Jet Set jul 2016 by Lerkefugl

JUL 2016

GILs Lederskapskonferanse

LTP og omstilling Femtegenerasjons tekniker?

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte forlegningsrom for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no/luftkrigsskolen Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Leder

Jul 2016

Endringer, oppdateringer - og en ørliten juleferie Morten Larsos, kadett 2. avd. morten.larsos@lksk.mil.no

Alt i livet går gjennom endringer og oppdateringer. På samme måte som mange trykker «utsett» når en ny oppdatering er tilgjengelig på iPhone, skulle nok mange ønske det samme var mulig når det var snakk om endring og omstilling i Forsvaret. Her på Kuhaugen diskuteres alt fra baser som skal flyttes til fremtidens offisersutdanning. Særlig sistnevnte diskuteres. Som en del av den bokstavelig talt gamle skolen kan det være vanskelig å se for seg det å være kadett uten lønn, kadett uten offisersgrad eller kanskje til og med det å skulle hente kadetter rett ut fra videregående skole eller førstegangstjeneste. På tross av at dette har fungert relativt godt andre steder er stemningen rundt disse forslagene ganske dårlig blant mange av kadettene. Her skulle mange hatt en «utsett-knapp» slik som på iPhone. Med erfaring fra smarttelefoner, apper og lignende blir alle slike oppdateringer og endringer til slutt umulige å leve uten – på tross av at de var umulige å leve med i begynnelsen. Heldigvis. Det kan være noe å ta med seg. Alt trenger ikke å være forandring kun for forandringens skyld, selv om mye virker til å være det. I det fjerne kan vi begynne å skimte en ørliten juleferie og i takt med at ferien nærmer seg, øker også mengden skolearbeid og happeninger i og utenfor kadetthverdagen. Dette kan nok delvis skyldes antall arbeidsoppgaver man har utsatt i løpet av høsten og som man med unngående mestringsstrategi tilnærmer seg varsomt etter hvert som frister og deadliner slår ned som lyn fra klar himmel. Andre har derimot stålkontroll og kan se sjakk-vm til langt på natt med god samvittighet. Drikk gløgg, spis ei tørr pepperkake og les vår ferske utgave av JETSET. La pollen fra julestjerner kile gledelig i nesa sammen med mandariner (KLEMENTINER, red anm.) og julelunsjer. Så lar vi være å trekke nisselua helt ned over hodet, slik at vi kanskje klarer å se fremtidens utfordringer som heller store muligheter.

Morten Larsos Kull 66 Redaktør

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Kadettlive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Wat´s Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 REPORTASJER GILs Lederskapskonferanse 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Et vanskelig valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Femte generasjons tekniker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Begravelse, Generalmajor Per-Egil Rygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 LTP og omstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Pianøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Reisebrev fra USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Nye fysiske krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Reisebrev fra Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Krigsskoleball 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Luftforsvarets musikkorps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Wingsitting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Høstens vakreste eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kreftaksjonen 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Fem på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

FORSIDEBILDE: Henriette Wederwang

Ansvarlig redaktør

Journalist

Humorspaltist

Morten Larsos, 2. avd

Pia Kristensen, 1.avd

Jonas Bjørsom, 1. avd

morten.larsos@lksk.mil.no

pia.kristensen@lksk.mil.no

jonas.bjorsom@lksk.mil.no

Assisterende redaktør/

Distribusjonsansvarlig

Økonomiansvarlig

Karoline Nordengen, 1. avd

Fredrik Kristiansen, 2. avd

karoline.nordengen@lksk.mil.no

fredrik.kristiansen@lksk.mil.no Layout: lerkefugl.no Alf Pettersen, 1.avd

Produksjon:

Tanja Mogensen Hoel, 1. avd

alf.pettersen@lksk.mil.no

Trykkpartner

tanja.mogensen@lksk.mil.no

Ø M E R KE T ILJ

Journalist

Trykkeri

Journalist

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Messepresidenten

Jul 2016

Stortingets vedtak – Luftforsvarets utfordringer inn i fremtiden Espen Isaksen, kadett 2. avd. espen.isaksen@lksk.mil.no

Fasiten på ny langtidsplan for forsvaret (LTP) kom ved stortingets behandling den 15. november. For luftforsvarets del ble det få endringer sett opp mot forslaget Regjeringen fremsendte. Dessverre vil mange si. Andøya flystasjon legges ned når P3-C Orion fases ut, og dens erstatter vil operere ut fra Evenes. Spredning er et kjent passivt luftforsvarstiltak, men flere baser krever mer luftvern i krigstid. Vedtaket er fattet, og jobben vil ligge hos Forsvaret fremover til å løse oppdraget hva gjelder utfasing og flytting av overvåkningskapasiteten. Dette inkluderer den viktigste ressursen vi har - personellet. Forsvaret må sørge for å legge til rette for personellet ved Andøya ved tanke på den fremtidige flyttingen til Evenes i den hensikt å unngår en Bodø 2.0. Samme skjebne som Andøya lider Luftforsvarets skolesenter Kjevik som flyttes til Værnes. Selv om jeg ikke ser en rekruteringsmangel til Værnes i glasskulen, er det allikevel viktig at personellet på Kjevik ivaretas på den absolutt beste måte. På Kjevik eksisterer det enorm kompetanse og erfaring på utdanning av Luftforsvarets fremtidige sersjanter, en kompetanse ingen vil være tjent med å miste.

Denne investeringen vil bli en økning av vår evne til defensive kontraluftoperasjoner ved bruk av luftvern sett i lys av hva dagens NASAMS II er i stand til å utføre. Avslutningsvis hva gjelder luftvern, ser vi at våre venner i Hæren har stortinget bak seg for innfasing av luftmakt i hæren – nemlig kampluftvernet. Det er gode nyheter! Nye systemer i tillegg til dagens allerede eksisterende systemer krever en mer robust organisasjon, les personell. Er vi klare for det? Personell er, har alltid vært, og kommer alltid til å forbli den viktigste resursen til Forsvaret. Det jeg savner i LTPen, blant alle investeringene, er investeringen i personellet i tillegg til investeringene vi ser komme i form av kapasiteter. Uten personell til å håndtere kapasitetene har vi ingen kapabiliteter. Hvis jeg skal tillate meg å se inn i allerede nevnte glasskule med personellfokus, ser jeg noen mørke skyer i hjørnet ved navn «utdanning». Slik jeg leser stortingets vedtak stiller de seg bak Regjeringens forslag rundt utdanning, og Forsvarssjefens bekymringer er ikke tatt i betraktning.

Det blir mildt sagt spennende å følge saken videre og den nye skolemodellen. Jeg håper Forsvaret blir involvert slik at innspill, spesielt i konsekvensanalysen, kan gis til ny utdanningsmodell. Dette i tillegg til de råd fra de litt mindre militære medarbeiderne i konsulentselskapet McKinsey, som ser ut til å ha formet Regjeringens plan for den fremtidige utdanningsmodellen i litt for stor grad… Mvh Espen Isaksen Kadett 2. avdeling Messepresident Kadettsamfunnet

Luftvern går en spennende tid i møte. Politisk nivå snakker om luftvern i samme åndedrag som kampfly, ubåt, etterretning og overvåkning. Det er alle kapasiteter det skal investeres i. Forsvarsdepartementets representant som orienterte ved sikkerhetspolitisk kveld avholdt på Luftkrigsskolen i samarbeid med YATA, snakket om investering i strategisk luftvern.

Jul 2016

Skolesjefen

Langtidsplanen for Forsvaret og utdanning Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

15. november i år vedtok Stortinget den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Planen kom på plass som et forlik mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Arbeiderpartiet. Politisk er dette interessant i seg selv. Regjeringspartiene valgte å søke støtte hos opposisjonen, og satte sine «faste» støttepartier Venstre og Kristeligfolkeparti på gangen i forhandlingene om Langtidsplanen. Tradisjonelt har man gått langt i Norge for å sikre et så bredt forlik som mulig i langtidsplanene for Forsvaret. Dette er i tråd med norsk sikkerhetspolitisk tradisjon, hvor man har vært enig om at landet er best tjent med at forsvars- og sikkerhetspolitikken ligge mest mulig fast, uavhengig av hvilke partier som til enhver tid sitter i regjeringskontorene. At man nå velger å kjøre en tøffere politisk prosess, gjør at man på den ene siden kan ta noen vanskeligere og kontroversielle valg, men åpner også for større splittelse i Stortinget og dermed svakere langsiktig støtte til den innretning som planen har. De store trekkene i denne langtidsplanen er at forsvarsutgiftene skal øke i årene som kommer. Riktignok ikke så mye som Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd, og med den forutsetning at Forsvaret selv må vri betydelig deler av det eksisterende budsjettet fra stab, støtte og administrasjon til operativ virksomhet. De store påplussingene skyves også, nær sagt som normalt, ut i tid, og overlates til kommende regjeringer å finne rom til i fremtidige statsbudsjett. Investeringene til kampfly, nye overvåkingsfly og ubåter opprettholdes. Ellers er de store tingene som berører Luftforsvaret at Andøya og Kjevik legges ned, Værnes bygges opp med skoleaktivitet, Kjeller legges ned og 717 skv legges ned. Dette er tunge omstillingstiltak som

berører mange mennesker, og som vil være krevende for Luftforsvaret i årene som kommer. I tillegg til disse omstillingstiltakene skal Luftforsvaret også innføre nye kapasiteter, ta skrittet inn i et «femtegenerasjons luftforsvar», gå over til en ny befalsordning, samt ta i bruk et nytt HR-system. Alt dette skal skje samtidig som de daglige operasjoner og evt internasjonale operasjoner må løses. På toppen av dette skal vi drifte sikkert med fokus på fly- og bakketrygging, forsvarlig forvaltning, og sørge for et godt arbeidsmiljø og forsvarlig HMS. Dette blir i alle fall ikke kjedelig folkens! Til slutt vil jeg si litt om Langtidsplanen og utdanning. Planen tar omfattende og drastiske grep når det gjelder befals- og krigsskolene. Dette har imidlertid, og kanskje naturlig nok, kommet i skyggen av de andre store tiltakene som vekker debatt. Den nye langtidsplanen slår fast at all nivågivende utdanning, for både spesialister og offiserer, skal samles under en høyskole. Det betyr at i fremtiden vil alle krigs- og befalskoler ligge under den nye Forsvarets høyskole, og ikke under de respektive forsvarsgrenene som i dag. Dette styrker den enhetlige styringen av forsvarets utdanningsvirksomhet, med unntak av fag- og våpenskoler, men svekker samtidig de enkelte forsvarsgreners kontroll og påvirkning med egen utdanning. Langtidsplanen slår også fast at den primære rekrutteringsveien til offiserskorpset skal være gjennomgående krigsskole rett fra videregående skole. Dette utdanningsløpet skal reduseres fra dagens 5 år (ett årig befalskole med fagutdanning, praksisår og treårlig krigsskole) til et 3-årig løp (grunnleggende soldatutdanning, befalsutdan-

ning og krigsskole, samt strengt nødvendig fagutdanning). Denne utdanningen skal føre frem til en Bachelor-grad. I tillegg fjernes lønn under utdannelse for kadettene. Et slikt løp vil harmonisere bachelorutdanningen i Forsvaret med tilsvarende sivile utdanninger, når det gjelder lengde på utdanningen og alderen på studentene. Dette vil kreve en til dels radikal omlegging av dagens utdanningsordning i Luftforsvaret og de øvrige forsvarsgrenene. Som en del av den interne effektiviseringsprosessen så skal Forsvaret frigjøre midler til operativ virksomhet. Som en del av dette kan utdanningsvirksomheten i Forsvaret bli pålagt å spare inntil 530 millioner pr år. Dersom all denne innsparingen skal tas på nivågivende utdanning (befals- og krigsskole) så innebærer dette en tilnærmet halvering av utgiftene til slik utdanning. Et slikt rasjonaliseringskrav vil medføre behov for å tenke radikalt nytt rundt hvordan utdanningen skal gjennomføres i fremtiden. Utfordringen for Luftkrigsskolen og de øvrige skolene blir nå å få på plass nye kortere utdanningsløp med god nok kvalitet, som samtidig dekker behovene til fremtidens «femtegererasjons luftforsvar». Luftkrigsskolen; Luftmakt gjennom luftmilitær ledelse!

Morten Henriksen Oberst Sjef Luftkrigsskolen

Jul 2016

GILs lederskapskonferanse 2016

GILs Lederskapskonferanse 2016

lene behørig diskutert i gruppearbeid på dag to.

