Jet Set vaar 2016 by Lerkefugl

VĂ&#x2026;R 2016

Kadetter i utlandet OvervĂĽkning ved hjelp av UAV NAKA Er vi 1 eller 3 forsvar?

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Kadettsamfunnet

Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Watś Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Hvorfor søke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

REPORTASJER Overvåkning ved hjelp av UAV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Kadett i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hvem skal redde amerikanerne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Kadett vims . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Turbososialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 NAKA 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Norge og Russland sammen mot vesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Max Comandos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Har vi ett eller tre forsvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kolegastøtte i Ludtforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Luftmilitært samfund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kolegastøtte i Ludtforsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 FORSIDEBILDE: Arne Saksvoll

Ansvarlig redaktør

Økonomiansvarlig

Humor spaltist

Didrik Johannessen, 2. avd.

Marius Alvin Krutå 1.avd

Henning Røstad 1.avd

Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Marius.kruta@lksk.mil.no

Henning.rostad@lksk.mil.no

Assisterende redaktør

Journalist

Distrubusjonsannsvarlig

Espen Isaksen, 1.avd

Marthe Krey Løkås 1.avd

Brage Dybdahl 1.avd

espen.isaksen@lksk.mil.no

Marthe.lokas@lksk.mil.no

brage.dybdahl@lksk.mil.no

Fotoansvarlig

Journalist

Arne Alexsander Saksvoll 1.avd

Finn Patrick Bindoff 1.avd

Arne.saksvoll@lksk.mil.no

Finn-patrick.bindoff@lksk.mil.no

Layout: lerkefugl.no

Ø M E R KE T ILJ

Trykkpartner

Trykkeri

Produksjon:

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Vår_2016_innhold_07_04.indd 4

07.04.2016 09.26

Leder

Vår 2016

Følg med! Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Kjære leser, i det øyeblikket du valgte å ta opp denne nye utgaven av JetSet tok du en god beslutning. En god beslutning? sier du. Ja, en god beslutning, sier jeg. Ingenting er som å sette seg ut i snøen som fortsatt ikke vil gi slipp på dette landet i skrivende stund, og lese litt lektyre av ulik art. I denne utgaven har vi fått inn mye godt og blandet. I kjølvannet av forrige magasin, hvor tilbakemelding var tema, har vi i redaksjonen tenkt å ta dere lesere ned på jorden igjen med litt myke reiseblogger fra Italia, Nederland og Sverige. Før vi røsker dere ut av stolen igjen med lumske scenarioer hvor samarbeid med Russland og Donald Trump vil få deg til å miste nattesøvnen. Slike tenkte scenarioer, eller fremtidsspådommer er viktig for offisersrollen. Hvor vi må ligge et steg foran, og tenke det utenkelige. Luftmakt i fremtiden er bakgrunnen for artikkelen om UAV, som vurderes som en arvtaker for overvåkning i nordområdene iht FMR. Testpilot på F-35, Morten Hanche vil og dele sine erfaringer om sin personlige sosiale omstilling som kom etter flytting til et nytt land, og arbeidsplass. Han gjør noen viktige poeng som Forsvaret kan bli bedre på i omstillingsperioder og med et fremtidig strengere beordringssystem for offiserer.

faste spalter. Vi i redaksjonen mener humoristiske avkoblinger er essensielt i vårt alvorlige yrke som krigere, og at vi aldri må miste vårt naturlige menneskelige instinkt til å drite ut våre kjære kollegaer på den mest profesjonelle måten vi kan tenke oss. Til slutt vil jeg si takk for meg. Dette blir min siste utgave som ansvarlig redaktør før jeg drar på fagutdanning til Midt-Norges svar på Tenerife, Ørland Hovedflystasjon. Mitt ubestridelige diktatoriske regime er omme etter snart 1 år i stilling. Jeg takker mitt kabinett av nære venner som har hjulpet å opprettholde et jerngrep rundt kadettsamfunnets publikasjoner utad. Jeg har enda ingen sønn som skulle vært min etterfølger, og lar dermed kampen om redaktørstillingen herje fritt i skolens hvite ganger de neste ukene. Til slutt vil jeg takke min fantastiske redaksjon, som har gjort en iherdig innsats i hele år. Gode artikler, bra bilder, en bedret økonomisk situasjon, en økt distribusjon og humor av særklasse. Uten dere ville bladet sikkert blitt helt greit likevel. Redaksjon, tre av!

Som vanlig vil vi trene lattermuskelen til våre kollegaer omkring i landet, med artige artikler og

Vår 2016

Messepresidenten

Fuglene kvitrer og sola varmer Morten Nordhagen, kadett 2. avd. Morten.Nicolay.Nordhagen@lksk.mil.no

Kong vinter har forlatt oss for denne gang, fuglene kvitrer, sola varmer og snart spretter løvet. Her på haugen oppleves kadetthverdagen som vanlig hektisk, uten at jeg ser eller hører syting av den grunn. Siden sist har vi lagt bak oss et vel gjennomført NAKA, hvor Linderud stakk av med seieren. Gratulerer til dem! Vi tar det hjem til neste år… Kull 64 har kommet seg velberget gjennom Bachelor oppgaven, rukket og få igjen pusten og er i ferd med å ta fatt på siste skippertak her på Kuhaugen, før ferden bærer ut i bruket.

Og oppe i alt dette, hva gjør vi i kull 65? Tar oss en bolle og slapper av, mens vi venter på at sommeren kommer. Kan anbefales! Om du nå er vordende kadett på FOS KS og i dette øyeblikk holder Jet Set i dine klamme hender og lurer på om Luftkrigsskolen er stedet for deg. Ja, vil jeg si! Jeg kan anbefale, skolen, miljøet og byen på det varmeste. Vi har kanskje ikke den største skolen, men både miljøet og det faglige innholdet er fantastisk. Jeg har selv vært her i snart to år og ikke angret en dag på at jeg tok beslutningen om litt akademisk påfyll. Jeg har lært mye som jeg er sikker på at vil styrke meg senere i karrieren og jeg har knyttet kollegiale og vennskapelige bånd som jeg er sikker på vil vare karrieren og livet ut.

Kull 66 har siden sist stort sett vært opptatt med…ett eller annet. Vi vet ikke helt hva, men de holdes kledelig opptatt og sysselsatt. De har blant annet visstnok vært ute på vinterøvelse, men på Til slutt vill jeg rette en liten takk til sittende Jet bildene derifra så det mer ut som en kosetur i Set redaksjon under stødig ledelse av Didrik påskefjellet. Og jeg jeg som trodde møkkavær og Johannessen. Dette bladet blir det tredje og siste nedbørsrekord var fast innslag på alle øvelser her fra den redaksjonen. Det er min mening at dere på LKSK… har gjort en formidabel jobb og løftet bladet. Vel Vel, spøk til side, de har fortsatt en hekblåst! tisk periode foran seg med mange eksamener, dagsøvelser og annet. Før de rekker å si «offenTil dere andre; god vår, god sommer og takk for sive kontraluftoperasjoner» vil sommeren være meg. over dem og nesten halvparten av kullet vil være på farten til videre utdanning i inn og utland. Jeg ønsker dere lykke til videre. Den andre halvparten blir igjen her som kontinuitetsbærere, bærebjelker og prosjektmedarbeider-og/eller-lederpå-si. Lykke til med det også!

Morten Nrdhagen

Skolesjefen

Vår 2016

Offiseren og spesialisten Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Fra årsskiftet i år ble den nye befalsordningen formelt innført i hele Forsvaret. Med denne fikk vi en todeling av befalskorpset med offiserer og spesialister. Hensikten med ordningen er primært å skape større kontinuitet på det utøvende nivået i organisasjonen. Ordningen skal legge bedre til rette for et horisontal karriereløp der status og lønn er et resultat av faglig dyktighet og erfaring innenfor eget fagområde over tid. Anslagsvis har det vært sagt at andelen spesialister kanskje blir opp mot 70 % av befalskorpset. Med andre ord vil størstedelen av våre fremtidige militære kolleger være spesialister. Innføringen av et spesialistkorps, og konsekvensene av dette, har fått mye oppmerksomhet det siste året, men hva betyr så dette for offisersrollen og utdanningen av offiserer i fremtiden? Det er slått fast at veien til å bli offiser i fremtiden går gjennom krigsskolene. Har man ikke krigsskole i fremtiden, blir man heller ikke offiser. Hva vil det så si å være offiser i fremtiden, og hvor stor blir endringen i offiserenes oppgaver og ansvar i fremtiden? Hvordan bør i så fall krigsskoleutdanningen endres for å støtte opp under en slik omlegging? Dette er vesentlige spørsmål som vi er i gang med å utrede, og som det er mange meninger om. Enkelte hevder at når andelen offiserer blir mindre, og praktiske og utøvende oppgaver skal ivaretas av spesialistene, vil offisersrollen endre

seg radikalt. Offiseren blir en generalist som skal lede aktiviteten, og overlate gjennomføringen til spesialistkorpset. Offiseren må ha bredde- og systemforståelse, og evne å forstå egne bidrags plass i helheten. Offiseren må kunne planlegge og lede militæroperasjoner innenfor de politiske rammer som settes for bruken av militær makt i det enkelte tilfelle. For å kvalifisere seg for dette må offiserene bygge bredde, skifte stilling og tjenestested hyppig, og raskere kvalifisere seg inn mot stabs- og fellesstillinger. Samtidig vil jeg påstå at en viktig faktor i utviklingen og utvelgelsen av ledere i Forsvaret, har vært at disse faktisk har «gått gradene» og dermed også en gang har vært «spesialister». Forsvaret har hatt et system der man bare kunne bli offiser og leder gjennom å kvalifisere og konkurrere seg til dette ved å begynne på bunnen i hierarkiet. Det har så langt derfor ikke vært mulig å bli militær leder uten selv, i en eller annen grad, å ha hatt «skoen på» tidlig i karrieren. Jeg tror dette er en svært viktig faktor for å kunne bli en god leder. Jeg tror det er en forutsetning at du vet hva du skal lede, og hvordan dette fungerer, for å kunne bli en god leder. Vi kjenner alle til andre systemer hvor man rekrutterer ledere fra andre fagkategorier enn de som gjør den utøvende jobben (jurister i politiet, ingeniører i industrien, siviløkonomer i næringslivet osv), og dette skaper skiller og avstander som ikke fremmer samarbeid og forståelse. Jeg mener derfor

at det er viktig at fremtidens offiserer også har en god faglig bakgrunn og praktisk erfaring. Førstegangstjenesten er i så måte en gavepakke til Forsvaret, som enhver sivil bedrift ville gitt mye for å ha. Forsvaret kan, med loven i hånd, kalle inn hvem de vil av unge norske gutter og jenter og ha disse i tjeneste ett år. Her har vi en glimrende arena for rekruttering og seleksjon til alle mulige yrker og karriereveier i Forsvaret. Når det i fremtiden blir enda større konkurranse om de gode hodene og hendene, vil betydningen av førstegangstjenesten som inngangsport og rekrutteringsarena bli enda viktigere. I disse tider med omlegging til ny befalsordning, er det derfor viktig at vi ikke glemmer at også offiserene må ha forståelse for hva de skal lede for å kunne være gode ledere å se ting i sammenheng. Fremtidens offiserer bør derfor fortsatt rekrutteres nedenfra i egen organisasjon, og hovedporten inn til Forsvaret (for alle kategorier) bør være førstegangstjenesten. Luftkrigsskolen; Luftmakt gjennom luftmilitær ledelse!

Vår 2016

Overvåkning ved hjelp av UAV

Overvåking ved hjelp av UAV – en ny epoke for norsk luftmakt

FMR og satsing på et nasjonalt UAS Morten Nordhagen, kadett 2. avd. Morten.Nicolay.Nordhagen@lksk.mil.no

Norges land og interesseområder strekker seg over store områder, og det er en av Forsvarets oppgaver å sørge for overvåkning i disse områdene for å ivareta Norges interesser. Våre sjø og land territorier grenser også til stormakten Russland, og det er derfor også i NATOs interesse at Norge holder et våkent øye i våre interesseområder. Forsvarssjefens Militærfaglige Råd som ble offentliggjort 01. oktober 2015 anbefaler at maritim overvåkning av nordområdene delvis overtas av ubemannede systemer i løpet av perioden 2020- 2028. Dette betyr at det legges opp til en ny æra i norsk militær luftfart, hvor man ved hjelp av UAV skal gjøre deler av den jobben P-3 Orion har gjort siden 1969. I det følgende er det forsøkt å sammenfatte et utdrag fra min semesteroppgave i Modul 4. Grunnet plassmangel i denne artikkelen vil de forskjellige delemnene være drastisk beskåret, og kan derfor miste noe av sin tyngde. Problemstillingen var: I hvilken grad kan UAS som overvåkingsverktøy dekke Norges overvåkingsbehov i fremtiden, og hva slags konsept vil være det beste for Norge?

