Jet Set høst 2013 by Lerkefugl

HĂ&#x2DC;ST 2013

NY SKOLESJEF!

Morten Henriksen har ordet Kunsten ĂĽ skape stemning Til helvete med lederutviklingen

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Tillit i over 120 år... Kong Haakon VII mottas i Vinjes bil

27. juni 1889 Kjøbt 1 hoppe... Begynt som Vognmand den ste 1 Juli 1889...

- Autorisert EØS kontrollverksted -

- Siden 1889 -

TRANSPORT

- Siden 1889 -

EØS-kontroll, reparasjoner, service, deleskift, montering og salg av utstyr (ryggekamera i speil, GPS, bilstereo, varslingsutstyr med servicegaranti). Et autorisert verksted for alle typer person- og varebiler (inkl. utrykningskjøretøy)

BILVERKSTED

TRANSPORT

g Flyttin ør d l i t r dø

Flytting - pakking - lagring - assuranse. Industri, kontor og privatflytting over hele Norge, Europa og USA utføres av profesjonelt personell med moderne utstyr, bl.a. flytteheis for rask og sikker flytting opp til 6 etasjer

-selv Flytte ice serv

...alt på ett sted: Solide esker, tape, pakkepapir, “flyttegarderobe” i papp og utleie av flyttehengere. Møbellager: Oppvarmet, tørt og sikkert i egne spesialbokser

STØRST I SKADEBEGRENSNING

Restverdiredning etter vannskader, brannskader, kloakkskader, sot- og oljeskader. Luktfjerning samt rengjøring av elektronikk og datautstyr. Eget renseri for rens av garderober og bedrifters arbeidstøy.

Muggsoppsanering, tørt bygg, asbestanalyse og sanering, fasaderengjøring, grafittifjerning, ventilasjonsrengjøring, oljesanering og skadedyrbekjempelse

miljø

Kartlegging - Prøvetaking - Rådgiving Prosjektering - Prosjektledelse - Utførelse

FØRSTEHJELP

Skreddersydd førstehjelp- og brannverninstruksjon for bedrifter, idrettslag og institusjoner. Salg av førstehjelpsutstyr, forbruksmateriell, bårer, hjertestartere mm. Kurs og sertifisering i varme arbeider, bruk av hjertestarter og utrykningskjøring (komp.bevis)

BRANNVERN

INSTRUKSJON

... i stadig utvikling siden 1889. Vi er mer enn bare “flytting fra dør til dør”...

72 900 900

post@vinjes.no

www.vinjes.no

Kadettsamfunnet

Foto: Tor Aas Haug (Mediafoto)

HØST 2013

JET SET HØST 2013

setter vokse

et samarbeidet for å gen av trusselbildet.

sensorer og missiler. AIM-9X. Fremtiden e og høydedekning, og taktisk mobilitet.

g fortsette NASAMS er kan løse oppdrag ge luftvernsystemer.

anskaffet NASAMS.

NY SKOLESJEF!

Morten Henriksen har ordet

Innhold

Kunsten å skape stemning Til helvete med lederutviklingen

O R G A N

ogy and dedication

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Oliver Mendoza Kristensen, 3. avd. oliver.kristensen@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Joakim Nyquist, 3. avd. Joakim.Nyquist@lksk.mil.no

12 22 30

FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Økonomiansvarlig

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Thomas Dahl Gunnerud, 1. avd.

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Thomas.Gunnerud@lksk.mil.no

Sæthern´s Hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Bakerste Benk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Fotograf

LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Niklas Mikkelborg, 2. avd.

Tegnekonkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Niklas.Mikkelborg@lksk.mil.no

Sagt & hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Visste du at . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Fotoansvarlig Christer Skjæraasen, 3. avd.

REPORTASJER

Christer.Skjaeraasen@lksk.mil.no

Kunsten å skape stemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Lederutdanning Sivilt vs. Militært . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Til helvete med lederutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Redaksjon Web-redaktør Thorbjørn Christian Lerø, 2. avd

Skolesjefens åpningstale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kull 64 melder ankomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Reisebrev Alabama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Layout

Toppidretsutøvere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Lerkefugl Design

En helt blant oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Kjersti Jakobsen lerkefugldesign.no

Kreftaksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Bedriftsidretten LKSK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Produksjon Trykkpartner M

LKSK Fotball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Infanteriløpet - ØHFS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Life at the Academy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Det siste slaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 8

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Høst 2013

En spennende tid for hele Luftkrigsskolen Kad Oliver Mendoza Kristensen, 3 avd. Oliver.Kristensen@lksk.mil.no

Nok et år ruller det ut kompetente kadetter som skal ut og forsterke våre avdelinger, og nok et år får vi inn nye kadetter som skal til seter for å spise seg fete på luftmakt og ledelse. Årets utgave av 1.avdeling, Kull 64, har endelig kommet seg inn i den normale tilværelse som kjennetegner kadettlivet. FIM, Referanse og den meget krevende Åpningsbeercallen er unnagjort og samtlige i Kull 64 har dermed gjennomført innvielsesritualene og har bevist at de har fortjent plassen ved Luftkrigsskolen så vel som ved livets bord. Dette er sågar tidkrevende, men et nødvendig onde. For de av oss som leder kadettsamfunnets øvrige virker, som eksempelvis LUMAK, Baren og JetSet, har vi spent ventet på det riktige tidspunktet for å slå klørne i ivrige kadetter som kan være med og bidra til å styrke og forbedre de kadettdrevne aktiviteter vi har her på skolen. Dette har så langt fungert utmerket! I tillegg til dette så skjer det endringer her ved skolen. Vår gamle sjef har forlatt oss til fordel for

sydligere strøk og i hans plass har oberst Morten Henriksen kommet inn. Dette er en spennende tid for hele Luftkrigsskolen og så langt virker det som at sjefsbyttet og endringene har gått meget godt. Selv om vi her på haugen ikke kan si at det skjer noen rent voldsomme endringer her til gårds, så befinner vi oss i en organisasjon som er i vesentlig endring.

Avslutningsvis vil jeg understreke at vi kadetter som skal ut og jobbe i et virke som er i konstant endring og de som allerede er ute og virker på avdeling, skal vite at uansett hvor vi havner til slutt, om det er sivilt eller militært, så vil vi alltid være velkomne inn porten ved Luftkrigsskolen.

For retter vi blikket framover i tid så er som kjent lederskapsseminaret rett rundt hjørnet, og årets lederskapsseminar handler nettopp om endringsledelse. Dermed er denne høstens utgave av JetSet preget av refleksjoner rundt ledelse og kunsten å lede. Det er dermed ekstra gledelig å få inn solide bidrag fra flere velutdannede i ALIS i tillegg til en interessant artikkel om en semesteroppgave i ledelse som ble skrevet før sommeren. Dette er noen av flere artikler som jeg håper vil gi glede i mang en melankolsk og mørk høststund. Hvis ikke så har det blitt ytret nok av gullkorn fra kadettmunn som egentlig ikke burde vært på trykk, men som er det likevel.

Høst 2013

Presidenten

God dag kjære lesere! Kad Jens Henrik Paulke, 3 avd. Jens.Paulke@lksk.mil.no

Først av alt vil jeg begynne med å skryte av forrige nummer av JetSet. Som nordlending vet jeg å verdsette selvskryt, og derfor er det ekstra godt å kunne skryte av kadetter på Luftkrigsskolen. Det var med stolthet man kunne lese forrige nummer. Et nummer som holdt en høy standard når det gjaldt det grafiske, men ikke minst var det gledelig å se at vi kadetter står for artikler med faglig tyngde! Selvfølgelig skal det fremdeles også inneholde historier og bilder fra det daglige livet. Det er nettopp denne helheten som gjør Luftkrigsskolen til LUFTKRIGSSKOLEN! Her utdanner vi fagmenn og ledere, operatører og mennesker. Det holder ikke å være god på det ene, de henger sammen og påvirker hverandre.

Det holder ikke bare å være dyktig på papiret, vi skal kunne være ledere i praksis.

Kadettsamfunnet har arrangert Kadettsamfunnets dag for alle kadetter og noen ansatte. Her fikk vi ønsket Kull 64 velkommen. Og jeg kan informere offentligheten om at Kull 64 ser ut til å være et lovende kull. Ellers en stor takk til alle kadetter som bidro til å gjøre dagen så bra som den ble! Som nevnt var det en del ansatte som møtte opp, og de skal også ha en stor takk for at de

tok seg tid i en travel hverdag. Dette leder meg inn på mitt neste punkt. Vi undervises i organisasjonsmiljø på skolen, og da må vi også gjøre en jobb internt på skolen. Dette gjøres ikke bare av oss kadetter. Utviklingen av skolen skjer i samspillet mellom kadetter, ansatte og de operative behovene. De operative behovene, som kommer ovenfra fra forskjellige instanser danner rammene for Luftkrigsskolens virksomhet. Men innenfor disse rammene er det vi kadetter og ansatte som skal gjøre Luftkrigsskolen bedre. Dette må vi gjøre sammen! Og da tror jeg slike dager og anledninger er viktige. Mange instruktører gir oss faglig kunnskap i timene, men det er også mye som kan læres utenfor de programmerte timene. Men skal man dra mer nytte av kunnskapen hans eller hennes, så må du vite hva personen kan. Og dette gjøres vel så godt over en kaffekopp som i timen. La oss derfor bli flinkere til å møte hverandre, og dermed bidra til å sørge for at Luftkrigsskolen gir Norges beste lederutdanning. Et slikt utsagn forplikter nemlig, og det skapes ikke av seg selv. Den beste reklamen for Luftkrigsskolen er ikke penner, drikkeflasker eller «buff»-er som skolen leverer ut på stands. De beste reklameplakatene er de kadettene som går, og har gått ut, fra Luftkrigsskolen! I uken hvor dette skrives kommer NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på besøk. NOKUT er en av de tidligere nevnte instansene som spiller inn på Luftkrigsskolens virksomhet. Det blir spennende å høre hva de har å si om arbeidet på Luftkrigsskolen. Jeg føler meg trygg på at de skal være fornøyde med arbeidet som gjøres på den akademiske biten. Likevel vil jeg understreke viktigheten av at vi i tillegg fokuserer på arbeidet vi skal ut i. Vi skal være dyktig på fagene det undervises i, men det holder ikke

Luftkrigsskolen gir Norges beste lederutdanning. Et slikt utsagn forplikter nemlig, og det skapes ikke av seg selv.

bare å være dyktig på papiret, vi skal kunne være ledere i praksis. En leder som bare kan gjengi lederskapsteorier på papiret blir ikke en god leder. Da er det bedre med en leder som kan utøve lederskapsteori i praksis. Men øvelser og annen praksis koster gjerne midler. Jeg håper derfor at man i disse innsparingstider klarer å bevare de praksisarenaene som skolen tilbyr, slik at Luftkrigsskolen fortsetter å gi Luftforsvaret ledere som er gode både i teori og i praksis. Vi har tatt (en brå) avskjed med Skolesjef Fauske og Stabssjef Myrvold, og tatt i mot ny Skolesjef og Stabssjef. Vi ser fram til et godt samarbeid. Vi skal selvfølgelig gjøre vår plikt som kadetter og gi dere nok av utfordringer i fremtiden. Godt skoleår!

Skolesjefen

Høst 2013

Verdens beste Luftkrigsskole Oberst Ole-Asbjørn Fauske, NATO ole-asbjorn.fauske@lksk.mil.no

Som sjef for LKSK har jeg ofte benyttet begrepene ”Verdens beste Luftkrigsskole” og ”Verdens beste kadetter”. Fordi det ikke foreligger et fullgodt statistisk og empirisk godkjent sammenligningsgrunnlag som beviser utsagnene, må de ses på som subjektive oppfatninger. Dog med islett av allsidig erfaring og personlige opplevelser knyttet til både skolen og kadettene. Og til andre skoler og andre kadetter, selvsagt. Alle krigsskolene i Norge er svært gode. Og selv om formålet med dem kan uttrykkes nokså likt, så er de likevel grunnleggende forskjellige. Det er de rett og slett fordi behovet til forsvarsgrenene er grunnleggende forskjellig på det nivået kadettene blir utdannet til. Det er ingen svakhet med denne utdanningsordningen, snarere tvert imot. Det er en grunnleggende styrke. Det gjør at vi evner å lære mer av hverandre enn om vi var helt like. Det gjør at våre tradisjoner, kultur og profesjoner tilføres verdier som vi ellers ikke ville hatt tilgang til. Jeg har hørt uttalelser som ”det er merkelig at i et lite forsvar som i Norge, skal våre offiserer fra forskjellige forsvarsgrener først komme sammen på Forsvarets Stabsskole”. En slik uttalelse vitner om mange ting, - først og fremst om mangel på kunnskap om hva Forsvaret er og hva Forsvaret gjør. De fleste av våre offiserer har jobbet sammen på tvers av forsvarsgrenene fra første dag, - både her hjemme og i internasjonale operasjoner. Og gjennom aktivitetene på befalsskolene – men først og fremst på krigsskolene – får vi god kjennskap til de andre forsvarsgrenene og ikke minst gode personlige relasjoner gjennom de ulike aktivitetene som knytter oss sammen. Det er det vel verdt å ta vare på. I et lite forsvar som vi har i Norge, er det avgjørende at våre offiserer utvikler en profesjonskultur som er i tråd med den jobben de skal gjøre. Det er avgjørende at når offiserer fra flere forsvarsgrener kommer sammen, så er det deres samlede teamkompetanse – med erfaring fra hver av forsvarsgrenene – som gjør at vi er best mulig i stand til å løse oppdragene. Om vi utdanner alle offiserer likt (les: samler utdanningen i en

felles krigsskole), så mister vi dette aspektet. Det vil kunne bety en dramatisk endring av den gode kompetansen som samlet sett tilflyter Forsvarets mange avdelinger hvert år fra de ulike krigsskolene. For Luftforsvaret ville det, etter min soleklare oppfatning, bety at ”Verdens beste Luftkrigsskole” erstattes av ”En nokså bra krigsskole”. For meg, både personlig og profesjonelt, har Luftkrigsskolen vært svært viktig. Jeg har hatt gleden av å være en del av miljøet på Kuhaugen ved tre anledninger. Mitt første møte med skolen var som kadett ved den daværende utdanningsretningen LKSK 1 i 1985. Deretter kom jeg tilbake som kadett ved LKSK 2 fra 1991-1993. Og nå sist har jeg hatt den utsøkte gleden av å være Skolesjef i nesten fire år. Det gjør Luftkrigsskolen til det tjenestestedet jeg til sammen har tilbrakt mest tid. Ofte er det ikke like lett å forstå hva utdanningen betyr når man fortsatt er kadett. Men så snart man får anledning til å forsøke seg i ”den virkelige verden”, ser man fort at utdanningen har svært stor verdi. For meg, som nevnt både personlig og profesjonelt, gav Luftkrtigsskolen det aller beste grunnlaget for mitt virke som offiser i det Forsvaret som møtte meg. Jeg hadde nødvendig faglig ballast for jobben jeg skulle gjøre, og ikke minst hadde lederskapsutdanningen gitt meg nok tyngde og personlig trygghet for å mestre tildels krevende lederskapsoppgaver knyttet til utdanning av vernepliktige soldater og samvirke med andre. Senere i karrieren har jeg ofte tenkt tilbake på tiden som kadett og erfart at det som jeg lærte ved Luftkrigsskolen, kombinert med nye erfaringer og ny kunnskap underveis, har vært helt avgjørende for å lykkes i også svært krevende situasjoner. Som fersk løytnant under krevende vinterforhold, omgitt av vernepliktige mannskaper og med ansvaret for materiell til mange hundre millioner kroner, var ballasten fra Luftkrigsskolen avgjørende for at vi kunne løse oppdragene på en forsvarlig måte. Senere fikk jeg anledning til å prøve meg som stabsoffiser i landoperasjoner på Balkan, - både på brigade- og på divisjonsnivå. Måten å tenke på, og måten å løse problemstillinger på som vi lærte på Luftkrigsskolen, var svært nyttig.

