Jet Set host 2015 by Lerkefugl

HØST 2015

Profesjonsstolthet

F-35 UEGNET TIL CAS? KOSTNADER VS KOMPETANSE FLY3KAMP

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Solide erfaringer - Nye kapasiteter I over 25 år har KONGSBERG, Raytheon og Forsvaret samarbeidet for å holde Norges luftvern relevant og i takt med utviklingen av trusselbildet. Vår teknologiske evolusjon gjør at Norge og andre brukernasjoner kan utføre oppdrag med en av verdens mest fleksible og pålitelige luftvernløsninger. Hærens KAMPLUFTVERN vil kunne gjenbruke erfaringer og løsninger både fra NASAMS og den moderne digitale vognarkitekturen i CV-90. KONGSBERG er en ledende leverandør av luftvernsystemer i Europa og vil gi Hærens KAMPLUFTVERN: · · · · ·

Autonomi og nettverksløsning på samme plattform Robusthet Enkel og intuitiv ildledelse Høy mobilitet og lav responstid Stor fleksibilitet i oppdragsporteføljen KONGSBERG/Raytheon demonstrerer fyring med IRIS-T fra NASAMS.

Undisclosed Customer

www.kongsberg.com

Kadettsamfunnet

Innhold JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Didrik Johannessen, 2. avd. Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Espen Isaksen, 1.avd espen.isaksen@lksk.mil.no

FASTE SPALTER

8 22 44

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Fotoansvarlig Arne Alexsander Saksvoll 1.avd

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Arne.saksvoll@lksk.mil.no

Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Økonomiansvarlig

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Marius Alvin Krutå 1.avd

#Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Marius.kruta@lksk.mil.no

JetSett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Journalist Marthe Krey Løkås 1.avd Marthe.lokas@lksk.mil.no

REPORTASJER

Journalist

Profesjonsstolthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Finn Patrick Bindoff 1.avd

Norge på tvers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Finn-patrick.bindoff@lksk.mil.no

Er F-35 uegnet til "Close Air Support"? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hyttetur Femunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Humor spaltist

Elefanten i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Henning Willards Røstad 1.avd

Nijmegenmarsjen 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Henning.rostad@lksk.mil.no

Vesle Skaugum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Militært lederskap og sivil krisehåndtering, et potensiale for samarbeid og utvikling? 22

Distrubusjonsannsvarlig

FLY3KAMP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Brage Dybdahl 1.avd

Kostnader vs. Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

brage.dybdahl@lksk.mil.no

Ny æreskadett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Drillet på fortidenberedt på fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 ALARM, ALARM, ALARM! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Luftforsvaret tilbake til røttene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Layout

Spørsmål til den nye staben! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Lerkefugl Design

Produksjon

Trykkpartner

Forsidene det aldri ble noe av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Trykkeri

lerkefugldesign.no

Ø M E R KE T ILJ

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Høst 2015

Takk for tilliten Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Jeg vil starte med å takke alle som ville ha meg til ny redaktør for det prestisjetunge vervet som ansvarlig redaktør i JetSet. Selv om valget minnet om et ett-parti-system hvor jeg som eneste kandidat fikk alle stemmene, så føler jeg likevel at dere alle har tillit til meg. Jeg vil bruke anledningen til også å fremheve den nye redaksjonen som består av ivrige medkadetter fra kull 66.

I dette nummeret er det mye godt og blandet. Du vil få en god miks av fornuftige reflekterte artikler som omhandler yrkesstolthet, McKinsey rapporten, F35 i CAS rollen etc. I tillegg vil du få mindre fornuftige og reflekterte innslag ment for å skape litt for god stemning i lunsjrommet. Men uansett hvem du er, og hvor du befinner deg så vil denne utgaven ha noe innhold som du vil like.

Vi er i gang med et nytt skoleår, nye utfordringer og muligheter for mange opplevelser. Kaffen strømmer nedover kjeften mens vi prøver å gjøre fornuft av det som blir sagt, ølvommen fra sommerferien er for lengst blitt trimmet av gjennom høy aktivitet i hinderbanen og krysning av de langstrakte bløte myrene i Trøndelag. Kull 66 er forhåpentligvis kommet inn i rutinene, og bruker høsten på å lære om bombefly og egne følelser. Kull 65 driver tilsynelatende kun med prosjekter, og kull 64 er ute på bruket for å lære seg å skyte med hva enn de skal skyte med. For alle skal vel skyte med noe, eller hva?

God fornøyelse! Ansvarlig redaktør Didrik Johannessen, kull 65

Høst 2015

Messepresidenten

Velkommen og takk for sist Morten Nordhaugen, kadett 2. avd Morten.Nicolay.Nordhagen@lksk.mil.no

Nytt skoleår, nytt Kadettsamfunnstyre, ny skoleordning. Dette er noe av det som preger hverdagen for oss kadetter akkurat nå. I skrivende stund river friskt norsk høstvær de flotte høstfargene av trærne og kull 66 begynner å bli varme i trøya som kadetter. Velkommen til dere! Kull 65 har allerede rukket og fullføre et respektabelt antall prosjekter av varierende størrelse, samtidig som vi styrer Kadettsamfunnet etter beste evne. Du kan trygt si at hverdagen har truffet oss, men ingen henger med hodet av den grunn. Jeg vil på vegne av meg selv og resten av styret takke for deres tillit i valget av Kadettsamfunnets nye styre i juni. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å styre skuta og skjøtte vervet på en god måte. Kull 64 er spredd for alle vinder og gjennomfører i disse dager 5.semester ute på Luftforsvarets fagskoler. Sporadiske rapporter sier at de holder seg opptatt og blir godt ivaretatt. Jeg venter i spenning på å høre mer om hvordan denne nye ordningen har fungert og regner med at vi kommer tilbake til dette i neste nummer av Jet Set.

Profesjonsstolthet er et tema jeg tror er viktig å belyse i en tid hvor Forsvaret kommer til å bli preget av store forandringer og omveltninger, som følge av innsparinger, ny befalsordning og Forsvarssjefens fagmilitære råd. For øvrig vil jeg rette en takk til redaktør Didrik og hans redaksjon med iherdig arbeid av dette nummeret. Resultatet er bra og jeg håper du som leser får en god opplevelse. Peace out! – Messepresidenten.

Morten Nordhagen

Skolesjefen

Høst 2015

Profesjonsutdanning og profesjonsstolthet Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Luftkrigsskolen driver profesjonsutdanning. Vi skal utdanne offiserer og ledere med militære ferdigheter, gode holdninger, akademiske kunnskaper og fysisk/psykisk kapasitet til å møte fremtidens militære utfordringer. Joda, dette er fyndord og formuleringer vi er glade i å bruke ved ulike anledninger, men hva betyr det egentlig?

store samfunnsressurser. De er med på å definere hva som er normalt, sunt, godt osv. Profesjonene har med andre ord makt.» Profesjonsutdanning er derfor høyere yrkesrettet utdanning, hvor det stilles krav til både en høy etisk standard og til god vurderingsevne, i tillegg til gode faglige kunnskaper.

Først av alt; Hva er egentlig en profesjonsutdanning? Historisk sett var de opprinnelige fire profesjonsfagene; prest, lege, jurist og offiser. Disse yrkesgruppene var gjerne forbundet med å ha en egen etisk kodeks, og kanskje være mer et kall og en livsoppgave, enn et «simpelt» yrkesvalg. I så måte bærer profesjonsbegrepet i seg at man er en del av noe som er større enn en selv, og som også innehar sterke elementer av pliktetikk. Som profesjonsutøver underlegger man seg en høyere standard av ansvarlighet, og det er påkrevet med omfattende opplæring og forming av meninger, holdninger og verdigrunnlag i forhold til utøvelsen av profesjonen. Høyskolen i Akershus har et eget Senter for profesjonsstudier, og her beskrives profesjonsutdanning på følgende måte; «Profesjonsutdanninger er høyere utdanninger som er yrkesrettete og skal kvalifisere for utførelsen av spesialiserte tjenester. Profesjonene følger oss fra vugge til grav. De tar beslutninger med konsekvenser for menneskers ve og vel, ofte med stort innslag av skjønn. Profesjonsutøvere har ansvar for opplæring og sosialisering, de yter omsorg og behandling og de forvalter lover og

Det å tilhøre en profesjon, i vårt tilfelle det å være offiser, er derfor tillagt forventninger både fra samfunnet rundt oss, men ikke minst interne i Forsvaret og i kollegiet. Disse ligger der både eksplisitt som skrevne regler og dokumenter, men også implisitt som uskrevne regler og forventninger i kulturen. Som offiser er det ting man forventes å gjøre, og ting som man ikke bør/skal gjøre uten at noen nødvendigvis forteller deg dette. I og med at mye av denne «offiserskodeksen» er uskreven, vil det også eksistere ulike oppfatninger av hva som er innenfor og hva som er utenfor. Dette vil kunne variere med tjenestested, bransje, forsvarsgren, alder osv. Noen miljøer vil derfor ha høyere forventninger til sine offiserskolleger enn andre. Vi oppdras og sosialiseres inn i de miljøene vi kommer i kontakt med i løpet av vår tjenestegjøring1.

Det som da utgjør den universelle offiserskodeksen, er det vi alle som offiserer er enige om. Et slags minste felles multiplum. Så lenge vi opplever at våre offiserskolleger lever opp til det vi har oppfattet som minste felles multiplum, så bidrar

dette til å bygge vår profesjonsstolthet. Vi kan akseptere at folk er forskjellig, at andre evt har en strengere tolkning av kodeksen enn oss, og at ting gjøres på andre måter i andre miljøer så lenge det er over denne minstestandarden. På samme måte vil vi reagerer når en kollega evt bryter med det vi oppfatter er minstestandarden. En offiser som stjeler, ødelegger ikke bare for seg selv, men har også brutt kodeksen og derigjennom også svertet hele offiserskorpset. Som offiserer er vi derfor kollektivt ansvarlig i forhold til den tillit og de forventinger var profesjon er belagt med. Som krigsskole har vi et særlig ansvar for å bevisstgjøre og utvikle våre fremtidige offiserer i forhold til forventninger og standarder i offisers-profesjonen. Er vi bevisste nok på vår adferd og rolle i og utenfor uniform? For alt vi har, og alt vi er!

Morten Henriksen - Oberst Sjef Luftkrigsskolen

Begrepet «tjenestegjøring» er et eksempel på hvordan forventning synliggjøres. Man jobber ikke i Forsvaret som

offiser, man gjør tjeneste til landets beste.

Høst 2015

Profesjonsstolthet

Profesjon

Morten Nordhaugen, kadett 2. avd morten.nordhaugen@lksk.mil.no

Det er med stolthet jeg hver morgen kler på meg uniformen for å ta fatt på mitt virke som offiser og soldat. Slik har det vært de siste 14 årene. Det var med stolthet jeg i starten av karrieren jobbet som crew chief på F-16 og gjorde mitt beste for at mitt lille bidrag skulle være med på nå målene for min avdeling, luftving og våpengren. Jeg la stoltheten min i å sørge for at flyet mitt skulle være klart til rett tid slik at piloten som skulle fly det kunne utøve luftmakt med rett effekt til rett tid. Stoltheten gjorde at jeg ønsket å hele tiden strekke meg etter å bli bedre i jobben og å lære fra de mer erfarne kollegaene. Denne stoltheten og ærekjærheten til mitt arbeid tok jeg med meg videre i min neste jobb som operasjonsoffiser for strategiske lufttransport oppdrag. Jeg la stoltheten min i at de oppdragene jeg

planla skulle være så nær perfekte som mulig, og at jeg skulle yte crewet den beste mulige støtte underveis, slik at de igjen kunne levere lufttransport for Norge og våre allierte. I dag består jobben min av å være elev ved LKSK, og det er med den samme yrkesstoltheten som jeg har utført mine tidligere arbeidsoppgaver at jeg «jobber» som kadett ved Luftkrigsskolen. Jeg strekker meg så langt jeg klarer for å få mest mulig ut av de årene jeg skal være her, slik at Forsvaret får mest mulig nytte av meg senere. Jeg skal innrømme at noen dager er tyngre enn andre, men jevnt over føler jeg at jeg legger ned en vesentlig innsats takket være den stoltheten som ligger i bunnen. Dette skylder jeg både arbeidsgiveren min og Konge, Folk og Fedreland som jeg er satt til å tjene. Denne stoltheten jeg snakker om er på ingen måte unik for meg. Den finnes blant nær sagt alle som hver dag kler på seg Forsvarets blå og grønne uniformer for å beskytte alt vi har og alt vi er. Den går på tvers av grad og forsvarsgren og er selve

grunnsteinen i vår etat. «Do not scoff at pride. For a military person, pride is vital. How else do you think we get people to work long days and weekends, leave their families at a moment’s notice, endure living in tents and eating packaged food that no grocery store could sell, and do all that with a minimum pay and the expectation that they might have to lay down their very lives? Military units live on pride, pride born of confidence in themselves and the man or woman on their left and right. Sure, they

Stoltheten gjorde at jeg ønsket å hele tiden strekke meg etter å bli bedre

Profesjonsstolthet

Høst 2015

sstolthet take pride in serving the nation, and they get goose bumps when they see its flag. But what really counts is pride in doing their job well, pride in their subordinates and leaders, and pride that their lives are spent serving a cause higher than themselves.” USAF General Chuck Horner (ret.)

rene ta avgjørelser innenfor gitte høyre-venstre begrensninger. Det ble altså lagt grunnlag for et intensjonsbasert lederskap, og alle ledd i organisasjonen fikk sakte men sikkert tilbake eierskapet til sitt fagfelt og yrkesstoltheten ble restaurert. Da jeg nylig leste denne boken stilte jeg meg selv spørsmålet om ikke Forsvaret i dag er på vei i motsatt retning? Er vi i ferd med sentralisere makt og frata offiserer (og snart underoffiserer) muligheten til faktisk lede på sitt nivå, etter sjefens intensjoner? Er vi i ferd med å frata de ansattes eierskap

til sin jobb og dermed noe av yrkesstoltheten? Jeg håper jeg tar feil, men jeg ønsker likevel å stille spørsmålet, slik at vi ikke kaster oss inn i forandringer som vi ikke aner konsekvensene av. Vi må ha et Forsvar som drives på en forsvarlig økonomisk måte, men søken etter å drifte Forsvaret etter markedsøkonomiske prinsipper kan fort få konsekvenser for grunnpilarene i etaten. Misforstå meg rett; jeg er ikke i mot forandring. Det var tross alt forandring og reform som klarte å løfte USAF ut av sumpen på 70 og 80 tallet, og det krevde dyktige, dristige og nytenkende offiserer som talte det etablerte midt i mot. I løpet av mine 14 år i Forsvaret har jeg for lengst innsett at omstilling og forandring er en del av hverdagen og kommer til å være det i overskuelig framtid. Vi må bare passe på at vi ikke kødder med yrkesstoltheten til Ola og Kari soldat på veien, for da fjerner vi noe av vårt eksistensgrunnlag.

