Jet Set vinter 2015 by Lerkefugl

VINTER 2015

En liten brikke i et stort spill? 5. SEMESTER

Fra kadettens perspektiv Luftmaktseminar p책 LKSK NAKA 2015

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

LUFTKRIGSSKOLEN “LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE”

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning? • • • • •

Kunne du tenke deg:

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad. Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder. Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte hybler for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter. Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen Tlf: 90181774 E-post: info@LKSK.mil.no

Kadettsamfunnet

Vinter 2015

Messepresidenten

Innhold

tting

JET SET VINTER 2015

tteheis

VINTER 2015

En liten brikke i et stort spill? 5. SEMESTER

Fra kadettens perspektiv Luftmaktseminar på LKSK NAKA 2015

0 900

g@vinjes.no injes.no

LLER - TRONDHEIM

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

12.03.15 12.16

JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Oliver Sparvath Holmøy, 2. avd. Oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Christina Larsen Svarva 1.avd Christina.Larsen.Svarva@lksk.mil.no

FASTE SPALTER

8 20 23

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Fotoansvarlig

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Maren Cecilie Lund 1.avd

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Maren.Cecilie.Lund@lksk.mil.no

Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Quizmasters hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Informasjonsansvarlig

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Lennart Aarøen Frislid 2.avd

# Kadettsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 LUMAK hva skjer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Økonomiansvarlig

Dampfløyta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Øyvind Berg Eriksen 2.avd

Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 REPORTASJER

Redaksjon

5 Semester Fra kadettens perskeptiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Informasjonsansvarlig

For barnas fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Lennart Aarøen Frislid, 2. avd

Luftmaktseminar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 KOL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Layout Lerkefugl Design

NAKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

lerkefugldesign.no

Innebandylagets dobeltseier i NAKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Produksjon Trykkpartner M

Kadettsamfunnets Aktiviteter 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Spørsmål til den nye staben! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Russisk utenriks- og forsvarspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Ø M E R KE T ILJ

Movember . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

24 Trykkeri

Flysystem blir ikke benyttet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 1

Korrekt innfallsvinkel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Å sprekke bobler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Forsiden det aldri ble noe av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Vinter 2015

REDAKTØR Kad Stian Rønneberg, 3. avd stian.ronneberg@lksk.mil.no

Vinteren har for lenge siden lagt seg over Kuhaugen. Dette er gode nyheter for oss kadetter, da det innebærer ski, ski og atter ski. Foruten skigåingen går skolehverdagen sin vante gang. Kadettsamfunnet har hatt Generalforsamling, og nytt styre er valgt. De går en spennende tid i møte, med viktige avgjørelser som må tas og spennende aktiviteter som skal gjennomføres. Men et nytt styre innebærer også en ny redaktør. Min tid som redaktør for det jeg i starten av vervet omtalte som verdens beste norske luftkrigsskolemagasin er med dette nummeret ved veis ende. Det har vært en ære å få lov til å sitte som ansvarlig for produksjon og redaksjon av Jet Set på vegne Luftkrigsskolens kadetter. Jeg har hatt med meg en engasjert og dyktig gjeng i redaksjonen

Oliver Sparvath Holmøy, 2. avd. oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

Da var tiden kommet for en ny utgave av JetSet, og med denne nye utgaven følger det sannelig også med en ny redaktør. Jeg trer inn i denne rollen med motivasjon og iver etter å gi dere lesere alt fra reflekterende og informerende artikler til de kjente og kjære underholdningsspaltene. Som løpegutt for den forrige redaktøren, Stian, har jeg forsøkt å ta til meg det essensielle bak produksjonen av et godt blad. Ettersom JetSet er laget av kadettene og for Forsvaret, er det et viktig poeng at det vi i redaksjonen produserer gjenspeiler de saker og interesser dere brenner for. Det har skjedd en hel del siden vi sist gav lyd fra oss i JetSet. Juleturneringen i fotball ble gjennomført med stor ståhei, der 3. avdeling klarte noe få tidligere har gjort – å stikke av med seieren for tredje år på rad. NAKAs inntreden mot slutten av januar var en annen idrettsarena der LKSK også tok med seg flere seiere hjem. Dog dessverre ble sammenlagtseieren litt for tøff denne gangen. Hjemmebane til neste år vil kanskje endre på dette..? Videre har en av skolens største begiven-

Avtroppende som har stått for en betydelig mengde vel gjennomført arbeid i løpet av året som har gått. Tusen hjertelig takk for all hjelp og godt samarbeid med dere. Jeg ønsker også å anerkjenne artikkelforfattere, både interne og eksterne, for bidragene dere har stilt med gjennom året. Uten dere blir Jet Set rett og slett nærmest umulig å produsere. Fortsett å skriv – dette er en gylden mulighet til å bli sett og hørt. Til slutt vil jeg ønske Oliver lykke til i tiden som kommer. Jeg er helt trygg på at Jet Set er i gode hender. Detta blir bra!

Påtroppende heter funnet sted i februar. Luftmaktseminaret bar preg av profesjonalitet både når det kom til innhold og gjennomføring, der gjester fra blant annet Ukraina, Russland og Georgia fant veien til talerstolen. Alt dette vil du få høre mer om når du dykker videre inn i magasinet. Kadettene har samtidig hatt sitt å stri med i skolehverdagen, der 1. avdeling blant annet har fått kjenne på den humørsyke trønderske vinteren under øvelse «Vintertilvending». 2. avdeling er godt inne i prosjektåret, der veiledning og ledelse snor seg som en rød tråd igjennom det fjerde semesteret. 3. avdeling er for tiden inne i sitt siste og avgjørende semester som omhandler strategisk ledelse. Livet på Kuhaugen går med andre ord sin vante gang, hvert fall frem til sommeren. Hittil har de tre utdanningsårene her på Luftkrigsskolen vært skjermet for de endringer omstruktureringen av

Luftforsvaret krever. Dette vil forandres etter sommeren. Som hovedtema for denne utgaven av JetSet byr 5.semester på endringer i skolehverdagen, der fordypningsfag vil bli erstattet med fagutdanning. De forskjellige bransjene vil dermed få mulighet til å forme kadettene til den stillingen de skal virke i et år senere. En liknende ordning ble tidligere ført gjennom KS I og II løsningen, og det kan være mye å hente ut av en slik løsning. Det dukker likevel opp noen sentrale utfordringer som hovedartikkelen i bladet forsøker å skildre. I tillegg til det overnevnte vil du blant annet få lese om hva en helikopterpilot mener luftforsvaret kan spare store summer på, en kadett som mener han har en løsning på problemet bak kompetanseflukt, en tredjeklassings erfaringer fra 5. semester, og sist men ikke minst få ta farvel med det gamle – og hilse på det nye styret i kadettsamfunnet. Med det gjenstår det bare å ønske; God lesning!

Vinter 2015

Messepresidenten

God vakt... Fy søren for en bra utgave av JetSet vi laget sist gang! Det nummeret der satte standarden for hvordan JetSet anno 2015 skal være. En kritisk røst, faglig tyngde, og selvfølgelig også de gamle traverne. Verdens beste luftkrigsskole har selvfølgelig også verdens beste skoleavis.

Kad Eirik Rovik Bjerkestrand, 3 avd

Jeg skrev for ca et år siden min første leder. Nervøs og usikker samlet jeg sammen litt sterke meninger og en rekke forventninger. Ikke alt ble slik jeg hadde sett for meg, noe ble bedre. Gjennom tilbakemeldinger og samarbeid med et meget kompetent messestyre er jeg sikker på at mitt lederskap kommer styrket ut av en slik utfordring som messepresidentvervet er. Mitt lederskap er personlig og kastes ikke inn nederst i klesskapet sammen med uniformen etter endt arbeidsdag (for empiri kontakt Katrine, samboer). Det samme gjelder også vervet som messepresident. Vi kadetter er en aktiv gjeng og det skjer mye både på dagtid og kveldstid. Sånn skal det være.

del av alle avgjørelser som må tas. Jeg må tørre å slippe kontrollen ned til det nivået som har best situasjonsforståelse og som dermed kan ta de beste valgene. Det føler jeg vi i messestyret har klart i år. Det har vært viktig for meg gjennom hele året at hver enkelt i styret har hatt et så stort handlingsrom som mulig. Dette, samtidig med at jeg jobbet for å skape den tilliten til meg som er nødvendig for at hver enkelt skal tørre å slippe seg løs og benytte seg av sitt handlingsrom, ja det er ikke enkelt. Utfordringen jeg beskriver her handler om skvisen mellom min maktposisjon som messepresident og relasjonen jeg har til hvert enkelt styremedlem. Jeg tror denne skvisen er min rolle. Jeg tror det ligger mye lederskap i «rolle» og er ydmyk for at jeg har fått muligheten til å utforske dette det siste året.

Det å være messepresident betyr ikke at jeg må være med på alt som skjer, eller at jeg må være en

Jeg og mitt kull er det siste kullet som nå til sommeren graduerer med samtlige tre år her på

eirik.rovik.bjerkestrand@lksk.mil.no

kuhaugen. Fra høsten av drar kadetter ut av kunnskapens høyborg et helt semester for å erverve kunnskap skolen ikke kan tilby. Det blir spennende å følge utviklingen og evalueringen av den nye reformen. Blir bachelorutdanningen ved verdens beste luftkrigsskole bedre av at utdanningen outsources? Jeg tror dessverre ikke det, og jeg har til gode å høre fra en av de berørte kadettene at de ser frem til dette semesteret. Avslutningsvis vil jeg takke for tillitten og muligheten til å løse et såpass viktig oppdrag på vegne av kadettene ved verdens beste luftkrigsskole og ønsker det nye messestyre lykke til med sin oppdragsløsning. God vakt. Ærbødigst

Kad Marte Angeltveit Gytri, 2. avd marte.angeltveit.gytri@lksk.mil.no

Å gå opp på scenen i Lille Norge og ta over vervet som messepresident i Kadettsamfunnet var en fantastisk, overveldende og lettende følelse. Det kriblet godt i magen i forkant av resultatopplesningen, og jeg har aldri tatt for gitt at jeg skulle få stillingen. Når det er sagt er jeg utrolig takknemlig for den tillitten dere medkadetter har gitt både meg og det nye styret. Spesielt glad er jeg også for å få samarbeide med Morten, Oliver, Helene, Margrete, Kevin og Øyvind som også ble valgt til å representere Kadettsamfunnet frem mot sommeren. En allerede initiativtakende, ivrig, positiv og arbeidsvillig gjeng som jeg ser frem til å samarbeide med. Det er svært mye å ta tak i, og dette er belyst av resultatene på spørreundersøkelsen som Kadettsamfunnet sendte ut i februar. Heldigvis inneholdt undersøkelsen en drøss av gode tilbakemeldinger, og forslag som vi kan benytte oss av

Ny leder i vårt arbeid. Alle vi i styret har et stort håp og mål om at den enkelte kadett innen sommeren 2015 føler en større tilhørighet til Kadettsamfunnet enn det som er status per i dag. Kadettsamfunnet er for kadetter, av kadetter. Kadettsamfunnet er ikke bare messestyret. Ikke undervurder deg selv og tenk at du ikke har noe å bidra med, det er det ulikhetene som gjør oss unike og det du representerer ønsker vi å se mer av. Tematikken for dette JetSet er femte semester som vil treffe oss alle hardt fra august. Da skal alle kadetter i kull 64 ut på fagutdanning, mens et halvert kull 65 og et nytt kull 66 vil være igjen på skolen. Dette utgjør til sammen omtrent 70 kadetter. Disse skal ta over og drifte Kadettsamfunnet, de skal planlegge NAKA 2016, de skal bidra på alle arrangementer som Kadettsamfunnet og skolen arrangerer, og de skal prestere på skolen. Overveldende?

Ja. Utfordrende? Ja. Luftkrigsskolen er fra før av den minste krigsskolen, og når 22 kadetter er borte fra skolen vil det utgjøre en stor forskjell for de gjenværende. Hvordan kan kadetter ved Luftkrigsskolen forberede seg best mulig til den omstillingen som skal skje? Ved å stå og peke på alle problemene som venter? Det er en mulighet, men det vil gi oss svært lite tilbake. Fokuset nå må vi rette opp og frem. Dette krever at vi møter omstillingen forberedt. De utbedringene vi kan gjøre i forkant av sommeren må vi ta tak i, og det skal vi også gjøre. Vi må konsentrere oss om fremtiden, det er tross alt der vi skal være resten av livet.

