Jetset høst 2014 by Lerkefugl

HĂ&#x2DC;ST 2014

Oppmerksomhet - hvor er ditt fokus?

Mission Support When in Rome! Fra start til mĂĽl? O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN “LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE”

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning? • • • • •

Kunne du tenke deg:

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte hybler for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen Tlf: 90181774 E-post: info@LKSK.mil.no

Kadettsamfunnet

Innhold JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Stian Rønneberg, 3. avd. stian.ronneberg@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Oliver Sparvath Holmøy, 2. avd. Oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

12 22 35

FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Underholdningsansvarlig

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Daniel Ellingsen, 3. avd

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

daniel.alexander.ellingsen@lksk.mil.no

Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Fotoansvarlig

Quizmasters hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Niklas Mikelborg, 3. avd.

Dampfløyta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

niklas.haheim.mikelborg@lksk.mil.no

LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Sæthern´s Hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Redaksjon Informasjonsansvarlig Lennart Aarøen Frislid, 2. avd

LUMAKs siste sprell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 REPORTASJER

Layout

Oppmerksomhetstrening på pensum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Lerkefugl Design

When in Rome! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

lerkefugldesign.no

Siktes det høyt nok? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Produksjon Trykkpartner

Infanteriløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Mission Support «Etterspørsel uten retningslinjer?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Barnas Drømmedag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fra start til mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Dagbok fra Afrikas tak - og litt til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Trondheim Maraton . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Reisebrev frå internasjonalt kadettball i Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kampen for tilværelsen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Personellpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Hva er en portal? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kadettsamfunnets dag - Flytrekampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32-33 Pendling i luftforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Innføring av fagutdanning i Luftkrigsskolens bachelor - en forhastet løsning? . . . . . . . . 40 Øvelse referanse og sere - MASH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46-47 Kreftaksjon stafett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Høst 2014

Et nytt skoleår godt i gang... Kad Stian Rønneberg, 3. avd stian.ronneberg@lksk.mil.no

Et nytt skoleår er godt i gang, og høstsemesteret nærmer seg sakte men sikkert en avslutning. Etter en hektisk oppstart ved LKSK med FIM og øvelser, har kull 65 kommet seg til rette i det som kan kalles en mer eller mindre normal skolehverdag. Kull 64 har startet på det store «prosjektåret», hvor muligheten til å høste tonnevis med ledererfaring utenfor klasserommet og skolens vegger ligger for deres føtter. Storebror, eller kull 63, har fordypning og jobber «intensivt og heltemodig» med bacheloroppgave og fordypningsemner. Det er med andre ord nok å sette fingrene i, noe det for så vidt alltid er her på skolen. Nok å sette fingrene i, nok å gjøre. I tillegg til aktivitetene i og utenfor skolens regi, hviler det en gigantisk nål over den velkjente boblen vi kadetter lever i per dags dato. En nål som kan sprekke boblen allerede etter to år som kadett ved skolen. Det skal nemlig innføres fagutdanning i 5. semester ved Luftkrigsskolen, og den vil foregå ute på avdeling. Dette vil ikke bare berøre ansatte og kadetter, men også vårt elskede Kadettsamfunn, som må omstilles og omorganiseres for å møte de

nye kravene som stilles. Med dette vil også vi på skolen få kjenne på hvordan en omstilling påvirker arbeid og individene som utfører arbeidet. Dette høres kanskje stressende ut, men kan det være mulig at det ikke er så dumt? Skal kadettene omsider få kjenne omstilling på kroppen? Mer om dette finner du i en egen artikkel i bladet. Nummerets hovedartikkel favner om et særdeles aktuelt tema som treffer oss alle, uavhengig om du kjenner omstilling på kroppen eller ikke. Oppmerksomhet og oppmerksomhetstrening. Nøyaktig hva dette innebærer kan du lese mer om i selve artikkelen, men en refleksjon, eller undring, om temaet kan jeg ikke dy meg fra å dele. Tiden på Luftkrigsskolen er preget av mange muligheter, drøssevis av aktiviteter og ikke minst store, ja gjerne uforglemmelige opplevelser. Hva er det som gjør at en opplevelse kan betegnes som uforglemmelig? Kan det være at du enkelt og greit er oppmerksom i øyeblikket? Jeg tror og håper at artikkelen om dette temaet kan gi deg noen svar, eller starte en sunn refleksjonsprosess. Den fikk i alle fall meg til å undre.

Foruten artiklene som allerede er nevnt, vil du bli tatt med på en reise hvor vi blant annet møter en kadett som kombinerer studier ved LKSK med toppidrett, betraktninger fra en sivil student om å bidra på Flytrekamp, reisebrev fra kadetter på Kilimanjaro og en kadett som lurer på om vi egentlig sikter høyt nok i en av landets beste lederutdanninger. Du vil selvsagt også møte på en hel del kjente og kjære spalter. God fornøyelse!

Høst 2014

Messepresidenten

Hold høyden! Kad Eirik Rovik Bjerkestrand, 3 avd eirik.rovik.bjerkestrand@lksk.mil.no

Jeg ønsker å starte denne spalten med å sitere min mor. «Hold Høyden!». Det min kloke mor mener med dette når hun sier det til meg er at det er viktig å puste mellom slagene. Ikke grave seg ned i arbeidet, men å holde oversikt. Jeg liker ordtaket og bruker det ofte for min egen del i hverdagen. Jeg tenker at det kan være fint å stoppe opp litt av og til, orientere seg og ikke slippe seg ned i ulendt terreng om behovet ikke er tilstede. I skolehverdagen kommer det oppgaver inn både fra venstre, høyre og av og til dukker de jaggu opp rett foran ansiktet uten forvarsel. Det ene viktigere enn det andre. Da er det viktig å holde høyden. Kanskje kan det være nok å holde blikket hevet, kanskje kan det være akkurat det som hjelper deg til å komme gjennom en tyngre periode, for eksempel ved eksamenslesing eller paperskriving. Kan «holde høyden» hjelpe deg til å makte å se ut over din egen situasjon? Er det ikke en god følelse å ha i kroppen, det å kjenne at man har overskudd, oversikt og mestringstro? Jeg tror at ved å holde høyden, så øker sjansen for at du ikke går deg vill på fjellturer og at du bidrar på en god måte i kol-

lektivet. Lederskap er ikke å kommunisere hva vi trenger. Lederskap er å kommunisere hva vi kan bidra med. Kan du bidra med å «holde høyden» gjennom ditt lederskap? Mellom slagene i klasserommet kan man høre samtaler med tematikken «videre utdanning». Man skulle tro at det da var en bachelor tatt her på haugen som var tematikken. Men nei, det snakkes om MBA’s, master i økonomi, master i kunnskapsledelse, luftfart etc. Bachelor er ikke nok, kadettene føler presset på å gå videre. Hva skal man fylle pliktårene sine med? Vi kan jo ikke bare jobbe? Vi må jo gjøre noe fornuftig også. Dog må det nevnes at du som leser må ta utgangspunkt i at ambisjoner er positivt og at den tematikken dekkes av en annen presidentspalte. Er dette et usunt miljø? Skal vi ikke være fornøyde med å ta en bachelor her på skolen? Stiller virkelig samfunnet krav til oss om at vi må ha en master for å ha noe ute i det sivile arbeidsmarkedet å gjøre? Hva gjør dette med kvaliteten på det håndverket vi leverer ute i bruket? Har jeg lyst på en master? Ja. Vil studier ved siden av en operativ jobb påvirke leveransen? Vet ikke. Er dette noe jeg skal ta hensyn til? Sikkert.

Er jeg og mine medkadetter ved graduasjon ferdig med 3/5-dels utdanning? Eller har vi fullført Norges beste bachelor i lederskap? Det siste er selvfølgelig korrekt, ihvertfall på twitter. Til slutt vil jeg ydmykt oppmuntre hverandre til å slappe av litt i forhold til ytre krav. Det er lov å slappe av litt. Nyte egen suksess og oppmuntre de rundt deg om at godt nok, er godt nok av og til! Oj, det jeg egentlig skulle skrive om var omstilling. Kadettsamfunnet er under omstilling. Mer om det i neste nummer! God lesning!

Og du, Spis proteiner. NAKA is coming!!

Skolesjefen

Høst 2014

Å leve med usikkerhet Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Vi lever i et samfunn som i økende grad søker å redusere risiko og usikkerhet på nær sagt alle områder i livet. «Alt» skal kvalitetssikres, dokumenteres og prosessbeskrives. Det utarbeides rutiner, skjematikk og rapporteringssystemer som skal sikre forutsigbarhet, klarlegge ansvarsforhold og etablere rutiner for avvikshåndtering. I bunn for slike systemer ligger en grunnleggende tro på at man gjennom kartlegging og planlegging kan nærmest eliminere uønskede hendelser. Også i Forsvaret ser vi at denne tankegangen har fått omfattende gjennomslag, og det skal lages systemer for oppfølging, rapportering og avvikshåndtering innenfor en rekke områder (Internkontroll, Sikkerhetsstyring, fly-/bakketrygging, HMS-oppfølging, Inkluderende Arbeidsliv osv). Alt dette gjøres selvsagt i beste mening, og systematisk kvalitets- og sikkerhetsstyring har helt klart bidratt til å bedre stabiliteten og styringen av mange typer virksomhet. I Luftforsvaret har vi også sett gode resultater av systematisk og helhetlig oppfølging av flysikkerhet/flytrygging de siste 30 årene. Spørsmålet er hvor grensen går? Hvor går dette fra å være hensiktsmessig og kosteffektivt, til å bli hemmende, overbyråkratisk og feil bruk av ressurser? Det jeg ønsker å adressere i dette lille innlegget, er hva et slikt fokus og slike systemer gjør med organisasjonene de implementeres i, og hvordan dette påvirker menneskene som underlegges slike systemer? Skaper vi urealistiske forvent-

ninger og falsk trygghet ved og på denne måten gjennomregulere virksomheter og samfunnet i stort? En ting er å lage prosedyrer for flybevegelser på en flyplass, noe annet er det å fjerne klatrestativet i barnehagen fordi at risikovurderingen konkluderer med at barna kan falle ned og slå seg. Hvilken grad av risiko er vi som samfunn og individer villige til å akseptere? I Norge har vi etter hvert blitt godt vant når det gjelder en velfungerende samfunnsstruktur og et godt utbygget velferdssystem. Vi forventer at samfunnet skal ta ansvar for svært mye av det som skjer rundt og med oss. Jeg får av og til et inntrykk at vi som innbyggere nærmest blir lammet og vantro når store ulykker, katastrofer eller villede handlinger, som har til hensikt å skade eller ødelegge, inntreffer. Hvordan kunne dette skje? Hvem er ansvarlig? Hva var det som sviktet? Hvorfor har ikke politikerne gjort noe med dette tidligere? Er de umiddelbare reaksjonene når noe uforutsett inntreffer. Ryggmargsrefleksen er at noen må stilles til ansvar, og at disse helst bør gå av. Tanken om at uforutsette ting kan, og vil, skje, har nærmest blitt fremmed for mange i vår privilegerte og rike del av verden. Vi forventer å kunne leve våre risikofrie liv i fred, og de farer vi utsetter oss for, skal vi velge selv. Og jammen forventer vi at samfunnet også skal tre støttende til hvis det går galt, da også.

isolert sett. Offiseren og soldaten er imidlertid forventet å kunne fungere også når situasjonen og omgivelsene er helt annerledes. Som militære ledere forventes det at vi skal kunne opptre rasjonelt og målrettet også når situasjonen rundt oss er uklar og kaotisk. Offiseren skal kunne ta raske beslutninger basert på et tynt og, til tider, motstridende situasjonsbilde, og basert på dette gi klare ordrer og intensjoner om hva, hvor og når. Spørsmålet blir da hvordan vi som offiserer blir preget av å leve og fungere i et samfunn og en forvaltningsorganisasjon som i stor grad er preget av søken etter forutsigbarhet? Jeg tror derfor vi har godt av å utfordre oss selv, også i det daglige, ved å tørre å ta de ubehagelige valgene, og ved å orke å stå i usikkerheten uten at vi blir satt helt ut av den grunn. I tillegg bør ryggmargsrefleksen til en hver offiser, når noe uforutsett skjer, være; Hva kan jeg gjøre med dette? Og ikke; Hvem sin skyld er det at denne situasjonen har oppstått? Det er det nok av andre som tenker. Ha en usikker dag!

Ønske om forutsigbarhet og behovet for trygghet er grunnleggende menneskelige behov, og søken etter dette er derfor både naturlig og bra

Høst 2014

Oppmerksomhetstrening

OPPMERKSOMHETS Kad Eivind Hagen 3. avd eivind.hagen@lksk.mil.no

Jagerflygere, helikopterflygere, toppledere, toppidrettsutøvere og vanlige dødelige tyr til mental trening for å takle hverdagens strabaser og prestere bedre. Kanskje burde oppmerksomhetstrening inngå i lederutviklingen? “Å gå på kvist” er et kjent fagmilitært uttrykk. Selv om uttrykkets opprinnelse er ukjent, så tar en populær tolkning utgangspunkt i vedproduksjon. Du kan ha god fremdrift med saga eller øksa helt til den møter et område hvor treverket har en hard og motstridig “kvist”. En noe enklere fortolkning er rett og slett “å få en kvist i øyet”. Å gå på kvist er, uansett hvordan man ser det, en utfordring. Livet i Luftforsvaret, og livet forøvrig kan av og til fortone seg som en eneste stor motstridig kvist. Mer skal gjøres med mindre. Lojalitet til familien skal balanseres mot Forsvarets behov. Tankene strømmer på om alt som skulle vært gjort og alt som skal gjøres. Folk snakker om tidsklemma. Kjenner du deg igjen? Dette var virkeligheten for personellet ved 339 Skvadronen etter flere år med hyppige deployeringer til Afghanistan, for å utføre medisinsk evakuering med helikopter. I samarbeid med Flymedisinsk Institutt ble det innført oppmerksomhetstrening, også kalt mindfulness, ved skvadronen. Det var slik jeg ble kjent med denne formen for mental trening. Det som gjorde at jeg fikk troen på dette, var at

det faktisk var mental trening og ikke bare prat. Forskning viser at hjernen kan utvikles så lenge vi lever, men det krever trening. Trening tror jeg på. Det har jeg god erfaring med fra både idrett og operativ hverdag. Jeg tror så mye på trening, at jeg tok instruktørutdanning for å lære dette videre.

En studie fra 2013 utført av Ethan Kross med flere, viste at jo mer forsøkspersonene brukte Facebook, desto lavere subjektiv opplevelse av velvære hadde de. De ble også mindre fornøyde med livene sine jo mer de brukte Facebook. Klarer du å la mobilen og TV’en være avslått noen minutter og bare slappe av? Ved å tilføre stillhet på riktig måte senkes stressnivået i kropp og sinn.

