant annet kommunikasjon, samarbeid og motivasjon. Det er tydelig at Luftkrigsskolens har en praksis for læring og utvikling, kreative prosesser, refleksjon og etiske vurderinger. Lederutdanningen ved BI har et lite fokus på personlig læring og utvikling. Studentene får i liten grad veiledning og oppfølging i utdanningen. I

trust

enkelte emner foretas det øvingsoppgaver individuelt og i gruppe. Disse oppgavene vil ikke være en del av evalueringen, men det legges opp til egenevaluering. Det finnes et potensiale til å dra læring ut av seg selv og andre i erfaringsdeling, men det tilrettelegges ikke for det. Oppsummert kan vi tydelig se at kadetten som graduerer fra LKSK har en annen tilnærming til ledelse enn studenten fra BI. BI har stort fokus på fag og å gjøre tingene riktig, mens LKSK har fokus på personlig utvikling, lederutvikling og å gjøre de riktige tingene.

psycology

mission

power

responsibility

followers

fulfill

bravery

expertise

capacity

Leadership success

som offiserene tar kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv, egne og andres, og det er derfor viktig at man er godt nok rustet til å ta, og stå for disse beslutningene.

Er det mulig å slå sammen krigsskolene?

Men jeg undres over om dersom man gir en student fra BI et ettårig offiserskurs – slik McKinseyrapporten foreslår - vil studenten da være en like god offiser som han som har gått en treårig krigsskoleutdanning? Jeg tror ikke det. Å være en leder er en modningsprosess og lederskap utvikles over tid. Etter tre år ved LKSK, har hvert år bidratt til en større og større personlig vekst. Særlig i det tredje året hvor vi skulle presentere «Min ledelsesfilosofi». Ved å kontinuerlig bli satt i situasjoner hvor man blir utfordret, hvor man får tilbakemeldinger og hvor man må reflektere over sitt eget lederskap, øker dette selvinnsikten og evnen til å reflektere. Forsvaret trenger offiserer som evner å reflektere over de beslutninger og valg som gjøres. Valgene

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 20

17.06.15 11.14

Velg vekk sttøyet litt oftere

Sommer 2015

t Velg vekk støyet litt oftere

Marte Angeltveit Gytri Kad. 2.avd marte.angeltveit.gytri@lksk.mil.no

Ledelse handler i stor grad om å se andre. For å kunne se og møte andre på en god måte, må du også se deg selv fra andres perspektiv. Med tilbakemeldinger og refleksjon kan du bli mer selvbevisst. Dette gjør at du i større grad kan bli klar over hvordan andre mottar budskap du sender ut, og på hvilken måte du faktisk skal sende ut et budskap. De fleste kadetter som graduerer ut fra Luftkrigsskolen blir nok i større grad mer selvbevisst enn før de starter ved skolen. Min påstand er nok heller at problemet i større og større grad retter seg mot støyen rundt. Budskapet du sender ut skal nemlig gjennom både filter og støy før det når frem til mottakeren. Dette gjør at mottakeren av budskapet kan oppfatte det du sier på en annen måte enn hva som var hensikten. Men hvor kommer denne støyen fra? Mye oppstår nok både ved måten du formulerer deg på samt den settingen du befinner deg i. Likevel er det også annet støy som i økende grad er i veien. Vår generasjon blir kalt alt i fra internett-generasjonen, «generation me», til multimediegenerasjonen. Kjært barn har mange navn. Dette sender ut et klart budskap om at fokuset på "meg og mitt" og mobilen får mye oppmerksomhet i vår tid.

På nesten alle busstopp som en kjører forbi står folk med mobilen oppe, det er ikke lenger flaut å ta «selfies» i offentligheten. Du ser på mobilen for å sjekke hva klokken er, men glemmer det like etterpå i den vanlige sjekken av Instagram, Facebook, e-post og Snapchat. Folk sin versjon av lydløs på mobilen er likevel en vibrasjon som høres i hele rommet hver eneste gang det skjer noe nytt, vi er hele tiden online. Det første folk spør om utenlands er: «Kommer du på nett eller?». Mindfulness er det sexy ordet på «å være tilstedet», akkurat som crossfit er det samme for sirkeltrening. Sannsynligvis er Mindfullness en reaksjon på internett-generasjonen. Mye av det hippe nå til dags handler i stor grad om hvordan en skal sette verden på pause og fokusere på seg selv. Vi styres nok i større grad av mobil og internett enn hva vi vil innrømme. Vi må jobbe hardere med oss selv for å klare å fokusere på nuet og logge av fra de ytre påvirkningene.

mobilen din ligger og bråker på pulten din under en samtale så er det unødvendig støy som drar deg online til resten av verden, og vekk fra øyeblikket du sitter i. Kanskje kan den «snap-storien» droppes en fuktig kveld så du kan kose deg der og da, fremfor å fange alt på film for så å ha det artig når du ser på det dagen derpå? Kanskje kan du holde en samtale ved middagsbordet fremfor å nistirre på mobilen? Kanskje kan du gå og ta praten fysisk fremfor å sende en mail om det? Jeg er klar over at dette er svært drastiske forslag, men kanskje du vil synes at det er litt greit også? Jeg tror i hvert fall at Ola Nordmann som evner å velge vekk mobilen sin litt oftere for å fokusere på mottaker og budskap får mer verdi av situasjonen der og da.

Har du forsøkt å dra til utlandet uten å slå på internett på mobilen, og kjent på at det faktisk er litt behagelig? Tematikken for JetSet er «Min ledelsesfilosofi», og jeg innledet denne artikkelen med: «Ledelse handler i stor grad om å se andre.». Du kan være så selvbevisst som du bare vil, men hvis

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 21

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Sex Kjærlighet Lederskap

ANSATTE LUFTKRIGSSKOLEN Oberst Henriksen, Morten Skolesjef

SKOLEBYGG/DEKANKONTOR

ALIS

AVDELING FOR LEDERSKAP OG INTERNASJONALT SAMARBEID

ørn Magne Kadett avd.