Gjennom 2014 endret sikkerhetssituasjonen for Norge seg på en slik måte at Forsvarssjefen på oppdrag fra Forsvarsministeren utarbeidet Forsvarssjefens Fagmilitære Råd (FMR) – Et Forsvar i endring, som ble offentliggjort 01.10.2015.1 Vi ser at en av de mest iøynefallende endringene det legges opp til er av betydning for Norges fremtidige overvåkningskapasitet. Det foreslås av økonomiske grunner å fase ut P-3 Orion fra 2020, hvorpå evnen til langtrekkende undersjøisk overvåking nedprioriteres.2 For å ivareta nødvendig maritim overvåking vil det innføres nye bemannede og ubemannede luftfartøy, samt satellittkapasiteter.

Norge holder et våkent øye i våre interesseområder

Når det gjelder UAV kapasiteten Norge planlegger å innfase, kan vi lese at det er snakk om seks stykker Medium Altitude Long Endurance (MALE) UAVer. 3 Vi kan lese videre i fotnotene at Predator B

nevnes som en referanse for hva slags type farkost man ser for seg. Ved et raskt søk på denne flytypen kan vi finne ut fra produsenten General Atomics at den finnes i flere forskjellige varianter med forskjellige utstyrspakker og forskjellige bruksområder.4 Den finnes blant annet i en maritim versjon kalt Guardian, som har en sensorpakke bestående av radarer og elektrooptisk/infrarødt kamera spesielt beregnet på maritime operasjoner. En annen UAV som finnes på markedet og burde være med i vurderingen når Norge skal anskaffe et UAS er MQ-4C Triton. Riktignok er denne UAV en High Altitude Long Endurance maskin og derfor ikke i samme klasse som FMR antyder at er mest aktuelt. Den store forskjellen mellom MQ-4C Triton og tidligere nevnte Guardian er at Triton drives av en jetmotor, mens sistnevnte drives av en propellmotor. Dette er også grunnlaget for ytelsesforskjellene i de to maskinene; en jet vil prinsipielt være raskere og kunne fly høyere enn en turboprop, men på den andre siden også bruke mer drivstoff og være dyrere i innkjøp og drift. Når det gjelder hastigheten til de to forskjellige flytypene, vil Triton tilbakelegge en avstand på 6130 km på ti flytimer mot Guardians 4440 km. Triton vil i tillegg kunne overvåke et større område på grunn av at dens sensorer vil ha en høyere elevasjon og dermed ha et bredere synsfelt. Den store ulempen med Triton versus Guardian er den store kostnadsforskjellen. En Triton vil ha en enhetskostnad på 120 mill. USD, mot Guardians

1 FMR, (2015), Forsvaret.no, Lastet ned 15.12.2015 2 FMR, (2015), s53, Forsvaret.no, (2015), Lastet ned 15.12.2015 3 Ibid, s55 8

4 General Atomics (2015), http://www.ga-asi.com/predator-b, lastet ned 16.12.2015

Overvåkning ved hjelp av UAV

Vår 2016

Foto: Forsvarets mediearkiv - Simen Rudi/ Forsvaret

enhetskostnad på 16,9 mill. USD.5 Sett bort i fra de nevnte forskjeller er disse to UAS sammenlignbare ved at de i stor grad kan tilby like typer sensorer.

NATO AGS Norge er som et av 15 NATO land med på samarbeidsprosjektet NATO AGS. Organisasjonen skal anskaffe og drifte fem ubemannede fly av typen RQ-4B Global Hawk som skal stasjoneres på basen Sigonella i Sicilia, Italia. NATO AGS systemet vil stå til rådighet for hele alliansens 28 medlemmer. Det vil for øvrig være SACEUR6 gjennom NATO som har oppdragsgivende autoritet over NATO AGS. Om dette konseptet stemmer, kan det se ut til at norske beslutningstakere på operasjonelt og strategisk nivå vil kunne få en tilnærmet sanntids informasjonsstrøm gjennom NATO AGS, men kun ha en indirekte påvirkning gjennom NATO til å bestemme hva som skal overvåkes. Dette vil si at NATO AGS på ingen måte alene vil dekke Norges behov for nasjonal overvåking i fremtiden, men heller være et supplement til nasjonale kapasiteter ved behov, samt gi en økt overvåkingskapasitet i resten av NATOs interesseområder i fred, krise og krig og på den måten utvide vår etterretningshorisont.

Synergier mellom NATO AGS og nasjonal anskaffelse av UAS Om vi nå ser på perioden fra i dag fram mot 2025

vil det være naturlig at Forsvaret bruker NATO AGS som et læringsverksted for å høste erfaringer og kunnskap som kan brukes i innfasingen av en nasjonal UAV kapasitet. Selv om det er forskjellige typer UAVer som skal benyttes i de forskjellige prosjektene så er det likheter mellom hvilke roller de skal fylle, personellkategorier som trengs og generell erfaring med å operere ubemannede luftfarkoster. Det burde derfor være en helhetlig og gjennomgående tanke fra Luftforsvarets ledelse om hvilke personellkategorier som beordres til Italia for å jobbe med NATO AGS, og disse burde være på en to-trinns beordring til å jobbe med den kommende nasjonale UAV kapasiteten. Norge har per i dag liten erfaring med å operere ubemannede farkoster utover lette, små systemer til taktisk bruk, og en tanke vil kanskje derfor være å sørge for å få erfaring på operatører gjennom NATO AGS så snart som mulig, slik at disse kan fungere som mentorer og ressurspersoner i den fremtidige nasjonale strukturen. Det kan også tenkes at det finnes et potensial i å samkjøre utdanning og trening av personell med NATO AGS. Om Norge i tillegg skulle bestemme seg for MQ-4C Triton som sensor i sitt fremtidige UAS, ville det vært enda flere muligheter for synergieffekter mellom de to prosjektene, da flygemaskinene i de to prosjektene er tilnærmet like. Tidsaspektet som FMR legger opp til, innfasing i perioden 2020-2028, er ambisiøst og det er derfor nødvendig å søke så mange synergieffekter med NATO AGS som mulig, spesielt på områder vi har

lite erfaring og kompetanse fra før.

Norge har per i dag liten erfaring med å operere ubemannede farkoster utover lette, små systemer

En liten titt på Australia Det kan være interessant å se på hva andre nasjoner med tilsvarende behov som Norge tenker om fremtiden. Jeg ønsker derfor å ta en titt på Australia som har noen lignende utfordringer som Norge. Australia er til forskjell fra Norge en øystat, men de har en lang kystlinje og store havområder å overvåke. Selv om Australia har en mye større befolkning enn Norge,7 er denne relativt liten i forhold til de betydelige områdene som skal overvåkes. Til sammenligning med Norge, har også Australia operert P3-C Orion som maritimt patruljefly i en årrekke, og er i ferd med å erstatte disse med andre kapasiteter. Når det kommer til kostnader tilknyttet Australias anskaffelse av UAVer anslås dette til ca. A$2milliarder – A$3 milliarder.8 De skal anskaffe

Tallene er hentet fra Teknisk Ukeblad for MQ-4 Triton, og fra https://en.wikipedia.org/wiki/General_Atomics_MQ-9_Reaper Guardian. Tallene er brukt for å illustrere den store kostnads

Supreme Allied Commander Europe – NATOs øverste militære sjef. Sjef for Allied Command Operations.

forskjellen, men er ikke 7

23 millioner, https://no.wikipedia.org/ wiki/Australia, lastet ned 09.12.2015

Stallard, Craig (2013), s91, noe som tilsvarer 12-18 milliarder NOK per dagens kurs

Overvåkning ved hjelp av UAV

syv plattformer mot Norges seks, og Australias plattform Triton er større og riktignok i en annen prisklasse enn MALE-klasse UAVen Norge primært vurderer. Kostnadsoverslaget er derfor ikke direkte overførbart men gir en indikasjon på at en innfasing av et nasjonalt UAS antageligvis ikke blir billig. Australias beregninger viser at de økte kostnadene for et ubemannet versus bemannet fly vil knytte seg til personell, oppdragsdrift, satellittkommunikasjon og trafikktjenester, mens de vil senkes for vedlikehold, livsløpskostnader, basestruktur og trening. 9 Deres konklusjon er at anskaffelsen vil sannsynligvis medføre økt kompleksitet, men det veies opp av de økte ytelsene en UAV kan tilby, og at dette sammen med den bemannede P-8 maskinen, vil gi Australia en økt maritim patruljekapasitet.

Sammenfatning og avslutning Jeg har funnet at anskaffelse av et nasjonalt UAS i stor grad vil dekke Norges behov for overvåking i våre interesseområder, men at det ikke vil være et godt nok alternativ alene. På grunn av sin evne til å nå langt, fly høyt og holde seg i lufta lenge, i tillegg til avanserte sensorer, vil UAS som overvåkingsverktøy være et godt virkemiddel for å

Vår 2016

bygge et situasjonsbilde på jordoverflaten. Dette didaten med klart best ytelser, men er også den vil kunne gi en tilnærmet konstant tilstedeværelse klart dyreste. Norge må derfor stille seg selv spørsi våre interesseområder og sanntids informasjon målet om vi har råd til det beste, eller om vi har til beslutningstakere. Dog vil slike UAVer kun ha råd til å la være å ha det beste. Det viktigste poenen begrenset mulighet til nærmere observasjon get å ta med seg inn i den løsningen Norge lanav interessante objekter, og bør derfor kombineder på, er at UAS bør kombineres med en annen, res med bruk av andre, bemannede luftkapasitebemannet luftfarkost for å få et helhetlig etterretter. Dette har vi sett allerede er skissert i FMR, og ningsbilde. Vår nordlige beliggenhet og arktiske er også i tråd med det konsept Australia har valgt klima vil også ha betydning for hvilken løsning når det skal fornye sin maritime patruljekapasitet. man velger. Jeg har også belyst hvordan Norge vil få en utvidet overvåkingskapasitet gjennom NATO AGS samarbeidet, men at dette alene ikke vil kunne dekke Norges behov for overvåking, da norske beslutningstakere ikke vil ha direkte myndighet over disse ressursene. Det vil for øvrig være viktig for Norge å trekke erfaringer ut av dette prosjektet, som kan tas med inn i en nasjonal UAS anskaffelse, og det ligger potensielle synergieffekter der som bør utforskes. Når det gjelder hva slags UAS konsept som vil være det beste for Norge, har jeg i denne oppgaven trukket fram to forskjellige typer, Guardian og MQ-4C Triton, hvor begge antagelig vil tilfredsstille Norges behov for overvåking i sine interesseområder. Sistnevnte utpeker seg som den kan-

Ibid, s95 11

Vår 2016

Kadett i utlandet

Studietur Nederland Geir Morten Slette, kadett 2. avd geir.morten.slette@lksk.mil.no

I november 2015 var det duket for Cultural Exchange i Nederland. Her skulle kadetter fra 11 forskjellige nasjoner bygge nettverk, dele erfaringer og bygge på sin kulturelle forståelse gjennom utallige besøk på ymse museum. Vi var tre spente kadetter som satte kursen sørover den 9. november etter hard kamp om plassene. Forhåpningene våre var store, spesielt knyttet til hva våre nederlandske venner hadde av militær evne. Denne mandagen gikk reisen fra Trondheim til den nederlandske byen Breda hvor deres krigsskole ligger. Breda og krigsskolen var base under hele besøket. I motsetning til Norge, har Nederland en felles krigsskole for alle forsvarsgrener og et utdanningssystem som har både likheter og ulikheter til vårt. Det nederlandske forsvaret baserer seg i stor grad på å hente personell som allerede har høy utdanning, for så å gi dem grunnleggende militære ferdigheter og ledelsesutdanning ved krigsskolen. Dette kan sammenlignes med kvalifiseringskurset vi har i Norge, selv om de som går det må ha grunnleggende befalsutdanning fra før. Ellers oppleves kulturen og utdanningen ved det nederlandske akademiet relativt likt som på Kuhaugen. De har modulbasert utdanning og etter deres rekruttperiode virker det som

de har et godt kollegialt forhold til de ansatte. De baserer seg i stor grad på akademisk utdanning med noen «grønne» moduler. Som tidligere nevnt var det 11 nasjoner som deltok på denne kulturelle utvekslingen, og vi kan trygt si at det er store forskjeller både kulturelt og hvordan man tenker militært innenfor NATO alliansen. På denne måten ga turen god innsikt og økt forståelse når man skal samarbeide på tvers av nasjoner. For eksempel er det meget viktig å gå til anskaffelse av gode vekkerklokker om man skal samarbeide med spanjoler, og no-can rule kan være en stor fordel for andre nasjoner. Vi ankom Breda mandag ettermiddag og det overfylte programmet startet med en gang. I starten var det fokus på deres krigsskole og byen Breda. Dette som var interessant, men vi skulle ønske mer informasjon om styrker og svakheter med deres utdanningssystem. Breda er for øvrig en vakker by selv om man kjenner en bestemt lukt uansett hvor man går. Breda Castle hvor krigsskolen ligger er et vakkert bygningskompleks som har huset offisersutdanningen helt siden 1828. Onsdag skulle vise seg å bli en god militær dag med besøk hos manoeuvre brigade og besøk i Arnhem. Hos manoeuvre brigade ble vi briefet

av en stolt kaptein som informerte om deres styrker og resultater i internasjonale operasjoner. En avdeling som kan sammenlignes med den norske Telemark Bataljon, knyttneven til hæren. Videre gikk turen til Arnhem og historisk museum om Operation Market Garden. Et flott museum som hadde klart å ta vare på historien, og som ga godt påfyll til det vi hadde lært i engelsk og modul 3 i 1. avdeling. Torsdag viste programmet «visit to air force base» og kadett Sehm lyste opp. Dessverre for Sehm og andre flyentusiaster ble det kun besøk på brannstasjonen. Selv om skuffelsen var stor hos nevnte kadett, var det et meget imponerende anlegg de hadde der, og de utdannet brannvernpersonell i hele NATO og til sivile flyplasser. Etter dette besøket gikk turen tilbake til akademiet hvor vi skulle få bivåne en spesiell årlig tradisjon. Alle skolens ansatte og kadetter flokket til idrettsbygget for å overvære den årlige bokseturneringen. Det spesielle med turneringen var at kadetter utfordret andre kadetter på grunn av ulike uenigheter, for å gjøre opp med en god gammendags boksekamp. Vår følgekadett hadde utfordret en annen kadett for å ha blitt feilaktig beskyldt for å stjele en klokke, han vant en meget fortjent seier på poeng etter tredje og siste runde. Denne kvel-