Foto: Forsvarets mediesenter -...

Sitatet over er hentet fra boken «Every man a tiger», hvor general Horner forteller om hvor langt nede US Air Force var etter Vietnamkrigen og hva som ble gjort for bygge det opp igjen fram mot Operation Desert Shield/Storm i 1990-91. Han skildrer et luftforsvar som slet med elendig flytimeproduksjon, meningsløse tap av menneskeliv som følge av dårlig flysikkerhet, store rusproblemer og rase problemer blant soldatene, og en organisasjon blottet for integritet og tillitt fra den øverste administrasjon ned til grasrota. Hele organisasjonen og alle dens ansatte hadde mistet sin stolthet i etterdønningene av Vietnamkrigen. Grepene som ble gjort for å bygge opp igjen USAF var blant annet å desentralisere makt og la underoffiseren lede sitt spesialistfelt og la offise-

Dette skylder jeg både arbeidsgiveren min og Konge, Folk og Fedreland som jeg er satt til å tjene

Høst 2015

Norge på tvers

Vi tar en snarvei vestover, mye bedre! Ja, jo den var jo kanskje det...

Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Dag 1

Rett rundt svingen Igjen på grensen stod vi fire stykker, alle med forskjellig utgangspunkt og oppfatning av hva som ventet oss. Hundefører Ingrid(m/ hund), KV-mann Nikolai, FP-kar Daniel og undertegnede LV-gubb Didrik. Vi startet med (litt for)tunge sekker og godt humør sørover i Teveldalen. Dette skulle endre seg i varierende grad de neste dagene. Som selvutnevnt kartmann skulle jeg ta denne tilfeldig sammensatte flokken gjennom ukjent terreng og over trøndersk utmark. Sakte men sikkert kom jeg til å føle meg mer og mer som Sid i Istid. For en bedre opplevelse av artikkelen anbefales det derfor å lese med stemmen til Sid. Jeg tok ut kompass kurs mot første oppfang, Steinfjelltjønna, det skulle bli en lek tenkte jeg. Det var det ikke. Rett rundt denne svingen, nei, rett rundt neste da. Nei, ingen innsjø. Dette begynte å bli flaut. Tankene mine gikk til hva jeg hadde lært på skolen om slike situasjoner, selvoppfatning, stressmestring, luftmakt, etikk og engelsk. Nei faen heller tenkte jeg, dette var jo ikke relevant, jeg bare får fremstå som

om at alt er i skjønneste orden. Vi tar en snarvei vestover, mye bedre! Ja, jo den var jo kanskje det. Hadde det ikke vært for at snarveien gikk gjennom et betydelig råttent hogstfelt i en skråning, med en 10 meter bred elv som hindret utflankering og flomvann over samtlige myrer så hadde det kanskje vært en snarvei. Klokken begynte å nærme seg kveld, og vi stod bare 1 mil fra startpunktet etter 6 timer marsj. Ut av det uventede som en slags parade etter mestringsøvelse fant vi en traktorvei ned til et lokalt semi-lovlig skytefelt, med en egen bro over elven. Her var det en fin gresslyng å boltre seg i. Bål, telt og en god feltrasjon, i solnedgangen gjorde sitt beste på det mentale, hva kunne stoppe oss nå?

Dag 2

Johans joggeløype Rain, rain, rain av Simon Butterfly beskriver starten på dagen best. Merkelig nok ga dette meg en god følelse av å være hjemme igjen. De andre var ikke enig. Etter litt tørt havregryn, og lunken pulverkaffe var vi alle klar for å møte dagen. Vi

skulle krysse Meråker, og komme oss til Skarvan & Roltdalen nasjonalpark. På vei ut av skytefeltet møtte vi på to lokale helter i en rimelig sliten Toyota Hiace. De fortalte oss om en sti som gikk gjennom Lårråslia fra Gilså. Den var dårlig markert visstnok, men han ¨Johan¨ brukte det som joggeløype. En joggeløype ja, fantastisk. Denne dagen kom til å gå lett var vi alle sikker på. Ved ankomst på Gilså søkte vi tilflukt i ett gammelt skjul for å spise lunsj, regnet var ikke så artig lenger. 9 km markert joggeløype venter oss, med godt mot tok vi de første stegene inn i løypen. Etter 10-12 steg merket vi at noe ikke var riktig, dette kunne umulig være en joggeløype, det var jo bare myr. Myr så langt øyet kan se, og løypen gikk tvers gjennom. Etter en time var vi en kilometer inn i løypen. Hva var dette for noe da? Bare myr og elv. Første elven ble krysset, vann fosset inn i skoene. Andre elven ble forsert, mer vann i skoene. Mer myr. Hvem var denne Johan? Hvorfor jogget han her? Vi funderte på at han mest sannsynlig var en lokal hybrid mellom Northug og Bjørgen. Myren tok aldri slutt, regnet fortsatte, og de små kommentarene fra turkameratene ble krassere. Den eneste i turfølget som så ut til

Norge på tvers

Høst 2015

Norge på tvers Ved slutten på eksamenstiden bestemte jeg meg for å krysse Norge på tvers. Fra Svenskegrensen til Værnes på 5-6 dager. Fra begynnelsen av planleggingen var det mange som viste interesse for å bli med. Da avreise dato nærmet seg, meldte flere og flere avbud. Unnskyldningene var mange, og av samme kvalitet som det FUNIF ga meg da jeg ikke fikk alle uniforms artiklene mine.

å elske hele opplegget var patruljehunden Dini. Hun beskrev dagen som: Voff voff, grr, voff, *sikle*, snuse, snuse,(Flink bisk Dini), voff. Ved dagens slutt fyrte vi opp bål, diskuterte McKinsey rapporten, og kom fram til minst fire løsninger på hvordan å spare inn på ting fra toalettpapir til slitasje av parkeringsplasser. Men i likhet med flammene, var disse tankene borte neste dag.

nebryst. Men noe glede av det kom vi ikke til å ha. Fjellet var i likhet med mange kvinner et rent helvete på regnværsdager. Etter å ha klatret opp 400 høydemeter på kort tid ble vi møtt av sterk kald motvind og regnskur av dimensjoner. Etter en kort periode på toppen, startet vi nedstigningen gjennom Heimgårdsdalen. Jeg var på dette tidspunk-

tet ganske sikker på at store deler av vannbeholdningen i Skarvan & Roltdalen området befant seg i skoene våre. Når vi kom ned til enden av dalen måtte vi finne på en god løsning for kvelden, kaldbivuakkering i 3-manns telt var ikke dette. Det var heller ikke å ligge under en gran med en tommel i kjeften og en i rompa, med håp om at alt skulle gå

Dag 3

Den nasjonale myr og elv park Stekende sol, 20 grader og en lett bris fra sør. Fuglekvitring i det fjerne, og en liten sjenert rødrev som spratt over de tørre gressfylte engene. Fine markerte turstier så langt øyet kunne se. Dette var definitivt ikke slik denne dagen kom til å utløpe seg. Vi startet på morgenen med å krysse en mindre demning for å dra opp i fjellet. Vålåkleppen skulle passeres på nordsiden. Fjellet ble beskrevet som en kule-is i turistbøkene, men vi alle så at det lignet mer på et velutviklet kvin-

Høst 2015

Norge på tvers

over. Til vår store glede var det en liten utleie hytte ledig, bare 2 knappe kilometer fra vår posisjon på Øystre Sonvatnet. Jubelen var i taket på vei mot denne hytten, endelig tenkte vi der vi gikk kliss våte og kalde, nå kunne vi varme oss. Hva kunne stoppe oss nå? En bred elv. Med mye strøm. Den stoppet oss. Nikolai hoppet uti elven med vann opp til hoftene, og kjempet seg over. Vi andre fulgte hans eksempel med mer eller mindre tvilende grimaser, men vi bare med vann til knærne. Selv måtte jeg dra Dini over slik hun ikke ble tatt av strømmen. Hytten skulle nås! Bare et lite myrtråkk unna lå den. Ved ankomst fyrte vi opp ovnen til det ble 33 grader innendørs. Nikolai prøvde seg på å fiske, uten hell.

Dag 4

Bort, ned, opp «Arrh, fy faen for noe drit!». Oppoverbakken fra helvete hadde gjort sitt med Ingrids tålmodighet. En gjørmete hjortesti opp langs Klemmetsbekken, med grankvister i hodehøyde og en stupbratt skrent ned i selve bekken var ikke dagens høydepunkt. Vi hadde fulgt en vei fra hytten til hit, men

nå måtte vi opp på fjellet igjen. Vi hadde fremdeles en del mil igjen til målet; Værnes flyplass og det kalde brakkvannet ved Stjørdalselvens utløp. Det var ingenting annet som skjedde denne dagen, vi gikk i svime, så en sau, gikk litt til. En eller annen kommentar fra bakerste mann gjorde godt på motivasjonen. Bivuakkering ble foretatt på en gressfylt eng ikke langt fra Leksdalen skytefelt. Det ble en natt med mye god søvn.

Dag 5

De siste mil Vi stod opp tidligere denne dagen enn det vi hadde gjort før. Det var 3 mil igjen. 3 lange seige mil til Hell Grill og 330grams bacon-cheese burgeren som ventet på oss. Men dette skulle vi klare. Vi startet dagen med å gå gjennom det som kanskje vil overraske deg mest, nemlig myr. Deretter litt sti, så myr igjen. Dagens høydepunkt var når Dini skremte opp en voksen tiur på størrelse med en halvstor 2. generasjons drone, jeg tok sikte, men kom på at jeg ikke hadde hagle med, eller har hatt en hagle noen gang, eller jegerprøven. Den siste milen fulgte vi Stjørdalselven inn langs

en asfaltvei. Blemmene under føttene dukket like hyppig opp som bestillinger av brennevin kl.23 i baren, og hadde mange av de samme effektene. Nesten alle kom vi sjanglende inn på hamburgersjappen i Stjørdalen, skrek ut noe utydelig mens vi pekte på cola og hamburgermeny før vi satt oss i en ring midt på parkeringsplassen rett utenfor. Vi var framme! Alt i alt. Vi var enig om at det var en svært bra tur!

Er F-35 uegnet?

Høst 2015

Er F-35 uegnet til "Close Air Support"? Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Jeg har lest at F-35 er uegnet for nærstøtte til bakkestyrker! Kan dette stemme?

Major Morten Hanche, Jagerflypilot mhanche@u.forsvaret.no

Flere kritikere hevder at F-35 er en dårlig erstatning for amerikanernes A-10 i rollen nærstøtte til bakkestyrker ("Close Air Support" - CAS). Enkelte kritikere har hevdet at F-35 er uegnet til CAS. For oss i Norge er det ikke viktig om F-35 er bedre eller dårligere enn A-10 i denne rollen; Luftforsvaret opererer ikke A-10, og kommer ikke til å gjøre det heller. Kritikken mot F-35 må vi likevel ta på alvor. A-10 er bygget for kun én rolle, nemlig nærstøtte. Det er ikke overraskende at A-10 gjør denne jobben godt. Da programdirektør for F-35 i USA, generalløytnant Bogdan, ble intervjuet om saken, sa han seg enig i dette; A-10 er god til nærstøtte. På den annen side er A-10 håpløs i luft-til-luft-rollen. Jeg har selv hatt gleden av å fly mot A-10 med våre F-16. Det var en morsom dag på jobb... Luftforsvaret har ikke råd til mange og spesialiserte fly. Vi trenger én maskin som kan fungere i alle roller. Derfor er det som forventet at F-35 ikke er på nivå med A-10 på alle områder (dersom A-10 utgjør en slags "benchmark" vi må tilfredsstille). I samme omgang vil jeg stille spørsmål ved om A-10 virkelig er bedre til CAS i alle sammenhenger?