Trygve Steiro, førstelektor

Christian Moldjord, førsteamanuensis

Trygve.steiro@lksk.mil.no

Christian.moldjord@lksk.mil.no

GILs lederkonferanse 2016 hadde tema spesialister og offiserer i fremtidens Luftforsvar og med undertittel profesjonsutvikling og operasjonsoptimalisering. Årets konferanse fikk en trist inngang med at Generalmajor Per-Egil Rygg gikk bort svært kort tid i forveien. Generalinspektør (M), brigader Tonje Skinnarland la ved åpningen vekt på at vi gjennomførte konferansen i Per-Egil Ryggs ånd. GIL og hans stab ved Rygge hadde engasjert seg sterkt i årets noe som ga konferansen ekstra oppmerksomhet og tilstedeværelse blant Luftforsvarets ledelse. Mål og hensikt med årets konferanse var å bidra til å øke bevisstheten og engasjementet om innføringen av ny Ordning for Militært tilsatte (OMT) i Luftforsvaret. Ordningen ble besluttet av Stortinget 12. juni 2015 og arbeidet med implementering av stillin-

ger i spesialist- og offiserskorps er godt i gang. Lederskapskonferansen adresserte følgende overordnede problemstillinger. • Hvordan skal vi tilpasse OMT til et Luftforsvarets på vei inn i femte generasjons krigføring? • Hvordan skal vi lykkes med implementering og herunder samspillet mellom spesialister og offiserer? • Hvordan utvikler vi våre spesialister og offiserer i fremtidens Luftforsvar – herunder krav til kompetanse og ledelse? • Hvordan bygger vi profesjonskultur i en kompetanseorganisasjon? • Hva er suksesskriterier og fallgruver? Dette ble belyst av egne foredragsholdere fra Forsvaret, men også internasjonale bidrag fra US Air Force, Nederlandske Luchmacht og Svenske Forsvarsmakten. I tillegg ble spørsmå-

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hansen la i sin brief vekt på at den norske kulturen og den norske forståelsen av ledelse står sterkt. Den nye ordningen skal ikke bryte med dette. Spesialistordningen som er vanlig i andre land, skal forankres og forstås innenfor denne rammen. Forsvarssjefen fikk også med seg et ekte «hjertesukk» fra crewchief Kaptein Pål-Frode Larsen, Flytekniker F16, 132 LV som la frem sine bekymringer knyttet til ordningen. Konferansen avdekket at det er mer motstand til den nye ordningen hos teknikerne enn for andre bransjer i Luftforsvaret. Det viktige er at meningsforskjellene som kom til orde mellom admiral og kaptein nettopp synliggjør den norske kulturens åpenhet der vi legger vekt på dialog og toveis forståelse. Åpenhetskulturen fremstår sterk og viktig i Luftforsvaret. Forsvarssjefen fremhevet og roste den store ‘takhøyden’ underkonferansen. Også andre foredragsholdere og deltakere fremhevet graden av åpenhet i foredragene. Dette kommer også til uttrykk i gruppediskusjonene der fenrik

GILs lederskapskonferanse 2016

og brigader sitter sammen og deltar på lik linje. En parallell til dette kan trekkes til Generalmajor (p) Per Sverre Opedal som engasjert og glødende snakket om erfaringene med den nye ordningen i Hæren. Intensjonen med OMT i Hæren var å gi de med de mest krevende jobbene (les: Spesialsoldater) forutsigbarhet og langsiktighet. På dag to av konferansen var den en høytidelig og verdig seremoni med overrekkelse av kårde til de nye kommandersersjantene. Forsvarssjef, Admiral Bruun-Hanssen, GIL (m), Brigader Skinnarland og Luftforsvarets sjefsersjant sersjantmajor Christian Aage Olsen gratulerte de nye kommandersersjantene. Luftforsvarets Musikkorps bidro som vanlig aktivt og skapte nok en gang en flott ramme rundt konferansen, på tross av at deres fremtidige skjebne på tidspunktet til konferansen var høyst usikker. Det vitner om høy profesjonalisme og stolthet over å kunne prestere. Det var et fullsatt Lille Norge med 266 deltakere og er tidenes best besøkte Lederskapskonferanse siden starten i 1999. Dette gjør GILs

Jul 2016

lederskapskonferanse til en viktig møteplass i Luftforsvaret? Luftkrigsskolen er på mange vis Luftforsvarets ‘storstue’. Det er derfor viktige å ivareta Lederskapskonferansen som en arena for utvikling av åpenhetskultur og tillit i Luftforsvaret. Tematikken ved årets konferanse var tidsaktuell, men OMT er langt fra ferdig diskutert. Sjefsersjant Christian Aage Olsen gjentok flere ganger at: «Det er nå det begynner». Håpet er at konferanse har bidratt til litt større innsikt og forståelse for prosessen med OMT. Implementeringen skal være fullført innen 2020. Tilbakemeldinger tilsier at flere mente det var mye fokus på spesialister og at man savnet mer innspill om hva som blir offiserenes rolle. Kommanderteamet med brigader Tonje Skinnarland og sjefsersjant Christian Aage Olsen avrundet til slutt konferansen. De takket deltakerne for engasjementet og bemerket at de hadde fått nyttige innspill i prosessen videre. Christian Moldjord og Trygve J. Steiro var programansvarlige på vegne av GIL for konferansen.

Jul 2016

GILs lederskapskonferanse 2016

GILs Lederskapskonferanse 2016

– en kadetts opplevelse Kadett Tanja M Hoel, 1. avd. tanja.hoel@lksk.mil.no

Fra 1. til 3. november 2016 var det igjen duket for GILs lederskapskonferanse på Luftkrigsskolen. I år var tittelen: Spesialister og offiserer i fremtidens Luftforsvar – Profesjonsutvikling og operasjonsoptimalisering. I all hovedsak omhandlet konferansen innføringen av ny ordning for militært tilsatte (OMT), og skulle informere og belyse dette temaet for de påmeldte. I tillegg ville konferansen by på åpenhet, kritiske spørsmål og diskusjon. I en av disse tre dagene ble deltagerne delt inn i grupper på tvers av gren, yrke og grad, og på den måten fikk man et innblikk i andres synspunkt og ideer. Temaer som ble tatt opp var blant annet frykten for et «klasseskille», muligheter i utdanningen og rekrutteringen, samt behovet for mer informasjon hos de ansatte. Som kadett sitter jeg igjen med mange nye inntrykk og nye spørsmål. Hva trenger Luftforsvaret for at innføringen skal gå så bra som mulig? Under et av de første foredragene fikk vi forklart hvordan mennesket ofte takler endring, gjennom fasene fra sjokk eller sinne til nytenkning. Allerede her ble det som kanskje er en av de større utfordringene med OMT adressert – nemlig de ansattes opplevelse og innstilling til endringen. Mitt inntrykk etter seminaret er at mange sitter med både positive og negative tanker om ny ordning. Personlig sitter jeg med inntrykket av at vi går mange positive endringer i møte: nemlig mulighetene for et forsvar med tyngre fagkompetanse og økt mulighet for utdanning.

Nå vil man kanskje unngå å miste verdifull kompetanse fordi avdelingskontrakten går ut. Man kan rekruttere inn spesialistene som ønsker å forbli i stillingen over lengre tid, men som kanskje ikke ønsker en akademisk utdannelse. Derimot åpner det for en mer spesifikk og effektiv utdanning i det fagfeltet man ønsker å bli i. Dette kan gi økt kontinuitet i stillingene, samt økt kompetanse og erfaringsoverføring. På den andre siden har enhver stor endring sine fallgruver og utfordringer. På mange måter er mitt inntrykk at de fleste trenger mer informasjon, men ikke av typen som inneholder store ord som «operasjonsoptimalisering» eller «avansementsordning». Man trenger ofte informasjon om det som er nærliggende og som vil påvirke den enkeltes hverdag. Dette er spørsmål som: vil normalopprykket fra OR5+ til OR6 (tilsvarende løytnant) være 6 år, og derfor gi to år ekstra ventetid for opprykk i lønnsramme i forhold til gammel ordning? Hvorfor skal pilotene bli OF, når de er Luftforsvarets svar på en spesialist i sitt fagfelt? Og hvordan vil det bli for kadetter å komme ut på avdeling, midt i 20-årene og etter en 3-årig akademisk utdanning – å lede spesialister som har vært i sitt fagfelt i 30 år? Ikke minst, det jeg personlig anser som en av de største fallgruvene: frykten for det såkalte «klasseskillet» i en organisasjon som lenge har basert seg på én karrierestige. Hvordan unngår vi uttrykk som «ledelsen» eller «sersjantene», som kun skaper et usunt forhold mellom de to karriereveiene? Min oppfordring til alle som blir berørt av innføringen av OMT er at det viktigste for Forsvaret i

dag, er gode rollemodeller og fellesarenaer. Vi trenger offiserer som går frem som gode eksempler og viser hverandre hvor sårt man trenger spesialister og fagkompetanse, og som aktivt gir den anerkjennelsen som fortjenes. På samme måte trenger vi gode rollemodeller hos spesialistene, som gir offiserene den tilliten de fortjener og behøver. I tillegg trenger man fellesarenaer, som på tvers av grad, bransje og stilling, kan bidra til en felles kultur som skaper fellesskap og gjensidig tillit.

...det viktigste for Forsvaret i dag, er gode rollemodeller og fellesarenaer... En konferanse som dette, som stimulerer til takhøyde, åpen diskusjon og mulighet til å stille de dumme eller vanskelige spørsmålene – er kanskje akkurat det som trengs så tett på en stor endring. For å forsøke å få de ansatte fra en «sjokk/sinne»fase til en «nytenkningsfase», vil kunne skape engasjement og gode løsninger. Derimot er det ikke konferansen som opplever en omstilling og forandring – det er de ansatte. Det er nettopp hos de ansatte og i vår hverdag at vi trenger gode forbilder og gode fellesarenaer, der man tør å skape gjensidig tillit og gi den velfortjente anerkjennelsen for at ordningen skal kunne innføres på en god måte.

Generalinspektøren for Luftforsvaret inviterer til

Luftmaktseminar ved Luftkrigsskolen 7.- 9. februar 2017. Om GILs Luftmaktseminar 2017

«Et femtegenerasjons Luftforsvar – Norges skjold og sverd?» Norge er i ferd med å kjøpe femtito nye kampfly av typen F-35 Joint Strike Fighter. Det hevdes fra sentralt hold at F-35 blir en helt sentral kapasitet for fremtidens forsvar av nasjonen. Kjøpet har avstedkommet diskusjon i media av noe ulik kvalitet, men viktige spørsmål har blitt reist: hva skal flyene brukes til? Har vi tilstrekkelig kompetanse til å utnytte denne plattformen? Hvilket forsvar skal Norge ha i fremtiden? Tuftes begrunnelsen primært i det nasjonale forsvar, internasjonale operasjoner eller en kombinasjon? Luftforsvaret har gjennom FMR-prosessen bygget merkevaren «et 5. generasjons fly trenger et 5. generasjons Luftforsvar». Her er premisset at organisasjonen trenger noe en ikke har i dag for å kunne utnytte potensialet i denne plattformen når den er «Fully Operational Capable» i 2025. Fokuset på innholdet i begrepet «5. generasjons Luftforsvar» er stort, og økende. F-35 gir oss et operativt mulighetsrom som tilsynelatende er større enn organisasjonen pr i dag evner å ivareta. Hvilken type kompetanse-, hvilken organisasjon- og hvilken type teknologi må på plass de neste 8-10 årene for å bli et «5. generasjons Luftforsvar»?

Administrativ informasjon Påmelding gjøres elektronisk via nettsiden for seminaret (ugradert): www.forsvaret.no/luftkrigsskolen under «kurs og konferanser». Her finnes program for seminaret og utfyllende administrativ informasjon. Frist for påmelding er 15. januar 2017.

Jul 2016

Et vanskelig valg

Petter Kolve Andreassen, tidligere kadett kull 67. petter.kolve.andreassen@lksk.mil.no

Høsten 2016 startet jeg på Luftkrigsskolen sammen med en fremragende gjeng av motiverte personer fra alle kanter av Norge. Det ble mange spennende augustdager med mye nytt, og en helt ny hverdag for en som lenge har vært i fast jobb. Den gang startet en tankeprosess hos meg - en prosess som burde ha startet da søknaden om krigsskoleutdanning ble sendt inn, men som mange kanskje kan kjenne seg igjen i, rekker man ikke alt i en hektisk hverdag. Det er først når man står der, at man begynner å ta inn over seg hva som blir konsekvensene av de valg man har tatt. For meg ble konsekvensen at jeg innså at dette ikke var rett vei for meg. Jeg som var så glad i faget mitt var nå på vei bort fra det, jeg skulle ikke lengre være håndverker. Jeg skulle legge planer, skrive ordre og tenke på det store bildet. Det føltes ikke riktig. Derfor, etter mye tenking og lange samtaler med personer som sto meg nær, kom jeg til avgjørelsen om at jeg ville tilbake til jobben som mekaniker - tilbake til håndverket. En viktig grunn for min søknad om krigsskoleutdanning var retten til ansettelse ut yrkeskarrieren, altså til 60 år. Jeg har lenge følt at 35-årsgrensen på avdelingskontrakten har vært som en mørk sky i horisonten. Jeg liker Forsvaret,

jeg er stolt av å være ansatt i Forsvaret, derfor har det vært vanskelig for meg å ha en kontrakt som tar slutt midt i yrkeskarrieren. Som tekniker blir det ofte sagt fra medarbeidere at det med 35år skal man ikke tenke så mye på. «Vi har jo en viktig kompetanse som Forsvaret ønsker å beholde!». Det er noe sannhet i det, men det gir meg ingen sikkerhet for at nettopp jeg skal få yrkestilsetting. Ordning for militært tilsatte (OMT) er dermed godt nytt for meg. Det å etablere en ordning hvor man kan få et livslangt karriereløp også med aldersuavhengig kompetanse, betyr at jeg kan få lov til å fortsette mitt håndverk og forbedre det selv etter fylte 35 år. Jeg føler at dette er noe Forsvaret har manglet de siste årene. Jeg har sett mange nyutdannede komme og gå i Forsvaret, mange går rett etter endt plikttjeneste. Kanskje kan OMT bidra til at dyktige ansatte blir værende lengre i tjeneste? Det gir i hvert fall meg et håp om en karriere i Forsvaret også etter fylte 35 år. Jeg er åpenbart positiv til denne ordningen, men det er klart at jeg også ser noen utfordringer. Et aspekt som jeg tror kan bli utfordrende er at spesialistene som tilhører OR-korpset kan være så heldige å bli værende på samme sted over en lengre periode. De får rett og slett mulighe-

ten til å etablere seg og skape en god og trygg hverdag for seg selv og de rundt seg. Offiseren må derimot belage seg på å flytte både i organisasjonen og geografisk - og det ganske hyppig! Jeg tror dette kan bli en utfordring (både fysisk og mentalt) for enkelte offiserer og deres familier, fordi dette kan medføre mange år med pendling, eller hyppig flytting. Ordningen sier at man er beordringspliktig frem til 38 år, og denne alderen samsvarer svært godt med den såkalte «etableringsfasen». Skal man investere i bolig på et sted, når risikoen for skifte av tjenestested er høy etter bare tre år? For Forsvaret sin del tror jeg allikevel at dette kan være positivt. Da vil man oftere få inn nye ledere, ledere som kanskje har bedre løsninger på oppgavene, og som ikke er farget av en lang «oppvekst» i avdelingen. Forsvaret vil også i større grad kunne fylle opp viktige lederstillinger med kvalifisert personell, selv på plasser som ikke er så attraktive geografisk sett. Ny ordning for militært tilsatte er uansett kommet for å bli, og jeg tror vi gjør klokest i å ønske den velkommen. Så for vi som ansatte være flinke til å belyse ordningens positive og negative sider, slik at vi kan få en godt fungerende ordning i 2020 når implementeringen skal være ferdig.

Femtegenerasjon tekniker?

Jul 2016

Femtegenerasjons tekniker?

Eva Merkesdal, kadett 1.avdeling. eva.merkesdal@lksk.mil.no

Man kan se på Norge som et land for drømmerealisering. I hele mitt liv har jeg blitt fortalt at jeg kan bli akkurat det jeg vil. Det er stort press blant venner og familie. Foreldre ønsker at barna sine skal nå langt i livet, gjerne en universitetsutdannelse som skal føre til en respektert jobb med god lønn. Vennene mine har høye ambisjoner for seg selv, med flotte titler som lege, ingeniør, advokat, leder osv. Ifølge SSB har andelen av Norges befolkningen med høyere utdanning økt fra 13 til 30 prosent de siste 30 årene. Snart har en tredjedel av alle nordmenn høyere utdanning. Samtidig som befolkningens utdanningsnivå øker, melder behovet for arbeidskraft seg. For å illustrere dette kan man si det slik; en advokat har bruk for en søppeltømmer hver dag, mens en søppeltømmer har kanskje bruk for en advokat én gang i løpet av sitt liv. Tidligere jobbet jeg som mekaniker på helikopter. Fra jeg var liten har jeg alltid vært fascinert av fly og helikopter. Denne jobben var på mange måter drømmejobben for meg. Jeg trivdes svært godt med å jobbe på gulvet sammen med mine dyktige kolleger. Det var kult å lære nye ting, samtidig som jeg hadde en jobb som krevde at jeg alltid var oppmerksom og alltid måtte prestere. Selv om jeg trivdes i jobben meldte det seg et behov for selvrealise-

ring, kombinert med et press utenfra gjennom venner og familie. Er tittelen som mekaniker egentlig god nok? Kan jeg se for meg å arbeide på gulvet resten av mitt liv? Og hva synes egentlig andre når jeg introduserer meg selv som mekaniker? Den nye militære ordning stiller jeg meg kritisk til. At man deler Forsvaret inn i to klasser kan fra mitt perspektiv ha uheldige konsekvenser. Denne omstillingen fører med seg en nedleggelse av den tekniske linjen ved befalsskolen. Da jeg gikk inn i forsvaret 18 år gammel fikk jeg en komplett pakke; befalsutdannelse, generell studiekompetanse og muligheten til å ta fagbrev som helikoptermekaniker. Jeg visste at studiekompetansen jeg fikk ville være karrierefremmende, den åpnet dører for videre utdannelse. Fra mitt perspektiv vil det å fjerne studiekompetansen ved LBSK, begrense en teknikers mulighet til utdannelse og videreutvikling. Dette kan igjen føre til at utdanning i Forsvaret vil bli lite attraktivt når man samtidig ikke kan matche lønnen en får som tekniker i andre flybransjer. Forsvarets ambisjon om å beholde teknikere lengst mulig i stillingen strider mot samfunnets krav om utdanning og videreutvikling. Jeg er redd for at alt Forsvaret kan tilby er en

flat karriere på gulvet, som står i kontrast til ungdommens ambisjoner om karriereutvikling. Det kan virke som forsvaret låser personell inn i en posisjon ved å kutte studiespesialisering. Studiekompetansen åpner for muligheten til å gå krigsskole eller annen høyskoleutdannelse, og min påstand er at det å fjerne studiekompetansen en får på Kjevik, vil føre til langt færre søkere til krigsskolen fra teknisk bransje. Dette kan redusere antallet ledere innenfor fremtidens teknisk miljø. Hvordan kan man gjøre det attraktivt å arbeide på gulvet når det ikke samsvarer med samfunnets krav? At man trenger denne arbeidskraften er det ingen tvil om. Man skal ikke glemme de teknikerne som stortrives i stillingen de allerede er i, som brenner for Luftforsvaret og som gjør en fenomenal jobb med å holde fly og helikoptre operative. Disse menneskene burde man verdsette enda mer enn det man gjør i dag. Som man allerede vet er det et problem å holde på teknikere. Jeg frykter et enda større problem med å rekruttere fremtidens teknikere inn i den nye ordningen for militært tilsatte. Ved innfasing av nytt materiell er det vesentlig å beholde teknisk personell for å kunne sikre Forsvarets operative evne.

Jul 2016

Begravelse, Generalmajor Per-Egil Rygg

Generalmajor Per-Egil Ryggs begravelse SĂĽner kirke fredag 11.november 2016.

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler!

Blant markedes beste låne- og sparerente

! p p a FPs

Kjøp hos FUNIF med rentefri nedbetaling Rabatterte forsikringer hos If og Sparebank 1

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Jul 2016

For alt vi var...

Pia Kristensen, kadett 2. avd.

Lt. Hanna S. Mikalsen, flyger 333 skvadron

pia.kristensen@lksk.mil.no

hamikalsen@mil.no

Et par tanker fra de som direkte påvirkes av langtidsplanen. Tirsdag 15. november 2016 skulle langtidsplanen for Forsvaret (LTP) opp til behandling i Stortinget. Langtidsplanen, som inneholdt en rekke nedleggelser samt omstillinger, ble fem måneder tidligere fremlagt av Regjeringen. I LTP videreføres hovedtrekkene fra den allerede vedtatte omstillingen, hvor Regjeringen fokuserer på luftromsovervåkning, økt kampkraft og bedre beskyttelse (Utenriks- og forsvarskomiteen, 2016). Blant annet beskrives anskaffelsen av nytt maritimt overvåkningsfly, utfasing av DA-20, og nedleggelsen av Andøya flystasjon. Utenriksog forsvarskomiteen på Stortinget beskriver hvordan realistisk planlegging er avgjørende for å opprettholde forsvarsevnen over tid, og at dagens forsvarsstruktur ikke lar seg videreføre med de budsjettnivåer vi har sett de siste årene. Vi i Jet Set har snakket med flere som blir berørt av omstillingen, og fått to av disse til å skrive om deres tanker rundt utfasingen og nedleggelsen.

Nytilsatt ved en nedleggingstruet luftving Mandag 7. november hadde jeg min første arbeidsdag på 333 skvadronen. Etter et drøyt halvår med utdanning, parallelt med behandlingen av LTP, var gleden stor. Vi var mange som var på vei til 3’ern som hadde fulgt med fra sidelinjen, og som hadde hatt trua på at det skulle gå «rette veien». Slik gikk det ikke. Både ledelsen på luftvingen og mine nye kolleger håndterte meldingen om nedleggelse på en svært god måte - med integritet, og med omsorg for hverandre. På Andøya er vi alle i ulike situasjoner, og kontrastene er store. For de som pendler langveis fra vil endringen kunne medføre en lettelse i pendlingen, dersom det en dag blir Evenes. For de som har kjøpt seg bolig på Andenes vil endringen medføre et stort verditap og en byrde i privatøkonomien. Luftvingen har alt fra pliktsersjanter til befal som har hatt en livslang karriere her. Den har gjort en grundig jobb med å rekruttere til kritiske stillinger, hvor det ofte tar opptil 12 år å bli skikkelig god i jobben sin. Mange av disse har blitt rekruttert fra lokalmiljøet i nord, og de har således klart å minimere rotasjonen på de kritiske stillingene.

Kilde: Utenriks- og forsvarskomiteen. (2016, November 11). Stortinget, saker og publikasjoner. Hentet fra Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/ Stortinget/2016-2017/inns-201617-062s/#m2 16

Disse risikerer vi at ikke blir med på flyttingen. Selv om vi har et beordringssystem, selv om vi er lojale mot arbeidsgiver og aktivt har valgt et yrke hvor vi vet at vi i utgangspunktet kan bli sendt hvor som helst (og at vi i mange tilfeller ikke vil få muligheten til å ta det valget selv), handler det også om livet vårt utenfor arbeidsplassen. Hvor vi bor, hvor vennene og kollegene våre bor, det sosiale miljøet, reisetid til jobben, mulighetene for familiene våre, alle disse faktorene spiller inn på trivselen. For mange er de også faktorer som spiller inn på valget vi tar når vi søker på en stilling, takker nei til en, eller slutter i Forsvaret. Da jeg var i førstegangstjenesten hørte vi skrekkhistorier om de som ble sendt for å tjenestegjøre på en liten øy ute i havgapet i NordNorge, hvor det eneste du kunne gjøre utenom arbeidstid var å kikke på fugler. Så dro vi hit på øvelse i 2.avd, og jeg forsto hvor magisk det faktisk er her, jeg så det gode arbeidsmiljøet, hvor flinke folk var til å se og ta vare på hverandre, og ikke minst, jeg fikk innblikk i den viktige arbeidsoppgaven luftvingen daglig utfører gjennom sin MPA-kapasitet. Etter dette fikk jeg lyst til å søke meg hit. Og selv om det gikk noen år, så gledet jeg meg, for jeg visste at her ville jeg få det bra, både på jobb og som privatperson. Dette var også grunnen til at jeg valgte å flytte hit, og ikke pendle. I tillegg koster pendling, både for Forsvaret, og for den som pendler. I min situasjon som nytilsatt er ikke forslaget om nedleggelse direkte kritisk. Jeg har forsvarsbo-

For alt vi var...

lig, samboeren min har også jobb på luftvingen, det er flott å bo her, og vi skal få bo og jobbe her i minst 4 år til, i et svært profesjonelt og sosialt fagmiljø. Sammenlignet med svært mange av mine kollegaer har jeg det enkelt. Jeg kan følge med til Evenes, jeg kan søke meg stillinger andre steder i landet, eller jeg kan slutte i Forsvaret. Jeg har hverken barn eller sivil samlivspartner som får sin hverdag endret på grunn av min jobbsituasjon. Det faktum at jeg synes det er mer fristende å bo på Andøya enn å bo på Evenes, spiller ingen rolle. Velger jeg å bli med til Evenes, er jeg klar over hvilken påvirkning det vil få på min hverdag. Det er et valg som er lett for meg å ta, men det er ikke like lett for alle. Rent personellmessig vil det alltid være risikofullt å legge ned eller flytte en avdeling. Det som nå er foreslått i LTP er ikke å sammenslå en avdeling fra Andøya med en annen avdeling på Evenes, slik man gjorde med avdelingene i Bodø og på Ørlandet. Det som er foreslått, er at et fagmiljø som sitter på kritisk kompetanse på en avdeling, skal flyttes til en ny base, hvor det ikke finnes noe eksisterende fagmiljø. Vi skal altså fortsette driften her på Andøya mens kroken sakte er på vei for døra, parallelt med at det skal bygges opp på Evenes, og nye overvåkningsfly skal innfases. Det innebærer at operativ flate og strukturer må på plass, et fagmiljø må (re)utdannes, og folk må flytte. Samtidig skal det utføres et oppdrag «hjemme». Alt dette i løpet av 3-7 år. Det har gjort vondt å se arrogansen mange har blitt møtt med når de endelig har fått svar på spørsmålene de har stilt regjering og departe-

Jul 2016

ment, og jeg skjønner godt frustrasjonen når de får tilsvar som ikke svarer på spørsmålene de stiller, men som gjentar uttalelsene Regjeringen tidligere har kommet med i LTP. Som tidligere luftvernartillerist må jeg innrømme at jeg både humret og ristet på hodet da kravet om permanent luftvern på Andøya plutselig ble lagt på bordet. Som tidligere beboer på Ørlandet forstod jeg heller ikke argumentet om at Andøya flystasjon ligger for nært et befolkningssentrum. Vi bygger tross alt hovedflystasjonen vår like nærme et enda større befolkningssentrum. Basert på informasjonen som er gjort tilgjengelig for meg mener jeg denne beslutningen er tatt på et svært mangelfullt grunnlag, både økonomisk og militærfaglig, uten en reell konsekvensanalyse hva angår tap av personell og kompetanse. Som leder er du forpliktet til å ta avgjørelsene dine på best mulig grunnlag, og da blir det å ikke forholde seg til motpartens spørsmål og påvisninger av feil og mangler for dårlig. Om dine undergitte virkelig ikke skjønner hvorfor du gjør som du gjør, har du kommunisert for dårlig. Når det er snakk om forvaltning av milliarder av skattepenger, nedlegging av en flystasjon med svært store konsekvenser for et lite lokalsamfunn, og risikoen det innebærer for det kanskje viktigste bidraget vi har inn i NATO, trengs en langt grundigere utredning. Dette handler visstnok om å spare penger. Da er det viktig å forstå at godt forarbeid er langt billigere enn opprydding i etterkant. Det blir fort dyrt å spare seg til fant.

Jul 2016

For alt vi var...