Sex Kjærlighet Lederskap

Oberstløytnant Heieraas, Bjørn Olav Sjef ALIS

Dekan Haug, Karl Erik

Førstekonsulent Langøigjelten, Anniken Kvalitetssikring/FOU

Hva har det med Moder Theresa å gjøre? SKOLEBYGG

Kristian Firing Førsteamanuensis v/LKSK kristian.firing@lksk.mil.no

Førsteamanuensis Høgskolelektor

Kaptein

Førsteamanuensis Kaptein

Major

Høgskolelektor

Major

Firing, Kristian Fiske, Angela C. år Fredriksen, Camilla Ivarrud, Hilde Lagset, Frode Larssen, Einar T. Lien, Dag Ola Kjærligheten oppleves i relasjon til andre. En setter Det blir ikke "one night stand" som i glansDen unge mannen har øvd i mange allerede. Pålby'en.Hoel, seg selv på spill i forhold til "den andre". Er sammen Det er ikke noe i veien Tusenvis av gjennomføringer med bådeKullsjef visuellekull 64 dagene, men mot betaling.Idrettsoffiser med "den andre", ser seg selv gjennom "den med det tekniske, men likevel er det noe i veien, hjelpemidler og visualisering. Han hadde vært helt konge, men bare med seg selv og for seg selv. tenker han. Alt er riktig, men likevel er det galt. Det andre", ser seg selv i "den andres" øyner. Tid og rom var profesjonelt, men ikke ekte. Gjøre eller være, det stopper opp, en bare ER. Gresk tankeverden deler Og så møter han henne. Nå var det ikke behov er en forskjell. Det kjente han på kroppen, etterpå. kjærligheten i tre grunnleggende deler. Eros, for hverken visuelle hjelpemidler eller visualiseromantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer ring. Hjertet banker, kroppen koker og han er høy vanligvis mellom to personer, slik som et ekteMajor Førsteamanuensis Kaptein Major Major par eller et Major Major til erotikk). på både adrenalin og dopamin. Klærne Stipendiat/Førstel. lirkes av. kjærestepar (med relasjon Lien, Roger Lysø, Ingunn H. Moldjord, Christian Owesen, Vidar L. Skarsvåg, Kåre I. Solbakk, Kjell H. Stokkeland, Sæther, Øystein Særlig elegant er det ikke. Han bidrar med klossete Filia, vennskapelig kjærlighet. Den kjærlighet som Stipendiat Kullsjef kull 63 Christina Idrettsoffiser bevegelser og manglende utholdenhet, noe som finnes mellom familiemedlemmer og venner avslører manglende relevant øving. Hun kamu(nærhet knytning til en annen, uten seksuell art). flerer sin angst og usikkerhet med overivrig Agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket pusting og lidenskapelige utbrudd, noe som uavhengig av ens handlinger, å bli elsket for avslører både uøvet skuespill og uøvet seksualitet. den man er (forbundet med kristen tenkning). De øver mye. Etter hvert bidrar han med både inderlig tilstedeværelse og utholdenhet. Med I tillegg kan kjærlighet være rettet mot til ikkeOberstløytnant økt trygghet forsvinner både skuespillet og de menneskelige ting. Denne typen kjærlighet er Waade, Stig W. lidenskapelige utbruddene. De fleste. De ekte ofte mer abstrakt, og kan være kjærlighet til en blir vanskelig å holde igjen. Kjærlighet dannes i nært samspill med viktige hobby, en jobb, en profesjon, et sted eller en tro. S andre. Besteforeldre, foreldre, søsken og venner lik kjærlighet kan forstås gjennom iver, moralsk Etter mye levd liv lever han nå alene. Det preger fungerer som mer eller mindre kjærlige speil for overbevisning eller indre harmoni. også sexlivet, bare med seg selv og for seg selv hvem vi er og hvem vi utvikler oss til å bli. Gjennom igjen. Han er ikke fasinert av filmene lengre, de som dette samspillet utvikler vi vår selvoppfatning og Lederskap tar utgangspunkt i oss selv. Vår identifør lå bak disken og som nå lastes ned på internett. vår kjærlighet til oss selv. Vi lærer å være glad i oss tet, selvoppfatning egenutvikling er grunnlaget for Det er fint, men ikke vakkert. Det er profesjonelt, selv, tåle seg selv, våre styrker og svakheter. Videre hvordan vi kan være leder. Ofte vil forholdet vi har men ikke ekte. Han vet ikke hva det er som manvil forholdet vi har til oss selv, være dimensjonetil oss selv, være dimensjonerende for hvordan vi gler. Han vil gjøre det på ordentlig igjen. Havner på rende for hvordan vi møter andre. leder oss selv og møter andre. Noen har nok med

Eros romantisk og seksuell kjærlighet

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 22

17.06.15 11.14

Sex Kjærlighet Lederskap

Filia vennskapelig kjærlighet

å elske seg selv, ledere er i relasjon til "den andre". Lederskap handler jo om å møte "den andre", om å nå mål i relasjon med andre. Samspillet illustreres gjennom begrepet "mentalisering": å se "den andre" innenifra og seg selv utenifra. Her hjelper det med kjærlighet. Eros gjør oss veldig oppmerksom på "den andre", men den har et annet formål, et formål utover lederskap. Filia gir oss viljen til å forstå "den andre", ta vare på "den andre". Som venner eller venninner, brødre eller søstre. Agape handler om å være glad i "den andre" for den den er, betingelsesløst. Og så kan kjærlighet også være mer abstrakt, rettet mot en profesjon. For militære ledere betyr det kjærlighet til en profesjon der en både skal løse

oppdraget og tar vare på sine soldater. Kjærlighet til oppdraget. Kjærlighet til sine soldater. Kjærlighet til begge deler. Her kan vi se for oss en profesjon der en gjør alt rett, men likevel blir det feil. En leder kan - gjennom å ta vare på sine menn og løse oppdraget - drepe fienden, feire og melde seg klar til strid igjen. Den manglet ikke noe på det tekniske, men likevel er det noe som mangler.

Agape den oppofrende kjærlighet

Sommer 2015

har ikke mistet det menneskelige ved å være menneske. Du har ikke mistet evnen til å føle sorg, og da heller ikke evnen til å føle kjærlighet. Og hva har dette med Moder Teresa å gjøre? Da hun skulle holde en tale under en lederskapskonferanse nøyde hun seg med å entre talerstolen og stille følgende to spørsmål:

Do you know your people? Do you love your people?

Gitt en profesjon tuftet på kjærlighet, vil du kjenne det på kroppen. Kjærlighet er en følelse. Følelser lyver aldri, de er alltid ekte. Man kjenner det på kroppen. I tillegg til gleden over seieren kjenner man sorg over fienden. Augustin kaller det "kill with a bleeding heart". Fienden har mistet livet, men du

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 23

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Bil LKSK

Bedriftsidrettslaget

Kevin H. Duve. Kad. 1. avd kevin.gerhard.haagensen.duve@lksk.mil.no

Skoleåret 2014-2015 er i ferd med å ta slutt. De siste eksamener er gjennomført, de siste oppgavene ferdigskrevet, og bøker levert inn. Likevel er det ikke all aktivitet ved skolen som kveles like lett som papers, eksamener og tette timeplaner. For selv om bøkene er innlevert er det ingen grunn til å legge skoa, pistolen, eller styrketreningen på hylla. Idrettslagene ved skolen holder det gående hele veien til mål. Det er planlagt konkurranser i styrke og løping i midten av juni, og fotballaget har fortsatt to serierunder å spille ved inngangen til semesterets siste måned. Selv om fysiske eksamener er unnagjort, løpes det fortsatt iherdig blant kadettene. Noen bruker det kanskje til å finpusse på sommerformen, mens andre kanskje bruker det som en måte å finne roen igjen på etter en stressende periode? Året har vært innholdsrikt, og siden jeg tok over stillingen som Sjef BIL i februar har det skjedd mye. Jeg har opplevd treningsgleden blant alle involverte som stor, og prestasjonene har vært tilsvarende; Skigruppa har deltatt i utallige skiløp og markert seg godt, kanonballaget har avsluttet sin sesong på overlegent vis, og BIL Løping tok i mai

en sterk 2. plass (foran KS) i Holmenkollstafetten. Samtidig har fotballaget startet sin utesesong forrykende med 48 scorede mål på 6 kamper. Det er med andre ord med store forhåpninger jeg går høsten og det nye skoleåret i møte. Jeg har stor tro på at det er mulig å gjenskape det samme engasjementet og vinnerviljen alle idrettene har båret preg av gjennom året, til neste år. Likevel er ikke dette noe som kommer automatisk. Det kreves mye jobb i form av oppmøte på trening, vilje til å utvikle seg og evne til å dra med seg sidemannen/kvinnen til nye høyder. Det er også flere idretter som til høsten står uten grenleder, og kunne du tenkt deg en liten ledelsesutfordring på siden av skolen, oppfordrer jeg deg til å gi det et forsøk!

Hvert tredje år kommer NAKA-ilden til Kuhaugen, i januar 2016 er det vår tur igjen. Det er umulig å beskrive tyngden av prestisjen dette arrangementet bærer. Neste år som alle år, er det viktig at LKSK er topp forberedt og spisset for tøff konkurranse i Basket, Pistol, Rifle, Fotball, Løping, Svømming og Battle of the bands. I tillegg kommer det andre konkurranser, og jeg regner med både Sjef Luftkrigsskolen og supportere er revansjelystne etter noen av NAKA 2015’s nederlag. Vi hadde under NAKA 2015 en god opplevelse med et flott arrangement på Linderud. Når det nå er vår tur skal vi vise at selv med enda færre kadetter enn før, er vi minst like slagkraftige som tidligere år!