• A-10 flyr saktere enn F-35, og ville for eksempel brukt rundt én time på avstanden Bodø - Banak. F-35 ville gjort dette på omtrent 35 minutter. Reaksjonstid er relevant (bare spør våre kollegaer i Hæren, som har ventet på CAS i Afghanistan). • A-10 har ikke radar, og kan ikke finne mål som er skjult under skyer. Det kan F-35. Med tanke på norsk vær og klima er radar en fordel. • Radar gjør at F-35 kan holde seg lenger unna et målområde, og likevel ha mulighet til å finne og gjenkjenne mål på bakken. Avstand til målet ("standoff") er relevant når vi skal støtte spesialstyrker, som ikke ønsker at lyden av et kampfly skal avsløre at noe er under oppseiling. • A-10 kan ikke forsvare seg mot moderne jagerfly og moderne luftvern (selv om den i større grad kan overleve direkte treff fra småkalibret kanonluftvern og små missiler). Dersom A-10 skal drive CAS i et moderne trusselmiljø, så må det dedikeres egne formasjoner til å passe på den. F-35 kan ta vare på seg selv og gi effektiv CAS, selv om fiendtlige kampfly og moderne luftvern er aktive i målområdet. Når F-35 kommer til Norge, er ikke flyene like modne som våre F-16 på alle områder. For eksempel kan ikke F-35 bære like mange typer våpen som F-16. Det er fordi integrasjonen av

våpen ikke er ferdig. Et annet eksempel er den infrarøde sensoren, som ikke vil ha alle funksjoner vi er vant med fra F-16. På den annen side har simuleringer vist oss at F-35 likevel gjør en effektiv jobb i CAS-rollen. Spesielt i møte med dårlig vær eller moderne motstandere. I simuleringene har vi møtt trusler som ville gjort det umulig å yte effektiv nærstøtte med F-16 (og A-10). Og det er nettopp dette poenget jeg ønsker å avslutte med. De argeste kritikerne av F-35 ser ut til å vite at også neste krig blir som i Afghanistan; vår koalisjon nyter totalt luftherredømme, og kan sette inn alle slags fly i CAS-rollen. Hva om vi ikke kjenner fremtiden likevel? Hva om vi må støtte våre kollegaer på bakken, eller på sjøen, i møte med en moderne og kapabel motstander? Er A-10 bedre enn F-35 til CAS? Jeg vil påstå at svaret må være "det kommer virkelig an på".

Artikkelen også er publisert på: https://blogg.regjeringen.no/kampfly. Der finnes mye annet også om F-35.

g h e e d l e vei d e m e r n 책 ! g i

Kreftaksjonen 2015 - 2016

Høst 2015

Kreftaksjonen 2015-2016

Morten Sørensen, 2. avd. morten.skaret.sorensen@lksk.mil.no

Vi er kadetter ved luftkrigsskolen. Vi er offiserer i luftforsvaret. Vi er en del av et forsvar som flere ganger har kjempet for sivile liv og menneskerettigheter. Når vi deltar i operasjoner utenfor våre egne landegrenser så er det med en tro om at vi kan endre hverdagen til barn, kvinner og menn i andre land. Dette er ikke en appell til kamplysten i deg som leser, men en appell til medlidenheten og empatien. Det finnes barn og voksne her i landet, ja til og med her i Trondheim som trenger din hjelp. Luftkrigsskolen har siden 1990 bidratt for at kreftrammede barns hverdag skal se lysere ut. I all hovedsak er dette gjennom pengeinnsamling, men det er gjort så mye mer. Dugnader, SeaKingturer og mange andre tiltak er gjort for å bedre hverdagen til noen som trenger det.

Hva er det du kan gjøre? Det spiller ingen rolle om du leser dette innlegget som kadett på luftkrigsskolen eller som offiser, ansatt eller vernepliktig på et annet sted i Norge. Dersom du vil bidra, så kan du det! Ved å sende BARNEGLEDE [Beløp] til 2434 så kan du bidra fra sofaen. Dersom du vil gjøre enda mer, kan du gjøre som Sola Flystasjon allerede har gjort i år, samle inn penger og sette det inn på Kreftaksjonens konto (0539.27.94125). Dersom du vil bidra på en annen måte tar jeg imot alle bidrag med glede! Min mailadresse er morten.skaret. sorensen@lksk.mil.no, og jeg kan nåes når som helst. Jeg er veldig glad for ethvert bidrag som du vil komme med, og jeg håper dette innlegget bidrar til å motivere deg for å gjøre en forskjell, enten du er på Luftkrigsskolen eller på Andøya.

Høst 2015

Hyttetur Femunden

Hyttetur Femunden Magnus Innerdal, 2.avd Magnus.Innerdal@lksk.mil.no

Det nærmet seg sommerferie, eksamen var unnagjort og dagene begynte å bli tomme her på skolen. Hva gjør man da? I regi av vår eminente Jet Set-redaktør planla vi å gjennomføre en hyttetur til Femunden, hvor skolen eier og disponerer en hytte. Den trengte sårt litt oppussing, så vi samlet en gjeng som var villig til å hjelpe vår mann på depot med prosjektet. Lite visste jeg hva dette skulle føre til. Da siste uke på skolen var gjennomført, pakket vi det som vi mente var nødvendig - jeg endte opp med et par boksere, noen sokker, en jakke og ØL. Resten skulle Richard fra depot ordne, og gjett om

han gjorde! Haugevis med mat og drikke og vi var klare for tur. Etter en liten stund i bil ankom vi Tynset, hvor vi tok en liten matpause for å oppleve miljøet på denne kjente, ukjente plassen. Videre gikk turen til Femunden, som er Norges tredje største innsjø. Vel fremme lastet vi opp båten, som ligger tilgjengelig til for de med båtførerprøven så lenge isen er borte. Jeg ble overrasket over beliggenheten idyllisk ved innsjøen i en lysning inne i skogen og selvforsynt med strøm, med 7 sengeplasser og et koselig innredet oppholdsrom, akkurat slik en

hytte skal være. Vi begynte å male hytten, bygge ny trapp til verandaen, rydde skog og kappe ved, og minstemann Larsen tømte med glede utedoen. Dette brukte vi de 2 av 3 dagene på. Underveis inngikk selvsagt mye øl, god mat og en real fest begge dagene, og jeg tror soldat dimmeklar, som var med fra depot, sent vil glemme den dimmefesten. Resultatet ble et ryddig uteområde og en fin og oppfrisket hytte. Det ble anskaffet ‘’tube’’ til turen og flere av oss fikk flere friske turer hengende bak de ferske båtførerne. Siste dag var hjemreise, og vi kunne ta fatt på sommerferien!

Elefant i klasserommet

Høst 2015

Elefanten

i klasserommet Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Skoleåret 2015/16 er i gang, kadettene studerer ivrig og er som alltid oppslukt i skolearbeidet. Pensumlitteraturen er på nattbordet og det diskuteres ivrig om luftmakt rundt lunsjbordet. Vi trener i lunsjen, og drar på hyttetur med samboeren i helgene. Vi er kadetter, og har bare oss selv å tenke på. Eller er det slik? Når jeg sitter i klasserommet får jeg ikke med meg alt, det er noe som blokkerer for læringen. En stor elefant. Innføringen av 5. semester har medført at 3. avdeling er borte fra skolen hele første semester. 1. avdeling har nettopp ankommet, vært opptatt med FIM, eksamen og øvrig tjænst. Igjen står vi i 2. avdeling. 19 menn og kvinner, alene. Vi skal i løpet av skoleåret oppfylle alle de krav som stilles til kadetter, bestå eksamener, delta i timene og jobbe med prosjekter. Diverse prosjekter som fyller opp lunsjen, ettermiddagen, ja til og med selv i skoletimene. For å nevne i fleng er det Forsvarets dag, F3K, kreftaksjon, NAKA, 8. mai markering, ICCS, studietur, graduasjonsball og St. Barbara feiring. Her får vi så vidt sovet av oss bakrusen fra forrige prosjekt før neste dukker opp som en vond hodepine. Nå tenker du sikkert «jaja, sånn har det

alltid vært». Ja, det har det kanskje. Men i tillegg til dette har vi ansvar for drift av hele kadettsamfunnet, herunder stillinger og arrangementer som hører med der. Jo, kanskje litt mer enn vanlig tenker du. Ja, litt mer enn vanlig sier jeg. På toppen av dette er vi et svært lite kull. Bare 19 kadetter. Hvorfor tar jeg opp dette? Fordi ingen kadetter liker å gjøre en halvferdig jobb. Vi streber alle mot en form for perfeksjonisme, noe som kreves av våre fagfelt ute på bruket. Hvis vi derimot blir opplært i å gjøre alt så kjapt og enkelt som mulig fordi tiden ikke strekker til, eller fordi arbeidsmengden er altfor stor, da vil vi ta det med oss og la det gå utover det Luftforsvaret vi alle er stolte av. Jeg vil være stolt av det jeg setter navnet mitt på og det jeg representerer. Men denne hersens elefanten skjermer meg fra det som det undervises i.

læringspoengene. Kunne prosessere ny kunnskap på en hensiktsmessig og metodisk måte. Vi skal kunne få tid til å trene, tenke litt på oss selv og legge inn støtet der vi føler at det har mest effekt. Enten om det er etter en modul 4 time eller lørdagskveld i baren. Vi må fokusere på færre ting, slik at vi unngår å bli en potetkrigsskole (funker til alt, god til ingenting). Som kadetter må vi kunne ta et steg tilbake; tenke, trykke og tale. Tale - tale trykke - fundere, fungerer jævlig dårlig. Jeg vil stille meg bak Luftforsvarets motto som er «best på det vi gjør», og presisere ovenfor mine medkadetter og skolens ledelse at det ikke er «overalt, alltid». Spørsmålet jeg dermed stiller til skoleledelsen er; kan denne elefanten gjøres litt mindre så jeg ser hva læreren snakker om?

Vi skal klare det iht. til planen. Det er jo oppnåelig, selv med et litt tett tidsvindu, litt for lite personell og en ledelse som gir litt uklare føringer, så skal vi klare det. Vi skal lande i det ukjente og ta prosjektene på strak arm. Men oppi alt dette skal vi og være kadetter. Vi skal ha tid til å ta innover oss

Høst 2015

Nijmengenmarsjen 2015

Nijmegenmarsjen 2015

Hanna Sesselja Mikalsen. «Sykkelordonnans» hanna.mikalsen@hotmail.com

Nijmegenmarsjen. Vierdaagse. Veel Succes. Folkefest. Smerte. Vannblemmer. Belastningsskader. Smertestillende. Samarbeid. Disiplin. Marsjsanger. Forbigåing. Sivile i løypa. Barn i løypa. Å måtte tisse midt på et jorde. Å måtte tisse midt i et boligfelt. Forsøke å tisse ved en hekk men bli beordret/kidnappet/vet ikke inn på privat toalett. Nederlandsk trekkspill. Ompapop. Hundrevis av snakkesalige menn med musikkanlegg og mikrofon som har DJ Dan som inspirasjon. Sykkelordonnans mellom rasteplass. Is i løypa. Agurk med salt. Buljong. Saft. Nudler. Umenneskelige mengder vann som MÅ konsumeres. Det er mye man kan forbinde med Nijmegenmarsjen. Utrolig nok ender de fleste opp med å huske det som noe magisk. Det er litt som FOS. Kos på FOS. Det er i hvertfall slik vi hevder å huske det. Mitt første møte med Nijmegen var i 2012, i avdeling med LKSK. Ingen samtrening i forkant. Dårlige forberedelser fra egen side. Jeg hatet det, og marsjen trakk frem mine verste sider. Men jeg husket

fortsatt den gode stemningen, både i folkehavet og Camp Heumensoord. Så jeg dro tilbake i fjor, som sykkelordonnans for Luftkrigsskolen, en slags ”siste innsats” for LKSK etter graduasjon. Det var magisk. Så da sjansen bød seg i år igjen, trengte jeg ikke lange betenkningstiden. I år deltok 12 marsjerende i avdeling for LKSK, med Andreas Lygre fra Kull 64 som avdelingsleder i spissen. To graduanter, en navigatørelev, to fra logistikk, fem ”vanlige” kadetter, og to på innlån fra KV. Vi ble forlagt i den provisoriske militære leiren Camp Heumensoord, i et naturreservat i en av forstedene like utenfor Nijmegen sentrum. I en lang plasthall lå den norske kontingenten, nesten 400 stykker, omgitt av resten av leiren, som talte 5000. På hver vår side av gangen lå vi i 16-mannsrom, skolesjefen selv forlagt på gutterommet. En god leder har alltid overblikk over sine undergitte, selv på ”ferie”. Det er jo en diskusjon i seg selv. Er man på ferie når man deltar på Nijmegen? Jeg vil si nei. Man går i uniform, representerer avdelingen sin, Forsvaret, og deltar i en over hundre år lang tradisjon. Man bidrar til en kultur med utveksling av erfaring og vennskapsbånd på tvers av nasjoner, og får ver-

difull erfaring for resten av livet. Og om du ikke trodde så mye på forebygging og forberedelser før marsj, har du i hvertfall lært noe nytt. Å delta på Nijmegenmarsjen er lærerikt, morsomt, vondt, og berikende på en måte man ikke trodde var mulig. Å gå i avdeling innebærer mye ledelse, både for avdelingsleder, og de marsjerende i avdelingen. Som Major Per Morten Storengen så klokt delte med mitt kull da jeg gikk på LKSK; Ta vare på deg selv, ta vare på flokken din, løs oppdraget. I den rekkefølgen. Det er harde forhold man opererer i på marsjen. Sterk sol og varme, høy luftfuktighet, fire mil på asfalt, fire dager på rad. Mange sier at det er mer utfordrende enn mestringsøvelsen på befalsskolen. Man må motivere seg selv, man må motivere hverandre. Du vet du har trykksmerter når det gjør ekstra vondt å tråkke på stripene i fotgjengerfeltet. Også ordonnanstjenesten innebærer mye ledelse. Jeg liker å kalle den en god blanding av «tough love» og gledesspreder. Du må planlegge løypa, hver dag. For ordonnansen får ikke lov til å sykle i marsjløypa. Du må passere hindre som jorder, jernbaneskinner, motorveier, folkemengder, for ikke å snakke om hissige sivilister som IKKE liker

Nijmengenmarsjen 2015

at du sykler, eller triller sykkelen din i løypa. Vi ble både sparket etter og kjeftet på, og det var populært å dra i bagasjebrettet vårt for å gi oss en ekstra utfordring. Velkommen til Nederland. Men det er også veldig givende å være ordonnans, spesielt når du ser at planleggingen gir uttelling. Første dag møtte jeg laget kun på de tre faste rasteplassene. Det ekstra løftet det er å plutselig se ordonnansen midt i løypa med en godbit, gir deg mye mer på den tunge dagen om du ikke alt er vant til og forventer den. Det ligger mye omsorg i jobben; man må sørge for at slitne mennesker tar vare på seg selv, spiser rett mat, får i seg salt, drikker nok væske, smører seg med solkrem, og får et psykisk oppløft innimellom. Og det ligger prestisje i å gjøre en god jobb. Det er gøy å gjøre en god jobb. For hva gjør egentlig en sykkelordonnans? Som poteten må du være allsidig, og kunne bli brukt til så mangt. Alt fra teiping, drenering av blemmer, føre oversikt over inntak av medikamenter, innkjøp av nødvendigheter og utdeling av ymse god og nødvendig næring og væske underveis i løypa, til å ha en positiv innstilling.

