Infinitum Magasin #06

GJØR NOE LITE FOR NOE STORT

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

MAGASIN M AG A SIN N R 6 2 017

U RBAN S AFAR I

Menneskene, trendene og innovasjonene som ­skaper en smartere og mer ­bærekraftig framtid

188013 9

772464

RE TURUKE V36 v 36 RETURUKE

INTERPRE SS 1047-02 INTERPRESS 1047-02

I N F I N I T U M M OV E M E N T. N O

PRIS: 59 NOK

10 K L I M A M Y T E R / C H R I S T I N E S P I T E N / F R I L U F T S PAR ADOK S E T B ØN N E R O G B I L L G AT E S / V I N J E RO C K / N Y E M I LJØ VAN E R M A R I A N N SÆ T H E R / M AT M E D OM TA N K E / I N G E W E G G E

[KRONIKK]

V E LG R I KT IG FOR M I LJ ØE T Å kjøpe en flaske eller boks for å slukke tørsten er en av de der hverdagstingene som vi gjør uten knapt å ofre det en tanke. Kanskje etter en treningsøkt, eller noe å drikke til matpakken eller middagen. Det går på rutinen. Men neste gang du står i butikken foran alle radene med flasker og bokser, vil jeg at du stopper opp og reflekterer – for valget ditt dreier seg faktisk om noe mye større og viktigeren enn som så.

Det er et valg for en smartere og mer bærekraftig framtid. I dag er det ikke lovpålagt at alle bryggerier må være tilknyttet panteordningen. Nettopp derfor er Infinitums ­arbeid ekstra viktig. Når du ser pantemerket vårt på en flaske eller boks, så skal du vite at det er en garanti for at dette er en forpakning som oppfyller Infinitums strenge krav.

Alt vi gjør er nemlig for miljøet. Og det er derfor vi hele tiden leter etter nye, ­innovative og modige løsninger som kan drive utviklingen framover. Det selvsagte målet er naturligvis at 100 prosent av alle flasker og bokser skal samles inn.

La meg få vise til et spennende eksempel: Om bare 80 % av plasten blir til nye flasker, sparer vi 142 kg CO2 pr 1000 liter drikke – i forhold til om emballasjen går i restavfallet som brennes og energigjenvinnes.

Dette er et svært godt miljøregnskap! Og derfor er ditt valg så viktig.

K J E L L O L AV M A L D U M A d m . d i r. I n f i n i t u m

INFINITUM ANSVARLIG UTGIVER Randi Haavik Varberg REDAKTØRER Elin af Klintberg, Mårten Niléhn PRODUKSJON Klintberg Niléhn Media AB Maria Jartman ART DIRECTOR Jessica Ericsson LAYOUT Maria Seefried OMSLAGSFOTO Anki Grøthe SKRIBENTER Pontus Dahlman,Tia Karlsen, Torkel Karoliussen, Inge Lindseth, Madeleine Mellemstrand, Aleksander Myklebust, Ingvild Nærum, Anne Sem-Jacobsen, Anja Stang FOTOGRAFER Tommy Andresen, Henrik Bonnevier, Isaac Cordal, Isak Dalsfelt, Anki Grøthe, Monica Løvdahl, Kjell Ruben Strøm, Jason deCaires Taylor ILLUSTRATØR Elin Svensson, Maria Raymondsdotter STYLIST Linnea Apelqvist, Lotte Shepard KORREKTUR Ingunn Nærø TRYKK Elanders KONTAKT Infinitum, Karenslyst Allé 9A, 0213 Oslo Telefon: 91 35 47 73 E-post: movement@infinitum.no Web: Infinitummovement.no

CREATIVE DIRECTOR

Dette magasinet er fremstilt av Infinitum, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

72

[INNHOLD] JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

60 0 6 S M A RT

72 G O F I S H !

Mennesker, fenomener og innovasjoner som gjør verden litt bedre – og grønnere.

Elisabeth Benonisen forener fiskeskinn og tidløst design.

1 6 H AV E T S ØY E

Kunst av resirkulert plast viser verdens smertegrense.

Bli med under overflaten til den siste store villmarken.

24 TR ÆRNE S ­H E M M E L I G E L I V

94

Trær har et helt eget følelsesliv.

26 G O D E PA N T E ­ HISTORIER

Ting du garantert ikke visste om Infinitum.

30 SANNHET O G KO N S E K V E N S

Elisa Walderhaugs valg: Gjøre det trygge eller ­kjempe for miljøet?

3 4 B L O D, B Ø N N E R O G B I L L G AT E S

Vegetarkjøttet som skal redde kloden.

16

3 8 S T R E E T S M A RT

Endelig sommer! Nå viser byen seg fra sin beste side – en leken, inspirerende møteplass. Fram med brettet, nå ruller vi!

54 BÆREKR AF TIG M AT

Velkommen til Oslos nye matsentrum.

76 S Ø P P E L K U N S T

78 F R I LU F T S ­ PA R A D O K S E T

Jo mer tid vi tilbringer i naturen, dess større påkjenninger utsetter vi den for.

8 4 N Y E M I L J Ø VA N E R

De har endret vanene sine – alt med ­tanke på miljøet.

8 8 K L I M A­ ENDRINGER

Vi knuser 10 klimamyter.

9 2 D E T G RØ N N E LY N E T

Vi snakker med Oslos miljøog samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

9 4 M I T T I N S TA G R A M

Å dokumentere vill natur gir Eskil Digernes energi.

96 PÅ T I D E Å HANDLE

Infinitums ambassadører har fått nok!

98 MIN ­S M A RT ­T E L E F O N

Malin Nesvoll Vangsnes lever av å dele livet sitt.

5 8 M I N I AT Y R M E N N

38 84

Med små sementfigurer kjemper Isaac Cordal for miljøet.

6 0 F E ST I VA L­ MINGLING

Magiske konserter midt i en ­fantastisk fjellnatur.

6 4 D RØ M M E N O M S U P E RT U B E N

Framtidens tog suser fram i 1200 kilometer i timen.

66 SOMMERENS ­B U C K E T L I S T

Seks ­spennende personers mest eventyrlige tips.

the mark of responsible forestry ® 1996 Forest Stewardship Council A. C

3

30

[MEDARBEIDERE] MADELEINE ­M E L L E M S T R A N D J O U R N A L I ST

Madeleine er redaktør for Infinitum Movement, og ­jobber også for at ­magasinet ­Infinitum skal nå sitt fulle potensial. U ­ nder firmanavnet «Det S­ vakeste Kjønn» frilanser hun med ulike prosjekter. Madeleine er en ­melankolsk ­livsnyter med stor interesse for ­dokumentarfilm og mennesker som skiller seg ut.

Aleksander Myklebust

Hvilke vaner har du lagt om for å leve litt ­klimasmartere?

«Jeg har gått over til å bruke Infinitum Movement sin bambus­ tannbørste … Jeg er også nøye på at kosmetikkproduktene jeg ­bruker ikke skal inneholde mikroplast ­eller andre skumle ­miljøgifter.»

Kjell Ruben Strøm

ALEKSANDER ­M Y K L E B U S T J O U R N A L I ST

KJELL RU B E N S T RØ M F OTO G R A F

Aleksander Myklebust er utdannet fotojournalist fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og forfatter av to bøker. Hans bilder har blitt premiert i en rekke fotokonkurranser, bl.a. «naturfotografenes Oscar» – BBC Wildlife ­Photographer of the Year. Til daglig l­ everer han tekst og ­bilder om natur og miljø til en rekke ulike aviser og magasiner.

Fotograf fra Nord-Norge med bakgrunn fra landbruk og fjellvandring.

Jobbet som portrett- og mote­fotograf i 10 år i Oslo.

Hvilke vaner har du lagt om for å leve litt ­klimasmartere?

«Den største forandringen av mine vaner for å leve mer m ­ iljøvennlig, er nok at jeg stort sett har reist ­kollektivt e­ tter at jeg flyttet til Oslo.

Særlig når man bor i en stor by, fungerer det v­ eldig fint.»

Hvilke vaner har du lagt om for å leve litt ­klimasmartere?

«Jeg velger varer med minst mulig emballasje, bruker ikke plastp­oser til frukt og grønt, har med handlepose og sorterer avfall. Jeg kjøper også minst mulig klær, og går eller bruker kollektivt. Det er også en fordel å være blakk, for da kan man ikke bruke så mye penger på søppel man ikke trenger …»

I N G V I L D N Æ RU M J O U R N A L I ST

Ingvild Nærum tar en master i litterær over­ settelse på UiO, og ­spiller trommer og ­synger i bandet Are You Having Fun Yet. Hvilke vaner har du lagt om for å leve litt ­klimasmartere?

«Jeg kjøper ekstremt sjelden klær, og hvis jeg gjør det, så er det som regel brukt.

Og tøyet skal være skittent før jeg vasker det.

I tillegg reiser jeg lite med fly, og spaserer som regel dit jeg skal i ­hverdagen.»

«Jeg kjøper ekstremt sjelden klær, og hvis jeg gjør det, så er det som regel brukt.»

INGVILD NÆRUM

4

Madeleine Mellemstrand Ingvild Nærum

Vi er alle verdifulle

SMART

LE S MER PÅ ­I NFINITUMMOVEMENT.NO

MENNESKENE OG TINGENE SOM GJØR EN FORSKJELL AV : M A D E L E I N E M E L L E M S T R A N D , O D A M A R I A G J U L

6

Skyrunning!

7

FOTO K I L I A N J O R N ET

Fra et historisk perspektiv virker det ganske absurd. Hvorfor bruke tid på å løpe og ­bestige de vanskeligste fjellterrengene? Hvorfor frivillig begi seg ut på nettopp slike sjuke strabaser, som våre forfedre i det lengste prøvde å unngå? Tja ... Kanskje fordi at som moderne skapninger, så ønsker vi å komme nærmere himmelen og den friske lufta.

Det dreier seg om det stadig mer populære konkurransefenomenet skyrunning. ­Begrunnelsen er enkel, utfordringen krevende; å ta seg fram på en bane som ligger på en høyde «på opptil eller over 2000 meter», og der stigningen er brattere enn 30 grader.

Alt jamført International Skyrunning Federations regler.

I år kan den erfarne himmelløperen for eksempel delta i et av løpene i Tromsø ­Skyrace 4.–5. august, der det lengste inkluderer passeringer av toppene på fjellene Tromsdalstind og Hamperokken.

For å kunne klare de tøffeste partiene, bør løperen også ta i bruk hendene for å holde ­balansen – og forvandle seg til et skikkelig firbeint dyr blant sommerens blånende tinder ...

[SMART]

[ TEKNIKK ]

Appen som tenker klima Når du kjøper et plagg, har du kontroll på hvor mye CO2-utslipp som produksjonen har ­bidratt til? Hvis du sykler istedenfor å ta bilen ­eller ­spiser vegetarmiddag en dag, vet du hvor mye du sparer miljøet? Appen Ducky er utviklet av en liten gruppe i Trondheim. Den gjør det ­lettere for deg å få en oversikt over utslippene dine, og hjelper deg med å leve mer bærekraftig. I tillegg til å loggføre utslippene dine, kan du følge andre profiler, «like» dem, gi utfordringer til andre og samle poeng underveis. [ ARKITEKTUR ]

Storbyjungel Alle vet at planter er bra for miljøet! Midt i den italienske metropolen ­Milano ­stiger de to gigantiske skyskraperne Bosco verticale opp. Langs fasader og ­andre overflater er det plantet 21 000 vekster, som beriker byen med oksygen og ­leilighetene med svalhet. Dessuten reduserer de støy og absorberer karbondioksid.

For øvrig har også fugler bygget bo i skyskraperne.

[ TEKNIKK ]

Bli med på fiksefest

[ MILJØ ]

Den grønne veien Dette er veien som konsumerer smog og karbondioksid. Nederlandske ­forskere ved Eindhoven University of Technology har prøvd ut en spesiell metode for å redusere luftforurensning og forvandle den til «mindre farlige kjemikalier». Ved et forsøk ble belegningssteinen på en veistrekning sprayet med titandioksid, og ved å sammenligne denne strekningen med en usprayet, kunne det etter et år med målinger konstateres at man ved ideelle forhold, så at smogen kunne bli r­ edusert med opp til 45 prosent.

8

Norge er det landet i Europa som kaster mest elektronikk. Mange tenker kanskje ikke over at omtrent alt som kastes på dynga, kan repa­ reres. Restarters Oslo arrangerer fikse­fester, hvor frivillige folk med tekniske ferdigheter hjelper deg med å fikse ødelagt ­elektronikk, som for eksempel brødristere, ­telefoner eller høyttalere. Fikse­ festkonseptet, også kalt Restart Parties, praktiseres nå i åtte land. Å produsere en datamaskin ­krever like mange deler og like mye energi som en halvstor bil, og hvis man tenker slik er det veldig dumt å kaste noe som kunne blitt fikset.

[SMART]

[ OKSYGEN ]

The airtist

Hvordan var lufta på dinosaurenes tid? Kunstneren Emily Parsons-Lord byr på en annerledes tidsreise.

Vi vet alle hva som er grunnmaterialet for en kunstner. Noen tuber med oljemaling i ulike farger, kanskje en klatt med leire, slike ting. Men ... luft? Det minst tenke­ lige av alle ting – hva kan lages av det? De utroligste ting – i hendene på den austral­ ske kunstneren Emily Parsons-Lord.

«De fleste mennesker tenker på det som ett enkelt materiale. Men jeg ten­ ker på luft som sammensatt; det er en blanding av ulike gasser, støv, bakterier, ­kjemikalier, insekter, virus ... Det er en kompleks ting i stadig endring, og som har forandret så mye gjennom Jordas ­historie at det har påvirket hvordan livet har utviklet seg,» forklarer hun.

Vi snakker om Emilys mest o­ mtalte kunstverk: Different Kinds of Air: A Plant’s Diary, hvor hun har g­ jenskapt lufta fra de ulike stadier i vår jords ­historie. En installasjon hvor publikum kan ta slurker av luft fra fylte plastposer, ­akkurat som om de tok seg en drink i den ­lokale baren.

«Dette kom til meg etter at jeg hadde lest en masse om hvordan lufta hadde e­ ndret seg gjennom historien.

Jeg kunne ikke la være å lure på h­ vordan det ville f­ øles å puste annerledes luft. ­Kjemien i luften påvirker jord og hav, og ­minner om hvordan metaller og steiner kan o­ ksidere. Så mye er allerede kjent 9

om luftas h­ istorie, og jeg kunne derfor i h­ ovedsak bruke vitenskapen som en oppskriftsbok.»

Hvordan reagerte publikum?

«Noen trodde ikke på forskjellene før de prøvde å puste det. Forestillingen førte til en invitasjon til å prøve «fram­ tidsluft», noe som dreier seg mer om en etisk samtale om sporene vi mennesker etterlater i lufta.» Ønsker du å «vekke oss», og ta vare på lufta vår?

«Jeg tenker ikke på mine verker som aktivist-kunst, men jeg håper at de fører til oppmerksomhet rundt noen klima­ spørsmål på en ny måte.»

[ MILJØ ]

Når isen smelter Hva skjer hvis isen på polene smelter? Dette er noen av verdens storbyer som i f­ ramtiden kan komme til å stå under vann og bli u­ be­boelige: Sydney, Adelaide, Perth, St. ­Petersburg, Odessa, ­Istanbul, ­Venezia, Brussel, ­København, ­Stockholm, ­London, B ­ arcelona, Lisboa, Dakar, A ­ ccra, Tripoli, Jeddah, Kuwait, M ­ umbai, C ­ alcutta, B ­ angkok, Ho Chi Minh-byen, H ­ ongkong, Shanghai, Beijing, Tokyo, Rio de Janeiro, Lima, B ­ uenos Aires, San Diego, San Francisco, Portland, S­ eattle, Miami (hele F ­ lorida), New Orleans, Charleston, H ­ ouston, Havana, Washington, New York og Boston.

Oftest taggede elementer: PL AST PAPIR SIGARET TER EMBALL ASJE FL ASKEKORKER

[ DESIGN ]

Karbondioksid blir blekk!

Nå kan trafikkork bli til bøker, lastebiltransport skape graffiti og drosjer tatoveringer. Det innovative startup-selskapet Graviky Labs har utviklet en metode for framstilling av blekk ved å filtrere luftforurensning. Slik fungerer det: «En av våre ansatte fikk ideen da den hvite skjorten hans bare på noen få timer fikk svarte prikker av alle de ­forurensende ­stoffene som finnes i lufta,» sier Nikhil Kaushik, medgrunder av Graviky Labs, som er basert i New Delhi, en av verdens mest ­forurensede byer.

Produksjonen av det helt giftfrie blekket går ut på å utvinne karbondioksid i eksosen fra motorer. Ved hjelp av et filter, en ­såkalt «Kaliink», som festes til eksosrøret, er det mulig å fange opp 95 prosent av partiklene i utslippene. En idé som har fått både kunstnere og miljøvernere til å juble.

«Det er mange ting som står i kø for 2017. Først må alle våre støttespillere i startkampanjen belønnes. Deretter må vi ­stable ­logistikken for detaljsalg av vårt blekk fra forurensning på beina.

I tillegg skal vi utvikle mer omfattende prototyper innen vår ­forurensningsfangst-teknologi.»

[ TEKNIKK ]

Hva kaster folk mest?

Søppel finnes overalt. Appen Litterati sin visjon er å skape en søppelfri verden, ved å bygge verdens s­ tørste database for nettopp søppel. Gjennom sosiale medier og innsamling av data fra enkeltpersoner som finner og plukker opp ulike typer avfall, får Litterati en oversikt over hva som kastes oftest, og hvilke steder det kastes.

Samarbeidet mellom mennesker på tvers av verdens landegrenser bidrar til at Litterati får en oversikt over de største problemområdene. Litterati.org 10

[SMART] Hva skal vi gjøre med alle disse gjenstan­ dene og plaggene som vi ikke bruker?

Skal vi benytte de tingene som blir til overs i ­industriens produksjon? Gjør som den svenske designeren Maria Westerberg.

Gi dem et nytt liv.

«Jeg ønsker å vise at man kan benytte de gjenstandene man har til noe annet i stedet for å kaste dem.»

I 2008 fikk hennes eksamensprosjekt T-shirt Chair på kunstskolen Konstfack ­internasjonal oppmerksomhet. Dette var en lenestol, der stoppingen bestod av filler fra gamle T-skjorter. Siden den gang er hun blitt en fargerik gjenvinningsdronning.

I TV-programmet Junk lærte hun barna å lage nye ting av leker de ikke l­ enger brukte.

«Jeg tror at jeg har bidratt til at de nå har et annet syn på våre ressurser.»

I en kolleksjon for et interiør- og ­klesfirma laget hun blant annet puter av ­tekstilrester. Ingen ting får gå til spille.

Ikke­­engang 1970-tallets heslige slips.

«De eksisterer jo i kretsløpet, og ­materialene er så fine at jeg kan bruke dem til andre ting.»

Og så plastposene ... Av dem har hun skapt så vel prinsesseklær som fine skjørt.

[ MOTE ]

Søppeldronningen

Hva skal vi gjøre med det miljø­ ødeleggende plastforbruket?

«Butikkene må gi oss alternativer til for eksempel når det gjelder å ta med seg frukten hjem. Og at det skal selges plast­ flasker med vann når vi har et så utrolig godt vann i kranen ... Fyll opp den flasken du har hjemme isteden!»

Miljøsynder du selv?

FOTO I VA N DA S I LVA

Formgiveren Maria Westerberg lager design som blir rost opp i skyene, av avfall. Som for eksempel hennes fan­ tastiske kjole av gamle plastposer ...

