Jet Set vinter 2014 by Lerkefugl

VINTER 2014

Ledelse av Norsk Luftmakt:

En Alliert eller Norsk Oppgave The Game of Drones Vinterball ved MilitĂ¤rhĂśgskolan

NAKA 2014

Hvordan Oppfattes Veiledning? Kadettkonflikten O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

Tillit i over 120 år... Kong Haakon VII mottas i Vinjes bil

27. juni 1889 Kjøbt 1 hoppe... Begynt som Vognmand den ste 1 Juli 1889...

- Autorisert EØS kontrollverksted -

- Siden 1889 -

TRANSPORT

- Siden 1889 -

EØS-kontroll, reparasjoner, service, deleskift, montering og salg av utstyr (ryggekamera i speil, GPS, bilstereo, varslingsutstyr med servicegaranti). Et autorisert verksted for alle typer person- og varebiler (inkl. utrykningskjøretøy)

BILVERKSTED

TRANSPORT

g Flyttin ør d l i t dør

Flytting - pakking - lagring - assuranse. Industri, kontor og privatflytting over hele Norge, Europa og USA utføres av profesjonelt personell med moderne utstyr, bl.a. flytteheis for rask og sikker flytting opp til 6 etasjer

-selv Flytte ice serv

...alt på ett sted: Solide esker, tape, pakkepapir, “flyttegarderobe” i papp og utleie av flyttehengere. Møbellager: Oppvarmet, tørt og sikkert i egne spesialbokser

STØRST I SKADEBEGRENSNING

Restverdiredning etter vannskader, brannskader, kloakkskader, sot- og oljeskader. Luktfjerning samt rengjøring av elektronikk og datautstyr. Eget renseri for rens av garderober og bedrifters arbeidstøy.

Muggsoppsanering, tørt bygg, asbestanalyse og sanering, fasaderengjøring, grafittifjerning, ventilasjonsrengjøring, oljesanering og skadedyrbekjempelse

miljø

Kartlegging - Prøvetaking - Rådgiving Prosjektering - Prosjektledelse - Utførelse

FØRSTEHJELP

Skreddersydd førstehjelp- og brannverninstruksjon for bedrifter, idrettslag og institusjoner. Salg av førstehjelpsutstyr, forbruksmateriell, bårer, hjertestartere mm. Kurs og sertifisering i varme arbeider, bruk av hjertestarter og utrykningskjøring (komp.bevis)

BRANNVERN

INSTRUKSJON

... i stadig utvikling siden 1889. Vi er mer enn bare “flytting fra dør til dør”...

72 900 900

post@vinjes.no

www.vinjes.no

Kadettsamfunnet

VINTER 2014

Ledelse av Norsk Luftmakt:

En Alliert eller Norsk Oppgave The Game of Drones Vinterball ved Militärhögskolan

Innhold

NAKA 2014

Hvordan Oppfattes Veiledning? Kadettkonflikten O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N

JET SET-REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Oliver Mendoza Kristensen, 3. avd. oliver.kristensen@lksk.mil.no

Assisterende redaktør Joakim Nyquist, 3. avd. Joakim.Nyquist@lksk.mil.no

FASTE SPALTER

9 12 46

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Økonomiansvarlig

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Thomas Dahl Gunnerud, 1. avd.

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Thomas.Gunnerud@lksk.mil.no

Bakerste Benk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Fotoansvarlig

Sagt & hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Niklas Mikelborg, 2. avd.

Visste du at . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Niklas.Mikelborg@lksk.mil.no

REPORTASJER The Game Of Drones . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Redaksjon

Bremseskjerm til F-35 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Web-redaktør

NAKA 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Thorbjørn Christian Lerø, 2. avd

Sivil student på Kuhaugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Layout

Vinterball i Stockholm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Lerkefugl Design

FFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

lerkefugldesign.no

Dronning Mauds Minne Høgskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Forside foto: Marius Knutsen / Forsvarets Mediasenter

Verdens beste Luftkrigsskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Produksjon

Den Gylne Løve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Trykkpartner

Hvordan Oppfattes Veiledning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Gul Saft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Kadettkonflikten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

Øvelse hovedstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

GILs 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 KAFO på Luftkrisskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 First world problems . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 November barten 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.

Leder

Vinter 2014

Med riktig fokus Kad Oliver Mendoza Kristensen, 3 avd. Oliver.Kristensen@lksk.mil.no

Ved Luftkrigsskolen utdanner vi ledere og offiserer. Etter tre år ved høgskolen, så forventer kadettene at de skal ut på avdeling og bedrive lederskap i en eller annen form. Dette er i og for seg riktig, for som vi har lært ved skolen så ligger det lederskap i det meste vi foretar oss. En finner lederskap i idrett og trening, lederskap i pensum, ja en finner sågar lederskap i å arrangere fester og steke vafler. Denne unike muligheten vi har til å fokusere helt og holdent på oss selv gjør oss naturlig nok litt annerledes og spesielle. For her på skolen blir det fort til at kadettene fokuserer på de store tingene som gjør tilværelsen som lønnet student både vanskelig og tung. Gjennom mine år her på haugen har jeg både sett og hørt kadetter som vegrer seg for å gå med blått fordi det er ukomfortabelt. Likeledes har det stundom vært, spesielt på vinterstid, en stor utfordring å finne et antrekk som verner, vokter og virker mot kulde og is samtidig som det ivaretar kadettenes høye krav til komfort. Dette fordi en langermet tilværelse betyr påkledning av slips. Fra spøk til revolver så snakkes det mye om offisersrollen. Både om hva den innebærer og om den kun er gjeldende innenfor arbeidstid. I andre kulturer er det å være offiser noe som blir ved deg livet ut. Har en først klart å bli offiser så er det et vedvarende merke personen bærer med seg uansett hvilket virke en jobber med. Hva som igjen

forventes av en blir kanskje litt tydeligere både fra samfunnet, de rundt og en selv. I Norge hersker det i større grad en diskusjon om hvorfor en vil bli det og spørsmålet, hva kan jeg få ut av det. Men som med alt annet så kommer endelig våren til slutt og noen problemer løser dermed seg selv. De som har sverget til en årlig vedvarende sommerbrett får endelig betalt for sin besluttsomhet når solen omsider sprer om seg sine stråler. Ett skoleår nærmer seg slutten, men det har fortsatt noen hektiske måneder igjen. Det er fortsatt mye som skal gjøres. Skolestaben har i mange år trent på å dytte så mye som mulig av gjøremål i relativt korte tidsrom. Til syvende og sist så skal jo dette være en lettbent spalte som motiverer til videre lesning i verdens beste norske luftkadettmagasin, og da må en ikke glemme å berømme alle de som har tatt seg tid til å bidra til utformingen og innholdet i bladet. Denne utgaven inneholder nemlig det ypperste forfatterskap skrevet med både skarp penn og skarp tusj av nøye selekterte offisersemner. God lesning!

Vinter 2014 Presidenten

Hei lesere av

JetSet!

«Gjør rett, frykt intet»!

Kad Jens Henrik Paulke, 3 avd. Jens.Paulke@lksk.mil.no

Skoleåret går hurtig framover, og tiden siden sist utgave har vært preget av både eksamener og bachelorinnlevering. Men vi har også hatt en del faglige og utenomfaglige oppdrag som har vært vel så viktig. Siste helgen i januar satte en delegasjon fra Kuhaugen retning mot Bergen og årets NAKA. Det idrettslige velger jeg å forbigå i stillhet og konkluderer med at vi kom på pallen. Det ble forøvrig en soleklar seier i «sjetta gren» takket være innsatsen til Skolesjefen og Kadett Kjørsvik. For øvrig registreres det at Skolesjefen har et lite forbedringspotensial når det gjelder avslutningsferdigheter i fotball. Han inviteres derfor herved til fotballtrening hver mandag og onsdag fra 1800-1930…. NAKA er likevel mer enn det idrettslige. For oss kadetter er det en flott måte å lære mer om de andre forsvarsgrenene. Litt faglig blir det i samtalene, men det går ganske raskt å konkludere med at fregattene mangler mannskap, Luftforsvaret mangler teknikerne og at innkjøpet av artilleri til Hæren ser ut til å bli forsinket. Når det faglige er unnagjort går det meste av tiden til å bli bedre kjent. Og dette mener jeg er det viktigste med NAKA. Her får vi anledning til å lære mer om hverandres kultur og miljø, samt at vi knytter kontakter som vi kan få bruk for i operative sammenhenger i fremtiden. Et lignende eksempel på viktigheten av dette var når undertegnede før jul fikk reise på utveksling i Danmark med kadett Thorsteinsen (den yngre).

Det danske Flyvevåbnet står foran en rekke utfordringer som vi i Norge kan kjenne oss igjen i. Danskene har allerede operert med AW-101 i en del år, og her vil vi i Norge med fordel kunne hente en rekke erfaringer. Som det ble sagt på befalsskolen for å understreke viktigheten av å lære av hverandres erfaringer: «Fools say that they learn by experience. I prefer to profit by others experience”. Med F-35 er rollene snudd, her er det vi som må gjøre erfaringene. Dersom danskene velger F-35, vil vi kunne bidra med disse erfaringene. Dette viser viktigheten av et tett samarbeid mellom de nordiske landene også i framtiden. Apropos samarbeid, så gjennomførte vi Bransjeaften i forbindelse med Luftmaktseminaret. Dette er et særdeles viktig hjelpemiddel for oss kadetter, og jeg vil takke bransjene som stiller opp med ressurser. Det minsker gapet mellom den operative hverdagen og oss kadetter. Jeg vil likevel utfordre LOI til å stille med flere representanter. Blant annet har vi hvert år en rekke kadetter som går logistikk som ikke blir møtt av egne representanter. Enda disse er blant de som forlater oss til sommeren, og antageligvis har like mange spørsmål som de av oss som graduerer til sommeren. De bransjene som bruker tid året i gjennom på å pleie kontakten med kadettene, drar nytte av dette, og begge parter spiller hverandre bedre. Og det er etter min mening hele rasjonale for å skape en god utdanning ved Luftkrigsskolen: En Luftkrigsskole som gjøre Luftforsvaret bedre, og et Luftforsvar som gjør

Luftkrigsskolen bedre! Kos dere med dette nummeret av JetSet! Og så vil jeg oppfordre alle kadetter og andre som leser bladet om å komme med bidrag. Som det står over sengen til enhver luftvernartillerist: «Gjør rett, frykt intet»!

Skolesjefen

Vinter 2014

Demokrati, sivilisasjon og sikkerhet Ob. Morten Henriksen , Skolesjef Morten.Henriksen@lksk.mil.no

2014 er året Norge feirer 200-årsjubileet for grunnloven. Historisk sett er 200 år ikke lenge, men det er fortsatt lenge nok til at vi som lever i dag har en tendens til å ta både Grunnloven, og den samfunnsordenen den legger grunnen for, som en selvfølge. Norge anno 2014 er på mange måter et gjennomregulert land, der det finnes lover, forskrifter og bestemmelser for det meste. Som oftest omtaler vi dette regelveldet og byråkratiet i nedsettende ordelag, og vi er frustrerte over hvor vanskelig eller tidkrevende ting er. Jeg må imidlertid innrømme at etter å ha sett et mulig alternativ, i form av noen måneder i Afghanistan, så priser jeg meg lykkelig for at jeg bor i dette gjennomregulerte landet. Min påstand er at tilstedeværelsen av fungerende samfunnsstrukturer og et felles sett med aksepterte normer og regler, er alt som står mellom oss som siviliserte og humane mennesker på den ene siden, og et ganske stygt, egoistisk og selvsentrert dyr på den andre. Dette er selvsagt satt på spissen, men erfaringene viser at det ikke skal store krisene til før selvoppholdelsesdriften viser sitt brutale ansikt på bekostning av humanitet, nestekjærlighet, fred, personlig integritet og en rekke andre fyndord vi gjerne bruker om oss selv når vi skal understreke hvor høyverdige vi er i vår kultur. Det skal ikke mer til enn et større uvær som kutter strøm, ødelegger infrastruktur eller sperrer veier så begynner folk at skyte på hverandre for å beskytte eiendeler og mat. Eller en forventning

om at datamaskiner som inneholder en kalender vil slutte å fungere ved tusenårsskiftet, så tømmer man minibanker for kontanter, hamstrer mat og ved, og forsøker å ta vare på seg selv og sine nærmeste. Den vestlige og «siviliserte» verden bør derfor være forsiktig med å proklamere sin moralske overlegenhet. Høyverdige mål og etisk «overhøyde» forutsetter at man står på en solid plattform i form av sikkerhet og et fungerende samfunn. Mitt poeng er at selvoppholdelsesdriften ligger i den menneskelige natur, og denne kan gi ganske skremmende og truende utslag dersom den ikke reguleres av et fungerende samfunn. Men slike samfunn bygger seg ikke selv. Siden midten på 1600-tallet er det den demokratiske staten som på mange måter (i alle fall i den vestlige verden) har blitt holdt frem som et ideal når det gjelder styresett og organisering av verdensordenen og samfunnet. Winston Churchill har forøvrig en gang uttalt at «Democracy is the worst form of government, except for all the others». Demokratiet er med andre ord det beste vi har i mangel av noe annet. Grunnlaget for det norske demokratiet ble lagt på Eidsvoll i maidagene 1814, og militærvesenet var godt representert blant Grunnlovsfedrene på Riksforsamlingen. Hele 35 av de 112 representantene var offiserer. Riktig nok representerte ikke disse en enhetlig og omforent gruppe, men det er allikevel bemerkelsesverdig at en så stor gruppe tradisjonelt konservative og kongetro

embedsmenn var med på å vedta en for tiden svært liberal og demokratisk grunnlov. Den norske militærmakten har siden hatt en sterk konstitusjonell lojalitet, og det er en viktig pilar i det norske demokratiet. Som offiserer så er vi satt til å verne Norge som demokratisk samfunn ved å tjene våre politiske herrer, selv om dette ikke alltid er problemfritt.

Mitt poeng er at selvoppholdelsesdriften ligger i den menneskelige natur, og denne kan gi ganske skremmende og truende utslag.

Det er derfor naturlig at også Forsvaret tar aktivt del i Grunnlovsjubileet. Den militære markeringen av Grunnlovsjubileet i Trondheim gjennomføres 8., 9. og 10. mai med forsvarsutstilling, skipsanløp og ulike militære aktiviteter i Trondheim sentrum og på Kristiansten festning. Gratulerer med at du bor i Norge! Det er ikke en menneskerett.

Vinter 2014 The game of Drones

THE GAME OF DRONES

Prox Dynamics sin "Black Hornet"

The game of Drones

Vinter 2014

Ubemannede luftfartøy er stadig mer vanlig på den moderne slagmarken, og det er lite som tyder på at dette er en trend som vil snu med det første. Snarere tvert imot. Antallet Unamnned Aerial Vehicles (UAV) er økende, med ulike roller, kapasiteter og bruksområder. Også i det sivile brukes «droner» til stadig flere oppgaver, og med et større marked går priser ned og tilgjengelighet på deler og teknologi opp.

Laget av Lt. Sørmoen og Lt. Bjørklund. 500g løftekapasitet.