Lt. Herman R. Erichsen, flyger 717 skvadron hrerichsen@gmail.no

717 skvadron og Luftforsvarets EK-kapasitet Nå nærmer det seg to år siden jeg fullførte flygerutdanningen i USA, og kom til Norge for å jobbe på 717 skvadronen og fly DA-20. Skvadronen hadde på daværende tidspunkt akkurat flyttet fra Rygge til Gardermoen, og jeg var glad for å slippe unna flytteprosessen skvadronen akkurat hadde gjennomgått. Det var naturlig å tro at skvadronen skulle bli værende en stund på Gardermoen, ettersom det nylig hadde blitt brukt store ressurser på å flytte avdelingen. I tillegg har offensiv bruk av elektronisk krigføring på Krim-halvøya, som slår ut selv det nyeste utstyr, blitt en realitet og en stor del av moderne krigføring. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Forsvaret skal kutte den avdelingen med størst kapasitet innenfor nettopp dette området. Forsvaret må i dag, og i aller høyeste grad også i fremtiden, kunne forsvare seg med og mot elektronisk krigføring. LTP har nå kommet så langt at jeg innser at skvadronen kommer til å bli lagt ned, uavhengig av hvorvidt jeg er enig i beslutningen eller ikke. Jeg tror utfordringen er størst for de som er veletablerte på hjemmefronten, da familier

ikke er like villige til å flytte etter som de var før i tiden. Karrieremessig har jeg enda tid til å kunne påvirke en del, men dette må jeg tenke nøyere gjennom. Det jeg opplever som viktig uansett hvilken livssituasjon vi på skvadronen er i, er å kunne fullføre alle oppdragene vi får frem til DA-20 legges ned. Vi er i så fall avhengig av at personellet blir værende på skvadronen frem til siste flytime er produsert. Uten tiltak vil mange søke på nye stillinger frem mot utfasingen, både sivilt og militært, for å kunne påvirke vår egen fremtid. Konsekvensene av å ikke klare og beholde personellet kan bli store, ettersom skvadronen vår er forholdsvis liten. Det er flere stillinger der det kun er èn person som sitter på kompetansen som er nødvendig for å gjøre jobben. Tiden det tar å utdanne en person som kan overta vil ta lang tid, og i verste fall kan det føre til at flyene blir stående på bakken. Hvis vi skal beholde personellet må det derfor foreligge en form for garanti om hvor deres neste arbeidsplass kommer til å være.

...jeg innser at skvadronen kommer til å bli lagt ned, uavhengig av hvorvidt jeg er enig i beslutningen eller ikke. ...

Pianøtter

Jul 2016

PIANØTTER Som nye kadetter har det vært mye å sette seg inn i fra skolestart i august og frem til nå. Vårt første semester her på luftkrigsskolen har vært utrolig gøy, noe krevende og ikke minst veldig variert. Jeg skal nå ta med dere inn i våre daglige utfordringer ved hjelp av en quiz. La oss se om dere henger med! 1. Hvilken farge er det på bærene på en misteltein? 2. Hva deles «kontraluft operasjoner» inn i? 3. Hvor mange distriktstaber skal heimevernet ha fremover – ifølge innstilling til LTP? 4. Fullfør teksten:”Jingle bell, Jingle bell, Jingle bell rock. Jingle bell swing, and…” 5. Hvor reiser familien til Kevin McCallister i Hjemme Alene 1? 6. Hva kaller svenskene julenissen? 7. .. og hva med danskene? 8. Hva er det fulle navnet på langtidsplanen for forsvaret som ble fremlagt i juni 2016? 9. Stillingen” Generalinspektør for Luftforsvaret” har fått et nytt navn – hva er det? 10. Hva står bokstavene OODA i OODA-loopen for? 11. Hva er” God Jul!” på spansk? 12. Hvor skal nå Luftforsvarets programmeringssenter lokaliseres? 13. Hva var tittelen på GILs lederskapskonferanse som tok plass på luftkrigsskolen i starten av november? 14. Hvor bor grånissen i «Jul på Månetoppen»?

14. Verdens ende på Tjøme 13. Spesialister og offiserer i fremtidens Luftforsvar – profesjonsutvikling og operasjonsoptimalisering. 12. Rygge 11. Feliz Navidad 10. Observe, Orient, Decide, Act. 9. Sjef Luftforsvaret 8. Prop 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren 7. Julemanden 6. Jultomten 5. Frankrike 4. … jingle bells ring» 3. 11 2. Offensive og defensive 1. Hvit

FASIT: 19

Jul 2016

Reisebrev fra USA

International

Week

- US Air Force Academy

Morten Larsos, kadett 2. avd. morten.larsos@lksk.mil.no

I oktober var United States Air Force Academy (USAFA) vertskap for International Week. Luftkrigsskolen sendte i den forbindelse tre kadetter til Colorado i USA. International Week arrangeres for å sette fokus på internasjonalt samarbeid, for å knytte kontakter, og for å knytte kjennskap til andre nasjoners luftforsvarsakademier og deres kadetter. Dette var første gang Luftkrigsskolen deltok. I forkant av besøket til USAFA benyttet vi muligheten til å dra til Washington D.C. for å besøke Lockheed Martin og for å se det politiske sentrum i USA, The Capitol og det hvite hus. Lockheed Martin har et Vision Center i Washington D.C. som benyttes til omvisninger og briefer. Hovedsakelig i PR-øyemed. Vårt besøk dreide seg om F-35 og vi ble godt tatt hånd om av Per Morten Storengen, assisterende detasjementsjef i det norske F-35-programmet. Et program som skal fungere som et bindeledd mellom Lockheed Martin og Forsvaret. Dette for å få implementert de endringene vi skulle ønske og for å få være en del av prosessen som skal forme flymaskinen slik vi ønsker. Storengen ga oss status om fremgang

og utvikling i programmet, både med et fokus på teknologi og politikk. Vi fikk god innføring i hvorfor Norge valgte F-35A og hva som skiller den fra F-35B og F-35C. Prøving av simulator og lignende ble et passende tilskudd til teknologiundervisningen på Kuhaugen. USAFA er en bachelorutdanning på fire år. Aldersspennet er fra 19 år til øvre aldersgrense på 24 år. For å få lov til å søke på skolen og få dra på opptak (mye av samme type opptak som vi er kjent med i Norge), må man søke og få godkjenning fra en senator eller en guvernør. Hvis man ikke ble anbefalt på denne veien kunne man skaffe seg god omtale gjennom førstegangstjeneste, en vei bare noen få kadetter på akademiet valgte. USAFA har 4000 kadetter fordelt på fire klassetrinn. Omtrent halvparten av kadettene gikk på akademiet for å prøve å bli tatt opp til flygerutdanning etter man hadde graduert. Dette på grunn av at man måtte være offiser for å fly. I Colorado Springs ble vi møtt av kadetter fra USAFA siden det var kadettene selv som arrangerte og organiserte opplegget vi hadde i løpet

av uka. Hver av oss ble introdusert til en egen vertskadett som vi skulle bo hos hele uka og som hadde ansvaret for oss. Å bli plassert på rom med amerikanske kadetter var noe vi i utgangspunktet var skeptiske til. Her hjemme er vi vant til å få bo alene – i alle fall med hvem man vil eller hvor vi vil. Vi kan også gjøre hva vi vil – når vi vil. På USAFA var kadettene plassert på rom to og to. Portforbudet til de totalt 4000 kadettene på skolen ble mindre strengt etter hvert som man fullførte trinnene i den fireårige utdannelsen. De tre siste årene hadde kadettene fri i helgene, ellers måtte man være på leir innen 19:00 eller på rom 23:00. Friheten ble også større utover mildere portforbud. Fra å kun løpe langs marmorsteinene på leiren som 1.års-kadetter med løpeplikt, til å få ha bil, og tilslutt få bo alene på rom siste året. Det største kultursjokket var for oss at man som kadett ikke fikk bo utenfor leir, gifte seg eller få barn. At baren heller ikke solgte annet enn øl var et sjokk det tok noen dager for tre forskremte kadetter fra Kuhaugen å venne seg til. Uka på akademiet besto av omvisninger og aktiviteter, og anledning til å bli med vår vertska-

Reisebrev fra USA

dett i undervisning. Idrettsfasilitetene var det første vi fikk se. Fotballbaner, ishall, bokseringer, tennisbaner og svømmehall. Skolelag i rugby, bowling, volleyball og fekting. Amerikansk fotballstadion som i tillegg til å huse gradueringen hadde kapasitet til 40.000 tilskuere. Rett og slett alt man kunne tenke seg av sport og spill. Alle kadetter måtte drive med en idrett eller aktivitet og møte på trening hver dag. For kadettene som deltok på skolelaget i de forskjellige idrettene, kom dette i tillegg til alt skolearbeid, altså ingen unntak selv om man spilte på skolens fotballag. Av fasiliteter tilknyttet det akademiske, fikk kadettene tilgang på vindtunneler, laboratorium og egen flyplass. Sistnevnte var en del av et program for «leadership and airmanship». En flyplass med to rullebaner hvor kadettene kunne være med på forskjellige ting. Luftvingen hadde en fallskjermgruppe hvor kadetter fikk instruere eller delta i hopp og oppvisninger landet rundt. Kadettene kunne fly seilfly, enten som flyger, og etter hvert med muligheten for å instruere andre kadetter. De hadde også enmotors treningsfly likt våre Saab Safari som kadettene kunne bruke til å ta sivilt sertifikat med. Kadetter som ikke fløy

eller var en del av luftvingen kunne alternativt drive med blant annet astrofysikk, enten for å bli astronauter eller bare for å ta fag som en del av bachelor-graden. Der var ett av prosjektene å bygge en satellitt som de sendte i bane rundt jorden. Til sammenligning bygde Kull 67 en benk av noen stokker de hadde hugd selv. Vi har litt andre ressurser og er av en litt annen størrelse her hjemme. Av ting vi bet oss merke i på en av de mange omvisningene, var blant annet at skolen hadde byttet alle vindu på leiren til skuddsikre glass – en av de mange bivirkningene fra 9/11. Kult. Skolen lå hele 7000 fot over havet (2300m) noe vi som ikke var akklimatisert kunne merke på kroppen. Høyden skulle visstnok være av så betydelig faktor at skolens lag i amerikansk fotball ofte vant på hjemmebane, på grunn av at motstanderne ble så fort slitne i den tynne lufta. Opplegget vi fikk i løpet av uka bød i tillegg på et innblikk i kadettenes liv og hverdag. Guttene og jentene på akademiet var stort sett akkurat som oss kadetter på Kuhaugen. Språket gjorde

Jul 2016

at vi lett kom overens med de amerikanske kadettene, som satte pris på at vi var lette å prate med. Verre var det med noen av kadettene fra Sør-Amerika, der noen av landene hadde med spansk tolk. I tillegg til oss nordmenn deltok kadetter fra Australia, Brasil, Bulgaria, Japan, Nederland, El Salvador, Guatemala, Egypt, Belgia, Kina, Colombia, Romania, Argentina, Honduras, Mexico, Ungarn, Italia, Saudi Arabia, Sør-Korea, Chile, Nicaragua, Paraguay, Storbritannia, Thailand, Polen, Dominikanske Republikk, Peru og Uruguay.

Alle kadetter måtte drive med en idrett eller aktivitet og møte på trening hver dag

Jul 2016

Reisebrev fra USA

Jul 2016

Nye fysiske krav

Nye fysiske krav Alf Kristian Pettersen, kadett 1. avd. alf.pettersen@lksk.mil.no

Fra og med 1. januar 2017 vil det innføres nye fysiske tester i Forsvaret. Tradisjonelle øvelser som sit-ups og push-ups vil bli erstattet av mer moderne tester som medisinballstøt og stille lengde. Hensikten med de nye testene er å teste ut eksplosiv styrke, i tillegg til aerob kapasitet. De nye testene vil operere med en karakterskala fra 1-9. Minstekravet bestemmes ut ifra hvilken avdeling man jobber i. For Luftkrigsskolen ligger minstekravet på karakter 6 på alle øvelser. Det som er nytt med den nye ordningen er at høyeste karakter (9) er lik for både kvinner og menn i alle øvelser utenom 3000m, og nå skal også offiserer gjennomføre årlige styrketester. Det vil si at hele spekteret skal testes – fra vernepliktig til forsvarssjef. I tillegg er det verdt å merke seg at Krigsskolen har høyere minstekrav på 3000m/ BIP-test enn Luft- og Sjøkrigsskolen.