Når laget ankommer rasteplassen, er målet at alt skal stå klart, slik at de kan få best utbytte av pausen, mens ordonnansen gjør alt. Det er en grunn til at de danske lagene gjerne har med minst en, gjerne to ordonnanser. Støtten betyr mye for de som går. Det ser vi også på dem, og det er utrolig givende. Det er også svært underholdende når vi kommer til dag 3 og 4, og ser hvilken effekt en stakkars ibux og paracet har. Fra slitne trøtte fjes, til smil og humor. En magisk forandring. Selv om jeg stort sett bare så laget da de hadde pauser i løypa, fikk jeg et godt innblikk i hvordan de hadde det. Å bo med de var også en påminnelse om hvor slitsom marsjen faktisk er. Det ble mye omsorg på rom, og det var godt å se hvor flinke de var til å ta vare på hverandre. Også på tvers av rommene og avdelingene. Det er noe av det magiske med Nijmegen; man blir kjent med så mange bra folk! Andreas hadde både i fjor og i år et svært godt fokus som leder for avdelingen; det er viktigere at alle fullfører med helsa i behold, enn at avdelingsmedaljen oppnås. Det er selvsagt stas med avdelingsmedaljen, men nå er det nettopp disse menneskene som går som faktisk er det viktigste, og det gav meg stor trygghet å se

Høst 2015

at Andreas ivaretok de på den måten han gjorde. Rett og slett personellorientert ledelse, men fortsatt med oppdragsoppnåelse i sikte. Og han har dratt i land avdelingsmedaljen begge år. Jeg er, med rette, stolt av årets deltakere for LKSK. De har gjort en suveren jobb, og har samarbeidet svært godt sammen. Det ER mer utfordrende å gjennomføre marsjen i avdeling enn som individuell. Du kan ikke bare gå i ditt eget tempo, det er minst 11 ulike individer, som må tilpasse seg i forhold hverandre. Da blir det sjeldent det som det er best for deg. Desto mer blir det en større prestasjon å gjennomføre. Gratulerer, og lykke til neste år!

bfo.indd 1

Medlemsfordeler i FP - God sparerente - Lan - Kontokreditt - Forsikringer i If og SpareBank 1

ger til n e p e r ø f å over s app! P Du kan n F d e m konto din bank

- FUNIF med rentefri nedbetaling - Nettbank

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår nye hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

06.10.2015 12:03:28

Vesle Skaugum

Høst 2015

Vesle Skaugum Morten Nordhage, kad. 2 avd. morten.nicolay.nordhagen@lksk.mil.no

Skolesjefen ved Luftkrigsskolen, Oberst Morten av Luftforsvaret å etablere et nytt Vesle Skaugum Henriksen, uttalte høsten 2014 at han hadde et i Norge, finansiert av midlene fra salget i Canada. mål om at alle Luftkrigsskolens fremtidige kull Stedet skulle fungere som ferie og rekreasjonsskal innom Vesle Skaugum i løpet av utdanningen sted for Luftforsvarets ansatte og veteraner. For ved LKSK. Grunnen for dette er at Vesle Skaugum at flest mulig av Luftforsvarets personell skulle ha er en fin og viktig arena for å lære om historien tilgang på stedet, ble det besluttet at det skulle og opprinnelsen til vårt luftforsvar. Kull 65 ble derligge på Golsfjellet, i hjertet av Sør-Norge. for første kull som ble truffet av sjefens målsetting, og «øvelse læringsmiljø» ble derfor lagt til Vesle For kadettene i kull 65 ble det tidlig klart at mye Skaugum, Luftforsvarets eget ferie og rekreasjonsav Luftforsvarets historie var her samlet både på senter på Golsfjellet. og i veggene av det fantastiske anlegget. Til og med «Funny» finnes her – svartbjørnen som var Kullet besøkte Vesle Skaugum fra 7-9 august. maskot på Little Norway, som likte å drikke Coca Fremkomstmidlet var skolens minibusser, og den Cola og lekesloss med de norske mannskapene. Vi over seks timer lange turen sørover gjennom fikk gleden av å få formidlet all denne historien fra daler og over billedskjønne fjell la ingen demper pensjonert oberst Knut Fossum, som var med oss på kadettenes humør. Vel fremme på Golsfjellet hele helgen. ble vi tatt godt i mot av stedets vertskap, Fred og Marie, som gjennom hele helgen sørget for fanVesle Skaugum er åpen for Luftforsvarets persotastisk mat. nell ca. 9 måneder i året. Her er det gode muligheter for rekreasjon og fantastiske naturopplevelser Stedet Vesle Skaugum har sin opprinnelse fra året rundt. Det egner seg godt som et sted for å andre verdenskrig, da norske mannskaper var ta med familien på helgetur, så vel som seminar under opplæring på Little Norway i Canada. Vesle eller teambuilding for avdelinger. Stedet kan huse Skaugum ble bygget i 1943 som rekruttskole, ca. femti personer og prisene er særdeles overtrenings og rekreasjonsområde for de over 3000 kommelige. Noe av det spesielle er at stedet fortnorske mannskapene i Canada, og ble bygget av satt eies av Luftforsvaret, og bærer preg av å være mannskapenes egne midler, ved at de gav 1 dolmeget godt vedlikeholdt. Det er vårt ansvar å ta lar per måned av egen lønning. Da krigen var over stedet i bruk og bringe dets historie videre til komble Vesle Skaugum i Canada solgt. Som tidligere mende generasjoner av Luftforsvarspersonell. sjef for Little Norway fikk Ole Reistad i oppdrag

Kull 65 takker Fred, Marie og Knut for et fantastisk opphold.

Høst 2015

Militært lederskap

Militært lederskap og sivil krisehåndtering, et potensiale for samarbeid og utvikling? Foto: Mats Grimsæth / Forsvarets mediesenter

Christoffer Lund, kad. sivile studier christoffer.hveding.lund@lksk.mil.no

Beredskap er et mye brukt begrep i dagens samfunn. Det handler om å være forberedt på en situasjon, og er ofte brukt om kriser hvor det er fare for liv og store materielle skader. En viktig egenskap ved kriser er at de oppstår plutselig og uten forvarsel. Beredskap handler derfor om å forberede seg på ukjente, en vet ikke hvordan neste krise vil utarte seg. Håndteringen av kriser er svært utfordrende, og stiller store krav til lederskap. Det er dette perspektivet jeg vil se på i denne artikkelen. Kriseledelse har vokst frem som et begrep hvor ledere uten forvarsel blir tvunget til å ta raske beslutninger i et usikkert miljø med begrenset informasjon. Utfallet av beslutningene er ikke gitt og kan ha betydning for liv og helse, samt store økonomiske ringvirkninger. Denne typen lederskap tror jeg Forsvaret har stor erfaring og kunnskap med. Jeg leste nylig en artikkel av Synnøve Nesse1. Hun trekker frem hvordan kriseledere skal ha riktig mental innstilling, rett tidsoppfattelse, en robust psyke, og langt over gjennomsnittlig pro-

sesseringsevne og samhandlingskompetanse. Ledelse ved kriser skiller seg derfor betydelig fra ledelse under hverdagslige forhold. Likevel er det ofte ledere i byråkratiene i Norge, fra kommune til departementsnivå som blir utpekt som kriseledere når krisen inntreffer. Er disse forberedt på jobben som venter? Er de bevisst sine styrker og svakheter under press, noe som kan være avgjørende for å ta gode beslutninger i slike situasjoner? Jeg mener de erfaringene jeg har gjort meg gjennom lederutdanning i Luftforsvaret, møter de personlige egenskapene kriseledere bør ha. Å være militær leder kan bety at en må ta beslutninger i ekstreme situasjoner, med fare for eget og andres liv og helse. De egenskapene Nesse trekker frem kunne like godt gjelde en lagfører i Afghanistan. Min påstand er at mye av denne typen lederskap i Forsvaret kan sees på som en form for kriseledelse, og dette vil jeg legge til grunn i denne artikkelen. Et annet moment er hvordan Forsvaret ikke helt vet hvor eller hvordan neste konflikt vil være. Dette fører til at organisa-

sjonen må være fleksibel, anvendbar og forberedt for det ukjente. Dette er egenskaper som også lederen i Forsvaret må ha. Før en kan begynne med lederutdanningen og befalsskole i Forsvaret, blir en selektert på blant annet medisinsk vurdering, fysiske tester og personlige egenskaper. Gode personlighetstrekk hos kriseledere har derfor store likhetstrekk med hva Forsvaret ser etter hos sine fremtidige ledere. Gjennom seleksjon har Forsvaret derfor skaffet seg mennesker som burde være godt rustet til å takle rollen som leder i fred, krise, og krig. En tilsvarende selektering tror jeg ikke en finner i det sivile samfunnsliv, selv om intervju og personlighetstester brukes til en viss grad. Jeg sier ikke at Forsvaret skal gi fra seg kompetent personell, men det er likevel naturlig å anta at tidligere militært ansatte kan se seg etter beredskapsjobber i det sivile. På den måten kan en si at Forsvaret indirekte bidrar til sivil kriseberedskap. Dette er likevel ikke hovedpoenget mitt.

Militært lederskap

Høst 2015

Foto: Jonas Halse Rygh / Forsvarets mediesenter

Gode personlighetstrekk hos kriseledere har derfor store likhetstrekk med hva Forsvaret ser etter hos sine fremtidige ledere.

Omfattende seleksjon gjør at de beste kandidatene får mulighet til å utvikle seg videre. De egenskapene Nesse peker på kan trenes og øves på. Slik utvikles lederne ytterligere til å være beredt sin rolle som kriseledere når det gjelder. Et gjennomgående fokus på utdanningen i befalsskolen og krigsskolen er at en skal lære teori, prøve den i praksis og deretter se sammenhengen mellom teori og praksis gjennom refleksjon. De fremtidige lederne får derfor prøvd seg i mange ulike og utfordrende situasjoner gjennom casetrening og øvelser. Her må de takle usikkerhet, tidspress og samarbeide med andre. Utfallet av beslutningene de tar er uvisse, men de får prøvd seg innenfor trygge rammer. I etterkant av disse får en tid til å reflektere over egne reaksjoner og handlinger slik at en blir bevisst egne styrker og svakheter. Gjennom dette tror jeg en bygger en god mental innstilling og kan de være psykisk robust når det virkelig smeller. Er ikke dette nettopp de egenskapene Nesse mener kriseledere bør ha?

sivile samfunnet ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser. Dette utføres i praksis, hvor bistandsinstruks, eksplosivrydding og felles øvelser med blålysetatene er eksempler på dette. Burde ikke dette også gjelde utveksling av kunnskap og erfaring om lederskap når en ser hvor stor erfaring Forsvaret har med dette i det daglige? Jeg tror Forsvaret og den sivile sektoren har et stort, uutforsket potensiale innenfor denne tematikken. Det finnes programmer i Forsvaret i dag, som lar ledere fra ulike fagfelt komme sammen for å utveksle erfaringer og utvikle sitt lederskap videre, nettopp med bakgrunn i de krav som den militære hverdagen stiller. Det er øremerkete plasser for sivile aktører, slik som politi og brannvesen, men disse har allerede en kriselederfunksjon i det daglige. De som i utgangspunktet stiller mest uforberedt ved en krise, er de som ikke jobber med dette i det daglige. Disse lederne, på kommune og fylkesnivå, er kanskje de som vil ha størst utbytte av å delta på denne typen programmer.

Jeg mener det er mange gode argumenter for å øke omfanget av disse programmene, hvor flere sivile ledere med kriselederfunksjon kan få utveksle erfaringer og utvikle seg med bakgrunn i de krav som stilles til militært lederskap. De personlige lederegenskapene til den enkelte vil kunne utvikles, og gjør dem beredt til en annen type lederskap enn de vanligvis benytter seg av. I tillegg vil en få synergieffekter gjennom økt kontaktnettverk, øve på samhandling med andre aktører enn det man omgås med i det daglige, og en forståelse av hva som er tilgjengelig av ressurser fra militæret. Alt dette vil igjen øke samfunnets robusthet ved en krise. Det vil koste tid og penger, men konsekvensene av ikke å gjøre det kan bli mye større når det faktisk smeller. For det kommer til å smelle igjen, vi vet bare ikke når og hvordan. Derfor bør vi gjøre alt vi kan for å være beredt.

En av Forsvarets hovedoppgaver er å støtte det

(http://www.bt.no/meninger/kronikk/Erna_-er-du-beredt-3422384.html)

DIN MAKKER – HVER DAG

F3K

Høst 2015

HVA BESTÅR FLY3KAMPEN AV? 4 ulike konkurranser: pistolskyting, hinderbanesvømming, escape(hinderløype og orientering). Pistolskyting: 4 runder med 5 skudd på 25m. Enkeltskudd med tidskrav på 3 sekunder. Hinderbanesvømming: 4x25m. 50 m fri, deretter 50 m fri med 4 meter langt hinder på midten som skal svømmes under. Hinderløype: 14 ulike hinder som skal passeres. Orientering: x km lang løype med x antall poster. Fly3kampen er lagt opp som en lagkonkurranse med 4 deltakere på hvert lag. Det er også mulig å stille individuelt. Ulike poengscore fra de ulike konkurransene som legges sammen i en total score.