Av Kad. Anders Bredal Berge 3.Avd Anders.berge@lksk.mil.no

Det har vært utredninger og diskusjoner i Forsvaret som i hovedsak har dreid seg om hvilke ubemannede systemer som kunne vært hensiktsmessig å anskaffe. Det har på den annen side vært viet svært lite oppmerksomhet til hvordan vi kan beskytte oss dersom slike systemer brukes mot oss. Tilgjengeligheten på UAV-systemer er generelt stor. Små droner til underholdningsformål selges i de fleste hobbybutikker. Mange av dem har små kamera eller andre sensorer, og kan fjernstyres fra mobiltelefoner eller bærbare datamaskiner. Det finnes også detaljerte oppskrifter på internett som gjør det svært enkelt å bygge og programmere sin personlige drone. For mer seriøse brukere finnes det stadig flere spesialiserte selskaper som driver med salg av komplette UAV-pakker. I en av fjorårets bacheloroppgaver viste kadettene Bjørklund og Sørmoen hvor enkelt det kan være å bygge en liten UAV, og bruke den til ter-

rorformål. 1Lav pris og stor tilgjengelighet gjør at mindre velstående stater, enkeltpersoner og ikke-statlige grupper med fiendtlige hensikter enkelt kan anskaffe og bruke UAVer til sine formål. Eksempelvis har Hizbollah flere ganger fløyet inn over Israelsk luftrom med enkle UAVer. Et annet eksempel er en mann som ble arrestert i 2011 etter å ha forsøkt å fly inn i Pentagon med et modifisert fjernstyrt modellfly med eksplosiver. UAVer har også blitt en viktig og voksende del av de fleste organiserte staters militære arsenal. I lang tid har vestlige stater, med USA i spissen, vært ledende i utvikling og bruk av ubemannede systemer. Dette er ikke lengre tilfellet. Per i dag er ikke UAVer eksklusivt forbeholdt våre nærmeste allierte. I 2012 ble det rapportert at over 50 land til sammen utviklet over 900 forskjellige militære Unmanned Aerial Systems (UAS), og at 76 land besitter en eller annen form for UAV-plattform. 2 Det blir rimelig å anta at uansett hva slags motstander vi måtte møte i fremtiden, symmetrisk eller asymmetrisk, vil bruke en eller annen form for UAS. Kunnskap om UAVer og kontra-UAV konsepter blir både realistisk og relevant. Spesielt kunnskap knyttet til små UAV-systemer. Større plattformer kan man anta vil kunne bekjempes med konven-

sjonelle systemer som kampfly og luftvern. Mens de mindre, taktiske UAVene har mulighet til å operere friere innenfor en tradisjonell luftvernparaply. Spørsmålet blir derfor hva slags trussel små UAV faktisk representerer mot egne militære styrker og installasjoner, og i hvilken grad eksisterende norske våpen og sensorsystemer evner å detektere og bekjempe dem. Lav høyde, lav radarsignatur, lite støy og mulighet for deployering praktisk talt hvor som helst gjør dette til en vanskelig oppgave. Miniatyrisering av teknologi og sensorer gjør det mulig å utføre et stort antall forskjellige oppdrag selv med små plattformer. Alt fra overvåkning, etterretning, ildledelse og minesøk til leveranse av lette våpen, CBRN-angrep eller kamikaze-oppdrag er eksempler på slike oppdrag. Teknologien åpner også for autonomi, komplekse flygeprofiler og mulighet for å bruke flere UAVer samtidig i såkalte svermer. Både svermer og enkelplattformer kan brukes til observasjon og etterretningsinnsamling, men de kan også engasjere utsatte mål som fly som ikke står i shelter, radarinstallasjoner, lette kjøretøy eller personell med høy presisjon og god effekt Samme type mål kan selvfølgelig observeres eller

Vinter 2014 The game of Drones

EMT Luna X-2000 - SMALL-UAV Rolle: EK, ISR, Sensorer: EO/IR, ESM/ECM , Vekt: <40 kg, Hastighet: 70 km/t, Utholdenhet: 6-8 timer, Høyde: 11 500 fot, Rekkevidde: >100 km / Line of sight

AeroVironment Switchblade - MINI-UAV Rolle: ISR, Angrep, Sensorer: EO/IR, Eksplosiver, Vekt: 2,5 kg, Hastighet: 100-160 km/t, Utholdenhet: > 10 mi, Høyde: 500 fot, Rekkevidde: > 10 km

Honeywell RQ-16 T-Hawk - MINI-UAV Rolle: ISR, Sensorer: EO/IR, Vekt: 8,4 kg, Hastighet: 0-130 km/t Utholdenhet: 40 min, Høyde: 10 500 fot, Rekkevidde : Line of sight

ødelegges av fly, artilleri eller cruise-missiler, men slike systemer er kompliserte, dyre og krever et stort støtteapparat. Dette anskueliggjør en av de virkelig store fordelene med små UAV. Mange av luftmaktens særegne egenskaper3 blir tilgjengelig for en betydelig mindre pris, og liten risiko. Små UAS åpner altså for muligheten til å engasjere eller observere mål som ellers ville ha vært utilgjengelige uten store militære resurser. Gjerder og veisperringer er ikke lengre en garanti for beskyttelse. Sekundæreffektene er frykt og usikkerhet, som igjen koster resurser og håndtere.

gjør bruk av elektrooptiske- og infrarøde (EO/IR) sensorer. Det er mulig å oppdage små UAV med dagens sensorsystemer, men deteksjon- og identifikasjonrekkevidde vil være betydelig redusert. Ofte så begrenset at det blir vanskelig å oppdage en UAV før den får gjennomført sitt oppdrag. Oppgaven viser også at Forsvarets effektorer er heller ikke godt egnet. Missiler er dyre (én AIM-120C AMRAAM koster i følge åpne kilder 300-400 000 USD), i begrenset antall og vil lide av de samme begrensningene som radar- og EO/IR-sensorer. Personlige våpen, mitraljøser og kanoner er for unøyaktige til å ha en god effekt mot små, bevegelige mål uten bedre siktemidler eller smart ammunisjon. Med dagens utstyr har Forsvaret altså svært begrenset mulighet til å bekjempe små UAVer.

Så kan vi beskytte oss mot en slik trussel? Forsvaret har flere sensorer og effektorer som kan tenkes brukt mot små UAV, og i min bacheloroppgave så jeg nærmere på noen av disse. Blant annet NASAMS II, som i dag er forsvarets primære luftvernsystem. Felles for alle systemene er at ingen av dem er tiltenkt denne typen mål. Gjennom samtaler og studier av generelle egenskaper ved disse og liknende typer sensor- og våpensystemer fikk jeg i stor grad bekreftet min antakelse om at norsk luftvern har begrensinger mot små UAV.

sammen med våpenindustrien har innsett trusselen små UAV kan utgjøre, og at det er et betydelig gap i dagens luftvernkapasitet. Til tross for begrensninger eksisterer allerede luftvernsystemer som er bedre egnet enn de vi har i Norge, og nye systemer er under utvikling. Det er imidlertid lite sannsynlig at Forsvaret vil bruke ressurser på anskaffelse av nye, dyre luftvernsystemer i nær framtid. Et mer realistisk alternativ er oppdatering og modifisering av eksisterende systemer. For at slike tiltak skal iverksettes kreves det imidlertid at Forsvaret erkjenner trusselen små UAV representerer, før det er for sent. Bacheloroppgaven denne teksten er basert på: «Trusselen fra, deteksjon av og beskyttelse mot små UAVer i et norsk perspektiv» er å finne på Luftkrigsskolen bibliotek.

Situasjonen i Norge er ikke unik. Flere NATO-land

Sørmoen, Erlend & Erik Bjørklund (2012): Droner – Terroristenes nye våpen? Luftkrigsskolen: Trondheim

United States Accountability Office (2012): Agencies Could Improve Information Sharing and End-Use-Monitoring on Unmanned Aerial Vehicle Export. Wahington DC: GAO., s 10 2

Liten radarsignatur, lav fart og terrengmaskering begrenser effektiviteten til radarer, samtidig som fysisk størrelse og lav varmesignatur vanskelig-

Luftmaktens tre hovedfordeler er tradisjonelt høyde, hastighet og rekkevidde.

Vinter 2014

LUFTKRIGSSKOLEN “LEDERUTDANNING FOR DEG SOM SIKTER HØYERE”

Luftkrigsskolen er Luftforsvarets høgskole, og utdanner offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Utdanning ved Luftkrigsskolen gir godkjent bachelorgrad.

En komplett og unik lederutdanning!

Luftkrigsskolen tilbyr en komplett lederutdanning som utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder i fred, krise og krig. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. Utdanningens kjerneområder er Ledelse og Luftmakt. I krevende og uvante situasjoner med høyt spenningsnivå, er det ikke nok med gode teoretiske kunnskaper. Derfor kombineres teori med praktiske utfordringer som etterfølges av refleksjon og fokus på læring. Utdanningen fokuserer både på militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling.

Luftkrigsskolen i Trondheim

Luftkrigsskolen har ca 120 elever og ligger to kilometer fra Trondheim sentrum. Skolen har meget gode undervisningsfasiliteter og elevene får tett oppfølging. Alle elever får tilbud om å bo i moderne hybler på skolen. Skolen har egen idrettshall med håndball- og fotballbane, klatrevegg, skytebane og styrkerom.

Les mer om opptakskrav og Luftkrigsskolens utdanningstilbud på: www.forsvaret.no Kontakt: Kaptein Camilla Aicher Rekrutteringsoffiser Luftkrigsskolen Tlf: 90181774 E-post: info@LKSK.mil.no

Vinter 2014 Test av bremseskjerm til F-35

bremseskjerm til F-35

Test av:

Test av bremseskjerm til F-35

Vinter 2014

Av Kad. Morten Hanche 2.Avd Morten.hanche@lksk.mil.no

En gruppe nordmenn fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Luftforsvarets Prøveflygerkontor og «F-35 Lightning II Joint Program Office» (organet for partnerlandene som samarbeider om F-35) har tilbragt tiden fra 11. til 13. november i Lockheed Martin sine lokaler i Fort Worth. Tidlige analyser viste at det vil være vanskelig å stoppe en F-35A-maskin på glatte (norske) rullebaner. Lockheed Martin sin «Vehicle Integration Facility” (VIF) ble stilt til rådighet for utviklingsarbeidet med bremseskjerm til de nye norske kampflyene. VIF er en simulator som til daglig brukes for å støtte testingen av F-35, og da spesielt testingen av kampflyets flygeegenskaper. I VIF har den norske arbeidsgruppen evaluert i hvilken grad en bremseskjerm vil gjøre det mulig å operere fra glatte rullebaner og i kraftig sidevind. Simuleringene som gjøres i VIF er svært realistiske; dette er simulatoren der Lockheed Martin sine testpiloter øver på testpunkter de siden skal gjøre i flymaskinen. Siden F-35 fløy første gang i 2006 har det blitt gjort flere gradvise endringer av programvaren som kontrollerer maskinens flukt gjennom luften. Før enhver testflyging har alle disse endringene først blitt evaluert i VIF-anlegget.

Evalueringen genererte rundt 60 gigabyte med data – nok til å holde forskerne ved FFI opptatt i opptil flere dager. Den komplette rapporten lar derfor vente på seg, men foreløpige funn peker i retning av at F-35 takler glatte rullebaner på en god måte når den er utstyrt med bremseskjerm. I tillegg må det nevnes at maskinen ser ut til å takle sidevind på en utmerket måte. «Too good to be true» var hvordan en av de norske flygerne beskrev ytelsene til F-35 i sidevind. Evne til å takle sidevind er en viktig egenskap når alle Luftforsvarets kampfly skal plasseres på en base, og denne basen er vindutsatt. Ørland kommune markedsfører seg selv under mottoet «Ørland i vinden», og det er neppe tilfeldig.

Tidlige analyser viste at det vil være vanskelig å stoppe en F-35A-maskin på glatte (norske) rullebaner.

Utviklingen av bremseskjerm til F-35 foregår i samarbeid mellom Norge, Joint Program Office og Lockheed Martin. Nederland og Canada deltok tidligere i samarbeidet, men det er Norge som leder og finansierer arbeidet nå. Norge spesifiserte kravene til hvilke forhold våre F-35 må kunne operere under. Analysearbeidet startet allerede i 2004, og Lockheed Martin konkluderte med at en bremseskjerm vil gjøre det mulig å tilfredsstille de norske kravene. Bremseskjermen vil bli huset inne i et eget skall som sitter mellom flyets haleror. Hele installasjonen – bremseskjerm, skall og støttesystemer – bygges for å være kompakt og lett, og gi liten innvirkning på flyets ytelse. I VIF ble de aerodynamiske effektene fra både skall og bremseskjerm modellert etter beste evne. Rullebanen ble modellert for å representere alt fra en tørr og «perfekt» bane, via vått banedekke og helt til ytterpunktet; en isdekt og ujevn rullebane. Vindforholdene ble variert fra vindstille – som ikke akkurat representerer Ørland Hovedflystasjon – og opp til 40 knops sidevind, med vindkast på hele 50 knop. «Cockpiten» i VIF (flygerens kontor) er plassert på seks store hydrauliske sylindere, som blir drevet av fire motorer på til sammen 800 hestekrefter. Dette gjør at flygeren fysisk føler turbulensen på vei ned mot landing, og hvordan flyet blir påvirket av den kraftige sidevinden.

Vinter 2014 NAKA 2014

NAKA 2014 – Luftkrigsskolen på dypt vann Sjøkrigsskolens befestninger innen rimelig tid i motsetning til Krigsskolen som ble forsinket da bussen oppdaget at det faktisk var vinter i den norske fjellheimen.

Kad Oliver Mendoza Kristensen, 3 avd. Oliver.Kristensen@lksk.mil.no

Etter en lang høst hvor kadettene hadde benyttet halvåret på å finslipe både form og taktikkeri kom endelig dagen alle hadde ventet på, NAKA 2014 var i gjære. Sjøkrigsskolen vartet opp med ‘state of the art’ EBA, luksuriøse luftmadrasser og et arrangement så sømløst, godt planlagt og vel gjennomført at våre naboer i øst ville kunne spart seg for mye harselas og negativ omtale om de bare hadde kopiert hele arrangementet. En tropp på omtrent 50 topp motiverte og blodtrente lyseblå kadetter under ledelse av den tysk-skotsk-amerikanske legenden Idunn Strobel Munro Assev chartret dermed i god luftmilitær stil et fly av typen 737-800 som tok oss til Bergen i ett løft (Ingen med nogenlunde velbevart sinn og sunn fornuft ville vel prøvd å forsere lendet med konvensjonelle landlige fremkomstmidler midt i januar?). Luftkrigsskolen ankom dermed

Etter åpningen av arrangementet hvor den nye skjenkestuen ble grundig sjekket og så til de grader funnet i orden til tonene fra de respektive kunstneriske alibiene til skolene. Det skal dermed nevnes at Sjøkrigsskolen stakk av med kadett Max etter et forrykende transvestittpreget show. Videre kunne det spekuleres i om nærheten til Hansabryggeriet hadde noe å si for plasseringen av Norges marinebase. Delegasjonen kunne i alle fall kjenne på synergieffekten en slik samlokalisering medfører. En synergi som ble feiret forholdsvis lenge. Den påfølgende dagen oppdaget undertegnede at det også skulle konkurreres i sport og idrett. Dette skulle gjennomføres ved det splitter nye og helt sinnssyke idrettsanlegget med en TBF som navn en kun kan finne i en organisasjon som Forsvaret – nemlig det majestetiske MTA (Militært Trenings-Anlegg). Ved dette anlegget var det i tillegg fotoforbud. Dette for at ikke norske skattebetalere skal se hvor skattepengene havnet. For de regjerende mestrene fra Luft var optimismen høy.

Ved dette anlegget skulle det først svømmes for deretter gjennomføre noe som er hakket verre enn en 3000m, en 4000m. Et par av Luftkrigsskolens utøvere syntes at øvelsene hørtes så festlige ut at de ville gjennomføre begge

En tropp på omtrent 50 topp motiverte og blodtrente lyseblå kadetter under ledelse av den tysk-skotsk-amerikanske legenden Idunn Strobel Munro Assev.

deler. En av dem tok sågar og gjennomførte to heat i svømmehallen før løpingen startet. Også her briljerte Sjøkrigsskolen med et magisk show hvor en pingvin forvandlet seg til en relativt naken matros i mankini som deretter stupte fra en høyde på mellom 10 -15m (Dette var dessverre ikke det siste vi så av lettkledde sjømenn). På ettermiddagen var det tid for volleyball. Samtlige forsvarsgrener utviste en god forståelse for sportens sosiale regler, kutyme, sedvane og festnet

Naka 2014

Vinter 2014

Samtlige spillere var rause når det kom til å dele ut high-fives, hvilket er en form for anerkjennelse...

Illustration: Jason Lee

bruk. Prestasjoner og poeng ble markert ved å ytre hippe og kule slogans og samtlige spillere var rause når det kom til å dele ut high-fives, hvilket er en form for anerkjennelse to personer viser ved å løfte den ene armen, og med åpen handflate klaske, slå eller daske hverandres handflater. Hvis utført på korrekt måte vil bevegelsen med påfølgende brå stopp lage et tydelig smell samt utløse endorfiner i hypothalamus. Dagen ble nok en gang rundet av i Sjøkrigsskolens birreria. En memorabel kveld hvor Øystein Sæther viste hvilket talent han har innenfor tryllekunster og magi. Andre konkurransedag besto av skyting og fotball. Med andre ord en tradisjonell og kjent kombinasjon i Trøndelag. Skytingen skulle gjennomføres uten tilskuere, hvilket gav resten av deltagerne en gyllen mulighet til å restituere seg, noe som var kjærkommet for flere som hadde brukt natten til å flykte fra en naken sjømann. Rapporter fra skytebanen tilsa at skytterne traff blinkene opptil flere ganger i sjattert felt, hvilket så vidt jeg har forstått er poenggivende. Det ble dermed også opptil flere poeng, både med pistol og rifle. Omsider ble det tid for siste øvelse, innendørs sparking av ball. Tre kamper ble spilt og de skiftet karakter fra kamp til kamp og var innom både plankekjøring,

underholdning og spenning. På banen ble det levert trøkk og fra sidelinjen ble det servert stemning. Inn i mellom kampene fikk skolesjefen vise glimt av gammel storhet. I kappestrid med de andre skolesjefene viste Morten Henriksen både ballfølelse, koordinasjon, hvordan man svinger en kølle og en sterk kastearm. Dette skulle vise seg å legge grunnlaget for Luftkrigsskolen eneste store

hetene har blitt finslipt allerede fra barnehagen av. For denne bragden vant Luftkrigsskolen en gjev premie, en lang pinne med plaketter på. Dermed kunne delegasjonen returnere til Kuhaugen med æren i behold og mange nye bekjentskaper og opplevelser i bagasjen.