Ingen wienerschnitzel Tysklands miljøvernminister Barbara Hendricks har satt en stopper for kjøtt- og fiskeserveringen ved tilstelninger i regi av m ­ iljødepartementet.

Hendricks sier at hun vil gå foran som et godt eksempel i forhold til å spise miljøvennlig, vegetariansk mat som er kortreist og økologisk. ­Beslutningen har møtt mye motgang, men noen mener også at den ­påvirket årets valg. Hendricks’ sosialdemokratiske parti SPD var n­ emlig litt foran Angela Merkels kristelige folkeparti CDU på målingene en stund. At politiske partier reflekterer sine verdier også gjennom sine ­sosiale arrangementer, er vel en tankegang også Norge bør adoptere?

11

«Når strømpene mine går i stykker, er jeg dessverre så lat at jeg kjøper nye – jeg er ingen ekstremist! Men alle må vi gjøre så godt vi kan, og det finnes ingen Planet B. Når vi har brukt opp den vi bor på, kan vi ikke flytte til en ny og ødelegge natur­ ressursene der.»

[SMART]

[ DESIGN ]

Fair mote Det norske klesmerket Fair & Square er et­bære­ kraftig alternativ til dagens klesindustri, og har et ønske om å endre ­tekstilbransjen. Fair & ­Square eier sin egen fabrikk i Kina, og ­fokuserer på rettferdighet når det ­kommer til ­arbeidernes rettigheter. Den norske arbeidsmiljøloven ­følges, og fabrikkarbeiderne ­jobber ­mindre enn halvparten av det som ellers er ­vanlig i kles­ industribransjen. Det er kun fire ansatte; to ­syersker, én regnskapsfører og én fabrik­kleder.

Selv med en så liten arbeidskraft, ­produserer Fair & Square nærmere 1000 plagg i ­måneden.

Klærne som produseres er laget av 95 prosent bambusfiber, og bedriftens framtidige mål er å produsere råvarene og fibrene selv, ­deretter veve, strikke og farge tekstilene før de er klare for å sys. Klesmerkets åpenhet i ­forhold til ­produksjonen går så langt at man kan følge ­fabrikkarbeiderne i aksjon på Instagram-­ profilen fair.square.

[ ARKITEKTUR ]

Smog? Nam! Hva med å bygge husfasader som spiser karbondioksid? I kampen mot luftfor­ urensning dukker det opp flere og flere innovative løsninger. Det tyske selskapet Prosolve har kanskje kommet aller lengst med en korallformet fasade, bygget opp av spesialbelagte moduler som formelig spiser karbondioksid, en prosess som­set­ tes i gang ved hjelp av solas stråler. I gigantbyen Mexico City, som er hardt rammet av luftforuensning, er disse fasadene testet med stort hell – blant annet er en satt opp på det enormt store sykehuset Torre de Especialidades, og ifølge ingeniørene hos Prosolve nøytraliserer de daglig utslippene fra tusen biler.

­ [ MILJØ ]

Nå bytter vi ut ­ plasttallerkenene Når du står i festivalkø og skal kjøpe noe kaldt å drikke. Hva blir drikken servert i da? Plastglass. Du går på søndagsmar­ ked og vil kjøpe en eksotisk smakebit fra det internasjonale kjøkkenet. Hva legges maten på? Plasttallerkener. Det få ten­ ker på er at denne plasten bruker hundrevis av år på å brytes ned. Få minutters gastronomisk nytelse for flere mannsal­ dres nedbrytningstid. Det virker mildt sagt unødvendig.

Tyske Leaf Republic har tatt tak i problemet. Inspirert av østlige kulturer, som bruker store blader som tallerkener, har de laget gjenvinnbare tallerkener framstilt av, nettopp, ­blader. Store blader sys sammen til matter i India. I Tyskland presses mattene flate, til tallerkener like solide som de av plast, men som er hundre prosent nedbrytbare.

12

[SMART]

[ HELSE ]

Fire gode grunner til å velge miljøvennlig kosmetikk

1

Mest sannsynlig inneholder både såpe­ skrubben, tannkremen og shimmeret i sminken din ulike typer plast. En huskeregel kan være å se etter ord som begynner på poly, som polypropylene eller polyethene, da dette ofte er plast.

2

Det kan være lurt å notere seg tre ­verstingstoffer som brukes hyppig i ­kosmetikkindustrien: siloksan, triklosan og ­muskxylen. Siloksan forkortes til D4 og D5, og brukes for å skape en myk og glatt effekt på kremer, men finnes også i en rekke andre produkter som bilvoks og maling. Dyreforsøk viser skader på foster. Triklosaner dreper bak­ terier, men kan også føre til at bakteriene blir resistente mot antibiotika. Muskxylen b­ rukes ofte i parfyme og såpe, og er svært giftig for liv i vann.

Norske entreprenører skal gjøre det lettere å komme seg ut i naturen, uansett hvor du er i verden.

3

[ OPPLEVELSE ]

Ut i naturen Kanskje er du en av dem som har reist til et nytt sted med et ønske om å o­ ppleve utendørsaktiviteter som en lokal og ikke forsvinne i nok en turistflokk. Den n­ orske oppstarten Outtt ønsker å løse dette problemet. Outtt et et selskap som s­ atser stort på å utvikle det beste digitale tur- og opplevelsesverktøyet som eksisterer i dag. De fokuserer på akkumulert lokalkunnskap, kunnskapsbasert turisme og ­markedsføring av gode naturopplevelser, på en samlet plattform. Poenget er å gjøre et fragmentert tur- og opplevelsestilbud mer oversiktlig og samarbeidsvennlig for både turister, aktivitetstilbydere og operatører. Gjengen bak Outtt består av 12 f­ riluftsgira folk fra hele verden. De har en sterk lidenskap for naturen, men også det å ta vare på den. I tillegg fungerer Outtt som et kommunikasjonsverktøy for kommuner og destinasjonsselskap, der de kan kommunisere anbefalinger og ­alternativer vedrørende sårbare områder i naturen. outtt.com 13

Men hvordan kan vi vite når vi p­ usser tennene i plastbiter, sprayer oss med gift, eller smører huden med miljøgifter? Få ­ingredienser betyr færre farlige ingredienser.

Se e­ tter miljømerker. Svanemerket garanterer minimalt innhold av helse- og miljøskadelige ingredienser, spesielt i hudpleieprodukter.

Ecocert garanterer at råvarene er økologisk dyrket, at klimagassutslippene ved produk­ sjon er minimal, og skal opplyse om hvorvidt produktet eller emballasjen er gjenvinnbar.

4

Selv om EU har forbud mot dyreforsøk i kosmetikkindustrien, er det fortsatt fritt fram for dyretesting av kosmetikken i ­andre land. Ved å bruke appen Dyretestet, kan du få en oversikt over hvilke produsenter som t­ ester på dyr, og hvem som verken tester ­råvarer, ingredienser eller ferdig produkt på dyr. Også Dyrevernalliansen har laget en liste over produsenter som ikke tester på dyr.

[SMART] [ DESIGN ]

Spise vann!?

Det høres jo selvfølgelig helt pussig ut. Men nå lanseres Oho Edible Water av selskapet Skipping Rocks Lab. Is plasseres i en behol­ der laget av brune alger. Når isen smelter, er det bare å jafse i seg vannet. Perfekt på for eksempel idrettsarrangementer og festivaler.

Mister man beholderen, nedbrytes den på noen få uker. Langsiktig er det naturligvis en måte å få ned plastforbruket på.

[ DESIGN ]

Vaskeposen som redder havet Mikroplastbiter, fra blant annet klær laget av syntetiske stoffer, blir sendt ut i havet, innsjøer og elver. Dyre- og planteliv lider under den enorme mikroplastforurensningen som dess­ verre forekommer daglig. Surfekameratene, og gründerne av fritids- og sportsutstyrsfirmaet Langbrett, Oliver Spies og Alexander Nolte, var lei av problemet, og hadde et brennende ønske om å fjerne alle syntetiske klær fra butikken. Det var ikke lett å få til, men det resulterte til slutt i vaskeposen Guppy Friend, som har den egenskapen at den hindrer mikroplast i å unnslippe klærne og dermed havne i sluket. Vi hyller oppfinnelsen, men man kan naturligvis stille seg spørsmålet om hvorvidt man skulle ha satt en stopper allerede i klesproduksjonen – og kun satset på miljø­ vennlige, nedbrytbare stoffer.

[ TEKNIKK]

Flokeløser

Infinitum-ambassadør Simen Knudsen ­jobber som flokeløser hos innovasjonsstudi­ oet Æra, der han får bryne seg på noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, som eldrebølgen, trafikkproblemer og for­ søplingen av havet. Friluftsparadokset, som du kan lese mer om på side 36, er også en av flokene som skal løses opp i, gjennom inno­ vasjon, forretningsutvikling og designten­ king i samarbeid med ulike aktører. Vi gleder oss til å se resultater. Lykke til, Simen & Co!

Grønt og genialt

Det er så herlig når noen legger til rette for at det skal bli lettere for den ­yngre generasjonen å bygge grobunn for en mer miljøvennlig framtid med ­mindre ­utslipp. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Klima- og miljø­departementet og Ungt Entreprenørskap har sammen laget det nasjonale ­prosjektet Grønt og genialt. Ungdomsskoleelever får muligheten til å tenke ­kreativt og innovativt innenfor grønne, bære­ kraftige rammer, og komme opp med egne miljøvennlige forretnings­ ideer. Samtidig som elevene får kunnskap om dagens klima- og miljø­ utfordringer, er det også et mål å trigge nysgjerrig­heten og lysten deres til å lære mer. Vi får håpe at Grønt og genialt inspirerer flere unge hoder til å gå videre innen grønn innovasjonstenkning.

14

[SMART]

[SPORT]

Den grønne leken

Ekstremsportveko handler om langt mer enn bare sport. Vi har intervjuet Veko-koordinator Gjert B ­ irkeland om festivalens miljøengasjement.

TEKST: INGE LINDSETH

Hva har ekstremsport med miljøkamp å gjøre?

«Kjernen i Ekstremsportveko er ­leken i den frie natur. Ekstremsport­ veko ­viser lekende utøvere som u­ tfolder seg i ­naturen for et nasjonalt og interna­ sjonalt publikum, og samler over 1500 ­ut­øvere fra nærmere 40 nasjoner. Natu­ ren gir rammene for denne leken, enten det er ville elver, skikjøring på sommers­ tid eller para­gliding med verdens flotteste utsikt. Ekstrem­sportveko setter naturen i forsetet. Vi har kommunisert dette foku­ set i mange år, og har blant annet spredd

holdningen Leave Nothing But Footprints, som vi trykker på alle t-skjortene til de fri­ villige. Ekstremsport kan i stor grad like­ stilles med annen fri utfoldelse i naturen, der naturopplevelsen er det primære.»

Hva er du mest stolt over å ha gjort for miljøet?

«Vi har hatt miljøet i fokus siden dag én i Ekstremsportveko. Jeg er særlig stolt av at vår sorteringsgrad fra produsert a­ vfall er på nærmere 80 prosent, noe som er svært godt for en festival. Det kan høres e­ nkelt ut, men det krever et godt samarbeid, d­ etaljert planlegging av rutiner, i­ nvolvering av 15

a­ nsatte, over 800 frivillige og ikke minst de besøkende. Ekstremsportveko er et svært godt vindu å vise miljø­fokus og nye løs­ ninger gjennom, og jeg tror at et utvidet samarbeid med flere aktører ville kunne ført oss videre. Vi kunne for eksempel hatt en egen miljøgruppe med o­ rganisasjoner som Infinitum involvert, sammen med ­eksisterende og nye samarbeidspartnere på ­miljøbiten.»

Hvis du fikk bøtelegge noen for måten de behandler naturen på, hvem velger du?

«Man får jobbe for at man gjennom lovverk og holdninger i bedrifter tar et større ansvar for naturen rundt seg. Vi har fortsatt mye flott natur i Norge, men den er under press fra flere kanter. Isteden­ for å bøtelegge, vil jeg heller trekke fram ­Bærekraftige Liv på Landås i Bergen.

De viser at man som enkeltpersoner kan gjøre mye, og at endring også kan komme nedenfra. Det er inspirerende hvordan de fremmer endringer gjennom enkeltperso­ ners valg og handlinger.» l

[DEEP BLUE]

16

H AV ETS ØY E

Hvordan påvirker miljøforurensningen ­helsen vår?

Med Christine Spitens revolu­sjonerende undervannsdrone kan vi ­utforske havet på en helt ny måte. Bli med under ­overflaten til den siste store villmarken.

TEKST: INGVILD NÆRUM FOTO: KJELL RUBEN STRØM

17

[DEEP BLUE]

«D «Havet er den siste ­vill­marken som er igjen på kloden.»

et eneste som er ­sikkert, er at jeg ­alltid kommer til å jobbe med å ta vare på havet.»

Christine ­Spiten har alltid vært lidenskapelig opptatt av havet, og bestemte seg derfor for å vie ­livet sitt til å ta vare på det. Hun j­ obber med å gjøre havet tilgjengelig for oss, og hennes beste miljøtips er klart: Å komme seg ut i naturen for å selv finne ut av hvorfor man vil ta vare på den.

«Jeg nærmest vokste opp i Nevlung­ havn, der vi har hytte, og var til tider mer under enn over vann. I tillegg seilte jeg kon­ kurranse fra jeg var ti, så jeg har et veldig sterkt forhold til havet, og har alltid vært veldig nysgjerrig på og tiltrukket av det. Jeg har drevet med seiling, kajakk, surfing og en del dykking, og nå lærer jeg meg å kite.»

Studietida på Ås hadde en stor inn­ virkning på det Christine driver med i dag. Hun møtte både professorer og medstudenter som var opptatt av å løse samfunnsproblemer, og særlig på en grønn og bærekraftig måte. Vi sitter i gründerkollektivet Mesh, der hun f­ øler 18

seg hjemme, og å være i et miljø med ­andre entreprenører har vært fruktbart.

«Mesh ble en fin variasjon fra lese­ salen. Det er et veldig spennende miljø her, og det var her jeg ble inspirert til å ta noen fag innenfor entreprenørskap.

Så reiste jeg til gründerskolen i San Fran­ cisco, og jobbet for en liten start-up som produserte byggesett for å kunne lage egne undervannsroboter. Det syntes jeg var kjempespennende, så jeg tok det med meg tilbake til Mesh og holdt workshops i å sette dem sammen, og hadde små ­ekspedisjoner i Oslofjorden.»

Det var da hun hjalp til med distribue­ ringen av disse byggesettene i Skandinavia at Christine ble oppmerksom på NTNUs bestillinger av enkeltkomponenter, og hun inviterte seg selv dit for å møte blant andre Erik Dyrkoren, som i dag er leder i Blueye. Hun møtte også noen professorer ved NTNU, som ble med på laget.

«Vi dro ut på tokt for å teste ut de ulike dronene, og det viste seg at de hadde lekt med å utvikle undervanns­ droner en stund. Og det samme hadde jo jeg med mitt lille enkeltmannsforetak og i tiden på gründerskolen. Jeg hadde også vært med på miljøovervåkning hos Kongsberg da jeg hadde internship der i 2012, og siden studerte jeg robotikk ved universitetet i Rio. Så vi ble enige om at jeg skulle flytte opp til Trondheim da jeg var ferdig med masteroppgaven, der jeg skrev om ulike bruksområder for små undervannsdroner, med fokus på miljø­ overvåkning rundt korallrev. Vi s­ tartet opp Blueye sommeren 2015, og så ble eXXpedition Equator den første store milepælen.»

EXXPEDITION GÅR UT på å utforske og sette fokus på sammenhengen mellom marin forsøpling og menneskers helse, der mikroplast er en av de største miljø­ utfordringene.

«Vi seilte fra Dakar i Senegal til ­Recife i Brasil, og vi var fjorten damer.

Dette var høsten 2015, så det var bare ­ ti–elleve uker etter vi hadde startet Blueye. Vi jobbet på spreng dag og natt, og var jo dritslitne da denne ekspedisjo­ nen fant sted. Men vi klarte det. Vi hadde den første prototypen klar, og vi brukte den til å kartlegge så mye som mulig.

FAKTA

CHR ISTI NE SPITEN ALDER: 26.

KOMMER FRA: Asker.

AKTUELL MED: Blueye Robotics, ­foredragsholder og kåret til en av ­Norges Topp 50 teknologikvinner. Og mest av alt; brenner for å ta vare på havet.

BESTE MILJØTIPS: Å komme seg ut i naturen for å selv finne ut av hvorfor man vil bevare den.

MIN HELT: Christine møtte den miljø­ bevisste milliardæren Richard Branson på Ocean Gala i San Francisco, et årlig arrangement til inntekt for havet. «Å omgås Richard var bare veldig hyggelig. Det var god stemning, og alle koste seg. Han var også veldig interessert i Blueye, og jeg håper han snart får ­anledning til å prøve en undervanns­ drone. Men det var aller mest stas å møte Don Walsh! Han var jo helten min; første mann på havets dypeste dyp.»

LINK: blueye.no

Captain Don Walsh, Christine og Sir Richard Branson.

19

«Jeg håper dronen kan bidra til å opplyse folk om livet i havet.»

20

Og ekspedisjonen i seg selv var også kjempevellykket. Det var både marin­ biologer, leger, kunstnere, formidlere og ingeniører om bord. Vi var ute på havet uten å se land eller noen andre i tre uker, så vi ble koblet fra alt annet og fikk virke­ lig tid til å snu og vende på problemet.

Etter det har Malin Jacob og jeg startet eXXpedition Norge. Vi hadde en ekspe­ disjon fra Oslo til Stavanger og tilbake, og en i fjor da vi var i Lofoten før seil­ turen med båten min begynte nedover.

Det ble jo en helt annen ekspedisjon, det handlet mye mer om å involvere folk og arrangere strandryddinger og bruke ­undervannsdrone for å se under vann, formidle utfordringene og skape engasje­ ment til å løse dem.»

Til vanlig bor Christine i seilbåten Viva Tavaha, som de brukte til deler av eXXpe­ dition Norge, i Trondheim. Her har hun bodd siden de startet Blueye i 2015.

«Da jeg kjøpte båten, lå den i Svol­ vær, så jeg var mye opp og ned der, prø­ veseilte og koste meg. Jeg ble veldig glad i Lofoten underveis. Så det var en myk tilvenning til å bo i båt. Jeg synes det er helt fantastisk, og det føles som å være litt på ferie hele tiden. Selv om man er på jobb hver dag, så kommer man ­tilbake til båten, og jeg føler veldig på det som et fristed. Det er litt som å være tilbake på havet og koble av, selv om jeg jo har ­Internett, vann og strøm. Og man må leve enkelt, jeg har bare det jeg trenger.»

Har du noen tips til hvordan man kan leve mer miljøvennlig i hverdagen?

«Mitt beste miljøtips er egentlig bare å komme seg ut i naturen. For da tror jeg man får en helt annen forståelse for hvor­ dan ting henger sammen og hvor verdi­ fullt det er, hvorfor det er verdt å ta vare på. Jeg tror det handler om å finne en per­ sonlig mening i det. Så man må komme seg ut på havet, i skogen og fjellet.»

Christine bærer rundt på sugerør av glass og bestikk av bambus, og har en nøkkelring med flere komprimerte ­fruktnett til handleturer.

«Jeg tror du kan klare deg med v­ eldig lite plast i løpet av en dag. Jeg er selvsagt ikke imot alt som er laget av plast, men jeg er imot at man bruker et materiale som er designet for å vare i hundrevis av år til å lage et produkt som du skal ha glede av i

Christine er medgründer av Blueye Robotics, og en av ingeniørene bak undervannsdronen.