5. semester vil også påvirke hverdagen til BIL, og det vil helt klart stille høyere krav til de gjenværende om oppmøte og innsats på treningene slik at vi kan fortsette fremgangen frem mot 2016’s aller største høydepunkt. Jeg snakker selvfølgelig om NAKA.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 24

17.06.15 11.14

Bil LKSK Fotball

Sommer 2015

FOTBALL Viktor L. Longva. Kad. 1. avd viktor.lyder.longva@lksk.mil.no

De fleste unge fotballspillere har en drøm – spille for en av de største klubbene i verden. Manchester United, Liverpool, Barcelona, Real Madrid, eller Luftkrigsskolens Bedriftsidrettslag. Min drøm gikk i oppfyllelse dagen jeg endelig kunne møte opp på treningsfeltet med etablerte superstjerner som Øyvind Solaker og Martin Lockertsen, ledet av Luftkrigsskolens svar på David Moyes, Kristoffer Amdam Grønbeck. Kadettenes Champions League – NAKA – var hovedmålet. Vi hadde et godt grunnlag før mesterskapet i januar. Vi hadde trent godt og spilt mot mildt sagt middelmådig motstand i futsal-serien. Selvtilliten var høy, og kanskje til og med for høy. For på NAKA smalt det, og Luftkrigsskolen reiser hjem med en bronsemedalje. Bronse høres vell og bra ut det, men kanskje ikke like bra når bronse også tilsvarer sisteplass, bak Sjø og Hær. Som Manchester United gjorde etter en pinlig sesong med Moyes, var det også tid for trenerbytte på LKSK. David Moyes byttes med Louis Van Gaal. Med ny trener tar vi sikte på utesesongen. Mot slutten av skoleåret, der eksamener kommer

på løpende bånd, kommer også kampene på det samme båndet. Luftkrigsskolen har våren 2015 vist verden hvorfor vi tilhører blant eliten, med målforskjell på 48-9 og en klar serieledelse. Ingen eksamenskarakter kan måles opp mot følelsen av å score for kanskje verdens største klubb, med 7 ville supportere på siden. Og det mener jeg. For gjennom dette året har fotball vært hverdagens høydepunkt. I stedet for å møte sine medkadetter under forelesning, der pensum tar hovedrollen, møtes man til dyst på fotballbanen, der ballen, vennskap, glede og vinnervilje tar over. Jeg må si jeg er stolt av å kunne representere Luftkrigsskolen hver gang jeg går ut på banen. Jeg stiller opp, med venner jeg har fått nettopp gjennom fotball, og vi gir alt vi har for drakta, sammen. Blod, svette, tårer. Til deg som vurderer å bli med på LKSK fotball, ikke nøl. Du kommer ikke til å angre. Det er en arena for å få ut hverdagens frustrasjoner og legge igjen alt på banen. For det sies at man i krig ikke slåss for landet sitt, ikke for sitt eget liv, men for kompisen ved siden av. Det samme gjelder når den grønne feltuniformen byttes ut med den himmelblåe fotballdrakten. Og har du ikke tenkt til å være med på

«Hvis du itj bynne å spæll baill no, så kainn du sætt dæ på første båten te Fosen og bli der!!!» -Nils Arne Eggen

det eventyret som LKSK fotball faktisk er, kan du ta til deg noen visdomsord fra Trondheims fotballfar: «Hvis du itj bynne å spæll baill no, så kainn du sætt dæ på første båten te Fosen og bli der!!!» Nils Arne Eggen

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 25

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Bil LKSK Skigruppa Det smøres (og tafses) under militært NM. Ole, Victor, Lars, Magnus og Kurt

Skigruppa

På vei til Vasan, måtte stoppe i Tufsingdalen å se VM-stafetten. Nærmest kamera fv: Jan, Marius, Magnus, Lars. Bv: Maren, Magnus, Victor, Jonas og Håkon.

Stemning før stafett på Saupstad

Kurt J. Breistrand, Kad. 1. avd kurt.jomar.breistrand@lksk.mil.no

Høsten 2014 så skigruppa ved LKSK dagens lys, da uten den store seremonien. Det kan allikevel være verdt å nevne lørdag 27. november, da fire av gruppens medlemmer oppsøkte Oppdal for å få den første økta på snø. Jeg velger å si at dette markerte starten på en ny æra. Interessen for gruppa var god, og straks snøen la seg i Bymarka var det flere ivrige kadetter som tilbrakte kveldene i Storsvingen. Her skulle grunnlaget for sesongen legges. 14. Januar ble gruppa for første gang representert i et bedriftsrenn, ni kadetter med variert bakgrunn deltok i det som ble et av mange onsdagsrenn gjennom sesongen. For flere av gruppens medlemmer var de store målene for sesongen Forsvarsmakt-Vasan og Birken. For å time toppformen og sørge for en tilfredsstillende seeding i Birken, ble deltakelse i Marka-rundt og/eller Markarimmen prioritert i tillegg til de mange bedriftsrennene. Høydepunktet i oppkjøringen må vel sies å ha vært stafetten på Saupstad hvor vi stilte med 3 habile 4-mannslag. Vinterens første store var Forsvarsmakt-Vasan, rennet går i den samme traseen som Vasaloppet, bare

mandagen før. Minibussen med spente deltakere satte kursen mot Sverige på fredag 27. Februar, reiseleder Øystein Sæther understøttet av Jan (Carboloader) Blom sørget for en flott ramme rundt turen. Vi fikk blant annet reist til Falun på ski-VM for å se Johaug og Northug knuse konkurrentene under 3- og 5 mila. Med dette som motivasjon, gjennomførte samtlige et sterkt løp på mandagen i det tunge føret mellom Sälen og Mora.

med trening og skiprepping. Vi satser på å opprettholde og utvikle dette i sesongen som kommer. Siden flyelevom, som nå setter kursen mot USA utgjorde en stor del av gruppa, håper vi på en god interesse fra kull 66 for å opprettholde volumet til vinteren som kommer. Leder Skigruppa: Kurt Breistrand Kull 65

Det neste store var Birken lørdag 21. Mars og militært NM på Elverum fra 24.-26. Mars. Minibussen forlot Luftkrigskolen fredag og ble værende på Østlandet frem til påfølgende torsdag, Hilde og tidligere nevnte Jan bidro til at vi fikk en flott opplevelse på Østlandet. Flesteparten satset alt i sesonginnspurten og gjennomførte Birken på lørdag, før de hoppet over på militært NM på tirsdag, her ble det tre dager på rad med renn før kursen ble satt mot Trøndelag og en velfortjent påskeferie. Den første sesongen til skigruppa har vært over all forventning med 111 starter, og målganger i Luftkrigsskolens navn. Gode prestasjoner og mange flotte opplevelser har det vært, både i form av konkurranser, men også det sosiale i forbindelse

Sterk innsats av damene under patruljeløpet i militært NM. Hilde, Margrethe og Maren Cecilie.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 26

17.06.15 11.14

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler God sparerente SpareBank 1 Forsikring

If Skadeforsikring Forsvarets Personellservice

Nettbank

Lån: Bolig Forbruk Kontokreditt

FUNIF: 2,80% 9,40% 6,25%

Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP.

For mer informasjon og vilkår – se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 27

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Lavsignatur & "Stealth"

Lavsignatur myte eller fakta?