Flere hadde brukt natten til å flykte fra en naken sjømann.

jubelscene. For på kvelden sto odelsgutten Geir Håvard Kjørsvik frem og desimerte motstanderne i jaktstart på Sjettagren. Øvelsen besto av isknusing med slegge, saging av stokk og kløyving av ved før det hele ble avgjort av en sluttspurt i styrting av pils. Alle øvelsene var naturligvis velkjente for en som har vokst opp på Brekstad hvor ferdig-

Bildene er fra NATO sine hjemmesider.

Sivil student på Kuhaugen

Vinter 2014

Sivil student som fast inventar på Kuhaugen

Mangler blider!

Av Ida Fossen

Høyt oppe på Kuhaugen, bak et høyt gjerde og en stor skummel port, ruver Luftkrigsskolen i all sin pryd og prakt. Jeg hadde hørt gjetord om stedet, men det var ikke før min samboer ble kadett der at jeg virkelig fikk oppleve det. Min aller første gang oppe på LKSK var etter at første avdeling hadde gjennomført en øvelse. Jeg skulle være flink og hente kjæresten, og kanskje få et glimt av et par andre menn i uniform. Siden den gang har jeg blitt hva man kanskje kan kalle ”fast inventar”oppe på LKSK. Som student på NTNU, hvor det er trangt om plassen og ti studenter per leseplass, er det deilig å vite at jeg oppe på LKSK ofte har en hel lesesal for meg selv. (merknad; ikke fordi at kadettene på LKSK ikke er iherdige studenter, men fordi at de mens jeg leser har undervisning…). Der oppe er det blide folk, god (og gratis) kaffe, og flotte treningsmuligheter. What’s not to like? Det har blitt poengtert at man like godt kan sette opp en feltseng til meg inne på biblioteket, slik at jeg aldri trenger å gå hjem. Og hadde det ikke vært for at det blir ganske så mørkt og tomt oppe på LKSK om natten, så kanskje det

ikke hadde vært så fryktelig dumt. For jeg trives godt der oppe. Å få utenforstående besøkende til å føle seg velkomne, er nemlig noe dere er veldig gode på. I tillegg til at LKSK tilbyr god akademisk boltringsplass, er også det sosiale livet noe jeg føler må poengteres. Mange ville kanskje trodd at jeg som samboer til en kadett kun reiser opp på LKSK dersom min samboer går to skritt foran meg og hele tiden holder meg i hånden. Men å farte rundt i gangene, messa eller baren på LKSK uten kjæresten hakk i hæl, er heller ikke noe problem. Jeg har fått mange gode venner der, og samholdet på Kuhaugen er eksemplarisk. Så skal det også sies at det heller ikke er feil at det vanker et ball eller to i året. Som jente er jeg jo veldig glad for muligheten til å ta på meg høye hæler, sette opp håret og svinge meg i finstasen. Det er skuffende få muligheter i en 24-årings liv til å bruke ballkjole. Så takk for Graduasjonsball, St. Barbara og Høst Soirée. Der oppfylles alle jenters prinsessedrøm. (Og det at kadetten må følge etter date’n sin hver gang hun reiser seg fra bor-

Foto: Catrine

det i messa, det er jo bare utrolig kult.) Det jeg med dette innlegget prøver å komme frem til, er at jeg er stolt over å ha en samboer som er kadett på LKSK. Ikke bare fordi at jeg er stolt av han, men også fordi jeg er stolt over å kjenne så mange flotte mennesker. Jeg er stolt av LKSK som utdanningsinstitusjon. Og så gir det jo selvfølgelig litt ekstra street cred å ha eget adgangskortkort. Med bilde. Takk til Luftkrigsskolen, for den flotte jobben dere gjør med utdanningen av fremtidens militære ledere. Og takk til alle kadetter og ansatte, for å ta imot oss sivile med åpne armer.

Søreng 17

Vinter 2014 Vinterball i Stockholm

Ved porten inn til slottet, var det det gikk opp for oss at vi var på veg inn i eit “eventyr”

Slottet på Karlberg er ein stor kulturhistorisk konstruksjon full av kunst og tradisjon. På slottet er det drevet utdanning av offiserar sidan 1792.

Vinterball i Stockholm

Vinter 2014

Vinterball ved Militärhögskolan i Stockholm Av Kad. Thor Anton Grindheim 2.Avd Thor.Anton.Kalleklev.Grindheim@lksk.mil.no

Dagen er torsdag 23. januar. I det eg kjem til Værnes for å ta flyet til Stockholm, treff eg ein heil kadettmasse frå Luftkrigsskolen, på god veg til NAKA i Bergen. Her går det opp for meg at eg verkeleg skal til Stockholm, og vil med det kome til å gå glipp av NAKA. Etter å ha ønska NAKA-gjengen lykke til, og vore ein tur innom “Taxfree” butikken, går eg om bord på direkte-flyet til Arlanda. Ball på Militärhögskolan ved Karlberg står for tur. Sjølv har eg aldri vore i Stockholm og heller ikkje på “Militärhögskolan” eller på ball i utlandet før, så denne turen passer meg i grunnen ypparleg. Etter ein god times flytur med “kaffe eller te”, kjem eg til Arlanda og får møte på ein gjeng med utanlandske kadettar som skal same veg. Med teknikar-språket godt ivaretatt, fekk eg allereie på Arlanda eit raskt innblikk i teknisk bransje i det danske “Flyvevåbnet”, og livet elles som kadett ved “Flyvevåbnets Officersskole”. Det var artig å høyre litt om andre utanlandske kadettar sin kvardag. Eg skjøna ganske så raskt at vi eigentleg har det veldig greitt på Luftkrigsskulen i Trondheim. Etter ein halvtime ute i sola på Arlanda, vart me køyrd inn til Karlberg. Ved porten inn til slottet, var det det gikk opp for oss at vi var på veg inn i eit “eventyr”. Å kome på Karlberg slott, var som å ta steget inn i “Askepott” si verd. Det tok litt tid før eg skjøna at det heile faktisk var verkeleg. Etter å ha

kome inn på “Chefs flygelen” og fått ein introduksjon til ballet, skjøna vi at dette ikkje var eit tilfeldig ball. Ballet på Karlberg er svært kjent i Stockholm, og vi var ganske riktig av dei få som faktisk fekk delta på denne staselege tilstellinga. Etter kvart som det kom nokre andre norske kadettar også, vart det heile enno meir stas. Første kveld, etter ei kort omvising på “Militärhögskolan”, er vi med på ein festmiddag eg seint vil gløyme. Med champagneglas, sølvbestikk og gode gamle skinnsofaer i salongen, er det at det store eventyret på Karlberg verkeleg tek til. Turen går til sentrum, Vasa-museet og “Det Kungliga Slott” dagen etter. Vi får eit innblikk i all historie ein kan tenke seg i byen. Guiden viser oss kvar minste historiske detalj og bussen vi sit på køyrer att og fram i byen til vi har sett det som er å sjå – akkurat som det skal vere. Vasa museet er svært kjent og er eit av verdas fremste turist attraksjonar. Dette gav oss eit unikt innblikk i 1600-talet i Sveriges historie. Eg hadde aldri trudd at eg skulle få ei slik interesse for denne typen museum, men på dette museet oppdaga eg ei ny verd. Etter å ha fått Sveriges’ historie servert, deltok vi på ein verkeleg triveleg “get together” same kveld. Her fekk vi full opplæring i den franske dansen “Francaise” i tillegg, etter å ha blitt tildelt balldamer for helga. Lørdagen før ballet, tar vi turen til gamlebyen før vi besøker

den svenske garde, og blir invitert inn til gardesjefen. Dette gav nok ein gang eit innblikk i svensk forsvarshistorie. Den store kvelden nærmar seg og ballet tek til. Det heile har eit stort preg av ballkjolar og kvite hanskar. Eg trur neppe eg har sett så mange strøkne kjølar og uniformer på same tid før. Som start på kvelden går vi opp slottstrappene og introduserer ball-damene for “chefen”. Middagen er eit sidestykke i seg sjølv. Med underhaldande taler, nydeleg mat og folk rundt glad i å prate, går dei to timane ved bordet unna på ein blunk. Det var ikkje ei roleg stund denne kvelden – om ikkje det var vals eller “Francaise”, så var det vise-song; og var det stilt inne, så var det eit formidabelt og storslått fyrverkeri ute. “Vad trevligt” og “vad roligt” var kjente fraser som stadig gikk igjen. Det var likevel ikkje alltid like enkelt for ein vestlending å skjøne seg på det svenske språket – men det er rart kor raskt ein som meg, også kan læra. Uansett var det verkeleg triveleg å bli kjent med nye folk og å få eit innblikk i svensk kultur og tradisjon. Eit slikt arrangement vil eg på sterkaste anbefale for andre kadettar ved seinare anledningar òg! Nytt høvet til neste år!

Vinter 2014 FFO

Forslag om Forsvarets Forslagsordning Av Kad. Arild Magne Johannessen

Her kommer et forslag: La oss opprette Forsvarets Forslagsordning og spare Forsvaret for 8-10 millioner kroner året! Eller rettere sagt: La ordningen gjenoppstå!

Arild.johannessen@lksk.mil.o

Om du er ansatt etter år 2000 er det ikke usannsynlig at du nå tenker: Forslagsordning? Har du derimot noen flere år inne i Forsvarets tjeneste har du kanskje hørt om Forsvarets Forslagsordning (FFO) - eller bare «Forslagskassen» - og lurer på hvor den har blitt av. FFO er et rasjonaliserende tiltak som oppsto i 1956 og som siden opprettelsen av Forsvarets Rasjonaliseringstjeneste (FRT) i 1962 har vært administrert av dem. Ordningen baserer seg på at hver arbeidstaker er den som kjenner sin egen arbeidssituasjon best. Han bør dermed også være den som har best forutsetning for å foreslå endringer som kan kutte utgifter eller effektivisere arbeidsplassen. Forslagene kan være alt fra små administrative endringer, energibesparende tiltak eller større tekniske modifikasjoner på høyteknologisk utstyr. I forslagskassens arkiver finnes bl.a. forslag om fjerning av permisjonsuniformen og modifikasjon av MTB-motorer. Sistnevnte ble i 2003 premiert med 410.500,- kroner (Forsvarets Forum 14/15 2003). Ordningen hadde frem til 2002 en lokal del og en sentral del. Innsendte forslag ble behandlet i lokalt arbeidsmiljøutvalg (AMU) og premiert med inntil 3000,- kroner. Premien ble bestemt ut fra innsparingspotensialet eller der dette ikke kunne tallfestes etter en vurdering av hvor godt forslaget var og hvor mye arbeid som var lagt ned i det. Dersom forslaget skulle premieres med et høyere beløp eller om det var av interesse for andre avdelinger ble det sendt videre til den sen-

trale delen av ordningen – Forsvarets Sentrale Premieringsråd (FSPR). Siden en stor del av forslagene var av teknisk karakter måtte disse vurderes av en faginstans før man avgjorde premiering. I den gjeldende instruks står det om faginstansens vurdering: «Det er i strid med forsvarlig saksbehandling å tilrå et forslag premiert uten at det iverksettes tiltak for å gjennomføre forslaget der dette er mulig.» I dette ligger det en implisitt garanti for at forslaget gjennomføres dersom det er godt nok til å premieres. Så hva skjedde egentlig med ordningen? I 1998 ble Forsvarets Rasjonaliseringstjeneste rasjonalisert bort. Med denne nedleggelsen ble

Har du kanskje hørt om Forsvarets Forslagsordning (FFO) - eller bare «Forslagskassen» - og lurer på hvor den har blitt av?

sekretariatsfunksjonen tilbakeført til Forsvarets Overkommando (FO), men FSPR besto enda noen år før også det ble lagt ned i 2002. Det som er viktig å merke seg ved disse nedleggelsene er at de aldri var ment å påvirke forslagsordningen i nega-

tiv forstand, men heller effektivisere den. I årsrapportene fra 1998 til 2000 kommer det frem at de årlige premieutbetalingene er på 220- 260- og 105.000,- mens årlig innsparing er estimert til hhv 7 til 10, 8 og 8,3 millioner. Innsparingen på forslaget som endret MTB-motorene ble for øvrig estimert til 80 millioner gjennom forslagets levetid. Dessverre gikk det ikke like bra med ordningen etter at FSPR ble lagt ned. Ganske raskt etter nedleggelsen ble retningslinjene for Forslagsordningen revidert, og det er denne revisjonen fra januar 2003 som nå er den gjeldende. Her går det frem at ansvaret for all premiering er overført til lokalt AMU (nå under-AMU). De har samtidig fått økt rammen for premiering fra 3.000,- til 50.000,- kroner. Basert på spørreundersøkelser og intervjuer gjennomført på Andøya-, Bodø- og Ørland flystasjon er det mye som tyder på at denne endringen aldri ble implementert ute på stasjonene. Det er flere eksempler på at man forsøkte å forholde seg til FSPR flere år etter at det ble lagt ned. Rett etter at de nye retningslinjene ble publisert ble FO lagt ned og FO/P&Ø som var tillagt overordnet ansvar og sekretariatfunksjon for FFO opphørte å eksistere. Det er uvisst om den nyopprettede Forsvarsstaben (FST) automatisk overtok dette ansvaret i 2003, eller om det bare ble med på lasset ved at enkeltpersoner prøvde å følge opp etter omleggingen. Det som er sikkert er at man i 2006 tok retningslinjene ut av Hovedavtalen i sta-

FFO

ten med tilpasningsavtale for Forsvaret (HA/TA), der den hadde stått som et vedlegg i mange år. På dette tidspunkt var det fremdeles ikke oppdatert med nye avdelingsbetegnelser og ingen tok ansvar for å holde retningslinjene levende. I iverksettingsskrivet for HA/TA 2006 står det følgende: Følgende omfattes ikke lenger av HA/TA: Retningslinjer for forslagsordningen i Forsvaret (vedlegg 6 i forrige HA/TA). Det stabsmessige ansvar for den sentrale administrasjon og forvaltning av forslagsordningen vil fortsatt være FST/PØS. Endringen i HA/TA medfører ingen endring i forslagsordningen pr dd. Selv om dette betyr at FFO skulle bestå ble dessverre ikke instruksen hverken satt inn som en del av en annen publikasjon eller opprettet som en egen. Den eneste måten å finne den på nå er ved å søke opp 2002-versjonen av HA/TA og lete etter vedlegg 6 der. For brukerne av ordningen kan det se ut som om FFO er lagt ned. Den sentrale delen av ordningen er borte og regelverket er ikke å finne i noen gjeldende publikasjon. Den gode nyheten er imidlertid at dette er feil. FFO har sakte og sikkert blitt glemt, men siden den aldri har blitt lagt ned eller avviklet gjelder fremdeles retningslinjene fra 2003. Det eneste som ikke er 100 % avklart er hvilken avdeling som har det overordnede ansvaret og sekretariatfunksjonen, men for dere med gode idéer burde ikke det by på noen problemer.

Din nærmeste BRA-sjef (DIF-sjef før 2009) har det lokale administrative ansvaret, mens ditt lokale under-AMU skal stå for det praktiske arbeidet med å behandle og premiere forslagene. Kritikere av ordningen har argumentert for at FFO er gammeldags og at Petter-Smart-løsninger ikke har en plass i et høyteknologisk Forsvar. Om dette stemmer kan vi ikke vite sikkert før vi får noen nye årsrapporter. De siste rapportene som finnes antyder imidlertid at ordningen har livets rett. Nå er det riktignok 14 år siden siste årsrapport med et estimat over innsparingen. Men denne typen ordninger har eksistert siden Denny of Dumbarton innførte verdens første systematiserte forslagsordning i 1880, og det er lite trolig at verden har endret seg så drastisk på 14 år. Et annet argument for å revitalisere FFO er den nært forestående innføringen av nytt materiell. Selv om kampflyprosjektet er høyteknologisk og veldig mye er gjennomtenkt, vil det garantert være rom for å gjøre forbedringer av både verktøy, testutstyr og prosedyrer. Her må fagkontorene være forberedt på at de som skal gjøre jobben sannsynligvis vet hva de snakker om. Fagkontorets jobb blir dermed ikke å stoppe forslag fordi man er redd for å måtte stå til ansvar, men heller å godkjenne flest mulig forslag dersom det ikke er gode grunner til å la være.