Skolesjefen

Vinter 2015

Lederskap, fag og autoritet Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Fra høsten i år gjeninnføres fagutdanning som en del av det treårige Bachelor-utdannelsen ved Luftkrigsskolen. Dette medfører at de fleste kadettene i 3. avdeling skal tilbringe sitt høstsemester ved en av fagskolene i Luftforsvaret. De som tilhører Kontroll og varsling skal til Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS) på Mågerø, Baseforsvar skal til Baseforsvarstaktisk skole (BFTS) på Ørland, Luftvern skal til Luftverntaktisk skole (LVTS) på Ørland og Teknisk bransje skal til Luftforsvarets skolesenter (LSS) på Kjevik. Mission Support-bransjen har pr i dag ikke en egen fagskole, og disse vil bli ivaretatt og kurset av sin fagseksjon i Luftoperativt inspektorat på Rygge. Luftoperativt personell vil tilbringe sitt femte semester tilbake på sine respektive skvadroner. Denne omleggingen av utdanningsløpet på LKSK er et resultat av en lang prosess og et behov i Luftforsvaret. I den gamle krigsskolemodellen med Krigsskole I (2 år) og Krigsskole II (2 år), så besto det andre studieåret på KS I i Luftforsvaret av fagutdanning ved de respektive fagskolene. Når utdanningsmodellen ble lagt om til et treårig Bachelor-løp forsvant disse fagspesialiseringene, og intensjonen var at dette skulle ivaretas med nødvendig fagkurs rett i etterkant av krigsskoleutdanningen. Denne faglige påbygningen etter LKSK har imidlertid i liten grad blitt ivaretatt

på en systematisk måte etter omleggingen, og resultatet er at kadettene som oftest har gått rett inn i sine tiltenkte stillinger uten nødvendig fagspesifikt påfyll. Denne effekten blir forsterket ved at mange bytter bransje, og til og med forsvarsgren, gjennom sin utdanning ved LKSK. Dette er en situasjon som ikke er tilfredsstillene, hverken for Luftforsvaret eller for den enkelte. Vi snakker mye om lederskap på LKSK, og kadettene bruker mye tid, energi og fokus på å utvikle seg som mennsker og ledere. Dette er uten tvil en helt sentral del av offisersutviklingen, men det handler om mer enn bare det å kjenne seg selv som leder. Som medarbeider, og særlig som leder, er vi avhengig av en grad av tillit og respekt fra de vi jobber sammen med. Denne tilliten og respekten må bygges og fortjenes i hver enkelt relasjon, og er dels et resultat av personlig fremferd og integritet. Jeg vil imidlertid hevde at om en person fremstår som faglig kompetent eller ikke, også er en vesentlig faktor i dette tillitsforholdet. Kan du eller kan du ikke jobben din? En god faglig plattform er derfor en forutsetning for å kunne lede og samarbeide på en troverdig måte. Særlig gjelder dette på utøvende nivå, og det er tross alt der kadettene skal ut å virke i mange år etter endt utdanning. Jeg er derfor sikker på at gjeninnføringen av noe fagutdanning ved Luftkrigsskolen,

vil bidra til å gi våre unge offiserer en bedre plattform å stå på i møte med hverdagen og kravene i Luftforsvaret. Rent praktisk er det mange utfordringer ved å skulle sende kadettene ut til fagskolene i ett semester. Oppsplitting av klasser, pendling, oppfølging av kadettene, kvalitetssikring av utdanningen som gis, mangel på personell og ressurser ved fagskolene osv osv. Utfordringene er mange, og gjennomføringen høsten 2015 vil helt sikkert ikke bli perfekt. Jeg er imidlertid ganske sikker på at totalt sett så vil dette halvåret bidra til å gi kadettene en mer komplett utdannelse, og gjennom dette bedre forutsetninger som ledere og medarbeidere etter endt LKSK. Til slutt vil jeg gjerne også bruke denne muligheten til å ønske alle dere som er på opptak til en av krigsskolene (FOS KS) denne våren lykke til med opptaket, og jeg håper å se de beste av dere på Luftkrigsskolen til høsten!

Vinter 2015

5 Semester Foto: Forsvarets mediesenter - Morten Opedal

5 Semester Fra kadettenes perspektiv

Kull 64 er førstemann ut i ny ordning hvor 5. semester (første halvdel av 3 år) i utdanningsløpet på Luftkrigsskolen ikke lenger skal foregå her på Kuhaugen. Planen er at hvert fagfelt eller bransje skal dra hver til sitt for å få en mer fagspesifikk utdanningspakke. Ved enhver forandring i et utdanningsløp eller på en avdeling så vil en ofte møte mange utfordringer. Ting som ikke har blitt testet ut før går sjelden på skinner den første gangen. Dette betyr likevel ikke at forandringen eller utviklingen går i feil retning. En stor fordel er at en kan se for seg at kadetter som uteksamineres i større grad er klare for den jobben de skal ut og virke i ved at de på forhånd har blitt tilført målrettet kompetanse. For de aller fleste av kadettene venter det tross alt mange år med tjeneste langt nede på taktisk nivå før en kan se for seg en jobb som innebærer operasjonell eller strategisk tenking. Det er imidlertid viktig å kunne tilby kadetter med bransjefaglig kunnskap videre utvikling, ikke kun de som befinner seg på grunnivået. Denne artikkelen skal på ingen måte prøve å fastslå forandringen av 5. semester som riktig eller gal. Avgjørelsen er tatt og semesteret skal gjennomføres. Samtidig er det klart for oss i kull 64 at det er stor forskjell på hva som tilbys det enkelte fagfelt. For å skape et helhetsinntrykk av hva 5. semester faktisk skal handle om er hvert fagfelt presentert i denne artikkelen. Målet med artikkelen er å gi et lite innblikk i de muligheter og utfordringer 5. semester representerer for kadetter i de forskjellige bransjene.

5 Semester

Vinter 2015

Foto: Forsvarets mediesenter -Torgeir Haugaard

Mission Support Adrian Figenschau Dahlen, kadett 2. avd adrian.figenschau.dahlen@lksk.mil.no

Mission Support (MS) er et ungt fagfelt med mange variabler. Å si at du jobber i MS er litt som å si at du jobber i Forsvaret, helsesektoren, eller kommunen. Du sier litt, men du har ikke sagt hva du egentlig driver med. Det finnes MS for de fleste flytyper, og arbeidsoppgavene er ikke de samme på helikopter, jagerfly eller transportfly. Samtidig kan man jobbe med planlegging, etterretning og elektronisk krigføring innenfor hver av flytypene, noe som gjør at MS i sin helhet består av flere forskjellige kompetanser. Her starter utfordringene for våres 5. semester. Jeg skal nå gå litt dypere inn i disse utfordringene for å prøve å belyse noen punkter som er verdt å tenke på. I kull 64 er vi to stykker som går MS-linjen. Meg selv og Øyvind Berg Eriksen. Begge to har tidligere jobbet innenfor MS, henholdsvis på 332- og 335-Skvadronen. Siden vi begge har relevant erfaring og kursing, ønsker vi å spisse kompetansen våres enda mer. På grunn av variablene innenfor MS er det vanskelig å kunne tilby et generelt løp for oss i 5. semester, utenom grunnkurs MS.

Utfordringen er at dette er et kurs som Øyvind har gjennomført fra før samtidig som jeg har relevante kurs innenfor etterretning som er et tilstrekkelig substitutt for grunnkurs MS og mye mer relevant for en etterretningsstilling. I skrivende stund finnes det ikke et definert løp for MS-personell etter grunnkurset, noe som gjør at det i stor grad er opp til tilhørende avdeling å bestemme seg for hva slags kurs personellet skal sendes på for å heve kompetansen videre. Innenfor etterretning er det dog noe mer å velge i, men fortsatt ingen sentraliserte, definerte løp. Hva vi som går MS skal gjøre i 5. semester er også i skrivende stund uklart.

I det vi påbegynner 5. semester så vet vi fortsatt ikke hvilken stilling vi får når vi avslutter våres utdanning her ved LKSK. Dette kan i verste fall bety at man bruker hele 5. semester på å skaffe seg en kompetanse som ikke er relevant for den stillingen man skal tiltre. Dette er for øvrig en problemstilling som kan være relevant for flere fagfelt enn MS, siden vi først søker på stillinger i 6. Semester. Jeg tror det er viktig å tenke litt på å ta søknadsrundene på et tidligere tidspunkt, slik at perioden ute på avdeling får mest mulig relevans opp mot det man faktisk skal jobbe med.

Frem til og med januar i år var det lite eller ingen informasjon å få om planen for MS på 5. semester. Vi i kull 64 øyner imidlertid et håp om å få til noe fruktbart nå, etter et godt møte med initiativrikt personell fra LOI under bransjeaften. Er det én åpenbaring vi som går MS har fått, så er det at det ikke går an å generalisere 5. semester. Med bakgrunn i erfaring og tidligere kursing så har vi behov for forskjellig kompetanseheving. Samtidig må dette være relevant for hva man faktisk skal jobbe med, noe som gjør at jeg stiller spørsmål ved rekkefølgen til 5. semester og søknad på stillinger etter LKSK. Til slutt vil jeg bare påpeke at jeg tror ordningen med 5. semester kan bli en god ting, så lenge alle avdelinger er forberedt på at det skjer og at den respektive fagplanen gir mer kompetanse til eleven som skal begi seg ut på det løpet. Kanskje er det vi har identifisert her først og fremst en utfordring med fagfeltet MS, ikke 5. Semester.

Vinter 2015

5 Semester Foto: Herens Kommunikasjonsavdeling / Forsvaret

Luftvern Kristoffer F. Krogh, Kadett 2.avd kristoffer.f.krogh@lksk.mil.no

Omstilling og endring skaper engasjement og diskusjon, noe vi kan kjenne igjen fra prosessen vedrørende lokalisering av Luftforsvarets baser og innføring av nytt kampfly. Vi som har vært kadetter ved Luftkrigsskolen i snart to år har på mange måter sett denne prosessen fra utsiden, noe mange kaller for «bobla vi lever i». Likevel føler også vi på endringer i disse dager, ved at vi om få måneder skal være de første kadettene på flere år til å gjennomføre fagutdanning som en del av utdanningen ved Luftkrigsskolen. Dette kan selvfølgelig ikke sammenlignes med omfanget av hva resten av Luftforsvaret er i gang med, foruten at engasjementet også er svært sterkt hos oss. Men som luftvernartillerist hadde jeg ikke trodd at denne ordningen skulle by på så mange utfordringer, siden jeg anser variasjonen innad i mange andre fagbransjer som mye større. Dette fagsemesteret skal for oss som går «luftvernlinja» skje ved Luftverntaktisk skole (LVTS) i Luftvernbataljonen på Ørland fra august til desember nå i år. I henhold til gitt fagplan skal vi gå i gjennom fire ulike moduler som inneholder kjennskapskurs, sambandskurs og to moduler på

luftvern og våpensystemet NASAMS 2. Blant oss fem som går luftvernlinja i kull 64 er fire allerede utdannende Tactical Control Operator (TCO) på våpensystemet. Noe som i korte trekk vil si at vi er ildledere på våpensystemet og styrer sensorer og effektorer for å beskytte luftrommet mot fiendtlige trusler. Dette krever en fagutdanning som innebærer syv måneder med intensiv kursing og fører til at man har god kontroll på hva fagbransjen innebærer og hva den kan levere. Det er derfor hovedinntrykket blant oss fem at det planlagte programmet for fagsemesteret er altfor generelt og innebærer svært mye av det vi allerede er utdannet til. Problematikken ser ut til å være at siden dette er en utdanning som gir bachelorgrad, så skal hele kullet gis utdanning på samme nivå, slik at LVTS ikke kan gi kadettene individuelle fagutdanninger. Fagplanen åpner derimot opp for noe tilpasning og «on-the-job-training» i de moduler hvor kadetten har gjennomført utdanning. Vår generelle oppfatning av dette fagsemesteret utfordrer derfor evnen til å opprettholde motivasjonen med så mye utdanning som vi allerede innehar. Når det er sagt er min personlige oppfatning av dette semesteret positivt. Jeg mener at fagutdanning absolutt bør ha en plass i krigsskoleutdan-

ningen. Dette fordi det fører til at offiserene som graduerer fra Luftkrigsskolen innehar en viss grad av fagkompetanse når man graduerer fra skolen og skal ut i sine fagfelt. Slik at fagutdanning ved avdeling i ettertid potensielt kan kortes ned, slik at man kan virke i stillingen sin tidligere, noe jeg har erfart at kan være en utfordring ved den avdelingen jeg selv kommer fra. Jeg er heller ikke enig i flere av mine medkadetter om at repetisjon av grunnleggende kunnskap er helt unødvendig i dette semesteret. Selv tok det ikke lange tiden ved Kuhaugens befestninger før jeg kjente at kunnskapen om luftvernfaget var gått i glemmeboken. Repetisjon og oppfriskning tror jeg ingen har vondt av, uansett bransje. Jeg har også tiltro til at LVTS kan gi hver enkelt kadett et meningsfylt semester med tilpasninger av utdanningen til hver enkelt, selv om semesterets rammer medfører noen begrensninger.

5 Semester

Vinter 2015

Foto: Forsvarets mediesenter -Torgeir Haugaard

Teknisk Lennart Frislid, Kadett 2. avd

at våre innspill blir tatt stilling til.

lennart.frislid@lksk.mil.no

Endringene gjort i fagplanen og det etter hvert velkjente «femtesemesteret» nærmer seg, også for oss som går teknisk linje. Det har allerede gått år siden beslutningen om å innføre denne ordningen ble tatt og den er på mange måter et skritt i retning KS I og KS II som man hadde tidligere. For teknikerne sin del er Kjevik pekt ut som ansvarlig for gjennomføringen. Et naturlig valg på mange måter, da hovedtyngden av teknisk utdanningskompetanse holder til der. Jeg vil starte med å si at jeg ikke sitter på alle svarene, noe også denne teksten gir uttrykk for. Jeg har derimot en rekke spørsmål til en diskusjon som aldri synes å ta ordentlig form. Teknisk bransje har allerede gjort et godt stykke arbeid med å utarbeide fagplanen. Det første utkastet ble presentert for oss kadetter allerede i november. Vi fikk sjansen til å lese gjennom planen i sin helhet, diskutere den og komme med spørsmål, tilbakemeldinger og kommentarer til hvert enkelt punkt. Dessverre har vi ikke i skrivende stund mottatt noen svar fra de som utarbeider fagplanen, men vi forholder oss positive til

Teknisk er en av Luftforsvarets største bransjer. Luftforsvaret opererer en rekke forskjellige luftog bakkebaserte systemer og felles for de fleste er at de har et teknisk støtteelement. Dette vil si at det er store forskjeller innad i bransjen hva gjelder bakgrunn og kompetanse. En flytekniker på F-16 vil for eksempel ha en helt annen kompetanse og erfaring enn luftvernteknikeren. Dette er en stor utfordring fordi fagplanen i stor grad baserer seg på ett felles opplegg fremfor individuelt tilpassede fagplaner. Halvparten av de totalt 600 timene som utgjør 5. semester er avsatt til «teknisk ledelse». Herunder er det planlagt fag som blant annet luftbaserte systemer, møteledelse og stabsmetodikk. Det oppleves her som at kommunikasjonen mellom Luftkrigsskolen og Kjevik ikke er god nok fordi fagene i stor grad dekkes av Luftkrigsskolen selv. Det blir da vanskelig å se poenget med at dette også skal inkluderes i fagutdanningen. Møteledelse i teknisk bransje er vel heller ikke fundamentalt forskjellig fra annen møteledelse.

eller tilsvarende (mellomledernivå) innen teknisk bransje. Tanken er god, men hvorfor nå? Har ikke avdelingssjefer i teknisk bransje den kompetanse som kreves per i dag? Eller er dette et resultat av at andre bransjer skal, og derfor må teknisk også? Tilfører man riktig kompetanse til riktig tid? Det vil jo, tross alt, være uavklart hvilken stilling vi tiltrer i etter endt utdanning på dette tidspunktet. Har man tilstrekkelig oversikt over konsekvensene ordningen vil medføre for skolen, kadettsamfunnet og kadettene selv? Spørsmålene fra oss kadetter er mange og svarene få. Det fremstår som underlig at kadettene i svært liten grad er involvert i prosessen og at informasjonsflyten nærmest er fraværende. For teknisk sitt vedkommende er det per i dag vanskelig å se at fagutdanningen tilfører oss kritisk kompetanse som er avgjørende for vårt videre virke. Det er fornuftig å søke etter å bli bedre på det man gjør, men er man sikker på at dette er det riktige tiltaket, og at det favner alle kadetter på en hensiktsmessig måte? Selve idéen bak endringen er at man i større grad skal klargjøre kadettene for å tiltre i stillinger etter endt utdannelse, spørsmålet er om det er dette man faktisk oppnår?

