JetSet vinter 2016

VINTER 2016

Tilbakemelding

Debrief: 5 semester Jeg blir aldri "en av gutta" O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Kadettsamfunnet

Innhold

VINTER 2016

Tilbakemelding

Debrief: 5 semester Jeg blir aldri "en av gutta" O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

?

JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Didrik Johannessen, 2. avd.

Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Espen Isaksen, 1.avd espen.isaksen@lksk.mil.no

FASTE SPALTER

8 16 20

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Fotoansvarlig Arne Alexsander Saksvoll 1.avd

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Arne.saksvoll@lksk.mil.no

Arkivdykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Rubrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Økonomiansvarlig

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Marius Alvin Krutå 1.avd

Watś Snap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Marius.kruta@lksk.mil.no

Forsiden det aldri ble noe av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Journalist

Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Marthe Krey Løkås 1.avd

Hvorfor søke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Marthe.lokas@lksk.mil.no

REPORTASJER

Journalist Finn Patrick Bindoff 1.avd Finn-patrick.bindoff@lksk.mil.no

Tilbakemelding hva er problemet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 En utdanning til å bli akademiker eller offiser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Veiledning og lererutviklingsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Humor spaltist

Debrief: 5 Semester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Henning Røstad 1.avd

Jeg vil aldri bli "en av gutta" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Henning.rostad@lksk.mil.no

Flyfemkamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Julecup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Distrubusjonsannsvarlig Brage Dybdahl 1.avd brage.dybdahl@lksk.mil.no

Max Comandos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kadett silkemyk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Portrettintervju: Tobrjørn "selfie" Dahl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kadetter på utenlandsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Personellutfrodringer i teknisk bransje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Layout

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn.

Lerkefugl

Produksjon

1

Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

24

Trykkpartner

M

Trykkeri

23

lerkefugl.no

Ø M E R KE T ILJ

8

Leder

Vinter 2016

Da var vi på´an igjen Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Det gamle er over, og et nytt år er i gang.

Bruk et lite øyeblikk på å ta inn over deg lukten av fersk trykksverte, silkeglatte sider og sterke, klare og fargelagte bokstaver. Store, klare bilder som presenterer det vi driver med i Luftforsvaret.

La sansene prosessere alt sammen - en magisk følelse av å være en del av noe større. Nå som du har gjort dette, kan du gå videre. Eller ikke. Jeg har litt på hjertet.

Først vil jeg oppdatere dere lesere på hva som har skjedd siden sist her på skolen for krigsinteressert ungdom. Kull 64 er til alles forargelse tilbake fra fagutdanning, noe som skaper lang kø i messen.

Kull 65 holder fortsatt på med prosjekter, og tidvis litt skole innimellom. Kull 66 har blitt svært varme i trøyen, og bruker dagene på å gå hurtig fram og tilbake i gangene. Okei, da henger dere med.

Videre til denne utgaven, og hvorfor vi i redaksjonen har valgt temaet tilbakemelding, og ikke minst hva forsiden symboliserer(for den må da symbolisere noe?).

Innad i Luftforsvaret har vi en oppfatning om at veien mellom leder og underordnede er kort.

Dørene står alltid vidåpen, og det legges opp for å gi konstruktive tilbakemeldinger som alltid blir tatt med i beslutningsprosesser. Tilbakemeldinger til enkeltpersoner, grupper eller systemer gis daglig til vår alles felles nytte. Vi klapper oss selv på skulderen for å ha fortalt om noe som har gnagd lenge, og det blir umiddelbart forandret. Eller er det slik? Dette bladet er dedikert til tilbakemeldinger fordi du noen ganger trenger å se trykksverten i hvitøyet. Om de er gode eller dårlige, for lange eller korte, det er opp til hver enkelt leser.

Forsiden er av en Seaking fra 330 skvadronen under en demonstrasjon av kapasiteter under veterankonferansen i Trondheim. I bakgrunnen kan vi se Hercules og P3 Orion. I alle disse miljøene, som til daglig er oppe i luften er tilbakemeldinger en svært viktig del av profesjonen.

arbeidsmengden på skolen og teknikerproblematikken. Som vanlig er det i tillegg morsomme artikler fra kadetthverdagen, bilder og sitater som har til hensikt å få deg til å sette kaffen i vrangstrupen.

Nytt av utgaven er at vi denne gang har valgt å sende bladet inn til dit solen aldri skinner, nemlig Hærens utallige leirer. Årsaken til dette er gradert hemmelig, men jeg kan si såpass at det er på grunn av en større mengde søkere til LKSK fra hærgubbs, som sårt har mangel på D-vitamin og plussgrader. I tillegg sender vi den til der solen alltid skinner, Solsidan, Svenskenes krigsskole.

Vi i redaksjönen häper at ni syntes at magasinet är sköi1.

Takk for oppmerksomheten, og god lesning hvor enn du måtte befinne deg!

I denne utgaven kan vi i redaksjonen by på artikler som tar opp det nylig gjennomførte 5. semester, 1

Korrekt Svensk ifølge en fra Bergen

5

Vinter 2016

Messepresidenten

Godt nytt år!

Morten Nordhaugen, kadett 2. avd Morten.Nicolay.Nordhagen@lksk.mil.no

I skrivende stund står det 4. januar på kalenderen. Årets første treningsøkt og skoledag er nettopp gjennomført. Kroppens tilbakemelding fra førstnevnte aktivitet bærer preg av at de to siste ukers ferie (les: forfall) ikke ble tatt godt i mot. Derimot gav sistnevnte aktivitet meg selv en klar tilbakemelding på at jeg er klar for å ta fatt på et nytt semester med forhåpentligvis nye muligheter og utfordringer. For oss i kull 65 starter året brått med innlevering av semesteroppgave, øvelse og eksamener som perler på en snor. Vi er altså ferdig med prokrastineringsfasen og det er på tide å begynne å jobbe.

Men innimellom skippertakene er det også mye å se frem til. I nær fremtid skal NAKA arrangeres her på Kuhaugen, hvor kadetter fra hær, sjø og luft skal måle krefter mot hverandre, samt knytte nettverk og vennskapsbånd gjennom sosialt samvær.

Jeg gleder meg og er sikker på at arrangementskomitéen med Kevin Duvè i spissen sørger for en fantastisk helg. Måtte den beste skole vinne!

Videre utover vinteren og våren er det mange ting å se fram til her på skolen. Et høydepunkt er det årlige Luftmaktseminaret hvor det alltid er aktuelle tema og spennende foredrags-

6

holdere. Kadettsamfunnet jobber med å få til en tur til Åre for å øve kadettenes skiferdigheter, 1. avdeling skal arrangere temafest og vi har flere arrangementer på gang for å støtte vår hjertesak Barnekreftaksjonen. Vi håper også å videreføre det spennende samarbeidet med YATA, som så langt har gitt oss to kvelder med interessante foredrag med påfølgende hyggelig samvær med annen sikkerhetspolitisk interessert ungdom.

Til slutt ønsker jeg å takke for vel gjennomført generalforsamling i Kadettsamfunnet, og en spesiell takk til de avtroppende styremedlemmene Margrethe Matre (visepresident), Nikolai Asla (Sjef LUMAK), Kevin Duvè (Sjef BIL) og Christian Sehm (Økonomiansvarlig) – dem har alle utført en glimrende jobb. Deres nyvalgte arvtagere ble Espen Isaksen (Visepresident), Petter Gulbrandsen (Sjef LUMAK), Lasse Eriksen (Sjef BIL) og Henning Røstad (Økonomiansvarlig) – velkommen med på laget skal dere være!

Da gjenstår bare å ønske dere et fortsatt godt nytt år og lykke til med resten av skoleåret 15/16.

Morten

Morten Nordhagen

Skolesjefen

Vinter 2016

Tilbakemelding Ob. Morten Henriksen, Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Tilbakemelding er et verktøy som brukes mye ved Luftkrigsskolen. Mest målrettet og systematisk brukes dette kanskje innenfor offisers- og ledelsesutviklingen, men som et verktøy eller en metode så er tilbakemeding nyttig i nesten alle sammenhenger hvor læring, utvikling og endring er nødvendig.

Det er imidlertid et par forutsetninger som må være tilstede for at tilbakemelding skal fungere i henhold til intensjonene; for det første må tilbakemeldingen oppfattes som konstruktiv og hensiktsmessig, både i form og innhold, av den eller de som skal motta denne. For det andre må mottakeren være interessert i den tilbakemeldingen som gis. På en skoleavdeling er det forholdsvis lett å tilrettelegge og sørge for at disse forutsetningene er tilstede, og at kadettene lærer seg å gi og ta tilbakemelding på en hensiktsmessig måte for å fremme egen og andres læring. Intensjonen er imidlertid at våre offiserer skal ta med seg og bruke tilbakemelding for å fortsette å utvikle seg selv og sine medarbeidere også etter at de har avsluttet sin kadett-tilværelse.

Hvor lett er det så å bruke tilbakemelding som verktøy i den daglige tjenesten ute ved Forsvarets avdelinger? Svaret på dette er vel at det varierer, og at man er avhengig av at de to tidligere nevnte forutsetningene er oppfylt i rimelig grad.

Funksjonell bruk av tilbakemelding er formalisert i enkelte sammenhenger, som for eksempel debriefinger, Hot Washups, medarbeidersamtaler og lignende. Også i disse sammehengene fungerer bare tilbakemelding dersom de nevnte forutsetningene er tilstede, og det krever et minimum av tillit og trygghet mellom kolleger. Som offiserer og ledere er det vårt ansvar å utvikle et arbeidsmiljø som gjør det mulig å gi og ta tilbakemeldinger på en hensiktsmessig måte. Dette er ikke alltid like enkelt, og noen ganger direkte vanskelig, men det er også sikkert at det er svært vanskelig å bringe en organisasjon videre dersom arbeidsmiljøet bærer preg av mistillit, frykt og skjulte agendaer. Da fungerer heller ikke tilbakemeldinger.

direkte og tidsriktige tilbakemeldinger fra omgivelsene et da er meget nyttig verktøy og korrektiv. Det er imidlertid mange faktorer som gjør at medarbeidere kan kvie seg for å gi sjefen direkte tilbakemelding (Julebeercall er ofte et unntak i så måte). Som leder kan det derfor være hensiktsmessig å knytte til seg noen medarbeidere som man har tillit til. Noen som ikke alltid er enig med sjefen og som dermed kan fungere som et nyttig korrektiv, og sparringspartnere som man kan utfordre og diskutere med ved behov.

Morten Henriksen - Oberst Sjef Luftkrigsskolen

Som leder og sjef har man også behov for å fortsette å utvikle seg og lære hele livet. Ærlige,

7

Vinter 2016

Tilbakemelding: Hva er problemet?

Tilbakemelding: Hva er problemet?

Kristian Firing, Førsteamanuensis LKSK Kristian.Firing@lksk.mil.no

Han sitter i cockpit og prøver å huske hva han har glemt, så melder han seg ”klar”. Så tenker han på oppdraget: Først ”dog-fight” med svenskene - fire mot fire - og så trening internt i ”four ship’en” på vei hjem igjen. Han gir gass, han elsker å fly jagerfly.

Som ”wingman” på sånne oppdrag er minimumskravet at du ikke krasjer i noen og at du skyter mål på ordre fra ”flight lead”. Han merker at det er et fiendtlig fly bak dem. Nå gjelder det å skape seg et bilde av hvor fienden er og sette radaren riktig – for dersom du bommer på høyden og så svinger rundt i håp om å finne han så finner du han ikke og så skyter han ”flight lead”. Men i dag setter han opp flyet med høy selvtillit, føler hvor fienden dukker opp på radaren - og så dukker han opp akkurat der han forventer at han skal dukke opp, og det eneste han trenger å gjøre er å låse han på radaren og skyte han.

Egentlig er det ”flight lead” som skal koordinere det og tildele mål, si "go". Men i dag ser han det på egen hånd, han vet hva som skjer, vet at leaden holder på å bli skutt - så i stedet for å vente sånn prosedyre-korrekt på hva som skal skje, så gjør

8

han det uten at "flight lead" sier noe. God stemning! Han slår en neve opp i "canoppien", han er i siget i dag, de kan komme med hva de vil så vil han takle det. Dette er virkelig en "selvtillits-boost" altså. Det er helt konge. Han fikk skryt av ”flight lead” flere ganger etterpå.

Videre terminerer de det store scenarioet, så skal de fire i ”four ship’en” gjennomføre litt grunnleggende trening på vei hjem. ”Mentor” og ”Odyssev” inntar rollen som ”fienden”. Dette er "piece of cake" i forhold til den store kampen mot svenskene. Så han senker skuldrene, men han er fortsatt på hugget for når han har gjort det bra så vil han fortsette å gjøre det bra. Og det går bra, han følger ruten sin, får skutt folk tidlig og ingen klarte å skyte han.

Dette er virkelig en "selvtillits-boost" altså. Det er helt konge. Han fikk skryt av ”flight lead” flere ganger etterpå.

Der ute så han ingenting på radaren, men under ”debriefen” sier ”mentor” at han klarte å skyte han flere ganger. Det er jo skikkelig pinlig at han klarte å komme inn, for han har jo radaren for å unngå

sånne ting, han søkt lavt men klarte ikke å plukke han opp. Han var mer opptatt av å skyte tidlig og sånne ting, fokuserte bare på det, så han glemte egentlig søket sitt. Det blir fryktelig tydelig på videoene da: ”Mentor” låser på radaren, flyr under han og skyter han - mange ganger. Og det er jo skikkelig dritt, pinlig, for han har jo blitt skutt ned.

Han reflekterer litt over hvorvidt ”mentor” hadde lov til å fly så lavt under trening, men så tenker han at i virkeligheten kan en ikke si at ting er urealistisk. ”Mentor” klarte å komme seg unna radaren hans, han ble skutt ned og det var ”fair game”. Så han tar det med videre: Han ble skutt ned, selv om han trodde han hadde full kontroll. Han hadde opplevd så mye i kampen med svenskene at han var likegyldig, glemte å se ned og gikk glipp av at ”mentor” klarte å skyte han flere ganger. Neste gang skal han finne han, forhåpentligvis.

En annen som elsker jobben sin er en veileder ved Luftkrigsskolen. Han observerer kadettenes aktiviteter. Noterer med tanke på kveldens refleksjon.

Og, så hender det at han intervenerer i øyeblikket.