Vinter 2014

dere om de har kapasitet til selv å behandle innkommende forslag eller om de skal gjenopplive de gamle forslagskomitéene. På sentralt hold må man ta tak i retningslinjene, oppdatere dem og publisere dem. Spesielt viktig i dette arbeidet blir å definere de forskjellige ansvarsnivåene skikkelig og endre henvisningene til avdelinger som ikke lenger finnes. En sannsynlig arvtaker av det stabsmessige ansvaret er sjef for FST/P mens FST/P/ HMS kan tenkes å være rett instans for sekretariatet. Uansett hvem som overtar det overordnede ansvaret blir det viktig å få på plass systemer for saksbehandling og rapportering. Sekretariatet må også sørge for pålitelige årsrapporter for å kunne vurdere effekten av ordningen over tid. Mens vi venter på at dette skal skje har jeg følgende oppfordring. Har du en god idé, skriv den ned og gjør den til et forslag. Forsvarets Forslagsordning eksisterer og arbeidsmiljøutvalget har retningslinjer for hvordan de skal behandle og premiere forslaget ditt

Selv om vi kan konstatere at FFO ikke er død, må en del ting på plass før man kan si at ordningen er velfungerende. Lokalt må hvert under-AMU vur-

. Turer varen 2014 med Vandrerfalken Januar

Mai

Turansvarlig Helene og Margrete.

Ved spørsmål kontakt turansvarlig Helene Hilmarsen (1 avd.)/Margrete Reinsbø (1 avd.).

Søndag 19. januar – søndagstur til Estenstadhytta.

Februar

Ingen turer pga NAKA og vinterøvelse 1 avd.

Mars

Søndag 9. mars – gåtur til Geitfjellet. Ved spørsmål kontakt turansvarlig Helene Hilmarsen (1 avd.)/Margrete Reinsbø (1 avd.).

April

Lørdag 12 – tirsdag 15. april – påsketur: trekanten på ski. Se facebookevent: Vandrerfalken Påsketur til Trollheimen. Ved spørsmål kontakt turansvarlig Hanna Mikalsen (3 avd.).

Søndag 25. mai – vi går ladestien og griller i fjæra.

Juni

Søndag 15. juni – Topp7.

30 km fordelt på 7 topper i Bymarka. Også mulig å gå Topp5 (20 km) eller Topp2 (13 km). Topp7+5 start mellom 8.00-10.00, Topp2 start mellom 8.00-11.00. Alle som deltar får premie + uttrekkspremier. For mer info sjekk ut: topp7.no Arrangør: Trondhjems Turistforening.

Juli

Mandag 30. juni - Kilimanjaro, safari i Tanzania og Zanzibar. Ved spørsmål kontakt turansvarlig Daniel Antonsen (3 avd.).

Mer info og hold deg oppdatert om turene! Følg Vandrerfalken på Facebook og mail! For hver tur fremover vil det bli trukket ut en vandrer som får en premie. Har du forslag til tur eller ønsker å være med å planlegge en tur ta kontakt med: Margrete Reinsbø (Margrete.Aarholt.Reinsbo@lksk.mil.no). Vi trenger flere i styret da de fleste slutter til sommeren. Er du interessert? Ta kontakt!

Bli

Det e med på rg t både od oppkj ur! øring Nijme og Ki genmars til je liman jaro. n

Øvelse med Dronning Mauds Minne Høgskole

Dronning Mauds Minne Høgskole Vinter 2014

Frank Kigen

Bakgrunn Kull 63 arrangerte etter gode erfaringer fra året før en øvelse for Dronning Maads Minne Høgskole den 28 til 29. januar. Barnehagelærerne hadde store forventninger til øvelsen som ønsket utfordringer utover vanlige studier. Dette innebar stressmestring, gruppeprosesser og konflikthåndtering. Vi tilbragte to innholdsrike dager i marka på Frøset gård hvor kadettene hadde konstruert en rekke caser som ville by på flere utfordringer som studentene vanligvis ikke møter i skole hverdagen.

Hoveddel Tirsdag dro Kull 63 opp til Frøset gård med nøye planlagte caser og et opplegg skreddersydd for å etterleve forventningene til studentene. Det var en spent gjeng barnehagelærere som møtte til start. Det var lagt opp til en runde på gården med 8 caser for å frembringe læring og refleksjon. Casene var av den typen du møter på befal og krigsskole opptak/øvelses caser. Hver case hadde en respektiv kadett som ansvarlig. Studentene ble delt inn i lag og fikk med seg en veileder/kadett

Mats Bjugan

som kunne gi tilbakemelding om gruppeprosesser og veilede under refleksjonen. Elevene fra DMMH fikk følt på stress og dramatikk. Under for eksempel sanitetscasen ble de utsatt for et skadested og en uoversiktlig situasjon med person i sjokk og en «hodeskadet(!)» kadett. Gruppene fikk prøvd seg på caser som ikke lot seg løse, hvor kadett Bjerkestrand lyktes på en ufin måte (som bare en møring greier) å legge til rette for stress som ble grunnlag for refleksjon i lagene. Etter en lang dag ute i vind og kulde ble det middag på felt-metoden «dinner and a movie» som innebar grilling av burger og pølser og kino innendørs på gården. Natten ble tilbragt i lagstelt med varme fra multifuelen. Neste dag fortsatte barnehagelærerne på runden, før vi avsluttet med en felles tilbakemelding og refleksjon.

Etter et hardt døgn i felt følte kadettene at det var et behov får å invitere studentene til en ufromell samling i baren, der tettere band kunne knyttes.

Konklusjon Det var enighet over at dette var en god arena både for læring og praksis. Kadettene fikk trening i veiledning, mens studentene erfarte gruppeprosesser og stressmestring. Vi så at begge organisasjonene hadde mange likheter og muligheter for erfaringsdeling.

Begge organisasjonene hadde mange likheter og muligheter for erfaringsdeling.

Verdens beste Luftkrigsskole

Vinter 2014 Skolesjefens åpningstale

For meg, både personlig og profesjonelt, har Luftkrigsskolen vært svært viktig.

Verdens beste Luftkrigsskole

Høst 2013

”Her har jeg fått lov til å være en del av verdens beste Luftkrigsskole.” Oberst Ole-Asbjørn Fauske, NATO ole-asbjorn.fauske@lksk.mil.no

Som sjef for LKSK har jeg ofte benyttet begrepene ”Verdens beste Luftkrigsskole” og ”Verdens beste kadetter”. Fordi det ikke foreligger et fullgodt statistisk og empirisk godkjent sammenligningsgrunnlag som beviser utsagnene, må de ses på som subjektive oppfatninger. Dog med islett av allsidig erfaring og personlige opplevelser knyttet til både skolen og kadettene. Og til andre skoler og andre kadetter, selvsagt. Alle krigsskolene i Norge er svært gode. Og selv om formålet med dem kan uttrykkes nokså likt, så er de likevel grunnleggende forskjellige. Det er de rett og slett fordi behovet til forsvarsgrenene er grunnleggende forskjellig på det nivået kadettene blir utdannet til. Det er ingen svakhet med denne utdanningsordningen, snarere tvert imot. Det er en grunnleggende styrke. Det gjør at vi evner å lære mer av hverandre enn om vi var helt like. Det gjør at våre tradisjoner, kultur og profesjoner tilføres verdier som vi ellers ikke ville hatt tilgang til. Jeg har hørt uttalelser som ”det er merkelig at i et lite forsvar som i Norge, skal våre offiserer fra forskjellige forsvarsgrener først komme sammen på Forsvarets Stabsskole”. En slik uttalelse vitner om mange ting, - først og fremst om mangel på kunnskap om hva Forsvaret er og hva Forsvaret gjør. De fleste av våre offiserer har jobbet sammen på tvers av forsvarsgrenene fra første dag, - både her hjemme og i internasjonale operasjoner. Og gjennom aktivitetene på befalsskolene – men først og fremst på krigsskolene – får vi god kjennskap til de andre forsvarsgrenene og ikke minst gode personlige relasjoner gjennom de ulike aktivitetene som knytter oss sammen. Det er det vel verdt å ta vare på. I et lite forsvar som vi har i Norge, er det avgjørende at våre offiserer utvikler en profesjonskultur som er i tråd med den jobben de skal gjøre. Det er avgjørende at når offiserer fra flere forsvarsgrener kommer sammen, så er det deres samlede teamkompetanse – med erfaring fra hver av forsvarsgrenene – som gjør at vi er best mulig i stand til å løse oppdragene. Om vi utdanner alle offiserer likt (les: samler utdanningen i en felles krigsskole), så mister vi dette aspektet. Det vil kunne bety en dramatisk endring av den gode kompetansen som samlet sett tilflyter Forsvarets

mange avdelinger hvert år fra de ulike krigsskolene. For Luftforsvaret ville det, etter min soleklare oppfatning, bety at ”Verdens beste Luftkrigsskole” erstattes av ”En nokså bra krigsskole”. For meg, både personlig og profesjonelt, har Luftkrigsskolen vært svært viktig. Jeg har hatt gleden av å være en del av miljøet på Kuhaugen ved tre anledninger. Mitt første møte med skolen var som kadett ved den daværende utdanningsretningen LKSK 1 i 1985. Deretter kom jeg tilbake som kadett ved LKSK 2 fra 1991-1993. Og nå sist har jeg hatt den utsøkte gleden av å være Skolesjef i nesten fire år. Det gjør Luftkrigsskolen til det tjenestestedet jeg til sammen har tilbrakt mest tid. Ofte er det ikke like lett å forstå hva utdanningen betyr når man fortsatt er kadett. Men så snart man får anledning til å forsøke seg i ”den virkelige verden”, ser man fort at utdanningen har svært stor verdi. For meg, som nevnt både personlig og profesjonelt, gav Luftkrigsskolen det aller beste grunnlaget for mitt virke som offiser i det Forsvaret som møtte meg. Jeg hadde nødvendig faglig ballast for jobben jeg skulle gjøre, og ikke minst hadde lederskapsutdanningen gitt meg nok tyngde og personlig trygghet for å mestre tildels krevende lederskapsoppgaver knyttet til utdanning av vernepliktige soldater og samvirke med andre. Senere i karrieren har jeg ofte tenkt tilbake på tiden som kadett og erfart at det som jeg lærte ved Luftkrigsskolen, kombinert med nye erfaringer og ny kunnskap underveis, har vært helt avgjørende for å lykkes i også svært krevende situasjoner. Som fersk løytnant under krevende vinterforhold, omgitt av vernepliktige mannskaper og med ansvaret for materiell til mange hundre millioner kroner, var ballasten fra Luftkrigsskolen avgjørende for at vi kunne løse oppdragene på en forsvarlig måte. Senere fikk jeg anledning til å prøve meg som stabsoffiser i landoperasjoner på Balkan, - både på brigade- og på divisjonsnivå. Måten å tenke på, og måten å løse problemstillinger på som vi lærte på Luftkrigsskolen, var svært nyttig. Den personlige trygghet som jeg har opplevd; altså evnen til å stole på meg selv og min

egen oppfatning, kommer som et direkte resultat av undervisningen ved skolen. Gjennom ”trekløveret” teori, praksis og refleksjon utvikler man, sammen med andre, arenaer for tilbakemelding og læring som overgår det meste av hva andre utdanningsinstitusjoner kan tilby. Ikke minst i Afghanistan var denne bakgrunnen helt avgjørende for meg. Selvsagt hadde jeg med meg mye erfaring og utdanning også fra andre tjenestesteder og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland, men den helt grunnleggende og avgjørende basisen for å takle tildels ekstreme utfordringer kom fra Luftkrigsskolen. Det var ikke uten en stor porsjon vemod at jeg i sommer forlot skolen for å finne nye utfordringer på Balkan. Men slik er det for det aller fleste når tiden ved et godt tjenestested er over. Nesten fire år som skolesjef har da også gitt meg mye ny kunnskap og mange nye erfaringer som kommer svært godt med i den jobben jeg nå gjør. Jeg er utrolig stolt over å ha fått anledning til å være sjef for så mange utrolig dyktige mennesker. Og jeg er svært glad for samværet jeg har hatt med kadettene. Noen av de fineste minnene jeg har fra skolen er akkurat det, - samværet med kadettene. Jeg har alltid oppfordret kadetter og ansatte til å utfordre grenser; utfordre det bestående; stille de vanskelige spørsmålene; og ikke minst – utfordre seg selv. Det er bare da vi kan utvikle skolen og oss selv videre. Og ved Luftkrigsskolen kan vi utfordre det bestående i trygge rammer og med minimal risiko. Det kan vi ikke gjøre i en operativ setting der menneskeliv og milliarder av investerte kroner står på spill. Det gjelder med andre ord å gripe sjansen. Å tørre å utfordre. Å tørre å være annerledes. Å tørre å være modig. Oppsummert pleide jeg å si til nye kull ved skolen: ”Det er bedre å være løve for en dag, enn å være sau hele livet”. Jeg kommer alltid til å komme tilbake til Luftkrigsskolen. Det vil alltid være et seminar eller et møte eller en annen anledning som bringer meg til Kuhaugen. Og jeg vet hva jeg kommer til å føle når jeg kommer opp bakken og inn på plassen foran messa med et smil om munnen: ”Her har jeg fått lov til å være en del av verdens beste Luftkrigsskole.”

Vinter 2014 Den Gylne Løve

Den Gylne Løwe – Krigsskolen Linderuds Ridderorden

Ordenen av den Gylne Løwe. Opprettet i 1958, for kadettene, av kadettene selv. Den Gylne Løwe er Riksløven som står i gull på hvit bakgrunn på Krigsskolens fane. Løven er i seg selv et forbilde for de unge offiserer. Løven fremstår som en sterk leder som leder sin flokk rettferdig, effektivt og ikke minst med omtanke for sine flokkmedlemmer. På mange måter slik en troppssjef skal lede sine menn. Den Gylne Löwe er den militære orden med de lengste tradisjoner og mest celebre Riddere i dagens norske Forsvar. Kad Hanna S. Mikalsen, 3 avd.

Hvem kan slås til Ridder? Til ridder kan slås den kadett som jobber iherdig for ridderskapets idealer; representerer skolen og kadettene på en positiv måte og som gjennom sin iherdige innsats blir lagt merke til som en leder blant likemenn. Ordenens stiftere ble slått som de første ridderne, og HM Kong Harald V ble slått som Ridder nummer 4.

punkt snø og sørpe i hovedstaden, mens det ved Kunnskapens Høiborg i Trondheim var knuskende tørt. Vi ferdtes altså på denne kveld på ukjent grunn, fra tørr luft, til sølete glætt hær.

Hanna.Mikalsen@lksk.mil.no

Det var lørdag ettermiddag, flagghal var for lengst forbi, og vi beveget oss som smått snublende bort til Bataljon-salen på Linderud. Det må her hevdes til vårt forsvar at vi ikke snublet som følge av alkoholinntak, nei slettes ikke, det var på dette tids-

Det må her hevdes til vårt forsvar at vi ikke snublet som følge av alkoholinntak, nei slettes ikke, det var på dette tidspunkt snø og sørpe i hovedstaden.

Etter innskriving ble vi ønsket velkommen inn i salen av skolesjef og sjef arrangement. Vel inne i salen gjenkjente vi raskt våre egne ordener, Santa Barbara og Kadettsamfunnet, dekorativt hengende sammen med Hærens ordener (samt Valkyrien) langs veggen. Vi ble servert champagne i ekte sjøkadettstil, og etter litt sosial mingling ble oppmerksomheten rettet mot scenen. Her ble det holdt kurs i Sabrering, kunsten å åpne en Champagneflaske med sabel/kårde. Etter å ha bivånet hærkadetters vellykkede forsøk, måtte undertegnede opp på scenen for å demonstrere at heller ikke Luftkadetter er ukjent med å åpne flasker med edlere sprudlevann. Det var, som seg hør og bør, en eksemplarisk demonstrasjon. Hæren trenger som kjent lengre tid til forflytning

Den Gylne Løve

enn Luftforsvaret, og vi måtte som konsekvens av dette til stor sorg forlate Bataljon salen før all champagnen var drukket opp. Ferden gikk gjennom sterkt belyste ganger i skolebygget (hvorfor ferdes ute når man kan ferdes inne?) videre til Regimentsalen, som var pyntet med faner og bannere. Uten videre varsel ble belysningen senket, og den gemene hop måtte pent finne seg ledige seter. Riddere av den Gylne Løwe gikk inn i prosesjon, og ble presentert ved navn for forsamlingen. Sist, men ikke minst, kom Det Ærverdige Collegium spaserende inn, og fant sine plasser på scenen. En høybåren seremoni, ikke mye ulik vår egen ridderslagning ved Santa Barbara både ved Luftkrigsskolen og ute på avdeling, tok så sted. Etter å ha gjennomgått både spikkeprøve og utspørring, hadde Ordenen av den Gylne Løwe hele tre nye riddere. Det Ærverdige Collegium startet prosesjonen ut, påfulgt av riddere og den gemene hop. Ferden gikk gjennom Haakons

Hall til spisemessen, hvor vi ble servert et koldtbord med blant annet spekemat, brød, og dertil hørende sideretter. Undertegnede fikk den store ære av å være første taler under gildet, og overbragte en bravur hilsen fra Det Høie Raad af Kunnskabens Høiborg i Kuhaugens Bæfestninger, etterfulgt av hilsener fra de øvrige tilstedeværende ridderordener (og Valkyrien).