«Jeg skjønner ikke hvorfor Norge ikke bare har forbudt plastposer fra butikker.» kort tid. Det må liksom være en sammen­ heng mellom materialvalget og nytten av det. Og det er dét jeg blir oppgitt over.

En annen ting er innovasjoner der det bare handler om å lage noe nytt, men ikke ­nyttig. Jeg synes alle gründer- og entre­ prenørlinjer må stille krav til studentene om at det de utvikler må bunne i minst ett av bærekraftsmålene, eller bidra til å løse ­utfordringer vi har i samfunnet.»

Hvor mye synes du vi kan kreve av politikerne?

«Jeg synes vi kan kreve mye mer.

Det er mye snakk og alle skal ha noe å si, og det tar altfor lang tid før ting gjennomføres.

Og jeg skjønner ikke hvorfor Norge ikke bare har forbudt plastposer fra matbutik­ ker, for e­ ksempel. Søppelposer av bioma­ teriale kan man bestille hjem til seg selv.

Så jeg er for forbud, hvis det går an å si. Og så handler det om å gjøre de gode valgene ­billigere og mer tilgjengelige for folk.»

Hvor bevisst er du på maten du spiser?

«Jeg er veldig bevisst på hva jeg k­ jøper og lager selv, og spiser lite kjøtt, men jeg spiser alt jeg får servert. Jeg lager liksom ikke noen stor sak ut av det. Da syns jeg det er bedre å snakke om det når man lager noe 21

selv. For hvis noen har tatt seg bryet med å lage mat til meg eller tar meg med på mid­ dag, så er ikke dét tid og sted for å vifte med pekefingeren. Jeg synes ikke man skal kjefte på folk og påpeke alt de gjør feil uten å komme med et bedre alternativ.»

CHRISTINE HAR BLIT T veldig inspirert av Arne Næss, og konseptet om å gå ­tilbake til naturen.

«Jeg leser mer og mer av ham for ­tiden. Det med å koble seg fra og fullføre egne tankerekker. Jeg tror vi er så påvirket av sosiale medier at vi gjerne adop­terer andres meninger fordi det hørtes lurt ut. Det er så mye som er ferdigtygd.

Jeg prøver å la meg inspirere av ham, og selv om det er vanskelig, så prøver jeg å koble helt fra, for det er da de o­ riginale ­tankene kommer, og du får inspirasjon og tid til å reflektere over dem på en helt ­annen måte. Og så tror jeg du f­ ungerer mye bedre etter å ha fått de små p­ ausene.

Det er kjempelett å la seg påvirke når man får det inn fra alle kanter, og det er vanske­ lig å sortere ut hva som er verdifullt.»

Undervannsdronen til Blueye er en måte å få oppleve havet på, og den gir

[DEEP BLUE] Dronen er et verktøy som gjør at man kan se under vann. Da kan man for eksempel stå på land og få bilder og video av det dronen finner på havdypet.

Hvordan påvirker miljø­for­urensningen helsen vår? Med Christine ­Spitens ­revolusjonerende undervannsdrone kan vi utforske havet på en helt ny måte.

«De fleste har blitt vant til flyvende droner, men de viser jo bare det du har sett før.» deg øyne under vann mens du styrer den fra smarttelefonen på land. Christine ­viser meg entusiastisk hvor enkelt det er å styre dronen.

«I går satt vi inne på Mesh her og spilte PlayStation, og jeg fant ut av at jeg har blitt kjempegod i Mario Kart fordi jeg har styrt undervannsdronen så mye,» ler hun. «Det er jo så enkelt, og mye mor­ sommere enn TV-spill, da. For du er nede og oppdager ting folk kanskje aldri har sett før. Og det at du nå kan få tilgang på hva som finnes helt ned til 150 meter ­under vann, hvor vi ikke har ­mulighet til å dykke; det er den siste villmarken som er igjen på kloden. Over 90 prosent av havet er ennå ikke kartlagt, og det er jo kult, for man oppdager stadig nye arter. Men sam­ tidig som du ser hvor fantastisk det er, så ser du hvilken effekt vi har hatt på øko­ systemet, fisken, og steder som har vært fulle av liv tidligere. Men hvis du vil ta vare

på havet, så må du gi folk et forhold til det, og det er dét som ligger til grunn for Blueye. Vi har allerede flere nye produkter på planen, for vi blir vist stor ­interesse fra de profesjonelle markedene, for e­ ksempel når det gjelder miljøovervåkning, med ulike sensorer for å hente inn data om vannkvalitet og mikroplast. Vi leker med tanken om en tjeneste hvor du kan logge deg på en undervannsdrone på andre ­siden av kloden, for eksempel på Great Barrier Reef. Nå i første omgang handler det om å presentere folks muligheter til å ha øyne under vann. De fleste har blitt vant til flyvende droner, men de viser jo bare det du har sett før.»

Det har ikke vært noen oppskrift på jobben til Christine, men kanskje er det dét som forteller oss at det hun gjør er nytt og utgjør en forskjell.

«Man må jo tenke annerledes. Det handler om å gripe de mulighetene som 22

er rundt en, og å klare å skille mellom hva som bare er spennende, og hva som er både spennende og som driver sam­ funnet framover. Alle vi som jobber med Blueye er oppriktig, lidenskapelig opp­ tatt av havet, og vi låner for eksempel bort dronen til WWF, forskningsprosjekter i Arktis og barneskoler. Og vi får være med på så utrolig mye gøy med dronen, og jeg får så mye ekstra av å være rundt a­ ndre engasjerte mennesker; vi bygger hver­ andre opp. Jeg har selvsagt tenkt på hva som hadde skjedd hvis det ikke skulle gå bra med Blueye, men jeg tenker at da har vi uansett utrettet mye bra underveis. Selv om det var litt vanskelig å definere min egen jobb uten noen oppskrift på hvordan ting skulle gjøres i starten, så har jeg ikke lyst på den oppskriften lenger. Jeg har ikke lyst til å vite hvordan livet eller j­ obben ser ut om ett år eller fem, men jeg har u­ tviklet et kompass – og er sikker på at jeg vil holde en god kurs. Men det eneste som er helt sikkert, er at jeg alltid kommer til å jobbe med å ta vare på havet, på én eller annen måte.» l

TA V ARE PÃ… HA VET

24

[NATURENS UNDERE]

TRÆRNES HEMMELIGE LIV

P

Visste du at trær hører, smaker, husker og kommuniserer med hverandre – og har et helt eget følelsesliv?

TEKST: PONTUS DAHLMAN

leier du å få en følelse av å vandre blant sjelevenner, ja, nesten tenkende vesener, når du rusler rundt blant t­ rærnes sus? Pleier du dessuten å bli lettere til sinns etter at du har studert mønsteret på et vakkert strukturert blad?

Dette er ikke noe å bekymre seg for; du er ikke blitt rar i skogen.

«Mange blir takknemlige og føler en slags lettelse over at jeg har gitt en ­forklaring på noe som de selv har gått og tenkt på,» sier den kanadiske skog­ forskeren S­ uzanne Simard. Det hun ­mener er at trærne ikke bare kan kom­ munisere med hverandre via sine røtter, men også på en intelligent måte støtte svakere kamerater ved å dele av sine ­næringsressurser. Vi må altså være mye mer forsiktig med deres livsmiljø.

Og så er det dette med naturens ­beroligende strukturer. Selv på dette feltet fins det nye forskningsresultater. Caroline ­Hägerhäll, professor ved Sveriges land­ bruksuniversitet, forteller i avisa Skogs­ värden at dette «dreier seg om at naturens mønster er rikt på detaljer, og at det sam­ tidig fins en helt unik form for system».

Hun benytter det geometriske ­begrepet fraktaler. Og forklarer at den rette miksen av gjentagelse og v­ ariasjon hos for eksempel en bregne gjør at man ­samtidig som man beundrer naturens undere kan «tenke på noe annet, og vende oppmerksomheten innover og får muligheten til restitusjon».

I skogen fins, med andre ord, dine ­virkelig gode venner. l

25

[MILJØFORKJEMPEREN] Elisa Walderhaug sto på et vippepunkt. Skulle hun gjøre det trygge og ta en mastergrad innen regnskap og finans, eller skulle hun kjempe for miljøet? Hun angrer ikke på valget sitt.

TEKST: ANNE SEM-JACOBSEN FOTO: ANKI GRØTHE

E

Sannhet og konsekvens

gentlig begynte jeg å ­studere på BI i Oslo, og valgte den r­ etningen jeg gjorde fordi jeg ville ta mastergraden på ­Hawaii,» sier Elisa og ler.

Noen ganger kan det altså være så e­ nkelt. H ­ awaii, sol, sommer og en mastergrad i organisa­ sjonsendring og bærekraftig u­ tvikling.

Men én mastergrad var ikke nok. Elisa ville rette seg mer inn mot klima­ endringer, og det perfekte studiet var i Australia. Og der fant hun et studie hun virkelig brant for.

«Jeg kunne så lite i forhold til de ­andre da jeg startet der, men jeg var så engasjert og ekstremt lærevillig, og hadde en fantastisk lærer!»

Læreren hun snakker om hadde ­tidligere jobbet for Al Gore og hans kampanje for å bli president i USA. Al Gore er som kjent en forkjemper for miljøet, og læreren Kate English var e­ kstremt engasjert og veldig klar på én ting: Hvis ikke Gore vant valget, så skulle hun flytte fra landet!

Det gikk som det gikk, og læreren Kate havnet i Australia. Noe som staket ut veien for Elisa.

«Hun sa til meg at jeg trengte noe på CV-en for å komme videre, så hun

s­ kaffet meg jobb i fylkeskommunen – der jeg arbeidet med holdningsskapende kampanjer og med å finne ut hvor store deres utslipp var.»

Etter at mastergraden var i boks, var det på tide å reise hjem til Norge og b­ egynne å søke jobb.

«Jeg sendte e-poster til alle avdelinger i Miljødirektoratet. Og jeg maste og maste, men fikk ikke noe svar,» sier hun og ler. Men plutselig tok de kontakt.

«Etter et skype-intervju fikk jeg i 2013 sommerjobb i fem uker i Miljødirekto­ ratet, og jeg fikk lov til å fortsette der til jeg fikk meg en annen jobb.»

Og dette ledet til den jobben hun har i dag som CSR-rådgiver for C ­ O2focus med alle typer samfunnsansvar, og med hovedvekt på klima og miljø. Og sam­ funnsansvar kan være så mangt. For ­eksempel alle etiske hensyn man kan ta for Jorda og alt som lever her.

«Alt fra korrupsjon til barnearbeid og lik lønn for begge kjønn,» forteller hun.

ELISA JOBBER MYE med 1,5 gradersmålet, som er inkludert i Parisavtalen, som mål.

Dette er en avtale der flere land har for­ pliktet seg til å redusere utslippene sine for å hindre farlige klimaendringer ved en økning av gjennomsnittstemperaturen

30

på Jorda. Og dette er hovedgrunnen til at hun begynte å jobbe med det hun gjør.

«Jeg tenker at hvis vi ødelegger Jorda og ikke har noe sted å leve, så er det jo ingenting som spiller noen rolle.»

Store firmaer behøver klimarådgivere som henne til å hjelpe seg i forhold til hva de kan gjøre for å redusere sine utslipp.

«Palmeolje, for eksempel, har jo være kontroversielt, og vi er opptatt av å hjelpe dem med å finne ut hva de skal erstatte det med.»

For om det erstattes med noe som er like ille for miljøet, så har det jo ingen­ ting å si.

«Palmeoljen i seg selv er ikke så ille.

Oljepalmene vokser tett, bruker lite areal og har lave utslipp. Men palmeoljeproduk­ sjonen vokser fram og avskoger verne­ verdig regnskog og drenerer torvmyrer.»

De store palmeoljeselskapene brenner ned enorme regnskogsområder, slik at for eksempel skoler i nærområdet må stenges på grunn av giftig røyk, og barn må holdes hjemme fra skolen. Så ringvirkningene fra palmeoljeproduksjonen er enorm.

FOR Å HA DENNE JOBBEN, må man ha mye kunnskap. Elisa må ikke bare vite hvordan ting fungerer hjemme i Norge, men også ha oversikt over hvordan lan­ dene de store bedriftene samarbeider

«Jeg tenker at hvis vi ødelegger Jorda og ikke har noe sted å leve, så er det jo ingenting som spiller noen rolle.»

31

[MILJØFORKJEMPEREN]

Hva er en myte og hva er sann­ het? Når de store selskapene leter etter mer effektive måter å jobbe miljøsmart på, henvender de seg till Elisa Walderhaug.

med fungerer. Et godt tiltak i Norge er ikke nødvendigvis like bra i India.

«Om et selskap har en avdeling i ­India, og vil bli kvitt alle bensindrevne biler og gå over til el-biler der, så lønner det seg ikke, siden man i India får elektri­ sitet fra kull,» forteller hun.

Hennes jobb nå er rettet mot store bedrifter i Norden, men som gjerne har avdelinger i hele verden. Hun hjelper dem med å regne ut deres utslipp.

«Det er en stor fordel for en bedrift å vise samfunnsansvar og å være klima­ vennlig, og vi ser en mengde bedrifter som ønsker å gjøre dette.»

Utslippene skal ifølge beregningene altså reduseres med minst 72 prosent i løpet av de neste 33 årene, i henhold til FNs klimapanel. Men det kan også være at det ikke holder, fordi sannsynligheten for å nå 1,5 gradersmålet er usikker.

«Det er vanskelig med vitenskap.

Hva skal man regne inn av store ulykker?

Hvordan oppfører verden seg når isen smelter, og vi får større mørke partier i

forhold til lyse?» spør hun. For der det er mørkt, blir det også varmere. Men så lenge alle er villige til å gjøre en endring, så går det i hvert fall riktig vei.

«Vi burde spørre oss selv: Trenger vi egentlig denne kartongen, eller kunne vi ha kommet til butikken med egen behol­ der og fylt den opp selv?»

ET ANNET PROBLEM er plast. Og vi kan jo tenke at vi bare må få fjernet plastembal­ lasjen en gang for alle, og da vil alt ordne seg. Men er det virkelig så enkelt?

«Jeg var i et møte med en potensiell kunde om emballasje, og da så vi på plast­ bruk i forhold til svinn. For matvarene hol­ der mye lenger når de er pakket i plast, mens det uten emballasjen blir mye svinn. Regner man da inn transport og produksjon, vil det totale utslippet kunne gå opp i opp.»

Samtidig er det i dag så mye plast i havet at forskere ikke har kunnet ta en eneste vannprøve uten at den har inne­ holdt plast.

«Når det gjelder emballasje, har jeg stor tro på nedbrytbar innpakning som råtner bort av seg selv.»

Framtiden er usikker. Så hva er den ultimate løsningen?

«Jeg har troen på de store selskapene, på deres teknologiske framskritt og vilje til å endre seg,» forteller Elisa.

Og for oss andre, så må vi tilegne oss mer kunnskap, og tenke grønnere.

«Pensjonssparing er ett eksempel.

Det er mange av disse investeringene som gjøres i fossile selskaper.»

Vi må tenke grønne investeringer, grønn pensjonssparing – og ikke inves­ tere i store miljøødeleggende selskaper. l

«Det er en stor fordel for en bedrift å være klimavennlig, og vi ser en mengde ­bedrifter som ønsker å være dette.»

32

Alt du panter gjenoppstĂĽr.

Hver flaske og boks som pantes fĂĽr nytt liv.

[IMPOSSIBLE BURGER]

Sist ut er en blødende burger til 80 millioner dollar. Møt vegetarkjøttet som skal redde kloden.

TEKST: TIA K ARLSEN ILLUSTR A SJON: ELIN SVENSSON

At den selverklærte kjøttelskeren og superkokken David Chang har omfavnet en burger av gjær, erte- og hveteprotein er å ­betrakte som en milepæl.

34

BL OD, B ØN N E R OG BI L L G AT E S

I

mai i fjor inntraff et avgjørende øyeblikk, ja – kanskje det ­største så langt i ­vegetarkjøttets historie. David Chang, eier av Momofuku-restaurantene i New York og en av klodens mest toneangivende kokker, postet et euforisk innlegg på Instagram.

«I dag smakte jeg framtiden, og den var vegansk,» innledet han.

Avbildet var Impossible Burger; et rosa, tilsynelatende blodig kjøttgrev med brun stekeskorpe, klemt mellom to fett­ glinsende burgerbrød. Fem år, h­ undre forskere og et budsjett på 80 m ­ illioner dollar hadde det tatt for S­ ilicon Valley-­ bedriften Impossible Foods å ­framstille kjøttpucken. Ifølge Chang var ikke ­resultatet bare blodig og saftig, med

t­ ekstur som en ordentlig biff. Den var også «mer velsmakende og mye bedre for planeten».

Ikke alle var enige. «Denne 80 ­millioner dollar-burgeren er ikke ­veldig god,» lød overskriften i New York Post. Avisens matkritiker Steve Cuozzo k­ onkluderte at burgeren i det store og hele «smakte dritt». ­Svenske ­Nöjesguiden beskrev den som en ­«svettig ­badhus-hamburgare».

Resten av mottakelsen ser likevel ut til å være av det mer positive slaget, fra avmålt aksept til gledeshyl.

PAPP, VISKEL ÆR. HAMSTERMAT. Soya­ pølser og bønneburgere har lenge slitt med ryktet. Til tross for økt interesse for vegetarisk mat, har produktene som

35

e­ tterlikner kjøtt blitt møtt med mistenksomhet og forakt.

At akkurat David Chang o­ mfavnet Impossible Burger (den serveres nå i ­restauranten hans Momofuku Nishi), er symptomatisk for den nye genera­sjonen vegetarkjøtt. Chang er ikke kjent for sin hang til frukt og grønt. Hans spesialitet har vært kreasjoner av dampende kjøtt, som oftest svin, i forskjellige s­ tadier av mørhet og karamellisering. Men nå ­sikter man seg ikke lenger bare inn mot vegetarianerne og veganerne – med økende investeringer og ny teknologi skal også kjøtteterne med på laget.

Det finnes mange grunner til å redusere kjøttforbruket. Kjøttproduksjonen står ikke bare for langt høyere klimagassutslipp enn planteproduksjon. Det krever

[IMPOSSIBLE BURGER] også enormt mye større landarealer, og ­bidrar til avskoging og tap av b­ iodiversitet.

Helse og dyrevelferd er også gode ­grunner for å kutte ned på konsumet.

Det har skapt muligheter i vegetar­ kjøttmarkedet. Salget av vegetarkjøtt øker, og er spådd å fortsette slik i årene framover. Stadig nye b­ utikker og produ­ senter dedikert til plantekjøtt d­ ukker opp, samtlige med et uttalt mål om å ­redusere verdens kjøttforbruk. Den ­nederlandske bedriften De V ­ egetarische Schlager (Den vegetariske slakteren) lokker kjøttelskere med «tunfisk» og «chicken» teryaki. I Finland ble P ­ ulled Oats, en kjøttdeigerstatning laget på havre og hestebønner, kåret til årets matfenomen i fjor. I USA kommer tech-selskapene Impossible Foods og Beyond Meat stadig nærmere å lage kjøttkopier, godt hjulpet av investeringer fra en entusiastisk Bill Gates. Her på berget har et skred av kjøtt­etterlikninger blitt lansert: I Meny-butikken på Grünerløkka s­ elges to – tre ganger så mye av den s­ venske kjøtterstatningen Oumph! som av ­Grandiosa original, melder Aftenposten.

Mye tyder på at den som lager den beste plantebaserte etterlikningen av kjøtt, kan gjøre god butikk.

HVA ER DET som skaper illusjonen av kjøtt? For å gjenskape kjøtteksturen, må man få planteproteiner til å legge seg på samme måte som kjøttproteiner.

«Proteinene i musklene våre ­ligger som parallelle tråder. I plantevekster likner de en rund ball,» forteller Olav Kraugerud, seksjonssjef ved Senter for fôrteknologi ved NMBU. «Det er litt som om du skulle gjøre om en fotball til en tråd. Du må kna den, rive den i fillebiter. Så kan du rekonfigurere den som du vil.»

Kraugerud er en del av det nystartede FoodProFuture, et fireårig p­ rosjekt ­finansiert av Forskningsrådet, som undersøker mulighetene for å lage proteinkilder fra norskdyrkede planter, i ­hovedsak erter og bønner. Han vil ha ­hovedansvar for ekstruderen, en maskin som kan endre planteproteinenes egenskaper ved å variere temperatur, fuktighet, mekanisk energi, ph og tid.

«En utfordring med plantekjøtt

er at det kan se for glatt og jevnt ut,» ­forteller Kraugerud. Nylig møtte han en ­ekstruderprodusent som hadde funnet en e­ nkel løsning på det: «Det de gjorde, var å nærmest gå i søpla og hente opp gamle kniver som var bulkete og ødelagte. Så stilte de dem ­håpløst på skeive, og satte på feil hastighet.

Da fikk de et ikke-homogent produkt.»

Ikke bare teksturen, men også lukten og lyden måtte føles riktig, mente forskerne bak Impossible Burger. Når burgeren deres slenges på grillen, skal den ifølge anmelderne frese som ekte vare, et resultat av iblandet kokosfett. Lukten av kjøtt (en kombinasjon av smør, røyk, lønnesirup, gress – og bleier, ifølge forskerne) ble forsøkt kopiert til punkt og prikke. Nøkkelingrediensen deres skal imidlertid være leghemoglobin, et jernholdig, rødfarget protein som finnes i store mengder i kjøtt, men også til en viss grad i planter. Det er den som gir burgeren en viss blodsmak, og får kjøttet til å «blø».

DA LISE MYHRE, tegneserieskaperen bak Nemi, sluttet å spise kjøtt for over 20 år siden, var vegetaralternativet for en som var på farten, stort sett potetgull.

«Det var kjøtt i samtlige retter, med mindre du var på restaurant, forteller hun.

Myhre tror at kjøtterstatningene gjør det lettere for folk å kutte ned på kjøttforbruket.»

At noen hisser seg opp fordi de bearbeidede kjøttetterlikningene ikke nødvendigvis er så sunne, har hun ikke mye forståelse for.

«Det går an å spise usunt selv om man lager ting fra bunnen av. Det er jo ikke bare på grunn av helsa at folk kutter ned på kjøttet,» sier Myhre, som i sin tid sluttet av hensyn til dyrevelferd.

Dersom folk kan kutte ned på kjøttforbruket ved å fortsette å spise maten de liker, er det positivt, mener hun.

«Jeg har aldri hørt om noen som har sluttet å spise kjøtt på grunn av smaken.» l

FAKTA

KJØT TFAK TA

• FN anslår at verdens kjøttforbruk vil dobles innen år 2050. Samtidig må klimagassutslippene reduseres kraftig.

• Husdyrnæringen står for 13,5 % av globale klimagassutslipp, mer enn hele transportsektoren samlet, og knyttes til 30 % av globale tap av biodiversitet.

• Kjøttforbruket i Norge økte med 7 % mellom 2005 og 2015. I 1980 åt en ­nordmann 55 kilo biff i året, mot 76 kilo i 2015.

• Om lag en av fem nordmenn sier de ønsker å kutte kjøttforbruket for å redusere klimagassutslipp.

• Målt per kalori krever produksjon av biff 160 ganger mer land og 11 ganger så høye klimagassutslipp som poteter, hvete og ris.

• Også svin og kylling ­kommer bedre ut – biff bruker 28 ganger mer land, 11 ­ganger mer vann og fem ­ganger høyere klimagass­ utslipp i produksjonen.

• India har den høyeste ­andelen vegetarianere i verden, med om lag 29–40 % av befolkningen. Norge ligger på om lag 2 %.

KILDER: FNs mat og landbruksorganisasjon, Proceedings of the National Academy of Sciences, SIFO, Registrar General of India

Mye tyder på at den som lager den ­beste plantebaserte etterlikningen av kjøtt, kan gjøre god butikk.

36

[VINJETT Undervinjett]

37

Ifølge tech-selskapet Impossible Foods, krever burgeren deres 75 % mindre vann, 95 % mindre land og 87 % lavere klima­ gassutslipp i produksjonen enn en konvensjonell kuburger.

38

STREET SMART

Storbyen er full av muligheter og ­miljøvennlige ­ alternativer, både når det kommer til klær og ­transportmidler. Fram med brettet, nå ruller vi!

F OTO : A N K I G R ØT H E M OT E : M A R I A J A RT M A N S T Y L I S T : S U N N I VA H A RTG E N / P U D D E R A G E N C Y

39

T-skjorte H&M Conscious Bukse over Velouria Vintage Bukse under Fretex Caps og sko modellens egne Jakke Velouria Vintage Topp UFF Sweatpants og sko Fretex

40

41

Skjorte i lin F5 Collection Bukse Fretex Sko og sokker modellens egne Kjole og sko Fretex Jakke UFF T-skjorte H&M Conscious Bukse Fretex

Topp og shorts Fretex T-skjorte H&M Conscious Bukse Fretex

42

Genser og bukse Fretex Skjorte H&M Conscious Caps og sko modellens egne

43

44

Jakke Velouria Vintage Jeans Lindex Sustainable

45

46

47

Genser H&M Conscious Exclusive Bukse Fretex Sko og lue modellens egne Jakke Velouria Vintage Bukse Fretex Sko modellens egne

48

Skjorte i lin F5 Collection

Jakke Velouria Vintage Topp UFF Sweatpants Fretex

Kjole og sko Fretex Jakke UFF

T-skjorte H&M Conscious Collection Lue modellens egen

Skjorte H&M Conscious Bukse og sko Fretex

49

Jakke Velouria Vintage Bukse Fretex

50

51

Jakke og bukse F5 Collection

Jakke Velouria Vintage Topp UFF Sweatpants og sko Fretex Skjorte H&M Conscious Bukse og sko Fretex

52

53

Mat med omtanke

54

[BÆREKRAFTIG MAT]

Fire kompiser ­hoppet av karrierene sine og ­startet i stedet en restaurant med et bane­brytende konsept, og et mål om på sikt å forandre matvareindustrien. Velkommen til TUNCO og Vippa – Oslos nye matsentrum.

T E K S T : A N J A S TA N G FOTO: TOMMY ANDRESEN

H

vordan kom dere opp med «meal for meal» ­-konseptet?

ANDRÉ Evju: U ­ nder MBA-en min fikk jeg drømmeoppgaven med å presentere en inspirerende leder. Jeg kom over Blake Mycoskie, grunnleggeren av TOMS. Det ­magiske med TOMS er at for hvert skopar de selger, gis ett par sko bort til barn i nød. Mycoskie viste at det å gi er bra, også for business, på så mange plan.

Ikke bare hjelper vi mennesker som l­ ider, men det gir en vanvittig boost for å yte ekstra. Siden alle fire har sett v­ erdens urettferdighet, krevde det minimale ­anstrengelser å overbevise Nam og Mads om at TUNCO trengte en større dimensjon. Slik kunne vi både realisere drømmen vår om å starte noe eget og jobbe med et prosjekt som har mye større ­betydning enn oss selv.

Fortell mer om bærekrafttanke­gangen deres!

AE: Da vi uten noen erfaring valgte 55

å starte restaurant, gikk det fort opp for oss at noe må gjøres med måten mat ­produseres på i verden. Det ble veldig ­tydelig hvor ødeleggende den enorme industrien er for miljøet. Vi har nylig ­begynt å samarbeide med Ta:Da collec­ tive, som lager dødskule møbler av søppel, og Byspire, som vil eliminere import av grønnsaker til Norge og produsere i store, teknologiske drivhus. Vippa fungerer som et kollektiv med inspirerende, kompetente mennesker som interesserer seg veldig for bærekraftig mat.

Hva er din bakgrunn?

AE: Jeg er siviløkonom, men en relativt atypisk en. Jeg dro på utveksling til Mexico under studiene på BI og møtte tilfeldigvis Simon i Monterrey. Vi tilbrakte ett år med backpacking i Asia, Australia, Sentral- og ­Mellom-Amerika, før jeg fullførte en MBA i Barcelona og New York. Samtidig ble jeg invitert på surfeferie i El Salvador av brutter’n Mads, en av grunnleggerne. I en mørklagt bakgate i surfeperlen El Tunco kom vi over et wokkonsept. Det var der første

[BÆREKRAFTIG MAT] «Slik kunne vi realisere drømmen vår om et prosjekt som har mye større ­betydning enn oss selv.» frø ble sådd. Tilbake i Norge flyttet Nam, den fjerde grunnleggeren, inn i kollek­ tivet mitt på Grønland og presenterte meg for ideen om en wokrestaurant.

SIMON FERGUSON: Jeg er fra Sydney, hvor jeg fullførte advokatutdanningen og begynte på en MBA som del av en «ordentlig jobb». Siden jeg innså at helse og lykke var mye viktigere for meg enn jakten på «suksess», og jeg alltid har elsket reising og foto, sa jeg opp jobben og dro av gårde med en e­ nveisbillett.

De siste tre årene har jeg stått på ski i ­Japan, surfet i Indonesia, fotografert i ­India og bodd i Spania, før jeg endte opp med å drive en wokrestaurant her i Oslo!

Hva liker dere best med jobben?

AE: Jeg synes det er sinnssykt moro å sprette som en ball mellom flere prosjekter. Folk synes ofte jeg virker stressa, men jeg er egentlig bare høy på adrenalin når jeg spoler rundt på wokdansegulvet.

SF: Det beste med TUNCO er menneskene! De tre gutta er som brødre for meg, og jeg får mye energi av å møte nye folk hver dag. Jeg elsker variasjonen jobben min innebærer, og at jeg kan styre min egen arbeidstid. Vi har hatt work­ shops på hyttetur, møter på camping i skogen og holdt noen kule fester. I år skal vi besøke skolen i Kenya som vi d­ onerer måltidspengene til. Det føles givende å ha som mål å gi mat til mennesker i ­utviklingsland og pushe matindustrien i en mer bærekraftig retning.

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått så langt?

AE: Den kuleste tilbakemeldingen fikk vi da vi stilte oss opp på Youngs­ torget i en hjemmesnekra wokstand i 2015. Første kunde var en kinesisk f­ amilie som valgte å ty til det kjente, og ble tiltrukket av ustø hender som flippet wokpanner for første gang. To minutter ­senere kom de tilbake med brede smil og tommelen opp. Siden har tilbake­ mel­dingene vært over absolutt all ­forventning. Alle lovord som har blitt kastet i vår retning føles overveldende.

Hva er deres tanker rundt Vippa og framtiden for bærekraftig mat?

AE: En av hovedkreftene som trakk oss i retning Vippa, var visjonen om sunn, bærekraftig mat innkapslet i en kretsløpstankegang. Gjengen bak Vippa er ikke bare visjonære, men har vist stor handlekraft og realisert et prosjekt av enorme dimensjoner. Vi tar av oss hatten for folkene der borte, og skal gjøre vårt beste for at alle skal få uforglemmelige opplevelser hver gang de besøker Vippa.

Hvordan er TUNCO ellers bærekraftig?

SF: Vi har valgt å ikke servere biff, som er den største bidragsyteren til ­karbonutslipp. Vi tilbyr mange ­veganske alternativer, og kaster så lite mat som overhodet mulig. Maten tilberedes på bestilling, og vi bruker ikke plastposer, plastbestikk eller kopper av plast. For øyeblikket utforsker vi mer bærekraftig emballasje. Det siste året har vi samarbeidet med organisasjoner som Infinitum, Nordic Ocean Watch (NOW) og Ta:Da, som alle prøver å hjelpe forbrukerne til å bli mer miljøvennlige. På Vippa har vi sterkt fokus på å bruke lokale, biodynamiske råvarer, og samarbeider tett med 10 likesinnede konsepter. På sommerens Øyafestival vil vi være heløkologiske, og ta med oss lærdommen til den daglige restaurantdriften. Vårt langsiktige mål er å bidra til å endre matindustrien.

Hva er deres tanker om Vippa og ­framtiden for bærekraftig mat i Oslo og Norge?

SF: Gruppen med likesinnede, prosjektets visjon og målsetting vil gjøre Vippa til et knutepunkt for bærekraftig mat i Norge.

Ved å bruke økologisk landbruk, droppe mellomledd, benytte lokale råvarer og teste ut nye ideer, vil Vippa bli et sted der virke­ lige skritt tas for å gjøre Oslo og Norge mer bærekraftig. Forhåpentlig vil det bli et forum der konsumenter får informasjon og råd innenfor temaer gigantene i mat­ industrien styrer unna. Det blir garantert en spennende reise, som vi er takknemlige for å være en del av! l 56

¨Lokale råvarer er en selvfølge på TUNCO.

FAKTA

SIMON FERGUSON Alder: 30 Hva gjorde du før TUNCO?

Jeg studerte juss og tok en MBA. Jeg sa opp jobben min i 2013, og har reist rundt i verden de tre siste årene.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg lever ganske enkelt. De fleste klærne mine er gjenbruk. Jeg har ikke bil, og bor i et kollektiv hvor vi er bevisst på resirkulering og strømforbruk. Etter at jeg ble involvert i TUNCO, har jeg redusert kjøttinntaket mitt betraktelig.

Når miljøsynder du?

Jeg har reist mye, og samtidig som det har lært meg mye om miljøets tilstand, har jeg definitivt bidratt med mitt eget fotavtrykk med alle flyturene.

M A DS EV J U

Alder: 28 Hva gjorde du før TUNCO?

Jeg jobbet som bygningsarbeider og konsulent.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Redusert kjøttforbruket mitt drastisk.

Når miljøsynder du?

I påskeferien spiste jeg kjøttet jeg ble servert på hytta med familien.

NA M M A I

Alder: 27 Hva gjorde du før TUNCO?

På en surfereise til El Salvador fikk André og Simon ideen til en wok-restaurant.

Jeg jobbet som konsulent i Accenture.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg har redusert kjøttforbruket mitt med minst 80 %, og sluttet spise miljøskadelig mat.

Når miljøsynder du?

Jeg produserer fortsatt mye avfall i hverdagen. Mulig jeg reiser litt for mye også.

A NDR É EV J U

Alder: 30 Hva gjorde du før TUNCO?

Jeg jobbet som aksjemegler, samtidig som jeg og en gjeng kompiser var i oppstartsfasen for et selskap veldig likt kolonial.no.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Da vi startet TUNCO, gikk det lynraskt opp for meg hvor unådig kjøtt­industrien er mot miljøet, og jeg ­bestemte meg for å redusere kjøtt­ inntaket til kun et par dager i uka.

Når miljøsynder du?

En av mine virkelig store lidenskaper er reising. Reising innebærer ofte fly, og dette er utvilsomt mitt største svik mot miljøet.

57

[KUNST]

MINIATYRMENN Med små sementfigurer gjør kunstneren Isaac Cordal opprør, og kjemper en kamp for miljøet.

TEKST: ANNE SEM-JACOBSEN FOTO: ISA AC CORDAL

I

saac Cordal startet i 2006 sitt pro­ sjekt Cement Eclipses, som har blitt et av hans største prosjekter­­hittil.

Det er et fotoprosjekt, der han l­ager skulpturer av mennesker i småskala, og setter dem ut i urbane miljøer. Kunsten vil sette fokus på vår undervurderte rela­ sjon med naturen gjennom et k­ ritisk blikk på hvordan vår evolusjon påvirker indi­ videt, og er et opprør mot klimaforand­ ringene; både i naturen og hvordan vi ­mennesker blindt følger våre ledere.

«Jeg tror kunsten min dekker mange ulike temaer, og jeg vil ikke si at det er kun av politiske grunner, men i dag er det uheldigvis slik at politikk har en overveldende tilstedeværelse i våre handlinger,» sier Cordal.

De små figurene plasseres overalt; på bussholdeplasser, i vanndammer, på vegger, og ellers hvor Cordal finner et passende sted.

«Jeg fant ut at ved å lage figurene i småskala, så fungerte de bra for å ­uttrykke de temaene jeg ville ta opp.»

ISAAC CORDAL HAR mange års utdanning både fra University of Fine Arts i Spania og Camberwell College of Arts i London, hvor han spesialiserte seg innen skulptur.

Men hvorfor valgte han street art?

«Byen er en fantastisk scene, og ved å bruke små figurer, så er det enkelt å transportere dem dit jeg vil.»

Han har jobbet mye med store skulp­ turer i stein, men det krever mye mer å flytte dem rundt, og å skape scenene. Der han i storskala måtte ha gravd ut og laget et basseng for å for eksempel kunnet vist Follow the Leader, som er et av hans mest kjente verk, så kan han heller bruke en ­sølepytt, siden figurene kun er 15 cm høye.

Kunsten er hans måte å tolke det ­sosiale systemet vi har skapt rundt oss, og sees på som en kritikk til vår opp­førsel som sosial masse.

«Gjennom dagens sosiale medier har alt blitt veldig vanlig,» sier han. Han

59

­ ener at overinformasjon har minsket m vår evne til å konsentrere oss om, og ­reagere på, de viktige tingene.

«Vi kan lese om enorme miljø­ katastrofer i ett sekund, og så fortsette å lese om den nyeste trenden innen ­parfyme i det neste, uten å blunke.»

Han er også bekymret over den ­globale oppvarmingen.

«Klimaforandringene er et seriøst problem. Vi har globale og lokale pro­ blemer, så kanskje vi hver og en burde kjempe i hver minste detalj av hverdagen for å forandre den globale helheten.

For meg er min kunst en kampform.»

BRUKEN AV SEMENT i figurene er, som alt annet ved prosjektet, et b­ evisst valg.

Han mener at sement er m ­ enneskets ­avtrykk i naturen. I Spania har den enorme utbredelsen av bygninger i ­sement ødelagt kysten samt mange vakre steder på landet. Og det er grunnen til at prosjektet heter Cement Eclipses.

«Når bygninger dekker for sola, kan det kalles en sement-formørkelse, ikke sant?

Så for meg er dette prosjektet en måte å ­reflektere over nåtiden gjennom kunst.»

Han har for tiden flere prosjekter på gang. I fjor var han i Kristiansand på ­Gadekunst-festivalen, og var tilbake igjen i april for å jobbe med et filmprosjekt.

«Jeg møtte en kunstner i fjor, og vi forsøker å gjenskape de virkelige scenene som jeg har laget i miniatyr.»

Foreløpig har verkene hans vært å se på gatene i Amsterdam, Galicia i Spania, der han er fra, og London. Noen blir stående der de er plassert, da han ofte har støpt dem fast, mens andre tar han med seg. Han anslår at det bare i Londons gater står 100– 150 miniatyrmenn rundt omkring for dem som har blikket opp og ser rundt seg. Selv skulle han ønske at figurene bare kunne stå, men det hender folk tar dem med seg.