STILLHET ER GULL Av og til føles det feil å kalle det trening. -Se for deg at du sitter og ser inn i flammene i et bål. Du kjenner varmen stråle ut fra bålet, og den litt kjølige mørke lufta ligge lett mot ryggen. Det er helt stille rundt deg, og du har hele din oppmerksomhet rettet mot dette ene øyeblikket. Verden rundt slutter på en måte å eksistere og du kjenner en indre ro når den konstante strømmen av tanker roer seg ned og tankene havner i bakgrunnen. I forgrunnen kommer bålet, varmen og dette ene øyeblikket. Alt annet blir ubetydelig. Batteriene lades og denne ene stunden ved bålet kan virke som balsam for sjelen i flere dager. Det samme kan oppleves når man trener oppmerksomhetstrening målrettet over tid. Møtet med kvisten blir litt lettere når man har en viss grad av indre ro. En vesentlig ingrediens i denne formen for mental trening er å tilføre stillhet. I dagens samfunn sitter vi ikke lenger å lader batteriene ved å se inn i bålet. Vi er blitt avhengige av å taste på telefonen, se på TV eller høre på musikk. Vi tror vi slapper av med Facebook, men mye tyder på det motsatte.

Mye forskning viser at oppmerksomhetstrening kan redusere stress, men i noen studier finner man ikke den effekten. Jørn Brede Stangnes var skvadronsjef på 339 Skvadron da de startet med oppmerksomhetstrening. Han brukte lang tid på å motivere de ansatte og snakke varmt om opplegget før det ble startet opp. Han var også dedikert underveis. Det tror jeg var viktig, fordi i likhet med fysisk trening kreves det målrettet trening over tid for å oppnå resultater. Jeg tror vi skal vokte oss for å tro at dette er løsningen på alle stressproblemer. Høyt stressnivå skyldes oftest at for mye skal gjøres av for få. Først og fremst må man se på årsakene til stresset. Dette er ikke noen quick-fix.

KURS PÅ LUFTKRIGSSKOLEN I høst har jeg “utsatt” omtrent tyve av Luftkrigsskolens kadetter og ansatte for et kurs i oppmerksomhetstrening. Skolens fagmiljø, med Kåre Inge Skarsvåg og Kristian Firing i spissen, er interessert i hvilken nytteverdi deltakerne opplevde.

Oppmerksomhetstrening

Høst 2014

TRENING PÅ PENSUM? Erfaringene derfra kan kanskje si noe om denne formen for mental trening appellerer til kommende ledere i Luftforsvaret. Ettersom evnen til å konsentrere seg om det du gjør her og nå er så viktig, mener jeg det burde vært pensum allerede på barneskolen. - I likhet med at privatøkonomi også burde vært pensum i grunnskolen, og ikke bare læres av “Luksusfellen”. Anders Meland ved Flymedisinsk Institutt skriver doktoravhandling om oppmerksomhetstreningen utført i jagerfly- og helikoptermiljøet. Resultatene av hans forskning vil trolig gi svært nyttig kunnskap om treningen. Han har nettopp gitt ut boken “Stillhetens råskap” hvor han med faglig tyngde beskriver hvordan oppmerksomhetstrening kan bidra til å prestere på topp. Dersom du skal kjøpe en bok om temaet, er det den du bør satse på akkurat nå fordi den har konkrete eksempler fra Forsvaret. Men husk at det hjelper ikke bare å lese om det.

MER ENN STRESSREDUKSJON Oppmerksomhetstrening er mer enn stressreduksjon. Har du noen gang opplevd å kjøre fra A til B uten å egentlig huske hvordan du kom deg dit? Eller ikke fått med deg det noen har sagt til deg? Anders Meland trekker i boken frem evnen til fleksibel fokus som avgjørende for gode prestasjo-

ner. Oppmerksomheten vår opererer stortsett på autopilot og fokuset trekkes ubevisst i alle retninger. Veldig ofte er all oppmerksomheten vår opphengt i endeløse tankerekker, dagdrømmer eller bekymringer. Evnen til å rette oppmerksomheten mot det du holder på med, kan være avgjørende for liv og helse i mange av de aktivitetene vi bedriver i Luftforsvaret. Selv en liten forbedring i evnen til å regulere oppmerksomheten kan utgjøre en stor forskjell.

merke til sitt eget “fargesyn” er kanskje det viktigste på veien mot å se ting klart og å få et bedre beslutningsgrunnlag. Oppmerksomhetstrening må aldri innføres istedet for å løse ressursproblemer eller jobbe med bedre arbeidsflyt. Det kan heller ikke erstatte øving og tilbakemeldinger. Det kan forøvrig være en hjelp til å se deg selv, de rundt deg og livets utfordringer litt klarere. Og kanskje fører det til litt mindre frustrasjon på veien.

Evnen til å gjenkjenne når oppmerksomheten er svekket er kanskje minst like viktig. Ofte tror vi at vi er like skjerpet selv når vi er litt trøtte, sultne eller stresset. Det kan være en fatal misforståelse. Anders Meland trekker i boken også frem at treningen kan hjelpe deg til å ta bedre beslutninger: “For å øke sjansen for å ta rasjonelle valg, kan det være nyttig å undersøke hvor hardt rammet du er av et farget syn på virkeligheten”, skriver han. Vi tror vi ser virkeligheten slik den er, men oppvekst, arv og miljø påvirker hvordan vi tolker det vi opplever. Dette er spesielt interessant i lederutviklingen. Primærverktøyet i lederskap er kommunikasjon mellom mennesker. Luftforsvaret har en svært god tradisjon for å øve kommunikasjon og selvforståelse gjennom tilbakemeldinger fra andre etter en aktivitet eller flytur. Oppmerksomhetstrening kan bidra i så måte til å legge merke til sitt eget “fargesyn” og tankemønster i sanntid. Nøkkelen til det er å være til stede her og nå på en nysgjerrig og åpen måte. Å legge

Hele din oppmerksomhet rettet mot dette ene øyeblikket. Verden rundt slutter på en måte å eksistere og du kjenner en indre ro...

Høst 2014

Studietur - When in Rome!

When

Kad Joachim Otervik Rodahl, 3. avd Joachim.Otervik.Rodahl@lksk.mil.no

Utdrag av Studiehåndboken for kull 63 sa følgende: «På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 (luftmakt) og 5 (organisasjon og ledelse), i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitær organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap» Perioden for studieturen skulle forgå fra 18 – 25. mai, så det var rett fra 17. mai feiring med is og brus til en reise ut i det store utland. En stab ble satt i kullet og Geir Håvard Kjørsvik fikk ansvaret for å planlegge og arrangere det som skulle bli høydepunktet i andreavdeling. Etter mange gode forslag og runder innad i kullet om destinasjon falt til slutt valget for årets studietur på Italia og Roma. Før i tiden var Romerriket det suverent største og mektigste imperium. Hva var vel bedre enn å gå i fotsporene til de mektige og historiske romerne, oppdage en kultur og et forsvar i et land som har lang tradisjon med både stridigheter og mektige ledere? I Roma skulle vi blant annet bli bedre kjent med NATO Defense College, NATO JFC Naples (Allied Joint Force Command Napoli),

kulturen, historien, og se hvor hendelsene fra boken Roma Victrix fant sted. I boken kommer det frem at romerske ledere var gode til å bygge identitet og verdier, til å motivere til handling og til å fremvise resultater gjennom å fortelle historier. Dette er noe som står sentralt hos oss kadetter, og noe vi ønsket å utforske videre gjennom et besøk til Roma. Hvordan var så hverdagen for oss kadetter i Romas gater? Mandag: Dagen ble i stort benyttet til å reise og vi ankom Roma på kvelden. Alle kadetter og ansatte kom seg trygt ned til Italias hovedstad og vi fikk sjekket inn på hotellet vi skulle benytte oss av den kommende uken. Etter ferdig innsjekk var selvfølgelig det første vi gjorde å lokalisere nærmeste Pizza restaurant for god Italiensk pizza og rødvin før det ble tidlig kveld. Tirsdag: Dette var den store «turist» dagen der Romas Vugge skulle utforskes. Med god hjelp av den norske guiden Astrid Tafjord lå alt til rette for en strålende dag i herlig sommervær.

Først ut var Colloseum. Et godt bevart amfiteater hvor det ble arrangert gladiatorkamper og kamper mot ville dyr. Magisk skue! Etter dette ble vi tatt med til Palatinerhøyden, stedet hvor Romulus grunnla Roma i 753 f.Kr. og hvor vi i dag finner ruiner av keiserpalasset. Videre ble vi introdusert for Forum Romanum, hvor det var ruiner av det som en gang var Romerikes sentrum av det romerske imperiet fullt av vakre templer, Senatet osv. For å avslutte den guidete runden ble vi tatt med til Kapitolhøyden som en gang var senteret for det politiske og religiøse livet i det gamle Roma. Fremdeles i dag blir Roma styrt herfra med bystyret og borgermesteren sitt kontor. Det er i grunn imponerende å tenke på at noen kunne klare å bygge så fantastiske byggverk lenge før noen i det hele tatt hadde tenkt tanken på moderniserte kjøretøy som heisekran, gravemaskin osv. At rå muskelkraft (og en god porsjon slaveri) kunne få frem et slikt imperium. Det er vanskelig å se for seg og man kan ikke bli annet enn imponert! Etter en kjapp lunsj var neste på programmet «Hvorfor skal noen bli ledet av meg?». Dette var en seanse der hver kadett skulle forberede en kort presentasjon på ca 5min hvor man skulle dele med resten av kullet sine tanker

Studietur - When in Rome!

Høst 2014

in Rome!

Foto: Morten Hanche

rundt spørsmålet. Seansen ble gjennomført på Kapitolhøyden med god skue ut mot alt av det Roma kunne by på. Onsdag: Tiden var kommet for å besøke NATO JFC Naples (Napoli). Planen for dagen var å få innblikk i hvordan NATO operasjoner foregår, planlegging, oppdrag, utfordringer og erfaringer. Vi fikk også større innblikk i NATO som organisasjon, Joint Ops og tredjeparts erfaringer fra Libya. I tillegg så ble det mulighet for å få en bredere innsikt i INTOPS for Luftforsvaret. Som den NATO-basen JFC Naples er, så kan man man trygt si at vi fikk oss en vekker hva gjelder kulturforskjeller. «A-lederskap» ble vist i praksis og tatt til nye høyder noe som var en ny opplevelse for oss norske kadetter. Torsdag: Torsdagen ble brukt til og utforske Roma på egenhånd. Leve seg inn i den romerske kulturen, oppleve det historiske og ellers bare være turist. Kadettene valgte å bruke dagen på alt fra å ta rundtur med Sightseeing buss, rusle rundt i de mange kjente parkene, besøke Vatikanet og en hel del mer.

Fredag Denne dagen gikk til å få innsikt i videre utdanning i Forsvaret og muligheter utenfor de norske grenser. Turen gikk til NATO Defense College (NDC) som er en militær høyskole og ble etablert i 1951, underlagt NATO. Her gis det et innblikk i NATO og høyere militær utdanning på strategisk nivå. Planen for oss var å få innsikt i multinasjonalt samarbeid og alliansebygging, samt få erfaringer om hvordan det er å være sjef/leder i et internasjonalt miljø. Vi fikk briefing av sjefen på NDC, Generalløytnant Arne B Dalhaug, vi deltok på foredrag om ‘The Future of Special Operations’ med Linda Robinson (USA) og avsluttet med en brief om forholdet Russland – NATO med mulighet for spørsmål og svar på slutten. Lørdag: Lørdag var dagen da turen i sin helhet skulle reflekteres over. Hvordan hadde det vært? Hva har man lært? Når det var gjennomført så fikk man mulighet til å se det siste man ville ha med seg av de mange severdighetene i Roma. En gjeng valgte for eksempel å dra på «beachen» noe som medførte solbrenthet som bare vikinger fra nord

klarer å dra på seg på en varm maidag. Kadettene fra kull 63 var begynt å bli slitne etter alle inntrykkene som de hadde fått i løpet av uken så det var godt med en rolig avslutning på en veldig fin studietur! Søndag: Opp grytidlig for å rekke fly, og som kommende offiserer gikk dette uten problemer! Alle kadettene kom seg trygt tilbake til Norge og Luftkrigsskolen med mange nye erfaringer, minner og opplevelser i sekken. Alt i alt var alle kadettene i kull 63 enige om at reisen til Roma var en suksess! Man hadde fått mulighet til å oppleve byggverk, historier, kultur som ikke ligner noe annet her i verden. Det er på linje med Pyramidene i Egypt og tyskernes enorme bygging av infrastruktur under 1. og 2. verdenskrig som i det hele tatt kan sammenlignes. For alle som ikke har vært og kunne tenke seg en tur til Italias hovedstad så er det bare en ting å si; Ta turen, du vil bli mektig imponert og vil sitte igjen med mange tanker og opplevelser som er vanskelig å få noe annet sted i verden! ´

Siktes det høyt nok?

Kad Niklas Mikelborg, 3. avd niklas.haheim.mikelborg@lksk.mil.no

22. juli-kommisjonens rapport gav krass kritikk til politiet for hvordan de håndterte situasjonen på Utøya. Noe av kritikken gjaldt blant annet manglende evne til å koordinere og samhandle, samt utilstrekkelig ledelse. Konkrete eksempler er den lange responstiden, brudd på instrukser og manglende initiativ. "Skyting pågår"-instruksen til politiet sier at de umiddelbart skal gå til aksjon dersom en uskyldig tredjepart står i fare for å bli skadet. Istedenfor å gripe inn på Utøya med en gang, ble bevæpnede styrker satt til å dirigere trafikken. 22. juli-rapporten pekte på flere årsaker til at det gikk så galt. Dårlig oppfølging av planverkene og motstridende ordre er noen av årsakene, andre pekte på at politiets utdannelse var mangelfull, og at de rett og slett ikke hadde høy nok kompetanse til å løse situasjonen. I en undersøkelse av avgangselvene ved Politihøgskolen svarer halvparten at de føler seg for dårlig opplært til å være med på en væpnet aksjon etter endt utdannelse. Stort sett er de fornøyde med den operative treningen, men de mener det er altfor lite av den, og at teorien ikke har sammeheng med det praktiske. Enkelte er bekymret for at den teoretiske tilnærmingen har fått en for stor plass i utdanningen, og at Politihøgskolen har et større fokus på å utdanne akademikere enn kompetente politifolk. På den andre siden forsvares teorifokuset med at teorien må ligge i bunn for enhver god avgjørelse.

