Jet Set vår 2014 by Lerkefugl

VÅR 2014

Lønnstillegg i Luftforsvaret

Folkerett på rivieraen Grunnlovsjubileet Skapelsen av kull 63s mesterverk O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Tillit i over 120 år... Kong Haakon VII mottas i Vinjes bil

TRANSPORT

27. juni 1889 Kjøbt 1 hoppe... Begynt som Vognmand den ste 1 Juli 1889...

- Siden 1889 EØS-kontroll, reparasjoner, service, deleskift, montering og salg av utstyr (ryggekamera i speil, GPS, bilstereo, varslingsutstyr med servicegaranti). Et autorisert verksted for alle typer person- og varebiler (inkl. utrykningskjøretøy)

BILVERKSTED - Autorisert EØS kontrollverksted -

TRANSPORT

- Siden 1889 -

TRANSPORT

- Siden 1889 -

g Flyttin ør d l i t dør

Flytting - pakking - lagring - assuranse. Industri, kontor og privatflytting over hele Norge, Europa og USA utføres av profesjonelt personell med moderne utstyr, bl.a. flytteheis for rask og sikker flytting opp til 6 etasjer

-selv Flytte ice serv

...alt på ett sted: Solide esker, tape, pakkepapir, “flyttegarderobe” i papp og utleie av flyttehengere. Møbellager: Oppvarmet, tørt og sikkert i egne spesialbokser

STØRST I SKADEBEGRENSNING

Restverdiredning etter vannskader, brannskader, kloakkskader, sot- og oljeskader. Luktfjerning samt rengjøring av elektronikk og datautstyr. Eget renseri for rens av garderober og bedrifters arbeidstøy.

Muggsoppsanering, tørt bygg, asbestanalyse og sanering, fasaderengjøring, grafittifjerning, ventilasjonsrengjøring, oljesanering og skadedyrbekjempelse

miljø

Kartlegging - Prøvetaking - Rådgiving Prosjektering - Prosjektledelse - Utførelse

FØRSTEHJELP

Skreddersydd førstehjelp- og brannverninstruksjon for bedrifter, idrettslag og institusjoner. Salg av førstehjelpsutstyr, forbruksmateriell, bårer, hjertestartere mm. Kurs og sertifisering i varme arbeider, bruk av hjertestarter og utrykningskjøring (komp.bevis)

BRANNVERN

INSTRUKSJON

... i stadig utvikling siden 1889. Vi er mer enn bare “flytting fra dør til dør”...

72 900 900

post@vinjes.no

www.vinjes.no

Kadettsamfunnet

VÅR 2014

Lønnstillegg i Luftforsvaret

Innhold

Direktiver for: SUNN FORNUFT Grunnlovsjubileet Skapelsen av kull 63s mesterverk O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Stian Rønneberg, 2 avd. stian.ronneberg@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Oliver Sparvath Holmøy, 1. avd. Oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

Underholdningsansvarlig

FASTE SPALTER

8 20 28

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Daniel Ellingsen, 2. avd

Skolesjefen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

daniel.ellingsen@lksk.mil.no

Sæthern´s Hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fotoansvarlig

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Niklas Mikelborg, 2. avd.

LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Niklas.Mikelborg@lksk.mil.no

Sagt & hørt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

REPORTASJER Redaksjon

Lønnstillegg i Luftforsvaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Web-redaktør

Skapelsen av kull 63's mesterverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lennart Aarøen Frislid, 1. avd

Mattema - hva- for - noe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Layout

Direktivet for Sunn Fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lerkefugl Design

Ekspedisjon Kilimanjaro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

lerkefugldesign.no

Innføring i EMP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forside foto: Torbjørn Kjosvold

Innsamlinsaksjonen 2014. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produksjon

Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trykkpartner

Grunnlovsjubileet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Folkerett på rivieraen - the sequel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Å fly i flokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DUST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kadettsamfunnet 30 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Vår 2014

Veien videre... Kad Stian Rønneberg, 2 avd. stian.ronneberg@lksk.mil.no

Tredje avdeling her ved skolen beveger seg sakte, men sikkert mot den virkelige verden utenfor Kuhaugens befestninger. Det innebærer blant annet at vår kjære tidligere redaktør, Oliver Mendoza, har måttet ta farvel med Jet Set vervet, og med det videreført stafettpinnen til meg. Kadettsamfunnet og redaksjonen takker deg for en flott innsats og flere Jet Set nummer av ypperste kvalitet! Videre ønsker jeg selv å takke for tilliten fra Generalforsamlingen. Redaktørvervet for verdens beste norske luftkadettmagasin er ingen enkel jobb. La det ikke være tvil om at det vil legges ned mange arbeidstimer for å opprettholde magasinets status. Jet Set er allerede bygd opp av flere særdeles dyktige kadetter før min tid. Derfor er det heller ingen ambisjon å gjøre store forandringer på magasinet, verken i utforming eller innhold. Jet Set er, og har siden sin spede begynnelse, på mange måter vært et av Luftkrigsskolens viktigste uformelle talerør. Innblikkene i hverdagen på Kuhaugen, artiklene som oppfordrer til debatt, de kritiske synspunktene og selvsagt de mindre seriøse morsomhetene gir kadetter og ansatte ved Luftkrigsskolen en unik mulighet til å bli sett og hørt. Og slik skal det fortsatt være.

læringsprosesser være gode ord for refleksjon og betraktning. Jo mer abstrakt og uhåndgripelig, desto bedre og viktigere. Jeg velger likevel å la denne spalten stå uten de storslåtte betraktningene denne gang. Gjerne de ikke kommer neste gang heller, det har jeg ikke reflektert over enda. Av og til er det godt nok å gjøre noe som er godt nok. Enten det er idrettslige prestasjoner, ledelse av arrangement, akademiske prestasjoner eller skriving av lederspalte. Magasinet er i tradisjon tro fylt med gode artikler og vittigheter fra interne og eksterne bidragsytere. Fra artiklene som setter aktuelle tema på dagsorden, vil vi bevege oss til innblikkene i hverdagen som kadett. Derfra går ferden videre til en rekke kjente og kjære spalter, som «sagt og hørt», «look-a-likes» og «Sæthern’s hjørne». I tillegg ser noen nye spalter dagens lys for første gang. Håper de faller i smak. God lesning!

En lederspalte tar ofte for seg de store tingene, helst med store ord. I dette tilfellet vil ord som offisersutvikling, mot, samarbeid, emosjoner og

Vår 2014

Messepresidenten

Liten skole, store prosjekter Kad Erik Rovik Bjerkestrand, 2 avd. erik.rovik.bjerkestrand@lksk.mil.no

Jeg vil åpne spalten med å takke det gamle styret for en strålende innsats i året som har gått og for min egen del er jeg full av ydmykhet og respekt for den jobben som er gjort. Kadettsamfunnet vokser og blir mer synlig i Trondheim for hver måned som går. Det samme gjelder også for min BMI. For min egen del er det å ta over et verv etter en initiativrik og talefør nordlending ikke nødvendigvis så lett. Heldigvis er vi godt oppsatt i årets messestyre, så jeg regner med at jeg blir fulgt godt opp!?? Som messepresident er jeg opptatt av at mangfoldet blant kadettmassen blir ivaretatt. Så hvordan gjør jeg det? Jo jeg kjemper for at kadettenes interesser og ulike tilbud ivaretas. Det er utfordrende og en av grunnene til at jeg i februar så vidt stotret frem noen ord i Lille Norge om hvorfor noen skulle ta seg bryet med å stemme på meg som ny messepresident. Vi som er kadetter her på Kuhaugen er stolte av hva vi får til, på lik linje med alle kull før oss. Vi utfordrer Luftforsvaret, vi stiller kritiske spørsmål og vi er ikke redde for å utvikle oss i trå med samfunnet for øvrig. Vi har hjemmeside med egen nettbutikk, er å se på flere sosiale medium, for eksempel instagram, twitter, facebook, youtube. Vi holder teambuilding for flere av byens linjeforeninger. Kreftaksjonen får inn penger via sin sms-

applikasjon. Vi følger samfunnets utvikling for øvrig og støtter NRK når de trenger kvalitet inn i sine dramaproduksjoner. Kadettsamfunnet tjener penger! Forsvaret ellers bare bruker dem Luftkrigsskolen er en liten skole, men presterer stort. Når Luftkrigsskolens innsamlingsaksjon for kreftsyke barn på St. Olavs går av stabelen er det din plikt som medmenneske å delta. Vi samlet inn rekord mye penger i år og skryt deles herved ut til de kadetter som deltok samt Kristian, Truls og skolesjefen for sin innsats. Kun halvparten av kadettene i 1. avdeling møtte opp og av de ansatte var kun en håndfull deltakere. Det er rett og slett ikke godt nok. Vi skal gå foran som gode forbilder for hverandre, da både ansatte ovenfor kadetter, motsatt og eldre kull ovenfor de nyankomne. Vi må dra lasset sammen samt utvise en holdning som går utover det som er absolutt nødvendig. Det kan virke som at det som opptar kadettene mest for tiden er de tre P’ene: Parkering, Port og Pils. Det er støy rundt hvem som kan parkere hvor, hvilke oblat som er gjeldene hvor, forskjellige skilt og når på døgnet de forskjellige reglene oblatene og skiltene er gjeldende. En herlig debatt som virkelig setter stemningen i lunsjen. Videre er det den stakkars porten vår som ble påkjørt av en svær lift selv om den er godt merket med

ca. 17 forskjellige typer stoppskilt etc. Portvakt er etablert og kanskje er dette noe av det som er mest likt slik Kadettsamfunnet var for 30 år siden. Kadetter er alltid opptatt av pils.

Til slutt vil jeg gratulerer graduerende kadetter! Dere har virkelig fortjent å bytte ut de fine knappene i uniformen med de litt mer stusselige grå. Takk for de årene jeg fikk gå her på haugen med dere og lykke til ut i bruket! Til dere nyankomne kadetter i kull 65; gråkallen ligger inn første til høyre inngang B, hvor DK-11 er aner jeg ikke. Men spør gjerne! Så hva gjør en kadett i sommerferien som er rett rundt hjørnet? Selv gjør jeg som Bjørnen; spiser meg opp til en lang og kald vinter. Jeg gleder meg også innmari til sommerens fotball-vm, det kommer til å gå som i 66, Engelsk gull! For de som er glad i å ligge på stranda og lese bok i sommervarmen vil jeg anbefale Milan Kunderas bok «tilværelsenes uutholdelige letthet» Jeg ønsker alle lesere av JET SET en god sommer

Skolesjefen

Vår 2014

Arbeidsmengde, muligheter og forventninger Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Da nærmer vi oss slutten på skoleåret 2013/2014, og eksamenene, presentasjonene og evalueringene står i kø. I tillegg preges kadetthverdagen av en rekke, mer eller mindre, oppdukkende prosjekter. Her kan nevnes ICCS, Frigjøringsdagen/ Veterandagen, Grunnlovsjubileet, 17. mai, Kreftaksjonen, Nordisk mesterskap i flyfemkamp, diverse utvekslinger og Vårball/Graduasjon. I tillegg drar kadettene i gang ekstra aktiviteter som oppussing av Stagbaren, Holmenkollstafetten, Beer Call, swingkurs, osv. osv. Dette er krevende og mange kadetter legger ned stor innsats og mye initiativ på mange arenaer gjennom skoleåret. Luftkrigsskolen har derfor også i skoleåret 2013/2014 fremstått på en meget god måte, både innad og utad. Ved skolen mangler det derfor ikke på aktivitet og forventninger til at kadettene skal prestere akademisk, sosialt, lederskapsmessig og som arbeidskraft på mange ulike områder. Denne dynamikken mellom den faglige akademiske aktiviteten, som gir uttelling i form av studiepoeng på den ene siden, og den mer uformelle, praktiske og fritidsbaserte aktiviteten på den andre, har alltid vært en kime til frustrasjon og diskusjon blant kadettene ved Luftkrigsskolen. Man føler at de mange ekstraaktivitetene spiser av tiden til faglig forberedelse og av den enkeltes fritid. Noe som selvsagt er korrekt. Den store porteføljen av ekstraaktiviteter har vært forsøkt håndtert både utenfor og innenfor den formelle studieplanen på mange ulike måter opp gjennom årene. Resultatet er alltid det samme; Arbeidsoppgavene og skolens forventninger til kadettene ved Luftkrigsskolen er større enn det som fremgår av Studiehåndboken! Sagt på en annen måte; det forventes av våre kadetter at de har kapasitet og motivasjon til å yte ut over det strengt nødvendige. Slik skal og må det være! Skolen må imidlertid også fortløpende vurdere

hvor stor denne ekstraaktiviteten skal få lov å bli. Det er mye lettere å stadig legge ny aktivitet til porteføljen, enn det er å fjerne disse. Ting har en tendens til stadig å vokse i det godes hensikt. Alle disse aktivitetene er jo fine og positive tiltak, som ofte er med å promotere skolen, Luftforsvaret og Forsvaret på en god måte. Som kadett på Luftkrigsskolen er man selektert ikke bare på bakgrunn av sin mentale og intellektuelle kapasitet, men også fordi man er vurdert til å ha fysisk kapasitet, holdninger og et sett med verdier som gjør at man vil kunne egne seg som offiser og leder i krevende situasjoner i fremtiden. Vi har derfor som skole høye mål og forventninger til hver enkelt av dere som kadetter, og dette gjelder på mange områder. Rent umiddelbart kan det synes som om karakterene som gis i de enkelte fag er det viktigste. Og disse er selvsagt en sentral del av det inntrykket hver enkelt av dere kadetter gir i løpet av tiden ved Luftkrigsskolen. Et annet område vi er opptatt av å bedømme og utvikle er hvordan dere fungerer som ledere og medarbeidere, og her er de mange ekstraaktivitetene viktige arenaer både for skolen og for den enkelte kadett. Skolens mange ulike praksisarenaer forutsetter at kadettene påtar seg ekstrabelastning, tørr å utfordre sin egen komfortsone og ser nytten/gevinsten av å utfordre seg selv i nye roller for å skape utvikling. På mange av praksisarenaene går skolen inn og styrer hvem som skal bekle hvilke roller. Her vurderes det hvem som utviklingsmessig vil ha godt av å utfordre seg selv på nye områder, og belastningen søkes i noen grad å fordeles gjennom studiet. Det finnes imidlertid også en rekke ulike arenaer og muligheter, både i regi av skolen og i regi av Kadettsamfunnet, hvor rollene i stor grad avhenger av frivillighet. Her ser vi dessverre en tydelig skjevfordeling. Dvs at enkelte kadetter tar på seg (for) mye ansvar og oppgaver, mens andre

igjen kvier seg for å ta ekstra ansvar og belastning. Luftkrigsskolen forutsetter og forventer at den enkelte forstår dette, og tar sin del av ekstraansvaret. Hvis ikke medfører dette at andre må gjøre mer. Tanken om at «det er sikkert noen andre som har lyst» er jo besnærende, men hvor skapes den personlige utfordringen da? Og selvsagt må alt dette også balanseres i forhold til egen livssituasjon og familiære forpliktelser. Forståelse og erkjennelse av et slikt kollektivt ansvar for resultater og fordeling av belastning, har en klar parallell til den operative hverdagen. Vi er avhengig av at alle gjør sitt ypperste (også ut over instruks) for at oppdragene skal kunne løses best mulig i fred, krise og krig. Dette bygger også tillit mellom kolleger som kan være helt avgjørende i vanskelige situasjoner. Jeg ser nå at det blir en del formaninger fra min side i denne siste utgaven av Jet Set før sommeren. I stort er jeg imidlertid meget godt fornøyd med gjennomføringen av både de faglige og de utenomfaglige aktivitetene dette skoleåret. Mange av dere har lagt ned en imponerende innsats, og vist lederskap og mestringsevne dere tydelig har vokst på som mennesker og befalingsmenn. Min hensikt her er å påpeke at dette mulighetsrommet er der for alle, og at flere skylder seg selv og andre å utnytte dette bedre. Til slutt vil jeg gratulere Kull 62 med gjennomført krigsskole, og ønske dere alle lykke til med videre tjeneste som yrkesbefal i Luftforsvaret! Samtidig vil jeg ønske de nye kadetter på kull 65 velkommen, og håper at de finner seg til rette på Luftkrigsskolen og i Trondheim.