Som under casen med minefeltet, der aktivitetsnivået går ned og bevegelsene stopper opp. ”Er du lagfører nå, eller er du geværmann nummer fire?”, sier han til kadetten som er lagfører. Han husker ikke svaret særlig godt, men han henger på resten av dagen, det mangler ikke på engasjementet.

Men, han husker veldig godt refleksjonsøkten på kvelden. Lagføreren sier følgende:

Tilbakemelding: Hva er problemet?

Vinter 2016

Foto: Forsvarets mediearkiv - Peder Torp Mathisen

”Du spurte om jeg var lagfører eller geværmann nummer fire, og det var ikke ordene i seg selv men måten du sa det på - en slags bedreviterholdning, ovenfra-og-ned-holdning – som gjorde at jeg tolket det som at jeg gjorde alt feil og at jeg var dum, og det gjorde at jeg har vært sint og lei meg i hele dag”.

Det var ikke ordene i seg selv men måten du sa det på - en slags bedreviter-holdning, ovenfra-og-ned-holdning – som gjorde at jeg tolket det som at jeg gjorde alt feil og at jeg var dum.

i øyeblikket, tok ikke inn ”den andre” eller seg selv.

Han evnet ikke å se "den andre" innenifra og seg selv utenfra, evnet ikke å mentalisere. Det er mer uvanlig at kadetter gir negativ tilbakemelding på denne måten. Tilbakemeldingen blir gitt og tatt i mot. Veilederen ivaretar den andres mot og sin egen smerte. Så går verden videre.

Men tilbakemeldingen forandret noe. Relasjonen mellom veileder og veisøker var forandret. Hver gang de møttes, så han kadetten. Han så kadetten som en som fortjener å bli sett og lyttet til, og som en som er verdifull. Og selv om kadetten var unik, så ble denne kunnskapen gjeldene for både veiledning og ledelse. Alt takket være den ene tilbakemeldingen.

som skjøt han under trening på vei hjem. Uten tilbakemelding ville han fortsatt trodd han var helt konge, mens han i virkeligheten ville vært død.

Forskjellen er enorm. Og la oss forestille oss veilederen vår. Han så ikke "den andre", han som var sint og lei seg. Uten tilbakemeldingen ville han fortsatt som veileder, mens han i virkeligheten ville manglet tillit. Forskjellen er enorm også her.

Det andre problemet med tilbakemeldingene er de tilbakemeldingene som ikke kommer

Så hva er problemet med tilbakemeldinger?

Problemet er tredelt.

Hele rommet står stille. Hva skjer? Kadetten gir veilederen en negativ tilbakemelding: Helt ekte og helt etter boka. Han takker for tilbakemeldingen, også det ekte og etter boka. Hvordan opplever veilederen dette? Han blir lei seg. De får noen minutter på trappa. Han takker for tilbakemeldingen nok en gang. De møtes på nytt. Øvelsen går videre.

Det første problemet med tilbakemeldinger er dersom de ikke gis og tas imot med vennlighet.

Da blir tilbakemeldinger ansett som angrep, noe vi beskytter oss mot, og verdifull innsikt går tapt.

Men, dersom de gis og tas imot med ydmykhet og en vennskapelig tone så vil tilbakemeldingene gi så mye mer enn de koster. Og prosessen frister til gjentakelse.

Historien illustrerer to forhold, noe vanlig og noe uvanlig. Det er vanlig at veiledere gjør feil. At de lytter for dårlig, stiller dårlige spørsmål eller er for kritiske. I dette tilfellet var ikke veilederen tilstede

Det andre problemet med tilbakemeldingene er de tilbakemeldingene som ikke kommer – de som ikke blir gitt eller etterspurt. La oss forestille oss flygeren vår. Han som ikke så "den andre", han

Det tredje problemet med tilbakemeldinger er IKKE de tilbakemeldingene som ikke kommer – de som ikke blir gitt eller etterspurt. Problemet er at dette IKKE anses å være et problem!!

9

Vinter 2016

En utdanning til å bli akademiker eller offiser?

En utdanning til å bli akademiker eller offiser?

Marthe Krey Løkås, 1 avd. marthe.lokas@lksk.mil.no

En tilbakemelding til LKSK. Den er skrevet i beste mening, og baserer seg på egne opplevelser, på bakgrunn av hode og mage.

Har jeg vært flink nå? Jeg rakk ikke lese de 80 sidene i pensum til i dag fordi jeg var for opptatt med å regne matematikk. Jeg fikk ikke lest de i går heller, for da måtte jeg prioritere innleveringen av månedsrapporten i idrett. Dagen før der unnet jeg meg en treningsøkt og deretter satt jeg våken til langt på natt for å skrive paper. Jeg tenker å ta lesingen igjen i morgen. Men vent. Da må jeg ta igjen det jeg ikke rakk dagene før. Til helgen da!

Nei, æsj, da får jeg besøk. Jeg visste ikke jeg burde sagt nei til besøk dette året.

Jeg orker ikke å ringe hjem denne uka, slik jeg lovte for en uke siden. I tillegg glemmer jeg å ta kontakt med bestevenninnen min som de siste tre ukene har vært på sykehuset med sin datter.

Jeg ignorer at mormoren min har fått kreft og er døende. Jeg har det for travelt med mitt. Og jeg har kun meg selv å ta vare på.

Jeg blir vitne til å se at mine medkadetter heller ikke gidder å prøve å lese pensum til i morgen.

De skjønner at det ikke er realistisk mulig og de hadde tenkt å dra på den ukentlige treningen i

10

kveld. I tillegg hadde de lyst til å gå på kino, etter 15.30 er det i teorien ingenting noen av oss må.

Noen har begynt å henge med hodet og noen har trukket seg enda mer tilbake enn tidligere.

Noen holder knallhardt på notatene sine og blir hemmelighetsfulle i hvilke funn kollokviegruppen har gjort. Målet er A på eksamen og tiden kan ikke sløses bort på medkadetter som ikke klarer det samme.

Jeg befinner meg midt i mellom sjalusi, sinne, frustrasjon og konkurranseinstinkt. Det er ikke bare på fotballbanen ønske om å være best befinner seg, men også i klasserommet. Det er derimot liten konkurranse om å være det beste medmenneske og å se andre rundt seg. Om du er borte en dag eller to fra skolen, så er det ingen som merker det eller bryr seg om det. Det vi har lært og oppdaget i faget ledelse virker som det er glemt for lenge siden og skoleområdet er forandret til ett sted jeg ikke har lyst til å være. Det har blitt til et sted jeg ikke trives.

Mange av mine forestillinger om hva en utdanning på en krigsskole ville innebære, har vært feil.

Gjennom skoleoppstillingene som har vært gjennomført dette skoleåret, har jeg lagt merke til medkadetter som har manglende kunnskap og

ferdigheter innen sluttet orden. Om de innehar kunnskapen, men velger å fremstå som en som ikke bryr seg, er uvisst. Jeg trodde dette året skulle gi tilstrekkelig kunnskap og trening slik at alle som går ut herfra, kan gjennomføre korrekt sluttet orden og inneha riktige holdninger. Jeg trodde dette året skulle by på god tid til å utvikle seg selv og tid til å jobbe med svake sider som kan gjøre en til en bedre leder. Jeg trodde den fysiske formen skulle bli bedre og at en ville ha tid og overskudd til å trene. Jeg trodde en krigsskole skulle by på mer kunnskap som jeg vil få bruk for som offiser ved neste tjenestested. Hvis man ikke skal lære det på krigsskolen, når skal man da lære det?

I 2013 jobbet jeg 100% i Forsvaret og tok 60 studiepoeng på universitetet ved siden av jobben.

Det krever hardt arbeid, prioriteringer og aksept fra omgivelsene for at begge delene skal gå. Selv om dette var krevende, så opplevde jeg at dette gikk greit, og jeg lærte å styre min egen hverdag. Jeg planla nøye hvilke dager jeg skulle gjøre skole og hvilke dager jeg skulle unne meg fri. Jeg presterte fortsatt godt på jobben og fikk fortsatt gode tilbakemeldinger. Det fungerte bedre for meg å jobbe fulltid med øvelser og overtid samtidig som jeg var fulltidsstudent, enn det livet på LKSK har bydd på.

En utdanning til å bli akademiker eller offiser?

Vinter 2016

Jeg befinner meg midt i mellom sjalusi, sinne, frustrasjon og konkurranseinstinkt.

Hvordan er det realistisk mulig å få til alt som skal gjøres her på LKSK? Jeg tror de som klarer alt som kreves, er superhelter. Og jeg har ingen superhelter i mitt kull. Jeg tror for øvrig ikke den som hadde «klart» alt ville vært noen helt i mine øyne. Har de ansatte glemt hvordan det er å være kadett? Eller har de aldri vært kadett? Eller kanskje de ønsker sin neste så vondt at «når jeg hadde det sånn, så skal værsågod de som kommer etter ha det likedan». Jeg fortalte min mor her om dagen at jeg sto i baren til 00.45 en kveld før en vanlig skoledag. Og at jeg neste dag brukte lunsjen min for å rydde de resterende glassene etter festen som noen ikke ville gi opp da jeg dro. Min mor ble ikke så veldig imponert. Hun brukte ordene «rystet og målløs» og «inngrodde tradisjoner».

Er det slik dette året skal være? Jeg er sjeleglad jeg ikke har kommet inn på KS tidligere. Da tror jeg at jeg hadde akseptert dette mer, uvitende om at det kan gjøres annerledes. Og jeg kjenner på meg selv at jeg kommer til å si som mange andre har sagt når jeg er ferdig her: glad jeg har gått der, men ville aldri gjort det igjen.

Dette året på LKSK føles som å være tilbake på videregående. Det fascinerer meg at skolen tror de vet hva jeg trenger og til hvilken tid. At jeg ikke

lærer best i et klasserom er det ingen som bryr seg om. Jeg blir indirekte fortalt hvilke fag jeg skal bruke fritiden min på slik at de obligatoriske innleveringene blir møtt. Og jeg undrer meg over hvor nødvendig det er med undervisning i andre fag når det er èn uke til to eksamener skal avlegges. Jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke er mottakelig for læring når jeg er stresset over det som skal skje snart. Det som faktisk er det eneste tellende vi tar med oss herfra. Eksamen.

Er dette en evig lang mestringsøvelse? Venter vi på at noen skal gi seg snart og si at de ikke klarer mer? Er det sånn at de som faller fra ikke er sterke nok? Er de dårlige offiserer hvis de slutter? Kan vi andre sitte på gjerdet og se ned på dem, som svake og dårlige? Skal vi utsettes for mest mulig for å se hvem som kan kalle seg offiser og ikke?

For min del så sliter jeg med teoretiske fag og har alltid måtte bruke mye tid på å lese og lære. Jeg leser sakte og lærer bedre av å jobbe sammen med andre som kan jobbe i mitt tempo. Jobbe sammen med meg, uten behov for å vise frem hvor mye de selv kan. Da lærer jeg noe. Tipset jeg får av en ansatt på skolen for å komme meg opp på nivå, er å bruke julen ekstra godt til å jobbe med det som er vanskelig og lese meg opp til

skolestart. Virkelig? Så jeg trenger ikke juleferie jeg da?

Jeg er født som nummer to og er vant til å være nummer to. Og jeg er faktisk fornøyd med det. Jeg er vant til å leve i skyggen av min bror for alle hans glimrende skoleresultater. Heldigvis har jeg oppdaget og forstått med tiden hva som betyr noe for meg og hva som er mine verdier her i livet.

Jeg er ingen teoretiker og det kommer jeg heller aldri til å bli. Det var synd for LKSK at det ikke var min master ingeniør bror som søkte og kom inn på LKSK. Han hadde nok bestått matten lett og ikke strøket som sin søster. Og jeg er sikker på at han hadde gått stille i dørene og levert gode resultater i alle akademiske fag. Synd for LKSK at det var søsteren som valgte denne veien, jeg er overbevist om at min bror hadde passet bedre inn her. Hvem som vil bli den beste offiseren av oss, er det derimot bare jeg som vet. Og der har jeg troen!

Nå er tilbakemeldingen gitt. Den er ment som en gave, og så er det opp til skolen om de ønsker å åpne den og undre seg over det som er inni, eller ikke.

11

LUFTKRIGSSKOLEN LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE

Er du befalsutdannet og vurderer høyere utdanning?

Kunne du tenke deg: • • • • •

en solid akademisk utdanning, som samtidig gir deg praktiske utfordringer? å utvikle deg selv som person, medarbeider og leder? en variert og innholdsrik skolehverdag som trolig vil gi deg minner for livet? et yrke som offiser og leder i fremtidens Luftforsvar? lønn under hele utdanningen?

Som kadett ved Luftkrigsskolen gis du en fullverdig høyskoleutdanning med godkjent bachelorgrad.

Samtidig gis du en profesjonsutdanning i offiseryrket. Utdanningen skal sette deg i stand til å bli en solid fagperson, medarbeider og leder i Luftforsvaret, samt utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder.

Luftkrigsskolen ligger flott til sentralt i Trondheim. Skolen har moderne undervisningsfasiliteter, godt tilrettelagte hybler for kadettene, et utmerket kjøkken og svært gode treningsmuligheter.

Les mer om Luftkrigsskolen, opptakskrav og studietilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen

Veiledning som lederutviklingsverktøy

Vinter 2016

Veiledning som lederutviklingsverktøy ved Luftkrigsskolen Løytnant Torbjørn Lerø torbjorn.lero@lksk.mil.no

Forsvaret har fokus på veiledning i lederutvikling ved sine alle utdanningsinstitusjoner.

Lederutvikling handler om å utvikle ledere, og det er prioritert område i krigsskoleutdanningen.

Veiledning skal utvikle kadettenes potensiale og bidra til personlig vekst. Gjennom veiledning legges det til rette for refleksjon og personlig vekst og utvikling.

Jeg studerte ved Luftkrigsskolen 2012-2015 og hadde fordypning i veiledning i 5. semester. Etter at den nye utdanningsmodellen og «det nye 5. semester» ble innført, var ikke fordypningen i veiledning lengre et tilbud til kadettene.

Etter at jeg graduerte fra Luftkrigsskolen har jeg hatt stor nytte av verktøyene jeg har fått gjennom fordypningen i veiledning. Det har gjort meg mer reflektert over egne handlinger, andres handlinger og til en bedre lytter. Det har bidratt til å utvikle meg selv og andre.