Foto: Torgeir Haugaard

Høst 2014

Siktes det høyt nok? Vi får stadig høre at Luftkrigsskolen er Norges beste lederutdanning. Kanskje sagt med et glimt i øyet, men utsagnet er likevel sagt med en viss seriøsitet, og har rot i en filosofi der lederutdanningen består av det som skal være en ideell blanding av praksis og teori. Lederutdannelsen i førsteåret ved Luftkrigsskolen starter med et pang og har fokus på individ og gruppe. Her introduseres mye kjent stoff fra befalsskolen, men nå sett i en annen sammenheng og med et annet perspektiv. I andreåret skulle man tro at bryteren ble skrudd opp og at det ble bygd videre på grunnlaget fra førsteåret. Dette skjedde ikke. Plutselig handlet det ikke lenger om lederskap, men om ledelse. Forskjellen er større enn du skulle tro. Nå introduseres organisasjonsteorier og fine begreper som Human Resource Management. Kanskje dette er noe jeg faktisk får bruk for om 15 år, men når jeg ser tilbake på de to årene som er gått føler jeg at det mangler noe i lederskapsutdannelsen min. Jeg sitter igjen med en følelse at vi kun har skrapt på overflaten, uten å tørre å gå i dybden. Jeg sitter igjen med en følelse at jeg kun har fått presentert den ene siden av lederskap. Lederskap som foregår i rosenrød boble, i en verden der alt er fint og flott. Men vi får til stadighet høre at verden ikke er et slikt flott sted, hvorfor lærer vi ikke hvordan vi kan møte den? Hvor er leksjonene om hvordan vi skal ta de tøffe avgjørelsene, og i hvilke situasjoner det passer seg å ta den strenge tonen? En

bachelor i luftmakt og ledelse er vel og bra, men hvorfor gi oss en bachelor på bekostning av det som gjør en militær høgskole unik? Det er en tydelig mismatch mellom den typen offiserer Luftforsvaret vil ha, og den typen som blir utdannet. Styrken med Luftkrigsskolen er alt som foregår utenfor klasserommet. Muligheten til å engasjere seg i Kadettsamfunnet og andre foretak gjør at utdannelsen blir variert og lærerik. Men dette er ikke nok om det ikke er relevante fag med relevant teori i klasserommet. Politihøgskolen er et eksempel på hva som skjer når utdannelsen prøver å gjøre deg god på alt, men glemmer kjernevirksomheten. Luftkrigsskolen sin kjernevirksomhet er å skape gode ledere med god faglig kompetanse, kort og godt, dyktige offiserer. Men en dyktig offiser skal ikke bare være dyktig på papiret. Louise Dedichen, sjef for Forsvarets Høgskole, sa at de la stor vekt på utdanne handlekraftige folk. Kanskje Luftkrigsskolen bør gjøre det samme? Kanskje vi kan lære av Politihøgskolen sine mangler? Det er en forventning om at hver gang noe endres ved skolen, så skal det være til det bedre. Og endringene skal drive skolen framover i det som skal være en dynamisk og fremtidsrettet utdanning. Men kanskje det iblant kan lønne seg å se seg tilbake? Kanskje noe faktisk var bedre før?

Infanteriløpet

Høst 2014

Infanteriløpet

- høstens "vakreste" eventyr

Kad Kristin Svare Granrusten, 1. avd kristin.svare.granrusten@lksk.mil.no

Klokken er halv fire, det er tirsdag 7. oktober og alle Kuhaugens stolte kadetter gjør seg klare for årets store begivenhet – eller «høstens vakreste eventyr», som Sæther’n kaller det – nemlig infanteriløpet på Ørlandet! Nå er vel «alle Kuhaugens kadetter» en langt større overdrivelse enn «høstens vakreste eventyr», selv om ethvert infanteriløp i Trøndelag nødvendigvis kommer til å inneholde store mengder myr som må forseres. På påmeldingslista sto det nemlig hele fire kadetter, tre jenter fra kull 65 og ei fra kull 64. Og Sæther’n, da, såklart. Vi pakket sakene og hoppet inn i minibussen – klare for avreise! Visstnok skulle det i tillegg være med en sivil kadett som ingen av oss helt skjønte hvem var, men som Øystein hadde nummeret til. Vi ringte, og ventet i spenning på hvem som kom til å svare i den andre enden. Det ble fort klart for oss at det var snakk om selveste Sæther junior, som for lengst hadde callet «shotgun» og satt seg godt til rette forrest i minibussen!

Turen til Ørlandet var av den begivenhetsrike sorten. Blant annet kan nevnes omvisning på «høtta» til Øystein (hvorpå komplimentene satt løst hos en gjeng svært imponerte kadetter), passiv deltagelse i elgjakta, besiktigelse av årets elgskrotter, invitasjon til et Tupperware-party og innskyting av HK416 (til glede for både Sæther’n sjøl, Sæther senior og Sæther junior). Dagen etter var det duket for infanteriløp på Yrjarheim. 162 soldater og ansatte deltok. LKSK var heldigvis satt opp tidlig på startlista; de tidligere nevnte myrdragene blir nemlig langt våtere og tyngre å løpe over når hundre mann har tråkket der før deg! Underveis i løpet var det ulike oppgaver og muligheter for å briljere (eventuelt «samle» tilleggsminutter), herunder memorering av stridsmelding, skyting, måloppdagelse, avstandsbedømmelse og orientering. Etter en mil gjennom variabelt terreng og tidvis like variabel oppgaveløsing, var det målgang og vafler.

LKSK stilte sterkt på pallplassene: Øystein Sæther grusa samtlige deltagere og vant sammenlagt med god margin, Kristin S. Granrusten stakk av med seieren i kvinneklassen og Margrete Matre inn som nummer to, ikke langt bak! Vi fire jentene forsynte oss med målgangsvafler og twist, slo oss ned rundt et bord og konkluderte med at livet ikke var så verst: «Fy søren, det er godt å være ferdig!» «Enig! Men hvor er Øystein..?» «Han er ute og løper en gang til, sammen med junior.» Takk for turen!

Høst 2014

Mission Support

Mission Support; «Etterspørsel uten retningslinjer?» Foto: Asgeir Spange Brekke/FD/ Forsvarets mediesenter

Kad Øyvind Berg Eriksen, 2. avd oyvind.berg.eriksen@lksk.mil.no

Mission Support (MS) er et svært ungt fagfelt i det norske Luftforsvaret. Det ble opprettet da en så behovet for å avlaste pilotene i forbindelse med planleggingsprosessen. MS skulle bestå av personell som støttet pilotene på bakken slik at det ble bedre tid til å forberede dagens trening eller oppdrag. Det som først var et utspring blant jagerflyskvadronene utviklet seg etter hvert til å gjelde alle skvadronene i Luftforsvaret. MS grunnutdanning var også et valg for de som skulle gå Luftforsvarets befalsskole. Hva er så MS? Forsvarets nettsider beskriver fagfeltet slik; «Mission Support handler om å bidra

i planlegging, utførelse og etterbehandling av luftoperasjoner med Luftforsvarets forskjellige flytyper». Dette er noe jeg opplever at gjenspeiler mye av kjernen til faget, samtidig som en kan stille spørsmål ved hvor mye MS bidrar til selve utførelsen? Kort og godt vil jeg påstå at MS hovedsakelig handler om å støtte besetningen innenfor en rekke områder i for- og etterkant av et flyoppdrag eller operasjon. For meg er det en stor utfordring å ta for seg MS som fagfelt fordi det i dag praktiseres på like mange forskjellige måter som det finnes skvadroner. At det finnes tydelige forskjeller mellom miljøene er på en side helt naturlig og nødvendig ettersom de som jobber med helikopter ikke jobber på samme måte som de som jobber med transportfly. Det som virker mer problematisk for meg er at det ikke finnes noen tydelige retningslinjer for hva MS sine kjerneoppgaver er.

Innenfor jagerflymiljøet består MS personell av planlegger, etterretning og elektronisk krigførings (EK) personell. 335 skvadronens etterretningspersonell på sin side tydeliggjorde for meg at de ikke tilhørte MS avdelingen. Det jeg ønsker å tydeliggjøre med dette eksempelet er at MS miljøene ikke nødvendigvis har mye til felles i dag. Målet er, og har alltid vært å støtte det flygende personellet så godt som mulig. Hvordan kan vi utvikle eller kvalitetssikre dette miljøet når vi ikke har noen felles retningslinjer for hva som skal leveres? Kort og godt vil jeg påstå at MS hovedsakelig handler om å støtte besetningen innenfor en rekke områder i for- og etterkant av et flyoppdrag eller operasjon.

Mission Support

Høst 2014

Foto: Lars Magne Hovtun

Hva kan vi forvente av en som jobber i MS i dag? Jeg opplever at personellet tilstreber å være eksperter innenfor hver sin flytype, hvert sitt spesialområde. Samtidig mangler det en tydeliggjøring av hva MS generelt er og hva som er hovedoppgavene eller retningslinjene. Skvadronene har behov for, og ønsker seg MS personell men dette sier ikke nødvendigvis noe om hva skvadronen egentlig ønsker å få tilført av tjenester eller kompetanse. Vi trenger piloter for å operere flysys-

Hva kan vi forvente av en som jobber i MS i dag?

temene våre, men vi trenger MS personell for å få tilført; planlegging, EK, etterretning, logg-føring, operasjonsromsvakt, militærgeografistøtte, værbriefing osv. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er noe galt i at fagfeltet skal inneholde alle disse oppgavene. Det er likevel på tide at vi tydeliggjør hva som skal være hovedoppgavene og retningslinjene for faget slik at en bedre kan sikre en målrettet utdanning og utvikling av personellet som har dette som virke. Det bør identifiseres noen hovedtrekk som igjen gir et godt grunnlag for eventuelt videre spesialisering som for eksempel innenfor planlegging eller etterretning.

med hjelp og innspill fra alle de forskjellige skvadronene slik at en kan skape en felles forståelse for hva MS skal være i fremtiden?

Å ha en felles forståelse om hva faget egentlig skal inneholde for å kunne skape et mer robust og helhetlig fagmiljø.

Jeg er relativt fersk innenfor fagfeltet MS og tror ikke at jeg vet hva som nødvendigvis er best for fagfeltet i sin helhet. Samtidig tror jeg det er viktig at vi som jobber i miljøet kan ha en felles forståelse om hva faget egentlig skal inneholde for å kunne skape et mer robust og helhetlig fagmiljø. Kanskje kan en start være å reformere MS-grunnkurset

Dine behov er v책r drivkraft!

Luftkrigsskolen

Barnas drømmedag

Høst 2014

Barnas drømmedag!

Kad Marte Angeltveit Gytri, 2. avd marte.angeltveit.gytri@lksk.mil.no

Fredag 26. september skulle vi endelig i gang. I regi av NSB var vi heldig å få lov til å være en del av et samarbeidsprosjekt mellom politiet, brannvesenet, Forsvaret, NSB og mange flere sponsorer og samarbeidspartnere i Trondheim. NSB arrangerte en drømmetur for mer enn 200 barn som har eller har hatt kreft. Ferden gikk fra Oslo til Trondheim, og da barna og deres nærmeste ankom Trondheim ble de eskortert i busser med to politimenn i front på motorsykler. Eskorten endte opp på brannstasjonen på Sandmoen der mange aktører stod klar med åpne armer for å være med på å skape "Barnas Drømmedag". Dessverre var ikke værgudene på vår side, men det var ingen sure miner å se. Det var sjef LUMAK Helene Hilmarsen, og skolens rekrutteringsoffiser Camilla Aicher som dro dette prosjektet i gang, og hadde planlagt Luftkrigsskolens bidrag til dagen. Vi var fem fra kull 64, to idrettsassistenter Lene og

Siri, og Camilla som representerte LKSK. Bidraget vårt var beltevognkjøring, og ansiktsmaling. I tillegg var vår kjære skolemaskot, kua, svært populær hos barna. Når en får lov til å være med på å bidra på dager som dette, settes det meste annet i perspektiv. Det var bare solstråler å se hele dagen, og det gjorde inntrykk. Virkeligheten gir deg et slag i trynet når du sitter og prater med en liten gutt. Nå snakker dere om fotball. Du spør om han spiller, og den lille gutten svarer at han gjorde det før, men så fikk han kreft, så da kunne han ikke spille lenger. Det stikker i hjertet. Vi som var tilstede på denne dagen, og gikk rundt i uniformene våre ble behandlet som helter av alle de små. Det var ikke sjelden at det stod en og dro deg i buksebenet og spurte fint om å få prøve "hatten" din. Det var rart å bli behandlet som en

helt av de som var de egentlige heltene. De stod der med stjerner i øynene, og de fleste ble nok møtt av stjerner i øynene tilbake. Innsamlingsaksjonen til barnekreftforeningen som er Kadettsamfunnets hjertebarn går til en fantastisk viktig sak. Det så vi med egne øyne på dette arrangementet. For å støtte kan du sende "Barneglede" og et valgfritt beløp til 2434. I tillegg til dette var denne dagen full av flotte møter mellom små og store mennesker. Dette viser ikke bare at pengene vi samler inn går til en viktig sak, men slike møter får man ikke om ikke man faktisk er fysisk tilstede. Pengene betyr selvfølgelig utrolig mye, men oppfordringen til videre arrangementer for barna ved St. Olavs er at enda flere fra Luftkrigsskolen blir med for å møte barna. Det ligger mye verdi i dette også, både for barna og for oss.

Høst 2014

Fra start til mål?

Fra start til mål? Før vi begynner har jeg laget ei løype. Det for at du som leser skal få en ryddig og best mulig opplevelse. Fra start mot mål. Startskuddet går når du er klar, og løypen er merket. Klar, ferdig, Gå! Ørlandet 2010 Hadde sneket meg unna og definert meg bort fra fellesfyfo i over et år.

Kjevik i 2009, jeg løp 3000m på 12.00, men fikk sansen for styrketrening. Kiloene kom gradvis, og sommern 2011 var mitt største. Veien var lang...

Jeg mislikte løping, men dro våren 2011 på opptak til KS. Her ser jeg et befal før valg av retningen var tydelig.

Her løfter jeg en stein på 170 kg. Jeg vant Fosens sterkeste mann 2011.

Høsten 2012 startet et nytt eventyr, men det tok litt tid før jeg tok fatt på satsingen. Det ble mye festing og middels innsats det første året.

Jeg brøt 3000m testen på opptaket til KS, men fullførte en på 13,85 noen mnd. etterpå. Jeg trente hardt, fikk råd og veiledning og resultatene kom. Jeg jobbert meg ned til 10,32 i løpet av 6 mnd.

Fra start til mål? Jeg ble introdusert for militær Femkamp og fikk mye inspirasjon av noen av landets fremste idrettsutøvere, offiserer og mennesker.

Opplevelsene sto for tur, og jeg trivdes med min nye hverdag. Her sammen med utøvere fra Nord Korea på VM i Brasil

Høst 2014

Jeg har snakket mye om den idrettslige fremgangen, men skoleresultatene ble også betraktelig bedre, struktur, overskudd og ambisjoner ble en del av en hele meg.