Morten Hanche. Kad. 3. avd Morten.Hanche@lksk.mil.no

I dette blogginnlegget skriver jeg om lavsignatur, eller "stealth". Lavsignatur er en viktig egenskap ved F-35. Flere kritikere har vært skeptiske til F-35 generelt, og lavsignatur spesielt. Jeg skal forsøke å fjerne noe av mystikken som kanskje forbindes med "stealth", og vise at lavsignatur ikke er overtro. Lavsignatur er ikke det samme som å være usynlig, men "stealth" betyr å være vanskelig å oppdage. I naturen har lavsignatur vært populært lenge. Rovdyrene har utviklet skarpe sanser og hurtige reflekser. Byttedyrene har i sin tur kamuflert seg bedre, listet seg stillere, utviklet bedre syn og hørsel. Evolusjonen har ført til en evig spiral av trekk og mottrekk, og trenden ser ikke ut til å snu; det er få neonfargede harepuser å finne i skogen. I dag må en soldat være paranoid, dyktig, godt utstyrt og heldig, for å unngå å bli oppdaget av termiske sensorer, lysforsterkningsutstyr eller akustiske sensorer. Likevel har ikke våre kollegaer i Hæren gått tilbake til fargesterke uniformer, slik som de britiske "Red Coats" brukte - uniformer som ville fremmet trafikksikkerheten i vintermørke norske militærleire. Kamuflerte klær,

kamuflert våpen og utstyr, samt kamuflasjemaling i ansiktet er fortsatt viktig. Soldatene har ikke råd til å gi fienden gratis poeng ved å hoppe over det mest grunnleggende, nemlig å unngå å bli sett av fiendens øyne, bokstavelig talt. Undervannsbåten viste for alvor sin verdi under første verdenskrig. Da fantes få effektive mottrekk, men i årene fram mot andre verdenskrig endret dette seg. I løpet av andre verdenskrig tvang allierte patruljefly med radar de tyske undervannsbåtene vekk fra overflaten. Ekkolokalisering gjorde det også mulig å jakte neddykkede undervannsbåter. I dag konstrueres og bygges det fortsatt undervannsbåter, selv om sensorene er mer effektive enn på 1940-tallet. Trekk og mottrekk. Undervannsbåter er ikke umulige å oppdage, men de er fortsatt vriene å finne. Kanskje var dette en lang innledning til lavsignatur og F-35? Jeg valgte å skrive slik for å vise at det neppe kan lages militær teknologi som forblir uimotsagt. To konkurrerende parter ser og lærer av hverandre - trekk og mottrekk. Det er ikke slik at termiske sikter alltid finner kamuflerte soldater.

Det er heller ikke slik at et kobbel med fartøy og overvåkingsfly alltid finner en neddykket ubåt. I alle fall ikke i Sognefjorden. Likevel er lavsignatur tydeligvis fortsatt verdt det ekstra bryet når nye militære kapasiteter utvikles både til lands og til (i) sjøs. Er det grunn til å tvile på nytten av lavsignatur for flymaskiner? Hva gjør et kampfly vanskelig å oppdage? Sensorene som brukes for å oppdage et kampfly kan grovt deles i tre kategorier: Aktiv elektronisk deteksjon, passiv elektronisk deteksjon og optiske systemer. I denne artikkelen prioriterer jeg ned optisk og infrarød signatur, fordi et kampfly med etterbrenner ikke kan gjøres spesielt "stealthy" i dette domenet. På den annen side fungerer optiske sensorer bare når det er fri sikt fra sensor til målet. Jeg flyr ofte i skyer når jeg trener med F-16 over Norge, og antar at det ikke endrer seg med ny flymaskin. Derfor gjenstår aktiv og passiv elektronisk deteksjon som de mest pålitelige metodene for å finne en flymaskin. Aktiv elektronisk deteksjon betyr radar. En radar sender ut pulser som i igjen blir reflektert tilbake

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 28

17.06.15 11.14

Lavsignatur & "Stealth"

Sommer 2015

& "Stealth" Foto: Forsvarets Mediesenter - Tom Reynolds

fra målet. Hvor synlig et fly er på radar avhenger blant annet av hvor mye energi som blir reflektert tilbake til radaren som sendte pulsen. Radartverrsnittet - "Radar Cross Section" (RCS) - beskriver denne synligheten. I daglig trening med våre F-16 opplever vi denne effekten hver gang vi flyr. En "naken" F-16, uten utvendig last, oppdager vi på kortere avstand enn en tungt lastet F-16. Den utvendige lasten øker radartverrsnittet, og gjør maskinen synligere for radar. I tillegg til utvendig last, bestemmes radartverrsnittet i hovedsak av målets form og hvilke materialer det er laget av - ikke av fysisk størrelse. F-35 er bygget for å reflektere radar-pulsene vekk fra systemet som sendte de ut. De viktigste virkemidlene er åpenbare: -Mange av flatene er ordnet i parallelle vinkler. Dette er gjort for å "rydde" i radar-signaturen, slik vi har kontroll på hvilke vinkler som gjør flymaskinen lite synlig og hvor maskinen er mer synlig for en motstander. Blant annet derfor er alle antenner bygget inn i overflaten på flymaskinen. -Et annet geometrisk trekk er at 90-graders vinkler er unngått (se på halerorene). 90-graders vinkler

fungerer som en "hjørnereflektor", og ville ellers sendt en radar-puls rett tilbake til motstanderen. -Motoren til F-35 er gjemt bak et s-formet luftinntak. Den store motoren ville fungert som en refleks på flyet dersom den ikke var gjemt bort. -Drivstoff og våpen kan bæres innvendig. Utvendig last reduserer aerodynamisk ytelse og øker radartverrsnittet. -Pynten på kaka er at flymaskinen er bygget med materialer som absorberer elektromagnetisk energi.

Det er ikke bare radaren som kan oppdages passivt. Alle sendere på kampflyet setter spor som kan oppdages passivt. Når vi planlegger oppdrag med kampfly er vi derfor bevisst hvilke sendere vi bruker, og hvilke vi kan klare oss uten, for å redusere vår aktive signatur. For F-35 sin del er de ulike senderne på flyet konstruert for å være vanskelige å oppdage. Et vanlig knep er å bygge sendere som kan veksle mellom ulike frekvenser, og helst i et bredt frekvensområde. Et annet triks er å redusere energien som sendes ut mest mulig, og bare stråle det som strengt tatt er nødvendig.

Passive elektroniske sensorer gjenkjenner de ulike signalene fra et kampfly og retningsbestemmer disse. Et avansert passivt system kan også bedømme avstand, men ofte med grov nøyaktighet. Å montere en kraftig radar på et ellers "stealthy" kampfly er et kompromiss; radaren gjør det lettere for en motstander å oppdage kampflyet. På den annen side gjør radaren det mulig for egen flymaskin å oppdage mål selv. Radar er en viktig sensor for et kampfly, og det vil ofte være verdt risikoen å bruke radar, selv om en motstander får noen gratis "poeng".

Jeg har blitt spurt om det er naivt å tro at lavsignatur ikke kan omgås. Jeg tror at lavsignatur kan kontres, men jeg vet at det ikke finnes én enkelt "quick fix". Radar er primærsensor for de fleste kampfly, og for mange luftvernsystemer. Lavfrekvent radar har blitt løftet frem av mange som løsningen. En lavfrekvent radar kan i større grad oppdage "stealthy" flymaskiner. På den annen side gir lavfrekvent radar mindre nøyaktige posisjonsmålinger. En stor radar-antenne vil hjelpe, men det er ikke praktisk å gjøre antenner i kampfly eller missiler særlig mye større uten at

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 29

17.06.15 11.14

Sommer 2015

Lavsignatur & "Stealth"

Foto: Hærens Kommunikasjonsavdeling Ole-Sverre Haugli

aerodynamikken blir lidende. Passive systemer blir også fremhevet. Også her er jeg enig i at slike systemer kan oppdage "stealthy" flymaskiner, men problemet er igjen nøyaktigheten. En motstander vil vite at det er noe der, men målingene er ikke nøyaktige nok til å lede et våpen. En annen løsning som hentes frem er infrarød deteksjon. Moderne infrarøde sensorer er svært følsomme, og kan oppdage flymaskiner over store avstander. Også disse systemene har problemer med å måle avstand, og er i tillegg prisgitt tørr og skyfri atmosfære. Oppsummert vil jeg si at det er fullt mulig å kontre lavsignatur, men det finnes ingen enkelt magisk løsning, og det er ikke enkelt. Jeg har hatt flere interessante diskusjoner med folk som er skeptiske til F-35. I én slik diskusjon møtte jeg en kar som argumentert for at aktiv forstyrring av en motstanders radar-signaler, eller "jamming", kunne være like effektivt som lavsig-