Hovedmålet i fagplanen er å gi kadettene den formelle kompetanse som kreves for avdelingssjefer

Vinter 2015

5 Semester Foto: Forsvarets mediesenter - Thomas Iversen

Force protection

Marius Hauge, Kadett 2. avd marius.hauge@lksk.mil.no

Fremtidens utdanning på Luftkrigsskolen skal fra og med 2015 inneholde praksis i femte semester, i den hensikt å gjøre kadettene klar for arbeidet som venter «ute i bruket». For kadettene som går på FP vil denne utdanningen inneholde diverse kursing f.eks. batong, håndjern, nærkamp, sanitet, eventuelt «on the job training». Dog er dette så vidt meg bekjent ikke fastslått enda, da den fagplanen vi har fått presentert er trukket tilbake. På denne måten skal man visst nok løse et stort problem i luftforsvaret og i stedet for lederutdanning skal man få praktiske ferdigheter. Hvorfor det? Svaret er jo innlysende, det er for å fungere bedre i stillinger på lavt nivå og slippe å ta kurs når man begynner i jobben. Kadettene vil altså være KTS når man ankommer nytt tjenestested etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. En kjempe idé

tenker du gjerne, men hvorfor det? Er det lurt fordi den tidligere fordypningen i f.eks. veiledning egentlig var bortkastet for gutter og jenter på baseforsvar? Er det lurt fordi kadetter på luftkrigskolen ønsker seg horisontale karrierer og fungere i stillinger som spesialister på NK/TRSJ nivå i mange år etter utdanningen? Nei, det er kanskje ikke så enkelt. Jeg tror ikke de fra FP som søker krigsskole er de som ønsker å være spesialist karrieren ut, jeg tror heller at spesialistene ikke søker krigsskole. Jeg mener det derfor er mulig å anta at man kanskje bommer noe om dette blir virkeligheten. La meg ta meg selv som et eksempel. Før jeg begynte på Luftkrigsskolen hadde jeg tjenestegjort i åtte år innenfor fagområdet FP. Åtte år er ca. like lenge som det tar å anskaffe en doktorgrad i skolesystemet. Med dette som bakteppe lurer jeg på om det er riktig bruk av tid å bedrive «on the job training»? Etter tre år som troppssjef var de interessante stillingene videre oppover i systemet merket med krav om krigsskole. Jeg søkte derfor krigsskole og har nå studert på Kuhaugen i halvannet år. De fleste som kjenner meg vet at jeg

absolutt ikke er av den enormt ambisiøse typen, men en viss progresjon på min karriere i Forsvaret må jeg da kunne forvente. Luftkrigsskolen er og skal være en høyskole, et sted hvor man bedriver høyere utdanning. Ved å sette bort 17 % av skolegangen til andre institusjoner, enten innad eller utenfor Luftforsvaret, hvor utdanningen ikke trenger å være mer enn enkeltmannsferdigheter synes ikke å bidra til høyere utdanning. Jeg kan derfor ikke se hvordan dette skal føre til verken bedre rekruttering, større respekt for skolen som utdanningsinstitusjon eller være et steg i riktig retning for fremtidens Luftforsvar. Poenget i denne lille teksten må være at luftforsvaret, slik jeg ser det, ikke har klart å forme et godt opplegg for kadettene i femte semester. Det er meget godt mulig at det er annerledes for andre bransjer, men mangel på et individuelt tilpasset opplegg for kadetter på FP, samt mangelen på informasjon om hvordan opplegget blir, viser at man ikke har klart å samle seg rundt en ellers ganske dårlig idé.

5 Semester

Vinter 2015

Foto: Lars Skjegstad

Kontroll og Varsling

Tormod Jakobsen Kadett 2 avd. tormod.jakobsen@lksk.mil.no

Når en er ferdig på Luftkrigsskolen er det vanlig for de som går Kontroll og Varsling å starte og jobbe som skiftsjef. Ved å gjennomføre 5. semester ser en for seg at personellet raskere skal komme seg inn i stillingen, og unngår å bruke flere måneder på å ta alle nødvendige utsjekker før en er klar til å starte i jobben. Helt siden vi startet i 1. avdeling på Luftkrigsskolen har det vært mye fokus på hvordan 5. semester ville komme til å bli lagt opp med tanke på faglig innhold. Gjennom hele det første året hørte vi svært lite om hvordan semesteret ville bli lagt opp, og en kunne få inntrykk av at arbeidet med semesteret ikke hadde startet opp enda. Noen måneder etter oppstart i 2. Avdeling begynte vi å få høre planene rundt hvordan semesteret var lagt opp.

Det vi fikk presentert var at kadettene ved oppstart på 5. semester vil bli sendt ned til 130 LV Mågerø. For de som har spesialistutdanningen fra før vil semesteret komme til å bli brukt til reautorisering. Man kan imidlertid stille seg spørrende til om reautorisering er fagutdanning eller ikke. Da tenker jeg i forhold til at dette er en utdanning vi har tatt tidligere, og at det på denne måten ikke er kompetansehevende. De som har grunnleggende kontroll og varslingskurs, men ikke spesialistutdanning, skal spesialiseres innenfor enten varsling eller kontroll-linjen, ut i fra hvilket behov forsvaret har. Dette vil bli gjort gjennom å følge en av klassene på Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole. Det samme gjelder for de som ikke har tidligere bakgrunn fra Kontroll og Varsling. De vil fullføre spesialistutdanningen først, for deretter å gjennomføre den grunnleggende Kontroll og Varslingsutdanningen når de kommer tilbake etter gjennomført krigsskole.

Selv om det virker som at det kan komme til å bli utfordringer for noen av bransjene, tror jeg at denne ordningen kommer til å fungere veldig godt for Kontroll og Varsling. Ved å innføre denne ordningen i 5. semester sørger en for at vi raskere kommer oss inn i den jobben vi er tiltenkt etter endt skolegang i Trondheim. Uavhengig om en har bakgrunn fra Kontroll og Varsling eller ikke. Jeg har et positivt inntrykk av opplegget som er forelagt, og ser fram til et fagrettet halvår ute på avdeling.

BFO har forsikringer som dekker alle behov. Den beste forsikringen er imidlertid å være BFO-medlem! Jepp, vi har loss of licence-forsikring. Ikke nok med det... vår er høyst sannsynlig både billigere og med høyere utbetaling enn hva som ellers er tilgjengelig.

Dine behov er vår drivkraft! Luftkrigsskolen

Kreftaksjonen - Drømmedag

Luftkrigsskolen har i en årrekke hatt et godt samarbeid med Barnekreftforeningen på St.Olavshospitalet, der skolen primært har bidratt med å samle inn penger, men også gjennom å skape «hverdagsmagi» for barna. Kreftaksjonen har i løpet av denne tiden blitt en av skolens mange lederutfordringer, og representerer en arena for kreativ tenkning og samhandling mellom kadetter og lokalsamfunnet. Dette året har denne ærefulle oppgaven tilfalt meg, og med min stab i ryggen ønsker jeg å sørge for at skolens kadetter også i år setter et preg på kampen mot kreft. Bøssebæring og SMS-kort dannet i fjor hovedgrunnlaget for hvordan penger ble samlet inn, disse innsamlingsmetodene vil også i år være kreftaksjonens største prioriteringer. I tillegg til den kommende Innsamlingsaksjonen i april, har Kreftaksjonen i år inngått et spennende samarbeid med syklisten Christoffer Remøy Endresen, som til sommeren tar sikte på å sykle Norge rundt for innsamling til Barnekreftforeningen under prosjektnavnet «Superhelt». Kunnskap og engasjement står som to viktige elementer for å skape effektivitet og resultater ved kreftaksjonen, staben klarer ikke å løse en slik oppgave alene. Man trenger altså hele kadettmassen, og jo mer kadettene vet om kampen mot kreft – vil rimeligvis ha en påvirkning på

Lørdag 14. februar sto 8 stramme kadetter i uniform og med bøsser på Sirkus Shoppingsenter. Bidraget i seg selv var ikke så stort (ca 2 timer pr kadett), men symbolet som det representerer er viktig. Når mannen i gata har sett eller hørt om aksjonen fra før, er det rimelig å tenke seg at det er lettere å gi penger når den store innsamlingsaksjonen kommer i april. Avslutningsvis vil jeg løfte en tanke til alle kadettene her på skolen. Luftkrigsskolen er jo i hovedsak en akademisk utdanning, og i alle semester på skolen eksisterer det krav som må følges for å fullføre utdanningen. Med andre ord kan ikke en slik aksjon eskalere i omfang fra år til år, dette har kadettene hverken tid eller ressurser til. Derfor er det viktig for oss i styret at mengden med oppgaver gjenspeiler det ressursgrunnlaget vi rår over, da primært tid og personell. Velger man nye arrangementer må kanskje andre fjernes. Men det er samtidig viktig at så mange som mulig er med på å bidra, slik at personellressursen kan bli utnyttet optimalt. Med dette takker jeg for helgens innsats og ønsker alt engasjement hjertelig velkommen. Lykke til i kampen mot kreft!

Kreftaksjonen anno 2015

oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

FOR BARNAS FREMTID

Oliver Sparvath Holmøy, 2. avd.

engasjementet. Presentasjonen av Kreftaksjonen 2. februar bar derfor preg av foredrag fra både Barnekreftforeningen og Remøy Endresen, der kampen mot kreft ble illustrert gjennom sterke historier og skildringer av hverdagen på St.Olavshospitalet.

Vinter 2015

Luftmaktseminar

Kaptein Marianne Eidem ALMT

Første uke i februar var Luftkrigsskolen tradisjonen tro fylt til randen. Sjelden står et sete ledig i forelesningssalene våre når vi sparker i gang Luftmaktseminaret. For svært mange er det tradisjonelle Luftmaktseminaret et kjent og kjærkomment avbrekk fra en travel hverdag, som rommer både faglig påfyll og sosialt samvær. Begge deler kan være viktige årsaker til å avlegge seminaret et besøk. Deltakelsen på seminaret favner vidt. Dette kom godt til uttrykk da en av årets forelesere ba om en beskrivelse av deltakerne på seminaret, slik at han kunne spisse innholdet i foredraget inn mot publikum. Etter litt tankevirksomhet ble svaret at den eneste fellesnevneren han kunne forvente, var at de fleste som befant seg i salen hadde en viss interesse for Forsvaret og norsk sikkerhetspolitikk. Utover dette var deltakerne både militære og sivile. Hovedvekten av de militære var som vanlig ikledd lyseblått, men likefult var alle forsvarsgrener representert. Gradsspennet strekker seg fra fenrik til admiral. Blant de sivile er spennet enda større. Vi hadde stortingsrepresentanter, journalister, representanter fra forsvarsrelatert industri, forskere og studenter representert. Det

er derfor ingen enkel oppgave å spisse foredraget sitt mot et bestemt publikum. Årets seminar var dedikert Russland. Russlands annektering av Krim, og den påfølgende konflikten i det østlige Ukraina har rystet store deler av den vestlige verden. Russlands håndtering av situasjonen har utfordret både internasjonal rett og krigens folkerett, og den har utfordret etablerte sikkerhetspolitiske strukturer i Europa. Hele Europa har fått kjenne på den usikkerheten konflikten har skapt i Russlands nærområder. Vår intensjon med seminaret, var at det skulle hjelpe oss å forstå dynamikken bak den situasjonen som har utspilt seg i Ukraina. Sentrale spørsmål var derfor: hvorfor handler Russland som de gjør? Representerer Russlands atferd et brudd eller kontinuitet i de lengre linjer i russisk sikkerhetsog utenrikspolitikk? Og hvilke interne og eksterne faktorer kan bidra til å forklare de valg Russland har tatt? Samtidig er det viktig for oss å relatere disse store sikkerhetspolitiske spørsmålene til vårt eget land og vår egen organisasjon. Seminarets tittel ble derfor Et nytt Russland? Konsekvenser for norsk Luftmakt og det norske Luftforsvaret?

Vi åpnet seminaret med en stjernespekket tirsdag. Vi ønsket å vie dagen til å analysere hvordan vi egentlig bør tolke Russlands atferd. Siden Russlands konflikter de siste 25 årene først og fremst er knyttet til Russlands nærområder, kan vi argumentere for at det er Russlands «randstater» som i størst grad har kjent presset etter Russlands annektering av Krim. Siden Norge er en slik randstat, er vi svært glade for at Jonas Gahr Støre var seminarets første foredragsholder. Han innledet med å gi oss et norsk perspektiv på naboskapet med Russland gjennom foredraget Neigbourhood with Russia – a Norwegian Perspective. Han ga oss et innblikk i hvordan han tolker dynamikken i russisk utenrikspolitikk, og hvordan han mener Norge bør forholde seg til det. Støre vektla forståelse. I media har enkelte røster i etterkant av seminaret stilt spørsmål om hva vi egentlig skal forstå. Det kan bli interessant å følge med på den debatten. Deretter fikk vi et innblikk i Russlands utenrikspolitiske ambisjoner, presentert av Dr Timofey Bordachev. Han ga oss en beskrivelse av de overbyggende utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturene fra et Russisk perspektiv med foredraget

Luftmaktseminar

Vinter 2015

COS RNoAF Air Power Conference 2015

Luftmaktseminar på Luftkrigsskolen

A new Russia?

Consequences for Norway and the Royal Norwegian Air Force?