Med råd og veiledning fra landslaget og Luftkrigsskolen, fikk jeg bare mer og mer sansen for idrett og løping spesielt. Her ble jeg beste nykommer under Nordisk på Rena i 2013

Jeg trente hardt, jobbet og slet. I løpet av 1 år på LKSK kvalifiserte jeg meg for VM i Brasil.

Det er lenge siden LKSK har vært så nær å slå hæren på løping, men det bla bare nesten. Her løp jeg 3,9 km på 12.19 men ble slått av 3 fra SKSK med bestetid på 12.14 Kad Geir Håvard Kjørsvik, 3. avd Geir.Håvard.Kjørsvik@lksk.mil.no

Jeg har alltid trent for å vinne, men aldri veldig seriøst. Etter løpet på FOS KS, og noen runder med meg selv tok jeg et valg. Det hadde jeg ikke greid, hadde det ikke vært for råd, veiledning og inspirasjon av en kamerat som drev med militær femkamp. På det tidspunktet mislikte jeg utholdenhetstrening, men det skulle endre seg noe så til de grader. Jeg besto opptaket, og fortsatte å trene løping. De gode opplevelsene, mestringsfølelsen, anerkjennelsen og selvrealiseringen bidro til mer motivasjon. Jeg ble på ny introdusert for militær femkamp, og jeg hadde friskt i minne alle de gode opplevelsene kameraten min hadde fortalt om. Luftkrigsskolen, og særlig kullsjef, ga meg rom til å stå for egne valg. Jeg har alltid drømt om å vinne, men aldri ofret noe. Jeg måtte prioritere, fordi jeg ikke kunne være best på alle arenaer. Det har aldri vært selvsagt at jeg skal få lov til å delta på samlinger og konkurranser parallelt med undervisningen, men jeg ble gitt muligheten til å ta og stå for egne valg. Det har gitt meg et stort eierskap til valgene mine, og et ønske om å rettferdiggjøre fraværet fra undervisningen med gode resultater på både idretts- og skolearenaen.

Før var jeg et befal som surfet gjennom hverdagen uten særlige mål og ambisjoner. Nå er jeg en målrettet og strukturert offiser. Hadde ikke femkampen og idretten på Luftkrigsskolen som arena vært til stede, hadde jeg vært en annen person. Treningen har ofte stimulert til refleksjon, og i noen tilfeller har jeg oppsummert og sortert alle dagens hendelser før treningsøkten har vært over. Ikke hver eneste gang, men på de treningene hvor jeg har hatt mentalt overskudd til å la tankene strømme. Det skjer på de fleste langkjøringer, og aller helst når jeg ikke har hatt musikk på ørene. Det at jeg har blitt bevisst på dette, har bidratt til at jeg under for eksempel tunge perioder på skolen har gjennomført en rolig langtur og kommet ut av økta med klarere tanker og mer energi. Jeg har fått troen på trening som verktøy. Jeg har lært å kjenne kroppen min, og hvordan jeg skal forføre den. Trener jeg med for høy intensitet blir mitt mentale fokus på pusten, tiden og tekniske arbeidsoppgaver. Noen ganger er det hensikten, andre ganger ikke. Trening kan være et ork og trening kan være demotiverende. Når en kjenner smerte eller utmattelse skal en

ha et tydelig og nært delmål for å rettferdiggjøre slitet. Jeg har vært der selv, og vet at det ikke er noen god følelse. Det appellerer ikke til å trene videre hvis treningen er et hat, men det kan vi gjøre noe med. Vi kan starte med å bruke oss selv som utgangspunkt, å skru ned hastigheten på mølla til det kroppen vår er komfortabel med. De fleste tar alt for ofte utgangspunkt i hva som er sosialt akseptert å løpe på, eller stiller inn hastigheten etter hvor god form en ønsker å være i. En må spille seg selv god og tenke lengere frem i tid. Ei skikkelig dårlig økt kan bety at det blir lenge til neste gang. Hvis vi planlegger godt kan vi ha en god opplevelse med alle økter, men det tar vi oss alt for sjeldent tid til. Det er mye vitenskap og gode forberedelser bak ei god treningsøkt. Det viktigste er å ha en hensikt, og et mål, slik at en vet hva en bør forberede seg på. Utbyttet av ei god treningsøkt er ofte mye større en det vi tror, på lik linje som konsekvensene av ei dårlig økt kan være fatale. Det Luftkrigsskolen og den militære idretten har gjort for meg og mange andre er jeg veldig takknemlig for. Jeg ønsker å lufte noen tanker rundt idrettens plass i vårt forsvar. På Luftkrigsskolen

Høst 2014

Fra start til mål!? Opplevelsene har kommet på løpende bånd, her med deler av laget til Kashakstan i Minsk tidligere i år. Vi ble tatt godt vare på og vist rundt i hovedstaden, med FRIENDSHIP THROUGH SPORT som motto.

Jeg har nettopp vært på VM i Sør Korea, hvor idrettsprestasjonene ikke ble helt som ønsket. Til tross for det lærte jeg mye, ikke minst om meg selv. Som organisasjon er jeg overbevist om at Forsvaret er tjent med å ha en arena hvor målrettet trening, kompetansebygging og mestring er i fokus. Vi ønsker også å gi noe tilbake, ikke bare gjennom representasjon.

Denne høsten løp jeg 3000m på 9.18. Det er nesten 5 minutter raskere enn på mitt dårligste. Trening har blitt en stor del av hverdagen, men tar ikke så mye plass at jeg ikke kan ha fullt fokus på offiserutdanningen i tillegg.

Som mennekse har jeg også vokst, og kanskje aller mest som leder. Det kan virke grasiøst og lite presist, men jeg føler at det er hold i påstanden. På dette bildet ser jeg en offiser, og ikke bare på grunn av distinksjonene. Jeg håper flere ser at det er mulig å forandre seg og at dette kan inspirere. Hvis du ønsker kan du fortsette å lese og høre litt mer om mine refleksjoner. Hvis ikke takk for oppmerksomheten.

er mulighetene utallige og det tilrettelegges for fysisk aktivitet på en svært fornuftig måte. Her har vi to veldig dyktige idrettsoffiserer, samt flere ansatte som motiverer, inspirerer og tar seg tid til den enkelte. Det er ingen garanti for like god tilrettelegging, oppfølging, miljø eller kultur ute i avdelingene, og da faller ansvaret på oss som ledere. I en hverdag hvor for eksempel tidspress og stress oftere finner sted, har vi alle et ansvar for å på best mulig måte håndtere dette. Vi skal være «ledbare» og lede andre, og de fortjener medarbeidere uten de negative konsekvensene tidspress og stress kan medføre. Idretten har en tendens til å bli første offer når tiden ikke strekker til, og det tror jeg er veldig uheldig. Når vi vet at trening kan påvirke stress og tidspress positivt, og i større grad hjelpe den enkelte til å håndtere dette, må vi gjøre nødvendige tiltak. Dette er den enkelte, så vel som Forsvaret som organisasjon, ansvarlig for. Kompetanse på trening og sunne rollemodeller ute i avdelingene blir viktigere og viktigere i en fullpakket hverdag. Hvis vi ikke legger til rette for de som ønsker å trene og kutter ut den militære idretten, bidrar vi til at noen av rollemodellene, kunnskapssprederne og motivatorene ikke har en arena å utfolde seg i. Disse men-

neskene, som jeg selv har fått råd og inspirasjon av, trener rundt om i dette kongeriket og er forbilder både i og utenfor arbeidstid. De tar seg tid til å svare på spørsmål, og hjelper de som ønsker det hver eneste dag. Noen lurer på om det er forenelig å jobbe og trene hardt, og det har det vært på Luftkrigsskolen. Men det nytter ikke hvis en ikke blir tatt hensyn til, og hjulpet på veien. Vi legger til rette for mye annet, men det avhenger ofte av hva den enkelte sjef ser nytteverdi i. En vil aldri se en kortvarig og lønnsom effekt i form av profitt av å ha f.eks. en militær landslagsutøver i avdeling. Derfor blir en ofte tvunget til å legge satsingen på hylla. I det lange løp er jeg derimot overbevist om at vi vil tjene på det. På en landslagssamling utvikler vi oss, og snakker for eksempel om hvilke effekter ulike typer trening gir. Vi lærer av hverandre, og deler erfaringer. Vi jager etter å bli i best mulig, og vi strever etter å utvikle oss på spesifikke militære ferdigheter. Det jeg personlig har vokst mest på er å sette meg et mål, og forsøke å nå det. Ikke et hvilket som helst mål, men ett mål hvor jeg har måttet ofre noe, og tatt vanskelige valg. En hverdag hvor disse egenskapene har blitt stimulert tror jeg har bidratt i min modningsprosess. De valgene som har vært vanskelige, og de

ofringene jeg har måttet gjøre, har ofte vært gjenstand for mange timers refleksjon. Jeg har fått satt ting i perspektiv, og avklart hva som er viktig for meg i livet mitt. Det unner jeg alle å ha et godt svar på. Når jeg sier jeg trener for å vinne, var det den innledende årsaken og mitt spesifikke mål. I etterkant har prosessene og veien mot å nå målet blitt like viktig. Min intensjon var ikke å utvikle meg som person eller å bli en bedre leder, men det føler jeg at jeg har blitt. Til sist vil jeg ønske alle lykke til med treningen. Enten det er ment å være et mentalt avbrekk, stimulere til refleksjon, bli i bedre form eller som verktøy for å bli en bedre leder. Det er også mange enkeltpersoner jeg ønsker å takke for min utvikling, men den listen er veldig lang. Jeg avslutter derfor med å takke dere alle. Dere vet hvem dere er.

Hvordan kan trening være et verktøy i ditt lederskap?

Hva kan FP tilby deg som medlem? • FPs Ne t t ba n k , ko n t o k r e d i t t

•L

•K or t

å n:

• Go

d spa r e r e n t e

b o l i g, f r i t i d s b o l i g, f or br uk

: FP A mer ic a n E x pr E sso M as terC ard

, ess

•F I f o or s i k r i n ge r: 1 g i S pa r e B a n k

• FU

NIF: Nedbetaling f r a d i n F P ko n t o

For mer informasjon og vilkår – se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no Forsvarets Personellservice

Høst 2014

Fra Afrikas tak - og litt til

DAGBOK

FRA AFRIKAS TAK – OG LITT TIL Kad Helene Hilmarsen, 2. avd helene.hilmarsen@lksk.mil.no

Syv reiselystne kadetter, 1 kjæreste, 1 venninne og 1 danske ut på eventyr. Og for et eventyr det skulle vise seg å bli! Turen gikk til Afrika, nærmere bestemt Tanzania, Kilimanjaro og, for noen også Zanzibar. 30.juni dro vi fra Gardermoen med melkeruta helt til Tanzania. Først var det pitstop på Arlanda hvor deler av reisefølget (meg inkludert) fant ut at vi måtte feite oss opp med litt kake før vi skulle ut på fjelltur. Vi var helt sikre på at det ville bli lite med godsaker de neste ukene. Det skulle derimot vise seg etter hvert at kake var noe av det eneste vi skulle spise de neste ukene. Flyet vi skulle fly videre var sannsynligvis lagd en gang på begynnelsen av 1900-tallet med ledninger stikkende ut litt her og der. Det hjalp ikke stort da vi trodde flyvertinnen sa «prepare your parachutes» under sikkerhetsgjennomgangen. Heldigvis overlevde vi alle sammen, og det var en trøtt gjeng som til slutt kom frem til Addis Ababa. Her måtte vi vente på flyet til Kilimanjaro, noe som ble en stressende opplevelse. Etter at vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen

oppdaget plutselig en i reisefølget at vedkommende hadde mistet passet sitt. ALARM!!!!! Vi gjennomførte søk på alle områdene vi hadde vært, og alle i reisefølget gikk systematisk gjennom all bagasjen til den uheldige når vi trodde vedkommende ikke så oss. Ingen funn. Reiseleder konkluderte med at nærmeste norske ambassade i alle fall ikke befant seg i Etiopia, og man kan vel si at stemningen var en smule stresset. Heldigvis hadde en ærlig sjel funnet passet og levert det i gaten så krisen ble avblåst etter en halvtimes tid leting. Lessons learned: IKKE ha passet i lomma! Med både alt personell og bagasje i behold kom vi etter hvert frem til Kilimanjaro flyplass, noe som ikke var store plassen. Der ble vi dyttet videre inn i en «flowerpower»buss fra 70-tallet og kjørte en times tid før vi kom fram til Moshi. Kontrastene var helt ekstreme i forhold til hva vi er vant til i Norge, og det ble mange sterke inntrykk på kjøreturen. Fra å se det lokale nærmiljøet til å komme til en svær mur med jernport, og bak porten befant hotellet vårt seg.