FLY3KAMP - Du behøver ikke kunne fly..

Marthe Krey Løkås, 1 avd. marthe.lokas@lksk.mil.no

Selv om det kan være en fordel å kunne sveve i noen av øvelsene, er det lett å la seg lure av ordet fly3kamp dersom du ikke har fått det inn med morsmelka. En konkurranse med 4 ulike grener, der to grener regnes som samme øvelse. Derav fly3kamp. Fra torsdag kveld til lørdag kveld midt i september ble det avholdt militært NM i Flytrekamp på Luftkrigsskolen for 59.gang. 105 militære deltok på arrangementet som ble arrangert i regi av 2.avdeling ved skolen, med støtte av 1.avdeling og skolens ansatte. Det er ingen krav å stille godt forberedt, men noen har trent bevisst mot dette siden fjorårets arrangement, og noen få er på landslaget i fly femkamp. Hvis du ikke deltok i år, anbefales det å henge seg på neste år!! Pistolskyting og hinderbanesvømming ble gjen-

nomført fredag, hinderbanen og orientering var lørdag, det var nemlig da det var meldt regn. Selv om arrangementet bidrar til mye sosialt på dagtid, er det enda hyggeligere å avslutte med filmklipp fra dagens høydepunkter i storstuen Lille Norge. Filmene som ble vist i år var av særdeles god kvalitet, og ble definitivt dagens høydepunkt alle tre kveldene. Om du opplevde at det var den fotografiske kvaliteten eller det underholdningsmessige, avhenger hvor dypt du var kommet ned i ølglasset. Noe som er verd å nevne er at storfavoritten Øystein Sæther uteble fra topp-plassering på resultatlistene, men tok igjen sin deltakelse i baren. Han har fortsatt selvtilliten på plass, og annonserte under arrangementet at han gjerne vil trene utøvere som ikke er opptatt av å prestere godt neste år. Han kan kontaktes på tøffe_

øystein@hotmail.com. Den selverklærte jyplingen Bjørn Sævik (eller kalte han kadettmassen jyplinger?) deltok i år og, og var frempå mot de unge lovende med sin bekymring for å nærme seg pensjonistenes rekker. Som eneste deltaker i sin klasse vant han tilfeldigvis i år også. Prosjektgruppe Flytrekamp 2015 beklager på det sterkeste at det i en periode var tvil om kullsjef Marianne Eidem skulle stille i klasse K2 eller K3. Prosjektgruppa lover også å legge inn ukentlige øvelser på hvordan å lese en resultatliste slik at de kanskje får det riktig neste gang. Hele kalaset ble avsluttet i de sene timer natt til søndag, og ryktene sier at det var høy aktivitet både i baren og hinder løypa.

Høst 2015

Kostnader vs. Kompetanse

Kostnader Foto: Thor Håkon Bredesen / Forsvarets mediesenter

Morten Sørensen, kad. 2 avd. morten.sørensen@lksk.mil.no

Det er ikke til å legge skjul på at forsvaret bruker mye penger, og begreper som innsparing og budsjettkutt er blitt hverdagsord for «Soldat Vindvott» og «Offiser Feltstøvel». McKinseyrapporten er heller ikke en ukjent samling dokumenter for oss i Forsvaret. For mange av oss i grønt er ikke denne rapporten lyse skyer over oss, snarere tvert imot. Dårligere lønninger, flytting, nedleggelse og outsourcing er bitre ord å svelge. Jeg har sett på denne rapporten og her er mine tanker om oppskriften fra McKinsey om hvordan forsvaret skal spare milliarder. Det er ingen hemmelighet at jeg er en kadett ved Luftkrigsskolen, og det er noe du som leser må ta til betraktning når du leser gjennom min tekst. Som den pliktoppfyllende befalingsmannen jeg er, så skal jeg selvfølgelig holde meg objektiv. Jeg kommer kun til å fokusere på den delen av rapporten som omhandler utdanning, da dette er det som berører meg som kadett.

McKinseyrapporten har fått mange skudd for baugen fra diverse hold. Jeg har hørt uttrykk som «blårussrapport» og «Rapport fra BI» blitt brukt til å omtale denne rapporten. Jeg er ikke enig i den krasse kritikken av rapporten. Jeg må si at jeg nesten ble litt skuffet i hvor objektiv den var da jeg leste den. Før jeg rakk å lese den selv ble jeg foret med forestillinger om at denne rapporten var skrevet uten tanke på operativitet, uten kjennskap til Forsvaret og uten research i det hele tatt. Da jeg leste gjennom det som var skrevet på delen om utdanning ble jeg positivt overrasket over objektiviteten til rapporten. Jeg synes sammenligningen av lønnsnivået med de andre landene var en nokså relevant. Det er ikke til å legge skjul på at lønnsnivået for Norge er høyt, og kanskje også ekstra høyt for offiserer

For mange av oss i grønt er ikke denne rapporten lyse skyer over oss.

sammenlignet med andre land. Min tremenning som er graduert kadett fra Naval Academy i USA fikk bakoversveis da han hørte hvor mye jeg tjente i måneden som kadett, og det er ingen hemmelighet at vi kadetter lever godt. Er det nødvendig med så høy lønn til en kadett? McKinseyrapporten og mange sivile slår i bordet med at vi er studenter akkurat som alle andre. Det de ikke har tatt i betraktning er derimot at på Krigskolen så kommer det gjerne inn folk med god fartstid i Forsvaret, og som noen ganger har familie, hus, bil, hund og katt å ta vare på hjemme. Den eldste kadetten i min klasse er godt over 15 år eldre meg. I klassen min er det tre stykker med familie. De kan derfor ikke regnes som vanlige studenter. Jeg er ikke i deres sko, men jeg kan ikke tenke meg at de hadde hatt noen mulighet til å betjene sine vanlige liv på en noe lavere lønn enn hva de har i dag, og definitivt ikke på støtte fra lånekassen. Dersom lønnen skal senkes vil jeg tro at vi mister MANGE flinke offiserer som er med familie, da de er tvunget til å gå Krigsskole for å fortsette livet som offiser. Det er heller ikke en hemmelighet at Forsvaret ønsker at flest mulig gjennomfører Krigsskole. For eksempel ser vi jo at piloter er tvunget til å gå 3 år på Krigsskolen, noe som ikke er særlig lukrativt for dem i utgangspunktet når de må bytte ut F-16 eller Bell med skolepult og kritt, og som jeg ser for meg blir enda mindre lukrativt dersom lønnen

Kostnader vs. Kompetanse

Høst 2015

Kompetanse Foto: Thor Håkon Bredesen/ Forsvarets mediesenter

blir dårligere. En annen ting som jeg så på som kritikkverdig i rapporten var deres ønske om å sende lederutdanningen på krigsskolene til sivile skoler. Det vil da si at vår grunnmur innenfor lederskap blir satt bort til skoler som BI. Som eksempel viser McKinseyrapporten til at dette er gjort i Danmark med stort hell. Dette er noe danskene gjorde i 2013, så om dette er gjort med stort hell, vil jeg si det er ganske umulig å si, da det er svært få offiserer som er utdannet med den nye danske modellen. En kan si, først om 5 – 10 år om denne modellen er god eller ikke. McKinseyrapporten er en rapport som kun ser på det å spare inn penger, og det er noe en må ha i bakhodet når en leser gjennom den. Det er mulig at BI gir en fantastisk lederutdanning til sine elever, og at de utdanner flinke folk til det sivile marked. Men jeg som kadett skal ikke ut å styre Kiwi på Kløfta eller Salgsavdelingen på Elkjøp. Jeg skal forhåpentligvis lede personell i strid. Jeg skal være med når soldater i beste alder kjemper i skarpe operasjoner, og jeg må kunne ta beslutninger på kort tid. Beslutninger som handler om liv og død, ikke om en PC skal selges på kampanje i juletider eller ikke, og det er det Luftkrigsskolen gir meg, som ingen andre kan.

Norske offiserer skal representere et verdisyn og verdigrunnlag som en hel nasjon står for i de mest stressende situasjoner du kan tenke deg. En offiser kan ha ansvaret for livene til sine menn og kvinner, samtidig som at det forventes at han/hun

Beslutninger som handler om liv og død, ikke om en PC skal selges på kampanje!

gjennomfører oppdraget innenfor gitte rammer. Kravet er ingen egne tap, alltid riktige, humane valg, raske avgjørelser som er effektive og samtidig å ivareta det etiske oppi det hele.

Helt til slutt vil jeg si at McKinseys synspunkter om og geografisk sammenslå krigsskolene er noe vi bør gjøre. Ja, det vil si at mange lærere blir borte på grunn av flytting, og at skolene mister sin særegenhet, men jeg vil si at det kommer til å komme mange nye impulser også. Samholdet i den enkelte våpengren kan bli dårligere, ja greit, men jeg tror samholdet i hele Forsvaret kan øke. Dersom en kan finne en egnet plass for både Hæren, Sjø og Luftforsvaret ser jeg ingen grunn til at dette ikke er et godt tiltak. Dette vil øke mangfoldet i utdanningen og gi enhver offiser en enda bredere grunnmur i utdanningen. En bredere grunnmur gir oss et større og bedre fagmiljø på Krigsskolene, og jeg kan tenke meg at behovet for å leie inn sivile lærere innenfor noen moduler kan bli mindre. Vi har allerede et vidt spekter av kunnskap innenfor våre egne fire vegger og en kan bruke kunnskapen på tvers av våpengrener, noe som er en mer nyttig bruk av ressursene både faglig sett og økonomisk.

Hvis det er det Norge venter av sine offiserer og soldater kan en faktisk ikke kun tenke kostnad fremfor kvalitet eller kompetanse. Jeg er nesten 100 % sikker på at ikke noen privat og sivil skole kan gi meg som ung offiser alt dette. Det er kun våre gode lærere her på Luftkrigsskolen som kan det.

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte hybler for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Æreskadett

Høst 2015

Ny æreskadett av Kadettsamfunnet Marte Gytri, kad. 3 avd. marte.gytri@lksk.mil.no

Under gradueringsmiddagen til kull 63, 20. juni ble brigader Øyvind Kirsebom Strandman av Kadettsamfunnets tildelt tittelen æreskadett. Dette «er en æresbevisning til den person, sivil og militær, som har utmerket seg positivt utover det vanlige i Kadettsamfunnet gjennom opptreden eller tjenester». Det er opptil flere år siden sist Kadettsamfunnet delte ut prisen som æreskadett, og per i dag finnes det tre andre av samme tittel: Wilhelm Mohr, Olav Aamoth og Rune Nilsen. Dette er tre store navn, og det sier seg derfor selv at tittelen henger høyt. Strandman startet sin karriere i 1975 og har siden den gang hatt 40 års tjeneste i Luftforsvaret. Han har opparbeidet seg en god CV i løpet av de årene, og har vært innom flere viktige og utfordrende roller i Luftforsvaret. Blant dem kan en nevne planoffiser i Forsvarsdepartementet, baseforsvarsinspektør i Luftforsvaret, sjef for ARGUS og sjef LUI. Personlig var mitt første møte med Brigader Øyvind Strandman som befalselev, og da jeg så hvor høy grad han hadde, kan en trygt si at jeg ble

litt redd. Det som skilte denne offiseren fra mange av de andre «høyere herrene» var at han tok seg tid til å prate med meg, og smilte imøtekommende. For min del var dette to faktorer som gjorde at jeg følte meg trygg i hans selskap. I tillegg møttes vi etter hvert gjennom så mange fellesarenaer at det ble naturlig for meg å slå av en prat med han. Han har vist tilstedeværelse både på gradueringer på Kjevik og Luftkrigsskolen, seminarer og skoleåpninger. Han fremstår som engasjert i utdanning i Luftforsvaret, og tar seg alltid tid til å prate både med de ansatte og kadettene der han er en kjent mann for de fleste. For meg har han vært et stort forbilde da hans ydmyke fremtoning gjør at grad glemmes litt vekk, og en liten befalselev eller kadett faktisk tør å være seg selv. I tekst fra hans nominasjon heter det følgende: «Øyvind Strandman har en lang og variert tjeneste i Forsvaret etter uteksaminert fra Luftkrigsskolen i 1980. Strandmann har alltid hatt en iver og glød for utdanning. Han har vært, og er en svært sentral og aktiv bidragsyter i utviklingen av skolen. Videre har han har hatt et sterkt fokus på utdanningens plass og betydning. Dette kommer til uttrykk gjennom deltagelse på skolens ulike seminarer, skoleåpninger og

graduasjoner samt som foreleser i undervisningen. I de senere årene har han innehatt sentrale posisjoner i Luftforsvarsstaben, og derigjennom arbeidet målrettet for utdanning i Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen spesielt. Gjennom sin ydmyke og positive væremåte, møter han unge kadetter med respekt og interesse i diskusjoner og undervisning. Han oppleves å ha høy integritet. Dette kombinert med hans store interesse for utdanningen ved LKSK gjør at han også har påvirket sentrale beslutninger som har fremmet skolens handlingsrom og utvikling. Øyvind Strandman fremstår som en solid offiser og leder, og er et meget godt forbilde for unge og eldre offiserer.» På sin siste arbeidsdag før avgang med pensjon 28. august fikk også Strandman tildelt Luftmilitært Samfunds (LMS) hederstegn hvilket viser at hans engasjement strekker seg over flere arenaer. Det er en glede for Kadettsamfunnet å kunne tildele brigader Øyvind Kirsebom Strandman tittelen som æreskadett, og vi ønsker med dette både å gratulere deg, og ønske deg tilbake til Luftkrigsskolen ved første og beste anledning.

