Høysensitive barn i barnehagen og hjemme by Kommuneforlaget A/S

[start tittel]

Birte Svatun

HØYSENSITIVE BARN I BARNEHAGEN OG HJEMME

Kommuneforlaget

Det høysensitive barnet.indd 1

28.04.2017 10:21

[start kolofon]

© 2017 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslag og omslagsillustrasjoner: Manuela Pacheco, Studio Maco Illustrasjoner: Manuela Pacheco, Studio Maco Sats: have a book Trykk og innbinding: Renessanse Media AS ISBN: 978-82-446-2260-8 Alle personene i boken er virkelige og bosatt i Norge, men navnene er endret i respekt for barnas og familienes integritet og de barnehageansattes taushetsplikt. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Forfatterens hjemmeside: www.birtesvatun.com Facebook: www.facebook.com/svatun Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Det høysensitive barnet.indd 2

28.04.2017 10:21

«Følsomhet var ikke noe jeg måtte vokse av meg, den var mitt fremste redskap.» Margreth Olin, filmskaper

Det høysensitive barnet.indd 3

28.04.2017 10:21

Tusen takk til • alle foreldre og barnehagelærere som har delt sine

• • •

Det høysensitive barnet.indd 4

erfaringer. Deres historier berører sosial-, kunst- og småbarnspedagog Eva Steinkjer som har formidlet kontakt med flere av dem jeg har intervjuet førskolelærer, spesialpedagog, pedagogisk-psykologisk rådgiver og forfatter Emilie Kinge som har skrevet forordet psykolog Maren Kongelstad ved Den lille klinikk, som med sin kunnskap og erfaring fra arbeid med særlig sensitive mennesker har lest manus og gått god for bokens faglige innhold designer og illustratør Manuela Pacheco i Studio Maco for det vakre omslaget og nydelige illustrasjoner forlagsredaktør Ingunn Berling Fridheim for sin klokskap og gode innspill mine barn Falke, Sandre og Åsne for viktige tilbakemeldinger underveis

28.04.2017 10:21

[

forord]

Innhold Forord

��

Innledning

��

DEL I OM Å VÆRE HØYSENSITIV Kapittel 1

Hva er høysensitivitet?

��

Kapittel 2

Pia 6 år – innadvendt og forsiktig

��

Kapittel 3

Jesper 6 år søker spenning Kapittel 4

Å finne roen Kapittel 5

Avpass farten etter forholdene

��

Det høysensitive barnet.indd 5

28.04.2017 10:21

Høysensitive barn

Kapittel 6

Gleden over å hjelpe til

��

Kapittel 7

Når man mister godheten for barnet

��

Kapittel 8

Fine stunder i garderoben Kapittel 9

Skumle lyder

DEL II HVORDAN MØTE BARNET Kapittel 10

Selvfølelse

��

Kapittel 11

Barnehagens rom og rammer

��

Kapittel 12

Samarbeidet med foreldrene

��

105

��

112

Kapittel 13

Hvordan støtte barnet Kapittel 14

Fallgruver og gode råd

��

Referanser og annen litteratur Om forfatteren

��

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130

134

136

Det høysensitive barnet.indd 6

28.04.2017 10:21

[

forord]

Forord av Emilie Kinge

Jeg er takknemlig og beæret over å bli bedt om å skrive et forord til denne viktige boken. Boken handler om barn med et sterkt utviklet, sensitivt følelsesapparat, men handler like mye om oss som møter disse barna i barnehagen og i andre sammenhenger, og om hvordan vi forstår deres ulike reaksjoner, væremåter og uttrykk. Forfatter og pedagog Birte Svatun har tidligere skrevet flere bøker for barn og voksne, som egner seg utmerket som utgangspunkt for reflekterende, utforskende, filosofiske, stimulerende og bevisstgjørende samtaler med barn. Jeg har hatt stor glede av å anbefale dem og benytte dem i kontakt med ansatte i barnehager og skoler. Forfatteren tar utgangspunkt i hverdagssituasjoner og baserer bøkenes innhold på egne erfaringer, møter og samtaler med barn. Hennes engasjement og glede over samværet med barn er genuint og skinner igjennom det hun produserer. Hennes ønske om å forstå barn og stimulere oss alle til å møte dem i deres behov for oppmerksomhet og kontakt, er det som danner bakgrunnen også for denne nye boken. De fleste barn er både sensitive og følsomme − noen mer enn andre, som barna vi møter i denne boken. Vi er alle født 7