Dag 2 begynte vi reisen opp mot Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro. Vi gikk Machame ruten, og skulle bruke 5 dager opp til toppen, og 1 dag ned. Den første dagen gikk vi gjennom regnskogen, og det regnet så og si hele tiden. Det mest utfordrende den første tiden var å venne seg til å gå sakte nok. Høydesyke var noe flere i gruppen ble kjent med de neste dagene, og det var for å prøve å unngå dette at vi måtte gå såpass sakte (og da snakker vi hvile-på-hvert- steg- sakte). Med oss hadde vi to svært lystige og erfarne guider som sang for oss opp halve fjellet. Hakuna matata! Hvis du lurer så er hakuna matata svaret på alle problemer du noen sinne må ha. Og hvis du lurer på noe annet, som for eksempel hvor langt det er igjen, så kommer det an på været og hvor fort du går. De neste dagene var preget av mye fantastisk natur, gåing, høydesyke, gåing, mat, gåing og soving. Terrenget var alt fra regnskog, fjellregnskog, steppeområder, ørken til alpine fjell og snø. Helt fantastisk!! Dag 4 gikk vi i rundt 10 timer opp til Barafu Camp på 4681 moh. Da vi kom frem spiste vi middag (prøvde i alle fall å spise) og fikk nesten to timer hvile før vi skulle ta fatt på

Fra Afrikas tak - og litt til

Høst 2014

VI HAR LÆRT EN DEL TING UNDERVEIS: • Pass på passet ditt • Ha med kvalmestillende tabletter • Ta vare på hverandre! • Har du tenkt deg opp Kilimanjaro så bruk den ekstra dagen til akklimatisering – det er verdt det! • Vær forsiktig med hva du spiser (hvis ikke ender du opp med e-coli…)

turen opp til toppen. Stemningen i gruppen var blandet, mange var dårlige, mens resten av oss var slitne. Så var det tid for toppstøtet!! Vi gikk hele natten med hodelykt på. Laaaangt foran oss så vi lysene fra hodelykter, bakken virket uendelig! Når vi spurte hvor langt det var igjen var det eneste svaret at «sola kommer snart opp» eller «bare litt til nå». Når du får høre det kl 0200 om natten så er det vel ikke akkurat motiverende. Når soloppgangen tilslutt kom rundt 0630 nådde 7 stykker i følge tilslutt Stella Point og deretter Uhuru Peak! Der sto vi plutselig på Afrikas tak! De obligatoriske bildene ble tatt av oss, skilt og isfjell, og guidene våre jobbet på spreng for å unngå at vi la oss ned for å hvile. Det var vel da vi innså det vi hadde glemt (fortrengt) frem til nå – vi må jo faktisk gå ned igjen også før vi får hvile og mat! Vel fornøyde av å ha kommet oss til toppen gikk nedstigningen fra toppen i et heidundrende tempo (syntes vi selv iallfall) og det var veldig deilig å komme frem til soveposen, popkorn og kakao. Det ble en liten høneblund før vi fortsatte videre ned til 3000moh og slo oss ned der for natten. Innimellom er det veldig kjekt å ha noen som

setter opp teltet for deg, ordner vaskevann, lager mat osv! Luksus! Etter 6 dager endte vår ekspedisjon opp Kilimanjaro og turen gikk tilbake til hotellet i Moshi hvor det ventet en varm dusj, mat og selvfølgelig diplomutdeling! Den skal selvfølgelig henges på veggen i stua hjemme! Videre gikk ferden vår videre på Safari i Tanzanias jungel og steppelandskap! Her ble det observert alle mulig slags dyr: sebra, giraff, sebra, elefant, flodhest, sebra, aper osv… helt fantastisk!!! Vi bodde i tillegg på et fantastisk hotell midt inni ingenmannsland som bydde på så mye god mat at de fleste av oss spiste oss halvt i hjel. Var noe annet enn suppene fra Kilimanjaro. Videre etter et par dager på safari skiltes veiene til gruppa. Noen dro hjem tilbake til Norge og Danmark, mens livsnyterne av oss tok første fly til Zanzibar! Tid for palmesus, strand og sol!! Hvordan skal man beskrive Zanzibar?? Paradis. Stråhytter. Kortspill. Sol. Regn. Volleyball. Vannaerobic. God mat. E-coli. Bursdagsfeiring. Det er så uendelig mange opplevelser. Zanzibar

er rett og slett et paradis innenfor hotellets murer. Utenfor fikk vi ikke sett så mye til, vi fikk ikke forlate hotellet etter mørkets frembrudd på grunn av mye kriminalitet i området. Det var lange sandstrender, herlig hav (med litt vel mye bølger til tider), masse lokale ivrige selgere og SPA. Vi hadde noen veldig avslappende dager, litt dårlig vær noen dager, men alt i alt veldig bra! Hotellet var av topp kvalitet og vi ble veldig godt ivaretatt. En av de siste dagene hadde en av oss bursdag, og da ble det bursdagsfeiring sammen med hele hotellpersonalet, en veldig fargerik kake og ikke minst underholdning. Hver kveld til middag var det nemlig underholdning på hotellet, noe som er et eventyr for seg selv. Det var slangeshow, MYE dansing og vrikking på rumper, turning og synging. Kvaliteten var muligens så som så, men det skal ikke stå på innlevelsen deres i alle fall, underholdende var det absolutt… Vi fikk oss også en tur på krydderfarm og Prison Island, anbefales! Alt i alt var det en spennende, innholdsrik og lærerik reise som vi absolutt kan anbefale videre!!

Høst 2014

Trondheim Maraton 2014

Trondheim Maraton 2014 Kad Kristoffer Krogh, 2 avd kristoffer.faksevag.krogh@lksk.mil.no

Lørdag 6.september gikk Trondheim Maraton av stabelen i vakkert sensommervær. Maratonen arrangeres av Bedriftsidretten Spring og er Norges eldste maraton, som denne gangen ble arrangert for 46.gang. Til tross for åpningsbeercall dagen før, var Luftkrigsskolen godt representert med 26 kadetter og ansatte.Lørdag 6.september gikk Trondheim Maraton av stabelen i vakkert sensommervær. Maratonen arrangeres av Bedriftsidretten Spring og er Norges eldste maraton, som denne gangen ble arrangert for 46.gang. Til tross for åpningsbeercall dagen før, var Luftkrigsskolen godt representert med 26 kadetter og ansatte. Det er en kjent sak at man som kadett ved Luftkrigsskolen ofte får en stor interesse for fysisk aktivitet. Dette kommer nok av at vi har god tid til egentrening, skolens treningskultur og stor innflytelse fra dyktige idrettsoffiserer. I tillegg er fysiske prestasjoner karaktergivende for kadettens vitnemål. Alt dette hadde altså ført til at jeg stod på Torvet i Trondheim klokken 10 på en lørdags morgen, klar til å løpe 42km - på asfalt… Jeg hadde aldri løpt hverken hel- eller halvmaraton før, men valgte å melde meg på rett og slett for å ha gjennomført det. Det skal også sies at både et veddemål i sommer og kullsjef Fredriksens mål

om å stille flere enn første- og tredjeavdeling, gjorde at jeg bare måtte stille. Trondheim Maraton består av flere ulike løp. Man kan velge mellom å løpe 5km, 10km, hel- og halvmaraton. I tillegg arrangeres det stafettmaraton for bedrifter og to ulike løp for barn. Løypa starter på Torvet i Trondheim, videre går løypa sørover langs Nidelva, opp rundt St. Olavs Hospital og ned til Ila før målgang tilbake på Torvet. Klokken 10 startet vi noen hundre deltakere på de fire rundene i relativt tomme bygater hvor butikkene nettopp hadde åpnet. Tempoet var særdeles rolig og det var vanskelig å ikke bli revet med av konkurranseinstinktet og de flotte sensommerforholdene. Etter hvert ble gatene mer og mer fylt og like etter passering halvveis startet halvmaratonen klokken 12. Plutselig ble det noen tusen flere deltakere i løypa, som hadde 21km færre i bagasjen og som holdt et langt høyere tempo. Nå var også byen fylt med ivrige publikummere som bidro til god motivasjon langs hele løypa. Etter hvert som kilometerne til mål ble færre og bena ble vondere, var målseilet midt i Munkegata innen rekkevidde. Selv påtok jeg meg lederansvaret for de tre kadettene i førsteavdeling som også stilte i helmaratonen. Og «slapp» meg bakover for å sørge for at de kom trygt i mål.

Alt i alt var Trondheim Maraton en veldig god opplevelse! Med fint vær, et yrende folkeliv, mestringsfølelse og over fire tusen deltakere var det ikke så altfor ille å legge inn årene tidlig på Åpningsbeercallen kvelden før. En helmaraton kan i grunnen sammenlignes med en øvelse: De første dagene, eller den første runden, er du fornøyd med å være i gang på det du har trent opp i mot. Midtveis i øvelsen, eller andre og tredje runde, ser fredag og ENDEX svært fjernt ut. Og siste natta, eller siste runden, innser du at burde fått i deg mer næring, trent bedre og behandlet føttene bedre. Og alt som står i tankene er rett og slett bare hva du skal spise og drikke når du har kommet i mål. Selv om jeg ikke kan garantere for at jeg stiller igjen til neste år, vil jeg oppfordre alle som vil løpe en litt lengre distanse i flotte omgivelser og med masse publikum til å gi det et forsøk!

Trondheim Maraton 2014

Høst 2014

Etter hvert som kilometerne til mål ble færre og bena ble vondere, var målseilet midt i Munkegata innen rekkevidde.

Høst 2014

Reisebrev frå Danmark

Reisebrev frå internasjonalt kadettball i Danmark

Kad Andreas Sæverudsø Lygre, 2. avd andreas.sæverudsø.lygre@lksk.mil.no

Kva gjer ein for å ta godt vare på gjestar? I Noreg byr ein gjerne på litt mat og drikke, ein tar kanskje gjestane med på omvising om dei ikkje er kjent i området, og ein tar gjerne fram lokale tradisjonar som ikkje er så vanleg andre stader. Er gjestane prominente nok, så legg ein gjerne også litt ekstra innsats i å få dei til å føla seg velkomen. Dette kan ein til dømes seiast å gjelda om ein får ein general på besøk. Generalane er jo viktige personar som har gjort seg fortent til særskild bra behandling. Og for mange blir denne avstanden på gjestfridomen mellom ein general og ein kadett opplevd som ubeskriveleg stor., (og kanskje særskild om ein står på kadettsida). Difor var forventningane om at eg som kadett skulle få kongeleg oppfylging på mitt besøk til Royal Danish Air Force (RDAF) International Cadet Ball (ICB), meir eller mindre fråverande. Like stor kan såleis overraskinga over dansk gjestfridom, for alle besøkande uavhengig av grad, seiast å vera. For sjølv om reklamekampanjane

seier at «Det er dejlig å vera norsk i Danmark», så skal ein ikkje alltid tru det ein får servert på TV. Denne gongen lyt eg likevel seia at reklamen var sameint med verkelegheita.

Er gjestane prominente nok, så legg ein gjerne også litt ekstra innsats i å få dei til å føla seg velkomen.

I anledninga RDAF sitt internasjonale kadettball, vart Luftkrigsskolen invitert til å delta med nokre av sine beste menn. Underteikna vart saman med kadett Thomas Gundersen plukka til det ærefulle oppdraget å representera Noreg. Me sette oss på flyet til Kastrup flyplass i København til dels

uvitande om kva som var planlagt under opphaldet i Danmark. Det einaste som var heilt sikkert, var at me skulle på eit ball. Ved åtkomst Karup på onsdagen vart me møtt av kadettar frå RDAF Academy som vennleg sendte oss, via ein lunch på Hilton Hotel, til eit ventande C-130J Super Hercules. Dette fløy oss, våre danske vertar og ei handfull andre internasjonale kadettar til Karup flystasjon. På våre to dagar på Karup fekk me vitja helikoptervingane, utdanningssenteret til det danske Luftforsvaret, hundetenesta og flyskulen. På sistnemnde stad fekk me også høve til få fly «kunstflygning» (akrobatikk) i det danske skuleflyet Saab T-17 Supporter. Ei oppleving som verkeleg var eit av høgdepunkta på heile turen. Så var neste stopp Holmen i København. Kvar delegasjon hadde fått tildelt eigne kjørety med sjåfør for anledninga, så her var det mogleg å få tatt opp att litt søvn etter vitjinga ved Karup flystasjon sin propellbar kvelden før.

Reisebrev frå Danmark

Me vitja helikoptervingane, utdanningssenteret til det danske Luftforsvaret, hundetenesta og flyskulen.

I København vart dei neste dagane nytta til omvising i byen, både ved kulturelle, militære og historiske lokalitetar, samt eit besøk til RDAF Academy for å bli trena i dansk etikette og selskapsdans. Danske gymnas, høgskular og universitet dansar ein selskapsdans kalla «Les Lanciers» ved alle deira ball. Me kunne ikkje vera dårlegare enn å gje dette eit ærleg forsøk, og trass nokre uheldige nybegynnarfeil som leda til vonde føter hjå partnarane våre, så vart ikkje resultatet så aller verst til slutt. Laurdagen vart så brukt fritt

til vandring i København før ballet stod for tur på kvelden. Med Frederiksberg slott som arena vart me servert ein treretters middag i verdsklasse, og medan kaffe avec vart nytt i slottets hage, vart me overraska med eit praktfult fyrverkeri som omtrent kan måla seg med det ein opplever på nyårsfeiringa. Festen fortsette så ut i dei små timar med dans og fest til live storband til beina omtrent ikkje kunne gå.

Høst 2014

Ekte nordmenn er heltar så vel om dagen som om natta

Ekte nordmenn er heltar så vel om dagen som om natta, så neste morgon bar det til tapasbrunch med vertane og dei andre internasjonale kadettane. Her vart dei danske kadettane som følgde oss gjennom veka takka med gåver for eit opplegg som var kongelege verdig, frå alle nasjonane som var representert. Andreas og Thomas takkar for turen, og rår alle som for tilbodet, til å reisa.

Høst 2014

Kampen for tilværelsen

Kampen for tilværelsen?

Madelen Malvik, elev 3. klasse Trondheim Katedralskole

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra fenrik Marte Gytri, kadett ved Luftkrigsskolen i Trondheim, at de kreative hjernene fra medier og kommunikasjon ved Trondheim Katedralskole skulle gjøre om idéer og filmklipp til underholdningselementer som (forhåpentligvis) skulle få kadettene til å gapskratte så de nesten tisset i uniformen sin. Oppdrag Flytrekamp var et faktum. De unge hjernene fra Katta var noe utrente på hvordan man skulle håndtere profesjonelle oppdrag, men fikk det meste forklart av Fenriken da hun besøkte dem på Katta noen uker før arrangementet. Slik gikk det for seg. Kongen på (Ku)haugen Nå lurer sikkert du som leser (ja, du som er i Luftforsvaret) på hva jeg skriver om. «Hva hadde vi å gjøre på en krigsskole?» var tanken som kom i de små hodene våre. Jo, nå skal du høre (eller lese skal du vel)! Vi media-unger skulle produsere noe som skulle underholde over 100 militære flytrekampdeltakere i det 58. Militære Norgesmesterskapet i FLY-3-KAMP. FLY-3-KAMP arrangeres for 58. gang, men kadettene virker litt usikre på om det alltid har foregått på Kuhaugen i Trondheim. Luftkrigsskolen flyttet jo ikke til Trondheim før i 1961, så det er vel ganske usannsynlig at dette Norgesmesterskapet har foregått på Kuhaugen i 58 år. De godt over 100, særdeles trente deltakerne kom fra land og strand, og

enhver krok rundt om i vårt langstrakte land. I løpet av helgen fikk de bryne seg på øvelser som testet den enkeltes utholdenhet, presisjon, styrke, teknikk og nøyaktighet. Vi merket fort at dette tydeligvis var en sånn type konkurranse hvor målet var å få best tid, komme i mål først, og generelt være best. Men det er også en konkurranse hvor laginnsats gir mest prestisje gjennom hele helgen, og under hver eneste øvelse hører du klassekamerater og lagkompiser heie hverandre frem selv om de nettopp hadde kjent blodsmaken i munnen og syra krype langt inn i lårene selv. I løpet av helga har kadetter kravlet seg gjennom hinderbaner, orientert seg gjennom skog og mark, ålet seg gjennom kalde bølger i Pirbadet, og skutt vilt bra. Vi har vært fluer på veggen, eller de fleste aktivitetene foregikk utenfor så vi har vel vært fluer rundt om kring. Vi filmet til vi fikk krampe, skrev til vi trodde vi hadde fått leddgikt og hørte på musikk med dundrende bass til ørene blødde. For hva skulle ti tredjeklassinger gjøre for å få over 100 stramme kvinner og menn, ung som gammel, til å flire? Alt for Norge, eller hva? Vi måtte i alle fall prøve. Vi skulle jo tross alt få karakter på dette prosjektet, så da var det virkelig bare å sette i gang! Vi tenkte mye på den stereotypiske militære kadetten, for å forestille oss hva som kunne livnære den humoristiske appetitten til disse kadettene. En blanding av Skipper’n og muskuløse menn, sterke, friske kvinner som viser at de er like fulle av krutt,

akkurat som gutta. Det var våre assosiasjoner til militær makt her til lands. Her kommer noen ord for å avslutte denne beretningen om Luftforsvaret, mediaungene og kampen for tilværelsen. «For å være helt ærlig så var jeg ganske spent før dette prosjektet, men nå som vi har fått se hva slags mat de får servert her tror jeg ikke militæret er så ufattelig stramt altså», sa ei i klassen vår da vi fikk servert sushi én av dagene vi jobbet på Luftkrigsskolen. Forpleiningen var altså ikke så aller verst. Mange av oss skal på sesjon del 2 i løpet av dette året, og fikk et innblikk i hvordan man har det i militæret. Dette var den første reelle oppdragsgiveren hvor vi mediaunger fikk utsatt oss selv for en viss fare. Vi kunne enten skuffe kadettene, eller overraske oss selv med at vi faktisk kunne lage underholdning som appellerte til selv Luftforsvaret. Vi lærte tidlig i førsteklassen på videregående at om du skal nå ut til målgruppa du produserer for, er det viktigste å forstå hvem de er og hva de ønsker fra deg. Vi var utrolig heldige og fikk jobbe med folk som viste dugelighet innenfor å lose denne underholdningsavdelingen mot et felles mål, nemlig å underholde en stor gjeng med kvinner og menn som tydeligvis alltid var klare for en utfordring! Tusen takk for denne muligheten!