Vår 2014

Lønnstillegg i Luftforsvaret

Lønnstillegg i Luf

– Til glede for de få, til skade

Luftforsvaret befinner seg i en spennende, men også svært krevende tid. Den største omstillingen i Luftforsvaret siden opprettelsen for 70 år siden skal gjennomføres. Samtidig skal nye systemer som ACCS og F-35 skal innføres, og det hele skal gjøres parallelt med at økonomien i Luftforsvaret er anstrengt. Som en del av omstillingen opplever man en generell mangel på teknikere til å drifte systemene, og et av tiltakene som har kommet opp er et teknikertillegg. Men er lønnstillegg riktig vei å gå? Og hva skjer når et tillegg løper løpsk?

Foto: Torgeir Haugaard 8

Lønnstillegg i Luftforsvaret

tforsvaret

e for de fleste?

Vår 2014

For lav grunnlønn sett i forhold til kompetansen de innehar.

Av Kad. Morten Hanche 2.Avd Morten.hanche@lksk.mil.no

Kad Jens Henrik Paulke, 3 avd. Jens.Paulke@lksk.mil.no

Luftforsvaret står ovenfor en stor utfordring i årene som kommer når det gjelder å omsette de økonomiske ressursene i operativ effekt. Som en konsekvens av dette har man iverksatt en omstilling som tar sikte på å få ned kostnadene, og øke den operative evnen til Luftforsvaret. Omstillingen vil i økende grad tvinge ansatte til enten å flytte til et desentralisert tjenestested, eller gå over til en jobb utenfor Forsvaret. Samtidig ser vi at flere bransjer i Luftforsvaret stadig seiler akterut i lønnskampen mot det sivile markedet. Dette er paradoksalt når man tenker på at en stadig økende grad av Luftforsvarets systemer krever spesialistkompetanse, og at stadig færre personer innehar denne kompetansen. Innenfor enkelte stillinger er denne kompetansen «one-man-deep». Dersom lønnsforskjellen blir for stor, vil det være svært vanskelig å argumentere ovenfor familien sin med at kulturen i Forsvaret og arbeidsmiljøet er tilstrekkelig til å kompensere for den økte arbeidsmengden sammenlignet med jobber i det sivile. På toppen av det hele risikerer livsledsageren å enten måtte flytte til en desentralisert plass, eller at den forsvarsansatte må pendle. Innenfor teknisk bransje har man derfor opprettet et teknikertillegg. Et tiltak som tar sikte på å bremse flukten til det sivile, og få tilbake en del av den manglende kompetansen. Dette vil minske lønnsgapet til det sivile markedet, men i hvert fall sørge for at man får lik lønn for likt arbeid når man er ansatt som tekniker i Forsvaret. Tillegget på ca. 50 000 kroner årlig fremstår derfor isolert sett som et viktig og prinsipielt tiltak for teknikerbransjen. Men hvilke konsekvenser får slike tiltak for Luftforsvaret som helhet? Det er det jeg ønsker å se nærmere på i denne artikkelen. Det vil bli tatt utgangspunkt i Bjønnes-tillegget, ettersom dette er et tillegg som har eksistert i vesentlig lengre tid enn teknikertillegget, og således er mer målbart enn teknikertillegget som er forholdsvis nyopprettet. Gir egentlig lønnstillegg økt operativ evne? Eller koster det mer enn det smaker?

Vår 2014

Lønnstillegg i Luftforsvaret

Skjuler vi det egentlige problemet? Etter min mening er det største problemet at forsvarsansatte generelt har for lav grunnlønn sett i forhold til kompetansen de innehar. Dette er likevel ikke en problemstilling som bare gjelder teknikere og piloter, men snarere ansatte innenfor de fleste deler av Luftforsvaret. Noen vil nok argumentere med at ansatte i Forsvaret totalt sett mottar en konkurransedyktig inntekt når man tar med vakt- og øvelsestillegg, men dette mener jeg er feil å inkludere, ettersom kompensasjonen man mottar innebærer en økt arbeidsinnsats. Gode pensjonsordninger for militært tilsatte er også en variabel som må bli tatt med i regnestykket. Men basert på det man opplever, så fremstår det som at de som gjør regnestykket ser seg mer tjent med å jobbe i det sivile. Når Kull 62 graduerer fra Luftkrigsskolen er det både logistikere, teknikere, «militære flygeledere» og piloter. Etter pliktårene vil vi inneha relevant utdanning, erfaring, kompetanse og en personlig skikkethet som vil gjøre oss svært attraktive for det sivile markedet. Dette gjelder ikke bare noen bransjer, men snarere de fleste.

I Luftforsvaret prater vi mye om viktigheten av at alle deler av Luftforsvaret fungerer optimalt. Uten vakt og sikring og luftvern, ingen trygg base. Uten kontroll og varsling, ingen oversikt over luftrommet. Uten noen til å planlegge en operasjon, ingen operasjon. Uten teknikeren som skrur på luftfarkosten, ingen luftfarkost å fly. Uten en luftfarkost å fly, ingen pilot. Uten en pilot, ingen effekt. I tillegg kommer en rekke ansatte innenfor logistikk, kommunikasjon og stabsansatte som må fungerer for å kunne produsere luftmakt. Vi trenger altså alle bransjer i Luftforsvaret for å

gjennomføre en operasjon. Når man da gir flere enkeltgrupper et tillegg for å beholde personell, hva vil da skje med resten? Hvor blir det av alle logistikerne vi utdanner? For å konkretisere dette har jeg valgt å sammenligne lønnen for piloter og flygeledere i det sivile. Nedenfor kan man se en graf som baserer seg på Statistisk sentralbyrå sin oversikt over lønnsutviklingen for piloter og flygeledere. Som man kan se er utviklingen i månedslønnen for flygeledere stabilt på vei oppover, og i et hurtig tempo. Samtidig ser man at utviklingen blant piloter er mer

Lønnstillegg i Luftforsvaret

Vår 2014

Foto: Torgeir Haugaard

variabel, og at økningen er langt mindre enn hos flygeledere. Dersom utviklingen fortsetter vil flygeledere i det sivile om ti år tjene mer enn pilotene. Hva er det da som hindrer Kontroll og varslings-personell i å flykte fra Luftforsvaret slik man opplevde i pilotmiljøet 90-tallet? I likhet med pilotene er man allerede selektert inn på at man behersker grunnferdighetene som kreves for å bemanne stillingen i det sivile. Man vil i tillegg ha relevant arbeidserfaring, noe som gjør at man lettere vil kunne gå inn i stillingen. Med unntak av ett år (man mottar lønn i dette året) for å få satt de riktige stemplene i papirene, så er man klar til å gå ut i virket og tjene gode penger. Når tilleggene går ut over effekten Dette leder meg inn på Bjønnes-tillegget. Som jeg nevnte i brødteksten mener jeg også at lønnstilleggene kan gå ut over operativ evne. Et eksempel på et slikt tillegg er etter min mening Bjønnestillegget. I 1997 la Bjønnes-utvalget fram en rekke forslag om personalpolitiske tiltak i Forsvaret. Etter min mening også en del svært gode tiltak som også har sin gyldighet i dag. Et av disse tilleggene var

det såkalte Bjønnes-tillegget. Et riktig og viktig tiltak etter min mening i tiden det ble forfattet. Men er dette et riktig tiltak i dag? 70 millioner er mye penger. 70 millioner den samme summen som daværende forsvarsminister Grete Faremo mente det ville koste å ha seks norske jagerfly i Libya i tre måneder (ekskludert ammunisjon). 70 millioner er også prisen man estimerer at Bjønnes-tillegget koster Luftforsvaret årlig. Hva får man igjen for å bruke så mye penger? Alt for lite etter min mening. Basert på informasjonen som jeg har klart å oppdrive, så består den av tre steg. Hvert steg er på fire år, og dersom du fullfører alle tre stegene, så beholder du tillegget ut karrieren din. Tillegget øker gradvis for hvert steg, og starter på rundt 20 000 kroner i måneden. Får man økt flytid ut av dette? Ikke nødvendigvis. Du trenger nemlig ikke jobbe som pilot for å få tillegget, du trenger bare å ha pilotbakgrunn og jobbe en eller annen plass i Luftforsvaret for å få tillegget. Du vil altså kunne motta rundt 300 000 kroner ekstra årlig, for å jobbe i en stabstilling en annen plass i Luftforsvaret. Du gjør altså den samme jobben som personen ved nabokontoret og du har like lang operativ erfaring. Men fordi Luftforsvaret har muligheten til å kreve at du takker ja til en stil-

ling som krever flyvende personell en eller annen gang i fremtiden, så får du 300 000 kroner årlig. Det må da finnes tiltak som kan gi vesentlig mer effekt, uten å koste så mye? Og hva hvis teknikertillegget beveger seg i samme retning? I enkelttilfeller kan jeg forstå at man betaler ekstra midler for å få en person i riktig stilling. Men i hvor mange tilfeller benytter Luftforsvaret seg av denne retten? Burde man ikke heller prioritere de som velger å være i stillinger som krever kritisk kompetanse, og heller bruke de resterende pengene på produksjon av luftmakt?

Diskusjonen som kanskje aldri kommer Som du som leser kanskje ser, så er det mange spørsmål i denne artikkelen. Dette skyldes at informasjon rundt Bjønnes-tillegget har vært vanskelig å oppdrive. Det er sendt to henvendelser til Luftforsvarsstaben om informasjon rundt tillegget. Dette skulle det bli svart på for over en måned siden, men i skrivende stund er intet svar mottatt. Hvorfor sitter man stille og godtar at et tillegg

Vår 2014

Lønnstillegg i Luftforsvaret Med den store forskjellen mellom grunnlønnen i Luftforsvaret og det sivile, så vil vi kunne skape en spiral hvor andre bransjer (med god grunn) krever lignende tillegg.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter

som Bjønnes-tillegget løper løpsk? Samtidig som man snur alle steiner i Luftforsvaret for å finne plasser hvor man kan spare penger. Men disse 70 millionene lar man altså stå uten kutt?

Luftforsvaret begrenset til flytrygging, og de tilfellene hvor meningene samsvarer med generalene på Rygge? Anbefaling til videre arbeid

Det er fristende å tro at det har blitt oversett. Eller at informasjonen rundt Bjønnes-tillegget ligger gjemt i en skuff, og at tiltaket egentlig gir en meget god effekt. Jeg verken tror eller håper at man ikke ønsker å spre kunnskap om Bjønnes-tillegget. Likevel begynner jeg å tvile litt på dette. I samtalen med enkelte ansatte ved Luftkrigsskolen tror jeg også vi finner svaret på hvorfor denne saken ikke blir tatt opp. Flere ansatte har gitt uttrykk for samme holdning som undertegnede. At man ikke ser gevinsten av Bjønnes-tillegget, og at man må være bevisst for ikke å gå i samme «fellen» med teknikertillegget. Samtidig kommer det fram en viss grad av frykt for å ta saken opp. Som en ansatt sa: «Jeg er enig i poenget ditt med Bjønnes-tillegget, men for din egen del anbefaler jeg å ikke ta det opp.» Først og fremst setter jeg pris på advarselen, men etter min mening er det skremmende at noen ser seg nødt til å komme med en slik advarsel. Skal man være nødt til å frykte for sin egen karriere når man tar opp en sak for å fremme Luftforsvarets operative evne? Og hvilke andre saker velger man å ikke ta opp til diskusjon fordi man frykter for karrieremessige konsekvenser? Er takhøyden i

En instruktør ved Luftmaktsavdeling understreket viktigheten av å gi sjefen en vurdering, men også en anbefaling. For å følge dette vil jeg også her komme med noen anbefalinger på hvordan man skal forfølge arbeidet videre. Etter min mening må Luftforsvaret se nærmere på bruken av tillegg. Vi må være varsom mot å iverksette tiltak som kun gir effekt på kort sikt og ser bra ut på papiret, men som i det lange løp medfører ekstreme kostnader og liten operativ gevinst. Samtidig må vi hele tiden måle hvilken effekt disse tiltakene har. Tekniker-tillegget må således kunne måles jevnlig, og dersom man ser at det koster mer enn det smaker, så burde heller disse midlene gå til andre tiltak. Ikke minst må man være bevisst på hvordan arbeidssituasjonen utvikler seg over årene i det sivile markedet. At teknikertillegget medfører en reduksjon i frafallet på kort sikt skal jeg ikke utelukke, snarere antar jeg og håper det. Men med den store forskjellen mellom grunnlønnen i Luftforsvaret og det sivile, så mener jeg at dette vil kunne skape en spiral hvor andre bransjer (med god grunn) krever lignende tillegg. Derfor må det en gene-

rell økning i lønnen til. Dette vil naturligvis kreve mye arbeid, både på politisk og militærfaglig side. Men dersom vi ikke tar utfordringen, så risikerer vi å enten miste mye kvalifisert arbeidskraft, eller bruke enorme penger på tillegg som løper løpsk. Bjønnes-tillegget må ses på med nye øyne, og man må se på hver enkelt kontrakt for å se hvorvidt man får igjen midlene man investerer. La de pilotene som velger å bli igjen på en flyvende skvadron få et tillegg for dette, men ikke gi dette til personer som ikke opererer i en flyvende stilling. Og er 300 000 kroner en rettferdig sum for denne kompensasjonen? Ellers savner jeg mer informasjon om tilleggene som er tilgjengelig også for andre. Dersom man er trygg på at tilleggene har en effekt, noe man burde være for å sette de i gang, så må man også tåle en diskusjon rundt dette. Hvis ikke risikerer man at det oppstår en skepsis mellom bransjene, og en grad av sjalusi. Denne artikkelen har således som intensjon å ta opp problemstillingen, slik at man løfter diskusjonen ut av gangene og kontorene, og heller får en debatt fram i lyset. En hver politiker og ansvarlig offiser burde således være interessert i en debatt rundt bruken av lønnstillegg i Luftforsvaret, da dette ikke bare vil kunne føre til en mer konstruktiv bruk av midler, men også økt operativ evne og et enda bedre arbeidsmiljø i Luftforsvaret.