Kadetter i utlandet

Vår 2016 Foto: Forsvaretsmediearkvi -

den skulle også vise seg å bli et sprang inn i voksenlivet for kadett Sehm. Det var stor frustrasjon da baren ikke solgte cider og Sehm måtte ty til øl. Heldigvis så kadetten ut til å like den nederlandske leskedrikken. Vi diskuterte videre om denne tradisjonen kunne være noe å ta med hjem, men etter en kjapp titt i UD 2-1 skrinla vi videre planlegging. Etter en sen torsdagskveld dro vi tidlig fredag morgen til Den Haag. Den Haag er Nederlands tredje største by, men regnes som den viktigste politisk, selv om Amsterdam er hovedstaden. Over 150 internasjonale juridiske organisasjoner holder til i Den Haag, deriblant den internasjonale straffedomstolen. Dagen startet med omvisning i byen, blant vakre bygninger og viktige organisasjoner. Etter et besøk på et fengselsmuseum fra 1400-tallet fikk vi en velfortjent tradisjonell nederlandsk lunsj, pølse med brød, og ferden gikk til Eschermuseet. Dette falt ikke helt i smak for tre trøndere på tur som er noe kulturelt tilbakestående. Ikke så rart etter en oppvekst med Terje Tysland og DDE som de største kulturelle bidragsyterne.

Om jeg skal prøve å oppsummere turen vil jeg si at de hadde klart å presse utrolig mye inn på programmet, litt for mye. Det ble noe mer kulturelt enn hva vi hadde forventet, men det hadde vi ikke vondt av. Ellers gir det mye å tilbringe tid med andre nasjoners kadetter, da vi får større forståelse for deres kultur og utdanningssystem. Sistnevnte mener jeg har gitt oss økt kunnskap som vi kan ta med oss i fremtidige operasjoner. Det eneste vi i lyseblått savnet var besøk hos det nederlandske luftforsvaret. Det var absolutt verdt turen, og jeg anbefaler alle som får muligheten til å delta på lignende utvekslingsturer.

Som en avslutning på turen dro vi fredag kveld til Scheveningse Pier for en bedre middag og noe godt i glasset. Kvelden fikk derimot en trist avslutning når vi fikk nyheten om terrorangrepet i Frankrike.

Vår 2016

Kadett i utlandet

Svenskeballet Torbjørn Dahl, Kadett 1. avd torbjorn.dahl@lksk.mil.no

«Kunne noen tenke seg å dra på ball på Karlberg slott i Stockholm?» Joda, det kunne vi. Torsdag 18. februar gikk LKSKs selvutnevnte balldeltakerkomite forventningsfulle om bord hos SAS gripen retning Stockholm. Et kneppe tidsenheter senere ventet kadett Holmesets store høydepunkt for turen. Han hadde nemlig landet i Stockholm hele tre ganger tidligere uten å gå ut av flyet (ukjente årsaker). Dette var selvsagt en spenningsfylt affære, og resten av oppholdet havnet litt i skyggen av dette for Holmeset. På flyplassen møtte vi våre kollegaer fra båtforsvaret. De hadde riktig nok en litt annerledes visjon for besøket; de skulle ta tilbake Jämtland. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk for dem, men de var i hvert fall sånn høvelig ålreite folk og vi ble bestevenner. Hæren var til alles store skuffelse ikke representert. De var vel opptatt med å bryte Kadett Max-statutter eller bygge karakter eller noe sånt. Uansett, en taxitur senere ankom vi det storslagne slottet på Karlberg! Og ja, det er et ekte slott. Sånn fra 1600-tallet. Der har faktisk Sverige hatt offisersutdanning sammenhengende siden 1792! På kvelden ble alle utenlandske (fra et svensk per-

spektiv..) gjester kjørt til en båt som den svenske marinen disponerer, for middag. Mangfoldet av representerte nasjoner inkluderte Tyskland, Estland, Danmark og Finland. Våre venner fra vannforsvaret ble varme i trøya og demonstrerte sin kunnskap om bord i båten ved bruk av bransjerelaterte ord som "bardun" og "baug’’. Vi ble imponert. Da middagen var ferdig fikk vi beskjed om at vi kunne disponere kvelden fritt, med en innskutt notis om at frokost var 07.00 dagen etter. Utfordringen ble akseptert og plutselig satt vi hos en av våre flygende svenske venner og sang snappsvisar og drakk "supar". Skuffende nok kom vi oss aldri helt til «Stura Plan». På fredag var det duket for et storslagent slottsbesøk. Mye kan sies om svensker og deres mindre intelligente fremtredener, men slott, det kan de. Etter en omvisning av slottets utallige rom og en kikk på kongens juveler (som for øvrig ikke er like imponerende som Storbritannias), fikk vi se et mer eller mindre imponerende vaktbytte. Lunsjen bar lite preg av kjöttbullar, og til vår store glede slapp vi å bygge både stolene og bordet selv .1 På kvelden var det dags for et dansekurs med våre svenske dater etterfulgt av … fest. Dansen er en

slags hybrid av mange danser, heter Francaise og har lange tradisjoner på Karlberg slott. Den vekket sterke assosiasjoner til Askepottfilmen som alle nordmenn er forpliktet til å late som vi liker hver jul. Den hvor Knut Risan har alle stemmene. Magefølelsen dagen derpå tilsa at festen var bra, den og. På lørdagen stod Vasamuseet på programmet. Sviland, som var skråsikker på at dette skulle være en knekkebrødutstilling fikk seg en overraskelse da det viste seg å være en båt. En båt som svenskekongen hadde bestilt for å bli marinens store stolthet, men som heller ble den største fiaskoen man hadde sett på en stund. Kongen hadde en rekke ønsker og krav til hvordan denne båten skulle bli, og som følge av at ingen turte å si at han sugde til å bygge båter, sank den etter 20 minutter. Det måtte ikke noe isfjell til engang … I all hovedsak et bunnpunkt (pun intended) i svensk marines historie, men om ikke annet må i det minste noen ha stukket av med en lærepenge eller to hva gjelder ledelse og kommunikasjon. Etter en aldri så liten powernap var det omsider klart for alle tenåringsjenters store drøm: slottsball! Nevnte jeg Askepottassosiasjonene? De

"Vits som refererer til den svenske bedriften IKEA, og dens vel omtalte distribusjon av møbler for selvmontering"

Kadett i utlandet

Vår 2016

ble ikke noe mindre. Her var mange både stilige, absurde og til tider komiske tradisjoner som åpenbart har endret seg lite de siste par hundre årene. Jeg kan ikke ha vært den eneste som rykket på fnisebåndet da rundt 40 pax stod og lagde primitive lyder av svært forvirrende tonefall til hvert par som besteg slottstrappen. Det kan jo nevnes at svenskene på sitt «takt og tone» - kurs lærte om én uskreven tradisjon som aldri slo feil: «Norrmännen är alltid fullast». Vi takket våre foregående norske representanter i tankene, senket skuldrene og nøt et fantastisk måltid, taler, et frieri, det beste fyrverkeriet jeg har overvært utenfor min egen kropp, og de seks glassene med vin som ble servert. Francaise’n gikk unna som aldri før og hva som så skjedde fram til brunchen i messa litt senere forblir mellom oss, våre svenske, finske, danske, estlandske, maritime og tyske venner, samt alle som så snapstoryene våre den natten. Tusen takk for at vi fikk komme! / Tusan takk for at vi fikk komma!

Vår 2016

Kadett i utlandet

En lovlig god konkurranse Den 14. mars dro vi 3 kadetter med følgeoffiser til San Remo i Italia for å delta på den årlige internasjonale konkurransen i krigens folkerett for kadetter fra hele verden. Opplevelsen

Håkon Estenstad, kadett 2.avd. hakon.estenstad@lksk.mil.no

av å ankomme Sør-Europa i 15 plussgrader og skinnende sol ble straks meddelt våre medkadetter hjemme i vinterpregede Trondheim. Vi ble forlagt på et hotell rett ved det internasjonale instituttet for folkerett hvor konkurran-

Didrik Johannessen, kadett 2.avd. didrik.faerovik.johannessen@lksk.mil.no

sen skulle foregå. Håkon og Didrik delte til sin store glede hotellets brudesuite. De klagde ikke. Etter en romantisk natt og herlig italiensk frokost dro vi opp til instituttet. Nå var vi klare for å vise vår enorme ubestridelige kunnskap om krigens folkerett. Verden var ved våre føtter!

Sarah Small, kadett 2. avd. sarah.small@lksk.mil.no

Kadett i utlandet

Ankomst Konkurransen ble innledet med åpningsseremoni og påfølgende felles grunnleggende undervisning i krigens folkerett. Mangfoldet var stort, ettersom kadetter fra 13 ulike land fra hele verden deltok. Alt som ble gjennomgått var kjent stoff, noe som gjorde oss mer trygge på dagene som kom. Om kvelden ble det arrangert internasjonal aften, hvor hvert enkelt land skulle stille med mat og drikke som representerte nasjonen best mulig. Vi tok blant annet med akevitt, fenalår og røkt ørret. Det meste ble spist og drukket opp av de i økende grad berusede gjestene. Festlig!

Konkurransen Dag 2 startet selve konkurransen. Vi ble delt inn i lag på 2-3 personer, fra ulike nasjoner. Hvert lag fikk sitt fiktive land, med påfølgende fiktiv politikk som de skulle representere. Vi ble deretter satt sammen i koalisjon med andre land. Sammen i denne koalisjonen skulle vi løse folkerettslige problemstillinger som oppstår under væpnede konflikter. Konkurransen var scenario-basert, med inspirasjon fra dagens konflikter. Scenarioet eskalerte utover dagene, og målet for hvert lag var å få fram sitt lands standpunkt med hold i folkeretten. Dette bød på flere utfordringer. I begynnelsen av konkurransen fikk vi tid til å finne fram de passende artikler i lovverkene for å støtte opp under argumentasjonen vår. Dette endret seg utover øvelsen hvor vi fikk svært begrenset

tid før et svar var forventet. Noen ganger ingen tid i det hele tatt. Det var under disse omstendigheter vi ble kjent med de danske kadettenes «lyverhånd». Konsekvent hver gang en dansk kadett brukte høyre armen for å gestikulere under en debatt, snakket han sant. Når kadetten derimot brukte venstre arm, var det løgn. Stressede kadetter, jus og fremmedspråk kan gi artige svar. Samarbeidet med lagkameratene bød på nye utfordringer som få av oss har vært borti før. Faktorer som kultur, språk, utdanningsløp og bakgrunn var alle ting som vi tok til etterretning ettersom øvelsen gikk framover. Det var derimot en opplevelse av at alle nasjoner har en lik forståelse, og evne til å tolke krigens folkerett og de tilhørende traktater som var nødvendig under konkurransen. Selv var inntrykket vi satt igjen med at spesielt nordiske land er gode på å tolke, med påfølgende drøfting, i motsetning til de tyrkiske hærkadettene som siterte de passende artiklene uten faktisk å forstå hva det dreide seg om. Vi er alle enig om at det faglige utbytte som konkurransen ga var uvurderlig, og den juridiske forståelsen vi alle sitter igjen med, kommer til å bli svært nyttig i en videre karriere.

Det sosiale Tidlig i konkurransen ble det lagt vekt på forskjellen mellom det faglige og det sosiale. En av prisene som skulle bli utdelt mot slutten var The Spirit of San Remo. Den skulle gis til den personen, eller det laget, som viste størst… spirit?... Danskene gikk av med seieren her etter mange, lange og fuktige kvelder i de lokale vannhullene

Vår 2016

som fantes rundt omkring i byen. Personlig tror vi at vi nordmenn lå på en god andreplass, da vi heller ikke var fremmed for et rolig glass hvitvin eller ti på rivieraen. Men det var ikke bare om kvelden det var lagt opp for sosial sammenkomst. Lange pauser og lunsjer ga oss muligheten til å snakke med ulike personer fra ulike land, og få et innblikk i hvordan hverdagen deres var. Det må også nevnes at av oss tre var det bare Sarah som ble invitert på joggetur langs stranden, date nights og svømmeturer. Hun fikk og masse gaver. Håkon og Didrik fikk ingen. Merkelig. Vi to hadde en oppfatning om at mørke høye menn med skjegg var kult. Vi tok feil. Konkurransen ble avsluttet med en stor middag, med god mat og drikke. Vi tok initiativ til å bli DJ’er, starte opp linedance og limbo-konkurranse. Nachspielet ble gjennomført i god norsk stil med akevitt, fenalår og flagg i brudesuiten. Vi har valgt ikke å ta med bilder derifra i denne artikkelen.