Personellpolitikk

Høst 2014

Personellpolitikk Alle sjefer nevner det. Fra de med lavere grad til de med den høyeste. Hvem er de viktigste? Personellet. Hva er det viktigste? Personellpolitikken.

Kad Marte Angeltveit Gytri, 2. avd marte.angeltveit.gytri@lksk.mil.no

Det nevnes om og om igjen. Men hvorfor? En grunn er jo selvfølgelig at det verdsettes høyt. Likevel, i en organisasjon der det er så stort fokus på det, hvorfor har vi så lang vei igjen å gå? I en organisasjon der respekt, ansvar og mot er sentrale kjerneverdier. Hva er det som har gjort at målet om en god personellpolitikk har blitt til en plagsom, stadig tilbakevendende klegg, som ikke gir slipp? Den er ikke god nok. Det er mitt inntrykk. Personellpolitikken har blitt til en plagsom klegg fordi den til stadighet dras opp i det jeg mener er negativ kontekst som for eksempel at det lyser rødt på et spørsmål fra medarbeiderundersøkelsen. Jeg tror enkelte nevner det bare for å "checke" det av på gjøremålslisten sin. "Nå har jeg

Foto: Anton Ligaarden

nevnt at personellpolitikk er viktig, så nå har jeg gjort jobben min". Så hører man ikke mer. Jeg stiller spørsmål ved at personellet er Forsvarets viktigste ressurs, dette på bakgrunn av hva jeg observerer. Det skjer så mye i Luftforsvaret for tiden, spesielt med tanke på omstillingsprosessen. Vi har gått til innkjøp av F-35, store deler av både Rygge og Bodø skal flyttes til Ørlandet, det skal bygges nye simulatorer og nye kaserner. Når det stilles spørsmål ved hva som gjøres for å ivareta personellet i prosessen svares det at det bygges stor idrettshall og velferd på Ørlandet. Jeg tror ikke at disse materialistiske godene møter utfordringene på best mulig måte. Er det noen som tør å ta tak i den faktiske utfordringen?

Hvorfor nevner jeg dette nå? Det er ikke første gang i løpet av tiden min i Forsvaret at dette har irritert meg. Å ivareta sitt personell stiller større krav til sjefen, enn at problemet bare nevnes. For eksempel kan det lyse rødt på seksuell trakassering på medarbeiderundersøkelsen, vi nevner det en gang, og ingenting forandrer seg. Vi mister personell som ikke handler i samsvar med Forsvarets regler, de blir ikke ivaretatt på en ordentlig måte i etterkant, slik at tidligere medarbeidere går og bekymrer seg i stedet. Kadettene er misfornøyd med at fagutdanningen legges i femte semester i stedet for sjette semester, men uten mulighet til å påvirke utfallet til å bli i et annet semester i stedet for. Hvor det blir av handlingen og dialogen?

Høst 2014

Hva er en portal?

Hva er en portal? Kad Daniel Alexander Ellingsen, 3. avd daniel.alexander.ellingsen@lksk.mil.no

Hva er en portal? Portaler er noe som bringer oss inn i andre verdener. Definisjonen på en portal er en dør, inngang eller gate som åpner seg og gir deg en ny trasé. Du kan se for deg at du åpner opp en bok, eller setter deg ned for å spille et spill. Du går da igjennom en portal hvor du får tilgang til en annen verden. Du kan vel komme på en gang du ble så fanget i en bok, en film, serie eller et spill, at timer gikk unna mye fortere en det du trodde. Akkurat da, var du grepet av en annen verden. Teknologi bringer oss nye måter å oppleve slike verdener på, slik som Oculus rift (for spill, google it) eller 3D filmer (ift. bøker). Du kan tenke på den tiden du bruker i en av vedens største portaler, internett. Her kan du gjøre nesten alt du kan tenke deg, og samtidig lokalisere tilnærmet alt det du kan finne på. Med denne muligheten, benytter vi oss av mer tid inne i den virtuelle verdenen. Her handler vi, og lever virtuelt.

Noen sier at vi bruker alt for mye tid på å spille spill, eller sitter foran datamaskinen. På 1900 tallet så klagde befolkningen over at folk brukte for lang tid på å lese noveller. I Amerika 1940 ville folk samle seg for å brenne tegneserier og bøker for å stoppe dette. Til og med Don Quijote i 1605 fylte hodet sitt til det sprakk etter å ha lest alt i bøker, slik at alt han hadde lest ble til virkelighet, trodde han mens han ble en ridder som jaktet på vindmøller.

det er ting du vet om Batman, ting som er sannheter. Akkurat slik som jeg ville hatt feil hvis jeg fortalte deg at Einstein hadde langt brunt hår og levde i en bobil. Hvis vi kan argumentere over fiksjonelle karakterers historie og trekk, gjør det ikke dem i en forstand ekte?

Ved å bruke mye tid i slike verdener, så begynner de å blø inn i vår virkelighet. Hvis jeg spør deg om å skrive en artikkel fra din hukommelse om Batman eller Albert Einstein, hvilken artikkel tror du ville ha vært lengst? Og hvilken ville vært mest detaljert?

Jeg har aldri møtt Abraham Lincoln, men jeg har lest om han og sett han i filmer. Akkurat som at jeg aldri har møtt Luke Skywalker, men jeg har lest om han og sett han i filmer også. Faktisk så har wiki siden til Luke Skywalker 42 000 mer ord en wiki siden til Abraham Lincoln. Men vi vet at Lincoln eksisterte, men hvordan vet vi om Luke Skywalker virkelig har eksistert. Ja jeg har aldri møtt noen som har sett han i live, men det finnes heller ingen i live som har sett Lincoln.

Hvis jeg forteller deg at Batman sitt navn er Jim Wanye, og at foreldrene hans døde i en bilulykke, og at hans «batcave» var inne i en Mc.Donalds, da ville du ha fortalt meg at det jeg sier er feil. Fordi

Det finnes portaler over alt, tenk over det neste gang du åpner en bok. Da går du igjennom en portal inn til en annen verden, eller til en annen tidsalder.

KADETTSAMFUNNETS

DAG

FLYTREKAMPEN

Foto: Madelen Malvik - Ferdiferrah Tuerkyilmaz - Emil Bøen - Melina Weiby - Maria Louise Klinge - Kevin Bjorå - Thomas Bøkseth - Dag Inge Korstad

Pendling i Luftforsvaret

Høst 2014

Pendling i Luftforsvaret – Hercules løser utfordringen

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter

Kad Christoffer Hveding Lund, 1. avd christoffer.hveding.lund@lksk.mil.no

Pendling er utfordrende på mange måter. Det koster, tar tid og krever mye logistikk for at den enkelte ansatte skal komme hjem til familien i helga. I dag er det mange som pendler i Luftforsvaret, og flere vil det bli. Kampflybasen settes til Ørland, Luftforsvarsstaben skal flyttes til Bodø, Mågerø legges ned og helikoptrene flyttes fra Rygge til Bardufoss. Mange vil mene at dagens pendlerordning ikke er optimal og fører til unødvendig administrering for den enkelte. Jeg vil i denne artikkelen presentere mitt forslag til hvordan vi kan løse utfordringen - gjenopprette den gamle pendlerruten med Hercules. Nytenkning handler noen ganger om å se tilbake til hva som har fungert tidligere. Frem til midten av 2000-tallet fløy Hercules-flyet faste ruter langs hele Norge, fra Gardermoen i sør til Bardufoss i nord. Forsvarets ansatte kunne reise med vårt eget transportfly til og fra hjemmet sitt i helgene, i tillegg til at vanlig last ble transportert til de ulike luftforsvarsstasjonene i Norge. Den enkelte hadde faktisk mulighet til å «haike» med flyet, dersom han eller hun tilfeldigvis skulle samme vei. 335-skvadronens flycrew fikk verdifullt treningsutbytte i å operere på alle våre stasjoner i all slags vær, i tillegg til å håndtere den varierte lasten som medfulgte. Men med de stadig aldrede C-130H-modellene

førte begrensninger på vingene til at denne ordningen etterhvert døde bort, og etter at de nye flyene kom i slutten av 2008 har jeg ikke hørt noe om at dette skal gjenopptas.

Jeg er ikke økonom og sitter neppe med hele bildet. Men jeg tar meg friheten til å tenke fritt...

I dag er løsningen for pendlere å ta et, eller ofte flere sivile fly avhengig av hvor du befinner deg, dit du skal. Det er også opprettet egne pendlerruter hvor det er chartret sivile fly til dette formålet. Dette er en jobb jeg tror kan utføres av vår egen kapasitet innenfor lufttransport. La meg ta et eksempel på hvordan en slik rute kan se ut, og hvor man har dekket de fleste av pendlerrutene som er i Luftforsvaret i dag: En Hercules tar av fra Gardermoen om morgenen og flyr til Ørland. Videre flyr den innom både Andøya, Bardufoss og Bodø, for så å lande på Ørland igjen før den avslutter på Gardermoen. En slik rute på mandag, og til-

svarende motsatt på fredag vil gi flere muligheten til å komme seg dit de skal i helgene, og det uten å måtte ty til sivile fly. Selvsagt er det utfordringer som følger med en slik ordning. Det er åpenbart ikke alle i Luftforsvaret som har bosatt seg i umiddelbar nærhet til de store flyplassene, og det er vanskelig å justere ruten til å passe samtlige av dem. Videre er antall fly som 135 Luftving disponerer redusert fra seks fly slik det var tidligere, til fire av dagens C-130J. Skal en legge opp til en slik rute vil det kunne gå ut over andre oppdrag. Det er også muligheten for at flyet får tekniske problemer, eller sykdom iblant crewet. Den ideelle løsningen ville være å anskaffe et femte fly, men på kortere sikt vil det måtte settes crew og teknikere på beredskap for å sørge for at flyet ikke blir begrenset på teknisk status. Jeg velger å avslutte artikkelen med en oppfordring til å se på muligheten. Jeg er ikke økonom, og sitter neppe med hele bildet av dagens situasjon. Men jeg tar meg friheten til å tenke fritt. Med en slik rute vil en unngå å måtte betale for sivile flybilletter, pendlerne vil ha mulighet til en mer direkte rute med faste tidspunkt, og det vil gi en god synergieffekt i form av treningsutbytte for 335-skv.

Bildet er tatt et sted mellom Valset og Orkanger - vest av bilveien, oppe i fjellet. Det burde være opplagt, men bildet er tatt fra baksetet av en B-modell. Litt risikabelt å fly tett formasjon opp ned og ta bilder samtidig. Min sjåfør var "Rocco" - en blid trønder som gjerne rattet rundt opp ned. Morten Hanche

Foto: Morten Hanche

Høst 2014 Arkivdykk

ARKIVDYKK! Arkivdykk tar for seg hendelser eller større markeringer som kan speiles tilbake i tid. Denne gangen med et lite tilbakeblikk på Flytrekampen for 16 år siden.

Høsten 1998 var flytrekampen like sentral i kadettenes hverdag som i dag, der lederskaps- og administrative utfordringer danner et fundament for staben som står ansvarlig for arrangementet. Med rundt 120 deltakere (som i år) fra skolen og flere forskjellige kanter av Forsvaret, var arrangementet vektet på idrettslige prestasjoner og en gjennomgående sosial arena man kunne boltre seg på. «Irskebrettet» var også da et sentralt hinder i hinderløypen, der teknikken ikke ser ut til å ha endret seg stort til dagens utførelse.

Når det gjelder underholdningen var den kanskje et par hakk mer dristig enn dagens underholdning, der 90-tallets glade musikk og dansenummer delvis er blitt erstattet med den teknologiske underholdningsdelen. Allikevel har det vist seg at det også i dag kan dukke opp mye rart om man er litt småsulten..

Avduking av minnesmerke

Høst2014 2014 Høst

Avduking av minnesmerke ved Luftkrigsskolen

Den 31. oktober markerte Luftkrigsskolen Forsvarets minnedag. I den forbindelse ble det avduket et minnesmerke til minne om alle som har mistet livet i Luftforsvarets tjeneste etter den 2. verdenskrig. Skoleoppstilling, musikk av Luftforsvarets Musikkorps, taler, samt kransnedleggelse av skolens yngste flyger var med på å skape

en flott ramme rundt dagen. Både markering av minnedagen og avduking av minnesmerket ble gjennomført på en stilfull og verdig måte. Et slikt monument vil ikke bli gjemt bort innenfor Luftkrigsskolens gjerder. Pårørende vil derfor ha en stående invitasjon til å besøke minnesmerket.

Høst 2014

Luftkrigsskolens Bachelor

Innføring av fagutdanning i Luftkrigsskolens bachelor - en forhastet løsning?