natur. Det er helt riktig, men jeg har et par forbehold. Å oppnå effektiv "jamming" krever mye av egen etterretningsorganisasjon. "Vi" må sitte på et detaljert signalbibliotek over mulige trusselradarer, slik at vi kan programmere "jammeren" optimalt. Aller helst bør vi også eie det aktuelle trusselsystemet selv, slik at vi i testing kan bekrefte at "jammingen" virker. Det kan være vrient å få en potensiell motstander til å gi bort et moderne våpensystem. For Norge sin del ser jeg det som urealistisk at vi skal få fatt i moderne og relevante "fiendtlige" radar-systemer for testing. Et annet problem er hva slags radar det er snakk om. Vi kan kanskje stole på å forstyrre et gammeldags radarsystem. Hva med et moderne system? Hva hvis det er flere trusler der ute samtidig? For å oppnå god effekt hos en motstander bør "jammingen" være intens og uavbrutt. Hvordan skal "jammeren" prioritere riktig? Hovedankepunktet mitt er at en motstander neppe vil fortelle oss om våre

jammeteknikker er effektive eller ikke. Hvordan kan våre flygere vite at jammingen faktisk fungerer? Passiv signatur kan vi beregne oss fram til effekten av. "Jamming" derimot vil alltid være usikkert. Jeg håper dette innlegget har vært med på å avmystifisere lavsignatur. Det er viktig at debatten rundt F-35 bygger på fakta og forståelse, slik at vi sammenligner epler og epler. (Det var ikke tilfellet da jeg for ni år siden leste i en norsk avis at de lyse norske sommernettene betød at lavsignatur var irrelevant.) Artikkel: Hentet fra FD’s egen kampflyblogg. Link: http://blogg.regjeringen.no/kampfly/

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 30

17.06.15 11.14

DIN MAKKER – HVER DAG

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 31

17.06.15 11.14

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 32

17.06.15 11.14

Lyseblå ICCS

Sommer 2015

Lyseblå ICCS

Øyvind Berg Eriksen. Kad. 2. avd oyvind.berg.eriksen@lksk.mil.no

I år har jeg hatt gleden av å være sjef for prosjekt ICCS 2015. Selv om jeg normalt sett jobber på et kontor har jeg ikke helt glemt hva som kreves av den enkelte soldat og la dermed opp til trening i disiplinene skyting og sanitet. Det som overrasket meg mest mens jeg gikk rundt og observerte treningen disse to dagene var innsatsen og pågangsmotet til både deltakere og instruktører. Denne artikkelen vil belyse noen av mine tanker rundt ICCS og hvordan årets gjennomføring har gått. Er vi i luftforsvaret opptatt av de såkalte grunnleggende soldatferdighetene? Noen vil kanskje si ja og andre kontant nei. Når Luftkrigsskolen gjennomfører ICCS får en med seg alt fra teknikere som er mest vandt til å lade kaffekoppen, til Force Protection offiserer med skarp erfaring fra Afghanistan. Personlig har jeg litt erfaring fra to lignende ytterpunkter. Jeg har drevet opplæring av vaktsoldater samtidig som de siste årene har blitt brukt til å perfeksjonere egenskapene i powerpoint som Mission Support offiser. På bakgrunn av dette vil jeg si at Luftforsvaret har både gode og dårlige sider når det kommer til grunnleggende soldatferdigheter. Luftforsvaret trenger altså ikke nødvendigvis hente inn kompetanse fra

andre grener for å trene på disse tingene, likevel vil jeg tro det er ganske lenge siden flere av oss i lyseblått gjennomførte trening i tilbaketrekningsdrill. Startskuddet for årets ICCS gikk på en tirsdagsmorgen klokken 0800. Årets tur gikk til Frigården skytefelt hvor skytebaner og klasserom var booket. På skytebanen startet Kenneth Øyen med å demonstrere grunnleggende funksjoner på HK 416. Sanitetsleksjonen som var ledet av Helene Hilmarsen startet litt bråere ved at hun simulerte hvor fort et menneske kan blø i hjel(med bruk av saft!). Utover dagen fikk jeg gleden av å observere kadetter og ansatte som hadde god progresjon på skytebanen og fikk prøve seg under tøffe forhold i Care Under Fire caser. De som møtte opp fikk jeg inntrykk av at ga hundre prosent innsats og engasjement. Etter to dager med bra vær og gode resultater kunne jeg ikke annet enn å takke instruktører og medvirkende for en meget bra utført jobb. Samtidig fikk disse dagene meg til å reflektere over hva vi egentlig får ut av å gjennomføre ICCS en gang i året. For de som trener på slike ferdigheter til vanlig så blir kanskje nivået for lavt? For

oss som ikke kan huske sist vi pusset våpenet kan det fort bli litt lite om en skal friske opp de grunnleggende soldatferdighetene. Det ideelle i mine øyne er et system hvor de med mye erfaring og kompetanse får lov til å følge opp de med mindre kjennskap og trening. Dette kan gjøres gjennom å spre timene utover året slik at ferdighetene ikke glemmes like lett. Du trenger ikke bruke en hel dag på skytebanen om du får lov til å skyte noen timer hver andre uke. Samtidig tror jeg ikke Luftforsvaret i dag har verken nok økonomi eller personell til å gjennomføre noe slikt. De som flyr har allerede nok med å følge opp eget Combat Ready program. Luftvern og Force Protection trenger kanskje all ammunisjonen og den tiden de kan få til å trene opp eget personell. I et lite Luftforsvar som er presset på både tid, økonomi og personell skal vi kanskje være glade for at vi får til to dager med ICCS for å bli påminnet hva vi må trene på om vi blir beordret utenlands. Tusen takk til alle instruktører, medvirkende og deltakere for to dager med læring, engasjement og innsats!

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 33

17.06.15 11.14

17.W MAI PARADE

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 34

17.06.15 11.14

YATA-KONFERANSE

INNSAMLINGSAKSJO

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 35

17.06.15 11.15

l i v Vi

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 36

e m lem

g i r ald

17.06.15 11.15

Foto: Forsvarets Mediesenter - Peder Torp Mathisen

17.06.15 11.15

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 37

Sommer 2015

Arkivdykk

ARKIVDYKK! Etter et dypt stup ned i en av årbøkene som sto trygt plassert i en av de avlåste delene av skolen fikk JetSet tak i noen interessante bilder datert 19 år tilbake. Bildene beskriver uten tvil at tilværelsen på skolen var vel så trivelig da som nå, og jammen dukker det faktisk opp noen kjente fjes også!

Øvelsene på denne tide n kan se litt mer avslappen de ut, med noe som min fisketur og bading. Men ner om sikkerheten er i alle fall tatt seriøst, da både redningsv hjelm er påbudt! «Fisketure est og n» ble foretatt på jonsva nnet. Forsøkskandidaten å ha vært en RAF-kadett skal sies

lvreven» hadde tydeligner som «BMS» eller «Sø ne Luringen som vi i dag kjen eller bekledning på den d hverken administrering t - dog trer sen vis ikke noe problem me kon en d me rud Bjørn Magne Smeds tiden heller. Her kan vi se kes på tid. Antrekket og e, idet en yard skal drik min da) han se de( avslappen over seg. et slags «laidback» preg posituren kan vel sies å ha

Kadett MAX har vært en sentral figur som stadig har frekventert på skolen. Men som man ser på bildet har utseendet endret seg en god del fra da til nå, kanskje til det bedre om man skal forstå de skeptiske blikkene? En annen kjent skikkelse på bildet ser vi fortsatt til daglig i messen, men utseende ser ikke ut til å ha eldes en dag! Smilet og humoren sitter fortsatt løst, bare pass på og spis opp maten din! Ellers på bildet ser vi redningsmannen Jørn og daværende sjef LKSK.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 38

17.06.15 11.15

Avduking Quizmasters av minnesmerke hjørne Sommer 2015

Quizmaster’

s h jø r

ORDENTLIG SMART 1. HVILKE 7 LAND HAR «STAN» ENDING? 2. HVEM VAR VERDENS FØRSTE KVINNELIGE FOLKEVALGTE PRESIDENT? 3. HVA HETER KINAS PRESIDENT? 4. HVOR MYE STØRRE ER AFRIKA ENN USA? 5. HVEM KOM FØRST, ARISTOTELES ELLER PLATON? LITT ANNEN SMART 1. HVA ER «POKEMON» EN FORKORTELSE FOR? 2. HVILKET LAND ER DET ENESTE SOM HAR GITT FORBUD MOT DONALD DUCK OG HVORFOR? 3. HVILKEN FARGE HAR HUDEN TIL ISBJØRNEN? 4. HVILKET PATTEDYR KAN FLY? 5. HVOR LANG VAR HISTORIENS LENGSTE FENGSELSSTRAFF? HVEM, HVA, HVOR?