Royal Norwegian Air Force Academy 3 February - 5 February 2015

RNoAF Academy

What are Russia’s Foreign Policy Amitions?. Som eneste Russiske foredragsholder holt han et faglig svært viktig foredrag, som representerte Russland, sett «innenfra». Dr. Julie Wilhelmsen har vært en aktør i den norske offentlige debatt som har forsøkt å forstå Russlands atferd. Hun har høstet både kritikk og ros for denne tilnærmingen. Under Luftmaktseminaret holdt hun foredraget How to Explain the Dynamics of Russia’s Foreign Policy?, og bidro til å forklare oss dynamikken i russisk utenrikspolitikk, fra «utsiden». Hun fremsto også som et viktig balanserende element i den avsluttende paneldebatten, hvor alle fire foredragsholdere mottok gode spørsmål fra interesserte seminardeltakere. Tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt har fremstått som en av de mest frittalende internasjonale politikere. Han har vært, og var også på Luftmaktseminaret klar i sin fordømmelse av Russlands atferd det siste året. Han presenterte EUs perspektiv på Russland, gjennom foredraget Russia seen from the EU. Han brakte som forventet viktige perspektiver inn i debatten, samtidig som han bidro til å gi meningsutvekslingene i paneldebatten litt temperatur. Tidligere TV2-anker Siri Lill Mannes, brukte sine svært personlige erfarin-

ger fra tiden som journalist, til å avrunde seminarets første dag. Hun rettet fokus mot enkeltmenneskene. Enkeltmenneskene som kjemper for å avdekke ulike sider av sannheten om et regime med mørke hemmeligheter. Resultatet ble en annerledes og sterk dagsepilog. Hun avsluttet epilogen med å fokusere på at Russland har respekt for «styrke», og ba forsamlingen te det med seg videre. Seminaret smalnet deretter fokuset inn mot det militærstrategiske og operasjonelle nivået på onsdag. Vi startet dagen med fokus på russisk militærstrategi. Dr Peter Mattson ga oss en innføring i den nye Russiske militærdoktrinen som nylig ble utgitt. Deretter fulgte Dr Lars Peder Haga med foredraget Russian Airpower. Ut fra et bredt utvalg åpne russiske kilder, som berører det Russiske Luftforsvaret og Russisk luftmakt, hadde han sammenfattet det han opplever å være den reelle statusen på russisk luftmakt. Vi fikk deretter presentert et utvalg sentrale politiske utfordringer i nordområdene, gjennom høgskolelektor Ann Karin Larssens foredrag Russia, Norway and the High North. Hun skisserte både mulige internasjonale løsninger og påpeker en rekke viktige

faktorer som berører Norges relasjon til Russland i nordområdene. De tre foredragene før lunsj var sammen med på å gi oss et mer nyansert bilde av russisk militærmakt, militærstrategi og ambisjonsnivå, med et mer faglig begrunnet perspektiv enn det media ofte fremstiller. I forbindelse med lunsjen avholdt vi fem parallellforedrag. Deltakerne fikk anledning til å overvære de to foredragene de fant mest interessant, samtidig som de spiste lunsj. Hovedpoenget med parallellforedragene var å få mulighet til høre hvordan andre sammenliknbare nasjoner med grense til Russland opplever, tolker og erfarer den situasjonen som har oppstått? Vi ønsket å se om de kunne bringe viktige perspektiver inn i vår diskurs og analyse av situasjonen, og se hvorvidt analysen andre «randstater» legger til grunn avviker fra det norske perspektivet, og den norske analysen? Foredragene deltakerne kunne velge mellom var Oberst Gerhard Larsens (FOH) Russian Militray Air Activity in the North, Generalmajor Michael Bydéns (Sveriges Generalinspektør) Russian Military Activity in the Baltic Sea, Oberst Jaak Tariens (Sjef for det Estiske Luftforsvaret) Russia seen from the Baltics, Generalløytnant(p) David Tevzadzes

Vinter 2015

Luftmaktseminar

(tidligere Georgiansk forsvarssjef ) The Russian – Georgian War in 2008, Why Russia went to War, og kadett Helge Øglænds The Russian Nuclear Factor. Onsdagens siste økt fortsatte som en forlengelse av parallellforedragene, med et innblikk i perspektivet fra Norges tradisjonelle sikkerhetsgarantister, USA og NATO, og den aktøren som rammes hardest, nemlig Ukraina. Magnus Nordenman gav oss foredraget Russia Seen from USA, mens Oberst Ihor Kosiak (fra den Ukrainske Generalstaben) gav oss innblikk i den tøffe situasjonen det Ukrainske folk utsettes for gjennom foredraget Lessons from Ukraine 2013-2014. Flaggkommandør Torbjørn Sakseide holdt foredraget NATOs future Strategic Challenges, før vi avsluttet økta med en paneldebatt og en epilog fra Tor Bukkvoll. På onsdag kveld ble den tradisjonelle torskemiddagen servert. Mat og service stod som vanlig til terningkast seks. Prikken over i-en var at Forsvarssjefen var med på messemiddagen og holdt en strålende hovedtale. På torsdag smalnet vi fokus inn på hva denne situasjonen betyr for det norske Luftforsvaret. Intensjonen var å trekke de overbyggende utfordringer ned til mer konkrete problemstillinger

som Luftforsvaret må løse. Hva betyr Russlands atferd egentlig for oss? Vi startet dagen med et blikk inn i framtiden, gjennom Generalløtnant (p) Freek Meulmans foredrag Russia, NATO, and the Airpower Callenges toward 2040. Deretter fulgte Generalinspektøren for Luftforsvarets representant, Brigader Lars Christian Aamodt, med foredraget Airpower in the High North – the Way Ahead? Brigader Jan Ove Rygg (Sjef NAOC) fortsatte med foredraget Russia, Norwegian Crisis Management and the Establishment of the New National Air Oparetions Centra (NAOC) – Norwgian Airpower in a National Perspective. Siste foredragsholder var Obertløytnant John Olav Birkeland. Birkelands kri-

tiske foredrag med tittelen Norwegian Airpower – Are we debating the Right Issues in the Right Manner, tok både for seg spørsmålet om vi virkelig diskuterer luftmakt i Luftforsvaret? Og: diskuterer vi egentlig de riktige tingene? Spørsmålene han stilte skapte en god paneldebatt, før Peter Norman Waage fikk avslutte seminaret med sin epilog – med det treffende spørsmålet: Russia, Ukraine and the West – Do We Understand Each Other?

Bli kjent med dine gode medlemsfordeler God sparerente SpareBank 1 Forsikring

If Skadeforsikring Forsvarets Personellservice

Nettbank

Lån: Bolig Forbruk Kontokreditt

FUNIF: 2,80% 9,40% 6,25%

Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP.

For mer informasjon og vilkår – se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

Vinter 2015

KOL

Kim A. Sabel Leder KOL

Som leder i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening ønsker jeg å bidra til å sette fokus på et tema som jeg mener er særdeles viktig for utviklingen av Forsvaret og offiserenes funksjon i den kommende forsvarsstrukturen. De siste årene har partene i Forsvaret jobbet intenst med utvikling av en ny militærordning. Målet er å etablere et OR/ OF system (”spesialistbefal” og offiserer) etter en norsk utgave av NATO standard innen 1 januar 2016. Vi mener oppriktig at et slikt system er helt nødvendig for at Norges Forsvar skal kunne løse de oppgavene vi er satt til i fred, krise og krig, alene og sammen med våre allierte, på en best mulig måte. Derfor har jeg hele veien vært en pådriver for å få dette på plass. Følgelig ble jeg svært glad da dette målet endelig ble konkretisert gjennom regjeringens Politiske plattform i 2013. Etter mitt syn vil ikke innføringen av et OR system bare medføre endringer for personellet som direkte blir omfattet av OR søylen. Det vil også få flere konsekvenser for både offiserer og sivile. Særlig i relasjon til hvem som i fremtiden skal utføre hvilke arbeidsoppgaver, og hvilket utdannings- og kompetansebehov som er

Hvordan blir Forsvarets utdanningsordning for offiserer påvirket av innføringen av ny militærordning med et OR og OF system? - Hva kjennetegner offisersprofesjonen?

nødvendig for alle Forsvarets ansatte. For meg er det svært viktig å synliggjøre at yrkesoffiserene vil få endrede roller som en konsekvens av det nye OR systemet. Jeg vil spesielt påpeke offiserenes fremtidige lederroller samt behovet for en justert utdanningsordning som understøtter offisersprofesjonen i større grad enn i dag. Jeg mener det er svært viktig at dette får nødvendig oppmerksomhet fremover.

ering av ny informasjon, refleksjon og etiske vurderinger mv.

Et nytt trusselbilde påvirker Norges utdanning av militært personell

Jeg vil henvise til en av verdens mest toneangivende forskere innen innovasjon, læring og endring, Bengt-Åke Lundvall, som er professor ved universitetet i Aalborg. Han konkluderer at akademisk fordypning stimulerer intellektuelle ferdigheter som setter individet i bedre stand til å takle stress, usikkerhet, stadig endrede forutsetninger etc. Han omtaler dette som individets evne til ”å lære og lære”.

Hva kjennetegner en offiser og hvilke kompetansekrav stilles til en offiser Det er åpenbart at dagens utenriks- og forsvarspolitiske utfordringer ser annerledes ut og blir håndtert med andre midler i dag enn for kun 10-15 år siden. Dette ser vi konkret både i NATO, FN og EU sammenheng. Trusselbildet har fått en mer kompleks årsakssammenheng og utarter seg på helt andre måter enn tidligere. Etter mitt syn krever dette at fremtidens militære ledere gis en bredere akademisk kompetansebakgrunn for å kunne treffe riktige avgjørelser i de oppdragene de settes til å løse, både nasjonalt og internasjonalt sammen med våre allierte. Derfor bør det eksempelvis stilles tyngre krav til politisk og kulturell forståelse, evne til situasjons- og informasjonsanalyse, fellesoperative behov, kontekstu-

Jeg mener offisersutdanningen blir et intellektuelt fundament for klok anvendelse av militær makt som gjenspeiler selve kjernen i offisersprofesjonen.

Hva sier forskning om akademisk kunnskap og læring

Samtidig fremhever han at en kombinasjon av akademisk teori og praksis gir et enda bedre totalresultat. I så måte er det ingen tvil om at Forsvarets veletablerte utdanningsmodell, med en gjennomgående kombinasjon av teori og praktiske øvelser, er en suksessoppskrift.

KOL

Vinter 2015

Utdanningsordning for offiserer •  Masternivå i ”militært lederskap” ved endt krigsskole Økt anerkjennelse samt nivå-‐ og statusheving av Forsvarets utdanning Fokus på offisersprofesjonen og offiserenes rolle i et ny4 Forsvar med OR og OF, og et stadig mer komplekst internasjonalt trusselbilde Høyere offisersutdanning Div Stabsskoler og sjefskurs Fra x mnd Bl 2 år varighet

Etatsutdanning 2 år

Krigsskole 3 år

Fordypning 6 mnd

Gjennomgående tema (ledelse) Grunnfag

Justert struktur og innhold i offiserenes utdanningsordning Militærprofesjon og offisersprofesjon Undertegnede mener at begrepene ”militær profesjon” og ”offisersprofesjon” må konkretiseres for å tydeliggjøre hvilken kompetanse som kreves av de ulike personellgruppene i Forsvaret. Alle personellkategoriene har sin militære profesjon eller sivile fagkompetanse, men jeg mener at offiserskompetanse er et element som kommer i tillegg. Fokus på offisersprofesjonen – Master og Bachelor er ikke GOU og VOU Jeg mener det er en åpenbar distinksjon mellom sivile akademiske grader og offiserenes militære utdanningsnivå. De sivile gradene, bachelor og master, er gjerne koblet mot en bestemt fagutdanning (ingeniør, navigatør, økonom etc), mens det militære utdanningsnivået (grunnleggendeog videregående offisersutdanning (GOU og VOU)) er koblet mot det særegne ved offisersprofesjonen. Derfor er det viktig at man er klar over forskjellen mellom å ha en krigsskoleutdanning som utvikler offiserer, og på å ha en bachelor innen et fagområde. Like fullt er jeg udelt positiv til at vi i dag utdanner innen begge disse kompetanseområdene parallelt ved krigsskolene.

Bachelor

X år

Master

Forsvaret bør evaluere om innholdet på dagens krigsskoler, kvalifiseringskurs, FOPS, stabsskole etc, har det innholdet man faktisk er ute etter for å gi offiserer GOU og VOU.

Fakultetsinnretning av Forsvarets undervisningsinstitusjoner Master i militært lederskap ved uteksaminering fra krigsskolene I dag er det Forsvarets Høgskole som ”eier” akkreditering til masternivå i Forsvaret. Dette bl.a med bakgrunn i flere formalkrav fastsatt av NOKUT. Dette er foreløpig et delhinder for vårt mål om at kadetter skal uteksamineres til masternivå i militært lederskap etter endt krigsskole. Det finnes flere sivile høyskoler, som på tross av liten størrelse og begrensede lærerressurser, (som krigsskolene), like vel underviser på masternivå. Dette gjennom at de rent organisatorisk sett er strukturert etter en fakultetsmodell der de deler undervisningskapasitet med andre mindre høyskoler. Vi mener at Forsvaret bør utrede muligheten for å organisere Forsvarets undervisningsinstitusjoner etter en fakultetsmodell der lærerkrefter og fagplanene på befalsog krigsskole etc, samordnes på en slik måte at faginnholdet er sammenhengende og komplekst nok til å akkrediteres på masternivå. Dyktige ledere er en av Forsvarets viktigste merkevarer utad, og det er avgjørende at Forsvaret ivaretar

Phd

Oﬃsers-‐ utdanning

dette som et statusbegrep også i fremtiden. Forsvaret utdanner ledere!

Hvilke personellgrupper skal være offiserer Jeg mener at Forsvaret raskest mulig må foreta en konkret vurdering av hvilke funksjoner som krever at man er OF, OR, sivil etc i den nye ordningen. Etter min mening skal alt personell som gjennomfører krigsskole eller høyere sivil akademisk utdanning, med påbygging av et adekvat kvalifiseringskurs eller tilsvarende offiserskurs, være offiserer. Dette er særlig viktig for personellet som i fremtiden kan bli omfattet av personellgruppen ”Spesielle kategorier militært tilsatte” (SKMT). Mange av disse innehar sivil akademisk kompetanse som Forsvaret trenger, og kan tilsettes som offiserer eller som sivile. (eksempelvis jurister, ingeniører, veterinærer, psykologer, leger etc). I dette ligger implisitt og eksempelvis at: ”en jurist uten offisersutdanning er fremdeles kun en jurist, og ikke en offiser”. Jeg vil være svært tydelig på å understreke at OR og OF- personellet, sammen med både sivile, grenaderer og matroser, er helt avhengige av hverandre i den fremtidige Forsvarsstrukturen. Med gjensidig grunnleggende respekt og anerkjennelse for hverandres yrkesutøvelse og kompetanse blir dette en suksess!