Den personlige trygghet som jeg har opplevd; altså evnen til å stole på meg selv og min egen oppfatning, kommer som et direkte resultat av undervisningen ved skolen. Gjennom ”trekløveret” teori, praksis og refleksjon utvikler man, sammen med andre, arenaer for tilbakemelding og læring som overgår det meste av hva andre utdanningsinstitusjoner kan tilby. Ikke minst i Afghanistan var denne bakgrunnen helt avgjørende for meg. Selvsagt hadde jeg med meg mye erfaring og utdanning også fra andre tjenestesteder og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland, men den helt grunnleggende og avgjørende basisen for å takle tildels ekstreme utfordringer kom fra Luftkrigsskolen. Det var ikke uten en stor porsjon vemod at jeg i sommer forlot skolen for å finne nye utfordringer på Balkan. Men slik er det for det aller fleste når tiden ved et godt tjenestested er over. Nesten fire år som skolesjef har da også gitt meg mye ny kunnskap og mange nye erfaringer som kommer svært godt med i den jobben jeg nå gjør. Jeg er utrolig stolt over å ha fått anledning til å være sjef for så mange utrolig dyktige mennesker. Og jeg er svært glad for samværet jeg har hatt med kadettene. Noen av de fineste minnene jeg har fra skolen er akurat det, - samværet med kadettene. Jeg har alltid oppfordret kadetter og ansatte til å utfordre grenser; utfordre det bestående; stille de vanskelige spørsmålene; og ikke minst – utfordre seg selv. Det er bare da vi kan utvikle skolen og oss selv videre. Og ved Luftkrigsskolen kan vi utfordre det bestående i trygge rammer og med minimal risiko. Det kan vi ikke gjøre i en operativ setting der menneskeliv og milliarder av invisterte kroner står på spill. Det gjelder med andre ord å gripe sjansen. Å tørre å utfordre. Å tørre å være annerledes. Å tørre å være modig. Oppsummert pleide jeg å si til nye kull ved skolen: ”Det er bedre å være løve for en dag, enn å være sau hele livet”. Jeg kommer alltid til å komme tilbake til Luftkrigsskolen. Det vil alltid være et seminar eller et møte eller en annen anledning som bringer meg til Kuhaugen. Og jeg vet hva jeg kommer til å føle når jeg kommer opp bakken og inn på plassen foran messa med et smil om munnen: ”Her har jeg fått lov til å være en del av verdens beste Luftkrigsskole.”

KUNSTEN Å SKAPE STEMNING

Kunsten å skape stemning

Høst 2013

Alt dette handler om stemning • Kjærlighet • Gåsehud • Angst • Frysninger • Sorg Kristian Firing Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Kristian.Firing@lksk.mil.no

La oss starte med å betrakte stemning gjennom perspektiver fra filosofi, kunst og musikk. Filosofen Heidegger introduserer begrepet ”stemning” i ”Sein und Zeit”. Dyster stemning, spent stemning, aggressiv stemning. Noe kan være stemningsfylt. Stemningen kan skifte. Stemning henger sammen med ”befindlichkeit”, eksistensens stemthet, hvordan man har det. Stemning eller stemthet beskriver hvordan vi befinner oss i verden. Ikke i form av en bestemt stemning, men i å være stemt. Filosofien gir oss en annen mulighet gjennom Dante, og ”reisen gjennom helvete”. På venteværelse til helvete tar han ikke stilling, tar han ikke valg, har han ingen stemme. Men, i møtet med Beatrice oppstår stemning, stemmen utvikles og han blir stemt. Stemmen fører han gjennom helvete. Betyr det at han kan bruke stemmen til å skape stemning?

Filosofi, kunst og musikk: Hva har det med lederskap å gjøre?

I kunsten har mange latt seg inspirere av ”Davidstatuen” i Firenze. Hvorfor det? Hva er det vi ser i øynene til David? Mot, sinne, kraft, men også ydmykhet og angst. Hva er det vi møter i øynene hans – hva er det vi møter i oss selv? Hjelper kunsten oss til å få tilgang til en dypere undertone i oss selv? Kan disse tonene bli tilgjengelig for andre, kan vi ta inn andres toner? Kan dette hjelpe oss til å skape stemning?

I musikken, i et orkester brukes stemme for å indikere et enkelt instrument eller en instrumentgruppe som spiller de samme tonene. Før man spiller stemmer man instrumentene for å kunne intonerere riktig og lage harmonier i fellesskap. I mellommenneskelig samspill er stemmen både formulering av ord og stemmeklang som viser hvilken følelsesmessig tilstand en er i. Et eksempel fra ”youtube” er Roger Ridley og Grandpa Elliott, som i sangen ”Sittin' On The Dock Of The Bay” er både stemt og samstemt. Skaper de stemning? Filosofi, kunst og musikk: Hva har det med lederskap å gjøre? Mye. Men la oss først kjenne på stemningens ulike nivåer. Stemning er sosial, oppstår mellom mennesker, i rommet, noe vi tar og føler på. Vi kjenner det i konsertsalen, på idrettbanen, i kirka, i klasserommet og i møtet. Vi legger merke til ytterpunktene.

Høst 2013

Kunsten å skape stemning

”Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst”.

Når aktiviteten blir til kunst, når stemningen fortettes og løfter oss til nye høyder. Når det bygger seg opp til konflikt. Og vi kjenner når det blir flatt, når energien suges ut av rommet. Mellom disse ytterpunktene er det også stemning, nyanser vi kan se eller overse. Stemning er relasjonell, den blir til i møtet mellom to mennesker. Vi gir oss hen til ”den andre”, ser oss selv gjennom ”den andre”, viser kjærlighet til ”den andre” – enten det er en kjæreste eller en venn. Eller vi tar ut avstand til ”den andre”, viker unna ”den andre” og er sint på ”den andre” – kjæresten eller vennen. Vi merker ytterpunktene, men også her er det mange nyanser. Stemning er også noe personlig, noe vi kjenner på kroppen. Uro, angst, sinne, iver og kjærlighet. Det kroppsliggjøres og gir særegen energi. Filosofene har dvelt mye ved angsten. Psykologene mye ved angst, sorg, skyld og skam. Stemning kan kobles til de ulike grunnfølelsene. Grunnfølelsene representerer ulike stemninger. Og motsatt. Og så er det kanskje slik at vi fanges av stemning, at både det sosiale og det relasjonelle påvirker

oss personlig. Gjennom begrepet ”internalisering” hevder Vygotsky at kunnskap oppstår gjennom to prosesser, først mellom mennesker (intermentalt) og siden inne i det enkelte menneske (intramentalt). Kanskje er det slik at også stemning internaliseres?

Er ikke lederskap også en prosess som handler om å skape stemning?

Men, kan vi snu på det? Kan vi skape stemning? Kan vi løfte en gruppe, bygge opp til konflikt eller ta bort energien? Kan stemning oppstå gjennom to prosesser, først inne det enkelte menneske (intramentalt) og siden mellom mennesker (intermentalt). Kan stemning eksternaliseres? Kan stemme bli til stemning? Vi nærmer oss tekstens tittel, ”kunsten å skape stemning”.

Tilbake til filosofi, musikk og kunst: Hva har det med lederskap å gjøre? Mye. Hvordan kan det å stemme instrumentet, stemme og stemning være relevant for lederskap? I will show you! Vi har opplevd at filosofi, kunst og musikk skaper stemning. Og er ikke lederskap også en prosess som handler om å skape stemning? Både en mulighet og et ansvar for å skape stemning. Vi gjør det jo som ledere, vi setter stemningen, vi setter tonen. Det blir som ”you can not not communicate”. Lett omskrevet, ”du kan ikke ikke sette stemning”. Og tonen vi setter, stemningen, gir seg utslag i emosjon og motivasjon. Altså så er stemningsskaping bare mulig, det skjer hele tiden. Da kan vi like gjerne se det som en mulighet i lederskapet. Vi tar veien om stemme. Hva er stemme? I mellommenneskelig samspill er bruken av stemmen både formulering av ord som uttrykker hva vedkommende ønsker å meddele og stemmeklang som viser hvilken følelsesmessig tilstand vedkommende befinner seg i. Tenkningen og emosjonen kommer til uttrykk gjennom hva vi sier og hvordan det låter vokalt. Kanskje er stemmen signaturen på hvem vi er? Ja, kanskje er stemmen

Kunsten å skape stemning

Høst 2013

Hvilken stemning har du?

):)

bærer av hvem vi er, selve identiteten vår, i møtet med ”den andre”. Og er stemmen selve instrumentet? Hvordan skal vi da stemme instrumentet vårt? I lederutvikling jobber vi med å stemme og å utvikle instrumentet gjennom ulike prosesser. Autentisk ledelse starter med bevisstgjøring på hvem vi er – slik ledelse krever at vi kjenner vår egen stemme. Vi gjennomfører psykologiske tester som sier noe om hvilke toner vi har. Videre utvikler vi hvem vi er i møte med andre. Vi fokuserer på atferd, kognisjon og emosjon. Vi spiller toner som ”verdier”, ”identitet”, ”følelser” og ”mål”. Vi deltar i ulike muntlige prosesser som veiledning og tilbakemelding. Og vi skriver ”logg”, ”papers” og etter hvert en egenutviklingsrapport - en rapport om utvikling av instrumentet. Hvorfor er det viktig å ha et stemt instrument i utøvelse av ledelse? Kierkegaard sa det vakkert: ”Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst”. Altså møte ”den andre” der han er. Hva betyr det? Vi kjenner det når vi bli møtt, og vi kjenner det når vi klarer å møte den andre. Vi er samstemt.

Stemning er også noe personlig, noe vi kjenner på kroppen.

Vi kan forstå det å være samstemt gjennom begrepet ”mentalisering”: ”Å se den andre innenifra og seg selv utenifra”. Den andre innenifra og seg selv utenfra – samtidig, og som en prosess. Det er like vakkert som det er vanskelig. Det må øves på. Mye. Vi ser nå hvor viktig tilbakemelding og loggskriving blir. Vi trenger det for å kunne stemme oss selv. Vi må stemme vårt instrument for å kunne være samstemt.

sasjon. fire sekunder kunst som endrer saken eller prosessen. I f ire sekunder er vi samstemt – og det utgjør en forskjell. Svaret på hvorfor vi skal ha et stemt instrument i lederskapet ligger her. Ved å ha et stemt instrument kan vi sette og forandre stemning. Fra instrumentet skapes stemmen, både ordene og stemmeklang, både tanker og emosjoner – relasjon til ”den andre”. I kjærlighet kan dette neppe forklares, vi bare ER. I krig forklares dette gjennom retorikken. Lederne bruker ”logos”, ”etos” og ”patos” til å sette og forandre stemning. Enten det handler om fredsbevarende eller fredsopprettende operasjoner. Så, fortsett å stemme ditt instrument. Det har betydning for hvordan du spiller - både i krig og kjærlighet!!

Ved å møte ”den andre” der han eller hun er, og mestre ”mentalisering” kan en være samstemt. Videre kan en inspirere og skape stemning i samspillet. Det krever mye øving, alene og sammen med andre, mye enkle øvelser. Så bli det mer avansert. Så blir det av og til jazz, og i jazzen improvi-

Lederutdanning

Høst 2013

Av Kad Ramon J. Karadash, 3.Avd Ramon.karadash@lksk.mil.no

Uttalelsen er ikke min egen. Ei heller sitert fra en av de mange gullskuldrene ute blant Norges krigere. Faktisk er den offisiell og kopiert fra Forsvarets egen hjemmeside, Forsvaret.no Forsvaret har rykte på seg for å utvikle gode ledere. Skryt deles ut. Ikke bare innenfor de mange lukkede Alfa-beredskapsportene, men også langt utenfor våre beskjedne garnisoner. Mange av oss kjenner til suksesshistoriene bak sivile toppledere med tidligere militær bakgrunn. De dukker opp. Hele tiden. Og minner oss på hvor dyktige vi er. At vi er gode. Noen ganger de beste. Ved Luftkrigsskolen hører vi til stadighet om den unike lederutdanningen som tilbys innenfor gitteret, på toppen av Trondheim, Kuhaugen. I en by med i snitt 30 000 studenter skapes Luftforsvarets framtid. Kadettene. Hele 25 av dem. Hvert år. Omtrent som i filmen «Yes man» læres kadettene opp til å rope i kor «Ja, vi er ledere! Vi er ledere!». Enkle kildesøk med søkeordet «lederutdanning» gir oss mer enn bare Forsvaret. Studier innenfor økonomi, omsorg, idrett, samfunnsfag, lærere,

ingeniører med flere, er alle kategorier som definerer kompetanse innenfor ledelse. Men ingen påstår å være en lederutdanning. Samtidig, ved Kunnskapsdepartementets eget informasjonsorgan for utdanning, Utdanning.no, defineres det at «Det finnes ingen formelle utdanningskrav for å være leder.» Før det henvises videre til de tradisjonelle Økonomi og Administrasjonsutdanningene. Så hva er det egentlig Forsvaret holder på med når vi utdanner ledere? I et land som ikke anerkjenner begrepet lederutdanning en gang?

Påstand: Forsvaret har Norges beste lederutdanning. Ja? Nei? Kanskje?

For å komme til bunns i mysteriet, vil det være naturlige å sammenligne Forsvarets lederutdanning med den «tradisjonelle» lederutdanningen. Gjennom en studie ved Luftkrigsskolen ble nettopp dette gjort. I dette tilfellet representerer Luftkrigsskolen (LKSK) med sin bachelor i militære studier, Forsvaret. I det andre hjørnet står Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) og deres

Lederutdanning

Høst 2013

Krigsskole VS sivilt akademi bachelor i Økonomi og Administrasjon klare til å forsvare deres tradisjonelle ære. Det første som er verdt å merke seg er hvilke faktorer som ligger til grunne for de to skolenes virke (in-puts). Den første in-puten som skiller seg ut er opptakssegmentene for de to skolene. Der hvor LKSK kan plukke ut motivert og allerede utdannet befal fra egen organisasjon, står alle med studiekompetanse berettiget til å søke HhIT. Kadetten blir selektert gjennom grundige tester, vurderinger og intervjuer. Dette som et system for å kvalitetssikre kandidaten før tilbud om skoleplass, både gjennom fysisk, mentalt og kunnskapsmessig skikkethet. I tillegg eksisterer det en veiledende maksimums aldersgrense for krigsskoleutdanning, i motsetning til det sivile hvor ingen diskrimineres. Inntaksmassen er også svært ulik. LKSK tar inn mellom 40 og 50 kadetter hvert år, mens det ved HhIT tas opp en masse hele 7-10 ganger større. Til gjengjeld er også frafallet desto større ved HhIT, også prosentvis. Dermed blir motivasjon og forutsetninger for godt lederskap det første store skillet mellom kadetter og studenter. Videre eksisterer en rekke andre in-puts i form av «politiske/ nasjonale krav», «NATO/FN/USA og andre internasjonale påvirkningsfaktorer», «kunnskapskilder» og «historie og erfaringer». Disse utdypes ikke i annen grad enn at de er eksisterende og har betydning for kultur, struktur og formaliteter ved de to organisasjonene.