Hjemreise Siste dagen var det premieutdeling og oppsummering. Håkon stakk av med 4. plass for beste lag, og var med dette den første nordmannen som har blitt premiert! En glimrende innsats, og et godt grunnlag for en lang juridisk karriere. Deretter knipset vi bilder med mange mennesker, jobbet hardt med fyllesyken og tok farvel med de nå gode venner som vi fikk under konkurransen.

Vår 2016

Hvem skal redde amrikanerne?

Hvem skal redde amerikanerne? La meg begynne denne artikkelen med å si at dette er min, usminkede mening. Jeg representerer meg selv. Som en enkel kar fra Kløfta er jeg så tøff at jeg skriver dette i håp om at jeg aldri i fremtiden skal bli en general som må samarbeide med politikere eller personell fra USA som kan bruke teksten mot meg. Med dette sier jeg bare; enjoy!

Morten Sørensen, kadett 2.avd. morten.skaret.sorensen@lksk.mil.no

Verden er i forandring. USA, verdens stormakt, suveren vinner av den kalde krigen og verdens mest frie land, har masse gjeld og Obama har tilsynelatende ikke fikset det bra nok på åtte år. Russland med Putin i spissen er blitt verdens store superskurk igjen, ved deres handlinger i Krim, Ukraina og Syria. Kina rasler med sablene i Sør-Kina havet, og NordKorea er fortsatt «beste Korea». Det er derimot noen som er enda mer skurk enn de nevnte, og det er IS. Selve definisjonen av rendyrket ondskap, som verden frykter og som alle vil utslette. I spissen for å hanske opp med superskurkene er selvfølgelig USA, og kanskje i en ikke altfor fjern framtid, Donald «honest» Trump. Donald Trump ja. Hvis du ikke vet hvem denne mannen er så bør du skru på «The Apprentice» som går på en eller annen TV kanal på dagtid i sommerferien. Denne mannen har en reel mulighet til å bli USAs neste president. Smak litt på det: USAs NESTE president. Vi snakker om verdens største militærmakt.

En av verdens store supermakter, hvis ikke den største. USA er landet som friterer alt som kanskje en gang skal ned i magesekken, landet som åpner cannabis utsalg vegg i vegg med våpenforhandleren og landet som er så glad i frihet at de har invadert et titalls land for å dele sin oppskrift på demokrati. Trumps slagord er «Make America great again». Måten han skal gjøre det på er blant annet å bygge «The great wall of Mexico» (uten å betale ei krone), ID merke alle Muslimer i USA (inspirert av en ide fra rett før 2. verdenskrig), nekte flere muslimer å komme inn i USA, få arbeidsplasser magisk tilbake til hjemlandet og fortsette den gode tonen han har med Kina ved å male dem som griske skurker. Han skal styre USA med jernhånd. Sparke og ansette folk på lik linje med TV programmet sitt «The Apprentice» og prate like fritt som han alltid har gjort. Han ser på USA som en bedrift, hvor han som sjef kan styre alt. Dette har jo selvfølgelig også sine ulemper. En kan for eksempel ende opp med en countryartist som forsvarsminister eller Lil Jon

som rådgiver i det hvite hus, men da er det godt at det sitter en så gjennomtenkt og reflektert mann som president… Det som er skremmende her er at det ikke bare kan skje, men det skjer. Det er ikke bare sinte rednecks som stemmer på businessmannen. Vanlige amerikanere fra arbeider- og middelklassen har vist sin støtte til Donald. Disse menneskene har tro på at Trump skal lykkes like godt med å styre USA, som han styrer sitt eget hår og ekteskap (3 and counting). Eller kanskje til og med bedre? De har troa på at han skal hanskes med slemme Russland, som er mer aggressiv nå enn det vi har sett på lang tid. Han skal hanskes med den økende terrortrusselen fra IS og andre terrororganisasjoner, og på toppen av det skal han gjennopprette USAs posisjon som verdens ledende økonomiske makt. Han skal fikse den skakkjørte økonomien. En økonomi som er ødelagt etter utallige kriger, feilslåtte investeringer, utallige lån og finanskrisen i 2008. Dette er ingen enkel jobb, og jeg personlig tror ikke at noen enkeltperson klarer å gjøre alt dette over

Hvem skal redde amrikanerne?

Vår 2016

Hode illustrasjon: John Langton

en presidentperiode. Men en ting er sikkert som pengene i banken(ikke en amerikansk bank), den personen som helt sikkert aldri kommer til å klare det, er Donald Trump. Jeg er målløs over mine alliertes statsborgere. Aldri før har en mer dobbeltmoralsk, egoistisk og lite reflektert menneske stilt til valg som statsleder i et vestlig demokratisk land, og oppnådd en slik høy oppslutning. Mannen klarer ikke holde seg i mer enn to timer uten å hetse overvektige damer, muslimer eller kinesere på Twitter. Han kritiserer sitt eget land for å ta inn for mange utlendinger som har skumle hensikter, mens han har selv vært gift med to innvandrere som jeg er sikker på at har hatt skumle hensikter begge to. Dette er altså mannen mange Amerikanere ønsker skal opprettholde det diplomatiske samarbeidet med en av deres viktigste økonomiske partnere, Saudi Arabia. Et land hvor det kan sies at han ikke har startet på topp, da Saudi Arabia er en av de mest konservative islamske statene i verden. Trump skal håndtere de enorme supermaktene i øst; Kina og Russland, og det helst på en god måte, noe som kan bli vanskelig i og med at han ikke besitter et filter, eller klarer og reflektere over det som kommer ut av kjeften hans.

Hvis du ser for deg en anspent situasjon hvor USA har tråkket på tærne til Kina og/eller Russland. President Trump møter Xi Jinping eller Putin. Det er svært tvilsomt at Trump tar en ydmyk tilnærming til dette møtet. Der vil jeg tro det slenges kommentarer om dårlig engelsk og trynefaktor som ikke kommer til å bedre situasjonen. Han blir USAs ansikt utad til verdensbefolkningen.

han krever at vi blir med på? Jeg vil helst ikke vite det. Spørsmålet du kan stille deg selv til slutt, er du villig til å gå i krigen for Donald Trumps stormannsgale ambisjoner? To all the Americans out there, do NOT vote for Donald Trump. Seriously, DON’T!

Tenk dere hvis han skulle i møte med Kim Jong Un! Å herre for et sirkus, jeg stiller med popkorn. Det er ikke bare et amerikansk problem dersom han blir valgt. USA er den største militærmakten i verden og sitter i førersetet for NATO. Det vil derfor si at alle NATOs medlemmer blir påvirket av hvem som er USAs president. Utenriksminister Børge Brende fikk spørsmålet 2. mars i år, om hvordan Norge skulle forholde seg til Donald Trump hvis han ble president. Dette lo han vekk, men samtidig poengterte at vi kom til å samarbeide tett uavhengig av hvem som ble valgt. Norges forsvar kan derfor ende opp med å bli sterkt påvirket av den neste presidenten og han ambisjoner. Dette kan innebære økte krav til deltagelse i intops, i tider hvor Forsvaret søker hjemover igjen. Hvem vet hva Donald Trump finner på? Men hans politikk er ihvertfall ikke å finne i noen langtidsplaner for Forsvaret eller Norge for øvrig. Hvem vet hvilke kriger den hissige sekstiåringen vil innlede og hvilke

Vår 2016

Auksjon mot barnekreft

Morten Sørensen, kadett 2.avd. morten.skaret.sorensen@lksk.mil.no

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle som har bidratt til Kreftaksjonens auksjon gjennom bidrag, bud og all annen hjelp. Både kadetter, ansatte og kjentfolk i og utenfor Trondheim har vært helt fantastiske, alle dere har gjort auksjonen til en suksess. Til de som leser som ikke vet hva som har foregått, så har vi på Luftkrigsskolen samlet inn diverse objekter og opplevelser og auksjonert bort på nettet. Vi fikk donert 7 drakter fra Rosenborg, brukt i kamp og signert, vi fikk Oddvar Brås kjære landslagsdress, helikoptertur over Trondheim, rallytur med Anders Grøndal og mye mer. Tippeligaspillere, skilegender, administrasjonen i Rosenborg og offiserer og kadetter ved luftforsvaret og LKSK har gjort en kjempejobb for at auksjonen skulle bli så bra som mulig, og det ble den. Undertegnede ble slått i en gloheit, heseblesende budrunde i de siste minuttene av auksjonen, hvor det eneste som stoppet meg fra å ta med meg Oddvar Brås skidress hjem til Kløfta var skolenettet. Alle budene ble for mye de stakkars ruterne i messa og jeg måtte til slutt se meg slått. Skuffelsen ble derimot lagt til sides da jeg fikk høre hva auksjonen hadde klart å samle inn. Fasiten var 42 120 kroner etter at over 20 objekter og opplevelser hadde ligget på nett i en uke. Et fantastisk resultat!

Hva skjer så videre med Kreftaksjonen? Det er igjen en aksjon i dette skoleåret, nemlig den populære bøssebæringen. Kadettene ved Luftkrigsskolen skal ut i Trondheims gater og samle inn så mye penger som overhode mulig. Igjen går selvfølgelig alle pengene direkte til Barnekreftforeningen, slik som alle år tidligere, og alle kadettene skal selvfølgelig gå i finstasen i vårsola her i Trondheim. I tillegg til å kunne legge kontanter i bøssa, overføre penger til vårt kontonummer og gi en SMS donasjon er det også i år mulig å vippse penger til Kreftaksjonen. Dette er en nyhet som er blitt gjort mulig i år, og vi er kjempeglade av å kunne benytte oss av. Det er bare å søke opp Luftkrigsskolens Kreftaksjon i Vipps appen, og donere ønsket beløp. Dette er klart til bøssebæringen som kommer nå i vår. Etter at bøssebæringen nærmer det seg eksamenstid for alle kadetter og deretter graduasjon. Det er derfor ganske naturlig at bøssebæringen blir det siste som skjer for Kreftaksjonen før overrekkelsen av pengene til Barnekreftforeningen.

Jeg håper virkelig ikke dere er lei av meg, selv om det har blitt mye på Facebook og andre steder på nettet. Vi har en aksjon igjen og jeg skal som lovet gjøre opp for all medieoppmerksomheten Kreftaksjonen har fått de siste månedene gjennom sosiale bidrag i messeområdet på LKSK Men som alltid trenger jeg, og de andre som jobber med Kreftaksjonen deres hjelp for å få til bøssebæringen. Ved at dere, som kadetter tar på dere blåuniformen og bruker en ettermiddag av deres liv på å gå med bøsser, så hjelper dere barn i alle aldre som har en tøff hverdag, og som er rammet av kreft. Dette er ingen dugnad for å få til et bra ball på skolen, det er ikke frivillig arbeid for å stelle i stand M*A*S*H festen, men det er en innsats som gjøres for å gjøre en virkelig forskjell i hverdagen. En innsats som settes stor pris på i den andre enden, og som er helt uvurderlig for de vi hjelper.

Helt til sist vil jeg komme med en liten formaning til kadettene ved skolen:

Jeg håper dere ønsker å stå på og bidra denne ettermiddagen, vi klarer det ikke uten alle!

Kadett vims

Vår 2016

Kadett vims

Didrik Johannessen, 2. avd. Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Ring! Ring! Ring! Nei men i svarte, har jeg glemt å slå av alarmen igjen, skriker kadett Vims i det han våkner brått i sengen. Øynene hans kjennes ut som om de er klistret sammen med billig lim i det han forsøker å se hva klokken er denne tilsynelatende søndagen. Det er søndag ikke sant? Eller vent nå litt. Nei men i… Det er jo tirsdag! Panikken sprer seg i den spede bleke kroppen i det han spretter ut av den altfor lille dynen, kjøpt på tilbud, i desperasjon for å finne uniformen. Hvor er sokkene? Hvor er beltet? Han finner ingen ting. Da går jeg for hvite Adidas tennissokker og blått Nike belte i dag, det er tilstrekkelig, tenker han høyt. Han slenger skolesekken på ryggen før han løper ustødig bortover til klasserommet. Isen har enda ikke sluppet taket på bakken, noe som setter morgenføttene hans på prøve. Han røsker hardt i den spartanske døren inn til skolebygget, men den rikker seg ikke mer enn 2 millimeter. Men hva i granskauen! roper han ut. Hvor er nøkkelkortet mitt? Heldigvis dukker en ung lærer opp og åpner døren for ham. TAKK! skriker han bak seg mens han løper nedover den trange gangen. Han står i døråpningen til klasserommet, og titter oppgitt inn i det kalde tomme rommet.