Høsten etter at jeg graduerte fra Luftkrigsskolen tok jeg 10 studiepoeng i «Tverrprofesjonell veiledning» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I dette studiet fikk jeg som nyutdannet yrkesoffiser lov til å veilede erfarent helsepersonell. Jeg fikk blant annet veilede erfarne sykepleiere, fysioterapeuter og vernepleiere. Det var ofte slik at de hadde flere års yrkeserfaring enn jeg hadde år med skole.

En undring som slo meg i starten av studiet, var hvordan kan jeg som ikke har helsefaglig utdanning veilede helsepersonell. Men i løpet av studiet

fikk jeg gode tilbakemeldinger i veilederrollen.

Veisøkerne gav tilbakemelding på at veiledningen bidro til nye perspektiver og handlemåter i deres yrkesfaglige problemstillinger. Jeg tror at fordypningen fra Luftkrigsskolen kan ta mye av æren for det. Til tross var for at studiet ved HiOA gav 10 studiepoeng og fordypningen ved LKSK gav 7 studiepoeng, så er jeg ikke i tvil om at kvaliteten og utdanningsmodellen som LKSK tilbød var hakket høyere enn utdanningen som ble tilbydd av det sivile.

I mitt bachelorarbeid undersøkte jeg likheter og forskjeller ved veiledning ved Luftkrigsskolen og Krigsskolen. Ett fellestrekk ved krigsskolene er at de overlater veiledningen mer til kadettene de to siste studieårene. I andre og tredje studieår forutsettes det at kadettene selv tar ansvar for egen utvikling og veiledning. Men er kadettene kompetente nok til å veilede hverandre? Ved Luftkrigsskolen gis det en kort innføring i veiledning og veiledningsforløpet i studiets første år. Etter min vurdering vil en kort innføring i veiledning ikke være tilstrekkelig for å gi god veiledning. Krigsskolen har på sin side et integrert 40 timers veilederkurs i utdanningen sin. Sett opp mot hverandre, vil kadettene ved Krigsskolen være mer kompetent til å gjennomføre veiledning enn kadettene ved Luftkrigsskolen.

Kanskje er det på tide å gjøre noe med veiledningsutdanningen ved Luftkrigsskolen? Kanskje er det på tide å få faget i større grad tilbake på studieplanen. Det er min tilbakemelding.

13

Vinter 2016

Debrief: 5 semester

DEBRIEF:

5 Semester

Vinterutgave 2015 Vinter 2015

Den store spredningen illustrerer problemstilling innad i Luftforsvaret, og utdanningen her på Luftkrigsskolen. Vi er få personer, med mange ulike fagfelt. 5. semesteret skulle gjøre noe med dette, og gi den enkelte kadett større kunnskap omkring sitt fagfelt.

Usikkerheten omkring hva som egentlig skulle foregå var stor, og i Vinter 2015 utgaven av Jetset ble det publisert artikler som omhandlet forventninger knyttet til 5. semester. Denne påfølgende rekken med artikler har derfor til hensikt å følge opp disse. Tilbakemelding til Luftkrigsskolen, fagskolene og medkadetter er viktig for fremtidens kull. Kadettene som har skrevet fikk ingen store føringer for hva artikkelen skulle omhandle, og dermed har den enkelte representant fra de forskjellige faglinjene fått skrevet om det som anses aktuelt å poengtere etter dette endte semesteret.

5 Semester Fra kadettenes perspektiv

Kull 64 er førstemann ut i ny ordning hvor 5. semester (første halvdel av 3 år) i utdanningsløpet på Luftkrigsskolen ikke lenger skal foregå her på Kuhaugen. Planen er at hvert fagfelt eller bransje skal dra hver til sitt for å få en mer fagspesifikk utdanningspakke. Ved enhver forandring i et utdanningsløp eller på en avdeling så vil en ofte møte mange utfordringer.

Ting som ikke har blitt testet ut før går sjelden på skinner den første gangen. Dette betyr likevel ikke at forandringen eller utviklingen går i feil retning. En stor fordel er at en kan se for seg at kadetter som uteksamineres i større grad er klare for den jobben de skal ut og virke i ved at de på forhånd har blitt tilført målrettet kompetanse.

For de aller fleste av kadettene venter det tross alt mange år med tjeneste langt nede på taktisk nivå før en kan se for seg en jobb som innebærer operasjonell eller strategisk tenking. Det er imidlertid viktig å kunne tilby kadetter med bransjefaglig kunnskap videre utvikling, ikke kun de som befinner seg på grunnivået.

Denne artikkelen skal på ingen måte prøve å fastslå forandringen av 5. semester som riktig eller gal. Avgjørelsen er tatt og semesteret skal gjennomføres. Samtidig er det klart for oss i kull 64 at det er stor forskjell på hva som tilbys det enkelte fagfelt. For å skape et helhetsinntrykk av hva 5. semester faktisk skal handle om er hvert fagfelt presentert i denne artikkelen. Målet med artikkelen er å gi et lite innblikk i de muligheter og utfordringer 5. semester representerer for kadetter i de forskjellige bransjene.

8

14

5 Semester Foto: Forsvarets mediesenter - Morten Opedal

Kull 64 var første ut med gjennomføring av 5. semester (første halvdel av 3 år) ved fagskolene i utdanningsløpet på Luftkrigsskolen. Spredd for alle vinder, og alene med luen i hånden gikk de løs på de arbeidsoppgavene som ventet dem.

Debrief: 5 semester

Vinter 2016

Foto: Forsvarets mediearkiv - Torbjørn Kjosvold

Mission Support Adrian Figenschau Dahlen, kadett 3. avd adrian.figenschau.dahlen@lksk.mil.no

Som mange sikkert skjønner, så var det knyttet mye spenning opp mot hvordan det beryktede 5. semester kom til å bli for oss som første kullet ut. Prøvekaninene. Det unike med denne settingen var inndelingen i forhold til hvilken linje vi går.

Dette ble første gang vi ble delt inn basert på det.

Derfor hvilte det forskjellige stemninger i kullet, basert på hvor mye informasjon man hadde fått i forkant fra de respektive fagfeltene. For min del, som en av to kadetter på Mission Support (MS), var den mest fremtredende følelsen usikkerhet for hva som kom til å møte oss på andre siden av sommerferien 2015.

Ett av hovedpunktene mine i første artikkel angående forventninger til 5. semester, var at det går ikke an å lage et standardisert løp for en kadett som går Mission Support. Det punktet står jeg fortsatt ved, nå med erfaring for å kunne støtte opp under påstanden. Klart, det finnes unntak.

Som for eksempel hvis man går MS-linjen på LKSK uten tidligere arbeidserfaring innen området, så er løpet enkelt; følg grunnkurs MS på Rygge. Men

om man allerede har arbeidserfaring innen området, og allerede har grunnkurs MS eller lignende relevante kurs for en MS-posisisjon, hva skal man da gjøre? Min anbefaling, som jeg også har gitt videre til de rette instanser, er at det tidligst mulig må settes i gang en kommunikasjonslinje mellom dem og kadettene det gjelder. Denne kommunikasjonen må ha som mål å identifisere Luftforsvarets behov innenfor MS, samt ønskene og interessene til hver enkelt kadett, for deretter sette seg sammen å komme frem til ønsket fagplan for 5. semester. For mitt vedkommende så fikk jeg hjelp i form av påmelding til kurs i både innland og utland, men utenom disse kursene så var det fortsatt to måneder med tid å fylle opp.

Det ble til at jeg måtte ta tak selv og finne noe jeg kunne fylle disse to månedene med.

Et annet punkt jeg også vektla i forrige artikkel, som også er meget relevant for mitt første poeng, er når vi får vite hvilke stillinger vi blir tildelt. I høst ble stillingene på GOU-runden utlyst i begynnelsen av oktober og kunngjøringen av tildelingen

av stillinger tok sted i siste halvdel av november, altså i sluttfasen av 5. semester. For å kunne gjøre 5. semester enda mer relevant for kadettene, så kan det være en idè å tildele stillinger enda tidligere, slik at man ikke risikerer å ende opp med et 5. semester som gir en kompetanse som ikke er relevant for stillingen.

For min del hadde kurs og aktiviteter i 5. semester direkte innflytelse på hvilken stilling jeg fikk på runden, så jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd. Mitt 5. semester var oppstykket og delt. Noe var mer givende enn andre ting. Men alt i alt så tilegnet jeg meg ny kompetanse som til syvende og sist vil bane veien videre for meg etter utdanningen ved LKSK. Konklusjonen min blir da at så lenge kommunikasjon mellom de involverte parter starter på et tidlig tidspunkt, så kan man høste frukter av 5. semester.

15

Vinter 2016

Debrief: 5 semester Foto: Forsvaretsmediearkvi -

Luftvern Oliver Sparvath Holmøy, 3. avd. oliver.Sparvath.Holmoy@lksk.mil.no

Et halvt år er gått, og det med hui og hast for kadettene i luftvernet. På forhånd var kadettene blitt gjort oppmerksomme på at det ville bli en del repetisjon i denne perioden, hovedsakelig på grunn av at alle de 5 kadettene hadde noen år i bransjen fra før av. Et høydepunkt i kursingen ble imidlertid gjennom en liten smaksprøve på hvordan vi kan bidra i planleggingsprosesser i forbindelse med oppdragsløsning i luftvernet.

Kursene ble holdt ved LVTS(Luftvern-taktisk skole), med en god blanding av teoretisk og praktisk undervisning. Kursholderne er velkjente fjes for mange av kursdeltakerne, og en oppfatning er at det ble holdt en god dialog mellom kursdeltakere og kursholder for å legge til rette for økt kompetanse med bakgrunn i deltakernes ulike fartstid og kurs. Halvåret har hovedsakelig vært delt inn i to kurs; NASAMS og Luftvern- grunnkurs, gjennom komponentutdanning - herunder radar og sambandsteori, trusselvurderinger og planverk.

På kurset var det både kadetter, nylig graduerte offiserer og pliktbefal i tillegg til en ekstern fra hærens kampluftvern. For 4 av kadettene var en del av den grunnleggende utdanningen allerede

16

iboende, noe som førte til gode muligheter for å friske opp ferdighetene «i stolen» som operatør av våpensystemet i simuleringsrommet.

For at dette halvåret skal stå i stil med Luftkrigsskolens utdanningsprogram er det en del eksamener som må bestås for å få godkjent semesteret. Derfor er det viktig å være klar over at det også må pugges på kveldstid. En av utfordringene er at mye av planverket er gradert, noe som gir en del føringer til hvor og når man får lest seg opp på dette. Ved siden av bransjens spesifikke kurs-eksamener skal det også skrives tre månedlige refleksjonsnotater med en godkjent/ikke godkjent vurdering. Litt uheldig blir det likevel at bacheloroppgaven må skrives i to perioder, en før – og en etter juleferien.

Som avslutning på utdanningen ble det avholdt et kurs i planlegging av luftvernoperasjoner der alle kursdeltakerne deltok med unntak av pliktsersjantene. Kadettene fikk først en innføring i hvilke elementer og retningslinjer som må følges i planleggingsprosesser ved oppdrag innenfor luftvernet, blant annet COA’s, recce og informasjonsinnhenting. Blant annet inneholdt kurset en rekognoseringsprosess i Nord-Trøndelag, noe som bidro til å gi kursdeltakerne gode erfaringer rundt luftvernets utfordringer og muligheter.

Alt i alt er min oppfatning som kadett og luftvern artillerist at dette semesteret byr på gode muligheter for å tilegne seg ny og repetere gammel kunnskap. LVTS innehar gode fasiliteter og kursholdere med en personlig og positiv innstilling til deltakerne og kursopplegget. Men, likevel må jeg spørre meg selv om dette er mer kompetansehevende for den fremtidige offiseren i luftforsvaret enn den utdanningen som frem til nå har vært holdt på Luftkrigsskolen - det semesteret som før dannet grunnlaget for bacheloroppgaven. Jeg har dessverre mine tvil rundt det.

Vi befinner oss i en tid der ord som «kald krig» og «den russiske bjørnen» er blitt hentet tilbake og endringer skjer både internt i forsvaret og i det internasjonale konfliktspekteret. Da mener jeg det er svært viktig å utdanne offiserer som evner å tolke og forstå hvordan man best kan møte disse utfordringene, enten det er gjennom russisk sikkerhetspolitikk, veiledning eller teknologi. Slik som bacheloroppgaven har blitt skrevet frem til nå har kadettene fått høsten på å fordype seg i et av disse fagene før oppgaven så ble skrevet som en avslutning på semesteret. Jeg mener dette har bidratt til større forståelse for det temaet man har skrevet om og derav også mer læring enn ved å ta for seg et vilkårlig tema slik som ordningen nå har blitt.

Debrief: 5 semester

Vinter 2016

Foto: Forsvaretsmediearkvi TorbjørnHaugaard Kjosvold Forsvarets mediesenter- -Torgeir

Teknisk Lennart Frislid, Kadett 3. avd lennart.frislid@lksk.mil.no

5. Semester har kommet og gått. På forhånd var vi kadetter i teknisk bransje spent på hva fagutdanningen ville bringe. Det er ikke til å stikke under en stol at vi også var litt skeptisk til hele opplegget.

Et helt nytt faglig opplegg, kombinert med pendling, var kanskje den største utfordringen vi hadde identifisert på forhånd. Hva er så vår oppfattelse et halvt år senere?

Allerede før semesteret startet hadde vi sett gjennom fagplanen i detalj. Selv om vi stilte spørsmål ved enkelte emner virket den total sett å være godt gjennomtenkt, med relevante utdanningsmål for kommende ledere i teknisk bransje. Fagutdanningen skal, slik jeg ser det, være en form for spesialisering innenfor egen bransje.

Samtidig må den være bred nok til at den favner om alle dem som gjennomfører utdanningen. I teknisk bransje er dette utfordrende å få til fordi den omfatter et vidt spekter av forskjellige fagfelt. Luftvernteknikeren og avionikeren sitter ikke nødvendigvis på samme kompetanse og har heller ikke de samme utfordringene knyttet til sitt arbeid. Kjevik fikk dette likevel godt til ved å undervise emner som hadde relevans for alle.

Selv om enkelte emner var repetisjon for noen er hovedinntrykket bra.