Vinter 2015

NAKA 2015

Daniel Ellingsen, kadett 3. avd daniel.alexander.ellingsen@lksk.mil.no

Arrangementet ble i år holdt av Krigsskolen på Linderud som betød at de ca50 kadettene måtte fraktes ned til Oslo midt på natta(morgentimene) med buss selvfølgelig, jeg som trodde vi var LUFTforsvaret. Men å fortelle dette som en historie er jo ikke poenget, så la meg dele NAKA opp i de viktigste arenaene: Idrettsprestasjoner og sosialt samkvem.

høyt trykk og mye liv. En av årsakene som kanskje kan legges til grunn for at vi ikke tok de andre seierne, kan være antallet deltakere fra LKSK. Der vi blant annet hadde en deltaker som var med på 4 av grenene, noe det står respekt av! Vi er en liten skole og har dermed færre å velge av, men bedre med kvalitet enn kvantitet!

Sosialt samkvem

Konkurranser

For å begynne så skal jeg sitere grunnlaget for

Konkurransemessig så gjorde vi det ikke spesielt bra i år, ikke at prestasjonene var dårlige, de andre var rett og slett bedre enn oss denne gangen. Men når sant skal sies, gjorde vi det bedre i år med to seiere (hvorav en idrettslig og en festlig) framfor én i fjor. Vi tok med oss et soleklart gull i Innebandy, som endte opp i straffe-konkurranse. LKSK hadde jo egentlig vunnet allerede, men et mål ble trukket grunnet sabotasje samt en snikball inne på banen. Seieren var også knallsterk i «Battle of the Bands» hvor vi fikk brakt Max hjem, på rett sted, til rett tid, med rett effekt! Alle deltakerne gjorde en fantastisk innsats både på og av banen (heiagjengen). Det ryktes at flere av de som heiet på LKSK mistet stemmen på grunn av

NAKA:

NAKA er et viktig og prestisjefylt arrangement for krigsskolene der hensikten er å bygge relasjoner og gi rom for erfaringsutveksling på tvers av krigsskolene. Altså har sosialt samkvem veldig mye å si for arrangementet, noe som jeg personlig syntes manglet litt av alle skolene. Det var tydelig at under både første og andre dags sosiale tilstelninger så grupperte de respektive seg med sine egne skoler. Noe som jeg syntes var rart, siden det er meningen at vi skal bygge relasjoner. Dette var heldigvis noe som løsnet opp utover dagene

hvor vi kunne sitte som både jordfaste, sjøbårne og luftige kadetter og dele en øl, eller et titalls med sipper fra små glass som alltid ble like fort tomme som nye ankom(shots). Det er jo ikke bare nok med å feste innenfor noen lukkede porter så vi bar også ut på byen en tur, der hærfolka forsvant, sjø ble kastet ut og luft forduftet for å skaffe seg kebab.

Konklusjon Så hva kan man så si om arrangementet? Joda, det var bra til en slik grad at alle var dårlige tapere/vinnere og i sorgen/feiringen så kom vi oss sammen og ble bekjente. Jeg ble kjent med de kommende GIH og GIS(som de sa), og om noen år blir vi nesten nødt til å mimre tilbake på den gangen da Luft slo hæren i sin egen idrettsgren.

Inneandylaet dobbeltseier i NAKA

Vinter 2015

Innebandylagets

«dobbeltseier» i NAKA Bård Alex Brattbakken, kadet xx avd. daniel.alexander.ellingsen@lksk.mil.no

Det var tid for å danne et innebandylag ved Luftkrigsskolen høsten 2014. Med mye engasjement og iver fra kadettene var ferden mot NAKA i gang og laget begynte å danne seg. Intensjonen var klar fra dag en, «vi skulle slå hæren», så klart skulle vi også vinne mot sjø, men det lå mest prestisje i å slå hæren. Det virket som at det kunne bli vanskelig i starten, men med mye støtte fra Jonas og Tommy kom det en enorm fremgang. Vi hadde to treningskamper før vi dro til NAKA, og vi vant dem begge. Det ga laget og treneren bra med selvtillit, kanskje til og med andre kadetter begynte å få troen på innebandylaget? Vi var i alle fall klare for NAKA.

Den store dagen kom og vi var klar til å spille første kamp mot hæren. Det hadde gått rykter om at de skulle åpne så hardt at vi ikke skulle forstå hva som hadde skjedd utpå banen, men der fikk de jammen

meg en overraskelse. Det var vi, Luftkrigsskolen, som tok tak i kampen og styrte spillet. Pang sa det og LKSK tok ledelsen 1-0. Det var en sinnsyk stemning både fra heiagjengen på tribunen og innad i laget. Etter målet jevnet kampen seg ut og hæren fikk et frislag (omtrent det samme som frispark i fotball), hvor de var heldige med at ballen traff et kne og så en skulder før den gikk i mål. Men tilfeldigheter hører vel med i slike idretter. Tiden gikk og det var en jevnspilt kamp, men plutselig så klønet hærens keeper ballen inn i sitt eget mål. 2-1 til Luftkrigsskolen!!!! Gleden var stor blant Luftkrigsskolens spillere og fans. Dette går rette veien tenkte jeg. Men neida. Jeg fikk oppleve noe jeg trodde hærkadetter var større enn. Hærens kaptein løp ut på banen og var veldig fortvilet fordi det der kunne da ikke være et godkjent mål? Det var jo en annen ball på banen (på midtbanen og laaaangt fra keeperen) og derfor diskuterte/søyt de seg frem til en annullering av målet. Jeg kunne ikke forstå at denne hendelsen skulle kunne skape en så

stor usikkerhet hos keeperen at han kastet ballen han hadde i hendene inn i sitt eget mål?

Jaja, sluttresultatet ble uavgjort og vi var avhengig av å slå Sjøkrigskolen, og at nettopp Sjøkrigsskolen slo Hæren. For å gjøre en lang historie kort, så skjedde dette og det var derfor totalt sett helt likt mellom Luftkrigsskolen og Hæren. Vinneren av grenen måtte kåres og det var tid for straffekonkurranse. Der var det aldri noen tvil… Den moralske vinneren fra den første kampen (Luftkrigsskolen) vant 3-0 i straffer. Og slik slo Luftkrigsskolen Hæren Krigsskole to ganger i ett oppgjør! Snipp snapp snute, så var hæren ute.

Kadettsamfunnets aktiviteter 2014

Vinter 2015

KADETTSAMFUNNETS AKTIVITETER 2014 Et lite tilbakeblikk Kadettsamfunnets styre ser gjerne på seg selv som en aktiv gjeng med store ambisjoner og mye som skal utrettes (utsettes). Men får de egentlig gjort noe, utenom å møtes en gang i måneden? I denne korte saken ønsker jeg å vise hva som har skjedd i Kadettsamfunnet i løpet av 2014. Hva har egentlig skjedd under forrige styrets «regjeringstid»? Bedriftsidretten har oppnådd store ting også i 2014. Her kan det blant annet vises til sølv på Holmenkollstafetten, et fotballag i 1. divisjon i bedriftsligaen, innebandylag, svømmelag, løpegruppe, klatrekurs og ikke minst en egen Yogagruppe. Den mer «triggerhappy» kadetten har også hatt mulighet til å delta på regelmessig pistolskyting og rifleskyting i regi av ivrige grenledere. I baren har vi sett en signifikant endring finne sted. Stagbaren har blitt pusset opp! Her har det blitt lagt ned en betydelig mengde innsats fra barsjefen og en trofast gruppe arbeidslystne medkadetter. Ta deg en tur innom neste gang du er på LKSK, det er verdt turen! I tillegg er nytt lydanlegg under anskaffelse, barens lager er utbedret og nytt tappeanlegg er på plass. Nye bilder er også å finne i barområdet, og det kan forventes flere i tiden som kommer. LUMAK har også hatt et svært innholdsrikt år. Gjengen har arrangert eller vært sterkt involvert i mangfoldige arrangementer og «happenings» på skolen og i Trondheimsområdet. La oss nevne noen; FOS KS – rekruttering, 8.mai arrangement, Forsvarets dager 9-10. mai, foredrag for 60 kvinnelige studenter fra BI om å jobbe i mannsdominert miljø, drømmedag for kreftsyke barn, Topgun fest på Studentersamfundet 18.oktober og gjennomføring av skolens hinderløype med studenter fra BI Kadettsamfunnets økonomiske resultat for året har vært en svært positiv greie. Dersom du har lest referatet fra Generalforsamlingen i januar, så vet du at overskudd er et nøkkelord. Vi håper at dette gir det nye styret en god start på arbeidet som ligger foran dem. Jet Set-redaksjonen har gitt ut 3 utgaver, med et opplag på 1 400 nummer per utgave. Totalt har det blitt trykket og distribuert 4 200 nummer av vår tradisjonsrike skoleavis. For øvrig har vi hatt foredrag av Freddy Bolle, arrangert Kadettsamfunnets åpningsdag, hatt en finger med i spillet på diverse beercaller og ikke minst; iverksatt anskaffelse av et nytt solarium! Det har skjedd en del i løpet av 2014. Det kommer det garantert til å gjøre i 2015 også. Vi gleder oss!

Vinter 2015

Spørsmål til den nye staben!

Spørsmål til den nye staben! 1. Navn, alder, hjemplass, hobby og ditt favorittsitat? 2. Det dummeste du tør å innrømme du har gjort? 3. Det du er mest stolt av å ha gjort? 4. Hvilke prinsipper er viktige for deg i kadetthverdagen? 5. Hvis du var Statsminister i en dag, hva ville du gjort? 6. Har du noe du vil formidle til kadettene?

Messepresident!

Redaktør JetSet

Visepresident

1. Marte Angeltveit Gytri, 24 år fra verdens navle,

1. Oliver Sparvath Holmøy, 25 år, Tønsberg,

1. Margrete Oddsdatter Matre, 21, Høle, Kvalifiseres

Bergen. Hobby? Spise, er det lov å si? Det bruker jeg ganske mye tid på. Favorittsitat: Støtt Forsvaret - bli kanon. He-he-he.

Trening, fotball, PC og Akvarium! «Det var litt småkjølers i natt» (Lars Monsen etter en natt i 60 minusgrader uten fyring).

trening som hobby? “When I’m sad I stop being sad and be Awesome instead” – Barney Stinson

2. Bortsett fra særdeles mange godt formulerte

2. Som 18 åring dro jeg med noen kompiser på

utsagn må det bli deltakelsen min på NM i militær Karaoke i 2010 (det har jeg forøvrig fått høre nok ganger), og da jeg falt ned trappene i Lille Norge under Flytrekampen 2014. Det medførte mer enn lett rødming.

harry-tur til Svinesund, her ble det kjøpt inn noen små raketter(kinaputt på steroider). Disse fant vi ut det var artig å hive ut av vinduet på landeveien, noe som så spektakulært ut - men var heller lite gjennomtenkt… Heldigvis ble ikke konsekvensene verre annet enn et par vettskremte ekorn.

3. Mest stolt av? Trolig da jeg graduerte fra befals-

2. En gang stalket jeg crushet mitt (som på den tiden også var min ungdomsskolelærer) sin facebook-profil og sendte ved en feiltagelse en venneforespørsel til mora hans… 3. Kommet inn på Luftkrigsskolen 4.

At det skal være lov til å feile

skolen. Forhåpentligvis også det vi klarer å gjøre det neste halvåret med Kadettsamfunnet.

3. Irettesatt Petter Northug på byen.

5. Tatt selfie med kongen

4. Prinsipper som er viktige for meg i kadetthver-

4. Har du snus og kruttkaffe så kommer du langt. Det er også viktig å ta seg pauser innimellom, slik at en kan nullstille før eller underveis i en utfordrende oppgave. Humor er viktig!

6. Nyt tida som kadett mens du kan, vi kommer ikke alltid til å ha like mange lidenskapelige og dyktige personer rundt oss!

dagen er at den enkelte skal føle seg sett og hørt. Både i klasserommet, og utenfor.

5. Hvis jeg var statsminister for en dag ville jeg omprioritert den økonomiske fordelingen i statsbudsjettet, eventuelt tatt ut en stor slamp med penger og gull og stukket av i et privatfly fort som fy!

6. Dette blir videre i tråd med prinsippene i kadetthverdagen, men jeg håper selvfølgelig at den enkelte kadett innen sommeren 2015 føler større tilhørighet til Kadettsamfunnet enn det som er status per i dag. Kadettsamfunnet er ikke bare en instans som sitter på makt til å forvalte økonomi, og dette håper jeg vi kan klare å vise kadettmassen i år. Det stiller store krav til oss i Kadettsamfunnet, men jeg håper også at kadettene viser initiativ, og støtter oppunder det som skjer i større grad enn tidligere.

6. Vær frempå, særlig dere i 1 avd. Spør og grav

Da hadde jeg gått ut i media og anbefalt FUNCOM som tidenes aksjer. Jeg hadde spandert en solid pengesum på LKSK, og kjøpt CD’n til The Fighting Falcons. En liten Johnny Walker blue med Kongen i Stagbaren hørtes ikke feil ut det heller.

om ting dere lurer på! Om et halvt år er alle storebrødre og søstre borte, da må dere styre skuta selv. Ellers går vi mot lysere og varmere dager, dette påvirker humøret og lista for å ta seg en øl i baren! Ha en flott påske!

Spørsmål til den nye staben!

Barsjef

Sjef LUMAK

1. Morten Nicolay Hellerud Nordhagen, 33 år, opp-

1. Helene Hilmarsen, 26 år. Fra Tiller (beste delen av

rinnelig Oslogutt, men bor i eksil på Jessheim (landet). «Sugar? No thanks, I’m sweet enough» - Snatch

Trondheim). Hobby: friluftsliv, stå på ski (nedover – ikke bortover), løven min Mikkel. Favorittsitat: Hakuna matata!

2. Shotta Ratzeputz i baren

2. Tja, tryne på stisykling og brekke 5 ribbein? Skulle bare tøffe meg litt for fotografen…

Vinter 2015

Overlevd Sætherns Luftkrigsskoleløp uten varige men.