Ordentlig smart: 1. Pakistan, Kirgisistan, Kazakhstan, Afghanistan, Usbekistan, Tajikistan, Turkmenistan. 2. Vigdis Finnbogadottir 3. Xi Jinping 4. Ca. tre ganger. USA = 9 857 306 km², Afrika = 30 221 532 km² 5. Platon, han var læreren til Aristoteles Litt annen smart: 1. Pocket monster 2. Finland, for manglende bukser 3. Svart 4. Flaggermus 5. 10.000 år Hvem, hva, hvor? 1. Sveitsergarden 2. Kanye West 3. Den Norske grunnoven 4. Seattle 5. Dmitry Medvedev 39

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 39

17.06.15 11.15

e n Teg e s n a r r u k kon

Sommer 2015

Tegnekonkurranse

Lars Saastad

Morten S. Sørensen

Selvportrett

Hva gjør Einar Tore etter LKSK?

Selvportrett

Karakter

Stemningen under innsamlingsaksjonen

Hvor skal F-16 stå om det kommer?

Karakter

Poeng

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 40

17.06.15 11.15

Tegnekonkurranse

Sommer 2015

Med dyktige og meget motiverte deltakere bar oppgavene i sommerutgavens tegnekonkurranse ut på å skildre følgende tre forskjellige hendelser: Hva vil Einar Tore ta seg til etter endt tjeneste på LKSK? Hvor ville F-16 stå dersom det skulle ankomme skolen, og hvordan kan man best skildre stemningen under årets våte innsamlingsaksjon? Fra hvitbrakken måtte Roar grave helt ned i kjellergulvet for å finne tilbake til gamle kunster, og kampen ble derfor svært jevn mellom han og de yngre konkurrentene. Det skal sies at det i tillegg til kvalitet også var en god dose humor i tegningene denne gangen, noe som har gitt tilsvarende utbetaling i karakter. Einar Tore vil tilsynelatende gjøre alt fra å redde dagen på fotballbanen – til å nyte et glass vin i Frankrike, og skal man tro tegningene vil Rolf få enda skarpere midler til å jage bort feilparkerte biler med. Etter en rekordjevn konkurranse gikk seieren denne gangen til Lars i 2.avdeling med knepen margin. Kanskje driver man ikke bare og flyr flyene ute på skvadronen, man bruker i tillegg en del tid på å tegne dem? Uansett. Gratulerer til Lars Saastad, og takker for gode bidrag fra de andre deltakerne.

Karakter

Peder D. Asbjørnsen

Roar Kristensen

Selvportrett

Karakter

Poeng

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 41

17.06.15 11.15

Sommer 2015

I# Kadettsamfunnet

Instagram:

# #

# Kadettsamfunnet

# #

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 42

17.06.15 11.15

I# Kadettsamfunnet

Sommer 2015

# 43

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 43

17.06.15 11.15

Sommer 2015

Hva skjer i LUMAK

Sjef LUMAK Helene Hilmarsen

Informasjonsansvarlige: Adrian Dahlen

Informasjonsansvarlige: Lennart Frislid

Avtaleansvarlig: Fredrik Hofstad

Profileringsansvarlig: Christoffer Hveding Lund

Arrangementansvarlig: Sarah Small

NK: Steinar Hernes Larsen

Avtaleansvarlig Nicolai Asla

Hva skjer i LUMAK? Helene Hilmarsen, Kad. 2. avd helene.hilmarsen@lksk.mil.no

Da nærmer plutselig min tid som sjef LUMAK seg slutten etter 1,5 år i stillingen. Det har vært en utrolig lærerik, interessant og hektisk periode hvor jeg har fått prøvd meg på mange ulike arenaer. Det har skjedd utrolig mye i Kadettsamfunnet denne tiden, og vi har gjort mye for å finne veien videre i forhold til 5.semester og fokusområder.

Hva jobber LUMAK med akkurat nå? Våren 2015 har LUMAK tatt opp igjen samarbeidet med YATA (youth atlantic treaty association), noe vi syns er utrolig givende. Vi hadde et flott arrangement i starten av mai, noe jeg vil skrive mer om under. Takk til alle bidragsytere: både kadetter, YATA og foredragsholdere!

Arrangement planlegging er en stor del av det å være sjef LUMAK, samt det å lede en gruppe. Dette er svært relevante erfaringer å ha med seg videre i det virket vi skal ut i etter at vi er ferdige som kadetter her på Luftkrigsskolen. Det er dette i stor grad som gjør jobben som sjef LUMAK spennende! I tillegg har jeg hatt en fantastisk flott gjeng med meg: Christoffer, Sarah, Fredrik, Lennart, Steinar, Nikolai og Adrian! Det blir rart å være ferdig som sjef LUMAK, hva skal jeg finne på i lunsjen fremover nå mon tro?

Akkurat nå for tiden nærmer en hektisk eksamensperiode seg slutten her på skolen, og dette har også preget en del av aktiviteten vår. Men, en viktig nyhet som vi i LUMAK jobber med nå er anskaffelsen av ny maskot til Kadettsamfunnet. Kua har dessverre sett sine fineste dager og har derfor blitt innvilget tidlig pensjon. Vi jobber dermed med å finne en arvtaker, og det har blitt bestemt at dette vil bli en falk (i alle fall noe som ligner på en falk)!

Da ønsker jeg å benytte sjansen til å ønske det nye styret i Kadettsamfunnet masse lykke til! Det er en spennende periode vi går inn i for Kadettsamfunnet, og jeg gleder meg til å følge med på veien videre Helene (Snart utdatert) sjef LUMAK

Takk til alle bidragsytere! Kadetter, YATA og Foredragsholdere!

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 44

17.06.15 11.15

Temadag med YATA

Sommer 2015

Temadag med YATA

YATA står for Youth Atlantic Treaty Association og er et nettverk for unge folk med interesse for utenriks- og sikkerhetspolitikk. De er politisk uavhengige, og jobber for å gi fremtidens ledere innen utenriks- og sikkerhetspolitikk et godt grunnlag for å ta reflekterte beslutninger. (http://yata.no/ om-yata-2/) Tidligere har Kadettsamfunnet hatt et godt samarbeid med YATA, men det har ligget litt brakk en stund. En av hovedinteressegruppene til YATA er kadetter. Etter en forespørsel fra YATA bestemte vi oss for å ta opp samarbeidet, noe vi i Kadettsamfunnet er veldig glade for! 6. mai ble det bestemt at vi skulle holde et temamøte her på Luftkrigsskolen med temaet: «Norsk Forsvarsevne i et lengre perspektiv». Tre prominente innledere fant veien til skolen: • Elisabeth Natvig fra Forsvarsdepartementet • Nils Holme, tidligere administrerende direktør i FFI og samfunnsdebattant • Ole Jørgen Maaø, Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen

endret trusselbilde, hvordan er Norge rustet til å takle utfordringene i fremtiden? Hvordan er NATO viktig for Norge? Ved hjelp av et engasjert publikum av studenter og kadetter ble kvelden til en kjempesuksess! Kvelden ble innledet med noen ord fra skolesjef ved Lufkrigsskolen, undertegnede og sjef YATA Trondheim før innlederne tok over. Etter innlederne ble det lagt til rette for en paneldebatt og kvelden endte i baren hvor det ble anledning til sosial mingling over et glass (eller ti) med øl. Alt i alt et flott arrangement, med høy kvalitet på det faglige området og mulighet til å bli kjent med andre unge med like interesser! Jeg har troen på at det er svært viktig å skape engasjement rundt dagsaktuelle forsvars, utenriks- og sikkerhetspolitiske tema blant unge – det er jo vi som er fremtiden! Som Nils Holme skrev til meg i etterkant av arrangementet: problemene løses ikke av pensjonistene. Igjen: takk til alle som bidro – vi håper at vi kan fortsette samarbeidet med YATA til høsten også!