Det høysensitive barnet.indd 7

28.04.2017 10:21

Høysensitive barn

med karaktertrekk som formes i samhandling med viktige omsorgspersoner. Andres holdninger og reaksjoner på oss vil kunne være avgjørende for hvordan vi takler utfordringer, stress og påkjenninger i neste omgang. Hvordan vi voksne forstår barns væremåte, reaksjonsmåter og uttrykk, er overordnet i vår kontakt og samhandling med dem. Hvordan vi voksne ser barn, kan bli avgjørende for hvordan barn ser seg selv i neste omgang. Er det en fordel eller ulempe å være særlig sensitiv? Ekstra følsom? Er det en styrke eller svakhet å være sjenert, forsiktig, tilbakeholden? Er det «normalt» å være sint, utålmodig og streve med oppmerksomhet og utholdenhet? Er det rett eller galt om vi er utadvendt eller innadvendt? Er det «normalt» eller «unormalt» å ha sterke følelser? Er det «normalt» eller «unormalt» å føle som jeg gjør og være som jeg er? Hvem avgjør? Så mye vi må erkjenne at vi ikke vet. Så viktig det er å utvise forsiktighet når det gjelder vår forståelse av andre. Så viktig det er å sette vår skråsikkerhet til side og unngå å trekke forhastede konklusjoner. Gjennom mange år i arbeid med sårbare og utsatte barn og deres foreldre er det nærmest blitt et livsmotto for meg å ville lytte til hva som foregår på innsiden hos den andre, bakenfor deres reaksjoner, væremåte og uttrykksmåter. Til dette trenger vi vår empati. Vi trenger å la våre empatiske evner komme barna til gode for å kunne fange opp underliggende budskap, lese mellom linjene, se det fra den andres perspektiv og forstå hva som foregår på innsiden, og hva barn trenger av oss. Empati betyr innlevelse (Einfühlung) og er noe annet enn medfølelse (sympati). I medfølelsen kan vi lett hindres

Det høysensitive barnet.indd 8

28.04.2017 10:21

Forord

i innlevelse med den andre ved at våre egne følelser styrer oss. Vi kan for eksempel synes så synd på barn at vi overveldes av egne følelser og handler ut fra dem. Vi kan lett glemme å sortere ut hva som er våre følelser, våre behov og hva som er barnets behov, barnets beste. Vi kan bli sentimentale. Empati handler om innlevelse, men det handler i tillegg, og ikke minst, om våre handlinger og vår empatiske kommunikasjon. Våre empatiske handlinger og vår empatiske kommunikasjon har til hensikt å øke barns evne til å forstå seg selv og handle i tråd med egne behov. Det handler om å øke barns forutsetninger for å mestre de utfordringene de møter. Det handler om å se barn i deres behov for blant annet hjelp, veiledning og støtte i egen utviklingsprosess. Forfatteren av denne boken ønsker å se barn for hvem de er. Hun er mindre opptatt av å evaluere eller vurdere barns egenskaper og karaktertrekk og å skulle endre barns væremåte. Hun er imidlertid opptatt av å øke sin egen, og vår, forståelse av hvordan barna har det, og hva de trenger av oss for å vokse og utvikle seg i tråd med egne behov. De mange historiene som boken gjengir, kan stimulere og utvide vår empati og skape økt forståelse for barns behov − for noen ganger vil barns følsomhet, som også alle oss andres følsomhet, være en viktig styrke, en verdi og en kvalitet som beriker oss og de som er rundt oss. Andre ganger kan vår sensitivitet hindre oss, frustrere oss og skape belastninger, skuffelser, savn og overreaksjoner. Så derfor − handler det ikke i bunn og grunn om at vi må utvikle vår egen evne til å se, fange opp den andres følelser og tilstand, forstå og støtte hverandre og utvide og utvikle vår egen empatiske kapasitet?

Det høysensitive barnet.indd 9

28.04.2017 10:21

Høysensitive barn

Vi lever i en tid med stor oppmerksomhet på å diagnostisere barn. Gjennom diagnostisering kan vi lett komme til å tilsløre det normale mangfoldet og senke grensen for hva som er normalt eller avvikende. Flere faller utenfor. Barn som får diagnoser som ADHD, Aspergers syndrom og lignende, øker, og antall barn som utredes og oppnår rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole, stiger. Mange av disse barna har rett til, og vil oppleve det hjelpsomt å motta de tiltakene som diagnoser og utredningsresultater indikerer. Men mange hadde klart seg uten, dersom vi som omgir barna, hadde hatt større toleranse, innsikt, innlevelse, bevissthet og forståelse for det mangfoldet barn utgjør. Forholdet mellom normalitet og avvik er derfor en verdidiskusjon som det er viktig å ta. «Forskjellighet bør bli det nye normale», hevder professor Per Koren Solvang (2010) i en artikkel i Aftenposten, og han skriver videre: «Noe av det viktigste man kan gjøre, er å løfte fram ulikheten som norm. Det er helt avgjørende for å få snudd denne skuta og den snevre normalitetskursen vi i alle år har seilt på.» Atferdsbeskrivelse kan i mange tilfeller være mer meningsfullt enn en diagnose. Det er barnets atferd, reaksjoner og væremåte som skal gi oss innsikt og forståelse og indikere hva de ønsker og hva de trenger av oss. Vi lever alle med våre styrker, positive kvaliteter, egenskaper og kvalitetstrekk, og vi har alle våre utilstrekkeligheter, svakheter og utfordringer. Bør ikke dette være det normale? La oss slå fast at barna denne boken handler om, er helt normale barn med et godt utstyrt følelsesapparat, en sensitivitet som er deres styrke, men som også kan føre dem inn i situasjoner som kan oppleves belastende. Gjennom vår

Det høysensitive barnet.indd 10

28.04.2017 10:21

Forord

innlevelse og våre empatiske handlinger kan barn utvikle den selvinnsikten, selvforståelsen og selvfølelsen som de vil basere hele sitt liv på, og hvorfra de vil kunne hente mot, krefter og fremtidsoptimisme. Å være særlig sensitiv kan få både barn og voksne til å gjøre mye for å beskytte seg mot det ubehaget som kan følge av det å føle sterkt og mye. Forsvar og beskyttelsesreaksjoner er helt naturlige reaksjoner som vi alle har for å dempe ubehag når vi blir overveldet og stresset. Barn kommuniserer til oss gjennom sin atferd og sine reaksjoner. Denne boken er så viktig fordi den appellerer til oss og berører oss gjennom de mange barneportrettene. De mange spørsmålene som reises til refleksjon og drøfting blant oss voksne, bør brukes hyppig og kontinuerlig i egen selvutviklingsprosess og stimulere oss til økt innsikt i og forståelse av barns behov. Takk til forfatteren som har levendegjort disse barna slik at vi kan kjenne dem igjen i vår egen hverdag, og slik at vi kan møte dem med økt forståelse, ydmykhet og respekt. Det vil komme mange barn til gode. Emilie Kinge er barnehagelærer, spesialpedagog og pedagogisk- psykologisk rådgiver og har skrevet flere fagbøker om barn.

Det høysensitive barnet.indd 11

28.04.2017 10:21

Innledning Jeg har alltid vært brennende nysgjerrig på hvordan barn opplever verden. Denne siden ved meg har jeg hatt anledning til å utforske som mor til tre barn, som lærer i skolen og som pedagogisk leder i barnehage. Da jeg skrev barnebøkene om kroppen, følelser, moral og undring, reiste jeg rundt til ulike barnehager og skoler for å snakke med barn om temaer de er interessert i. I møte med alle disse barna har jeg hatt en opplevelse av at noen av dem er mer vare for inntrykk enn andre, og at sansene deres lettere kan få en «overdose» når det skjer mye rundt dem. Da jeg senere leste om begrepet høysensitivitet, eller særlig sensitivitet, merket jeg at det stemte godt med min erfaring med noen barn. Dette ble mitt utgangspunkt for å samle stemmene til dem som vet mest om dette temaet, og å skrive en grundig, men lettfattelig bok med konkrete tips og råd om høysensitive barn i barnehagen. Barnehagen er en meget viktig startarena for små, nye mennesker, og jeg har en sterk tro på at å tilrettelegge for særlig sensitive barn kan være med på å gi alle barn en tryggere start på livet. Birte Svatun

Det høysensitive barnet.indd 12

28.04.2017 10:21

Innledning

Hvordan bruke boken I Norge brukes betegnelsene særlig sensitiv og høysensitiv om hverandre. I sidene som kommer, bruker jeg først og fremst ordet høysensitiv, men særlig sensitiv blir også brukt for å gi språklig variasjon. Boken består av to deler. I den første går jeg inn på hva høysensitivitet er, og refererer til forskning på området. Her møter vi også foreldre og barnehagelærere som har god kunnskap om og lang erfaring med barn som er mer følsomme enn de fleste. I etterkant av hvert av de 8 kapitlene stiller jeg spørsmål til refleksjon. Spørsmålene kan gjerne brukes av hver enkelt leser til ettertanke og bevisstgjøring rundt egne iakttakelser, men de egner seg også som tema til diskusjon på personalmøter i barnehagen. I del to går jeg i dybden av hvordan voksne kan møte barna på best mulig måte og tilrettelegge for at de utvikler en god selvfølelse og kan blomstre som dem de er. Boken er også ment som et springbrett til foreldremøter om temaet.

Det høysensitive barnet.indd 13

28.04.2017 10:21