Vår 2014

Skapelsen av kull 63

spådom

ullent

Visjon vanskelig Skapelsen av kull 63’s

adferd

identitet

Tolkning av Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse krystallkule Therese Myran

Når en tom for historie og bakteppe havner mer eller mindre tilfeldig foran et kunstverk settes både intellekt og følelser på prøve. Appellerer verket til vår estetiske sans kan vi akseptere at vi ikke forstår alt – vi får i det minste en vakker pause. Synes vi derimot at verket er skjærende stygt uten håndverksmessige detaljer, noe en muligens kunne funnet på selv, sliter man. Heter verket i tillegg ”uten tittel” - med lite mat til hjernespinn - er løpet kjørt; en blir oppgitt og provosert over kunstbegrepet og går derfra med en følelse av at kunst er en utgave av eventyret om Kongens nye klær. Vi må enten nikke dumt med eller melde oss ut av det gode, intellektuelle selskap. Uansett strategi sniker det seg inn en følelse av å være uten forståelse for kunst. Og det er jo til å leve med, selvsagt. Helt til neste gang vi møter et verk som bare henger der i all sin uforståelighet og setter følelser og intellekt nok en gang på prøve. For hva i all verden er kunst, og hvem er i sin rett til å fylle begrepet med innhold? Dette skal ikke handle om å definere kunst. Dette skal handle om menneskets grunnleggende lyst til å skape mening. Skape. Mening. En kunst i seg selv. Da jeg fikk oversendt dokumentet ”Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse” ble jeg igjen slått av hvor

mange riktige og viktige ord vi omgir oss med. Fra arbeid som ungdomsskolelærer i norsk, naturfag og matematikk, samt bankfunksjonær med fokus på investering, lån og forsikring, har jeg beveget meg inn i den kreative bransjen, først som grafisk designer i flere år, og nå som utøvende kunstner. Det var mitt bakteppe da jeg leste dokumentet; her skal jeg føre en gruppe studenter, med for meg ukjent erfaringsgrunnlag, inn i den samme reisen; fra venstre hjernehalvdels logiske, analytiske faktaunivers inn til høyre hjernehalvdels sanselige følerihav. I enden der et sted hadde jeg håp om å kunne gi studentene et glimt inn i denne kreative verdenen, som er kaotisk og tilsynelatende meningsløs, men som sammen med det analytiske kan gi oss en balansert dybde for å nettopp skape mening. Og kanskje ble det også et bilde som sluttprodukt, et håndfast bevis, som de kunne kjenne seg igjen i, som de kunne være stolte av, og som ville gi noen visuelle knagger slik at forsvarssjefens dokument ble ført videre fra ytre ord inn i deres ubevisste verdener? Av praktiske hensyn kunne jeg ikke føre alle sammen gjennom de samme prosessene på så lite tilmålt tid. Studentene ble derfor delt inn i fem grupper, der hele prosessen ble som et stafettløp. Den første gruppen fikk den minst lekne oppgaven. De skulle sørge for utkrystallisering av ord og

sjef

cyber

begreper fra dokumentet og legge grunnlaget for senere symbolikk. De sukket tungt og hadde tungt for å løsrive seg fra de ”riktige” ordene. Analytisk og nøkkelordkategorisk kom det: ”Initiativ og fleksibilitet”, ”Integritet”, ”Etikk”, ”Moral og holdninger”, ”Intensjon”, ”Visjon”, ”Løs oppdrag, ta vare på dine menn”. Så begynte en famlende prosess; hva assosierte de videre ut fra disse? Tankekart og ikkelineære verdener var stikkordet. Med ”Integritet” fulgte noen få assosiasjoner: ”Uniformer, flagg, Norge, bestefar”. Det var tungt å finne visuelle ord. Neste punkt, ”Initiativ”, gav noen flere; ”ub-korporal, iver, «keen», uredd, Libya, fuglehund”. Fuglehund?!!? Latter fulgte. Gruppa var på glid; var det rom for de subjektive assosi asjonene?! ”Her skal dere koble ut den analytiske hjernen ved å komme med det første dere får på tunga og derfor snakke før en tenker – alt er lov, og det dummeste kan i siste ende faktisk gi den beste twisten. Det kan gi geniale kombinasjoner en ikke ville kommet i nærheten av med den analytiske hjernen!” De trodde likevel ikke helt på det de gjorde; hvor skulle dette ende, med bare løsrevne ord og uttrykk?! The Turning Point kom med nøkkelbegrepet som nok kallet mest på følelsene: ”Ta vare på dine menn”. Ord og symbolikk flommet, assosiasjonsrekkene ble flerkjedede og takhøyden stor! De neste, mer tunge begrepene som

politisk spill

drøm

Skapelsen av kull 63

Vår 2014

tanker

framtid

kreativ Gruppe 2 fikk kort innføring i forrige gruppes prosess. Den analytiske hjernen slo til først også her: ”Det mangler ett nøkkelord; Balanse!” Våkent - bra! Så skulle de fylle ut tankekartene til forrige gruppe for å koble seg bedre på. Det gikk litt trått, så jeg viste de hva som hadde skjedd på ”Ta vare på dine menn”-kartet, der assosiasjonen ”Øl” hadde dukket opp hos forrige gruppe. Spontan latter – deretter ettertenksomme ansiktsuttrykk; ”Øl er jo faktisk et svært hverdagslig og dekkende begrep for noe så stort som å ta vare på dine menn!” Oj, er det SLIK vi skal jobbe, ja – studentene skrudde seg i snakke-uten-å-arrestere-seg-selv-tilstand. Plutselig var Forsvarssjefens grunnsyn bare en mur man kunne stå på, og deretter få lov til å bygge videre på, hver og en. De begynte nesten av seg selv å se seg om etter noe å skrive på og tegne med, for hodene hadde begynt å spinne, og ord var ikke lengre bare ord, men begynte å gi bilder. Symboler ble skisset opp i entusiasme, så var tida litt motvillig brukt opp.

som er forsvarssjefens grunnsyn på ledelse??! En bydue?? En motorsykkel – og en plastret rakett? Sol med mørke skyer rundt – og en mann som løfter vekter?? De stod forvirrede og greide ikke å finne mening - en kort innføring i de forrige gruppenes arbeid ble nødvendig, og dette var råvarene de hadde å arbeide med. Og for noen elite-studenter; Driv og initiativ! Som ved en felles startpistollyd la de plutselig alle eventuelle spirer til frustrasjon til sides, spredte tegningene godt rundt i rommet, festet blikket mot tankekartene for å linke seg opp – og begynne en dyp og grundig samtale om hvilket utvalg de skulle gå for. Refleksjoner. Argumentasjoner. Små vittigheter iblandet analytiske betraktninger. Høyre og venstre hjernehalvdeler som møtes og blandes og gir et eget, lite univers. Det var en sann fryd å være betrakter til denne lille, så smått magiske stunden. Etter en liten innføring i kunstverdenens gylne snitt-prinsipp begynte de å plassere de utvalgte symbolene på lerretet, under bred enighet og forståelse. De forsterket et par symboler de mente var viktige, la inn ei ekstra vektstang, og forlot rommet med eierskap til noe så rart.

Gruppe tre kom inn i et rom med veggene fulle av ord og på gulvet hvite ark med symboler. Symbolene, selv med forklaringer, gav de utfordringer; hva i all verden har skjedd – er det DETTE

Gruppe fire kom inn, så på blyantskisseringen på lerretet – og hang like mye i løse lufta som de andre gruppene hadde gjort; Hva?? Jeg videreformidlet gruppe 3 sin samlede bakgrunn for

stod for tur ble nå enklere takket være denne løssluppenheten, og de siste tankekartene ble fulle.

utvalget ispedd gruppe 1 og 2 sine bakenforliggende forklaringer til symbolene. Da de forstod meningen bak de forrige gruppenes arbeid fikk de en kort innføring i fargelære; de skulle underbygge symbolikken gjennom bruken av varme og kalde farger, kontraster og valører. Hvor skulle det smelle i bildet og hvor skulle det være duse toner? Hvor skal det være ro og hvor urolig? Også her gikk refleksjonene, og eventuelle uenigheter ble krydder i arbeidet og førte til at også denne gruppa føyde til sine egne tanker; gjøre mer ut av treet – hva med symbolsk regnbuefarget? – og hva med ei supernorsk bjørk? Noen forholdte seg til penselen som var det et glødende jernstykke, men fikk oppmuntring fra de som var noe lengre inn i komfortsonen, og da de svært motvillig måtte forlate verket sitt, noe uferdig i fargene, måtte jeg love dyrt og hellig å sørge for at neste gruppe forstod ALT de hadde tenkt på. Gruppe fem hadde jeg på forhånd optimistisk kalt Ferdiggjøringsgruppa – og det var disse som skulle få lov til å bruke fargen svart for å blant annet kjøre på med ekstra kontraster. De var den minst himmelfalne gruppa – selv om meningen med alt ikke stod helt klart fram for de - og etter en kort oppsummering av gruppe 3 og 4 sine refleksjoner og begrunnelser gjøv de løs på malearbeidet – her var det bare om å gjøre å bli

Vår 2014

Skapelsen av kull 63

resultat ferdig! De la til ekstra malingslag, forsterket farger og gjorde overganger mykere, la til lys og skygger og noen konturer her og der for å få fram de andre gruppenes valg og refleksjoner - og ble Arbeidergruppen, uten så mye annen frustrasjon enn eventuelt sin egen begrensede erfaring med pensel. Da tida var omme var imidlertid heller ikke disse fornøyde med å måtte gå, de ville så gjerne gjøre ferdig bildet ”sitt” – kanskje noen kunne komme ned på atelieret mitt en dag og få gjøre det ferdig, de kunne gjøre mer slik, og mer slik og…

kultur

Da alle samlet seg til felles avslutning var det ekstra fornøyelig å se fjesene til gruppe 1 og 2 – hvor hadde det blitt av alle de ordentlige ordene - en eksploderende bjørk med regnbuetopp, bærende på en vektstang med fargeklatter i, toppet av en bydue med en norsk multitool i nebbet?? Og rent estetisk skrikende farger og barnehagepregede ferdigheter? Nei men… jaja… - Det er ikke ferdig ennå, mumlet det litt rundt. Skuffelsen over ikke utført oppdrag lå som et lite slør i rommet. I ettertid kom det fire studenter, to og to med noen ukers mellomrom, og arbeidet ferdig bildet nede på atelieret mitt. Mange nyanser ble tilføyd under stor innsats. De siste tok verket med tilbake til skolen, med tanker om å samle alle studentene til ei felles økt der alle skulle lime på forskjellige personlige objekter, alt fra pins med det norske flagg til bildet av kjæresten, et plaster, litt

effekt 16

gaffateip, noen ord om familien, og så videre. En collage, det kunne være den endelige løsningen for å samle alle de små trådene som vokste seg fram den dagen i sinnene. Jeg vet i skrivende stund ikke om de har landet verket sitt, bildet lever nå sitt eget liv. Om vi hadde hengt det på et kunstgalleri og plassert tilfeldige betraktere foran det – ville de sett Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse? De ville nok ikke det. Vi måtte nok ha skrevet en tittel og kanskje noen ord om historien, om denne dagen, for at de skulle forstå bildet. Spolt en film baklengs. Og likevel hadde de ikke skjønt alt. Det er helt ok. I en verden der alt skal ha sin forklaring er det kanskje nettopp det kunst skal være; en pause fra det analytiske, et tomrom der man slettes ikke helt forstår? Å tåle at hjernen går i krøll og følelsene kommer ubedt inn. Gi oss sterke, indre bilder på alle ordene og begrepene vi renner over av? Og på finurlig vis lure seg inn og definere oss selv og hvor vi står?

UAV

Dette er fortsatt ikke en tekst som handler om kunst. Det er i siste enden en takk til en helt usedvanlig skole, med noen helt usedvanlige studenter, som tør å bringe seg selv og andre ut av komfortsonen der logikk og føleri kan få svirre fritt og vektløst en stakket stund og danne nye broer. Det er stor kunst i å skape mening. Og tørre å stå i noe som virker som helt uten.

makt

rasisme

Visjon

Vår 2014

LUFTKRIGSSKOLEN “LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE”

Luftkrigsskolen er Luftforsvarets høgskole, og utdanner offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Utdanning ved Luftkrigsskolen gir godkjent bachelorgrad.

En komplett og unik lederutdanning!

Luftkrigsskolen tilbyr en komplett lederutdanning som utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder i fred, krise og krig. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. Utdanningens kjerneområder er Ledelse og Luftmakt. I krevende og uvante situasjoner med høyt spenningsnivå, er det ikke nok med gode teoretiske kunnskaper. Derfor kombineres teori med praktiske utfordringer som etterfølges av refleksjon og fokus på læring. Utdanningen fokuserer både på militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling.

Luftkrigsskolen i Trondheim

Luftkrigsskolen har ca 120 elever og ligger to kilometer fra Trondheim sentrum. Skolen har meget gode undervisningsfasiliteter og elevene får tett oppfølging. Alle elever får tilbud om å bo i moderne hybler på skolen. Skolen har egen idrettshall med håndball- og fotballbane, klatrevegg, skytebane og styrkerom.