En annen utfordring ved ordningen er at kadettene ikke vet hvilken stilling de skal tiltre i etter endt utdanning før mot slutten av semesteret.

Selv om dette ikke er avgjørende for hvorvidt semesteret blir vellykket eller ikke, mister man muligheten til å «tune» utdanningen mot spesifikke stillinger. Dette hadde etter mitt syn kunne ført til at fagutdanningen ble enda mer relevant selv om en slik tilpasning av opplegget muligens ville blitt problematisk i praksis.

Kjevik har også satset på å bruke eksterne forelesere og kurs i stor grad. Dette mener vi er svært nyttig fordi man på denne måten kan diskutere dagsaktuelle problemstillinger med forelesere som har høyt kunnskapsnivå. I tillegg har diverse kurs bidratt til bredere kompetanse og en bevisstgjøring på aktuelle problemstillinger også utenfor egen bransje. Til sist vil jeg nevne at vi i løpet av fagutdanningen har fått prøve oss som sivile studenter. I løpet av halvåret har vi fulgt faget kvalitetsledelse ved Universitetet i Agder. Det er bred

enighet om at dette har vært svært lærerikt og relevant for oss som kommende ledere. Kurset har gitt oss innblikk i et ledelsesperspektiv som det undervises lite i ved Luftkrigsskolen. Med flere nyanskaffelser på vei mener vi at kompetansen vi har tilegnet oss i dette faget kan vise seg å bli svært relevant i vårt videre virke.

Totalt sett er vi godt fornøyd med 5. Semester.

Selv om dette er første gang ordningen gjennomføres mener vi at Kjevik har levert et bra opplegg som vi kan dra nytte av videre. Vi har overlevert våre anbefalinger til forbedringer som kan gjøres i fagplanen, men vil likevel understreke at utgangspunktet er veldig godt.

17

Vinter 2016

Debrief: 5 semester

Force protection marius.hauge@lksk.mil.no

Fagutdanning Force Protection - Hverken fugl eller fisk?

Det beryktede femte semester og fagutdanning ute ved avdeling går mot slutten for FP kadettene i Kull 64. Det virker derfor som et godt tidspunkt å skrive noen ord om hvordan det har vært. Denne teksten er ment som en oppfølging til min tidligere artikkel om fagutdanningen, som muligens fremstod noe negativ, men jeg kan alt nå avsløre at mitt inntrykk angående fagutdanning er blitt noe mer nyansert etter dette semesteret. Jeg vil ikke skrive om alt, men forsøke å gi dere et inntrykk av hvordan første gjennomføring har vært.

Oppstart Like før vi avsluttet på skolen før ferie hadde vi endelig fått oppmøtedato på avdeling. Da sommeren var over var vi fem kadetter fra kull 64 og to nylig uteksaminerte kadetter fra kull 63 som tok plass ved skolebenken på BFTS. Her fikk vi servert fagplan, kursoversikt, øvelsesoversikt, taler og gode ord fra sjefer som ønsket oss lykke til.

Fagperioden fremstod som meget godt planlagt, med mye bra innhold. Dagen ble så avsluttet med FYFO, noe som ble poengtert som en viktig del av tjenesten. Det skulle likevel vise seg å bli den eneste økta som var satt opp på timeplanen av BFTS dette semesteret. Jeg dro hjem med et meget positivt bilde på utdanningen, hvor jeg synes nivået var lagt passelig høyt, med en god grunntanke.

Utdanningen Vi begynte med en standpunktsøvelse allerede andre uka på kurset (ja, vi er kadetter, men den burde vært varslet om). Her hadde vi gjennomgang av CUF, P-80, HK-416, Håndgranat, skyting på lange hold og generell stridsteknikk. Altså en god militær uke med meget dyktige instruktører.

De neste ukene bestod hovedsakelig i teoretiske kurs. Før vi hadde en uke på Giskås med sprengning og skyting på forskjellige objekter for å se på

18

Dessverre kan ikke det samme sies om leksjoner eller kurs som leveres internt fra skvadronen eller basen. Med dette mener jeg at som kadett på LKSK bør man forvente mer enn at annenhver dag skal begynne med: «Beklager, men denne leksjonen kom litt brått på, har ikke fått planlagt ...».

Her er det helt klart at grunnplanen eller grunntanken ikke har blitt slik som ønsket. Jeg tror det er flere faktorer som har spilt inn, men for å være ærlig så ville man tro at den interne opplæringen var den letteste å planlegge, samt koordinere og gjennomføre. Mine forventninger var i hvert fall høyere.

Innholdet i fagperioden, samt vektig av tidsbruk på de forskjellige disipliner kan det også stilles spørsmålstegn ved. Uken på Rena er et godt eksempel på dette. Her fikk vi en tropp fra Kampeskadronen som vi utførte forskjellige oppdrag med. Vi fungerte i roller som LF, NKTR og TRSJ, samtidig som vi også hadde skarpe lagførere å støtte oss på. Her fikk vi også trent stridsteknikk, men i all hovedsak var dette beslutningstrening.

Jeg satte stor pris på øvelsen og den ga meg mye, men jeg tror at utbytte av denne eksamensøvelsen kunne vært lagt høyere om vi hadde hatt mer enn to dager stridsteknikk tidligere i perioden.

Hva oppnår vi med fagutdanning?

Etter gjennomført fagperiode sitter jeg med følelsen av at dette semesteret ikke har vært alt det kunne være. Tidvis dårlig struktur og prioriteringer har ikke gitt deltakerne det faglige løftet eller den kompetansehevingen som jeg hadde håpet på. I henhold til fagplan skal vi utdannes som generalister og vi skal etter krigsskolen bekle stillinger og fungere i det spennende sjiktet fra troppssjef til stab, før man eventuelt tar neste steg i utdannin-

gen og søker stabskole. Fagutdanningen har etter min mening både vært for lite innrettet for å gjøre oss til spesialister innenfor fagfeltet, noe som ei heller er målet med utdanningen, selv om det fremstår slik noen ganger. Samtidig er ikke utdanningen fullt fokusert på innhold for fremtidige generalister. Her synes jeg også fokuset på BFTS har vært skiftende ved flere anledninger og vektingen OR/OF vil være viktig å få justert for fremtidig fagutdanning. Jeg stiller meg spørsmålet om ikke fagperioden burde styres mer fra skolen side.

Luftkrigsskolen burde kanskje stått for alt av evaluering, mens BFTS leverte den faglig utdanning, for det er noe de kan. Jeg skulle også ønske at det ble gjort plass til lederskapsseminar, F3K og JBC som vanlig i semesteret, men forstår at det er vanskelig.

Så, har vi blitt «bedre» av fagutdanning? Ja, det vil jeg så absolutt tørre å påstå. Jeg ser også behovet for en slik periode langt tydeligere nå enn jeg gjorde før semesteret startet. Potensialet er der og jeg føler vi er på skiva etter første gjennomføring.

Det er kanskje naturlig at det ikke ble en innertier, både med tanke på førstegangsgjennomføring, samt det faktum at både sjef BFTS og kursleder «byttes» i det vi skal starte utdanningen. Jeg synes fortsatt at det er utrolig synd at dette går utover oss kadetter. Likevel tror jeg at de som skal delta neste år kommer til å få et fantastisk og godt militært semester, med masse læring!

Så la oss se forbi de tingene som ikke har vært optimale og spørre oss om dette er riktig utvikling for Luftforsvaret og Luftkrigsskolen, for det må være det sentrale. Før semesteret ville jeg sagt nei, nå mener jeg helt klart ja. Det må gjerne diskuteres plassering av fagperiode. Kanskje den burde være før KS, slik som Sjøforsvaret gjør, med oppstart i januar? Kanskje den burde være i det siste semesteret, slik at man allerede visste hvilken stilling man skulle ut i etter utdanningen eller kanskje legge til et semester og gjøre KS opplevelsen 3,5 år? Jeg vet ikke. Alt jeg kan si er at Luftforsvaret, Luftkrigsskolen og BFTS er på blinken, dette kan bli veldig bra, men man må justere og bestemme nivået på utdanningen! Lykke til videre med utvikling av en enda bedre fagperiode!

Foto: Forsvarets mediearkiv - Anette Ask

Marius Hauge, Kadett 3. avd

skadene. Spesielt FSA kurset «Fysisk sikring» synes å være svært bra, men alle eksterne (Objektsikring med HV, diverse leksjoner med FFI og HTTS på Rena) som har holdt kurs for oss har levert varene og vel så det. Det vil jeg også si om den avsluttende øvelsen vi gjennomførte som siste del av utdanningen. Her fikk vi prøvd både oss og andre i veldig relevant oppdragsløsning under særdeles virkelige forhold og omgivelser. Uvurderlig.

Debrief: 5 semester

Vinter 2016

Foto: Forsvarets mediearkiv- Torbjørn Kjosvold

Kontroll og Varsling Tormod Jakobsen Kadett 3 avd.

ellers hektisk hverdag.

tormod.jakobsen@lksk.mil.no

Etter fire måneder på 130 Luftving Mågerø er de tre kadettene fra Kontroll og varsling tilbake i Trondheim for å fullføre krigsskoleutdanningen.

Mange lurer sikkert på hva vi tre har holdt på med i løpet av tiden vi var på Mågerø. Vel, her kommer en rask oppsummering av hva vi har gjort dette semestret.

Vi er tre kadetter med tre forskjellig bakgrunner.

Derfor fikk hver kadett sitt eget skreddersydde utdanningsløp.

Den ene kadetten startet på spesialistutdanning innen kontroll av jagerfly og fulgte årets kull på Luftforsvaret kontroll- og varslingsskole (LKVS).

Det faglige i denne utdanningen er veldig bra, og kadetten er veldig fornøyd med skolen og hva semesteret har ført med seg. Denne utdanningen krever stor innsats fra elevene både i skoletiden og på kveldstid. En av utfordringene kadetten møtte på under utdanningen var utenforstående oppgaver Luftkrigsskolen hadde pålagt kadettene å gjøre. I utgangspunktet var dette en god tanke, men når planen møtte virkeligheten viste det seg bare å være et forstyrrende element i en

Siden 5.semester ikke varte lenger enn til starten av desember måtte kadetten gjennomføre tre av fem eksamener før planlagt dato. Dette hadde ikke vært mulig hvis ikke LKVS var så tilpasningsdyktig som de var. Til tross for at kadetten gjennomførte alle eksamener som tilhører kontroll utdanningen gjenstår mye av opplæringen. Denne vil foregå på Sørreisa etter fullført Luftkrigsskole. Kort oppsummert er kadetten veldig fornøyd med gjennomført semester og gleder seg til å lære mer om kontroll av jagerfly!

De to andre kadettene hadde fra tidligere tatt spesialistutdanning. Den ene kontroll og den andre varsling. Disse to jobbet inne i operasjonsrommet innenfor de funksjonene de tidligere hadde hatt utsjekker i. I løpet av perioden fikk begge to tatt utsjekker, og ble på denne måten klare til å kunne tiltre en skiftsjefstilling ved 131 Luftving Sørreisa umiddelbart etter graduering. Planen for kadetten som hadde bakgrunn fra kontroll var å ta teoretiske og praktiske eksamener som ville resultere i en utsjekk som Fighter Controller. Fra starten av ble det presentert en god plan på hvordan løpet skulle gjennomføres. Det som var begrensende faktorer for kadetten som skulle ta utsjekk for å bli

kontrollør var flyprogrammet til jagerflyskvadronene. På grunn av dette ble det en del dødtid for kadetten. Her kunne det med fordel vært laget en plan på forhånd for hva kadetten skulle gjøre dersom dette skjedde, slik at tiden hadde blitt bedre utnyttet. En får se på den positive siden at vedkommende fikk muligheten til å jobbe med de oppgavene som var pålagt fra Luftkrigsskolen.

For kadetten med varslingsbakgrunn var det lagt opp til å gjennomføre utsjekk innen de funksjonene vedkommende hadde tidligere. Av disse fire utsjekkene var det to stykker som ikke var nødvendige å inneha for å kunne starte på utdanningen som Track Production Officer (TPO). Her var Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole veldig tilpasningsdyktig og gikk med på at kadetten ikke skulle ta mer utsjekker en nødvendig. Dette var for å raskere komme i gang med TPO-utdanningen, som i dette tilfellet var kompetansehevende for kadetten. Totalt sett satt kadetten igjen med inntrykk av at det var laget et ryddig opplegg for hvordan 5. semestret skulle gjennomføres.

Oppsummert er kadettene fornøyde med halvåret selv om det har vært slitsomt for noen, og mindre for andre. Ønsker til slutt å sende en takk til de på Mågerø som har bidratt til å gjøre dette halvåret så bra som det har vært.

19

Vinter 2016

Jeg blir aldri "en av gutta"

Jeg vil aldri bli "en av gutta"

?

Marthe Krey Løkås, 1 avd. marthe.lokas@lksk.mil.no

Da jeg var lita, lekte jeg mye med gutter. Når jeg ble større ble det plutselig mer problematisk. Jeg har kjent på følelsen av å bli inkludert i leken og akseptert av gutta. Jeg har kjent på følelsen av å bli utestengt og ikke få være med. Fordi jeg var jente.

På barneskolen ble jeg vant til å være blant de siste som ble valgt i fotball hvis jeg skulle spille med gutta. Jeg ble vant til at jeg ikke fikk være med storebror og guttevennene hans på leken deres. Jeg ble vant til at jeg sjelden klarte å ha overtaket lenge mot en gutt i konkurransen med å dynge hverandre i snøen. Jeg ble vant til at jeg i mine bestemors øyne ikke var sterk nok til å bære inn ved og at det var en selvfølge at det var jeg som skulle bistå på kjøkkenet. Men selv om jeg er vant til dette, betyr det ikke at jeg liker det eller at jeg har lyst til at det skal være sånn.

Da jeg startet på befalskurset i 2010, ble jeg raskt «satt på plass» av guttene som allerede hadde vært i førstegangstjenesten. Jeg husker den gangen da jeg sto i fellesgangen sammen med noen andre befalselever. En mannlig befalselev kom ut

20

Og jeg husker fortsatt støkket jeg fikk da min beste venninne dette halvåret sa til meg etter noen måneder at «det er jo mobbing det de driver med».

til oss i bare bokseren, og ble stående med den ene hånden på innsiden av bokseren. Jeg syntes det var upassende og ubehagelig. På min nordlandske kvasse måte ba jeg han gå å kle på seg.