Vinter 2014

og avec. Her fortsatte den sosiale minglingen og erfaringsutvekslingen mellom grenene, ordenen, og halvliterne. Gjestene fortsatte over til Løvens Hule (Linderuds versjon av Stagbaren), hvor festen fortsatte ut i de små timer.

Etter taler og bravur, ble gildet avsluttet med salutt og spadsering inn til Haakons hall for kaffe

En høybåren seremoni, ikke mye ulik vår egen ridderslagning ved Santa Barbara både ved Luftkrigsskolen og ute på avdeling,

Vinter 2014 Hvordan Oppfattes Veiledning?

Hvordan Oppfat I følge pensumlitteraturen har veiledning som fagfelt hatt en betydelig vekst de siste tiårene. «Veiledning er blitt et hett tema innen så vel skole og utdanning som yrkes- og profesjonspraksis.»1 I Norge har Forsvaret også adoptert veiledning som et verktøy for utdanning og videreutvikling, både faglig og personlig.

Uavhengig av veiledningssituasjon, for at veiledning skal ha en effekt må veisøkerne bli møtt, være veiledbare og ha en positiv opplevelse i følge med veiledningen. Så hvordan opplever befalselevene veiledningen på Kjevik?

skape et klarere bilde om hvordan veiledning kan oppleves fra veisøkernes ståsted. Av: Kad. Marius Ruud 3.Avd Marius.ruud@lksk.mil.no

Denne artikkelen er et kort sammendrag av en større bacheloroppgave som ble ferdigstilt i desember 2013. Den er relativt akademisk fremstilt og fordrer trolig noe forkunnskap rundt tematikken veiledning. Ettersom artikkelen må være kort og konsis er det fare for sammenhengen blir noe diffus og at flere momenter fra selve oppgaven kan falle bort. I tillegg er kapitlene omhandlende relasjonell kompetanse og maktforhold utelatt med overlegg for at sammendraget skal være i tråd med ønsket størrelse på artikkelen. For spesielle interessenter er oppgaven å finne i sin helhet på LKSKs bibliotek. Bacheloroppgavens hensikt er å belyse befalselevenes opplevelse av den veiledningen de blir utsatt for på befalsskolen. Herunder inngår hva som er med på å skape denne opplevelsen, hva som kan fremme eller hemme opplevelsen, samtidig som det blir tydeliggjort hva elevene mener de får ut av seansene og prosessene. I tillegg er det et ønske at denne oppgaven kan bidra til å

Funn og drøfting Funnene i denne oppgaven belager seg på det befalselevene vektlegger i sine intervjuer og forteller noe om hvordan veiledningen oppleves og hva som bidrar til denne opplevelsen. Analyseringen, kodingen og den hermeneutiske tilnærmingen har bidratt til følgende to funn som jeg har valgt å kalle: • Meningsskapingens betydning for befalselevenes opplevelse - Bevisstgjøring - (Relasjonell kompetanse) • Tillit mellom veisøker og veileder som variabel for opplevelsen - (Maktforhold) Samtlige elever snakker mye om at de har hatt en eller annen form for utvikling gjennom bevisstgjøring av ulike aspekter ved seg selv og ved andre. I tillegg legger de mye vekt på at hovedfokuset i veiledningen ligger på relasjonell kompetanse og at denne forbedres. Det at de har opplevd læring og utvikling kan tolkes dithen at dette er en nytteverdi de mener veiledningen har. Dette

kan videre fortolkes til at elevene ser en mening i opplegget og at det kan oppleves meningsfullt. «Meningsskaping» kan derfor være en faktor som påvirker opplevelsen. «Tillit» beveger seg mer inn på forholdet mellom elevene som veisøkere og veilederne. Elevene snakker om viktigheten av å føle seg trygge og nevner ved flere anledninger noe om forholdet til veilederen.

Funn 1: Meningsskapingens betydning for befalselevenes opplevelse Bevisstgjøring «Det ureflekterte livet er det ikke verd å leve.» - Sokrates2 Ut ifra intervjuene nevner samtlige befalselever noe om hva veiledningen bidrar til for dem. Eksempelvis uttaler Elev 2 følgende på spørsmål om hva veiledningen kan bidra til; «(…)så oppdaget jeg en del ting som jeg ikke var klar over. Eller som jeg kanskje var klar over, men som jeg aldri helt hadde forstått eller satt ord på.» Det denne eleven snakker om kan trolig kategoriseres under tematikken bevisstgjøring. Alle elevene vektleg-

Hvordan Oppfattes Veiledning?

Vinter 2014

tes Veiledning? ger at de opplever bevisstgjøring gjennom veiledningen. Noen sier det implisitt som i utsagnet over, mens andre bruker begrepet bevisstgjøring eksplisitt i samtalen. Gjennom veiledning og refleksjon sier altså elevene at de lærer nye ting om seg selv og utvikler seg. I lys av dette kan det tolkes at de ser en nytteverdi og en mening med veiledningen. Seansene og prosessene har en verdi ettersom elevene selv sier at det bidrar til personlig vekst, nye oppdagelser og bevisstgjøring. Det at elevene oppfatter veiledningen som meningsfull og at de oppnår en utvikling bidrar trolig positivt til hvordan de opplever veiledningen på LBSK som helhet. Quinn mener at viljen og evnen til personlig utvikling fordrer gode opplevelser.3 Med bakgrunn i dette kan man muligens med enda større sikkerhet si at befalselevenes opplevelse er positiv ettersom de påpeker at veiledningen faktisk fører til utvikling. Av dette kan man trolig se en direkte kobling mellom den gode opplevelsen og den opplevde meningsskapingen gjennom bevisstgjøringen. Elevene forstår og erkjenner at hovedhensikten med veiledningen på befalsskolen er å utvikle dem som ledere. I tillegg nevner de gjentatte ganger at de ser sammenhengen mellom personlig utvikling og lederutvikling. Denne sammen-

hengen sier også Gardner noe om der han vektlegger at man må bli selvbevisst og få en større forståelse for sin egen adferd for å utvikle seg som leder. Uten denne forståelsen ville sannsynligvis ikke befalselevene sett meningen i økt bevisstgjøring, noe som kunne ha fremprovosert en mer negativ opplevelse, i motsetning til den positive opplevelsen av veiledning som befalselevene nå gir uttrykk for.

Funn 2: Tillit mellom veisøker og veileder som variabel for opplevelsen «Det er mangfoldige tilfelle i livet da man må forlate seg på andre.» -Henrik Ibsen5 Funnet som har blitt belyst så langt dreier seg om hvordan opplevd læringsutbytte og meningsskaping kan påvirke opplevelsen av veiledning som helhet, samt elevenes forhold til seg selv og andre medelever. Et vesentlig forhold som ikke har blitt diskutert er forholdet mellom veileder og veisøker, noe det andre funnet beror seg på. Befalselevene snakker mye om at veilederne må være flinke, utvise respekt, være imøtekommende og klare å skape en trygg arena. Elevene nevner

ved flere anledninger hvor ekkelt og vanskelig det kan være å åpne seg og dele meget personlige følelser og tanker. Dette kan handle om et tillitsbehov. Slike uttalelser kan underbygge Tveiten sin teori om at behovet for tillit og en opplevd trygghet er viktig. Tveiten mener at denne trygghetsfølelsen og tilliten til veileder må ligge til grunn for å bedrive veiledning. Hun sier at den er et avgjørende aspekt ved relasjonen og at veilederen må skape en relasjon basert på tillit for at veisøker skal tørre å gjøre seg sårbar.6 En av elevene argumenterer også for dette: «Vi blir jo hele tiden bevisstgjort på at befalsskolen er en trygg arena (…). Jeg får i hvert fall veldig stor tillit til det befalet som er med og følger oss.» Det kan tenkes at om noen av elevene faktisk hadde hatt et dårlig tillitsforhold til sin veileder ville det trolig ha påvirket relasjonen, og derigjennom opplevelsen. Spurkeland kan underbygge dette med sin enkle setning: «Tillit er bærebjelken i alle relasjoner.»7 Løgstrup sier enda mer om hvordan dette kan påvirke opplevelsen. Han antyder at det å vise tillit betyr å utlevere seg selv og at det er grunnen til at vi har en såpass mektig reaksjon hvis den misbrukes.8 Dette scenarioet kan kjennes noe søkt ettersom det viser seg at samtlige elever snakker om at de har et trygt og godt tillitsforhold til veilederne på bakgrunn av det de sier og gjør.

Vinter 2014 Hvordan Oppfattes Veiledning?

Ettersom uttalelser om tillit og trygghet kommer i samme åndedrag som uttalelser om graden av tilfredshet er det mulig å argumentere for at tillit er en variabel som enten kan fremme eller hemme opplevelsen av veiledningen. I denne sammenhengen kan det se ut som at tillitsforholdet er godt, hvilket fører med seg en god opplevelse. Elevene opplever at tilliten og respekten er gjensidig, noe som kan være en fremmende faktor for opplevelsen.

skapingen. På en annen side hvis tilliten økes kan også meningsskapingen økes igjennom bedre veiledningsseanser. Gir seansene mening og fører til utvikling vil sannsynligvis tilliten til veilederne også øke. Lite tillit og meningsskaping er nok hemmende faktorer som påvirker opplevelsen negativt. Dog opplever elevene mye av både tillit og mening i veiledningen, hvilket etter alle solemerker er fremmende faktorer som bidrar til den generelle positive opplevelsen.

Hva kan det konkluderes med?

En avsluttende, ubekreftet fantasi:

Det viser seg at samtlige av befalselevene føler at veiledningen bidrar til en eller annen form for utvikling, hvor de vektlegger økt bevisstgjøring rundt seg selv og andre, samt økt relasjonell kompetanse. Elevene er midt inne i en lederutdanning og forstår viktigheten av å kunne skape gode relasjoner og det å være bevisst seg selv og andre opp mot lederutvikling. Det at de opplever en utvikling gjør at elevene klarer å skape mening i veiledningen, altså meningsskaping. Dette er trolig en faktor som fremmer opplevelsen og fører til at elevene opplever veiledningen som noe positivt. I tillegg til meningsskaping kommer det frem at graden av tillit mellom veisøker og veileder kan påvirke opplevelsen. Samtlige påpeker at tillitsbåndet styrkes relativt raskt ettersom veilederne aktivt skaper en likestilt og egalitær relasjon gjennom ord, væremåte og adferd. Gjensidig tillit bidrar tilsynelatende til en mer positiv opplevelse. Derfor er det rimelig å anta at tillit er en faktor og en variabel som påvirker befalselevenes opplevelse av veiledningen.

Oppgavens innhold og funn er trolig gjeldende for fler enn kun befalselever. Så for dere som mener at befalselevenes opplevelse er irrelevant og uinteressant for ditt virke; bytt ut «befalselev» med eksempelvis «kadett» eller «medarbeider». Sannsynligvis er momentene relativt universelle for mennesker generelt.

Det kan også virke som at disse to funnene kan påvirke hverandre. Oppleves ikke veiledernes såre spørsmål og utfordringer meningsfulle for elevene, vil sannsynligvis også tilliten til dem reduseres. Reduseres tilliten vil elevene ha en mer unnvikende tilnærming til veiledningen, hvilket igjen kan redusere utbyttet og dermed menings-

FOTO/ILLUSTRASJON: COLOURBOX.COM/LO MEDIA

Visste du dette? Forsvarets Personellservice kan tilby sine medlemmer lån - til bolig, fritidshus og usikre forbrukslån. Trenger du en økonomisk buffer, kan du søke på FPs kontokreditt – inntil kr. 50.000,- (for de som er i tjeneste og har nettbank). FPs American Express kort med gunstig rente.

Forsvarets Personellservice

For mer informasjon og vilkår - se vår hjemmeside: www.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks. 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no

Vi gratulerer Kadettsamfunnet

Hurra...hurra..

..hurraaaaa!!!!

Foto © Morten Hanche

med 30 år

64 VINTERØVELSE KULL

NAKA 2014

Vinter 2014 sett og hørt

Kjære Jet-Set leser! Nå kan du gi din støtte til Kreftaskjonen på SMS! Send BARNEGLEDE [beløp] til 2434 Eksempel: BARNEGLEDE 200 til 2434

KREFTAKSJONEN

Kreftaksjonen er drevet av kadettene på Luftkrigsskolen siden 1990, og er en del av utdanningen innen organisasjon og ledelse. Pengene går til Barnekreftforeningen. Midlene blir brukt til aktivteterfor barna ved St. Olavs Hospital. Bli med å skap magiske øyeblikk! Større bidrag kan doneres til kontonr.: 0539.27.94125 www.kreftaksjonen.no

http://www.facebook.com/Kreftaksjonen

Tjenesten er levert av

www.sendega.no

Stafetten 2014

Vinter 2014

LUFTKRIGSSKOLESTAFETTEN 2014 Still g jerne

Årets stafett blir flyttet til høsten. De tre første årene stafetten har gått av stabelen har mai vært gjennomførings-måned. I år vil vi flytte stafetten til august/september. Vi kommer med konkret dato senere. Grunnen til at vi i år flytter stafetten er at vi ønsker å få med oss flere studenter, foreninger og bedrifter. Nå får alle bedre tid til å forberede seg til det som vil bli sensommerens vakreste eventyr!

i begg e to!

TO KLASSER:

Stafetten avholdes på Kristiansten Festning. Gresset og forholdene generelt er bedre i august/september og sannsynligheten for godt vær er også større i august/september. I fjor var vi ca 30 lag som stilte og i år håper vi på vertfall det dobbelte.

konkurranse - Lavterskel

Det vil være flere stands og mulighet til å kjøpe mat, drikke og være med på spennende auksjoner i regi av Luftkrigsskolen. Det vil bli auksjoner med alt i fra malerier, klesplagg, treningsøkter i regi av kadetter ved Luftkrigsskolen til en date med kvinnelig og mannlig kadett. For ikke å snakke om signert bandutstyr fra vårt eminente husband.

Påmelding kr. 400,- pr. lag

Fire etapper fra 100 - 600 m.

Penge n til bar e går uavk or n ved S ekreftavde tet lingen t. Olav s hos pital

Jeg gleder meg, gjør du? - Kull 63 37

Vinter 2014 Bakerste Benk

Gikk inn med et smell – går ut med et smell? Ettersom dette er vår siste mulighet til å sette folk på plass, ønsker vi å benytte anledningen til å følge opp og oppsummere de ulike sakene vi har rettet våre kritiske blikk på. Hensikten med denne faste spalten, som for øvrig så dagens lys i 2012, var å ta opp tematikker som trykket litt ekstra hardt i skoen. Problemstillingene har omhandlet alt fra interne utfordringer på LKSK til irritasjonsmomenter mer eksternt anliggende som påvirker oss kadetter. Trykker det fortsatt? Hvor trykker det? Hvor har eventuelt trykket lettet? Problemstillingene har omhandlet alt fra interne utfordringer på LKSK til irritasjonsmomenter mer eksternt anliggende som påvirker oss kadetter.

Kad Marius Ruud, 3 avd. Marius.Ruud@lksk.mil.no

Kad Kjell Alexander Larsen, 3 avd.

Etter vår mening burde OJT/hospitering bli vektlagt i mye større grad, og da som en del av utdanningen. Våre argumenter for dette var at kadetter dermed ville fått relevant erfaring, bedrevet nettverksbygging, fått innblikk og motivasjon opp mot videre tjeneste. Det holder ikke bare å ha kjennskap til ulike kriger og forståelse for sine egne følelser når man skal virke i et arbeid. Man må også ha faglig innblikk og tyngde, noe eventuelle hospiteringer ville bidratt til også under utdanningsperioden.

motivasjon, samt at den trolig vil redusere avskjermingen og grepet denne stålkulen kanskje var i ferd med å få.