Les mer om opptakskrav og Luftkrigsskolens utdanningstilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen Tlf: 90181774 E-post: info@LKSK.mil.no

Vår 2014

Matte- hva - for - noe?

Mattema - hva - for - noe? - Planlegging og påfølgende utfordringer

Av Kad. Lev Ressem 1 avd Lev.Elkhanovic.Ressem@lksk.mil.no

Det er en del sivile elever ved institusjoner for høyere utdanning som klager på at selv om de hadde R2 (3MX) på videregående, sliter de med matte det første året ved høyskolene og universitetene. Det virker som at situasjonen er noe lignende ved den beste høyskolen i landet, nemlig Luftkrigsskolen, men med en liten forskjell – kravet til mattefaget ved LKSK er lavere enn ved de fleste sivile studier som har matematikk. De fleste av oss kadetter har svært forskjellig bakgrunn når det gjelder matematikk. Bakgrunnen strekker seg fra P-matte til R2-matte, og fra å ha hatt det rimelig nylig, til opp til ti år siden. Heldigvis, for forfatteren i alle fall, er matematikk et av fagene kadetter skal gjennomføre og eksamen skal bestås i løpet av første året ved skolen. Dette er uavhengig av om en har bruk for matematikk i løpet av den fremtidige forsvarskarrieren. Men faglig krav er faglig krav, selv om en kan mene mye forskjellig om det. For en liten måned siden fikk kull 64 mulighet til å teste mattekunnskapene på eksamen. Det var riktignok ikke mange som gledet seg noe særlig til den dagen. I forfatterens oppfatning lå det langt mer frustrasjon rundt matematikk, sammen-

liknet med andre fagene her ved første avdeling. Det er sikkert flere grunner til det. Noen har ikke spesielt stor interesse for faget og klarer ikke å «tvinge» seg selv til å jobbe med faget på egen hånd. Andre kan ha for lite tid på grunn av andre fag eller arrangementer som konferanser, møter og øvelser. Noen trenger kanskje ekstra tid for å fordøye faget på grunn av manglende erfaring fra videregående skole. Det finnes helt sikkert like mange grunner til frustrasjon som det er kadetter. Det er også ofte kadettens eget ansvar å gjøre noe med faglige utfordringer, enten ved bruk av kollokviegrupper, ekstra undervisning eller andre tiltak. Men i denne artikkelen vil jeg heller snakke litt om hva jeg mener skolen kunne ha gjort for å «effektivisere» matematikkundervisningen. På grunn av et lite antall studiepoeng for faget her ved skolen, er det relativt få undervisningstimer som er tildelt matematikken. Personlig så synes jeg at selv de få timene vi har, kunne vært optimalisert ved å nytte seg av noen få enkle tiltak. Først og fremst er det slik at de få mattetimene vi har fordeles på to klasser. Dette medfører at man sjeldent får mer en to timer i strekk. Et fag som matematikk krever strukturert undervisning og innsats, og bare «oppvarmingen» tar som regel minst en time. Da blir det slik at med en gang en har kommet godt i gang med regnestykkene, må en avslutte for å koble over til neste fag på timeplanen. I timene har vi bare en faglærer å forholde oss til, så hvorfor ikke spleise begge klassene,

og heller ha fire timer med matematikk i stedet for å veksle to timer på hver klasse? De fleste er jo faktisk enige om at vi vil gjerne ha flere timer med faget! Når det er slik at matematikk er et utfordrende fag for mange, kan det kanskje også være en ide å ikke sette opp fag som idrett og trening rett etter matematikken? Da vil kadettene slippe å bruke 10-15 minutter ekstra av faget til å skifte til idrettsantrekk. Det er heldigvis ikke slik at dette ofte er tilfellet, men det har skjedd flere ganger. Med de få mattetimene vi har, er det vel kanskje litt kritisk å planlegge de timene mest mulig optimalt. Det er bare noen få tiltak som jeg tror kan bidra til økt kompetanse i matematikk blant kadettene. Jeg forstår at det ikke er lett å planlegge timeplanene våre, men noe kan jo helt sikkert gjøres for å effektivisere matematikkundervisningen. Når alt det er sagt, vil jeg samtidig oppfordre kadettene til å ta initiativ selv. Det er mange som ønsker undervisning i kollokviegrupper, men det er som regel få som møter opp når det først skjer. Les teorien på forhånd, selv om det kanskje «maker no sense» når en leser det, hjelper det enormt når en først skal høre på læreren og følge med på tavlen. Til sist vil jeg bare si at det finnes ingen som er dårlig i matematikk, alle kan mestre matte. Men ja, det krever innsats!

Direktivet for Sunn Fornuft

Vår 2014

Kad Stian Rønneberg, 2 avd. stian.ronneberg@lksk.mil.no

Etter snaue to år som kadett ved Luftkrigsskolen, er det en ting som blir stadig mer synlig. Spesielt kom det frem etter tre flotte uker med virksomhetsstyring. Det er nemlig noe som styrer alt vi foretar oss som et kollektivt forsvar av landet. Nei, jeg snakker ikke om politikk. Jeg snakker om noe langt viktigere. Noe som gir retningslinjer, guider, styrer, lyser opp veien og gir oss svaret. Et styringsverktøy av episke proporsjoner, en ledestjerne. Ja, du gjettet riktig denne gang. Jeg snakker om direktiver.

Er tilliten til offiseren på et nivå som tilsier at han/hun må reguleres av stadig flere regelverk og direktiver?

Direktiver og regelverk er på mange måter et knutepunkt som utgjør essensen i enhver offisers arbeidshverdag. Vi må alle forholde oss til dem, enten vi er forberedt på det eller ikke. Men

når ble egentlig direktiver og regelverk så viktig at spillerommet for sunn fornuft nærmest har forduftet? Er ikke offiserer til en viss grad selektert på bakgrunn av dømmekraft og sunn fornuft? Burde vi kanskje klart oss uten direktiver og regelverk for alle handlinger? Dette fører oss videre til Direktivet for utarbeidelse og publisering av regelverk i Forsvaret. Ja, du leste riktig. Det eksisterer et direktiv for hvordan en skal utarbeide og publisere regelverk. Regelverksdirektivet heter det på folkemunne. Med dette i bakhodet ønsker jeg å foreslå et nytt direktiv. Å gjøre det på denne måten er selvsagt ikke i henhold til regelverksdirektivet, men jeg gjør det likevel. Direktivet for sunn fornuft skal det hete, og det skal erstatte alle eksisterende direktiver som regulerer Forsvarets virksomhet i dag. Innholdet skal være minimalt, og enkelt å forstå seg på. Det skal gi spillerom og muligheter uten høyre og venstre begrensninger som er like brede som nåløyet til pilotutdanning i Forsvaret. Forsiden skal være prydet av direktivets navn, nemlig «Direktivet for sunn fornuft». Innholdet skal bestå av følgende; «Bruk sunn fornuft. Hvis du ikke er tildelt sunn fornuft, kan det tas ut på ditt

lokale intendanturdepot. Husk å notere ansattnummer på utleveringsseddelen. Rådfør deg med nærmeste foresatt før uttak finner sted. Uttak medfører ansvar.» Direktiver og regelverk har helt klart utarbeidet med rot i gode hensikter. Selv om det som står skrevet her kan virke flåsete, ja gjerne til og med overfladisk og arrogant, er det likevel et poeng jeg ønsker å fremheve. Har dagens offiser det handlerommet som er nødvendig for å utføre sine plikter og oppgaver, eller er tilliten til offiseren på et nivå som tilsier at han/hun må reguleres av stadig flere regelverk og direktiver?

Bruk sunn fornuft. Hvis du ikke er tildelt sunn fornuft, kan det tas ut på ditt lokale intendanturdepot.

Vår 2014

Ekspedisjon Kilimanjaro

Ekspedisjon Kilimanjaro Julian «Zteeve»Steve

Alt som kan gå galt, går galt, når det minst passer I uken som fulgte måtte turen planlegges nøyere. Vaksiner ble bestilt og vi forsøkte å finne det tilsynelatende beste selskapet å reise med. Vi sonderte terrenget, leste oss opp på ulike aktører og sendte til slutt en forespørsel til ToppAfrika om en pakke på 10 dager med fjelltur og påfølgende safari. Etter å ha utvekslet noen mail med sjefen Stein-Erik, som selv har over 60 bestigninger av Kilimanjaro, valgte vi å dra med dette selskapet. (Noe vi er veldig glade for og som vi kommer tilbake til i artikkelen.) Vi tok også i forbindelse med NOF som syntes reisen virket som et kult konsept. De tok videre forbindelse med Fjällräven som seg hør og bør mente at vi måtte ha tilstrekkelig godt turutstyr. Så de sørget for at vi fikk oss et par flunkende nye tursko og en sweet ny tursekk hver. Fett! Etter en relativt kort forberedelsesfase var vi klare for eventyr! Lørdag og avreisedag møtte vi den tredje kompisen i følget på Oslo Lufthavn. Murphy. Vi ankom flyplassen tidlig for å sjekke inn bagasjen, ta ut penger og sørge for at ting var på stell. Først når det nærmet seg avreise får vi høre at flyet ble to timer forsinket. Da skjønte vi at flyet videre fra

Karl Otto Kristoffersen

Heathrow til Addis Ababa i Ethiopia hang i en svært tynn trå. Så for å være heeelt sikker på at vi ikke rakk det, ble flyet ytterligere én time forsinket. Når vi da ankom London var det sent og informasjonsskrankene har stengt. Vi fikk ut et skriv med et telefonnummer, som det tok 40 minutter å komme igjennom på. Der fikk vi booket om flybillettene til neste dag. Vi får skaffet oss et hotellrom i nærheten, og første kveld på tur ble på hotellrom utenfor London. Neste morgen dro vi tidlig på flyplassen for på nytt å forsikre oss om at vi hadde plass på det ene flyet som gikk den dagen, OG at pakningene var med! Mannen i skranken ga tommel opp, og vi stolte på ham. Med det reket vi rundt i London by hele dagen, hvor vi tilfeldigvis kom over Tanzanias ambassade. Artig. På kvelden gikk flyet, og det var overraskende nok på tid. Vi mellomlandet på Addis Ababa lufthavn som må nevnes at var et kaos uten like. Ingen informasjonsskranker, og en sikkerhetskontroll som er et prakteksempel på kanaliserende lende med tre trange sluser man faktisk må bryte seg gjennom hundrevis av svette mennesker for å komme til. Vi rakk så vidt flyet mot Kilimanjaro, som denne gangen heldigvis var en halvtime forsinket. Puh! På Kilimanjaro Airport var det varmt i luften og stemningen var god. I hvert fall inntil vi sto med

tomme blikk og glodde på det enda tommere bagasjebåndet. Hva faen!? Vi meldte bagasjen for tapt og måtte bare hooke opp med sjåføren som ventet utenfor og kjørte oss til hotellet. I samme bil møter vi også en tysker ved navn Tilo. Mannen er en tidligere Kilimanjaro-guide som nå skal gå fjellet med en annen guide-kompis og hans tyske gruppe. Tilo kjente tilfeldigvis også Stein-Erik, og betrygget oss med at gutta vi hadde med å gjøre var flinke og at det ordnet seg. Senere samme dag møtte vi Issa på hotellet. Han er sjefen for KAT, Kilimanjaro Adventure Tours, som er et datterselskap av ToppAfrika. Han beklaget at bagasjen er forsvunnet, men forsikret oss om at det skulle bli tur uansett om vi så måtte leie utstyr! Siden vi var et døgn forsinket, la han frem tre ulike alternativer slik at vi skulle få muligheten til å gjennomført mest mulig av «pakken» vi hadde betalt for. Vi ønsket å gjennomføre alt, så vi sa ifra om at vi ville forsøke å utsette hjemreisen med et døgn. Det måtte vi ta i nærmeste by, Moshi, neste dag. Resten av kvelden roet vi ned i baren over noen Kilimanjaro øl.

Mellom bakkar og berg First thing in the morning dro vi til KAT-kontoret i Moshi for å legge fra oss overflødig utstyr og møte

Ekspedisjon Kilimanjaro

Vår 2014

En kald januar-morgen på kontoret går praten løst blant instruktørene på Baseforsvarstaktisk Skole på Rygge. Kvelden før har nesten samtlige sett på Jan Baalsruds vanvittige eventyr på NRK1, og inspirert av Baalsrud skrytes og ljuges om gjennomførte og planlagte ekspedisjoner. To av instruktørene, Karl Otto Kristoffersen og Julian Steve, fyrer hverandre opp og hører oppspilte med sjefen om det er rom for avspasering i umiddelbar fremtid. Det er det i uke 8 og 9, en liten måned fra dags dato. Etter en kort seanse med idémyldring er det åpenbart at en eksotisk og krevende tur må til. Google: «Høye fjell». Søkeresultat: «Kilimanjaro – Afrikas tak». Vi drar!

guiden vår, Thomas «Tom» Chonjo. Han er sykt rutinert med 17 års erfaring som guide og over 400 turer opp fjellet. Karene på kontoret tok forbindelse med Stein-Erik i Norge og begge parter jobbet aktivt for å spore bagasjen vår. I mellomtiden dro vi til et reisekontor i byen for å utsette flybillettene hjem. Der møtte vi en liten luring på rundt 145 cm, som gjerne fikset det. Selvfølgelig mot en prosentandel av det det ville koste. Med feite gullsmykker tok han noen telefoner og vi fikk vite at eneste mulighet var å utsette reisen med to dager, så vi slo til på det. Ferdig med det administrative, kjørte vi endelig mot Marangu Gate og foten av Kilimanjaro Nasjonalpark. Før vi kunne begynne å gå måtte guiden vår må fikse en del formaliteter og vi måtte skrives inn i nasjonalparken med blant annet navn, passnummer og hva vi jobbet med. Sånn som med visumet til Tanzania skriver vi at vi er instruktører. Hverken mer eller mindre. Vi måtte også låne litt basic utstyr da bagasjen var forsvunnet. Det viktigste i første omgang var soveposer, termos og drikkeflasker. Soveposen tok bærerne våres, men Fjällräven-sekkene med håndbagasjen bar vi selv. De veies inn til 16 kg, med mat og vann. Da var vi endelig klare for å legge ut på Marangu-ruten. Vi satte ut i et høyt tempo, men ble straks introdusert til begrepet «pole pole» av guiden vår; «sakte sakte». Første etappe gikk opp til 2700

moh. Vi beveget oss gjennom et fantastisk jungellandskap med rikt dyreliv. Vi så apekatter og ulike fugler på nært hold. Med pauser tok det om lag 6 timer før vi ankom Mandara. Der ble vi møtt av resten av crewet som skulle ivareta velferden våres på turen. Vi ble innlosjert i andre etasje i hovedhytten ,hvor det var en stor sovesal. Etter det får vi vasket oss i en bøtte med vann med såpestykker, før vi satte oss til bords for å drikke varm drikke (kaffe/te/kakao) og spise popcorn og kjeks. Etter en times tid ved bordet dukket en kar opp med suppe og brød som vi selvfølgelig spiste oss mette på. Ikke visste vi at suppen kun var forrett, og det ventet både hovedrett og dessert. Ikke siden julaften har vi vært så sinnsykt mette! Guiden kom innom for å forsikre seg om at vi hadde fått i oss tilstrekkelig væske og næring, før vi ble sendt i seng. So far, so good. Neste etappe tok oss fra jungel til lav vegetasjon og slettelandskap. Det går hele tiden oppover. Tom maner: «Pole pole – sakte sakte», men vi «gunnet på» forbi gruppe etter gruppe. Med det snek det seg på en begynnende kvalme og hodepine ved ankomst Horombo på 3700 moh. Matlysten forsvant også sakte men sikkert. I matsalen møtte vi flere nordmenn som enten var på vei ned, eller hadde hatt aklimatiseringsdøgn på

denne høyden. Her får vi også vite at bagasjen fortsatt ikke hadde kommet og vi ble nødt til å leie utstyr. Merkelig nok fantes det ikke noen butikk her oppe, så guiden vår scramblet flere av kompisene sine som avgir svett ulltøy, votter, balaklava og annet nødvendig materiell. Vi måtte også låne fjellsko. Det eneste alternativet var å låne de største skoene de hadde, som allikevel var for små for oss bønna’ ifra nord. Og alt til blodpris i dollar selvfølgelig. Må man, så må man. Etappen mot siste basecamp før toppen ble tøff. Været slo hardt med regn og vind. «Pole pole». I starten gikk vi raskere enn mange og passerer gruppe etter gruppe. Men progressivt med høydemetrene øker hodepinen og kvalmen, og gruppene med gamle damer lunter etterhvert forbi oss. Etter ca. 6 timers marsj ankom vi Kibo Hut på 4700 moh. Da slo høydesyken hardt til hos Julian. Han blir svært uvel, har ingen matlyst og prøver å ta noen tildelte paracet. Ingen virkning, så han tar noen til. Huden ble blå og ansiktet hovnet opp. Da Tom besøkte hytta så han at dette var kritisk og sa «I have decided to take you down Steve. Now!». På kort tid ble sekken pakket og Julian svimlet ned samme vei som vi kom opp. Karl Otto ble makret opp med en annen nordmann som også har blitt alene. Den siste tiden på Kibo gikk til å

Vår 2014

Ekspedisjon Kilimanjaro

spise, drikke, hyppige dobesøk og forsøke å sove litt. Klokken 2300 var det revelje, før avmarsj klokken 2330. I stillheten fra natten var det eneste man hørte, foruten egen anstrengte pust, mantraet «pole pole». Høydesyken var uunngåelig. For K.O. begynte verden rundt å bli utydelig og doble basstrommer banket mot kraniet. Det gikk sakte, og det suger… Været var heldigvis godt. Det var stjerneklart, og mot toppen blir soloppgangen tilsvarende magisk. Selv om soloppgangen var utrolig vakker, forsvant raskt håpet om at solen skulle revitalisere en sløv kropp. Resten av tiden i høyden går i sløve seanser: Noen obligatoriske bilder med påtvunget smil. Marsj mot Stella Point, nest høyeste punkt. Stanser. Guide revurderer. Dårlig. Snur. Spyr jevnt på vei ned. Tilbake på Kibo fikk vi litt energi i form av juice, og satt deretter et høyt marsjtempo ned mot Horombo. Siden høydesyken gradvis avtok, ble smerten i tærne forsterket på grunn av de små skoene. Sokker må fjernes for å gjøre plass til hovne føtter. Når vi ankom Horombo linket gutta fra Rygge opp igjen. Julian følte seg noe bedre ut etter et lite døgn på lavere høyde. Resten av ettermiddagen og kvelden gikk til å spise og restituere. Vi begynte også å kjenne på at det kunne vært digg å ha pusset tennene eller skiftet klær etter snart 6 døgn. Neste dag skulle vi gjøre unna to dagsetapper. Vi ble gradvis bedre og evnet å holde et svært høyt

tempo. Guiden ropte «You must be soldiers!» etter oss mens han gliste. Vi svarte ikke men smilte tilbake. På vei ned tok vi også igjen flere grupper. De drøye to milene tok ca. 5 timer. Som et plaster på såret for at vi ikke kom til toppen var vi i hvert fall første gruppe ned! Etter en ny runde med adm og fjas leverte vi fra oss alt utstyret vi har lånt og kjørte til Moshi by for å spise lunsj og tipse guiden med crew. Sent på ettermiddagen var vi tilbake på hotellet, og endelig var bagasjen der. Etter 7 dager var følelsen av tannpuss fantastisk, og undertøy og sokker makuleres.

Safari Neste morgen møtte vi en ny sjåfør som skulle lose oss gjennom Tarangire Nasjonalpark. Veien dit var enten en fin rett motorvei, eller et kraterhelvete. Heldigvis mest motorvei. Før vi dro inn i selve parken spiste vi lunsj. Der kryr det av frekke aper som prøver å stjele lunsjen til turistene. Kjipt for de som ikke scannet 360. I parken så vi mange forskjellige dyr, men dessverre ingen rovdyr. Et minneverdig øyeblikk var allikevel da vi overvar slutten av en elefantfødsel og elefantene plutselig stelte seg i forsvarsformasjon mot bilen vi satt i. Den ellers ganske mørke sjåføren ble likblek og satte bilen til helvete i revers. Han tenkte ikke så mye på rusing av motoren og Co2-utslipp da. Etter en dag i nasjo-

nalparken sov vi på en lodge langt ute i bushen. Der var vi lenge de eneste gjestene og staben sto med nysgjerrige øyne og betraktet oss. Det føltes ut som om vi skulle bli middag en stund, men heldigvis kom det flere gjester. Siden hotellet lå i bushen måtte vi ha væpnet eskorte av masai-krigere etter mørket falt på. Etter en del øl prøvde vi å konversere litt, men uten særlig hell. Neste morgen var vi på nytt noen timer i nasjonalparken før vi vendte snuten tilbake til Moshi og hotellet våres der.

Tyske venner: Den ettermiddagen var vi uten planer for kvelden, eller morgendagen som var den siste hele dagen i Tanzania. I baren møter vi igjen tyskeren Tilo, som hadde kommet ned fra fjellet med kompisen sin og hans gruppe. De var solbrente og dritings. De aller fleste skulle på byen seinere på kvelden og inviterte oss med. Noe vi selvfølgelig takket ja til. Inn til Moshi tar vi en slags karaoketaxi og det var liv og røre i bilen. Utestedet vi kom til derimot var ganske rolig, iallfall inntil tyskerbrigaden ankom. Da smalt det til med dundrende Rammstein fra høyttalerne og høy glassføring. Issa møtte oss også der sammen med noen andre fra KAT. Da vi snakket med ham fortalte han at ham selv, Tilo og noen andre kamerater skulle stikke å grille og ta noen øl dagen etter. Vi ble invitert og takket ja også til dette. DJ’en på utestedet var en

Ekspedisjon Kilimanjaro

liten type som var klin lik DJ-Dan! Han snakket gebrokken engelsk, og skrudde innimellom ned lyden på sangene for å prate tull. På et tidspunkt ble vi spurt om å spille en sang fra Norge, og det første vi kom på var A-ha med Take on me. Den dedikerte DJ-Dan til «Chriz and Zteve, ze gerrrrrmannnss». I de sene nattetimer svermet det plutselige av lettkledde damer som mygg rundt oss, og selv om vi hadde tatt et par enheter hver var det ikke vanskelig å skjønne hva de ville! Da kvelden tok slutt kom en herremann med tilknytning pikene og utfordret Julian. Etter noen utvekslede gloser kom vi oss vel hjem til hotellet med en taxi.

som hadde vært sjåfør hele veien, sto også selv for maten. Samtidig som han kuttet grønnsaker og skar kjøtt fortalte han hvordan han hadde jobbet seg opp fra å være bærer på Kilimanjaro, til å bli kokk og til slutt blitt sjef for selskapet. En fantastisk ressursfull og snill fyr. Måltidet var forøvrig helt herlig. Dette var virkelig en autentisk afrikansk opplevelse, som ikke selges som en del av noe reiseprogram. Rett og slett bare en kompisgjeng som dro på piknik i bushen.

Tips til turen:

Den siste kvelden på hotellet ble det noen øl i baren for å reflektere over alle opplevelsene.

• Ikke mist bagasjen. Det er kjipt.

Dagen derpå var vi passe reduserte og hadde en rolig morgen ved bassenget. Vi møtte en sliten Tilo med kompisen sin, som begge NETTOPP hadde kommet hjem. Da følte vi oss plutselig ikke så ille lenger. Vi ble hentet i taxi og fraktet til kontoret i Moshi. Derifra kjørte vi gjennom Moshi by hvor vi kjøpte en del øl, og fortsatte videre gjennom et område de kalte for Vatikanstaten. Et helt sinnsykt stort plantasjeområde som hadde egen motorvei, eget helsevesen, skole, selvforsyning med strøm osv. Det tok oss nesten en time å kjøre igjennom med høy hastighet. Etter totalt et par timer kjøring kom vi frem til et fantastisk fredelig område. Gylne åkre så langt øyet kunne se, med vakre fjellandskap i bakgrunnen. Midt i det hele var en liten trehytte under noen enorme mangotrær, som ga sval skygge for den varme solen. Issa

Det har vært en helt utrolig tur som vi ikke en gang kunne drømt om! Tusen takk til alle som har vært med på å bidra til eventyret. Det frister til gjentakelse, bare uten høydesyke…

Vår 2014

• Sørg for å reise med et selskap som tar var på deg dersom noe skulle gå galt. Det gjorde vi, og vi er veldig fornøyd og takknemlige. Takk ToppAfrika! • Dersom dere skal gå i høyden, sørg for å ha tilstrekkelig med akklimatisering! Det er det verdt!

• Er du nå fristet til å dra på ekspedisjon, men har ikke tid sier du? Ta deg tid! Det er en investering i livsbanken verdig!

Innføring i EMP

Vår 2014

Av kad. Daniel Ellingsen 2 avd. Daniel.Alexander.Ellingsen@lksk.mil.no

Verden har gjennomgått en rask teknologisk utvikling i løpet av de siste 20 årene. En slik utvikling fører til at mennesker finner nye måter å bruke denne teknologien på, i fly, helikoptre, biler og liknende. Men en svakhet som denne utviklingen har, er mottiltaket som kalles en Elektromagnetisk Puls (EMP). Da begynner du kanskje å tenke, hva er en EMP? Da er du på riktig sted, svaret følger. En EMP oppstår i det en elektromagnetiskbombe, en solstorm treffer Jorden eller når en atombombe blir detonert. Denne kraften ødelegger ikke bare elektroniske komponenter, men kan ødelegge de fleste maskiner som bruker elektrisitet. Når en elektromagnetisk bombe detonerer så slår strålingen ut mot omgivelsene og skaper en friksjon som danner en puls. I den elektromagnetiske pulsen dannes flere magnetiske felt som går i flerfoldige frekvensbånd. De varierende magnetiske feltene kan danne en kraftig strøm og en ekstrem høy spenning i nesten alle elektrisk ledende materialer. Når en EMP framstår under høy solaktivitet så skyldes det reaksjonen som dette har mot atmosfæren. Under et utbrudd på solens overflate vil det skapes noe vi kaller for en solstorm. Denne solstormen består av kraftige strålinger av radioaktive pulser. Når stormen treffer Jordens magnet-

felt så vil den radioaktive delen av stormen bli stoppet i atmosfæren og danner fenomenet som vi kjenner som nordlys. Dessverre er det en del av strålingen som overlever ferden, og dette danner en EMP som kan ramme Jorden i stor skala. Som regel er ikke pulsen kraftig nok til å bli merket, eller den gjør ingen synlig skade. Når en atombombe detoneres, så vil den også danne en EMP. Denne pulsen blir kraftigere desto høyere opp en atombombe detoneres. Hvis den blir detonert høyere enn 30 km over Jordens overflate så vil ikke det radioaktive avfallet nå bakken, noe som gjør denne trusselen lettere å anvende enn atomsprengning på bakkenivå. En detonasjon av en amerikansk hydrogenbombe i 1958 ga noen hårreisende resultater. Da bomben ble detonert over Stillehavet, endte den opp med å sprenge gatelys i deler av Hawaii og forstyrret radiosamband helt bort til Australia. Nå vet du hva en EMP er, men du trenger ikke å være redd for at den kommer til å slå ut all din elektronikk i nær framtid. Mye av ny elektronikk er lagd for å tåle dette, i hvert fall hvis du jobber inne i en bunker eller et fjellanlegg.

Innsamlinsaksjonen 2014

Vår 2014

INNSAMLINGSAKSJONEN

2014

Av k ad. Frank Kigen 2 avd. Frank.Kigen@lksk.mil.no

Da var arrangementet vel blåst og vi fikk inn en anselig sum fra giverglade hjem i Trondheim. Hele 140 000 kr ble samlet inn av cirka 40 kadetter med engasjement og innsats som man blir stolt av. Vi hadde på forhånd fått inn litt Intel om hvilke boligområder det befant seg mest ressurser og kunne sende ut patruljer som kom tilbake med fulle bøsser. Iveren rundt innsamlingen var såpass stor blant deltagerne at de måtte kalles tilbake utpå kvelden ellers så hadde de fortsatt vært ute i gatene. Det skal sies at det eksisterte en intern

konkurranse om å samle inn mest. De gamle er fortsatt eldst og skolesjefen tok denne seieren med god margin. Kvelden ble avsluttet med mat og drikke samt telling av kontanter hvor stemningen økte i takt med summen. Nytt av året var sms-kortet som ble gitt ut ved mangelen på kontanter i de norske hjem. Dette ga muligheten til å gi penger via en sms. Denne tjenesten er fortsatt aktiv og summen går til samme formål: Barnekreftforeningen. Hvis denne lesningen inspirerte deg til å støtte et veldig godt formål send gjerne en sms til: 2434 med «Barneglede 100» som et eksempel. På vegne av Luftkrigsskolens innsamlingsaksjon; takk til Trondheims giverglede!

Vår 2014

Kreftaksjonen

Kreftaksjonen – Et veldedig læringsverktøy

Av kad. Øyvind Solaker2 avd. oyvind.solaker@lksk.mil.no

Kreftaksjonen er en kadettstyrt aktivitet nedfelt i studiehåndboken under kategorien offisersutvikling. Aksjonen har sin opprinnelse fra Gardermoen Flystasjon i 1991, da barnet til en ansatt der fikk diagnosen kreft. 335-skvadronen ønsket da å vise sin støtte ved å arrangere en årlig innsamlingsaksjon. Denne spredte seg etter hvert til Luftkrigsskolen, hvor aksjonen har utviklet seg til å bli et kadettstyrt prosjekt i regi av skolen. Denne artikkelen gir et lite innblikk i hva Kull 63 har gjort ut av aksjonen, samt hva vi planlegger av aktiviteter utover høsten og frem til Kull 64 overtar stafettpinnen.

Luftkrigsskolens Kreftaksjon Formålet med Kreftaksjonen er todelt. Det er et læringsverktøy for kadettene i form av en praksisarena hvor prosjektledelse drives, og man kan høste erfaringer av denne. Likevel er selve bakgrunnen for aksjonen i mine øyne viktigst. Nemlig det å samle inn penger til støtte for barn med kreft, samt gi barna noen pusterom i en tøff hverdag. De kan dermed tenke på andre ting enn behandling og sykdom. Kadettene har et tilnærmet fritt handlingsrom, hvor kun fantasien og en ellers travel skolehverdag setter begrensningene. Ved slutten av aksjonsåret blir hele det innsamlede beløpet overlevert til Barnekreftforeningen, som donerer

pengene til kreftforskning og velferdstilbud for de kreftsyke barna ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Innsamlingsaksjonen Innsamlingsaksjonen gjennomføres årlig ved LKSK. Se egen artikkel i dette blad.

Forsvarets dag Under Forsvarets Dager i Trondheim (9 og 10.mai 2014) planla og gjennomførte Kreftaksjonen med støtte fra andre kadetter på skolen drift av kiosksalget på Kristiansten Festning. Arrangementet ble ekstra stort på grunn av 200 års jubileet til Grunnloven som ble feiret i denne forbindelse. Kreftaksjonens kiosk omsatte for 48 000, der alt overskudd blir gitt videre til Barnekreftforeningen i Trondheim.

Seaking-tur for kreftsyke barn I skrivende stund legges det planer for å få gjennomført flytur for barna ved St. Olavs. 330 Skvadronen på Ørland har de siste årene støttet Kreftaksjonen ved å stille opp med et Seaking-helikopter på St. Olavs. Dette har vært et svært populært tiltak. Vi i Kull 63 vil også legge til rette for en slik dag for barna før sommeren i år.

Luftkrigsskolestafetten Noe av det første som skjer når det nye skoleåret braker i gang høsten 2014 er LKSK-stafetten. Her blir det arrangert et løp hvor deltakeravgiften og all inntekt fra salg av mat og drikke går til innsamlingen. Jeg vil oppfordre samtlige til å delta, og sende utfordringen videre til venner og bekjente i Trondheim!

SMS-tjeneste I tillegg til de andre innsamlingene har årets kreftaksjon opprettet en SMS-tjeneste for å gjøre det lettere å bli giver i et stadig mer kontantfritt samfunn. Ved å sende en SMS med «barneglede» etterfulgt av ønsket beløp til 2434 kan man donere opp til 500 kroner til saken.

Status I skrivende stund har årets aksjon samlet inn nærmere 170 000 kroner til Barnekreftforeningen. Vi ønsker og håper at dette beløpet stiger så høyt som mulig utover sommeren og høsten – gi gjerne ditt bidrag!

FOTO/ILLUSTRASJON: COLOURBOX.COM/LO MEDIA

Visste du dette? Forsvarets Personellservice kan tilby sine medlemmer lån - til bolig, fritidshus og usikre forbrukslån. Trenger du en økonomisk buffer, kan du søke på FPs kontokreditt – inntil kr. 50.000,- (for de som er i tjeneste og har nettbank). FPs American Express kort med gunstig rente.

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår - se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks. 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

Vår 2014

Grunnlovsjubileet

Storslått markering

I Trondheim ble Grunnlovsjubileet 1814 – 2014 grundig markert av Forsvaret. Vår 200 år gamle grunnlov ble av Forsvaret feiret over 3 hele dager i byen, og ble med dette det største arrangementet i forbindelse med jubileet utenfor Oslo.

alt for Norge og våre verdier hjemme og ute, nå og tidligere. Av Camilla Aicher camilla.aicher@lksk.mil.no

Arrangementet ble innledet med markering av Frigjørings – og Veterandagen 8. mai. Dette ble fulgt opp av en storstilt utstilling av Forsvaret på 3 steder i Trondheim by 9. og 10. mai. Med denne utstillingen ønsket vi å vise frem det moderne Forsvaret vi har i dag, samt den historiske utviklingen som har ført oss hit.

For publikum Et hovedmål for markeringen i Trondheim var at dette skulle være et arrangement for publikum . Folk i byen skulle få en mulighet til å bli bedre kjent med Forsvaret ved å møte personellet vårt og se vårt utstyr og materiell. Forsvaret holdt sin utstilling åpen og gratis for publikum både fredag ettermiddag og hele lørdag, slik at flest mulig kunne finne anledning til å besøke utstillingen.

Frigjørings – og veterandagen i Trondheim Markering av frigjøringen etter 2. verdenskrig har en sterk og solid tradisjon i Trondheim, som er viktig å videreføre. Nå også med Nasjonal veterandag, ønsket Forsvaret med sin markering å sette fokus på å hedre dem som har vært villige til å ofre

Dagen i Trondheim ble markert på tradisjonelt vis på flere steder i byen. Kransnedleggelser, taler og musikk av Luftforsvarets musikkorps ble gjennomført både ved Krigsseilerplassen, Kristiansten festning og ved domkirkegården. I tillegg ble det holdt minnegudstjeneste for veteraner i Vår Frue kirke. En ekstra severdighet for markeringen i år, var tilstedeværelsen av det historiske skipet KNM Hitra. KNM Hitra er ett av de tre fartøyene Norge fikk fra USA høsten 1943, til bruk i den viktige trafikken mellom Shetland og Norge i krigsårene. Skipet lå til kai ved Honnørbrygga og mannskapet tok i mot besøkende på skipet. Dette ble særlig godt mottatt av de gjenlevende krigsseilerne i byen. Utenom Luftkrigsskolen og Luftforsvarets musikkorps, har ikke Trondheim lenger store militære avdelinger i byen. Forsvaret evnet likevel å sette et tydelig preg på dagen. Paradestyrker bestående av kadetter fra Luftkrigsskolen, samt Trøndelag Veteranforening, Luftforsvarets musikkorps og HV-12 bidro alle betydelig i markeringen. 8. mai i Trondheim ble en flott og verdig dag, som ble forsterket av at vi i år også kan feire at Grunnloven vår er 200 år.

av Grunn Forsvaret inntar Trondheim Fredag 9. og lørdag 10. mai skulle det godt gjøres å ikke legge merke til et betydelig økt Forsvarsnærvær i Trondheim by. Forsvaret etablerte seg med en storstilt utstilling på Kristiansten festning, og var også tilstede på torget, samt med fartøy i havna. Med ruvende og kamuflasjemalte kjøretøy i gatene og over 250 militært personell på besøk, ble byen invitert til Forsvarets dager i anledning Grunnlovsjubileet. 9.mai rett før kl 12, brakåpnet arrangementet med overflyging av 4 C-130J Hercules transportfly etterfulgt av Sea King redningshelikopter og 2 F-16 jagerfly. Luftforsvaret stilte også helikopter som kunne beskues på bakken, Sea King på Kristiansten festning og Bell 412 transporthelikopter på torget. Mange skuelystne fikk se Bell helikopteret «parkere» på torget, og noen fikk også humrende med seg spøken der piloten fikk bot for feilparkering av en trafikkbetjent. Sjøforsvaret var også en synlig aktør i byen og hadde lagt seg til kai ved Nedre Elvehavn og Honnørbrygga. Her var de tilstede med to fartøy, det tidligere nevnte KNM Hitra og et kystvaktsfartøy. Fartøyene var for anledningen «åpne skip», slik at publikum kunne få komme om bord for omvisning.

Grunnlovsjubileet

lovsjubileet Stor utstilling på Kristiansten festning På Kristiansten festning var det høy aktivitet. Målet med utstillingen på festningen var å gi publikum et spennende innblikk i vårt moderne operative forsvar. Dette ble til med solide bidrag fra Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet. For de med interesse for tekniske og motoriserte anretninger var det mye å velge i. Publikum kunne blant annet ta en F-16 motor i nærmere øyesyn, Luftvern utskytingsrampe og Forsvarets bombegruppe var tilstede med en bomberobot som de viste i aksjon. Hæren stilte med pansrede kjøretøy og stridsvognene CV 90 og Leopard 2. Trondheims ordfører Rita Ottervik lot seg ikke be to ganger da hun fikk tilbud om kjøretur med Leo 2. Flere sperret øynene opp da en strålende blid ordfører kunne observeres i luken til den 55 tonns tunge stridsvognen i Trondheims gater.

Vår 2014

i Trondheim

Også for barna var det masse å ta seg til med på festningen disse dagene. Kadetter ved Luftkrigsskolen arrangerte hinderbaneløp, ansiktsmaling med kamuflasje, og kjøreturer med feltvogn MB og beltevogn ble store slagere. Forsvarets hundeskole demonstrerte imponerende prestasjoner med sine 12 medbrakte hunder, til glede for alle dyreglade oppmøtte. På innsiden av festningsmurene kunne historisk interesserte utforske utstilling av Rustkammeret og se oppkledde soldater slik de var for 200 år siden.

Forsvaret svært synlig i bybildet. For Forsvaret har dette verdi, da Midt-Norge som region alltid har vært viktig for forsvarsviljen i Norge. Historisk er regionen betydelig, og for fremtiden vil god rekruttering herfra bety mye, blant annet med tanke på etablering av ny kampflybase på Ørlandet. Men like mye var arrangementet ment som en gave til regionen, der Forsvaret gir noe tilbake til befolkningen. Vi håper publikum fikk en positiv opplevelse med Forsvaret i Trondheim.

Bevertningen på festningen sto Luftkrigsskolens kreftaksjon for. Alle inntektene kadettene fikk fra salget av nystekte vafler, kaffe, pølser og brus går til kreftsyke barn.

Forsvaret i Trondheim og Midt-Norge Forsvarets markering av Grunnlovsjubileet i Trondheim ble et stort arrangement, som gjorde

FORSVARETS DAGER

ICCS

Folkerett på rivieraen - the sequel

Folkerett på rivieraen – the sequel Av kad. Kristine Hammer 2 avd. Kristine.Hammer@lksk.mil.no

San Remo er en liten kystby nord i Italia og er et populært sted for seiling. Byen er også hjem for International Institute for Humanitarian Law. Det var her konkurransen skulle foregå. Konkurransen går ut på å spille legal advisers for en joint operations center (JOC) leder i en internasjonal operasjon. JOC lederene var utdannet innen juss og var derfor meget i stand til å bedømme om de rådene vi gav var riktige. Hovedformålet med turen var altså å delta på en konkurranse i krigens folkerett. Konkurransen går ut på å bli prøvd som rådgivere fra fiktive nasjoner med egne caviots, som skal være hemmelige for

de andre fiktive nasjonene. Scenarioet eskalerte fra fredstid til full krig, og det var særdeles travelt da alt dette skjedde på bare tre dager. De forskjellige spørsmålene man skulle ta stilling til kunne være alt fra om et angrep var lovlig, til sjefers ansvar i krig. Det var utrolig lærerikt å diskutere seg gjennom de mange forskjellige lovverkene, som ofte kan oppleves som noe vage. Det er stort fortolkningsrom i jussens verden! Vi var delt inn i lag på tvers av nasjonalitet, så språk og kulturelle forskjeller ble en utfordring. Kristine havnet på lag med en belgier og en franskmann. Franskmannen snakket ikke engelsk, men belgieren snakket heldigvis både engelsk, fransk, flamsk og nederlandsk og kunne dermed oversette innad i laget. Frank havnet på lag med en amerikaner, kadett Mitcher fra West Point (Frank kaller henne Bitcher) og en franskmann. Det er ennå usikkert om Franks ribbeinsbrudd er sabotasje fra hans egne lagkamerater eller et av de andre

Vår 2014

En tidlig søndag morgen i mars vendte tre kadetter og to jurister nesen sørover mot Italia og San Remo. Lite visste vi om at dette skulle bli en tur fylt med dramatikk og spenning, lærdom og nye vennskap.

lagene, men vi er helt sikre på at det var skittent spill. Bitcher er hovedmistenkt. Frank tilbragte dermed resten av turen på sykehuset og reiste hjem tidlig. De andre deltakerne lot som de var uskyldige, og utviste sympati og sorg over at Frank måtte reise hjem. Kristine brukte for det meste turen til å hoste og nyse i nærheten av de andre deltakerne for å ta hevn for angrepet på Frank. Hun lærte derfor at hevn ikke er lov i følge folkeretten. Thor Anton brukte turen på å lete etter presang til sin bedre halvdel, og landet på et forkle (han sier i ettertid at reaksjonen var positiv). Vi må dessverre meddele at nordmenn nå er stemplet som «a frail people» fordi både Frank og Kristine ble skadet/syk i løpet av turen. Thor Anton opprettholdt nasjonens ære med å holde seg frisk og ikke la seg bli dratt inn i dramaet vedrørende Franks ribbein. Vi sluttet fred med resten av deltakerne og reiste tilbake til Norge. I bagasjen hadde vi null (0) premier og heller ikke prisen for «the spirit of San Remo» (sjokkerende), men masse ny lærdom og mange nye venner fra hele verden. Dessuten fikk vi befalsskoletalen «dere er det beste kullet vi har hatt» på slutten. Dermed velger vi å tenke; hadde vi vært med i fjor hadde vi vunnet!

Fotograf: Morten Hanche

"Tok bildet etter trening mellom fire norske F-16 og to franske Rafale. Det ble trent et scenario der Rafalene skulle beskytte sitt territorium. Vi, med F-16, skulle rydde de unna i et offensivt oppdrag. Begge sider brukte flyene for det de er verdt - ingen simulering av andre flytyper. Det ble forh책ndsavtalt at vi skulle ta noen bilder p책 veien hjem igjen... - Morten Hanche"

Vår 2014

Sæthern´s Hjørne

Sæther spør: Ka e d herre?... Øystein Sæther er en av skolens to idrettsoffiserer her på Luftkrigsskolen. Han har alltid tid til en prat om hva du bør smøre skia, sykkelkjedet eller joggeskoa med for å få den beste fremgangen i terrenget. Alt av idrettsarrangementer på skolen skal premieres, om det er en ryggsekk eller et kålhode spiller ingen rolle.

! 36

Her i Jet Set har Sætheren kommet med en utfordring også til deg som leser, for å se om du er noe verdt å satse på.. Ikke sett kaffen i halsen av den grunn - men ta heller frem detektiven i deg og prøv å se etter løsningen på oppgaven.

? Hva får jeg i premie om jeg har det korrekte svaret?? Vel du kan stolt tre inn i rekken som en av de få som har klart Sætherens gåte. Riktig svar vil også bli annonsert i neste nummer!

Arkivdykk

Vår 2014

ARKIVDYKK! Hva skjedde i Jet Set da Kadettsamfunnet fylte 10 og 15 år ? I 1994 ble det arrangert en stor tegnekonkurranse i Jet Set, der man skulle sende inn sitt forslag på hvordan skulpturen utenfor skolebygget kom til å se ut. Som tegningene her viser var det svært forskjellige oppfatninger, dog ingen som likner på den som står der i dag…

4 til i da e i fra 199 o n g se t re ge. å ha end n mot Sveri ene synes Vinterøvels nterøvelse på grense vi Her i fra en

I Jet Set utgaven fra 1999 ble siden 338-skadronen og den norske ja e prydet av blant annet gerpioneren Wilh elm Mohr.

siden den e oppdrag ttok tittelen rp a sk te rs r sitt fø ohr mo Wilhelm M var klare fo Der Norge skrig, samtidig som en andre verd ett. ad sk re æ m so

Vår 2014

Å fly i flokk

Å fly i flokk Noen ganger holder det med tommel opp, klapp på skulderen eller handshake. Noen ganger trengs det tid, veiledning og kritikk. Noen ganger holder det med takknemlighet.

Av: Kad. Ramon J. Karadash, 3.avd Ramon.Karadash@lksk.mil.no

Avtroppende sjef LUMAK Når en flokk gjess er ute og flyr, danner de en velkjent v-formasjon på himmelen. Når den fremste slår med vingene, dannes det en oppdrift for den neste fuglen. Ved å fly i denne formasjonen, får hele flokken hele 71 % mer flykapasitet enn hvis hver gås hadde flydd alene. Etter 3 år på Luftkrigsskolen har jeg flydd både i flokk, og alene. Noen ganger har jeg følt at hele skolen har flydd med meg, noe ganger har jeg flydd med kadettene, noen ganger med laget, med kullsjefen, og noen ganger for meg selv. Noen ganger har jeg flydd mot skolen, mot kadettene, mot kullsjefen. Og mot meg selv. Som kadett har tre år gitt meg mye. Jeg har utviklet meg som person, som leder, som akademiker og som prosjektleder. Spesielt prosjektledelse har noen ganger slått meg som et eget teaterstykke her ved luftmakt- og lederakademiet. Egentlig burde skolen delt ut studiepoeng i faget. For er det noe vi kadetter virkelig har blitt god på i løpet av 3 år, så er det å arrangere ting. Når jeg sendes ut i gardsbruket, kan Luftforsvaret virkelig vite dette: Jeg kan prosjekter! Innenfor noen kontordører henger overbevisningen høyt. Prosjekter = lederutvikling! I klasserommene vet vi at det er sant. Og vi vet at det er feil. For det er nemlig et paradoks at studenten, noen ganger blir bedt om å sette akademia og eksamen på vent, til fordel for egenutvikling i rollen

som kioskmedarbeider. Her skal det nemlig arrangeres. Man merker hvem som flyr i flokk, og hvem som flyr i mot. Spesielt lykkelig blir jeg når ansatte setter til side føringer i FIF og stiller opp. Likestilt som oss kadetter. Bøsse mot bøsse, forkle mot forkle, NAKA-skjerf mot NAKA-skjerf. Når de samme menneskene sender ut takkemail dagen etter at prosjektslaget er vunnet, kommer innom klasserommet for å gi tommel opp eller nikker anerkjennende under rushtrafikk i gangen, opplever jeg en forståelse. En forståelse som fort smeltes om til annerkjennelse og som gir videre driv til å flakse med vingene. Som sjef for Luftkrigsskolens markedsføringskomité (LUMAK) i 2 år, oppdaget jeg mye. Om meg selv, om andre og om ingenting. Blant annet ser jeg nødvendigheten av å sette sammen grupper av egentlig tilfeldige mennesker, som sammen skal vokse i en utfordring og komme med et resultat i andre enden. Det jeg ikke ser nødvendigheten av, er å pålegge et ansvar uten å følge opp prosesser, relasjoner, utøvelse og behov. Da er det eneste som blir lagt merke til, eller lagt vekt på, resultatet i andre enden. Da måles vi på resultater og prestasjoner, ikke prosesser. Hvis man skal fly i formasjon, tør til og med jeg som baseforsvarsjunior å påstå at man må fly i samme retning. Noen ganger føles det ikke slik. Noen ganger føles det som man flyr mot hverandre, eller mot seg selv. Dette skjer når de klassiske kjeppene stikkes i vingene. Når en flyr i motsatt retning av resten. Eller blir tvunget til å fly en annen retning enn du ønsker. Eksempelvis

om du blir fortalt at du får ansvaret for et prosjekt, og stort handlingsrom. Men hva hvis du skal ta avgjørelsene, og opplevelsen blir noe helt annet. Da styres du, begrenses eller til om med nektes. Eller om du helst vil bruke tiden din på å være til stede i luftmakttimen, men må planlegge studietur. Derfor blir det vanskelig for meg å se hvordan prosjektarbeid alltid kan kalles lederutfordringer. Jeg er overbevist om at noen oppnår personlig utvikling og derav også utvikling som leder av å lede en Flytrekamp eller arrangere et graduasjonsball. Men jeg er ikke så sikker på om denne utviklingen maksimeres gjennom de fasiliteter Luftkrigsskolen burde stille til rådighet. Som oppdragsgiver mener jeg derfor Luftkrigsskolen har et stort ansvar. Et ansvar som må følges opp. Ovenfor kadetten. Studenten. Og mennesket. Å gi mening i det en gjør er ikke alltid enkelt. Men nødvendig. Mening kan blant annet skapes gjennom oppfølging, tilbakemeldinger, krav og vilje. Vilje til å skape oppdrift for hverandre. Er du eller blir du kadett, er du herved advart. Du blir en ressurs, en dugnadsarbeider og en kasteball. Og det er egentlig helt greit, hvis kasteballen lander der den er ment til å lande. For kadetter flest preges av ønsket om å gjøre det best mulig. Og det samme tror jeg om ansatte. Utfordringen oppstår når vi ikke flyr i flokk. Når vi ikke gjør det best mulig sammen. Da kan forståelse og hensyn være nok. Følelsen av å bli sett og verdsatt.

DUST

DUST:

Vår 2014

Dugnad Utenfor SkoleTid Av: Anders Wenstad Bjørnerud 3 avd.

og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret.1 Det er vel ikke til å legge under en stol at Luftforsvaret har en forkjærlighet for kaffe og vafler, men i mine øyne ikke i den utstrekning at et kurs med FIF-kode er nødvendig eller relevant for videre tjeneste.

eksempel: Luftkrigsskolens Markedsføringskomité (LUMAK) som er en del av Kadettsamfunnet bidrar uten tvil til skolens rekrutteringsoffiser og er god reklame for skolen, Luftforsvaret og Forsvaret. I tillegg er det billig reklame, målt i kroner og øre. Gratis er det i midlertidig ikke, målt i innsats og nedlagt arbeidskraft.

I tillegg til at formålet med det vi kadetter blir satt til å gjøre kan virke lite sammenhengende med kjernevirksomheten, er det en utfordring at det nettopp går på bekostning på det som er viktig. Det spøkes ofte med kadettdøgnet består av 32 timer. Det kan nok være en grunn til at denne påstanden har kommet frem. Hverdagen er lang, med studier, oppgaver, innleveringer, pensum, i tillegg til trening, hvile og sosialt. Når dugnadsinnsats og aktiviteter utenfor skolen kommer i tillegg, begynner døgnet å bli fult. Skolen har også en tendens til å treffe godt med ekstra gjøremål og oppgaver, gjerne i perioder med eksamener og innleveringer. Det er utfordrende å skulle leve opp til forventninger og faglige arbeidskrav stilt av skolen, samtidig som man bli pålagt å bruke tid og ressurser på gjøremål som ikke faller inn under samme kategori.

Det ville vært interessant å se en utregning for Luftkrigsskolens ressursbesparelser, både økonomisk og personellmessig, på roller og utfører tjenester som kadettene står for. Krigsskolen Linderud beregnet i 2001 at de rene personell-, innkjøps, og regnskapsfunksjonene som utføres på frivillig basis av kadettene alene sparer skolen for 0,7 årsverk.2 Det er min vurdering at dette tallet ikke er mindre ved Luftkrigsskolen, en avdeling på 80 kadetter og med et høyt aktivitetsnivå. I tillegg kommer besparing i form av planlegging, utføring og «oppskvær» i etterkant. Her er det snakk om ren arbeidskraften og at det ikke gis kompensasjon for dette der kadettmassen benyttes.

Anders.Bjornerud@lksk.mil.no

Som offiserer er vi gjennom vår karriere og virke i Forsvaret oppdratt til å bære uniformen med stolthet. Vi representerer gjerne vår avdeling og vår institusjon. Som kadett er vi likeså stolte av å være en del av Luftkrigsskolen, en utdanningsinstitusjon hvis hårete påstand om å være landets beste lederutdannelse vi er villig til å forsvare. Vi er samtidig innforståtte med at vi, ved å tre inn i en skolesituasjon, fraskriver oss en del rettigheter, slik som for eksempel lønn, tillegg og arbeidstid. Særlig det sistnevnte blir man etter hvert vant til. Øvelser, seminarer, temadager og sosiale sammenkomster gjør at vi fra tid til annen plikter å møte opp og jobbe utover normal arbeidstid. Det er som regel gode grunner til det. Det er på mange måter et privilegium å få være kadett. Opplevelsene og erfaringene vi får lov å ta del i og være en del av er unike, spesielle og blir satt pris på. Stort sett. Samtidig opplever jeg dessverre at skolen i for stor grad setter forventninger og stiller krav jeg mener bærer preg av ikke å være med de riktige hensiktene. De uttrykker gjerne at hensikten er ledelseserfaring, å utfordre eget lederskap eller lære seg selv å kjenne. Det kan i mine øyne diskuteres om vaffelsteking og kaffekoking eller tidtaking i hinderbanen kvalifiserer til de store læringspoengene. Oppgavene står heller ikke i stil med formålet med vår skolegang, og som også er skolens slagord: «For Luftforsvarets fremtid». Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter

Det er en forskjell i de aktivitetene som skjer utenfor skolen. Noe er startet opp etter initiativ av kadettene selv, med et ønske å bedre egen hverdag. Noe er aktiviteter gjennom vår egen studentforening, Kadettsamfunnet. Noe igjen pålagt av skolen. Forskjellen kan ligge i motivasjon. Viljen til å stille opp i kadettarrangerte og kadettstyrte aktiviteter er nok noe større enn å stille opp og yte i pålagte oppgaver fordi det nettopp er etter eget initiativ og egen vinning. Den jobben det kreves for å holde Baren åpen en lørdagskveld eller for å publisere vårt eget magasin fire ganger i året er en jobb kadettene tar på seg fordi det gir resultater her og nå, og det kommer oss selv til gode. Det er også slik at mye av aktivitetene vi gjør gjennom Kadettsamfunnet også kommer Luftkrigsskolen som institusjon til gode. Et

Jeg håper Luftkrigsskolen kan bli flinkere til å anerkjenne kadettenes innsats og arbeid de gjør på skolens vegne. Det er en jobb jeg mener i for stor grad blir tatt for gitt, og forventet. Som pliktoppfyllende kadetter er vi opptatt å gjøre en best mulig jobb. Vi ønsker å levere et best mulig resultat. Om det så er eksamen i luftmakt, eller å arrangere Forsvarets dag for Trondheims innbyggere. Det ligger mye jobb og innsats bak det. Luftkrigsskolen bør også i større grad diskutere hva de ønsker at kadettene skal ha i fokus. Vi skal lære om luftmakt og ledelse, vi skal bevare og videreføre Luftforsvarets kultur og tradisjon, vi skal representere Forsvaret i Trondheim, vi skal bruke arenaer på og utenfor skolen for å utvikle oss som dyktige ledere og offiserer. Hva skal være i fokus? Hva skal vi bruke tid på? Er alt like relevant og viktig for utdannelsen? 1

Luftkrigsskolen (2012): Studiehåndbok for LKSK kull 62. s. 7 DL ref 2011/021513-004

e n Teg e s n a r r u k kon

V책r 2014

Tegnekonkurranse

Eirik Bjerkestrand

Oliver Mendoza

Selvportrett

Graduasjon

Selvportrett

Karakter

Rolf Om Parkering

Karakter

Melodi Grand Prix

Karakter

Poeng

Tegnekonkurranse

Tegnekonkurransen tok seg en liten vinterpause i forrige nummer, men er tilbake med sterke utfordrere om å få tittelen "Tegnemester LKSK". Siden det var en pause så tok jeg meg den frihet å lage oppgaver til utgaven. I denne utgaven så skulle utfordrerne tegne om Rolf sitt syn på parkering, hva de tenkte rundt ordet Graduasjon, samt hva de tenkte rundt ordene Graduasjon og Melodi Grand Prix. Deltagerne denne runden er Oliver Mendoza (3.Avd), Eirik Bjerkestrand (2.Avd), Lev Ressem (1.Avd) og dessverre ikke noen fra staben. Det var en ganske jevn kamp, men Lev Ressem 1.Avd gikk av med seieren. Gleder oss til å se hvilke oppgaver han pønsker ut til neste gang.