Det neste vi tar for oss er forskjellen i bearbeidelse av de nevnte in-putene. LKSK skiller seg ut fra de tradisjonelle lederutdanningene gjennom sin unike kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Det legges store ressurser i tett oppfølging og utvikling gjennom arbeid på individ og lagsnivå. Den enkelte kadett får kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, både på faglige og relasjonelle aspekter. De tette relasjonene mellom fakultet og kadett, samt fasiliteringen for praksisarenaer gir dermed eksklusive muligheter for refleksjon og utvikling. Ved HhIT ser vi gjennom de mer utbredte metodene for læring, noe av det som gjør utdanningen «tradisjonell». På grunn av sitt mangfold av studenter, blir det undervist i større auditorier, 1-2 ganger i uken pr fag. Det legges opp til at stoffet tilegnes gjennom selvstudium eller gruppearbeid, mens oppfølging forekommer gjennom innleveringer av eksamenskrav. I senere valgfag og fordypningsemner blir oppfølging fra faglærer tettere da gruppene krympes, men fortsatt ikke til sammenligning med LKSK.

innen teoretisk og metodisk kompetanse, de færreste med relevant erfaring. Der hvor LKSK gir en utdanning for å forstå Luftmakt samt evne å utøve lederskap for å forsvare nasjonen og dens verdier, gir HhIT en utdanning til å bygge videre på, eller fungere i offentlig/privat sektor og næringsliv. Dermed står vi igjen med to vidt forskjellige utdanninger, begge kjent for å produsere kommende ledere. Det interessante er at LKSK i sine uttalelser og gjennom sine studiehåndbøker er klare på at de tilbyr en lederutdanning. Mens HhIT erkjenner at deres utdanning ikke kan kalles lederutdanning, men gir heller et grunnlag for å en gang kunne tre inn i lederstillinger. Kilden til denne ulikheten bak definisjon av utdanning ligger i forskjellen mellon in-puts og out-puts, da spesielt med bakgrunn i rekrutteringsgrunnlag og tilnærming til praksis, teori og refleksjon.

Til slutt skal de to skolene sitte igjen med et endelig produkt (out-puts), noe som danner grunnlaget for den tredje og siste sammenligningen. Kort fortalt skal LKSK utdanne selekterte og motiverte offiserer, klare til å påta seg mellomlederstillinger i Forsvaret umiddelbart etter utdanning. De fleste med ledererfaring fra før. HhIT skal derimot utdanne medarbeidere med et godt fundament

Høst 2013

Til helvete med lederutviklingen

Til helvete med

i v t u r e led Major Kåre Inge Skarsvåg, Avdeling for Lederskap og Internasjonalt Samarbeid kare.skarsvag@lksk.mil.no

«Kan et kongsemne ta kongsgjerningen på seg, som han tar kongskåpen på?» (Ibsen, Kongsemnene, 1864). Er lederskap noe du bare kan ta på deg som en kåpe og hvorfor i helvete skal noen la seg lede av deg? Har ledere noe å lære i helvete? Hvor bevisst er du på å utnytte de muligheter som ligger foran deg? Hvordan står det til med motet til å kunne utfordre deg selv og ditt lederskap? Og hvor villig er du til å møte deg selv? Ved Luftkrigskolen fordyper nå åtte kadetter ved tredje avdeling seg i lederskap med fokus på veiledning. Fordypningsstudiet er ment å gjenspeile den satsning GIL har på lederutvikling og oppdragsbasert ledelse og tar utgangspunkt i den helhetlige læring- og utviklingstilnærmingen slik den beskrives i FFOD gjennom «Være, vite, handle», samt Helhetlig Debrief, Forsvarets Verdigrunnlag, Kompetansereformen og HEL. Ved Luftkrigsskolen er veiledning en viktig del av lederutviklingen. Men veiledning krever praktisk klokskap og relasjonell tilstedeværelse. Kadettene lærer å bruke samtalen som verktøy for å kunne legge til rette for og bidra til egen og andres utvikling. Som pedagogisk virkemiddel brukes praktisk trening, video og refleksjonssamtaler i grupper. Men de må også forholde seg til lederutviklere som tar de med til helvete. Som mener at de kan

lære noe i helvete. For å utvikle andre mennesker til å yte sitt beste, må du også være villig til å møte deg selv. Bli med på en reise til helvete og kanskje inn i deg selv. La oss vende blikket mot en bok skrevet av en stor politiker, en som dro ut på en viktig tjenestereise og fant ut underveis at partiet og byen hans snudde ryggen til ham mens han var borte. Den Guddommelige Komedie (La Divina commedia), skrevet av florentineren Dante Alighieri mellom 1308 og hans død i 1321, regnes som det viktigste epos i italiensk litteratur, så vel som et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen. Et utrolig verk bestående av 100 sanger, skrevet på italiensk for 700 år siden. Et dikt som åpner for selvransakelse og refleksjon. Gjennom å følge denne vandreren på hans ferd er det mulig å bli med på en reise som kan være med på å sette fokus på deg selv og ditt lederskap. Den første setningen i denne boken lyder slik: «Midtveis på livets sti, som vi skal vandre, jeg fant meg inne i en dunkel skog, fordi jeg fra den rette vei var veket» Dante var halvveis i livet, ensom og rådvill. Dette

er vel ikke et uvanlig fenomen i våre dager? Han kommer ut av skogen (hans syndefulle liv) hvor han har gått seg vill, og ser med ett målet i det fjerne (en fjelltopp). Kanskje finnes et bedre liv det fremme? Han setter kursen mot målet, men må etter hvert stoppe opp. Truet av knurrende panter, en fryktelig løve og tilslutt en radmager ulvinne som lusker mot ham, fortviler Dante i det han tvinges tilbake til skogen han akkurat kom ut av. Men så ser han en skygge, en mann som kom ham i møte. En mann som han gjenkjenner som den romerske dikteren Vergil (som har vært død i 1300 år og burde derfor ha en rimelig bra kompetanse på dødsrikene) Vergil forteller ham; «Hvis du skal nå frem til målet, må du nok velge deg en annen vei Du må gå igjennom helvete, høre skrikene fra de fortvilte og stemmene til de som er fornøyde med å være der. For ditt eget beste. Da kan du nå fram, og jeg vil følge deg» For et tilbud! Her får han mulighet til veiledning gjennom Helvete. Et tilbud han bør takke ja til. Men noe av det første Dante må ta stilling til på denne reisen er å innrømme for seg selv at han trenger hjelp. For kanskje begynner denne vandreren å tvile på hvordan han skal nå målet sitt. Hva slags type leder er jeg? Og hvem er jeg egentlig? Er vi

Til helvete med lederutviklingen

Høst 2013

n e g klin egentlig så langt unna Dantes utfordringer i dag? Midt i livet falt han utenfor. I dagens samfunn hvor teknologi og sosiale medier blir en enda større del av hverdagen kan en glemme seg selv midt oppe i alt dette jaget om å være «sosial». Og hvor ofte kan vi ikke føle oss fremmed for oss selv, utenfor. Det er kanskje enda mere moderne i dag enn det var for 700 år siden. Å tvile på hvem man er og hva man står for er like moderne som forsøkene på å svare. For det som er spennende her er at svarene ikke finnes i bøkene. Det står ikke i pensum, stillingsinstruksen eller mandatet. Alt dette hadde Dante utsjekk på. Han hadde lest, han hadde gått på lederseminar og han hadde vært leder. Men da han endelig fikk åpnet øynene, befant han seg selv midtveis i livet, alene i en mørk skog. Det han hadde mistet var seg selv. I lederskapsundervisingen snakker vi om å fremstå autentisk, med empati, og vise en indre drivkraft/overbevisning, være en leder som tydelig peker ut en retning osv. Og vi påstår ikke at dette er lett. Som for Dante går veien noen ganger rett til helvete og inn i seg selv. Kravet om å ta seg selv på alvor kan være tøft. Det kan virke som Dante befinner seg i en livskrise. «Jeg fant meg...» - refleksjon – han betrakter seg selv. Dante får etter hvert øynene opp for at han burde ha justert kursen i livet. Ordet refleksjon kommer fra latin

(re-flectio) og betyr å “vende” (flectio) “tilbake” (re). Her antydes at fokuset blir vendt bakover eller innover for så at det kan vendes utover, slik at noe som er kjent kan sees på en annen måte. Dette er et viktig pedagogisk poeng som også ligger godt forankret i Luftkrigsskolens pedagogiske forankring.

Ordet refleksjon kommer fra latin (re-flectio) og betyr å “vende” (flectio) “tilbake” (re)

representerer den store hopen, den grå massen. De som bare er sånn passe tilstede i sitt eget liv. Å ta egne valg er unødvendig, for det er så mye i hverdagen å løpe etter. Presses de på hva de bruker tiden på, sier de at de ikke har tid til å svare nå. De skal bare ta en telefon først, skal bare rekke Zumba timen, skal bare spille litt mere GTA V. De har så dårlig tid at de ikke rekker å forholde seg til seg selv. Tiden er så knapp, så mange valg som må tas at vi ikke får valgt noe. Og aller minst får vi valgt oss selv. Å ta stilling til eget liv er blitt et vanskelig prosjekt. Og det blir lettere og lettere å forstå hvorfor dette venteværelset er så stappfullt med folk. Derfor er de også navnløse og uten et selv, sier Vergil. For de har aldri valgt seg selv.

Noe av det første Dante kommer til på sin ferd er helvetes venteværelse. Det er fylt med utrolig mange mennesker i evig rundgang. De går etter en person med en vaiende fane. Hvorfor er de her? spør Dante sin veileder. Vergil vil egentlig ikke svare. Men innrømmer etter hvert at dette er de som har utmerket seg så lite at verken himmelen eller helvete vil ha dem. De som aldri har tatt noen valg. Aldri har stått for noe. Disse

«Kjenn deg selv, det er det vanskeligste som finnes», skrev Cervantes. Er du ikke interessert i å bli kjent med deg selv, opererer du med en farlig og uoversiktlig variabel i ditt virke som offiser og leder. Og denne ukjente variabel tar du med deg overalt. Den kan ikke legges bort. Mange vil ikke forholde seg til den, men før eller senere vil du bli nødt til det. Dante hjelper oss å sette fokus på hvordan vi lever vårt liv, eller kanskje hvordan vi leder våre ansatte. Sårbarheten ligger i å kjenne at dette er vanskelig tematikk. Som en reise i

LUFTKRIGSSKOLEN “LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE”

Luftkrigsskolen er Luftforsvarets høgskole, og utdanner offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Utdanning ved Luftkrigsskolen gir godkjent bachelorgrad.

En komplett og unik lederutdanning!

Luftkrigsskolen tilbyr en komplett lederutdanning som utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder i fred, krise og krig. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. Utdanningens kjerneområder er Ledelse og Luftmakt. I krevende og uvante situasjoner med høyt spenningsnivå, er det ikke nok med gode teoretiske kunnskaper. Derfor kombineres teori med praktiske utfordringer som etterfølges av refleksjon og fokus på læring. Utdanningen fokuserer både på militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling.

Luftkrigsskolen i Trondheim

Luftkrigsskolen har ca 120 elever og ligger to kilometer fra Trondheim sentrum. Skolen har meget gode undervisningsfasiliteter og elevene får tett oppfølging. Alle elever får tilbud om å bo i moderne hybler på skolen. Skolen har egen idrettshall med håndball- og fotballbane, klatrevegg, skytebane og styrkerom.

Les mer om opptakskrav og Luftkrigsskolens utdanningstilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen Tlf: 90181774 E-post: info@LKSK.mil.no

TIl helvete med lederutviklingen

Høst 2013

refleksjon hvor du møter deg selv flere ganger på veien mot ditt mål, er Dante fortsatt aktuell for oss som skal lære lederskap. For Dantes reise er en viktig påminnelse at det aldri er for sent å ta valg eller justere kursen man har lagt ut på. Som leder er det viktig å bli kjent med denne variabelen som hele tiden brukes i samspillet med andre. For lederskap handler om relasjoner, ikke minst relasjonen til deg selv. Lederskap utøves ikke alene og utvikles i samspill med andre mennesker. Ledere skal skape mening i en ellers kaotisk hverdag og må således begynne med seg selv. Din relasjonelle tilstedeværelse må trenes og utvikles. Dantes kamp for selvrealisering – han kjemper for å vinne seg selv og kunne leve med seg selv igjen. Han gir seg selv verdigheten tilbake gjennom å dra ut på denne reisen. Men som Dante må du ta noen sjanser. Ta sjansen på å kunne møte deg selv i møtet med andre. Som Søren Kirkegaard sa «å ta sjansen er å miste fotfeste en stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv». Jobb med å bli bevisst de muligheter du har til å hente ut det beste i deg og ditt lederskap. Inspirert av Michelangelo statuer «Fangene» er påstanden at mennesket kan ikke fanges. Det er opp til hver enkelt selv hva vi velger å bli. Vær nysgjerrig på hvem du er og kjemp deg frem til inderligheten i ditt eget liv. Ikke end opp på venteværelset til helvete. Å bli tydelig betyr å ta et oppgjør med seg selv og andre. Enten det er selvgodhetens betraktninger, middelmådighetens korrekthet, feigheten forkledd som jantelov eller latskapens svøpe. Renessansens Gloria del Mundo – jakten på storhet – handlet om dette. Se deg selv. Realiser ditt potensial. Lev inderlig. Det er kanskje på tide å starte din egen reise? «Vi kan lett tilgi et barn som er redd for mørket. Den virkelige tragedie i livet er når en voksen er redd for lyset» Anbefalt reiselitteratur: Alighieri, Dante (2000), Den Guddommelege Komedie, Gyldendal Bjartveit, Steinar og Eikeseth, Kjetil (2008), Makt og Verdighet, Cappelen

«å ta sjansen er å miste fotfeste en stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv».

Eriksen, Trond Berg (2000), Reisen gjennom helvete, Universitetsforlaget

Høst 2013

Skolesjefens åpningstale

10. sep 2013

Skolesjefens åpnin Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

Brigader, Fylkesmann og kolleger (herunder selvsagt dere kadetter) Som nytilsatt skolesjef er den en ære og glede og kunne ønske dere alle velkommen til denne formelle åpningen av studieåret 2013/14 her ved Luftkrigsskolen. Vi setter selvsagt stor pris på at Brigader Strandman hadde mulighet til å stille som representant for Generalinspektøren for Luftforsvaret. Brigader Øyvind Kirsebom Strandman er sjef for Luftforsvarets Utdanningsinspektorat, og i så måte faglig ansvarlig for all utdanningsvirksomhet i Luftforsvaret. Jeg må innrømme at det er ganske spesielt for meg å stå foran dere som ny sjef for Luftkrigsskolen

i dag. Luftkrigsskolen er jo en institusjon de fleste offiserer i Luftforsvaret har et eller annet forhold til, så også jeg. For min del er det nå 14 år siden jeg graduerte, og skolen har på mange områder endret seg mye, og på andre områder forbløffende lite. (Fredagens åpningsbeercall var et bevis på det siste. Fortsatt svært hyggelig og kreativt). Jeg er derfor svært glad og takknemlig for muligheten til å være med å påvirke og bidra i utviklingen av fremtidens offiserer. Jeg takker derfor brigader Strandman for en flott introduksjon under oppstillingen, og kan heller ikke love annet enn at også jeg skal gjøre så godt jeg kan fremover.

viktig symbol på at LKSK er noe mer. På lik linje med de ulike sivile høgskoler og universiteter så er LKSK også en høgskole med tilhørende akademisk akkreditering, men som Brigaderen påpekte, så skal vi gjøre så mye mer en å utdanne gode fagfolk. Vi skal gjøre dette også, og de siste årene har det vært mye diskusjon om hvor mye og hvordan vi igjen skal inkludere mer fagutdanning opp mot den enkeltes bran sjetilhøringhet. Dere som nå begynner på Kull 64 er derfor de første som igjen vill vi få faglige spesialkurs som en integrert del av deres treårige utdanning. Dette er en krevende omlegging, som Dekanen på skolen jobber tungt med for tiden.