3. Besteget Kilimanjaro!

4. Rettferdighet, hardt arbeid, samhold

4. Nok kaffe på morgenen! Og i og med at jeg

Økonomisjef

5. Tatt meg fri…

har korttidshukommelse som en gullfisk så er det viktig for meg å prøve å være strukturert og skrive ned alle avtaler.

1. Øyvind Berg Eriksen, 25 år, Kommer fra Tjøme,

6. Vi snakkes i baren

5. Da ville jeg tatt en tur innom slottet å sagt hei til kongen, spilt masse kabal på PCen, økt forsvarsbudsjettet og fortalt hele Norge hvor den beste krigsskolen ligger :) 6. Smil og vær glad :D Er du på instagram? #kadettsamfunnet

Sjef BIL 1.

Kevin Duvé, 22 år, Moss, fotball og styrketrening. Hans Olav Løkken sa en gang: «Aldri glem at du har vært kalv».

2. Brukket foten på fest. 3. Slå Richard Øian i håndbak. 4.

Møt i tide, være mett, trene.

5. Lagt Forsvarets uniformleverandørtjeneste ut for anbud.

6. Undersøkelser viser at så mye som 30 % av kadettene benytter seg sjelden eller aldri av BIL’s treningsgrupper. Ta med deg en venn og møt på trening, enten det er kanonball, løping, fotball eller basket. – NAKA 2016 is coming.

Hobby(er); Motorsykkel, tegning og Tv-spill. Favorittsitat: «You are what you do, not what you say you’ll do».

2. Drakk meg full når jeg og en kompis satt barnevakt. Han sovna med hodet på utsiden av verandadøra, jeg derimot, gikk 7 km til butikken jeg jobbet for å vaske gulvet og ble værende der halve natta før jobben ble fullført.

3. Tjenestegjort med TAD. 4. Møte opp til tida (helst så tidlig at jeg rekker å brygge kaffe), prøve å koble ut så mye som mulig i lunsjen, få gjort oppgaver så tidlig som mulig for å unngå at de bli hengende over meg, og nyte det sosiale og gode miljøet vi har her på LKSK.

5. Hadde hilst på de ansatte på kontoret, taklet oppdukkende utfordringer så godt som mulig og prøvd å unngå å si noe dumt til media. 6. Slik jeg ser det er ikke min oppgave å spare penger, men heller å sørge for at pengene blir forvaltet på en slik måte at kadettene får et bedre opphold her på Luftkrigsskolen. Mitt mål er at kadettene i større grad skal få en helhetsoversikt over hva kadettsamfunnet faktisk bruker penger på slik at det bedre blir belyst hva vi kan og faktisk får til.

"Prime

Vinter 2015

Russisk utenrisks- og forsvarspolitikk

Russisk utenriks- og forsvarspolitikk Hva innebar emnet? Øyvind Solaker, kadett 3. avd oyvind.solaker@lksk.mil.no

Det er for tiden mange meninger rundt det nye utseende til Luftkrigsskolens tredje avdeling. Mye er fortsatt usikkert, og dette preger selvfølgelig sinnsstemningen til Kull 64, som blir prøvekaniner. Jeg vet ikke nok om situasjonen til å bidra i diskusjonen, men jeg skal si noe om hvordan det har vært for meg som kadett i Kull 63, det siste kullet med Modul 6 som fordypningsemne. I alle fall foreløpig.

Bakgrunn Da vi møtte opp etter sommerferien høsten 2014, måtte vi ganske tidlig ta standpunkt til hvilket fag og emne vi kunne tenke oss å fordype oss nærmere inn i. For meg var det liten tvil. En egen modul dedikert til Russland var ikke noe jeg følte et behov for å gå glipp av. Modulen hadde allerede fått svært solide skussmål fra kullet før oss, og for min del lå utenriks- og forsvarspolitikk nærmere mitt hjerte enn de andre fagene. Valget av fordypningsemne gav også føringer for hva bacheloroppgaven senere skulle handle om, så det ble også en faktor i vurderingen.

Modulansvarlig for de av oss som ville lære mer om Russland var høgskolelektor Ann Karin Larssen. Med svært stødig hånd ledet hun oss i gjennom 9 ulike emner, som til sammen skulle bidra til å øke vår kunnskap om russisk forsvarsog sikkerhetspolitikk. Det første emnet dannet et grunnlag for modulen, der vi fikk et innblikk i hvilke faktorer som styrer utformingen av nasjonens politikk. Svært spennende for en nasjon som Russland. Videre ble russisk forsvarspolitikk

innblikk i hvilke faktorer som styrer utformingen av nasjonens politikk

og luftmakt gjennomgått, etterfulgt av Russlands forhold til andre aktører og naboland. Blant andre Norge, USA/Vesten, NATO, Kaukasus, Georgia, Ukraina og Sentral-Asia ble forsøkt sett på gjennom russiske øyne. Som leseren kan forstå av forrige setning er det naturlig nok komplekst og

komplisert for en kadett å forstå hvordan og hvorfor Russland handler som de gjør i forhold til ulike aktører av så ulik karakter, men like fullt viktig for å kunne forsøke å forstå dagens Russland bedre. Undervisningen ble lagt opp i varierte former. I tillegg til vanlige leksjoner fra Ann Karin fikk vi muligheten til å studere ett emne hver nærmere over en periode, for så å legge det frem for resten av gruppen etter tur. En undervisningsform som anbefales på det sterkeste. Eksterne krefter ble også hentet inn i undervisningen for å bidra med andre syn og annen ekspertise, blant annet FFI-forsker Tor Bukkvoll og en representant fra Innovasjon Norge. Sistnevnte delte spennende erfaringer fra forholdet mellom næringslivet i Norge og Russland, fra hans posisjon i den Norske Ambassade i Moskva. Våre egne Lars Peder Haga og Stig Werner Waade bidro også med sine erfaringer, av ulik karakter. De siste emnene tok for seg viktige problemstillinger i russisk energipolitikk og økonomi, samt en sammenlikning av russisk utenriks- og forsvarspolitikk, for å se på hvilke sammenhenger og ulikheter som finnes, og hvilke faktorer som bidrar til utformingen av disse. Metode, teori og tilnærmingsmåter var også et eget emne, men dette emnet fulgte undervisningen gjennomgående under hele modulen. Vurderingsmetode besto

Russisk utenrisks- og forsvarspolitikk

av en muntlig eksamen i modul 6, samt bacheloroppgaven i modul 7, bygget på grunnlag av en del av læringen fra modul 6. I planen for modul 6 lå også en studietur til Murmansk, og Generalkonsulatet der. Denne studieturen ble for oss dessverre kansellert grunnet utviklingen i situasjonen mellom NATO og Russland den siste tiden. Dette bringer meg over på et aspekt jeg ønsker å si noe om i forbindelse med et fag som gir muligheten til å fordype seg i Russland.

Foto: Forsvarets mediesenter -Jon Vaag Eikeland

Time"

Vinter 2015

etter hvert mer om å bekjempe terrorisme og kriminalitet i andre deler av verden enn et direkte kollektivt forsvar av alliansens medlemsland. Midt i dette vokste Vladimir Putin frem, godt hjulpet av stigende oljepriser og et samlende nasjonalt budskap: Russland hadde etter Sovjetunionens kollaps blitt oversett og ikke tatt på alvor. I løpet av det siste året har både NATO og Norge blitt overrasket på sengekanten av en russisk aggresjon mange ikke hadde sett for seg. Nasjonen som var ansett uten vilje og evne til å intervenere i andre land, hadde nå plutselig fått en viss evne igjen. Jeg mistenker selv at viljen har ligget der lenge.

En tidsriktig modul – forut for sin tid? NATO og Vesten endret etter den kalde krigens slutt gradvis fokuset bort fra den store kjempen i Øst, som nå hadde blitt delt opp i flere nye stater, og ikke lengre ble ansett som en like stor trussel som tidligere. Den globale krigen mot terror og et stadig mer utfordrende verdensbilde, med sikkerhetsutfordringer i store deler av verden ble etter hvert dagsorden for både USA og NATO. Utbryterstatene i Sovjetunionen sto for den største delen av hodekløingen i Øst, og Russland ble sågar en samarbeidspartner på noen områder, for eksempel da NATO skulle sette i gang operasjoner mot Russlands tidligere fiende, Taliban. NATOs fokus på det kollektive forsvaret dreide seg

Dersom man skal kunne forstå hvorfor Russland handler som de gjør, må man prøve å forstå historien og kulturen som ligger til grunn

NATOs medlemsland befinner seg nå dessverre i en situasjon der forholdet med vårt naboland i Øst er preget av negativ utvikling og økende spenning. En manglende evne til å forstå Russland har bidratt til at dette nå kommer overraskende.

Dersom man skal kunne forstå hvorfor Russland handler som de gjør, må man prøve å forstå historien og kulturen som ligger til grunn. Dette er etter min mening viktig for alle som jobber med å håndtere spørsmål og utfordringer rundt Russland, både politisk og militært. Modul 6, som i mange år nå har tilbudt en fordypning i akkurat dette for kadetter ved Luftkrigsskolen, Luftforsvarets kommende ledere, har i så måte vært forut for sin tid. Modulen gjør selvsagt ikke elevene til Russlandseksperter, men tilbyr verdifull innsikt og en kunnskapsrik «approach» til de utfordringene nasjonen i dag utgjør for Vesten. I mine øyne er det svært, svært synd at fordypningsemnet nå ser ut til å legges ned. I sin «Prime Time.»

Vinter 2015

Movember

November 2015

Dommerpanelet

Movember The Movember Foundation er kjent for de fleste som en organisasjon som samler inn penger for kreftsaken. Her på Luftkrigsskolen har vi vår egen lille vri på Movember, ved at vi «låner» konseptet og samler inn penger til Barnekreftforeningen. Kadetter og ansatte på skolen kan delta. I 2014 arrangerte vi igjen Movember, og vi fikk inn mange gode, og noen litt mer pjuskete, bartebidrag. Da november måned var over skulle dommerpanelet kåre vinnere i kategoriene «beste forsøk», «mest kreative bart» og, kanskje den mest prestisjefylte, «årets bart». Dommerpanelet besto av jenter fra første-, andre- og tredjeavdeling. Prisen for «beste forsøk» gikk til en ung «levangsbygg» i førsteavdeling, Håkon Bårdsgaard Minsås. Til tross for at denne karen er oppvokst på bygda, med kraftfor til morgen, middag og kvelds klarte han ikke å gro en særlig tykk og formfull bart i løpet av en måned. Til tross for spydige kommentarer fra medkadetter (og sikkert også ansatte), sto Håkon løpet ut og fullførte med stil. Det ryktes at Håkon har økt tiden på morgen- og kvelds-

rutinen sin med nesen ti minutter for å pleie og å stelle med barten sin. Alle dommerne i panelet stemmet i et unisont «ntååååmeeenn, så søøøøt» da de så bilde av barten for første gang. Håkon blir derfor en verdig vinner av «beste forsøk» i Movemberkonkurransen 2014. Prisen for «mest kreative bart» gikk til en av skolens ansatte, Stig Werner Waade. Stig jobbet iherdig med barten sin gjennom hele november, til tross for klager fra hjemmefronten. Barten var fyldig og fin, og spredte seg fra overleppen og ned mot haken. For å holde seg til reglene for bartekonkurransen stanset barten da den nådde haken, og ble dermed ikke et «smultringskjegg». Når han skulle sende inn bilder av barten, sendte Stig inn en rekke bilder hvor han poserer ulikt på hvert bilde for fremheve de beste sidene ved barten. En av dommerne kommenterte «skulle gjerne sittet på Harley’n til denne karen! Grrrr!» under bedømmingen. På bakgrunn av dette vant Stig «mest kreative bart». «Årets bart» er den mest prestisjefylte prisen

Kristine Hammer, kadett 3.avd kristine.hammer@lksk.mil.no

i denne konkurransen. Denne prisen gikk til tredjeavdelings Niklas Mikelborg for hans fyldige og symmetriske bart. Niklas er en stille og rolig kar når han ikke har bart, men med en slik bart så skriker han etter oppmerksomhet. Dommerpanelet mener derfor at Niklas hadde størst forvandling i løpet av november. Det kan ikke legges skjul på at han tjener en del på å være en dyktig fotograf, og at bildet fremstiller barten hans på en særdeles god måte. Flere av dommerne sklei av stolene og den ene dommeren ropte «ååh! Jeg blir helt vill i flettene av den barten der!» under bedømmingen. På bakgrunn av dette vinner Niklas prisen for «årets bart» og heder og ære i all overskuelig fremtid. Da gjenstår det bare å gratulere vinnerne og å si tusen takk for alle bidrag! Det var tøff konkurranse i år! Dommerpanelet håper på enda flere bidrag neste år, og lykke til med Movember 2015!

Movember

Årets bart Niklas Mikelborg for hans fyldige og symmetriske bart

Beste forsøk

Vinter 2015

mest kreativ

Håkon Bårdsgaard Minsås

Stig Werner Waade

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening KOL er foreningen for offiserer KOLs hovedfokus er nå arbeid opp mot tilrettelegging av yrkesoffiserenes utdanningsordning og tjenestevilkår mv.

KOL sekretariat mener at alle kadetter på en krigsskole bør vurdere KOL som sin organisasjon! Utvidet (lbud (l KOLs studenter/kade5er

Danske Bank tilbyr gratis PC-‐ forsikring for studentmedlemmer i KOL. Se detaljer på KOLs hjemmesider.

Ved innføring av en ny militærordning, med OR og OF fra 1/1-2016, vil KOL være den eneste foreningen som kun organiserer ofﬁserer (OF) blant de militære i Forsvaret. Alle som går en krigsskole blir ofﬁserer med akademisk utdannelse og bør således melde seg inn i KOL. KOL er medlem i Akademikerne. Samtlige har militær utdanning, men kadetter får også of#isersutdanning! Dette er helt avgjørende for ditt valg!  Meld deg inn i KOL på www.kol.no.

KOL ivaretar of#isersprofesjonen 31

NAKA 2015

VINTERØVELSE

Foto: Niklas H책heim Mikelborg

Vinter 2015

Arkivdykk

ARKIVDYKK! Mange mener at skolens ansatte fortjener en plass i rampelyset på lik linje med kadettene. Det ønsker Jet Set å gjøre noe med, og arkivdykket egner seg utmerket til dette! Denne gang skal vi ta et tilbakeblikk på noen ansatte ved ALIS da de var nytilsatt. Enkelte møter vi også som kadetter.