«Kunsten er for alle, ikke bare for én person.» l

[VINJEROCK]

Festival mingling Magiske konserter midt i en ­fantastisk fjellnatur. Magasinet Infinitum dro til Jotun­heimen og minglet med glade festival­deltakere på Vinjerock og ­pratet om miljø og musikk – og om hvor ­vanskelig det er å få tak i en billett.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTR AND FOTO: ANKI GRØTHE

60

1. Hva er det beste med festivalen?

2. På hvilken måte synes du Vinjerock er miljøvennlig?

K N U T ST RØ M (26)

Det beste må være å møte kule folk som liker det samme som en selv.

Og så er det selvsagt flere gode ­konsertopplevelser.

2. Jeg liker at flere av mat­ bodene bruker trebestikk framfor plast. Neste gang kla­ rer de kanskje å bruke alumi­ niumbestikk og tallerkener som kan vaskes etter bruk?

1.

ANJA ALME GARDLI ( 2 9 ) T. H .

Det beste med festivalen er å kunne oppleve fantastiske ­konserter i vill natur. Kombina­ sjonen av musikk og natur er helt unik, og forsterker konsertopp­ levelsen for min del.

2. Festivaldeltakerne blir opp­ fordret til å samkjøre via Face­ book-siden til Vinjerock. De er opptatt av kortreist mat, bruker lite papir, og all informasjonen vises på skjermer eller nett.

1.

F R E D R I K K E FJ E L L B U ( 2 4 )

Det er noe spesielt med stem­ ningen på Vinjerock. Glade fjell­ folk, omringet av en f­ antastisk natur, er det jeg vil kalle en ­uslåelig kombinasjon.

2. Den kortreiste maten er kjempe­god og bra for miljøet.

Det er også fint at det deles ut ulike poser, som oppfordrer til sortering av mat og drikke.

1.

61

[VINJEROCK] E I V I N D B E R S TA D ( 3 0 )

Vinjerock er Norges vakreste festivalområde, og har landets beste kjærestegaranti. Samtidig arrangeres det bacalaofestival her på campen, og brentballturne­ ringen er legendarisk.

2. Det er i hvert fall ikke at Bjørn Eidsvåg ankommer i h­ elikopter.

Det mest miljøvennlige ­Vinjerock gjør, er å sette et tak på antall deltakere, slik at n­ aturen blir minst mulig påvirket. Det er synd for mange, men ekstra fint for oss som er her.

1.

K E T I L D A M L I E N ( 2 7 ) T.V.

Det beste med Vinjerock er at det er en vakker cocktail med hyggelige folk, vakker norsk natur og ordentlig god musikk.

2. Når en festival arrangeres på ­fjellet, er det vanskelig å ikke bry seg om å ta vare på det. Det gjør ­Vinjerock miljøvennlig.

1.

EVEN SIMONSEN (27)

Det er bare bra folk her på ­Vinjerock.

2. De kunne solgt enda flere festival­ pass dersom de hadde ønsket det.

Jeg syns det er fint at det begrenses.

1.

S T I A N S K I S T A D ( 2 7 ) T. H .

1. Kombinasjonen av friluftsliv, m ­ usikk

og fest er det beste med festivalen.

2. Det er merkbart større fokus på ­lokale varer her enn på andre norske festivaler, og det syns jeg er bra.

62

SINDRE COT TIS ( 2 3 ) T. H .

Det absolutt beste med festivalen må være plas­ seringen. Festivaler med ­solide artister på program­ met finnes overalt, men festivaler som har det i ­tillegg til omgivelser som ­Jotunheimen, finnes det få av. I den klassen stråler Vinjerock.

2. Med tanke på at festiva­ len blir utsolgt på et blunk, er det liten tvil om at det er flere som ø­ nsker å delta enn det finnes b­ illetter til.

Det viser at Vinjerock tar hensyn til miljøet. Inn­ tektene kunne kanskje blitt større ved å selge flere ­billetter, men s­ kadene på det lokale m ­ iljøet ville også blitt større. I t­ illegg ­fortjener de honnør for at de oppfordrer folk til å reise med buss til ­festivalen. Kollektivtrans­ port er som oftest godt både for klima og miljø.

1.

H A LV O R J O H A N S E N

ANDREAS MYKI (22)

M Æ R E ( 2 4 ) T.V.

1.

Alle de kule og hyggelige folkene er helt klart det beste med festivalen.

2. Jeg syns det kunne vært flere søppeldunker inne på selve festivalområdet, men ellers er kildesortering fes­ tivalens styrke. Det er også fint at festivalen oppfor­ drer til busskjøring.

1.

C A S P E R B E RG E N DA H L KJENSLIE (24)

Det beste med festivalen er den absurde plasseringen.

Det er en spesiell opplevelse å være på konsert midt på høy­ fjellet i barsk, men fin natur.

2. Det som både er det verste og beste med festivalen, er det begrensede antallet billetter.

Det gjør det nesten umulig å få tak i billetter, men samtidig er det med på å bevare naturen rundt Eidsbugarden. I tillegg er jo miljøvennlighet et kollek­ tivt ansvar. På Vinjerock er det ingen unnasluntrere. Her kilde­sorteres alt med god vilje.

1.

63

Det beste må være de trivelige menneskene og fantastiske omgivelsene rundt festivalområdet.

2. Kildesortering av søppel er et godt tiltak.

[ØYNEÅPNER Hyperloop] Edinburgh

Oslo

Newcastle

Gøteborg Stockholm

Nottingham Boston København London

New York

Hamburg Hanover

Newark

Rotterdam

Brussel

Philadelphia

Berlin

Pittsburgh

Dallas

Orleans Paris

Washington

Lille Køln

Strasbourg

Frankfurt Zurich Miami

S

Bourdeaux Lyon

Toulouse Porto

Grenoble

Bilbao Madrid

Marselle Barcelona

Stuttgart

Turin Nice

Palma de Mallorca

om en gigantisk t-bane – der stasjonene super­raskt knytter sammen storbyer og ­andre sentrale plasser i et helt land, ja, i forlengelsen kanskje hele verden. Den amerikanske høyhastighetsoppfinnelsen er som hentet ut av en high tech-skinnende science fiction-­ roman, men et av firmaene bak den slår fast at «The future is happening». Omtrent som: Regn med at denne reisevisjonen blir virkelighet. Allerede nå har iallfall en testbane blitt bygget, og det fortetas forsøk – alt mens representanter for teknologien prøver å selge inn ideen sin over hele verden. I fjor sommer lanserte for eksempel selskapet Hyperloop One et forslag til hvordan reisende mellom Stockholm og Helsingfors skal kunne komme seg fram på en knapp halvtime. Dette handler om en slags vakuumteknologi, som gjør at tog kan ferdes i spesielle rør med en slik hastighet at de skal kunne konkurrere med fly. Dette betyr selvfølgelig at betydningen av geografiske avstander for for eksempel jobb­ pendling forandres grunnleggende. Det gjenstår å se i hvilken hastighet drømmen kan bli virkelighet. l

Valencia

Algiers

Alexandria Kairo

64

München Milano Parma

Sapporo

DRØMMEN OM SUPERTUBEN

Tokyo Changchun

Washington neste ... Nå vil Tesla-entrepre­ nøren Elon Musk binde sammen verdens ­storbyer med et høyhastighetstog som suser fram i 1200 kilometer i timen.

Praha

Beijing

Kobe Hiroshima

Ufa

Kiev

Omsk Seoul Krasnoyarsk

Bologna

Chengdu

Bucuresti Sofia

Shanghai

Istanbul

Taipei

Athen

Guangzhou Tehran

Dubai

Tel Aviv

Hanoi Chiang Mai Bangkok

Jerusalem

65

Osaka

[MIDT I ET EVENTYR]

SOM M E R E N S BUC K E T L I S T Har du ikke spikret sommerplanene enda?

Vi spurte seks ­spennende, norske personer om deres mest eventyrlige tips – og om hvordan du kan bidra til et bedre miljø.

TEKST: ALEKSANDER MYKLEBUST

66

VOSS

ELVEPADLING var perfekt vannstand, jeg var med gode venner og sikker­ hetsopplegget var trygt.

De siste årene har Sæther engasjert seg for å opprett­ holde vernet av elver som Raundalselva i Voss og Sjoa i Oppland.

«Jeg mener bestemt at vannkraft ikke er grønn energi, selv om jeg er med på at den er grønnere enn fossilt brenn­ stoff. Her i Norge mener jeg at vi bør fokusere på å effektivi­ sere næringsbygg og oppgra­ dere eksisterende kraftverk for å kunne utnytte bedre det vi allerede har bygget ut.»

36-åringen er helt avhengig av utemmede elver og fossefall for å trene, men også som leve­ brød. Sammen med samboe­ ren driver hun et raftingfirma, og i løpet av sommeren holder hun kajakkurs landet rundt.

«I hverdagen forsøker jeg å gjøre små ting som å slå av ly­ set, prøve å bruke sykkelen så mye som mulig og tenke ener­ gi-effektivt når vi pusser opp.

Alle kan være med og bidra!»

FOTO J E N S K L AT T

36 år gamle Mariann Sæther er verdens­ mester i «extreme kayaking».

67

FOTO B E N J A M I N H J O RT

I 2015 ble Mariann S­ æther (36) verdensmester i «extreme kayaking» i Øster­ rike. Hun vokste opp i den lille byen Otta øverst i Gud­ brandsdalen, og har de siste 20 årene reist verden rundt for å beherske frådende elver og høye fossefall.

Derfor kommer kanskje ikke hennes tips til somme­ rens bucket list som noen stor overraskelse.

«Elvepadling! På Voss, i Sjoa eller Trofors i Nordland.

Det er en aktivitet som utfor­ drer både kropp og sjel, uten at det trenger å være e­ kstremt.

Det er lett å bli hekta, og man kommer virkelig tett på ­naturen.»

Selv om hun har vanskelig for å velge ut én spesiell opp­ levelse, er det en ting som sit­ ter ekstra spikret til minnet.

«Første gangen jeg padla Ulafallene rett utenfor Ron­ dane nasjonalpark, var hek­ tisk. Mestringsfølelsen e­ tter å ha turt å padle utfor den ­første kanten var helt rå. Det

FOTO L I L L H AU G E N ( W W W. L I L L H AU G E N.CO M)

Lygnstøylsvatnet i Norangsdalen i Ørsta kommune ble skapt av et jordras. Under overflaten kan du se både hus og steingjerder som har blitt stående igjen under vann.

Hun har reist verden rundt på jakt etter unike ­dykkeropplevelser. Likevel kommer hun alltid tilbake til Norge, som har en av verdens lengste og vakreste kystlinjer.

«Norge er fantastisk ­under vann! Mitt tips er å få tak i dykkermaske og svømme­føtter og ta en titt.

Det er veldig enkelt å s­ norkle, og mye av det fineste l­ igger like under overflaten. Jeg vil også anbefale en neo­pren­ drakt for å holde på v­ armen.

Det er ofte kaldt vann i Norge, så du orker nok ikke å snorkle så lenge uten drakt.»

Haugen anbefaler et ­enkelt dykk i innsjøen Lygn­ støylsvatnet i N ­ orangsdalen i Ørsta kommune. Denne innsjøen ble skapt av et jor­ dras og er ikke så veldig dyp. ­Vannet er imidlertid krystall­ klart, og du kan se både hus og steingjerder som har blitt stående igjen under vann.

De som ønsker å ta dyk­ kingen et steg videre, kan ta

ØRSTA

SNORKLE I LYGNSTØYLSVATNET

En av Lill Haugens beste opplevelser under vann var da hun fikk nærkontakt med denne haverten på Sunnmøre.

da jeg kom ned i havet første gang, var at det var en helt ny verden som åpenbarte seg. 70– 80 prosent av jorda er jo dekket av vann, så vi mennesker går glipp av veldig mye av det som skjuler seg under vannflaten.»

FOTO L I L L H AU G E N ( W W W. L I L L H AU G E N.CO M)

Lill Haugen (41) begynte å dykke under et studieopphold i Australia. Siden den gang har hun blitt norgesmester i under­ vannsfoto tre ganger, og er sta­ dig på jakt etter nye blinkskudd.

«Det som fascinerte meg

68

kontakt med en dykkerklubb ­eller et dykkersenter. Da kan du ta et prøvedykk sammen med instruktør og se om det er noe for deg. Her kan du også låne eller leie utstyr for snorkling eller fridykking.

«Det er fullt mulig å ta dykkersertifikat i løpet av en helg og noen etter­ middager, så det er noe man kan klare å gjennomføre før ­sommeren.»

Kan du beskrive ditt engasjement for det marine miljøet?

«Jeg blir stadig mer klar over alle utfordringene som havet står overfor. I det siste har det heldigvis vært mye oppmerksomhet rundt ­marin forsøpling. Det er et ­problem som jeg har sett øke enormt når jeg har reist rundt ­omkring. Det har eksplodert.

Jeg ser det både på strendene og under vann når vi dykker eller snorkler. Det blir bare mer og mer søppel. Det haster å gjøre noe med dette!» ndf.no

[MIDT I ET EVENTYR] Romsdalen har nok tinder til en hel sommerferie. Her fra en rappell ned fra Kvanndalstind.

LOFOTEN

Inge Wegge (31) vokste opp på Hurum utenfor D ­ rammen, men skjønte raskt at dette ­livet ikke var noe for ham.

Derfor flyttet han opp til ­Lofoten, der han jobber som frilansfotograf og lever ut mange av sine drømmer i den nordnorske naturen.

De siste årene har han stått bak kino­filmen Bjørn­øya og flere tv-programmer om det å følge sine drømmer.

«Mitt tips til bucket listen er å overnatte ute. Dra ut til et vann, fyr opp et bål og sov under åpen himmel. Gjerne i Lofoten. Å reise hit er abso­ lutt en ting som burde stå på bucket listen til folk.»

Selv begynte Wegge med dette allerede da han gikk på videregående skole. Ofte dro han til Drammen og tok en øl med kompiser, for så å k­ latre

F OTO ST E I N P. A A S H E I M

OVERNATTE ­UNDER MIDNATTSSOLA opp på et hustak i byen og sove der oppe. De kalte det urbant friluftsliv.

«Det handler om å kjenne litt på helt enkelt friluftsliv.

Du ser hvor lettvint ting kan være, og hvor lite utstyr du egentlig trenger for å ha det skikkelig bra. Arne Næss sa det fint: Et rikt liv med enkle midler.»

Det er særlig to ting som engasjerer 31-åringen. Han vil ikke ha oljeboring i Lofoten, og synes marin forsøpling er en skam. Derfor kommer han også med en oppfordring til dem som skal på tur i sommer.

«Gjør det gjerne til en vane at hver gang du er ute på tur, så tar du med deg litt ­søppel hjem. Datteren min og jeg gjør det når vi er ute på tur. Det handler om å gjøre litt hver gang.»

Stein P. Aasheim kan ikke tenke seg noen bedre ferie enn turer i nærområdet.

ROMSDALEN

UTFORDRE ­HØYDESKREKKEN Stein P. Aasheim (65) var med på den første norske bestig­ ningen av Mount Everest i 1985, og har gjennom flere tiår reist på eventyr til steder som Svalbard, Sørpolen, Sahara og Himalaya. Likevel trenger han ikke å reise lenger enn til sitt eget nærområde for å oppleve eventyrene har liker aller best.

«Det er fristende for meg å ikke gå over bekken etter vann.

Jeg har bodd i Romsdalen i 30 år og har alt utenfor stuedøra.

Da ungene var små, spurte vi oss selv: Hvorfor skal vi reise på ferie når vi bor her?»

Aasheim påpeker at områ­ det kan by på fjellturer av ulik vanskelighetsgrad.

«Hvis du vil strekke deg litt, kan du leie en guide og ­klatre nordveggen på Roms­ dalshorn.» I Romsdalen har du ­antagelig Norges beste nettverk med sertifiserte fjellguider.

«Du må kanskje klyve opp

FOTO I N G E W EG G E

Inge Wegge med en trillebår laget av søppel.

Hver gang han er ute i naturen, forsøker han å ta med seg litt søppel hjem.

69

et sted der du ikke tror du vil klare å komme opp, men så kommer du opp likevel.» Ønsker du ikke å u­ tfordre høydeskrekken på samme måte, finnes det alternativer.

Et annet tips er nemlig å kjøre opp Trollstigen og gå inn til Bruraskaret på baksiden av Trollveggen. Da får du med deg spektakulære ting alle­ rede på bilturen.

«Hvis det er et punkt i landet du kan besøke rå ­natur, så er det oppå der.»

Turen tar mellom 3 og 5 ­timer å gå. I Bruraskaret kommer du ut på kanten av Trollveggen. Selv planlegger ­Aasheim å tilbringe store ­deler av sommeren i nettopp Romsdalen.

«Jeg er i den situasjonen at når jeg bor her, behøver jeg ikke å reise på ferie. Jeg har bodd her i flere tiår, men får aldri nok av fjellene her.»

FOTO M A R I U S N E R G Å R D P ET T E R S E N

[MIDT I ET EVENTYR]

Du behøver ikke å reise langt for å bo under åpen himmel, sier Marius Nergård Pettersen.

Her fra et kveldsbål på Romeriksåsen.

PARADISKOLLEN

FINN FRAM KARTET må dra så innmari langt av gårde. Finn fram kartet over nærområdet og gå ut.»

32-åringen har vært på mange langturer og spesielle eventyr. I sistnevnte kategori inngår blant annet en tur gjen­ nom Oslo på ski, fjelltur med dress og stresskoffert, samt elvepadling på luftmadrass.

«Terskelen for f­ riluftsliv blir ofte så mye høyere enn den behøver å være. Du tren­ ger ikke å reise langt for å bo under åpen himmel. En tur i nærområdet kan du gjennom­ føre mellom to arbeidsdager.»

En annen viktig faktor er miljøaspektet.

«Konseptet med nærturer er veldig miljøvennlig. Å reise landet rundt blir aldri det, uansett hvor flott det er.»

FOTO M A R I U S N E R G Å R D P ET T E R S E N

Marius Nergård Pettersen (32) lever av å gå på tur og formidle det. For dette arbeidet har han blant annet mottatt Helge Ingstad-prisen og vært nomi­ nert til Årets villmarking i 2015, 2016 og 2017. Denne somme­ ren jobber han med et bok­ prosjekt som fremdeles er litt hemmelig. Det eneste han kan røpe, er at det dreier seg om turer i Norge.

Pettersen mener at det beste du kan gjøre i sommer er å komme deg ut i nærområdet.

«I mitt nærområde kan jeg nevne Paradiskollen.

Det er et av de fineste utsikts­ punktene i nærheten av der jeg bor på R ­ omeriksåsen.

Men det er jo bare et av ­titusenvis av flotte turmål vi har i Norge. Ikke tenk at du

70

Marius Nergård Pettersen slår et slag for turer i nærområdet.

LOFOTEN

38-åringen Kari ­Schibevaag har gjort hele verden til sin lekegrind. Mye av tiden tilbringer hun i Lofoten.

SUP ELLER SURFING

FOTO S V ET L A N A R O M A N TS OVA

Kari Schibevaag (38) er den eneste med VM-titler i kiting på både vann og snø, og ble for alvor kjent for det norske folk gjennom sin deltakelse i NRK-programmet ­Mesternes mester. Hun har gjort v­ erden til sin lekeplass, og p­ endler mye fram og tilbake til ­Lofoten, der hun til og med har fått innredet en container som en liten leilighet.

«Jeg mener at man bør komme til Flakstad og prøve SUP eller surfing. Da kommer du deg ut og får en aktiv ferie, i tillegg til å kunne se noe av det fine Norge har å tilby.»

SUP er en forkortelse for

«Stand Up Paddling», og er kort fortalt et flytende brett der du står oppreist og padler.