Dagens arrangement markerer den formelle starten på det nye studieåret, og er nok en rimelig sær affære hvis vi sammenlikner oss med andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Rette formasjoner, fane, kårder og hornmusikk er det nok ikke så mye av i forbindelse med studiestarten på høgskoler og universiteter rundt omkring. Dette er et

Gode faglige kunnskaper er viktig, men det er ikke primært dette som skiller en krigsskole fra annen høyere utdanning. Brig Strandman brukte begrepet profesjonsutdannelse, og det vil skal utdanne er offiserer. Det store spørsmålet blir da; Hva er en offiser? Hva er det som skiller en offiser fra andre yrkesgrupper i samfunnet? Her finnes det antake-

Skolesjefens åpningstale

Høst 2013

gstale i Lille Norge lig like mange meninger og nyanser som det er folk i salen. Nå hadde jeg tenkt å drøfte litt rundt denne problemstillingen, men fant fort ut at da hadde dere ikke fått lunsj. Det som imidlertid er viktig er at hver enkelt av oss har et forhold til hva det vil si å være offiser. Vi har valgt et yrke hvor man i ytterste konsekvens skal ta liv, eller miste eget liv, for å beskytte verdiene i det norske samfunn. Dette er ikke en rolle man bør ta lett på, og refleksjon og bevissthet rundt dette er derfor en viktig del av utdannelsen deres.

drende. Skolen legger til rette for aktiviteter og utfordringer på mange arenaer. Den viktigste av disse er selvsagt undervisningen, øvelsene, studieturer og andre faglige aktiviteter. Bunken med utdelt pensumlitteratur er alltid et skremmende syn i starten av et skoleår. Her må jeg få lov til å komme med en erkjennelse; Jeg har gått mye på skole i mitt liv (19 år til sammen), og jeg kan nok med hånden på hjerte si at jeg aldri har lest alt som er pensum i de ulike fag, uten at jeg kan

La meg nå bevege meg litt nærmere skolehverdagen. Først av alt vil jeg gratulere alle dere på Kull 64 med skoleplassen. Mange av dere har gitt uttrykk for at dere er stolte over å ha kommet inn, og det har dere grunn til. Det er god søkning til skolen, og for hver av dere som kom inn så var det i år ni som fikk avslag. Til Kull 62 og 63 velkommen tilbake.

Det er en ære og glede og kunne ønske dere alle velkommen til denne formelle åpningen av studieåret 2013/14

Kadettilværelsen er, og skal være, hektisk og utfor-

si at dette har ført meg helt galt avgårde. Nå er ikke dette en oppfordring til å skulke unna lesingen, men snarere et tips om å jobbe sammen. Min erfaring er at kollokviegrupper, fremlegging av pensum for hverandre, sammendrag som man deler ol er vel så gode måter å lære på som å sitte hver for seg å lese. Min oppfordring er derfor å hjelpe hverandre. Refleksjon og diskusjon er verktøy som fungerer også utenfor lederskapsfaget. Også de mest skoleflinke studentene får mer igjen når de må forklare vanskelige temaer og problemstillinger for andre. Kunnskap har her en klar parallell til kjærlighet (dette liker du, Kristian Firing), det er antakelig de to eneste ressursene det blir mer av hvis det deles. (I parantes så kunne man jo ha sagt at det nok gjelder en del smittsomme sykdommer også, men la oss nå holde det unna). Dette bygger også opp viktige verdier som lojalitet, kameratskap og felles ansvar som Brigaderen nevnte i sin tale. Brilliante individualister vinner ikke krigen. Ikke en gang jagerflygere.

Bildene er fra NATO sine hjemmesider.

Skolesjefens åpningstale

Høst 2013

Det er en ære og glede og kunne ønske dere alle velkommen til denne formelle åpningen av studieåret 2013/14

Forutenom de faglige aktivitetene så forventer jeg også at dere engasjerer dere innenfor de aktivitetene som Kadettsamfunnet er ansvarlig for. Grunnen til dette er ikke bare fordi kadettilværelsen bør være mer fag, men også fordi det er mye læring og utfordring i å prøve nye og andre ting. Bruk den tiden dere har her på skolen til å gå litt utenfor komfortsonen deres. Her kan dere prøve dere på nye ting, uten at dette får store konsekvenser i andre enden. Jeg gjorde selv et forsøk med dette når jeg gikk her. Jeg bestemte meg for at hver gang jeg ble stilt ovenfor et valg, så skulle jeg alltid ta det vanskelige og ubehagelige alternativet. Stille som Messepresident? Ja/nei. Utrolig lærerikt, og ganske slitsomt.

og tradisjon knyttet til de ulike sosiale arenaene i Luftforsvaret, og det er en del av det som er med å danne Luftforsvarets kultur. Avlutningsvis så vil jeg si at dere har fått lov til å gå tre år på en høgskole med lønn. Luftforsvaret bruker betydelige ressurser på hver enkelt av dere.

Det gjør ikke Luftforsvaret fordi vi er snille. Dette er ikke en gave, det er en investering! Dere skylder derfor ikke bare dere selv, men også Luftforsvaret å få mest mulig ut av disse årene. Lykke til med skoleåret alle sammen!

Når det gjelder de ulike sosiale arenaene, så er også disse viktige. Det er faktisk en viktig sosial kompetanse å forstå at det er forskjell på julebeercall og vårballet, og hvilke sosiale kjøreregler som gjelder på disse. Det er også mye kultur, historie

Høst 2013

Oppstart

Kull 64 melder ankomst Kad. Marte Angeltveit Gytri, 1.avd Marte.Gytri@lksk.mil.no

Onsdag 31. juli stod en spent gjeng utenfor «Lille Norge» og ventet på å bli presentert for kullsjef og medelever. Patchene på uniformene representerte mange forskjellige bakgrunner, og vi var hele 42 elever som skulle starte i 1. avdeling og til sammen utgjøre Kull 64. De påfølgende tre ukene var fylt av hektiske dager med faget Ferdigheter i Militære disipliner (FIM) som igjen bestod av en uke med nærkamp, og to uker med skyting. Her var det masseproduksjon av både svette og blåmerker, spesielt med tanke på nærkamps-uka. I alle tre ukene var det

dyktige instruktører fra Rygge som stod på for å gi oss best mulig læring, og bidro til å få den enkelte kadett opp på et bedre nivå. Litt av formålet med FIM-perioden er at vi kadetter skal få nødvendige ferdigheter, kompetanse og kunnskap som vi trenger for å ivareta oss selv og andre i krevende operasjoner. Dette er også spesielt rettet mot eventuell deltakelse i Internasjonale Operasjoner (INTOPS) som kan bli høyst aktuelt etter at vi har graduert fra LKSK. Etter FIM stod «Øvelse Referanse» for tur, og med bakgrunn som instruktør på Luftforsvarets Befalsskole Kjevik (LBSK) kan trygt si at jeg var spent på hva som kom til å møte meg der. Dette fordi jeg hadde hørt så mange historier om hvor fælt det hadde vært, og hvor mange kilo lettere tidligere kolleger hadde vært når de kom tilbake fra øvelsen. Jeg sitter igjen med mange inntrykk

og tanker i etterkant. Det var flere slitne kropper og hoder både underveis i øvelsen, og da vi var på vei tilbake til skolen. Likevel var det en fin arena til å bli bedre kjent med lagsmedlemmer og lagsveileder, og øvelsen gav stor læring både om meg selv og de rundt meg. Ettersom vi hadde eksterne instruktører under hele FIM-perioden var denne øvelsen på mange måter vårt første møte med våre kommende instruktører, veiledere, medkadetter og kolleger. Øvelsen var derfor en fin arena til å knytte nye bånd til de som skal være en stor del av vår hverdag både det neste året, og for noen; de tre neste. Nå har den vanlige skolehverdagen startet, og for min del kan det bli den største utfordringen. Det er lenge siden sist jeg satt på skolebenken, og jeg er takknemlig for at Kadettsamfunnet har spandert på oss en kaffetrakter dersom mandagen

Oppstart

Høst 2013

64 Øvelsen var derfor en fin arena til å knytte nye bånd til de som skal være en stor del av vår hverdag både det neste året, og for noen; de tre neste.

skulle bli veldig blå. Vi har allerede hatt innlevering av vår første «paper», og holder på å bli kjent med både instruktører, og de forskjellige fagene på timeplanen. Det neste året tror jeg byr på mange spennende diskusjoner og forelesninger, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Det er også godt og komme inn i faste rutiner igjen, og kunne planlegge større del av hverdagen selv. På det sosiale planet har vi også rukket å bli bedre kjent med hverandre. Ikke bare over farlig god mat i messa, men også via Kadettsamfunnets dag, Flytrekamp og andre arrangementer. Både skolen og byen byr på mange muligheter, og her virker det som om at bare tankene setter stopper for fantasier og muligheter. Har man et ønske om å organisere noe så sitter jeg med inntrykk av at jeg lett kan få det til, og at jeg også kan klare å få med meg flere. Skolen har en «åpen-dør-polesy» som

jeg er glad og takknemlig for, og dette er med på å skape åpenhet og en fin velkomst for oss nye kadetter. I tillegg er det organisert idrett til nesten enhver smak, og da spesielt med fokus på Nasjonalt Kadettstevne (NAKA) som gikk av staben her i på Kuhaugen tidlig i januar 2013. De påfølgende ukene og månedene arrangeres også Mash-fest og Høstsoirée, og ved siden av dette kommer faglig påfyll som f. eks lederskapsseminar fra 5.-7. november . Her håper jeg å se mange gamle kolleger og venner, og ser frem til et spennende og aktuelt tema om «Endringskapasitet og lederskap». Spesielt vil jeg også oppfordre mine yngre kolleger til å melde seg på, da jeg selv var der som deltaker i fjor, og det gav meg ekstra motivasjon til å søke på Luftkrigsskolen. Vi går en spennende høst i møte. På vegne av Kull 64 vil jeg takke for en fin velkomst her på Kuhaugen, vi gleder oss til fortsettelsen!

Høst 2013

Reisebrev Alabama

Reisebrev nummer 1.

fra Alabama

Kad Espen Sitter, 2. avd Ezben7@hotmail.com

Etter et innholdsrikt og spennende år med mange utfordringer, opplevelser, oppturer, nedturer og fylleturer var tiden kommet for å dra videre. Etter at vi endelig hadde begynt å finne oss til rette på Kuhaugen, og begynt å venne oss til alle de fantastiske personene der, skulle vi plutselig skille lag. Noen skulle fortsette, andre skulle begynne på sivile skoler eller ut i arbeidslivet, mens vi ble beordret over dammen for å lære oss å kjøre heis. Så etter en 17 timer lang reise var vi endelig fremme i Enterprise, Alabama hvor vi skulle bo, studere og forhåpentligvis fly det kommende året. Her ble vi innkvartert i hus med tilhørende basseng litt større enn rommet på LKSK og bassenget litt større, varmere og MYE renere enn det som sto utenfor kjøkkenet i tredje etasje på forlegning 2.

I begynnelsen hadde vi lite tid til å nyte huset da innklareringen startet allerede dagen etter ankomst hvor den elskede serviceuniformen måtte på, igjen. Dette kom som et sjokk for en (dere kan jo gjette hvem? Det begynner på Grønn og slutter på ing) som verken hadde husket å pakke med sko eller belte til uniformen, siden pakkingen hadde funnet sted natten i forveien. Heldigvis fikk han låne sko av den norske SNR-en som skulle kjøre oss den første dagen og (alle ble innklarert.)

Så med 1278 hestekrefter i garasjen bar det videre fra butikk til butikk for å prøve å finne noe mat som lignet mest mulig på norsk mat. Og med stabsstudien i bakhodet, skjønte vi fort at vi ikke kunne ha så høye krav og satte det heller som et bør-krav. Må-kravet ble heller at maten ikke skulle være frityrstekt eller bestå av mer enn 80% sukker. Så etter mange timer med leting fant vi endelig butikken vår, innerst og bak alle andre, og vi kunne puste lettet ut. Vi ble nok litt bortkjemt og for godt vant på LKSK!

Dagene etter innklareringa hadde vi tid til disp. som med andre ord betydde å få fiksa det mest nødvendige, som bilkjøp, mobil, handlig, festing og avslapning før det hele skulle begynne for alvor. Ja bilkjøp er nødvendig… Og det er sære greier i USA. Med pruting, luring, prøvekjøring, krangling og baksnakking har vi bare en setning for å oppsummere det hele ”Det morsomste er at de ikke veit at vi veit at vi blir lurt” - André.

Videre på programmet sto dunker-treningen for tur, og som amerikanerne hadde merket fikk vi et lite sjokk da vi så dimensjonene på basen. Fra å være vant til LKSK med rundt 100 ansatte, befant vi oss nå på en base med like stort areal som Kristiansand kommune, og med like mange ansatte som det er innbyggere i Buskerud fylke (hvilket forøvrig er 25.000.) Heldigvis fikk vi utdelt kart, og etter å ha analysert det grundig fant vi til slutt fram til dunker-bygget. En teoriprøve, svømmeprøve, mange neseskyllinger, x antall liter bassengvann innabords og ca. 1000 (nesten)drukningsulykker senere var vi endelig ferdig, noe vi alle var glade for.

For det endte som det måtte ende.. vi skulle ha bil… og det ble bil.. som dere sikkert har sett bilde av…

Reisebrev Alabama

Mens vi skriver dette her har skolen akkurat begynt og vi har foreløpig rukket å være med på to inbriefer og en hel skoledag. Inbriefene var noe for seg selv da de var like mye motivasjonsprat, og show som informative briefer. Hele klassen var for første gang samlet under inbrief nummer to. Av totalt 50 elever er det 45 amerikanere der hver enkelt har jobba i militæret i minst 10år fra før, to Saudi Arabere og oss, tre nordmenn.

Høst 2013

Noen siste gullkorn og hendelser fra oss: - På inbriefen pekte instruktøren på oss tre og sa til amerikanerne i klassen: "You should team up with the norwegian guys. And they really know how to party!" Han peker på Grønning og fortsetter: "Just look at his hair, he is probably drunk right now!" - ” Support our Norwegian troops in Alabama, snus donation sendes til 218 Sonya Drive, 36330 Enterprise , AL” - For de som ikke veit hva SNR står for, så er det nå gjort om til Shoe Noob Rental - Undertegnede hold på å kjøre over sheriffen i byen utenfor butikken, men stoppet for øvrig for alle andre

- Alle tre nikker og later som de skjønner hva amerikanerne sier og regner med at en annen får det med seg… men alle tenker det samme.. Ikkje bra - Bare greid å holde oss unna brus to dager, men fortsatt ikke spist på Burger King eller Mac-ern - Alle tre har tatt motorsykkellappen (kosta bare 140kr) og en liten teoriprøve, som ble lest til på venterommet i forkant av prøven. Espen har aldri rørt en motorsykkel! Men har lappen.. Hilser fra huset med det rare i + noen edderkopper, småkryp som vi ikke aner hva er og 1278 hester i garasjen.

Høst 2013

Toppidrettsutøver

En uke som toppid Kad Joakim Fridheim, 2 avd. Joakim.Fridheim@lksk.mil.no

Det er tidlig mandag morgen, morgentåka ligger tykk og lav over Sognsvann. Ett steinkast unna, foran toppidrettshotellet, står store deler av Kull 63. Forbi dem passerer flere store norske idrettsutøvere som Andreas Thorkildsen, Edvald Boason Hagen og Eirik Verås Larsen. De er på vei til frokost etter dagens første treningsøkt. Selv skal Kull 63 til sin første yoga time med Gaute. Gaute har tidligere drevet med ekstremsport og fallskjermhopping, men etter et stygt fall i fallskjerm som

resulterte i avstivning av ryggvirvler med innsetning av stålplater og skruer, har han viet livet sitt fullt og helt til yoga. Gaute med sin eksentriske stil, minner mer om en huleboer enn den siviliserte mannen han er. Hans forhold til yoga spiller på hele dens væremåte og eksistens. Det er alt fra hvordan han tygger og spiser maten, til hvordan og når selve yogatreningen skal foregå. Kull 63 skal ha yoga hver morgen fra 0800 til 1000. Dette innebærer en del tøy og bøy, og tar hardt på enkelte fotballkropper i kullet. Det går på hamstring og strekking av rygg, noe enkelte ikke synes er så godt. Etter yogaen, treningsteori og kostholds leksjoner. Kullet følger disse leksjonene med stor interesse, og blir sterkt påvirket. Tirsdags morgen står gradestokken nok

en gang på kun 15 grader. Det er en ny dag med yoga, men denne dagen er det mer tøy og bøy enn dagen før. Det blir gjennomført bortimot 20 solhilsen av type A og B. Enkelte i kull 63 blir utrolig svett av dette, da det kun er lov å puste gjennom nesa i yoga. Dette skal visstnok få kroppstemperaturen til å øke. Gaute mener han aldri blir syk pga yoga og denne pustemetoden. «Det er som å ha feber i en halvtime hver morgen» utrykker han da en kadett spør om hvorfor. Gaute sier også at man mister all livsenergien dersom man puster med munnen under en yoga økt. Å drikke vann er heller ikke lov. Kroppen har ikke bruk for det akkurat da. Du må bare si NEI til kroppen, så slutter den å mase om vann. Onsdag morgen er store deler av asfalten

Toppidrettsutøver

Høst 2013

rettsutøver våt på grunn av at det har regnet kraftig kvelden i forveien. Flere i Kull 63 har funnet ut at yoga ikke er så lett eller så spennende som det var i begynnelsen. Heldigvis står det parkour på timeplanen, og det er vel det som holder humøret til enkelte oppe. Etter to timer i tilnærmet sovende tilstand og «mindfulness» er kullet gira på parkour. Parkour for kull 63s del er mer preget av knall og fall enn

de «smude» bevegelsene instruktøren viser. Uka går mot slutten og det er torsdag. Nok en dag med yoga og Gaute, før det igjen er flere timer med teori. Denne dagen er det doping og styrke teori og praksis som er planlagt. Som vanlig går ikke alt etter planen denne dagen heller, og det som skulle være styrke i praksis og teori blir bare power point slides fra lunsj til middag. Rundt oss på Sognsvann kryr det av Norges beste idrettsutøvere, og dette påvirker noen i Kull 63 (les Geir Håvard Kjørsvik), som selv føler seg som en del av dem. Dette har også gode følger da flere legger inn opptil tre treningsøkter om dagen, noe som kan være uvanlig for enkelte. Etter endt uke, er det flere som både er lei yoga og treningsmengden som har vært. Da er det godt at det kun er igjen

en yogaøkt. Denne er mer preget av teori enn praksis, noe som føles godt for den enkelte kadett i kullet. Etter dette følger en oppsummering i regi av Øystein Sæther. Man kan jo bare gjette seg til hvordan den gikk. Så hvis ikke kullet er tilbake fra Oslo, så sitter de vel der enda.

Høst 2013

En HELT i blant oss

En HELT i blant oss Korrespondenten, LKSK Stian.rønneberg@lksk.mil.no

Datoen er 15. mars 2013. Eivind Hagen er ute og går en rolig tur, mens han nyter den kalde vinterdagen. Langs Ladestien ved Østmarkneset ser han noen bevegelser i sjøen. Den første antakelsen om at noen dykker i det iskalde vannet går fort over til noe langt mer alvorlig. Ved nærmere inspeksjon innser han at det er en person i nød. Eivind holder hodet kaldt, og ringer nødetaten før han i det hele tatt vurderer å gripe inn på egenhånd. Etter at nødtelefonen er unnagjort, vurderer han situasjonen som såpass akutt at han må hjelpe til. Den snarrådige helikopterpiloten med bred erfaring fra flere utenlandsoperasjoner er en mann av handling. Gjennom mangfoldige oppdrag hvor egen sikkerhet var høyt prioritert, har han innsett viktigheten av å kunne berge seg selv, så vel som andre. I det et sikkert tilbaketrekningsalternativ fra vannet er på plass, hopper Eivind i det iskalde vannet. Etter at et særdeles kaldt vinterbad er over, blir Eivind møtt av ambulansepersonell, politi, dykkere, ja til og med to helikopter. Et liv er reddet og en helt er skapt. Eivind Hagen er kadett ved Luftkrigsskolen, hvor han har startet i andre avdeling etter et langt opphold på operativ avdeling. Jeg har fått æren av å slå av en prat med helikopterhelten fra Ranheim. - Eivind, du opptrådde som om du visste nøyaktig hva som skulle til i denne situasjonen. Hva tenkte du selv? «Da jeg innså at det faktisk var en person i vannet som ikke kunne berge seg selv, var det første jeg tenkte VARSLE VARSLE VARSLE. En kan godt si at treningen en får i Forsvaret gjør noe med tankegangen i slike situasjoner. Resten gikk nesten av seg selv. Jeg forstod det slik at det sto om liv. Da ble det eneste alternativet å komme seg uti å hjelpe. Så fort jeg var oppe av vannet tok ambulansepersonellet over ansvaret for pasienten. Da ble informasjonsoverføring det viktigste for meg. Fortelle så mye jeg kunne om tilstand og hendelsesforløp» -Vi har hørt at du fikk gleden av å møte Trondheims ordfører denne uken. Hvordan føles det å bli gjort stas på? «Ja det stemmer», sier Eivind og smiler lurt. «Jeg var så heldig å få invitasjon til ordførerens kontor for kaffe og kake. Det kom svært overraskende, jeg hadde egentlig ikke forventet at det skulle skje noe i den duren. At ordføreren tok seg tid til meg for en handling jeg tror alle ville utført, føles litt spesielt», sier den ydmyke piloten og legger til med et glimt i øyet; «jeg fikk selvfølgelig sagt noen varme ord om Luftkrigsskolen under besøket!» Eivind ble tildelt Norges Livredningsselskaps diplom for fremragende redningsdåd. Den ble formelt underskrevet allerede 20. mars, altså ikke mer enn fem dager etter at Eivind befant seg i det iskalde vannet. Så hurtig behandlingstid kan bare bety en ting: det var ingen tvil om at helten fra Ranheim skulle få en utmerkelse. Jeg hadde mulighet til å stille et siste spørsmål før Eivind måtte tilbake til en travel hverdag. - Nå som du kan omtales som helt, forventer du å få et rom på Luftkrigsskolen oppkalt etter deg? «Nei det får i så fall bli lenge til! Jeg tror ikke jeg er på det samme nivået som legendene rommene er oppkalt etter», uttaler en lattermild Eivind Hagen, ydmyk og jordnær som alltid. På vegne av Kull 63 ønsker jeg til slutt å gratulere Eivind nok en gang for innsatsen han gjorde den kalde dagen i mars.

FOTO/ILLUSTRASJON: COLOURBOX.COM/LO MEDIA

Visste du dette? Forsvarets Personellservice kan tilby sine medlemmer lån - til bolig, fritidshus og usikre forbrukslån. Trenger du en økonomisk buffer, kan du søke på FPs kontokreditt – inntil kr. 50.000,- (for de som er i tjeneste og har nettbank). FPs American Express kort med gunstig rente.

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår - se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks. 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

HĂ¸st 2013

Kreftsaken

Oliver Johan Mendoza Kristensen

Kreftsaken

Høst 2013

Auksjon til inntekt for kreftsyke barn I over 20 år har kadettene ved Luftkrigsskolen bidratt til å bedre hverdagen for kreftsyke barn i Norge. 2013 er intet unntak og ambisjonsnivået og entusiasmen bare øker år for år – i tillegg til innsamlingsaksjoner og andre arrangementer, auksjoneres det i år ut et maleri malt av den relativt lokale kunstneren, Therese Myran. Pengene som samles inn går uavkortet til Barnekreftforeningen, men vel så viktig er kadettenes bidrag til å skape minneverdige øyeblikk for barna ved St. Olavs Hospital.

Kad Joakim Nyquist, 3 avd. Joakim.Nyquist@lksk.mil.no

Under Generalinspektøren for Luftforsvarets Lederskapsseminar ved Luftkrigsskolen den 8. november 2012 overleverte den avtroppende kreftaksjonskomiteen en sjekk pålydende 209 000 kroner til Barnekreftforeningen. Dette var avslutningen på fjorårets kreftaksjon og samtidig en overlevering av stafettpinnen til dette årets komité. Kreftaksjonen er etter hvert blitt en like naturlig del av kadett-hverdagen som hinderbane og luftmakt-eksamen, og er nærmest blitt som en tradisjon å regne i Trondheimsregionen. - Det er et privilegium å få lov til å bidra for å bedre hverdagen til barna, sier lederen av årets kreftaksjon, kadett Sindre Thorsteinsen. Han understreker at årets aksjon fokuserer på to ting; å samle inn mest mulig penger for å bedre hverdagen til de som er rammet og å skape flest mulig minneverdige øyeblikk for barna og deres familier. - Nå skal vi bruke tiden effektivt frem til neste års lederskapsseminar for å bidra med det vi kan, sier Thorsteinsen.

Auksjon I tillegg til å avslutte fjorårets kreftaksjon, ble årets aksjon innledet på utradisjonelt vis under samme lederskapsseminar. En lokal kunstmaler hadde under hele seminaret sittet bakerst i auditoriet og malt sin egen tolkning av stemning og inntrykk. I helt særegen stil fanget kunstneren den spesielle atmosfæren og det tillitsfulle miljøet som oppstår under disse seminarene. Therese Myran, som hun heter, valgte å gi maleriet navnet «A kind of a love song», og begrunner så vel navnevalg som fortolkning slik: «Noen steder i verden lever og arbeider mennesker med et dypt ønske og mål om å bli stadig klokere på seg selv og hverandre. Disse ser på hverandres forskjellige egenskaper som ren styrke, og de har en dyp tillit til at alle der vil hverandres beste. Og når alle tenker slik så blir det faktisk slik. For å tørre å stå i det som er ens egentlige selv krever mot. Og tillit. Og aksept.

I tre dager har jeg fått stå i varmen fra slike mennesker, og jeg har sett respekt og raushet levd imellom ekte møter mellom mennesker, med blikk til blikk som har gått rett inn. Jeg fanget dagene og stemningen som lå lun i krokene, malte intenst et bilde, og etter å ha gitt mitt vitnesbyrd fra meg ruslet jeg ut i verden igjen, litt større inni meg enn jeg var da jeg kom.» Dette maleriet ble gitt av Avdelingen for Ledelse og Internasjonalt Samarbeid (ALIS) ved Luftkrigsskolen til Kreftaksjonen, som igjen ønsker å auksjonere bort maleriet til inntekt for Barnekreftforeningen. Vi håper at så mange som mulig fatter interesse for dette bildet og det det representerer og anerkjenner, men også ønsker å hjelpe oss å støtte vår hjertesak nemlig barns kamp mot kreft.

NNA´S PERSPEKTIV HA M NO EN GJ ET ER SEMEST

FORSVARETS DAG

Thorbjørn har tatt over som leder KAFO på Luftkrigsskolen

Med sånne som Thorbjørn på laget er det ikke rart at BFO er den største fagforeningen i Forsvaret. Det hjelper selvfølgelig også at dere som er kadetter har verdens råeste reiseforsikring inkludert i medlemskapet.

Sæthern´s Hjørne

Høst 2013

Sæther spørr: Hva/hvor er dette? Øystein Sæther er formelt ansatt som Idrettsoffiser ved Luftkrigsskolen. Men for en mann med nevenyttighet og kapasitet som Sæther er ikke en 100% stillingsbeskrivelse alltid nok sysselsetting. Når han ikke knekker ankler, skader knær eller knuser porselensvasker med hodet, så bidrar han til å skjerpe årvåkenheten og tilstedeværelsen til kadettene ved skolen. Dette har han selv uttalt er et av hans kall og mange meninger med livet.

Her i Sæthern’s hjørne ønsker langrennsentusiasten å skille klinten fra hveten, se hvem som skiller seg ut fra den gemene hop, hvem som har de eksepsjonelle evner som kun de ypperste av de ypperste offisersemner kan ha et håp om å inneha. Hvem klarer å løse Øystein Sæther-koden?

? !

Premie til riktig uttrekt svar: Valgfri stilart på 3 timers skitur i Bymarka med oppstart en søndag kl 0700 i januar. Eller en annen seriøs premie.

Høst 2013

Bakerste Benk

Luftkrigsskolen - Serviceyteren for Luftforsvaret Skolen har tidligere blitt promotert som “Norges beste lederutdanning”. En ting er å uttrykke det, en annen ting er å leve opp til det. Utsagnets kredibilitet er i denne sammenheng irrelevant. Men har skolen tatt inn over seg at dens eksistensgrunnlag de facto er kadetter, og tilfredsstiller utdanningen Luftforsvarets faktiske behov?

Kad Marius Ruud, 3 avd. Marius.Ruud@lksk.mil.no

lige egenskaper, dog et mindre klart fokus på konkrete lederegenskaper. Det er rom for å si at disse egenskapene påvirker hverandre, men kvaliteten på lederegenskapene avhenger av fokuset og kravene man stiller.

I studiehåndboken står det eksplisitt: “Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og fylle de krav som stilles til en offiser.” Dette er krevende, og ikke minst, viktige egenskaper og ferdigheter som stiller store krav til enkeltindividet. Men hvilke krav er egentlig dette? Hvordan blir de kvalitetssikret? Og hvordan blir de fulgt opp?

Men innenfor området ledelse og lederskap er det for meg som kadett litt mer diffust. Vektleggingen og fokuset på ledelsesfaget på LKSK kan ikke betviles og er åpenbart en solid og meget god utdanning. Dog er det ikke lett å få grep på hvilke behov vi skal tilfredsstille og hvilke krav det stilles til oss. En enkel løsning for hele fakultetet kan være å peke tilbake på alle de fine ferdighetene og egenskapene som står listet opp i studiehåndboken. Men de oppleves som lite håndfaste og vanskelige å konkretisere opp mot egen lederskapsutvikling. Disse aspektene ved offisersrollen blir, interessant nok, heller ikke direkte kvalitetssikret gjennom tester, karakterer og bestått/ikke bestått. Det nærmeste vi kommer er kanskje TU’en som blir nevnt i en forbifart en gang i halvåret.

Luftkrigsskolen fungerer på mange måter som et pitstopp, der NCO’er og offiserer først og fremst kommer for å få faglig påfyll og utvikle seg som ledere. Dog har skolen også en relativt eksplisitt funksjon i å kvalitetssikre og klargjøre unge, lovende spirer for den jobben og de forventningene som igjen vil møte dem som mellomledere i Statens fremste maktmiddel. Denne funksjonen blir på de fleste områder ivaretatt på LKSK gjennom akademisk utdanning, innsikt og bedre forståelse for maktanvendelsens konsekvenser og dens påvirkning på samfunnet. Disse aspektene

Som nevnt, har vi målbare krav til karakterer og det akademiske. Hvorfor har vi ikke da også “målbare minimumskrav” til lederskap og lederegenskaper? Kanskje det er for enkelt å skyve denne problemstillingen under et teppe, ved å bruke retorikken om at lederskap er for flytende og vanskelig å måle. Dog sitter de aller fleste med en opplevelse av hvordan kadetten er, både som person og leder. Burde det ikke da vært lov å si til kadetten at det den har vist så langt av lederegenskaper ikke strekker til? Og hvis en utvikling uteblir står kadetten i fare for å bli frabeor-

Norges beste lederutdanning uten lederskapskrav Kad Kjell Alexander Larsen, 3 avd. Kjell.Larsen@lksk.mil.no

Da GIL åpnet et av seminarene i fjor, startet han med å si at Luftkrigsskolen hadde gjort sine saker så bra at en endring var nødvending. Da med henvisning til innføringen av fagutdanning. Allikevel stiller jeg meg som kadett spørsmålet; “hva er det Luftkrigsskolen gjør så bra?”. I studiehåndboken finner man sitatet “Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner”. Ut ifra dette kan man videre undres over hvem som avgjør om en leder/kadett har denne evnen, og om den er god nok? Hvis kadetten er produktet til Luftkrigsskolen, så er det kjøperen, Luftforsvaret, som avgjør om produktet er godt nok. Som all annen anskaffelse handler dette om en kravliste, rett og slett for å se om det er en sammenheng mellom etterspørselen og produktet Luftkrigsskolen produserer. Ved skolen oppleves et klart fokus på person-

36 36

ved offisersrollen blir også kvalitetssikret opp mot krav via tester, karaktersetting og bestått/ikke bestått.

Bakerste Benk

dret på bakgrunn av at den ikke tilfredsstiller Luftforsvarets krav og behov?

En prosess alene har aldri vunnet en krig På utdanningsinstitusjoner er evnen til å lære og reflektere vitalt i akademisk sammenheng, spesielt på LKSK. Mange gode prosesser opp mot personlig utvikling blir iverksatt allerede det første året. Å kjenne seg selv og sine mønstre er viktig for en leder. Men det kan til tider virke for lett å rasjonalisere mangel på lederegenskaper og dårlige prestasjoner med “prosessunnskyldningen” . En egenutviklingsprosess er ofte lite konkret og handler sjeldent om å tilfredsstille eksplisitte krav. Dette gjør det vanskelig å måle ferdigheter og egenskaper innenfor lederskap, noe som igjen gjør det problematisk å bastant påstå at kadetten er akkurat den lederen, offiseren og krigeren Luftforsvaret trenger. Prosessen skal dog ikke undervurderes og er gull verdt for enhver offiser, men en prosess alene har aldri vunnet en krig...

Å være “best” betyr ikke at fakultetet kan hvile på laurbærene. Forståelig nok har det å stille krav aldri vært enkelt.

En uttalelse jeg har bitt meg merke i, kom på fjorårets lederskapsseminar. Der ble det påpekt at hvis en kandidat klarte å reflektere rundt egen person og hvordan den ble påvirket i ulike situasjoner, var den god nok til en offisersutdanning. Dette var tydeligvis et soleklart bevis på at personen hadde potensialet til å lære. Og potensialet til å lære må som nevnt være på plass, men er det nok? I et virke der egenskaper, ferdigheter og beslutninger i ytterste konsekvens kan stå mellom liv og død, burde det ikke da også stilles krav til et ferdighetsmessig og lederskapsmessig minimum før noen kan gå god for at personen kan tilfredsstille Luftforsvarets krav og behov?

Høst 2013

brukes som ytterste maktmiddel. For å sette det i et annet perspektiv; da Rosenborg tok 13 seriegull på rad trente de minst av alle klubbene, men forventningene, kravene og kvaliteten på treningene var absolutt størst. Sammenligningen treffer ganske godt med slik Luftkrigsskolen er i dag. Vi trener trolig minst på direkte lederskap av krigsskolene og trenger nødvendigvis ikke mer, men vi etterspør tydeligere krav og oppfølging av disse, noe som sannsynligvis vil gagne både LKSK og Luftforsvaret som helhet.

Hovmod står for fall Målet med denne artikkelen er ikke å rakke ned på skolens lederskapsinnhold, men heller å belyse en tematikk som kanskje har blitt liggende grunnet dens vanskelige natur. Å være “best” betyr ikke at fakultetet kan hvile på laurbærene. Forståelig nok har det å stille krav aldri vært enkelt. Men om ikke Luftkrigsskolen som institusjon klarer det, hvordan kan man da kreve at kadetten skal stille krav til seg selv og andre, både under og etter skoletjenesten? Ved å ta opp de vanskelige problemstillingene og konkretisere forventninger til kadetten vil man ytterligere forsterke kvaliteten, samt at kadetten i seg selv vil bli mer verdifull. Det Forsvaret leverer må være kvalitet, uavhengig om det skal leveres bomber eller nyutdannede kadetter. Det er først da vi utgjør en forskjell og kan

“Prosessunnskyldningen” - En unnskyldning som ofte blir godtatt ettersom kadetten er i en utviklingsprosess. Men hvor lenge kan den benyttes før det må vises til noen resultater?

Høst 2013

Idretslivet LKSK

Idrettslivet ved LKSK skoleåret 2013/14 Idrettsåret er begynt for fullt ved LKSK, og engasjementet er stort. I år har vi hele elleve grenledere (utgjør 12,5% av kadettmassen), noen av dem med egne hjelpere. Det er gledelig å se at det nye kullet har innfunnet seg så raskt med målsetningen om å vinne NAKA også dette skoleåret, og treningen har startet opp i de fleste grener. Med rekordmange jenter i førsteavdeling er det også endelig et større konkurransemiljø blant jentene på skolen, og flere har allerede vist seg aktive med deltagelse på Flytrekampen, infanteriløp på Ørland, Trondheim maraton og også på rekrutteringssamling med Flyfemkampen i slutten av september. I år har vi også tre lag med i bedriftsserien i Trondheim innen kanonball, fotball og volleyball.

Hva er LKSK BIL?

LKSK BILs hovedmålsetninger:

• Luftkrigsskolens (bedrifts)idrettslag

• Få flest mulig i aktivitet ved skolen gjennom best mulig tilrettelegging for grenlederne og andre initiativtagere, samt godt samarbeid med idrettsavdelingen.

• Består av Sjef BIL med alle grenledere, hjelpeledere og medlemmer som deltar på treninger • Samarbeider med LKSK Kreftaksjon og idrettsavdelingen på skolen

Idunn S. M. Assev 3.avd. Sjef BIL

• Vinne NAKA 2014

LKSK BIL har i tillegg to hovedprosjekter for året:

LKSK i bevegelse Dette er en gjenoppliving av det gamle konseptet «Forsvaret i bevegelse» som mange vil kjenne igjen, med trekninger hver måned og også årlig. Første måned er gjennomført, og kadettene er stort sett flinke til å delta. Forsøket på å inkludere staben og ansatte ved skolen må sies å være relativt mislykket foreløpig. Forhåpentlig endrer dette seg fremover! Oppfordringen går til den nye skolesjefen for å gå foran som et godt eksempel.

Totalt antall dager trent

Prosentandel fullført trening 10 dager eller mer:

Kull 62

192

57,14%

Kull 64 B

195

52,38%

Vandrerfalken

Kull 64 A

178

42,86%

Inspirert av KS Linderuds «Löwelurken» er det nå enda et nytt prosjekt i gang ved LKSK. Dette er ment å være en turgruppe som er åpen for alle, med bredt spekter av turer. Målet er å skape en sosial møtearena utenfor skolen med mulighet for å ta med familie og samboere på de turene det passer. BIL topptur har slått seg sammen med denne gruppa, og vil sørge for litt mer krevende turer i løpet av året.

ALIS (inkl idrett) + ALMT

153

29,03%

Kull 63

16,00%

Stab(inkl kjøkken)

3,23%

Grenlederne ved LKSK Gren: Volleyball Navn: Anders Berge Kull: 62 Tidligere erfaring: Bedriftslag Annet: Vært med på NM i SSP (stein, saks, papir)

Gren: Kanonball Navn: Joachim Rodahl Kull: 63 Tidligere erfaring: Serieseier med

LKSK Kanonball, andreplass i en turnering med samme lag. Ellers funplay i barndommen.

Annet: Ikke for pingler – klarte å spjære

haken under kanonballkamp på videregående med resultat i tre sting på legevakta.

Gren: Fotball Navn: Marius Ruud Kull: 62 Tidligere erfaring: Spilt aktivt på greit nivå til Forsvaret banket på døren.

Annet: Har brukt 20 000 kr på fotballsko de siste fem årene. COYS

Gren: Svømming Navn: Geir Håvard Kjørsvik Kull: 63

Gren: Pistol Navn: Stig-Are Olsen Kull: 64

Tidligere erfaring: Drevet aktivt med

Tidligere erfaring:Fikk sitt første

svømming fra 10-14 års alder. Har drevet med fridykking i 3 år. Aktiv i militær femkamp.

Motto: «Svømming blir verre og verre jo

våpen på 11-årsdagen. Skjøt aktivt i pistolklubb som 13-14-åring. Tok jegerprøven i 2010 og har jaktet siden, både småvilt og elg. Godkjent HI-kurs på Glock fra i sommer.

mindre man trener på det.»

Annet: Har skutt måse i flukt med luftgevær.

Gren: Rifleskyting, 22mm Navn: Joakim Fridheim Kull: 63 Tidligere erfaring:

Gren: Orientering Navn: Oliver Holmøy Kull: 64 Tidligere erfaring:

Meritter:

Annet: Rager 200cm over bakken. Ser over

Drevet aktivt i 15 år. Konkurrerer i klasse 4. Sammenlagtmester for Østlandet.

Gren: Løping Navn: Håvard Rosvold Kull: 63 Tidligere erfaring:

Aldri vært aktiv, men deltatt på flere stafetter da et friidrettslag spurte om han ville løpe for dem. Svært interessert i trening, opparbeidet mye kunnskap gjennom skole og egen nysgjerrighet

Fra militæret og fritid.

de fleste trær og har innebygd kompass.

Gren: Klatring Navn: Niklas Mikelborg Kull: 63 Tidligere erfaring:

Har klatret i 10 år, vært instruktør i fem.

Annet: Stor fan av tyngdekraften, og har en forkjærlighet for hvitt pulver.

Annet: Syr klærne selv Gren: BIL Styrke Navn: Thor Anton Grindheim Kull: 63 Tidligere erfaring: Mange års

Gren: Ishockey Navn: Lasse Heggelund Kull: 63 Tidligere erfaring:

trening i diverse styrkerom, rådgiving til styrkeutøvere, og idrettsfag på videregående.

Nokså høyt nivå ganske mange år.

Annet: Har trent styrke med

Få innført ishockey på NAKA igjen

Ønske:

Therese Johaug på Olympiatoppen.

Høst 2013

LKSK Fotball

LKSK FOTBALL – Det er vår i luften, kunstgresset er grønt, tribunene er fulle og lagene har tatt oppstilling på hver sin halvdel av den etter hvert så berømte banen; Nye Eberg Stadion. En tung eim av forventning ligger som en fuktig klut i vårluften; LKSK Fotball skal spille kamp. Syv mot syv, dommeren hvileløst spankulerende i midtbanesirkelen, nye drakter, nytt håp.

Kad Joakim Nyquist, 3 avd. Joakim.Nyquist@lksk.mil.no

GRESS!!! Luftkrigsskolen ble med i bedriftsfotballen i Trondheim ved en tilfeldighet. – Det var en guttedrøm som gikk i oppfyllelse, forteller spillende trener, Marius Ruud, til JetSet. Men LKSK Fotball er så mye mer enn det; for mange er lagkameratene de eneste vennene de har, for andre er det et fristed – en plass der livets harde realiteter kan legges igjen på hylla i garderoben. Den hylla blir forresten tømt av idretten hver uke og lagt i en egen kasse for gjenglemte effekter, så husk å få med deg eventuelle eiendeler hjem etter trening. Gjenglemtkassa er full av annet, så det er 40

greit å ikke blande egne ting med andres svette etterlatenskaper. Laget spiller i tradisjonelle lyseblå drakter, dandert med både skrift og logo. Draktene er nye av året og levert av TRIMTEX. Et ukjent merke for noen, frivillig tvang for andre – uansett gjør de sin nytte, og dekker det mest vesentlige på alle spillernes kropper. Shortsene er lange nok, og rekker stort sett ned til rett over knærne. De fleste spiller i tillegg i sko med knotter og dertil hørende sokker. Målmannen stiller i eget utstyr, og er stort sett hanskebekledd. – Vi har tro på at dette er veien til suksess, forklarer manager 1,

Anders Bjørnerud. Den velartikulerte og skarpe manageren er samtidig dommer på si, noe som gjør at laget etter hvert har fått kontroll på reglene i spillet. Det er mange regler, men som kadetter flest er også LKSK fotballs besetning rett over norm i allment evnenivå. Av hensyn til øvrige lag i bedriftsserien er regler som offside fjernet, og man har redusert antall spillere på banen. Den nevnte banen er i tillegg mindre enn vi er vant til fra for eksempel landslaget, det samme er størrelsen på målene. For de minste av oss er dette et kjærkomment tilskudd.

LKSK Fotball

Høst 2013

– FRA GRØFT TIL GULL

BALL!!! Ballen er så inn i helvete rund. Det har vi fått erfare. Og det er ikke alltid den går dit vi vil. Dette kan skape noe temperatur under kampene, men er etter hva vi erfarer, ganske normalt i bedriftsfotball. Midtbaneankeret er låret, og har stort sett kjørt seg fast der på midten. Det kan by på enkelte problemer. Men etter flere timers trening i ild og bevegelse under blant annet FIM, åpnes det uventede rom på tilfeldige plasser på banen. Dette er en del av taktikken til LKSK Fotball, og fremprovoserer usikkerhet hos enhver motstander. Uforutsigbarhet er nemlig et annet viktig

Det er mange regler, men som kadetter flest er også LKSK fotballs besetning rett over norm i allment evnenivå.

suksesskriterium hos de etter hvert så beryktede lyseblå. Etter ferdigspilt første halvdel av sesongen står det fortsat null i tapsprotokollen, og slik skal det fortsette. – Ellers blir det ikke julebord, forteller Bjørnerud.

KADETTSAMFUNNETS

DAG

Høst 2013

Look-A-Like

LOOK-A-LIKE Det er ikke bare på det spillemessige man ser likhetstrekk mellom LKSKs fotballspillere og lag som eksempelvis Bayern München, Juventus og Birmingham City. Også utseendemessig har flere av kadettene visse likheter. Oppstilt i en lekker 4-4-2 formasjon har vi satt opp et lag bestående av en rekke fotballprofiler og mennesker som spiller fotball som jobb: Venstre back: John Arne Riise

Keeperduellen står mellom Joakim Nielsen og Kasper Schmeichel

Venstre midtstopper: Andreas Bjørseth

Høyre midtstopper: Vlad Chiriches

Høyre back: Marius Ruud

Look-A-Like

Høst 2013

Venstre kant: David Alaba Spiss: Azar Karadas

Venstre midt: Torbjørn Lerø

Høyre midt: Jan Sondre Orlien

Høyre kant: Morten Berre

Spiss: Ramon Karadash

Trenerteamet: The Silver Foxes Hovedtrener: Bjørn Magne Smedsrud Assistenttrener: Alan Pardew

Som kadettmedlem i KOL utgjør du en forskjell.

Årets julegave fra alle KOL-medlemmer var støtte på kr. 25.000,- til gjenoppbygging av landsbyen Hay Azzour i Sudan. Landsbyen ble brent ned og plyndret av opprørssoldater i mai 2011 og befolkningen har behov for hjelp. KOL var i den heldige situasjonen at vi gjennom representanter i Sudan klarte å gi den den verdifulle bistanden direkte til Den katolske kirke i Damazin ved pater Luciano Sayo som er ansvarlig for gjenoppbyggingen. Fortsettelse følger...

Infanteriløpet - ØHFS

Høst 2013

Infanteriløp

ØHFS Kad. Marte Angeltveit Gytri, 1.avd Marte.Gytri@lksk.mil.no

Det hele startet med en melding fra vår alles kjære I-off, Øystein Sæther på Outlook. «Ørland arrangerer infanteriløp onsdag 2. oktober. Interesserte kontakt undertegnede». Vi endte opp med å bli 4 påmeldte jenter fra 1. avdeling, og responsen fra «Sæther’n» var meget god:

Ja jeg har dere 4 jenter på lista. Tøffe jenter ! (Ikke kjerringer!) Alle guttene i kull 64 er jo noen kjerringer.