Ulike sikkerhetspolitiske aspekter og utfordringer som Norge står ovenfor i dag og i fremtiden ble belyst fra flere sider. I en tid med et stadig

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 45

17.06.15 11.15

ICCS

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 46

17.06.15 11.16

50-TALLS FEST

KADETTHVERDAGEN

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 47

17.06.15 11.16

Sommer 2015

Mangfold

MANG Heidi Cecilie Fredriksson. Kad. 1. avd

Hva i all verden gjør jeg her på Luftkrigsskolen, spør du nå. Jeg tenker at jeg skulle si litt om det ved å komme med denne påstanden: Jeg representerer mangfoldet.

til svar at min bachelor er irrelevant. Sagt på en annen måte: Jeg fikk ikke komme på opptak til kvalifiseringskurs fordi jeg har feil bachelor. (Her skulle jeg gjerne lagt inn en kunstpause med litt stillhet.) Da er det liksom ikke noe mer å si. Hvordan skal man argumentere mot en sånn holdning?

Hvilke verdier har vi? Og hvilke holdninger?

Men i Luftforsvaret er det hjerterom. Jeg fikk lov til å stille på FOS, og hvis jeg kvalifiserte meg, så skulle jeg få lov til å gå ettårig kvalifiseringskurs her på Kuhaugen. Dermed har jeg vært en kapteinløytnant fra sjøforsvaret, disponert i stilling i et hær-korps og student ved Luftkrigsskolen i år. Kanskje det gjør meg til en slags representant for den moderne offiser. Den gjør meg i hvert fall til en representant for mangfoldet. Og jeg kan samtidig være et levende bevis på at kulturen i Luftforsvaret inneholder en toleranse og en åpenhet for det som er annerledes. Det tror jeg er en enorm styrke for skolen. Her har jeg fått vokse og gro i et helt år sammen med mine kollegaer og medstudenter i et miljø som rommer hele spekteret av de rollene Luftforsvaret skal fylle. Det er ikke bare jeg som er en minoritet her! Vi er et studiemiljø satt sammen av folk med bakgrunn fra et vell av ulike bransjer. Ingen nevnt = ingen glemt. Poenget er at vi alle går den samme utdanninga, og vi må forholde oss

heidi.cecilie.fredriksson@lksk.mil.no

«Selvfølgelig!» håper jeg du tenker når du leser denne overskriften. Mangfold er lik styrke. Kull 65 har nettopp hatt muntlig eksamen i etikk – siste eksamen før sommerferien – og jeg valgte å legge mitt fokus på verdier i mitt foredrag. Hvilke verdier har vi? Og hvilke holdninger? For meg er det dette som er grunnmuren til arbeidsplassen – eller skolen. Holdninger og verdier skaper kultur. Kulturen er det rommet vi alle beveger oss i. Hvor høyt er det under taket der du lever og virker til daglig? Min bestemte holdning er at dette er det VI som bestemmer. Det er VI som lager denne kulturen – sammen. Selv er jeg jo helt konkret en kulturarbeider. Min faste arbeidsplass til daglig er i Kulturhuset i Harstad hvor jeg spiller klarinett i Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Ja, det er faktisk en fulltidsjobb, og en bachelor som utøvende musiker er et studium på 4 år ved for eksempel Norges Musikkhøgskole. Med rekruttskole og GBK på toppen av dette, så ble jeg i 2006 fast ansatt i Forsvaret som musikkoffiser.

I mange år har jeg hatt lyst til å gå på krigsskole. Dette fordi jeg ønsker å bli likestilt med andre offiserer i Forsvaret. Som musikkoffiser har min status vært satt, og det har vært vanntette skott mellom bransjen Forsvarets Musikk og resten av Forsvaret. Jeg har sendt søknad til kvalifiseringskurset ved Hærens Krigsskole flere ganger, men uten å engang bli innkalt til FOS. Ved henvendelse til tidligere FST og personellavdelinga der, fikk jeg

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 48

17.06.15 11.16

Mangfold

Sommer 2015

FOLD D til hverandre uavhengig av bakgrunn. Det blir ikke bare et spørsmål om å gå en forsvarsutdanning da – det blir kanskje også å gå «livets skole». Mangfold er lik styrke.

Vi må forholde oss til hverandre uavhengig av bakgrunn.

Styrke er å våge å se det ukjente i øynene. Å ha bakgrunn fra luftvern og våge å diskutere politikk eller utdanningsmodellen i Forsvaret med en musiker eller en politimann. Styrke som leder er å våge å ha ansatte under deg som er faglig sterke – gjerne sterkere enn deg selv. Da kan du vokse og lære av dem – både som leder og menneske. Styrke er å være nysgjerrig på den kollegaen du har som du syns har spesielle holdninger eller gjør rare ting.

Tør du finne ut hva som ligger bak, eller avviser du vedkommende og himler med øynene. For å illustrere mitt poeng på en annen måte: Svakhet er når man kun velger å omgi seg med mennesker som er mer eller mindre helt lik deg selv! Hvor kjedelig blir vel ikke det? - Tenker jeg. Og så vil jeg faktisk påstå at vi blir dumme i lengden hvis vi ikke lar oss utfordre. Vi går glipp av så mye visdom og kunnskap og innsikt om andre kulturer enn vår egen hvis vi bare omgir oss med de som mener det samme som oss. Tenk om vi ikke hadde en eneste homofil kollega, eller en kollega med bakgrunn fra et annet land, eller med bakgrunn fra et litt sært annet fagområde som for eksempel musikk – eller for den saks skyld ikke har noen jenter i klassen. Der kom det. Jenter i Forsvaret. Hvorfor skal vi ha det? Du vil ikke tro det, men det er fortsatt noen som lurer på det når vi nå skriver juni 2015. Med denne artikkelen har jeg prøvd å hylle Luftforsvaret og skolen ved å si at jeg har tro på styrken ved å omfavne mangfoldet. Luftforsvaret er mangfoldig. Det består ikke bare av piloter, har jeg lært dette året. Jeg visste ikke det fra før. På Kuhaugen er det høyde under taket og det er hjerterom. Her blir ikke alle pressa inn i en og samme form. Tvert imot har jeg fått kjenne på kroppen hvordan det er å få være en del av et miljø som er mangfoldig, og som er

sterkt på grunn av det. Vi er like nok i Forsvaret når vi alle går i samme uniform. Vi trenger mangfoldet for å skjønne mer av både verden og oss selv. Neste gang du blir provosert av eller utfordra av noen i kullet ditt: Ta det som en utfordring til å bli klokere da vel!

På Kuhaugen er det høyde under taket og det er hjerterom. Her blir ikke alle pressa inn i en og samme form.

Jeg holder på mitt: Mangfold = styrke. Takk for at jeg har fått lov til å være 100% fullverdig kadett ved Luftkrigsskolen med feil bachelor fra før. Jeg er stolt av å representere opp til flere minoriteter i kull 65: Kvinne, musiker, kaptein og en av de få over 30 år. Bilde: Fargestifter. Symboliserer mangfold.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 49

17.06.15 11.16

Sommer 2015

Look - A - Like

LOOK-A-LIKE Tja, hva skal man si... Det bør være svært god stemning i flyet til Lars, mon tro om noen damer har fått være med opp enda?

Etter å ha spilt inn filmen Max Manus kan det se ut til at skuespilleren fikk blod på tann med hensyn til militærlivet. Nå har han tatt plass på Luftkrigsskolen!

Det var noe kjent ja! Denne sprudlende jenta har byttet arbeidsplass fra Sesam Stasjon til Luftkriggskolen. Det er usikkert hvordan Bjarne Betjent tar dette...