«Jeg er jo i Lofoten kanon­ masse. Det skal jeg være denne sommeren også. Å ligge på en topp og se utover de hvite strendene, er jo helt fantastisk.

Der er det helt krystallklart vann, fine fjell og unik utsikt.»

Kan du beskrive ditt ­engasjement for miljøet?

«Jeg synes at når man er ute i naturen kan man plukke med seg ting, selv om en ikke har kastet det selv. Du kan for eksempel ha en regel om at du plukker opp ti ting hver gang du er ute på tur.»

FOTO S CH I B E VA AG.CO M

SUP er en forkortelse for «Stand Up Paddling», og er kort fortalt et ­flytende brett der du står oppreist og padler. Her er Kari Schibevaag på tur med både hund og unger.

71

GO F ISH!

[ØKOPRENØR]

Elisabeth Benonisen ofret

en motekarriere i London til fordel for eget veskemerke og base i Bodø. Eben forener fiske- og reinskinn, tidløst

design og lokal ekspertise.

T E K S T : A N J A S TA N G F OTO : K J E L L R U B E N S T R Ø M

N

Å være på utsiden av motemiljøet i Oslo finner jeg ofte befri­ ende, selv om jeg kan savne det. I dag har jeg en fin balanse med samarbeid med mennesker fra mange ulike steder.»

år fant du ut at du ville bli designer?

«Jeg har alltid likt å skape ting, og husker at jeg sydde min første kjole etter at jeg fikk symaskinsertifikatet i fjerde klasse.

Jeg besøkte moteskoler i Oslo etter videre­gående, men det var først etter en sykepleierutdanning og et par arbeidsår at jeg tok valget om å følge den kreative drømmen.»

Hvorfor fiskeskinn?

«Da jeg skulle etablere et eget merke, ønsket jeg å f­ orankre det i noe som er typisk for regionen og Norge. Siden jeg ­er ­oppvokst ved havet, med en bestefar som er lofotfisker og ­samiske aner på den andre siden, ønsket jeg å undersøke ­muligheten for å bruke fiskeskinn som materiale. Bruke det på en ny måte i moderne produkter.»

Hvorfor valgte du å flytte hjem til Bodø fra London?

«Jeg hadde akkurat fylt 30, og følte jeg hadde fått grunn­ leggende erfaring i bransjen. Det var veldig spennende å jobbe med Giles Deacon i London, men tanken om å starte noe eget lå i bakhodet. Jeg reiste hjem til Bodø og endte med å bo her.

På hvilken måte er Eben et mer bærekraftig merke?

«At vi bruker et overskuddsmateriale fra matindustrien som ofte blir kastet, er et steg i riktig retning. Vi er på ingen 73

jer, norske IDAMARIs håndlagde smykker og de sofistikerte ull­ plaggene til Le Backhand. Det er gøy å se så forskjellige merker med samme fokus på slow fashion, og at vi blir stadig flere.»

måte perfekte, men prøver å ta bærekraftige valg. Det er ikke den enkleste veien å gå økonomisk – dette kan virke begren­ sende, men også samlende. I tillegg til fiskeskinn bruker vi vege­ tabilsk garvet skinn fra reinsdyr, som vandrer på grensen mellom Norge og Sverige. Vi har tatt i bruk lokal marmor og samar­beider med lokale verksteder. Veskene produseres i Europa med tidløst ­design og få modeller som fyller flere funksjoner.»

Hva gjør du personlig for miljøet?

«Jeg prøver å ikke bruke plastposer, og har et nett i v­ esken til enhver tid. Jeg har nettopp kjøpt et termokrus jeg bruker hvis jeg skal kjøpe kaffe ute. Jeg prøver å bruke all mat uten å kaste noe, kildesorterer alt søppel og slår av lys og varme jeg ikke trenger. Selger eller gir bort ting jeg ikke bruker, og repare­ rer det som går i stykker så langt det går. Jeg prøver å investere i få, fine ting som jeg ønsker å bruke lenge. Det er ikke alltid lommeboka er enig med meg, men jeg prøver så godt jeg kan.»

Hvorfor er en bærekraftig business-modell framtiden?

«Med det overforbruket vi har hatt, er pendelen på vei til­ bake. Vi er nødt til å ta ansvar og endre forbruksmønsteret vårt.

Jeg håper vi kommer oss ut av oljeøkonomien, og kan finne ­tilbake til verdiene vi hadde før oljen. Jeg tror den nye l­ uksusen vil være å kunne nyte livet uten dårlig samvittighet. Å være ­bevisst på hva vi putter i oss, på oss og omgir oss med. Jeg ­håper ny teknologi og kunnskap, med en bærekraftig t­ ankegang, kan gi en god framtid.»

Hvilke forbilder har du?

«Mine besteforeldre i Lofoten. De var så å si selvforsynt med fisk og grønnsaker, og produserte minimalt med søppel.

Min andre bestefar har samiske aner, og lærte meg mye om å leve i samspill med og ta vare på naturen. Han hadde så mange ­kjerringråd, og de virket! Andre forbilder er de som bruker kjendisstatusen til å hjelpe miljøet, som Leonardo DiCaprio og Emma Watson.» l

Er det andre «grønne» designere eller merker du vil ­framheve?

«Da jeg studerte, møtte jeg Elsien Gringhuis i en konkur­ ranse i Berlin. Jeg liker hennes enkle snitt med innovative detal­

«Vi er nødt til å ta ansvar og endre for­ bruksmønsteret vårt.»

74

Med en farfar som var fisker i Lofoten, har Elisabeth Benonisen alltid hatt en nær tilknytning til havet.

«Jeg tror den nye luksusen vil være å kunne nyte livet uten dårlig samvittighet.»

75

[ØYNEÅPNER Plasticide]

SØPPELKUNST! Med det skremmende kunstverket Plasti­cide vil Jason deCaires Taylor viser at verden har nådd en smertegrense.

Nå må vi ta tak før det er for sent.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND F O T O : J A S O N D E C A I R E S T AY L O R

J

ason deCaires Taylors kunst ligger innenfor det nye miljø­paradigmet av kunst. Han bruker kunsten sin til å peke på problemer i samfunnet, og tar betrakteren med til dypet av havet.

Den britiske kunstneren vakte oppsikt med sine kunstverk da han illustrerte brutaliteten ved flyktningeproblematik­ ken ved å senke skulpturer av mennes­ 76

ker på flukt til havets bunn – og dermed dannet verdens første undervannsskulp­ turpark.

Taylors nyeste verk heter Plasticide.

Den står utenfor Londons nasjonalteater, og setter fokus på nåtidens enorme bølge av marin forsøpling og effektene dette har på dyrelivet. Taylor brukte s­ øppel funnet på strendene på Lanzarote til å utforme skulpturene. Kunstverket veier to og et halvt tonn og illustrerer en sterk

Jason deCaires kunstverk Plasticide er laget av resirkulert plast.

virkelighet; marin forsøpling har nådd et krisepunkt på en industriell målestokk.

En tradisjonell familiepiknik på stranda blir avbrutt av en dystopisk framtids­ visjon. De omringes av måker som spyr ut plastsøppel. Foreldrene ser avslappet ut, mens barna uttrykker sinne og frykt.

Et bilde som kan tolkes dit hen at barna får bøte for foreldrenes ignoranse.

Menneskenes ineffektive avfallshånd­ tering kan få fatale konsekvenser. Skulp­

turen er et kamprop til leverandører av forbruksvarer, plastemballasjeprodusen­ ter, myndigheter, forbrukere og politi­ kere, for å få dem til å danne en sammen­ slutning og forsøke å snu katastrofen som allerede har begynt.

Plasticide gjenspeiler det faktum at plast ikke forsvinner av seg selv, men ofte ender opp i havet, der det forår­ saker utallige skader og truer havets dyre­bestand. Skulpturenes scene ville 77

ha v­ irket surrealistisk for femti år siden, men det er i dag en grim virkelighet. All plast produseres på land, og det er her vi må iverksette tiltak for å redusere flyten av plast i havet. Dersom ingenting skjer, vil forskere som anslår at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050, ha rett. Det er liten tvil om at den store plastgigantindustrien er hard å knekke, men bevisstgjørende kunst i Taylors ånd er et pust i riktig retning. l

[TENDENS]

F RI LU F TS 78

Vi elsker naturen vår.

Men jo mer tid vi tilbringer i den, dess større påkjenninger utsetter vi den for.

F

TEKST: TORKEL K AROLIUSSEN

I L L U S T R A S J O N : M A R I A R AY M O N D S D O T T E R

riluftslivet – kanskje selve grunnpilaren i den ­norske folkesjelen, kur mot ­depresjoner, garanti for god folkehelse og vår navle­streng til naturen.

Uten friluftslivet, ­hvordan skulle vi nordmenn kunne fortsette å være nordmenn? Hvem er vi uten t­ urene i marka, i skogen og på fjellet. Ryggsekk, termos, Kvikk Lunsj, ullsokker – er det ikke de tingene der som gjør oss til dem vi er?

Ifølge tall fra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, går ni av ti nordmenn på tur, og vi gjør det i gjennomsnitt to ganger i uka. Ifølge de samme tallene, bedriver 94 prosent av oss friuftsliv av en eller annen art minst én gang i året. Enten det er fotturer, skiturer, båt- eller padle­ turer, fisketurer, sykkelturer, bærturer ­eller noe annet det går i, så sier de fleste av oss at vi driver med friluftsliv for å få trim, for å oppleve naturens stillhet, fred og ro og å komme bort fra mas og stress. Vi som ­driver med friluftsliv, vet at det gjør oss godt, og Miljødirektoratet bekrefter at «friluftsliv har betydelig positiv effekt på helsen, både psykisk og fysisk».

Med andre ord; friluftslivsmulig­ hetene våre er en kinderegg-ressurs, som øker både livskvaliteten, l­ evestandarden og produksjonsevnen til befolkningen.

PAR ADOKS E T 79

På samme måte som oljen, bidrar faktisk også friluftslivet direkte til bruttonasjonalproduktet, gjennom omsetning av sports- og friluftsutstyr samt turisme-, reiseliv- og aktivitetsprodukter.

Vi handler sportsutstyr for over 14 milliarder kroner i året, og a­ ktivitetsturistene strømmer til landet som aldri før for å gå fjellturer, fiske, se på hvaler, se nordlys og gå på toppturer om vinteren. Da er det vel bare å pumpe på og få brukt mest m ­ ulig av denne ressursen på k­ ortest mulig tid? Om ikke vi gjør det, så er det noen andre som gjør det på en enda ­mindre miljøvennlig måte – er det ikke det de bruker å si i oljebransjen?

Men hva skjer når måten vi driver

f­ riluftsliv på nettopp er med på å ødelegge våre egne friluftsmuligheter? Jo mer vi ­bruker den naturen vi er så glad i, dess mer ødelegger vi den. Nettopp det er frilufts­ paradokset. Vi kjøper stadig nye Gore-­ Tex-jakker, fleecejakker, superundertøy, terrengsykler, surfebrett og ski, vi bygger heiser, vi merker og utbedrer stier, henter inn sherpaer fra Himalaya for å bygge trapper i fjellet, kjører vannskuter, snøskuter og helikopter og kjøper guidede turer med ­aktivitet og servering i villmarken, og vi flyr stadig mer for å oppdatere instagram­ profilen med spektakulære naturopp­ levelser fra eksotiske destinasjoner som ­Svalbard, L ­ ofoten, Alpene og Australia.

Friluftslivet vårt er altså ikke bære80

Jo mer vi bruker den naturen vi er så glad i, dess mer ødelegger vi den.

1 58 % of wildlife lost the last 40 years due to human activity - Living Planet report 2016 2 awsassets.wwf.no/downloads/­ verdens_skoger_i_fare_nov04.pdf 3 www.miljostatus.no/inngrepsfri-natur 4 .weforum.org/docs/WEF_The_New_Plastics_ Economy.pdf 5 en.wikipedia.org/wiki/Chief_Seattle 6 loke.era.as/artikkel/framtanker-baerekraft-pa-topptur 7 .vg.no/forbruker/ helse-og-medisin/fant-ulovlige-og-helsefarlige-giftstoffer-i-sportsutstyr/a/23846829/

[VINJETT Undervinjett]

[TENDENS] De siste 40 årene har 58 prosent av ­verdens ville dyr forsvunnet på grunn av menneskelig aktivitet. kraftig, og konsekvensene kommer sakte sigende på samme måte som ved våre andre miljøutfordringer. Skal de neste gene­rasjonene kunne oppleve urørt ­natur, strender og hav uten søppel, dype skoger, villmark og fjell med puddersnø, så har vi tre sider av problemet som vi bør ta tak i: Det ene er tilgangen til urørt natur, det andre er miljøbelastningen fra klærne og utstyret vårt og det tredje er klimaavtrykket fra friluftsreisene våre.

1 . U RØ RT N AT U R

De siste 40 årene har 58 prosent av ­verdens ville dyr forsvunnet på grunn av menneskelig aktivitet 1 , verdens skog­ areal reduseres med 1 prosent i året 2, villmarken i Norge har gått fra å dekke halvparten av landet ned til under 12 prosent på drøye hundre år 3, og om 35 år kan det være mer plast enn fisk i havet 4. Dette skyldes selvfølgelig i hovedsak utbygging og økonomisk utnyttelse av naturressurser, men det paradoksale er at også friluftslivet selv er med på å «bruke opp» sitt eget ressursgrunnlag.

Indianerhøvdingen Chief Seattle sies å stå bak uttrykket «take nothing but ­memories, leave nothing but footprints» 5 , men selv fotavtrykk kan være belastende nok til å sette naturen ut av balanse der den er mest sårbar. Stiene til noen av de mest populære fjellene i Norge har blitt til så store sår i terrenget at man har vært nødt til å bygge trapper til toppen. På andre steder har det blitt nødvendig å skilte om forbud mot bygging av varder fordi turister b­ ygger hundrevis av dem. I år 2017 etter K ­ ristus er det også fortsatt folk som ikke klarer å ta ansvar for søpla si i naturen, særlig sigarettsneiper og snusposer, og i flere populære områder har avføring og toalettpapir bak steiner blitt et stort problem.

I jakten på heftigere naturopplevelser og å komme lenger og lenger inn i villmarken og opp i fjellet, flytter vi altså grensen for den urørte naturen lenger og lenger fra oss. Både merking av stier og bolting av

klatreruter skaper og har lenge skapt kontrovers, og det pradoksale i dette har enga­ sjert bevisste friluftsfolk, inludert historiske norske friluftstenkere som Fridtjof Nansen, Peter Wessel Zapffe, Arne Næss og Sigmund Kvaløy Setreng. Nils Faarlund, frilufsfilosof, tindevegleder og mannen bak Norges Høgfjelsskole, er en av dem som fortsatt holder dette temaet varmt og fyrer løs mot både DNT, Gore-­ Tex og kommersielle opplevelsesleverandører som behandler naturen som et produkt. Faarlund snakker ofte om at fokuset bør ligge på å komme INN i naturen, framfor at flere og flere skal komme lenger og lenger UT. Når myndighetene, nå som det kun er igjen 5 prosent av arealet i Sør-Norge som kan defineres som villmark, åpner både for mer fritidskjøring med snø­skuter, bruk av motoriserte sykler i skog, fjell og mark samt økt kommersiell utnyttelse av den frie naturen gjennom bl.a. catskiing (toppturer med beltevogn), så vrir nok både Nansen, Zapffe, Næss og Kvaløy seg i graven, mens kanskje håret reiser seg enda rettere på hodet til Faarlund.

2. KL ÆR O G UTST YR

Faarlund er også en av dem som har gått hardest ut mot det utstyrsfikserte og konsumpregede friluftslivet vårt.

De færreste av oss er nok klare for en ­total faarlundsk hippiesering på utstyrsfronten, der kun treplanker, ullundertøy, bomulls­anorakk og lærstøvler er innafor, men en del forbrukere har begynt å se med kritisk blikk på vårt overforbruk, ­utstyrshysteri og fjellfashionshow. Også en del produsenter har begynt å tenke bærekraft, og delvis også handle deretter.

Nordmenn kjøper mest sports- og friluftsutstyr per innbygger i hele verden 6, noe som betyr at vi genererer avfall, forbruker ressurser og bidrar til forurensning i hele livsløpet. Giftige kjemikalier i impregnering, plastfiber i havet fra fleece i vaskemaskinen, monokultur og giftige 81

sprøytemidler ved dyrking av ikke-økologisk bomull, skadelige kjemikalier i skiproduksjon og skismørning med fluorkarboner er alle eksempler på problematiske sider ved sports- og friluftsutstyret vårt i dag. I tillegg kommer vannforbruk og klima­gassutslipp, både i forbindelse med produksjon og transport.

Selv om det nå dukker opp sports­utstyr laget av resirkulert materiale, og natur­ materialer er litt på vei tilbake, så er det ­aller meste produsert på en slik måte at det ikke kan resirkuleres når vi, etter k­ ortere og kortere tid, kvitter oss med det for å kjøpe nytt. Klær laget av mange ulike stoffer, laminert eller vevd sammen, eller ski, ­bestående av både tre, plast og metall, lar seg ikke lett ­resirkulere, og verken måten utstyret er l­aget på eller prisnivået i Norge ­oppfordrer til å reparere ting som har gått i stykker. Her har utviklingen gått helt i helt feil r­ etning, og det lineære livet til produktene våre blir bare kortere og kortere fra produksjon til de fullbyrder sitt negative bidrag til planeten som søppel.

Et illustrerende eksempel er fjell­ anorakken, som før var laget av tykk ­bomull og helst impregnert med miljøvennlig voks. Den ble brukt til alt, a­ lltid, år etter år, og får du tak i din bestefars gamle, gjerne fra Fjellräven, så er du kongen av friluftshipsterne og fortsatt g­ anske godt rustet for en dag i fjellet. I dag er bestefars anorakk gjerne erstattet av et helt spekter jakker til ulike aktiviteter og årstider, laget i blandinger av ulike kunstmaterialer som igjen ofte er behandlet med ulike forurensende kjemikalier, for eksempel impregnering som inneholder helsefarlige stoffer. I en undersøkelse der Miljødirektoratet sjekket sports- og fritidsprodukter fra norske forhandlere, hadde over en fjerdedel av produktene stoffer som er ulovlige eller helseskadelige for mennesker og dyr 7.

Flammehemmende kjemikalier og impregneringsmidler er verstingene, men også fleecejakker, sko med syntetisk gummisåle og superundertøy for­urenser ved at de gir fra seg ­materiale både under bruk og i vask. Med så mye sportsutstyr som vi i Norge kjøper, bruker

[TENDENS] Et av de mest paradoksale eksemplene handler om turister som reiser til Svalbard i håp om å få se isbjørn før det er for sent. og kaster, er den totale miljøpåvirkningen stor, og altså paradoksalt nok med på å ødelegge nettopp for den naturen der utstyret skal brukes. Uten fisk blir den nye fluestanga ganske overflødig, en slurk friskt fjellvann er ikke like helse­ bringende etter å ha blitt iblandet litt ­Deka-BDE, SCCP og DEHP, og fem par ski av nyeste modell for ulike grener og snøforhold blir bare dummere og dummere for hver meter snøgrensen flytter seg oppover i høyden og lenger og lenger bort fra der folk bor.

Heldigvis har både myndigheter og en del produsenter begynt å fokusere på dette, og å ta en del grep. Bruken av giftige kjemikalier reguleres og følges opp av myndighetene, mens en del produsenter har begynt å ta noe ansvar når det kommer til både produksjon og oppfølging. Internasjonalt er Patagonia en av de store klesprodusentene som har gått foran som et godt eksempel ved for ­eksempel å tilby reparasjon av p­ rodukter, kutte ut helseskadelige kjemikaler og ikke minst tørre å sette fokus på et problem som de også selv er en del av.