F3K

FIM

FORSVARETS DAG

SKAUGUM KULL 65 PÅ VESLE

Stolthet

blir til gjennom

prestasjon

Foto: Arne Saksvoll

Høst 2015

Arkivdykk

ARKIVDYKK!

festløvene

Vi har nok en gang dratt inn i de eldgamle hvelvene som skjuler seg et sted på skolen. Vaktsoldatene var nøye med ID-sjekk, og de tok fra oss både sekk og selvtillit. Vel inne i stålsafen bygget av Franz Jäger, børstet vi støv av eldgamle Jetset. Vi ble ikke akkurat sjokkert av hva vi fant, da festing virker som om det er pensum her på skolen. Denne gangen fant vi mye kjentfjes! Vi kjenner alle igjen høvdingen av alle høvdinger på skolen. Blommer’n tar en velfortjent røyk til pilsen, inne i messa.

Fra forrige blad ble vi gjort oppmerksom på at mannen som drikker Yarden er ingen ringere enn Kullsjef Dag Ing e Korstad, som gjorde sitt ytterste for å slå kad ett Tor Einar Skjervold sin rekord. Beklager for å ha totalt oversett dette. Me n klarer han samme utfo rdring den dag i dag?

Skolesjefen(I midten) viser til at bar overkropp i messen er lov, så leng e man har passende hodeplagg.

erøds fly som er Sand akt og bombe Jetset ftm lu av re et ba Det er ikke blitt avdekk tte kan lte talenter er de ju et Sk ul . hj et ts lit ia ak spes or i luftm Vi lurer på hv redaksjonen. g på bildet tin ks te al in Orig plasseres? PS: 34

Det virker som om hver gang vi dykker ned i arkivene finner vi et stilfullt bilde av Smedsrud. Denne utgaven er intet unntak! Åpningsbeercall 1997.

Høst 2015

brace yourselves...

NAKA IS

COMING!

Høst 2015

Lederseminar

Drillet på fortidenberedt på fremtiden? Trygve Steiro, førstelektor trygve.steiro@lksk.mil.no

GILs lederskapskonferanse er en årlig begivenhet som har blitt arrangert siden 1999 på Luftkrigsskolen. Tematikken var høyaktuell med fokus på beredskapsledelse. Et tema som samlet 193 deltakere over tre dager. Konferansen er også en del av Modul 5- Ledelse av organisasjon, og kull 65 bidro med transport, samt introduksjon, teknisk support, avtakking og oppfølging av foredragsholderne. De gjorde en utmerket jobb og det må i tillegg trekkes frem at de kom rett fra en hektisk uke med ansvar for Flytrekampen og deretter rett over på konferansen. Et pedagogisk grep var å bygge konferansen på Otto Scharmer sin teori U. Major Kåre Inge Skarsvåg fra Avdeling for Lederskap og Internasjonale Studier ved Luftkrigsskolen inviterte deltakerne til å være nysgjerrige og ta tak i sine perspektiver og derigjennom bevisstgjøre seg gjennom refleksjon. Det handler om å ikke ta tak i det man umiddelbart ser og hører som bekrefter ens antakelser. Det handler om å utfordre og være åpen for hva man sanser og dermed bedre ta inn over seg informasjon. En annen pedagogisk grunntanke var at til

hjelp til dette var det en tredeling av foredrag. - Foredrag som tok for seg status over den geopolitiske situasjonen vi står ovenfor - Erfaringsforedrag - Teoretiske foredrag I tillegg var det en beredskapstrening i grupper på onsdagen som gav deltakerne mulighet til å aktivt reflektere over sine perspektiver. Brigader Jan Ove Rygg ønsket velkommen på vegne av GIL. Skuespiller Erik Hivju har hovedrollen i filmen «Tre dager i april» som er ventet på kino i mars/ april 2016. Hivju gav en engasjerende og sterk forestilling på åpningsdagen basert på bakgrunnen til Oberst Birger Eriksen. Det gav et meget godt utgangspunkt for gruppediskusjonene onsdag ettermiddag. Hivju la vekt på at Eriksen var samfunnsengasjert og politisk engasjert, samtidig som han var en erfaren offiser som blant annet hadde vært på nøytralitetsvakt. I tillegg hadde han som hobby å forbedre skyteteknikk med kanoner. Da landets sikkerhet var truet, og på tross av at

ordren var at man ikke skulle skyte uten at det var gitt ordre om det fra høyeste hold, valgte Eriksen å gi ordre om å senke slagskipet Blücher. Med det gav han konge og regjering et døgn ekstra. Carl Axel Hagen kom på siste dag og snakket om hva han og Hans Majestets Kongens Garde hadde gjort 22. juli 2011 og i dagene som fulgte. Det interessante var at Carl Axel Hagen, hadde tenkt på hva han hadde lært av oberst Birger Eriksen da han selv stod ovenfor det ukjente. På den måten ble en god rød tråd skapt. Forsvarets Spesialkommandos Sersjantmajor gav et meget interessant foredrag om hvordan avdelingen balanserer drill i sin utdanning på det kjente versus det oppdragsspesifikke. De opererer med en 60/40 regel der 60 prosent er øvelse og drill på det kjente og 40 prosent er trening og øving opp mot det oppdragsspesifikke. Dette passet bra med Førsteamanuensis Torild Oddane sitt poeng om improvisasjon. Oddane var godt hjulpet av tre musikere fra Luftforsvarets musikkorps. På den måten ble musikkorpset integrert på en utmerket måte både kunstnerisk og faglig i konferansen. Oddane la vekt på at improvisasjon handler om mye drill og perfeksjonering for

Lederseminar

Høst 2015

you cannot improvise on nothing, you gotta improvise on something.

å være i stand til å skape i øyeblikket- improvisere. Hun viste til jazzmusikeren Charles Mingus som ble sitert på å ha sagt; «you cannot improvise on nothing, you gotta improvise on something».

Tematikken var høyaktuell med fokus på beredskapsledelse.

Flere av foredragsholderne var inne på det med perspektiver som vi har med oss og hvordan dette fremmer hvordan vi møter det ukjente men også hvordan det kan hemme oss. Flere av foredragsholderne som trakk opp det geopolitiske bildet, sa at situasjonen i dag minner mye om truslene og usikkerheten fra den kalde krigen. Samtidig er mye forandret og en direkte sammenligning er ikke mulig

eller ønskelig. Generalmajor Odin Johannessen, Sjef Operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, la vekt på at Norge for å ivareta beredskapen er nødt til å ha mye raskere responstid på den ene siden og utholdenhet samtidig. Begge prinsippene er viktige og må ivaretas. Det gjøres mye godt arbeid for å kunne sette oss i stand til dette og Fagmilitært Råd (FMR) vil være et viktig dokument. Johannessen oppfordret derfor tilhørerne til å møte FMR med et åpent sinn. Vi har fått et mer alvorlig trusselbilde, men som oberst Per Erik Solli pekte på i sitt foredrag, så har Luftforsvarets historie fra 1944 frem til i dag, vist at Luftforsvaret har vært tilpasningsdyktige og gode på endringsledelse. Det viktigste vi har er god kompetanse og dette er en svært viktig plattform for å kunne møte utfordringer. I kjent og god Luftkrigsskoleånd var det satt av god tid til refleksjon i grupper onsdag ettermiddag. I et tettpakket program var det kjærkomment og få bryte ut og reflektert over hva beredskapstrening er og hva den enkelte legger i det. Det var også lagt inn refleksjoner rundt oberst Birger Eriksen sin avgjørelse om å skyte. Hvordan var han forberedt?

Hva hadde han tenkt og hvilke erfaringer hadde han med seg? Dette skulle i sin tur bunne ut i hvilke oppdagelser den enkelte hadde gjort under seminaret og hva det innebar. Generalmajor (p) og nå sjefsrådgiver i Safetec Nordic AS, Tom Henry Knudsen, oppsummerte linjene i konferansen. Han pekte på at det var interessant at det var et spørsmål i tittelen på konferansen; drillet på fortidenberedt på fremtiden? Et annet interessant poeng som han trakk frem videre var at han som gammel kald kriger var invitert til å oppsummere konferansen. En del trusselbilder synes å være like, men som var pekt på av flere foredragsholdere, så er forutsetningene annerledes. Russland har nye doktriner og har reformert sitt militærvesen. Selv om truslene endrer seg, så har man allikevel ferdigheter og kompetanse å bygge. 60/40- regelen og at improvisasjon må bygge på «core skills» ble trukket frem som sentral lærdom fra konferansen.

e n Teg e s n a r r u k kon

Høst 2015

Tegnekonkurranse

Kevin Duve

Petter Gulbrandsen

Selvportrett

Første F-35 ankommer Norge

Selvportrett

Karakter

Hva skal den gamle maskoten gjøre?

Karakter

Kadettlivet i et nøtteskall

Karakter

Poeng

TIME

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

PROSJEKT/SOAR

PROSJEKT

ELGHUFS

PROSJEKT

HOT

PROSJEKT/SOAR

SOARN

PROSJEKT

WASH

LUNSJ

MAT+MØTE

MØTE

PROSJEKT

MØTE

LUFTMAKT

PROSJEKT

MØTE

PROSJEKT

PROSJEKT/SOARN

PAPER

LISTENING COMPREHENSION

SOARN!

R E N E

S E N

Poeng

Tegnekonkurranse

Høst 2015

I årets utgave stiller følgende til den prestisjetunge tegnekonkurransen til JetSet: Fra 1. avdeling med stort press stiller den ferske fp-karen Petter. Kan denne jyplingen hamle opp med mer rutinerte skikkelser? Fra 2. avdeling stiller ingen ringere en SJÆF BIL, Kevin! Han legger vektene på hyllen og drar heller fram sin tunge gullbelagte kulepenn. Fra 3. avdeling, er det tidligere Messepresident Marte. Rutinert, framoverlent og høylydt. En favoritt til å vinne. Til slutt har de ansatte tilkalt heimevernet som siste linje, vil den seiersvante kapteinen vinne overalt, alltid? Seieren gikk til den seiersvante kullsjefen! Han kan heve premien hos Sæthern. 3 timers gratis elghufs økt i Meråker førstkommende tirsdag

Karakter

Marte Gytri

Dag Inge Korstad

Selvportrett

Karakter

Poeng

HĂ¸st 2015

# Kadettsamfunnet

Instagram:

# Kadettsamfunnet

JETSET Rubrikk

JetSett Rubrikk

Høst 2015

I lys av dårlig økonomi i Forsvaret har vi i JETSET redaksjonen åpnet en egen kjøp og salg side. Pågangen var stor, og flere var kjapt ut med å bidra med det de ikke trenger lenger.

Selges

Lei morgenrushen? Velholdt. 1 seter. Mye utstyr. Påkostet de siste 30 årene. Kun hatt en langtur til Libya. evt mail tin_ tin_istheman@hotmail.com . CD-spiller inkludert Kr 428100. Ring TinTin(81549300).

Nesten ny båt selges! 2006 modell bevæpnet lystyacht selges til høystbydende. Svært få seilingsdøgn. Ubrukt helikopterplass m.m.+++. Har erfaring med leveranse til Afrika. Oppvarmet frontrute. Send mail til flo@vieieralt.no

Gis bort

Kampflybase selges Godt utbygd kampflybase i Bodø selges til høystbydende over 50 000 kr. Helst ikke til russere, men om prisen er god nok, tja. Atomsikre hangarer, ammodepot og lang rullebane. Helt særiøst, helst ikke til russere. Basen er klar for overtagelse snarest, og vi vil hjelpe til med å vedlikeholde anlegget noen år til. Pliis plis ikke ha noen avtale med russerne. Kontakt Forsvarsbygg på privattelefon. 4 stk ATV og 5 svanemadrasser kan medfølge mot kontant betaling.

¨Kunst¨ gis bort Er det en bil? Er det en båt? Fly kanskje? Ingen vet. Men ønskes bort. Noen rustflekker+++. Lite sett på. Ring daghavende. (OBS: Ta med egen øks!)