Etter denne episoden var jeg plutselig formann i kvinneforeningen «Ottar» og fikk høre det resten av halvåret. De ropte stadig etter meg: «hvor er rødstrømpene dine, Løkås?». Dersom jeg kom opp i en diskusjon var de raskt på plass for å dra opp «Ottar» og «rødstrømpene». Jeg hadde møtt en ny kultur og jeg trodde at det var jeg som måtte tilpasse meg og akseptere. Jeg lurer på hvordan reaksjonen hadde vært hvis jeg hadde spradet rundt i undertøyet på samme måte. Jeg husker fortsatt hvor lite befalet brydde seg om det som skjedde. Og jeg husker fortsatt støkket jeg fikk da min beste venninne dette halvåret sa

til meg etter noen måneder at «det er jo mobbing det de driver med».

I alle mine år i Forsvaret har jeg opplevd å bli godt inkludert og ikke inkludert. Mange ganger basert på mitt kjønn. Og det er opplevelsene av og ikke bli inkludert som sitter best. Det er ikke så mye som skal til før jeg føler meg utenfor fordi jeg allerede står utsatt til. Når noen roper «kom igjen gutta!» under et fysisk løp. Eller når jeg «ikke får» henge med gutta fordi jeg ikke har lyst å spille skytespill. Jeg kan jo late som at jeg bruker å spille masse hjemme og digger skytespill, men jeg gjør jo ikke det. Eller når ingen setter seg ved siden av meg før en undervisningstime, men går til gutten på raden over eller under. Er jeg rar? Skummel?

Spesiell? Siden ingen kan sitte ved siden av meg i en leksjon på 2x40 min? Hvis jeg skal finne på noe med noen av gutta, er det stort sett jeg som må ta initiativet. Det er alt for skummelt å være alene med en jente på kveldstid, tenk hva alle de andre tenker da! Hvorfor kan ikke jeg få være med, på lik linje med at kompisene (medkadettene) blir spurt? Hvorfor må jeg være så utrolig «jentete» og ha behov for en direkte forespørsel for å slenge meg på. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte og fundere på alt og bare troppe opp? Skulle ønske jeg hadde mot nok. Kanskje det hele bunner ut i at jeg egentlig er redd for å bli avvist – igjen?

Jeg blir aldri "en av gutta"

Jeg vil sammenlikne å jobbe i Forsvaret med det å være sykepleier. Forsvaret er et mannsdominert yrke, mens sykepleiere har et sterkt flertall av kvinner. Det å krige er forbeholdt menn, og omsorg skal gis av kvinner. I 2015 sier vi høyt at slik skal det ikke være i Forsvaret, her ønsker vi begge kjønn og har behov for mangfold. Men det er ikke slik det oppleves av alle. Noe sies, noe annet gjøres og oppfattes. Hvilke utfordringer hadde du møtt som mannlig sykepleier blant en drøss av kvinner?

Hadde du følt deg inkludert og som en naturlig del av gjengen? Jeg skulle ønske jeg kunne si ja, men jeg tror ikke det.

Nå er det innført allmenn verneplikt for begge kjønn. Et vedtak innført av politikere som ikke har full oversikt over hva dette medfører. Jeg undrer meg over hvorfor vi bare er 4 jenter i et kull på 44.

Vi er morgendagens ledere som skal lede alle de kvinnelige vernepliktige som nå tas inn. Men de vil etter tallene fra vårt kull mest sannsynlig møte en mannlig offiser og leder. Er det ikke flere jenter som er kvalifisert til KS? Hvorfor vil ikke flere jenter søke? Eller søker de, men er ikke gode nok? Hvis noen faller fra underveis, er det da høyest prosent blant guttene eller jentene? Jeg har ingen tall å vise til, men jeg har hørt om flere jenter enn gutter som har sluttet underveis i krigsskoletiden.

Jeg tar meg selv i å bli sint. Irritert. Frustrert. Jeg går inn i meg selv. Jeg kjenner at jeg gir litt opp.

Orker jeg virkelig å utsette meg selv for dette? Er det verdt det? Jeg har mange ganger tenkt «hvorfor valgte jeg ikke et annet yrke?» eller «jeg hadde sluppet dette hvis jeg hadde blitt sykepleier». Jeg har jobbet hardere og mer enn mine mannlige kollegaer for å bli «godkjent» og akseptert, ikke bare av mine mannlige sjefer, men også mannlige sidestilte. Jeg har blitt kalt ei bitch fordi jeg tør å si fra. Og jeg har møtt kommentarene om «rødstrømpene» på ny her på Luftkrigsskolen. Hos morgendagens ledere. De som skal møte de kvin-

nelige vernepliktige. Det blir gjerne sagt i en setting med latter og humor. Hvordan skal jeg reagere? Bli sint? Eller bare le med? Jeg velger som oftest å le ¬med. Men inni meg er det ingen latter.

Jeg er kke feminist.

Jeg har bare lyst til å bli inkludert og bli behandlet som en av mine mannlige kollegaer.

Å bli kalt feminist opplever jeg som et skjellsord.

Jeg har ingen røde strømper på, og tar meg selv i å bli fornærmet hvis en kollega kaller meg feminist. Ordet er negativt ladet. Er det å tørre å si fra, å være en feminist? Det blir lagt merke til på en negativ måte når en kvinne snakker fordelaktig om det å være kvinne og presenterer vårt tankesett. Jeg har også opplevd å bli kalt «frøken».

En orlogskaptein som jeg ikke kjente særlig godt henvendte seg en gang til meg: «du, frøken, kan du ta med dette arket». Frøken for meg, er et kjælenavn som jeg godtar at en svært god kollega eller venn kan bruke på meg. Jeg godtar ikke at en overordnet som jeg overhode ikke kjenner kaller meg frøken. Verken blant folk eller alene. Jeg er på jobb.

Du vil kanskje kalle meg feminist nå? Jeg er ikke det. Jeg har bare lyst til å bli inkludert og bli behandlet som en av mine mannlige kollegaer.

Jeg er lei av å være en 6’er på cocktailparty i hverdagen. Jeg har lyst til å få lov til å være med gutta på lik linje med alle andre, selv om jeg ikke er mann.

Vinter 2016

føler oss mer som en del av gruppa, kan vi ikke gjøre noe med det faktum at vi er jenter. Og det må vi også få lov til å være, på godt og vondt. Vi kan ikke forandre hvordan vi ser ut eller hva våre interesser er. Vi må få lov til å pynte oss og gå i høye hæler på fritiden vår, uten at det skal skape reaksjoner fra våre mannlige kollegaer. Vi kan heller ikke late som vi har en spesiell interesse bare for å passe inn. Vi må få lov å være oss selv og likevel få lov til å være med. Det handler mer om å møte hverandre med aksept, respekt og forståelse for at vi er to forskjellige kjønn. Men som fortsatt kan fungere godt sammen og som skaper de beste resultatene med å samarbeide og jobbe sammen som et team, både i jobbsammenheng og på fritiden. Og bare for å ha det helt klart: aksept, respekt og forståelse går begge veier.

Dette er min oppfatning av å være kvinne i Forsvaret. Jeg vet at andre kvinner kan ha et annerledes syn på dette enn meg, og det er derfor min egen opplevelse og oppfattelse jeg har delt her. Kanskje noen kvinner og menn er uenig med meg i dag. For min del tok det lang tid før jeg forsto hva som egentlig skjer rundt meg. Jeg lever i drømmen om at det jeg har opplevd kan forandres. Jeg har troen på vi kan lære av hverandre og skape et bedre miljø sammen. Jeg har lyst til å bidra, og håper jeg blir møtt med støtte på veien, slik at jeg tør. Vil du, og tørr du?

Og bare for å ha det helt klart: aksept, respekt og forståelse går begge veier.

Og likevel, selv om vi jenter blir mer inkludert og

21

Vinter 2016

Flyfemkamp

Flyfemkamp i Military World Games 2015

Kadett Erlend Søbakk Wiggen, 1. avd erlend.wiggen@lksk.mil.no

Året før hvert sommer-OL, arrangeres Military World Games (MWG) – det militære svaret på OL. September 2015 deltok i overkant av 7000 utøvere fra 110 land i Military World Games 2015, arrangert i Sør-Korea. MWG 2015 hadde over dobbelt så mange atleter som vinter-OL i Sochi i 2014. Således er mesterskapet det største militære arrangementet noensinne (idrettslig, jeg har altså sett bort i fra krig). Norges delegasjon bestod av vel 90 stk. inkludert utøvere, trenere, ledere og støtteapparat. Norge deltok i fem av totalt 24 idretter; Seiling, skyting, femkamp, orientering og «viktigst» (for undertegnede): Flyfemkamp.

CISM (Conseil International du Sporte Militaire) har mottoet: “Friendship through Sport”. Dette innebærer å knytte vennskapsbånd ut over landegrenser, bidra til plattformer for samarbeid, samt virke fredsskapende.

Landslaget i flyfemkamp (F5K) har som målsetning å leve opp til dette mottoet, samt prestere i internasjonale konkurranser og spre kunnskap i Forsvaret om trening og kosthold. Gjennom dette ønsker laget å bidra til å heve den idrettsfaglige kompetansen på luftforsvarets baser og videreutvikle treningskulturen i Forsvaret.

Mange i Forsvaret er kjent med Luftkrigsskolens tradisjonelle Flytrekamp (F3K), hvor det konkurreres i duellskyting med Glock, 100m hindersvømming, hinderbane og orientering. Den øvelsen man presterer svakest i, strykes. Flyfemkamp er en naturlig utvidelse av dette, med to ekstra øvelser hvor konsentrasjon og presisjon er i fokus; bas-

22

ketball og fekting. I tillegg er duellskytingen byttet ut med presisjonsskyting med luftpistol. Også i Flyfemkamp strykes svakeste øvelse. Ved store mesterskap konkurreres det i tillegg i flynavigering, med egen premiering.

Landslaget før og under MWG 2015: Landslaget i F5K samlet seg på Luftkrigsskolen etter årets mesterskap i F3K. Her hadde vi to uker oppkjøring før avreise til Sør-Korea. Ved ankomst hadde vi en knapp uke til å tune inn det siste av muskelfibre og mental tilstedeværelse – for ikke å snakke om å riste av seg jetlag (Her strøk jeg, fornuftig nok, et trist ordspill rundt Jetlag-JetSet).

Særlig for oss nykommere var det mange nye inntrykk. Spesielt stort var åpningsseremonien, med fakkeltenning og 35 000 tilskuere da vi marsjerte inn på stadion under det norske flagget.

Opplevelsen av å representere landet sitt er virkelig til stede i slike øyeblikk.

Ellers var det mange andre inntrykk og opplevelser som krevde tilvenning. Eksempelvis puter av hardplast, og elektriske doseter med militær presisjon, som er særdeles lite nådig hvis man som herremann skulle finne på å trykke på den rosa knappen. Andre ting var mer positive, som å se amerikanere, russere, afghanere, syrere og tyrkere sitte side om side i den store spisemessa. Særlig for oss militært ansatte gir det rom for ettertanke.

Selve mesterskapet varte i en uke, og omfattet mye reising og lite søvn. I Flyfemkamp konkurrerte totalt ni nasjoner: Brasil, Ecuador, Finland, Norge, Spania, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia og Tyrkia. Konkurransen ble åpnet med flynavigering, hvor pilot Inger-Marie Hoberg (Andøya) navigerte laget inn på en hederlig 6. plass over svært «holdepunktfattig» Sør-Koreansk terreng.

Sammenlagt for herrelaget var det mye nære

på, med mange gode prestasjoner. Laget endte samlet sett på 4. plass, knappe 175 poeng bak pallen. Damelaget var derimot fullstendig overlegne, og det kan enkelt trekkes noen paralleller til Johaug & co. Wenche Rydning (Bardufoss) åpnet med grenseier og MWG-rekord i både skyting og svømming, mens Renate Evensen (Bardufoss) avsluttet mesterskapet med gull i både hinderbane og orientering. Dette, samt flere gode prestasjoner, gjorde at damene tok gull sammenlagt.

Andre medaljevinnere var Frank Sandberg og undertegnende for herrene, samt Idunn Assev for damene. Vårt landslag i Flyfemkamp hentet totalt hjem 6 gull, 2 sølv og 4 bronsemedaljer.

Vi reiste slitne, men fornøyde hjem fra verdens største militære idrettsarrangement, i god tro om å ha representert og prestert i tråd med målsetningene til militær idrett i Norge: «Våre utøvere og ledere skal være gode rollemodeller og skal representere Norge gjennom gode sportslige resultater og med gode holdninger.».

Landslaget i F5K består av militær ansatte med tilknytning til Luftforsvaret. For mer informasjon, ta forbindelse med lagleder Bjørn Sævik på tlf 990 96 214.

Julecup

Vinter 2016

JULECUP

Finn Patrick Bindoff, kadett 1.avd finn-patrick.bindoff@lksk.mil.no

England har Premier League, Europa har Champions League og resten av verden har Verdensmesterskapet. Vi på Luftkrigsskolen derimot har den årlige fotballjulecupen med et reglement til og med Sepp Blatter ville være stolt over.

I år ble den som alltid arrangert rett før julebeercallen, noe som kan stride mot Norges idrettsforbunds reglementer med alkohol og idrett. Flere land var delaktig i den prestisjetunge turneringen,

blant annet kunne Nord-Korea stille mannsterke for første gang siden 2006 VM i Tyskland. Dette førte til at stormakter som USA dessverre valgte boikotte arrangementet.

Uansett reglement og stormakts konflikter, stilte tretten lag med hele to rene dame lag klar for årets store turnering. Etter et jevnspilt gruppespill var det klart for sluttspillet. Damelaget alle hadde tro på måtte se seg slått etter å ha bommet på samtlige straffer mot stabslaget. Med ny tro om å nå finalen sto staben ovenfor kull 66s lag 1. Her møtte Stabslaget veggen, store ord kunne ikke

hjelpe mot fremadstormende offiserer, og staben befant seg meste parten av tiden rullende rundt på parketten.

Finalen ble en jevn affære med to lag fra kull 66, med begge lag var sultne på suksess. Mot slutten av andre omgang raknet alt for kull 66 lag 3 og måtte se tre baller gå forbi keeper. For å gni det enda mer inn byttet lag 1 inn manageren ikledd dress og skriveplate på banen de siste minuttene.