Kad Isabell Lundberg, 2. avd Isabell.Lundberg@lksk.mil.no

For ca. 2 år siden fikk Luftkrigsskolen pålegg fra forrige Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) om å endre på utdanningsløpet til kadettene. Fra og med sommeren 2015 trer den nye ordningen inn for fullt. Det er blitt besluttet at 5. semester på bachelorutdanningen ved Luftkrigsskolen (LKSK) skal være et fagsemester. Hensikten er at kadettene skal ta fagutdanning for være bedre rustet til å tiltre i stillinger når utdanningsløpet er over. Fra før jeg startet på skolen har fagutdanningen vært et omdiskutert tema for kadetter, Luftforsvarets avdelinger og Luftforsvarets øverste ledelse. Selv om det i dag er snaue ett år til første kull skal gjennomføre denne ordningen, er det ingen informasjon å finne om hva som er planlagt for denne utdanningen. Luftforsvaret er godt inne i en omstruktureringsfase, og flere av Luftforsvarets skoler er på flyttefot. Det er derfor nærliggende å tro at avdelingene og skolene allerede har nok å tenke på. I 2005 ble det innført treårig utdanningsløp med avsluttende bachelor, og nå begynner vi å se oss litt tilbake for å gjeninnføre deler av den fagspesifikke praksisen som de siste årene har vært utelatt fra skolen. Hensikten med denne artikkelen er å sette i gang en tankeprosess vedrørende endringen av utdanningsmodellen ved LKSK.

HVA ER POSITIVT? Tanken er veldig god. Konseptet med en fagperiode ved Luftkrigsskolen virker for meg meget interessant av forskjellige grunner. For det første lærer vi veldig lite fagspesifikt på skolen slik den er i dag. For avdelinger betyr dette at vi nærmest er ubrukelig før vi har gjennomgått månedsvis med ekstra fagspesifikk utdanning etter endt krigsskoleutdanning. Et annet argument kan bygge på at kadetter uten faglig bakgrunn nå får en grunnleggende innføring i den bransjen de skal jobbe i. Min mening er at en fagperiode i Luftkrigsskolens regi har enormt potensiale. Spesielt hvis fagskolene og LKSK klarer å gi kadettene en utdanningspakke som omfavner fag og ledelse, på et høyere nivå enn hva som befinner seg på fagskolene i dag. Det er også veldig gunstig at kadettene kan innhente empiri til sin bachelor i fagperioden. Dette forutsetter selvfølgelig at kadetten skal skrive om noe som er fagrelatert, og at det blir avsatt tid til det i praksisperioden. HVA ER NEGATIVT? Kadettsamfunnets organisasjon er bygd opp av lederverv kadettene står for selv. Dette er utmerkede anledninger kadetten har for å øve seg i lederrollen og for å få vist seg frem. Denne muligheten vil i beste fall bli begrenset, da kadettene ikke vil befinne seg på LKSK i 5. semester. Siden fagutdanningen kom på studieplanen er skolen nødt til å kutte bort noe annet. Vi mister for

eksempel fordypningsfag som veiledning, teknologi og russisk utenriks- og forsvarspolitikk. Dette er fag som er veldig populære og som kadettene selv mener de vil få mye igjen for. Problematikken ligger mest i at vi endrer på noe som vi vet fungerer godt. Kadettene har fått liten eller ingen innsikt i hva fagperioden skal inneholde. Dekanen ved Luftkrigsskolen har nevnt at det kommer til å bli aktuelt for noen bransjer å ta diverse utsjekker. Utsjekker må opprettholdes med timer i posisjon, og da er det veldig lite hensiktsmessig å sende kadettene gjennom utsjekksprogram som må gjentas når kadetten er ferdig på LKSK. I så fall burde det legges opp til at kadettene får mulighet til dette og blir jevnlig sendt tilbake til avdeling i 6. semester for å opprettholde utsjekkene sine. Beslutningsprosessen rundt fagutdanningen er holdt over hodene på kadettene. Det er kadettene som blir berørt av omstruktureringen, men det er ingen som har spurt oss om hva som kunne ha vært den beste løsningen for oss. PERSONELLPOLITIKK Denne omstruktureringen av utdanningsløpet berører kadettene som går på skolen. Spesielt med tanke på flytting og familieliv. I verste fall må kadettene flytte tre ganger i løpet av ett år. Det betyr at de aller fleste kadettene på et eller annet tidspunkt blir nødt til å pendle mellom skole og familie. Det er også barn inne i bildet. En kan ikke ta det for gitt at samboeren skal klare å ta vare på barna alene mens motparten går på skole en annen plass i lan-

Luftkrigsskolens Bachelor

Høst 2014

bilder?

det. Skal ungene skifte skole eller barnehage tre ganger i løpet av ett år, eller skal man reise fra dem? Dette er familiære utfordringer kadettene vil bli stilt ovenfor. Alle kadettene er lønnet mens dem går på LKSK. Vi er også avgitt til skolens disposisjon, noe som har en tendens til å bli utnyttet. Det jeg er redd for at det blir veldig lettvint å flytte rundt på kadetter, i stedet for å få en faglærer til å komme til LKSK for å holde opplæringen, gitt at det hadde vært praktisk mulig. Jeg er redd for at kadettene vil bli brukt som prøvekaniner. Prøvekaniner på en ordning som til dags dato burde ha kommet mye lenger, og som etter min mening burde vært klar før kadettene søker på skolen. HVA ER UTDANNINGEN VED LKSK MENT Å GI? Mottoet til LKSK lyder som følger: «For Luftforsvarets fremtid». Da spør jeg meg selv: «Er dette et fremtidsrettet tiltak? Er dette en ordning som vil gagne Luftforsvaret i fremtiden, og i så stor grad at vi må få gjennomført dette for enhver pris?» Vi må jo anta at Luftforsvaret tilstreber å bli bedre på det vi gjør, også utdanning. Spørsmålet er om fagutdanningen bidrar til dette og om vi som graduerer fra skolen vil være bedre rustet til å møte offiserens hverdag. Argumentet for å innføre fagspesifikk utdanning i bacheloren er å gjøre kadettene bedre rustet til å tiltre i sine respektive stillinger. Påstanden er at kadettene kan for lite fag når de kommer ut av LKSK. Når jeg startet på LKSK var målet mitt å tilegne meg en solid lederutdannelse. Ledelse og Luftmakt er egne fag ved LKSK. Skal vi gjøre plass til fagutdanning, vil dette gå på bekost-

ning av blant annet disse fagene, og hvilken effekt vil dette ha? Det fremstår også som et paradoks at fagutdanningen legges til et tidspunkt hvor hverken kadetten, skolen eller bransjen vet hvilken stilling vedkommende skal tiltre i. HVEM HAR ANSVAR? I følge Luftkrigsskolens Dekan er ansvaret todelt. Bransjene er ansvarlig for hva kadettene trenger av fagutdanning og LKSK er ansvarlig for offisersutviklingen under fagutdanningen. Likevel opplever kadettene fraskrivelse av ansvar. Instansene som har med omstruktureringen av 5. semester ønsker i veldig liten grad å kommentere spørsmålene som blir stilt, og vi opplever å bli møtt med; «(…) nei det er det … som har ansvaret for.» FINNES DET EN BEDRE LØSNING? En mulig løsning er å gjennomføre fagperioden i 6. semester. Da vil kadetten maksimalt måtte flytte to ganger, og det er lettere for familien å flytte med. Kadettene ville også kunne starte på et mer omfattende utsjekksprogram siden kadettene ikke trenger å flytte tilbake til Trondheim igjen. Kadettsamfunnet kunne fungert på samme måte som det gjør i dag, og en slipper å omstrukturere Kadettsamfunnet i noen betydelig grad. NOE ER KLART Det som foreløpig er bestemt og kommunisert til kadettene, er at vi skal møte direkte på avdeling etter sommeren, og at perioden med fagutdanning varer til 07.desember 2015. Fagperioden skal

inneholde 25 studiepoeng (stp.). Kadettens utførelse av håndverket skal representere 10 stp. og de resterende 15 stp. representerer innleveringer av rapporter som kadetten skal skrive underveis i fagutdanningen. Pilotene er underlagt Luftoperativt Inspektorat (LOI) og vil få stp. for sitt studieopphold i USA, og er dermed fritatt fra praksisperioden. SOM JULEKVELD PÅ KJERRINGA I utgangspunktet er jeg positiv til tanken bak fagutdanning i tilknytningen til LKSK. Jeg er prisgitt den utdanningen jeg blir gitt, og vil ikke kunne kreve å få refundert noe hvis jeg i etterkant føler jeg er blitt snytt for skolegang og lederutdanning. Derfor synes jeg det er viktig at den nye skoleordningen som kommer er godt gjennomtenkt og at skolen sikrer kadettenes utdanning. Det er veldig synd å føle på forhånd at den nye ordningen ikke vil leve opp til sitt potensial. Den gagner foreløpig ikke kadettene på noen spesiell måte, men gjør tvert imot kadetthverdagen vanskeligere. Det virker som at det ikke er noen som har autoriteten til å stoppe eller fryse prosjektet, for å forsikre seg om at den nye ordningen er en god løsning som er gjennomtenkt og kadettvennlig. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at Luftforsvaret bør gå inn i en lang avhandlingsprosess som drøyer ut i tid. Jeg synes likevel det er viktig at Luftforsvaret ikke går i fella og innfører en forhastet ordning. Jeg håper det finnes en plan B om ikke fagplanene skulle vise seg å være gode nok. Tross alt, vi er jo Luftforsvarets fremtid.

e n Teg e s n a r r u k kon

Høst 2014

Tegnekonkurranse

Oliver Holmøy

Marielle Udahl

Selvportrett

Flytrekamp 2014

Selvportrett

Firing sin deltakelse i idrettsarrangement

Orienteringskartene til Sætern(“alltid riktige”)

Karakter

Poeng

Høst 2014

Tegnekonkurranse

I forrige nummer kuppet en av våre kadetter i kull 64 seieren. Han har nå dratt undercover på studie i det sivile livet, og for å ikke røpe sin opprinnelse fra LKSK sendte han meg oppgaver via en sikker linje. I denne konkurransen så stiller det et fint utvalg av kunstneriske sjeler. Fra 1. avdeling stiller tidligere Rygge sersjant Marielle Udahl. Fra 2. avdeling har vi han høye luftradaren til luftvern Oliver Holmøy. Hvordan de klarer seg uten han er merkelig. Fra 3. avdeling stiller Andøyas store legendariske gitarist Torgeir Føinum. At han i det hele tatt tar seg tid til dette er ufattelig. Fra Staben har vi fått med oss NOF sin vokter på kuhaugen Kristian Espenes. Denne gangen så slo luftvernradaren til og stakk av med seieren, kan ha noe med det overordnete blikket over alt.

Torgeir Føinum

Kristian Espenes

Selvportrett

Karakter

Selvportrett

Karakter

Poeng

Høst 2014

# kadettsamfunnet

Tag bildene dine med:

# Kadettsamfunnet @ heeleneh Var med og lagde en drømmedag for kreftsykebarn! #LKSK #drømmedag #kadettsamfunnet #stemning @addahlen Hva skjer nå? #kadettsamfunnet # F3K #LKSK

@heeleneh Heier på spreke folk! Trondheim maraton # lksk #kadettsamfunnet

@charl0tt1 Judasene1 og Judasene2 fornøyd etter gjennomført #Luftkrigsskolestafetten #barnekreftforeningen #kadettsamfunnet

@siffer #kadettsamfunnet #trondheim

Quizmaster

Quizmaster’

Høst 2014

s hjør

SPØRSMÅL

1. Hva heter hovedstaden i Canada? 2. Hvem skrev romanen 1984? 3. Hvem hogde ut David-statuen som står i Firenze? 4. Hva er dyret canis lupus bedre kjent som? 5. Hvor mange atomer er det i et vannmolekyl? 6. Hvem var første menneske i verdensrommet? 7. Hvilket år forliste Titanic? 8. Hvor mange spiller sammen i en kvintett? 9. Hva heter visdomsgudinnen i gresk mytologi? 10. Hvem har komponert musikken til balletten Svanesjøen?

1. Ottawa .2 George Orwell 3. Michelangelo 4. Ulv 5. Tre 6. Jurij Gargarin 7. 1912 8. Fem 9. Athene 10. Tsjajkovskij 45

OG SERE ØVELSE REFERANSE

Foto: Dag Inge Korstad

M.A.S.H

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) er koblet til Akademikerne og gjennomfører studieturer for medlemmer til NATO baser og andre militære stasjoner i utlandet hvert eneste år.

KOL er den riktige organisasjonen for kadetter og gjennomgående BS elever KOL vil styrke verdien av offisersprofesjonen KOL organiserer kun offiserer og sivile med krigsskole eller annen sivil høyere utdanning. Derfor er vi i stand til å være konsistente i vårt arbeid for medlemmene over lang tid. 1) KOL jobber for at yrkesoffiseren skal ivaretas i et livslangt perspektiv, og derigjennom tilbys høyere offisersutdanning (stabsskole/høyskole) på et relevant tidspunkt i karrieren. 2) KOL ivaretar yrkesoffiserenes plass i strukturen i en ny befalsordning med spesialistbefal. Dette blir en helt ny hverdag for svært mange. KOL er med å legge premissene, for ordningen, i samarbeid med arbeidsgiver! 3) KOL jobber for at kadetter skal uteksamineres med en ”Master i militært lederskap”. 4) Uten KOL hadde ikke kadetter blitt uteksaminert som yrkesoffiserer med grad som løytnant. Nå mangler bare minstelønnen…!

Husk at resten av offisersyrket starter når tiden som kadett er over.....Hva er dine behov da? KOL ivaretar deg hele veien!

K O L - v a lg et d e g s o m ta e r e n k e lt f o r r u td a n n in g

Innmelding: Logg deg på våre nettsider på

www.kol.no

Der kan du enkelt melde deg inn i KOL. Vi er også på Facebook

is rat s g g rs 1 å ikrin r o s for kke f o g pa tter L e O kad er i K v ele

Dampfløyta

Høst 2014

Dampfløyta 11. Lønninga kommer 12. Regninger/kredittkortgjeld betales 13. Blakk 14. Kredittkort benyttes for å kjøpe dyre ubrukelig ting på nettet XX. Repeat - Alle kadetter Hva i all verden er greia med vegetartaco og vegetarburger i messa? Er vi kaniner plutselig? Blir ikke det litt det samme som snus uten tobakk og nikotin? Koffeinfri kaffe? Hvorfor er det så vanskelig å sende inn bilder til Jet Set!?!? – Ikke fra bildeansvarlig Jet Set MØT I BAR !!! - Inneboende kadetter kull 63 Hva skjer med at noen alltid prøver å ødelegge kortautomaten nede ved porten..!? Kortautomaten er din venn! Hvorfor må alltid den kortholderen stå i veien når jeg skal kjøre inn! - Anonym kadett Tips for kommunikasjon med Øystein Sæther: Aldri send en mail med mer enn tre setninger, de blir slettet på instinkt. - Erfaren kadett

Er det SÅ vanskelig å bruke plate og stekepapir i pizzaovnen? Har vi ikke hatt NOK brannøvelser? Kult å jobbe med prosjektarbeid, men når du ikke får tid til resten av pensum og skoleting slik som bachelor…. Det går for langt. - Teknologikadett Hvorfor er det ikke ordentlig kjøttmat hver uke, jeg betaler ikke for å gnafse i meg kaninfôr og vannets avkastede skapninger! - Sulten kadett Planlagt idrett fra skolen er for variert og kommer i veien for mitt treningsprogram. - Anonym kadett Enig med han over. -En annen kadett Hvorfor tar folk og booker Lille Norge når vi har lyst til å spille Mario Kart på lerretet? - Ellingsen Jeg trodde det var meningen at avisen skulle bli skrevet av folk som kan grammatikk. #Skriveleif #Kontekst? #Irritasjon Ananas…. mest ubrukelige frukt som finnes….