Kjell.Larsen@lksk.mil.no

KARIUS – Noen har begynt å veilede, andre fortsetter villedningen (2012) OJT/Hospitering – Stålkulens jerngrep? (2012) I vår første artikkel satt vi spørsmålstegn ved hvem LKSK egentlig utdanner offiserer for. Det har blitt uttalt ved flerfoldige anledninger at man som kadett på Luftkrigsskolen har tre egoistiske år der man kan fokusere på seg selv og sin egen utvikling. Hensikten er at kadetten skal få faglig- og personlig påfyll før den igjen skal ut å fungere i Luftforsvaret. Kompetanseheving er uten tvil en god ting, men det begynner å bli noe problematisk når kadetter selv refererer til LKSK som «her inne» og resten av Luftforsvaret som «der ute». Den akademiske tilnærmingen, samt generelt lite kontakt med resten av Luftforsvaret gjorde at den mye omtalte boblen kanskje var i ferd med å bli en stålkule?

38 38

Rett etter at denne artikkelen ble publisert var GIL på LKSK og la frem planen for et praktisk semester ila utdanningen. Tilfeldig? Ja. Åpenbart... Men uansett stilner jo dette den kritiske røsten vi forsøkte å fronte, hvilket vi synes er helt OK. Uten at vi skal begi oss ut på en lang utgreiing om det nye systemet, så byr dette også på nye problemstillinger. Det er fortsatt uklart hvordan dette halvåret skal gjennomføres. Det må kunne gi studiepoeng, det må være relevant for videre tjeneste og det må koordineres mellom LKSK, LOI, LUI, LST/P og de ulike avdelingene. Så vidt vi vet skal planen for halvåret være klar i mars. Forhåpentligvis vil denne nye ordningen bidra til noe ny erfaring, innblikk, faglig kompetanse og

Det å erkjenne en mangel slik vi følte sommeren 2013 når det gjaldt ivaretakelse og kommunikasjon med LUI og de fagansvarlige for bransjene våre var ikke en sak vi tok lett på ta opp. Det gjør mye med selvfølelsen å føle en trygghet i overgangen mellom Luftkrigsskoleboblen (tidligere omtalt som stålkulen) og Luftforsvaret forøvrig. Som de fleste av artiklene fra Bakerste Benk ble nettopp omtalte "veiledning eller villedning" skrevet i en stor grad av affekt, og det er kanskje da det føles ekstra godt å bli imøtekommet slik vi ble. KARIUS-saken som det ble skrevet om handlet i stort om at vi som kadetter savnet noen å forholde oss til. Det at KARIUS-dagene ved skolen ble oppfattet som mindre prioritert og dårlig forberedt gjorde at det skapte mer frustrasjon enn beroligelse. Dette handlet ikke nødvendigvis bare

Bakerste Benk

om disse enkeltpersonene som i større eller mindre grad innehar KARIUS-funksjonen som en del av sin stillingsbeskrivelse, det handler om noe elementært for hele Luftforsvaret. Luftforsvaret gir oss som kadetter en mulighet til å utdanne oss innenfor vår profesjon som offiserer. Dette i håp om at "når LUI er ferdige med oss", og vi tilbakeføres til LOI, skal være kapable til å håndtere de utfordringene som er der i nå- og fremtid. Som kadetter er dette noe vi har et ganske solid forhold til i den grad vi reflekterer rundt relevansen av den utdanningen vi mottar. Men det er ikke uftforsvaret utfordringer som er hovedfokus når kadettene skal søke stilling. Det å ha noen som skjønner hvilke problemstillinger du som enkeltperson står ovenfor, hvilke planer for fremtiden man har og ikke minst hva man ønsker seg ut av jobben man søker etter endt skoletjeneste, DET er viktig det… Derfor var det veldig godt at kommunikasjonen med KARIUS etter at artikkelen ble publisert tok seg betraktelig opp. Det å ha en person tilgjengelig som mer eller mindre er der for deg gjør at "overgangen fra LUI til LOI" oppleves bedre.

Er dermed alle problemer løst? Ikke nødvendigvis. Er vi et stykke på vei? Absolutt. Riktig retning? Utvilsomt. Det er fortsatt slik at det KARIUS-dagen innebærer, møte mellom kadettene og deres "nye" arbeidsgiver, innebefatter så mye mer enn kaffe, kaker og tidslinjal over søknadsrunden. Den handler om trygghet, ivaretakelse og ikke minst fremtiden. Og akkurat når fremtiden i Luftforsvaret er så ustabil, og til tider lite forutsigbar, er det ikke flere fra Rygge som kjenner sin besøkelsestid på Kuhaugen? «Lederskap for dummies» sier at om det vises at man bryr seg om de man har ansvaret for, gir dette positive utslag. Om man velger å ikke ha et slikt rosenrødt syn på ansvaret kan man muligens se på kadettene som ett produkt man betaler for, for å gjøre det mer reelt. Som F-35 kjøpet, man følger opp underveis! Luftkrigsskolen – Norges beste lederutdanning uten lederskapskrav? (2013) Spørsmålet har den siste tiden fått en annen ordlyd; «Er det blitt for lett å kalle seg selv leder?» Og ikke minst, hvordan kan man utdanne ledere uten å stille høyere krav enn man gjør til Ola Dunk den dagen han tar på seg den grønne uniformen for første gang, og knapt nok det. Hva er godt nok? Hva er for dårlig? Og er det for skummelt å si ifra/ gjøre noe med det?

Vinter 2014

Takk for oss I løpet av disse få årene har vi fått et medium og en mulighet til å se på problemstillinger som påvirker oss kadetter med et skråblikk. Spalten har fått oppmerksomhet og hatt en nytteverdi, spesi-

elt opp mot KARIUS-saken, samtidig som den har hatt en terapeutisk funksjon for undertegnede. Vi ønsker å avslutte med en oppfordring til våre medkadetter. Ikke vær redde for å sette spørsmåltegn ved planer, forhold, systemer og aspekter dere mener er kritikkverdige. Det kan virke skummelt, men husk; Ingen kan høre på noe som ikke blir sagt!

Trykker det fortsatt? Ja…

Vinter 2014 Gul Saft

For oss som elsker gul saft S

t f a

f a t . Tro S r e

r noen.

Det finnes mange forskjellige typer saft, i et utall farger, smaker og konsistenser. Fra de blodrøde, kunstige FUN light, til de sirupsliknende solbærsaftene. For ikke å snakke om kjønnssaftene. Og det er vel ingen tvil om at det er den røde fargen som dominerer saftmarkedet. Husholdningssaft blant annet, er en sikker vinner i mange hjem, for de som aldri tør å tre ut i det ukjente. Som et kjedelig ekteskap, er det trygt og behagelig. Men uten de store begivenhetene. Overraskelsene. Toppunktene. Det er flatt. Likevel, blant kjennere duger hverken husholdningssaft eller annet rødt skvip. For saftconnaisseuren, nasjonens tannhjul, er det appelsinsaftens gylne gule dråper som smører ganen.

! i v e j kk

Denne artikkelen er en hyllest til oss. Og dere. Vi som har levd i skyggen av det etablerte mørket. Men som nå samler troppene, og gjør oss klare. Klare til å bryte mørket. Klare til å tre ut i det gule, klare lyset. For gul saft kan på mange måter sammenlignes med daggry. Symbolet for varme, lys og liv. Vi kjenner alle til følelsen av å fukte ganen med gul væske av det edlere slag, en blanding av konsentrat fra solkystens ypperste smaksopplevelser og norsk, friskt springvann. Det blir som når du finner Ellos-katalogen i posten, og nyter synet av de langbente, vakre modellene i fargesprakende klær. Først ser du ikke klærne, bare kvinneben – men så går det opp for deg; det er klær her. Det er så mye mer. For alle dere som ikke er bevandret i den gule saftens verden, er det på høy tid å åpne øynene. Brennmerke din sjel. Døpes på ny, og atter reise deg gjennom fargesirkelens nye perspektiv. Hvem har vel ikke følt nattens gråe hår på kroppen, i morgengry, i brytekamp mot lakenets superlim. Og tapt. Løsningen er ikke langt unna. Det handler om saftens styrke. Væskens mirakel. Tørstens fiende. Glem yoga, mental trening og stålvilje. Du trenger ikke mer en gul saft. d Ka

Det er først når du har slukket tørsten, at du kan vise din rygg til kilden.

d. Ka

Joa vd kim Nyquist 3.A

Ra .Av mo n J. Karadash 3

Kadettkonflikten

Vinter 2014

Kadettkonflikten Vi bør vite at konflikter ikke er farlige. Sykdommer kan forebygges. Og sunn fornuft smitter ikke.

blindtarmbetennelse

hykleri

vaksinering

smerter

betennelsen

uvelhet

tradisjoner personlighetsforstyrrelse smittekilder

konsekvenser

kvalme

ondartede svulst

lungebetennelse

holdningssvikt Av: Kad. Ramon Janaki Karadash 3.Avd

behandling

folkeskikk

Ramon.karadash@lksk.mil.no

Luftkrigsskolen. Det smaker omtrent som en lunken kopp solbærsirup. Du vet ikke helt hva du får servert når du kommer dit. Noen ganger er du kavaler, gentleman og nybarbert. Andre ganger løper du fullt utrustet i skolegangene, i en heller forvirrende idrettstime. Kadettkonflikten, som så pent presenteres i overskriften, er for dette publikum herved lansert. Årets ord. Danker selv ut ”askefast” fra 2010. Kadettkonflikten minner om en personlighetsforstyrrelse, bare større i antall berørte. Eller en lungebetennelse, bare i mindre grad synlig for de infiserte. Ja, faktisk ligner den mest på en blindtarmbetennelse. Vanskelig å oppdage. Oppstår akutt og kan, for utenom smerter, også medføre uvelhet og kvalme. For en kadett, påføres betennelsen gjennom flere smittekilder. Inkubasjonstiden varierer, og for noen går det ofte over av seg selv. Felles er likevel at alle kadetter, en eller annen gang, kommer til å tråkke feil i dansetimene. La meg gi eksempler. En ansatt offiser bemerker kadetters manglende barbering, skopuss eller antrekk. Ikke at dette er feil. Tro meg, flere burde. Likevel, kadett-

konflikten oppstår umiddelbart. Nakkehårene reiser seg. Trusselen er reell. Kadettens instinkt skriker etter fight, flight, freeze alternativer. Man respekterer jo ikke grader i Luftforsvaret opplyser Luftmaktseminaret om. Parallelt slettes delvis ydmykhet, pliktoppfyllenhet og initiativ fra kulturkatalogen. Så berges kadetten. To timer senere observeres nemlig den samme offiseren, eller andre tilsvarende, sittende i grønn militær t-skjorte til middag, eller enda verre, i gore-tex jakka. Det dunker i blindtarm. Kadetten har nettopp vært observatør av hykleri, maktmisbruk, holdningssvikt og kunnskapsmangel. Sterke ord. Det kan nevnes flere eksempler. Skolen stiller krav. Men følges de ikke opp, eller gis det ikke noen konsekvenser ved utelatelse, er kravene like pålitelige som NH-90 leverandøren. Idretten er frivillig. Mange vil si seg uenige, men lar du være å delta på idretten, trenger du ikke annet enn ”jeg har annet å gjøre i dag” som unnskyldning før du likevel fortjener karakter B i Militære Forhold. MF karakteren ved LKSK er forresten årsak nok for FN til å sende observatører til Kuhaugen. MF karak-

teren er kadettkonfliktens ondartede svulst, som legene ikke behandler riktig. Andre symptomer kan være behandling av ulike bransjer. Vil, eller vil veldig gjerne en pilot delta på en øvelse, eller dra til sin skvadron for å fly litt, er vegen ut av klasserommet veldig kort. Ønsker andre kadetter fra andre bransjer å utvikle sitt domene, er avhørene lange, svarene diffuse og terrorberedskapen i nærheten av Åse. Eksemplene er fortsatt mange nok til å konkurrere med Carlsens sjakkrepertoar. Kadettkonflikten har tradisjoner. Lange tradisjoner. Tradisjoner er vanskelige å rokke ved, og bringer gjerne med seg historie. Samtidig er tradisjonene våre gjerne basert på et snev av folkeskikk, eller fornuft. Noe som kanskje kan være de første ingrediensene i en vaksinering. For hvis man fortsatt hadde medisinert etter tradisjoner, ville svartedauden herjet, tobakk vært sunt og en tromme nok til å fordrive magesmerte.

Øvelse hovedstad

Vinter 2014

ØVELSE HOVEDSTAD Kull 62 på studietur til Oslo

Kad Hanna S. Mikalsen, 3 avd. Hanna.Mikalsen@lksk.mil.no

Luftkrigsskolens eldste kadetter, Kull 62, inntok i uke 5 hovedstaden med det formål å studere de politiske beslutningsprosesser som påvirker Forsvarets oppgaver. Som biprodukt evner de nå også å orientere seg i deler av Oslo sentrum. Første studieturdag ble tilbragt hos Justis- og Beredskapsdepartementet i Nydalen, med kaffe, kake og briefer fra Krisestøtteenheten (KSE). Kullet var aktivt tilstede i Situasjonsrommet under håndteringen av brann-krisen i Nord-Trøndelag. Fenrik Thorsteinsen kunne konstatere at avgjørelsen om å avgi 4 helikopter av typen Bell 412 til å bistå var en meget god vurdering. Andre dag ble tilbragt hos Det Kongelige Forsvarsdepartement (FD) og Forsvarsstaben (FST) på Akershus Festning, hvor kadettene fikk briefer om FDs organisering, Integrert Strategisk Ledelse, forholdet mellom FD og UD i NATO- og FN-relaterte saker, beslutningsprosedyrer ved deltakelse i internasjonale operasjoner, FDs rolle i nasjonale kriser, samt en omvisning i og presentasjon av «Situasjonssenteret». Det var også Vestlandslefser tilstede under briefene, men flere av kadettene viste måtehold etter gårdagens

kakeutskeielser i Nydalen. Sågar Statsminister Solberg fikk den store glede av å observere kullet på Festningen, Statsministeren uttalte følgende da hun stanset kullet på vei ut av sitt motoriserte kjøretøy; «Oi, det var litt av en velkomst!» I front stod Luftkrigsskolens egen mangfoldskomitee, Fenrik Karadash og Fenrik Mendoza. Tett på fulgte Finansminister Jensen, også imponert av det flotte blå skuet som møtte henne på vei inn i lokalene. Kadettene noterte ivrig under foredragene, og enkelte kadetter (en viss messepresident hvis navn ikke offentliggjøres i denne artikkel) var oftere oppe med hånden og stilte (kristiske) spørsmål enn resten av kullet.. Onsdag kveld stod Sjefens middag på planen, Kadettene forventet et (konge)måltid av dimensjoner, og det ble innfridd. Sprakende dessert er innafor, Kjøkkensjef

Tommy anbefales å sende request på recepy til Det Gamle Raadhus ifm kommende graduasjonsball. Sjokolade med gnister er helt innafor. Tredje dag gikk til visitt hos Utenriksdepartementet (UD), hvor kadettene ble briefet om UDs oppbygging, struktur og arbeidsområder, rolle i nasjonal krisehåndtering, sektoransvar og samhandling. Kadettene fikk økt innsikt i UDs historie og tidligere håndtering av hendelser i utlandet, og det økte fokuset på planverk, beredskap og øvelser i etterkant av 22.juli. Kullet fikk også en orientering om UDs operative senter. UD serverte frukt, men det var wienerbrød etter lunsjen. Fjerde og siste dag undersøkte kullet Etterretningstjenesten, de gjorde med andre ord ingenting, så ingenting, og var heller ikke på besøk noen steder. Ehm. Faktisk, stryk hele siste setning, du har ikke lest noe om en tjeneste som starter på E.. Ikke var det usunn mat der heller. Ferden gikk så via luften tilbake til Kunnskapens Høiborg i Kuhaugens Befestninger, hvor kadettene mentalt forberedte seg på det påfølgende Luftmaktseminaret.

Vinter 2014 GILs 2014

GILs Luftmakt

2014: Ledelse av norsk Av: Kapt. Dag Inge Korstad, ALMT Dag.inge.korstad@lksk.mil.no

GILs luftmaktseminar er en solid innarbeidet tradisjon i Luftforsvaret. Første uke i februar hvert år samles 2-300 mennesker ved LKSK. De aller fleste av disse er ansatte i Luftforsvaret, men stadig flere utenfra ser verdien av å stikke hodet inn i det militærstrategiske og luftmilitære domenet. Luftkrigsskolen mener at slike spørsmål må diskuteres i et bredt perspektktiv. Det er viktig at Luftmaktseminaret ikke blir et nisjeseminar kun for egen våpengren. Seminaret forener et faglig fokus med en viktig sosial og kulturell arena for ansatte, media, akademikere, politikere og embetsmenn. Et sted å møtes, diskutere og knytte formelle og uformelle bånd. Seminaret i sin nåværende form feiret 20 år, og seminarets anseelse synes å ha økt jevnt i disse årene. Seminarets gode omdømme virker selvforsterkende ved at flere ressurspersoner og kjente navn ønsker å delta både som foreleser og deltager. Luftmaktseminaret har ikke til hensikt å gi alle svar, målet er snarere å reise viktige og tidsriktige spørsmål som gjennom diskusjon og meningsbrytning skal bidra til økt kunnskap og forståelse. Luftmaktseminaret skal bidra til å sette dagsorden i Luftforsvaret og Forsvaret.

Årets tittel «Ledelse av norsk luftmakt: En alliert eller norsk oppgave?» stiller et tydelig spørsmål, men i tillegg reiser den mange viktige problemstillinger som kan være både kontroversielle og ubehagelige. Vi er i ferd med å kjøpe en av de mest avanserte kampflyplattformer i verden til en enorm kostnad. Antall JSF vil kunne gjøre Norge til en tydeligere luftmaktaktør de neste 30 årene. Hvis vi kjøper den kuleste bilen i gjengen, betyr det at vi må kjøre hver gang? Vi etablerer et eget nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), samlokalisert med FOH på Reitan eller skal det være en integrert del av FOH? Hvem eier dette senteret og hva skal vi bruke det til. Foreligger det et ambisjonsnivå for norsk luftmakt etter implementeringen av NAOC og innfasing av JSF? Samtidig var vi en tydelig luftmilitær alliert aktør i Libya – en operasjon som for mange utvidet det mentale militære og politiske mulighetsrommet for bruk av norsk luftmakt. En operasjon som gav oss et godt omdømme, men vår innflytelse på operasjonelt nivå ble av Sjef FOH beskrevet som «fragmentert kompetanse i løs vekt». Er det noe vi ønsker også for ettertiden?

Program og foredragsholdere Årets seminar fulgte tradisjonelt design ved at første dag tok for seg «det store bildet». Dagens forelesere var Leder Utenriks-og forsvarskomiteen Anniken Huitfeld, professor Janne Haaland Matlary og NRKs Nyhetsanker Christian Borch. I ettertid er det nærliggende å trekke fram Borch sin beskrivelse av situasjonen i Ukraina. I skrivende stund er Ukraina et farlig konfliktområde. Protestene i Kievs gater er intense og gjennomføres med revolusjonær dødsforakt. Den valgte presidenten, Viktor Janukovitsj, har funnet det mindre realistisk å orientere seg mot EU for å løse landets enorme problemer enn mange ønsker. Noen observatører mener EU gav ham et tilbud han ikke kunne godta. Han oppfattet det som direkte ydmykende. Vladimir Putin, derimot, tilbød romslig økonomisk hjelp, og fristet med et gullkantet fremtidig samarbeid. Med den sterke sympatien Russland har i deler av den ukrainske befolkningen, valgte Janukovitsj å orientere seg mot Moskva. Det utløste opprøret. Christian Borch Seminarets andre dag bragte oss over til det operasjonelle nivå. Fokus dreide mere generelt over på begrepet kommando og kontroll. Dagen startet med foredrag hvor vi kikket litt kritisk på oss

GILs 2014

Vinter 2014

seminar

luftmakt: En alliert eller norsk oppgave? selv og egne særegenheter og vår egen kultur. Resten av dagen ble viet til andre luftforsvar som vi sammenligner oss med, herunder Finland og Nederlands Luftforsvar. I tillegg fikk vi erfaringer fra Marinen og Hæren som allerede har etablert det taktiske nivået likt vår NAOC, ved foredrag fra Brigaden i Nord-Norge og Norwegian Task Group. I tillegg kom parallelle foredrag fra E-tjenesten og Cyber-forsvaret. Dagen ble rundet av med en dagsepilog av vår egen Nils Naastad.

nettopp torsdags morgen. Dere inviterte meg til å åpne seminaret – og det skulle jeg selvsagt gjerne ha gjort, men jeg har oppdaget at en forsvarsministers hverdag ikke nødvendigvis er styrt av forsvarsministeren. Men det er selvsagt bare halve sannheten. Vel så viktig er det at jeg alltid holder foredraget mitt torsdag morgen, fordi jeg så gjerne vil ha med meg torskemiddagen onsdag kveld. Intet unntak i år! FMIN Ine Eriksen Søreide

En minst like gammel og innarbeidet tradisjon er seminarets messemiddag. Her ligger menyen limt, naglet og spikret fast; Torsk, lever og rogn. LKSKs kjøkken tilbereder og serverer messemiddag for 220 mennesker ved denne anledningen. Denne middagen er et viktig sosialt møtepunkt for Luftforsvarets ledelse, ansatte og gjester. Her har elever ved 1. avd mulighet til å få et innblikk i Luftforsvarets historie direkte gjenfortalt av de som opplevde det. Genlt Willhelm Mohr – i en alder av snart 97 år – holdt en glimrende tale som høstet stor applaus- et høydepunkt i messemiddagen.

Dette tolkes som seminar-SOP til kommende gjennomføringer, at FMIN setter stor pris på å bli invitert og at fremtidige program har fått en fast post. Temaet NAOC og problemstillinger omkring K&K ble belyst resten av dagen. Vi fikk innblikk i NAOC slik det er tenkt etablert, og organisert og vi fikk videre innblikk i NAOC sett fra sjef FOH sin side. Årets kadettforedrag omhandlet JSF sett opp i mot dagens F-16, et meget godt og oppdatert foredrag om Forsvarets største investering noen sinne. Hva kan vi få til i fremtiden som vi ikke kan gjøre i dag. Alle dagens tema ble på nytt hentet frem i dagens debatt.

Seminarets tredje og siste dag fokuserte på det nasjonale perspektivet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide åpnet denne dagen og poengterte hvorfor hun ønsket å avholde foredraget sitt

noe som var nytt for store deler av tilhørerne. I ettertid tyder tilbakemeldingene på at den siste dagen ble oppfattes som spesielt matnyttig. Viktige spørsmål ble reist og viktige tema kom til overflaten. Tilhørerne fikk fritt benytte den omtalte takhøyden som alle etterlyser, selv om muligheten kanskje ikke ble benyttet fullt ut? Seminaret brakte oss litt nærmere et svar på hva NAOC skal være og hvilket ambisjonsnivå Norge har med sitt nye luftoperasjonssenter. Ønsket om å etablere en mer robust kompetanse innen målutvelgelse (targeting) og det operasjonelle nivå var kanskje spesielt gledelig sett fra Luftkrigsskolen. PS: Bare dager før seminaret kom den triste nyheten om at Arent Arntzen var gått bort i en seilflyulykke i Sør- Afrika. Arent Arntzen var tidligere ansatt ved LKSK, en viktig aktør for etableringen av luftmaktavdelingen og dens faglige fokus, og en viktig drivkraft for å få Luftmaktseminaret inn i sin nåværende form. Han var ansvarlig for seminaret for nøyaktig 20 år siden, og har i mange år etterpå bidratt både som foredragsholder og deltager.

Seminarepilog ble holdt av forfatter Per Egil Hegge, en mann som har «ordets makt» og som i sitt innlegg omtalte bla trøndersk beskjedenhet,

Vinter 2014 KAFO på Luftkrisskolen

KAFO på Luftkrigsskolen

Av: Kad. Susann Dale Habbestad, 1 avd. Susann.Dale.Habbestad@lksk.mil.no

Gjennom skoleåret 2013/2014 har KAFO styret arrangert sammenkomster, kurs, deltatt i og holdt møter. Vi startet det nye skoleåret med å velge ut et nytt styre og i år har vi økt antallet i lokalstyret ved å ha to representanter fra hver klasse i første avdeling i stedet for en kadett.

Det er planlagt en vårkonferanse i mars 2014, hvor kadettene skal til Roma!

Det første KAFO arrangerte var et massasjekurs på Luftkrigsskolen onsdag den 16. oktober. Et av klasserommene ble brukt og 14 kadetter med følge var ivrige og opptatte av å lære mest mulig slik at ferdighetene senere kunne anvendes på en heldig utvalgt person. Kurset ble holdt av IngerMarie Arentz som har sitt eget massasjesenter, Pusterommet Yoga og Massasjeterapi, som også kan tilby kadettene rabatterte priser på behandlinger. Det var Inger-Marie Arentz fra Pusterommet Yoga og Massasjeterapi som holdt kurset og gav stor inspirasjon. Det er forresten mulig å benytte seg av rabatt på Pusterommet for kadetter hvis du skulle ønske en massasje etter en slitsom kadetthverdag! Etter tradisjonen tro, arrangerte BFO julekalender i desember. Det ble delt ut gaver hver

eneste dag og en ekstra stor overraskelse på juleaften til alles (den ene sin) glede.

leieren, som vil lette kontroll og innpassering av besøkende.

Det ble også holdt et fotokurs i desember av fotograf Morten Granhaug på Luftkrigsskolen for medlemmer og deres bekjente. Dette var noe spesielt lokalstyrelederen i KAFO, Thorbjørn Lerø, satte stor pris på: "Veldig nyttig og lærerikt kurs med en dyktig instruktør. Jeg har oppdaget mange nye muligheter med mitt kamera!" sier Torbjørn mens han smiler. KAFO liker pizza og det gjør heldigvis kadettene på LKSK også, derfor har det blitt arrangert to pizzakvelder! Til sammen 55 kadetter, samboere og ansatte møtte opp på disse kveldene. Den siste ble arrangert i samarbeid med NOF og kadetter fra Sjøkrigsskolen og Krigsskolen tok også turen innom før de skulle på kurs i forhandlingsteknikk. Kurset ble holdt helgen 21-23 februar, og ble arrangert av Malene Andersen på vegne av KAFO på Luftkrigsskolen og holdt av forhandlingsleder i BFO Ragnar Dahl. Under kurset ble det gjennomgått teori og praktisk løsning av oppgaver, caser og forhandlingsspill. På kveldene var det sosialt samvær og rom for nettverksbygging. Alle medlemmer kunne melde seg på noe som ga mulighet til å bli bedre kjent i BFO på tvers av skolene. Totalt 22 kadetter deltok, herav KAFO landsstyret, tre kadetter fra hver av de eksterne krigsskolene i tillegg til kadetter fra LKSK.

Karina Løvdal har gjort en formidabel innsats for å bedre kadettenes hverdag i form av inneklima. Et godt inneklima har betydning for kadettenes helse og trivsel her ved Luftkrigsskolen. Utdrag fra bakgrunnen lyder som følgende: «Inneklimaforhold som temperatur og ventilasjon kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Etter flere henvendelser fra medkadetter ved Luftkrigsskolen om utilfredsstillende inneklima ved forlegning-, skoleog idrettsbygget, har Kadettenes fagorganisasjon (KAFO) vurdert det slik at inneklimaforholdene ved LKSK har flere forbedringspotensialer. Både kadettsamfunnet og Norges offisersforbunds kadettutvalg (NOFKA) ved LKSK opplever også inneklimaet ved skolen som utilfredsstillende i form av dårlig ventilasjon, store temperatursvingninger og høy partikkelforurensning. Tematikken er tidligere blitt tatt opp av KAFO med skoleledelsen ved LKSK og Forsvarsbygg i form av muntlige samtaler og skriftlige dokumenter uten at det har skjedd noen endringer».

KAFO lokalstyret har selv hatt BFO grunnkurs og 8 lokalstyremøter. Det er to saker vi har jobbet hardt med, og som viser handlingskraft fra og for kadettene på skolen. Daniel Antonsen har tatt lead på DHO ordningen, hvor Luftkrigsskolen har gjennomført en revidering av vaktinstruks etter at KAFO har kommet med forslag til endringer. Noen tider for inspeksjonsrunder og henting av avis er endret, blant annet. Videre jobber LKSK med fem termineringspunkter for porten på ulike steder i

Men nå håper vi at det kan ta seg opp et par hakk. Lykke til og god tur!

First world problems

Vinter 2014

s m e l b o r p d l r o First w Av: Kad. Tine Tronsgaard, 1 Avd. Tine.Tronsgaard@lksk.mil.no

Det er klart det tas opp mye aktuelt i spisemessa på Luftkrigsskolen. Heite diskusjoner om krig og fred, sikkerhetspolitikk og miljøspørsmål, for ikke å nevne alle verdensproblemene som løses over en kopp kaffe. Det sagt; innimellom finnes det faktisk viktigere saker å ta opp.

EGG ? Vann: hundre grader. Tidtaker: 6 minutter. LKSK ligger ca.110 m.o.h, så koketid kan være vrient, men dette løses etter et par-tre forsøk. Jeg har spist egg her siden august, og fortsatt er det like spennende som å åpne et kinderegg: store forventninger – blir skuffet.

Som for eksempel her om dagen, da det ikke var aioli til lunsjen. Jeg bare herregud, her har jeg mekket en salat med både grønn og sort oliven, queso de cabra, soltørkede tomater og serranoskinke – også var det serr ikke aioli ?

Brødet er kanskje det mest frustrerende. Det at det alltid er ferskt, gjør at det blir vanskelig å skjære rette skiver, og det er en kunst å klare å holde brødskiven uten at det økologiske syltetøyet skal renne av. Det går an å bruke det hjemmelagde knekkebrødet, men da risikerer du at det plutselig knekker. Og hvis du er down på peanut-butter-jelly-time, pass på: iblant så kan peanøttsmøret – som også er økologisk og inneholder 99,4 % peanøtter – skille seg. Æsj. Da må du røre. Når det kommer til vanndispenserens alternativ 3: water/ice, er det også mye frustrasjon ute og går: Isbiter klarer nemlig å falle av seg selv opp i glasset kun ved hjelp av tyngdekraften. Så det er vel strengt tatt unødvendig med afterburner for å sende isbitene i nedover slik at halvparten av vannet ender utenfor glasset? Og hvorfor er det ikke saft til frokost? Eller melk til middag? Og apropos: Hvor pokker ble det av sjokolademelkdispenseren egentlig?

Dette var et engangstilfelle. Det vanker selvsagt gjengangere. La meg bare begynne med havregrøten. Nei, la meg begynne med tallerkenene til havregrøten. For her er det ofte mismatch. Vis, forklar, gi meg en løsning på hvordan jeg skal spise havregrøt i suppekonsistens av en flat tallerken. Med gaffel. Eller hvorfor de dype skålene blir satt frem de morgenene hvor utfordringen først og fremst ligger i å løsne havregrøten fra sleiven? Vi har nå etter mange henvendelser fått havregrøt hver dag. Bortsett fra onsdager, for da er det egg og bacon. Og det å steke speilegg – det finnes mennesker som faktisk ikke klarer dette – men dette klarer kokkene helt fint. Da er spørsmålet mitt: hvorfor er det da så sjukt vanskelig å KOKE

Dessert er bra. Noen ganger er det ikke dessert til middag. Andre ganger er det både oreokake, bløtkake, brownies, marsipangriser OG gelé. Og hvorfor er det bare is på fredager? Hvorfor er det ikke fast sortiment i isdisken? Det holder ikke med sjokolade, jordbær, vanilje, nonstop og cappuccino, når jeg har lyst på lollipopsorbet, liksom. Mye energi går også på å sette opp stolene etter seg. Det er ikke bare bare. Det krever trening å få det til uten å bruke makt eller kikke ned. Enkelte bord kan man ikke sette opp stolen på engang. Hvorfor er ikke alle bordene slik? Jeg synes det er stress nok bare å bære brettet inn til kjøkkenet. Allikevel er jeg også den første til å utveksle ‘’ohmy-god- can-you-believe-this-guy’’-blikk i den kleine stillheten som alltid oppstår når noen har mistet brettet sitt i gulvet. Og følg med nå, for her kommer dagens triks: Ta alltid en rekognoseringsrunde før du lager lunsjtallerken. Da unngår du nemlig klassikeren som «Hæ, var det taco-left-overs fra i går?! Jeg som allerede har--» Kanskje er vi litt for bortskjemte. Kanskje kommer jeg til middag hvis det er elgstek. Eller sushi.

JULECUP

LUFTMAKTSEMINAR

ÅRE

We’ve got your back!

Thomas og Thorbjørn hjelper deg når du trenger det. Om du ikke trenger hjelp, så har Thomas ny kaffemaskin på OTV-kontoret.