Gode eksempler fra Norge er Norr­ øna, som alltid har tilbudt reparasjon av produkter, Bergans som i­ ntroduserer bruktsalg i sine butikker, og s­ kimerket EVI som er på G med en løsning for ­resirkulering av skiene som de lager. Men fortsatt er veien lang tilbake til bomulls­ anorakken og treskiene, eller fram til noe som kan sammenliknes med pantesystemet for flasker og bokser, der materialene holdes rene for resirkulering slik at ressursene brukes om og om igjen.

Skal friluftsutstyrsbransjen bli bære­ kraftig, er det store skritt som må tas.

3. REISER

Det er ikke bare når det kommer til inte­ resse for friluftsliv og antall ytterjakker per person at vi nordmenn setter vedensrekorder, vi er også helt i toppen når det gjelder reising, og da særlig med fly. I tillegg til storbytur til New York, fotball i

Manchester, udrikningslag i Warszawa, bryllup i Tromsø, 30-årslag i Trondheim, firmatur til Budapest og solferie til Gran Canaria, så flyr vi til Alpene på skiferie, til Lofoten for å gå fjelltur, til Svalbard for å se isbjørner og til Bali for å surfe. Vi flyr dobbelt så mye som svenskene og fire ganger så mye som den jevne europeer.

Og vi bygger ut Gardermoen for å t­ akle enda mer av både våre egne luftbårne eventyr samt flere og flere turister som kommer med fly for å oppleve den fantastiske, urørte og ville naturen som Norge får mindre og mindre av for hvert år.

Nansen brukte månedsvis på havet med Fram før han kunne la Johansen hjelpe seg nesten til Nordpolen og tilbake igjen til sivilisasjonen etter flere års eventyr. I dag kan du rekke over langt mer på kortere tid, og kjøpe deg enda større grad av service, enten målet er å ta en s­ elfie på Nordpolen, kunne skryte av å ha gått på ski over Grønland eller ha ­beseiret de høyeste fjelltoppene rundt omkring i verden. Oljepengene rekker flere g­ anger rundt jorden, og sirkelen er sluttet når vi betaler tilbake til oss selv for det drivstoffet vi svir av i lufta. Vi vet dog at dette er en ond sirkel for klimaet, med paradoksale konsekvenser også for friluftslivet.

Korallrevene blekner, livet i havet t­ ynnes ut, isbreene skrumper inn, og vi må ha snøkanoner for å få brukt skiene.

Et av de kanskje mest paradoksale ­eksemplene handler om ­turister som reiser til Svalbard med fly e­ ller cruiseskip i håp om å få se ­isbjørn før det er for sent. ­Økningen i ­snittemperatur i Arktis har siden 1980 vært omtrent det d­ obbelte av endringene i resten av verden 8, og på ­Svalbard er konsekvensene ­tydelige også for friluftslivet. Fjorder som tidligere kunne krysses med hundesleder 82

eller snøskuter, har smeltende is gjort uframkommelige. Permafrosten ser ut til å slippe taket, og de siste vintrene har mildvær skapt helt uvanlige snøforhold og snøskredproblematikk på øygruppa oppe ved polisen.

Er vi nødt til alltid å reise så langt for eventyrene våre når de største friluftsopplevelser kan ligge å vente på oss i bakgården? Og hva med alt vi går glipp av i jakten på å fullføre bucketlisten med obligatoriske hotspots som P ­ rekestolen, Trolltunga, en «øde» strand i L ­ ofoten, Longyearbyen, Kilimanjaro? Hvis veien er målet, så lønner det seg sjelden å ­betale bomavgift på snarveiene med full pensjon, guiding og tilrettelegging. Vi lar Nansen få siste ord i denne saken: «Å komme seg litt bort fra de mange, bort fra den forvirrende larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store inntrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum. Det står nok for mig som kanskje den største side av friluftslivet. Men en får nu ikke engang det ved å dra ut i store flokker og følge de o­ pptråkkede veiene, ved å klumpe sig sammen på ­hytter eller ved å gå i rute fra det ene sanatorium til det annet eller ved å ligge og seile fra det ene badested til det annet og danse kveldene og nettene med nydelige unge damer. Så tiltalende det enn kan være, så er jo ikke dette friluftsliv.» l

8

miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/

Gjør noe lite for noe stort - join the movement.

infinitummovement.no Inspirasjon - Aktuellt - Kommentarer

[GRØNNE VALG]

Nordmenn blir stadig mer miljøbevisste. Men hver­ dagen og samfunnet kan gjøre det vanskelig å velge riktig hele veien, selv om man vil. Vi har møtt tre personer som har endret vanene sine – alt med ­tanke på miljøet.

TEKST:ANNE SEM-JACOBSEN

Nye miljøvaner 84

SIRI MARLENE FUGLEBERG

NÆR NATUREN Siri (31) bor i Hemsedal, der hun har fått oppfylt drømmen: Eget hus med hage, der hun kan dyrke sine egne grønnsaker.

Har du en god miljøvane?

«I og med at vi ikke resirkulerer mat her oppe, så skal jeg nå bygge min egen kompost. Jeg skal også tilby andre å komme og kaste matavfallet sitt i den.

Og så prøver jeg å tenke på de t­ ingene som jeg kan bruke om igjen. Spesielt sånn til planting, til forkultivering og plantene. Der bruker jeg melkekartonger og eggekartonger, for man MÅ jo ikke kjøpe det i plast i butikken for å gro ting.

Jeg tror også at behovet er blitt mindre av å bo her oppe. Både bevisst og ubevisst.

Man trenger ikke så mye greier her.

Jeg begynte å bli spesielt opptatt av r­ esirkulering da jeg fikk mitt eget ­kryp­inn i Oslo, men ble ekstra opptatt av det da jeg flyttet til Hemsedal og fikk min egen hage. Ellers har jeg alltid vært opptatt av å ikke forbruke så mye, og a­ ldri følt at jeg har trengt så mye greier. Og jeg føler meg heldig som ikke har flere behov enn jeg har. Det er ikke så store endringer som skal til. Alt ­handler om rutiner. Det tar litt tid før man har det i hendene, men plutselig er det n­ aturlig – og man verken vil eller kan gå tilbake.

Jo mer du lærer deg om noe, dess l­ ettere er det å lære enda mer. Man må bare ­begynne et sted – med redusert forbruk, gjenbruk og resirkulering!»

Hva er din dårligste miljøvane?

FOTO A N K I G R ØT H E

«Det jeg får vondt i sjela av nå, er at jeg har kjøpt en restaurant der vi ikke gjør sånne gode miljøtiltak enda. Vi får det foreløpig ikke helt til. Men da er det jo fint at jeg har kjøpt den, for da kan jeg gjøre noe med det problemet! Sånn som take-away-koppene har jeg nå kjøpt i papp, og ikke plast, og vi har minimalt med plastbeholdere i restauranten.»

Hva er det minst miljøvennlige hjemme hos deg?

«Det er visst ikke, så vidt jeg har skjønt, så veldig miljøvennlig, e­ gentlig, å fyre i peisen. Ellers må det være bilen, 85

men den bruker jeg nesten ikke. Og så er det energiforbruket, da. I og med at jeg har kjøpt et gammelt hus, så drar det ­ekstremt mye varme ut av de punkterte vinduene. Men de skal jeg få bytta.»

Hva er ditt stolteste miljø-øyeblikk?

«Det må være når den tiden k­ ommer at jeg kan plukke mine egne g­ rønnsaker.

Når jeg har mat i hagen som gjør at jeg ikke trenger å kjøpe noe. Når man har poteter til middag, og gulrøtter og rødbeter til smoothie. Da slipper man ­emballasje og transport. Det aller beste blir vel når jeg får komposten opp og stå, når jeg får den loopen til å gå rundt ...

DA blir det et stolt miljø-øyeblikk. Og til ­hagen kjøper jeg bare økologiske frø.»

Har du noen personlige miljømål?

«Vi som er unge nå, har mer kunnskap, og bør bli flinkere til å snakke med foreldrene våre om miljø. Jeg merker at foreldrene mine har fått mer kunnskap etter at jeg og søsteren min ble mer bevisste på å handle økologisk – mindre kjøtt, m ­ indre emballasje og sånn. Mamma sa her om dagen: «Alt er jo innpakket i plast!»

Så nå begynner de å få økt bevissthet.»

Hvordan ser framtiden ut?

«Jeg håper at folkets stemme vil bli hørt, og at det bikker over sånn at etterspørsel og pris blir mer riktig i forhold til slik det nå er. Jeg kan skjønne at økologisk koster mer, for det er ikke så mange som handler det enda. Men jeg håper det blir dyrere å kjøpe giftig mat enn å kjøpe renere mat. Vi må fortsette å tro og håpe at det blir sånn. At hylleplassen blir større for det økologiske og lokalmat. Og så ­håper jeg vi blir flinkere til å bry oss om dyra også. Det er fascinerende hvordan vi er veldig gode på å ta det innover oss når det handler om mennesker, men når det gjelder at fisken får i seg mye mikroplast, tar vi det ikke inn over oss før det påvirker oss direkte, når det er vi som får det i oss.

Først DA begynner det å bety noe.»

FOTO A N K I G R ØT H E

[GRØNNE VALG]

REPARERE MER Brian (34) bor i Oslo og anser seg selv som en typisk bygutt.

Han jobber frilans som fotograf innen dokumentar og stills, og har nylig mottatt en pris for portrettfoto fra Pressefotografenes klubb.

«Jeg lager mat hjemme hver dag, og er opptatt av å ikke kaste mat. Har vi rester, så bruker vi det.»

Hva er din dårligste miljøvane?

«Det må være at jeg ikke er så flink på å kildesortere matrester og restavfall. Jeg har ikke satt meg så mye inn i det, og det er litt dumt. Og så har jeg bil, og den s­ ynes jeg er veldig unødvendig. Men siden jeg er frilanser, så er det nesten et krav.»

Hva er det minst miljøvennlige hjemme hos deg?

«Det er ganske kaldt i leiligheten, så vi bruker en sånn varmeovn, og det har vi diskutert litt. Men vi har bare én, da.

Vi har jo pledd, og vi pakker oss inn, men er det én ting, så er det energiforbruket.»

Hva er ditt stolteste miljø-øyeblikk?

«Jeg vet ikke om jeg har et spesielt øye­blikk, men jeg velger bevisst å prøve å ikke kjøpe grønnsaker som er pakket inn i plast. Men noen ganger er jeg nødt til det, da. De selger jo ikke salat i løsvekt, for ­eksempel. Det å tenke slik har alltid vært en del av livet. Jeg husker da jeg gikk på skolen og de tok oss med ut for å rydde

opp; i Oslo hadde vi Rusken, en type dugnadsdag hvor man plukker søppel. Det var masse sneiper, men også mye plast. Og ­læreren lærte oss at naturen ikke kan bryte ned plast, og at det ødelegger for annet liv.

Men det jeg husker gjorde større inntrykk på meg, var da de fortalte om syreregn og hull i ozonlaget. Den dagen sjekket jeg mine foreldres toalettsaker, og fortalte dem hva de ikke måtte kjøpe flere ganger fordi det ødela for miljøet.»

Har du noen personlige miljømål?

«Det må være å fly mindre. Det er litt vanskelig. Men jeg vil ikke si at det bare er min skyld, det er litt samfunnet sin skyld også. Det er for eksempel billigere å fly til Trondheim enn å ta toget.»

Hvordan ser framtiden ut?

«Vi er vant til en bruk og kast-­ mentalitet. Jeg var på Cuba, og der ble jeg i­ mponert over at folk reparerer alt!

Mens her hjemme er det mer sånn: Har man en ødelagt radio, så kaster man den. ­Miljøpartiet De Grønne har foreslått momsfritak for reparasjon av klær og ting. Og det er bra! Vi må tenke mer som cubanerne; heller prøve å fikse det!»

86

FOTO I S A K DA L S F E LT

Har du en god miljøvane?

FOTO I S A K DA L S F E LT

BRIAN CLIFF OLGUIN

Kjøtt- og melkeproduksjonen er d­ erfor en v­ iktig kilde til forurensning, så å ­redusere kjøttinntaket vil klart ha en gunstig miljøeffekt. Så i tillegg til at jeg mener det ikke er rettferdig å avle fram dyr for fredagstacoens skyld, besluttet jeg på bakgrunn av dette å kutte ut kjøtt og fugl fra kosten. Jeg spiser fortsatt fisk og melkeprodukter.»

Har du ett eller flere personlige miljømål?

«Jeg har satt meg tre miljømål for året.

1. Det første målet, som er satt av ­hensyn både til miljø og dyrevelferd, er å kutte ut meieriprodukter også.

2. Videre skal jeg bli flinkere til å s­ ykle til jobb.

3. Til slutt skal jeg kjøpe resirkulerbare kaffekapsler til Nespresso-maskinen i stedet for engangskapsler.»

Hvordan ser framtiden ut?

TORILL VARBERG

KJØTTFRITT KOSTHOLD Torill (30) er fra Svolvær i Lofoten, men flyttet til Tromsø i 2005 for å studere. Hun er utdannet jurist og jobber nå som student­ ombud ved UiT Norges Arktiske Universitet, og elsker å gå på tur.

Har du en god miljøvane?

«Jeg er veldig påpasselig med å sortere søppel – spesielt plast. Det finnes så mange gode alternativer til plast og engangs­ artikler at bare små justeringer i hverdagen vil ha en stor effekt for miljøet.»

Hva er din dårligste miljøvane?

«Jeg kjører bil til jobb nesten hver dag.»

Hva er det minst miljøvennlige hjemme hos deg?

«Det tror jeg må være Nespresso-­ maskinen.»

Hva er ditt stolteste miljø-øyeblikk?

«Det må nok rett og slett være den dagen jeg bestemte meg for å kutte ut kjøtt.

I 2010 ble jeg, da jeg så filmen Earthlings, brutalt konfrontert med

­ åten vi behandler dyr på. Jeg var helt i m sjokk og skrek høyrøsta til alle rundt meg om hvor forferdelig vi behandler dyr, og at vi alle må bli vegetarianere. Selv om ­filmen ga meg et engasjement for dyrevelferd, ga den få faktiske opplysninger om fordeler og ulemper ved kjøttindustrien – noe som bidro til at jeg sjelden klarte å svare godt for meg i diskusjoner vedrørende temaet.

Jeg begynte derfor å undersøke industrien nærmere, og vurderte pro et contra å kutte ut kjøtt av hensyn til blant annet etikk, miljø og helse. Hva angår miljø, vet vi at norsk jordbruk avgir ca 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav nesten halvparten kommer fra metanog lystgassutslipp fra husdyr og gjødsel.

87

«Jeg har stor tro på at vi alle kan gjøre en forskjell. Og selv om jeg anbefaler folk å gå over til et kjøttfritt kosthold, om så bare å redusere inntaket av animalske matvarer, behøver man ikke gjøre store livsstilsendringer for å bidra til et bedre miljø. Det er så lett å endre små vaner som har stor betydning for miljøet.

Jeg har blant annet gjort følgende: • Jeg kjøper mindre klær av akryl, elastan, modakryl, nylon, p­ olyester, polyeten og polypropen nå enn før, og forsøker å vaske klesplagg som inneholder mikroplast minst mulig.

• Jeg bruker q-tips som er laget av papp, ikke plast.

• Akkurat nå bruker jeg tannbørsten fra Infinitum Movement, som er laget av bambus.

• Jeg bruker resirkulerbare handlenett.

• Lunsjen bringes i matbokser i stedet for plastposer.

• Jeg bruker hundebæsjeposer av ­biomateriale.

• Jeg har byttet ut tamponger og bind med menskopp.

• Jeg bruker bare kroppsskrubb og peelingprodukter uten plast.

• I butikken forsøker jeg å unngå plastposer og plastemballasje i frukt- og grøntavdelingen; for eksempel går ­appelsinene rett i handlekurven, og løk og tomater kjøpes i løsvekt.

• Og selvfølgelig: Alt pantes, for det har en verdi!»

10 VINJETT Undervinjett] [KLIMAENDRINGER

VI K

R E S NU

klimamyter

Det er vanskelig å vite akkurat hvor stort omfanget er når det gjelder klimaendringer, særlig fordi vi hører så mye forskjellig i media og fra menneskene rundt oss. Vi skal forholde oss til alt fra fornekting av menneskeskapte klimaendringer til e­ kstreme løsninger på den andre siden. Dommedags­ profetier og en preskriptiv pekefinger kan få hvem som helst til å trekke seg unna, til tross for at man vil være en del av ­løsningen. Så vi bestemte oss for å få hjelp av klimaforsker ved Cicero, Bjørn Hallvard Samset, til å gi oss oppklarende svar på 10 av klimamytene som surrer rundt oss.

TEKST: INGVILD NÆRUM

88

1.1 Det finnes ikke ett ­empirisk bevis på at klimaendringene er menneskeskapte.

1.3 Det er stor uenighet blant forskerne vedrørende klimaendringenes validitet.

BJØRN: At klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte er empirisk bevist, på lik linje med at antibiotika kurerer sykdom. Vi kjenner alle naturlovene som klimaet må adlyde, akkurat som resten av naturen må. Dessuten vet vi hvordan vi har påvirket klimaet de siste par hundre årene, og hvordan naturlige svingninger har påvirket det. Når vi setter alt dette sammen, er det bare én forklaring som kan dekke alle de – tidvis veldig dramatiske – endringene vi måler: At drivhuseffekten har blitt mye sterkere. Dette kan bare ha én hovedgrunn: Våre utslipp av CO2 og andre drivhusgasser fra bruk av fossile brensler. Vi sier ikke dette fordi vi har oversett andre muligheter. Vi sier det fordi vi har sjekket alle de mulighetene forskere har kommet på, og sitter igjen med bare én: Det er oss.

BJØRN: Nei. Her må vi ikke forveksle «det finnes folk som kaller seg f­ orskere som er uenige» med «stor u­ enighet blant klimaforskere». De som jobber med klimaet fra dag til dag, er så å si uten unntak enige i hovedkonklusjonene: Jorda blir varmere, og det er i hovedsak på grunn av oss. Klimaforskere er helt enige, og har for lengst gått videre til å krangle om detaljene.

1.2 Klimaet er kaotisk og kan ikke måles ­ordentlig.

BJØRN: Klimaet er ikke magi. Det følger naturlovene, akkurat som solsystemet og kroppene våre. I klimaet er det e­ ldig mange faktorer som spiller inn på én gang, så over kort tid kan det virke kaotisk. Over lengre tid, derimot, gjerne flere tiår av gangen, er klimaet nesten overraskende rolig og forutsigbart.

Et godt eksempel på dette er at det nesten ikke har vært klimaendringer ­siden forrige istid. Det er ti tusen år!

I dag måler vi dessuten klimaet fra ­toppen av atmosfæren og ned til bunnen av havene, med veldig stor nøyaktighet.

Klimaet kan både måles og forstås.

89

[KLIMAENDRINGER] 1.4 Vi må helt slutte å spise kjøtt og ­satse på vegetariske ­produkter som korn og belg­vekster.

BJØRN: I dag er kjøttforbruk en kilde

til CO2-utslipp som det er lett for oss privat­personer å gjøre noe med, i motsetning til bruken av fossile brensler, som er et mye større løft. Derfor har å redusere kjøttforbruket ofte blitt nevnt som en god start, sammen med å fly m ­ indre.