St. Barbara er en ufattelig sær tradisjon… og luftvern er en like sær bransje

Det er så bra at alle i klassen bidrar med oppgaver. Håper dere leser dette sarkastisk! - Sur bidragsyter

Hvorfor får vi nytt kandidatnummer hvert år? Nå må jeg pugge et NYTT tre-sifret nummer...

Musikken som blir lagd i dette århundre kan gå og ta seg en bolle.

Folk som står kliss inntil bagasjebåndet på flyplasser fortjener en stor ørefik.

Det er så bra at Lille Norge "har" en blurayspiller………… den spiller også av dvd vet dere? - Teknologi

Til 1. avd: hvorfor må dere fylle strykerommet med sjudukere?? Folk prøver å stryke her! Til dere som roper og skriker høyt i gangene på kasernen midt på natta: Jeg forbanner dere! Måtte deres uniformer alltid være skrukkete! - Beboere kaserne 2 Hvorfor er alltid brusmaskinene på denne skolen tomme!?!? #rage! #underskuddpåsukkerogkoffein!

Det er bra at folk melder seg på arrangementene som kadetter driver. Takker staben for oppmøte…. Not! - Arrangementansvarlige Underholdning er noe som burde bli gjort tidlig, hvorfor glemmer alle dette? - Redigeringsansvarlig

Høst 2014

Sæthern´s Hjørne

Sæther spør: kor & ka e d herre? Øystein Sæther er en av skolens to idrettsoffiserer her på Luftkrigsskolen. Han har alltid tid til en prat om hva du bør smøre skia, sykkelkjedet eller joggeskoa med for å få den beste fremgangen i terrenget. Alt av idrettsarrangementer på skolen skal premieres, om det er en ryggsekk eller et kålhode spiller ingen rolle.

! 50

Denne gangen har Sæther sett igjennom sine bilder fra skolen, men det er ett av bildene han ikke klarer å kjenne igjen lokasjonen på. Klarer du å hjelpe ham med å finne ut hvor bildet er tatt? Og eventuelt hva det er som fremstår på bildet? Og hva i alle himmelens navn er det gule greiene der?

? Hva får jeg i premie om jeg har det korrekte svaret?? Vel du har kanskje ikke bidratt til å løse noen verdensproblem, og jeg tror ikke du trenger å ringe Erna og fortelle det heller... Men du har virkelig klart å finne løsningen på dette nummerets gåte. Riktig svar vil også bli annonsert i neste nummer!

LOOK-A-LIKE

Høst 2014

LOOK-A-LIKE Vår kjære skolesjef Morten Henriksen møtte omsider deler av sin skilte familie oppe på kuhaugen, hvor skolepresten og en av kadettene som nå går log. viser familielikheter på en fantastisk skjeggvekst.

Mange kjenner Magnus Innerdal som den nye KAFO sjefen på LKSK, men hans karriere som Game of Thrones skuespiller pågår enda, nå som Theon Grayjoy/Ryk gjør seg klar for neste sesong. Ikke mange viste at vår alles kjære Daniel Hyllmark er en velkjent radiostemme i den norske nasjonen der han bleiker håret og skjegget for å bli til alteregoet sitt Tore Sagen.

Det var ikke nok for vår kjente fighterpilot å fly jagerfly, det er ikke mange som kjenner til hans arbeide med å holde verden trygg fra både lokale skurker og intergalaktiske bad guys som Mr Fantastic. Dette kan forklare det året han var borte!!?!

Ikke mange visste at oppstillingen i Oslo ble prakket på Luftkrigsskolen for at en av våre kjære kadetter skulle få en gjenforening med et kjært familiemedlem selveste Thoomas Ilves(Estlands president). Ingen ringere enn Lasse Heggelund.

Når skisesongen kommer så vedder jeg på at Maren Cecilie Lund slår alle sammen, for jeg er ganske sikker på at hu egentlig er Kikkan Randall som har tatt seg en liten pause her på skolen.

Høst 2014

Kreftaksjonen Stafett

Stafett til inntekt for St. Olavs små helter - et prosjekt med enormt potensial

Foto: Thorbjørn Lerø

Kad Eirik Rovik Bjerkestrand, 3. avd Eirik.Rovik.Bjerkestrand@lksk.mil.no

Her snakker vi om en godsak som virkelig bidrar til en bedre hverdag for våre små helter på St.Olavs!

løypeansvarlig etc. Utrolig hvor mange ansvarlige mennesker som trengs for å løpe en stafett. Arrangementet hadde i år også et eget barneløp!

En læringsarena med ekte utfordringer. Kull 63 er ansvarlig for prosjektet «Kreftaksjon» i perioden mellom GIL’s lederskapsseminar 2013 og 2014. I skrivende stund er vi særdeles nært et troneskifte. I de senere år har prosjektet vokst i omfang og omfatter nå også gjennomføringen av en stafett til inntekt for Barnekreftavdelingen ved St.Olavs hospital Trondheim. Stafetten ble gjennomført for første gang av kull 60, da med ca 10 påmeldte lag. Stafetten ble etter anbefaling fra fjorårets kreftaksjonsgruppe flyttet til høsten, grunnet et hektisk vårsemester. Samtidig er fasilitetene på festningen tradisjonelt bedre på tidlig høst enn på våren. Planleggingen av selve stafetten startet ved skoleoppstart, august. Det ble definert roller internt i gruppen. En egen PR ansvarlig, påmeldingsansvarlig, kioskansvarlig, premieansvarlig, nettsideansvarlig,

Det er så mange småting som må gjøres tett opp i mot arrangementstart, noe som gjør at oversikten fort kan forsvinne. For eksempel noe så enkelt som å forsikre seg om at festningen er ledig den gitte datoen. Det er også viktig å involvere resten av skolen. Her ble det i år sendt ut veldig mange mail fra forskjellige personer i gruppen, uten resultat. (Det sendes så mange eposter her på skolen at outlook fortjener en egen artikkel). Det eneste som hjelper for å få folk til å melde seg er å gå direkte på enkeltindividet, det lærte vi akkurat for sent. Det ble også prøvd å rekruttere lag og engasjement fra resten av skolen. En veldig utfordrende prosess. De aller fleste er veldig positiv til arrangementet men så å si ingen forplikter seg på noen måte. Ca 2 uker i forkant måtte gruppen sette en «decision day» mtp avvikling av arrangement eller ikke. Det var da fremdeles 0 påmeldte lag. Flertallet av skolens kadetter og ansatte var ved arrangementstart savnet.

Prosjektet forankres direkte i Studiehåndboken, utfordringer her er at det kan se ut til at de eneste som er klar over akkurat dette er de som har påtatt seg å gjennomføre prosjektet. Vi erfarte mye av denne gjennomføringen og ville ikke vært det foruten. Det er krevende å gjennomføre et sånt type arrangement. Det å vite at den jobben du legger ned kan resultere i at noen av våre små helter nede på St. Olavs får en bedre hverdag gir så utrolig mye motivasjon. Det økonomiske resultatet foreligger pr dd ikke. Men stipulativt ligger vi på rett under 20000 kroner i rent overskudd. Av 27 påmeldte lag, møtte 26. Ca 10 barn løp i barneløpet. Målt i gode opplevelser leverte vi godt. Her var det mange magiske øyeblikk å ta del i. Vi ser på selve gjennomføringen som meget god, med god stemning og ingen oppdukkende showstoppers. Jeg håper virkelig det blir stafett også neste år. Jeg møter, møtes vi?

Samtaler på mail

Høst 2014

Ved siden av å være underholdningsansvarlig for Jet Set har Daniel mye fritid. På ettermiddagene og i undervisningen er han glad i å tegne hvordan han ser for seg at samtaler på mail foregår, mens han drømmer seg bort i en av sine portaler...

Høst 2014 LUMAKs siste sprell

LUMAKs siste sprell Kad Helene Hilmarsen, 2. avd Helene.Hilmarsen@lksk.mil.no

LUMAK er Luftkrigsskolens markedsføringskomité og ligger under Kadettsamfunnet. Vi jobber med å synliggjøre Luftkrigsskolen utad! Herunder ligger samarbeid med sivile, oppfølging av Kadettsamfunnets avtaler, salg av Kadettsamfunnets effekter, oppdatering av sosiale medier, profilering og planlegging av arrangementer. HVA SKJER I LUMAK I DISSE DAGER? Vi har hadde en veldig suksessfull aktivitetsdag hvor BI kom på besøk og fikk prøve seg litt i hinderløypa!! Her ble det mikset lag av kadetter og BI noe som ble

en artig opplevelse for alle involverte. 26.september var vi med å arrangerte en drømmedag for kreftsykebarn på Sandmoen brannstasjon. Her var det beltevognkjøring, ansiktsmaling og noen fantastisk herlige barn med familier. Det var utrolig givende og kjekt for kadettene som deltok, og setter virkelig livet i perspektiv! 18.oktober arrangerte Luftkrigsskolen en fest på Studentersamfundet i Trondheim med LUMAK som ansvarlig.

Litt fakta om Stein

Dette syns vi var en flott arena for å promotere LKSK i det sivile studentmiljøet! Vi jobber med å skaffe best mulig avtaler for kadettene på LKSK, her holder vi på med en total renovering. Sitter du på en god idé? Rop ut! Har du ikke vært innom nettsiden enda sa du?? kadettsamfunnet.no Vi er også på instagram! #kadettsamfunnet.

Inge Thorstensen:

iter mot hverandre. asjonen sin. opp ild ved å gni to isb re gjø kan e Ing in rdt at de avslører inform Ste n stirrer på dem så ha ha , ker bø e ikk er les Stein Inge kostyme. fugl. r seg med Stein Inge t av to stein med en , mens Superman kle Stein Inge kan ta live me sty ko an rm pe Su ut med Mange liker å kle seg på regnbuen. n. Stein Inge fant enden som svarer feil telefo feil nummer, det er du ri ald r ge rin Stein Inge

Sagt & hørt

Høst 2014

Sagt & Hørt... Richard: "Nå skal vi gjøre som forhuden, og trekke oss tilbake" Thor Anton om VM båra: Thor Anton: "Sjå der, rett i kista" Frank: "Det må ha vært litt av en takling" Karl Selanger om kadettundervisning "Jeg er importert over det dere får til" Lasse om å lære "Det er ikke så mye inne i hodet her, så lett å få ting inn" Dag Ola: "Har du klipt deg?" Joakim: "Ja" Dag Ola: "Det ser ut som noen har spist det av!" Under Alias vi er på jakt etter ett ord Håvard: "Kniv og…." Sara: "Skje!!" Kenneth: "De små, søte og svarte." Kenneth: "De kommer i små bokser" Hva tror du er svaret? Kommentar under F3K Vidar: "Jeg har tenkt å stå opp tidlig i morgen for å stille meg ved irskebrettet." Ida: "Hvorfor gidder du det? " Vidar: "Det er jo tidenes «Fail compilation», til og med bedre enn de russiske!" Hørt fra to pax som tydeligvis synes Forsvaret er the shit: Pax1: "Har du hørt om et spesialvåpen kalt AG3? " Pax2: "Nei, hva er det? " Pax1: "Det er en sykt bra rifle som kan snipe på opptil 4-5km. I forsvaret så trener de med å skyte på små blikkbokser i skogen på denne avstanden."

Pax2: "det er jo imponerende. Hvor har du lært dette?" Pax1: "jeg kjenner en som har vært inne til førstegangstjeneste." Pax2: "kult." I statistikktimen Håvard: "Kan du skrive opp den formelen for linja på tavla?" Karl: "Tja, jeg vet ikke. Tror ikke det står i boka en gang. Det er ganske stygg matematikk" Karl Selanger: "Men i akkurat dette eksempelet kan vi ikke bruke Excel. Og hva gjør vi da..?" Erlend: "Da hopper vi til neste oppgave"

Jonas Engmann under møte til høstsoiréen "Han kjenner noen som går på jazzkrematoriet!" Oppklart problem i 1.avd «Etter en uke krangling internt i lag 2 under Øvelse Referanse, var det flott å komme til mål under luftkrigsskoleløpet og se at Gråkaillen ikke har flyttet seg til Mostamarka, men fortsatt befinner seg på kjent sted i Bymarka!» Charlotte Bryhn sine visdomsord: "Det enkleste er ofte det enkleste"

Frode Lagset under en ivrig monolog om Google: "Ja da er det vel friminutt og på tide å avslutte. Jeg kjente uansett at jeg begynte å bli litt hissig."

Hørt hos FUNIF FUNIF: "Hvis det er noen problemer med bestillingen, ta kontakt" Person: "Da ringer jeg dere opp og sier i fra" FUNIF: "Nei… Ikke ring oss, vi svarer ikke på telefonen fordi den ringer hele tiden. Ta heller å send oss en mail"

Diskusjon i Engelsken og temaet er luftmakt. Fredrik som styrer diskusjonen blir innledet av en kommentar på FAC (Forward Air Controller) Fredrik/Mr. Chairman: "Ok, does everybody agree to that? We call them fuck, ehh or what u say in English."

Kadett: Swopp, så for den inne i luftinntaket! Foreleser: Ja, dein sug bedre enn ei bygdehore! Senere… Foreleser: Det går an å tenke seg til sand i Sahara, men det kommer alltid som julenissen på kjærringa…

Mr.Chairman er klar til å motta nye kommentarer fra klassen; Marte(veldig fokusert på spørsmålet): "MISTER AIR POWER…. Ehh nei! Mr. Chairman!" Engelsklæreren: "Why are you smiling, Didrik?" Kadett Johannessen: "I was just laughing at your methods."

Mobilen ringe på lydløs i lommen til en kadett og han tar den opp for å slå den av. Foreleser: Bruker dere mobil i timene å!? Kadett: ehh.. nei... Den vibrerte bare sånn i lomma. Foreleser: Å! Det kan jo være litt godt!

Tommy forteller om GPS-styrte bombers evne til å påvirke avstanden inn mot målet; "den e som et skikkelig ræva seilfly, som bare dætt."

Tillit i 125 år... g n i t Flyt l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

- Siden 1889 NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM