PROLOG - Samfunnsfag for videregående by Kommuneforlaget A/S

PROLOG SAMFUNNSFAG for videreg책ende

2016 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2016 Forlagsredaksjon: Sandra Bruce, Mirjam Sorge Folkvord, Ingunn Berling Fridheim og Bjørn Simonsen Omslagsdesign: Framnes Tekst & Bilde as Omslagsfoto: A Jewish settler struggles with an Israeli security officer during clashes that erupted as authorities evacuated the West Bank settlement outpost of Amona, east of the Palestinian town of Ramallah, in this Feb. 1, 2006, file photo. Oded Balilty of The Associated Press won the Pulitzer Prize for breaking news photography for his image of a lone Jewish woman defying Israeli security forces as they remove illegal settlers in the West Bank. Oded Balilty / AP / NTB scanpix Design og layout: Framnes Tekst & Bilde as Illustrasjoner: Se kildeliste sidene 251-255 Trykking: Specialtrykkeriet Viborg A/S ISBN: 978-82-446-2272-1 Materialet i dette verket er i hovedsak lisensiert under Creative Commons-lisens: Navngivelse-Del på samme vilkår (by-sa). Forlaget har forsøkt å avklare alle rettshavere. I de tilfellene vi ikke har lykkes med avklaringen, eller dersom vi har oppgitt feil rettshaver eller lisens, tar vi gjerne imot rettelser fra leserne. © 2016 Kommuneforlaget Se sidene 251-255 for liste over lisensbelagte ressurser. Lisensbelagte ressurser i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Forord SAMFUNNET RUNDT DEG ER KOMPLISERT, og det er i stadig

e ndring. Etter som du blir eldre, blir det forventet at du har stadig mer kjennskap til prosessene i samfunnet og at du har meninger om det som skjer. Hvem bør for eksempel sitte i regjering? Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Hvor mange asylsøkere skal Norge ta imot, og hvordan skal de vi tar imot inkluderes best mulig i det norske samfunnet? At du kan tenke over slike spørsmål og gjøre deg opp en mening, forutsetter at du har en del kunnskap om samfunnet. Det er dette som er formålet med samfunnsfaget. Gjennom ny kunnskap skal du komme et skritt videre mot å bli en borger som kan orientere seg i samfunnet og delta i samfunnsprosessene. Et ganske «hårete» mål, tenker du kanskje. Ja, og målet gjør samfunnsfag annerledes enn mange andre skolefag, fag der du kan sikre toppkarakteren hvis du lærer hele pensumet på rams. I samfunnsfaget legges det mye vekt på at du ser etter sammenhengene og kompleksiteten i stoffet og klarer å reflektere over ulike samfunnsmessige problemstillinger. Samtidig setter læreplanen opp helt konkrete mål for hva du skal kunne før året er omme. Disse målene kan være til hjelp, både for å orientere seg i faget underveis, og for å utvikle ferdigheter som kan være gode å ha livet ut. Denne boka er bygd opp som en antologi. Det vil si at boka inneholder ulike tekster som dekker målene i læreplanen, og at de er skrevet av ulike forfattere. Noen av forfatterne er som din egen lærer, en som har undervist i faget i mange år. Andre forfattere kommer fra høyskoler og universiteter i Norge, og andre igjen er personer som arbeider i organisasjoner som ikke har som formål å produsere læremidler, men publikasjoner som rapporter, utredninger o.a. Slik får vi inn mange faglige stemmer, som forteller deg om hvordan mennesker fungerer sammen, hvordan landet blir styrt, og hvordan goder blir fordelt. Hver artikkel er nivåmerket. Nivå 1 betyr at stoffet er lett å tilegne seg, at det ikke tar lang tid å lese, og at oppgavene som hører til, er overkommelige.

Nivå 2 er mer krevende. Her må du sette av mer tid for å komme igjennom stoffet. Når du svarer på oppgavene, er det ofte ikke nok å gjengi det du har lest, du må svare mer utførlig. Refleksjonsoppgavene krever enda mer av deg. Nivå 3 er mest krevende, både tekstene og oppgavene. I løpet av skoleåret får du mye fakta og annen informasjon som kan gi deg argumenter og forklaringer som du ikke hadde innsikt i tidlig i skoleåret. Derfor kan det være ekstra nyttig å komme tilbake til nivå 3-oppgavene flere ganger i løpet av året. Satser du på toppkarakter i faget, bør du tidlig prøve deg på nivå 3-tekster og oppgaver knyttet til dem. I tillegg til vanlige oppgaver er det refleksjonsoppgaver knyttet til tekstene. En måte å løse disse oppgavene på er at du starter med en kort idémyldring med deg selv, og får de poengene du kommer på, ned på papiret. Så kan du gjerne la det går litt tid før du kommer tilbake til refleksjonsoppgaven. Finn da gjerne fram til andre kilder, som kan belyse spørsmålet fra andre synsvinkler. Husk å bruke dine egne ord når du besvarer oppgaven. Det er viktig at du først leser det andre har skrevet om det emnet du jobber med, men også at du skaper noe selv, og ikke bare skriver av det andre har tenkt. Fagbegrepene i antologien er samlet bak i boka. Begrepene er selve nøkkelen, og behersker du dem, behersker du faget. Etter hvert som du arbeider med samfunnsfaget, vil du merke at det er lettere å formulere seg presist når du bruker fagbegrepene. Bak i boken finner du også mer informasjon om gangen i muntlig eksamen. Les dette tidlig i skoleåret, slik at du vet hva du arbeider mot. Ikke alle elever blir trukket ut til eksamen, men det er lurt å se dette for seg når du arbeider med faget. Husk at du ikke arbeider i samfunnsfag først og fremst for å tilfredsstille foreldrene dine eller lærerne. Fagets viktigste funksjon er å gjøre deg til et viktig og spennende medlem av storsamfunnet!

Prolog - Samfunnsfag for videregående

Innhold Forord ................................................................................................ 5 I samfunnet ................................................................................. 10

DEL 1 UTFORSKEREN 12

Kapittel 1: Samfunnsfaglige tenkemåter .............. 14 Meninger og kunnskap om samfunnet .............. 14 Hvordan finne svar på det du lurer på? .............. 16

DEL 2 INDIVID, SAMFUNN OG KULTUR

Innledning ................................................................................... 28 Hvem er jeg? ........................................................................ 28 Kapittel 2: Du i samfunnet ............................................. 30 Identitet ................................................................................... 30 Kultur ....................................................................................... 32 Normer og etikk ................................................................ 34 Normer for kjønn og seksualitet ............................. 36 Samfunnskontrakten – å bli voksen ..................... 38 Samboer eller enslig? ...................................................... 40 Kapittel 3: Mangfold og endring ................................ 44 Samfunn og kultur under påvirkning ................. 44 Å forholde seg til flere samfunnskontrakter ... 47 Fordommer og fremmedfrykt .................................. 48 Hva er diskriminering? ................................................. 52 Kapittel 4: Urfolk ................................................................. 55 Minoritet i eget land ....................................................... 55 Kapittel 5: Kriminalitet .................................................... 60 Kriminalitet i Norge ........................................................ 60

Prolog - Samfunnsfag for videregående

Forebygging av kriminalitet ....................................... 64 Gjerningsmannen er sjelden kvinne .................... 67 Kapittel 6: Økonomi ........................................................... 70 Kontroll med egen økonomi ..................................... 70 Selvangivelse og skatt ..................................................... 74 Spare først – kjøpe etterpå .......................................... 75 Studielån og stipend ........................................................ 77 Forbruker i dag og i morgen ..................................... 79 Oppsummering ........................................................................ 84

DEL 3 POLITIKK OG DEMOKRATI

Innledning ................................................................................... 88 Kapittel 7: Politikk er påvirkning ............................. 90 Politisk innflytelse ............................................................ 90 Hvorfor skal jeg delta? ................................................... 91 Stemmerett for 16-åringer? ........................................ 94 Kapittel 8: Det demokratiske systemet i Norge . 96 Demokrati ............................................................................. 96 Hva styrer partiene etter? ............................................ 99 Parlamentarisme ............................................................ 100 Regjeringen ........................................................................ 101 Politiske skillelinjer ...................................................... 103 Sametinget .......................................................................... 107 Synkende antall partimedlemmer ...................... 108 Velgere på vandring ..................................................... 109 Ytringsfrihet under ansvar ....................................... 111 Internett som demokratisk forum ...................... 113 Sosiale medier .................................................................. 114

Kapittel 9: Makt og ressurser ..................................... Norge i verdensøkonomien ..................................... Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen? ... Kapittel 10: Det norske rettssystemet ................. Rettsstaten Norge ........................................................... Kapittel 11: Velferd og levekår ................................. Velferd ................................................................................... Levekår i dagens Norge .............................................. Fattigdom i Norge ......................................................... Dette er Nav ...................................................................... Levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling ............................................................................... Oppsummering .....................................................................

117 117 119 125 125 129 129 130 134 138 140 146

DEL 4 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV

Innledning ................................................................................ Kapittel 12: Arbeid ............................................................ Næringsstrukturen i Norge ..................................... Å være i jobb ..................................................................... Dagens arbeidsmarked ............................................... Et kjønnsdelt arbeidsmarked? ............................... Arbeidsmarked og arbeidsledighet .................... Kapittel 13: Organisering av arbeidslivet ......... Arbeidsmiljøloven ........................................................ Likestilling i arbeidslivet ........................................... Partene i arbeidslivet ................................................... Streik ...................................................................................... Lønn .......................................................................................

148

150 152 152 154 156 158 162 167 167 168 170 172 173

Kapittel 14: Å drive egen bedrift ............................. Drømmen om å starte for seg selv ...................... Ungdomsbedrift ............................................................. Vi fører regnskap ........................................................... Oppsummering .....................................................................

176 176 179 180 186

DEL 5 INTERNASJONALE FORHOLD

188

Innledning ................................................................................ 190 Kapittel 15: Verden blir mindre .............................. 192 Hva er globalisering? ................................................... 192 Sju milliarder mennesker i verden ..................... 196 Fattigdom og bærekraftig utvikling ................... 198 Kapittel 16: De forente nasjoner ............................. 204 FN-organisasjonen ....................................................... 204 Hva er menneskerettigheter? ................................. 209 Langsiktige strategier for å oppnå fred ............ 212 Kapittel 17: Makt og avmakt ...................................... 216 Ulike typer makt ............................................................ 216 Hva er terrorisme? ........................................................ 221 Kapittel 18: Internasjonalt samarbeid ................ 226 NATO, North Atlantic Treaty Organization . 226 Hva er EU? ......................................................................... 229 Valg til Europaparlamentet ..................................... 235 Oppsummering ..................................................................... 237 Eksamen i samfunnsfag ................................................... 238 Viktige fagbegreper ............................................................ 242 Kilder ........................................................................................... 251

I samfunnet Elisabeth Kristoffersen, Inga Berntsen Rudi Hva handler egentlig samfunnsfaget om? Og hva mener vi med «samfunnet»? Er det lokalsamfunnet der du bor? Er det regionen du bor i? Er det Norge? Eller er det den store verden? Svaret er at faget handler om alle disse områdene. I samfunnsfaget ser vi på hvordan samfunnet er bygd opp, og hvordan styringen av landet skjer på ulike nivåer. Vi ser også på forholdet til land, organisasjoner og mennesker andre steder i verden. Vi ser ikke bare på samfunnet rundt oss. Individet er også viktig. Du er en del av samfunnet – et samfunn som gir deg rettigheter og muligheter, men også plikter. Du trenger kunnskaper om disse rettighetene og pliktene hvis du skal være et aktivt medlem av samfunnet – og hvis du skal kunne begrunne synspunktene dine og ta veloverveide valg i framtiden. Ifølge læreplanen er et av formålene med samfunnsfaget å gjøre deg bevisst både om hvordan det sosiale fellesskapet påvirker dine holdninger, kunnskaper og handlinger, og hvordan du kan påvirke fellesskapet og din egen livssituasjon. Læreplanen er delt inn i fem hovedområder: • Utforskeren • Individ, samfunn og kultur • Arbeidsliv og næringsliv • Politikk og demokrati • Internasjonale forhold Hvert av hovedområdene har kompetansemål som sier noe om hva du må lære og kunne noe om for å bestå faget. Her er noen sentrale spørsmål som du skal kunne svare på eller drøfte i løpet av året: • Hvem og hva påvirker meg? • Hva slags rettigheter og plikter har jeg i arbeidslivet? • Hvordan fungerer velferdsstaten i Norge, og i hvilke situasjoner kan jeg møte de ulike velferdsordningene?

Prolog - Samfunnsfag for videregående

• Hvordan stemmer jeg ved politiske valg? • Hvorfor stemmer jeg som jeg gjør? • Hvilken kultur tilhører jeg? Hvordan er det å leve i et flerkulturelt samfunn? • Hva er forskjellen på urfolk og etniske minoriteter? • Hva er globalisering? Hvordan påvirker globaliseringen mitt liv? • Hvordan kan mitt forbruk ha noe å si for miljøet? • Hva er makt, og har Norge makt i verden? Vi vil se på hva som styrer relasjonene mellom oss som enkelt individer og grupper. Og vi vil vise hvordan vi ordner mellommenneskelige forhold i formelle sammenhenger gjennom institusjoner, lover og regler. Et mål du bør ha for deg selv, er at du i løpet av dette året med samfunnsfag tilegner deg så mye kunnskap at du forstår din egen rolle i samfunnet, Norge og verden. Dermed kan du enkelt følge nyhetene på fjernsyn, radio og internett. Du skal ha kunnskap om og mene noe om saker som omgir oss hver dag, slik at du kan bli et aktivt samfunnsmenneske. I hovedområdet «Utforskeren» er det viktig at du lærer å reflektere over stoffet og å bruke samfunnsfaglig metode og utøve kildekritikk.

Del 5

Internasjonale forhold

GEO er en forkortelse for Group on Earth Observation. GEO er et samarbeid mellom flere stater som undersøker hvordan man kan få etablert et verdensomspennende system for observasjon av kritiske forhold på jorda, for eksempel matsikkerhet, biologisk mangfold, forsuring av verdenshavene, vannsikkerhet og andre problemer som krever overnasjonale løsninger og avtaler. (U.S. Mission Geneva / Eric Bridiers)

188

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

HVA SIER LÆREPLANEN? Hovedområdet omfatter internasjonalt samarbeid, terrorisme, konflikter, konfliktløsning og fredsarbeid. Det handler også om globalisering, fordeling av ressurser, bærekraftig utvikling og Norges rolle som internasjonal aktør. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 5.1 definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet 5.2 definere begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering 5.3 gjøre rede for EUs mål og styringsorganer og diskutere Norges forhold til EU 5.4 finne eksempler på ulike typer konflikter og menneskerettighetsbrudd og drøfte hva FN og andre internasjonale aktører kan gjøre 5.5 gjøre rede for ulike forklaringer på hvorfor det finnes fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verden 5.6 diskutere kjennetegn på og årsaker til terrorisme

189

INNLEDNING

Inga Berntsen Rudi

MAKT, KONFLIKTER, GLOBALISERING, FATTIGDOM OG EU –

alt dette og mer til hører inn under hovedområdet «Internasjonale forhold».

MAKT OG GLOBALISERING Innsikt i maktforholdene i verden er grunnleggende for å forstå de andre områdene som hører inn under dette hovedområdet. Men hva er egentlig makt, og hvem har makt? I denne sammenheng sier vi gjerne at makt er å påvirke andre stater slik at man får gjennomslag for sin egen stats interesser. Makt og globalisering er to områder som henger sammen. Globalisering er en prosess som bringer verden tettere sammen. Egentlig er det snakk om flere prosesser, det handler om både økonomi, politikk og kultur. De fleste av oss, enten vi bor i Norge, USA, Indonesia eller Nigeria, er merket av globaliseringen på en eller annen måte. Har du tenkt over hvordan du selv merker globaliseringen? Kanskje er det så enkelt som at klærne du bruker, er laget i Kina, at du bestiller varer fra USA, at du spiser wraps eller nudler? Kanskje er du også med i dataspill på internett og spiller mot deltakere fra forskjellige land? Vi skal se på hva som kjennetegner globaliseringen, men også på de utfordringene vi møter i globaliseringsprosessen. For eksempel mener noen at globaliseringen er med på å redusere antallet fattige i verden, mens andre mener at den gjør at forskjellen mellom fattige og rike blir større. Vi skal også se nærmere på hva som gjør at noen land er rike og andre er fattige. Når du er ferdig med dette hovedområdet, skal du blant annet kunne drøfte tiltak for å redusere fattigdommen i verden.

KONFLIKT OG SAMARBEID Rundt om i verden pågår det flere kriger og konflikter. Vi skal se på på forslag til hvordan man kan løse konflikter på kort og lang sikt.

190

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Terrorisme har ofte også sitt utspring i konflikter. Vi skal se på hva som kjennetegner internasjonal terrorisme, og vi vil at du skal reflektere over de forskjellige årsakene til terrorisme. Et annet emne som blir tatt opp i sammenheng med konflikter, er menneskerettighetene og brudd på disse rettighetene. For å løse konflikter må det ofte internasjonalt samarbeid til. Vi skal se på internasjonale aktører generelt og FN og NATO spesielt, og vi skal diskutere hva disse aktørene kan gjøre når det oppstår konflikter. En av de viktige aktørene når det gjelder internasjonalt samarbeid, er EU. Norge står utenfor EU, men samarbeider mye med medlemslandene, blant annet gjennom EØS-avtalen og andre avtaler direkte med hvert enkelt land. I arbeidet med dette hovedområdet får du lære mer om EUs mål og styringsorganer, og vi skal diskutere Norges forhold til EU.

Fra 2014 har antallet flyktninger som krysser Middelhavet økt. Mange er ofre for menneskesmuglere og kommer i overfylte båter som synker før de når land. I 2015 druknet over 3800 mennesker i forsøket på å ta seg over havet.

191

KAPITTEL 15

LÆREPLANEN 3.9, 5.2, 5.4, 5.5

Verden blir mindre NIVÅ

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

globalisering investering inflasjon kultur

Hva er globalisering?

NIVÅ

Clemens Saers KLOKKEN ER 8.15, og det ringer inn til første time på skolen.

De alle fleste i din klasse har allerede sjekket alle sosiale medier på smarttelefonen sin. Kanskje det også har kommet inn en melding fra en tidligere klassekamerat som er utvekslingsstudent på et annet kontinent dette skoleåret. Mobilen din er utviklet i California i USA eller i Sør-Korea, men den kan være produsert i Kina. Du skal lete lenge blant klassekameratene dine for å finne noen som har klesplagg på seg som er laget i Norge. Hvorfor er det slik? Og har det alltid vært slik? Globalisering handler til sjuende og sist om vår egen opplevelse av at kloden blir stadig mindre. Varer og tjenester, mennesker og kapital beveger seg hurtigere over landegrensene enn noen gang tidligere. Det handler også om rask flyt av bilder og tanker gjennom internett. Globaliseringen er et resultat av at det er mye billigere og enklere å transportere varer og å krysse landegrenser i dag enn for femti år siden. Mange tollbarrierer er opphevet, og større transportkapasitet og teknologiske nyvinninger gjør at millioner av mennesker daglig er på vei fra ett land til et annet.

VARER Store multinasjonale selskaper med hovedkontor i USA eller Vest-Europa tenker globalt når de utvikler, produserer og selger varene sine. Som i eksemplet med mobiltelefonen kreves det gjerne tilgang på mennesker med høy utdanning, tilgang på investeringsvillig kapital og kjennskap til markedet og kommende behov i befolkningen. Når den nye varen er ferdigutviklet, må det investeres i en ny fabrikk, der produksjonskostnadene er lavest mulig. Den viktigste faktoren for å redusere kostnadene er timelønnen for dem som arbeider i fabrikken. Det er grunnen til at det i 1950 fantes 50 skofabrikker i Norge, mens det i dag finnes bare én. Lovgivingen i 192

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

noen land er slik at timelønnen etterlater arbeiderne på sultegrensen. Mange land har også innslag av barnearbeid, noe som er ulovlig i blant annet Norge. Det er sjelden et marked for varene der de blir produsert. Det gjelder å produsere der det er billigst, og å eksportere varene til det markedet som er villig til å betale mest.

Amerikanske kjeder på plass i Kina og Egypt

Kartet viser andelen barn mellom 5 og 14 år som er involvert i barnearbeid. Tallene kommer fra FN-sambandet, og undersøkelsene er gjort mellom 2005 og 2012. 40 % eller mer

10–20 %

30–40 %

1–10 %

20–30 %

Ingen data Verden blir mindre

193

ØKONOMI Globaliseringen av betalingsmidler har ført til at store verdier daglig flyttes til land der avkastningen av kapital gir høyest utbytte. Land med sterk inflasjon opplever at enkeltpersoner og bedrifter raskt flytter på kapital som de ikke trenger til forbruk og investeringer. Det skjedde for eksempel med Russlands valuta etter invasjonen på Krimhalvøya. Det er ofte lave priser på råvarer. Land som kan utvikle råvarer til halvfabrikat og deretter til de endelige varene, tjener langt mer enn dersom de bare eksporterte råvarene. Slik foredling krever investeringer i fabrikker, markedsføring og tilsatte med høy kompetanse. Her kommer de tradisjonelle utviklingslandene gjerne til kort.

GLOBETROTTER En globetrotter er en person som stadig er på reise. Fram til 1900-tallet var det bare de aller rikeste som noen gang i sitt liv hadde reist til et annet land. I dag har de aller fleste av oss vært i mange land og kontinenter lenge før vi ble voksne, og mange nordmenn har for eksempel et feriested i Spania eller Tyrkia. Dette gjør noe med oss, og det gjør noe med verden. Selv om vi reiser til helt andre steder, ønsker vi gjerne å oppleve en standard som er like bra som her hjemme. Landene påvirker hverandre når det gjelder tilbud av varer og tjenester. Bortsett fra prisen er det ikke stor forskjell på å gå på et burgersted i Fauske, Beijing eller New York.

MIGRASJON OG HELSE

Opplysningsplakat om virussykdommen ebola

194

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Globaliseringen har også påvirket mennesker til både frivillig og ufrivillig å forlate hjemlandet sitt for å søke en bedre tilværelse i et annet land. Migrasjon har til alle tider ført til spredning av sykdommer. Reisende tar med seg bakterier som kanskje er vanlige ett sted i verden, til et annet verdenshjørne. Et eksempel på en slik sykdom var «spanskesyken» i perioden 1917–1920. Man antar at influensaviruset kom med amerikanske soldater til Frankrike. Derifra spredte det seg til store deler av verden. 50–100 millioner mennesker døde av pandemien. I dag er vi som lever i vestlige land, gjerne

vaksinert mot mange av sykdommene som tar liv andre steder i verden. I 2014 og 2015 så vi at ebola-viruset spredte seg raskt i Vest-Afrika. Det fantes ingen vaksine mot ebola, noe som gjorde at myndighetene i vestlige land førte svært streng kontroll med reisende fra land der det var mye smitte.

KULTUR Globalisering har en positiv side ved at vi lettere kan bli kjent med andre lands verdier, språk og kultur. Bare i USA ble det laget mer enn 400 fjernsynsserier i 2015. Små land har ikke de samme ressursene til å lage fjernsynsserier, de kjøper heller inn serier fra store produsenter. Slik påvirkes innbyggerne i små og mellomstore land av de store aktørene fra noen få dominerende land. Men det kan også gå motsatt vei, at de som i utgangspunktet kommer fra små land, nå kan nå ut til et svært publikum. Islandsk musikk er et godt eksempel på dette. Selv om øya bare har 325 000 innbyggere, har landet brakt verdens musikkelskere mange kjente artister, som turnerer verden rundt.

MANGFOLD OG KLIMA Men globaliseringen er også en trussel mot mangfoldet av språk, kultur og varer. Det som ikke lønner seg, blir presset ut og blir borte. Småbedrifter blir kjøpt opp av store konsern, og konkurransen presser ut dem som ikke produserer effektivt og billig nok. Globaliseringen gjør noe med verdens økologi, med luft- og vannforurensningen. Skadelige utslipp påvirker ikke bare folks helse her og nå, men kan få langsiktige konsekvenser, for eksempel endring av klimaet. Når isen ved polene smelter, stiger havet, og flere tettbefolkede landområder står da i fare for å bli oversvømt.

Sigur Rós, islandsk band som har nådd ut til publikum verden over.

Verden blir mindre

195

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

krig utviklingsland samfunn forbruk

Sju milliarder mennesker i verden Inga Berntsen Rudi Mandag 31. oktober 2011 ble markert som dagen da verdens befolkning passerte sju milliarder mennesker. Dette tallet kommer til å øke raskt fram mot år 2050, til rundt 9,7 milliarder, men så vil befolkningsveksten avta. Her skal vi se på noen detaljer bak tallene.

BEFOLKNINGSVEKST Befolkningsvekst handler om hvor mange barn som blir født, sammenliknet med hvor mange mennesker som dør. Før i tiden var det slik at svært mange kvinner, også i Norge, fikk mange barn. De fleste barna døde likevel tidlig. Sykdommer og epidemier som vi i dag har kontroll på, rammet både barn og voksne hardt. I tillegg tok uår og krig mange liv. Derfor vokste ikke befolkningen så mye. Men etter hvert som levekårene ble bedre, vokste flere barn opp, og folketallet økte. I dag er det slik at de fleste kvinner i verden får to barn. Det er nok til å holde befolkningstallet stabilt. I tillegg er det fortsatt mange kvinner som føder mange barn, og derfor kommer befolkningen i verden til å øke en god stund til.

Kartet viser folketallet per kvadratkilometer i verden.

Kina og India De to mest folkerike landene i verden finner vi i Asia. Både i Kina og i India er det mer enn én milliard mennesker, henholdsvis 1,37 milliarder og 1,3 milliarder (2015). Mer enn 35 prosent av verdens befolkning bor faktisk i disse to landene. Til sammenlikning har verdens tredje mest folkerike land, USA, «bare» 321 millioner innbyggere. Medlemslandene i EU har til sammen en befolkning på ca. 738 millioner.

FØDSELSRATEN SYNKER Verdens kvinner føder i gjennomsnitt halvparten så mange barn som for 50 år siden. Men selv om fødselsraten synker verden over, øker verdens befolkning likevel med ca. 80 millioner mennesker hvert år. Fødselsraten er antall fødte i løpet av en periode (for eksempel et år) per 1000 innbyggere. Befolkningsveksten kommer blant annet av at det i mange 196

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

utviklingsland fortsatt fødes mange barn. I mange områder i Afrika og Asia er gjennomsnittsalderen i befolkningen svært lav. I India er for eksempel hele 40 prosent av befolkningen under tjue år. Selv om disse unge vil få færre barn enn foreldrene sine, kommer befolkningen i landet likevel til å øke betraktelig en god stund framover, rett og slett fordi de som får barn de neste ti til tjue årene, utgjør en så stor gruppe. Bedre levekår fører ikke bare til at flere blir født, men også til at folk lever lenger. I mange land står man overfor det vi kaller en eldrebølge. I 2050 vil ca. én av fire i verden være over 60 år. Dette er en utfordring for samfunnet, fordi stadig færre kommer til å være i arbeid, mens stadig flere mennesker blir avhengig av forskjellige helsetjenester og trygdeordninger.

Rushtid ved Shibuyakrysset, Tokyo

BEFOLKNINGSVEKSTEN SKAPER UTFORDRINGER Det er enorme utfordringer knyttet til den store befolkningsveksten. Jo flere vi blir, jo mer vil vi bruke av ressurser som mat, vann og strøm. I tillegg er ressursene svært skjevt fordelt. Vesten står for et stort overforbruk. 20 prosent av verdens befolkning bruker så mye som 80 prosent av ressursene. Det er stor fare for at denne skjevfordelingen blir enda større, ettersom den kraftigste befolkningsveksten skjer i de områdene der det er knappest med ressurser. Derfor er det en hovedutfordring framover å få til en bedre og mer rettferdig fordeling av ressursene i verden. Verden blir mindre

197

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

tusenårsmål bærekraftig utvikling HDI utviklingsland BNP forbruk bærekraftsmål

Fattigdom og bærekraftig utvikling NIVÅ

Bjørn Simonsen, Inga Berntsen Rudi, Gro-Anita Mortensen Ett tusen og en, ett tusen og to, ett tusen og tre ... Et barn dør hvert tredje sekund som resultat av fattigdom. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1 USD per dag (i 1990), eller justert for kjøpekraft, 1,90 USD per dag i 2012. I 2005 levde ca. 20 prosent av alle mennesker i verden i absolutt fattigdom. Det tilsvarer 1,347 milliarder mennesker! I 2012 var tallet 12,7 prosent! I denne teksten får du lære om internasjonal fattigdom, og du får lære om hva som kan gjøres for å løse problemet. Du får også et innblikk i de miljømessige kostnadene ved å føre verdens fattige ut av nøden. Fattigdom er en komplisert problemstilling, som kan handle om mer enn penger. Ta vann for eksempel. Det er ikke alle som er så heldige å få reint vann i springen hjemme. Å sikre reint vann, handler ikke bare om drikkevann. Det handler også om folks levebrød, særlig om jordbruk. Og jordbruket er avhengig av vannforsyninger.

TILTAK MOT INTERNASJONAL FATTIGDOM – TUSENÅRSMÅLENE I år 2000 satte verdens toppledere seg ned i FNs hovedkvarter i New York for å finne fram til tiltak som kan løse fattigdomsproblemet på lengre sikt. De formulerte «tusenårsmålene», som skulle nås innen årsskiftet 2015/2016. Alle de 189 landene som var representert, skrev under på erklæringen. Pierre Emmanuel fra Haiti. På det første bildet er han 11 måneder gammel, da er han ca. 5,5 kg og døende. Det andre bildet er tatt to måneder seinere ...

198

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Vi kan grovt sett dele tusenårsmålene inn i tre grupper: 1) de målene som retter seg mot forbedring av den forventede levealderen, 2) de målene som retter seg mot å forbedre et lands utdanningsnivå, og 3) de målene som retter seg mot forbedring av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette henger sammen med FNs Human Development Index (HDI), som er en årlig levekårsundersøkelse i alle verdens land. Tusenårsmålene henger sammen, og de retter seg mot å forbedre levekårene og bekjempe verdens fattigdom: 1 Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2 Sikre utdanning for alle 3 Styrke kvinnenes stilling 4 Redusere barnedødeligheten 5 Redusere den svangerskapsrelaterte dødeligheten 6 Stoppe spredningen av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer 7 Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling 8 Bygge et globalt partnerskap for utvikling

Favela i Brasil. En favela (slum eller fattigkvarter) er et landområde der beboerne bygger boliger uten å eie tomtene de bygger på. Halvparten av dem som bor i favelaer i Rio de Janeiro regnes ikke som fattige. Favelaene oppstår særlig når folk flytter fra landsbygda og inn til byene. Ca. 11,4 millioner mennesker bor i favelaer i Brasil. Det er 6 prosent av landets befolkning.

Verden blir mindre

199

Det unike med tusenårsmålene er at de er konkrete og målbare, og de er den største helhetlige satsingen i menneskehetens historie i kampen mot fattigdom. Alle landene som skrev under på erklæringen, har innarbeidet målene i sitt lands politikk. Erklæringen ble altså underskrevet i 2000. Nå, seksten år seinere, burde vi kunne måle forbedringen. Kan vi det? Er verden blitt et bedre sted å leve etter at erklæringen ble underskrevet? Er vi fortsatt på vei til å nå tusenårsmålene? Framgangen innenfor de forskjellige tusenårsmålene har vært ujevn. De viktigste og mest omfattende forbedringene finner vi i Kina og India. Men vi kan ikke si sikkert at forbedringene kommer av den politiske intensjonen bak tusenårsmålene. India og Kina var allerede inne i en sterk positiv vekst før tusenårsmålene ble satt opp. Det som likevel er viktig å merke seg, er at forandringene først og fremst har grunnlag i politiske avgjørelser. Til sjuende og sist er det et lands politikk som i størst grad bestemmer om innbyggerne er fattige eller ikke. Det er ikke alltid slik at det er de økonomiske kostnadene med å nå tusenårsmålene som er det mest problematiske. I India og Kina har kampen mot fattigdom resultert i en miljømessig katastrofe. Den raske industrialiseringen i disse landene er i ferd med å ødelegge et av de viktigste delmålene under tusenårsmål nummer 7 – målet om reint vann for alle. Hva koster det å nå tusenårsmålene? Tusenårsmålene var tenkt oppnådd i 2015. Til tross for det er arbeidet pågående. Tusenårsmålene ble kritisert for å rette seg mer mot symptomer på fattigdom enn årsaker til fattigdom. Fra og med 2016 tar FNs bærekraftsmål over for Tusenårsmålene. I alt 17 hovedmål og 169 delmål. Mange av hovedutfordringene videreføres her. Et av de viktigste målene er å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling, noe som blant annet innebærer å halvere antallet mennesker som ikke har tilgang til reint vann. Prislappen på dette målet er 10 milliarder USD. Det kan synes som et høyt beløp, men i realiteten tilsvarer det seks dagers militærutgifter på verdensbasis, eller mindre enn en tredjedel av det som brukes på mineralvann på flaske i den rike delen av verden i løpet av et år. Hvorfor er reint vann viktig i sammenheng med fattigdom? Bare hvert fjerde menneske i utviklingsland har tilgang til en eller annen form for sanitærsystem (toalett, avløp fra husholdningen osv.). 200

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Kull er billig energi i Kina. Det har store konsekvenser for luftkvaliteten.

Mennesker som bor i områder uten reint vann og sanitæranlegg, er utsatt for en ekstrem helsefare, på grunn av sykdommer som diaré, kolera og hepatitt. I tillegg til helsefaren handler tilgang til vann også om produksjon av livsnødvendige varer. Både jordbruk, skogbruk, fiske og industri er avhengig av stabile vannkilder. De som mister levebrødet, har heller ikke mulighet til å sende barna sine på skole eller på annen måte forbedre sin egen hverdag. Et av de viktigste tusenårsmålene var derfor å gi en større del av verdens befolkning tilgang til reint drikkevann. De mest utfordrende og dyreste av tusenårsmålene er de som retter seg mot å øke et lands BNP. Vi har sett hvordan Kina har greid å trekke 753 millioner mennesker ut av absolutt fattigdom gjennom en kraftig industrialisering. Kostnadene har vært enorme! På 50 år har Kina gått fra å være en av nasjonene med lavt forbruk og lave utslipp til å bli den nest største forbrukeren av verdens ressurser. Kina er nå (2016) det landet i verden som slipper ut mest klimagasser. Landet sliter i tillegg med høy luftforurensning, tørke og vannmangel, som har sitt utspring i den globale oppvarmingen. Kinas økonomiske utvikling har vært enorm, men uten en bærekraftig utvikling vil en økning av Kinas velstand skape en miljømessig katastrofe. 300 millioner kinesere er i dag uten reint drikkevann. 700 millioner kinesere drikker forurenset vann som ligger under standarden til Verdens helseorganisasjon (WHO). 90 prosent av grunnvannet er forurenset, og i 80 prosent av elvene i Kina er det forgiftet fisk som følge av industriforurensningen. Hvordan kan vi da trekke de fattige ut av den bunnløse nøden uten at verden kastes inn i en like bunnløs miljø- og ressurskrise?

Verden blir mindre

201

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I 1987 la Brundtlandkommisjonen (ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland) fram sin sluttrapport. Rapporten fikk navnet «Vår felles framtid», og den kan sies å ha forandret måten vår å tenke på når det gjelder miljøspørsmål og fattigdomsproblematikk. Bærekraftig utvikling ble med ett et begrep på alles lepper. Begrepet bærekraftig utvikling binder sammen vår tenkning om miljø, økonomi og sosial utvikling og beskriver en samfunnsutvikling som møter dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få oppfylt sine behov. Fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng. Rapporten fra Brundtlandkommisjonen argumenterer for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plass for langsiktige miljøhensyn. Kina står i en nøkkelposisjon når det gjelder bærekraftig utvikling. Landets vareeksport til Vesten gjør Kina i stand til å trekke millioner av mennesker ut av absolutt fattigdom. Indirekte blir de rike landene i Vesten ansvarlig for en stor del av det kinesiske økologiske fotavtrykket. Det er altså den internasjonale varehandelen som kan bidra til å løfte de fattige over fattigdomsgrensen. 20 prosent av verdens befolkning forbruker 80 prosent av ressursene. Den desidert største delen av forbruk av ressurser skjer i Vesten. Dermed er det de rike landene som er nøkkelen til bærekraftige utvikling, og til løsning av fattigdomsproblematikken. Det er derfor utviklingslandene nå ber om «trade, not aid!». Det er ikke den totale mengden av verdens ressurser som er hovedproblemet. Det er fordelingen av ressursene og fordelingen av forbruket. Det hele er altså et politisk spørsmål. Til sjuende og sist er det våre handlinger og politiske avgjørelser i den vestlige delen av verden som definerer hvem som skal være fattig, og hvem som skal være rik.

KRITIKK MOT DAGENS MÅLING AV FATTIGDOM Det har kommet kritikk mot hvordan fattigdom blir målt, og mot de grensene for fattigdom som er satt av Verdensbanken. Verdensbanken opererer nemlig også med en annen grense, som ikke har fått like mye oppmerksomhet. Denne grensen er på 2,50 USD per dag, altså ca. 21 kroner. Hvis vi bruker denne grensen for å måle fattigdom, er ikke tallet på fattige blitt halvert, det har derimot økt fra omtrent 2,7 milliarder til godt over 3 milliarder. Det er altså ikke så enkelt som å si at det er en suksesshistorie at andelen ekstremt 202

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

fattige er blitt halvert, når så mange milliarder fortsatt lever i fattigdom. En annen side av kritikken er at et gjennomsnitt for hele verden gir et for enkelt bilde, særlig fordi Kina, med sine 1,4 milliarder innbyggere, påvirker verdensgjennomsnittet sterkt. Kina har hatt en svært positiv utvikling, og mange kinesere har fått bedre levekår. Tar vi derimot Kina ut av statistikken, er ikke utviklingen like positiv på verdensbasis.

OPPGAVER 1 Forklar med egne ord:

a Hva er økonomisk globalisering?

b Hva er kulturell globalisering?

2 Gi eksempler på hvordan du blir påvirket av globaliseringen. 3 Gi eksempler på hvordan mennesker som lever i fattige land, blir påvirket av globaliseringen. 4 Hva er folketallet i verden akkurat nå? Bruk internett til å finne det ut. 5 Hvilken verdensdel har hatt den største befolkningsveksten de siste 20 årene? 6 Hvorfor synker antallet fødte barn per familie når levestandarden øker? 7 Hva legger vi i begrepet eldrebølgen? 8 Gå til FNs hjemmesider. Hvordan henger fattigdom sammen med

a manglende utdanning

b barnedødelighet

c sykdommer

9 Hvorfor er det viktig hvordan vi konkret måler fattigdom? Refleksjon 10 Hvor langt er det realistisk å gå for å utrydde fattigdom helt i dagens verden? Hvilke tiltak mener du er mest effektive? 11 Gå til http://www.globalis.no/Statistikk/Levealder og undersøk om de landene som har lav forventet levealder, har noe til felles. Hva skal til for at levealderen skal bli høyere?

Verden blir mindre

203

KAPITTEL 16

LÆREPLANEN 3.4, 5.2, 5.4

De forente nasjoner NIVÅ

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

sanksjon urfolk resolusjon veto

FN-organisasjonen

NIVÅ

FN-sambandet

FN BLE GRUNNLAGT I SAN FRANCISCO 24. OKTOBER 1945, og denne dagen blir markert som FN-dagen. Norge er et av de 51 landene som opprinnelig var med da FN ble opprettet. Ønsket om at det ikke skulle komme en ny verdenskrig, var bakgrunnen for at FN ble til. For å få dette til var man enig om å jobbe for å sikre alle mennesker de samme rettighetene, og at rettighetene fikk utslag i praktisk rettferdighet og bedre levekår. Også etter første verdenskrig ble det etablert en organisasjon, Folkeforbundet, med det målet å sikre verdensfreden. Forbundet hadde store svakheter. USA avsto fra å bli med, og Tyskland og Sovjetunionen ble nektet medlemskap de første årene. Uenighetene var store, og medlemslandene var ikke villige til å ruste ned. Folkeforbundet brøt sammen da andre verdenskrig startet. Derfor ble det vedtatt en annen organisering da FN ble opprettet. Alle medlemslandene inngikk FN-pakten, som fastsetter organisasjonens viktigste prinsipper, og fungerer som FNs «grunnlov». Her er det blant annet bestemt at FNs viktigste organer er General forsamlingen og Sikkerhetsrådet. I Generalforsamlingen har alle medlemsland en stemme hver, mens Sikkerhetsrådet er som en slags regjering, som består av fem seiersmakter etter andre verdenskrig og ti andre medlemmer. De fem landene, Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia, har fast representasjon, mens de øvrige ti landene blir valgt for en toårsperiode om gangen. Norge satt sist i Sikkerhetsrådet i perioden 2001–2002.

GENERALSEKRETÆREN FNs daglige leder er generalsekretæren. Generalsekretærens viktigste oppgave er å lede arbeidet med å hindre at konflikter og stridigheter sprer seg. Dette skjer gjennom megling og forebyggende arbeid. En annen viktig oppgave er å sette dagorden for diskusjon i Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. 204

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

FNs historie 1950

1945–1949 De forente nasjoner blir til

1960

1970

1960–1969 Avkolonialiseringen endrer FNs rolle

1950–1959 Den kalde krigen preger FN

1980

1990

2000

1980–1989 FN og bærekraftig utvikling

1970–1979 Menneskerettigheter står sentralt

2010

2000–2009 FN etablerer tusenårsmålene

1990–1999 Mange fredsoperasjoner

2010–2015 Opprør, krig og terror

Mange ganger har det vært vanskelig å finne en kandidat til stillingen som generalsekretær, for alle faste medlemsland i Sikkerhetsrådet må være enige i valget. Ofte får vi da en kompromisskandidat, som i utgangspunktet ikke sto på listen over de kandidatene stormaktene hadde tenkt seg. Generalsekretærer i FN Trygve Lie, 1946–1952

Norge

Dag Hammarskjöld, 1953–1961

Sverige

U Thant, 1961–1971

Burma

Kurt Waldheim, 1972–1981

Østerrike

Javier Pérez de Cuellar, 1982–1991

Peru

Boutros Boutros-Ghali, 1992–1996

Egypt

Kofi A. Annan, 1997–2006

Ghana

Ban Ki-moon, 2006–

Sør-Korea

Den tidligere norske utenriksministeren, Trygve Lie, var organisasjonens første generalsekretær, i årene 1946–1952. Tabellen viser alle generalsekretærene fram til nå (2016).

De forente nasjoner

205

GENERALFORSAMLINGEN Generalforsamlingen består av representanter for 193 land, det vil si de aller fleste selvstendige land i verden. I denne forsamlingen kan alle medlemslandene komme til orde. Uansett størrelse har de én stemme i Generalforsamlingen, og hver stemme teller like mye. Hvert land kan sende opptil fem representanter, som blir ledet av en FN-ambassadør fra det aktuelle landet. Generalforsamlingen holder til på Manhattan i New York, USA. Generalforsamlingen i FN • diskuterer og presenterer anbefalinger når det gjelder alle slags spørsmål om fred og sikkerhet (unntatt de som blir behandlet i Sikkerhetsrådet) • diskuterer spørsmål som gjelder militære konflikter og nedrustning • diskuterer spørsmål om hvordan man kan bedre forholdene for barn, ungdom og kvinner • diskuterer saker om menneskerettigheter og bærekraftig utvikling • diskuterer hvor mye hvert medlemsland skal betale til FN, og hvordan man skal bruke disse pengene • velger medlemmer til ulike FN-organer, for eksempel Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og Den internasjonale domstolen (i Haag) – og utnevner FNs generalsekretær Resolusjoner De vedtakene som gjøres i Generalforsamlingen, kalles resolusjoner. De er bare oppfordringer til medlemslandene. Likevel har de stor betydning, for Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og dermed den internasjonale offentlige mening. Generalforsamlingen kan aldri pålegge et land et vedtak. Grunnen er at organisasjonen ikke har mulighet til å straffe, eller å sanksjonere mot, land som ikke holder seg til de vedtakene som blir gjort. Generaldebatt Generalforsamlingen møtes vanligvis til én sesjon i året, i september. Samlingen varer lenge, gjerne helt ut desember. Den årlige samlingen starter med en generaldebatt, der talene ofte holdes av statsoverhoder eller statsråder fra landenes regjeringer. Her kan de enkelte landene utdype sitt syn på det temaet som blir debattert. FN har seks hovedspråk – russisk, kinesisk, spansk, fransk, arabisk og engelsk – som representantene kan velge mellom når de taler i forsamlingen.

206

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Menneskerettighetsrådet Menneskerettighetsrådet er FNs øverste organ i spørsmål som gjelder menneskerettigheter, og rådet er direkte underlagt Generalforsamlingen. Rådet arbeider for å fremme et sett av rettigheter som ble vedtatt i 1948, «Verdenserklæringen om menneskerettighetene». Rådets oppgave å drive fram menneskerettighetsarbeidet som foregår i FN, og gi anbefalinger og råd til medlemsstatene. Menneskerettighetsrådet holder til i Genève i Sveits. Hvert fjerde år sender alle FNs medlemsstater inn en rapport der de beskriver hva de har gjort for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i sitt land. I senere år har FN utdypet mer rundt rettighetene til kvinner, barn og urfolk i tillegg til de generelle menneskerettighetene, fordi man mener dette er grupper som trenger spesielt vern.

SIKKERHETSRÅDET FN-pakten pålegger statene å løse sine internasjonale uenigheter med fredelige midler. Sikkerhetsrådet skal bidra til dette gjennom å prøve å få til fredsmekling eller legge fram forslag for en løsning. Om det bryter ut kamper, prøver rådet å få i stand våpenhvile. Sikkerhetsrådet kan bestemme at fredsbevarende styrker skal sendes til kriseområdene for å minske spenningen og skille fiendtlige parter. Rådet kan også tvinge gjennom sine beslutninger ved å innføre økonomiske sanksjoner eller beordre militære aksjoner. De fem faste medlemslandene har vetorett. Veto er latin og betyr «jeg forbyr». Under den kalde krigen i 1945–1990 ble det sjelden fattet noen beslutninger i Sikkerhetsrådet, fordi Sovjetunionen stadig la ned veto. Andrej Gromyko var landets utenriksminister og la ned veto så mange ganger at han i korridorene i FN-bygningen ble han kalt «Mr. Njet». Fredsbevarende styrker Når det oppstår en væpnet konflikt mellom to stater, og partene ikke klarer å bli enige, har Sikkerhetsrådet mulighet til å sette inn fredsbevarende styrker. Første gangen dette skjedde, var i 1948, i forbindelse med opprettelsen av staten Israel og delingen av Palestina. FN har ikke egne militærstyrker, men oppfordrer medlemslandene til å delta med soldater i de fredsbevarende styrkene. Norge har bidratt mange steder i verden, både i Kongo, Midtøsten, tidligere Jugoslavia og seinest i Afghanistan.

De forente nasjoner

207

FN ser på utdanning som et av de viktigste virkemidlene for utvikling.

208

UTVIKLING AV ALLE MENNESKER Menneskerettighetene skal ikke bare være for festtaler, de skal også føles på kroppen. FN ønsker at alle mennesker over hele verden skal føle seg trygge, ha et godt sted å bo, få skolegang og ha gode helseforhold. Et eksempel på at FN har grepet inn og stoppet en voksende katastrofe, er ebola-epidemien i Vest-Afrika i 2013–2016. Andre eksempler er FNs vedvarende engasjement for å gi skolegang til dem som ellers hadde stått utenfor. Det er dannet en rekke organisasjoner under FN som skal støtte en god utvikling. Her er noen av dem: Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), og FNs organisasjon for vitenskap og kultur (UNESCO). På FN-sambandets hjemmeside (http://www.fn.no) finner du mer informasjon om disse organisasjonene.

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Hva er menneskerettigheter? NIVÅ NIVÅ Jonas Iversen og Gunvor Andresen, FN-sambandet

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Tanken om at det finnes universelle rettigheter som gjelder alle, oppsto for flere hundre år siden. Likevel fantes det ikke noe internasjonalt system som sikret disse rettighetene. Da FN ble opprettet i 1945 begynte arbeidet med å lage et slikt system. Regler i internasjonal politikk (folkerett) hadde fram til da kun handlet om hvordan statene skal oppføre seg mot hverandre. Etter andre verdenskrig, der millioner av menneskeliv hadde gått tapt, så de fleste medlemsstatene behovet for et internasjonalt lovverk som inkluderte individers rettigheter. Gjennom FN-pakten, som er FNs grunnlov, ble det derfor vedtatt at kampen for menneskerettighetene skulle være en av organisasjonens hovedoppgaver. I 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 punkter som definerer hva som menes med menneskerettigheter. Seinere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper forskjellige rettigheter. Eksempler er barns rettigheter og kvinners rettigheter. Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier. Den ene kategorien er politiske og sivile rettigheter. Den handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep og rett til å delta politisk i samfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven, er eksempler på politiske og sivile rettigheter. Den andre kategorien er økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De handler om at vi har rett til å få dekket våre grunnleggende behov. Retten til arbeid, utdannelse og en tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike rettigheter. I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt i FN. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Planen består av 17 mål og 169 delmål, som alle land i verden har forpliktet seg til å gjøre alt de kan for å nå. Tilgang til reint vann, mat, frisk luft og rett til politisk deltakelse er eksempler på noen av FNs bærekraftsmål. Alt dette er også eksempler på grunnleggende menneskerettigheter. Derfor henger arbeidet med bærekraftsmålene tett sammen med arbeidet for at alle skal få oppfylt sine menneskerettigheter.

NIVÅ BEGREPER

universell folkemord folkerett

De forente nasjoner

209

STATENES ANSVAR FOR Å BESKYTTE MENNESKERETTIGHETENE I 1990-årene var verden vitne til krig i Somalia, folkemord i Rwanda og etnisk rensing i det tidligere Jugoslavia. Dette var ikke kriger mellom stater, men inne i stater. FN og det internasjonale samfunnet greide ikke å sette i verk tiltak som stoppet volden som rammet sivilbefolkningen i noen av disse konfliktene. En viktig grunn til at man mislyktes, var et gammelt prinsipp i FN-pakten om at Sikkerhetsrådet kun kan vedta å gripe inn med makt mot en stat dersom det er fare for internasjonal fred og sikkerhet. Menneskerettighetsbrudd innad i en stat hadde tradisjonelt ikke fått så mye oppmerksomhet i FNs sikkerhetsråd. Det henger sammen med at et av folkerettens viktigste prinsipper lenge har vært at alle stater i utgangspunktet er suverene, det vil si at de har myndighet til å gjøre som de vil innenfor sine egne grenser, uten at andre blander seg inn. Etter den kalde krigen og den folkemorderiske krigføringen i 1990-årene ble det tydelig at FN måtte endre denne måten å tenke på. I 2005 vedtok derfor FNs medlemsstater et nytt prinsipp om militære inngrep. De bestemte at dersom myndighetene i et land ikke klarer å ivareta menneskerettighetene til befolkningen, har det internasjonale samfunnet et ansvar for å gjøre dette, om det så betyr å gripe inn militært. Prinsippet kalles derfor «ansvar for å beskytte» eller «Responsibility to Protect», men er kun veiledende. Det vil si at det nye prinsippet ikke endret de folkerettslige reglene for når stater har lov til å bruke makt mot hverandre. Regelen er fortsatt slik at det er FNs sikkerhetsråd som må godkjenne bruken av makt for at suvereniteten til en stat skal kunne brytes på lovlig vis. Likevel var prinsippet om «ansvar for å beskytte» en styrking av menneskerettighetenes posisjon i folkeretten, og en svekking av suverenitetsprinsippet. Suverenitetsprinsippet dominerer fortsatt reglene innenfor internasjonal politikk og kan også bidra til å beskytte menneskerettighetene. Vi må ikke glemme at de statene som frivillig melder seg til å bruke militærmakt mot andre stater, selv i menneskerettighetenes navn, sannsynligvis vil prioritere egne nasjonale interesser i prosessen. Det kan lett gå på bekostning av de menneskerettighetene de hevder at de vil beskytte. På den måten kan også suverenitetsprinsippet spille en viktig rolle i beskyttelsen av menneskerettighetene.

NÅR ULIKE MENNESKERETTIGHETER KOLLIDERER Menneskerettighetene kan noen ganger stå imot hverandre. For eksempel kan retten til å si hva du vil, kollidere med en annens rett til ikke å bli krenket. Retten til privatliv kan utfordres av retten til å 210

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

FN har grepet inn for å beskytte sivilbefolkningen mot menneskerettighetsbrudd i Kenya (2007–2008), Elfenbenskysten (2011) og Libya (2011). Demonstrasjon mot Mohammar Gaddafis regime i Libya i mars 2011.

leve et liv i frihet og sikkerhet, for eksempel når myndigheter overvåker borgere i forsøk på å hindre terrorisme. Religiøse menneskers rett til å praktisere sin tro kan stå imot retten til ikke-diskriminering, for eksempel ved at kvinner ikke gis samme muligheter som menn i trossamfunn. Hvordan man skal reagere når rettigheter kolliderer, er ikke lett å avgjøre. Noen ganger ender slike spørsmål i en domstol. Der vil dommerne avgjøre hvilken av rettighetene som skal veie tyngst i det konkrete tilfellet. Ofte blir slike saker avgjort av nasjonale domstoler, men noen ganger får den europeiske menneskerettighetsdomstolen saken til behandling. FN har ingen egen domstol, men komiteene som overvåker menneskerettighetskonvensjonene, kommer ofte med råd og uttalelser i denne typen saker.

KRITIKK AV MENNESKERETTIGHETENE Menneskerettighetene har fått en del kritikk, spesielt fra land utenfor Europa og USA. Et vanlig kritisk argument er at menneskerettighetene ikke tar hensyn til «ikke-vestlige» normer og verdier. Er det egentlig mulig at et sett av regler kan være universelle, at de kan overføres til alle verdens land og kulturer? Og er menneskerettighetene egentlig et produkt av vestlig tenkning og tradisjon? Komiteen som utarbeidet Verdenserklæringen om menneskerettigheter, besto av medlemmer fra alle kontinenter bortsett fra Australia, og alle FNs 193 medlemsland har nå sluttet seg til denne erklæringen. Menneskerettighetene har i dag støtte fra så å si alle De forente nasjoner

211

land, enten ved at de har sluttet seg til menneskerettighetskonvensjonene, eller ved at de ikke lenger står for en offisiell kritikk av dem. Menneskerettighetene er med tiden blitt anerkjent over hele verden som universelle. Dette kom også til uttrykk under verdenskonferansen om menneskerettigheter i 1993, da alle landene sa seg enige i at menneskerettighetene er universelle. Likevel kan man hevde at menneskerettighetene er et produkt av vestlig tenkning. Fra et kulturelt perspektiv er vi i Vesten svært opptatt av individets rettigheter, mens tradisjonell afrikansk tenkning legger vekt på den enkeltes plikt overfor samfunnet eller gruppen. Også i asiatiske land har samfunn og plikter tradisjonelt vært viktigere enn individets rettigheter. En annen type debatt om menneskerettighetene har handlet om hvilke menneskerettigheter som er viktigst. Vestlige land har hatt en tendens til å mene at de sivile og politiske rettighetene er de viktigste. I Norge forbindes menneskerettigheter ofte med ytringsfrihet, stemmerett og retten til å tro på det du vil. Mange utviklingsland og tidligere kommunistregimer har ment at de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene burde prioriteres først. Tilgang til mat og vann, skole og legehjelp er eksempler på slike rettigheter. Behovet for å legge vekt på det ene eller det andre har ofte hatt ideologiske og politiske forklaringer, og ble delvis formet av tenkningen under den kalde krigen. Det er likevel slik at det eksisterer stor enighet om at menneskerettighetene ikke bare gjelder for alle og overalt, men at de også er udelelige og avhengig av hverandre.

NIVÅ BEGREPER I TEKSTEN

krig folkerett borgerkrig sivile virkemidler

212

Langsiktige strategier for å oppnå fred Ivar Windheim KONFLIKTER KAN HA MANGE FORSKJELLIGE ÅRSAKER, og de

kan være sammensatte. Og land er forskjellige. Derfor varierer ofte synet på hva som kan føre til fred, altså strategien for å oppnå fred. Hvordan går det internasjonale samfunnet fram for å løse konflikter og fremme samarbeid? Legger man vekt på langsiktighet eller kortsiktighet i arbeidet? Politikere, fagfolk og andre kan ha forskjellige fredsstrategier, og de har gjerne ulike perspektiver på hvor lang tid det kan ta å oppnå varig fred. I FN heter det at sosial utvikling og rettferd er ufravikelig nødvendig for å kunne oppnå og opprettholde fred og sikkerhet, både

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

innenfor stater og mellom stater. På den andre siden kan utvikling og rettferd ikke oppnås når krigshandlinger pågår, fred og sikkerhet mangler, og menneskerettighetene ikke blir respektert. Et slikt syn innebærer større langsiktighet, mer bruk av sivile virkemidler og mindre bruk av militære i forsøket på å opprettholde, skape og gjenopprette fred. De fleste av dagens kriger foregår i verdens fattigste land. Fredsprisvinnere med tilknytning til FN 1954

FNs høykommissariat for flyktninger

1961

Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld, FNs generalsekretær (tildeling post mortem)

1965

FNs barnefond (UNICEF)

1969

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

1981

FNs høykommissariat for flyktninger

1988

De forente nasjoners fredsbevarende styrker

2001

De forente nasjoner (FN) og Kofi Annan

2005

International Atomic Energy Agency (IAEA) og Mohamed ElBaradei

2007

FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore

Foto: Thomas Widerberg/ ®© The Nobel Foundation

INTERNASJONALT AVTALEVERK – FOLKERETT Det finnes ikke internasjonale lover som står over hvert enkelt lands lover. Derfor er avtaler mellom land som binder opp statene, også stormaktene, i et finmasket nett av internasjonale organisasjoner og avtaler et viktig verktøy for å bygge fred. Summen av forpliktende avtaler mellom stater kalles folkerett. Gjennom dem forplikter statene seg til å etterleve de kjørereglene som er avtalt. Og skulle noen av dem likevel forstyrre freden, er tanken at de andre statene går sammen om tiltak mot fredsforstyrreren (kollektiv sikkerhet). For selv om det i FN-pakten heter at krig er forbudt, er forbudet ikke fullstendig. Pakten åpner for å gå til krig i selvforsvar etter at et land er blitt utsatt for et væpnet angrep. Eller Sikkerhetsrådet i FN kan gi klarsignal til å stoppe en stat som truer den internasjonale freden. Samtidig rommer det internasjonale avtaleverket dilemmaer. Det er nemlig ikke alltid entydig. Blir det spørsmål om man skal gripe inn i en konflikt eller ikke, vil noen stater legge vekt på statenes rettigheter og deres egen rett til ikke-innblanding. Andre vil være opptatt av menneskerettighetene, altså individenes rettigheter. Dilemmaet går som en rød tråd gjennom mange av debattene i Sikkerhetsrådet i FN. De forente nasjoner

213

GOD SAMFUNNSORDEN OG GODT STYRESETT Hvert enkelt land må skape grunnlaget for en varig fred, slik at ingen grupper kan få gjennomslag for sine krav bare ved å bruke våpen. Dette henger sammen med samfunnets politiske og økonomiske indre organisering. Med demokrati, rettssikkerhet, menneskerettigheter og en viss rettferdighet i fordelingen av samfunnsgod ene er det lettere å skape fred. Tillit, åpenhet og forståelse mellom samfunnsgruppene er også viktig for å redusere konfliktene i et samfunn. Som argument for dette synet er det vanlig å peke på at demokratier og velferdssamfunn verken kriger mot hverandre eller mot seg selv (borgerkrig). Lavt konfliktnivå mellom samfunnsgruppene i et land er et viktig grunnlag for at dette landet ikke skal bli en fredsforstyrrer. Når det er bygd opp en kultur for å løse konflikter med fredelige midler, blir også spenningsnivået lavere.

STADIG BREDERE KONTAKTFLATE MELLOM LANDENE Omfattende internasjonal handel og investeringer – særlig i nord – skaper velstand og gjør landene økonomisk avhengige av hverandre. Når store deler av velstanden i et land er basert på internasjonal handel og utenlandsinvesteringer, går dette landet svært nødig til krig. Kan det fredelige forholdet mellom de vestlige landene de siste tiårene ses som en bekreftelse på at denne strategien virker? Den europeiske union (EU) ble tildelt Nobels fredspris i 2012, blant annet begrunnet med at EU og forløperne til unionen hadde spunnet et samarbeidsnettverk og stadig utvidet kontaktflaten mellom tidligere historiske fiender (Tyskland og Frankrike). Dermed var det bygd gjensidig tillit og et avtaleverk mellom dem, og etter hvert flere andre land. Når land og selskaper investerer mer hos hverandre og også er hverandres markeder, er ikke militære maktmidler da blitt altfor kostbare og lite hensiktsmessige? Er det å gå til krig i vår del av verden nærmest som selvskudd å regne?

214

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPGAVER 1 Gjør rede for FNs viktigste organer: a Generalforsamlingen b Sikkerhetsrådet 2 Vi regner med at vi har hatt over 200 væpnede konflikter i verden etter andre verdenskrig. Hvilke midler kan FNs fredsbevarende styrker bruke for å utføre oppgavene sine? 3 Flere og flere av konfliktene i verden er interne konflikter eller borgerkriger. Hva kan grunnen være til at FN ikke har kunnet hindre disse konfliktene? 4 Hva taler for og hva taler imot at land som India, med 1,2 milliarder innbyggere, og Liechtenstein, med 37 000 innbyggere, begge har én stemme i Generalforsamlingen? 5 Hvorfor kan aldri FN diktere beslutningene sine overfor et medlemsland? 6 Hvorfor er mange kritiske til menneskerettighetene slik FN har vedtatt dem? 7 Forklar med egne ord hva folkerett er. Refleksjon 8 Gå inn på FN-sambandets hjemmeside og finn fram til et prosjekt for menneskelig utvikling som interesserer deg. Lag en 10 minutter lang presentasjon for klassen. Hvorfor er dette et viktig prosjekt etter din mening? 9 Land som USA, Kina, Iran, Egypt og andre praktiserer dødsstraff i dag. Hvilket syn har FN på dødsstraff? Hvorfor tror du at disse landene opprettholder en slik praksis, som vi i Norge sist brukte i 1876? 10 Finn fram til menneskerettighetene i sin helhet på internett. Velg ut en av rettighetene og finn konkrete eksempler på land der denne rettigheten blir brutt. Gå sammen i grupper og presenter det dere har funnet ut.

De forente nasjoner

215

KAPITTEL 17

LÆREPLANEN 5.1, 5.5, 5.6

Makt og avmakt NIVÅ BEGREPER I TEKSTEN

makt krig diktatur demokrati G7 (G8) innvandrer avmakt

Ulike typer makt Clemens Saers MAKT VIL SI AT MAN HAR EVNEN OG MULIGHETEN til å få andre

til å gjøre som man vil, også hvis det man vil de skal gjøre, er noe de ellers ikke ville ha gjort. Når noen utøver makt, er det alltid slik at det er et ikke-likeverdig forhold mellom partene. Vi skal her se på noen måter makt kan utøves på, og komme med noen eksempler. Makt kan brukes både av en enkeltperson mot en annen enkeltperson, av en enkeltperson mot en gruppe eller av en gruppe mot en annen gruppe. For enkelthets skyld kaller vi partene bare A og B fra nå av. Det å utøve makt krever ofte tilgang til midler. Disse midlene kan være penger, evnen til å ordlegge seg, kunnskap, status og prestisje, nærhet til dem som har formell makt (se nedenfor), kontroll over produksjonsmidler eller kontroll over mediene.

FYSISK MAKT At A har fysisk makt over B, vil si at A tar i bruk vold eller trusler om vold for å få B til å adlyde. Militærmakt i krig er kanskje det mest opplagte eksempelet. Stater har også politi, som under visse forutsetninger har fullmakt til å bruke fysisk makt på vegne av staten. Når A kontrollerer B i form av fysisk makt, er det ofte dyrt og ressurskrevende. For eksempel er fengsel og annen frihetsberøvelse en kostbar måte å holde kontroll på. Når politiet og andre myndigheter bruker store ressurser på å forebygge kriminalitet, er det ut fra tanken om at det er billigere enn å bruke ressurser på fengsler. USA invaderte Irak i 2003, som et ledd i det som ble kalt krigen mot terror. Kostnadene ved denne operasjonen alene var så store at det fikk økonomiske konsekvenser for USAs statsbudsjett i årene etterpå. Med vår tids mediedekning er mange statsledere tilbakeholdne med å bruke militær makt. Fjernsynsbilder fra slagmarken som viser fysiske og psykiske lidelser, kan vende opinionen mot ledere som tyr til militær vold. Stater er generelt sett interessert i å gjøre et 216

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

godt inntrykk på andre, en krig kan fort svekke landets omdømme. Irak er et eksempel der verdensopinionen i utgangspunktet var positiv til at USA fjernet Iraks diktator Saddam Hussein (1937–2006). Men etter hvert som okkupasjonen varte i år etter år, og lokale grupper gjorde aktiv motstand, ble verdensopinionen mer skeptisk.

ÅNDSMAKT Åndsmakt er det når A utøver ideologisk eller religiøs innflytelse på B slik at B endrer atferd. Dette er en form for makt der man med ganske små midler kan påvirke store grupper i samfunnet. Da den tidligere lederen i Sovjetunionen, Josef Stalin, diskuterte invasjonen i Polen i 1939 med rådgiverne sine, sa en av dem: «Polakkene er katolikker, med paven som sin åndelige leder. Det ville ikke være lurt å angripe dem.»

Pave Johannes Paul 2. var født i Polen og var den første ikke-italieneren som ble valgt til pave siden 1523. Han ble valgt til pave i 1978 og ble i stillingen til han døde i 2005. Han regnes blant kreftene bak kommunismens fall i Øst-Europa. Han besøkte flere land enn forgjengerne sine, behersket flere språk flytende og er den eneste paven som har besøkt Norge (1989). Han ble saligkåret i 2011, det siste skrittet før helligkåring, det vil si utnevnelse til helgen. Makt og avmakt

217

Stalin spurte da retorisk: «Hvor mange soldater har paven?» Underforstått, paven har ikke noen militærmakt og er derfor uinteressant. De neste 40 årene var Polen et kommunistisk diktatur. Men det ble nettopp paven som til slutt spilte en avgjørende rolle for diktaturets fall. Pavens besøk i Polen i 1979 var bakgrunnen for at det i 1980 ble dannet en stor og ikke-voldelig motstandsbevegelse, Solidaritet. Solidaritet førte Polen til demokrati i 1990. De 1,27 milliarder katolikkene verden over lar seg påvirke av pavens prekener og rundskriv, og Polen er et eksempel på at åndsmakten slo ut den militære makten.

ØKONOMISK MAKT

G7-landene: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA

Økonomisk makt er det dersom A kontrollerer forhold som påvirker Bs økonomi. Bs økonomi kan for eksempel være påvirket av tilgangen til produksjonsmidler, markeder eller mulighet til å få lån hos banker. En stats handlekraft henger nært sammen med statens økonomiske ressurser. Her er ikke store land alltid mer handlekraftige enn små. Et eksempel er Sveits, som er et lite land, men som har en så sterk valuta at mange som vil plassere pengene sine trygt, plasserer dem nettopp i Sveits. Tilsvarende utrygt er det i 2016 å plassere midlene sine i russiske rubler eller zimbabwiske dollar. Et eksempel på bruk av økonomisk makt er utestengelsen av Russland fra G8forumet. G8 var et lukket forum for verdens største industrinasjoner, der de kunne møtes til samtaler og forbedre handelen seg imellom. Da Russland invaderte Krimhalvøya i Ukraina i 2014, reagerte de andre medlemslandene med å stenge russerne ute, og gruppen heter nå G7. For Russland fikk det store økonomiske konsekvenser, fordi det begrenset mulighetene til å handle med andre land. Når vi utøver makt ved å bestikke andre beslutningstakere, snakker vi om korrupsjon. Penger «under bordet» gjør at en avgjørelse kan gå i forbryterens favør. Korrupsjon gir urettferdige betingelser i et marked der ulike leverandører konkurrerer, fordi de som har penger til bestikkelser, kan påvirke beslutningene. Korrupsjon fører gjerne også til at du som forbruker må betale en høyere pris for varer og tjenester.

FORMELL MAKT Formell makt utøves når A innehar en stilling eller posisjon som gir myndighet til å bestemme hva B skal gjøre. Makten handler altså ikke om A personlig, den handler om at A fyller en funksjon som det er enighet om at A skal ha. Funksjonen støttes gjerne gjennom et sett av fullmakter. 218

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

En dommer har i kraft av sitt embete makt til å dømme kriminelle. Læreren din har i kraft av sin stilling myndighet til å sette ordens- og atferdsanmerkninger og sette standpunktkarakter i samfunnsfag. Formell makt gir altså den enkelte legitimitet til å handle. Samtidig er det en forutsetning at det på forhånd er «enighet om reglene» for den formelle makten.

UFORMELL MAKT B sitter i en viktig posisjon. A oppsøker og påvirker B til å ta den beslutningen A ønsker, men påvirkningen skjer ikke via en offisiell kanal. I dagligtale blir slik uformell makt brukt mer eller mindre synonymt med nettverk. I stortingssalen blir lover, regler og politikk vedtatt. Da er det snakk om formell makt. Utenfor, i Vandrehallen, snakker stortingsrepresentantene med mediene og representanter for andre politiske partier, eller de snakker med lobbyister. Da er det snakk om uformell maktutøvelse. Lobbyister arbeider gjerne for bestemte saker eller bestemte oppdragsgivere. Deres oppdrag er å påvirke politiske beslutningsprosesser gjennom uformelle nettverk. Det finnes etter hvert mange eksempler på politikere som har gått over til lobbyvirksomhet etter at de selv har sittet på Stortinget. De bruker sin kjennskap til det politiske systemet og til beslutningstakerne når de prøver å påvirke utfallet av beslutningene. Uformell makt har den fordelen og den ulempen at det ikke nødvendigvis er synlig hvor og når påvirkningen skjer. Det har vært mye debatt om dette er problematisk i norsk politikk. Ett forslag har vært å opprette et åpent lobbyregister på Stortinget, der alle aktive lobbyister må være oppført. På den måten kan alle som er interessert, se hvilke interesser de arbeider for.

Professor Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø utøver formell makt.

Sveinung Rotevatn (Venstre) og Dagbladets tidligere politiske redaktør, Marie Simonsen, i ivrig samtale i Vandrehallen

Makt og avmakt

219

EKSPERTMAKT Ekspertmakt er knyttet til at samfunnet er avhengig av å få vurde ringer fra aktører som har spesialkompetanse på sitt felt. Den gangen det ble planlagt ny hovedflyplass i Norge, innhentet Stortinget eksperthjelp både fra meteorologer, økonomer og samfunns planleggere. Eksperter er ikke valgt av folket, men i denne saken fikk de stor innflytelse på resultatet, altså hva de folkevalgte bestemte seg for. Ekspertene skaper sin egen legitimitet på grunnlag av den kompetansen de har.

AVMAKT Avmakt er det motsatte av makt. B føler seg avmektig når det virker umulig å påvirke hvordan A utøver sin makt, samme hva B gjør. Det å bruke stemmeretten ved valg er en måte å ha innflytelse på. Likevel er det mange som velger å la være å stemme. Vi kaller dem ofte «sofavelgere». Sofavelgere gir gjerne uttrykk for at de føler at det ikke har noen betydning om de deltar ved valg. Deres stemme kommer ikke til å forandre politikken, og egentlig bryr ikke politikerne seg om hva de mener. Dette er et eksempel på at noen føler avmakt. Et annet eksempel er den opplevelsen enkelte har med Nav. Nav er en organisasjon som samler alle sosiale tjenester for innbyggerne under én etat. Hensikten med Nav var å forenkle. Men i praksis opplever flere at byråkratiet er så stort og omfattende at det kanskje bare er de som arbeider i Nav, som forstår hvordan det fungerer. Mottakeren av en tjeneste kan da oppleve avmakt når han eller hun forsøker å kommunisere med eller argumentere overfor Nav. En gruppe som kanskje opplever spesielt mye avmakt, er innvandrerne. Innvandrere kan ofte ha lite kunnskap om det norske samfunnet. Manglende språkferdigheter gjør det vanskelig å fremme egne interesser. Det kan gi en følelse av å stå fullstendig utenfor samfunnet.

Israels barriere som går langs grensen til den okkuperte Vestbredden. Palestinske selvstyremyndigheter omtaler barrieren som en apartheidmur. Muren legger beslag på palestinske arealer, deler landsbyer og gjør det vanskelig for palestinerne å bevege seg. Israelske myndigheter foretrekker betegnelsen sikkerhetsgjerde og sier at de bygde muren for å beskytte seg mot terrorangrep rettet mot sivilbefolkningen i Israel.

220

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Hva er terrorisme? Thale Berg Husby, FN-sambandet

NIVÅ

Det er ikke lett å bli enig om én bestemt definisjon av begrepet terrorisme. Definisjonen kommer an på hvilket ståsted og hvilke intensjoner man har. Likevel finnes det noen fellestrekk ved det som blir betegnet som terrorisme. Terrorisme er handlinger som har som mål å få oppmerksomhet om en sak, formidle et politisk eller religiøst budskap eller å få innfridd spesifikke krav – gjennom bruk av vold. Mye av hensikten bak handlingene er også å ramme sivile og skape frykt i befolkningen. Gjennom en terrorhandling markerer også terroristene et verdisyn. De vil markere hva de er imot, eller hva de selv står for.

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

terrorisme konflikt folkerett ideologi

FNS FORSLAG TIL DEFINISJON Så langt er det ikke enighet om noen felles internasjonal definisjon av begrepet terrorisme. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, har foreslått definisjonen på neste side, som støttes blant annet av Norge:

Makt og avmakt

221

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»

I april 2014 ble 273 kvinnelige studenter kidnappet fra skolen sin i byen Chibok i Nigeria av terroristorganisasjonen Boko Haram. Noen jenter her greid å rømme, men 219 jenter er fortsatt savnet (mars 2016).

Man sier at terror rammer blindt, det vil si at den rammer uskyldige. I september 2004 ble barneskole nr. 1 i byen Beslan i Nord-Ossetia sør i Russland beleiret av tsjetsjenske terrorister. Minst 338 mennesker ble drept, av dem 155 barn. Flere hundre ble såret eller skadet. Bildet er fra et minnested på skolen.

Det som er spesielt med denne definisjonen, er at en person ikke defineres som terrorist før han eller hun har medvirket til en terrorhandling. Selv om medlemslandene i FN ikke har klart å bli enige om en definisjon, har de i hvert fall klart å bli enige om at terrorisme ikke er en ideologi, men heller en ulovlig kampmetode. Eksempler på terrorisme kan være gisseltaking, angrep mot flytrafikk og skipsfart, kapring, terrorbombing og angrep på sivile.

FRIHETSKAMP ELLER TERRORISME? Terrorisme er alltid et bevisst valg, det er et middel for å nå et mål. Ofte er det den underlegne parten i en konflikt som tyr til terrorisme, og handlingen blir gjerne begrunnet med at det ikke finnes andre handlingsalternativer.

222

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Frihetskjempere? Terrorister?

Det som for noen er terrorisme, kan for andre framstå som frigjøringskamp. Det er en viktig grunn til at det er så vanskelig for verdenssamfunnet å bli enige om en definisjon. Et eksempel kan være de norske hjemmestyrkenes sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner under andre verdenskrig. For nordmenn var dette en del av den norske frigjøringskampen i et okkupert Norge, men tyskerne så på det som terrorhandlinger.

Mer enn 100 000 mennesker deltok i rosetoget i Oslo 25. juli 2011 for å vise sin sorg over hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya og sin omsorg for de berørte.

Makt og avmakt

223

Et annet eksempel er konflikten mellom israelere og palestinere. Israelerne er den militært sterke parten. FN definerer det som at de okkuperer det som opprinnelig var ment å være palestinsk land. Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpnet motstand. Samtidig har bruken av terrorangrep økt, særlig i form av selvmordsbombing. Heller enn å tjene palestinernes sak fører disse angrepene til at konflikten eskalerer.

Høyblokken i regjeringskvartalet etter bombeeksplosjonen

TERRORISME ETTER 22. JULI 2011 Norge ble sentrum for verdens oppmerksomhet ved sprengningen av regjeringsbygget og massedrapene på Utøya 22. juli 2011. Gjerningsmannen var norsk og høyreekstrem. På internett finner du flere databaser om terrorisme, blant annet www.rand.org. Her blir all form for terrorisme fra 1968 og fram til i dag registrert. Søker du på dette nettstedet, ser du at høyreekstrem terrorisme var hyppigst fram til 2012. Med framveksten av IS (Den islamske stat) og andre jihadistorganisasjoner har innslaget av religiøst motivert terrorisme økt. I 2014 ble det registrert 16 800 terroranslag, noe som førte til 43 500 dødsfall og 40 900 skadde. Til sammenlikning ble 12 500 mennesker drept ved skyting i USA, og i hele verden døde 1,3 millioner mennesker i trafikkulykker. 224

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPGAVER 1 Hva er makt? Bruk dine egne ord og lag en definisjon. 2 a Finn et eksempel på en situasjon i hverdagen der du utøver makt mot andre.

b Finn et eksempel på en situasjon i hverdagen der noen utøver makt mot deg.

3 Velg en av typene makt og gjør rede for hva denne makten går ut på. Presenter i grupper. 4 Gi eksempler på ulike former for terrorisme. 5 Hvorfor rammer terror ofte uskyldige sivile? 6 Hvorfor er det uenighet om definisjonen på hva som er terrorisme? Refleksjon 7 Hvorfor rammer terrorvirksomhet særlig demokratiske institusjoner? Kan vi i Norge bidra til å redusere terrorvirksomhet generelt? 8 Kan du tenke deg situasjoner – i politikken eller i hverdagen – der forskjellige typer makt «konkurrerer» mot hverandre?

Makt og avmakt

225

KAPITTEL 18

LÆREPLANEN 5.1, 5.3

Internasjonalt samarbeid NATO, North Atlantic Treaty Organization NIVÅ

Clemens Saers

FORSVARSORGANISASJONEN BEGREPER I TEKSTEN

NATO krig konflikt borgerkrig aktør

Etter andre verdenskrig diskuterte politikere i mange europeiske land hvordan man kunne unngå en ny storkrig. Ut fra tanken om at sammen står vi sterkere, ble ideen om et forsvarsforbund drøftet. I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon (NATO). Landene hadde det felles at alle hadde en kystlinje til Nord-Atlanteren (med unntak av Luxembourg). Organisasjonen blir ledet av en generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg har vært generalsekretær i NATO siden 2014. Han er den trettende i rekken. Når medlemslandene i NATO diskuterer viktige saker, holder de ikke avstemninger for å avgjøre saken, men prøver å finne et alternativ som alle kan gå med på, det vil si at de diskuterer seg fram til konsensus. I 1950-årene kom tre nye land til, og i 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gikk en rekke østeuropeiske stater ut av Warszawapakten og ble medlemmer av NATO. I 2016 teller NATO 28 medlemsland.

§ 5 I paragraf 5 i NATOs vedtekter står det at et angrep på én stat må betraktes som et angrep på alle medlemsstatene. Derfor er alle stater forpliktet til å bidra dersom en medlemsstat blir angrepet militært og trenger hjelp. 11. september 2001 ble USA rammet av et terrorangrep der fire kaprede passasjerfly ble styrtet, og tre av dem gjorde enorme skader. Landets daværende president, George W. 226

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Terrorangrepet 11. september 2001 er det største terror angrepet i USAs historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. Fire fly ble kapret. To av dem ble styrtet med kort mellomrom inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Fly nummer tre ble styrtet inn i forsvars departementets hovedkvarter Pentagon i Washington D.C. Fly nummer fire gikk i bakken i Pennsylvania. Bildet er fra New York, begge tårnene er truffet, seinere raste begge tårnene sammen. I tillegg til 19 kaprere mistet 2973 personer livet i angrepet, 24 personer er fortsatt savnet.

Bush, erklærte at dette var et angrep på landet, og at USA fra nå av var i krig. Det førte blant annet til at norske overvåkningsfly gikk på vingene og patruljerte USAs østkyst i dagene etter angrepet.

WARSZAWAPAKTEN Som en følge av at NATO ble dannet, opprettet Sovjetunionen, sammen med en rekke østblokkland, en tilsvarende militær organisasjon, Warszawapakten, oppkalt etter den polske hovedstaden der pakten ble signert. Felles for de landene som ble med i Warszawapakten, var at alle lå som en buffer mellom Sovjetunionen og Vest-Europa. Og alle landene ble styrt etter samme ideologi som Sovjetunionen, nemlig gjennom et kommunistisk ettpartisystem.

TERRORBALANSE Spenningen mellom stormaktene USA og Sovjetunionen økte i 1950-årene. Koreakrigen og seinere Vietnamkrigen forsterket den kalde krigen. Både i øst og vest var det atomvåpen nok til å kunne Internasjonalt samarbeid

227

NATO Andre allierte av USA Warszawapakten Land med sosialistisk styre alliert med Sovjetunionen Andre allierte med Sovjetunionen Uavhengige land Kommunistgeriljaer Anti-kommunistgeriljaer

Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter andre verdenskrig mellom Østblokken (Sovjetunionen og sovjetvennlige regimer Øst-Europa) og Vestblokken (USA, vesteuropeiske land og disse landenes allierte). Epoken varte fra 1946 til 1990. Kilde: Wikipedia.

utslette motparten over hundre ganger. De rakettene med lengst rekkevidde kunne allerede i 1960-årene treffe mål sentralt i USA eller i Sovjetunionen på under en halv time. Frykten for at konflikten skulle eskalere og føre til en atomkrig som utslettet jorda, var en del av dagliglivet under den kalde krigen. Det at et angrep kan bli fatalt også for den som angriper, kaller vi terrorbalanse. For å opprettholde en sterk militær beredskap plasserte NATO det nordlige kommandosenteret sitt på Kolsås i Bærum utenfor Oslo. Herfra ble hele nordområdet og Barentshavet overvåket døgnet rundt.

1999 – ENDRING AV NATOS STRATEGI Etter at den kalde krigen var over, har NATO omdefinert oppgavene sine. Særlig viktig er det at man gikk inn for at NATO skulle kunne gå inn i konflikter uten at noen av medlemslandene var direkte angrepet. Sikkerhetsrådet i FN har bedt NATO om militær hjelp både i Afghanistan og i Libya. I disse konfliktene har Norge stilt opp med soldater og kampfly i Afghanistan og bombing i Libya. I 2001 unngikk regjeringen å bruke ordet krig, men kalte den norske innsatsen mot Taliban, som da styrte Afghanistan, «militære operasjoner under USAs ledelse». Seinere er det blitt reist kritikk mot myndig228

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

hetene fordi Stortinget aldri ga sin tilslutning til at norske soldater skulle sendes til et land som lå så langt borte som Afghanistan. Når vi betrakter dette i ettertid, er det liten tvil om at Norge deltok, gjennom paragraf 5, i reine krigshandlinger fram til 2014.

NATO I MORGEN Mange mente at det ikke var bruk for NATO etter at den kalde krigen var over. Krigen mot terror er en relativt ny «krig», helt annerledes enn klassisk krigføring. Destabiliseringen av Midtøsten, særlig Syria, har ført til at NATO-landet Tyrkia har en blodig borgerkrig gående nær den sørlige grensen. USA har på egen hånd startet krigføring mot ekstreme muslimske kampgrupper, blant annet Den islamske stat, IS. Russland, med Putin som leder, har ført en politikk som innebærer bombing av strategiske mål hos IS og andre opprørsstyrker som er imot Assads regime i Syria. I en periode har USA og Russland hatt til dels felles målsetting, nemlig å fjerne blant annet IS som aktør i Syria.

NY KALD KRIG Politikere i flere land har gitt uttrykk for bekymring for at verden igjen skal gå inn i en periode med kald krig, slik vi kjenner den fra årene 1945–1990. Andre viser til at konfliktene i blant annet Midtøsten og Europa er av en annen art, og at den kalde krigen neppe vil gjenoppstå. Det er i hvert fall lite som tyder på at NATO finner på å oppløse seg selv.

Hva er EU?

NIVÅ

NIV

Clemens Saers I januar 1950 ville den katolske presten André Saers ta med noen venner på sommertur fra Nederland til Roma for å se paven i levende live. Å planlegge reisen tok et halvt år. Det som gjorde det virkelig tungvint å bevege seg mellom landene i Europa, var mengden av søknader, papirer og valutaer som måtte være på plass på forhånd. Mellom Nederland og Italia måtte man passere fem grensestasjoner, og hvert land måtte gi tillatelse til å passere grensene. Hver grensepassering tok ca. to til tre timer. Papirer skulle stemples, antall sedler i de ulike valutaene kontrolleres osv. Bensinen i tanken skulle måles, slik at man ikke smuglet for mye bensin inn i landet. Samme år lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan om et økonomisk samarbeid mellom Frankrike

BEGREPER I TEKSTEN

flyktning indre marked demokrati EØS-avtalen Schengen folkeavstemning Europaparlamentet

Internasjonalt samarbeid

229

André Saers med venner i Roma

og Tyskland. Hovedargumentet hans var at stater som handler sammen, gjør alt for å unngå krig, for krig vil jo ødelegge handelen. 9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gangen het Den europeiske kull- og stålunionen på plass. Vi regner dette som selve startdagen for Den europeiske union, EU. Det viktigste politikkområdet for EU ble de fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer.

FRI FLYT AV VARER Med Romatraktaten i 1957 begynte et tettere samarbeid mellom de seks første landene i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurene mellom landene og opprette en felles tollgrense utad. Tanken var at varer ville bli billigere for forbrukerne hvis tollavgiftene mellom medlemslandene ble fjernet. I tillegg ville det også stimulere til et høyere forbruk generelt.

FRI FLYT AV TJENESTER For å redusere kostnadene på blant annet nye byggeprosjekter innførte EU en ny anbudsordning. Et anbud er et av flere tilbud i en anbudskonkurranse. Flere leverandører tilbyr sine tjenester, og den beste får oppdraget. Anbud på byggeoppdrag skulle annonseres i alle EUland, ikke bare landet der det skulle bygges, noe som var vanlig tidligere. Slik konkurranse kunne gjøre nye prosjekter, for eksempel jernbane- og veiutbygging, billigere, og det ville komme 230

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

forbrukerne i EU til gode. Dette har samtidig ført til spenninger mellom den utenlandske, billigere arbeidskraften og dem som tradisjonelt arbeidet i de konkurranseutsatte bransjene. Forbrukerne sier ja til billigere varer, men steiler hvis de selv må gå ned i lønn.

FRI FLYT AV KAPITAL Tidligere var det kraftige restriksjoner på hvor mye penger man kunne ta med seg inn i et annet europeisk land. Et viktig prinsipp for EU var å fjerne disse restriksjonene. Penger, eller kapital, skulle kunne flyttes fritt mellom landene.

Kart over EUs 28 medlemsland. Såkalte «kandidatland» er lyseblå: Makedonia, Tyrkia, Montenegro og Serbia. Dette er land som offisielt ønsker å bli medlemmer i EU. Island trakk sin søknad i 2015.

Internasjonalt samarbeid

231

Neste punkt var å få styr på de mange ulike valutaene, som daglig endret verdi i forhold til hverandre. Vekslingsgebyrer ved kjøp av et annet lands valuta gjorde handelen mellom landene dyrere. Først ble kursen på de ulike valutaene frosset, deretter begynte man å arbeide for en felles løsning. 19 av EUs 28 medlemsland har hittil (2016) innført euroen, slik at de samme myntene og sedlene kan brukes fra Finland i nord til Malta i sør. Sverige, Danmark og Storbritannia er eksempler på EUland som holder på de tradisjonelle valutaene sine.

FRI FLYT AV ARBEIDSKRAFT Alle innbyggere i EU kan fritt søke arbeid i et annet EUland. På 2000-tallet ble EU utvidet, og mange østeuropeiske land ble med. Disse landene har både lavere priser og lavere lønnsnivå enn de vesteuropeiske. Når arbeidere fra disse landene plutselig kunne få seg arbeid i Vest-Europa, førte det til at arbeidskraft fra de nye medlemslandene konkurrerte med innenlands arbeidskraft om hvem som kunne jobbe billigst.

SCHENGEN Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom landene som er med i avtalen. Regjeringen understreker at Norge er opptatt av og ser utfordringer på de samme områdene som EU, blant annet når det gjelder kriminalitet over grensene, ulovlig innvandring og hvordan man forholder seg til flyktningstrømmene. De siste årene har svært mange flyktninger kommet til Europa som resultat av borgerkrigen i Syria og et ustabilt Midtøsten. Dette er en problemstilling som i høyeste grad utfordrer Schengen-landene, og det har vært mye uenighet om hvordan situasjonen ved grensene skal løses. I 2016 vurderes det om Romania, Bulgaria, Kypros og Vatikanstaten også skal få være med på avtalen.

EØS Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landene. Gjennom ordningen med EØS får Norge fri adgang til EUs indre marked, og de fire frihetene: fri utveksling av varer, tjenester, kapital og 232

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

arbeidskraft. Da legges det ikke toll eller avgifter på handelen med EU (unntatt landbruksprodukter). Norge betaler den største kontingenten av i alt tre land som er med i denne ordningen, og som til sammen betaler ca. 25 milliarder kroner i året. Noe av EØS-midlene kommer tilbake til Norge som stipendordninger for deg som skal utdanne deg i et EU-land, eller til prosjekter som støtter kultur og samhandling over landegrensene. Andre deler av Norges kontingent bruker EU for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller mellom medlemslandene i EU.

Flyktninger på grensen mellom Hellas og Makedonia i september 2015

JUSTISSPØRSMÅL I EU EUs samarbeid om lover og regler er etter hvert blitt utviklet mer og mer. I dag omfatter dette samarbeidet områder som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningspørsmål, politisamarbeid og forebygging av kriminalitet. I de seinere årene er også områder som menneskerettigheter, terrorisme og indre sikkerhet blitt en del av EUs justispolitikk. Når det gjelder EU-landenes sikkerhet, er det også viktig for EU å arbeide for stabilitet og velferd i områder og land som grenser til EU.

Internasjonalt samarbeid

233

EU-organer

Oppgave

Europaparlamentet

folkevalgt organ med ansvar for lovgivning, tilsyn og budsjett

Det europeiske rådet (Toppmøtet)

det øverste politiske organet i EU, en forsamling av nasjonale regjeringssjefer, og i tillegg presidentene i Europakommisjonen og Europaparlamentet. Toppmøtet utformer EUs overordnede politiske strategier og utnevner personer i visse stillinger.

Den europeiske unions råd (også kalt Ministerrådet eller bare Rådet)

satt sammen av nasjonale ministre innenfor det saksområdet som blir debattert. Rådet har lovgivende myndighet, sammen med Europaparlamentet.

Europakommisjonen (EU-kommisjonen)

det utøvende organet i EU. Europakommisjonen forbereder lover og saker til Det europeiske rådet, Europaparlamentet og Ministerrådet Kommisjonspresidenten blir valgt av Det europeiske rådet.

EU-domstolen

den dømmende makt innenfor EUs rettsområde, avgjør tvistemålssaker som gjelder regelverket i EU

Den europeiske sentralbanken

ansvarlig for pengepolitikken i eurosonen

Revisjonsrådet

reviderer unionens regnskap

NORGE OG EU Etter at Norge ble selvstendig i 1905, har vi hatt seks folkeavstemninger. To av dem handlet om hvorvidt Norge skulle bli medlem av EU eller ikke. En folkeavstemning er et eksempel på direkte demokrati, der alle stemmeberettigede kan si sin mening om et bestemt

I 1994 stemte 52,2% mot norsk EU-medlemskap, mens tallet var 53,5 prosent i 1972. Både nei-siden og ja-sidens organisasjoner er aktive den dag i dag. I april 2015 feiret Nei til EU at alle meningsmålinger siden 2005 hadde vist nei-flertall.

234

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

spørsmål. Den første folkeavstemningen om EU ble holdt i 1972 og den siste i 1994. Begge ganger splittet spørsmålet om EUmedlemskap partier, familier og venner. Begge ganger vant nei-siden med et lite flertall. I dag er ikke spørsmålet om EUmedlemskap noe hett tema i politikken. Derimot må Norge jevnlig forhandle fram en ny versjon av EØS-avtalen. Noen politikere synes at det etter hvert blir vel dyrt for Norge, og mener at vi er bedre tjent med å gjøre som Sveits, som har forhandlet seg fram til egne avtaler med EU.

Valg til EuropaparlamentetNIVÅ

Inga Berntsen Rudi

22.–25. mai 2014 stemte innbyggerne i EUlandene på representanter til Europaparlamentet. Hvordan foregår et slikt valg, og hvem stilte til valg?

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

Europaparlamentet

PARTIER I Europaparlamentet er ikke medlemmene delt i nasjonale grupper, men etter hvilket parti de tilhører. De fleste partiene er de samme som finnes i de enkelte medlemslandene, og som også stiller til nasjonale valg. Partiene er medlemmer i større europeiske koalisjoner i Europaparlamentet. Det er i alt 751 representanter i Europaparlamentet. Her er partiene og antall representanter etter valget i 2014: • Moderate konservative (EPP) – 221 • Sosialdemokratene (S&D) – 191 • Konservative og reformister (ECR) – 70 • De liberale (ALDE) – 67 • Venstrefløyen (GUE/NGL) – 52 • De grønne (Greens/EFA) – 50 • Gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati (EFDD) – 48 • Uavhengige/gruppeløse – 52 Mange velgere synes at det er stor avstand mellom velgerne og de folkevalgte, for eksempel i Norge. Den lave valgoppslutningen til Europaparlamentet, i noen land under 20 prosent, viser at avstanden er et problem også i EU. Tror du at det er mulig for de europeiske folkevalgte å skape en nærhet til velgerne i de ulike EUlandene?

Internasjonalt samarbeid

235

OPPGAVER 1 Hvorfor ble NATO stiftet? 2 Hva handler NATOs § 5 om? 3 Hvilke viktige endringer skjedde i NATO rundt tusenårsskiftet? 4 Hvilke land var med på etablere EU, og hvorfor? 5 Forklar hva de fire frihetene går ut på. 6 Hva er Schengen-samarbeidet? 7 Hvordan er Schengen-samarbeidet blitt satt på prøve de siste årene? 8 Hva er EØS? 9 Hva kan grunnen være til at landbruksprodukter ikke er en del av EØSavtalen? Refleksjon 10 Mange mener at USA har en altfor dominerende rolle i NATO. Hvis det er slik, hvilke fordeler og hvilke ulemper kan dette ha for NATO som organisasjon? 11 Finn fram til argumentene som ble brukt på jasiden og neisiden ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Har noen av disse argumentene gått ut på dato? Forklar. 12 Diskuter i grupper: Bør Norge bli medlem i EU? 13 Tyrkia ønsker å bli medlem av EU. Tyrkia har like mange innbyggere som Tyskland. Mange EUland er skeptiske til at Tyrkia skal bli medlem. Finn ut hvorfor.

236

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPSUMMERING Clemens Saers PÅ SAMME MÅTE som hvert enkelt individ er en del av noe større,

for eksempel en familie, en vennegjeng og en skoleklasse, er hvert land en del av noe større. Etter andre verdenskrig ble det etablert en rekke regionale og globale organisasjoner som har enkeltstater som medlemmer. Flere stater sammen står sterkere enn en enkelt stat alene, og samarbeidet mellom stater kan forebygge krig. For Norge ble NATO en viktig garanti for fred, og vi ble medlem i 1949. Etter 1999 har NATO endret strategi og har flere ganger gått inn i konflikter utenfor medlemslandenes grenser. Den viktigste organisasjonen i verden er FN. Der møtes alle verdens ledere både formelt i Generalforsamlingen og uformelt i korridorer og mindre møterom. Sikkerhetsrådet i FN kan sette inn fredsbevarende styrker, soldater fra enkeltland som skal sikre en våpenhvile eller bare roe ned gemyttene i en konflikt. I tillegg til den fredsbevarende innsatsen har FN mange andre oppgaver – knyttet til helse, til kampen mot analfabetisme og til sosial utvikling generelt. FNs menneskerettighetskonvensjon, som ble til i 1948, sier at alle mennesker på kloden, uavhengig kjønn, religion, hudfarge og kultur, er like mye verdt og har de samme grunnleggende rettighetene. Norge har vært med i FN fra starten av i 1945 og har hele tiden vært en aktiv part. Norges standpunkt er at fred også skapes ved å gi mennesker et godt og trygt liv. Makt blir brukt i politisk strid mellom land, men også mellom grupper og enkeltmennesker. En generell definisjon på makt er at man har evnen og muligheten til å få andre til å gjøre som man vil, også når den makten utøves mot, gjør motstand. Vi har sett at det finnes mange typer maktutøvelse. En spesielt dyster form for maktutøvelse er bruken av terror for å oppnå politiske mål. Ofte blir en uskyldig tredjepart drept, skadet for livet eller drevet på flukt.

237

PROLOG SAMFUNNSFAG

for viderg책ende

PROLOG SAMFUNNSFAG for videreg책ende

Forord SAMFUNNET RUNDT DEG ER KOMPLISERT, og det er i stadig

Prolog - Samfunnsfag for videregående

DEL 1 UTFORSKEREN 12

Kapittel 1: Samfunnsfaglige tenkemåter .............. 14 Meninger og kunnskap om samfunnet .............. 14 Hvordan finne svar på det du lurer på? .............. 16

DEL 2 INDIVID, SAMFUNN OG KULTUR

Prolog - Samfunnsfag for videregående

DEL 3 POLITIKK OG DEMOKRATI

117 117 119 125 125 129 129 130 134 138 140 146

DEL 4 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV

148

150 152 152 154 156 158 162 167 167 168 170 172 173

176 176 179 180 186

DEL 5 INTERNASJONALE FORHOLD

188

Prolog - Samfunnsfag for videregående

Del 5

Internasjonale forhold

188

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

189

INNLEDNING

Inga Berntsen Rudi

MAKT, KONFLIKTER, GLOBALISERING, FATTIGDOM OG EU –

alt dette og mer til hører inn under hovedområdet «Internasjonale forhold».

KONFLIKT OG SAMARBEID Rundt om i verden pågår det flere kriger og konflikter. Vi skal se på på forslag til hvordan man kan løse konflikter på kort og lang sikt.

190

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

191

KAPITTEL 15

LÆREPLANEN 3.9, 5.2, 5.4, 5.5

Verden blir mindre NIVÅ

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

globalisering investering inflasjon kultur

Hva er globalisering?

NIVÅ

Clemens Saers KLOKKEN ER 8.15, og det ringer inn til første time på skolen.

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Amerikanske kjeder på plass i Kina og Egypt

Kartet viser andelen barn mellom 5 og 14 år som er involvert i barnearbeid. Tallene kommer fra FN-sambandet, og undersøkelsene er gjort mellom 2005 og 2012. 40 % eller mer

10–20 %

30–40 %

1–10 %

20–30 %

Ingen data Verden blir mindre

193

MIGRASJON OG HELSE

Opplysningsplakat om virussykdommen ebola

194

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Sigur Rós, islandsk band som har nådd ut til publikum verden over.

Verden blir mindre

195

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

krig utviklingsland samfunn forbruk

Kartet viser folketallet per kvadratkilometer i verden.

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Rushtid ved Shibuyakrysset, Tokyo

197

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

tusenårsmål bærekraftig utvikling HDI utviklingsland BNP forbruk bærekraftsmål

Fattigdom og bærekraftig utvikling NIVÅ

198

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Verden blir mindre

199

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Kull er billig energi i Kina. Det har store konsekvenser for luftkvaliteten.

Verden blir mindre

201

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPGAVER 1 Forklar med egne ord:

a Hva er økonomisk globalisering?

b Hva er kulturell globalisering?

a manglende utdanning

b barnedødelighet

c sykdommer

Verden blir mindre

203

KAPITTEL 16

LÆREPLANEN 3.4, 5.2, 5.4

De forente nasjoner NIVÅ

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

sanksjon urfolk resolusjon veto

FN-organisasjonen

NIVÅ

FN-sambandet

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

FNs historie 1950

1945–1949 De forente nasjoner blir til

1960

1970

1960–1969 Avkolonialiseringen endrer FNs rolle

1950–1959 Den kalde krigen preger FN

1980

1990

2000

1980–1989 FN og bærekraftig utvikling

1970–1979 Menneskerettigheter står sentralt

2010

2000–2009 FN etablerer tusenårsmålene

1990–1999 Mange fredsoperasjoner

2010–2015 Opprør, krig og terror

Norge

Dag Hammarskjöld, 1953–1961

Sverige

U Thant, 1961–1971

Burma

Kurt Waldheim, 1972–1981

Østerrike

Javier Pérez de Cuellar, 1982–1991

Peru

Boutros Boutros-Ghali, 1992–1996

Egypt

Kofi A. Annan, 1997–2006

Ghana

Ban Ki-moon, 2006–

Sør-Korea

Den tidligere norske utenriksministeren, Trygve Lie, var organisasjonens første generalsekretær, i årene 1946–1952. Tabellen viser alle generalsekretærene fram til nå (2016).

De forente nasjoner

205

206

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

De forente nasjoner

207

FN ser på utdanning som et av de viktigste virkemidlene for utvikling.

208

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Hva er menneskerettigheter? NIVÅ NIVÅ Jonas Iversen og Gunvor Andresen, FN-sambandet

NIVÅ BEGREPER

universell folkemord folkerett

De forente nasjoner

209

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

211

NIVÅ BEGREPER I TEKSTEN

krig folkerett borgerkrig sivile virkemidler

212

Langsiktige strategier for å oppnå fred Ivar Windheim KONFLIKTER KAN HA MANGE FORSKJELLIGE ÅRSAKER, og de

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

FNs høykommissariat for flyktninger

1961

Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld, FNs generalsekretær (tildeling post mortem)

1965

FNs barnefond (UNICEF)

1969

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

1981

FNs høykommissariat for flyktninger

1988

De forente nasjoners fredsbevarende styrker

2001

De forente nasjoner (FN) og Kofi Annan

2005

International Atomic Energy Agency (IAEA) og Mohamed ElBaradei

2007

FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore

213

214

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

De forente nasjoner

215

KAPITTEL 17

LÆREPLANEN 5.1, 5.5, 5.6

Makt og avmakt NIVÅ BEGREPER I TEKSTEN

makt krig diktatur demokrati G7 (G8) innvandrer avmakt

Ulike typer makt Clemens Saers MAKT VIL SI AT MAN HAR EVNEN OG MULIGHETEN til å få andre

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

217

ØKONOMISK MAKT

G7-landene: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Professor Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø utøver formell makt.

Sveinung Rotevatn (Venstre) og Dagbladets tidligere politiske redaktør, Marie Simonsen, i ivrig samtale i Vandrehallen

Makt og avmakt

219

220

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Hva er terrorisme? Thale Berg Husby, FN-sambandet

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

terrorisme konflikt folkerett ideologi

Makt og avmakt

221

222

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Frihetskjempere? Terrorister?

Mer enn 100 000 mennesker deltok i rosetoget i Oslo 25. juli 2011 for å vise sin sorg over hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya og sin omsorg for de berørte.

Makt og avmakt

223

Høyblokken i regjeringskvartalet etter bombeeksplosjonen

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPGAVER 1 Hva er makt? Bruk dine egne ord og lag en definisjon. 2 a Finn et eksempel på en situasjon i hverdagen der du utøver makt mot andre.

b Finn et eksempel på en situasjon i hverdagen der noen utøver makt mot deg.

Makt og avmakt

225

KAPITTEL 18

LÆREPLANEN 5.1, 5.3

Internasjonalt samarbeid NATO, North Atlantic Treaty Organization NIVÅ

Clemens Saers

FORSVARSORGANISASJONEN BEGREPER I TEKSTEN

NATO krig konflikt borgerkrig aktør

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

227

NATO Andre allierte av USA Warszawapakten Land med sosialistisk styre alliert med Sovjetunionen Andre allierte med Sovjetunionen Uavhengige land Kommunistgeriljaer Anti-kommunistgeriljaer

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Hva er EU?

NIVÅ

NIV

BEGREPER I TEKSTEN

flyktning indre marked demokrati EØS-avtalen Schengen folkeavstemning Europaparlamentet

Internasjonalt samarbeid

229

André Saers med venner i Roma

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Internasjonalt samarbeid

231

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Flyktninger på grensen mellom Hellas og Makedonia i september 2015

Internasjonalt samarbeid

233

EU-organer

Oppgave

Europaparlamentet

folkevalgt organ med ansvar for lovgivning, tilsyn og budsjett

Det europeiske rådet (Toppmøtet)

Den europeiske unions råd (også kalt Ministerrådet eller bare Rådet)

satt sammen av nasjonale ministre innenfor det saksområdet som blir debattert. Rådet har lovgivende myndighet, sammen med Europaparlamentet.

Europakommisjonen (EU-kommisjonen)

det utøvende organet i EU. Europakommisjonen forbereder lover og saker til Det europeiske rådet, Europaparlamentet og Ministerrådet Kommisjonspresidenten blir valgt av Det europeiske rådet.

EU-domstolen

den dømmende makt innenfor EUs rettsområde, avgjør tvistemålssaker som gjelder regelverket i EU

Den europeiske sentralbanken

ansvarlig for pengepolitikken i eurosonen

Revisjonsrådet

reviderer unionens regnskap

234

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

Valg til EuropaparlamentetNIVÅ

Inga Berntsen Rudi

22.–25. mai 2014 stemte innbyggerne i EUlandene på representanter til Europaparlamentet. Hvordan foregår et slikt valg, og hvem stilte til valg?

NIVÅ

BEGREPER I TEKSTEN

Europaparlamentet

Internasjonalt samarbeid

235

236

PROLOG del 5. Internasjonale forhold

OPPSUMMERING Clemens Saers PÅ SAMME MÅTE som hvert enkelt individ er en del av noe større,

237