Kontakt søkes: Kadett søker kontakt

Søker Kløfta jente

Ung desperat kadett søker kontakt. Helst i mykt lende. Skal være drillet på kontakt front, bak og side. Må like håndvåpen. Svar til ¨Kontakt for to¨

Ung gutt, sterk, kan synge. Ønsker dame fra Kløfta m/husdyr. Helst bever, høne eller mus. Send bilde av husdyret. Svar til ¨Boytoy93¨

Suksess-flyet MLRS-Rakett-dings Går elgjakta litt treigt? Aldri brukt. Lagret i oppvarmet garasje. 12 msl på kort tid.++ Garantert elg eller pengene tilbake!! Oppvarmet kabin. UBRUKT!! Send mail til artilleribataljonen@pang.mil.no

P3 Orion ble en suksess fra første stund. Fordi den er stappfull med ting som kan finne, og ødelegge andre ting. Det virkelige annerledes med denne er at den kommer i to versjoner! Lekkert og gjennomprøvd design. Fåes med hele 4 motorer! (Leveres ferdiglakkert i gul, da vi ikke ønsker at den skal se militær ut)

Fra kr 250000 (veil. levert Andøya)

Høst 2015

Messepresidenten

Andreas Lygre, kad. kull 64 andreas.lygre@lksk.mil.no

«ALARM, ALARM, ALARM! Møt i operasjonsrommet umiddelbart!» Meldingen som kommer gjennom telefonrøret er ikke til å ta feil av: Personen som ringer mener alvor. Jeg myser ned på klokken som med svakt grønt lys viser 05:28. - Ahh, jeg burde ha lagt meg tidligere, tenker jeg. Vel, lite å gjøre med det nå. «Mottatt, på vei!» svarer jeg kjapt før jeg i halvørska velter ut av sengen. Uniformen vrenges på, skoene går på uten at de knytes og stridsvesten slenges halvveis over ryggen. I det jeg er ute av rommet hører jeg lyder fra andre rom i gangen og flere dører går opp. Trøtte, men konsentrerte blikk møtes på vei ut av bygget og til skumringen utenfor. Knappe ti minutter senere står vi i operasjonsrommet og ser på et kart over Norge. På kartet er det mange prikker som sakte beveger seg rundt. Hver av disse prikkene representerer et fly i luften. Blikket mitt sveiper over kartet for å se etter avvik fra det normale, og det er det. Ut fra et fiktivt land på kartet beveger det seg en stor gruppe fly som har satt kurs langs norskekysten. Sjefen i operasjonsrommet kommer bort til oss: «Det er en stor gruppe fly på vei mot Norge. Vi vet ikke med sikkerhet hvem de er eller hvor de skal, så vi sender egne fly opp i luften for å identifisere og eventuelt følge de. Gjør

42 42

klar posisjonene for å kontrollere flyene.» Han er tydelig bekymret over det som skjer. Dette kan være starten på en kampanje for å ta over norsk territorium. Vi nikker, fordeler oppgaver og gjør oss klare til potensielt å forsvare Norge. La oss skru tiden litt tilbake. Vi noterer 10. august på kalenderen. Det er sommerlig vær ute og sjøen frister med nesten 20 grader. For kadettene i kull 64 ved Luftkrigsskolen er det nå tid for et nytt semester. Det er det tredje og siste året som står for tur og det skal bli godt å komme tilbake til rutinene. Denne høsten vil utdanningen likevel være ganske annerledes enn tidligere år. I stedet for klasseromsundervisning i luftmakt, ledelse og andre fag, skal kadettene nå gjennomføre nesten hele femtesemester ved en annen avdeling enn Luftkrigsskolen. Kadettene skal gjennom et halvår med bransjerelatert fagutdanning på de forskjellige basene Luftforsvaret har, basert på hvilken bransje de skal tjenestegjøre i etter endt utdanning. For min egen og to medkadetters del betyr det et halvår ved Luftforsvarets Kontroll- og varslingsskole (LKVS) ved 130 luftving Mågerø. Her skal vi lære så mye vi klarer om det å jobbe i og som en del av et luftoperasjonssenter. Tre uker ut i oppholdet kommer vår første prøvelse: En fire dager

lang øvelse der et fiktivt land viser seg å være svært interessert i å overta norsk landområde. Det blir alle ansatte på basen sin oppgave å forhindre at det skjer. Men Norge er underlegen i militære ressurser så oppgaven virker nesten umulig. Det hindrer oss likevel ikke i å prøve og å gi det vi har i forsøket. Tilbake i operasjonsrommet har de uidentifiserte flyene blitt identifisert av norske jagerfly. Det er en stor gruppe bombefly som flyr sammen med noen tankfly. Bombe- og tankflyene krenker ikke norsk luftrom og får fly uforstyrret videre. Det går likevel ikke mange timene før man hører en stemme si over radioen: «Redpipe, Tiger 01 splashed single group», som betyr at norske kampfly har skutt ned et fiendtlig fly. Alvoret i øvelsens scenario begynner nå virkelig å gå opp for oss som deltar. Selv om stemmen på radioen kommer fra en person som simulerer flyaktiviteten, er det vanskelig og ikke å bli påvirket av at et fly blir skutt ned. Et nedskutt fly medfører svært ofte et tap av liv. Denne gangen var det et av fiendens fly og personell, men neste gang er det kanskje en av våre egne. I scenarioet vi har blitt en del av, har det fiktive landet allerede tatt i bruk militærmakt for å sikre landområder i andre europeiske stater. Gjennom nyhetskanaler kommer det propaganda fra deres

Alarm, alarm, alarm

Høst 2015

ALARM, ALARM, ALARM! Norge under angrep!

øverste leder om at deres utvandrede landsbrødre har blitt undertrykket av både annen befolkning og myndigheter i disse landene, og det er deres plikt å verne om folket. Den samme argumentasjonen brukes nå også for å forklare deres økende interesse for Norge. Vi får òg etterhvert vite at den store gruppen med fly som ble identifisert tidligere, har fløyet til Island og effektivt tatt over makten der. Artikkel IV i NATO er allerede aktivert og nå kommer artikkel V også fort på banen. Timene går og vi ser flere og flere grensekrenkelser samt dårlig skjulte sabotasjeangrep mot norske militære installasjoner. Diplomatiet jobber på spreng på de høyere nivåene for å finne en fredelig løsning. Likevel får vi etter kun kort tid en invasjon av Finnmark. Med et infanteri og kavaleri som er overlegent i antall, og som blir støttet av både en hangarskipsgruppe og en svært effektiv luftvernsparaply, flyttes grensen mellom norsk og fiendtlig territorium raskt sørover til den gamle «Frøy-linjen». Norge mister radarhoder, flybaser og personell i det tapte området og det er en stor lettelse når vi klarer å stoppe fremrykkingen; men det har kostet mye. Uten hjelp vil norsk militærmakt ha lite å stille opp med. Derfor aktiverer også Norge artikkel V i NATO. Vi får melding om at hjelp er på

vei, men inntil den kommer må vi gjøre så godt vi kan med det vi har. Etter det som føles som en evighet, men som i realiteten bare var noen timer, kommer allierte styrker til Norge. I første rekke kommer kampfly fra England, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Sammen med disse kommer også et tankfly som effektivt øker flytiden til våre egne kampfly til over det dobbelte. I perioden før hjelpen kommer har også Bodø blitt tatt av fienden, men nå er det vår tur til å vise hva vi kan. Store grupper med fly tar av fra Ørland hovedflystasjon og gjennomfører et koordinert og vellykket angrep mot fienden i Bodø. Med det har vi startet gjenerobringen av Nord-Norge. Gradvis får vi fotfeste igjen i nord og legger press på fienden. Det er ikke for ofte at alt personell i et luftoperasjonssenter kan øve sammen i et scenario som går over flere dager. I løpet av en og en halv dag går man fra fred til krise for deretter å være i full krig med et land som militært sett er kvantitativt overlegent. Ressurser fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Luftvernbataljonen, operasjonssenteret på Ørland hovedflystasjon og Nasjonalt luftoperativt senter (NAOC) er involvert, og personellet testes på

så mange måter at man på siste dagen av øvelsen nesten ikke husker hva man gjorde på den første. Alt som skjer er simulert, men realismen griper oss likevel når vi sitter isolert fra alt annet inne i et fjell. En slik øvelse får kadetten til å reflektere. Det er så mange ting vi tar for gitt i vårt fredelige hjørne av verden. En hel natt med uforstyrret søvn, mulighet til å bevege oss fritt hvor vi vil uten å være redd for å miste livet i et terrorangrep, og god tilgang på mat og rent vann er noen få eksempler. Hva hvis det snur i morgen? Hvordan skal vi best beskytte Norges innbyggere? Vil Norges allierte komme for å hjelpe? Vil Forsvaret være klar? Etter å ha tatt del i en fire dager lang øvelse, som i Kontroll- og varslingsbransjens nyere historie er den største og mest omfattende, er man glad når en ny uke starter. Rutinen med normal arbeidstid er kjærkommen, og det å bevege seg utendørs uten fullt stridsutstyr er en befrielse. Likevel har øvelsen satt spor; for inne i operasjonsrommet er alt personell litt mer skjerpet, mye bedre på det de er satt til å gjøre, og klar til å handle om noe skulle skje.

Høst 2015

Luftforsvaret tilbake til røttene

Å Dele erfaringer og utveksle ideer som kan føre vår egen forsvarsgren og bransje fremover. Anders W. Bjørnerud, jagerflykontrollør awbjornerud@gmail.com

Luftforsvarets Kontroll- og varslingsskole (LKVS) er ansvarlig for fagutdanningen av befal til tjeneste i Kontroll- og varslingsbransjen i Luftforsvaret. Skolen er underlagt 130 Luftving Mågerø, utenfor Tønsberg, og leverer befal til tjeneste ved våre to CRCer (Control & Reporting Centre). Her gis befalselever fra Kjevik og øvrig befal som skal inn i bransjen en generell grunnutdanning. Etter et halvt års utdanning blir de sertifisert som Identification Officer, med ansvar for å bidra til produksjonen av det vi kaller et gjenkjent luftbilde over Norge (Recognized Air Picture (RAP)). Det vil si at vi skal ha kontroll over hvilke fly som flyr i norsk luftrom og i våre interesseområder til enhver tid. Skolen utdanner også spesialister innenfor de to fagområdene; kontroll og varsling. Under ett år etter skolestart er kontrollelevene sertifiserte som jagerflykontrollører, og kommuniserer med våre jagerfly via radio og datalink. Varslingselevene graduerer med sertifiseringer innen blant annet linkoperasjoner, radaroptimalisering og luftbildeproduksjon. Studieturen startet nord i England ved stasjo-

nen Royal Air Force (RAF) Fylingdales. Midt ute i den engelske nasjonalparken North York Moors bryter et enslig, pyramidelignende bygg opp horisonten. Den trekantede romradaren er en del av Storbritannia og USA sitt ballistiske missilvarslingssystem. Den overvåker luftrommet og verdensrommet over sentrale deler av Europa for å gi tidlig varsling om innkommende ballistiske missiler som truer de to landene og deres allierte. Sekundæroppgaven er å kartlegge og følge gjenstander som går i bane rundt jorda, det være seg satellitter eller romsøppel. Det interessante med en studietur er selvfølgelig å sammenlikne seg selv og sin egen norske organisasjon med dem man besøker i utlandet. Da er det ekstra spennende å besøke en avdeling som overhodet ikke er sammenlignbar med noe av det vi har her hjemme. Vi fikk et godt innblikk i Storbritannias satsing på verdensrommet – et domene de anser som sitt strategisk viktigste. Etter en kortere stopp i kystbyen Whitby for å prøvesmake deres anerkjente Fish & Chips, gikk turen sørover mot byen Lincoln i Lincolnshire

fylke. Her ligger det flere RAF-stasjoner innenfor en times kjøretur fra bykjernen. Blant annet CRC Mågerø sin motpart; CRC Scampton – den sørligste av Englands to CRCer. Nå ble sammenligningsgrunnlaget brått bedre, og det er godt å observere at Nato sine standardiseringsprogrammer gjør seg mer eller mindre gjeldende. Det er klart at det er forskjeller, men langt flere likheter i måten vi håndterer luftovervåkning og jagerflykontroll på i våre to land. RAF Digby ligger også innenfor Lincolnsfæren, og er en base for sambandsavdelinger i Royal Air Force. Det i seg selv kunne vært interessant å lære mer om, men vi var der imidlertid av en annen grunn. I en bunker på basen er det et autentisk luftoperasjonsrom fra andre verdenskrig, slik det ble forlatt ved freden i 1945. Det er en spesiell følelse å gå på den samme betongen som våre kolleger fra en annen tid også gjorde. Her ser man virkelig ideen til Air Chief Marshal Hugh Dowding i full utfoldelse. Han var sjefen for Fighter Command, og mannen bak det integrerte luftovervåkningssystemet, med radarkjeden mot den

Luftforsvaret tilbake til røttene

Høst 2015

LUFTFORSVARET TILBAKE TIL RØTTENE STUDIETUR TIL ENGLAND OG ROYAL AIR FORCE Skole betyr studietur. Det er et privilegium å få reise sammen med kolleger som deler interessen for luftmakt og luftforsvar. Å besøke andre forsvarsavdelinger i inn- og utland, dele erfaringer og utveksle ideer som kan føre vår egen forsvarsgren og bransje fremover, er givende. Årets studietur for de to spesialistklassene ved Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole(LKVS) gikk til England, og ble svært vellykket. Mye takket være den britiske utvekslingsoffiseren ved CRC Mågerø, Flight Lieutenant Mark Bradley, som med stolthet både for landet og jobben, fungerte som vår egen turguide, sjåfør, tolk og generell tilrettelegger.

engelske kanal og jagerfly på beredskap, klare til avskjæring. Dette var redningen for britene under luftkampene over landet i 1940, og hindret tyskernes invasjon av landet. Vi holdt oss til Lincolnshire på vårt neste besøk. RAF Coningsby er en stor flybase som huser fire skvadroner, samt et deployerbart luftvingelement. Britene opererer Eurofighter Typhoon og Tornado fra basen, i tillegg til en simulatoravdeling. Coningsby er den sørligste av de to QRAbasene i landet, og to Typhoon står på nasjonal beredskap. I Skottland ligger RAF Lossiemouth, som har Nato QRA, også de med Typhoon. Vi ble godt tatt godt i mot og vist rundt av tre jagerflykontrollører som befant seg på basen i forbindelse med det de kaller «Weapons Instructor Course». I det norske luftforsvaret vil nok mange tenke på flygere som er instruktører for andre flygere når de hører den tittelen. I Storbritannia er imidlertid jagerflykontrollørene en del av dette kurset. Her får de inngående kunnskaper om flyenes kapasiteter og operasjonsmønstre, slik at de er bedre rustet til gi støtte til flygerne under operasjoner. I

tillegg er de naturlig nok ressurspersoner i fagfeltet ved egen CRC. Dette er en svært interessant modell, som det kan være verdt å diskutere nytten av også i Norge. Den norske integrasjonen mellom jagerflyskvadronene og jagerflykontrollørene er milevis unna (bokstavelig talt), den britiske modellen, om ikke totalt fraværende. Et paradoks vil jeg påstå, da våre to yrker er så nært knyttet sammen, men nok om den diskusjonen for denne gang. RAF Coningsby er også hjemmebasen til Battle of Britain Memorial Flight. De er en kulturell avdeling som vedlikeholder og flyr autentiske skrog fra andre verdenskrig. Her er flyvedyktige Lancaster bombefly, Spitfire og Hurricane jagerfly og Dakota transportfly, som alle flyr oppvisning ved spesielle anledninger. I tillegg fungerer hangaren som et museum for fly- og historieinteresserte, sivile som militære. Historieleksjoner skulle det bli mer av den neste dagen. Vi tok en pause fra skvadronsbesøk, faglige diskusjoner og leksjoner og tilbrakte dagen på RAF Duxford. Den historiske flybasen ligger utenfor byen Cambridge og huser Imperial War

Museum. Rundt en betongrullebane og en gressrullebane ligger flere hangarer og bygg som utgjør museets utstillinger av fly, helikoptre og kjøretøy. Timene gikk fort på det store museumsområdet, med utstillinger fra ulike tidsepoker, kriger og historiske begivenheter. RAF High Wycombe i Buckinghamshire, vest for London, var destinasjon for studieturens siste dag. Her er den øverste ledelsen i RAF lokalisert, samt deres nasjonale luftoperasjonssenter (tilsvarende vår egen NAOC). I tillegg huser den romoperasjonssenteret, som utøver kommando over romradaren i Fylingdales. Profesjonaliteten er høy og vi ble behørig vist rundt i deres operasjonsrom og datalinksenter (tilsvarende JDLOC) i bunkeranlegget. Dagen ble avsluttet i den britiske hovedstaden, med besøk til Den norske ambassade i Belgrave Square. Her ble vi tatt imot av forsvarsråd Tom Holter, som gav oss et politisk perspektiv på forholdet mellom våre to land. Det er alltid en interessant dimensjon, da det naturlig nok er tonegi-

Høst 2015

Luftforsvaret tilbake til røttene

vende for det militære samarbeidet. Holter trakk frem flere momenter som belyste en spennende fremtid, blant annet det britiske parlamentsvalget, som noe overraskende endte med seier til de konservative. I tillegg ble det skotske partiet Scottish National Party det tredje største i House of Commons, på bekostning av stemmer til det tradisjonelt største partiet Labour. Ut fra dette trakk Holter frem flere poeng. For det første er britisk økonomi på vei opp etter den europeiske finanskrisen. Det satses på forsvar, og Storbritannia ønsker å fremstå med tyngde og resolutthet som militær stormakt. Bevilgningene øker, og de væpnede styrkene moderniseres og satses på. For det andre er det en økende misnøye blant britene om landets EU-medlemskap. Statsminister Cameron har lovet folkeavstemning om saken innen utgangen av 2017, og utfallet virker usikkert. Samtidig er skotsk uavhengighet igjen kommet på dagsorden. Den skotske folkeavstemningen i 2014 slo fast at flertallet fortsatt ønsker landet som en del av Storbritannia. Etter valget ble flere selvstyremyndigheter overført til skotske

styresmakter fra den politiske ledelsen i London. Nå er det igjen diskusjoner om full løsrivelse og uavhengighet for Skottland. I et militært perspektiv melder det seg da spørsmål om et eventuelt fritt Skottland sitt medlemskap i Nato og EU, samt britiske militære installasjoner på skotsk jord. Det mest interessante er marinebasen Clyde, vest for Glasgow. Den er hjemmebase for fire atom -ubåter i Vanguard-klassen, og representerer britenes nukleære avskrekkingskapasitet med sine Trident, ballistiske missiler. En ubåt skal til enhver tid være ute på patrulje. Skottene virker for tiden pro-Nato, men motstandere av atomvåpen – noe som kan sies å være en motsetning i seg selv. Det vil uansett være interessant å se resultatet av en eventuell skotsk uavhengighetserklæring. Inntrykkene etter en slik tur er mange, slik det gjerne er etter flere hektiske dager i nye omgivelser og med tett program. Det er faglige og sosiale opplevelser det er verdt å ta med seg videre. Vårt eget luftforsvar har tette bånd til RAF. Naturlig

nok, siden forsvarsgrenen ble besluttet opprettet på britisk jord i 1944, mens Norge var under tysk okkupasjon. At Luftforsvarets oppvekst skjedde i England, kan en se resultatet av i alt fra kulturlikheter til uniformslikheter. Som kontroll- og varslingspersonell er det også en spesiell følelse å se det som en kan kalle kontroll- og varslingsbransjens opprettelse, med britenes operasjonsromkonsept der radarkjeden ble knyttet til jagerflykontroll.

Høst 2015

Visste du at?

Visste du at? RUNAR JØSSUND

Det finnes en skikkelse på skolen, som du bare møter på styrkerommet, eller i trappen ned til styrkerommet. Om du ikke ser ham, må du bare se bedre etter. Han er skolens største og sterkeste, og ryktene skal ha det til at han er idolet til The Rock. Vi har i løpet av første skoleår funnet ut av følgende; … han synes det går for sakte å grave grøft med gravemaskin, så han tar det for hånd med spiseskje? … han løftet på plass pianoet i messa helt selv? … han klarer å skvise vann ut av stein? … han ikke løper, han bare bøyer tid og rom for å komme raskere fram? … han fikk M2 Browning maskingevær som personlig håndvåpen? … han tar ut jagerfly ved kaste stein på dem? … han er sterkere enn sin egen kropp? … han må betale ansvarsforsikring for seg selv, fordi han er registrert som tungt maskineri? … han tok befalsskolen, med makt?

Tillit i 125 år...

TRANSPORT

g n i t t Fly l dør i t r ø d

- Siden 1889 -

72 900 900

flytting@vinjes.no

www.vinjes.no

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller! International Association of Movers

MUND SKOLEHYTTE PÅ FE

SKOLEÅPNING

ØVELSE REFERANSE

Høst 2015

Spørsmål til den nye staben!

Spørsmål til den nye staben! 1: Hvis du kunne brukt kadettsamfunnets penger på hva som helst, hva ville det vært? 2: Hvis du ikke hadde gjort karriere i Forsvaret, hvilken hurtigmatkjede ville du jobbet for? 3: Hvilke tips kan du gi til de andre kadettene? 4: Hva er den største utfordringen du ser for deg det kommende året? 5. Grovt eller fint toalettpapir?

Navn: Daniel «Panser» Jenssen Alder: 21 snart 22

Barsjef 1. ØL! 2. Bislett Kebab 3. Man trenger ikke å ha det gøy for å drikke Navn: Morten Nordhagen Alder: 34

Navn: Didrik Johannessen Alder: 23

Messepresident!

Redaktør JetSet

1.Tull & Tøys til glede for hele Kadettsamfunnet. 2. Chili’s – fordi jeg er så heit….. :/ 3. Just smile and wave boys, just smile and

1. Åpen bar, året rundt

wave…. 4. Å holde følge med kidsa på 3000m, hinderbane, svømmehinderbane, luftkrigsskoleløpet, osv. uten å fremstå som en patetisk gamling i midtlivskrise. 5. Fint. Jeg er tross alt en følsom mann.

(Ref: Nordhagen) 4. Å drikke eller ikke drikke? 5. Grovt. Viktig å bygge robusthet, til og med der ja…

2. Burger King, den nedslitte og skitne på torget i Trondheim 3. Helt om natten, kaffe om dagen 4. Å leve ett år til i Trøndelag, med Brann i 1.div 5. Nei

Navn: Nikolai Asla Alder: 25

Sjef LUMAK 1. Beercall hver dag! 2. Kiwi – Kjapt, trygt og billig! (redaksjonen må

Navn: Christian M. Sehm Alder: 26

Økonomisjef

1. Investeringer med høy avkastning slik at enda mer penger kan brukes på oppussing, idrett og teambuildingsturer til Åre! 2. Kentucky Fried Chicken #proteins #gainz 3. Kos dere med studiehverdagen på skolen, og nyt øvelsene som avbrekk, plutselig er det over, og ut i jobb igjen. 4. FMR er vel grunnlag for bekymring for alle, og hvilke konsekvenser dette får for skolen og Luftforsvaret som helhet. 5. Sandpapir. Helst.

Navn: Margrete Oddsdatter Matre Alder: 22

stille spm om dette er en hurtigmatkjede?) 3. Achtung! 4. For mange tærtasser i 1. avdeling.. 5. Fint, derfor jeg kun går på do på hvitbrakka

Visepresident! 1. Hoppeslott i skolegården 2. Et eller annet med pizza, Peppes eller noe. 3. Nyt tida på skolen! Jobb når det kreves, men husk å slappe av når du kan 4. Å ha oversikt over og kontroll på alt som skal gjøres, samt opprettholde kontakten med de eksterne kadettene. 5. Fint hjemme, grovt på hytta

? ?

Navn: Kevin Duvé Alder: 22 år

Sjef BIL 1. El-sykler til alle uteboende. 2. Campino Kebab og Pizzeria – Moss. 3. Møt i tide, spis med måte og tren

med BILidrettene! 4. Den største utfordringen er også den største happeningen i året. - NAKA 5. Grovt.

Forsidene det aldri ble noe av

HĂ¸st 2015

FORSIDENE DET ALDRI BLE NOE AV! Det har enkelte ganger hendt at forsider til JetSet har blitt forkastet. Her ser du noen av dem!

Høst 2015

Look - A - Like

LOOK-A-LIKE

Tyrion Lannister vil nok ikke være med i neste sesong av GOT, mye grunnet sin skoleoppstart på LKSK.

Det er mange myter og vandrehistorier om hva Bjørn Magne Smedsrud gjorde før han kom til Luftkrigsskolen, men vi skaffet oss mulige bildebevis på at han kanskje var en DJ på 90-tallet.

F3K sjef og kadett Kurt Breistrand har hatt en lang og hard deltidsjobb som trommis i DDE, til JETSET sier han at det går likar no.

Etter flere gode actionfilmer som bad guy, har vinnie jones bestemt seg å ta opp luftmakt og ledelse ved LKSK.

Look - A - Like

Martin Lockertsen jobber ofte i helgene for den britiske underholdningsbransjen.

Høst 2015

Morten Nordhagen og Runar Jøssund brukte sommerferien for å teste ut ny amerikansk våpenteknologi. Kanskje dette er et forsøk på å bli bedre i flytrekamp etter fjorårets fiasko? Dommere på standplass, be aware!

Morten har løst mange gåter gjennom tidene, vil han oppdage nye mysterier på kuhaugen?

Her er to navnebrødre skilt ved togstasjonen. Det er klart at de har valgt ulike spor i livet.

Etter å ha drukket seg full da han skulle servere martini til publikum på Quantum of Solace-premieren, fant Truls Svendsen veien til Kuhaugen under pseudonymet Nikolai Bjørnsund for å realisere livet som bartender.

"Er du med å drikke en fin chianti i kjelleren min? Du stiller med.. *kremt* kjøttet?"

Høst 2015

Sluttnytt

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Til og med halvtrøtte trøndere kan skolen få skikk på. Denne karen hadde bare råning, kvinner og Cognac i tankene. Det ble ingen lett oppgave, og etter SVÆRT grundig etikk og folkeskikk undervisning ble han til en meget god representant for skolen!

Kjenner du noen som ser ut som en dass? SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på www.forsvaret.no 54

Sluttnytt

Høst 2015

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Luftkrigsskolen tok inn dette eksemplaret av usivilisert karakter fra det fjerne Oppdal. Det virket som skolen hadde tatt seg vann over hodet. Gjennom grundig takt og tone opplæring og fysisk fostring, er nå Magnus en fabelaktig kadett. Selv mannlige sjøkadetter blir mo i knærne av en slik figur.

Kjenner du noen som ser ut som en dass? SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på www.forsvaret.no 55

Høst 2015

Sagt & Hørt...

Sagt & Hørt... Marius Krutå: ¨Peker på NASAMS launcher¨ Vet du hva det der er Espen? Espen Isaksen(Luftvern-kadett): En eller annen slags rakettboks? Heidi på teipekurs nede i Nijmegen: Skravler jeg mye under marsjen så sier Andreas bare: GAP OPP - HER KOMMER 10'rn! Korstad sitater I forbindelse med uken på idrettshøyskolen, gir selvutnevnt komiker og klassesjef Korstad litt informasjon. Korstad: Ja, her ser vi timeplanen. Denne her er vel ny for alle, parkour! Morten(kadett fra Kløfta): Nei, det har jeg gjort masse før. Fra klassen: Løpt fra politiet da eller? I samme situasjon(Steinar sitter med gips på hånden for 5. gang i år) Korstad: Steinar, DU bør vel ikke være med på dette? *Latter fra klassen* Korstad: Så skal vi ha om doping.. Om alle fordeler og litt om ulemper.. *Mer latter, Korstad smiler lurt*

Kullet forvillet seg inn på 18-års utested i Oslo, mange unge jenter som løper rundt. Vegard har det vanskelig for ikke å ta en titt; Vegard(35): Det er jo lov å stirre, jeg kunne jo vært faren dems!

Korstad snakker til kull 65 om kadettball i København, og at prøver å forklare logistikken rundt det. Morten Sørensen 2.avd: Er det sånn vi hadde her på skolen, det at alle gjestene får egen au pair og sånn?

Kull 65 er på grillfest hos Morten Nordhagen, hvorpå Nikolai B. skal gi litt skryt: Nikolai B: Han æ ikkje trææg med å KLASKE rundt sæ med PØLSE, brus og øl!

Kadett 3.avd om hva som er viktig i livet: Man skal bruke en hver anledning til å drikke øl

På Yoga med kull 65. Yogalærer: Så tar vi under leggskinnen vår og kjenner godt etter på musklene der.. Noen som blir kvalm av det? Kurt: Ja, litt… Yogalærer: Da må du begynne å ta litt mer på deg selv. Klassen bryter ut i full latter, yogaclass dismissed

Må itj snakk, hadd fire kjerringer på ein gang æ... Da følt æ mæ aleine da!!! - Kadett 3.avd, diskusjon om hvor mye jobb d var å være eneste mann i trekant Klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil ha rød eller blå mustang! - Kristin har store utfordringer i USA You can pay for school, but you can’t pay for class! - Espen Isaksen om den fancy stabs-kofferten sin Espen spør Henning hvordan det gikk på orienteringen: «Nei det var dårlig, 1.55… Selv Dag Ola slo meg»