Det er ingen kadetter på plass. Vent, var det i Gråkallen timen skulle være? Eller Lille Norge? Eh... Kadett Vims løper ned til Gråkallen, og til hans store fornøyelse sitter det en gjeng kadetter der. Herlig. Akkurat på tiden, sier han til sidemannen. Det er virkelig en prestasjon å komme akkurat når timen skal begynne. Det å komme før tiden er bare tull, ifølge kadett Vims. Få er enig.

selv. Det kunne vært verre. I det han skal entre skolebygget nok en gang legger han merke til at flagget enda ikke er heist. Haha, noen har det hvert fall verre enn meg. Daghavende kommer til å få høre dette i lang tid. NEI MEN I HELVETE! Jeg er jo daghavende! skriker han i løpende positur mot hvitbrakka, mens beina sliter med å holde følge.

Psst, hvilket fag skal vi ha nå? Hvisker han til sidemannen. Luftmakt, kommer det tørt fra medkadetten. Skal du være her kadett Vims? Skal ikke du ha idrett med andre halvparten av kullet? kommer det fra faglærer. Faen, faen, faen! Det stemmer det. Kadett Vims skyter seg opp fra stolen og løper ut i skolegården. Han har forberedt seg til slike situasjoner, og har idrettstøy med innesko liggende klart i et eget skap i garderoben. Dette skal gå fint, tenker han fort for seg selv. I det han skal entre idrettsbygget hører han en kjent stemme bak seg, som slibrig konstanterer at kadett Vims er på villspor nok en gang. Jaaaa, SKAL itj du på skiii i dag jaa? sier I-off’en bak ham. Kadett Vims snur seg, og ser andre halvpart av kullet laster opp på minibuss klar for skitrening. De kjører av gårde uten ham. Igjen på plassen står kadett Vims. Han ser på den full-lastede Ford minibussen skli ut av parkeringsplassen i retning Nilsbyen. Jaja, tenker han for seg

Vår 2016

Turbososialisering i USA

Foto: Forsvarets mediearkiv - Torbjørn Kjosvold

Turbososialisering i USA

Major Morten Hanche mhanche@u.forsvaret.no

For seks måneder siden flyttet familien min og jeg til Phoenix i Arizona, der jeg begynte typeutsjekk på F-35. Min interne kalender har kanskje kommet til slutten av november (jeg vet vi er i mars). Lange, men interessante arbeidsdager gjør at dagene “renner” vekk. I dette innlegget skriver jeg litt om hvordan vi ble tatt imot ved 62nd Fighter Squadron (FS) på Luke Air Force Base (AFB). I tiden før vi reiste over til USA ble jeg kontaktet av en fremtidig amerikansk kollega som allerede jobbet ved 62nd FS; “Rage” skulle fungere som min sponsor. Det vil si at han og familien hadde et spesielt oppdrag med å hjelpe oss i flytteprosessen til Arizona og Luke AFB. Da vi ankom flyplassen i Phoenix, etter en drøy reise fra Ørlandet, var det skikkelig trivelig å bli møtt av “Rage” og familien hans. Det var fint å få litt praktisk hjelp med å komme seg til hotellet, men det viktigste for oss var at vi allerede ble behandlet som noen “i flokken”. Etter 27 minutter på bakken i USA, var vi i ferd med å lære “Rage” og familie å kjenne. Allerede neste dag - 22 timer etter ankomst til Arizona - spiste vi middag med “Rage”, skvadronssjef “Merc” og familier. Siden har tiden vært minst like sosial. “First Friday” er en månedlig samling for alle ved skvadronen, på skvadronen, med familier. Sist arrangert av oss nordmenn, den 4. mars. Hver 62. dag arrangeres “Spike Night” av en familie tilknyttet 62nd FS. “Spike Night” kan være så mangt; “college sorority party” (for de voksne) eller

en familieaktivitet. Med litt mer uregelmessige mellomrom arrangeres “roll call” (en fest) - gjerne sammen med søsterskvadronen 61st FS. En gang i måneden møtes alle damene til “Spikette Coffee”. “Wingman Day” er teambuilding for skvadronen, som holdes en gang i halvåret. Utover dette møter vi mange av de samme folkene i mer uformelle sammenhenger. Vi sitter ikke og sturer alene. Poenget mitt er ikke å lage et glansbilde av en perfekt sosial tilhørighet. Dette er til dels tvunget samvær, men det er tydelig for meg at våre amerikanske kollegaer er flinke til å ta vare på hverandre. Avdelingen har opplagt en sosial strategi som kommer til syne gjennom mange felles aktiviteter. Dette har nok dels bakgrunn i beordringssystemet, der personellet med nådeløs planmessighet blir flyttet til nytt tjenestested hver 30. måned: Fra Phoenix, til Japan, til Tyskland, til SørKorea, til Afghanistan.... Om et slikt omflakkende liv skal gi mening, ikke minst for familiene, så er det vel ikke tid til annet enn å bare ”hoppe på toget”, sosialt sett. En annen grunn kan være at amerikanske tjenestemenn i større grad enn oss i Forsvaret må tåle lange deployeringer ”overseas” i skarpe operasjoner. Tvunget eller ikke, så fører det tette sosiale programmet til at mennesker kommer sammen og lærer hverandre å kjenne. Det gir muligheter til

å treffe noen man kommer godt overens med, treffe noen som kan hjelpe til å hente i barnehagen, treffe noen som kan sitte barnevakt, noen som viser deg rundt i nærmiljøet, noen med samme hobby, noen som drar deg med på fest... Uavhengig av hva som måtte ligge bak, så opplevde vi i alle fall ankomsten til Phoenix og møtet med menneskene positivt, og vi har følt oss inkludert i skvadronsmiljøet fra første stund. Å komme til 62nd FS var som å ”ta hurtigtoget” til sosial integrering og tilhørighet. Vi nordmenn oppfatter kanskje fadderordning og et planmessig sosialt program som kunstig, tvunget eller til og med unødvendig? Vi flytter som regel ikke på oss like ofte, og heller ikke så langt avsted. Jeg tror likevel vi har noe å lære, særlig fordi flere av Forsvarets tjenestesteder ikke ligger i spesielt sentrale deler av landet. Enkelte vil kanskje mene at vår nye kampflybase på Ørlandet kan kalles en utpost? Jeg gjorde i alle fall det da jeg kom dit første gang (flere år før jeg kjøpte hus der). Jeg tror fornøyde familier er nøkkelen til å beholde kompetanse i Forsvaret. Jeg tror ikke det er en selvfølge at en tilflyttende familie vil trives på et sted som Ørlandet. En av variablene vi kan påvirke utenom kostbare tiltak som for eksempel pendling, er å være flinke sosialt på tjenestestedene. Jeg tror vi har noe å hente..

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler!

Blant markedes beste l책ne- og sparere nte d FUNIF me ng li a t e b d e n i rentefr

ger Rabatterte forsikrin 1 k n a b re a p S g o if s o h

For mer informasjon og vilk책r se v책r hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss p책: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no

Forsvarets Personellservice

Vår 2016

NAKA

NAKA Kevin Duvé, kadett 2.avd. kevin.gerhard.haagensen.duve@lksk.mil.no

Allerede i januar 2015 begynte tankene å fare. Vi hadde akkurat vært på Linderud og opplevd Nasjonalt Kadettstevne (NAKA) for første gang, og det hadde vært en helt fantastisk helg. Hvordan skulle vi klare å leve opp til det KS leverte i 2015? Krigsskolen sin gjennomføring i 2015 ga i alle fall det inntrykket at NAKA var noe det ble lagt stor prestisje i, og da vi begynte planleggingsprosessen ved Luftkrigsskolen lot vi oss inspirere av det vi tidligere på året hadde opplevd på Linderud. NAKA 2016 ble i år gjennomført fra 21. – 24. januar og det var årets største kadettprosjekt. Tankestormingen og planleggingen begynte smått like før sommeren og tiltok utover høsten. Så fort staben var satt og nøkkelfaktorene ved arrangementet identifisert, begynte arbeidet med å planlegge og gjøre avtaler med både interne og eksterne aktører. Fasiliteter, dommere og funksjonærer måtte bookes, risikoanalyser og godkjennelser måtte anskaffes. Løpeløypa måtte preppes og forpleining måtte besørges. Dette er bare en brøkdel av alle oppgavene en må ta hensyn til som arrangør av NAKA. I tillegg til det nevnte kommer banketten, fester og konkurranser slik som sjefskonkurransen og «sjetta gren». Når jeg i dag ser til-

bake på arrangementet blir jeg stolt over alle medkadetter ved Luftkrigsskolen som jobbet iherdig både av og på idrettsarenaene denne helgen og sørget for at NAKA 2016 ble så bra som det ble. Rent sportslig kan vi også driste oss til å si at det var en suksess for LKSK, til tross for at det ble med 2. plass bak KS. Etter dag 1 så det særdeles mørkt ut, vi hadde vært gjennom løping, svømming og basket. Luftkrigsskolen tok med seg én andreplass og to tredjeplasser. Nytt av året var at løpingen var lagt utenfor skolen og ned på Marinen rundt Nidarosdomen. Løypa ble godt tatt i mot av deltakerne, og i tillegg til at været denne morgenen var fantastisk ble dette den gode starten på NAKA som vi hadde håpet på. Etter svømming og basket, hvor seierherrene ble SKSK og KS og stemningen på arenaene hadde vært helt rå, var dag 1 over og KS ledet, SKSK på andreplass og LKSK på sisteplass. På lørdag var det duket for de litt mindre publikumsvennlige idrettene pistolskyting og rifleskyting, før NAKA skulle avsluttes med fotball.

Til tross for at det ikke var tillatt med publikum på skytearenaene ble dette løst på godt vis ved at resultatene ble liveoverført på storskjerm til «Lille Norge» hvor det etter hvert fylte seg opp med folk som engasjert fulgte konkurransene skudd for skudd. Etter uttallige runder rifleskyting

ble det en marginal seier til KS med kun et eller to poeng foran LKSK på andreplass og SKSK på tredjeplass. Luftkrigsskolen hadde foreløpig ikke tatt en eneste seier under NAKA, men det skulle ikke la seg vente på så alt for lenge. Årets høydepunkt fra NAKA kom nesten umiddelbart etter 2. plassen i rifleskytingen. Da resultatene fra pistolskytingen etter hvert begynte å tikke inn i salen, så Luftkrigsskolens og Håkon Estenstads pistolskyttere, med Fredrik Kristiansen i spissen, som knuste Krigsskolen og Sjøkrigsskolen. Stemningen gikk i taket. Pistolskytingen som i for mange år har vært Hærens paradegren, ble brutalt revet fra deres eie! På bakgrunn av dette har hærkadettene (mest sannsynlig) fått sitt sekundærvåpen inndratt, og nå befinner de beste pistolskytterne seg innenfor Kuhaugens befestninger.

Hvordan skulle vi klare å leve opp til det KS leverte i 2015?

NAKA 2016 siste gren var fotball. En av de faste grenene som det hvert år er knyttet ekstrem prestisje til. Stort sett er det slik ved alle skolene at det alltid

NAKA

Vår 2016

2016 Årets høydepunkt fra NAKA kom nesten umiddelbart etter 2. plassen i rifleskytingen.

er noen som har spilt fotball tidligere, kanskje som tenåringsstjerne, benkesliter eller en sjelden gang et litt høyere seniornivå. For Luftkrigsskolen sin del var ambisjonene høye og laget hadde trent mye og målrettet gjennom høsten, med NAKA som eneste mål. LKSK hadde første og siste kamp mot henholdsvis SKSK og KS. I kamp nummer 1 mot SKSK ble LKSK presset meget hardt til tider, men godt forsvarsspill, disiplin og effektivitet gjorde at Luftkrigsskolen red av den innledende stormen og gikk til pause med ledelse 2-0. Sjøkrigsskolen prøvde seg på en ny offensiv i 2. omgang, og til tross for at deres to nøkkelspillere Aleksander Johansen og Eirik Ravndal strengt tatt er luftkadetter, fikk SKSK kun med seg et trøstemål på tampen og et misbrukt straffespark. Luftkrigsskolen vant. I kamp nummer to for dagen ble det en trist sorti for SKSK, som tapte 5-2 mot KS. KS var som i tidligere mesterskap sterke i fotball og LKSK var fullt klare over at det kom til å bli tøft å ta seieren. Det skulle vise seg å stemme.

KS startet med et brak! Luftkrigsskolen slet med å komme i gang, og dette utnyttet hærkadettene og tok ledelsen med hele 3-0 til pause. Hos LKSK var man naturlig nok ikke fornøyde og kom ut til 2. omgang med en ny energi og absolutt ingenting å tape. Tiden gikk, og da det hadde gått 10 minutter og det fortsatt stod 3-0 tok LKSK time-out og la om formasjonen i håp om å kunne få de målene de trengte.