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 50

17.06.15 11.16

Look - A - Like

Sommer 2015

Marius liker fart og spenning. Både fly, sykkel og bil er topp - særlig dersom det er turbo med i bildet!

Sebastian er ikke så uskyldig som han prøver å virke, han har tidligere gått så langt som å stjele månen!

Torgeir har tydeligvis gått her før! Bare skiftet etternavn! Men hvis han har vært sniper i Irak i mellomtiden kan det jo forklare hvorfor han har brukt så lang tid på å komme seg tilbake til Kuhaugen..

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 51

17.06.15 11.16

Sommer 2015

Dampfløyta

Dampfløyta - Hvorfor er sykkelparkeringen på motsatt side av idrettsbygget?! Det hadde jo gitt litt mer mening om det hadde vært skikkelig plass til å parkere sykkelen i nærheten av garderoben. Bilen er det lagt til rette for, men de som sykler - disse slappfiskene skal egentlig få lov til å gå tvers over leiren! - Anonym 2.avd

- Hvorfor skal det være så vanskelig å få tak i gaffateip her på skolen?? Det er jo gaffateip forsvaret er tuftet på! - Anonym - Hvorfor ringer telefonen til daghavende ENDA mer etter skiltet er hengt opp i porten?? Flott skilt ja – men det virker mot sin hensikt inntil videre! - Anonym - ÅJA???! Ski i dag også?? Har jeg kommet inn på skikrigsskolen jeg da? Hæ? Flott.. Jag skal jo gå sykt mye på ski ute på avdeling.. ITJ. - Kenneth Ø - Hvorfor skal det kjøres kurs i SAP/FIF over hele uker HER på skolen?? Vi har jo bare disse FIS-basis pcene å jobbe på?? Det må da finnes andre steder å ha slike kurs for folk utenfor skolen?? - Oliver - Hvem har tatt vaskepulveret som jeg alltid snylter på? Jeg gidder ikke kjøpe eget! Anonym på brakka. - Anonym ÅJAAA! Så vinden skal skifte 15 ganger i løpet av en daghavendevakt ja, slik at jeg til enhver tid har feil flagg oppe. Best å sikre seg med stormflagg. - Anonym - Hvorfor løper vi 3000meter-tester?? VI i luftforsvaret må jo bare komme oss fra kontoret til bilen – det er 35 meter det!! - Anonym - Hvorfor er det så lite klaging!!? - Oliver - ÅJA! Så vi skal ha pannekake på mandag, fisk på tirsdag, vegetar på onsdag, fisketorsdag, pizza på fredag og grøt på lørdag..?? Når skal jeg få KJØTT? Søndag sier du? Jeg er allergisk mot søndager. Hvorfor skal reiseregning være så vanskelig?? - Anonym 2.avdeling - Hvorfor er det så blank takstein på rødbrakka?? Kan jo ikke se ut av vinduet når det er sol! Blir blendet! Uff! Anonym vindusentusiast.

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 52

17.06.15 11.16

Sluttnytt

Sommer 2015

Så visste du at? I en tid der fokuset på trening og kosthold er blitt svært høyt med målet for å oppnå sommerkroppen og et ellers sundt og godt liv, er det noen faktakunnskaper som kan komme godt med. Det er mye man ikke skulle tro stemte, men det gjør det da kanskje ikke heller? Uansett, her er noen eksempler på det mange kostholds-«eksperter» tror på: 1. Moreller kan få kreftceller til å drepe seg selv? 2. Fruktjuice kan være usunt hvis du drikker for mye. 230 milliliter eplejuice har rundt 115 kalorier - altså mer enn Coca Cola! 3. Ost inneholder like mye protein som kalkun og fisk? For hver 4,7 kalorier du spiser, så vil du få i deg ett gram protein. 4. Kokte grønnsaker kan vise seg å være mer næringsrik enn rå 5. grønnsaker? For eksempel har en tilberedt tomat mer antioksidanter enn rå tomater. 6. Grønnkål danker ut alle andre grønnsaker når det gjelder innhold av antioksidanter? Dayym! 7. «Ferske» epler i butikken kan ha blitt plukket for så lenge som 1 år siden? 8. Størrelsen på en chili kan være med på å avgjøre hvor sterk den er? Jo mindre, desto sterkere. 9. Ferske egg bør lagres med den spisse enden ned? Da holder de nemlig lenger! 10. Egg inneholder mye vitamin D, vitamin E, selen, fosfor og B-vitaminene B12, B2 og folat, i tillegg til jern og vitamin A? 11. Tomaten er med på å forebygge mot kreft (spesielt prostatakreft) på grunn av karatenoidet lykopen? Og at jo rødere den er, desto mer lykopen finnes i frukten? 12. Havregryn bidrar til å balansere blodsukkeret, er godt for hjertet og gir en mettende effekt? Så hva skal du ha til frokost i morgen sa du? Havregryn ja.. 13. En neve eller to med mandler bidrar til at musklene restituerer seg raskere etter trening?

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 53

17.06.15 11.16

Sommer 2015

Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... Ordtak eller noe sånt? Helene: "Kanskje den mailen gikk meg hus over hodet" Isabell: "Her graver man kanskje sin egen grøft" Oliver: "Har du gjort deg opp noen A-ha opplevelser?" under en debriefingsseasnse. En meget engasjert Marte under en runde med Alias: "Tony blair? Ja han modellen!" Kjønn sa du? 8.mai geleider Tommy det han tror er en jente ned til Kad. Johannesen for å motta blomsterkrans: - Også skal du bare overrekke blomsterkransen til denne frøkna herHvorpå han blir avbrutt av en noe(men jaggu ikke mye) mørkere stemme enn anntatt: - Jeg ække no jente…! Oliver snakker med besøkende fenrik i messa: Hun: Hva jobber du med innenfor LV da? Oliver svarer kjekt: Åja, så du kan såpass, ja? Hun: Jeg jobber jo i LV…på Ørland Oliver svarer overrasket: Hæ?! Hun: Jeg snakka jo med deg på St Barbara i fjor…og forrige helg O: ja… Litt klein stemning etter det, men ingenting Oliver ikke kunne håndtere

Hørt i messa rundt lunchtider. Nikolai legger ut for noen av gutta i første avd. om en fuktig kveld i baren med ratzeputz. - Herregud, når du har drekki 7-8 av dem så kjenner du ikke at du pisser engang! Morten Sørensen om problemløsing i barstyret: - Her slår vi fluer i smekk og gevær. Eirik har barbert seg en morgen. Håvard: KA faen har skjedd med trynet ditt?? Daniel Ellingsen irritert på tur i Brüssel, det regner(mye): Dette her er akkurat som å være i Bergen! Det er dyrt, du skjønner ikke en dritt av hva de sier, også regner det! Kåre Inge, klokken 00:30 på hotell i Tyrkia: Nei, Æ trur æ må ut å kjøp mæ nå coke æ! Kenneth Olsson (en skikkelig mannemann) på samme tur i solas hete: - Åh.. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i skjørt! Presentasjonen fra den Amerikanske offiseren var i ferd å begynne men det er noe som ikke stemmer: Oblt. Sanna: Mangler vi noen? Flere: Ja, Marte Helene: Ja jeg syntes det var stille her..!

JetSet_sommer_2015_hjemme.indd 54

17.06.15 11.16

SOMMER 2015

Autonomi og nettverksløsning på samme plattform Robusthet Enkel og intuitiv ildledelse Høy mobilitet og lav responstid Stor fleksibilitet i oppdragsporteføljen

LEDELSESFILOSOFI hvordan ønsker vi å lede?

KONGSBERG/Raytheon demonstrerer fyring med IRIS-T fra NASAMS.

Kadettenes ledelsesfilosofi Operativ evne & verneplikt McKinseyrapporten Lavsignatur & "Stealth" Undisclosed Customer

Omslag_sommer_2015.indd 1

www.kongsberg.com

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

17.06.15 11.08