« Ja jeg har dere 4 jenter på lista. Tøffe jenter ! (Ikke kjerringer!) Alle guttene i kull 64 er jo noen kjerringer. Jeg gruser de med flere minutter på et slikt løp, så det kan være derfor de ikke tør være med». Da onsdagen nærmet seg sendte vi en mail til Øystein der vi etterspurte planen for avreise. Svaret vi fikk tydet på at ting var nøye planlagt: «Vi sover en plass mellom rissa – ørland. Dette blir steinbra!». Onsdag 1. oktober kl. 16.30 var en minibuss med nesten en kasse mat per person, og konkurranselystne sjeler, klar for avreise i retning Ørland. Ettersom løpet startet dagen etter hadde vi litt tid å slå i hjel på veien. Turen ut til Ørland bydde på elg-safari, sightseeing på «høtta» til Sæther, og innskyting av våpen som vakte stor interesse hos lokalbefolkningen deriblant «Sæther senior». Da vi dro fra Kuhaugen gikk ryktene om at overnattingen kom til å bli i en garasje, lite visste vi da om vi kom til å ende opp i et herskapshus med plass nok til hele kull 64. Vertene stod i døren og ventet når vi kom. Inne luktet det av nybakte cookies og «steinbra» stemning. Det var samboerne Anniken Erichsen og Øyvind Milhahn som utgraduerte fra LKSK i fjor, som var gjestfri og lånte ut gjesterom. Etter kveldskos med kjeks, og minst 10 sorter ost fra kjøkkenet rullet vi oss i seng.

Starten gikk kl. 09.00 dagen derpå. Vi var alle spent før start, og med en deltakerliste på over 250 var vi heldig som kom oss tidlig ut i løypa. Infanteriløpet bestod av skyting, måloppdagelse, avstandsbedømmelse, orientering og skriving av stridsmelding i slutten av løpet. Ørlandet bydde på strålende vær, og mange seige myrer å løpe i. Da vi kom i mål ventet det både frukt, vaffler og hot dog. Stemningen var upåklagelig. Det var godt med en avkobling fra vanlig skoledag, og turen til Ørlandet ble en knallsuksess. En bonus var alle tankene som virret i hodet da vi bodde hos Øyvind og Anniken. Kanskje eier noen av oss et hus ute på Ørlandet om tre år, og sitter i troppssjef-stilling? Hvem vet? Det var i hvert fall gøy og se hvordan de hadde det der de bodde, og høre litt om deres hverdag. I tillegg fikk vi et fantastisk utvalg av mat fra kjøkkenet som vi koste oss med fra det minuttet vi forlot Kuhaugen. Til slutt vil vi rette en stor takk til Øystein som tok oss med på en heidundrandes tur, og holdt ut med kaklingen vår hele veien. Vi sier ikke nei til invitasjon igjen!

e n Teg e s n a r r u k n ko

Høst 2013

Tegnekonkurranse

Torbjørn Lerø

Adrian Dahlen

Selvportrett

Lederskap i Firings perspektiv

Selvportrett

Karakter

F3K 2013

Karakter

Typisk kadettproblem

Karakter

Poeng

Høst 2013

Tegnekonkurranse

I forrige nummer kuppet avgangselevene fra Kull 61 seieren i en heller tvilsom avstemningsaffære. I årets utgave stiller følgende til den prestisjetunge konkurransen. Fra 1. avdeling stiller etterretningsoffiseren som har virket sitt virke i Bodø før han flyttet til LKSK, Adrian Dahlen. Fra 2. avdeling har den filippinske kriger Torbjørn Lerø funnet fram penalet sitt. 3. avdeling stiller med ingen ringere enn manageren til

LKSK fotball, Joakim Nyquist. Til slutt har vi æren av å presentere stabens særegne og unike Kaptein Vidar Owesen. Etter en relativt lettbeint vurdering har vi kommet fram til følgende: Joakim Nyquist er milevis foran alle andre bidrag. Hands down!

Joakim Nyquist

Vidar Owesen

Selvportrett

Karakter

Selvportrett

Karakter

Poeng

Høst 2013

Life at the Academy

Cadet life at the US Air Force Academy

Kad Hanna S. Mikalsen, 3 avd. Hanna.Mikalsen@lksk.mil.no

As a Norwegian Cadet, one tends to get caught up in what we call "the bubble" here at the Royal Norwegian Air Force Academy (RNoAFA). Some of us have been as fortunate as to visit other Academies abroad and learn about their cultures and ways of educating future Officers. This summer, I had an unofficial visit to the United Stated Air Force Academy (USAFA), and through my friend Cadet First Class Claire Louise Bieber, I got to experience parts of their graduation week. In many ways, there are similarities between our two Academies. Both are upholding and contributing to maintaining Air Force tradition and culture, but they also differ from each other on many levels. The first thing you notice is the size. From a mere Cadet mass of 88 here at the RNoAFA, to over 4000 Cadets at the USAFA. During my visit, I witnessed 1024 cadets throw their hats in the air at Falcon Stadium as they graduated and received their gold bar as second Lieutenants. Our graduating class this past summer counted only 33.

Admittance In order to achieve admittance to the RNoAFA, you must have completed your NCO-training and mandatory duty, and undergo standard physical and theoretical tests. As a Cadet, you keep your military rank as second Lieutenant or higher while you study at the Academy for three years. You keep your pay-grade, and can choose between barrack life and military/civilian housing. When you graduate, you receive the rank of Lieutenant (or higher, depending on your rank at admittance). Achieving admittance to the USAFA is a longer and more complicated process, and there are strict requirements to the applicants. You must be between 17 and 23 years old, have no dependents (spouse or children) when you apply, nor are you allowed to acquire any dependents during your four years at the Academy before you graduate. Military experience is not mandatory, and most of the Cadets come directly from High School or College.

In order to be considered for appointment, you must be nominated by either a member of the Congress (Senator or Representative), the Vice President, or be nominated by Military Affiliation (e.g. child of a service member), as a citizen of U.S. Territory (e.g. Guam, District of Columbia) or as an International applicant (your Government nominates you). Then you will be rated on your former academic performance and extracurricular activities, undergo character assessment, fitness assessment and a medical evaluation, before it is decided whether or not you are admitted to the Academy. When entering the Academy, you start in the fourth-class and become a “doolie”, what the civilians would call a freshman.

Life at the Academy One of the first things you do when you start at the Academy is to take the pledge of loyalty. During your first year you undergo a lot of changes when

Life at the Academy

When entering the Academy, you start in the fourth-class and become a “doolie”

you transition from civilian to military life. This starts with Beast (Basic Cadet Training), a six-week program designed to introduce new cadets to military life, challenging them physically, emotionally and mentally. You are also required to memorize the Contrails, which is “the bible” that contains the knowledge doolies are expected to know about the USAFA (heritage information, quotes and various details of Academy life). There is a cadet honor code at the USAFA; "We

will not lie, steal, or cheat, nor tolerate among us anyone who does." The cadets oversee the honor system and investigate suspected violations themselves, supported by senior leadership at the USAFA. Worst case; you get kicked out of the Academy for breaking it. Structure-wise the USAFA differs a lot from the RNoAFA. Where we are equals as cadets throughout our three years, the firsties and the rest of the upper classmen have leadership positions over the rest of the cadet mass. The student body of the USAFA in its military structure is called The Cadet Wing, which is divided into four groups, each consisting of ten Squadrons. A squadron consists of three flights, and each flight consists of three elements. There are approximately 12 cadets in each element. The cadets are being raised, military wise, through their squadron, and your squadron functions as your family. The Cadet Wing is formed by selected parts of the cadets from the different classes; first class cadets hold positions as cadet officers,

Høst 2013

second class as non-commissioned officers and the third class junior non-commissioned officers. These selected cadets are called Cadre; they fill leadership, operational and support positions within their wing, squadron, and group levels.

Aviation and activities USAFA has its own Airfield where Cadets train in airmanship courses, including parachuting, soaring and powered flight. This is also a chance for those seeking to become pilots to test their skills and motivation. In contrast to here in Norway, where we have a selection process at the pilot training school before the pilot students attend the first year at the RNoAFA, the aspiring pilots in the US Air Force have to undergo the entire education at the USAFA before they know it they are eligible to become pilots or not. The same goes for the rest of the USAFA cadets. Where we are admitted to the RNoAFA knowing which branch we will work in after graduation, the USAFA cadets won’t know until their senior year.

Høst 2013

sett og hørt

The Cadets compete in intramural athletics while attending the Academy. Here the cadet squadrons compete against each other in various sports, e.g. basketball, ice hockey, boxing, soccer, mountain biking, team handball, tennis and volleyball. There is a lot of pride for the squadrons in winning the Wing Championship in any of these sports. The cadets can also compete in intercollegiate athletics, and has 17 men's and 10 women's teams, nicknamed the ‘‘Falcons’, which compete against other colleges in over 17 different sports. Where the Norwegian Service Academies compete at NAKA (National Cadet Events), the US Service Academies (Air Force, Army and Navy) annually compete for the Commander-in-Chief's Trophy in football.

The contrasts. The main factor that separates the RNoAFA from the USAFA is fundamental. When we enroll as cadets, we are or become Officers in military rank. At the USAFA, you enroll as a recruit, and work your way up the system within the Academy with cadet ranks. When we graduate, we do not only take with us the training and education we were given at the Academy, we also include our experiences from our former active duty in the Armed Forces. These are also, to some extent, taken

Life at the Academy

into our training and reflection at the Academy. When the USAFA cadets graduates, their experience is limited to the one they have from the Academy. But, we must remember that this is the way the education system is in the US Armed Forces. They have a two-rank system, where we have one. In my discussions with Claire I understood that they

are very aware of the differences in experience between the fresh 2.LTs and their colleagues and subordinates when they leave the Academy. At the USAFA, the cadets have non-commissioned officers, sergeants, who train them. Every day for four years the cadets salute and stand up straight for their sergeants. But upon graduation day, the older and more experienced sergeants salute their former cadets, as they now outrank them.

I, (name), having been appointed an Air Force cadet in the United States Air Force, do solemnly swear (or affirm) that I will support and defend the Constitution of the United States against all enemies, foreign and domestic; that I will bear true faith and allegiance to the same; that I take this obligation freely, without any mental reservation or purpose of evasion; and I will well and faithfully discharge the duties of the office on which I am about to enter. So help me God.

Det siste slaget

Høst 2013

DET SISTE SLAGET

Kaldt høstvær. Tett tåke. Lyder av trafikk.

Av Kad Ramon J. Karadash, 3.Avd Ramon.karadash@lksk.mil.no

Bæng. Bæng. Bæng. Nesten som et steinras slamres bildørene i takt. Ut stiger de, knottene først. Deretter skolissa. Så leggbeskytteren. En etter en tramper de inn på den grønne matta. Gir hverandre anerkjennende nikk. Noen blunker. Slag deles ut, albue mot albue, håndflate mot håndflate. 11 spillere. 2 managere. 1 motivator. 1 Fotballekspert. 2 barn. Supporterklubben ”Falkeberget” liner opp. Alle tre. Det er tid. Siste kamp. Oktoberkveld. Marius Ruud samler gutta. Motstander Saplov knyter lisser. Mental trener Kristian Firing tar ordet. Budskapet er enkelt. Vi er enere! Det holder ikke å si det. Det tegnes. Med tusj. I panna. Så tar han over. Mannen med klokskapen. Mannen uten navnet. The special one. Taktikk. Formasjon. Marius igjen. Avspark. Vi er enere. Forrige kamp endte ikke. Den ble blåst av. Før vi fikk vinne. Før vi fikk flyttet stolpen. Før. Vi tapte. Mot seriemesteren. Som vi rundspilte. Årets kamp. Trist resultat. Enorm prestasjon. Nå gjaldt 2. plas-

Fotballen var vår. Vi var enere.

Før vi fikk vinne. Før vi fikk flyttet stolpen. Før. Vi tapte.

Ny omgang. Nye taler. Firing i ekstase. Gutta gjorde klar til konsert. ”The special one” dirigerte. Sirkuset var i gang. Publikum tok bølgen. Alle 3. Med plakater. Landslagskeeper Tina som tilskuer. Bedriftskeeper Døhlen var på. 3-0. Solaker til Paulke. Paulke i mål. Midtbanen herjet. Forsvaret blokkerte. Kun ett lag på banen. De lyseblå. Vi var enere.

sen. Som også sikret opprykket. Alt å vinne. Alt å tape. Tempoet satt fra første touch. Defensivt en drøm. Offensivt en tareskog. Som lugget. Det måtte dødball til. Faktisk. Karadash fikk tillit fra hjørnet. Feltet beveget seg. Solaker var høyest. 1-0. Bytter ble foretatt. Meitemarkene ålte mot asfalt. Idrettsassistenten avsikret våpenet. Siktet. Langskudd. Stolpe. 2-0. Anders Longva. Regnet økte. Lavtrykk ble til trykk. Spill ble til kunst.

Tåken ble tettere. Dommeren ble våtere. Og kaldere. Det nordnorske sam(e)spillet pisket melk til fløte. 4-0. Solaker til Paulke. Paulke i mål. Så forsvant han. The special one. Falkeberget med. Alle tre. Saplov ble god. 2 ganger. 2 mål. Dommern fikk nok. Leiv av å stå i vegen. Lei av å aldri få ballen. Punktum. Finale. Seier LKSK. 4-2. Opprykket var sikret. 3.divisjon skal byttes ut til 2. Lagbilder ble tatt. Med og uten klær. Jentekampene måtte fokusere. Tabellen viste LKSK på 2.plass. Men det var på tabellen. På ekte var vi enere.

Høst 2013

Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... Helt Gresk: Snatch: Nomen, som alle vet, betyr navn og bi står for to. Binom; to navn, bigami; to koner, bifil, to filer osv. Maj Gjert Dyndal underviser om russisk sjømakt: Store ubåter er kule…Ubåt er kult Hørt under nærkampuka: "Du må ikke komme i nakken. Vi sikter på nesa og øyene" - Lev Ressem, kull 64, under beskrivelse av nedleggelse bakfra Gullkorn fra barnemunn: "Forkortelsen for generalinspektøren for luftforsvaret, er det GILF?" - Thomas Gunnerud, tidligere hærmann Hanna skal til trafikkstasjonen for å ta teoriprøven til førerkort klasse B: Hanna: Det er så kronglete å komme seg dit med buss! Det tar jo en drøy halvtime hver vei minst, og de er kun åpne i skoletiden Ole Martin: Kan du ikke bare ta ut en bil fra skolen? Anders Bjørn: Nå skal hun jo dit fordi hun ikke har tatt lappen ennå, å kjøre selv blir nok litt umulig.. Brødrene knoll og tott under brief om militær politimyndighet Jens-Henrik: om fem år kjæm æ ikke til å huske en tredjedel av det du hadde på briefen, men så lenge æ veit at det e bedre å handle enn å ikke handle, går det vel greit? MP-Offiser: Ja, veldig bra. Jens-Henrik: Kan æ gå no da?

Hårløs MP-Offiser: Det er viktig at alle feil på kjøretøy rapporteres inn. Kjell-Alexander: Hvis alle feil på alle kjøretøy på ØHF hadde blidd rapportert til dæ hadde du hatt mindre hår på hodet enn det lille du allerede har.. Mailutveksling: Hanna: Ikke furt bare fordi æ e på vei tel Luftvern-øvels! Kristine: Furt itj. Du må stå ut på andøya å frys, æ får sitt inn på skolen å kos mæ med luftmaktpaper <333 BÆSTE Æ VEIT Einar forteller om sin erfaring med Metro: Og så sitter jeg ved bordet, og en halvfeit veldig kjekk fyr ser på meg. Samisk pride: Hanna viser Sæthern regnbueflagget på et kafevindu i New York. Sæthern: Det ligne jo på sameflagget! Hanna: Det er flere som tror det Sæthern: Jammen førr mæ så e sama og homoa det samme Kosthold og Ernæring Kristine: Åh, æ går på sånn diett, og æ e laktoseintolerant, og den innebære melkeprodukter Christer: Da må du jo slutte med den kuren Kristine: Det er så ille, æ fis heile tida! Riktig perspektiv: Joakim leser sagt og hørt i Forposten. Eirik: Er det Jet Set'n til Linderud? Bjørn Magne titter inn i klasserommet til kull 62: BMS: Er det noen som vet hvor Eirik Olsen er? Kull 62: Han sitter nå her (Eirik ser opp fra

pulten) BMS: Å der er du Eirik, så nyklipt du er! Rutiner: Daniel Antonsen kommer inn i klasserommet midt i tilbakemelding/kullets time like før sommeren. Daniel: What! Har æ gådd glipp av nokka mail? Alex: Eller bare ikke lest basistimeplanen..