Et steg i riktig retning Kaptein Morten Karlsen, HI MIT (Militær Idrett og Trening) Krigsskolen, mener de nye fysiske testene er veldig spennende, og at behovet for en oppdatering absolutt var til stede. På spørsmål om hvorfor Krigsskolen har høyere krav enn Luftkrigsskolen og Sjøkrigsskolen svarte han følgende:

”For kadettene ved Krigsskolen har vi hatt krav til 13.00 på 3000 meter i en lang tid. Dette mener vi er en absolutt grense for hva vi kan tillate kadettene å prestere under opptaket og underveis i utdanningsløpet. Krigsskolen gjennomfører en relativt fysisk krevende utdanning og det stilles tidvis tøffe fysiske krav til kadettene. Våre erfaringer tilsier at de kadettene som ligger tett inntil 3000-kravet eller i verste fall dårligere, er også de som sliter mest med belastningsskader og diffuse smerter i løpet av utdanningen. Dette fører igjen til at disse må få tillempninger i undervisningen, på øvelser og i ytterste konsekvens ikke kan delta på Krigsskolens aktiviteter og øvelser. Resultatet av å ikke kunne delta kan føre til at kadettene ikke består utdanningen og må ta opp igjen deler av utdanningen. Vi som er fagansvarlige er naturligvis pro for å ha best mulig fysisk skikkede kadetter, som kan gjennomføre utdanningen på best mulig måte og som kan møte til sine militære avdelinger med god fysisk yteevne og være stridsdyktige og robuste offiserer for fremtiden. Krigens krav har ikke blitt mindre og vi må tørre å sette høye fysisk krav til soldatene og offiserene våre. Det er jo krig vi skal være forberedt på. Selv de som hovedsakelig sitter mest i ro i sin arbeidshverdag må være forberedt på alt. Jo bedre trent en soldat er, jo bedre forutsetninger har h*n til å løse sine oppdrag.” Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av alt fra tretthet til hjerte- og karsykdommer. Som en fysisk aktiv person må jeg si meg enig i resonnementet til Kaptein Karlsen. Erfaringsmessig har jeg selv sett at det har vært klare sammenhenger mellom fysisk form og dagli-

ge prestasjoner. De som er mer fysisk aktiv har som regel mer overskudd, og klarer dermed å tilegne seg mer kunnskap på for eksempel skolen. Sett i en militær kontekst er fysisk helse et av våre viktigste verktøy, da vår operative evne hviler på vår fysiske kapasitet. De nye testordningene er derfor et skritt i riktig retning, men langt ifra nok. Selv har jeg opplevd at de fysiske kravene til ulike stillinger i Forsvaret har blitt senket, fordi at de som skulle fylle stillingene, ikke oppfylte kravene. Går ikke utviklingen feil vei da? Er det ikke heller de som skal fylle stillingene som må, om jeg noe upolitisk kan skrive det, få fingeren ut av ræva og trene? Når alt kommer til alt så er det faktisk som Karlsen sier, det er krig vi skal være forberedt på. Jeg synes det er veldig bra at også offiserer nå må ha årlige styrketester knyttet til sin stilling. Til og med vår kjære forsvarssjef skal nå testes, så får vi håpe han går foran som et godt eksempel. Det er lett å la den fysiske kapasiteten forfalle etter hvert om man for eksempel havner på et kontor med lange og tunge arbeidsdager. Men, den dagen du kjenner at du blir andpusten av å gå de femten trappetrinnene tur-retur til kaffemaskinen, kan du da med hånden på hjertet si at du har tatt vare på din operative evne? Er du klar, hvis du i ytterste konsekvens, må dra ut i krig? For å sitere Øystein Sæther: «Det hjelpe it ka du sprang på 3000m i fjor, det e ka du gjør no som telle». Avslutningsvis gjenstår det bare for undertegnede å ønske alle en riktig god jul med mye god mat, og ikke minst massevis av trening. Det du spiser i dag, kan du trene bort i morgen. Lykke til med nye fysiske tester, og husk at ”The only bad workout, is the one you didn’t do”.

Nye fysiske krav

Jul 2016

Øvelser De nye fysiske testene vil bestå av 3 styrkeøvelser (pull-ups, medisinballstøt og stille lengde) samt vår alles favoritt øvelse, 3000-meter løping. Det nye i den kommende ordningen er at man kan gjennomføre BIP-test som et alternativ til 3000-meter, hvis forholdene ute er dårlige. I tillegg vil man måtte gjennomføre en 200-meter svømmetest uten tidskrav. PULL-UPS Pull-ups tester styrken i rygg og armer. Det finnes to varianter av testen: pull-ups alfa og pull-ups bravo. Utgangsstilling for pull-ups alfa er vertikalt hengende i en bom med overtak. Det benyttes valgfri avstand mellom hendene. Kroppen heves til haka er over den øvre kanten av bommen. Dersom du ikke klarer noen repetisjoner i pull-ups alfa så skal øvelsen pull-ups bravo gjennomføres. Utgangsstilling er hengende horisontalt i bom med overtak, mens hælene hviler på en kasse.

Minstekravet (karakter 6) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen er for menn 4.5 meter, og for kvinner 3.3 meter. For å oppnå høyeste karakter (karakter 9) må begge kjønn støte 5 meter. STILLE LENGDE Stille lengde tester din eksplosive styrke i beina. Utgangsstilling er parallelle bein bak satsstreken. Øvelsen stiller primært krav til beinstyrke, men hele kroppen er aktivt med i kraftutviklingen. Hoppet måles til bakerste nedslagspunkt.

Bip-testen er en alternativ utholdenhetstest. Testbefalet kan velge å gjennomføre denne dersom testforholdene er for dårlige for å gjennomføre 3000 meter løpetest.

Minstekravet (karakter 6) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen er for menn 5-alfa pull-ups, mens det for kvinner er 10-bravo pull ups. For å oppnå høyeste karakter (karakter 9) må begge kjønn ta 10-alfa pull ups.

Minstekravet (karakter 6) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen er for menn 2.25 meter, men det for kvinner er 1.95 meter. For å oppnå høyeste karakter (karakter 9) må begge kjønn hoppe 2.45 meter.

Målet med bip-testen er å holde ut så lenge som mulig – det vil si å løpe så mange «shuttle» og «level» som mulig. På lydsignal begynner du å løpe fra den ene streken og frem til den neste, som er 20 meter unna. Vend på linja, og løp tilbake slik at du treffer streken på samme tid som neste bip.

MEDISINBALLSTØT Medisinballstøt tester din maksimale- og eksplosive styrke i overkroppen. Øvelsen utføres med en 10 kg tung medisinball som skal støtes lengst mulig og den stiller krav til styrke i armer og bryst, men også mage og bein bidrar i kraftutviklingen.

3000M (BIP-TEST) 3000 meter løp er en test av din aerobe kapasitet. Testen gjennomføres på vei, sti eller bane. Vanligvis benyttes fellesstart, slik at du starter samtidig med flere andre.

Du får tre forsøk, beste resultatet er tellende.

Minstekravet (karakter 6) for Luftkrigsskolen og Sjøkrigsskolen er for menn 13:30., mens det for

kvinner er 14:30. For Krigsskolen er minstekravet karakter 7. Dette tilsvarer 13:00 for menn, og 14:00 for kvinner. For å oppnå høyeste karakter (karakter 9) må menn løpe på 12:00, mens kvinner må løpe på 13:00.

Minstekravet (karakter 6) for Luftkrigsskolen og Sjøkrigsskolen er for menn level 10:2, mens det for kvinner er level 9:3. For Krigsskolen er minstekravet karakter 7. Dette tilsvarer level 10:7 for menn og level 9:8 for kvinner. For å oppnå høyeste karakter (karakter 9) må begge kjønn løpe til nivå 11:6.

Jul 2016

Reisebrev fra Danmark

Reisebrev fra

Danmark

Fredrik Kristiansen, kadett 2.avd. fredrik.kristiansen@lksk.mil.no

Tirsdag 25. oktober reiste tre kadetter fra Luftkrigsskolen med følgeoffiser til Danmark. Her skulle vi delta på såkalt «International Week», hvilket skulle avsluttes med ball lørdag samme uke. Turen ble en uforglemmelig opplevelse, og resultatet av reisen ble en rekke nyttige erfaringer, nye kunnskaper, nye internasjonale venner, samt skallebank og sår hals for i alle fall de tre kadettene i reisefølget. I dette reisebrevet kan du lese om våre erindringer fra turen. Fra Trondheim reiste vi via Oslo til København. Her møtte vi de andre deltagerne: kadetter og følgeoffiserer fra Sverige, Nederland, Frankrike, England, og Estland. Direkte etter ankomst på Kastrup lufthavn, ble vi lastet om bord i en dansk C-130J Hercules, som tok oss drøye 40 minutter vestover, og med det til sentrale Jylland, hvilket er «hovedøya» i Danmark. På Jylland landet vi på Karup militære flyplass. Karup er det danske luftforsvarets skolesenter, hvor så å si all utdanning; deriblant både rekruttutdanning, befalsutdanning, ulike tekniske kurs, skytekurs samt hundefører-utdanning foregår. Den sistnevnte utdanningen fikk vi erfare på nært hold, da våre danske kollegaer valgte å gi en skarp demo av maktanvendelse med hund med oss som markører.

I tillegg til å være et stort skolesenter, huser basen også Helicopter Wing Karup, en helikopterving utstyrt med EH101 Merlin, AS550 Fennec, og også MH-60R Seahawk. På helikoptervingen fikk vi omvisning i hangaren, skvadronsbygget samt inni selve Merlin-helikopteret. EH101 er enkelt forklart det samme helikopteret som AW101, Norges nye redningshelikopter fra 2018, dog med mindre motorkraft samt andre mindre ulikheter. RDAF bruker sine EH101 til både søk- og redning (SAR) og til det de kaller «tactical troop transport» (TTT). Tidligere hadde danskene designerte EH101 som kun drev med den ene eller den andre oppgaven. Forskjellen på disse to typene var at SAR-versjonen var påmalt et stort gult felt på siden av flymaskinen, samt var rigget med utstyr for å kunne drive pasientbehandling. Da det etter hvert viste seg å bli en stor logistisk utfordring å skulle skille mellom hvilke helikoptre man brukte til hva, ble alle helikoptrene for kort tid siden malt helgrønne og satt i en stor «pool» som brukes til både SAR og TTT. Det danske luftforsvaret er på mange måter ganske likt det norske, både mtp. størrelse og utstyrsnivå. Inntil for kun få år siden hadde danskene helikoptrene Sea King, Lynx og Fennec, som i svært stor grad tilsvarte våre egne Sea King, Lynx og Bell 412. Da det danske luftforsvaret i 2012 skulle anskaffe nye maritime helikoptre, gikk de for velprøvd kvalitet gjennom hyllevaren MH-60R Seahawk. Seahawk er enkelt forklart en maritim versjon av det karakteristiske helikopteret Blackhawk, hvilket er produsert i tusener og har vært i bruk verden over i en årrekke. Tidligere i år fikk danskene levert

sine første helikoptre, som nå gjennomgår testing (OT&E) i Karup. Anskaffelsen av dette helikopteret er interessant sett opp mot Luftforsvarets anskaffelse av NH-90, hvilket fant sted kun få år før danskenes anskaffelse. I Karup besøkte vi også Flyveskolen. Dette er på samme måte som den norske Flygeskolen et seleksjonsorgan som selekterer elever til flygerutdanning i USA. Skolen er utstyrt med T-17 Supporter, hvilket er samme fly som vi i Norge kaller Saab Safari, som da også benyttes av Flygeskolen i Norge. I tillegg til å selektere fremtidige flygere, utfører de danske instruktørene enkelte SARoppdrag, enkelte VIP-oppdrag, samt kalibrering av innflygningshjelpemidler rundt omkring på danske flyplasser. Besøket her var for mange turens høydepunkt, da alle i reisefølget fikk seg en flytur blant vindmøller og lave regnværsskyer. Etter to dager i Karup ble vi kjørt i buss til København. Her ble vi innlosjert på majestetiske Marine Station Holmen, hvilket er Danmarks svar på Sjøkrigsskolen. Dette var en ubevoktet, åpen militærleir, med flotte, ærverdige bygninger, og også enkelte utstilte skip, deriblant en nærmere 50 meter lang ubåt. Inne på denne leiren bodde vi resten av oppholdet. De neste par dagene sto sightseeing og sosialisering på programmet. Dagene ble tilbragt i kanalbåter, i kirkespir og i Fristaden Christiania, mens kveldene ble tilbragt på diverse utesteder i København. For tre unge, dumme nordmenn ble særlig sistnevnte en interessant erfaring. I kontrast til de ganske strenge alkoholreguleringene vi har i Norge, med halvlitere

Reisebrev fra Danmark

til 90 kroner og utesteder som kaster deg ut kl. 02:30, ble kombinasjonen «Jägerbomb til 10 DKK og nattklubber som aldri stenger» en nokså stor utfordring. Lørdag var det tid for ball. Etter en tur på tivoli for den norske kadettdelegasjonen, kledde vi oss om til messeuniform og reiste til sentrum. Selve ballet fant sted i Odd Fellow Ordenens lokaler – en fantastisk, klassisk utformet, majestetisk bygning. Etter velkomstdrink i en cocktailbar noen kvartaler fra ballokalene, spaserte vi sammen med våre utlånte, danske piger til Odd Fellow Ordenen. Her ventet fotografering samt aperitiff, før vi gikk til bords. På menyen sto en skandinavisk treretters, med innslag fra alle de tre skandinaviske land. Måltidet var som forventet utsøkt. På talerstolen var det mye aktivitet, og både sjefen for det danske luftforsvaret, sjefen for de graduerende kadettene, samt flere kadetter holdt tale. Av ren høflighet overfor de utenlandske gjestene som var tilstede ble det hele gjennomført på engelsk. Etter endt taffel og røykepause ble dansen Les Lanciers avholdt. Dette er en tradisjonsrik selskapsdans, alà polynese hjemme på Luftkrigsskolen. Les Lanciers består av fire par i ring, som i løpet av fem akter utfører innøvde trinn etter tur. Ifølge vertskadettene var Les Lancier en tradisjonsrik fransk dans, noe de franske kadettene som deltok på ballet kunne avkrefte. Morsomt var det uansett. Etter hvert ble det også noe mer improvisert dansing, før kvelden ble tatt videre til den cubanskinspirerte nattklubben Fidel’s. Her imponerte blant andre kadett Erlend Wiggen med impone-

rende dansemooves, deriblant den kanskje velkjente «Slangen». Denne ble utført på et øl-dekket nattklubb-gulv, til stor jubel fra både egen samt spesielt britenes følgeoffiser. Det faktum at antrekket fortsatt var Messe II lot ikke til å påvirke unge Wiggen nevneverdig. Rundt klokken fem ble kvelden roet ned på en innrøkt brun pub. Her hadde vi noen avsluttende enheter, før vi tidlig søndag morgen fant køya på tidligere nevnte Marine Station Holmen. Kun få timer senere møttes hele den internasjonale delegasjonen på en frokostkafé i København sentrum. Her overrakte vi gaver til våre fantastiske danske vertskadetter, som gjennom fem dager til ende hadde gjort sitt ypperste for å vise oss alt det danske kadettlivet hadde å by på. Etter noen avskjedsord med også de andre utenlandske kadettene, vendte vi nesen hjemover. Fra turen til Danmark sitter vi igjen med flere interessante betraktninger. Danskene har tidligere organisert sine tre krigsskoler på tilsvarende måte som vi i dag gjør i Norge – med hær, sjø og luft stasjonert på hver sine skoler. De danske krigsskolene gjennomgår i disse dager en omstrukturering, hvor grunnleggende offisersutdanning for alle tre forsvarsgrener skal samlokaliseres. Dette gjøres av naturlige årsaker for å redusere kostnadene ved offisersutdanningen. Den samlokaliserte skolegangen skal i fremtiden finne sted på en noe eldre militærleir ikke langt fra Københavns bykjerne. Sammenslåingen har bydd på en rekke utfordringer. Den kanskje største, i alle fall i de danske kadettenes øyne, har vært det man frykter å miste av