Look-A-Like

Vinter 2014

LOOK-A-LIKE Etter at James Bond satte ei kule i foten til KGBagenten Valentin Zukovsky, fikk sistnevnte skaffet seg ny identitet og stilling på rødbrakka ved LKSK. Det ryktes at han tidvis henter frem gamle kunster fra tiden som KGB-agent under både Vinterøvelsen og Øvelse Referanse. Noe som kan observeres når ex-agenten trakterer både lastebil og snøscooter.

LKSKs store medaljehåp i OL, Ole-Martin Plushenko, pådro seg dessverre en prolaps under oppvarmingen til konkurransen i kunstløp i Sochi. Redaksjaonen bøyer seg i hatten og ønsker god bedring og lykke til i framtidige konkurranser.

Etter å ha sprengt Dødsstjernen valgte Oliver Calrissian en mer fredelig tilværelse som sjef-Jet Set

Det ryktes at da Van Damme fant ut at slåssing og balansering mellom lastebiler var for pyser tok han ny i dentitet og ble I-off ved Luftkrigsskolen.

November 2014

2. plass

Vinter 2014 November 2014

Arild M Johannessen -Kull 62Karakterer fra dommere:

9 + 9 + 7 + 9 = 34 poeng Kommentarer fra dommerne: - Fin bart, stilige bilder. - F책r litt pluss for stilige bilder:P - frekk bart og fine bilder

1. plass Sindre Thorsteinsen -Kull 63Karakterer fra dommere:

8 + 9 + 8 + 10 = 35 poeng Kommentarer fra dommerne: - Beste brannmann bart - Fin og tett bart

? 52

3. plass Svein Inge Flat책s -StabKarakterer fra dommere:

7 + 8 + 10 + 8 = 33 poeng Kommentarer fra dommerne: - Den tetteste og fineste barten hittil. Holder seg innenfor overleppen og er symmetrisk og estetisk fin

November 2014

Vinter 2014

Thorbjørn Lerø -Kull 63Karakterer fra dommere:

2 + 2 + 2 + 3 = 9 poeng Kommentarer fra dommerne: - Mest pistrete bart - sykt ekkel pubertal bart, men kan få prisen for årets pubisbart. -Hahaha…bra forsøk! Eivind Hagen -Kull 63Karakterer fra dommere:

8 + 7 + 7 + 8 = 30 poeng Kommentarer fra dommerne: -Beste Don Juan bart -Fin Güntherbart. Burde få årets Günter, men får trekk for det ekle pilotantrekket

Anders Bjørnerud -Kull 62-

Stian Døhlen -Kull 62-

Karakterer fra dommere:

: 4 + 5 + 6 + 5 = 20 poeng Kommentarer

4 + 6 + 6 + 3 = 19 poeng

fra dommerne: - Beste forvandling fra baby til mann - Har i utgangspunktet ikke så mye bart og har prøvd å kompensere med å ha lange tynne hår. Kan få prisen for beste forsøk

Kommentarer fra dommerne: - Beste fjortis bart - Søt bart. Bør få prisen for søteste bart. - Hahahaha! 53

Vinter 2014 sett og hørt

Daniel A Ellingsen -Kull 63Karakterer fra dommere:

3 + 2 + 4 + 2 = 11 poeng Kommentarer fra dommerne: - Noe tynn bart, har nok ikke prøvd hardt nok. -Skal ha for forsøket

Arne Skymoen -Kull 62Karakterer fra dommere: Daniel Hyllmark -Kull 63-

6 + 6 + 6 + 6 = 24 poeng

Karakterer fra dommere:

Kommentarer fra dommerne: - Beste Clark Gable bart - Fin farge på barten.

5 + 7 + 8 + 7 = 27 poeng Kommentarer fra dommerne: - Fin og tett bart, kler å ha bart og den er i samme farge som håret

? 54

Marius Ruud -Kull 62Karakterer fra dommere:

4 + 2 + 4 + 4/10 = 14/(20) poeng Kommentarer fra dommerne: - Dårligste bartevekst - Får kreds for å stille opp - Absolutt beste forsøk OG styggeste bart - Beste mopedbart - Rettelse! Karakter 10! Burde vinne hele dritten:)

sett og hørt

Vinter 2014

Lev Ressem -Kull 64Karakterer fra dommere:

7 + 7 + 7 + 7 = 28 poeng Kommentarer fra dommerne: - Mest utrimmet bart – størst behov for bartevoks - Fin bart, men han kler uten bart bedre. Ser snillere ut da.

Stein Inge Thorsteinsen -Kull 64Karakterer fra dommere:

6 + 7 + 9 + 10 0= 32 Kommentarer fra dommerne: - Beste wifebeater bart - Konebankerbarten, en klassiker. Liker at den er trimmet i spisser

Thommas Bentzen Foss -Kull 64Karakterer fra dommere:

8 + 8 + 8 + 9 = 33 poeng

TAKK FOR STRÅLENDE HÅRVEKST 2014!

Kommentarer fra dommerne: - Den beste av standard bartene - Fin bart, men noe usymetrisk i kantene.

Vinter 2014 Sagt & Hørt

Sagt & Hørt... Ramon introduserer seg for vikarlærer i Engelsk: «My name is Ramon», «Your name please?», «RAMON», «What is that?», «It is my name..», «Oh, Raymond» Quote: Thor-Anton trygleiksansvarlig « pass på, det e tørr luft ute no, så mogleikheiten for å verte dehydrert er høyst til stade» Lars Peder Haga forklarer karakterskalaen: … Og får du en E, har du for så vidt skrevet en oppgave og det stopper der. Vidar Owes nekter å møte opp på kullets lønningspils og burger fordi kullet skal møtes på Mikrobryggeriet; «Æ et itt nå burger som e mikro» Mikroburger e itt nå for mæ. Ka e feil me ein tofæmti beiken schiis fra statåil!?!» Frank Kiegen om capri sonne: Åja, du skal drikke sån derre kreftvann. Joachim R til Kristine på NOF konferansen (danskebåten): Du er vår lille drue. Frank usikker på om en dame på LEDSEM er gravid: Hun spiser kake, da er hun sikkert gravid… Vidar Owesen på Sørreisa: D bli itj konfekt sjøl om du pakke inn hoinnjskit i sølvpapir…

Idunn snakker med Torsteins forlovede om det kommende bryllupet: Skal du ha sånn toppløs brudekjole? Forloveden til Torstein under lunsjbordet: Dere spiser så fort! Eller kanskje jeg prater for mye.. Gerd vasker bordet i messa og slumper til å dra det ut når hun vasker. Marte H: Jasså, har du tatt for mye møllers tran? Stig Olsen (nylig tatt HI-kurs) overhører samtale om våpen: Adsam? Ka e det?

Margrethe står i depotgarasjen og skal bytte til vinterdekk: De må jo ha et langt hult rør her? Hvorfor har de ikke et rør? Stag! Alle burde ha et stag! Karina ser på den usensurerte versjonen av "Blurred Lines": De har jo på seg truser! Diskusjon om flyvende objekter Anders Berge: Engler finnes! Det sier dronningen, eller prinsessen da.

Venke overhører diskusjon før praktisk eksamen veiledning: Hanna: Og når vi kom til det punktet i samtalen vurderte jeg å kjøre løft. Venke: Bruker du over- eller undertrykk når du løfter da? Ramon: Det handler om mer enn hva du bare kan se og ta på!

Sara leser sagt og hørt: Hæ? Er Kjell Alexander og Jens Henrik brødre? Seriøst? Daniel Engen: Ja Sara: Hæ? Men de har jo ikke samme etternavn! Daniel: Jo de er brødre, de ble til og med satt på samme lag i 1.avd før skolen fant det ut Sara: Så de visste at de var brødre før skolen fant det ut? (Sagt med sjokkert innlevelse)

Samtale om gaydar Ramon: Hanna sin virker ikke, hun har ikke calla Kåre Inge engang! Hanna: Jeg trenger i det minste ikke hjelpemidler Ramon..

Om tøffhet Margrethe: Du er jo tøff da Hanna: Nei, jeg er tøffel Daniel Engen: Just because I rock it doesn't mean I'm made of stone..

Samtale ved lunsjbordet Stine: Før likte jeg ikke honning så godt, det har en sånn rar bismak. Men nå går det greit. Hanna: Bismaken stemmer mer nå eller?

Litt for engasjert i ny stilling? Daniel Engen: I will give no quarter. I will move mountains to make sure all cadets receive a prompt picture of their car with copy to Roar if they are parked in a no-parking zone.

Sagt & Hørt

Ønske om å skille seg ut. Marius: Vi må opprette sørnorsk kadettforening Stian D: For heterofile gutter Sindre under desserten på Høstsoireen: Æ syns at det hadde vært bedre med oreois! Marte G spør hærkadettene på Høstsoireen: Er det dere som har Valkyrien? Diskusjon om hvorvidt mannlige cheerleadere går i joggebukse eller tights Stian Rønneberg: De går i joggebukse, for det hadde de i Bring it on, og den filmen har eg faktisk sett! Om Sankta Barbara Marte G: Men skulle ikke den festen være i en festning? Hanna: Jo, du sitter i den nå, Kuhaugens Befestninger.. Rolf til Jens Henrik: I følge presten må du gå to år her om igjen!

Tore, Bjørn-Inge og Steven sitter i baren. NOF-tillitsvalgt fra Hær: Så, er dere også midt oppi eksamener og stress? Gutta: Nei, vi er flyelever, alle andre er stressa, men ikke oss! Anonymisert flyelev om sjekketriks: Jeg skal bli jagerflypilot, skal jeg lære deg å bruke stikka mi? Tore: jeg hadde sagt nei jeg! Anders kaster ball til Venke, som får ballen midt i trynet. Venke: Åh, din beatwifer!! Om å skrive 15stp-oppgave Maren Cecilie: Nå er jeg ferdig med hele teoridelen, så nå må jeg bare drøfte litt og finne på en konklusjon. Hvaa, det er jo sånn man skriver bachelor da!! Marte G om juleturneringen i fotball: Er det vanlig å drikke under turneringen?

Torstein sitter ved frokostbordet i messa med forloveden, en medkadett påpeker at klokken er 08 og foreslår å trekke ut. Torstein: Bare gå du. Oi, det var ikke sånn ment!

Siste mandag før juleferie Jørgen: har vi fortsatt den greia som sir ka vi ska kunn? Medkadett: Studiehåndboka? Ja den ligger på Intranett.

Movember Christina: Næmmen, har du også bart Stian? Stian D: Ja, vil du ta på den? Christina: Eh, nei takk..

Om NAKA og femininitet Kristine: vi skal ha underholdning på NAKA, og jeg vil ha deg til å spille sjøkadett siden du er den mest feminine gutten på skolen Anders Berge: what? Shut the fuck up! Har du sett Joakim Nyquist? Han er jo blond!

Vinter 2014

Kristine: han skal spille hær Anders: jeg er ikke den mest feminine gutten på skolen Kristine: har du sett på deg selv? Om SuperBowl Sara: De kampene kan jo vare i flere timer, det er jo show i pausen og alt. Marte G: Ja hvem var det som spilte? Oliver H: Denver og Boston? Marte: ja, nå tenkte jeg på musikken i pausen da, jeg bryr meg ikke om fotballen.. En gjeng kadetter sitter i baren dagen etter enda en legendarisk LKSK-fest, når Sola kommer inn og sier; "du veit du har gått på en smell vettu, når du må dusje og vaske deg med Zalo dagen derpå..." Under Quizdan på tv i åre blir det vist bilde av Marve Fleksnes Karina: Ligner ikke han på en av veilederene? 9 kadetter svarer i kor: Dag Ola Lien!! Hanna: Er det ikke litt rart å tenke på at 25% av jentene på skolen er skeive? Oliver: Det er jo ikke så rart det når du ser på guttene som går her.. Joakim: Skulle hatt med parkeringsoblatet mitt fra ØHF, "Tjenestehund i bil, må stå i skyggen", da kunne jeg parkere hvor jeg ville. Oliver M: What! Det er jo enda bedre enn å være handikappet!!

Vinter 2014 Sluttnytt

Visste du at... Det er allmen t kjent at Fors varsminister henter både en fagmilitære rå d og ferieplaner i magasinet Je tSet. Gjør du?

Morten Hanche-edition: ... Morten Hanche kan lage appelsinjuice av bananer og pærer av eplejuice? ... når Obama trykker på den store røde knappen ringer telefonen til Morten Hanche? ... Morten Hanche kan gjøre dumme bomber smarte? ... den eneste gangen Morten Hanche har gjort en feil er når han trodde han gjorde en feil? ... styrespaken i F-16 er en perfekt avstøpning av hånden til Morten Hanche? ... Morten Hanche kan fly raskere enn sin egen skygge?

... Morten Hanche har kronisk hvilepuls? ... Bicepsen til Morten Hanche har stealth egenskaper? ... Lockheed Martin brukte Morten Hanche som utgangspunkt da de designet cockpiten til F-35? Morten var relativt fornøyd med resultatet. … spesifikasjonene til Norges nye jagerfly var en stiloppgave Morten Hanche skrev på barneskolen? … Morten Hanche aldri havner i slagsmål, men havner i dog fight? … Morten Hanche aldri får sug i magen?

… Morten Hanche kan bryte lydmuren med bind for øynene og hendene på ryggen? … Morten Hanche kan utføre presisjonsbombing med kun solen som referanse? ... Morten Hanche var mid life update på F16? ... Morten Hanche ikke sitter på med F-16, men det er F-16 som sitter på med Morten Hanche? ... når General Schwartskopf uttalte at «you learn of your mistakes, and we had plenty» var det egentlig bare snakk om at Morten Hanche ikke hadde amerikansk pass? ... alt Morten Hanche tar på blir gradert Cosmic Top Secret?

Som kadettmedlem i KOL utgjør du en forskjell.

Årets julegave fra alle KOL-medlemmer var støtte på kr. 25.000,- til gjenoppbygging av landsbyen Hay Azzour i Sudan. Landsbyen ble brent ned og plyndret av opprørssoldater i mai 2011 og befolkningen har behov for hjelp. KOL var i den heldige situasjonen at vi gjennom representanter i Sudan klarte å gi den den verdifulle bistanden direkte til Den katolske kirke i Damazin ved pater Luciano Sayo som er ansvarlig for gjenoppbyggingen. Fortsettelse følger...

Vi kjører 20-27 turer Vi kjører 20-27 mellom Nord-, Sørogturer Vestlandet Nord-, Sør- og Vestlandet pr. måned

0-27 turer mellom Vestlandet pr. måned Pakking Lagring Assuranse Formidling Kjøring inn-/utland

Etablert 1968 • • Pakking • Lagring • Assuranse FLYTTETRANS Tlf. 77 63 33 33 Formidling • Kjøring inn-/utland • • Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr Salg av emballasje-, pakke- og løfteutstyr. Oppvarmet Faks. 77 63TERMOTRANSPOR 55møbellager 58 tilknyttet alarmsentral. Lukkedealarmsentral spesialbiler for ﬂyttegods, kunst og møbler. Oppvarmet møbellager tilknyttet 03 333 Termobiler, møbellager,Vakttlf. terminal for 911 gods,firmapost@hasselbe truck. Lukkede spesialbiler for flyttegods, kunst og møbler Termobiler, møbellager, terminal truck Håndverkerv. 8, Tlf.for77gods, 63 33 33 Faks. 77 63 55 58 – Vakttlf. 911 039018 333 – Håndverkerv. Tromsø 8 – 9018 Tromsø

møbler ck

Etablert 1968

TROMSØ A S TERMOTRANSPORT TLF. 77 63 33 33 FLYTTETRANSPORT

firmapost@hasselberg.no

www.hasselberg.no

Når service og kvalitet teller

Foto: Tor Aas Haug (Mediafoto)

IRIS-T fyring fra NASAMS launcher på Andøya 2011

Enkelte ting fortsetter å vokse I over 20 år har KONGSBERG, Raytheon og Forsvaret samarbeidet for å holde NASAMS relevant og i takt med utviklingen av trusselbildet. Fokus de siste årene har vært integrasjon av nye sensorer og missiler. Resultatet er at NASAMS kan benytte både IRIS-T og AIM-9X. Fremtiden bringer integrasjon av missiler med bedre rekkevidde og høydedekning, samt forbedret strategisk og taktisk mobilitet. Vår oppgave er å følge med på nye trender og behov og fortsette NASAMS evolusjonen slik at Norge og andre brukernasjoner kan løse oppdrag med et av verdens mest fleksible og pålitelige luftvernsystemer. Totalt seks (6) nasjoner har til nå anskaffet NASAMS.

WORLD CLASS - through people, technology and dedication