Sjøkadett på Kjeller: Jeg skjønner hvorfor dere jobber i Luftforsvaret, det er tross alt den beste forsvarsgrenen. Ny vri på egen catchphrase: Ole-Asbjørn: Bedre å ha 100 sauer under ledelse av èn løve, enn 100 løver under ledelse av èn sau. One Erection: Kristine leser kinoprogammet: 6.september, One Direction i 3D! Da blir d itj nå beercall på mæ nei! Anders og Anders om kvinner og menn under lunsjen: Berge: Jeg tror ikke det er èn eneste ting jenter er bedre enn gutter til. Jo, de er bedre til å ha mensen, og føde barn. Nei, de skriker jo så fælt. Bjørnerud: De tar det akkurat ikke som en mann! Berge: Smerte er subjektivt, det har jeg sett et program om på tv!

Sagt & Hørt Statistikk og legning: Joakim jobber med statistikk: "Pokker for noe homsedrit! Jeg hater de greiene her!" Hanna snur seg: "Hva sa du?" Joakim skyter henda i været: "Sorry, sorry!" Anders Berge: "Er det så farlig da? Dere sier sikkert det samme om oss, heterodrit."

Hanna: Va det ment som et kompliment eller? Solaker: Ja. Eller Båtsmann! Vent, va det hunden? Ehm, du har prinsessehår..

Stine (kona til Leif) om amming og alkohol: Det må gå en time, det er like lenge i blodet som i melka. Eller nei, omvendt.

Hørt i kortspill: Hanna legger ut to damer, Torgeir ett ess. Torgeir vinner. Hanna: What! Æ har jo TO dame her!! Øyvind: To damer e jo det samme som.. Nei, æ stoppa i tide!!

Rocket science Hanna: Hvordan lager de det der? Martin: Hva da, sylteagurk? Kutter de opp og legger de i, sylte? Første responsen til 1.avd når kadetter fra 3.avd skal observere på Referanse: "Åh, dere lukter så godt! Har dere dusja?" Sindre om Baileys: Det e jo melkeprodukta, proteina! Olje- og energiminister Ola Borten Moe under sitt foredrag på LKSK: Jeg er veldig glad for at vi lever i et fritt demokrati som har et forsvar. Noen steder er det jo et forsvar som har et land. Samtale over et glass vin: Sjøkadett: er det en hemmelig kode for hvordan lesber sjekker? Type drar i øret eller noe sånt? Audun slår knyttneven mot skallen og roper: "Ta grop!" Hærkadett Sjur på fylla om å drikke fra en LKSK-flaske: I nøden drikker fanden fluer.. RegelVERK: Tine: Regelverket i Forsvaret er så firkantet! Nei, det er trekantet, makes no sense. Whatever floats your boat: Kristine: Herregud! Får du 4 på årlig fysisk for å gå Nijmegen? 4daga, 16 mil, gjør dem heller DET enn å løpe 3000m i 15min?

Hanne om Hindersvømming: Æ kan jo itj bruk næseklype, da trur jo folk at æ e pro om æ bruke masse utstyr!

Om å auksjonere bort jentene som dates under høstsoireen til inntekt for kreftaksjonen: Stine: Det er jo bare å ha det på studentersamfundet da Hanne: Neeei! Æ vil itj ha nån ækle studenta! ..ehm, æ gjør det her for en god sak.. Hinderbanen F3K Jens-Henrik klatrer over irskebrettet Joakim Fridheim: Nei men faen, nå var det andre gang Kristoffer glemte å sette ut boksen! Blomsterpiken: Karina til vepsen som surrer rundt henne ved middagsbordet: Kom dæ vækk, æ e ikke nån blomst! Anti-Global SA: Thor Anton: hvor har jeg deg fra? Marte G: Hvor tror du? Thor Anton: Kjevik? Marte G: dingdingding Thor Anton: Ja stemmer det, vi gikk i samme kull! Hanna og Oliver sitter ved lunsjbordet, Kristine setter seg ned og sier "Hello Ladies!" Verdens eldste yrke: Hanna: Bjørn Magne forsøkte å få tak i deg, jeg gav han nummeret ditt! Idunn: Ja, han fikk tak i meg. Hanna: Så bra! Ja, jeg har jo ikke for vane å dele ut nummeret ditt til eldre menn, men

Høst 2013

han virket veldig kultivert da. Idunn: Du, det er allerede mange eldre menn som har nummeret mitt. Alle i rommet: … Idunn: Nei, ikkje sånn meint. I mitt yrke er det vanlig at mange eldre menn har mitt nummer. Alle i rommet: !!! Trøtt tryne Lærer: Hvordan høres stemmen din ut når du er våken og opplagt? Ole Martin: tjaa neeei Anders Bjørnerud: Det er det ingen som vet! Oppvekst Hanna: Æ e jo oppvokst i skogen Ramon: Opp og opp. Du er vel bare 1,60 høy. Biologi Stian: Hun hadde uka si Sindre: Hæ? Joakim: hun hadde perioden sin. Sindre: Hæ? Joakim: Hun blødde fra skrittet! Sitat fra @marius_ruud: "I think I would fit in North-Korea" Helt Gresk: Snatch: Nomen, som alle vet, betyr navn og bi står for to. Binom; to navn, bigami; to koner, bifil, to filer osv. Maj Gjert Dyndal underviser om russisk sjømakt: Store ubåter er kule…Ubåt er kult Hørt under nærkampuka: "Du må ikke komme i nakken. Vi sikter på nesa og øyene" - Lev Ressem, kull 64, under beskrivelse av nedleggelse bakfra Gullkorn fra barnemunn: "Forkortelsen for generalinspektøren for luftforsvaret, er det GILF?" - Thomas Gunnerud, tidligere hærmann

Smooth Operator: Solaker: Du ligne litt på Tjorven på håret!

Høst 2013

Sluttnytt

Visste du at… Lars Peder Haga-edition: Ved LKSK har det de seneste år vært en hemmelighetsfull skikkelse som har utøvd sitt virke som en utømmelig kilde for luftmakt, sikkerhetspolitikk og retoriske spørsmål. Når han har blitt konfrontert med spørsmål om sin egen historie og tidligere liv, så har han alltid klart å sno seg unna og skifte tema. Men noen ganger kommer det små drypp av informasjon til overflaten, informasjon som vitner om en mann av handling, en mann som har levd et liv i spenning og som ikke har skydd ett og annet basketak i Rikets tjeneste. LKSKs egen Avdeling for Rykter og Tvilsom Informasjon (ARTI) har avdekket følgende:

…under åpningsbeercallen jaktet Ramon Karadash på lesber med Lesbesverdet sitt. … Lars Haga har vært direkte involvert i samtlige konflikter på 90-tallet. … Lars Haga har besteget Gaustadtoppen, nasjonalfjellet Steigtind, Torghatten og Mount Everest. Alene, og på én og samme tur. … Lars Haga vet hvilken lyd reven lager. … Lars Hagas opprinnelige dialekt er gradert informasjon. Det ligger angivelig lagret ved Lutvann og er gradert Cosmic Top Secret. AnneGrethe Strøm-Erichsen har uttalt at hun ikke kjenner til lagringen av slik informasjon. … Lars Haga ser deg alltid i øynene. Du vet det bare ikke.

"Gratulerer til Kristian Firing som endelig har oppnådd sin store drøm om å komme på trykk i JetSet i baris!" Vår designer Kjersti ønsker å sende en hilsnign til Magnus Mobeck fra tante. Masse lykke til der opp i Bardufoss!!!

… Lars Haga er kjent for å tilpasse dialekten sin etter hvilket oppdrag han er på. Den han bruker nå er nøye skreddersydd for å passe sammen med hans nye identitet som akademiker ved LKSK … Lars Haga foretrekker å ta pirattaxi når han er i Moskva. Dette fordi han mener at russisk trafikkavvikling ikke er spennende nok fra før. … Lars Haga er Murmansks regjerende mester i Mario Kart 64. … Lars Haga drikker sin Gin Tonic uten tonic. … Lars Haga mistet en gang begge armene i en bilulykke, men viste likevel fingeren til personen som krasjet med ham.

har tatt en Visste du at Lars Haga også n under nge jeri Reg rekke strøjobber for Eid th Bar aliaset Espen

Vi kjører 20-27 turer Vi kjører 20-27 mellom Nord-, Sørogturer Vestlandet Nord-, Sør- og Vestlandet pr. måned

0-27 turer mellom Vestlandet pr. måned Pakking Lagring Assuranse Formidling Kjøring inn-/utland

Etablert 1968 • • Pakking • Lagring • Assuranse FLYTTETRANS Tlf. 77 63 33 33 Formidling • Kjøring inn-/utland • • Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr. Oppvarmet Faks. 77 63TERMOTRANSPOR 55møbellager 58 tilknyttet alarmsentral. Lukkedealarmsentral spesialbiler for ﬂyttegods, kunst og møbler. Oppvarmet møbellager tilknyttet 03 333 Termobiler, møbellager,Vakttlf. terminal for 911 gods,firmapost@hasselbe truck. Lukkede spesialbiler for flyttegods, kunst og møbler Termobiler, møbellager, terminal truck Håndverkerv. 8, Tlf.for77gods, 63 33 33 Faks. 77 63 55 58 – Vakttlf. 911 039018 333 – Håndverkerv. Tromsø 8 – 9018 Tromsø

møbler ck

Etablert 1968

TROMSØ A S TERMOTRANSPORT TLF. 77 63 33 33 FLYTTETRANSPORT

firmapost@hasselberg.no

www.hasselberg.no

Når service og kvalitet teller

Høst 2013

Gutta på tur: Murmansk

Gutta på tur:

Murmansk

Av: Kad Daniel Holthe Antonsen, 3 avd. Daniel.Antonsen@lksk.mil.no

I forbindelse med Modul 6, Russisk utenriks- og forsvarspolitikk, ble det også i år arrangert studietur til Murmansk. Turen startet grytidlig en tirsdags morgen med å fly en time i feil retning, til Gardermoen, før vi satte kursen nordover til Kirkenes. Her ble vi møtt av verdens triveligste turguide, Kurt. Med sin karakteristiske cowboyhatt, snurrebart, skinnvest, skinnbukse og cowboystøvler var han ikke vanskelig å plukke ut i mengden. Med omtrent hundre døgn i Russland årlig, som han har hatt siden det fortsatt het Sovjetunionen, ble kjøreturen inn mot Murmansk fylt med warstories, fun-facts, sightseeing og annen fakta. Grenseovergangen i Pasvik var overraskende enkel. Kurt kunne da fortelle oss at det var svært populært for russerne og dra på harryhandel til Norge, siden langreist mat og klær var status i Russland. Blant attraksjonene mot Murmansk kan vi nevne et hjemmesnekret Hollywoodskilt utenfor byen Nikel, gråfargede blokker og radarer. Vi observerte også et gammelt jammetårn for å blokkere norsk radio og militærleirer tettere opp i veien enn Bodø hovedflystasjon. Etter å ha forlatt pass og bagasje på hotellet var det tid for russisk tradisjonskost for å fylle sultne

mager. Sild og vodka ble ikke akkurat mottatt med stormende jubel av kadettene, selv om noen kadetter løy og sa de likte det (antar undertegnende). Neste dag gikk turen til Generalkonsulatet for informasjon om hvordan de bestod norske interesser i området og forholdet mellom Russland og Norge. Etter orienteringen begynte kadettene igjen å kjenne sulten. Heldigvis kan Kadett Paulke lukte McDonalds i flere mils omkrets og guidet oss mot den eneste nord for polarsirkelen, som noen valgte å benytte seg av. Turen gikk så til Kurskmonumentet hvor tårnet fra ubåten befinner seg. Etter dette besøkte vi monumentet for "Defenders of the Soviet Arctic during the Great Patriotic War”, eller Alyosha som den også kalles. Alyosha er et 42 meter høyt monument, formet som en soldat med rifle over skulderen, til minne om soldater, sjømenn og luftpersonell som kjempet under andre verdenskrig. På Alyosha ble vi møtt en Kurt sin lokale "fixer" som guidet oss rundt. Han fortalte oss her om Murmansk sin betydning under andre verdenskrig og tildelingen som én av de tretten «heltebyene». Etter spørsmålene til reisefølge konkluderte han med at vi alle var spioner. Kadett Paulke var tydeligvis den dårligste og ble avslørt kun etter to spørsmål.

Etter litt shopping av suvenirer var det igjen klart for russiske delikatesser. Reiseleder Ann Karin insisterte på å praktisere russisken sin, mens kelneren på sin side ønsket å øve på sin engelsk. Vi skjønte ikke helt hvorfor kelneren lo av oss da han tok bestillingen, men fikk en anelse da maten kom på boret og vi ble servert 1,2 kg gris per person. Tidlig neste morgen satte vi kursen hjemover. På veien stoppet vi innom Litsafronten hvor russerne hadde stoppet nazistenes fremmarsj og drevet dem tilbake til Norge. Her var det bygget flere monumenter for alle som ble rammet av kamphandlingene. Kurt fortalte at hvert år er det store markeringer der den 9. mai for å minne slutten på andre verdenskrig. På grunn av at erklæringen om at krigen var over kom sent den 8. mai, og at tidsforskjellen gjorde at Russland hadde endret dato til den niende, er det derfor denne dagen russerne feirer på. Jeg tror jeg snakker for alle som deltok på studieturen at man har en mye større forståelse av russisk kultur, historie og tenkemåte etter å ha besøkt landet. Man får knust en stor del av det mange tenker på stereotypisk russisk, men samtidig bekreftet noen. Så på vegne av Operatør Hjeltnes, Brimi, Ulvang og Dæhlie ønsker jeg god tur om du skulle få lyst å besøke landet i øst.

sett og hørt

Høst 2013

Invitasjon til St Barbara ved Kuhaugen Befestninger

St. Barbarae’s Orden af Kuhaugens Befestninger har den Glæde at innbyde Eder til feiring af Artilleristenes Skytshælgen, St. Barbarae fredag 29 novembris 2013 kl 1800. Hoiborgens bar åpner kl 1700. Påmelding skjer ved innbetaling av 200 klingende mynt til konto nr.4202 11 39267 innen 8 novembris. Betalingen merkes med St. Barbara 2013 og navn. Det vil også være anledning at ta med sin Quinde/Frille/Partner til slagningen. Antrekket er ædleste Vaapenkjortel (Messe 1 eller 2). Sort dress for sivile Mænd og bæste dragt for Øuinder. St Barbaraekomiteen ved Luftkrigsskolen

Om spørgesmål er det bare at kontakte mig: Ridder Kristine Hammer Talartuten: 47669806 Ugradert modærne bræv: kristine.hammer@lksk.mil.no FisBasis Begrenset: khammer@mil.no

Foto: Tor Aas Haug (Mediafoto)

IRIS-T fyring fra NASAMS launcher på Andøya 2011

Enkelte ting fortsetter å vokse I over 20 år har KONGSBERG, Raytheon og Forsvaret samarbeidet for å holde NASAMS relevant og i takt med utviklingen av trusselbildet. Fokus de siste årene har vært integrasjon av nye sensorer og missiler. Resultatet er at NASAMS kan benytte både IRIS-T og AIM-9X. Fremtiden bringer integrasjon av missiler med bedre rekkevidde og høydedekning, samt forbedret strategisk og taktisk mobilitet. Vår oppgave er å følge med på nye trender og behov og fortsette NASAMS evolusjonen slik at Norge og andre brukernasjoner kan løse oppdrag med et av verdens mest fleksible og pålitelige luftvernsystemer. Totalt seks (6) nasjoner har til nå anskaffet NASAMS.

WORLD CLASS - through people, technology and dedication