Jul 2016

avdelingskultur og –historie. Alle tre forsvarsgrener, da spesielt hær og sjø, har inntil nå holdt til i ærverdige bygninger med en lang historie. Det å skulle gi opp dette har i Danmark virket å sitte langt inne, hvilket har vanskeliggjort sammenslåingen. I Norge ser vi mange av de samme utfordringene. Til tross for at ingen av våre krigsskoler holder til i gamle slott, ligger store deler av vår kultur og historiske arv i veggene på henholdsvis Linderud, i Laksevåg og på Kuhaugen. Det å skulle gi slipp på dette kan derfor for mange føles tungt, hvilket det da også har gjort for våre danske kolleger. En annen bemerkning vi gjorde oss under vårt besøk i Danmark, var den tette relasjonen det virker som alle offiserer får til sin aller høyest overordnede – Dronning Margrethe. I forbindelse med endt krigsskole får nemlig alle nyutnevnte løytnanter et personlig møte med Dronningen. Dette syntes å gi offiserene et tettere personlig forhold til det oppdrag de er satt til å løse som militære. Til tross for mangel på søvn og slitne kropper kan man avslutningsvis karakterisere besøket til den danske luftkrigsskolen som høyst minneverdig. Fem dager med omvisning, lystig lag og knytting av nye bånd har vært en inspirasjon og en viktig erfaring som er verdt å ta med videre. Hilsen kadett Erlend Wiggen, Ole Evensen, og Fredrik Kristiansen

Jul 2016

Krigsskoleball 2016

Krigsskoleball 2016 Hanne Sofie Christensen, kadett 1. avd. hanne.sofie.christensen@lksk.mil.no

Hærens tradisjonsrike Krigsskoleball ble arrangert i Gamle Logen i Oslo lørdag 19.november, og dit var også Luftkrigsskolen invitert. Bare en snau time etter touchdown i Hovedstaden 18.november, var det duket for «get-together» i Haakons hall, der arrangørene kunne friste med fulle tappekraner, quiz og loddtrekning. Premiene var imponerende, og for å nevne noen ble det loddet ut både hotellopphold og tandemhopp. Med et snev av bitterhet, vil jeg bemerke at enkelte lag burde fått mobilen konfiskert i forkant av quizen…

På tross av en regnfull og trist atmosfære i Hovedstaden, ble vi på ballaftenen møtt av et opplyst og glitrende lokale, med rød løper og fakler. Gamle Logen viste seg fra sin beste side og høynet forventningene til oss spente Luftkadetter. Forsamlingen var preget av nystrøkne uniformer og grasiøse kjoler. I den store spisesalen ble vi servert et nydelig treretters måltid, med god vin og flotte taler. Det må likevel nevnes at det var synd å se servitørene servere varmmat til tomme stoler, da mange benyttet seg av toalettfasilitetene under middagen. Manglende etiketteundervisning? Ikke vet jeg.

Aftenen var preget av mye latter og gode samtaler. Jeg ønsker å trekke frem viktigheten av det å kunne møtes på arenaer som dette, der vi på tvers av forsvarsgren og bransje kan utveksle erfaringer og knytte bånd til våre fremtidige kolleger i Forsvaret. Ballet ble rundet av med dans og livemusikk, men det ryktes at etterfesten pågår enda i Löwens Hule. Takk for at vi fikk komme!

Krigsskoleball 2016

Jul 2016

«Her ser vi en luftkadett i møte med instakonge og levende legende, @pelihagen. Kjør da!»

Jul 2016

Luftforsvarets musikkorps

Karoline Nordengen, kadett 1. avd. karoline.nordengen@lksk.mil.no

Luftforsvarets musikkorps har flere ganger vært nedleggingstruet, men klart seg hver gang. Langtidsplanen for forsvarssektoren som ble lagt frem av Regjeringen 17. juni foreslo igjen en nedleggelse av musikkorpset. Regjeringen ønsket kun å videreføre tre av Forsvarets korps og samtidig fjerne samarbeidet med det sivile samfunnet. Det ble utført støtteaksjoner der flere korps fra regionen stilte opp for å vise at de står sammen. Partiene kom fram til en løsning og Luftforsvarets musikkorps får bli. Korpset holder til i Trondheim, men har en sterk nasjonal profil. De ble opprettet i 2006 som Luftforsvarets musikkorps, men har en nesten to hundre år lang historie som korps i Forsvaret, da det ble opprettet i 1818 som 5. brigaders musikkorps. Senere ble musikkorpset 5. divisjons musikkorps, og Forsvarets Musikkorps Trøndelag var deres navn i over hundre år, og Trondheims eneste profesjonelle korps. Korpset har gått fra å være et korps for Midt-Norge til å ha hele Norge som arenaer for konserter og arrangementer etter at de gikk over til Luftforsvaret. Deres motto er «ingen sjanger er oss ukjent» og de samarbeider tett med Luftkrigsskolen og Ørland flystasjon, samtidig som

de spiller og underholder gjester over hele landet. Korpset har også i mange år bidratt til en flott ramme rundt graduasjon ved Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. Kull 67 deltok på Luftforsvarets konsert torsdag 11. november og som lovet ble det levert et musikalsk program med stor spennvidde. Korpset hadde med seg en solist; Benedikte Barras, som var med på å heve konserten ytterligere. På programmet var det kjente låter fra filmer og anerkjente komponister, og de kunne briljere med låter som Catch Me If You Can av John Williams og Smile av Charlie Chaplin. Det var en flott konsert med fine inntrykk, som samtidig gir dem anerkjennelse for jobben de gjør. De er profesjonelle og er ikke redd for å prøve noe nytt.

Musikkorpset feiret tiårs-jubileum og samtidig fikk de tildelt Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for 2016. Begrunnelsen for denne prisen var deres profesjonelle musikere som holder et svært høyt nivå som er en viktig ressurs for lokale korps, kulturskoler og kor, hvor de har gitt av sin kompetanse som dirigenter og instruktører. De har på den måten spilt en viktig rolle i barn og unges mulighet til å utvikle seg innenfor korpsbevegelsen. Personlig mener jeg det er viktig og fint at Luftforsvarets musikkorps får fortsette. Korpset bidrar til samfunnet, både det militære og sivile. De er ressurssterke og er med på å løfte organisasjonen, og stiller alltid opp hvis det er behov.

Luc - Kull 67A

Aleksander - Kull 67B

Katarina - Kull 67B

Jo - Kull 66

Lars - Kull 66

Sondre - Kull 66

Geir Morten - Kull 65

Sarah - Kull 65

Jul 2016

Forsvaret i dag

«Korporal-tillegg? Det kan du glemme» FSJ inspiserer soldater på Madlamoen leir. Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

Markering av Luftforsvarets siste operative F-16-skrog.

Mats Grimsæth/ Forsvaret

«Han har lurt jentene til å tro at han er jagerflyger helt siden han kom» - sier Dolby om sin gode kollega. Begge to er fornøyde med å ha fått seg jobb i Syden. Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

Forsvaret i dag

Jul 2016

«Nå da, Bjørnar? Går den rundt nå?» Personell på NH-90 jobber febrilsk med å få helikopteret operativt. Håkon Kjøllmoen/Forsvaret

Mislykket prosess rundt NH-90 har ført til personellflukt Her prøver mannskapet desperat å forlate flymaskinen i fart. Håkon Kjøllmoen/Forsvaret

Uforstående til påstand om for unge elever på jagerflyutdanning i USA «En skal tidlig krøkes», sier 331 skvadron til JET SET. Kamilla Thrana Haugland/Forsvaret

Når man har endret navn på Luftvingen slik at man kan sitte i stillingen fire år til. Morten Hanche/Forsvaret

«Vi må bære alt utstyret til flyet selv!» Personellet på Luke AFB er misfornøyd med å ikke ha fått tilført OR-stillinger enda, sier anonym flyger til JETSET. Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

Jul 2016

Forsvaret i dag

«Avstanden opp til kadettene har blitt for stor» Dag Henriksen fortviler over nivåforskjellen i fotball.

«Vi trenger 5 til!» Lyder ønsket fra Luke AFB. Luftforsvaret er ikke fornøyd med antall F-35 som er vedtatt kjøpt. Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

Julia Kalvik/ Forsvaret

Fotografen måtte stå utenfor. «Svært strengt hemmelig-

hold rundt F-35», sier Tintin, som nettopp har dratt så mye G at han krympet. Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

Tillit i 125 år...

TRANSPORT

g n i t t Fly l dør i t r ø d

- Siden 1889 -

72 900 900

flytting@vinjes.no

www.vinjes.no

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller! International Association of Movers

Om få år vil det kun være omkring 30% offiserer blant militært ansatte i Forsvaret! ”Det er svært viktig at kadettene samler seg i én forening som konsentrerer seg om ansatte med krigsskole eller annen akademisk kompetanse! Dette har KOL gjort siden 1909”.

KOL tilbyr selvsagt også: -

utmerket medlemsservice støtte innenfor personellsaker (lønn, rettigheter mv) en av landets aller beste bank og forsikringsavtaler studieturer med attraktivt og faglig innhold.

Kontingenten for kadetter er kr 30,- pr mnd.

Meld deg inn i KOL på kol.no

Jul 2016

Wingsittning 2016

Wingsittning 2016 i Sverige

Karoline Nordengen, kadett 1. avd.

Pia K. Kristensen, kadett 1. avd.

karoline.nordengen@lksk.mil.no

pia.kristensen@lksk.mil.no

20. September 2016, kun få dager etter «NM i flytrekamp» som gikk av stabelen her på luftkrigsskolen, mottok vi en mail fra Sverige. En mail som inneholdt en invitasjon til «Wingsittning 2016» på flyskolen i Linköping. Denne «weekend-pakken» ville bestå av guidet tour på basen, møte med flyelever og lærere, samt et festarrangement kalt «Wingsittning 2016». Eventyrlystne som vi er, takket vi gledelig ja til invitasjonen! Dette så vi på som en ypperlig mulighet til å skape gode relasjoner oss skolene i mellom, samt å få oppleve den svenske forsvarskulturen. Vi fikk et innblikk i studiehverdagen, basens ulike funksjoner og oppbygging, nasjonens skolefly, samt oppleve deres evne til å arrangere og gjennomføre «årets happening» i byen. Vi ankom Linköping sentralstasjon sent fredag kveld grunnet egen øvelse, men det satte ingen stopper for den svenske gjestfriheten. Velkomstkomiteen sto klar på togstasjonen når vi kom frem, og de kjørte oss trygt til basen lokalisert rett utenfor sentrum. Er det en ting som er helt sikkert, så er det at svenskene vet å diske opp for gjestene sine. De stilte opp med flotte (personlige) rom, ferdig oppredde dobbeltsenger, samt varme håndklær. De hadde til og med ordnet med busskort og en egen telefon med 4Gtilgang bare til oss! Det er med andre ord ingen tvil om at de lever opp til sitt rykte om å være «söta bror».

Lørdag formiddag gikk til omvisning på flyskolen. Vi fikk se klasserommene, briefingrommene, hangaren med skoleflyene av typen SK60 (nei, de kjører ikke opplæring på propellfly i Sverige ) og selvfølgelig deres stolthet: flysimulatoren. Litt typisk, og selvfølgelig til vår store skuffelse, så fungerte dessverre ikke flysimulatoren denne dagen. Heller ikke «svenskeknappen» løste dette problemet … Som plaster på såret fikk vi prøve svenske sparkebukser og den stilige hjelmen de bruker. Det som kanskje var mest stas var når den svenske skolesjefen tok seg en tur for å hilse på. Det såkalte «Wingsittning 2016» arrangementet var tydelig helgens høydepunkt, og det merket vi godt på kasernen. Det var årets yngste kull på flyskolen som hadde planlagt dette arrangementet siden mai 2016, så det var mange spente sjeler som møtte oss i korridoren ved avreisetidspunkt klokken 1700 lørdag ettermiddag. Vi ble transportert til det hemmelige lokalet langt ute i ødemarken av det nyetablerte og suksessfulle «GFU 161 airlines». De stilte med stilige flyvertinner som gjennomførte alt ifra sikkerhetsdemonstrasjon, servering av nødvendige bobler, samt budskapet om fotoforbud resten av kvelden. Når vi omsider ankom lokalet var det pyntet med levende fakler og lys, vin i karafler, bordkort skrevet i nydelig løkkeskrift, samt med en livløs pilot hengende i fallskjerm i taket. Dette skulle vise seg å representere kvelden videre: en classy rølpefest!

Det ble servert en nydelig treretters middag med tilhørende drikke. Det ble holdt både herrenes- og damenes tale, samt at det ble sunget en hel del svenske viser. Det var ikke mange kjente melodier for oss, men vi prøvde så godt vi kunne. Karoline sin innsats ble bare bedre og bedre utover kvelden, og hun klinket til med en forrykende tale på vegne av oss utlendinger. Gjestelisten på dette arrangementet besto altså av to stykk kvinnelige norske kadetter, 29 stykk svenske piloter og 37 stykk kvinnelige svenske studenter. Det var tydelig spennende med utledninger på festen, og alle viste mye interesse for vårt yrke. Til tross for at norsk og svensk er nokså likt, så var det rom for språkforvirring. Etter gjentatte forsøk på å forklare vårt studieløp på Luftkrigsskolen konkluderte den ene kvinnelige ingeniørstudenten at vi var som «flyvertinner på bakken». Vel, vi lot den gå … Etter mye sang og dans var festen over og vi ble transportert trygt tilbake til leir. Avslutningsvis vil vi påpeke at dette var et hemmelig arrangement fra starten av, noe som gjorde at vi ikke visste helt hva vi dro til. Det viste seg å være et velorganisert og flott arrangement der det ikke var spart på noe. Vi er veldig takknemlig for at vi fikk muligheten til å delta på dette. Christian & Co- Tusen takk for oss!

I Sverige gjennomfører man ingen seleksjonsflyvning slik vi er kjent med i Norge. De plukker ut 8 jagerfly piloter og 4 transportpiloter på bakgrunn av resultatene på ulike tester, medisinske prøver, intervju med psykolog, mange prøver i simultankapasitet, intervju med forsvarspiloter og til sist en enklere prøve i G-sentrifugen. Deretter gjennomfører de 9 måneder grønn tjeneste, 4 terminer på luftkrigsskolen og til slutt 2 år på flyskolen. 2

Grunnen til at de innfører fotoforbud på dette arrangementet er for å ikke avsløre opplegget for yngre kull, som selv skal få æren av å arrangere dette de kommende årene.

Wingsittning 2016

Skolefly

Jul 2016

Karoline med hjelm...

Jul 2016

Høstens vakreste eventyr

Høstens desidert vakreste eventyr Jonas Søttar, kadett 1. avd. Jonas.sottar@lksk.mil.no

Hvis det er en ting jeg har lært av luftmaktundervisningen så er det at alle gode artikler/oppgaver starter med opprinnelsen. Når ble dette velkjente kruttet egentlig oppfunnet? Selv om dette ikke påvirker resultatet eller prosessen er det viktig å huske at vi en gang var små rumpetroll i en alt for stor sølepytt. Høstsoireé/Høstsoare/ Høstsoiree/Høstsoairee/Høstens vakreste eventyr (HVE) hadde opprinnelse i en stein saks papir i «nedre lounge». Jeg og en medkadett hadde lyst, men ikke guts nok til å satse. Hvis jeg vant skulle vi melde oss, hvis han vant skulle vi meget beskjedent overse hele høstosireé-vervet. Her begikk jeg min første tabbe. Jeg innehar både konkurranseinstinkt samt en pinlig betatthet av «sære» konkurranser og har derfor, selvfølgelig, glant x-antall timer på youtube-videoer som viser taktikk rundt denne leken. «Needless to say» knuste jeg denne «medkadetten» 2-0. En snau uke senere hadde Pål Fredriksen, som for øvrig ikke deltok på HVE, nyheter. Han hadde trukket blant alle interessentene. Jeg ble sjef, stein saks papir-konkurrenten slapp unna. Jeg var mest lettet. Jeg kunne gjennomføre Soireén uten en hemsko. Jeg var fri. Min NK: Stine-Mari Gabrielsen var et MYE bedre valg. Vinn-vinn. Staben skulle settes og et iherdig kull-67 var klare som aldri før. «Medkadetten» Jørgen Vigdal ble økonomisjef, Hanne Sofie Christensen logistikksjef, Eva Merkesdal underholdningssjef, Karoline Nordengen bord- og dekorsjef, Bendik Falch mat og drikkesjef, Joakim Thorbergsen fotosjef, Sigurd Longva invitasjonssjef og Hallvard DS (Resten er

hemmelig) toastmaster. Veien til HVE minnet litt om øvelse Referanse og byggingen av «veien til Sæther». I begynnelsen var det mye virring, etter hvert ble noen lei og til slutt var det forferdelig tungt. Nei, i all ærlighet gikk «veien til» samt gjennomføringen av HVE over all forventning. Fredagens get-together var underholdningsavdelingens klimaks. Her fikk Eva og hennes utvalgte virkelig skinne. Underholdningen, i form av film og quiz, var treffende, morsom, litt støtende og inspirerende. Hallvard åpnet kvelden med å ønske velkommen, mens jeg forsøkte å informere de bedre halvdelene om hvordan livet på Luftkrigsskolen er, spesielt rundt og i en prosess som HVE. Selv om 90% av følgene var et feilaktig «høyre-sveip» var det morsomt å se at selv Alf Kristian Pettersen klarte å skaffe seg date (Alf er en vinnerskalle, red. anm.). Noen utnyttet baren i lederutdanningens høyborg til å slite seg ut, mens bord- og dekor avdelingen valgte å bidra med nydelig karaoke utover de sene nattetimene. På lørdagen ankom en smånervøs «Sjæf» baren ca. 1700, tett etterfulgt av en rolig og avslappet NK. Vi hadde egentlig full kontroll, men var usikker på om det var «stille før stormen» eller bare «stille og nydelig». Billedtagningen åpnet 1730 og da ankom også Æresvaktene og Herolden. Messen var nydelig høstdekorert og bandet var allerede ferdig rigget. Ting begynte å falle på plass. Nå innså jeg at vi bare kunne nyte kvelden og «suge litt på karamellen» vi hadde jobbet mye og grundig for å lage. 1 millisekund etter at den tanken hadde forlatt hodet mitt fikk jeg småpanikk og store svetteringer. Hadde vi jobbet grundig nok? Middagen ble servert og det som umiddelbart treffer meg var hvor nydelig talene var. Spesielt Herrenes/damenes tale var vågale og presise. Meget imponert over Bendik Falch som talte og sang samt Pia Kristensen, Karoline Nordengen

og Kine Helgheim som leverte en direkte og konstruktiv tilbakemelding til alle menn. Jeg syns å huske at jeg skal lese mange bøker samtidig. Eller var det omvendt? Klokken nærmet seg 0200 og nattmaten ble servert. Selv om Kåre Inge Skarsvåg, veileder på HVE, hadde forsøkt å manipulere meg til å ha trøndersodd, ble grillpølsene vi serverte mottatt med milevis av kø. Nå var festen på sitt definitive høydepunkt. Bokstavelig talt en god gammeldags pølsefest. Vi trengte nisten, for kvelden var langt fra over og tidenes nachspiel var rett rundt hjørnet. I dag, 21. november, ca en mnd etter HVE, får jeg fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på nachspielet. Hvordan mange av oss koste oss helt til kl 0600 før jeg våknet i panikk kl 0830, løp bort og «moppet» en stripe på gulvet slik at man kunne bevege seg uten å synke ned i mange lag av væske. (snikskryt) For meg, eller rettere sagt, for mange av oss var dette en meget verdig introduksjon inn i den «formelle» verdenen. HVE var vakker på mange måter. Æresvaktene var prektige og Herolden stø. Damene var fortreffelige. Rett og slett nydelige. Maten var fantastisk. Rigging/rivning/ommøblering underveis gikk sømløst! Underholdningen var fantastisk! Det var dekorert fortreffelig og maten/drikken var utsøkt. Toastmasteren var schtilig. Økonomien før og underveis var stram og vi merket ikke engang logistikken, noe som vil si at den var sømløs. Nå er jeg tom for superlativer og tenker derfor at det er greit å avslutte. Høstens vakreste eventyr ble brakt til dere av KULL-67. Det er med stor ydmykhet at jeg avslutter denne artikkelen og med det takker samtlige for bidragene. Dette var på ingen måter en personlig triumf, men heller et sømløst kollektiv. Det endte selvfølgelig i en meget sømløs Høstsoireé. Jonas Søttar out.

HĂ¸stens vakreste eventyr

Jul 2016

Kreftaksjonen 2016

Luftforsvarets Kreftaksjon til støtte for kreftsyke barn hadde sitt opphav på Gardermoen allerede i 1987. Senere har tradisjonen spredd seg til Luftkrigsskolen, og ansvaret for saken går i arv fra kull til kull.

Kreftaksjonen 2016 Sjef Movember

Sjef Luftkrigsskolens kreftaksjon

NK Luftkrigsskolens kreftaksjon

Alf Kristian Pettersen, kadett 1. avd.

Erlend Wiggen, kadett 2. avd.

Simen Klatran, kadett 2. avd.

alf.pettersen@lksk.mil.no

erlend.wiggen@lksk.mil.no

simen.klatran@lksk.mil.no

2016 Før starten på det nye skoleåret hadde vi som hadde påtatt oss hovedansvaret for Kreftaksjonen her ved LKSK flere mål. Et av målene skilte seg ut fra de andre ved å være lite spesifikt, men i våre øyne likevel et viktig mål. Dette er målet som handler om å styrke tradisjonen rundt Kreftaksjonen, både her på Luftkrigsskolen og i Luftforsvaret som helhet. Dette målet er spesielt viktig for oss fordi det underbygger resten av målene våre. Det er kadettene som er Kreftaksjonen, og vi trenger å ha alle med oss å engasjere for å kunne gjøre en god jobb. Vi føler vi er på god vei til å gjøre Kreftaksjonen til en kjernesak for kadettene, og håper de støtter oss videre slik de har gjort frem til nå. Det har vært et innholdsrikt skoleår hittil. Vi startet skoleåret i august med å utvide organisasjonen og fikk med oss 10 motiverte kadetter som ville jobbe med Kreftaksjonen sammen med oss, samt en engasjert prosjektoffiser i Marianne Eidem. Vårt første innsamlingsprosjekt startet under NM i Flytrekamp. Vi skulle starte opp en enkel kiosk hvor deltakere og gjester kunne kjøpe varer som vi i Kreftaksjonen hadde fått donert fra TINE og Matgrossisten. Kiosken ga

rundt 10.000kr i overskudd kun denne helgen, og da tenkte vi at dette konseptet var noe vi måtte videreføre. I skrivende stund, noen måneder senere, selger vi fortsatt Litago, yoghurt, havrebarer og Barnekreftforeningens gullsløyfe til alle på skolen. Med god hjelp fra kjøkkenet på skolen har vi kontinuerlig påfyll av rimelige varer i kiosken, og overskuddet ligger på omtrent 4.000kr i måneden. Denne ordningen er ikke bare en enkel måte å ha jevn inntekt til kreftaksjonen, men også et velferdstilbud for kadetter og ansatte som kan trenge litt ekstra motivasjon i en intensiv skole-/arbeidshverdag (les; alt fra «rolige økter med Sæther’n, til lyskestrekk i stabsfotballen). Hittil dette skoleåret har samarbeidet med St. Olavs og Barnekreftforeningen både lokalt og sentralt vært tett og styrket. Kreftaksjonen ser frem til et godt samarbeid både dette og senere skoleår. De nye medlemmene i Kreftaksjonen er fulle av initiativ, noe som har ført til en liten endring i Kreftaksjonens intensjon og overordnede mål. Vi jobber fortsatt først og fremst for å støtte Barnekreftforeningen i deres arbeid, og pengene vi samler inn (gjennom blant annet vår VIPPS-konto #11222) overføres uavkortet

til dem. Det vi har gjort nytt av skoleåret er å fungere som en ambassadør og bidragsyter for også andre organisasjoner med fokus på kreft. Etter initiativ fra våre egne har vi hatt en bevisstgjøringskampanje for Rosa sløyfe-aksjonen, hjulpet Hegeprosjektet med å selge bilder til inntekt for Kreftforeningen og hatt en omfattende mobilisering av kadetter og ansatte ved skolen for å støtte Movember Foundation.

Hegeprosjektet Gjennom Hegeprosjektet har kadetter og ansatte på skolen kjøpt hele 43 bilder, noe som genererte 10.750kr til Kreftforeningen øremerket forskning. Hegeprosjektet er, som nevnt i forrige utgave, en privat innsamlingsaksjon til inntekt for Kreftforeningen. I oktober hvert år kan du kjøpe et nytt A4-bilde fra prosjektet, et bilde som kun selges i «sin» oktober. Det var gledelig å se så mange kadetter og ansatte kjøpe bildet, og jeg er sikker på at det er mange der ute som kommer til å få en fantastisk julegave. Responsen vi fikk fra Hege selv var positiv, og hun synes det var veldig morsomt at vi engasjerte oss i hennes prosjekt. Vi i Kreftaksjonen håper dette kan være starten på et samarbeid som kan vokse og utvikle seg i årene som kommer.