Men veldig få klimaforskere ­hevder at vi må slutte helt å spise kjøtt. Å spise ­vegetarisk er ressursmessig f­ ornuftig, men målet med det grønne s­ kiftet er å få et samfunn som er klimamessig bære­ kraftig – ikke å tvinge oss til å a­ vstå fra alt vi liker. Vil vi spise kjøtt, så blir ­utfordringen bare å finne en måte å framstille det på som ikke har et stort klimafotavtrykk. Det kan vi få til.

6 CO2 har kort levetid i atmos­­­færen, 1. og er derfor ikke et så stort problem som man har trodd.

CO2-endringer har lang, lang levetid. Det ­stemmer at hvert enkelt CO2-molekyl ikke blir ­svevende i så mange år, men det er endringen som teller. Når vi putter ekstra karbon inn i kretsløpet, bruker det hundrevis av år på å finne en ny likevekt.

Her ligger litt av forvirringen rett og slett i at ordet «levetid» betyr to forskjellige ting.

BJØRN:

Menneskelige ­utslipp utgjør bare en liten prosentandel av CO2-utslippet på ­Jorda.

5

BJØRN: CO2 slippes ut og tas opp av n­ aturen hvert år i et enorm kretsløp, kalt karbonsyklusen. Denne har fått kverne uforstyrret lenge, og har ikke endret seg særlig siden forrige istid – det vil si på ti tusen år. Nå har vi skapt en ekstra kilde til karbon inn i kretsløpet: Fossilt ­karbon fra lagre i bakken, i form av olje, kull og gass. Denne økningen klarer ikke de ­naturlige prosessene å fjerne alt av igjen, og ­derfor blir det igjen en god del ­ekstra karbon i a­ tmosfæren. Å sammenligne våre utslipp med naturens egne blir som å sammenligne p­ rivatøkonomien din med stats­budsjettet. Det b­ etyr noe for deg hvis du får mange ekstra u­ tgifter, eller en lønnsøkning, selv om de er ­forsvinnende små i forhold til de store økonomiske kretsløpene.

90

Korallrevene ­kommer ikke til å dø selv om de blir bleket.

7

BJØRN: Vi vet altfor lite om h ­ vordan korallrev reagerer på varmt og surt vann.

Vi ser at de blekes nå, når vannet er ­varmere enn vanlig. Kanskje kommer de seg igjen, og det stemmer at et bleket rev ikke automatisk er dødt, men korall­ ekspertene er de som advarer her – ikke klimaforskerne. Da bør alle vi som ikke er koralleksperter høre etter. Det klimaforskere sier, er at havet bare vil bli enda varmere og enda surere i årene som ­kommer.

Fornybar energi er for dyrt og lønner seg ikke i forhold til fossilt brennstoff.

8

BJØRN: Vi er midt i en overgang fra en

energitype til en annen. Olje «lønte» seg nok heller ikke den første gangen noen trakk den opp av Nordsjøen, men alle så at det raskt kunne bli en stor ressurs hvis vi investerte i infrastruktur.

Det samme er nå i ferd med å skje med ­fornybare energikilder. De vokser feno­ menalt raskt på verdensbasis. Globale ­økonomiske analyser viser dessuten at skadene fra klimaendringer ett sted i samfunnet raskt blir større enn kostnadene ved å legge om energiforsyningen andre steder. Ser vi på verden under ett, og ikke på vår egen bakgård, så lønner fornybar energi seg enormt.

10

Satsing på ­fornybar energi vil minske ­jobb­muligheter.

9

BJØRN: Satsing på fornybar energi vil også skape arbeidsplasser. Enten vi vil det eller ikke, så må vi se forbi den ­samfunnsstrukturen vi har i dag. Olje og gass blir før eller siden en mindre ­attraktiv vare. Innen den tid må vi ha klart å ­omstille Norge – men samtidig må vi ikke gjøre det så raskt at det s­ kader unødig mye. Vi har noen tiår på oss, hvor bruken av fossile brensler fortsatt vil være høy. Disse tiårene må vi bruke for alt de er verdt, slik at vi er rustet når ­markedet tørker.

Enkeltindividets innsats teller ikke.

Samfunnet vårt er bare en samling av enkelt­ individer. Det vi gjør teller i høyeste grad. Både i form av konkrete reduksjoner i utslipp, og fordi vi da viser at vi tar endringene på alvor. Naboen ser det, og politikerne ser det. Det er først når dette skjer at ting virkelig begynner å gå raskt. Så gjør for all del noe, og rop høyt om det. Da monner det dobbelt opp.

BJØRN:

91

[MOT VEGGEN Lan Marie Nguyen Berg]

Det grønne lynet

Vi snakker om hurtigtog, miljøsynder og uansvarlige politikere med Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

T E K S T : A N J A S TA N G F OTO : M O N I C A LØ V D A H L

Når ble du først interessert i miljøarbeid?

Hva gjør du personlig for miljøet?

I studietiden slo det meg for alvor hvor alvorlige konsekvenser klimakrisen vil ha for samfunnet. Den kan ødelegge hele livsgrunnlaget vårt; matproduksjonen, tilgangen på rent drikkevann og sende millioner av mennesker på flukt.

Løsningene påvirker hele samfunnet; hva slags jobber vi skal ha om 10, 20 og 50 år i Norge, hvilke næringer vi skal satse på, transport og oppvarming.

Jeg sykler og reiser kollektivt så mye jeg kan i hverdagen. Jeg liker å handle på bruktmarkeder, kildesorterer avfall og prøver å reise med tog framfor fly når jeg skal på ferie eller jobbreiser. Ingen er ­perfekte, men alle kan bidra litt.

Hva synes du om at regjeringen vil øke oljeutvinningen?

Det er dypt uansvarlig. Jeg fatter ikke hvordan man i det ene øyeblikket kan signere Parisavtalen, og i det neste legge opp til rekordmange nye leteblokker for olje og gass, som om de to tingene ikke har noen sammenheng. Norge er ett av få land i Europa som fortsatt øker ­utslippene, og det ønsker åpenbart både Høyre og Ap å fortsette med.

Hvorfor er det nødvendig med et grønt skifte nå?

Fordi vi er på full fart mot fire graders oppvarming av jordkloden, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for mennesker, dyr og planter. EU har sagt at de omtrent skal slutte med klimagassutslipp innen 30 år, og det betyr at de ikke lenger vil kjøpe norsk olje og gass. I stedet for å havne i bakevja med stor arbeidsledighet, må vi satse på framtidens arbeidsplasser nå.

Har du noen miljøsynder, og i så fall hvilke?

Gjennom jobben min må jeg noen ganger reise med fly, og det er jo det ­verste du kan gjøre for klimaet. Bortsett fra å vedta nye leteblokker på sokkelen, som de fleste politikere i Norge dessverre bruker arbeidstiden sin på i dag …

Er du enig i at alle monner drar?

Ja, det er summen av våre handlinger som vil avgjøre om vi klarer å kutte nok utslipp til å unngå katastrofale klimaendringer. Vi har alle et ansvar, men det viktigste ansvaret ligger på politikerne for å sørge for de strukturelle endringene som gjør det enkelt å velge miljøvennlig, og ­dyrere å ikke gjøre det. Å leve miljøvennlig

«Å leve miljøvennlig i dag kan noen ganger føles som å stryke på en IQ-test...»

92

i dag kan noen ganger føles som å stryke på en IQ-test: Det er både raskere og billigere å velge fly enn tog på mange strekninger der vi burde hatt lyntog for lenge siden.

Hva er dine beste tips for en mer ­miljøvennlig livsstil?

Å stemme på De Grønne ved stortingsvalget til høsten. Vi ønsker å gjøre det enklere å velge miljøvennlig og å ­endre på de strukturene som bidrar til så store utslipp i dag. Utover det anbefaler jeg å forsøke å reise på ferie med tog.

Det er utrolig hyggelig og avslappende.

Hvilke kamper er viktigst å kjempe for miljøet?

De store kampene i Norge handler om en ansvarlig politikk for å fase ut olje­ industrien med framtidens jobber, og gjøre det enkelt og attraktivt å reise miljø­ vennlig i hverdagen framfor å bruke bil.

Hvilke personlige forbilder har du?

NRK-journalist Kristin Solberg har dekket krigssoner i Midtøsten og SørAsia i mange år, og er så tøff og dyktig!

Hun klarer å få fram enkeltskjebnene på en måte som gir oss en større f­ orståelse av det forferdelige krig, konflikt og ­fattigdom innebærer.

Hva gleder du deg til framover?

Solskinnsdager! Våren er min y­ ndlingsårstid. Da våkner naturen til live igjen, og vi vet at det fortsatt er lenge til det blir mørkt og kaldt. l

FAKTA

L A N M A R IE ­N GU Y EN BERG ALDER: 30 år.

YRKE: Miljø- og

samferdselsbyråd i Oslo.

AKTUELL MED: MDG i stortingsvalget.

BESTE MILJØINNSATS: Jeg sykler

og reiser kollektivt så mye jeg kan i hverdagen.

93

[MITT INSTAGRAM]

A L LT I D PÅ V E I For fotograf Eskil Digernes (24) er det et blodslit å sitte stille i nitti minutter for å se en fotballkamp. Bergenseren interesserer seg for noe helt annet. Som for eksempel å dra på en 17 dagers lang fottur i Nepal, eller kjøre gjennom 30 land fra Norge til Mongolia. Å oppleve og dokumentere militærkupp, bestikkelser, uregjerlige veier og vill natur er det som gir ham energi.

0 4. Gokyo, Nepal.

Jeg møtte dette norske paret i Nepal.

Her er vi på vei opp til Gokyo Ri, 5300 moh, med det mektige fjellet Cholatse i bakgrunnen. De gode samtalene vi hadde ble høydepunktet på hele denne 17 dagers lange fjellturen.

04

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

01. Kjeragbolten, Norge. Jo mer jeg reiser, dess vakrere blir Norge.

Denne 1100 meters fjellveggen er svært dramatisk, men for å gjøre det litt mer storslagent har du den 700 meter høye Kjeragfossen rett ved siden av bolten.

06

01

0 2 . Annapurna, Nepal.

02

Det var dag tre av den ni dager lange fjellturen. Da sola begynte å gå ned, sank tåka ned i dalene og ga oss den mest utrolige solnedgangen jeg var vitne til i Himalaya.

03 . Issyk-Kul, Kirgisistan. Ørnejegeren Ruslan og ørnen hans Karakus. Ørnen hans dreper rundt 50 rev i året. Denne formen for jakt er fortsatt svært vanlig over hele Sentral-Asia.

94 03

07

05 . Trolltunga, Norge.

Trolltunga er et ikon for hele nasjonen vår, og med god grunn. Bildet er tatt på min første tur som fjellfører.

0 6 . Vettisfossen, Norge. Fjellturen til Vettisfossen var min første naturopplevelse i Indre Sogn, og den skuffet ikke. Helt til den dag i dag er den 275 meter høye fossen min favorittfoss 0 7. Wanaka-innsjøen, New Zealand.

Et land alle fjellelskere må besøke.

Det er en fantastisk variasjon i landskap.

0 8 . Mano del Deserto, chilensk Atacama.

Dette er mitt favorittkunstverk. Konseptet med å ha en hånd stående midt i den ­tørreste ørkenen på Jorda, slår meg på en uforklarlig måte.

0 9. Nachi Katsuura, Japan. De fleste

plasser i Japan er proppfulle av mennesker.

Heldigvis er det så mye kulturarv i landet at det finnes fortsatt et par enestående templer som du har helt for deg selv.

08 09

10. Mrauk-U, Myanmar. 20 timer med buss og seks timer med elvebåt fra nærmeste storby fant vi stammer der kvinnene har ansiktstatoveringer. Dette er 72 år gamle Ma Aye May. Hun forklarer at de tatoverte ansiktene for å bli mindre pene for en lokal prins en gang i oldtiden, slik at prinsen ikke skulle ta alle damene fra stammen.

11. Stokksnes, Island. Noe du legger godt merke til på Island, er hvor mange hester som løper i det fri. Disse hestene er en vakker bonus i et allerede enestående landskap.

10

95 11

[VÅRE AMBASSADØRER]

PÅ TIDE Å HANDLE Hvordan kan det ha seg at tross forskningsrapporter og Paris-avtalen, så fortsetter vi å bruke opp Jorda? Infinitums ambassadører har fått nok!

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

1. I dine øyne, hva er den viktigste miljøtrusselen akkurat nå?

2. Hvordan bidrar du?

INA OTHILIE VIKØREN

1

Den viktigste utfordringen vi står over­ for er hvordan vi skal klare å leve innen­ for planetens tålegrense på en enkel måte.

Samfunnet og systemene vi har i dag, er ikke lagt til rette for at folk flest kan gjøre dette, og da blir det vanskelig å komme i mål med å skape bærekraftige samfunn.

Personlig eksperimenterer jeg med ­hva det betyr å leve mer b­ ærekraftig.

Jeg ønsker å leve med mindre fotavtrykk på planeten, men hvor langt klarer jeg å strekke meg uten at det går utover min egen livskvalitet? Uten å ha prøvd det selv, kan jeg ikke vite hva de gode løsningene er.

2

FOTO S V E R R E H J Ø R N E V I I K

SIMEN KNUDSEN

1

TERJE HÅKONSEN

1

Vi vet så mye, men jeg syns for lite blir tatt på alvor. Jeg tror det er på tide at alle ordene fra rapporter og dokumentarer blir til virkelighet.

Personlig fortsetter jeg å gjøre det jeg kan gjøre, som å kjøpe bærekraftig mat, kildesortere ­søppel og fortsette å rope hjelp!

2

96

Den største trusselen mot planeten vår er å tenke at noen andre skal redde den.

Hvis ikke du; hvem? Her er h­ oldninger, kunnskap, konsekvensbevissthet og ­kampen mot usannheter sentral. Media og utdanning har en viktig rolle. Fortsetter de langsiktige trendene i den farten de nå gjør, vet vi at vi står overfor katastrofale konse­ kvenser i form av ekstremvær, nye syk­ dommer og tap av biodiversitet.

Jeg velger mine hverdagslige k­ amper, og gjør klimaregnestykker ved alt jeg foretar meg. For eksempel så velger jeg ­reisemåte ut ifra lavest totale CO2-utslipp, resirkulerer, panter alt, kjøper brukt om jeg trenger noe, og unngår for enhver pris engangsplast. I tillegg prøver jeg å være et sunt klimaforbilde ved å holde f­ oredrag, skrive og iverksette prosjekter – og jeg ­ønsker g­ enerelt å bidra til et løsnings­ orientert syn på klimaendringene.

2

MARKUS WEGGE

1

Enten – eller-tankegangen.

Jeg tror mange får følelsen av at man ikke får til dette med miljø­vennlighet, og da gir de opp på mange områder. Jeg tenker at det er viktig å gi seg selv ros for de miljøvennlige handlingene vi ­faktisk også får til.

Jeg snakker om dette i fore­ dragene mine, og prøver ­stadig selv å finne flere måter å gjøre livet mer bærekraftig på.

2

INGE WEGGE

KARL-KRISTIAN MUGGERUD

1

1

2

2

Jeg tror at verden trenger å forstå at det faktisk ikke går rett vei akkurat nå, med tanke på global oppvarming, farlige s­ toffer og plast i havet. Det er vår egen skyld, og vi kan gjøre noe med det, men vi må gjøre det nå.

Jeg prøver å formidle budskapene gjennom filmer og foredrag. Jeg yter min skjerv ved blant annet å plukke søppel, og håper at andre blir inspirert.

I dag står vi overfor en opphopning av en rekke miljøproblemer, men g­ lobalt sett vil jeg si avfallshåndtering, utslipp, ­effektivisering og overgang til fornybare energikilder er noe av det som er viktigst.

Jeg studerer fornybar energi, tar alltid med meg eget avfall og gjerne mer – om jeg finner og har plass. Jeg panter, sorte­ rer og forsøker å ta valget som setter minst avtrykk, samt spre gode holdninger videre.

MALIN JACOB

1

Helt utrolig å måtte si det, men k­ ampen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja seiler opp til å bli nok en kampsak under årets valgkamp. «I can’t believe I still have to protest this shit.»

Jeg er medlem av, og involverer meg i, et politisk parti som sier nei til åpning av LoVeSe, og er medlem av F ­ olkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg går også med «Leve Havet»-genseren min så ofte jeg kan. Det viktigste vi som enkelt­ mennesker kan gjøre nå, er at vi u­ nder ­valget i september stemmer på de parti­ ene som klart sier nei til olje- og gassvirk­ somhet i disse sårbare havområdene.

FOTO J OACH I M S K J AV E STA D

2

97

[MIN SMARTTELEFON Makeupmalin] FAKTA

M A L I N ­N E S VOL L VANGSNES ALDER: 27.

BOR: Tøyen.

AKTUELL MED: Evig aktuell, hvis man alltid regner med den nyeste videoen på YouTube.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET:

Det må være å pante flasker.

UKJENT TALENT: Blåse bobler

ut av øyet under vann.

Rett på sak!

Malin Nesvoll Vangsnes (Makeupmalin) har vunnet Gullsnuttens humorpris og fått Tabuprisen for sin ­åpenhet rundt psykisk helse. Hun lever av å dele livet sitt med resten av Norge, gjennom smarttelefonens øyne.

Svareren min er bare den Makeupmalin intro-låta som jeg bruker på YouTuben min. Og det funker utrolig dårlig. For alle beskjeder folk legger igjen er bare sånn: «Hallo? Malin? Er du der?»

Hvem gikk de tre siste anropene dine til?

Manageren min Laila, min mor og bestevenninna mi, Ninni McZaint.

Siste Facebook-oppdatering?

Jeg delte en link som oppfordrer folk til å melde seg på sesong 2 av NRKs ­dokumentarserie Jeg mot meg. Jeg var selv med i TV-serien i fjor, og den har på

Hva var det siste bildet du tok?

Det var en selfie av meg og k­ atten min Kasper, som chiller i senga på ­morgenkvisten.

Siste låt på Spotify?

Kendrick Lamar med låta GOD. Nesten alle låtene på det nye albumet hans er gull!

Ringer du eller sms-er du mest?

mange måter forandret livet mitt.

Jeg ringer absolutt mest. Jeg synes det er så gørrkjedelig å tekste, man kommer jo aldri til poenget.

Siste YouTube-oppdatering?

Hva er det lengste du har vært

99’s vlog takeover – en vlogg hvor bestevenninna mi og jeg feirer våren, fra hennes point of view.

uten mobilen din?

Hvis vi snakker om min nåværende mobil. Aldri.

Hvem er din bestevenn på SnapChat?

Hva er bakgrunnsbildet ditt av?

Jeg har ingen bestevenner på SnapChat. Eller egentlig har jeg tusenvis, fordi jeg er bestevenn med alle f­ ølgerne mine!

Jeg har bare en chill og kul tekstur av rosa lateks som bakgrunnsbilde.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

Hva sier du på telefonsvareren din?

@hermanflesvig @randiliodden @funnywhenitswrong

Du er ikke redd for å utlevere deg

Hvor mange ubesvarte anrop er det meste du har hatt?

Kanskje ti–tolv stykker?

selv, og spiller mye på selvironi og

Er du en person som ringer til du får svar?

humor. Men hvilken Instagram-

Nei. Jeg hater det når folk ringer igjen og igjen. Da kicker telefonangsten inn, ass. l

konto ler du mest av?

98

© Shutterstock

BEST UTEN OLJE!

© Shutterstock

DETTE?

ELLER DETTE?

HJELP OSS, BLI WWF-FADDER! SEND WWF TIL 2490

© Wild Wonders of Europe / O. Haarberg / naturepl.com

LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA

JOI N OU R M OV E M E N T

infinitummovement.no