Sluttresultatet ble 3-2, mens Nord Koreansk TV kunne melde noe helt annet om deres mektige lag som ingen har sett siden turneringen.

Skal du selge bolig i 2016?

For å oppnå gode resultater må du være godt forberedt. Det gjelder også ved salg av bolig.

Ta kontakt i dag for et

godT Tilbud på salg av din bolig!

Josefine Breiby Eiendomsmeglerfullmektig Mobil: 995 62 706 josefine.breiby@em1.no

23

Hva er tilbakemelding for deg?

Foto: Jonas Christie / Forsvaret

MAX S O D N A M COM

lle å som a N … ,x ller hx på Mac e som direkte e t r a f p p en. F-35 ha en to jeg takke til all Kuhaug II skal il l g v ti , in eten e m s tn je h le Lig ax h rksomh et å e 5 tt M 3 m lu tt p s F e p r d o n a a ti h K skal ke ed Mar og hær s kjære r å trek sten 2015. Jeg se jø e o s f ll a a r r r e f Lockhe å v e v ø gsman tført hø bringe kk i dis lle leser eventue ar bidratt til å fektiv avlednin g 1.2 som ble u sklusivt innbli f h k o e e indirekte et har vært en hlskap 1.0, 1.1 nder gi dere et a a m D m m x a m a r o g nM pro ax C Operasjo a t som M avnet fr vekk fra aven av Jetse ene. meldt s ittelse. tg s u s le li e b u n k n x e a k s id ba g da M elde be nene fra forvirrin selv kunne m os 14 dager s operasjo lø e d å d n eller jeg Max Comman ommandos tartet i en sjø ander s C i k r m x e n a m v e o g M g n C , og ,) o ax seg. vdeli le M t a o n s k a g m s f s o e in å LKSK i s b ig p tn r e n k g r a r n s h e Året li n tt r e e tt da e troppen om hvo d (Hær rste avd Linderu en tok brått slu ptert melding er fra fø også den eneste v esile e ly f y g kr r selv sp å e er seks å f D v . g a x o r Forvirrin rte å tolke en a t, tå p M re r bes la AX Sec e lot ikke vente . i livet e cSES), e M o M ( n ic r senere k d m a s ty d u aksjon som be ring Co lite Sq ansett, Super E s at det eneste sikkerhetsklare lske poteter. U rgen , for første Be elle ed eda har til f skilte m remstå som sp rste by, nemlig n a k m f o tø s egian-fly verden ordens s oen til å et Norw r første mmand lybilletter til N o t r k e r e it r g e rio alj ef jen unde t seg ått omp å bestill r å ha f lengste fotmars e sser tt seg med e r e gisk pla obile. ktob den o te t a . te 6 tr r s g ta r a s a h er xM rsd -tiden ti Canaria. Derett ent-A-Wreck» ente ut The Ma 0 .3 7 1 i R h et til Gran spiller « et på vei for å Vi land tr ig skulle mandos’ støtte s tl e n e m g S e m SE lik at en som Max Co sthallen, og Mc iform, s (eller . n n u jo jø s s a r n ope kom et rom revet e unna an nd oppd g gjøre krav på orhånd var å h r o f LANGT å åf ep no ) som p peratørene n i leire ES hadd jø S in s c i g e t M s e r d fo r et o e ta de kalle st mulm) zipp ar å by på, nsvarlig nirkefritt kunn r a s e g v te in a n e h m le h rk Forsy r eller w mørke ( hver krigssko krikene) var operatø te r o g e t/ o v o o c /n lm r n unde . ste e us på ns mu ar/dorg tatt Max et hellig ovedfok . I natte ysse/lug bikke/b nnom «Basen» tok seg inn i d og krok (med h de vært der og e e r g je ik re! Dett g e had e d g t li a d bestilt g tsuitene sine o mfart hver kr ti m r o Haag, o gh sau Hæren sin dage igjen fli ren. Etter å ha ant en lapp fra er et du igsdomstolen i nbordet v o t r te a r ba else vi f a lappen var d ortert inn til k te hjem til pla nemlig KS/ r fortvil p d d to s d e lsen ved tomhen mindre og har blitt rap m e d e te k le det d l ik n ti e lsen ble cSES v bli sent tutt #3 Forarge d på Sta ye fulgt opp. M rige utgifter vil d u r b g li v et alvor entligvis bli nø er, leiebil og ø tt p n å le h il r b o f ly rf vil operasjo ktura fo rud for a å e F p d ( s in . n n L a igje ezzd ss på M la p l ti å p t r e e SKSK). eratøren kt. invit re av op var fredag 9. o le f r a v cSES r senere m dage tore deler av M e f e d e r Alle 1.1. S hlskap Max Da

Karlbe rg tet oms slott i Stockho tendigh lm av v et å Undert egnede ene til å book re kjære venn e om fl e ankom daghav ybillett r og kolleger Linderu ende o e fra b n f e d f i v DHO s i 22-tid ynes de ser til å skriv en sønd ia Oslo for ne roderlandet, o e t vnt gu a va ut hold på g Radisso r litt rart å dra nødrom base kveld og fikk e aksjon på ve tnyti hjem. rt på at alt av m n Blu a til Lind etter m v er o y fl sjen kla bilnett, interne SAS. Lite vis ud for å sove yet hjem had e om og men d ste jeg n rte ope tt og ve om at h år man kunne e blitt innstil rat kk i 0300t. an plas f trakten ør Romeo å sm ingsremedier serte m ått dekket op e, hadd var blo klekket yge seg p e g e kke O på et ro u in m av blom t en coverhisto p. Romeo svi n bak fienden rt. Til tross fo ppet in r denne hvor s linjer. rie om ster og nom en en fikti På vei o fine ord sabotafor my vk be e mulm .V pp til L ind klarte R aktene nikke jæreste på KS nsinstasjon o sendt u g t t om at omeo å forståe s kjøpt r erud, o m trengte lsesfull oser og han ikk lokalise #2! De litt s to es na re Max ’ hylle, g ønsket han l møring i form het? Un nsvarlige på L kulle befinne ykke ti me se dertegn i l. T ede for nderud skulle g der, så GJO n selv om in len var gen me il tross etok en vært kj RDE H tom. R ld ø egning r AN IK komme ekognosering lhalt under en KE DE ing var srunde r.

T t a ! Brud n k s .E i dagsly Men ek s og ku r det ingen st d te McS nne bek o ESere g LKSK, refte at ltir ik fi hyligjen sa kk vi igjen bl ke opp så enk od på t elt. Da botert, an in m skylda selv. N en denne gan n. To represe nbydelsen til h n år festl g ærens k tanter f e anarkis n var det ighet løy adettba tis ll ankom KUNN k hule på KS ene begynte å gjennom rege ned for Op. M , snek E han v lmessig senke s D 1.2. vi oss ære? H e s alkoho g Vi ble k , j enk, eller op a linn(mi s)tak(b dde SKSK ko p til Max’ hy rettere sagt tr og vi tar litt a lle igje ekke ne ruk). v mmet o n. d ss i for kjøpet? Han var ikke i en viss Da vi s Vi utsa at tte sorg der. Hvor i etterr t oss på flyet en med etn hj økt ekstrem ingsbunkeren em til Trondh eim igj ,b t en, og LKSK lang nese gjo egynte MAX forbere rd -d ha dte oss Trondh dde vært på e seg til syne aren å gjøre på e u eim; so len ski åstedet tidlig lenger fram i tslag. Et kjen n ny hard øk VAR H nte, reg ere sam t t trefje f l JEMM yet. En s med nb m E! Og d en er blir h uene åpenbar e kveld! Det ekstern dusø rj te seg o an. g fjelle var hallelujas eger fra Dessut ne dan t e en har set av g mning i jeg sted ba lede. M k Kuha hørt at noe a AX v prose ugens b Til slut s e sen ble t vil jeg festnin ger fan se ring av koppen nde en shouto . Huk tak i næ get på film o g ligge e i bare ut til ve rmeste får sin ra n om at d egen ko l det er p kommende so uftkadett, så k rkivert trygt e pp i 20 å HØY 16! m står f t anskje tid at M d o ax Com r bestilling og u får se. mander i , som d nngraveel av st yret,

Max Com

mander

Max se cret

Er F-35 uegnet?

Kadett silkemyk

Vinter 2016

Kadett Silkemyk Didrik Johannessen, 2. avd Didrik.Faerovik.Johannessen@lksk.mil.no

Han går med raske skritt fra kasernen til skolebygget. Vinteren er slått inn for fullt, og de få meterne han må tilbakelegge denne tirsdags morgenen kjennes ut som en mestringsøvelse på en fjelltopp i Nord-Trøndelag. Dette blir helt klart tatt med i treningsrapporten for denne måneden.

Sone 5 tenker han, kort og intensivt.

Ved ankomst til skolebygget fyller han opp den blendahvite porselenskoppen med varm nytraktet Evergood. Det smaker et hint av Argentinsk sjokolade. En simpel pappkopp er forbeholdt barbarer og hærfolk, mye av det samme i hans øyne.

Hvordan noen kan like det fæle feltlivet er totalt ukjent for ham. Selv tok han ut ferie m/lønn under sist feltmanøver, etter en lengre leksjon i arbeidsmiljøloven for kullsjefen. Nei, det får da være grenser for hva en skal utsette seg for når man er kadett.

Det gjelder å være god på FIF, mumler han til seg selv på vei inn i klasserommet. Denne FIF 3.0 vil innebære mer kontorarbeid for den enkelte, noe som var på høy tid, tenker kadett Silkemyk.

Hvordan de gjorde det før i tiden er ikke å begripe.

Lett og ledig glir han ned i den lyseblå kontor-

stolen med 6 ulike funksjoner, ervervet før innkjøpsstoppen i Luftforsvaret. Han så det komme før alle andre, det var jo alle disse ubrukelige nye maskinene som ble kjøpt inn, F-25 eller hva det enn var. Hva i herrens navn skal vi med slikt i fredstid? Det er da mer enn nok med at Norwegian flyr 10 ganger i timen fra Værnes, og nå skal luftrommet fylles av enda flere maskiner? Nei det er ikke til å fatte og begripe. Slikt hadde aldri skjedd om han var forsvarssjef.

Luftmakt starter ved skrivebordet står det klistret på pc-en hans. Det er et flott motto. Første mailen for dagen ankommer innboksen hans. Ingen skyting i dag grunnet mangel på ammunisjon.

Herlig, tenker han. Nå slipper jeg å ta ut pistol, nok en gang. Siden oppstart har han konsekvent unngått å skutt med våpen, det var da ikke derfor han startet på Luftkrigsskolen.

Han skulle leve livet i blåuniform, herunder spise kanapéer og drikke champagne på onsdagskvelder. Skytebanetjeneste og feltmanøver var vel grunnen til at dette underoffiserskorpset ble opprettet, det er da ingen grunn til at en offiser skal nedverdige seg til å delta på slikt.

Med et blir vinduet åpnet av en medkadett, og temperaturen senker seg til litt under 23 grader i klasserommet. Nei i svarteste pc-skjerm, driver vi plutselig med akklimatisering her på skolen? kommer det skarpt fra kadett Silkemyk.

UD 2-1 presiserer klart og tydelig at slikt ikke skal forekomme i Forsvaret. Han trekker opp dokumentet lett fra stresskofferten og belærer medkadetten med høytlesning fra den treffende artikkelen. Det blir stille i klasserommet, vinduet lukkes igjen. Perfeksjon av stridsledelse er noe som ikke kommer gratis, men han har nok engang bevist at det mestrer han.

Han lar blikket gli lett over forsamlingen og tenker for seg selv at dette blir en god gjeng med stabsoffiserer. Skolen har gjort en god jobb med utdanningsløpet der. De har endelig skjønt at disse staute kadettene ikke skal ut å drive dank i skogen med all salgs mulig rusk fra allmuen.

Nei, her skal det sittes på et oppvarmet kontor, planlegges og driftes for alle pengene.

Han lener seg ekstra godt bak i stolen mens han fornøyd drar opp porsjonssnusen uten nikotin.

Dette er livet.

29

DIN MAKKER – HVER DAG

Portrettintervju

Vinter 2016

PORTRETTINTERVJU Torbjørn "Selfie" Dahl

Henning W. Røstad, kadett 1. avd. henning.rostad@lksk.mil.no

Denne høsten har han for mange blitt kjent som «Selfie» gjennom TV-serien «Forsvaret» på MAX, hvor han og andre flyaspiranters liv blir fulgt gjennom uttaksflyging på Bardufoss. Det er ingen hemmelighet at Torbjørn kom seg gjennom og drar til USA neste år, og skal vi tro hovedpersonen selv, vil hans rolle i serien bli enda mer fremtredende etter hvert som aspirantene faller fra. Vi møtte Torbjørn i loungen mellom undervisning og andre intervjuer for å ta en prat.

Godt nyttår Torbjørn, eller vil du at jeg skal kalle deg Selfie?

- Takk i ligemåde! Det spiller ingen rolle. Jeg har også andre kallenavn som Tobben, Tjorra, ThorBear og så videre, men det er det samme hva du kaller meg så lenge det er Selfie.

Okei.. Har denne oppmerksomheten endret hverdagen din på noen som helst måte?

- Det ble stor pågang på mobilen, så jeg måtte skaffe meg hemmelig nummer. Også har jeg jo blitt litt bekymret for sikkerheten rundt meg selv etter jeg ble kjendis. Derfor har jeg gått til anskaffelse av to livvakter som følger meg rundt til enhver tid.

De to livvaktene ser på Torbjørn og gir han et anerkjennende nikk.

Hvordan går det på kjærlighetsfronten? Har du noen i sikte?

- Nei ikke akkurat, men det er mange som har meg i sikte. Jeg har fått en del kinky tilbud, for å si det sånn.

verdagen med kjendistilværelsen?

- Jeg kombinerer ikke... Du kan jo si at det er noe som utgår da, uten at jeg skal gå videre inn på hva det er. Jeg er jo først og fremst kjendis, dernest kadett.

Vi vet du er en mann med mange baller i luften, så vi skal ikke holde deg så mye lenger.

Helt til slutt; hva er dine beste selfie-tips?

- Det er enkelt. Vinkelen mellom horisontalplanet og armen må være 69 grader. Sørg for å posere slik at det ser ut som du ikke vet at du blir tatt bilde av, og sist men ikke minst: Jeg må være i bildet.

Hvordan har julen vært?

-Ingen kommentar. Det egner seg ikke på trykk.

Vi takker Torbjørn for at han tok seg tid til intervjuet med oss, og ønsker han lykke til videre med helikopterutdanning og kjendistilværelse. Vi ser han raskt forsvinne ut til ventende fans utenfor Luftkrigsskolens messebygg med de to livvaktene hakk i hæl. Han har andre intervjuer i vente.

- Bra.

Hvordan kombinerer du den hektiske skoleh-

For JetSet, Henning W. Røstad.

Han smiler lurt før han himler med øynene og ser på klokka før neste spørsmål kommer.

Jaha. Hva går disse ut på?

31

5 SEMESTER

JULECUP

Vinter 2016

Arkivdykk

ARKIVDYKK!

34

JETSET Rubrikk

JetSett Rubrikk

Vinter 2016

I lys av dårlig økonomi i Forsvaret har vi i JETSET redaksjonen åpnet en egen kjøp og salg side. Pågangen var stor, og flere var kjapt ut med å bidra med det de ikke trenger lenger.

Selges

Plikttjeneste selges Flyelev ønsker å selge plikttjeneste.

Bill mrk. «Bare 12 år»

Semesteroppgave selges

Ønsker du å annonsere?

Kontakt JetSet redaksjonen!

Lite brukt. Lest en gang. OK karakter.

Bill mrk. «AirpowA»

Pepperkaker til salgs. Helt nytt 5. generasjons konsept. Nye kanter som gjør smaken mer ugjenkjennelig. Stealth egenskaper. Kontakt Regjeringen for mottak av esker på 52 stk.

OBS: Kan virke støtende for enkelte

Krykker selges Et par krykker, to bandasjer.. Nei vent. Jeg trengte de allikevel.

Bill mrk. «Stegen»

Ønskes kjøpt Ønskes kjøpt Boken Airpower for dummies ønskes kjøpt før luftmaktseminar. Bill mrk. «Sjef ALMT»

Ønskes kjøpt Lei flystøy? Pent brukt. Kun skutt 1 gang. Begrenset opplag. Vinterdekk medfølger.

Bill mrk: Svosj.. Svoosj.. Pang..

Det ansvaret jeg hadde før jeg begynte på LKSK. Bill mrk «Puter under armene»

PC u/virus ønskes kjøpt Kjøpes mot kontant betaling. Ønskes snarest.

Bill mrk. «Jomar»

Gis bort Gies bort

Lei av stjerner og skispor? Hvorfor ikke prøve en ny vinkel? Leveres i hylser.

Koster like mye som offisershylser, og er garantert likestilt… i kvalitet.

Bill mrk: Under.. Spesialistkorps!

Diverse Mistet All motivasjon til å løpe 3000m. Sist sett på Lade. Bill mrk «3 avd»

Ønsket byttet Tjenestilling med skolesjef, snarest.

Bill mrk. «Opprykk»

Byttes 2. ukers vinterøvelse i Nord-Trøndelag byttes mot studietur eller påskeferie.

Bill mrk «Søring»

Ønskes lånt Veiledningsbok om hvordan å oppføre seg som et normalt menneske.

Bill mrk «Hærkadett»

Funnet!

Sosiale antenner gis bort uten omkostninger.

Må hentes før neste beercall.

Bill mrk. «En øl til»

Meg selv.

Bill mrk. «Selvledelse»

Gies bort

Savnet!

Sitter igjen med altfor mange følelser etter sist øvelse. Kan leveres klemmevis.

Bill mrk «Følelsesperson»

En bil som jeg kan taue vekk. Eller noen dekk jeg kan kaste.

Bill mrk. «Traktor»

Vinter 2016

Kadett på utenlandsoppdrag

Kadetter på utenlandsoppdrag

Kevin Duvé, kadett 2.avd. kevin.gerhard.haagensen.duve@lksk.mil.no

Da Kull 65 begynte på 2. avdeling i august, var planleggingen av det kommende skoleåret langt på vei. Vi ble fortalt at høsten og våren kom til å bli mer enn hektisk nok, og at vi selv måtte velge nøye hvor mye vi selv var villige til å ofre av skoletiden for å delta på arrangementer, reiser, idrettsturneringer og liknende. Omtrent samtidig med dette budskapet kom det en invitasjon fra det danske Forsvarsakademiet og en av dets underlagte skoler, Flyvevåbnets Officersskole (FLOS). I invitasjonen ble vi ønsket velkomne til en 5-dagers rundtur i det danske Flyvevåbnet med en avsluttende «festaften», som var graduasjonsballet til kadettene i klasse Artemis på FLOS. Vi var tre karer i kull 65 som var tidlig ute med å rekke opp hender og fikk reise; Nikolai Asla, Morten Nordhagen og undertegnede. Med oss som reisefølge hadde vi også vår eminente i-off Øystein Sæther og hans hustru.

Et par uker før avreise mottok vi et program over hva som skulle skje i løpet av uken i Danmark, og

36

etter å ha hørt erfaringene fra de som reiste fra LKSK i fjor (2014) hadde vi mye å glede oss til. Da vi ankom Kastrup ble vi møtt av en mottakskomité av kadetter fra FLOS som kjørte oss videre til lunsj på en idyllisk dansk gaterestaurant i utkanten av København i påvente av de siste utenlandske kadettene fra Estland. Da de var plukket opp og ett par timer venting, reiste vi tilbake til Kastrup hvor det stod en C-130J Hercules og ventet på å fly oss videre til Flyvevåbnets kampflystasjon på Skrydstrup, Jylland.

Danskene har, som Norge planlegger, alt av kampfly på én base med to skvadroner som begge har ulike oppgaver som skal løses. Inntrykket vårt var at det var meget veldrevet, hektisk, og med et annet fokus enn i Norge. Med annet fokus så mener jeg at temaene som ble diskutert, det de trente mot, og det vi ble fortalt, dreide seg mye om det daværende oppdraget de utførte gjennom Operation Inherent Resolve i og over Irak. Gjennom dagen på Skrydstrup fikk vi også en grunnleggende innføring i hvordan det danske Flyvevåbnet er organisert, hvordan de ser på sin deltagelse i interna-

sjonale operasjoner og andre ting vi dro nytte av senere i oppholdet.

Våre danske verter loste oss videre fra sted til sted på en utmerket måte, serverte mat og drikke på bussen, tok oss med på trening og viste stolt frem noe av det de hadde å by på, med god grunn.

Dagene jeg har tenkt mest på i ettertid var de to dagene vi fikk på The Danish Air Force Training Centre Karup. I Norge er de ulike bransjespesifikke fagskolene plassert rundt om i landet og de følger gjerne de operative skvadronene og bataljonen(e) de tilhører. På Karup var det derfor veldig interessant og se at de hadde lagt alle fagskolene til samme lokasjon som et skolesenter. Der ligger også befalsskolen, og etter hvert som elevene fullfører den og skal ut i sine respektive bransjer, kan denne kursingen foregå på det samme stedet de har vært. De vi pratet med var utelukkende positive til hvordan fagmiljøene hadde blitt samlet, og at det bidro til en mer helhetlig og enhetlig forståelse mellom fagene på et tidligere tidspunkt i befalskarrieren for elevene. I tillegg til at synergieffektene de opplevde ved å ha så mye forskjellig

Kadett på utenlandsoppdrag

Vinter 2016

På rundtur med Det Danske Flyvevåben og EUAFA kadetter

kompetanse på et og samme sted naturligvis var en bra ting. Anlegget for øvrig var relativt stort, med en blandet bygningsmasse av noe helt nytt og noe litt eldre. Før vi dro hadde også vertene ordnet et besøk på den danske flygeskolen hvor samtlige av de utenlandske kadettene og følgeoffiserer fikk en 30 minutters flytur i deres grønne MFI-17 SAAB Supporter, også kalt SAAB Safari. Det var en fin opplevelse, men likevel var det flate landskapet vi flydde over ikke like spennende som landskapet rundt Luftforsvarets Flygeskole i Bardufoss.

På kveldene fikk vi tid til å bli bedre kjent med de andre kadettene fra de andre nasjonene, som også var invitert til Danmark. De andre nasjonene kom fra Estland, Frankrike, Nederland og Sverige, og de delte tanker om hvordan ting fungerte hos seg og refleksjoner de hadde rundt utøvelsen av militæryrket i sine hjemland. For min del ga dette meg god innsikt , men det var også fantastisk morsomt å sosialisere og snakke om helt ordinære ting over noen øl og litt biljardspilling med relativt likesinnede kadetter fra utlandet.

Fra post til post gjennom hele uken, endte vi til slutt i København. Der skulle graduasjonsballet være og der fikk vi mer enn én sightseeing; i Fristaden Kristiania, Forsvarsmuseet, kanalbåttur og Nyhavn (Københavns tilsvar til Solsiden), for å nevne noen. Lokalene hvor graduasjonsballet ble avholdt var storslått og midt i København sentrum.

Dagen før fikk vi også tildelt norske «dater» som vi skulle gå med på ballet, og sendt på et «superduper-umulig-dansekurs» for å lære én dans som bestod av fem danser. Vi gjorde vårt beste ut i fra de forutsetningene vi hadde, for å mestre denne dansen som det også var veldig viktig at vi kunne ifølge de danske kadettene, og sluttresultatet ble heller ikke så aller verst. Atmosfæren, gjestfriheten og maten på ballet var fantastisk, og det var til og med lov å ta mer kjøtt!

det betyr noe at vi benytter oss av muligheter som denne, fordi den gir oss noe annet enn det en vanlig hverdag ved skolen gir. Det er mye vi kan lære av god undervisning på skolebenken, men man går heller ikke glipp av god læring om man velger å utsette litt lesing, eller tar med seg bøkene på en utenlandstur av denne karakteren.

Med dette vil vi takke kadettene og sjef i klasse Artemis ved FLOS for et godt opplegg av høy kvalitet gjennom hele uken, vi kommer gjerne tilbake!

Kamelåså!

Vår norske delegasjon på fem dro hjem søndag morgen etter en god frokost med vertskapet hvor vi takket for uken, overrakte gaver og takket for oss.

For vår del var denne turen en minneverdig tur, med sosialt, kulturelt og faglig innhold av relevans for oss som mennesker og offiserer. Jeg tror

37

e n Teg e s n a r r u k kon

Vinter 2016

Tegnekonkurranse

HĂĽkon Estenstad

Per Forester

Selvportrett

Kull 66

Selvportrett

4

Karakter

5

Mil NM flytrekamp

Karakter

4

Karakter

3

Karakter

5

Karakter

4

Blommer’n som pensjonist

Karakter

Poeng

38

13

12

Poeng

Tegnekonkurranse

Vinter 2016

I denne utgaven av Jetset stiller de ulike avdelingene og staben med kompetente og velegnede kunstnere.

De har med sine formidable kunstneriske ferdigheter skildret følgende: Blommer’n (Jan Blom Pettersen) som pensjonist, flytrekampen, og deres oppfatning av ferskingene på skolen – Kull 66.

Fra førsteavdeling har den noe inhabile Per Forester på uskyldig vis forsøkt å vise til Kull 66s mange nye påfunn.

Andreavdeling har bydd på ingen ringere enn selveste Håkon Estenstad(!!) for å vise at han briljerer på så mange flere områder enn hans medkadetter noensinne har kunnet fatte. Fra tredjeavdeling har Trondheims store sønn og tidligere TV-stjerne – Tommy Tømmerdal – omsider klart å legge fra seg kaffekoppen på Rygge, og vendt tilbake for å gjøre noe produktivt. Sist, men ikke minst har Lars Peder Haga fra staben ved hjelp av urgammel teknologi fått fremstilt egne og andre sine nye sider. Takk for alle bidrag, og en spesiell gratulasjon til førsteavdeling og Per Forester!

Tommy Tømmerdal

Lars Peder Haga

Selvportrett

Karakter

4

Selvportrett

Karakter

4

Karakter

3

Karakter

3

Karakter

3

Karakter

5

Poeng

10

Poeng

12

39

Vinter 2016

Personellutfrodring

Personellutfordringer i teknisk bransje (Vil Luftforsvaret være i stand til å drifte F-35?)

Lennart Frislid, kadett 3.avd.

Martin Lockertsen, kadett 3.avd.

Stein Inge Thorsteinsen, kadett 3.avd.

lennart.aaroen.frislid@lksk.mil.no.

martin.lockertsen@lksk.mil.no

stein.inge.thorsteinsen@lksk.mil.no

I løpet av de neste ti årene kan det forventes en firedobling i naturlig avgang fra teknisk bransje i luftforsvaret. Dette tilsvarer en økning på over 600 % fra de ti foregående år. Hvordan vil dette påvirke flysikkerheten til organisasjonen, når store deler av kjernekompetansen sakte men sikkert forsvinner?

Roten til problemet er at Luftforsvaret i en årrekke ikke har vært i stand til å holde på ungt personell.

Dette medfører at Luftforsvaret i 2025 vil mangle i underkant av 200 teknikere, dersom dagens trend fortsetter og tiltak ikke blir iverksatt. Luftforsvaret står altså overfor en eldrebølge i teknisk bransje.

Tallene over er skremmende, men høyst reelle. I en rapport utarbeidet av Steria for Forsvaret, var målet å finne årsaker til at personell slutter i teknisk bransje. Rapporten avdekket blant annet at manglende profesjonsidentitet er hovedårsaken til avgangen.

Dersom luftforsvaret ikke er i stand til å snu denne trenden, kan det få konsekvenser både for opprettholdelse av ambisjonsnivå og for fly- sikkerheten.

80-90% av læring i en organisasjon foregår som uformell læring.

Det er gjort mye forskning på organisasjonskompetanse og – læring. En rekke av disse studiene er klar på at den viktigste kunnskapen i en organisa-

42 40

sjon er taus. I tillegg hevder flere studier at over 50% av læring i en organisasjon forekommer gjennom uformell læring. Flere studier bekrefter faktisk at så mye som 80-90% av læring i en organisasjon foregår som uformell læring.

Med taus kunnskap menes det en kombinasjon av erfaringer og utfordringer man møter i relasjon med kolleger. Dette betyr at gjennom å løse arbeidsoppgaver, kommunisere med de involverte parter, observere andres adferd og gjennom å skape egne og felles erfaringer, utvikles kunnskap.

Taus kunnskap er ikke eksplisitt, men «sitter i veggene» innad i en avdeling eller organisasjon.

Et annet begrep som behøver nærmere forklaring er uformell læring. Den viktigste læringen i en organisasjon foregår i den daglige praksisen. Denne praksisen er ofte preget av kaos og tidspress, men det er nettopp her, hvor man praktiserer og har mulighet til å observere den kunnskapen kolleger innehar, at kontinuerlig læring fore-kommer.

Hvilke utfordringer kan dette by på?

I et scenario hvor Luftforsvaret ikke klarer å etterfylle med personell for den naturlige avgangen i teknisk bransje kan dette få konsekvenser for flysikkerheten. Grunnen til dette kan kort oppsummeres i «human factors». Som en følge av at teknikere forsvinner, vil arbeidet måtte utføres av færre personer som vil ha et gjennomsnittlig lavere kunnskaps- og erfaringsnivå fordi vi kommer til å miste både ferske og erfarne teknikere. Dette vil igjen medføre tidspress, økt arbeidsmengde og stress. Da er veien kort til at arbeidsoppgaver blir utført ukorrekt eller ufullstendig og at man tar snarveier for å få tingene gjort.

De overnevnte utfordringene forutsetter en opprettholdelse av dagens ambisjonsnivå. For å få ned arbeidsmengden kan man selvsagt senke ambisjonsnivået. På denne måten vil man kunne ivareta sikkerheten i operasjoner. Spørsmålet er om dette er en akseptabel situasjon å havne i? Svaret på dette er sannsynligvis nei. Grunnen til dette er at ambisjonsnivået settes i forhold til de oppgaver Forsvaret er satt til å utføre. En reduksjon i ambisjonsnivå er derfor langt på vei en innrømmelse av at Forsvaret ikke er i stand til å utføre sine pålagte oppdrag på en tilfredsstillende måte.

Grunnlaget for den tause kunnskapen og den uformelle læringen kan også forsvinne i et slikt scenario. Dette har sin sammenheng med at erfarne teknikere besitter en enorm kunnskap og erfaring om hva som er «best practice». Denne kunnskapen er ikke nødvendigvis nedfelt i prosedyrer og dokumenter, men er et resultat av årelang prøving, feiling og kunnskapsdeling innad i organisasjonen.

Dersom det erfarne personellet forsvinner, vil mye av kunnskapen som sitter i veggene også bli borte.

Samtidig vil man ha færre ressurser til å lære opp nye teknikere som skal overta driften, fordi arbeidsmengden på det gjenværende personellet øker.

Vi kan altså ende opp i en situasjon hvor et generasjons-skifte blir problematisk, fordi mye av den tause kunnskapen forsvinner og grunnlaget for at den uformelle læringen skal kunne finne sted, blir borte.

OR/OF I tillegg til at Luftforsvaret og teknisk bransje står overfor en enorm utfordring i forhold til å beholde personell, har Stortinget besluttet å innføre OR/ OF-ordningen. Informasjon gitt om ordningen

Personellutfordring

Vinter 2016

Foto: Forsvarets mediearkiv- Anton Ligaarden

så langt tilsier at nye teknikere i Luftforsvaret skal plasseres i OR 2-4. Her gjenstår det å se hvordan lønns- og karriereplanen blir fremover. Enkelte vil muligens være fornøyd med å kunne utvikle seg som spesialist innen et spesifikt fagfelt. Andre igjen vil ønske flere muligheter for personlig, faglig og lønnsmessig utvikling.

Luftforsvaret og teknisk bransje står overfor en enorm utfordring i forhold til å beholde personell.

For å klare å øke rekrutteringen til Luftkrigsskolen fra teknisk bransje er det tre ting som må på plass.

For det første må bevisstheten i bransjen økes for å motivere til høyere utdanning. Det ser ut til å ha utviklet seg en kultur innenfor teknisk bransje der utdanning på GOU-nivå ikke er nødvendig.

Hovedårsaken til dette kan være at personellet som sitter i stillinger der de burde hatt GOU-utdanning, ikke har denne, men til tross for dette kommer seg videre karrieremessig uten å ta denne utdanningen. Noe som kan komme til å endre seg med den nye ordningen, da en må ta kurs/utdanning for å kunne søke på disse stillingene i fremtiden.

For det andre må antall studieplasser ved Luftkrigsskolen økes, både for å gjøre plass til flere og for å signalisere at det satses på høyere utdanning i bransjen.

Steria-rapporten tar til orde for at manglende profesjonsidentitet er en av hovedårsakene til at ungt teknisk personell slutter. Likevel skal man tilsette nye teknikere gjennom en ny ordning hvor man kutter ned på den ledelses- og militærfaglige delen som dagens befalsskole-ordning gir. Hvordan skal man da klare å bygge profesjonsidentitet i teknisk bransje for å beholde personellet?

Teknisk bransje er den største bransjen i Luftforsvaret. Per 2014 rommet vedlikeholds skvadronene 674 ansatte pluss 36 vakante stillinger. Av disse har 34 personer (under 5 %) utdanning på GOU-nivå. Det er også paradoksalt at bransjen har det laveste søkerantallet og desidert færrest plasser på krigsskolene i forhold til bransjens størrelse. I løpet av de kommende tre årene vil fem nye teknikere være ferdig utdannet på GOU-nivå.

Sist men ikke minst bør det også fra ledelsens side gjøres klart at utdanning på GOU-nivå gir muligheter i organisasjonen som helhet. Per i dag er praksis at eldste tekniker tar over som sjef på mellomledernivå. Dette bygger opp under oppfatningen om at krigsskoleutdanning ikke er nødvendig for å gjøre karriere.

Ved å utdanne flere teknikere på GOU-nivå kan dette gi en positiv effekt på flysikkerheten. Dette begrunnes med at økt kunnskap om ledelse vil gi økt forståelse for blant annet samhandling mellom individer og avdelinger, konfliktløsing, arbeidsmiljø, historie og kultur.

vært å belyse fremfor å konkludere med hvordan man skal håndtere dette. I forhold til den naturlige avgangen og det som i denne artikkelen er omtalt som et generasjonsskifte bør man på et tidligst mulig tidspunkt se på hvordan man best kan forhindre denne situasjonen i å utvikle seg.

Ordningen med OR/OF kommer sannsynligvis ikke til å gjøre situasjonen noe enklere. Likevel er det viktig å legge en strategi for å beholde organisasjonens kompetanse og videreføre denne.

I forhold til GOU-utdanning bør rekruttering til denne økes. Dette må signaliseres klart og tydelig gjennom hele organisasjonen. På teknikernivå må det stimuleres til økt søknad og større bevissthet om hva Luftkrigsskolen kan tilby. Samtidig må ledelsen kommunisere hvilke muligheter dette gir, samt vise at bransjen har behov for flere ledere på GOU-nivå. Det må også vises at det satses på bransjen i form av flere studieplasser ved Luftkrigsskolen.

Det må også vises at det satses på bransjen i form av flere studieplasser ved Luftkrigsskolen.

Oppsummert Denne artikkelen har satt søkelyset på noen store utfordringer Luftforsvaret og teknisk bransje kan bli stilt overfor i nær fremtid. Hensikten har i hovedsak

41

KADETTLIVET

Vinter 2016

Wat´s Snap?

What´s

44

Snap?

Forsidene det aldri ble noe av

Vinter 2016

FORSIDENE DET ALDRI BLE NOE AV! Det har enkelte ganger hendt at forsider til JetSet har blitt forkastet. Her ser du noen av dem!

45

Vinter 2016

Look - A - Like

LOOK-A-LIKE

Da megahiten om grisen som sto og hylte dabbet av sammen med resten av musikkarrieren, bestemte Odd Nordstoga seg for å bli helikopterpilot under aliaset "Eivind Fundlid".

Etter å ha sett bilder av Fidel Castro som ung, kan man spør seg: har cubanske myndigheter klart å infiltrere Luftkrigsskolen?

Første internasjonale operasjonen til Håkon var under invasjonen av Norge 1940.

Etter å ha spredd usannheter som journalist hos FOX News dro Jonas til LKSK for å finne meningen med livet.

46

Look - A - Like

Syndrome er kjent som et teknologisk geni, noe han får utløp for i sin nyervevede stilling som teknisk ansvarlig i baren på LKSK, under kodenavnet Jostein Kråkemo.

Vinter 2016

Alle har lurt på hvorfor Rolf har sperret av garasjen under depotet.

Sjef for ALIS, oblt. Heieraas, har reprodusert seg og attpåtil smuglet sine hittil ukjente sønner inn i Luftforsvaret. Følg i fars fotspor, gutter!

Kadett Mathias Maske har etter mye om og men bestått seleksjonen til biroller i budsjettfilmer, og har omsider råd til salt på grøten.

Før oppstart på LKSK rakk Per Forester blant annet å spille skurk i den nyeste James Bond filmen.

47

Vinter 2016

Messepresidenten

Visste du at…. Herman • Har mer kunnskap om verdenshistorien enn begge foreleserne Steinar og Øystein, til sammen?

• Ikke går på skolen, han er på skolen?

• Har skrevet en rekke bøker under akronymet «Det Norske Leksikon»?

• Står som godkjenner for artikler som skal publiseres på Wikipedia?

• Ble oppringt av Wilhelm Mohr i forbindelse med at Mohr trengte detaljer til et foredrag om Battle of Britain?

• Har tidligere vært hovedperson i musikalen «the blue man group?»

• Kom inn på historiestudie på Harvard University, men takket nei fordi han allerede kunne pensum utenat?

• Allerede har en bachelor i et tema ingen enda forstår?

• Ble født på et bibliotek?

• Sine eksamensnotater ble brukt som fasit på Luftmaktseksamen?

Tillit i 125 år...

TRANSPORT

g n i t t Fly l dør i t r ø d

AS

- Siden 1889 -

72 900 900 48

flytting@vinjes.no

www.vinjes.no

TM

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

International Association of Movers

Sagt og hørt

Vinter 2016

Sagt & Hørt...

Petter Sivertsen tørrdriller stående til liggende skytestilling, og det går ikke så bra..

«Dæven, æ e så stiv i så mange dela av kroppen» Dag Ola Lien: «Æ skal skyt han som satt strømsparing på denne PC’en»

Korstad til KK: «Du må jo sende en melding til han Morten Nordhagen, han valgte jo å dra på landskampen i Ungarn.. Stusselig..»

Lag 6 på vei til middag hos Marthe, som er kokken for kvelden.

Jostein: «Jaja, er man kvinne, så er man kvinne.»

Det er 7. desember, og Erlend Wiggen spør gutta i garderoben: «Ey, gutta. Har Asbjørn Brekkes julekalender starta?»

Sehm: Jeg må dra nå, skal ta imot rørleggeren hjemme.

Ulf: Det høres litt ut som et porno-scenario

Engelsklærer Sindre, fra Vågsfjords perle – Harstad, mens han prøver å få IKT’en til å fungere: «Æ har lagt ut oppgava på Itslearning, om dokker vil se på dem mens æ knør med den driten her….»

Runar Jøssund i baren: «Sjer æ ut som Truls Svendsen no eller!?

Herregud! Æ har jo så my rynka at æ må sjkru på mæ kleian æ!»

Kull 65 har engelsk, lærer Ulf leder an: “Immanuel Cunt was smart… Immanuel..

Kunt.. Cant.. KANT!”

Samme fyr sier i buret under feiring av ST Barbara: Dævven gutta dåkk må trææn meir rompe ja, hvis itj sitt itj buksa skikkelig. Berre sjå på mæ!

Træng faen itj bukse-sæla engang æ!

Mariell (LOG luft) informerer sine medkadetter på SKSK: ‘’Har dere hørt om den nye sjekkeappen til KS kadettene? «Free meat»!’’

(Til info heter appen «WeMeet»)

Under et slag med biljard taper Espen Isaksen som så uttrykker følgende: «Jaja, Messi taper fotballkamper han óg.»

Daniel observerer noen vernepliktige på ØHF: “Åå, COLA, sigg og sånn, skulle ønske jeg var soldat ass!”

Sehm sveiper på Tinder: «Æ e så lei av kvinnfolk med psykiske problemer! Æ blir kvalm!»

Erlend til Henriette: «Har du lyst på litt kjøtt?»

Jo, kadett i 1. avdeling: «Det er damenes jobb å bli imponert. Bare spør dama mi, hun har misforstått helt!»

Didrik holder opp «5 min igjen av timen» skiltet Ulf: ER DU FULL?! Det er jo 1 min igjen!

Det snakkes om Genévekonvensjonen: Mathias: «Det som er viktig er å se det både fra et menneskelig standpunkt og fra et Amerikansk standpunkt.»

Flyelev gir god teknisk tilbakemelding på øvelse i Haltdalen: «Dust» Får påpekning om at han skal følge trinnene for tilbakemeldinger: «Når du oppfører deg som en idiot, føler jeg at du er en dust, og da mister jeg tilliten din deg som menneske – slutt med det!»

Espen Isaksen mimrer om befalskoletiden: - Æ huske når æ var feit, fattig og fættlaus..

Good times..

49

LANDET VÅRT ER fullt AV MENNESKER SOM GJØR EN ordentlig VIKTIG JOBB

- OG VI GJØR alt VI KAN FOR Å gi DEM ORDENTLIG god KAFFE!

Vi er svært stolte av at all kaffen vi produserer enten er UTZ- eller Fairtrade-sertifisert.

Les mer på www.utzcertified.org og på www.fairtrade.no

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

Vinter 2016

Hvorfor søke Luftkrigsskolen?

FØR

ETTER

Daniel brukte dagene etter videregående skole som bartender i Magaluf, Tenerife og Sunny Beach. Før Luftkrigsskolen hadde han ikke utført en eneste dag ærlig arbeid, og kom sjanglende inn på skoleplassen iført blomsterskjorte og stråhatt.

Han ble satt til karakterbyggende tjeneste straks, der sluttet orden og våpeneksersis stod i fokus. Den strenge disiplinen fungerte, og i dag er han en utmerket ambassadør for skolen hvor enn han går og står.

Kjenner du noen som ser ut som en dass?

SØK LUFTKRIGSSKOLEN! - der sjanseløst blir til brukbart Søknadsskjema finner du på www.forsvaret.no 51