Responsen var umiddelbar og i løpet av 4 minutter stod det 3-2 på tavlen. Stemningen steg i takt med spillet, men da KS plutselig slo tilbake og økte til 4-2 trodde nok mange at luften gikk litt ut av ballongen. Gutta fra Luftkrigsskolen lot seg likevel ikke temme, og reduserte til 4-3 med cirka 3-4 minutter igjen på klokka. Med i underkant av 2 minutter igjen var LKSK igjen på vei frem, etter flotte kombinasjoner endte ballen til slutt hos en av Luftkrigsskolens stjerner, Kristian Lianger, som banket ballen i mål og utlignet til 4-4 og feiret med en backflip de færreste noen gang klarer å repetere. Opphentingen var et faktum, LKSK var ubeseiret i fotball, dog tapte vi førsteplassen på målforskjell, men 2. plassen betød også at vi henviste de to siste årenes seierherrer og –damer, SKSK, til sisteplass i sammendraget.

måte av kadettene. De ansatte på kjøkkenet ved Luftkrigsskolen, viste nok en gang, uten tvil, at de er Forsvarets aller beste kjøkken. Jeg vil med dette takke for NAKA 2016, og det privilegiet det var å være ansvarlig for årets arrangement og samtidig ønske Sjøkrigsskolen lykke til med gjennomføringen av NAKA 2017.

Til nye kadetter fra høsten av ønsker jeg lykke til og jeg oppfordrer alle til å finne seg en idrett eller flere til høsten, så du og kan bidra til å skape minner for fremtiden.

På slutten av hvert NAKA er det den obligatoriske premieutdelingen, bankett og sjetta gren. Spesielt banketten og sjetta gren ble kveldens høydepunkter og ble gjennomført på en profesjonell

VĂĽr 2016

Norge og Russland sammen mot "vesten"

Norge og Russland sammen mot "vesten" Et helt utenkelig scenario â&#x20AC;&#x201C; eller?

Foto: Julie Kristiansen Johansen

Norge og Russland sammen mot "vesten"

Vår 2016

Et scenario hvor Russland og Norge, sammen forsvarer sine interesser mot USA og EU-land som Storbritannia, Island og Danmark.

Foto: Per Arne Juvang Christoffer Lund Hevding, kadett 2. avd. christoffer.lund.hevding,@lksk.mil.no

Russland viser økt vilje og evne til å bruke et bredt spekter av virkemidler, også militære, for å nå sine politiske mål. Dette er Etterretningstjenestens vurderinger i 2016 og noe vi må forholde oss til, spesielt innenfor vårt fagfelt. Likevel kan utenrikspolitikken være svært uforutsigbar og utvikle seg i en helt annen retning enn den man så for seg. Politiske mål, eller nasjonens interesser, vil hele tiden være styrende. På bakgrunn av dette vil jeg i denne artikkelen foreta et lite tankeeksperiment som skiller seg fra den rådende vurderingen av Russland som en potensiell fiende. Jeg vil tegne et scenario hvor Russland og Norge, sammen forsvarer sine interesser mot USA og EU-land som Storbritannia, Island og Danmark. I dette scenarioet kan en se for seg at norske Orionfly formidler informasjon videre til russiske marinefartøy, som sammen med norsk kystvakt viser styrke mot en felles trussel i Barentshavet. Et helt utenkelig scenario sier du? Kanskje, kanskje ikke. En interessant tanke om ikke annet. Før jeg går videre må vi ha et bakteppe. Og det bakteppet består av fisk, og dertil store mengder av det. Sammen forvalter Norge og Russland enorme mengder fisk i Barentshavet. Dette er et samarbeid som har forløpet overraskende problemfritt, både under den kalde krigen og frem til i dag. Selv etter annekteringen av Krim-halvøya har fiskerisamarbeidet gått sin gang, til tross for at Norge deltar på de vestlige sanksjonene mot Russland. Det er i begge lands interesse å holde spenningsnivået lavt i disse områdene, da fiskerivirksomheten er svært lønnsom. Selvfølgelig har

det vært skjær i sjøen, og eksemplene er mange. Elektron-saken, Svalbardspørsmålet og krangel om fiskekvoter føyer seg inn i rekken av utfordringer som har ført til varierende spenning i forholdet mellom Norge og Russland. Likevel har utfordringene blitt løst, og både norske og russiske trålere har fått levert fisk til sine respektive havner. Scenarioet dreier seg om Svalbard, og fiskevernsonen rundt øygruppen. Da havrettskonvensjonen trådde i kraft tidlig på 80-tallet, ga dette kyststater anledning til å opprette egne økonomiske soner utenfor egne landområder. Norge påberoper seg retten til å opprette en slik sone, også utenfor Svalbard. Dette er noe som andre stater (deriblant Russland), ikke vil godkjenne. Norge valgte derfor å opprette en såkalt fiskevernsone i stedet, som den eneste av sitt slag i verden. Dette skulle sikre Norge en viss forvaltning av fiskebestandene i området. Den havrettsmessige usikkerheten som fulgte denne opprettelsen skapte et potensial for konflikter, kanskje aller helst mot Russland. Likevel vil det i den nåværende situasjonen være av russisk interesse at Norge holder kontrollen over området og ikke lar andre stater ta seg til rette. Og det er her det blir interessant. I nær fremtid er økonomien dårlig i Europa. Flere EU-land som Danmark og Storbritannia ønsker større fiskekvoter i Barentshavet, og dermed også i fiskevernsonen utenfor Svalbard. Dette fører til at EU legger press på Norge. Norge står imot presset, og mener at til tross for dårlig økonomi må landet sikre en forsvarlig forvaltning av fisken i nord. Russland går ut offentlig og støtter det norske standpunktet. EU mener Norge og Russland ønsker monopol på fisket i en vanskelig tid. Dette fører til at enkelte EU-land

lar egne selskap ta seg til rette. Dette med en tro på at den havrettsmessige usikkerheten som hersker i fiskevernsonen vil gjøre norsk håndhevelse vanskelig. Flere selskaper sender fiskeskøyter til fiskevernsonen og lar dem fiske fritt. Dette er en utfordring som Norge ikke kan løse alene, og henvender seg til Russland for hjelp. Begge landene har jo lenge samarbeidet om fiskeriforvaltning i nord. Russland er ikke interessert i å la andre stater ta seg til rette i området, og svarer. Flere russiske marinefartøy blir sendt til området for å vise styrke og hjelpe den norske kystvakten. Det er den norske kystvakten som foretar inspeksjonene, men russiske skip holder seg i området og går langt i å avskjære fiskebåtene. Det hele blir koordinert av norske Orionfly, som registrerer og sender posisjoner til fartøyene. Ut fra sidelinjen kommer USA plutselig inn, som mener de ikke kan akseptere at noe slik foregår i et område de anser som sikkerhetspolitisk viktig. EU følger opp og anser det hele som en unødvendig og farlig provokasjon fra Norge og Russland. Scenen er dermed satt for ett storpolitisk spill, hvor aktører som egentlige er allierte sitter på andre siden av forhandlingsbordet. Scenarioet er selvfølgelig bare et tankeeksperiment fra min side, med de svakheter som medfølger. Likevel tror jeg det kan være nyttig å se for seg andre scenarioer enn de rådende. Mediene er eksempelvis svært flinke til å følge opp og forsterke trender i verdensbildet. Utenrikspolitikk kan som sagt være svært uforutsigbar og jo flere muligheter vi har tenkt på forhånd, jo bedre forberedt stiller vi. Og er det ikke de mest usannsynlige scenarioene som er vanskeligst å forholde seg til dersom de faktisk skulle inntreffe?

LKSK

DIN MAKKER – HVER DAG

Max Comandos

Vår 2016

MAX S O D N A M COM

glade ‘15/16 er d a u q S te r Eli angrep nder Supe ang, med hyppige a m m o C rtsatt ax ng i det da fo le t, og vi i M er større enn noe e is d s d n je e k s id s t Batt asko a som kjedd delse med iøst Mye har s t rundt vår kjære m forklaring rundt hv in rb fo i e is use ravgjørels m et amb t en liten for at fok kje hørt o pt domme Aller førs s u n r. gget. rr a e y o k g b k r e in a t s s s h tn e y til m en hø nkelte n E i alle re v e a r. g a t n u e a n n g n n ja din ndt Max jølva SK i over hove ngvern ru kokende k s på NAKA på LK ri je s k s ta n e . le 2 o sk ere om ti and re sjøkrigs ørst vil jeg inform barvindue re Of The B a v fr ø n tt a a s tm F u iverk gå for hans bar. til SKSK erforsknin lværelse i LKSKs luftangrep e tt e g e la k lg e ø b if rkant av , og var re ti å mail i fo t han v MCSES hans vide Hensikten a p l t re e u d t ik s d n n e g e o s a ke ivå tutter var ts, og for aktør og ik på bakken ldende sta odig innsa je uoffisiell m g r som n e t e e lt a d r e s r a h s a v r o v e else tr derpå ende fo at dett rv n e m e g m rv a e o d k g d ta li e k ulov g takke v på legeva forsøk på andre vil je de fire som havnet t e d r o F . for messa n av NAKA kker uten vert fall è ry h k i e t ll a ta r n fo a og fritak i all sørget aturligvis tensjon. kadettene n r in r d a fo jø o s h g å re S e p v E a CS øte r vid følge k omside nentielt (M t til KAFOs landsm r å delta o ik p g s k n e e t g v a ti g t landet fo ikt at Skolehverd ne endret seg nega te store kupp ble la ere flykte e s S e id E lt N S å c ). n hens m M id r lt ll e und rt anta Dette i de r på he e e . d n n e ltera la g g p t in r e e n g d e. Våre he r anle n nder og a fo re m ld fag og leg rt u e m k g o s n C a ble arr fattende e senke n. Max krigsskole ensk slottsball som s støttespillere skull p unna tross en om semt sv gså ek g dere og slap på et viss visstnok o Marines o mplarisk te e s d X å k A e tr p M te p a d o å e jøglerne fr rnoperatører opptr lldeltakern hotell. Ba s kste e re e e rdel for d ig l d ti o m ndet til fo å og de helt d la å t n o rl m o fo s n heksejakt stelig niv krigsskole et mer kri tar selvkrimens luft l , ti n k .. re n a k a s b s ri i pla e promille tive trone .. MCSES sin respek Åre. Da den almen de nok, MAX borte Max fant n g re iza, nemli ar, impone en om at Nordens Ib gere vendte hjem v . e Commobil x rk a ty M ri ts k k e a rt re v p te p ker handn en våre ta er mennes på den kry ha satt igje rd d a å je li k e il s k e m ik b ,2 r k, handle or 2 n en tikk fo mbolsk no røt for sskolen. F ket det in y g s k ri , ti n K g e , a d d rg e e o b fr ull S b DTG lang vei til gjørmens høy McSES sk nene på K REDJE r o ro a F s . a e L ls . e å p nd rise er.. For T MAX var esu oppsta EY! Surprise surp var ikke d eldt hentet tre X gen om J a H A d e n M k e s r. å M e p tt tu ar m ler else. ng ldende sta l tross for at han v hjemvend je g ’ r X å erell stjeli A T M T ti om hylle nder E rense gen u g e m en å b p t to å e g v t d n a r ik a g øtt t, e ens TREDJE MCSES m X opprettet i den h el på statuttlydighe le til b r e å ls T re T mang le MA tedevæ i b ls t , e n ti tt gang på E je e e k k d s å m fi p ra gere. So åminnelse att Linderuds geog dager tidli Som en p rl . ett MAX. fo m d r o a a ll k h e t r o m te i m k å innta t e e je n b tt le o y o sk eg nekter ende b nkelte J å e g t t. a m e o r n s v fo e a ts viss risiko ndheim. Disse ønsk rtsatt dyp r øvrig fo Tro fo r r fo e l e a s s rd fo opp i me rst. manders k s. Jeg er tø Max Com er på plas n e d r fø væske

nder

a Max Comm

t e r c e s x a M

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte hybler for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Har vi ett eller tre forsvar?

Vår 2016

r e t l r l e e forsva t t e i v r r a ? H

Marthe Krey Løkås, kadett 1.avd. marthe.lokas@lksk.mil.no

La meg ta deg med om bord på en fregatt. Hvilken avdeling om bord er den viktigste? Hvilke arbeidsoppgaver om bord er viktigere enn andres? Dersom du spør en maskinist, vil personen si at det er maskindetaljen. Det er maskindetaljen som sørger for at båten har en motor å gå fremover på, at toalettene fungerer og at luksusen med å kunne ta seg en dusj er tilstede. Våpenteknisk vil poengtere at uten dem vil ikke fartøyet kunne vedlikeholde og drifte våpensystemene. Navigatøren på bro vil si at uten deres navigasjon, vil man aldri kunne forlate kai engang. Så kommer operasjonsrommet på banen, og slår fast at uten dem vil man ikke kunne drive krigføring og at det ikke er vits i å seile uten et operasjonsrom. Så kommer kokken, og lurer på hvor lenge mannskapet har lyst til å gå uten mat. Det er menneskelig å verdsette egen innsats og arbeidsoppgaver høyere enn andres. Det er vanskelig å innrømme det, men vi er nok skyldig i det alle sammen, i mer eller mindre grad. Vi tenker at vårt arbeid er viktig, og vi vil gjerne være gode og bli anerkjent for den gode jobben vi gjør. For å synliggjøre hvor viktig vi selv er, så poengterer vi gjerne hvor nyttig vår stilling er og hvor avhengig andre er av akkurat den jobben vi selv gjør. Indirekte vil noen referere til andres arbeidsoppgaver og kalle dem mindre essensielle, slik at den personen kan føle seg litt bedre. Realiteten er at fregatten har behov for alle om bord, det finnes ikke noen om bord som fartøyet kunne seilt foruten. Den har den sammensetningen den har av en grunn, og det er

det som gjør fregatten best mulig og mest mulig operativ. Flyveren er ikke viktigere enn teknikeren, og teknikeren er ikke viktigere enn den som sørger for at lønnen blir utbetalt. Alle er like vesentlige. På samme måte som vi tenker «jeg er bedre enn han eller henne», har vi bygget tre organisasjoner hvor medlemmene har et inntrykk at deres organisasjon er mest sentral for å opprettholde Norges suverenitet. Luftforsvaret synes de gjør jobben bedre enn Sjøforsvaret, Sjøforsvaret synes de er bedre enn Hæren, Hæren synes de er bedre enn Luftforsvaret og vice versa. Kulturen bærer preg av at vi synes best om vårt eget arbeid og at vårt fagfelt er viktigere enn andres. Vi bygger på de samme grunnprinsippene og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse, men vi uttrykker oss annerledes. En kan noen ganger undre seg over om vi har tre Forsvar, og ikke ett. Fra min tid på Madla husker jeg hvordan enkelte befal sa til sjørekruttene sine: «når luftrekruttene går forbi, så flakser vi med hendene våre og prøver å fly» eller «ikke bry dere om dem, de er bare luft». Mange som tilhører Luftforsvaret blir «glade» når Sjøforsvaret og Hæren må stramme inn budsjettet sitt slik at det blir mer til oss, mens vi sier høyt at «vi er tross alt den viktigste forsvarsgrenen». Noen uttrykker hvor lite bruk vi har for fregattene og hvor dyrt det er å ha dem til kai – for de er jo aldri ute og seiler! Noen stiller spørsmål til hvor mye troverdig kampkraft Hæren har, og hvor mye vi har bruk for den i fremtiden. Hva vet vi egentlig om hva de andre forsvarsgrenene gjør? Hvorfor tviler vi eller rakker ned på våre kollegaer, når vi er avhengig av et godt samarbeid dersom det blir krig? Det er våre kollegaer som vi

også i fredstid skal og bør samarbeide med. Eller har vi ikke så mye med hverandre å gjøre? Økt forståelse og innsikt i hvilke kapasiteter og innhold de andre forsvarsgrenene har, vil gi oss større kunnskap om det store bildet. Det store bildet gir oss muligheten til å benytte kunnskapen vår til å utvikle og bruke luftmakten best mulig, slik at vi leverer det beste Luftforsvaret kan produsere. Å vite hvordan våre kollegaer i Sjøforsvaret og Hæren driver operasjoner, gjør at vi stiller mer forberedt til felles innsats. Denne forståelsen og kunnskapen er en fordel at kommer tidlig i karrieren. Tiden hvor man går på skole er en fin tid å få større kjennskap. Hvordan kan vi som kadetter få bedre innsikt i andre forsvarsgrener? Å møtes på NAKA er en sportslig og sosial arena. En annen arena kunne vært felles øvelser eller faglige samlinger i løpet av krigsskoletiden. Samlinger som kunne vært lagt opp til samarbeid på tvers av forsvarsgrener, over lengre perioder. Ved å starte opp slike felles arenaer allerede i krigsskoleløpet, kunne det vært starten for videre samarbeid og kjennskap på tvers av forsvarsgrener og fagfelt i senere tid. Å være best i egen jobb er et godt mål å arbeide mot. Å snakke ned om andre mens man selv kommer seg opp og frem, er et mindre godt mål å arbeide mot. Forsvaret har mye spennende å by på, og det finnes mye god kunnskap som både en selv og arbeidskollegaer har bruk for. Jo mer vi vet om hverandres arbeid, desto mer ufarliggjør vi hverandre og de ulike forsvarsgrenene. Alle våre forsvarsgrener er like gode, like mye verdt og like viktige for at vi kan være det forsvaret som vi er. Vi har ett forsvar, ikke tre.

Vår 2016

Kollegastøtte

Kollegastøtte i Luftforsvaret - fordi alle trenger en Buddy Av Kaptein Pål K Fredriksen Pal.fredriksen@lksk.mil.no

I 2015 besluttet Luftoperativt Inspektorat (LOI) å opprette en formell kollegastøtteordning ved Luftforsvarets skvadroner. Undersøkelser av luftfartshendelser har over lengre tid indikert mangelfull ivaretakelse og oppfølging av personellet i forhold til de mentale belastningene kritiske hendelser kan forårsake. Som endringstiltak innføres en kollegastøtteordning hvor alle skvadroner i Luftforsvaret videreutdanner personer ved egen avdeling i rollen som kollegastøttere. I denne prosessen har Flymedisinsk Institutt (FMI) og Luftkrigsskolen (LKSK) samarbeidet om kvalitetssikring av ordningen og kompetansehevingstiltakene. Kollegastøtte, Makker-par og Buddy-systemer er begreper som lenge har vært benyttet i Forsvaret om roller og oppgaver som har til hensikt å støtte kolleger under krevende forhold. Begrepet kollegastøtte har særlig vært benyttet i luftoperative miljøer siden begynnelsen av 2000-tallet. Den gangen innførte enkelte helikopterskvadroner en endring i sin debrifingspraksis: I tillegg til den operasjonelle debrifingen, som har fokus på evaluering av utførte oppgaver i forhold til fastsatte mål, ble det satt av tid til emosjonell ventilering gjennom deling

av individuelle opplevelser knyttet til utførelsen av oppdragene. Dette ble senere kalt Helhetlig Debrifing. På 2000-tallet var kollegastøtte og helhetlig debrifing synonyme begreper i Luftforsvaret. Begrepet kollegastøtte ble ofte benyttet som en samlebetegnelse for ivaretakelse av menneskelig faktorer innen luftfart. Helhetlig Debrifing var et konkret tiltak som skulle benyttes for å redusere eller forhindre sannsynligheten for tap av arbeidsevne eller utviklingen av kroniske helseplager for personell som ble eksponert for kritiske hendelser. Dette var på linje med anbefalinger fra psykologiske fagmiljøer, hvor debrifingsmetoder som Psykologisk Debriefing, Defusing og Critical Incident Stress Debriefing (CIDS) var blant de mest kjente verktøyene av forebyggende intervensjoner. Den forebyggende effekten av debrifing har senere vært vanskelig å dokumentere, og enkelte hendelser med debrifing har også ført til forverringer i stressreaksjonen hos kriserammede (sekundær traumatisering). Dette gjør at NATO Joint Medical Committee (2008) ikke anbefaler rutinemessig debrifing med fokus på opplevelsen og følelsesmessig reaksjoner umiddelbart etter kritiske hendelser. Det er viktig å understreke at dette ikke gjelder naturlige samtaler om hendelsen med berørt personell, eller debrifingsmetoder som fokuserer på klargjøring av hendelsesforløp og læring. Budskapet er at samtaler med mennesker som er berørt av kriser skal gjen-

nomføres med varsomhet og i tråd med de berørte sine egne ønsker og behov. Som et alternativ til debrifing, har Psykologisk førstehjelp (PFA) vokst frem som den anbefalte formen for forebyggende intervensjon. PFA er en empatisk og pragmatisk tilnærming for å støtte personer i krise med deres egen praktiske og mentale restitusjon. Tilnærmingen krever ingen form for klinisk ekspertise eller gjennomføring av dyptgående samtaler med kriserammede om hendelse- og reaksjonsforløp. Metoden har stor oppslutning i mange ekspertgrupper, herunder WHO og NATO, og er derfor den praksisen som legges til grunn for kollegastøtteordningen ved skvadronene i Luftforsvaret.

Helhetlig Debrifing var et konkret tiltak som skulle benyttes for å redusere eller forhindre sannsynligheten for tap av arbeidsevne eller utvikling.

Kollegastøtte

Vår 2016

kollegastotte.com

PFA bygger på 5 grunnleggende prinsipper: • Fremme følelsen av trygghet • Berolige • Fremme følelsen av mestringstro • Fremme følelsen av tilhørighet og felleskap • Fremme følelsen av håp

En kollegastøtteordning forankret i PFA markerer et teoretisk og praktisk skille innenfor arbeidet med mental ivaretakelse i Luftforsvaret. Der man tidligere la vekt på samtaler omkring opplevelsen, fokuseres det nå hovedsakelig på ivaretakelsen av den rammedes behov. Kollegastøttere skal hovedsakelig hjelpe til med praktisk støtte, ivaretakelse av grunnleggende behov og vern mot ytterligere belastninger på en ikke-påtrengende og ydmyk måte. Hva så med debrifing? Debrifing som et rammeverktøy for samtaler er fortsatt relevant, men betydningen av selve strukturen og innholdet i samtalen er tonet betraktelig ned. Fokuset er rettet mot å lytte, uten å presse berørte til å snakke. Der hvor stressdebrifingsverktøyene vektlegger retrospektive refleksjoner omkring sanseinntrykk, tanker, følelser og reaksjoner i hendelsesøyeblikket, er samtaleformen med berørte mennesker i kollegastøtteordningen fokusert rundt 3 kjernespørsmål i et her-og-nå perspektiv:

1. Hva skjedde? 2. Hvordan har du det? 3. Hvilke behov har du? Når man har fått avstand til hendelsen, og det er i den berørte sin egen interesse, inviterer kollegastøttere til oppfølgingssamtaler hvor refleksjoner omkring hendelsen, opplevelsen og læring er i sentrum.

En kollegastøtteordning forankret i PFA markerer et teoretisk og praktisk skille innenfor arbeidet med mental ivaretakelse i Luftforsvaret.

om . Appen Buddy, som inneholder oppdatert og relevant informasjon om kollegastøtte finnes på www.kollegastotte.com. Hvis du besøker adressen med mobiltelefonen din og legger til en snarvei på startskjermen, har du en fungerende app med relevant informasjon for å utøve rollen som kollegastøtter i Luftforsvaret.

Kilder: Dyregrov, A (2002). Psykologisk debriefing: Hvordan lede gruppeprosesser etter kritiske hendelser. Fagbokforlaget. Bergen. Eid, J & Johnsen, B H (2005). Operativ psykologi. Fagbokforlaget. Bergen. Folland, R (2009). Holistic Debriefing: A pardigm shift in leadership. Maxwell Air Force Base. Alabama. Moldjord et al (2007). Liv og lære I operative miljøer: “Tøffe menn gråter”. Fagbokforlaget. Bergen.

Selv om kollegastøtteordningen kun er innført ved Luftforsvarets skvadroner, mener Luftkrigsskolen at kunnskapen om kollegastøtte bør deles med alle ansatte i Luftforsvaret. Av den grunn ble det utviklet en web-app tilknyttet kurset som gjennomføres for kollegastøttere. Appen Buddy, som inneholder oppdatert og relevant informasjon

NATO Joint Medical Committee (2008). Psycosocial Care for people affected by disasters and major incidents. (Lastet ned https://www.coe.int/t/dg4/majorhazards/ressources/virtuallibrary/materials/Others/ NATO_Guidance_Psychosocial_Care_for_People_ Affected_by_Disasters_and_Major_Incidents.pdf) The Psycological First Aid Field Guide. (Lastet ned http://www.nctsn.org/content/psychological-firstaid)

10 KM SKI

KADETT HVERDAGEN

VINTERØVELSE

Vår 2016

Luftmilitært samfund

Luftmilitært Samfund – gubbeklubb eller noe for alle?

Kadett Andreas Sæverudsø Lygre, 1. avd Andreas.saeverudso.lygre@lksk.mil.no

De fleste av oss som går i lyseblått har hørt om Luftmilitært Samfund (LMS) – en organisasjon som arbeider «med Luftforsvaret i fortid, nåtid og fremtid» og til «Luftforsvarets beste». Men hva betyr egentlig det, og hvem er egentlig LMS? Før jeg svarer på det må metoden følges. Det har jeg lært etter tre år på Luftkrigsskolen. Alle tekster, eller i hvert fall oppgaver, som prøver å ha et snev av integritet skal inneholde litt empirisk grunnlagsmateriale. Så for denne artikkelen har jeg gjort en undersøkelse blant et utvalg av kadettmassen på Luftkrigsskolen. Min enkle forskning viser følgende: • 20% av de spurte har hørt om LMS, men vet ikke hva den driver med • 50% av de spurte har hørt om LMS, men forbinder den med beskrivelser som «gubbeklubb, pensjonistforening, noe som er i Oslo» eller tilsvarende. • 20% av de spurte har aldri hørt om LMS • 10% av de spurte kjenner godt til LMS og hva den driver med Ut fra disse resultatene kan vi løfte flere interessante diskusjoner. Jeg har dog bare tenkt til å

fokusere på en ting i denne omgang, og det er påstandene om at LMS er en «gubbeklubb» eller «pensjonistforening». Disse beskrivelsene viser etter min mening en stor feiloppfatning av LMS. Men samtidig som jeg sier det, så kan jeg i et snevert verdensbilde kjenne meg litt igjen i. For, om vi blar opp i historieboka og ser på kapittelet om LMS, så har det aldri sittet kvinner i styret. Kvinnelige medlemmer har LMS en god del av, men styret har av diverse årsaker aldri vært beæret med deres faste tilstedeværelse. Om vi så videre ser på gjennomsnittsalderen blant medlemsmassen til LMS, så kan vi se at jeg som 24-åring representerer minoriteten av medlemmene; som er under 30 år. Men når jeg er langt fra pensjonist, og helt ærlig har lite interesse av å drive med kjønnsbasert selvdigging i «men only» lag. Hvorfor har jeg da meldt meg inn? De siste tre årene har jeg vært på LMS’ strategiseminar. Det er et årlig arrangement der ledere av LMS’ lokalavdelinger sammen med hovedstyret staker ut kursen for det kommende året. Første gangen jeg var med, var vi to personer under 30 år, av i alt ca. 10 som deltok. Resten var, hva skal vi si, i sin beste alder. Og helt ærlig så må jeg innrømme at en 21 år gammel jypling som akkurat har fått stjernen på brystet, hverken opplever portvin som den ultimate leskedrikk, eller bilder

av barnebarn som den beste underholdning. Det som derimot er svært givende og underholdende, er den utømmelige kilden til historier og opplevelser noen av Luftforsvarets tidligere sjefer utgjør. Historier som om når kadettene på Luftkrigsskolen tok båten til Ørland i helgene for å fly en til to (trenings)turer hver dag de var der, før de kom tilbake på skolen på mandag. Eller om da man var sjef på Bodø flystasjon og uten forvarsel fikk ansvaret for en SR-71 Blackbird som hadde nødlandet. Slike ting skjer bare ikke i dag. Og vi er allerede her kommet til kjernen av det som er en av de viktigste grunnene til at jeg er med. LMS er en organisasjon som skal favne alle: fra den ferske grenaderen som akkurat er ferdig med utdanningen, til den pensjonerte generalen som kan stå i timer og dosere om erfaringer og opplevelser fra karrieren. Gjennom de arrangementene LMS har i løpet av et år så treffer man både ferske, erfarne og pensjonerte soldater. Erfaringer og historier deles, luftmakt diskuteres og nye bekjentskap opprettes. «Men jeg er ikke interessert i historier. Jeg bryr meg om Luftforsvaret og luftmakten vi har i dag» - er en argumentasjon jeg hørt en del ganger. Da kommer min andre grunn til at jeg er med frem. LMS skal fremme forsvarsgrenens interesser i sam-

Luftmilitært samfund

funnsdebatten. For å oppfylle dette arrangeres det blant annet en seminarrekke som tar for seg temaer som er knyttet tett opp til vår bransje og det vi driver med. Aktuelle temaer som F-35 sin rolle i fremtidens forsvar og utfordringer i nordområdene sett i et luftmaktsperspektiv, er to enkle eksempler. Og når seminarene holdes, er det stort sett alltid en militær sjef eller to til stede som kan utfordres med kritiske spørsmål. Takhøyden er stor, og debattene som føres har jevnlig friskt tempo og temperatur. Seminarene har blitt en god arena for faglig påfyll, en møteplass for samtale og meningsutveksling mellom alle nivåer, og nærmer seg snart å bli tradisjon.

av historien. Enten det er som tilhører når general (p) Wilhelm Mohr forteller om da han fløy Spitfire over den engelske kanal, eller det er som bidragsyter i oppføringen av minnestøtten «Våre kamerater» for å hedre de vi har mistet etter andre verdenskrig. Historien er grunnlaget for den kulturen og de tradisjonene Luftforsvaret har i dag, og det er etter min mening noe som er verdt å ta var på. Så, enten du er opptatt av nettverksbygging, luftmakt som fag eller Luftforsvarets historie og tradisjoner så er LMS organisasjonen man vil være

Vår 2016

en del av. LMS’ portefølje er ikke begrenset til de aktivitetene jeg har nevnt over. Det er bare de tingene jeg er mest opptatt av. Som soldat med blå distinksjon vil man trolig uansett interesse finne noe LMS gjør som appellerer. Tror du ikke det, bør du utfordre lederen i din lokale LMS-avdeling til å overbevise deg om noe annet. For LMS er en organisasjon for alle.

Andreas er avtroppende leder for LMS avd. Luftkrigsskolen

Og når jeg er inne på temaet tradisjon: Opprettholdelse av Luftforsvarets tradisjoner og bevaring av den historiske arv er den tredje gode grunnen til at jeg er med i LMS. Folk flest husker ikke, av naturlige årsaker, detaljene om hvilke bidrag Luftforsvarets personell gjorde i den allierte kampanjen under andre verdenskrig. Samtidig ville Luftforsvaret trolig ikke sett ut slik det gjør i dag, hadde det ikke vært for det arbeidet våre forfedre gjorde, bokstavelig talt, med livet som innsats. Det er derfor med stor ydmykhet og glede at jeg takker ja til å ta del i bevaring og videreføring

Sjekk vinterens må-ha på equipnorshop.no! Seirus Ansiksmaske m/Fleecekrage 224kr Brynje Tactical Lue 245kr

Arc’teryx Ryggsekk Blade 20 1 299kr

Suunto Traverse Amber 3 195kr

Henriette Wedervang

Kurt Breistrand

Kenneth Olsson

Camilla Ulleland Hoel

V책r 2016

Tegnekonkurranse

Tegnekonkurranse Selvportrett NAKA

Tegnekonkurranse

Vår 2016

Også i denne utgaven har vi klart å hanke tak noen dyktige tegnere. Denne gangen var oppgaven til deltagerne å tegne sin oppfatning av NAKA, kadetter på vinterøvelse og den nye OR-ordningen. Fra førsteavdeling har KV-jegeren Henriette Wedervang fått anledning til å uttrykke sin frustrasjon over messepresidenten sine avgjørelser, noe hele redaksjonen sier seg enig i. Fra andreavdelingen har Kurt Breistrand tatt en kort pause fra skisporet for å bidra, og fra tredjeavdeling ser Kenneth Olsson ut til å være klar til å avslutte skoleåret for å bli løftet opp og fram. Fra staben stiller Camilla Ulleland Hoel, som demonstrerer sin evne til å kommunisere også på andre måter enn bare engelsk. Takk for alle bidrag! Redaksjonen vil gratulere Kenneth Olsson og tredjeavdeling med seieren!

Kadett på vinterøvelse

OR-ordningen

4 13

4 10

5 14

3 11 41

NAKA

AV NAKA EFFEKTER ALTERNATIV BRUK

What´s tanuha2001 / Shutterstock.com

What´s Snap Vår 2016

What´s Snap

Vår 2016

Snap?

Vår 2016

Look - a - Like

LOOK-A-LIKE

Når megler Karianne Amlie fra Boligjakten pÂ TV3 ikke rekrutterer beboere, rekrutterer hun personer til Luftkrigsskolen under aliaset "Camilla Aicher".

Christoffer går sivile studier gjennom LKSK. Yeah right.

Blant Espen sine hobbyer finner vi blant annet vektløfting, prokrastinering, og motorsykkelkjøring under kallenavnet "Opie".

Fredrik ga opp solbriller og hårbleking og begynte på Luftkrigsskolen.

Look - a - Like

Det viste seg etter innspillingen av den nyeste StarWars filmen at Chewbacca ikke lenger behøvdes i stjernesagaen. Derfor glattbarberte han seg, tok navnet Petter Sivertsen, og begynte på Luftkrigsskolen .

Vår 2016

Under NAKA ble motstanderlagene forbløffet over at en avdanket målvakt fra Moss kunne stå så bra. Det de ikke visste, var at han har solid erfaring fra det Nederlandske landslaget under pseudonymet "Jasper Cillesen".

Erna, er det deg?

Steinar Larsen har tidligere vært en ung og lovende skiløper bedre kjent som Nils Magnus Boen Grave, men har måttet legge opp skikarrieren grunnet skade og er nå å finne på Luftkrigsskolen.

Primærvåpenet til Kadett Obi Wan Ken(neth)obi er grønt lasersverd.

Det påstås at Che Guevera døde i 1967, det ingen vet er at Fidel Castros tidligere høyre hånd nå befinner seg på Luftkrigsskolen under pseudonymet Morten Sørensen.

Vår 2016

Viste du at...

Visste du at….Tormod … har så mange biler at selv biltilsynet ikke vet hvor mange han har? … er så snill at han får teletubbiene til å virke aggressive? … har en tendens til å spre rykter om kadetter og deres Tinderdater? … hver lørdag og søndag kjører til Sverige for å kjøpe bacon? … har vært vaffelsteker på alle skieksamenene hittil? … drømmer om en storbyferie i Hammerfest? … får Statoil-aksjene til å gå opp hver gang han fyller drivstoff, fordi bilen hans bruker 10 liter på mila? … sover ute under åpen himmel 360 dager i året? … kjøpte en gang en brukt treningsshorts for 250 kroner? … sitt mål i karrieren er å få en radar oppkalt etter seg? … sin favorittgruppe er Spice Girls? … har spurt boligjakten om de kan hjelpe han å finne det perfekte fjellanlegget.

Tillit i 125 år...

TRANSPORT

g n i t t Fly l dør i t r ø d

- Siden 1889 -

72 900 900 48

flytting@vinjes.no

www.vinjes.no

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller! International Association of Movers

Sagt og hørt

Vår 2016

Sagt & Hørt... Lag 6 fra kull 66 sitter i indre salong og snakker om kongefamiliens historie. Brage spør kullets mest erfarne (eldste) kadett, Jo: «Jo, bruker du fortsatt merket til Kong Olav i bereten?»

Klatran til Tiller: «En kompis av Kristian spiller for Lillestrøm». Tiller: «Han er for ung for meg».

Wargamer under øvelse: Instruktør: «Ja, hvilke kapasiteter har jagerflyene deres?» Slette: «Eh.. Har ikke så god peiling på sånt..» Instruktør: «Bare finn på noe!» Slette: «Laser.. SVERD!»

Klatran: «Man får liten tiss av Urge!»

Torbjørn Dahl etter han har tatt røntgen; legen spør om han har vært inne til legen allerede. Torbjørn svarer: «Nei, eller jo! Har akkurat vært og tatt radar!» Fredrik på tinder: «Altså, æ har mine grensa. Æ går itj lavar enj 6 år ass, det e greit.» Pilot i 3.avd: «Det er ikke fartsdumper på vinteren vet du, peis på.» Dag Ola: «Alle rasjonelle beslutninger i Forsvaret er jo bare bambus... Ikkje sitér mæ på det her i JetSet;… #»&#!!=!=»#» Ser på landslagskamp i håndball. Kenneth Øyen: «Alt er lov i håndball, men ingenting er jo lov i håndball!».

Marius Krutå: «Ja, æ landa jo ho Ine (forsvarsminister) på Cold Response 15!»

Hørt mellom to kadetter: Kadett Gulbrandsen: «Hvordan vil du karakterisere det kjøttstykket du har i munnen nå?» Kadett Reksten: «Tørt». Muntlig eksamen i luftmakt, Margrete er ferdig og skal ha noen famous last words til sensor: Margrete: «Den jakken din ser litt stor ut Jørgen, har du gått ned i vekt?» *Smiskefaktor 11+* Runar: «Det er jo sånn at der hvor kongebildet normalt henger i hær-messer, så henger menyen der istedenfor i luftforsvarsmesser». Vidar: «Kløfta er vel eneste stedet i Norge med en egen Gatebil-babe linje på videregående skole». Erlend Wiggen: «Hvis vi kjemper gårsdagens kriger i dag, i morgen, taper vi.»

Øistein Espenes spør engasjert i Luftmakt: «Og hvem var det egentlig som lærte Fridtjof Nansen å gå på ski!?» Fra venstre flanke kommer det med et smil: «Sæther’n!» Camilla in class talking about the book that Full Metal Jacket is based on (les. Staff Sargent) “So when you’ve got balls, you’re tough and brave. But when you’re a pussy, you’re weak and afraid. This I find strange, considering which of those two that can take more punishment”. Frustrert Kristoffer Tiller: «Jeg håper du mister alle klærne på vei hjem, snubler inn i ei dame og gjør henne gravid med 8-linger.» Erlend Wiggen på buss til vinterøvelse: «Kan vi ikke bare dra til en kafe på Røros, ta en kaffe og en berlinerbolle, og bli der?» (Etter å tidligere ha irritert seg over at øvelsen ikke skulle være hard nok eller operativ nok)

Fra Kadettsamfunnets spørreundersøkelse, på spørsmål om noe burde få mindre økonomisk støtte: Anonym: Pengesluket, a.k.a. SOLARIUMET. Det virker jo faen ikke. Blir dårlig med møff når man er bleik som Nasse-nøff..

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

Vinter 2016

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Tettstedet Voss har skapt mye bra for Norge. Vossafår, Kari Traa og smalahove-festivaler. Brage var ikke en av disse tingene. De språklige barrierene var høye, og han framstod som den usminkede sannheten om regions-Norge. Luftkrigsskolen har igjen vist at den kan gjøre gråstein om til gull. Prosessen var lang og kostbar, men han framstår i dag som en eksemplarisk kadett. Han er råsterk, tøff og en skytter av særklasse.

Kjenner du noen som ser ut som en dass? SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på www.forsvaret.no

Tirsdag morgen

Gro skjegg den enkle måten Få automatsvar på mail Fullfør 2 timers arbeid på 8 timer

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Foto: Arne Saksvoll

TOPP 10 unnskyldninger