I dag er han kjent som sjef ALIS. I 1994 kan vi bare anta at han var kjent som han med barten.Som nytilsatt i staben var Bjørn Olavs favorittvåpen NOAH-missilet, noe vi håper det fortsatt er.

ndret seg siden

ristian har fora

hvor lite Ch Det er slående

endemessig!

- i alle fall utse

Dag Ola har all tid vært glad i vin - også som skrev han ene kadett. I sine yn og alene en vin gre dager drev spalte i Jet Set. aner vi ikke, ei og Hvor for denne heller vet vi hv spalten forsvan or brillene tok t veien.

Kristian har alltid likt å leke seg i bassenget. I hans yngre ungdom briljerte han på skolens svømmelag, men han i sin eldre ungdom fortsatt er å finne i bassenget på F3K.

Avduking av minnesmerke Quizmaster Vinter 2015

Quizmaster’

s h jø r

1. Hvilke to proffboksere har blitt enige om å gjennomføre «Fight of The Century» 2. mai 2015?

NYHETER TIL NÅ

2. Hva het magasinet som ble målet for terror i Paris i januar? 3. Hvilke to stormer har herjet Norge hittil i år? 4. Hva het låten Kanye West, Rihanna og Paul McCartney har sluppet? 5. Hvilken TV kanal har tatt over rettighetene på Tippeligaen?

LKSK RUNDT 1. Hvilken plassering fikk LKSK fotball på Stundentlekene 2015? 2. Hvem er LKSKs bibliotek oppkalt etter? 3. Hvem er den nye quizmasteren på skolen? 4. Hva ble det nye minne-monumentet reist til ære for? 5. Hvem var det kadettene ved LKSK gikk i parade for i september 2014?

HVEM ER DETTE? MODUL 3 EDITION.

Bilder: Guilio Douhet, Wilhelm Mohr, Kong Olav V, Willy Messerschmidt, Wright Brødrene Lksk rundt: 1. 3. plass i B-sluttspillet 2. Wilhelm Mohr 3. Morten Skaret Sørensen 4. Falne i Luftforsvaret som har mistet livet etter andre verdenskrig 5. Estlands president Nyheter: 1. Manny «Pac-man» Pacquiao og Floyd «money» Mayweather 2.Charlie Hedbo 3. Nina og Ole 4. FourFiveSeconds 5. TV2 37

Vinter 2015

Flysystem blir ikke benyttet

Luftforsvarets Flyg – En uutnyttet ressurs Det er mulig å fly billig. Også i Luftforsvaret. Sårt tiltrengte flytimer ved skavdronene kan frigis, penger kan spares og operativ evne kan økes ved å benytte Flygeskolen til langt mer enn det avdelingen benyttes til i dag.

Kad Thomas Gundersen, 2. avd thomas.gundersen@lksk.mil.no

Luftforsvarets billigste flysystem blir knapt nok nevnt i diskusjoner om forsvarsgrenens kapabiliteter. Kanskje ikke så rart når det er Saab Safari vi snakker om. Luftforsvarets flygeskole opererer 16 Saab Safari til en timepris andre avdelinger bare kan drømme om og har alltid nok flytid tilgjengelig. I motsetning til andre flyavdelinger i Luftforsvaret klager teknikerne på at flyene flys for lite. Likevel er avdelingens oppdrag kun å utføre seleksjon av nye flygere og navigatører. Er det virkelig slik at Saab Safari kun er egnet til grunnleggende flygetrening i nærområdene til Bardufoss? Det danske luftforsvaret har kommet frem til at svaret er klart nei. Saab Safari kan brukes til langt mer en piningen av fremtidige flygere. I en tid hvor GIL oppfordrer til radikal innovasjon (se siste utgave av TakeOff ) er dette noe vi bør se nærmere på i Norge også. Den danske flygeskolen driver seleksjon av flygere på tilsvarende måte som i Norge. Den siste fasen er seleksjonen er flyging i Saab Safari. Utover dette driver dansken to andre kurs ved Flyveskolen:”Besætningsmedlems-uddannelse”, og ”Introduksjon til flyopeartioner”.

Kurset besetningsmedlemsutdannelse har som mål å introdusere besetningsmedlemmer som ikke er flygere eller navigatører til flyging i militære luftfartøy og består av grunnleggende teoriundervisning innen blant annet flyteori, meteorologi, sivile og militære regelverk, navigasjon og crew resource management. I tillegg består kurset av 9 flyturer som tar for seg grunnleggende håndtering av et fly, navigasjonstrening og instrumentflyging. Kurset går over seks uker og deltakerne sitter etter kurset igjen med en grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse for hva flyging dreier seg om.

I Norge utdanner vi også andre besetningsmedlemmer enn flygere og navigatører. Både Sea King, NH-90, Bell 412, Orion, Hercules og DA-20 flyr med systemoperatører om bord. Ta systemoperatøren (SO) i Sea King som eksempel. SO-er ved 330 skvadronen er teknikere som omskoleres til å fungere som navigatører om bord i redningshelikopter. Deres praktiske utdanning består av et flyprogram på omkring 80 flytimer som starter helt fra scratch og gjennomføres i sin helhet i Sea King. Siden 330skvadronen ikke sliter med for mye tilgjengelig flytid, flys som regel slike utsjekker i helikopteret som står på redningsberedskap og med besetningen som har vakt. Det medfører at mange leksjoner blir avlyst på grunn av skarpe oppdrag og kontinuiteten for den vordende systemoperatører blir heller dårlig. Timeprisen for Sea King er i tillegg svært høy. Svært høy. Jeg skal ikke begi meg ut på hvordan man beregner prisen på en flytime i Forsvaret, men la oss si at én time i Sea King koster 100.000kr. Da tar jeg i alle fall ikke for hardt i. Hvorfor bruker man ikke Flygeskolen og Saab Safari

Flysystem blir ikke benyttet

Vinter 2015

bilder?

eskole

til de første leksjonene? Fra et faglig synspunkt er det slik jeg ser det ingen grunn til å trene de helt grunnleggende ferdighetene i et komplekst system som Sea King. Man kan lære det samme ved å fly noe enklere som Saab Safari. I tillegg vil man ved å fly ved en dedikert skoleavdeling kunne oppnå kontinuitet langt bedre enn ved en operativ avdeling. En avdeling ved 330skvadronen klarer typisk 1-2 utsjekksturer i uken. LFS kan klare 4-5.

Luftforsvarets flygeskole opererer 16 Saab Safari til en timepris andre avdelinger bare kan drømme

Og prisen? Hvis jeg antar at Saab Safari koster 10.000kr å fly per time tar jeg hardt i. Man kan altså få samme treningseffekt og bedre kontinuitet til en tidel av prisen!

Danskene har også skjønt at det er til organisasjonens beste om også offiserer som ikke skal tjenestegjøre i lufta får innblikk i hvordan verdens oppleves for de som ser verden i fugleperspektiv. Derfor gjennomfører den danske flyveskolen et kurs kalt ”Introduksjon til flyopeartioner”. Dette er et kurs som kadettene ved Flyvåbenet Officerskole (den danske luftkrigsskolen) gjennomfører. Målet med kurset er å gi et innblikk i flyoperasjoner sett fra besetningsmedlemmers øyne med den hensikt å gi hele organisasjonen en bred forståelse av hva flyoperasjoner er. Kurset tar for seg grunnleggende teori samt grunnleggende flyging som øves gjennom fire flyturer. Denne tanken har jeg lansert til luftmaktsavdelingen her ved Luftkrigsskolen som virkelig tente på ideen. Forhåpentligvis ser vi LFS gjennomføre introduksjonsflyging for kadetter ved Luftkrigsskolen allerede til høsten. Om ikke fire turer, så i alle fall én. Utdanning av besetningsmedlemmer utover flygere og navigatører er åpenbart et ubenyttet potensial, men også annen flyging med utdanningsmuligheter er mulig. Eksempelvis har LFS

utført grunnleggende trening av forward air controllers i samarbeid med Hæren med stort hell. Trening som ellers ville blitt utført av jagerfly. Ved å benytte Saab Safari har man både spart penger og frigitt flytid til jagerskvadroner som allerede er presset på flytid. LFS og Saab safari er Luftforsvarets desidert billigste flysystem og må benyttes langt mer enn i dag.

Samme treningseffekt og bedre kontinuitet til en tidel av prisen!

e n Teg e s n a r r u k kon

Vinter 2015

Tegnekonkurranse

Øyvind Eriksen

Sarah Small

Selvportrett

Luftmaktseminar

Selvportrett

Karakter

NAKA

Karakter

Solarium på rødbrakka

Karakter

Poeng

Vinter 2015

Tegnekonkurranse

Denne utgavens tegnekonkurranse gav spenning allerede fra det øyeblikk kandidatene mottok utfordringen. Enkelte reagerte med frykt, andre med iver og engasjement, mens en av deltakerne faktisk trodde det hele var en spøk. Spenningen var derfor høy for hvilket utfall dette skulle få. Fra 1. avdeling bragte Sarah Small frem sine fargerike og humoristiske skildringer av dyr, der tydeligvis også hester vil nyte det kommende solarium. Fra andre og tredje avdeling stilte hhv. Øyvind Eriksen fra sin post som Øknomiansvarlig og Daniel Ellingen, tidligere sjef for underholdningen i JetSet. Det skal ikke stå på ferdigheter og underholdning på deres illustrasjoner! Skoleledelsen’s egen Sven Inge Flatås (SIF) brakte frem sterke inntrykk fra situasjonen i Ukraina, der det ryktes at «Youtube» ble utnyttet for å finpusse på den russiske bjørnen. Selv om det var en «close call» mellom Øyvind og Daniel, gikk unge Eriksen av med seieren på knepent vis, mye begrunnet i tegningen av Solarium på rødbrakka. Redaksjonen vil takke deltakerne for sine bidrag, og ser frem til neste dyst!

Karakter

Daniel Ellingsen

Sven Inge Flatås

Selvportrett

Karakter

Poeng

Vinter 2015

# Kadettsamfunnet

Instagram:

# Kadettsamfunnet

Korrekt innfalsvinkel?

Vinter 2015

Korrekt innfallsvinkel? Ny befalsordning laget med tanke å luftforsvarspersonell?

Kad Didrik Johannessen didrik.johannessen@lksk.mil.no

Et velkjent fenomen innenfor luftforsvaret i dag er kompetanseflukt på befalsnivå. Dette er en av de tøffere oppgavene ledere i avdelinger fra Kristiansand til Banak må håndtere hvert eneste år. Kompetanse som bygges opp gjennom flere års utdanning, kursing og erfaring innenfor de mest høyteknologiske våpensystemene i forsvaret regelrett stikker avgårde.

1. januar 2016 er den nye befalsordningens fødselsdag. Men vi kommer ikke til å stå klar med gull, røkelse eller myrra. Men med forventninger om at det vil bedre dagens situasjon. Befal, grenaderer, øvrige, venter i spenning på denne ordningen som nå vokser så smått i et filsystem et ukjent sted. Den

bringer ikke med seg en midlertidig stjerne, men vinkler av alle sorter. Men vi alle vet at det å trykke opp vinkler i seg selv er enkelt. Aldersgrenser, betingelser, ansettelsesforhold, lønn, stillingsbeskrivelser, goder er bare noe av hva som må tas stilling til i hvert eneste OR-ledd fra OR-1 til OR-9. Men uten å ta ett dypdykk i de prosessene som de ansvarlige og fellesorganisasjonene har fremdeles igjen å diskutere, vil jeg belyse to spesifikke årsaker til at personell slutter i dag. Disse årsakene er det essensielt at den nye befalsordningen forebygger. Første årsaken er at spesielt teknisk befal innehar en kompetanse som er svært ettertraktet i det sivile markedet, og derav bedre betalt. Gresset ser dermed grønnere ut på andre siden. Luftforsvaret selv forsterker denne effekten ved å ansette sivile teknikere i samme stilling som militært ansatte, bare med bedre lønn. Årsak nummer to er at operativt befal innehar kompetanse som er svært forsvarsrelatert, og gir få eller ingen muligheter for jobb i det sivile markedet. Dette medfører at de slutter for å ta sivil utdanning for å kunne sikre framtiden. Felles for de begge er at dagens aldersbegrensning på 35 år, og en videreføring av dette gir en klar indikasjon på at forsvaret ikke er livslang karriere.

petanseflukt. En løsning for teknisk befal, og en for operativt befal. Begge uten aldersbegrensning. Ved å separere dette i to ulike gradssøyler vil man enklere kunne sette grunnlønn, kompetansekrav, utdanningsplan etc. innenfor hver enkel OR-grad, basert på bransje. Videre vil en slik løsning kunne gi større muligheter til å belønne realkompetanse spesielt innenfor operative rekker, der operativ erfaring, kursing og ansiennitet vil gi den enkelte bedre muligheter i å klatre karrieremessig over et livslangt løp. Når det gjelder tekniske bransjer vil man utelukke behovet for å fylle på med ekstra lønnstillegg, ved å ha en høyere grunnlønn, og dermed oppleve en mer naturlig lønnsøkning gjennom hele karrieren. Vi må ikke gå i fellen å tro at det som fungerer for Hær og Sjø, fungerer for luftforsvarspersonell. Alt handler om å se problemene vi har internt med riktig innfallsvinkel, slik at vårt personell får den beste utfallsvinkel.

En mer spesialisert todelt løsning er mer hensiktsmessig innenfor luftforsvaret per dags dato. Der vi skiller mellom de to ulike hovedårsakene for kom-

Vinter 2015

Hva skjer i LUMAK

Hva skjer i LUMAK?