Kreftaksjonen 2016

Movemberaksjonen

Veien videre - 2017

I forbindelse med den globale Movemberaksjonen, som er arrangert av Movember Foundation, har vi i Kreftaksjonen hatt et lokalt prosjekt her på Luftkrigsskolen. Movemberaksjonen har vært både underholdende og produktivt. Målet for aksjonen var å samle inn 30 000 kr til forskning på prostata – og testikkelkreft, samt til å forebygge selvmord blant menn. Vi startet prosjektet med omfattende lobbyvirksomhet på skolen, og samlet frivillige til å barbere skjegget for hver 5000 kr som ble samlet inn. Blant de frivillige var både Messepresident Espen Isaksen og selveste skolesjefen, Oberst Morten Henriksen. Kadettene ved skolen har vært veldig engasjerte, og har spredd budskapet til familie, venner og nære. Dette har gitt resultater, og i skrivende stund, kun timer før desember måned inntreffer, har vi samlet inn over 40.000 klingende gullmynter på Luftkrigsskolens Movember Foundationside. Dette holder til en sjetteplass blant flere hundre lag på landsbasis, noe en så liten skole som oss må være utrolig fornøyd med. Aksjonen har også bidratt til et økt fokus på menns helse, og vi har blant annet støttet Kreftforeningen ved å videreformidle deres 3 minutters test som kan redde både liv og potens (for mer informasjon, se vår facebook-side). Som sjef for Movember-aksjonen på Luftkrigsskolen vil jeg si at det har vært utrolig gøy å se engasjementet til mine medkadetter, og den utrolige giverviljen vi har på skolen. Spesielt vil jeg gi en takk til de som har vært en del av prosjektgruppen – uten deres kreativitet og glød ville dette vært umulig. Videre håper jeg nå at dette kan utvikle seg til å bli en fast tradisjon på skolen, en tradisjon som kan utvikles for hvert år.

2017 blir ikke mindre innholdsrikt for Kreftaksjonen. Vi er i dialog med FMS om produksjon av informasjonsfilm, og planlegger videre nettauksjon, bøssebæring, trivselspatruljer og aktivitetsdager for barna på St. Olavs Hospital og ikke minst har vi en drøm om å få til en konsert i samarbeid med Luftforsvarets Musikkorps (LFMK). Nettauksjonen samlet våren 2016 inn over 40.000kr, og dette var første gang vi gjennomførte prosjektet. Vi auksjonerte bort både varer og opplevelser. Av bidragsytere kan vi nevne Oddvar Brå, rallyfører Anders Grøndal, Oppdal Rafting, Rosenborg BK, Vålerenga IF, Molde FK og Lillestrøm SK. Følg med til våren for å by på varer og opplevelser samtidig som du støtter en god sak.

... har vi samlet inn 40.000 klingende gullmynter på Luftkrigsskolens Movember Foundationside...

Bøssebæringen er en tradisjon som vanligvis gjennomføres utover våren, og her samles det inn mye penger. Med 80 engasjerte fra skolen, både kadetter og ansatte, samlet vi i 2016 inn nesten 100.000kr. Men alt handler ikke om penger. Et av målene vi satt oss i sommer var å være mer til stede for barna på St. Olavs. Selv om vi er sikre på at pengene vi samler inn bidrar mye til kreftsaken er det lite som overgår det å bringe fram et smil om munnen til et barn som er inne i en utrolig tung periode i livet. Vi håper arbeidet vi gjør kan bidra til en lysere hverdag for barna og deres pårørende, samtidig som det kan være en givende og meningsfull ting for kadettene på skolen vår å være med på. Et eksempel på dette er den årlige SeaKing -dagen. Her får barna, sammen med noen kadetter og personell fra 330 skavdronen avdeling Ørland, muligheten til å sitte på med helikopteret på en liten tur. Dette faller selvsagt i veldig god smak både hos barna, deres familie og nære venner samt SeaKing-personell.

Jul 2016

Årets vinner - Movember Vinneren av årets Movemberkonkurranse er Lasse Hopstad Eriksen. Prosjektgruppen begrunnet sin avgjørelse på denne måten: «Lasse har en veldig flott bart. Hans trønderske gener kommer tydelig fram igjennom en svart og fyldig kontur. Barten er med på å fremheve den kjærligheten vi føler Lasse representerer på bildet. Barten er velstelt, og det er tydelig at han har lagt mye arbeid i den. Et av vinner kriteriene rundt barten er at den kan snurres, noe vi i gruppen verdsetter høyt. Skolen ligger jo i trønderriket, og da er det naturlig at de trønderske tradisjoner blir verdsatt.» Samtidig vil redaksjonen takke for alle innsendte bilder, og legger ved et lite bilde av en som ikke nådde helt opp i konkurransen, men som burde få honnør for innsatsen. Unge, lovende Joakim Thorbergsen har kanskje ikke verdens fyldigste bart, men barten viser et utrolig mot og en vilje som er bemerkelsesverdig.

For å følge med på hvordan arbeidet går i 2017, søk opp og lik siden vår «Kreftaksjonen» på Facebook <3 Dette er vår markedsføringskanal, sammen med blant annet bladet du har mellom hendene.

Noen av Movember bidragene...

Det passer seg derfor også med en takk til ansvarlig redaktør, Morten Larsos, som har vært generøs nok til å gi oss både annonseplass og egen artikkel – kun med betingelse om å legge inn et godt ord for han. Takk Morten, du er en fin fyr!

Jul 2016

Visste du at… Mats Deila … alene har slitt ut fire romaskiner på Luftkrigsskolen? … drapstruer noen hver dag? … sin stilling som brakkesjef ikke er underlagt Forsvarsbygg, men FS … fant opp rå makt? ... ikke under noen omstendigheter mottar ting fra fremmede? … aldri har blitt løfta opp av noen? … varmet opp den kalde krigen med én primus? … Erklærte krig mot Japan i ’43, hele to år før Norge gjorde det? … er kretsmester i hundespannkast? … felte ei bjørk ved kun å kjefte på den? … har slått til tre soldater og sluppet unna med det? … jobbet som modell i hjembygda Kongsberg, for nettopp Kongsberg (våpenfabrikk)? Han viste frem guns’a

Visste du at

Jul 2016

Visste du at… LKSK har en hytte tilgjengelig for skolens kadetter og ansatte?! Som kadett på LKSK har man mange privilegier, LKSK hytten i Femund er en av disse. Det er originalt en øvelseshytte, men er tillat til velferdsbruk utenom øvelser. En hytte som befinner seg ca. 3mil forbi Røros, og tar rundt 3timer å kjøre til fra Trondheim sentrum. Når man kommer frem til Femundområdet parkeres bilen og en liten gåtur inn i skogen står for tur. Vi var så heldige å få ta i bruk hytten fra 18-20. november. Vinteren hadde allerede satt sine spor med minusgrader, og området var dekket av hvit snø. Julestemningen kom snikende allerede i november! Selve hytten var primitiv med utedo, og vann måtte hentes ute. Til tross for dette, var det et eget aggregat som ga strøm til lys og mulighet til å lade mobil. Videre var det var gass til nedkjøling av kjøleskap og til komfyren. Man hadde altså god mulighet til å lage mat. Vi nøt godt av kokkelieringsmulighetene, der vi koste oss med taco på fredag og biffsnadder på lørdag. Videre må det nevnes at utedoen var i en overlegen tilstand, med lys i taket og et do-lokk av isopor. En forventer som oftest å fryse av seg rumpa når man setter seg ned på en utedo, men med et slikt type do-lokk var det faktisk behagelig å sitte der! Hytten sin beliggenhet var rett ved Femunden innsjø, som er den tredje største innsjøen i Norge. Om sommeren gir dette muligheten til å bade, padle kajakk, fiske og ta båttransport. Det er også et stort skogsområde som gir mulighet for fine turer og jakt. Det var slik vi benyttet vår lørdag på hytten. Erlend og Kine tok en spasertur langs Femundsjøen. Mariann og Marius vandret inn i markas dype skoger på jakt, i håp om å treffe på gammeltiuren. Det ble med et par hull i luften denne gangen dessverre. Med dette innlegget ønsker vi å oppfordre flere til å ta i bruk denne «skjulte skatten», og bidra til vedlikeholdelse av en slik øvingshytte. Noen ganger kan det jo være godt å koble av fra byens larm, og komme seg ut i skogen for å lade batteriene. Reisefølge Kadett Marius Krutå, Kadett Mariann Wibe, Kadett Erlend Wiggen og Kadett Kine Helgheim takker for en fin helg. Kine Helgheim, Kadett kull 67

Jul 2016

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE Trenger vi å si mer?

Her ser vi brødre og superduo Magnus og Martinus! Etter en heftig natt på kjøttmarkedet på DT er det ikke lett å se forskjellen..

Kadett Vigdal påstår selv at han er fra Hæren, men ryktene sier han er fra Team Possible...

En del runder med mammas maskarabørste gjør susen

Kan vel at si at kadett Larsos ikke er fullt så ulik den slemme kid’en som er fienden til Harry Potter..

5 på Haugen

Jul 2016

5 på Haugen Karoline Nordengen, kadett 1.avd. karoline.nordengen@lksk.mil.no

Disse spørsmålene ble stilt: 1. Beskriv OMT med 3 ord 2. Hva synes du om langtidsplanen for Forsvaret? 3. Siden dette er en juleutgave - hva ser du mest frem til ifm. julen?

Kadett Erlend Wiggen

2 avd.

1. Pent på papiret. 2. Samme som jeg synes om månedens horoskop for Vekten. Veldig fint, og noe treffer sikkert – men på langt nær alt. 3. Ser mest frem til juleaften når jeg skal nyte en GT på vei over Atlanteren på vei til Las Vegas #fucktraditions.

Kadett Eirik Strømmen Engum 1 avd.

1. Karrierejegere, usikkerhet og distinksjon. 2. Personlig så er jeg fornøyd. Fikk endelig en avklaring på at kampluftvernet skal innføres i hæren, og at med det så ser fremtiden min etter krigsskolen lys ut. 3. Gleder meg til å spise god mat, være med familie og venner. Og sist men ikke minst kose med katten min.

Kadett Eirin Røen 1 avd.

1. Ordning, Militær, tilsetning 2. Synes det er hyggelig at jeg også får et sted å jobbe etter tre år på krigsskolen. 3. Å komme hjem til familien og svare at "Joda, jeg er fremdeles singel..."

Kaptein Steinar Sanderød ALMT

1. Passer dette Luftforsvaret? 2. Langtidsplanen er veldig spennende for Luftforsvaret. 3. Å ikke rette eksamen… For det skal jeg gjøre etter jul!

Kadett Kine Helgheim 1 avd.

1. En spennende snik-amerikanisering. 2. Forsvarets langtidsplan ser ut til å kunne gi en økt kampkraft og utholdenhet til Forsvaret. I en verden med stadig utviklet trusselbilde ser jeg det som svært positivt at Norge fokuserer på å gjøre Forsvaret mer motstandsdyktig. 3. Jeg ser frem til ######### (masse emojier med jul og sånt. Red anm.)

Har du noe å bidra med på «Fem på Haugen»? Ta kontakt på tanja.hoel@lksk.mil.no.

KADETTLIVET

What´s Snap

Jul 2016

tanuha2001 / Shutterstock.com

What´s Snap?

Jul 2016

tanuha2001 / Shutterstock.com

What´s Snap

What´s Snap?

WhatÂ´s Snap

Jul 2016

tanuha2001 / Shutterstock.com

Look - a - Like

WhatÂ´s Snap?

Sagt & Hørt

Jul 2016

Sagt & Hørt... Finn Bindoff til Wiggen «Du er kølhvit" «Jada Finn, og du er borderline krittsvart...»

Karoline Nordengen: «Han går jo hærens kampluftvern! Betyr ikke det at han må gå i sånn grønn drakt?»

Magnus Berg: "Han er jo litt upolitisk korrekt" (Politisk ukorrekt du sikter til, Magnus?)

Karoline Nordengen som vil ha utdypet matreferanser om Aleksander: «Hvorfor kaller dere han for en taco?» (Han er da «tactical air coordinator», også kjent som TACCO)

Fredrik Kristiansen på doen på den militære delen av Gardemoen «Fy faen, d her e den største doen æ har vært på". Gutten har åpenbart ikke reist mye utenfor Bodøs bygrense. Fredrik Kristiansens første setning til hans date på ballet i Danmark «Skal du ha på dæ det der i hele kveld?» Fredrik Kristiansen til franskmenn og nederlendere i snakk om innvandring og norsk innvandringsminister: «The Norwegian minister of refugees» Petter Gulbrandsen i første time i andre avdeling når Kapt. Eidem snakker om offiserutvi klingsmappe: "Er det sånn at hele dritten skal leveres før jul?" Henriette Wedervang: «Jeg og venninna mi, som også er svart. (Prøver å bortforklare seg etterhvert)

Sivilist om Klatran: «Du er som meg Simen, det er ingen som vil ha oss.» Klatran: «Hallo!! Jeg fikk jo nesten tilsendt et rumpebilde på snap i stad.» Tanja Hoel 15. november: «I dag er det endelig under 1 måned til julaften». Espen D. om seg selv: «Jeg har så mange kompiser som mener jeg er en gud når det kommer til damer»

Magnus Berg: "Jeg lever som en munk jeg, fullt fokus på skolen de neste tre årene. LKSK er mitt kloster, og Henriksen min pave" Eskil på tilbakemeldingen til alle som arrangerte øvelse kampflybase: "Godt å få komme ut av klasserommet og få tatt på fly og få kjenne litt på utstyret deres" Ulf (engelsklærer) til flyelev som beskrev at han likte F-16 bedre enn F-35 fordi det så «hardere» ut: «So you like it rough?» Pål Fredriksen når han skulle beskrive hvordan man utviklet seg som leder: «Du må smake på alle andres brus» Pia etter at Espen tviler på hvorvidt hun evner å delta på beercall to dager på rad: "Døh det går fint, jeg har jo vært russ 3 ganger på rad!!"

Redaktør Larsos om Jetsets juleutgave: «Det kan vær julegreia inni bladet, men ikke på førrsida. Stryk det… Vi kjør fættmykje jul!». Amund svarer brite som spør om norsk skog: Brite: «What is the biggest animal in the Norwegian forrest?» Amund: “Goose”… “NO! MOOOOOOSE!”