Lev Ressem Selvportrett

Karakter

Vår 2014

Karakter

Poeng

Vår 2014

# Kadettsamfunnet

Tag bildene dine med:

# Kadettsamfunnet @ helgesenunited #Vakkert skue over Luftkrigsskolen #regnbue #rainbow #kadettsamfunnet #norway #verdtåforsvare

@helgesenunited # God stemning på LKSK! #goodtimes #godstæmning #øl #beer #beerpong woopwoop #kadettsamfunnet

@shabbestad # Kransnedleggelse ved Domkirkegården i Trondheim #8mai markering #veterandag #uavhengighetsdag #kadettsamfunnet #verdtåforsvare #norge

@runarwilhelmsen # joda, sjefen får gjennomgå av hyggelige kadetta airforce life #kadett-samfunnet #idretts-assistent #verdtåforsvare @shabbestad # 2avd er kjempefornøyd med jobben 3avd har gjort ila uken. #Velkommen hjem! #kadettsamfunnet #forliteågjørei3klasse? 42

Quizmaster

Quizmaster’

Vår 2014

s hjør

SPØRSMÅL

1. Hvilken amerikansk president ble skutt og drept fem dager etter borgerkrigens slutt? 2. Hvilket grunnstoff er diamant laget av? 3. Hvilken drikke oppfant John Pemberton i 1886? 4. Aconcagua er Sør-Amerikas høyeste fjell, i hvilket land ligger det? 5. Hva heter verdens dyreste krydder? 6. Hvilket land forbindes med elektronikkmerket Samsung? 7. Hvilket land ble okkupert av Tyskland etter Polen under 2. verdenskrig? 8. Hvor mange ruter er det på et sjakkbrett? 9. Hva het vokalist og frontfigur i Nirvana? 10. Hva heter Stalingrad i dag?

Har du prøvd sikkelig? OK gå videre....FASIT: 1. Abraham Lincoln - 2. Karbon - 3. Coca Cola - 4. Argentina - 5. Safran - 6. Sør-Korea 7. Danmark - 8. 64 - 9. Kurt Cobain 10. 10 Volgograd 43

G KADETTENS HVERDA

PÅ SKI

Foto: Kristian Espenes

SKOLEMESTERSKAP

Vår 2014

Kadettsamfunnet 30 år

Gratulerer til Kadettsamfunnet! Nå er vi 30 år! Grunnloven er 200.. Som en oppfølging til forrige nummers centerfold kommer en kort hyllest til Kadettsamfunnet i skriftform.

Kad Erik Rovik Bjerkestrand, 2 avd. erik.rovik.bjerkestrand@lksk.mil.no

Symptomer hos en tredveåring: sliter med leveransen, belastningsskader ved repeterende aktivitet, kronisk luksusdyr=kjøpekraft, opplevelsen av gammel kropp og ungt sinn, etableringsklar, festet fra seg, facelift, gamle kamerater, EDB heter noe annet, man ser seg ofte tilbake for å skjønne hvordan man endte her etc. Kadettsamfunnet kan umulig være 30 år!?! Vi er godt etablert, vi leverer på alle hold. Det har en ung visuell profil. Vi har på langt nær festet fra oss. EDB er det ingen i Kadettsamfunnet som vet hva er. Men vi har som andre på 30 år en god kjøpekraft, baren tjener massevis av penger. Det hender at vi opplever noen skader, men de er stort sett relatert til utenomkadettsamfunslige aktiviteter, hinderbane og slikt. Sist så må det sies at vi ofte ser oss tilbake på hvordan vi har utviklet oss. Se bare på JET SET. Det har virkelig fått en facelift de siste årgangene. Det siste nummeret nå så tjente vi nesten penger på å gi det ut. Det er lett å oppleve at Kadettsamfunnet har erfaring. Skal man arrangere noe som for eksempel Kadettsamfunnets dag og man tror at en av de aktivitetene som skal gjennomføres aldri

har blitt gjort før, ja da blir man fort skuffet. Jeg trodde selv i fjor at jeg hadde funnet opp kruttet for første gang når jeg tenkte å gjennomføre Aerobic på Trondheim Torg. Aerobic på Trondheim Torg er gjennomført opptil flere ganger. Det er så lenge siden det ble gjennomført for første gang at det nå er like retro som F-16. Jeg tror de hadde det artig før også! I følge enkelte av de ringrevene som fremdeles tusler rundt i gangene er dagens fester ikke i nærheten av hvordan de var i Kadettsamfunnets spede barndom. Nå som vi feirer 30 år skal vi også i gave til oss selv pusse opp Stag-baren. Det har skapt reaksjoner. Enkelte har ikke lyst til å komme på besøk dit igjen før mattilsynet har levert rapport på at det er for uhygienisk. Den bekymringsmeldingen jeg har mottatt flest ganger går på lysforhold. De gamle kadettene er livredde for at det skal bli for godt lys der inne. Om det er fordi de er redde for at interaksjoner med andre på diverse måter blir en større utfordring nå enn i det mildt sagt sparsommelige belysningen som tidligere eksisterte blir kun en ren spekulasjon. Nå er det viktig med godt lys fordi bilder skal snappes, tweetes, hasjtagges og instagrammes. Vi lever også nå i en ulvetid, forskjellen er bare det at

ulven viser frem byttet med et hasjtagg eller filter. Jeg kan herved love dimmer på samtlige lys og at det på første fest blir tømt øl på gulvet. Det å skulle si hva som er endret av hjertesaker nå kontra 30 år siden er ikke lett. Etter å ha pratet med gamle kadetter, litt gamle kadetter og ferske kadetter er jeg kommet frem til at fellesfaktorene er et brennende ønske om å bidra til å gjøre en forskjell, bidra til å gjøre noe godt for andre og bidra til at Kadettsamfunnet gjør det som til en hver tid er viktig for Kadettsamfunnet. Kadetter er og blir kadetter med de verdier som til en hver tid følger med i kadettpakken utlevert fra gutta på depot. En god pakke. Jeg ser frem til fortsettelsen. A. Grande, Messepresident i 1984, dette nummeret er til deg og dine kullinger!

We’ve got your back!

Thomas og Thorbjørn hjelper deg når du trenger det. Om du ikke trenger hjelp, så har Thomas ny kaffemaskin på OTV-kontoret.

Vår 2014

LOOK-A-LIKE

LOOK-A-LIKE Det er ikke synlig i den vanlige skoledagen at selveste Justin Bieber er skjult blant oss dødelige. Popstjernen har vært igjennom en tung periode i det siste, og får direkte oppfølging av den legendariske Sæthern for å få skuta på rett kjøl.

Som en av toppspillerne i BIL Fotball kan man se spor av hans tidligere karriere i Tottenham som senter beck.

Speedy Gonzales lei av ørkenlivet på bakken, nå har han anlagt bart og prøver å komme seg opp i luften i stedet.

Selv om den nye lønnen fra Liverpool er tilstrekkelig, sper Simon Mignolet på litt ekstra med å undervise ved blant annet Luftkrigsskolen i Trondheim.

En av våre store norske rap artister har gjømt seg her på skolen for å slappe litt av. Etter store hits som ”Sommerfuggel i vinterland” og ”oppvåkningen” kan det tyde på at Firingen har hatt en finger inn i musikkvalget.

Sagt & hørt

Vår 2014

Sagt & Hørt... Stian Døhlen til Ida under maling: "Det må jo være sant, jeg leste det i Cosmopolitan" "Skoleråd, er ikke det sånn som er i Harry Potter? " –Krogh "KUN GRISERYTTERE!!!!!!! " - Eirik Olsen Vidar: "Ja Kriss, ska du kjøp dæ sykkel snart da?" Kriss: "Faktisk, æ snakka akkurat med Marte om det...." Vidar: "What??" Terje Reve om gjødselspreder (lortavogn på jærsk): "Det er noe flott med det. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å stå i den spruten." Håvard Rosvold under muntlig eksamen i modul 5: Sensor: "Forklar taus kunnskap" "Sykling…… Kanskje jeg har taus kunnskap om taus kunnskap!?" Stian Rønneberg om karakterer: "Du kan jo B for en A, men du får C. Og sånn var D" Om nakenyoga. Andreas Lygre: Det kan jo være veldig fint om du kjenner personen inn og ut. Isabell: man tar ikke hverandre inn og ut på

nakenyoga. Bare sånn saksopplysning så du ikke blir skuffa. Hanna går inn i messa like før stengetid Hanna: æ måtte bare ta mæ litt ner frukt Gerd: ja, det e bra det, du må bare bli befrukta! Venke: Kjenner du PersonX? Han er litt homse, sånn homse i skapet. Jørgen fortviler. Temaet er flymedisinsk sjekk. Jørgen: «Ka i himmelens navn e det vi ska? Ikke mat?!» Bjørn: «Pga. blodprøve» Tore og Lars i diskusjon. – Backfire. Tore: «Hvem slapp propellelev spurte meg om fox3?» Lars: «Den setningen var så dårlig formulert at jeg velger å overse den..» Magnus fortviler på «Graffi» - restaurant i Sentrum. Magnus: «D e jo ikkje biff på menyen engang??? Terje svarer innlysende: «Entrecôte æ jo biff..» Magnus: «Aah..» Stian og Peder om tarantella: Stian: Du får jo et godt forhold til den da! Peder: Ja, men forholde er jo glassbasert!!?!

Håvard: Det ser ut som den skilpadden har det ganske chill Øyvind: En ordentlig chill-padde Om adgang og sikkerhet: Gytri: Daniel Kortet min fungerer ikke på porten bak Daniel: Ja har du tastet feil pin Gytri: JA… jeg tror det. Jeg vet ikke. Daniel: Kom innom kontoret så fikser jeg det. 7 dager senere i messa Daniel: Ja det kunne ikke vært så viktig, når skulle du komme innom? Gytri: Joda, det er det. Jeg kommer innom. 2 dager senere: Gytri: Her er jeg med kortet Daniel: Skal vi se her…. Ja pin kode er **** Gytri: (gjentar det Daniel sier med innlevelse og overraskelse) STILLHET på kontoret Daniel: Jeg tror jeg har gjennomskuet feilen…….. Mats Bjugan: "æ MÅ bruk Balsam i skjegget, hvis itt så bli det itt så fint, fløffi å mjukt" Angela: Not only the Jews were prohibited from living in Norway before WW2, another group starting with J was also prohibited? Bård “Marve” Brattbakken: The Jamaicans? Sagt av Terje Reve til 2 jenter: Til finuniformen, har dere slike Gestapo-støvler?

Stian sitter å leker med brillene: Hvis du gjør det her så blir du kvalm Fortsetter å leke med brillene.

Vår 2014

Prøv det selv

Prøv det selv Har du noen gang tenkt: ”hmm, skulle ønske jeg var bedre til å tegne.” Eller: ”Gid om jeg kunne ha tegnet en av doningene i Luftforsvaret .” Da har du kommet til rett plass!! Ovenfor er det skjult et luftstridsmiddel som du kanskje ikke kjenner igjen nå, men med å bruke dine egne ferdigheter kan du fullføre bildet og få fram herligheten. Med dette så kan du lære deg i hvert fall hvordan du kan tegne et luftstridsmiddel. ”Men hvordan gjør jeg dette?” spør du kanskje deg selv. Svaret er ganske simpelt, begynn å tegne fra prikk nr 1 og følg opp med det nummeret som etterfølger (i dette tilfellet 2, deretter 3 osv.) Da er det bare å ønske deg lykke til! Ta gjerne å send inn et bilde av tegningen på Instagram #kadettsamfunnet (hvis du på en finurlig måte ikke klarer å følge retningslinjene).

Som kadettmedlem i KOL utgjør du en forskjell.

Årets julegave fra alle KOL-medlemmer var støtte på kr. 25.000,- til gjenoppbygging av landsbyen Hay Azzour i Sudan. Landsbyen ble brent ned og plyndret av opprørssoldater i mai 2011 og befolkningen har behov for hjelp. KOL var i den heldige situasjonen at vi gjennom representanter i Sudan klarte å gi den den verdifulle bistanden direkte til Den katolske kirke i Damazin ved pater Luciano Sayo som er ansvarlig for gjenoppbyggingen. Fortsettelse følger...

Vi kjører 20-27 turer Vi kjører 20-27 mellom Nord-, Sørogturer Vestlandet Nord-, Sør- og Vestlandet pr. måned

0-27 turer mellom Vestlandet pr. måned Pakking Lagring Assuranse Formidling Kjøring inn-/utland

Etablert 1968 • • Pakking • Lagring • Assuranse FLYTTETRANS Tlf. 77 63 33 33 Formidling • Kjøring inn-/utland • • Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr. Oppvarmet Faks. 77 63TERMOTRANSPOR 55møbellager 58 tilknyttet alarmsentral. Lukkedealarmsentral spesialbiler for ﬂyttegods, kunst og møbler. Oppvarmet møbellager tilknyttet 03 333 Termobiler, møbellager,Vakttlf. terminal for 911 gods,firmapost@hasselbe truck. Lukkede spesialbiler for flyttegods, kunst og møbler Termobiler, møbellager, terminal truck Håndverkerv. 8, Tlf.for77gods, 63 33 33 Faks. 77 63 55 58 – Vakttlf. 911 039018 333 – Håndverkerv. Tromsø 8 – 9018 Tromsø

møbler ck

Etablert 1968

TROMSØ A S TERMOTRANSPORT TLF. 77 63 33 33 FLYTTETRANSPORT

firmapost@hasselberg.no

www.hasselberg.no

Når service og kvalitet teller

Foto: Tor Aas Haug (Mediafoto)

IRIS-T fyring fra NASAMS launcher på Andøya 2011

Enkelte ting fortsetter å vokse I over 20 år har KONGSBERG, Raytheon og Forsvaret samarbeidet for å holde NASAMS relevant og i takt med utviklingen av trusselbildet. Fokus de siste årene har vært integrasjon av nye sensorer og missiler. Resultatet er at NASAMS kan benytte både IRIS-T og AIM-9X. Fremtiden bringer integrasjon av missiler med bedre rekkevidde og høydedekning, samt forbedret strategisk og taktisk mobilitet. Vår oppgave er å følge med på nye trender og behov og fortsette NASAMS evolusjonen slik at Norge og andre brukernasjoner kan løse oppdrag med et av verdens mest fleksible og pålitelige luftvernsystemer. Totalt seks (6) nasjoner har til nå anskaffet NASAMS.

WORLD CLASS - through people, technology and dedication