Sjef LUMAK Helene Hilmarsen

Informasjonsansvarlige: Adrian Dahlen

Informasjonsansvarlige: Lennart Frislid

Avtaleansvarlig: Fredrik Hofstad

Profileringsansvarlig: Christoffer Hveding Lund

Arrangementansvarlig: Sarah Small

NK: Steinar Hernes Larsen

Avtaleansvarlig Nicolai Asla

Helene Hilmarsen, Kadett 2. avd helene.hilmarsen@lksk.mil.no

Først og fremst ønsker jeg å si takk for stemmene etter generalforsamlingen. Å bli gjenvalgt som sjæf LUMAK er en ære og jeg gleder meg til å ta fatt på det nye halvåret sammen med dere! Jeg ønsker å presentere styret i LUMAK slik at dere vet hvem dere skal ta forbindelse med hvis det skulle være noe Før jul hadde vi en omorganiseringsprosess i LUMAK. Vi ønsker å gå bort fra å være et rekrutteringsorgan for Luftkrigsskolen til å fokusere mer på å integrere kadettene i det som skjer i Trondheim! Hensikten er å gi kadettene et best mulig tilbud utenfor skoletid.

LUMAK har som mål å : • Jobbe for å øke Luftkrigsskolens synlighet i Trondheim. • Integrere kadettene ved Luftkrigsskolen i det sivile studentmiljøet i Trondheim.

LUMAK har som visjon:

Er det noen avtaler du kunne ha tenkt deg eller lurer på? Snakk med en av oss da vel!!

Luftkrigsskolen skal bli kongerikets best profilerte krigsskole.

I tillegg jobber vi per dags dato med å skape større blæst rundt arrangementer på skolen! Fredag 24.april er det fest! Temaet er 50-tallsparty. Vi gleder oss - gjør du??

På agendaen for våren står det flere aktiviteter for tur. Det som står aller høyest på prioriteringslisten i disse dager er å få infoskjermen i skolebygget opp å gå, og å revurdere avtalene til kadettsamfunnet! Gjennom spørreundersøkelsen som ble sendt ut

Er det noe du lurer på, eller har du gode ideer? Huk tak i meg i gangen, send en mail eller bruk jungeltelegrafen

- ik ke glem #k adettsamfunnet

til kadettene har vi fått god innsikt i hva kadettene ønsker, og dette er noe vi skal ta tak i.

Å sprekke bobler

Vinter 2015

Å SPREKKE BOBLER

Til nå har jeg lenge vært usikker på bobla. Hva den er. Hvem den skapes av.

Av Ramon Karadash, Lt/Instruktør BFTS rkaradash@mil.no

Du ligger bak venstre hjulet til Dingoen mens du desperat prøver å finne ut hvordan du og laget skal bekjempe angrepet fra de brutale terroristene. På instinkt griper du etter magasinet, flipper ut det tomme og setter i nytt før du igjen eksponerer livet inn i kuleregnet fra fienden. ”TILBAAAAKEEEE!!!” skriker du ut, i det blikket ditt fotograferer det bleke annsiktet til kameraten din. Du er redd, laget ditt er livredde. Dere har trent på dette, og du vet hva du skal gjøre. I hvert fall nå. Kanskje ikke etterpå. Scenarioet er brutalt, sjeldent, men høyst reelt i operasjoner hvor Norge har deltatt de siste årene. For å kunne håndtere en slik situasjon, trengs drill, robusthet, styrke, siktebilde og skuddsikker vest. Det siste du trenger er en 3 årig bachelorutdanning i Luftmakt og Ledelse. Vil mange påstå. For dette handler ikke om teori. Dette handler ikke om skolebøker, høstsoiree eller flytrekamp. Dette er virkeligheten. Dette er på utsiden av bobla. Slik vil mange befal, offiserer, grenaderer og soldater resonnere seg fram til konklusjoner. Om ikke med et infanteriscenario i ermet, så dukker de nok opp likevel. Du er bare en teoretiker. Sammen med mottoet ”slutt med det der krigsskoletullet”, minner de deg på at du er tilbake hos ulvene. De med erfaringer fra praksis. Ikke teori.

Fra Afghanistan og Libya. Ikke Kuhaugen. Du er i fritt fall. Ute av bobla. Til nå har jeg lenge vært usikker på bobla. Hva den er. Hvem den skapes av. Hvor den kommer fra og hvordan den sprekker. Lever ikke jagerflygere i en boble? Hva da med luftvern, baseforsvar, eller kontroll og varsling? Er Luftkrigsskolen en boble, mens ”bruket” er alt det andre? Hva er det da som blir så generelt ved ”bruket”, og så spesielt ved Luftkrigsskolen? Hva skal det famøse ”bruket” brukes til? Kanskje er det ikke bare en boble, men flere? Et univers, hvor vi alle svever rundt i våre bobler? Kanskje er det eneste som skjer når boblen sprekker, at du faller noen meter, før du fanges av en ny boble. Den virkelige verden er et puslespill hvor brikkene danner forskjellige bilder, avhengig av hvordan jeg bruker de. Gjennom å bli bedre kjent med meg selv, forstår jeg også andre. Jeg stoler på egen dømmekraft, men også andres. Jeg møter meg selv hver dag, på grunn av evnen til å tenke gjennom hva, hvordan og hvorfor. Kunnskapen om et Luftforsvar som strekker seg forbi retningsnummeret i telefonlista, gjør det lettere å forstå systemet. Et system så komplekst, og så fult av motstridende krefter, at det overrasker hver gang jeg hører noen si ”ja, det skal vi få til”. Et system så fult

av stolthet og snevre tanker, at vi glemmer hvilken vei vi skal dra lasset. Og ikke minst, et system så preget av omstilling og investeringer, at personell blir tall, og tall skal være lave. Slike utfordringer baserer seg ikke på drill, eller operasjoner under sterkt komplekse omstendigheter i utlandet. De skapes i hverdagen. Av mennesker. I fredstid. For meg har ikke fallet ut av boblen vært så brutalt. Jeg forsøker ikke å hindre fallet. Jeg forsøker å falle med stil. For meg har stilen handlet om tilpasning, ydmykhet, selvsikkerhet og tillit. Jeg har latt meg falle litt, og tester fortsatt ut landingene. På samme måte som jeg må forstå og finne meg i at jeg har langt færre erfaringer hva gjelder risikofylte opplevelser fra Afghanistan, må jeg samtidig tro på at jeg har mer enn nok å komme med. For jeg har allerede erfart, at det er mye lettere å drille på magasinbytter og tilbaketrekninger, enn det er å drille på ydmykhet og tillit. Dessverre tror jeg ikke Luftkrigsskolen definerer boblen. Den skapes av forventningene og ryktene i ”bruket”. Den skapes av egne forventninger. Og av ønsket om å ”få det til”. De 3 årene på Kuhaugen blir avgjørende for hvordan nettopp du får det til. Hvordan du faller når bobla sprekker, hvilken fallteknikk du velger, hvor du slår deg, og hvor du lander.

JULECUPEN

KADETTHVERDAGEN

T MAGNUS TESTER DE ØRET FABELAKTIGE SKIF

SAMFUNNET FLERE ENN KADETT FÅ SOM SLITER MED Å SINE? INN SOLARIUMENE

MARIELLE UDAHL SYNGER - ER DET DU SOM EN? SÅ HØYLYDT I DUSJ #DHO

EGEN, TRENING TIL NIJM TEKNISK HVIL @BUSSHOLDEPLASS

Sluttnytt

Vinter 2015

Visste du at? • Det å betegnes som operativ i forsvaret vil si at du går i grønt? • Grønn farge befinner seg i fargespekteret ved 520-565 nanometer? • En nanometer er lik 10-9 . For å sette tingene litt i perspektiv tilsvarer diameteren av et hårstrå 100 000 nanometer! • En kameleon kan stille inn øyet sitt til å ha negativ lysbryting, slik at den ser skarpt selv med solen imot? Omtrent som et kamera! • Bokstaven Å erstattet aa i 1917? • Verdens lengste gitarsolo varte i 300 timer (12 ½ døgn), og ble spilt av Vincent Paxton i en pub i England i 1986? • Det finnes en Japansk telefon som gjør stemmen din penere? Den heter “Pretty voice”! • Menneskene hadde vært 10 meter høye om tarmene hadde vært utstrekt?

Vinter 2015

Look - A - Like

LOOK-A-LIKE

Etter sin storhetstid i langrennssporet på 90-tallet valgte Andresen å legge skiene på hylla, la krøllene vokse ytterligere, og begynne på luftkrigsskolen i 2012!

En av våre kjære piloter på skolen har tidligere spilt pilot i filmen «Top Gun», alder ser bare ut til å prelle av på denne luringen.

Han ser bra ut både i uniform og på fotballbanen. Spørsmålet er om han satser på Chelsea eller BILs nyoppstartede skigruppe!

Look - A - Like

Vinter 2015

Etter å ha runda kjemien og fysikkens verden tok Sheldon turen til LKSK, der han har valgt å fokusere på nynorsk og luftmakt. Hvem vet hvor dette ender?

Paul Giamatti har i en årrekke spilt inn prisbelønnede filmer over dammen, der blant annet filmer som «Cinderella man» og «The illusionist» kan nevnes. Nå har han tatt stilling som sjef ved LKSK der kadettenes styr og stell trolig kan ha påvirket hårveksten hans.

Viktor har glidd rett inn på landslaget, skulle bare mangle når han spiller for LKSK’s fotballag!

Det kan se ut til at vi har et fremtidig familiedrama på skolen, noen må ta kontakt med Tore på sporet snarest!

Vinter 2015

Dampfløyta

- Hvorfor kaller kadettsamfunnet det for en infoskjerm? Den har vært svart i et helt år. Den burde kalles svartskjerm. Det er ikke kommet en dritt med info der det siste året! Svartskjermen! Forbanna irriterende. Jeg ser på den skjermen hver eneste dag for å se om det er noe info, men neida, aldri, ikke en eneste gang har det vært noe info der, bare svart, en svart infoskjerm! Jeg har ikke vist hva som skjer en eneste dag det siste året. Jeg er helt tumbleweed! – Anonym 3 avd. - Vi har fikset det nå – Anonym LUMAK- medlem. - Vet du hva jeg hater mest med vegetarbuffeen? Mangelen på kjøtt! – Anonym Daniel. - Hvorfor driver disse kadettene og ødelegger ting. Det er ikke nok med å ødelegge porter og port åpnere, nå har de jammen meg gått løs på lyktestolpene også! – Forsvarsbygg - Det er dårlig luft i klasserommet til kull 63!!! Og når vinduet står åpent for å gi god luft blir de tynne i klassen kalde..! Faen!!! – Torgeir - Bollemandag, feitetirsdag og dagens kake på onsdag! Det går jo ikke an å ta av seg kilo da! – Anonym i 1 avd. - Hvorfor skal det være så forbanna mye is i bakken ned fra grustaket?? MÅ JO STRØ!!! – Anonym. - Hvor lenge skal det være slaps?? Er som å gå oppi i en frådende golden retriever kjeft hver morra jo! Blir våt på skoa!? – Redaktør. - Hvorfor har Trondheim de j..la fartshumpene som voldtar dekkene mine!? Når det først skal legges en brems på moroa så får dem gjøre det skikkelig, ikke sånne halvveisløsninger! – Anonym 2 avd. - Kan ikke Sæthern innse at det begynner å bli dårlig skiføre når man drasser med seg nok materiale under skia til å bygge fire beverdemninger?? - Anonym - Hvem har punga dekket på Saabina!!? – Redaktør. - Merkelig at daghavende må hente posten når vi har en postansvarlig som kjører inn porten hver eneste morgen! – Anonym 3. avd

Sluttnytt

sett og hĂ¸rt

Vinter 2015

FORSIDENE DET ALDRI BLE NOE AV! Det har enkelte ganger hendt at forsider til JetSet har blitt forkastet. Her ser du noen av dem!

Vinter 2015

Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... Hørt i teltet til lag 4 under vinterøvelse: Marielle: Ikke vift den pølsa i ansiktet mitt..! Magnus: OLE! Ikke søl pølsesaft på meg Heidi: Nei pinnen skal inn i rompen på pølsene… herregud

Det serveres Hønsefrikase i messa på Værnes: Tormod: Usj, jeg er ikke noe glad i høne. Marte: Eg ska gi deg høne! Tormod: Øøøh..

Marielle i baren: Jeg tror kirken på Nesodden ble styrt av en viking på 1800 tallet.

Kull 64 har gjesteforedrag av oberstløytnant fra hæren. Lennart ligger henslengt i stolen og peker mot vinduet: Lennart: øøææhhøøøøøøh Oberstløytnant: Vil du at jeg skal lukke vinduet? Lennart: Ja

Morten Sørensen strekker ut et brett med popkorn: "Er det noen som vil ha chips?" 2 avd: Tema er Luftmakt. Forsvaret er i ferd med å omstrukturere basene, hvorpå Lennart ymter frempå med et reflektert innlegg: Lokalisering ja, det e jo for så vidt et valid point det. Ikke lokalisere alle kurvene i en egg… Sjøforsvaret har presentasjon av sine kapasiteter, men Isabell blir litt usikker når kapasiteten Penguin Missile (oversatt «Pingvinmissil») blir nevnt: Hæ? Ka meine du? Skyt dokker på pingvina… eller? Kommunismen blir diskutert i sammenheng med krigen i Vietnam, der Kristoffer drar en rask slutning: Nord Vietnam ville jo kommunisere hele Vietnam!

Lars P. Haga om å si noe dumt i en viktig forsamling: Da har du sølt greit med kaffe i fanget altså Tommy tømmerdal lurer om alt er greit: E det for lite, eller treng vi mer? Magnus (jagelflypilot) om en jagerflypilot som havner bak fiendens linjer: En jagerflypilot, alene på bakken, veit jo ikke hva han skal gjøre.. Adrian F. Dahlen har koordinert med Bjørn Magne Smedsrud: «Da har jeg snakket med Silver Fox…» 3 Avdeling.

Skolesjefens time med kull-63 Skolesjef: Husk at bak hver og en av dere sto det minst 10 søkere til skoleplass. Det var i alle fall slik i fjor. Daniel E: Ikke på teknisk. Skolesjef: Nei, dere trengte vel bare å melde dere på… Lars Peder Haga om krisehåndtering: Ikke kos med ender som har snørr i nesa. Ola K Christensen(ekstern foreleser) ca 20 ganger under undervisningen: "Men det var en bisetting" Eirik Bjerkestrand: "Det er alltid viktig å ha ballen" Torgeir oppsummerer rollen som lederdepartement under øvelse Minister: «Nei eg veit ikke… det var jævli mye greier altså.» Håvard: Jeg har begynt å blø! Daniel: Å? Håvard: Jeg sa trossalt AU!

Tillit i 125 år... g n i t Flyt l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

- Siden 1889 NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM