Fagopplæringsboka 2016 by Kommuneforlaget A/S

560063_Fagopplaering_2016.book Page 1 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

start tittel]

Espen Lynghaug (red.)

FagopplĂŚringsboka 2016â&#x20AC;&#x201C;2017

Kommuneforlaget

560063_Fagopplaering_2016.book Page 2 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

[start kolofon]

© 1995 Kommuneforlaget AS, Oslo 28. utgave, 1. opplag 2016 Omslag: Stine Irgens Sats: Laboremus Sandefjord AS Trykk og innbinding: Interface Media as ISBN: 978-82-446-2286-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

560063_Fagopplaering_2016.book Page 3 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

art kolofon]

Forord Det skjer mye på området fagog yrkesopplæring for tiden. I skrivende stund knytter det seg store forventninger til de faglige rådenes forslag til endringer i tilbudsstrukturen. Arbeidet med å gå gjennom det enkelte yrkesfaget med læreplaner og hvordan utdanningene skal organiseres i skole og bedrift, er i disse dager sluttført. Myndighetene vil bruke resten av året til å vurdere forslagene og presentere en ny, helhetlig tilbudsstruktur. Formålet med arbeidet er å sikre at fagutdanningen dekker arbeidslivets framtidige behov for kompetanse, og målet er at de første endringer skal effektueres fra skolestart høsten 2017. Stortingsmelding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse, En fornyelse av Kunnskapsløftet» ble lagt fram 15. april i år. Regjeringens forslag om å yrkesrette 30 % av fellesfagene i videregående skole, forsterke de praktiskestetiske fagene i grunnskolen og innføre et eget håndverksfag på ungdomsskoletrinnet, ønskes velkommen i arbeidslivet. Fagopplæringsboka 2016–2017 er nå gjennomgått og revidert, og gir en god oversikt over hvordan samspill og samarbeid i fagopplæringen virker, hvilke lover og forskrifter som gjelder, og hvilke rettigheter og plikter lærlinger og bedrifter har i opplæringen. Innholdet i boka er ikke godkjent av noe offentlig organ. Hver enkelt kapittelforfatter står, sammen med fagredaktøren, ansvarlig for sitt kapittel. Revisjonen av boka er avsluttet i mai 2016. Satser og tilskudd som er nevnt i enkelte kapitler, er oppdatert fram til boka gikk i trykken, men blir av og til justert flere ganger i løpet av året. Stikkordene i margen skal sørge for at brukerne lett finner fram til svar på sine spørsmål, og det er også en stikkordsliste bak i boka. Alle kapittelforfattere er daglig, og gjennom sitt arbeid, involvert i norsk fagog yrkesopplæring. Den 28. utgaven av Fagopplæringsboka bør derfor være et nyttig oppslagsverk for alle aktører i og rundt fagog yrkesopplæringen. Oslo, mai 2016 Espen Lynghaug

560063_Fagopplaering_2016.book Page 4 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

560063_Fagopplaering_2016.book Page 5 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Kapittel 1 Oversikt over norsk fagopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bente Fredheim

Hvilken innflytelse har næringslivet på fagog yrkesopplæringen i Norge? Hva innebærer samfunnskontrakten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan gjennomføres opplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan andre enn elever som følger hovedmodellen, få fag-/ svennebrev eller yrkesutdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem tar beslutninger om rammene for opplæringen på sentralt nivå? . Hvordan sikres næringslivets innflytelse på rammene for opplæringen? . . Hvordan beskrives rammene for det enkelte fag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det et eget organ som vurderer klager på fag-/svenneprøvene? . . . . . . . . Hvordan er fagog yrkesopplæringen organisert på lokalt nivå? . . . . . . . . . Hvordan sikres næringslivets innflytelse på gjennomføring av opplæringen lokalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkesopplæringsnemndas arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har yrkesopplæringsnemnda faglig kompetanse i alle fag? . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er det som bedømmer fageller svenneprøvene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken rolle har fagopplæringskontoret ovenfor praksiskandidater og bedrifter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er Kunnskapsløftet oppbygd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Samarbeid mellom skole og bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 18 19 20 20 21 23 24 24 25 26 27 27 27 28 30

Ola Risnes

Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor samarbeid mellom skole og næringsliv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan forholder vi oss til skolens læreplaner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en partnerskapsavtale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 31 32 32 33

560063_Fagopplaering_2016.book Page 6 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hva oppnår skolen med partnerskapsavtaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annonsering i jobbavis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utplassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Besøk av kokker fra Dr. Holms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temakveld for lærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldremøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hospitering for lærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rådgivning elevbedrift/mentor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva oppnår bedriften med partnerskapsavtaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva oppnås med partnerskapsavtalene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Livslang læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Opinion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Realfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De viktigste suksesskriteriene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan fagopplæringen brukes i partnerskapsarbeidet? . . . . . . . . . . . . Hvordan kan en involvere bedriftene i faget utdanningsvalg? . . . . . . . . . . . . Skoleeiers rolle i partnerskapsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier . .

34 35 35 35 35 35 36 36 36 37 37 37 37 38 38 38 39 40 41 44

Anne Kathrine Slungård

Hva er Ungdomsbedrift? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonale muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på forretningsideer fra ungdomsbedrifter i skoleåret 2014-15 Kapittel 4 Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

46 47 48 50

Grete Haaland

Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er de nasjonale kravene til vurdering i fagog yrkesopplæringen? . . Vurdering av elevenes og lærlingenes kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underveisvurdering – vurdering for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet . . . . . . . . . . Elev- og lærlingmedvirkning i vurderingsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er yrkeskompetanse i lys av læreplanverket? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulik, men likeverdig kompetanse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av læringsmål som grunnlag for å vurdere elevenes kompetanse . . . Hva er hensikten med vurderingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er hensikten med vurdering for læring – underveisvurdering? . . . .

50 51 51 51 52 53 53 55 58 59 59

560063_Fagopplaering_2016.book Page 7 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hva er hensikten med vurdering av læring – sluttvurdering? . . . . . . . . . . Hva skal vurderes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av kvaliteten på elevens/lærlingens daglige arbeid . . . . . . . . . . Vurdering av læring og kompetanse knyttet til et konkret arbeid . . . . . . Vurdering av læring etter kortere periode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Halvårsvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av forhold som har betydning for opplæringen . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan kompetanse og opplæring vurderes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeids- og ansvarsfordeling i vurderingsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærers/instruktørs grunnlag for vurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av kvaliteten på elevenes eller lærlingenes daglige arbeid . . . . . Vurdering av læring og kompetanse knyttet til et enkelt arbeid . . . . . . . Vurdering av opplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er de nasjonale kravene til dokumentasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dokumentasjon av elevenes/lærlingenes/lærekandidatenes kompetanse . Dokumentasjon og kvalitetssikring av opplæringen i skole og bedrift . Hva er hensiktsmessig dokumentasjon i yrkesfagene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal dokumenteres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dokumentasjon av et enkeltarbeid og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Tilrettelagt opplæring i bedrift. Lærekandidatordningen . .

60 60 61 61 62 62 62 63 63 64 64 66 67 68 69 70 70 70 70 71 71 72

Liv Marit Meyer Petersen

Hva er forskjellen på en lærling og lærekandidat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er lærekandidat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er målet for lærekandidaten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan foregår opplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer søkningen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helhetlig opplæring. Overgang skole – bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor lang er læretiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har lærekandidaten rett til spesialundervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med spesielle behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedriftens rettigheter og plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærekandidatens rettigheter og plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heving og endring av en opplæringskontrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 76 77 77 77 78 78 78 78 79 79 79

560063_Fagopplaering_2016.book Page 8 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Gjennomføring av kompetanseprøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere? 81 Olav F. Horne

Hvordan rekruttere nye medarbeidere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan blir man godkjent som lærebedrift? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en intensjonsavtale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan bedriften ta kontakt med en videregående skole direkte? . . . . . . . . . . . . Hva med kontakt med en ungdomsskole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praksis er viktig! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan jeg rekruttere lærlinger gjennom NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annonsere i avisen eller i andre medier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan hvem som helst begynne i lære? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan organiserer bransjene vanligvis rekrutteringstiltak? . . . . . . . . . . . . . Kan jeg rekruttere voksne som lærlinger eller utdanne egne medarbeidere? Kan jeg få fagarbeidere uten å ha lærlinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange lærlinger/lærekandidater kan bedriften ta inn? . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

81 83 84 85 85 86 88 89 89 90 90 91 92 93

Torill Stavik Angvik

Hvem kan få tilskudd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Hva er kravet for å få tilskudd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Hvem står for utbetalingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Når utbetales tilskuddene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Hvilke tilskudd kan gis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Hvordan er de ulike tilskuddssatsene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Basistilskudd I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Basistilskudd II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hva menes med små håndverksfag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Stimuleringstilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hva blir samlet tilskudd i disse små håndverksfagene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hva blir tilskuddet for voksne lærlinger i disse små håndverksfagene? . . . 97 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med spesielle behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Målgruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Hva er bakgrunnen for ekstratilskuddet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Hvem kan motta ekstratilskuddet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Hva kreves for å få ekstratilskuddet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Vil alle som søker kunne få ekstratilskuddet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

560063_Fagopplaering_2016.book Page 9 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hvor finner jeg søknadsskjema? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva må søknaden inneholde? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det noen søknadsfrist? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan bedriften få tilskudd for voksne lærlinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer med tilskuddet dersom lærlingen/lærekandidaten slutter før læretiden er ute? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan tilskuddet avkortes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer med tilskuddet dersom lærlingen/lærekandidaten slutter før læretiden er ute? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan tilskuddet avkortes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 100 102 102 102 102 103 103 103 103

Kapittel 8 Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt? . 104 Hanne Enger Jenssen og Marianne Waage

Hva er en lærekontrakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en opplæringskontrakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem regnes som lærling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem regnes som lærekandidat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor lang er læretiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når bør lære-/opplæringskontrakt tegnes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skal lære-/opplæringskontrakten fylles ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Må det skrives både arbeidsavtale og lærekontrakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg til kontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan lærlingen få godskrevet tidligere skolegang/praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det noen klagemulighet når det gjelder godkjenning av lære-/ opplæringskontrakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan det godtas endring i læreforholdet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omgjøring av kontrakt fra lærekontrakt til opplæringskontrakt og omvendt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan avsluttes læreforholdet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forlenges kontrakten automatisk ved førstegangs stryk til fag-/ svenne-/kompetanseprøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

104 105 105 106 106 108 109 110 111 111 112 112 112 113 113

Kapittel 9 Lærebedriftens plikter og rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Espen Lynghaug

Hva bør bedriftens ledere tenke gjennom før inntak av lærling/ lærekandidat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Hvilke bedrifter kan godkjennes for å ta inn lærlinger/lærekandidater? . . 115

560063_Fagopplaering_2016.book Page 10 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Er bedriften godkjent en gang for alle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal vi gjøre hvis bedriften ikke kan gi opplæring i hele læreplanen for faget? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan bør lærebedriften ta imot lærlingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke faglige forpliktelser har lærebedriften? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har bedriften ansvar for teoriopplæringen for lærlingen? . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal så sørge for teoriopplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan sikrer myndighetene at lærebedriften holder god kvalitet? . . . . . Har godkjente lærebedrifter plikt til å tegne lærekontrakt? . . . . . . . . . . . . . . Er det noen prøvetid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal lærebedriften melde fra om endringer i læreforholdet? . . . . . . . . . . . . . . Kan et læreforhold heves? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har ansvaret for at opplæringen blir dokumentert? . . . . . . . . . . . . . . . . Kan lærlinger pålegges overtid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har lærlinger rett til vanlig ferie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken lønn skal lærlinger/lærekandidater ha? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke tilskuddsordninger har lærebedriften rett til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når skal fag-/svenneprøven avlegges? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal lærekandidatene opp til fagprøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er ansettelsesforholdet automatisk slutt etter fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilket ansvar får lærebedriften i fag der modellen med to år i skole og to år i lære fravikes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil de faglige lederne og instruktørene i bedriften få tilbud om opplæring? Tilsynsrepresentant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem kan være tilsynsrepresentant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke oppgaver har en tilsynsrepresentant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

115 116 116 117 117 117 117 118 118 119 119 119 120 120 120 120 121 121 121 121 122 122 123 123

Kapittel 10 Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid . 125 Espen Lynghaug

Hvilken rollefordeling skal det være mellom faglig leder og instruktør/ veileder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilket ansvar og hvilke oppgaver har faglig leder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva må jeg som faglig ansvarlig følge opp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør jeg hvis det oppstår konflikter i læreforholdet? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er instruktørens arbeidsoppgaver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal vi gjøre når lærlingen ikke tar ansvar for egen læring? . . . . . . . . . . Hva venter lærlingen av meg som instruktør eller veileder? . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan jeg gi lærlingen/lærekandidaten best mulig vurdering? . . . .

125 126 127 128 129 131 132 133

560063_Fagopplaering_2016.book Page 11 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hvordan skal jeg gjennomføre lærlingsamtalen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan lærlingen dokumentere sin opplæring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil de faglige lederne og instruktørene/veilederne få tilbud om opplæring? . Hvem tilbyr kurs? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har bedriftene råd og tid til slike kurs? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 134 135 136 137 137

Kapittel 11 Lærlingens rettigheter og plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Gard Tekrø Rolid

Hva er spesielt ved å være lærling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken arbeidstid skal jeg ha? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan blir det på arbeidsplasser med turnus? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke regler gjelder for oppmøte og fravær? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke tider på døgnet kan jeg arbeide, og har jeg lov til å jobbe overtid? . Hvor mye får jeg i lønn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal jeg ha i lønn ved overtid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal jeg lære? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal jeg føre opplæringsbok, eventuelt logg for mitt arbeid? . . . . . . . . . . . . . Hva er «retningslinjene» for fagog svenneprøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan jeg få militærtjenesten utsatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal holde meg med arbeidstøy og verktøy? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva med læretiden hvis jeg blir gravid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har jeg krav på fri til organisasjonsarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem kan jeg få hjelp av dersom det oppstår problemer i læreforholdet? Kan jeg få hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

138 139 139 139 140 140 141 142 143 144 145 145 146 146 146 147

Kapittel 12 Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring . . . . . . . . . 148 Astrid Kristin Moen Sund og Harald Skulberg

København-prosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . København – Maastricht – Helsinki – Bordeaux – Brugge . . . . . . . . . . . . . . . Europeisk samarbeid – dine muligheter! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erasmus + . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erasmus + for fagog yrkesopplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjør det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . New Skills for New Jobs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europa 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 150 156 157 158 158 159 161 163

560063_Fagopplaering_2016.book Page 12 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Kapittel 13 Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet . . . . . 164 Jørgen Leegaard

Kan det organiseres yrkesteoriopplæring i den enkelte bedrift? . . . . . . . . . . I hvilke «skolefag» gis det teoriopplæring ved fleksible/alternative løp (0+4 og 1+3)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan fravær fra teoriopplæringen føre til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer dersom lærlingen stryker på teoriopplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skal påmelding til teoriopplæring skje? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal sørge for skoletilbud for fleksible/alternative løp? . . . . . . . . . . . . Hvem betaler teoriopplæringen for lærlinger/lærekandidater? . . . . . . . . . . . Hva med dekning av reiseutgifter til skolen og utgifter til skolemateriell? .

167 168 169 169 170 170 171 171

Kapittel 14 Fag- og svenneprøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Thomas Nordli Andersen

Hva er forskjellen mellom fagprøve og svenneprøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem kan avlegge fag-/svenneprøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er fag-/svenneprøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken teori må være bestått før man avlegger fag-/svenneprøven? . . . . . Kan en avlegge praktisk prøve uten å ha bestått all teori? . . . . . . . . . . . . . . . . Hva inneholder teorieksamen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skal oppmelding til praktisk prøve skje? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal sørge for oppmelding til fag-/svenneprøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når kan lærlingen og eleven meldes opp til praktisk prøve? . . . . . . . . . . . . . . Hvilke vilkår må være oppfylt for at praksiskandidater kan få avlegge prøve? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør man dersom oppmeldingen ikke blir godkjent? . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er prøvenemnda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er prøvenemndas ansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kan den praktiske prøven avholdes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er innholdet i den praktiske prøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan gjennomføres normalt en fageller svenneprøve? . . . . . . . . . . . . . . Hva vurderer prøvenemnda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal lærebedriften/skolen gjøre i forbindelse med praktisk prøve? . . Hvor lenge kan den praktiske prøven vare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det anledning til å få fag-/svenneprøven tilrettelagt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan en prøve avbrytes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer etter prøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke karakterer blir benyttet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer dersom prøven blir vurdert til «Ikke bestått»? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 172 173 173 174 174 174 175 175 176 176 176 176 177 177 178 179 179 180 180 180 181 181 182

560063_Fagopplaering_2016.book Page 13 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hva om man stryker den andre gangen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal betale for prøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan man klage på avgjørelsen til prøvenemnda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mappevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kan man lese mer om fagog svenneprøver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 182 182 183 184 184

Kapittel 15 Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Bente Søgaard

Samtale og testing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkesprøving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvar for realkompetansevurdering og videregående opplæring . . . . . . . . Innskrenkning i voksnes rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av realkompetansevurdering i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gikk galt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnskontrakt for flere læreplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringene framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

187 187 187 188 188 190 193 194 195 197

Kapittel 16 Praksiskandidater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Hanne Mjøen

Hva er en praksiskandidat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan bedriften ha nytte av praksiskandidatordningen? . . . . . . . . . . Hva må til for å avlegge fag-/svenneprøve som praksiskandidat? . . . . . . . . . Hva er kravet til praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teorikrav etter Kunnskapsløftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan forberede seg til teorieksamen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer dette i praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er det best å gå frem for å få avlagt fagprøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør du hvis oppmeldingen til fag-/svenneprøve ikke blir godkjent? . . Hvem har ansvaret for den praktiske prøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva hvis en stryker til fagprøven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 200 200 200 201 201 202 203 203 203 204

Kapittel 17 Opplæringskontor og opplæringsring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Torkild Grønli

Hva er et opplæringskontor og en opplæringsring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Hva er forskjellen mellom opplæringsring og opplæringskontor? . . . . . . . . 206 Hvilke fordeler har et opplæringssamarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

560063_Fagopplaering_2016.book Page 14 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Hvordan kan vi få i gang et opplæringskontor/-ring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan et opplæringskontor/-ring ha medlemsbedrifter fra flere fylker? . . . . Opplæringskontor – et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæringsring – et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke oppgaver påligger opplæringskontoret/-ringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har ansvaret for opplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan finansieres et opplæringskontor/-ring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det spesielle ordninger for lønn til lærlinger i opplæringskontorer/ -ringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør vi organisere oss som opplæringskontor eller -ring? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva nytt er underveis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

208 209 209 210 211 212 212 213 213 213

Kapittel 18 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter . . . . . 215 Hans Jacob Edvardsen

Hva er en heving? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har alle lik rett til heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt? . . . . Kan en heve lærekontrakten i prøvetiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gir bedriften rett til å si opp kontrakten i prøvetiden? . . . . . . . . . . . . . . . Hva gir lærlingen rett til å si opp læreforholdet i prøvetiden? . . . . . . . . . . . . Heving av lære- eller opplæringskontrakten i opplæringstiden? . . . . . . . . . . Kontakt fylkeskommunen tidlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags grunner gir bedriften/lærlingen rett til å heve kontrakten? . . . . Vesentlige brudd … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ute av stand til … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urimelig ulempe … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan heve lærekontrakten uten at partene er enige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skal lærlingen eller lærekandidaten gå frem dersom vedkommende ønsker å heve lære- eller opplæringskontrakten? . . . . . . . . . Hva er fylkeskommunens ansvar når de får melding om at en kontrakt ønskes hevet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontraktsforhold der bedriften er medlem av et opplæringskontor eller opplæringsring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppfølging etter avbrutt læreforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva nytt er underveis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

215 216 216 216 217 217 218 219 219 219 219 220 221 221 223 223 223

Kapittel 19 Permitteringar og bedriftsnedlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Nils Taklo

Kva rettar har lærlingar og lærekandidatar i høve til andre arbeidstakarar ved permittering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

560063_Fagopplaering_2016.book Page 15 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Når skal normalt lærlingar og lærekandidatar gå ut i permittering? . . . . . . Når og korleis vert permittering iverksett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kva skjer med lærlingane og lærekandidatane når det er streik? . . . . . . . . . . Kva tiltak kan vere aktuelle ved permittering av lærlingar eller lærekandidatar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kven har hovudansvaret for opplæringstilbodet ved permittering? . . . . . . . Når kan det liggje til rette for omplassering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kva fordelar har opplæringskontor og opplæringsringar? . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan det verte eit problem å få gjennomført restteorien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kven har eigentleg ansvaret for opplæringa ved permitteringar eller bedriftsnedlegging? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kven bør ta initiativ og samarbeide? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har lærlingane og lærekandidatane særlege rettar ved konkurs eller anna form for bedriftsnedlegging? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kva rolle har oppfølgingstenesta? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 225 226 227 227 228 228 228 229 229 230 231 231

Kapittel 20 Mer utdanning etter fageller svennebrevet? . . . . . . . . . . . . 233 Astrid Kristin Moen Sund

Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) . . . . Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvalifikasjoner i ulike nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagskoleutdanninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav til opptak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk støtte under utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utdanningstilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søke opptak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studere ved universitet eller høgskole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagskole og studiekompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påbygg på fageller svennebrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rett til påbyggingsår! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Y-vei innenfor enkelte fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Realkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer eller annen utdanning ved høgskoler eller universitet? . . . . . . . . . . . . . . Studere i utlandet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkesfaglærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkesfaglærerutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 235 235 236 236 237 237 238 238 238 239 239 239 239 240 240 241 241 241

560063_Fagopplaering_2016.book Page 16 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Innhold

Faglige rĂĽd og lĂŚrefag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

560063_Fagopplaering_2016.book Page 17 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Oversikt over norsk fagopplæring BENTE FREDHEIM Bente Fredheim er avdelingsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo kommune, avdeling for fagopplæring. Hun har i perioden 2001–2012 vært områdedirektør for skoler i Groruddalen. Tidligere har hun jobbet som leder av voksenopplæringene i Akershus fylkeskommune. Fredheim er utdannet kommunalkandidat med tilleggsutdanning i pedagogikk. Fredheim har også hatt ulike styreverv opp gjennom årene.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 4-8, 12-1, 12-3, 12-5 og 12-6 Forskrift til opplæringsloven

Hvilken innflytelse har næringslivet på fagog yrkesopplæringen i Norge? Partene i arbeidslivet

I Norge har vi tradisjon for at partene i arbeidslivet samarbeider med de offentlige utdanningsmyndighetene for å skape en best mulig fagog yrkesopplæring. I gjennomføringen av opplæringen lokalt satses det også stadig mer på å få til et nærmere samarbeid mellom skolene og næringslivet. Opplæringsloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om hvordan dette samarbeidet skal formaliseres gjennom råd, nemnder og utvalg sentralt og lokalt. Det er i læreplanene lagt til rette for et utstrakt faglig samarbeid om gjennomføringen av opplæringen. Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av videregående opplæring og administreres etter samme lovverk. Sentralt er det Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som er myndighetsorgan, og lokalt er det fylkeskommunen som forvalter loven.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 18 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Det er opprettet rådgivende organer både på sentralt og lokalt nivå som ivaretar samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene som er etablert for hvert utdanningsprogram, er de nasjonale organene for samarbeid. På fylkesnivået er yrkesopplæringsnemnda blitt et rådgivende organ, mens den tidligere var et utøvende organ. Yrkesutvalg og prøvenemnder er eksempler på andre organer som skal ivareta viktige funksjoner lokalt. Disse organene er beskrevet nærmere under.

Hva innebærer samfunnskontrakten? Samfunnskontrakten er en avtale som ble undertegnet i 2012 mellom partene i arbeidslivet, staten og kommunene. Samfunnskontrakten har som overordnet mål å bedre rekrutteringen til yrkesopplæringen og sikre framtidig behov for arbeidskraft. Partene forplikter seg til å arbeide for at det skal bli 20 % flere lærlinger i 2015 enn ved utgangen av 2011. Utdanningsdirektoratet skal publisere resultatene per kommuner og fylkeskommuner underveis i perioden, og partene skal følge opp. 1. oktober 2014 var økningen i antallet lærekontrakter 5 % sammenlignet med oktober 2011, og det er dermed fortsatt et stykke fram til målet er nådd. NHO og LO har et tiltak, «Nasjonal aksjon lærebedrift», i samarbeid med fylkeskommunene å rekruttere flere lærebedrifter både innen det private næringslivet og i offentlige sektor. Andre viktige tiltak er kompetansehevingstiltak for lærere og instruktører og ulike tiltak for å heve statusen, som for eksempel yrkeskonkurranser. Både Staten og Oslo kommune har innført nye bestemmelser som forutsetter at leverandører av produkter og tjenester skal ha lærlinger knyttet til den konkrete anskaffelsen som kontrakten gjelder. Hensikten er å få flere lærlinger hos leverandørene. Les mer om samfunnskontrakten i kapittel 15.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 19 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

Hvordan gjennomføres opplæringen?

Hovedmodellen

Fag- og yrkesopplæringen skjer som oftest i en kombinasjon av opplæring i skole og opplæring i bedrift. I enkelte yrker er det tre års opplæring i skole, men i den tradisjonelle fagopplæringen er lærlingen i en bedrift før han eller hun avlegger fag-/svenneprøve. I de aller fleste fagene som har læretid i bedrift, tar opplæringen fire år. Av disse fire årene er det vanlig at to år foregår i skole, og at det blir tegnet lærekontrakt for to gjenstående år i bedrift. Det er dette som vanligvis omtales som «2+2-modellen» eller «hovedmodellen». I alle fag som følger hovedmodellen, er det også anledning til å tegne lærekontrakt i løpet av de to første årene under forutsetning av at det avtales hvordan den tradisjonelt skolemessige opplæringen skal gjennomføres. Læretiden i bedrift omfatter til sammen ett års opplæring og ett år med verdiskaping. Det betyr at lærlingen parallelt med å få opplæring skal utføre til sammen ett årsverk for bedriften, og dette årsverket får lærlingen lønn for. Lønna er imidlertid fordelt over begge de to årene på en slik måte at lærlingen til å begynne med får litt lønn, og så stiger den til nesten fagarbeiderlønn mot slutten av læretiden. En del lærefag har avvikende opplegg fra hovedmodellen. Noen har lengre læretid enn fire år (avviksfag), og noen har bare ett år i skole før læretiden i bedrift starter (særløpsfag). For full oversikt over fagstrukturen/tilbudsstrukturen, se www.vilbli.no eller www.udir.no. Opplæringen er normalt delt inn i tre trinn med læreplaner for hvert enkelt trinn. Betegnelsene på disse årene er i Kunnskapsløftet, videregående trinn 1 (Vg1) for det første året og videregående trinn 2 (Vg2) for andre året. Det tredje året har betegnelsen videregående trinn 3 (Vg3) / bedriftsopplæring.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 20 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Hvordan kan andre enn elever som følger hovedmodellen, få fag-/svennebrev eller yrkesutdanning? Praksiskandidater

Lærekandidater

Voksne som har dokumentert lang og variert erfaring, kan etter nærmere regler fremstille seg til fag-/svenneprøve og dokumentere sin kompetanse. Se kapittel 15 og 16. Elever som ikke kan nå full kompetanse i hele faget, kan tegne opplæringskontrakt som lærekandidat. Se kapittel 5.

Hvem tar beslutninger om rammene for opplæringen på sentralt nivå? Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet

Det er Kunnskapsdepartementet som legger rammeverket for opplæringen gjennom sine lovforslag som sluttbehandles i Stortinget. Stortinget gir da samtidig departementet myndighet til å fastsette utfyllende forskrifter og læreplaner. Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Direktoratet har et overordnet faglig ansvar for tilsyn med opplæringen samt for forvaltningen av embetsstyringen og sentrale lover og forskrifter. Direktoratet utvikler læreplaner for grunnopplæringen sammen med fagmiljøer fra hele landet. Forvaltningen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet – Statped, statlige skoler og fagstyringen av de nasjonale sentrene – er også direktoratets ansvar. Direktoratet har ansvaret for all nasjonal statistikk for grunnopplæringen og skal på bakgrunn av resultatene initiere, utarbeide og følge opp forsøk og utviklingstiltak. Målet for Utdanningsdirektoratet er å sikre elevers og lærlingers rettigheter til likeverdig opplæring av høy kvalitet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 21 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

Hvordan sikres næringslivets innflytelse på rammene for opplæringen? I opplæringsloven § 12-1 heter det: Departementet nemner opp eit organ for samarbeid om fagog yrkesopplæringa. Organet skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fagog yrkesopplæringa. Organet skal ha representantar for partane i arbeidslivet og for departementet. Departementet fastset samansetjinga av og oppgåvene til organet. Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen, SRY

Det er dette organet som blir omtalt som Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen, med forkortelsen SRY. Rådet har 14 medlemmer som oppnevnes for fire år om gangen. Utdanningsdirektoratet har sekretariatsfunksjonen. SRY skal bidra til å utvikle felles rammer og strategier for fagog yrkesopplæringen som ivaretar lærlingens, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse. Videre skal rådet bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fagog yrkesopplæringen nasjonalt, regionalt og lokalt. SRY skal hjelpe utdanningsmyndighetene med råd og initiativ for å fremme fagog yrkesopplæringen. Rådet er gitt 11 konkrete arbeidsoppgaver i mandatet for 2012–2016. Oppsummert er arbeidsoppgavene at SRY når det gjelder fagog yrkesopplæringen skal: – – – – –

arbeide for status, kvalitet og utvikling vurdere endringer ut fra utviklingen og framtidige kompetansebehov vurdere rolle i den samlede utdannings- og kompetansepolitikken foreslå områder for utprøving, utviklingsarbeid eller forskning gi råd om de faglige rådenes arbeidsområde, antall og sammensetning

Mens SRY skal ha et overordnet og strategisk perspektiv, skal de faglige rådene i større grad arbeide med det enkelte fag og gi råd ved mindre endringer i læreplanene og tilbudsstrukturen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 22 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Mandatet og protokoll fra møtene til SRY legges ut på nettet. Du finner dem på www.udir.no ved å følge lenken «Spesielt for: Fag- og yrkesopplæring». Faglige råd

I opplæringsloven § 12-2 heter det: Departementet nemner opp faglege råd for fagog yrkesopplæringa. Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg råd. Departementet avgjer etter framlegg frå organet for samarbeid om fagog yrkesopplæringa kva for faglege råd som skal skipast, storleiken på råda, kva for fagleg felt det enkelte rådet skal dekkje og reglement for oppgåvene til råda.

Det er opprettet et faglig råd for hvert av de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Alle fag som har læretid i bedrift, skal knyttes til et av de faglige rådene. De faglige rådene har lik representasjon fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i organisasjoner som er tilknyttet de fagene som hører inn under rådet. Inntil en tredjedel kan være pedagogisk personale og representanter fra utdanningsmyndighetene. Elevorganisasjonene har en representant i hvert av rådene. De faglige rådene skal være rådgivende for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og de har sitt sekretariat tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Rådene skal gjennom selvstendig initiativ og oppgaver arbeide for å utvikle kvalitet i fagene og se trender og utviklingstrekk som dekker framtidige behov for kompetanse. Rådene skal ha innflytelse på hele opplæringen i faget og særlig på den delen som foregår i bedrift og vil være viktige høringsinstanser ved endringer i læreplanene. Rådene kan ta initiativ til nyetablering, omlegging og nedleggelse av utdannelser. Dersom rådene selv foreslår større endringer, f.eks. i læreplaner, skal de gi et dokumentasjonsgrunnlag etter fastsatte retningslinjer av Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 23 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

Hvordan beskrives rammene for det enkelte fag? Kompetanseplattform

Læreplaner

Læreplanene er forskrifter til opplæringsloven og angir den kompetansen opplæringen av en fagarbeider skal føre fram til. Som grunnlag for de nye læreplanene i yrkesfagene i Kunnskapsløftet, laget de faglige rådene en kompetanseplattform for hvert fag innenfor fagopplæringen. Kompetanseplattformen gir en kort beskrivelse av: «daglig arbeid», «fagets utvikling og plass i samfunnet», «krav til kunnskaper og ferdigheter» og «likheter og ulikheter med andre fag». Kompetanseplattformen beskriver derfor daglige arbeidsoppgaver i faget og hva som kan forventes av en fagarbeider. I tillegg beskrives fagets egenart, tilknytning til andre fag og fagets plass i samfunnet i nåtid og fortid. I opplæringsloven § 12-5 heter det: Departementet nemner opp læreplangrupper som skal hjelpe til i arbeidet med å fastsetje innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift. Departementet skal syte for at både arbeidslivet og skolesida får ta del i arbeidet med nye læreplanar.

Læreplangruppene står ikke fritt i sitt arbeid med læreplanene, men må følge de retningslinjene som er gitt av departementet. Læreplan i et fag skal bestå av fem hoveddeler: – Formål: Beskriver overordnede hvilken funksjon faget har i samfunnet og hva opplæringen i faget skal fremme – Struktur og hovedområder: Beskriver de viktigste delene faget består av – Kompetansemål: Beskriver kompetansen etter endt opplæring i de ulike hovedområdene av faget – Vurdering: Beskriver vurderingsordningen for faget etter endt opplæring

560063_Fagopplaering_2016.book Page 24 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

– Grunnleggende ferdigheter: Beskriver hvordan de fem grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i utøvingen av faget

Er det et eget organ som vurderer klager på fag-/ svenneprøvene? Klagenemnd for fagog svenneprøver

Klage på resultatet av fag-/svenneprøven sendes til fylkeskommunen som innhenter uttalelser fra den opprinnelige prøvenemnda. Det kan bare klages når prøven er bedømt til «ikke bestått». Dersom prøvenemnda opprettholder sin vurdering, videresendes klagen til klagenemnda for faget for nærmere vurdering. I opplæringsloven § 12-6 heter det: Departementet nemner opp klagenemnder som er klageinstans for klager på vedtak om ikkje bestått fageller sveineprøve. Kvar nemnd skal ha tre medlemmer. To av medlemmene skal ha fagutdanning. Departementet fastset kven som skal vere leiar og nestleiar. Når det skal oppnemnast klagenemnder for fagog sveineprøver, skal det faglege rådet for faget gi innstilling.

Klagenemndene har sekretariat i Utdanningsdirektoratet.

Hvordan er fagog yrkesopplæringen organisert på lokalt nivå? Fylkeskommunen

På det lokale nivået er det fylkeskommunen som forvalter opplæringsloven og har ansvaret for alt administrativt arbeid knyttet til fagog yrkesopplæringen og for kvalitetsoppfølgingen av det som skjer i bedriftene. Fylkene har valgt ulike organisasjonsformer for hvordan arbeidet med fagopplæringen er organisert. I de fleste fylkene er det en avdeling eller en seksjon for fagopplæring som ivaretar arbeidet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 25 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

På innsiden av omslaget til denne boka finner du adressen til alle fylkenes enheter med ansvar for fagopplæring. Disse skal kunne hjelpe til med svar på alle typer spørsmål knyttet til fagog yrkesopplæringen.

Hvordan sikres næringslivets innflytelse på gjennomføring av opplæringen lokalt? I opplæringsloven § 12-3 heter det: Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutvalg

Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd med oppgåver etter §§ 4-3, 12-3 og 12-4. Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fagog yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsetjingsspørsmål. Det skal i alle høve nemnast opp medlemmer frå partane i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjonane og etter forslag frå arbeidsgivarorganisasjonane. Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast opp minst éin representant for elevar, lærlingar eller lærekandidatar etter forslag frå organisasjonar eller organ som representerer desse. Fylkeskommunen kan be lærarorganisasjonane om forslag til medlemmer i nemnda. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Representantane for elevane, lærlingane og lærekandidatane blir oppnemnde for to år om gongen.

I noen fylker er det dessuten vanlig med observatører som kan ha talerett på nemndas møter. Dette kan for eksempel være NAV, Fylkesmannen, lærerorganisasjoner, elev- og lærlingombud eller andre med interesse i fagopplæringen. Fylkeskommunen skal være sekretariat for nemnda og forberede de sakene nemnda skal behandle.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 26 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Yrkesopplæringsnemndas arbeidsoppgaver Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringsloven § 4-8 er pliktig til å legge frem for nemnda. Dette gjelder blant annet saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fagog yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten på hele fagog yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda skal særlig – fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fagog yrkesopplæringen – vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fagog yrkesopplæringen – vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i fagog yrkesopplæringen – vurdere hvordan samhandlingen mellom skoler og lærebedrifter kan styrkes – vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av tilbud. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgiving om fagog yrkesopplæring blir best mulig og foreslå tiltak der nemnda finner det nødvendig. Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utviklingen av fagog yrkesopplæringen og samhandlingen mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, blant annet utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser. Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjøre den faglige vurderingen av bedrifter eller til å utføre andre oppgaver som etter lov eller forskrift er lagt til yrkesopplæringsnemnda.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 27 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

Har yrkesopplæringsnemnda faglig kompetanse i alle fag? Yrkesutvalg

Et yrkesutvalg er et faglig rådgivende organ som skal bistå yrkesopplæringsnemnda/fylkeskommunen i spørsmål som nemnda selv ikke har nok faglige kunnskaper om. Yrkesopplæringsnemnda oppnevner yrkesutvalgene og kan oppnevne egne yrkesutvalg, men kan også vedta at prøvenemndene skal fungere som yrkesutvalg. Det er svært vanlig at prøvenemnda fyller funksjonen som yrkesutvalg.

Hvem er det som bedømmer fageller svenneprøvene? Fylkeskommunen oppnevner etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda, én, eller om nødvendig flere prøvenemnder. Alle fag som det er prøvekandidater i, skal ha prøvenemnd. Fylkeskommunen kan eventuelt oppnevne prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommuner. Hver nemnd består av to medlemmer. Det kan også oppnevnes varamedlemmer, men det er ikke noe krav i loven om det. Medlemmene i prøvenemnda skal ha faglig kompetanse innen fagområdet, og så langt det er mulig skal de også ha arbeidslivserfaring i faget. Forslag på medlemmer skal innhentes fra partene i arbeidslivet, men fylkeskommunen kan også hente inn forslag fra andre. Prøvenemndas hovedoppgave er å bedømme den praktiske delen av fag-/svenneprøven. I og med at prøvenemnda består av to medlemmer, bestemmer yrkesopplæringsnemnda hvem som skal avgjøre prøveresultatet om det skulle oppstå uenighet. Dette blir avgjort når prøvenemnda oppnevnes.

Hvilken rolle har fagopplæringskontoret ovenfor praksiskandidater og bedrifter? Praksiskandidater

Fylkeskommunens fagopplæringsenhet (fagopplæringskontoret) har ofte en aktiv rolle når det gjelder å få satt i gang kurs for praksiskandidater. Ofte kan det være viktig at de som ønsker å avlegge fagprøve

560063_Fagopplaering_2016.book Page 28 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 1

Godkjenning og oppfølging

som praksiskandidater, tar kontakt med fagopplæringskontoret, slik at yrkesopplæringsnemnda kan få oversikt over hvor mange interesserte det er innen de ulike fagene. Fagopplæringskontoret vurderer og godkjenner praksis til kandidatene. Du kan lese mer om praksiskandidater i kapittel 15 og 16. Det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedriftene, så allerede på det tidspunktet vil bedriften stifte bekjentskap med fylkets fagopplæringskontor. Det er også det samme kontoret som godkjenner lære- eller opplæringskontrakten. Fagopplæringskontoret står ofte som arrangør av samlinger både for lærlinger og instruktører i bedriftene. Ofte blir bedriften og lærlingen/lærekandidaten også besøkt av kontorets medarbeidere i læretiden. Dette kan være som et ledd i den vanlige kvalitetssikringen av opplæring i bedrift, eller det kan være fordi bedriften eller lærlingen/ lærekandidaten har bedt om det. For øvrig får alle med fagopplæringskontoret å gjøre når fag-, svenne- eller kompetanseprøve skal avlegges.

Hvordan er Kunnskapsløftet oppbygd? Innføringen av Kunnskapsløftet har ført med seg endringer av betegnelser, struktur og innhold. Endringene i betegnelsene er slik: Gamle betegnelser (R94)

Nye betegnelser

Studieretning

Utdanningsprogram

Grunnkurs (GK)

Videregående trinn 1 (Vg1)

Videregående kurs 1 (VK I)

Videregående trinn 2 (Vg2)

Videregående kurs 2 (VK II)

Videregående trinn 3 (Vg3)

Kurs

Programområde

Felles allmenne fag

Fellesfag

Studieretningsfag

Programfag

560063_Fagopplaering_2016.book Page 29 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Oversikt over norsk fagopplæring

Videre er det: – valgfrie programfag i studieforberedende utdanningsprogrammer – prosjekt til fordypning i yrkesforberedende utdanningsprogrammer Utdanningsprogram

Videregående opplæring har tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De 12 utdanningsprogrammene i videregående opplæring (studieforberedende programmer er kursivert) heter: – – – – – – – – – – – –

Innføring av nye læreplaner

Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Naturbruk Studiespesialisering med programområdene Idrettsfag Musikk, dans og drama

Det er 53 yrkesfaglige programområder på Vg2-nivå. I tillegg kommer 22 særløp hvor opplæring på Vg2-nivå og Vg3-nivå skjer ved opplæring i bedrift (se tilbudene på www.vilbli.no eller www.udir.no). Det er blitt en liten reduksjon fra opp mot 200 fag og fordypningsretninger i Reform 94 til 182 sluttkompetanser eller fag hvor det er mulig å ta fag-/svennebrev (inkludert de 22 særløpene). I tillegg kommer 12 programområder som gir yrkeskompetanse i skole. Tallene er for skoleåret 2012–13 og vil endre seg fordi det kommer forslag om nye lærefag, mens andre blir mindre aktuelle som egne fag. De nye læreplanene ble innført på Vg1 høsten 2006, på Vg2 høsten 2007 og bedriftsopplæringen (Vg3) høsten 2008.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 30 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

Samarbeid mellom skole og bedrift OLA RISNES Ola Risnes er seniorrådgiver i Næringslivets Hovedorganisasjon og har siden 1994 ledet arbeidsfeltet «Næringsliv i skolen». Han er tidligere forlagsredaktør i Aschehoug forlag og lektor og hovedlærer i samfunnsfag ved Drammen videregående skole. Risnes er utdannet sosiolog og har skrevet flere lærebøker for videregående skole. Han er styreleder i The International Partnership Network, som har ansvaret for idé- og erfaringsutvikling om skole/ næringslivssamarbeid over landegrensene.

Historikk I begynnelsen av 1990-årene gjennomførte NHO en undersøkelse som viste at norske skoleelever gjennom tolv års skolegang – – – –

satt 12 000 timer bak skolepulten brukte 4 000 timer på lekselesning satt 8 500 timer foran TV-skjermen hadde 75 timers kontakt med arbeidslivet

Undersøkelser bekreftet også at ungdomsskoleelever hadde liten eller ingen kunnskap om hjørnesteinsbedriftene i egen kommune. Dette var en alarmerende situasjon sett fra et næringslivssynspunkt. NHO etablerte derfor i 1992 prosjektet «Næringsliv i skolen». I 1994 ble dette et fast arbeidsfelt i NHO. Hensikten med arbeidet var å utvikle tiltak som skulle gi elever og studenter bedre innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål. Det skulle legges spesielt vekt på å gi et realistisk bilde av næringslivets rolle som verdiskaper. Siden 1996 har hovedstrategien i dette arbeidet vært å skape langsiktige forpliktende samarbeidsavtaler mellom skoler og lokale bedrifter; partnerskapsavtaler. Bedriftene blir på denne måten en læringsarena for sko-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 31 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

lene når de jobber med arbeids- og næringslivsspørsmål. Med etableringen av «Næringsliv i skolen» fikk metodikken fra fagopplæringen innpass i grunnskolen og den allmenne delen av videregående skole.

Hvorfor samarbeid mellom skole og næringsliv? Hovedpoenget er at elever allerede i grunnskolen må få kjennskap til næringslivet og de ulike yrkene som trengs i bedriftene. Å velge videre utdanning uten kunnskap om alternativene vil være kostbart for både individ og samfunn. La oss igjen gå tilbake til tidlig i 1990-årene: Vi befinner oss i samfunnsfagundervisningen i en åttendeklasse. Elevene arbeider med næringslivsspørsmål. Rammene for læring er: 2

– et klasserom på 57 m – en lærer som aldri har vært ute i næringslivet – en lærebok som er seks–sju år gammel, skrevet av en som aldri har vært ute i næringslivet Da er det ikke rart at Kjelstad Sagbruk og Høvleri i Selbu, eller Kværner Eureka i Lier og andre bedrifter, oppdaget at ungdomsskoleelevene i egen kommune visste lite eller ingenting om bedriften deres – et svært dårlig utgangspunkt for en 16-åring som skal velge utdanning, yrke og fremtidig bosted. Daglig leder ved Kjelstad Sagbruk og Høvleri sa etter tre års partnerskapsavtale med Selbu ungdomsskole: «No veit iallfall ungdommen i Selbu ka et moderne sagbruk og høvleri er for no før dem velge å gjør no anna.» Og det er poenget: Bevisst valg ut fra kunnskap om alternativene. Og de elevene som fikk sin opplæring i arbeids- og næringslivsspørsmål gjennom partnerskapsavtaler med lokale bedrifter, oppdaget raskt forskjellen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 32 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

«Gjennom partnerskap mellom skolen og bedriften vår får vi opplevelser og inntrykk av næringslivet som ingen lærebok eller lærer kan gi oss» (Stian Larssen, elev ved Haraldsvang skole). Sitatene fra skole og bedrift viser hvorfor partnerskapsavtaler på grunnskolens ungdomstrinn er så viktig. Den bedriftsbaserte yrkesog studieveiledningen er et svært viktig supplement til den veiledningen som skjer på skolene og på karrieresentrene.

Målene Gjennom vårt skole-/næringssamarbeid skal vi etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv for å Næringsliv i skolen

– – – –

gi elevene større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper bedre elevenes grunnlag for yrkesog utdanningsvalg styrke entreprenørskapsarbeidet styrke elevenes interesse for realfagene

Hvordan forholder vi oss til skolens læreplaner? Læreplaner

Det har vært viktig å tilrettelegge innholdet i samarbeidet slik at den blir et redskap for å nå sentrale mål i læreplanene. Dette gjelder læreplaner på alle nivåer, fra formuleringene i generell del til læreplanene for de enkelte fagene. Ser vi på formuleringene fra generell del (se under), er det ikke vanskelig å forstå at arbeidsliv og skole i stor grad har felles interesser: Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. […]

560063_Fagopplaering_2016.book Page 33 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø. […] Elever og lærlinger skal få innsyn i variasjonen og bredden i vårt arbeidsliv, og de skal gis kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det.

Når det gjelder læreplanformuleringer i enkeltfag, er det i fag som naturfag, matematikk, kunst- og håndverk, utdanningsvalg, arbeidslivsfag, teknologi og forskningslære og entreprenørskap og bedriftsutvikling vi finner de klareste forpliktelsene til et samarbeid med lokalt arbeidsliv. Gode partnerskapsavtaler forutsetter at de tar utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende læreplaner og kompetansemål.

Hva er en partnerskapsavtale? Partnerskapsavtale

Partnerskapsavtalen beskriver et forpliktende samarbeid mellom en skole og en bedrift. Den inneholder ulike samarbeidsopplegg som skal gi elevene større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål. Partnerskapsavtalen skal undertegnes av rektor ved skolen og administrerende direktør i bedriften for å understreke at det er et samarbeid som er forankret på ledernivå. Avtalene er som hovedregel treårige, men dette kan avtales for hvert partnerskap. Avtalene må registreres på www.nhoung.nho.no slik at alle kan se hva som skjer på andre skoler og bedrifter. Kort oppsummert er en partnerskapsavtale – en ramme for pedagogiske opplegg som bedriften og skolen blir enige om – et forpliktende samarbeid mellom skoler og bedrifter som avtales skriftlig – et samarbeid både på skolen og i bedriften

560063_Fagopplaering_2016.book Page 34 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

Avtalene kan inneholde ulike pedagogiske opplegg: – – – – – – – –

bedriftsrepresentanter som ressurspersoner i undervisningen forberedte bedriftsbesøk tema- og prosjektarbeid utplasseringsordninger for elever hospitering for lærere lærerdeltakelse på bedriftsinterne kurs bedriftsrepresentanter som konsulenter for elevbedrifter andre samarbeidsformer

Hva oppnår skolen med partnerskapsavtaler? Det er ikke så enkelt å sammenfatte alle de positive erfaringene skolene har med partnerskapsavtalen, men følgende seks punkter dekker sentrale områder: – større muligheter til å realisere intensjonene i læreplanen – bedre sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen – skolen blir en integrert del av lokalmiljøet – elevene gis bedre forutsetninger for fremtidig yrkesvalg – barn og unge får kjennskap til kravene de stilles overfor i arbeidslivet – bedre forutsetninger for kompetanse- og skoleutvikling Når elevene ved Bamble videregående skole får oppleve produksjonslokalene til Yara i Porsgrunn som en del av kjemiundervisningen, eller når elevene ved Hol ungdomsskole får møte lærlinger på Dr. Holms Hotel på Geilo som en del av undervisningen i kosthold, får de et konkret innspill på lærestoffet som ingen lærer eller lærebok kan formidle i et klasserom. Det er ingen tvil om at elevene blir motivert av å møte kunnskapen der den utfolder seg i levende live, og motiverte elever er en av de viktigste forutsetningene for at vi skal kunne bygge den kompetansen som vårt fremtidige arbeidsliv er avhengig av. Det er også viktig at

560063_Fagopplaering_2016.book Page 35 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

elevene så tidlig som mulig får erfaring med arbeidsplassen som læringsarena hvis de allerede som femtenåringer skal være i stand til å ta avgjørende valg om utdanning og fremtidig yrke. Avtalen mellom Dr. Holms Hotel på Geilo og Hol ungdomsskole viser hvor mye en bedrift kan tilby en skole: Annonsering i jobbavis Dr. Holms Hotel annonserer ledige jobber / praktikantstillinger i Hol ungdomsskoles jobbavis i forbindelse med PRYO-uka. Elevene skriver søknad og CV og innkalles til intervju. Dr. Holms tilsetter aktuelle søkere i de utlyste jobbene (kjøkken, bowl & dine, restaurant, romavdeling). Utplassering Skolen får tilbud om utplassering av elever i PRYO-uka. Dessuten får enkeltelever tilbud om utplassering/hospitering fast én dag i uka i perioder. Besøk av kokker fra Dr. Holms Kokker fra Dr. Holms besøker Hol ungdomsskole i heimkunnskapstimene på 9. årstrinn. Kokkene forbereder toretters middag med elevene der temaet er fisk og poteter. Temakveld for lærere Alle lærerne ved skolen inviteres til en temakveld på kokketeateret på Dr. Holms. Noen av lærerne tilbereder mat til kollegaene sine sammen med kokker fra hotellet, mens de andre er tilskuere. Foreldremøte Foreldremøte med tema yrker og utdanning legges til Dr. Holms Hotel. Foreldre og elever deles i fem grupper og får omvisning på hotellet med presentasjon av yrkesmuligheter i reiselivsbransjen. Stasjoner: kjøkken, restaurant, bar, resepsjon, vinkjeller og spaavdeling. Rulleringsordning. Smakebiter underveis.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 36 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

Hospitering for lærere Lærere fra Hol ungdomsskole kan hospitere i bedriften om dette er ønskelig. Rådgivning elevbedrift/mentor Bedriften stiller seg til disposisjon for å gi råd og veiledning om kantinedrift, eventuelt om oppstart av elevbedrift innenfor sitt fagområde. Mindre elevgrupper kan få opplæring av konditor på hotellet i for eksempel kakepynting.

Hva oppnår bedriften med partnerskapsavtaler? – Arbeids- og næringslivsspørsmål settes på dagsordenen i skolen. – Bedriften får positiv profilering i nærmiljøet. – Elever og fremtidige arbeidstakere får bedre kunnskap om arbeidslivet. – Rekrutteringen til ulike yrker blir mindre tilfeldig. – Det bygges opp en lokal opinion som verdsetter økonomisk verdiskaping. – De ansattes motivasjon for å jobbe i bedriften øker når de føler at bedriften tar et samfunnsansvar. – Det gir bedre forutsetninger for kompetanse- og bedriftsutvikling. Fra bedriftenes side har målsettingen for dette arbeidet vært å gi elevene større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper samt å bedre elevenes grunnlag for valg av utdanning og yrke. Svært mange partnerskapsavtaler har også fokusert på behovet for kompetanse innenfor realfagene. Det er dessuten hyggelig å registrere at bedriftene opplever at samarbeidet med skolene virker svært inspirerende på medarbeiderne. Veidekke og ABB er to av mange bedrifter som bruker store ressurser på sine partnerskapsavtaler, og både bedriftene og skolene de har avtale med er svært fornøyd med samarbeidet. Elevene ved Bestum barneskole får bruke Veidekkes boligbyggingsprosjekt på Sjølyst-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 37 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

stranda som læringsarena, og ungdomsskoleelevene ved Lye ungdomsskole får møte ingeniørene i ABB på Bryne i deres daglige arbeid.

Hva oppnås med partnerskapsavtalene? 1 Rekruttering Skoler og bedrifter gir klart uttrykk for at elevenes valg av utdanning og yrke er langt mindre tilfeldig enn tidligere. Nå velger de ut fra hva de vet om dagens næringsliv, ikke ut fra det en seks år gammel lærebok fortalte om gårsdagen næringsliv. Bedriftsbesøk, yrkesmesser, lærerhospiteringer, prosjektarbeid i bedriften osv. – alt innenfor rammen av en partnerskapsavtale – gir en næringslivsforståelse som er unik sammenlignet med klasserommet og læreboka. Derfor er det både naturlig og svært gledelig at de største landsforeningene i NHO vil bruke partnerskapskonseptet når de nå vil fokusere spesielt på rekruttering til realfag og teknologiske fag. Det dreier seg om betydelige pengebeløp.

Ungt Entreprenørskap

2 Entreprenørskap «Næringsliv i skolen» tok i 1997 initiativet til å etablere Foreningen Ungdomsbedrifter, som i dag har fått navnet Ungt Entreprenørskap. Gleden en ser hos elevene på fylkesvise og nasjonale messer, viser med all tydelighet hvor viktig dette er for dem. En rapport fra Østlandsforskning (ØF-rapport nr. 19/2006) viser at etablerertilbøyeligheten hos elever som har jobbet med ungdomsbedrift, er over dobbelt så stor som hos dem som ikke har gjort det. 3 Livslang læring I St.meld. nr. 42 (1997–1998) om Kompetansereformen, sies det at arbeidsplassen i fremtiden vil være den viktigste arenaen for læring. Det vil derfor være naturlig med en tettere kontakt mellom skole og arbeidsliv mens elevene fortsatt er i skolesystemet. «Næringsliv i skolen» og partnerskap blir således et sentralt redskap for å etablere et slikt samarbeid. Den innsikten en kan skaffe seg om arbeids- og næringsliv som skoleelev, er helt avgjørende for arbeidskraftens kompetanse i fremtiden.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 38 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

4 Opinion «Næringsliv i skolen» har i mange sammenhenger blitt fremhevet som det mest effektive virkemidlet NHO har hatt i sitt arbeid overfor opinionen. Særlig NHOs regionkontor understreker at de gjennom «Næringsliv i skolen» og partnerskapskonseptet har langt lettere for å få gjennomslag i befolkningen i dag enn de hadde tidligere. På lang sikt er kanskje den viktigste opinionseffekten at fremtidens beslutningstakere, medarbeidere, kunder osv. har en helt annen næringslivsforståelse enn det som er tilfellet i dag. 5 Realfag Næringsliv i skolen har også jobbet mye med å bedre rekrutteringen til MNT-fagene. ENT3R, Lektor 2 og TEKin er tre prosjekter NIS har vært involvert i og som vi har stor tro på vil bedre rekrutteringen til MNT-fagene.

De viktigste suksesskriteriene Suksesskriterier

Nettverksbygging og planforankring har vært de to viktigste suksesskriteriene i arbeidet med å etablere partnerskapsarbeid som en vanlig arbeidsform i norsk skole. Hvilke samarbeidsaktører og planer som har vært de viktigste, varierer fra region til region. Nedenfor er de viktigste oppsummert: Nettverksbygging: Ungt Entreprenørskap Departementer SU-kontorer LO Rådgiverforum Næringsforeninger NHOs landsforeninger Opplæringskontorer

560063_Fagopplaering_2016.book Page 39 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

Planforankring: Skolenes virksomhetsplaner Kommunale planer for skole- og næringsutvikling Strategisk næringsplan i fylkene Nasjonale læreplaner og pedagogiske veiledninger Nasjonale planer for næringsutvikling

Hvordan kan fagopplæringen brukes i partnerskapsarbeidet?

Hospitering

Undersøkelser viser at elevene får den beste og mest motiverende yrkesog studieinformasjonen gjennom å møte yrkesutøvere/lærlinger/Vg2-elever i de fagene og yrkene de har interesse for, i en praktisk arbeidssituasjon. Dette konseptet er det mange som har prøvd med stort hell gjennom å inngå partnerskapsavtaler. Hvis ungdomsskoler ønsker å utnytte den kompetansen som Vg2elever sitter inne med, kan de inngå en partnerskapsavtale med en videregående skole og organisere møter mellom ungdomsskoleelever og Vg2-elever i en praktisk arbeidssituasjon. Skal en bruke yrkesutøvere eller lærlinger, vil avtalen selvsagt måtte inngås med en bedrift. En trekantavtale mellom ungdomsskole, videregående skole og bedrift er kanskje det beste. En får et vidt repertoar av kontaktpersoner for ungdomsskoleelevene samtidig som en får flere å fordele arbeidet på. Klarer en å dele inn elevene i små grupper etter interesse, kan en dekke et vidt spekter av potensielle fremtidsvalg gjennom en slik avtale. Et slikt opplegg er også viktig med tanke på å bygge broer mellom ungdomsskoler og videregående skoler. For at partnerskapsavtaler skal fungere best mulig, er det viktig at de som har ansvaret for partnerskapsavtalen har så god kunnskap som mulig om bedriften på forhånd. Denne kunnskapen kan en best få ved å hospitere i bedriften i en kortere eller lengre periode. Da kan den som planlegger opplegget fra skolens side, skaffe seg best mulig oversikt over hvordan en kan bruke bedriften og dens ansatte med tanke på yrkesog studieveiledning for elevene.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 40 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

Et møte mellom ungdomsskoleelever og Vg2-elever og lærlinger er kanskje det mest effektive virkemidlet for å nå sentrale mål som å – – – –

redusere omfanget av frafall og omvalg bedre elevens grunnlag for valg av yrkesvei sikre arbeidslivet tilgang til god kompetanse øke kunnskapen om arbeidslivet

Hvordan kan en involvere bedriftene i faget utdanningsvalg? Faget utdanningsvalg ble innført med Kunnskapsløftet, og gir næringslivet en unik arena til å presentere ulike yrker for dagens ungdomsskoleelever. Modellen for bedriftsinvolvering som presenteres under, kan anvendes av de fleste skoler i Norge, uavhengig av årstrinn. Grunnelementene i modellen er: 1 Partnerbedriftene utarbeider oppgaver om egen bedrift som sendes til skolen. Oppgavene kan besvares ved at elevene leser om bedriftene på deres nettsider. Ressursbruk for bedriften: ca. to timer. 2 Bedriften kommer til skolen og orienterer om bedriften og yrkesgruppene som er knyttet til den. Orienteringen knyttes til oppgavene elevene har jobbet med på forhånd. Bedriftene vil også gi informasjon av mer generell karakter når det gjelder krav og muligheter som vil møte de unge i arbeidslivet. Ressursbruk for bedriften: én dag pluss forberedelser. 3 Bedriftene utarbeider stillingsannonser, etter samme mal som når de skal ansette medarbeidere, som utgangspunkt for elevenes valg av utplasseringsbedrift. Ressursbruk for bedriften: ca. to timer. 4 Elevene søker jobb ved bedriftene. De skal begrunne valget av bedrift og legge ved CV. 5 Med utgangspunkt i søknadene fordeler skolene elevene på de ulike bedriftene.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 41 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

6 Grupper av elever kommer til bedriften for å observere ansatte i deres praktiske yrkesutførelse. Enkeltelever får prate med / intervjue ansatte for å få en dypere innsikt i yrket og veien mot yrket. Der forholdene ligger til rette for det, kan elevene få prøve seg på enkle arbeidsoperasjoner. Her kan en også tenke seg praktiske aktiviteter som ikke er knyttet direkte til produksjonen. Ressursbruk for bedriften: én dag pluss forberedelser. 7 Gruppene lager prosjektoppgaver om den bedriften de har valgt. Prosjektoppgaven presenteres på bedriften for alle ansatte. Ressursbruk for bedriften: En halv dag pluss forberedelser. Total ressursbruk for bedriften skulle bli ca. én arbeidsuke for én person i løpet av den perioden opplegget kjøres. Det anbefales at opplegget kjøres som periodisert undervisning over 4–5 uker.

Skoleeiers rolle i partnerskapsarbeidet For å sikre kvalitet og kontinuitet i partnerskapsarbeidet er det viktig at skoleeier tar et ansvar for å sette samarbeidet mellom skoler og bedrifter i system. I faget Utdanningsvalg på grunnskolens ungdomstrinn er det flere kommuner som har tatt et slikt ansvar. Dette har de gjort ved at en av kommunens ansatte har fått i oppdrag å organisere dette arbeidet eller ved å bevilge penger til rådgivere eller karrieresentre slik at de har muligheter til å gjøre denne jobben. Blant de kommuner som har et opplegg for dette, kan vi nevne Haugesund, Bergen, Narvik, Sarpsborg og Kristiansand. NHO har innledet et samarbeid med KS og UE med tanke på å få flere kommuner til å ta et ansvar for dette samarbeidet. Hovedelementer i det videre arbeidet – Et sentralt element i den videre satsingen, og som vil legge føringer for arbeidet med skole-/næringslivssamarbeid, vil være nyskapningen NHOs Kompetansebarometer. Vi ser dette for oss som en

560063_Fagopplaering_2016.book Page 42 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 2

bred medlemsundersøkelse hvor bedriftene vil bli spurt om kompetansebehov og kompetanseutfordringer. Dette mener vi har potensial til å danne grunnlag for en flaggskipspublikasjon for NHO, og bør utarbeides i tett samarbeid med Regionforeningene og Landsforeningene, med Avd. Kompetanse som ansvarlig for utvikling og gjennomføring. Undersøkelsen lages slik at resultater kan splittes ned på våre regioner, og resultatene kan danne grunnlag for en diskusjon om nye prosjekter/aktiviteter som kan iverksettes regionalt eller sentralt. Undersøkelsen vil gjennomføres første gang i begynnelsen av 2014, og har som mål om å være en årlig undersøkelse for å måle endringer i bedriftenes oppfatning av hvordan utdanningsvalg samsvarer med bedriftenes behov. – Et annet sentralt element i satsingen vil være å se på muligheten for utvikling av nye prosjekter av typen TEKIn og Lektor 2. Porteføljen av prosjekter vil da være en blanding av dagens prosjekter og eventuelle nye satsinger. Utvikling av ideer til slike prosjekter vil i likhet med utvikling av NHOs Kompetansebarometer, ha høy prioritet i tiden framover. – I tillegg vil det være viktig å initiere eventuelle prosjekter og satsinger som fremmer samarbeid skole–næringsliv basert på topartseller trepartssamarbeid med offentlige myndigheter/arbeidstakerorganisasjoner. Aktuelle modeller kan være Samfunnskontrakten for flere læreplasser og Nasjonal Aksjon lærebedrift. Dette punktet er viktig i lys av evalueringens påpekning av at det synes å være et uutnyttet potensial i en tettere kobling på nasjonalt nivå mellom utdanningsmyndighetenes arbeid mot en praksisrettet skole og NHOs arbeid. En tettere kobling vil kunne gi økt legitimitet og drahjelp for NHOs arbeid, samtidig som velfungerende samarbeidsordninger mellom skoler og bedrifter ligger tett opp til utdanningsmyndighetenes ønsker for norsk skole. – En sentral del av NHO-S’ prioritering vil være arbeid med politisk forankring av de ulike prosjektene/aktivitetene mot Kunnskapsdepartementet, fylkeskommuner, kommuner og KS. Avd. Kompetanse vil også følge opp pågående prosjekter som NHO-fellesska-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 43 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Samarbeid mellom skole og bedrift

pet allerede er engasjert i for å fremme samarbeid skole–næringsliv, som for eksempel Lektor 2-ordningen. – Avd. Kompetanse vil også opprette NHO-felleskapets Kompetansesamling rettet mot kompetanseansvarlige i regionkontorene/ regiondirektører, LF og NHOs kompetanseavdeling. Samlingen vil omhandle hele spektret av kompetansepolitikk, herunder skole/næringslivssamarbeid. Dette vil være et naturlig sted for å diskutere de regionale og sentrale målene i handlingsplanene og måloppnåelse, ref. det politiske gjennomslagsbarometeret.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 44 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

[start kap]

Kapittel 3

UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier ANNE KATHRINE SLUNGÅRD Anne Kathrine Slungård er administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap (UE) Norge. Hun har bakgrunn både fra politikk, næringsliv og offentlig sektor, og har utført mye arbeid rettet mot innovasjons- og nyskapingsprosesser.

Ungdomsbedrift – et redskap til å konkretisere læreplanmålene

Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene, som den de tilegner seg gjennom egen erfaring. Sagt med andre ord: Man lærer mer av å gjøre, enn av å se og høre. Akademisk selvtillit handler om selvvurdering og mestringsforventning i en skole-/utdanningssituasjon. Å oppleve å lykkes med skolearbeidet, er avgjørende for å bygge opp et godt selvbilde. Ungt Entreprenørskaps program «Ungdomsbedrift» gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Det å bruke Ungdomsbedrift som pedagogisk metode er ikke et tillegg til læreplanene, men et redskap for å konkretisere læreplanmålene. Læreplanen i nesten alle fag inneholder mål som kan settes i sammenheng med entreprenørskap. I 2015 startet 11 506 elever i videregående skole sine egne ungdomsbedrifter. 59 prosent av disse var i yrkesfaglige studieprogrammer. Følgeforskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift, gir tilbakemelding om at arbeidet har ført til økt motivasjon og trivsel i fagene. Elevene sier at de gjennom arbeidet får mulighet til å lære av de erfaringene de gjør, samtidig som de får økt forståelse for helhet og sammenheng mellom teori og praksis. Elevene ser sammenhengen

560063_Fagopplaering_2016.book Page 45 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier

Økt motivasjon og trivsel i fag

Høyere etableringsrate

mellom det de driver med på skolen og i arbeidslivet ellers. De opplever at de lærer praktiske ting som de vil få bruk for i arbeidslivet. Godt samarbeid og de menneskelige ressursene er viktige faktorer for bedriftens resultater. I ungdomsbedriftene lærer elevene å ta ansvar. Dette gir dem økt selvstendighet og selvtillit, samt fremmer deres samarbeidsevner. Trivsel og meningsfylt arbeid er sentrale faktorer som elevene vektlegger i sine beskrivelser. Norge vil i framtiden være helt avhengig av mennesker med vilje og evne til å gjøre om tanker til verdier. Det er et samlet Storting som stiller seg bak satsingen på entreprenørskap i skolen. Regjeringen har utarbeidet handlingsplanen Entreprenørskap i utdanning – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014. Handlingsplanen er entydig: Det er ikke et spørsmål «om», men «hvordan» landets unge skal få entreprenørskap som del av sin utdanning, på alle nivåer. Arbeid med Ungdomsbedrift (UB) åpner nye muligheter for den enkelte elev. Høsten 2011 gjennomførte Østlandsforskning en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24–25 år. Halvparten av de som deltok i undersøkelsen, drev UB for 6–8 år siden, mens den andre halvparten ikke hadde drevet UB. Undersøkelsen viser blant annet at: – 12 prosent av de som har drevet UB, har etablert egen virksomhet, mot 8 prosent i kontrollgruppen. Det vil si at de som har drevet UB, har 50 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. – 33 prosent av tidligere UB-elever har lederansvar i dag – mot 25 prosent i kontrollgruppen. – 55 prosent av UB-deltakerne mener de har nødvendige kunnskap og ferdigheter for å etablere en bedrift om muligheten skulle dukke opp – mot 41 prosent i kontrollgruppen. – 46 prosent av UB-deltakerne ønsker å bli selvstendig næringsdrivende – mot 39 prosent i kontrollgruppen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 46 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 3

Hva er Ungdomsbedrift? Eierskap til egen forretningsidé

Ungdomsbedrift er fleksibelt

Digital UB-løype

Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom ett skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene erfarer selv betydningen av å kunne nyttiggjøre seg kontakter og nettverk. Gjennom konkrete arbeidsoppgaver i ungdomsbedriften, anvender elevene ulike fagkunnskaper på en praktisk måte. Elevene selv skal ha et eierskap til forretningsideen. Det er derfor viktig at elevene er aktive i idéutviklings- og kreativitetsfasen. De bestemmer selv om det er en vare eller en tjeneste de skal jobbe videre med. Når forretningsideen er utformet, jobber elevene videre med blant annet produktutvikling, markedsundersøkelser, produksjon, markedsføring, salg og regnskap. En ungdomsbedrift består vanligvis av en gruppe på fem til åtte elever. Alle medlemmene i bedriften har minst tre roller; andelseier, styremedlem og ansatt. Stillinger som skal bekles i bedriften, er for eksempel daglig leder, økonomisjef, markedssjef, salgssjef, produksjonssjef og personalsjef. Ungdomsbedrift gir god trening i å kommunisere, samarbeide, organisere og fordele oppgaver. Elevene lærer å ta ansvar, og de lærer at eget nærvær betyr mye for resten av gruppen. Gruppen utformer felles mål for hva de ønsker å oppnå i løpet av skoleåret. Ungdomsbedrift er et fleksibelt program og kan tilrettelegges ut fra lokale rammebetingelser og de fagene elevene har. Ønsker man et særskilt fokus på produksjonsfasen, legger man til rette for dette. Ønsker man å etablere energi- og miljøvennlige ungdomsbedrifter, jobber elevene med utgangspunkt i dette. I løpet av vårsemesteret får elevene mulighet til delta på fylkesmesser i regi av Ungt Entreprenørskap. Juryarbeidet handler om å se og anerkjenne ungdommenes innsats og læring gjennom året. Om lag 80 ungdomsbedrifter kvalifiserer seg videre til NM for Ungdomsbedrifter som avholdes i april/mai. Elevene opplever det som svært interessant og morsomt å delta på disse messene.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 47 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier

Registrering i Brønnøysundregistrene

Som en støtte gjennom skoleåret, har elevene og lærer tilgang på en digital UB-løype. Denne løypa tar elevene steg-for-steg gjennom alle aktiviteter og arbeidsoppgaver, og man velger selv det som er mest relevant. I UB-løypa finner man tekster, maler, eksempler, bilder og filmer. Lærer har i tillegg et veilederhefte og tilgang til ressursmateriale. Mentor har et eget mentorhefte som beskriver hans/hennes rolle. Ungt Entreprenørskap tilbyr også en rekke kurs, blant annet i Inkluderende Arbeidsliv (IA), ledelse, markedsføring, mediearbeid og regnskap. En ungdomsbedrift registreres i Brønnøysundregistrene via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet. Ungdomsbedrifter som er tilsluttet Ungt Entreprenørskap, anses å falle inn under definisjonen av veldedige og allmennyttige institusjoner. Omsetningsgrensen for en ungdomsbedrift er 140 000 kroner i en 12 måneders periode. Det skal ikke beregnes skatt eller merverdiavgift av omsetningen i en ungdomsbedrift. Ved skoleårets slutt avvikler elevene ungdomsbedriften. De skriver årsrapport, avslutter regnskapet og fordeler overskuddet.

Internasjonale muligheter Ungt Entreprenørskaps tilknytning til den europeiske organisasjonen Junior Achievement Europe (JA Europe) og om lag 40 søsterorganisasjoner i Europa, åpner en rekke internasjonale arenaer for norske elever. Vinneren av konkurransen Norges Beste Ungdomsbedrift representerer Norge under EM / Company of the Year Competition. EM samler rundt 40 nasjoner og vertsrollen går på omgang. Norske ungdomsbedrifter kan gjennom programmet Enterprise without Borders (EwB) knytte kontakter med ungdomsbedrifter i andre land. Hvert år deltar flere ungdomsbedrifter på internasjonale messer i regi av JA Europe og våre søsterorganisasjoner. Elevene som har deltatt i EwB eller på messer i utlandet, rapporterer blant annet om økt kulturforståelse, språklig utbytte, innsikt i hvordan skolesystem og næringsliv fungerer i andre land, kjennskap til

560063_Fagopplaering_2016.book Page 48 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 3

prinsipper for internasjonal handel, nytte og bruk av nettverk og møter med andre ungdomsbedrifter.

Eksempler på forretningsideer fra ungdomsbedrifter i skoleåret 2014-15 Autoguard UB fra Saltdal videregående skole, Automasjon: Autoguard UB produserer en pipehatt som varsler og slukker pipebrann. Easy Tray UB fra Mysen videregående skole, Helse- og oppvekstfag: Easy Tray UB tilbyr et feste til matbrett for intravenøs-stativ. Enklere Fjøs UB fra Storsteigen videregående skole, Naturbruk: Enklere Fjøs UB tilbyr innovative fjøsprodukter som gjør hverdagen for husdyrbonden enklere. Hallingmat UBfra Gol videregående skole, Restaurant- og matfag: Hallingmat UB tilbyr guttemat med smak fra Hallingdal. Helt Vilt UB fra Elverum videregående skole, Design og håndverk: Helt Vilt UB produserer interiørelger i beiset tre. Kjernehuset UB fra Halden videregående skole, Restaurant- og matfag: Kjernehuset UB tilbyr økologiske epleprodukter. Max Mekker UB fra Mære Landbruksskole, Landbruk og gartnernæring: Max Mekker UB tilbyr vaktmestertjenester i Innherred. Med kompetanse fra landbruk og gartnernæring vil vi gi deg mer fritid i din travle hverdag. Mediis UB fra Ole Vig videregående skole, Medier og kommunikasjon: Mediis UB tilbyr medieprodukter innenfor foto, journalistikk, film og grafisk design til privatpersoner og næringsliv.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 49 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

UE inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier

Multifix UB fra Rubbestadneset videregående skole, Elektrofag: Multifix UB utvikler lys til sceneproduksjon. Bedriften produserer også betongprodukter og tar småjobber. SafeSound UB frå Årdal vidaregåande skule, Sal, service og tryggleik: Safe Sound UB utviklar og sel varslingssystem for å sikre helsepersonell hurtig tilkomst til skadde personar. Smartfood UB fra Karmsund videregående skole, Restaurant- og matfag: Smartfood UB utvikler smakfulle, smarte og innovative produkter med særs høyt næringsinnhold. Vår visjon er å øke grønnsaksinntaket blant barn og unge. Vike Rideskole UB fra Gjermundnes videregående skole, Heste- og hovslagerfag: Vike Rideskole UB tilbyr ridekurs for barn og unge i lokalmiljøet. Westtip Supplies UB frå Eid vidaregåande skule, Teknikk og industriell produksjon: Westtip Supplies UB har utvikla eit heilt nytt konsept innanfor fiskeoppdrett.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 50 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen GRETE HAALAND Grete Haaland er fagarbeider og mester, og er professor ved fakultet for for yrkesfaglærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet yrkesfaglærer med doktorgrad i yrkespedagogikk, og har erfaring fra egen næringsvirksomhet, undervisning i videregående skole og høyskole, samt prøvenemndsarbeid. Haaland har vært prosjektleder for utvikling av nye læreplaner i Kunnskapsløftet, utdanningsprogram for design og håndverk.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven, kap. 1, 3 (§ 3-4) og 4 (§ 4-4 og 4-7) Forskrift til opplæringslova, kap. 2 (§ 2-1), kap. 3 (§ 3-11, 3-12, 3-13, 3-14, 3-48, 3-57 og 11-3) Læreplanene Prinsipper for opplæringen Utdanningsdirektoratets rundskriv nr. 1-2010 Stortingsmelding nr. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen

Sentrale kilder i dette kapittelet Dahlback, Jorunn mfl. (2011): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Oslo: Høgskolen i Akershus Nilsen, Sigmund og Grete Haaland Sund (2013): Læring gjennom praksis. Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen – En grunnbok i yrkesetikk. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon Udir 2010: Udir-1-2010 – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Hansen, K., Hoel, T.L. og Haaland, G. (2015): Tett på yrkesopplæring. Trondheim: Fagbokforlaget

Vurdering Kapittelet tar for seg yrkeskompetanse i lys av læreplanverket. Det handler også om vurdering av kvalitet på elevenes og lærlingenes

560063_Fagopplaering_2016.book Page 51 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

arbeid, vurdering av deres yrkeskompetanse og om vurdering av de forholdene som har betydning for læringsarbeidet. For å kunne arbeide i tråd med markedets og samfunnets krav til fagarbeid må elever og lærlinger kunne vurdere kvalitet på eget arbeid og hvilke forhold som har betydning for arbeid, læring og egen motivasjon. Kapittelet handler derfor også om arbeids- og ansvarsfordeling i vurderingsarbeidet og om hvordan elever og lærlinger bør delta i vurderingsarbeidet.

Hva er de nasjonale kravene til vurdering i fagog yrkesopplæringen? Nasjonale krav til vurderingsarbeidet bestemmes i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og i læreplanverket. Kravene omfatter Nasjonale krav

– vurdering av elevenes/lærlingens kompetanse underveis i opplæringen – vurdering for læring – sluttvurdering – vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet – elev-/lærlingmedvirkning

Vurdering av elevenes og lærlingenes kompetanse Vurdering for læring

Underveisvurdering – vurdering for læring Det skal gis underveisvurdering løpende i opplæringen. Denne vurderingen skal fremme læring, utvikle elevens/lærlingens kompetanse og gi 1 grunnlag for tilpasset opplæring (forskrift til opplæringsloven § 3-11, 3-12, 3-13 og 3-14). Elever/lærlinger skal få en beskrivende vurdering uten karakter som viser hvordan de ligger an med tanke på kompetansemålene i læreplanen og hva de bør gjøre for å bli enda dyktigere. Det 1.

Elevene/lærlingene har rett til opplæring som er tilpasset deres læreforutsetninger og læringsbehov (interesser, kompetanse og eventuelle spesielle behov for tilrettelegging).

560063_Fagopplaering_2016.book Page 52 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Sluttvurdering

skal legges vekt på å gi god og beskrivende tilbakemelding og veiledning. Læreren/instruktøren skal jevnlig ha dialog med eleven/lærlingen om hvordan han eller hun utvikler seg sett i lys av opplæringsloven, læreplanens generelle del og prinsipper for opplæringen. Lærekandidater skal få slik vurdering med tanke på den individuelle opplæringsplanen. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurdering av eget arbeid og egen kompetanse (forskrift til opplæringsloven § 312). Skolen eller bedriften skal minst én gang hvert halvår gjennomføre en samtale med eleven/lærlingen som del av rettledningen og vurderingen uten karakter (forskrift til opplæringsloven § 3-11, 3-12 og 3-13). Elevene og lærlingene/lærekandidatene skal også ha sluttvurdering med karakter. Sluttvurderinger i videregående opplæring er standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve (forskrift til opplæringsloven § 3-17). Elevene skal ha halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter i fag, orden og atferd. I tillegg skal de ha karakter i de fagene de er oppe til eksamen i. Halvårsvurdering med karakterer og karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelse og veiledning (forskrift til opplæringsloven § 3-13 og 3-14). Standpunktkarakterer gis på slutten av året i avsluttende fag og i prosjekt til fordypning. Lærlingene og praksiskandidatene får vurdering med karakter til fag-/svenneprøven. Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet Skolen og lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring og jevnlig vurdere om opplæringen organiseres, tilrettelegges og gjennomføres i tråd med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven, og om den medvirker til at elever og lærlinger når målene i læreplanverket (forskrift til opplæringsloven §§ 2-1 og 11-3). En eller flere representanter for arbeidstakerne skal sammen med den eller de faglige lederne jevnlig se til at lærebedriften ivaretar pliktene sine etter opplæringsloven med forskrift (opplæringsloven § 4-7).

560063_Fagopplaering_2016.book Page 53 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Elev- og lærlingmedvirkning i vurderingsarbeidet Elevene og lærlingene skal kunne delta i vurderingsarbeidet, jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 3-12.

Hva er yrkeskompetanse i lys av læreplanverket? Yrkeskompetanse

For å kunne vurdere elevenes og lærlingenes kompetanse må man ha klart for seg hvordan begrepet yrkeskompetanse forstås i læreplanene. Yrkeskompetanse på ulike nivåer må vurderes ut fra læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3/bedriftsopplæringen. Yrkeskompetanse betyr her å håndtere sammensatte utfordringer i et spesifikt yrke. For å kunne håndtere sammensatte utfordringer trenger elever og lærlinger å utvikle kompetanse knyttet til helhetlige arbeidsprosesser. Beskrivelsen av fag-/svenneprøven2 i forskrift til opplæringsloven (§ 3-57) gir et godt utgangspunkt for å forstå hvilken yrkeskompetanse elevene og lærlingene skal utvikle, og hva som bør vektlegges i opplæringen. De fleste læreplanene er også tydelige med hensyn til dette, men dessverre ikke alle. Da er det spesielt viktig å være oppmerksom på kravene til fag-/svenneprøven, slik at ikke lærlingene møter disse utfordringene for første gang når de skal opp til 3 avsluttende eksamen. Til fag-/svenneprøven skal alle kandidatene – – – –

planlegge det faglige arbeidet og begrunne valgte løsninger gjennomføre arbeidet vurdere kvaliteten på det faglige arbeidet dokumentere prøvearbeidet

Skal læreren ha et grunnlag for å vurdere elevenes/lærlingenes yrkeskompetanse i både Vg1, Vg2 og Vg3 bør de derfor arbeide med opp2. 3.

Begrepet fag-/svenneprøve omfatter også kompetanseprøve for lærekandidater. Eksamen omfatter alle eksamener, både i Vg1, Vg2 og Vg3/bedriftsopplæringen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 54 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Vurderingsgrunnlag

gaver som utfordrer dem i alle disse fasene av en arbeidsprosess. Elevene og lærlingene må kunne gjøre reelle valg, fra første dag i fagopplæringen, og ikke bare følge planer og oppskrifter som andre har laget. Dette for at deres kompetanse i å velge og begrunne bruk av arbeidsmetode, materialer og utstyr skal kunne vurderes. Modellen nedenfor illustrerer hva vurderingsgrunnlaget i fagopplæringen så langt som mulig bør være.

Samarbeid

Kreativitet Effektivitet

Miljøbevissthet

Selvstendighet Orden

Valg, Plankonkretilegging sering av med bearbeidet grunnelse

Gjennomføring

Vurdering av kvalitet

Ferdigstilling av hensiktsmessig dokumentasjon. Vurdering av læring

Nytt arbeid

Figur 4.1 Modell: «Pila». Justert etter Sund (2005).4

Modellen viser fasene i et helhetlig fagarbeid. Fasene i arbeidsprosessen varierer i omfang og inneholder delprosesser som gjør at selve arbeidet ikke slavisk følger pila fra venstre mot høyre. Det vil for eksempel ofte være nødvendig å justere planer og gjøre vurderinger underveis for å sikre riktig resultat i tråd med bestillingen/oppdraget. Modellens øvre del viser nødvendig kompetanse fra læreplanens generelle del som inngår på en naturlig måte i en slik helhetlig arbeidsprosess. Elever og lærlinger bør, så langt som mulig, få arbeide med slike

Sund, G. (2005): Forskjellighet og mangfold – muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass. Ph.D.-avhandling. Roskilde: Roskilde Universitetscenter

560063_Fagopplaering_2016.book Page 55 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

helhetlige arbeidsprosesser slik at de kan utvikle kompetanse i de ulike delene av et fagarbeid: 1 Konkretisere og tolke oppgaven/oppdraget samt begrunne sin forståelse. 2 Planlegge arbeidet samt begrunne valgte løsninger. 3 Gjennomføre arbeidet. 4 Vurdere kvaliteten på arbeidet i tråd med bestillingen/oppgaveteksten. 5 Dokumentere i henhold til faglige krav (rapporter, registreringer osv.) og bedriftens rutiner, og vurdere egen læring. Også i opplæringen og til eksamen vil det være nødvendig å dokumentere hele det faglige arbeidet (de fem fasene i Pila) med begrunnelser, egenvurdering av kvalitet på eget arbeid og egen læring, på en hensiktsmessig måte. Dette for å vise hvordan arbeidet ble utført, og hvilken forståelse eleven/lærlingen har av arbeidet. I pilas fem punkter, og siste avsnitt i punkt 5 som gjelder spesielt i opplærings- og eksamenssammenheng, ivaretas også de grunnleggende ferdighetene (lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig, regne og bruke digitale hjelpemidler), som inngår i arbeidsprosessen på en naturlig måte. Det er imidlertid mange arbeidsoppgaver i de fleste yrkene som dreier seg om reproduksjon, eller det å utføre noe andre har bestemt. Da er det kanskje bare planlegging, gjennomføring og vurdering knyttet til teknisk utførelse som kan vurderes, og ikke valg av metode, begrunnelse for valg osv. Vurderingsgrunnlaget bestemmes med andre ord av oppdraget eller arbeidsoppgaven.

Ulik, men likeverdig kompetanse? I og med at læreplanene bør tolkes ut fra elevenes yrkesinteresser i Vg1 og Vg2 og ut fra bedriftens virksomhet og lærlingens yrkesinteresser i Vg3/bedriftsopplæringen, vil vurderingsgrunnlaget variere noe fra

560063_Fagopplaering_2016.book Page 56 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

person til person. Elevenes innholdsfrihet når det gjelder hvilket lærefag de kan utvikle og vise sin Vg1- og Vg2-kompetanse, presiseres i Utdanningsdirektoratets rundskriv 1-2010 som beskriver innholdsfriheten for praktisk eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det betyr at elevene i stor grad kan delta i prosessen med å bestemme hvilket lærefag de vil utvikle sin Vg1- og Vg2-kompetanse i, samt hvordan de skal gjøre det, for å sikre at opplæringen er interessant og yrkesrelevant for det lærefaget de utdanner seg til. I Meld. St. nr. 20 (2012–2013) presiseres det at elever som har klare utdanningsplaner, må få arbeide innenfor sitt valgte yrkesfag så tidlig som mulig i VG1. Elevenes deltagelse i valg av innhold i opplæringen er også viktig for at vurderingen skal kunne bli rettferdig og riktig: Praktisk eksamen skal ta utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. (…) Når det gjelder tverrfaglig eksamen på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, understrekes det at kompetansemålene i felles programfag er laget for å kunne nås uavhengig av innhold og metode. (…) Kompetansemålene i læreplanen for Vg2 peker ikke nødvendigvis i retning av spesielle lærefag. (…) Andre Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram har kompetansemål som peker i retning av spesielle lærefag. Men også i disse tilfellene må det understrekes at innholdsfriheten er gjeldende. Det avgjørende er at innholdet kan brukes for å vise kompetansen i forhold til kompetansemålene, ikke at innholdet er hentet fra et spesielt lærefag. (Rundskriv 1-2010:50)

Likeverdig kompetanse

Det betyr at elever/lærlinger og lærere/instruktører vil vurdere den samme likeverdige kompetansen, i henhold til læreplanen, ut fra forskjellige arbeider. De fleste yrker har i stor grad rom for både generalister, som kan litt om det meste, og spesialister, som kan mye om et smalere felt. Det

560063_Fagopplaering_2016.book Page 57 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

kan ha betydning for og gi utfordringer i vurderingsarbeidet. Dersom handlingsrommet i læreplanene utnyttes, kan det resultere i bred og nyttig kompetanse for yrkene, stor motivasjon hos elever og lærlinger og bedre læring. Yrkeskompetansen kan dermed være litt ulik fra person til person og være like mye verdt med hensyn til innholdet i læreplanene. Dette må vurderingsarbeidet ta høyde for. Kompetanse i et yrke kan omfatte flere områder og være på ulike nivåer. Læreplanverket krever at fagarbeidere skal kunne arbeide i tråd med markedets behov samtidig som de skal være bevisste på å utøve yrket på en samfunnstjenlig måte. Følgende punkter kan inngå i yrkesutøvelsen og ligge til grunn for vurderingen av elevens/lærlingens kompetanse: 1 Reproduksjon. Planlegging, gjennomføring og vurdering av kvaliteten på arbeid etter instruks. 2 Utforming av produkt/tjeneste etter åpen bestilling, hvor fagarbeideren må planlegge, gjennomføre og vurdere kvaliteten på arbeidet, som han har definert og planlagt uten instruks. 3 Evne til å lære utover det enkelte arbeidet. Evne til å overføre erfaringer fra én arbeidsoppgave til andre arbeidsoppgaver. Evne til å løse nye utfordringer fordi forståelsen av yrket, materialene og arbeidsprosessene er stor. 4 Evne til å vurdere eget og andres arbeid i lærefaget i et større perspektiv: et bransje- og samfunnsperspektiv. Dette perspektivet kan være knyttet til miljø- eller kulturspørsmål, økonomiske forhold, internasjonale forhold osv. Det handler om en dypere forståelse for samfunnsmessige konsekvenser av ulike valg i yrkesutøvelsen og for hvordan yrket utøves. Kompetanseområdene bygger delvis på hverandre, fordi yrkesutøveren må kunne utføre en del enkle arbeidsoppgaver for å utvikle evne til å velge å løse mer sammensatte utfordringer, basert på mer åpne bestillinger fra kunde eller leder, osv.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 58 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Bruk av læringsmål som grunnlag for å vurdere elevenes kompetanse

Læringsmål

Kompetansemålene i læreplanene er et nødvendig grunnlag for valg og utforming av arbeidsoppgaver eller planer for varierte oppdrag. De er også nødvendige for å oppsummere læring etter en lengre periode, for eksempel hvert halvår, da det er disse målene elevenes eller lærlingenes kompetanse til slutt skal vurderes mot. De fleste kompetansemålene er derimot ikke egnet som grunnlag for å vurdere læringsresultat av en konkret arbeidsoppgave, fordi de beskriver hva eleven eller lærlingen skal ha lært etter et år. Kompetansemålene bør derfor konkretiseres, i læringsmål eller i form av vurderingskriterier som passer til det aktuelle arbeidet. Dette for at elevene/ lærlingene og lærerne/instruktørene skal kunne vurdere arbeid og læring på en meningsfull måte. Her vises et eksempel på konkretisering av kompetansemål til læringsmål og vurderingskriterier som grunnlag for å vurdere elevenes kompetanse: Eksempel fra design og håndverk Vg1: KOMPETANSEMÅL Utføre grunnleggende håndverksarbeid ut fra egen arbeidsplan, i tråd med relevante kvalitetskriterier og gjeldende forskrifter om helse, miljø og sikkerhet (HMS)

 EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL OG VURDERINGSKRITERIER FOR KONKRET ARBEIDSOPPGAVE Læringsmål: Når dette arbeidet er gjennomført, skal eleven eller lærlingen kunne planlegge og lage en enkel frisyre og utføre arbeidet i tråd med gjeldende normer for HMS. Vurderingskriterier: • teknisk utførelse • bruk av tid • arbeidsstilling og bruk av avlastningsutstyr og eventuelt verneutstyr

560063_Fagopplaering_2016.book Page 59 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Kompetansemålet fra læreplanen er stort, og eleven/lærlingen har ofte ikke oversikt over hva målet omfatter, særlig tidlig i året. Det betyr at det kan være vanskelig å vurdere egen læring eller kompetanse i lys av kompetansemålet på grunnlag av en konkret arbeidsoppgave som omfatter bare en liten del av det. Når kompetansemålet er konkretisert med tanke på en bestemt arbeidsoppgave, vet eleven eller lærlingen hva som forventes at han eller hun skal lære av arbeidet, og det vil være lettere å vurdere læringsresultatet.

Hva er hensikten med vurderingen? Vurderingsarbeidet i opplæringen omfatter både vurdering for læring og vurdering av læring.

Hvorfor vurdere?

Hva er hensikten med vurdering for læring – underveisvurdering? Hovedhensikten med vurdering er at elever og lærlinger skal lære det de trenger for å bli gode fagarbeidere, og å sikre at kompetanse utvikles i tråd med målene i læreplanene og kravene til fag-/svenneprøven. Vi snakker om vurdering for læring. Andre hensikter med vurdering for læring er å – veilede og motivere for at eleven/lærlingen skal utvikle seg både faglig og personlig – motivere læreren/instruktøren til hele tiden å vurdere og videreutvikle sine undervisningsmetoder med tanke på formidling, veiledning og utvikling av læringsmiljøet – sikre god tilrettelegging i skolen/bedriften for elevens/lærlingens læringsarbeid i tråd med læreforutsetninger og utdanningsplaner Vurdering av læring omfatter – kartlegging av læreforutsetninger for tilpasset opplæring

560063_Fagopplaering_2016.book Page 60 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

– – – –

elevens/lærlingens kompetanse elevens/lærlingens interesser daglig respons og tilbakemelding på arbeidet vurdering etter en periode, for eksempel hver 14. dag eller hver måned – halvårsvurdering – forhold som kan ha betydning for læringsarbeidet Hva er hensikten med vurdering av læring – sluttvurdering? Slik vurdering har blant annet til hensikt å – informere eleven/lærlingen, foresatte, lærer/instruktør og opplæringssted om hvor langt eleven/lærlingen er kommet i arbeidet med å nå kompetansemålene i læreplanen og å utvikle en bestemt yrkeskompetanse – informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven/lærlingen har oppnådd Vurdering av læring omfatter – sette karakter på læringsresultat ut fra mål og plan for læringsarbeidet i perioden – oppsummering av læringsresultat ut fra kompetansemålene i læreplanen (inkludert grunnleggende ferdigheter og fellesfag) – halvårsvurdering – standpunktvurdering – fag-/svenneprøve

Hva skal vurderes? Hva vurderes?

Vurderingsarbeidet i skole og bedrift bør omfatte – vurdering av kvalitet på elevenes/lærlingenes arbeid – nødvendig vurderingsgrunnlag

560063_Fagopplaering_2016.book Page 61 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

– vurdering av læring og kompetanse i tilknytning til enkeltarbeid – vurdering av læring etter kortere periode, for eksempel hver 2.– 4. uke – halvårsvurdering – vurdering av egen utvikling og kompetanse relatert til kompetansemålene i læreplanen – for eksempel hvert halvår – vurdering av de forholdene som har betydning for arbeid og læring Vurdering av kvaliteten på elevens/lærlingens daglige arbeid Vurdering av kvaliteten på elevens/lærlingens arbeid, produkt og prosess er et nødvendig grunnlag for å avgjøre hvilken kompetanse de utvikler og viser. Kvaliteten på arbeidet også på enkle arbeidsoppgaver i Vg1 og Vg2 bør vurderes etter vurderingskriterier som er sentrale i arbeidslivet. De skal vite hva som forventes av arbeid og læring, før arbeidet starter. De skal også vite hvilke kriterier som vektlegges i vurderingen av arbeidet, og som bestemmer om arbeidet er godt eller mindre godt utført. Når kvaliteten på arbeidet er vurdert, kan elevens/ lærlingens kompetanse knyttet til for eksempel valg av løsninger, teknisk utførelse og dokumentasjon vurderes. Vurdering av elevens/lærlingens kompetanse må med andre ord relateres til resultatet av arbeidet.

Konkret arbeid

Vurdering av læring og kompetanse knyttet til et konkret arbeid Det er viktig at elevene/lærlingene får mulighet til å prøve ut ting uten at alle detaljene alltid skal bli vurdert. I motsatt fall vil det kunne føre til at eleven/lærlingen velger trygge løsninger som de vet de behersker, og dermed hemmes deres nysgjerrighet og ønsker om å prøve ut og lære nye ting. De skal også vite hva som er forventet at de skal lære av arbeidet, som grunnlag for vurdering av læring og kompetanse. Når læring og kompetanse skal vurderes, er det viktig å fokusere på det som står i sentrum for læringen i perioden, og ikke på all den kompetansen de viser.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 62 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Vurdering av læring etter kortere periode Da mye av yrkeskompetansen ikke er knyttet til et konkret arbeid, men også omfatter det som skjer mellom arbeidsoppdragene, som for eksempel materialbehandling, varebestilling, utprøving av nye arbeidsmåter osv., kan det være nyttig å oppsummere læring etter en viss periode. For eksempel hver fjortende dag eller hver måned. Spesielt kan dette være viktig og nyttig dersom elever/lærlinger har arbeidspraksis i bedrift, eller hvis lærlingen hospiterer i annen bedrift enn den han eller hun har kontrakt med. Yrkeskompetanse er også grunnleggende forståelse for hvordan materialer, teknikk og kommunikasjon fungerer, for orden, varehåndtering osv., basert på erfaringer fra en lengre periode. En annen hensikt er å få kunnskap om hvordan elevene og lærlingene har det, for eventuelt å kunne justere kursen før det har gått for lang tid. Denne evalueringen kan gjerne være kortfattet og knyttet til læringsmål for perioden, muntlig eller skriftlig. Halvårsvurdering Vurdering av elevens/lærlingens utvikling og kompetanse med tanke på kompetansemålene i læreplanen bør gjøres hvert halvår. Dette for å finne frem til hva som gjenstår og må vektlegges i neste periode. Det finnes ferdige skjemaer der kompetansemålene for mange av lærefagene er tatt med. Dette inkluderer både manuelle skjemaer, for eksempel i 5 opplæringsbok for lærefaget, og elektroniske, som på www.fiff.no. I forbindelse med halvårsvurderingen er både skoler og bedrifter pålagt å gjennomføre en halvårssamtale med eleven eller lærlingen. Vurdering av forhold som har betydning for opplæringen Skolen og bedriften bør minst hvert halvår vurdere kvaliteten på opplæringen og de forholdene som har betydning for læringsarbeidet. Forhold som har betydning for læringsarbeidet kan være tilgang på varierte arbeidsoppgaver, tid til refleksjon og dokumentasjon, osv. 5.

Webbasert læringskonsept og dokumentasjonssystem for yrkesfagene.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 63 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Hvor ofte slik vurdering bør gjøres, avhenger blant annet av om eleven/lærlingen arbeider på ulike steder, og hvor god oversikt og dialog lærer/instruktør har med elev/lærling angående dette.

Hvordan kan kompetanse og opplæring vurderes?

Hvordan vurdere?

Yrkeskompetanse kan ikke dokumenteres i sin helhet. Noe må observeres, som for eksempel kommunikasjon, håndlag, orden og effektivitet. Noe viser seg i sluttproduktet eller resultatet av arbeidet, som nøyaktighet, design og funksjon i forhold til oppdraget/bestillingen. Forståelse for arbeidet, for eksempel i form av begrunnelse for valg av løsninger og egenvurdering, kan dokumenteres eller vises gjennom dialog. Det betyr at vurdering i fagopplæringen må foregå på ulike måter og krever ulikt vurderingsgrunnlag.

Arbeids- og ansvarsfordeling i vurderingsarbeidet Elevene og lærlingene skal delta aktivt i vurderingsarbeidet. De skal lære å vurdere eget arbeid og egen yrkeskompetanse ut fra kravene i læreplanen. Deres egenvurdering er derfor sentral i vurderingsarbeidet, og vurderingskompetansen deres skal også vurderes, som del av den kompetansen som de ifølge læreplanene skal utvikle (opplæringsloven § 3-4, forskrift til opplæringsloven 3-11, 3-12, 3-13, 3-14 og 357). Vurdering kan gjøres på bakgrunn av – Observasjon, som er nødvendig for å vurdere håndlag, kommunikasjon, effektivitet, orden og behandling av utstyr og materialer. – Resultat av arbeidet, som kan være i form av et produkt eller en tjeneste, for eksempel aktivisering, omsorg osv. Resultatet av arbeidet kan vurderes ut fra funksjon, design, estetisk utførelse, riktig kvalitet til riktig tid, miljøvennlighet osv.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 64 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

– Dokumentasjon (se side 69) kan være kartlegging og rapportskriving i henhold til krav i yrket og skolens/bedriftens rutiner samt prosessdokumentasjon med bilder og begrunnelse for arbeidet, egenvurdering og oppsummering av læringen.

Lærers/instruktørs grunnlag for vurderingen Som grunnlag for vurderingsarbeidet kreves det at den som skal vurdere, har kvalitativ innsikt i elevens/lærlingens arbeid. Ofte består egenvurderingen av refleksjoner og vurdering, uten at arbeidet vurderingen gjelder, er dokumentert. For å forstå refleksjoner og egenvurdering og for å kunne vurdere elevenes/lærlingenes vurderingskompetanse, er det viktig å vite hva arbeidet de reflekterer rundt dreier seg om. Refleksjoner og egenvurdering sier i seg selv lite eller ingenting om yrkeskompetansen, bare noe om den enkeltes opplevelse av eget arbeid og egen læring. For å vurdere yrkeskompetansen trenger lærere og instruktører også innsikt i selve arbeidet og arbeidsprosessen. Når det gjelder dokumentasjon som grunnlag for å forstå elevenes egenvurdering, har yrkesfagene en stor utfordring. For å gi respons på og vurdere elevenes vurderingskompetanse, er det nødvendig med kvalitativ innsikt i arbeidet som blir vurdert.

Egenvurdering

Elevens/lærlingens egenvurdering omfatter å vurdere kvaliteten på eget arbeid, egen læring og de forholdene som har betydning for opplæringen. Målet er å sikre kvalitet på opplæringen og at elevene skal utvikle nødvendig læringskompetanse. Egenvurderingen bør vektlegges både i hverdagen og som grunnlag for oppsummering og vurdering av læringsarbeidet over tid, for eksempel hver 14. dag og hvert halvår. Det er viktig å understreke at egenvurderingen ikke trenger å være skriftlig, men kan være i form

560063_Fagopplaering_2016.book Page 65 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

av bilder med stikkord, lydfiler eller som uformelle eller formelle samtaler. Elevenes/lærlingens egenvurdering kan være et godt grunnlag for lærerens/instruktørens tilrettelegging og vurdering av kompetanse. En systematisk egenvurdering vil kunne gi godt grunnlag for å justere kursen underveis i opplæringen, på en måte som sikrer tilpasset opplæring og reell elevmedvirkning. Elevene/lærlingene har både rett og plikt til å delta i vurderingsarbeidet, noe som er nødvendig for at lærer/instruktør skal kunne ta hensyn til læreforutsetninger (forskrift til opplæringsloven § 3-11 og 3-12). Uten slik medvirkning vil tilpasset opplæring være umulig. Det er imidlertid viktig at elevene/lærlingene ikke må vurdere eget arbeid hele tiden, og at de gis muligheten til å eksperimentere og å teste ut redskaper og arbeidsmåter. De kan fort bli «vurderingsstrøtte», særlig hvis de opplever at deres egenvurdering ikke blir tatt på alvor og bidrar til endringer. Evnen til å vurdere kvalitet på eget arbeid er nødvendig for å kunne vurdere hva en har lært av arbeidet. Det betyr at elevenes vurdering av for eksempel hvordan de kommuniserte med kunden, eller hvordan de 6 utførte den teknikken læringsmålet omhandlet, ikke kan vurderes i seg selv, men at både kommunikasjon og teknikk må vurderes ut fra det helhetlige resultatet av arbeidet. Elevene/lærlingene må få delta i vurderingsarbeidet på en måte som gir dem reell innflytelse over egen hverdag i skole eller bedrift, for at de skal oppleve vurderingsarbeidet som nyttig og meningsfullt. Får man ikke til det, blir de fort slitne av stadig å skulle reflektere over og vurdere det meste, og det vil kunne resultere i demotivasjon. Elevene/ lærlingene må forstå hensikten med egenvurderingen og oppleve nytteverdien for at den skal være læringsfremmende og utvikle seg til å bli en naturlig del av deres arbeid. Egenvurderingen skal ikke være omfattende, men bestå av korte refleksjoner og beskrivelser av hvordan 6.

Ønsket læringsresultat etter konkret arbeid eller arbeidsperiode. Læringsmål er en konkretisering av kompetansemålene i læreplanen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 66 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

arbeidet gikk, som en naturlig del av arbeidsprosessen. Forskrift til opplæringsloven legger blant annet opp til at egenvurdering skal ligge til grunn for halvårsvurderingene. Det sier noe om at også nasjonale myndigheter ser på elev-/lærlingmedvirkning i vurderingsarbeidet som viktig. Det er videre viktig at egenvurderingen ikke nødvendigvis innebærer skriving. Det er tankene rundt arbeidet som er viktige. Tankene kan formuleres gjennom lyd, kombinasjon av bilder og stikkord osv. Når det gjelder å presentere tankene, bør elevene få være med på å finne frem til en rasjonell metode som passer for dem.

Vurdering av kvaliteten på elevenes eller lærlingenes daglige arbeid Kriterier for kvalitet

Kvalitet på arbeidet, som grunnlag for å vurdere elevenes/lærlingenes kompetanse og læring, må vurderes ut fra hva som er faglig standard og bestillingen fra kunde eller kollega/leder. Arbeidsprosessen de skal prøves i til fag-/svenneprøven, er et godt utgangspunkt. Vurdering av kvalitet på produkt/ resultat i forhold til bestillingen Aktuelle kriterier for vurdering • valg av løsninger • teknisk utførelse • samarbeid med kunden/brukeren • disponering av tid • orden Planlegging med begrunnelse for valgte løsninger Oversiktlig og fokusert, nødvendige opplysninger om arbeids- og ansvarsfordeling, tidsbruk osv., valg av løsninger i forhold til bestillingen, begrunnelse for valgene ut fra for eksempel økonomi, helse, miljø og sikkerhet, kultur, etikk

Helhetlig vurdering

560063_Fagopplaering_2016.book Page 67 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Gjennomføring av arbeidet Teknisk utførelse, disponering av tid, nødvendig underveisvurdering eventuelt i samarbeid med oppdragsgiver Egenvurdering av kvaliteten Underveis i arbeidet og etter at det er gjennomført, med hensyn til kvalitetskriterier som over og eventuelt andre forhold eleven eller lærlingen mener er viktig Dokumentasjon • i henhold til standard i bransjen og bedriftens rutiner • hensiktsmessig slik at den viser resultat og arbeidsprosess, som grunnlag for kvalitetsvurdering og faglig dialog

Vurdering av læring og kompetanse knyttet til et enkelt arbeid Hvilken kompetanse eleven/lærlingen viser i forbindelse med et enkelt arbeid, bør vurderes ut fra hva som er i fokus for læringen eller for arbeidet i den aktuelle perioden. 1. Grunnlag for å vurdere elevens/ lærlingens kompetanse

2. Vurdering av elevens/ lærlingens kompetanse ut fra læringsmålene

Vurdering av produktet / resultat av elevens eller lærlingens arbeid, ut fra kravspesifikasjon i oppgaven eller oppdraget Eksempel: • valg av løsninger i forhold til bestilling • teknisk utførelse og funksjon • tidsbruk • kommunikasjon • design og estetikk

Eksempel: • effektiv bruk av tid • avklaring av bestilling og arbeid i samarbeid med kunden • nøyaktighet • arbeidsprosess i forhold til HMS

560063_Fagopplaering_2016.book Page 68 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Vurdering av opplæringen Eksempel på skjema som kan brukes som grunnlag for dialog eller skriftlig vurdering: Navn: Trinn/Bedrift: Periode: Utdanningsplaner/lærefag: Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet: Forhold som har betydning for arbeid og læring Egen – elevens/lærlingens arbeidsinnsats Egen – lærernes/instruktørenes arbeid Medelevers/kollegers betydning for læringsarbeid og arbeidsmiljø Lærernes/instruktørenes betydning for læringsarbeid og arbeidsmiljø Skolens/bedriftens tilrettelegging (utstyr, lokaler osv.) Hvordan undervisningen og arbeidsoppgavene har vært relevante og meningsfulle med tanke på elevens interesser og utdanningsplaner: • hvordan fagene henger sammen • relevans Hvordan elevene har innflytelse på eget læringsarbeid Hvordan eleven/lærlingen bidrar til å utvikle læringsmiljøet i klassen Hva jeg vil gjøre annerledes i neste arbeidsperiode Hva jeg tenker andre kan gjøre annerledes i neste periode

Elevens/lærlingens vurdering

Lærerens/instruktørens vurdering

560063_Fagopplaering_2016.book Page 69 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Dokumentasjon Dokumentasjon

For at dokumentasjonen skal kunne fungere som grunnlag for læring (underveisvurdering) og av læring (sluttvurdering) i yrkesfagene, må den være hensiktsmessig. Den må vise både arbeidsprosessen og resultatet av arbeidet på en måte som gjør det mulig å drøfte og vurdere kvaliteten på både det faglige arbeidet og på læringsprosessen. Skal dokumentasjonen bli et godt grunnlag for faglig dialog og vurdering for eleven/lærlingen og for læreren/instruktøren/sensor, må den i mange tilfeller bestå av både bilder, tekst og kanskje lyd. Dette varierer fra lærefag til lærefag. Mange elever og lærlinger opplever dokumentasjonsarbeidet som lite nyttig og delvis bortkastet tid. I skolen opplever mange å bruke mer tid på dokumentasjonsarbeid enn på å lære det yrket de vil utdanne seg til, noe som er betenkelig med tanke på kva7 litet i yrkesutøvelsen på sikt. Det er derfor viktig å finne frem til en dokumentasjonsform som ivaretar yrkenes behov for å oppnå kvalitetsforbedring og læring. Mye av dokumentasjonen i skolen handler om å skrive rapporter, noe som få fagarbeidere har behov for i sin yrkeshverdag. Dokumentasjonen handler også i mange tilfeller om refleksjon og egenvurdering, som ikke ses i sammenheng med det faglige arbeidet, noe som vanskelig gir grunnlag nok for vurdering av og dialog rundt kvalitet og yrkeskompetanse. Dokumentasjonens innhold og form må tilpasses yrkesfagene. Dokumentasjonen må være enkel, rask å utføre og utvikles med utgangspunkt i bransjenes spesielle behov dersom den skal bidra til å utvikle kvaliteten i yrkesutøvelsen. En lærling dokumenterer bedre at han kan mure en vegg ved å sende bilder eller små videosnutter fra prosessen enn ved å beskrive arbeidet med ord. Yrkeskompetanse kan ikke dokumenteres i sin helhet, men det er viktig å finne frem til en dokumentasjon som viser yrkeskompetansen så godt som mulig, og som kan utføres raskt nok til at den kan bli en naturlig del av læringsarbeidet. 7.

Karstensen, S. mfl. (2007): Læring i Vandreboka – et yrkesdidaktisk perspektiv. Kjeller: Høgskolen i Akershus

560063_Fagopplaering_2016.book Page 70 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Hva er de nasjonale kravene til dokumentasjon? Dokumentasjon av elevenes/lærlingenes/lærekandidatenes kompetanse Læreplanen krever at elever/lærlinger skal kunne dokumentere eget arbeid. Det samme krever forskriften til opplæringsloven i kapittelet som omhandler fagog svenneprøver. Det er kanskje de viktigste føringene for at elever og lærlinger i fagopplæringen må lære å dokumentere eget arbeid på en måte som viser kvalitet på arbeid og kompetanse. Alle som har gjennomgått videregående opplæring, har rett til å få opplæringen dokumentert. Dokumentasjon og kvalitetssikring av opplæringen i skole og bedrift Utover den dokumentasjonen elever, lærlinger og lærekandidater skal gjøre, skal også skoler og bedrifter dokumentere sin opplæringsvirksomhet. Fylkeskommunene bestemmer hvordan opplæringen skal dokumenteres, for at de skal kunne kontrollere om læringsarbeidet er i samsvar med læreplanverket. Lærebedriften skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæring av lærlinger og lærekandidater (opplæringsloven § 4-4 og 4-7, forskrift til opplæringsloven § 2-1 og 113). Lærebedriften plikter å gi den informasjonen fylkeskommunen krever for å vurdere godkjenningen av bedriften som lærebedrift. Lærebedriften skal også medvirke til å etablere administrative systemer og å innhente opplysninger som trengs for at de selv og fylkeskommunen skal kunne vurdere opplæringen (forskrift til opplæringsloven § 11-3).

Hva er hensiktsmessig dokumentasjon i yrkesfagene? Dokumentasjonen skal ikke bare ivareta nasjonale krav, men også ulike behov hos ulike brukere: elever, lærlinger, lærere, instruktører, fagansvarlige, sensorer og prøvenemnder.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 71 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Hva skal dokumenteres? Utvalgte arbeider, som til sammen viser bredde ut fra lærefagets behov for kompetanse i henhold til læreplanen, skal dokumenteres. Her er det viktig at ikke alle arbeidene skal dokumenteres, men at det er nye, kanskje spesielt utfordrende arbeider som dokumenteres, på en måte som gir grunnlag for faglig dialog. 1 Dokumentasjon av daglig læringsarbeid a) Hva eleven/lærlingen har gjort. Pila (modellen på side 54) med begrunnelser b) Hva eleven/lærlingen har tenkt rundt det han eller hun har gjort. Begrunnelser, refleksjon og egenvurdering 2 Dokumentasjon av læring etter en periode, for eksempel hver 14. dag eller hver måned 3 Dokumentasjon av kompetanse i henhold til kompetansemål, for eksempel hvert halvår Hvordan? Først og fremst er det viktig å bruke det som finnes av hverdagsdokumentasjon i læringsarbeidet. Hverdagsdokumentasjon kan være for eksempel årsplaner, periodeplaner, skisser, tekniske tegninger, kartlegginger og rapporter i henhold til faglige normer, oppgavetekster, oppdragsbeskrivelser osv. Formen på dokumentasjonen må vurderes ut fra det enkelte lærefagets behov. I de fleste lærefagene er det imidlertid behov for bilder for å vise fagarbeidets kvalitet. I mange fag trenger en også en viss underveisdokumentasjon i form av bilder, da deler av fagarbeidet bygges inn før produktet ferdigstilles. Det gjelder for eksempel isolering av vegger, legging av varmekabler, armering av betong og sårbehandling. En kombinasjon av bilder og stikkord eller tekst er godt egnet i de fleste yrkesfagene, og er enkel å bruke. Mobiltelefonen er et ideelt redskap, da de fleste ungdommer har den i lomma hele tiden.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 72 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Dokumentasjon av et enkeltarbeid og læring Eksempel på dokumentasjon av praktisk arbeid innen elektro Vg2, fra Strømmen videregående skole: Varmekabel Av: Hans Hansen

Dato: 27.02.2009

Yrke: Elektriker

Helhetsbeskrivelse

Kommentar fra veileder

Her er vi på Café Sjakk Matt nede i Oslo, der vi skulle legge tre varmekabler ved inngangspartiet.

Vurdering: Godkjent Hei. Dette ga en god oversikt over det arbeidet du har utført. Bildene gir en enkel og god beskrivelse av hvordan vi legger varmekabel med festebånd både innendørs og utendørs. Bra. Vi kaller det å «pigge opp gulvet» akkurat slik du sier. Ofte en nødvendig, men ikke alltid like spennende del av faget. Festbånd er en av flere metoder for å feste varmekabel, og du beskriver bra hvordan dette monteres. Jeg kan i tillegg tenke meg å vite areal for både inngangsparti 2 og gang innenfor (antall m ). Når vi beregner størrelsen på varmekabel (antall watt) bruker vi arealet på rommet/ området i tillegg til hvor den legges (type rom, innendørs utendørs osv.)

«Pigging» Vi måtte starte med å «pigge» gulvet som jeg kaller det, du kan se maskinen vi har brukt her på første bildet. Lagde arbeidstegning som viser hvordan kabelen legges (bilde nr. 2). Festebånd For å få noe feste til varmekabelen må man ha festebånd som sitter i gulvet, så da har vi målt opp, boret opp hull, satt i plugger og strammet feste båndet og skrudd det fast. Se bilde nr. 3 for å ta en titt på hvordan det ble med festebånd. Varmekabel Vi skulle legge tre varmekabler, to på 1300 W (de som er ytterst på hver sin side av rommet) og en rett innenfor døra på 550 W (se bilde nr. 4). Vi startet med å snurre/rulle ut hele kabelen for å se hvor mye cc (centeravstand) vi skulle ha mellom klemmene på festebåndet.

Varmekabel, inngangsparti

Bilde nr. 2

560063_Fagopplaering_2016.book Page 73 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

Bilde nr. 1

Bilde nr. 3

Bilde nr. 4

Beskrivelse og begrunnelse

Kommentar fra veileder

Legging av varmekabelen: Vi startet med cc 10 (10 cm) og etter at vi kom halvveis fant vi ut at vi ikke hadde fått kabelen over hele gulvet hvis vi brukte cc 10, så vi måtte gå opp til cc 15 for å dekke hele gulvet.

Det er mange som «prøvelegger» varmekabelen før den festes og på den måten beregner cc-avstand «i praksis». Det finnes en enkel metode å beregne ccavstand på forhånd, og jeg ber deg diskutere det med meg eller en annen veileder. Gjerne med utgangspunkt i dette eksempelet. (NB! Da trenger vi areal på området varmekabelen har blitt lagt).

Refleksjoner/helhetsvurdering

Kommentar fra veileder

Materialer/produkter: Varmekabel x 2 1300 W, varmekabel x 1 550 W, festebånd x 1, gulvplugger, skruer.

God oversikt over hva du har brukt. Her kan du i tillegg ta med hva som «overrasket deg» (cc-avstand, hvor lett det er å skade kabelen / ta vare på kabel osv.)

Verktøy: «pigger», batteridrill, avbiter, merkepenn, tommestokk. Produksjon og prosess: Vi fikk startet veldig seint pga. at vi måtte vente på materialene, men vi fikk startet så fort vi fikk dem og holdt et jevnt og raskt tempo hele veien, ble litt forsinkelser pga. at vi gikk tom for festebånd men vi ringte Solar og fikk levert en pakke på døra. Tidsbruk: 12:00–15.30 HMS: Mye støy inni dette lokalet pga. snekkere som boret og saget pluss andre folk som driver med sitt rett over øra på oss så hørselvern var godt å ha gjennom dette arbeidet. Støvmaske hadde også vært fint men vi hadde ikke. Tettsittende hansker var fint, mye skarpe kanter i betongen og på festebåndet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 74 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 4

Dette har jeg lært

Kommentar fra veileder

Dette var første gang jeg la en varmekabel, jeg har vel lært å legge festebånd og legge kabelen i klemmer på båndet. Man må være forsiktig når man legger den, det er litt kjipt å ha lagt hele kabelen og så finne ut til slutt at du har et stort brudd i kabelen pga. at du ikke har vært nøye nok. At den ikke kan ligge helt klint sammen pga. at da vil varmekabelen brenne opp av varme.

Flott. Du har nå gjennom praksis lært å legge varmekabel. Ja, varmekabel og mye annet elektrisk materiell kan lett skades. Dette er en nyttig og viktig erfaring å ta med seg videre.

Dette må jeg lære mer om

Kommentar fra veileder

Må lære litt mer om det å finne ut hvor mye effekt/ W man skal ha på hver kvadratmeter. Kanskje vite litt mer om hvilke «skader» som kan ødelegge kabelen, og hvor mye den tåler.

Helt enig. Vi må bruke denne loggen til å vise hvordan vi beregner størrelsen (antall W) på varmekabel for ulike rom, og se på hvordan vi beregner ccavstand. I tillegg bør vi se på hvordan vi gjennomfører sluttkontroll på varmekabel. Sluttkontroll skal nemlig også gjennomføres underveis. I dette tilfellet skal en «se over kabel» (f.eks. om det er skade, om den er forsvarlig festet m.m.) og isolasjonsmåle (megge) kabelen før den støpes inn. Disse opplysningene skal fylles inn på et skjema. Flott Hans. Denne loggen ga et meget godt bilde av hva du har gjort, og er et glimrende utgangspunkt for å gjennomgå det meste av det du trenger å kunne rundt varmekabel.

Hvorfor? Dokumentasjonen skal ivareta følgende: 1 Elevens eller lærlingens behov for dokumentasjon som grunnlag for – å lære av eget arbeid – å vise hva han/hun kan

560063_Fagopplaering_2016.book Page 75 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Vurdering og dokumentasjon gjennom hele fagopplæringen

2 Bransjens/bedriftens/skolens behov for – å drøfte og kvalitetssikre arbeid og opplæring – å vurdere elevens eller lærlingens kompetanse – grunnlag som gjør det mulig å tilrettelegge for tilpasset opplæring/jobb – grunnlag for eventuelt å kunne tilby læreplass/jobb 3 Sensors behov for – å få innsikt i eksamenskandidatens kompetanse; arbeid og forståelse for arbeidet – som grunnlag for å vurdere kandidatens yrkeskompetanse – som grunnlag for faglige dialoger 4 Formelle krav til dokumentasjon fra nasjonale myndigheter og fra fylkeskommunen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 76 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 5

Tilrettelagt opplæring i bedrift. Lærekandidatordningen LIV MARIT MEYER PETERSEN Liv Marit Meyer Petersen er rådgiver i Vestfold fylkeskommune, fagopplæringsseksjonen. Hun er formidlingsansvarlig for lærlinger og lærerkandidater og teamleder for formidlings- og kontraktsteamet.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 4-1 til 4-6 Forskrift til opplæringsloven §§ 3-11, 3-14, 3-49, 3-60, 3-64, 6A, 11-4

Hva er forskjellen på en lærling og lærekandidat? Hovedforskjellen mellom en lærling og en lærekandidat er at målet med opplæringen er forskjellig. Lærlingen skal nå alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten har som mål å nå deler av læreplanmålene. Det skal utarbeides en individuell læreplan ut fra kandidatens evner og forutsetninger.

Hvem er lærekandidat? Opplæringsloven § 4-1 definerer hvem som er lærekandidat. De fleste av de som søker seg ut som lærekandidat har hatt en individuell plan for sin opplæring fra ungdomsskolen og videregående skole. Målet er å mestre arbeidsoppgaver i en bedrift hvor kravet ikke er fag-/svennebrev, og få arbeid etter at kompetanseprøven er bestått.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 77 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilrettelagt opplæring i bedrift. Lærekandidatordningen

Hva er målet for lærekandidaten? Målene er blant annet å gi økt mestring i opplæringssituasjonen, oppnå en så høy kompetanse som mulig, bli kvalifisert for arbeidslivet og legge grunnlag for videre vekst både faglig og personlig.

Hvordan foregår opplæringen? Ifølge opplæringsloven § 4-5 skal det opprettes en skriftlig opplæringskontakt mellom lærebedrift og lærekandidat når læreforholdet starter. Lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med opplæringskontrakten. Det skal også utarbeides en arbeidsavtale mellom bedrift og lærekandidat. Den skal ivareta rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler for begge parter (jf. opplæringsloven § 4-2). I tillegg skal det utarbeides en individuell plan for hver enkelt kandidat som beskriver de opplæringsmålene som lærekandidaten skal mestre. Grunnlaget for denne planen er skolens vurdering av elevens faglige og personlige nivå, søkerens egne ønsker om hva opplæringen skal føre frem til og bedriftens vurderinger av hva som er realistisk å gjennomføre i læretiden. For å få til et helhetlig opplæringsløp bør avgiverskole være med å utarbeide planen. Planen må evalueres og kan endres i løpet av opplæringstiden slik at den til enhver tid er tilpasset lærekandidatens utviklingsmuligheter og vekst.

Hvordan skjer søkningen? Prosedyrene for å søke opplæringskontrakt varierer noe fra fylke til fylke. Fagopplæringskontoret eller inntakskontoret i hvert enkelt fylke kan svare for det enkelte fylket. I alle fylker foregår søkningen på internett, men søknadsfristen varierer fra 1. februar til 1. mars. Videre er det ulikt hva som kreves av dokumentasjon fra bl.a. PPT som skal ligge ved søknaden. Se mer om dette på www.vilbli.no.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 78 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 5

Helhetlig opplæring. Overgang skole – bedrift Det er viktig å få til en helhetlig opplæring og tenke et fireårig løp ved inntak til videregående skole. Elevens realistiske målsetting og plan bør defineres så tidlig som mulig, og det er viktig å få til utplassering eller praksis i løpet av skoletiden enten det er i ungdomsskolen eller i videregående skole. Det er ett av kriteriene for å lykkes med å skaffe en egnet opplæringsplass for lærekandidaten.

Hvor lang er læretiden? Læretiden for lærekandidater er normalt den samme som for lærlinger. Den fastsatte strukturen for opplæring i faget må følges, men det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilken helhetlig løsning som er best for lærekandidaten med tanke på kandidatens målsetting. Det kan inngås opplæringskontrakt etter ett år i videregående opplæring eller rett etter ungdomsskolen.

Har lærekandidaten rett til spesialundervisning? Lærekandidater har ifølge opplæringsloven § 4-2 samme tilgang til pedagogisk-psykologisk tjeneste som lærlinger og elever i videregående opplæring. Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven.

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med spesielle behov Bedriftene som tar inn lærekandidater under 25 år med spesielle behov, kan søke om ekstraordinære midler etter at opplæringskontrakten er godkjent.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 79 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilrettelagt opplæring i bedrift. Lærekandidatordningen

Tildelingskriteriene er de samme som for lærlinger og praksisbrevkandidater. Med spesielle behov menes manglende evner for å få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Lærebedriften som har ansvar for lærlingen kan få tilskudd til lønn og reiseutgifter for den som veileder/underviser lærekandidaten. Bedriften kan få tilskudd på inntil seks klokketimer per uke i 47 uker. Utfyllende informasjon om ekstratilskudd finner du i kapittel 7.

Bedriftens rettigheter og plikter Bedrifter som tar inn lærekandidater skal være godkjent av fylkeskommunen (jf. opplæringsloven § 4-3). Lærebedrifter får tilskudd til opplæring fra fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet. I opplæringsloven § 4-4 er bedriftens rettigheter og plikter beskrevet. Rettighetene og pliktene er de samme som for lærlinger. Se også kapittel 9.

Lærekandidatens rettigheter og plikter I opplæringsloven § 4-2 er lærekandidatens rettigheter og plikter beskrevet. Den regulerer blant annet retten til opplæring i henhold til opplæringskontrakten. Se også kapittel 11.

Heving og endring av en opplæringskontrakt Etter samtykke fra fylkeskommunen kan en opplæringskontrakt endres i løpet av læretiden til en lærekontrakt med fageller svennebrev som målsetting. Endringen kan også være fra lærekontrakt til opplæringskontrakt. En opplæringskontrakt kan heves dersom partene er enige om det. Dette er som for lærlinger regulert i opplæringsloven § 4-6. Se også kapittel 18.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 80 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 5

Gjennomføring av kompetanseprøve Lærekandidaten skal ved slutten av kontraktstiden gå opp til en kompetanseprøve som viser nivået opplæringen har ført frem til. Kompetanseprøven reguleres i forskrift til opplæringsloven § 3-49. Fylkeskommunen har ansvar for at kompetanseprøven blir gjennomført i samsvar med gjeldende regelverk. Prøven skal gjennomføres i den bedriften lærekandidaten har hatt hoveddelen av opplæringen. Det er bedriften som har ansvar for oppmelding til kompetanseprøve. Det er fylkeskommunens ansvar at lærekandidatene får den tilrettelegging de har krav på ved gjennomføring av kompetanseprøven, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-64. Det er fylkeskommunen som i henhold til forskrift til opplæringsloven § 3-60, har ansvar for at kompetanseprøven blir utarbeidet og vurdert. Lærekandidaten skal prøves i forhold til målene i den individuelle planen. Innenfor de rammene som er satt i den individuelle planen skal prøven utarbeides og gjennomføres etter samme prinsipp som for fagog svenneprøver, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-57 og 3-58. Når kompetanseprøven er gjennomført og bestått får lærekandidaten et kompetansebevis.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 81 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere? OLAV F. HORNE Olav Horne jobber ved fagopplæringskontoret i Buskerud og har blant annet ansvar for service- og samferdselsfagene og for internasjonalisering. Han har tidligere arbeidet som ingeniør innen offshoreindustrien i Norge.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 4-3 og 4-5

Hvordan rekruttere nye medarbeidere? De fleste bedrifter vil på et eller annet tidspunkt ha behov for å ansette nye medarbeidere, enten som et resultat av naturlig frafall, behov for styrking av kompetanse eller som en følge av økt arbeidsmengde. I nedgangstider og i perioder med lavkonjunktur i samfunnet kan det i mange tilfeller være gunstig å sikre bedriftens kontinuitet med tanke på opprettholdelse av arbeidsstyrke og kompetanse gjennom inntak av lærlinger. Noen bedrifter og enkelte bransjer har en klar strategi på å sikre fremtidig kompetanse gjennom inntak av arbeidstakere også i perioder der produksjon av varer og tjenester synker. Uavhengig av årsaken bak en nyansettelse vil bedriftene alltid ha et ønske om at de nye medarbeiderne innehar visse faglige kvalifikasjoner. Med et slikt utgangspunkt ser vi at bedriften i hovedsak har to alternative strategier å forholde seg til ved en nyansettelse: – ansette en ferdig utdannet person med ønskede kvalifikasjoner og kompetanse

560063_Fagopplaering_2016.book Page 82 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

– ansette en person som bedriften selv lærer opp, både med faglig kompetanse og bedriftsinterne kvaliteter

«Skreddersydde» fagarbeidere

Det er selvfølgelig mange ulike vurderinger som ligger til grunn for bedriftens veivalg, og det vil ikke være mulig å si at den ene varianten er å foretrekke uten at man kjenner de interne forholdene som råder i den enkelte bedrift ved det aktuelle tidspunktet. Likevel er det slik at vi forholdsvis enkelt kan peke på noen av fordelene ved å rekruttere ufaglærte personer som bedriftene både former og utdanner. Bedrifter som tar inn lærlinger, vil få «skreddersydde» fagarbeidere for egen produksjon. Den sikreste måten å rekruttere på er derfor å sørge for at ungdom til enhver tid vet at det er læreplass å få i det/de faget/fagene din bedrift representerer. Det beste signalet du i så måte kan gi om rekruttering, er at din bedrift er godkjent som lærebedrift (alene eller som medlem av opplæringskontor eller -ring, se kapittel 17). Det er særlig viktig at dette er informasjon som ungdom i nærmiljøet er godt kjent med, da det er avgjørende for å få best mulig effekt av det potensialet som ligger i konseptet «lærebedrift». Det er flere viktige aspekter knyttet til markedsføringen av en bedrift som lærebedrift: ungdommene i nærmiljøet ser at din bedrift trenger arbeidskraft, bedriften vil fortløpende holde seg orientert om eventuelle endringer innenfor relevante fagområder, samtidig som bedriften gjennom inntak av lærlinger legger til rette for at skolemyndighetene kan opprettholde utdanningstilbudet i faget. Det kan bli mye vanskeligere å rekruttere dersom ungdommen svikter eller skoletilbudene ikke finnes. I tillegg vil bedrifter som er godkjente som lærebedrifter, sende ut signaler til både samarbeidspartnere og nye arbeidstakere om at de innehar bestemte kvaliteter med hensyn til så vel kompetanse som samfunnsmessig engasjement. Ungdom som søker læreplass, søker i dag til det offentlige (fylkeskommunen der de er hjemmehørende) direkte over internett (via nettstedet www.vigo.no) og henter ned de opplysningene de trenger om tilbudet der. Noen fylker har også lansert muligheten for bedriftene til å håndtere søkerne til læreplass elektronisk, uten at papirer sendes i

560063_Fagopplaering_2016.book Page 83 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere?

Ansettelser

posten. Mange fylker har egne oversikter på sine nettsider der alle de godkjente lærebedriftene er sortert etter de ulike lærefagene. På denne måten vil en godkjent lærebedrift automatisk bli presentert på internett for potensielt fremtidige arbeidstakere. For å nå de riktige søkerne kan det derfor være av avgjørende betydning at bedriften er presentert på internett. Videre har alle fylkeskommunene lagt ut informasjon om sine utdanningstilbud på www.vilbli.no. Dersom bedriften ikke allerede har egne nettsider, bør dette vurderes. Mange av opplæringskontorene har også egne nettsider hvor bedriften din eventuelt kan bli presentert. Når bedriftens ledere har konkludert med at de skal ta inn én eller flere lærlinger, er det i hovedsak to måter å gå videre på. Man kan velge å kontakte fagopplæringskontoret i hjemfylket og samarbeide med dette om å finne en lærling, eller man kan søke lærlingen gjennom de samme kanaler som brukes ved en vanlig ansettelse. Imidlertid er det lurt å kontakte fagopplæringskontoret for å avklare detaljene ved en eventuell inngåelse av lærekontrakt, da søkerens skolebakgrunn og arbeidspraksis avgjør lengden av kontrakten og eventuell teori som mangler. Dersom bedriften (også) trenger medarbeidere som ikke har kompetanse i alle deler av et fag, kan det være en god løsning å ta inn en lærekandidat (se kapittel 5). Det skal da skrives en opplæringskontrakt i stedet for en lærekontrakt, men regelverket er på de fleste punkter det samme som for inntak av en ordinær lærling.

Hvordan blir man godkjent som lærebedrift? Dersom en bedrift ønsker å ta inn lærlinger, eller tegne lærekontrakt med arbeidstakere som allerede er ansatt i bedriften, må den ta kontakt med fagopplæringskontoret i hjemfylket for å bli en godkjent lærebedrift i det aktuelle faget. Selve søknadsprosedyren varierer noe fra fylke til fylke, men er forsøkt tilrettelagt på en slik måte at saksbehandlingen er rask og i samsvar med bedriftenes behov.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 84 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

Bedriftsgodkjenning

For å bli godkjent som lærebedrift må bedriften ha en slik virksomhet at den kan dekke innholdet i læreplanen for faget. I tillegg må det finnes en person i bedriften som har slik bakgrunn i faget at han eller hun kan godkjennes som faglig leder. Dersom man ikke alene fyller vilkårene for godkjenning, kan man likevel få ta inn lærlinger ved å bli medlem i et opplæringskontor eller en opplæringsring (se kapittel 17). Reglene for godkjenning finnes i opplæringsloven § 4-3 og i forskrift til opplæringsloven § 11-1. Både loven og forskriftene finnes på www.lovdata.no. Er bedriften godkjent som lærebedrift, vil man i noen fylker alltid få tilbud om lærlinger fra fylkeskommunen. Praksis avviker noe fra fylke til fylke, og i noen tilfeller vil eleven bli bedt om selv å kontakte en godkjent, navngitt lærebedrift. På den måten får bedriften formidlet lærlinger som er motivert for å komme til din bedrift. Nye godkjente lærebedrifter blir i enkelte fylker besøkt av fagkonsulenter fra fagopplæringskontoret mens andre inviterer/innkaller til kurs.

Hva er en intensjonsavtale?

Intensjonsavtale

Ungdom har i dag rett til utdanning som fører til studie- eller fagkompetanse. Eleven har derfor krav på at fylkeskommunen fremskaffer en læreplass eller en skoleplass dersom han eller hun ønsker det. For å kunne oppfylle elevens rettigheter ønsker noen fylkeskommuner å opprette en særskilt avtale om læreplasser (intensjonsavtale) med lærebedriftene. Det at en slik avtale opprettes mellom en lærebedrift og fylkeskommunen v/fagopplæringskontoret, innebærer at bedriften har til hensikt å ta inn lærling(er) i ett eller flere fag. Fylkeskommunen på sin side vil så langt det er mulig forsøke å skaffe den lærlingen bedriften ønsker. Fylkeskommunen kan bl.a. presentere lærebedriftene på sine internettsider og/eller i skolekatalogen. Så lenge intensjonsavtalen gjelder, vil bedriften normalt bare være forpliktet til å motta én eller flere elever til intervju. Det er fortsatt bedriften som suverent avgjør hvilke lærlinger den skal ansette, og om

560063_Fagopplaering_2016.book Page 85 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere?

de vil ha lærling. Bindingen i avtalen innebærer normalt altså ikke noe juridisk ansvar, men mer en moralsk forpliktelse knyttet til et ønske om å ta inn en lærling. De fagopplæringskontorene som bruker intensjonsavtaler, kan ha litt avvikende praksis for hvordan avtalen brukes. Ta kontakt med fagopplæringskontoret i ditt fylke og be om informasjonsmateriell, eventuelle retningslinjer og skjema for intensjonsavtale.

Kan bedriften ta kontakt med en videregående skole direkte? Videregående skoler

Dersom bedriften ønsker å være spesielt aktiv i arbeidet med rekruttering, kan den godt ta kontakt med videregående skoler direkte. Med Kunnskapsløftet er faget prosjekt til fordypning innført i videregående opplæring (ofte forkortet PF eller PTF). Dette er et fag som hos mange videregående skoler erstatter det som tidligere ble kalt utplassering i bedrift. En slik langsiktig og strategisk tenkning der bedriftene engasjerer seg i skolenes arbeid med PTF kan vise seg å være en svært god investering. Dette vil både være en god måte for bedriften til å finne de lærlingene som er best egnet til å jobbe i nettopp denne bedriften, samtidig som det gir den videregående skolen muligheter til å tilby elevene gode alternative opplæringsarenaer innenfor et fremtidig yrke. Dersom bedrifter er usikre på hvordan et slikt samarbeid bør etableres, kan de ta kontakt med fagopplæringskontoret i hjemfylket, som kan formidle kontakt med bedrifter som allerede nyttiggjør seg av dette konseptet.

Hva med kontakt med en ungdomsskole? Ungdomsskoler

For bedrifter som ønsker å utvide sin strategiske og langsiktige rekruttering, kan det også være nødvendig å gå helt ned i ungdomsskolen for å skaffe seg lærlinger. Mange ungdommer begynner å tenke på valg av

560063_Fagopplaering_2016.book Page 86 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

utdanning allerede på ungdomstrinnet. I mange utdanningsmiljøer i Norge er det for tiden stor vekt på karriereplanlegging. I denne forbindelse har flere byer i Norge nå fått sine egne karrieresenter der rådgivere jobber med å veilede unge mennesker i deres valg av fremtidig yrke. Noe av grunntanken her er at ungdom så tidlig som mulig skal begynne å planlegge utdanningen ut fra tanker om fremtidig yrkesvalg. Dette er noe som begynner å få fotfeste helt ned i ungdomsskolen, og som meget vel kan være med på å gjøre at ungdom tar sine yrkesvalg tidligere enn før. Dette er i tråd med Kunnskapsløftet og er fulgt opp ved at det våren 2008 ble godkjent et nytt fag i ungdomsskolen; utdanningsvalg. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har bygd opp et system for kontakt med skoler som kalles «partnerskapsavtaler». Dette er en ordning som forutsetter formalisert samarbeid mellom grunnskole, videregående skole og lokalt næringsliv. Mange har gode erfaringer med en slik form for samarbeid, og ordningen bygges ut flere steder i landet. Les mer om dette i kapittel 2. I noen fylker er det vanlig å arrangere større utdanningsmesser i tidsrommet november–februar, dvs. i tiden før elevene skal søke seg til skole- eller læreplass. Søknadsfristen er 1. mars. Det er ikke uvanlig at bedrifter deltar i stor grad med messemateriell i samarbeid med skoler eller opplæringskontor for å markedsføre egne fagområder. Fagopplæringskontoret i fylket kan gi nærmere informasjon om organisering.

Praksis er viktig! Utplassering

I Reform 94 var utplassering i bedrift en viktig metode for de videregående skolene for å la elevene få en smakebit på yrkeslivet. Noen skoler organiserte det slik at elevene var utplassert én dag i uka over en lengre periode, mens hos andre ble elevene utplassert i to perioder på 14 dager. Tidspunkt og varighet av utplasseringen varierte fra skole til skole, likevel var det liten tvil om viktigheten av utplasseringen i bedrift.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 87 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere?

Litt forenklet kan vi si at faget prosjekt til fordypning er metoden «utplassering i bedrift» i organiserte former. Fagets omfang er på seks timer per uke på Vg1 og ni timer per uke på Vg2. Formålet med PTF for elever på Vg2 er at de skal fordype seg i mål fra læreplanen for opplæring i bedrift, eller Vg3-læreplanen som den også omtales. PTF skiller seg klart fra tidligere utplasseringsperioder fordi det lages en individuell opplæringsplan for den enkelte elev (ofte i samarbeid med bedriften der eleven har opplæringen) og elevene får vurdering med karakter i faget. Karriere Akershus har utarbeidet en egen brosjyre om prosjekt til fordyping som skolene og bedriftene kan bruke i sitt samarbeid. Brosjyren kan lastes ned fra www.karriere-akershus.no. Noen få videregående skoler har valgt å beholde utplassering som metode for elevene i tillegg til at de har PTF som eget fag. Litt av bakgrunnen for dette er nok at PTF er et fag der elevene selv velger blant tilgjengelige opsjoner. Altså kan en elev, om han eller hun ønsker det og skolen kan tilby dette, velge for eksempel fysikk som fag i PTF. En annen kan velge å jobbe i en bedrift der han eller hun har et ønske om å bli lærling. Gjennom PTF oppnår du selv å bli kjent med eleven(e) og øker muligheten til å finne den «rette» lærlingen/lærekandidaten for din bedrift. Samtidig har du mulighet til å overbevise den eleven du ønsker, om at din bedrift er den riktige for ham eller henne. I en del tilfeller skriver skolen og bedriften avtaler om slik utplassering. En god utplasseringsperiode kan føre til lærekontrakt, som igjen kan føre til en dyktig fagarbeider for bedriften. Vær oppmerksom på at når du er godkjent som lærebedrift (eller kan bli det), kan du gi en elev i skolen fortrinnsrett til læreplass i din bedrift. Å gi en elev en slik fortrinnsrett forplikter mer enn en vanlig intensjonsavtale. Det stilles imidlertid ingen krav til at eleven har vært utplassert i bedriften for å kunne tegne en fortrinnsavtale om læreplass. Likevel er det selvsagt svært viktig at bedriften kjenner eleven godt hvis man vil gi ham eller henne fortrinnsrett. Eleven skal da gis skriftlig bekreftelse fra bedriften om dette slik at forhåndsavtalen legges ved søknaden om læreplass når denne sendes fylkeskommunen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 88 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

Fagopplæringskontoret i de fleste fylker har et nært samarbeid med de videregående skolene. Et av de viktigste samarbeidsområdene gjelder nettopp utplassering i bedrift. På noen steder ivaretas fagenes interesser overfor skolene av opplæringskontorer eller -ringer (se kapittel 17). Et samlet fremstøt kan være mer effektivt enn mange enkeltfremstøt mot skolene.

Kan jeg rekruttere lærlinger gjennom NAV? NAV

Oppgaven til NAV er blant annet å være meldested for den som blir arbeidsledig, og hjelpeinstans for å skaffe nytt arbeid til ledige. NAV har Norges største jobbsøke-database på internett (www.nav.no). NAV tar også hånd om andre oppgaver, blant annet samarbeider de med skolemyndigheter om utdanningsspørsmål av betydning for rekrutteringen av arbeidskraft. Noen fylker har inngått gjensidig forpliktende avtaler med NAV om et samarbeid rundt potensielle lærekandidater. Sammen legger partene til rette for at flest mulig som tilhører denne gruppen søkere, får gjennomført sin opplæring i bedrift. Dersom du velger å ta inn en person gjennom NAV, må du være oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell på denne ordningen og lærlingordningen. En person som rekrutteres gjennom NAV, har ikke automatisk fagbrev i faget som målsetting. Imidlertid er det slik at det i enkelte tilfeller kan tegnes lærekontrakt/opplæringskontrakt med personer som er formidlet gjennom NAV. Når det gjelder læretidens lengde og eventuelle manglende teoriopplæring for kandidaten, er det viktig at bedriften tar kontakt med fagopplæringskontoret i hjemfylket for å avklare disse spørsmålene. Bedriften må ta ansvar for manglende teoriopplæring ved å «kjøpe» denne hos fylkeskommunen dersom den ikke kan besørge det selv eller ved hjelp av opplæringsring eller -kontor. «Kjøpe» betyr at det økonomiske tilskuddet som bedriften mottar fra fylkeskommunen, kan bli redusert for den tiden lærlingen er i skole. Slike avtaler om teoriopplæring inngås mellom bedriften og fylkeskommunen, se kapittel 13. Både for å få hjelp til egen (ev. felles) teoriopplæring og for å komme frem til greie

560063_Fagopplaering_2016.book Page 89 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere?

avtaler med fylkeskommunens fagopplæringskontor kan det være nyttig å være tilsluttet en opplæringsring eller et opplæringskontor.

Annonsere i avisen eller i andre medier? Ved å annonsere i dagsavisene vil man normalt også bli registrert i NAVs jobbsøkingsdatabase. Det finnes også en rekke alternativer om du vil annonsere på internett. Dersom fylket ditt ikke benytter seg av intensjonsavtaler, vil en godkjenning som lærebedrift gi bedriften de samme fordelene som en intensjonsavtale gjør. Dette innebærer at bedriften vil få tilgang på alle søkerne i faget, og søkerne får informasjon om din bedrift. En annonse i avisen og presentasjon på internett vil da ha en litt annen hensikt, nemlig det å få elevene til å ønske seg til din bedrift når de skal ha utplassering eller sender søknad om læreplass til fylkeskommunen. På mange måter vil derfor en annonse og presentasjon på internett i denne sammenhengen mer fungere som reklame for faget og for din bedrift. Ikke desto mindre er det viktig at presentasjonen gir de riktige signalene til den gruppen du ønsker å nå. Den gunstigste tiden å annonsere i avisen på vil sannsynligvis være i januar, februar og mars. Likeså er det viktig at bedriftens nettsider er oppdatert når søkerne får tilgang til søknaden via internett, normalt i løpet av den første uka i januar hvert år. Når søknadsfristen går ut 1. mars, må eleven ha bestemt seg for om han eller hun ønsker læreplass eller annen utdanning. Samtidig må eleven angi hvilken bedrift han eller hun helst ønsker å være lærling i.

Kan hvem som helst begynne i lære? Lærekontrakt

Ja, i dag er det mulig å tegne lærekontrakt med de aller fleste personer. Imidlertid er det viktig å kontakte fagopplæringskontoret i hjemfylket for å avklare hvilken type lærekontrakt som skal tegnes i de enkelte tilfeller. Dette vil blant annet innvirke på lærekontraktens lengde, eventuelt krav om teoriopplæring i læretiden, tilskudd m.m.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 90 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

Hvordan organiserer bransjene vanligvis rekrutteringstiltak? Rekrutteringstiltak

Vi har vært inne på dette når det gjelder både messer og såkalte partnerskapsavtaler. I tillegg har mange bransjer opprettet fellestiltak gjennom sine opplæringskontorer. Her utvikles felles materiell som stands, brosjyrer og internettsteder. I kontakt med skoler, fylkeskommuner og sine medlemsbedrifter knytter opplæringskontorene tiltakene sammen i sine respektive regioner. Mange steder har slike kampanjer og arrangementer hatt positiv innvirkning på elevenes søkning til den aktuelle bransjen.

Kan jeg rekruttere voksne som lærlinger eller utdanne egne medarbeidere? Voksenlærlinger

Når bedriften ønsker å tegne lærekontrakt med en person, vil det som tidligere nevnt være viktig å klargjøre hvilken type lærekontrakt som tegnes. I hovedsak skiller vi mellom to hovedtyper av lærekontrakter: – kontrakter tegnet med ungdom med opplæringsrett, formidlet direkte fra videregående skole – kontrakter tegnet med voksne Som nevnt tidligere er den siste typen av lærekontrakter individuell og tilpasset kandidatens bakgrunn, noe som igjen medfører at lærekontraktene er av ulik lengde og har ulike krav til supplerende teoriopplæring. Voksne født før 1. januar 1978 har egne rettigheter til utdanning dersom de ikke tidligere har gjennomført treårig videregående opplæring (§ 4A-3). Dette betyr at noen av de voksne du enten har i bedriften, eller som du ønsker å rekruttere fra andre steder, har rett til å få dekket kostnadene til teoretisk opplæring der målet kan være fageller svennebrev.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 91 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan kan bedriften rekruttere fremtidige fagarbeidere?

Voksenopplæringsreformen kan i noen tilfeller medføre at de voksne ønsker å ta ut sin rett ved først å gå i skolen. Da vil disse melde seg som læreplassøkere og bli formidlet på ordinær måte som nevnt først i kapittelet. Når det gjelder opplæring av voksne, er det viktig å presisere at det er det enkelte individ som har rett til opplæring, og at bedriften ikke kan kreve å få opplæring for sine ansatte i medhold av bestemmelsene som utgjør voksenopplæringsreformen. Den viktigste og vanligste veien inn i utdanning for voksne vil sannsynligvis bli gjennom det som kalles realkompetansevurdering. Se mer om dette i kapittel 15 og 16 om realkompetanse og praksiskandidater.

Kan jeg få fagarbeidere uten å ha lærlinger?

Fagarbeidere

Som nevnt tidligere er det flere måter en bedrift kan tilegne seg fagarbeidere på; man kan ta inn ungdom fra videregående skole og tegne lærekontrakt, bedriften kan ta inn voksne fra andre fag og utdanne dem gjennom lærlingordningen, eller man kan rekruttere ferdig utdannede fagarbeidere. Mange voksne med eller uten rett til utdanning er ikke interessert i lærekontrakt som voksen lærling fordi dette forplikter for mye. For bedrifter som har bruk for fagarbeidere, kan det da være fornuftig å ansette hjelpearbeidere og så legge til rette for at disse kan avlegge fageller svenneprøve som praksiskandidater, se kapittel 15 og 16. Også her kan voksenopplæringsreformen spille inn fordi voksne som faller inn under rettighetsbegrepet, kan velge å ta ut retten i form av eksamensrettede kurs med sikte på fag-/svenneprøve som praksiskandidat. Ved å benytte de ordningene som faller inn under dette, kan bedriften gjennom planmessig intern opplæring legge til rette for at en stor andel av de ansatte har fageller svennebrev. Dette kan være viktig i konkurransen om oppdrag både i nåtid og fremtid.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 92 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 6

Hvor mange lærlinger/lærekandidater kan bedriften ta inn? Lærlinger

Bedriften har ansvar for at lærlingen får den opplæringen som læreplanen i faget sier. Så lenge det skjer, er det i utgangspunktet ingen begrensninger. En bør likevel være oppmerksom på at enkelte tariffavtaler trekker opp slike grenser. For den enkelte bedrift vil det vanligvis være en vurdering av forholdet mellom faglærte arbeidstakere og antallet ufaglærte/lærlinger, som forteller noe om bedriftens kapasitet med hensyn til inntak av lærlinger.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 93 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 7

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater TORILL STAVIK ANGVIK Torill Stavik Angvik er konsulent i seksjon for opplæring i bedrift utdanningsavdelingen I Møre og Romsdal fylkeskommune. Hun jobber med tilskudd til lærebedrifter, godkjenning av lærekontrakter og statistikk og rapportering.

Hvem kan få tilskudd? Tilskuddsberettiget

Alle bedrifter og opplæringskontor som har lærlinger/lærekandidater, vil få tilskudd etter satser fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Satsene som er beskrevet, er hentet fra et skriv fra Utdanningsdirektoratet publisert 07.10.2015 (sist endret 19.01.2016). Skrivet finner du her: http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/satserlarlinger-og-larekandidater-for-2016/

Hva er kravet for å få tilskudd? Vilkår for tilskudd

Lærekontrakten for lærlingen og opplæringskontrakten for lærekandidaten må være godkjent av fylkeskommunen i det fylket opplæringen blir gitt.

Hvem står for utbetalingen? Utbetaler

Fylkeskommunen forestår alle utbetalinger av tilskudd for godkjente kontrakter. Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunene etter satser fastsatt av kunnskapsdepartementet med hjemmel i forskrift til opplæringsloven § 11-4.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 94 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 7

Når utbetales tilskuddene? Alle tilskudd som baserer seg på antall godkjente kontrakter, blir utbetalt to ganger per år – etterskuddsvis. Grunnlaget for utbetalingen er registrerte kontrakter per 30. juni og 31. desember. Utbetalingstidspunkt

Faktisk utbetaling skjer så snart all nødvendig kontroll er foretatt og tilskuddene er godkjent.

Hvilke tilskudd kan gis? Fylkeskommunene har finansieringsansvaret for alle lærekontrakter og opplæringskontrakter. Et unntak: Utdanningsdirektoratet gir et ekstraordinært tilskudd for lærlinger med særskilte behov. Dette må søkes spesielt – se eget avsnitt. Tilskuddstyper

1 Basistilskudd I utbetales for lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 4-5. 2 Basistilskudd II utbetales for lærlinger som har fylt 21 år, og som tegner lærekontrakt, eller for lærlinger som har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring. 3 Ekstra tilskudd i små håndverksfag. 4 Ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter for lærlinger og lærekandidater med spesielle behov.

Hvordan er de ulike tilskuddssatsene? Basistilskudd I

Basistilskudd I Satsen er på 139 066 kroner per lærling eller lærekandidat for ett år med fulltids opplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen, men tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift, dvs. også for verdiskapingsdelen. Kontraktene er tilskuddsberettiget fra den datoen læreforholdet begynner. I praksis gir dette følgende satser:

560063_Fagopplaering_2016.book Page 95 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

Satser 5 794 kroner per måned i 24 måneder (tilsvarer ett års opplæring og ett års verdiskaping) 7 726 kroner per måned i 36 måneder (tilsvarer to års opplæring og ett års verdiskaping) 8 692 kroner per måned i 48 måneder (tilsvarer tre års opplæring og ett års verdiskaping)

I fag med annen læretid i bedrift enn hhv. to, tre og fire år gjelder samme prinsipp som over. Det gis basistilskudd kun for opplæringsdelen, ikke for verdiskapingsdelen. Tilskuddet fordeles imidlertid jevnt over hele læretiden i bedrift. På bakgrunn av dette kan fylkeskommunene regne ut de månedlige satsene. Lærebedrifter som tar inn praksisbrevkandidater, får basistilskudd I for begge årene. Hvis fylkeskommunen tar ansvar for deler av opplæringen, blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Dersom fylkeskommunen godkjenner lærekontrakt/opplæringskontrakt med en elev som avbryter alternativ opplæring i skole og velger å gå ut i lære, må fylkeskommunen vurdere om det er grunnlag for å redusere opplæringstiden i bedrift. Det gis ikke tilskudd for eventuell godkjent avkorting av opplæringstiden. Elever som tegner lærekontrakt etter å ha gjennomgått alternativ Vg3 i skole, utløser ikke basistilskudd fordi lærekontrakten i dette tilfellet bare vil gjelde verdiskaping og ikke opplæring. Det gis ikke basistilskudd I for lærekontrakter/opplæringskontakter tegnet med lærlinger som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring.

Basistilskudd II

Basistilskudd II Basistilskudd II gis til bedrifter for lærekontrakter med lærlinger som har fylt 21 år og har full opplæring i bedrift etter opplæringsloven § 45 tredje ledd, samt for lærekontrakter med lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 96 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 7

Lærlinger som har fylt 21 år, skal ha prøvetid på seks måneder, jf. opplæringsloven § 4-5, tredje ledd. Prøvetiden er en del av læretiden. Satsen for Basistilskudd II for lærekontrakter er 4 229 kroner per lærling per måned i hele læretiden i bedrift, totalt 50 748 kroner i året. I denne ordningen gjøres det ikke forskjell på opplæringstid og verdiskapningstid.

Hva menes med små håndverksfag? Verneverdige fag

Små håndverksfag er definert som fag som det av historiske eller samfunnsmessige grunner er viktig å bevare, fag som er truet, og fagkunnskaper som står i fare for å gå tapt på grunn av mangel på nyrekruttering. Denne listen endres over tid. Oversikten over små håndverksfag er hentet fra Norsk Håndverksinstitutt (www.handverksinstituttet.no) pr. januar 2016. For lærekontrakter inngått etter 1. januar 2016 utløser følgende fag tilskudd: • Blyglasshåndverkerfaget

• Nautisk instrumentmakerfaget

• Buntmakerfaget

• Optronikerfaget

• Bøkkerfaget

• Orgelbyggerfaget

• Børsemakerfaget

• Reipslagerfaget

• Filigransølvsmedfaget

• Salmakerfaget

• Forgyllerfaget

• Seilmakerfaget

• Gipsmakerfaget

• Skinn- og pelsduodjàr

• Gjørtlerfaget

• Skomakerfaget

• Glasshåndverkerfaget

• Smedfaget

• Gravørfaget

• Storurmakerfaget

• Herreskredderfaget

• Strikkehåndverksfaget

• Horn-, bein- og metallduodjàr

• Sølvsmedfaget

• Håndbokbinderfaget

• Taksidermistfaget

• Håndveverfaget

• Tekstilduodjàr

• Keramikerfaget

• Trebåtbyggerfaget

• Møbeltapetserfaget

• Kostymemesterfaget

560063_Fagopplaering_2016.book Page 97 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

• Kurvmakerfaget

• Treduodjàr

• Maskør- og parykkmakerfaget

• Treskjærerfaget

• Modellbyggerfaget

• Urmakerfaget

• Modistfaget

• Veve- og håndstrikkeduodjàr

• Tredreierfaget

Stimuleringstilskudd Ordningen ble innført med 20 mill. kroner i 2014 for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Midlene er gitt i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Ordningen er videreført i statsbudsjettene for 2015 og 2016 på samme nivå, men med endret innretning. Fra 2016 kan fylkeskommunen benytte midlene friere for å motvirke økt arbeidsledighet blant unge. De kan benyttes til økt lærlingstilskudd for spesielt utsatte fagområder, eller til tiltak for å sikre at yrkesfagelever som ikke får læreplass og må ta Vg3 i skole, får et kvalitativt godt tilbud.

Hva blir samlet tilskudd i disse små håndverksfagene? Tilskuddssatser

For lærlinger og lærekandidater som utløser basistilskudd I og som tegner lærekontrakt i ett av disse fagene, utbetales det tilskudd som for lærlinger og lærekandidater for øvrig, dvs. basistilskudd I. I tillegg til basistilskuddet gis et ekstra tilskudd på 56 210 kroner per lærling eller lærekandidat per år for hele læretiden i bedrift, også for verdiskapingsdelen.

Hva blir tilskuddet for voksne lærlinger i disse små håndverksfagene? Voksne lærlinger

For lærlinger som tegner kontrakt i små og verneverdige fag, etter opplæringsloven § 4-5, eller som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 98 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 7

For lærekontrakter gjelder følgende sats: 8 030 kroner per lærling per måned (96 356 kroner per år) for læretiden i bedrift, også for verdiskapingsdelen.

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med spesielle behov (www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle-tilskuddsordninger/Andremottakere/Bedrifter-som-tek-inn-larlingar-med-sarskilde-behov/) Retningslinjene tok til å gjelde 31.05.2013. Målgruppen De under 25 år som oppfyller et av disse kriteriene. – Lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. Med særskilte behov mener vi lærlinger/lærekandidater som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. – Kandidater som frem til nå har vært innenfor forsøksordningen med praksisbrev. – Lærlinger og lærekandiater med kort botid i landet og svake norskkunnskaper. Med kort botid i landet mener vi inntil 6 års botid i Norge ved søknad om tilskudd. – Dersom summen av alle godkjente søknader overstiger bevilgningen som er avsatt for posten, vil det bli foretatt en forholdsmessig avkorting på alle godkjente søknader, se punkt 3.2. i retningslinjene. Tilskuddet kan kun gis til opplæringskontor eller bedrifter med ansvar for: – lærlinger med særskilte behov – lærekandidater med særskilte behov – kandidater som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev Opplæringskontor og bedrifter benevnes med samlebegrepet lærebedrift. Kandidater som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev, benevnes som kandidater.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 99 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

Hva er bakgrunnen for ekstratilskuddet? Målet med tilskuddsordningen er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov mulighet til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. For å stimulere lærebedrifter til å tegne flere lærekontrakter/opplæringskontrakter med minoritetsspråklige, kan tilskuddet også brukes til lærlinger og lærekandidater med svake norskkunnskaper og kort botid i Norge. Intensjonen er at ungdommene lettere skal komme ut i det ordinære arbeidslivet.

Hvem kan motta ekstratilskuddet? Lærebedrifter. Fylkeskommunene videreformidler tilskuddet til lærebedriften.

Hva kreves for å få ekstratilskuddet? Lærebedrifter som har inngått – lærekontrakt med lærlinger med særskilte behov – opplæringskontrakt med lærekandidater med særskilte behov – lærekontrakt med lærlinger med kort botid i landet og svake ferdigheter i norsk – opplæringskontrakt med lærekandidater med kort botid i landet og svake ferdigheter i norsk kan via fylkeskommunen søke om tilskudd. Det kan gis tilskudd for maksimalt ett år om gangen. Dersom det er behov for tilskudd utover ett år for samme lærling/lærekandidat/ kandidat, må det sendes ny søknad hvor det skal ligge ved en rapport fra foregående tilskuddsperiode, som viser hvordan midlene er benyttet. Perioden det søkes tilskudd for må ha en start- eller sluttdato som er innenfor +/- 12 måneder i forhold til gjeldende budsjettår.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 100 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

100

Kapittel 7

Det kan søkes om ekstratilskudd ved ekstra utgifter til: Personellressurser Lærebedrifter som har lærlingen/lærekandidaten/kandidaten, kan få tilskudd for maksimum 6 klokketimer per uke i 47 uker. Dersom det samlede timetall for søkeren overstiger bevilgningen avsatt for posten, vil tilskuddet bli avkortet forholdsmessig for den enkelte tilskuddsmottaker. Satsen per januar 2016 er 381 kroner per klokketime.

Vil alle som søker kunne få ekstratilskuddet? Tilskuddsordningen er budsjettstyrt. Bevilgningen i statsbudsjettet har direkte innvirkning på størrelsen på tilskuddet som kan innvilges.

Hvor finner jeg søknadsskjema? Elektronisk søknadsskjema finner du på www.udir.no/Regelverk/ Tilskudd/Skjema/Soknadsskjema-og-skjema-for-bedrift---Bedriftersom-tek-inn-larlingar-med-sarskilde-behov/

Hva må søknaden inneholde? Lærebedriften sender inn søknad til fylkeskommunen (elektronisk). Søknaden skal kvalitetssikres av fylkeskommunen som har det faglige og administrative ansvaret for gjennomføring av fagopplæringen i fylket, jf. opplæringsloven § 4-8. Fylkeskommunen skal benytte elektronisk søknadsskjema. Søknaden fra lærebedriften/fylkeskommunen må inneholde opplysninger om følgende når søknaden gjelder tilskudd for lærling eller lærekandidat med særskilte behov: – Hvilke særlige behov lærlingen/lærekandidaten har, og hvilke spesielle behov for tilrettelegging dette medfører. Det må vedlegges en

560063_Fagopplaering_2016.book Page 101 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

– – – – – –

101

sakkyndig vurdering av nyere dato fra pedagogisk-psykologisk tjeneste og eventuelt uttalelse fra andre faginstanser som dokumenterer dette. Uttalelsen bør være utarbeidet i samarbeid med lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften. Hvilke tiltak som skal iverksettes, og hvordan midlene er planlagt brukt i denne sammenheng. Hvilken tidsperiode det søkes om tilskudd for. En redegjørelse for planlagt bruk av tilskuddet. Kopi av inngått lærekontrakt/opplæringskontrakt. En begrunnelse fra fylkeskommunen som dokumenterer behovet for tilskuddet. Dersom søknader gjelder lærling/lærekandidat som har mottatt tilskuddet tidligere, skal det ligge ved rapport fra forrige tilskuddsperiode.

Det er utarbeidet skjema for lærebedriften og mal for tilråding fra fylkeskommunen. Skjemaene finnes på nettsiden www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Skjema/Soknadsskjema-og-skjema-for-bedrift---Bedrifter-som-tek-inn-larlingar-med-sarskilde-behov/ En søknad fra lærebedriften skal inneholde følgende opplysninger når søknaden gjelder tilskudd til lærlinger, eller lærekandidater, med kort botid i landet og svake ferdigheter i norsk: – hvilke utfordringer lærlingen/lærekandidaten har i forhold til ferdigheter i norsk, og hvilke særskilte behov for tilrettelegging dette medfører. Det må enten vedlegges en bekreftelse på at lærlingen/ lærekandidaten har karakteren 2 eller dårligere i norsk fra skoledelen av opplæringen eller et vedtak om særskilt språkopplæring fra skoledelen av opplæringen. Det skal ha blitt gitt særskilt språkopplæring etter dette vedtaket også ved skoleopplæringens avslutning, eventuelt fremdeles dersom lærlingen/lærekandidaten fremdeles mottar opplæring som elev – hvilken tidsperiode det søkes om tilskudd for – en redegjørelse for planlagt bruk av tilskuddet

560063_Fagopplaering_2016.book Page 102 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

102

Kapittel 7

– botid i landet skal dokumenteres ved bostedsattest fra folkeregisteret – dersom søknaden gjelder lærling/lærekandidat som har mottatt tilskuddet tidligere, skal det ligge ved rapport fra forrige tilskuddsperiode – kopi av inngått lærekontrakt/opplæringskontrakt

Er det noen søknadsfrist? Søknaden skal være mottatt av Utdanningsdirektoratet innen 1. oktober kl 24.00.

Kan bedriften få tilskudd for voksne lærlinger? Målgrupper for dette tilskuddet er lærlinger/lærekandidater og praksisbrevlærlinger under 25 år.

Hva skjer med tilskuddet dersom lærlingen/ lærekandidaten slutter før læretiden er ute? Avbrutt læreforhold

Dersom kontrakten avsluttes (heves) før fastsatt lære-/opplæringstid er ute, skal det gis melding til fylkeskommunen, og tilskudd skal ikke utbetales etter avslutningsdato.

Kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt? Feil utbetalt tilskudd skal korrigeres. Dersom lære-/opplæringskontrakten heves i den perioden det er utbetalt tilskudd for, skal for mye utbetalt tilskudd tilbakebetales av bedriften.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 103 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater

103

Kan tilskuddet avkortes? Lærebedrift som tegner lære-/opplæringskontrakt, er ansvarlig for at lærlingen/lærekandidaten blir gitt opplæring i samsvar med læreplanen som gjelder for opplæring i bedrift. Dersom bedriften og fylkeskommunen har avtalt at fylkeskommunen skal gi deler av denne opplæringen, kan tilskuddet til lærebedriften bli redusert.

Hva skjer med tilskuddet dersom lærlingen/ lærekandidaten slutter før læretiden er ute? Avbrutt læreforhold

Dersom kontrakten avsluttes (heves), før fastsatt lære-/opplæringstid er ute, skal det gis melding til fylkeskommunen, og tilskudd skal ikke utbetales etter avslutningsdato.

Kan for mye utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt? Feil utbetalt tilskudd skal korrigeres. Dersom lærekontrakten heves i den perioden det er utbetalt tilskudd for, skal for mye utbetalt tilskudd tilbakebetales av bedriften.

560063_Alt.fm Page 104 Tuesday, May 3, 2016 9:17 AM

Kapittel 8

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt? HANNE ENGER JENSSEN Hanne Enger Jenssen er ansatt som spesialkonsulent og nestleder i Oslo kommunes opplæringskontor for helseog oppvekstfag. Hun har arbeidet med fagopplæring siden 1996, blant annet som veileder i Utdanningsetaten i Oslo – avdeling for fagopplæring. Hun er bidragsyter til lærebøker og opplæringsbøker innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Hanne Enger Jenssen er sertifisert coach og jobber mot elever og lærlinger ved videregående skole.

MARIANNE WAAGE Marianne Waage er ansatt som seksjonssjef i utdanningsetaten i Oslo kommune – avdeling for fagopplæring. Hun har arbeidet med fagopplæring siden 1987 og i de senere årene vært ansvarlig for seksjonen som har ansvaret for lære-/opplæringskontrakter og fag-/svenneprøver og kompetanseprøver i tillegg til dokumentasjon.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 3-1, 3-3, 3-4, 4-1 til 4-6 og 11-7 Forskrift til opplæringsloven §§ 3-48, 3-62, 11-7 til 11-15

Det kan bare tegnes lære-/opplæringskontrakt med personer som har lovlig opphold og arbeidstillatelse i Norge. Lærlingen/lærekandidaten er for øvrig å betrakte som ansatt i bedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler (opplæringsloven § 4-2).

Hva er en lærekontrakt? Lærekontrakt

En lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom lærling og bedrift/opplæringskontor (opplæringsloven § 4-5). Bedriften/opplæringskontoret må

560063_Fagopplaering_2016.book Page 105 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt?

105

være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen for å kunne tegne lærekontrakt (opplæringsloven § 4-3). Ved å underskrive kontrakten har bedriften forpliktet seg til å gi opplæring i henhold til både den fagspesifikke og den generelle delen av læreplanen. Alle godkjente lærebedrifter må ha laget en plan som viser hvordan de skal legge til rette slik at lærlingen oppnår den kompetansen læreplanen i faget beskriver. Planen skal ta utgangspunkt i den enkeltes muligheter, læreplanens mål og bedriftens virksomhet (opplæringsloven § 4-4). Arbeidstiden til lærlingen skal til sammen ikke være lengre enn den arbeidstiden som gjelder for andre arbeidstakere i faget. Lærlingen er på sin side bl.a. forpliktet til aktivt å benytte bedriftens opplæringsmuligheter.

Hva er en opplæringskontrakt? Opplæringskontrakt

En opplæringskontrakt er en avtale mellom lærekandidat og bedrift/ opplæringskontor (opplæringsloven § 4-5). Bedriften/opplæringskontoret må være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen for å kunne tegne opplæringskontrakt (opplæringsloven § 4-3). Dersom bedriften ikke kan dekke læreplanen fullt ut, kan den få en begrenset godkjenning slik at de kun kan ta imot lærekandidater. Det skal utarbeides en individuell plan som viser hva lærekandidaten skal ha opplæring i og hvordan bedriften skal legge til rette slik at lærekandidaten skal oppnå denne kompetansen. I de fleste sammenhenger er regelverket for slike kontrakter likt som for lærekontrakter, men forberedelsen av kontrakten bør ofte gjøres litt annerledes. Se kapittel 5 om lærekandidater.

Hvem regnes som lærling? Lærling (opplæringsloven § 4-1)

Lærling er den som tegner en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i et godkjent lærefag. Hun/han skal som hovedregel ha bestått alle fag, både fellesfag og programfag. Se oversikt i vedlegg bakerst i denne boka. Det er imidlertid mulig å tegne en lærekontrakt

560063_Fagopplaering_2016.book Page 106 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

106

Kapittel 8

med sikte på full opplæring i bedrift. Lærlingen vil da gjennomføre skolegang og praksis parallelt.

Hvem regnes som lærekandidat? Lærekandidat (opplæringsloven § 4-1)

Lærekandidat er den som tegner en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve. Lærekandidater avlegger en kompetanseprøve ved endt læretid. Kompetanseprøven utarbeides på bakgrunn av de målene han/hun har hatt opplæring i.

Hvor lang er læretiden?

Hovedmodellen

Særløp

Etter tilråding fra de faglige rådene (opplæringsloven § 12-2) fastsetter departementet læretiden for de enkelte lærefagene. Fratrekk for skolegang gis for inntil tolv måneder på hvert nivå (Vg1 og Vg2, eventuelt Vg3). Se forskrift til opplæringsloven §§ 11-8 til 11-15. Lærlingen kan også ha opparbeidet rettigheter med hensyn til læretidens lengde i form av relevant praksis. De fleste fag følger den såkalte hovedmodellen (2+2). Det vil si at opplæringen starter med to år i videregående skole og deretter to år opplæring/verdiskapning i bedrift (opplæringsloven § 3-3). For noen få fag gjelder særløp, som betyr ett år i videregående skole og tre års opplæring/verdiskaping i bedrift. Lærlinger i disse fagene må avlegge en egen eksamen i faget før fag/svenneprøven i tillegg til fellesfagene som gjenstår etter Vg1 (forskrift til opplæringsloven § 3-53). Noen andre fag igjen kalles for såkalt avviksfag eller særskilte fag. De kan enten følge 3+1, 2+2 1/2 eller 3+2 år. De fleste av disse fagene har et utvidet krav til teori og det må avlegges en eksamen til før fag/svenneprøven (forskrift til opplæringsloven § 3-52). Opplæringsloven § 3-3 åpner for muligheten til å tegne lærekontrakt rett etter ungdomsskolen eller etter det første skoleåret i videregående skole (Vg1). Kontakt fylkeskommunen for nærmere informasjon. Endret rekkefølge på opplæringen er også en mulighet. I slike

560063_Fagopplaering_2016.book Page 107 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt?

Opplærings-/ verdiskapingstid

21 år

Rett til opplæring

107

tilfeller bør det settes opp en plan for hvordan lærlingen skal tilegne seg manglende teori. Planen bør følge med lærekontrakten ved innsending til fylkeskommunen for godkjenning. Av den ordinære læretiden i bedrift på to år regnes halvdelen som opplæringstid, mens den andre delen er såkalt verdiskapingstid. I praksis vil det ikke være noe klart skille mellom de to delene, men lærlingen vil selvsagt bidra mer til verdiskapingen i bedriften i slutten av læretiden enn i begynnelsen. Dersom det inngås lærekontrakt med full opplæring i bedrift, for personer som har fylt 21 år (voksne lærlinger), skal det være en prøvetid på seks måneder (se opplæringsloven § 4-5). Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i et læreforhold. Retten må være tatt ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Fylkeskommunen kan, etter søknad, innvilge avbrudd i læretiden uten at retten til opplæring blir brukt opp (jf. opplæringsloven § 3-1). Dersom fylkeskommunen ikke kan skaffe læreplass i bedrift til dem som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole (opplæringsloven § 3-3). Samme læreplan skal legges til grunn for opplæring i skole som for opplæring i bedrift. Elevene har rett til å fremstille seg til fag-/svenneprøve etter opplæringstiden uten å ha gjennomført verdiskapingstiden. Det er anledning til å tegne lærekontrakt for verdiskapingsdelen etter Vg3 i skole, men da uten tilskudd fra fylkeskommunen. Spørsmål om dette kan rettes til fylkeskommunen. Det er normalt ikke anledning til å tegne lærekontrakt i andre lærefag enn dem som angis som sluttkompetanse for det Vg1 og ev. Vg2 som lærlingen har gjennomført.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 108 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

108

Kapittel 8

Kryssløp

Personer med funksjonshemninger

Full opplæring i bedrift

Fylkeskommunen kan gi nærmere informasjon om muligheten til å tegne lærekontrakt for de som har et annet løp. For enkelte fag har departementet åpnet for at fylkeskommunen kan godkjenne lærekontrakt i et lærefag som bygger på ulike Vg1kurs. Dette kalles kryssløp. Fylkeskommunen kan gi nærmere informasjon om slike kryssløp. Fylkeskommunen kan samtykke i at det fastsettes unntak fra kontraktsvilkårene for personer som har begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger (forskrift til opplæringsloven § 11-7. Se også kapittel 4). Det presiseres at det ikke kan gis unntak fra reglene i læreplanverket for Kunnskapsløftet for lærlinger. Alle læreplanmål må som hovedregel være gjennomført og bestått. I henhold til opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd kan fylkeskommunen godkjenne lære-/opplæringskontrakt som avviker fra den opplæringsordningen som er fastsatt i læreplanen for faget. Det betyr at det kan tegnes lære-/opplæringskontrakt etter fullført ungdomsskole.

Når bør lære-/opplæringskontrakt tegnes? Kontrakt (opplæringsloven § 4-5)

Prøvetid (§ 4-5, 3. ledd)

Det skal opprettes skriftlig lære-/opplæringskontrakt mellom lærebedrift/opplæringskontor og lærling/lærekandidat ved læreforholdets begynnelse. Kontrakten skal sendes inn til fylkeskommunen innen én måned etter læretidens start. Lære-/opplæringskontrakten må være godkjent av fylkeskommunen for å være gyldig. Kontrakten gjelder fra den dagen læreforholdet startet. Det skal også inngås en arbeidsavtale som legges ved lære-/opplæringskontrakten eller ligger i lærlingens/ lærekandidatens perm på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendig med samtykke fra verge når det skrives lære-/opplæringskontrakt (opplæringsloven § 4-5 siste ledd). Lærlinger med ungdomsrett under 21 år har ikke prøvetid. Lærlinger over 21 år som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, skal ha en prøvetid på seks måneder. I prøvetiden kan både lærebedrift og lærling si opp læreforholdet. Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 15-3 og 15-6 gjelder selv om det ikke er tegnet skriftlig avtale om prøvetid.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 109 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt?

109

Det er ikke anledning for bedrift og lærling å avtale kortere eller lengre prøvetid. Prøvetiden skal være reell og bør nyttes aktivt av begge parter. I prøvetiden er det 14 dagers gjensidig oppsigelsesfrist.

Hvordan skal lære-/opplæringskontrakten fylles ut? Kontraktsformular

Opplæringsring

Undervisningstilbud

Manglende teori

Selve lære-/opplæringskontraktsformularet, som er fastsatt av departementet, kan fås ved henvendelse til fylkeskommunen eller lastes ned fra www.utdanningsdirektoratet.no. Under rubrikken skjemaer, finnes skjema både for lærekontrakt, opplæringskontrakt og vedlegg som kan være nødvendig. De fleste fylkeskommuner har også alle nødvendige skjemaer på sin hjemmeside. Hvis lærebedriften er tilknyttet en opplæringsring skal godkjent vedlegg til lære-/opplæringskontrakt fylles ut og vedlegges kontrakten ved innsending til fylkeskommunen. Hvis lærlingen/lærekandidaten skal ha opplæring i flere bedrifter, bør avtale om dette også vedlegges kontrakten. Der skal navn på personene som er ansvarlig for opplæringen i hver bedrift i ringen, oppgis. Kontrakten skal også vise til den eller de arbeidsavtaler som lærlingen/lærekandidaten har. For lærlinger som skal ha teori utover Vg2-nivå, særløpsfag eller kontrakter med full opplæring i bedrift, plikter fylkeskommunen å tilby et undervisningstilbud som dekker teorikravet fastsatt i læreplan og gjeldende rundskriv for faget. Det er lærebedriften som skal melde lærlingen til den/de eksamen(ene) som inngår i lærekontrakten/læreplanen (jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-52, 3-53 og 3-54). Skjemaene kan også lastes ned fra www.fagopplæring.net, og fra hjemmesiden til din fylkeskommune. Der vil du også finne en del andre skjemaer som kan lastes ned, for eksempel forslag til arbeidsavtale. Fylkeskommunen vil kunne veilede om hvordan kontrakten skal fylles ut. Fylkeskommunen kan også kreve at f.eks. manglende teori skal føres opp både i punkt 5 og i tilleggsvilkår/merknadsfeltet under punkt 6 i kontrakten. Der skal det fremkomme hvordan bedriften/

560063_Fagopplaering_2016.book Page 110 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

110

Kapittel 8

Undertegning

Arbeidsavtale

opplæringskontoret har planlagt å gi den manglende teoriopplæringen eventuelt om de ønsker å bestille dette av fylkeskommunen. Når kontrakten er ferdig utfylt, skal den undertegnes av bedriftens faglige leder, ansvarlige leder og lærlingen/lærekandidaten før den sendes inn til godkjenning. Disse er også de juridiske partene i kontraktsforholdet. Navnet på den representanten for de ansatte som skal følge opp lærlingen i det daglige, skal også oppgis i kontrakten. Se for øvrig opplæringsloven § 4-7 og kapittel 13. På lære-/opplæringskontrakten skal det henvises til, eller legges ved, en egen arbeidsavtale for lærlingen/lærekandidaten. Forslag til standard arbeidsavtale finnes på www.arbeidstilsynet.no eller på fylkeskommunens hjemmeside.

Må det skrives både arbeidsavtale og lærekontrakt? Ja, det må alltid skrives en separat arbeidsavtale med lærlingen/lærekandidaten. Kontrakten skal vise den eller de arbeidsavtalene som lærlingen eller lærekandidaten har inngått (jf. opplæringsloven § 4-5 andre ledd) og dato for når arbeidsavtalen er inngått. Fylkeskommunen kan be om at arbeidsavtalen skal følge med kontrakten ved innsendelse. Hvis den ikke er vedlagt skal avtalen oppbevares på arbeidsplassen og være tilgjengelig ved forespørsel. Når en bedrift er knyttet til et opplæringskontor, er det medlemsbedriften (lærestedet) som må skrive arbeidsavtale med lærlingen/ lærekandidaten. Lære-/opplæringskontrakten skrives med opplæringskontoret som påfører hvilken bedrift (medlemsbedrift) lærlingen/lærekandidaten er i opplæring ved. Selvstendige lærebedrifter som selv skriver kontrakt med sine lærlinger/lærekandidater, skal gjøre det på samme måten. Ofte har bedriften rutiner for å skrive arbeidsavtaler med nyansatte, og da er det greit å følge disse rutinene også for lærlingene/lærekandidatene. Siden arbeidsavtalen og lære-/opplæringskontrakten regulerer to ulike rettsforhold, kan dette også tale for at en holder de to forholdene atskilt.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 111 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt?

111

For lærlingen/lærekandidaten kan det å inngå en arbeidsavtale betraktes som en del av opplæringens innhold, ut fra at de også senere som arbeidstakere skal inngå arbeidsavtaler. Ved å inngå en slik avtale vil dessuten lærlingen/lærekandidaten få avklart en del spørsmål som mange av dem erfaringsmessig lurer på. For de som har kontrakt med en opplæringsring, må det tegnes arbeidsavtale med hver bedrift som lærlingen/lærekandidaten skal ha opplæring hos. Innholdet må vise til hva lærlingen/lærekandidaten skal ha opplæring i hos hver bedrift. Samlet skal de dekke alle målene i læreplanene.

Vedlegg til kontrakten Dokumentasjon på gjennomført skolegang skal sendes til fylkeskommunen som har godkjent lærebedriften, sammen med tre eksemplarer av lære-/opplæringskontrakten og eventuelt en kopi av arbeidsavtalen. I tillegg må eventuelle praksisattester/læretidsattester legges ved. Lærling/lærekandidat og lærebedrift/opplæringskontor mottar hvert sitt underskrevne og godkjente eksemplar av kontrakten, og fylkeskommunen beholder ett eksemplar.

Kan lærlingen få godskrevet tidligere skolegang/ praksis? Godskriving

Dokumentasjon

Fratrekk for skolegang gis for inntil tolv måneder på hvert nivå (Vg1 og Vg2, eventuelt Vg3). Se forskrift til opplæringsloven §§ 11-8 til 11-15. Lærlingen kan ha opparbeidet rettigheter med hensyn til læretidens lengde i form av relevant praksis. Bedriften foretar i slike tilfelle en vurdering i samråd med lærlingen og foreslår for fylkeskommunen hvor mye av tidligere praksis som kan gi godskrivning. Alle krav om godskriving skal dokumenteres ved hjelp av kompetansebevis/vitnemål fra videregående skole, og praksisattester eller læretidsattest hvis lærlingen har gjennomført deler av et læreforhold

560063_Fagopplaering_2016.book Page 112 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

112

Kapittel 8

tidligere. Det er fylkeskommunen som foretar vurderingen og gjør vedtak i samsvar med gjeldende forskrift. Det påhviler både bedriften og fylkeskommunen å utvise et fornuftig skjønn.

Er det noen klagemulighet når det gjelder godkjenning av lære-/opplæringskontrakt? Klageinstans

Hvis fylkeskommunen ikke godkjenner en lære-/opplæringskontrakt, kan lærebedriften/lærlingen/lærekandidaten klage på avgjørelsen. Klageinstans vil enten være en klagenemnd opprettet av Utdanningsdirektoratet eller en fylkeskommunal klagenemnd. Klagen sendes i første omgang til fylkeskommunen, som er første klageinstans. Hvis klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til klagenemnda.

Kan det godtas endring i læreforholdet? Kontraktsendringer

Heving

Enhver kontraktsendring må godkjennes av fylkeskommunen for å være gyldig. Dette gjelder også endringer av sluttdato pga. sykdom, svangerskap, militærtjeneste eller annet fravær. Eventuell heving av lære-/opplæringskontrakten kan bare skje i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven § 4-5, 3. ledd og § 4-6. Se kapittel 18.

Omgjøring av kontrakt fra lærekontrakt til opplæringskontrakt og omvendt En opplæringskontrakt kan i løpet av læretiden omgjøres til lærekontrakt, men en må være klar over at kravet om bestått i alle teorifag, både fellesfagene og programfagene, da vil bli gjort gjeldende. Likeså kan en lærekontrakt gjøres om til en opplæringskontrakt. Det må da lages en individuell opplæringsplan med avgrenset målsetting. Denne planen må legges ved opplæringskontrakten ved innsendelse til fylkeskommunen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 113 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt?

113

Hvordan avsluttes læreforholdet? Avslutning av lærekontrakt/opplæringskontrakt kan i utgangspunktet foregå på to måter: enten ved at kontrakten heves, eller ved at lærlingen/lærekandidaten fullfører læretiden og går opp til fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve. Fag-/svenneprøven/kompetanseprøven skal normalt være avviklet senest to måneder etter læretidens slutt (forskrift til opplæringsloven § 3-48 og § 3-49). Ved læretidens avslutning opphører ordinært ansettelsesforholdet. Dersom lærlingen skal fortsette i bedriften må det inngås ny arbeidsavtale.

Forlenges kontrakten automatisk ved førstegangs stryk til fag-/svenne-/kompetanseprøve? Hvis fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven ikke blir bestått, kan læretiden forlenges ved en frivillig avtale mellom lærling/lærekandidat og lærebedriften. Legg merke til at fylkeskommunen ikke er medvirkende ved inngåelse av avtalen. Lengden på avtalen avgjøres gjennom vurdering av resultatet på fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven, og lærlingen/ lærekandidaten meldes opp til ny prøve (jf. forskrift til opplæringsloven § 3-62). Selv om læretiden ikke forlenges etter ikke bestått fag-/svenneprøve, plikter lærebedriften å melde opp lærlingen/lærekandidaten til ny prøve.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 114 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 9

Lærebedriftens plikter og rettigheter ESPEN LYNGHAUG Espen Lynghaug er Spesialrådgiver i NHO Mat og Drikke med ansvar for fagopplæring og kompetanse. Han har bakgrunn fra opplæring i bedrift, har svennebrev og er utdannet faglærer. Han har også vært leder av opplæringskontor og prøvenemnd.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven kapittel 4 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4

Fremstillingen her gjelder også for opplæringskontor eller -ring, siden de er definert som lærebedrift i forskrift til opplæringsloven. Når det gjelder lærekandidat, se kapittel 5.

Hva bør bedriftens ledere tenke gjennom før inntak av lærling/lærekandidat? Noen aktuelle spørsmål er: – – – – – – – –

Kan bedriften godkjennes som lærebedrift i det aktuelle faget? Har vi rutiner for introduksjon av nyansatte? Hvordan orientere om bedriften, arbeidstid og lønn? Får lærlingen/lærekandidaten snakke med både faglig og ansvarlig leder samt en representant for de ansatte? Blir læreplanen gjennomgått og drøftet i lys av bedriftens produksjon? Er samarbeid med andre bedrifter aktuelt? Når skrives lærekontrakten/opplæringskontrakten? Har vi et system som sikrer god, planlagt opplæring?

560063_Fagopplaering_2016.book Page 115 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærebedriftens plikter og rettigheter

115

– Hvem skal melde lærlingen til teorikurs (lærlingskole), hvis behov, og prøveavleggelse? – Hva gjør vi ved eventuelle endringer i læreforholdet for lærlingen eller opplæringsforholdet for lærekandidaten? I tillegg må bedriften passe på å – samarbeide godt med fagopplæringskontoret og ha gode intervjurutiner for å få en lærling som passer i bedriften – være oppmerksom på lærlingens erfaring fra prosjekt til fordypning ved ansettelse av nye lærlinger – bruke prøvetiden effektivt (gjelder bare for lærlinger som er eldre enn 21 år) – vurdere hvilken skolebakgrunn lærlingen/lærekandidaten har når læreplanens innhold gjennomgås – vurdere behovet for kompetanseheving hos faglig leder og veileder/ instruktør – følge opp lærlingens føring av opplæringslogg

Hvilke bedrifter kan godkjennes for å ta inn lærlinger/lærekandidater? Krav til lærebedriften

Kravene som stilles for å bli godkjent som lærebedrift, er omtalt i kapittel 6. De samme faglige kravene stilles nødvendigvis ikke til bedrifter som skal inngå opplæringskontrakt med lærekandidat. Se kapittel 5.

Er bedriften godkjent en gang for alle? Fylkeskommunen har rett til å frata en bedrift godkjenningen som lærebedrift. Dette kan skje dersom lærebedriften ikke lenger tilfredsstiller de formelle kravene som stilles. Tilbaketrekking av godkjenning som lærebedrift kan også skje dersom lærebedriften ikke gir god nok

560063_Fagopplaering_2016.book Page 116 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

116

Kapittel 9

Tidsbegrensning

opplæring eller på annen måte bryter noen av sine plikter i henhold til opplæringsloven. Dersom bedriften er uten lærling/lærekandidat i mer enn to år, skal godkjenningen bli vurdert på nytt av fylkeskommunen der bedriften har sin virksomhet.

Hva skal vi gjøre hvis bedriften ikke kan gi opplæring i hele læreplanen for faget? Opplæringsmulighetene

Dersom bedriften har for ensidig produksjon/service og ikke kan dekke hele læreplanen, må den inngå avtale om samarbeid med andre bedrifter i samme bransje. Det kan også inngås et mer formelt samarbeid mellom bedrifter gjennom etablering av opplæringskontor eller opplæringsring, se kapittel 17. Erfaringer med slikt samarbeid om utveksling av lærlinger er gode. Mange bedrifter deltar i et formalisert samarbeid om fagopplæringen. Uavhengig av samarbeidsform er det nyttig å nedfelle vilkårene for omplassering av lærlingen i en klar, skriftlig avtale.

Hvordan bør lærebedriften ta imot lærlingen?

Lærestart

Lærlingen bør, som alle nyansatte, gjøres kjent med bedriften, dens avdelinger, personalpolitikk og arbeidslivets lover og avtaler. Det er viktig å ha en god plan for å introdusere lærlingen i bedriften. Lærlingen/lærekandidaten bør bli kjent med hvordan opplæringen er planlagt gjennomført. Særlig er det viktig å informere om planlagt overflytting mellom avdelinger i bedriften eller mellom bedrifter dersom slikt samarbeid er etablert. Overflytting som det ikke er informert om ved starten av læretiden, kan bli oppfattet som straff av lærlingen. Overflytting som er presentert som en del av opplæringsplanen, kan derimot oppfattes som noe positivt. For lærlinger som skal ha teoriopplæring, bør det utarbeides en plan for dette. Også fylkeskommunens fagopplæringsenhet må informeres om dette.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 117 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærebedriftens plikter og rettigheter

117

Hvilke faglige forpliktelser har lærebedriften? Forpliktelser

Opplæringen i bedriften skal skje etter en fastsatt, nasjonal læreplan. Lærlingen skal gjøres kjent med planen (og prøveforskriftene) og gis opplæring i henhold til denne. Dersom læreplanen foreskriver teoriopplæring ut over det som normalt gis første og andre år i videregående skole (Vg1 og Vg2), skal bedriften gi teoriopplæringen selv, i samarbeid med andre, eller sørge for å melde behovet for slik teoriopplæring til fylkeskommunen. Se kapittel 13. Når det gjelder lærekandidater på opplæringskontrakt, skal målet for opplæringen være avtalt med fylkeskommunen og kandidaten selv. Opplæringstiden avsluttes med en kompetanseprøve i tråd med de faglige målene. Se for øvrig kapittel 5. Bedriften bør jevnlig foreta en egenvurdering av sine rutiner.

Har bedriften ansvar for teoriopplæringen for lærlingen? Ansvar

Svaret kan være ja. Se kapittel 13.

Hvem skal så sørge for teoriopplæringen? Teori

Ved oppretting av lærekontrakt må gjenstående, obligatorisk teoriopplæring klarlegges. Lærebedriften og fylkeskommunen må avtale hvordan denne skal dekkes. Det samme gjelder hvis opplæringen skjer i regi av et opplæringskontor. Hvordan ordningen for øvrig er utformet, fremgår av kapittel 13.

Hvordan sikrer myndighetene at lærebedriften holder god kvalitet? Opplæringsloven § 4-7 omhandler vurdering av den enkelte lærebedrift. Se www.lovdata.no.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 118 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

118

Kapittel 9

Kvalitet

Lærebedriften skal organisere opplæringen slik at læreplanens mål kan oppnås. Bedriften plikter å legge til rette for et samarbeid med lærlingen som sikrer god opplæring. Interne planer, bruk av opplæringslogg og god kommunikasjon er tiltak som sikrer slik måloppnåelse. Dyktige instruktører for lærlingene er verdifulle for bedriften. Se kapittel 10 om instruktørens arbeid. Fylkeskommunen skal etter opplæringsloven § 4-8 rettlede og følge opp lærebedrifter. Fylkeskommunen kontrollerer også at lærebedriftene fyller kravene for å få godkjenning; at bedriften kan gi opplæring som er i tråd med læreplaner, og har utstyr og kompetanse til å drive slik opplæring. Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd til fylkeskommunen om godkjenning av lærebedrifter og kvalitet i fagopplæringen. Forskriften til opplæringsloven § 11-1 gjør det klart at det er den fylkeskommunen lærebedriften er lokalisert i, som har ansvar for å godkjenne og følge opp lærebedriften.

Har godkjente lærebedrifter plikt til å tegne lærekontrakt? Plikt til lærekontrakt

Nei, en bedrift som er godkjent lærebedrift, har ikke plikt til å tegne lærekontrakt. Lærekontrakt skal tegnes bare i de tilfeller der bedriften skal gi den de ansetter en opplæring som er i tråd med læreplanen for faget, betale vedkommende lærlinglønn, kreve tilskudd fra fylkeskommunen eller melde den ansatte opp til fag-/svenneprøve som lærling. I motsatt fall skal det bare skrives en arbeidsavtale. En juridisk bindende lærekontrakt skal opprettes i begynnelsen av læreforholdet i alle fag som er lagt inn under opplæringsloven. Se kapittel 8.

Er det noen prøvetid? Prøvetid

Personer over 21 år som inngår lærekontrakt, har prøvetid på seks måneder. Det er viktig at begge parter benytter prøvetiden til å finne ut om lærlingen passer i faget og miljøet, samt vurderer mulighetene

560063_Fagopplaering_2016.book Page 119 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærebedriftens plikter og rettigheter

119

til å nå de fastsatte målene. I prøvetiden kan både bedrift og lærling si opp læreforholdet. Hvis arbeidsgiver ønsker å si opp lærlingen, er det ikke nok med «synsing». Arbeidsgiveren må godtgjøre hva oppsigelsen bygger på. Det er også viktig at arbeidsgiver kan dokumentere at lærlingen har fått den opplæringen som kreves for de oppgavene han eller hun har blitt satt til. I prøvetiden er det 14 dagers oppsigelsestid, og lærlingen må ha melding om eventuell oppsigelse senest 14 dager før prøvetidens utløp. Les mer om dette i kapittel 18.

Skal lærebedriften melde fra om endringer i læreforholdet?

Endringer i læreforholdet

Dersom det oppstår endringer i læreforhold, slikt som lengre sykefravær, permisjon, militærtjeneste osv., som fører til at læretiden må forskyves, må melding om dette sendes fylkeskommunen umiddelbart. Se kapittel 19. Hvis lærebedriftens virksomhet utvikler seg på en slik måte at fullgod fagopplæring blir umulig eller driften opphører, skal også fylkeskommunen varsles umiddelbart.

Kan et læreforhold heves? Ja, det er mulig. Se kapittel 18.

Hvem har ansvaret for at opplæringen blir dokumentert? Både lærling og bedrift har ansvar for at den opplæringen som gis blir dokumentert. For de fleste fag er det utarbeidet en opplæringslogg (se www.vilbli.no). Men også annen dokumentasjon kan brukes. Slik dokumentasjon er et viktig element i et planmessig og kvalitetssikret

560063_Fagopplaering_2016.book Page 120 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

120

Kapittel 9

opplæringsprogram. Se eget kapittel (kapittel 4) om vurdering og dokumentasjon.

Kan lærlinger pålegges overtid? Lærlingen er arbeidstaker i bedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale. Dette gjelder også overtid. Dersom lærlingen/lærekandidaten følger teoriopplæring samtidig med praktisk opplæring i bedriften, skal arbeids- og skoletid til sammen ikke overskride lengden av arbeidstid som gjelder for andre arbeidstakere.

Har lærlinger rett til vanlig ferie? Ja, lærlinger og lærekandidater har de samme rettigheter til ferie og fridager som andre arbeidstakere.

Hvilken lønn skal lærlinger/lærekandidater ha? Spørsmål om lønn til lærlinger/lærekandidater er, på samme måte som for andre arbeidstakere, fastsatt i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Dersom lærebedriften har inngått tariffavtale, har lærlingen rett til tariffestet lærlinglønn. I lærekontrakten skal det opplyses om hvilken tariff som benyttes. Dersom arbeidsforholdet ikke er regulert gjennom tariffavtale, skal lønn og arbeidstid angis i lærekontrakten. Dette bør også inkludere lønn ved overtidsarbeid. Les mer i kapittel 11.

Hvilke tilskuddsordninger har lærebedriften rett til? De fleste lærebedrifter som har lærlinger og/eller lærekandidater, har rett på tilskudd. Tilskuddene utbetales av fylkeskommunen hvor lærebedriften er godkjent. Tilskuddenes størrelse fastsettes av departe-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 121 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærebedriftens plikter og rettigheter

121

mentet. Betingelsene for utbetaling og tilskuddenes størrelse er omtalt i kapittel 7.

Når skal fag-/svenneprøven avlegges? Fag-/svenneprøve

Det er bedriften som skal melde lærlingen opp til prøve. Den teoretiske delen av fag-/svenneprøven skal normalt være bestått før lærlingen kan gå opp til praktisk prøve. Den praktiske prøven skal avlegges ved læretidens slutt, tidligst to måneder før og senest to måneder etter læretidens utløp. Se for øvrig kapittel 14 når det gjelder fag-/svenneprøve.

Skal lærekandidatene opp til fagprøve? Kompetanseprøve

Etter endt opplæringstid skal lærekandidater opp til en avsluttende kompetanseprøve som gjennomføres i regi av bedriften/fylkeskommunen. Lærekandidaten vil få utstedt kompetansebevis etter avsluttet opplæringstid. Se nærmere om dette i kapittel 5.

Er ansettelsesforholdet automatisk slutt etter fag-/ svenneprøven eller kompetanseprøven? Læretidens slutt

Ja, ved fullført læretid opphører arbeidsforholdet/arbeidsavtalen. Dersom lærling/lærekandidat og bedrift er enige om å forlenge arbeidsforholdet, skal det inngås ny arbeidsavtale.

Hvilket ansvar får lærebedriften i fag der modellen med to år i skole og to år i lære fravikes? Selv om det er mulig å gjennomføre opplæringen etter en rekke ulike modeller, for eksempel med hele opplæringstiden i bedrift, følger de fleste opplæringsforløp modellen to år i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift. For noen lærefag har departementet fastsatt avvik fra denne modellen, da fagets læretid er gjort lengre. I noen fag er det og

560063_Fagopplaering_2016.book Page 122 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

122

Kapittel 9

Fleksibilitet i opplæringsløpet

formelle krav til ytterligere teoretisk undervisning i læretiden, med egen eksamen. Lærebedriften skal også i disse tilfellene legge forholdene til rette slik at det blir mulig for lærlingen å få den opplæringen som læreplanen for faget krever. Opplæringsloven er de senere årene endret slik at det er blitt lettere å tegne lærekontrakt uten å følge det man ofte kaller hovedmodellen med to år i skole og to år i lære. Elever som har gått Vg2, kan i noen tilfeller tegne lærekontrakt i et annet fag enn det faget de har fordypet seg i på skolen. I slike tilfeller skal fylkeskommune, lærebedrift og eleven bli enige om hvordan opplæringen kan gjennomføres. Fylkeskommunen har plikt til å gi tilbud om nødvendig opplæring som lærebedriften ikke selv kan ta ansvar for. Les mer om dette i kapittel 13.

Vil de faglige lederne og instruktørene i bedriften få tilbud om opplæring? Instruktørkurs

Faglig leder har en viktig rolle i dagens fagopplæring. Både fylkeskommuner, bransjeforeninger og opplæringskontor tilbyr derfor instruktørkurs. Utdanningsdirektoratet har i 2010 lansert et nytt kursmateriell for blant annet faglige ledere og instruktører. Dette er fritt tilgjengelig på internett: www.skolenettet.no/yrkesfag Det er imidlertid opp til den enkelte lærebedrift å sørge for at faglige ledere/instruktører har de nødvendige kvalifikasjonene for å fylle rollen. Les mer om dette i kapittel 10.

Tilsynsrepresentant I opplæringsloven § 4-7 om internkontroll i den enkelte lærebedriften heter det at «Ein eller fleire representantar for arbeidstakerne skal saman med den eller dei faglege leiarane jamnleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringsloven med forskrift». Vi velger å kalle dette en tilsynsrepresentant.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 123 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærebedriftens plikter og rettigheter

123

I prinsippet skal alle ha representant for arbeidstakerne, som skal se til at opplæringen av lærlinger eller lærekandidater fungerer som den skal. For bedrifter uten andre ansatte enn lærlingen og andre svært små bedrifter er dette vanskelig eller umulig. De fleste fylkene praktiserer derfor at lærebedrifter med mer enn fire tilsatte skal ha en egen tilsynsrepresentant i bedriften. Det er selvsagt ingenting i veien for at mindre lærebedrifter kan ha tilsynsrepresentant, og det er også mulig å ha flere enn en tilsynsrepresentant om det er behov for det. Hvem kan være tilsynsrepresentant? En tilsynsrepresentant er en representant for arbeidstakerne, og bør derfor velges av arbeidstakerne eller oppnevnes av bedriftsklubben. Det stilles ingen formelle krav til utdanning for å være tilsynsrepresentant, men det er viktig å finne en person som passer til oppgaven. Det bør imidlertid være en forutsetning at tilsynsrepresentantene kjenner lærefaget så godt at de kan følge fremgangen i opplæringen. Det vil være en styrke for alle parter om tilsynsrepresentanten har faglig relevant utdanning. Tilsynsrepresentanten skal være en «støttekontakt» for lærlingen eller lærekandidaten, og trenger både menneskelig og faglig innsikt for å kunne vurdere om opplæringen i bedriften fungerer som den skal. Mange lærlinger eller lærekandidater er unge, de har ingen eller kort tid bak seg i arbeidslivet, er usikre på bedriftens forventninger og må gjennom en stor omstilling fra et skolemiljø til en arbeidsplass. Tilsynsrepresentanten bør derfor være en ansvarsbevisst og omgjengelig person. Vedkommende bør like å arbeide med mennesker, i tillegg til å være interessert i ungdom og opplæring, faget og lærlingordningen. Hvilke oppgaver har en tilsynsrepresentant? Tilsynsrepresentanten bør sammen med den faglige lederen føre tilsyn i lærebedriften med at: 1 Opplæringsforholdene i lærebedriften er tilfredsstillende. Dette betyr i praksis å se til at lærebedriften har arbeidsoppgaver, produk-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 124 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

124

Kapittel 9

sjonsutstyr og kvalifisert personell til å drive opplæring slik læreplanen forutsetter (se også kapittel 11). Å legge forholdene til rette slik at lærlingen eller lærekandidaten trives i arbeidet og kommer inn i det sosiale miljøet på arbeidsplassen, kan også være viktig for å få tilfredsstillende opplæringsforhold. 2 Det blir skrevet arbeidskontrakt, lærekontrakt og opplæringskontrakt. 3 Læreplanene og opplæringsplanene følges. Læreplanen fastsetter målene for opplæringen - både de fagspesifikke og de generelle.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 125 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 10

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid ESPEN LYNGHAUG Espen Lynghaug er Spesialrådgiver i NHO Mat og Drikke med ansvar for fagopplæring og kompetanse. Han har bakgrunn fra opplæring i bedrift, har svennebrev og er utdannet faglærer. Han har også vært leder av opplæringskontor og prøvenemnd.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven kapittel 4 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 (vurdering)

Hvilken rollefordeling skal det være mellom faglig leder og instruktør/veileder?

Faglig leder

Instruktør/ -veileder

Faglig leder og instruktører har et bredt ansvars- og arbeidsområde i bedriften, og mye av det som er nevnt i kapittel 9 om bedriftens plikter og rettigheter, vil være deres oppgaver. Faglig leder underskriver på lærekontrakten og er den i bedriften som har det overordnede ansvaret for at opplæring blir gitt i hele læreplanen, og for at lærlingen får den oppfølgingen han eller hun har krav på. Faglig leder skal være veileders veileder i opplæringen av lærlingen og den som samler trådene. I små bedrifter kan faglig leder og veileder/instruktør være én og samme person. De siste årene har betegnelsen instruktør blitt sidestilt med betegnelsen veileder. Det er i utgangspunktet ingen annen forskjell på de to enn den som ligger i begrepene instruksjon og veiledning. Instruksjon defineres som å gå foran og vise vei. Veiledning er å gå ved siden av og

560063_Fagopplaering_2016.book Page 126 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

126

Kapittel 10

la lærlingen i størst mulig grad finne veien selv. I realiteten gjør en instruktør/veileder begge deler, men i de nyere fagene er det vanlig å bruke begrepet veileder om den som har ansvaret for lærlingen.

Hvilket ansvar og hvilke oppgaver har faglig leder? Godkjenning som lærebedrift forutsetter at to forhold blir ivaretatt: – at bedriften har relevante arbeidsoppgaver som grunnlag for opplæring i samsvar med målene i læreplanen for faget – at bedriften har en faglig leder som ivaretar bedriftens opplæringsansvar i samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven § 4-3 Når godkjenning er gitt og lærekontrakt skrives med lærlingen, skal det også velges en representant for de ansatte, som sammen med faglig leder skal føre tilsyn med at opplæringen blir tilrettelagt og gjennomført på en god måte. Faglig leder er den person i bedriften som godkjenningen som lærebedrift er knyttet til. I en bedrift kan det være én eller flere faglige ledere. En faglig leder kan ha ansvaret for opplæring i flere fag, eller det kan være flere faglige ledere som har det faglige ansvaret for hver sine fag. Opplæringsloven har blitt endret på flere områder ved overgangen til Kunnskapsløftet. Retten til underveisvurdering er nå lovfestet, og det er større vekt på plan for opplæring og at planer og vurdering skal skje i samarbeid med lærlingen. Disse endringene viser at god og strukturert opplæring blir stadig mer viktig. I forskrift til opplæringsloven § 4-4 står det at bedriften skal utvikle en intern plan for opplæringen. Opplæringsplanen er et verktøy som skal bidra til å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring som tilfredsstiller målene i læreplanen. Opplæringslovens krav avgrenses til opplæring av lærlinger, men bør være en del av et opplæringssystem i virksomheten. Tariffpartenes overenskomster om opplæring må ses i sammenheng med opplæringsloven.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 127 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

Intern plan for opplæring

127

Her følger noen momenter som bør avklares når planen skal lages: – Profilering, rekruttering og utvelgelse, hva er bedriftens mål? – Hvordan vil vi introdusere lærlingen i bedriften og utarbeide lærekontrakt og arbeidsavtale? – Hvilke arbeidsoppgaver i bedriften støtter de ulike målene i læreplanen? – Hvem har ansvar for at lærlingen får vært med på alle disse oppgavene? – Hva slags teoriopplæring eller kurs er nødvendige for lærlingen? – Hvordan skal lærlingen dokumentere opplæringen sin? – Når og hvordan skal de halvårige lærlingsamtalene og den skriftlige vurderingen gjennomføres? – Hvilke rutiner har vi for oppmelding og forberedelse til fageller svenneprøve? – Hvilke rutiner har bedriften for å vurdere seg selv som lærebedrift? – Hvordan vil bedriften vurdere holdninger og opplæringsbehov hos instruktøren? Ansvaret som faglig leder må bekreftes av bedriften slik at vedkommende har myndighet og ressurser til å ivareta oppgaven. Vedkommende har det faglige og pedagogiske ansvaret i lærebedriften på linje med rektorens ansvar i skolen. Oppgaver kan delegeres til instruktøren/veilederen, men ansvaret kan ikke delegeres.

Hva må jeg som faglig ansvarlig følge opp? Forventningssamtalen

Sørg for å avklare forventninger med en gang lærlingen begynner i bedriften. Hvilke forventninger har dere til lærlingen med tanke på oppførsel, interesse, initiativ og annet, og hvilke forventninger har lærlingen til arbeidslivet generelt og til det å begynne i bedriften? Gjennom å avklare forventninger tidlig skapes det et godt utgangspunkt for videre kommunikasjon. Det øker sjansene for et fruktbart samarbeid og hindrer de konfliktene som kan oppstå fordi vi ofte tror

560063_Fagopplaering_2016.book Page 128 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

128

Kapittel 10

Ansvar for egen læring

Målene i læreplanen

Omflytting

at andre tenker som oss. Sørg for at arbeidsavtalen er klar med hensyn til de forholdene den regulerer, og ha gjerne forventninger som et fast punkt i veiledningssamtalene. Fra dag én må du også gi lærlingen ansvar for egen utvikling. Dette er beskrevet i kapittel 11. Det må ikke bare være ansvar på papiret. Lærlingen må føle at han eller hun gis ansvar gjennom blant annet å få delta i planleggingen både av det daglige arbeidet og av opplæringen. Husk at å gi lærlingen ansvar for egen utvikling ikke er det samme som å frasi seg ansvaret for opplæring. Dette ansvaret er til en hver tid bedriftens. På grunnlag av bedriftens generelle plan for opplæring bør faglig leder tilpasse opplæringsplanen til den enkelte lærling i samarbeid med ham eller henne. Lærlingen trenger å vite at det finnes en plan for hvordan han eller hun skal komme igjennom målene i læreplanen for faget, og, i den grad det er mulig, når dette skal skje. Med de nye, målstyrte læreplanene blir dette viktigere enn noensinne. Dersom lærlingen for eksempel må flyttes til en annen avdeling eller en annen bedrift for å få deler av opplæringen, er det viktig å forberede ham eller henne tidlig og informere om hvorfor det må være slik. På denne måten skaper bedriften trygghet for lærlingen, og en flytting vil lettere bli sett på som noe positivt – ikke som straff.

Hva gjør jeg hvis det oppstår konflikter i læreforholdet? Konflikt

Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for konflikt tidlig i læreforholdet, før en konflikt oppstår. Avklar forventninger. Bli trygge på hverandre ved å drøfte hvordan uenighet og motsetninger normalt skal håndteres i bedriften. Understrek at det er lov å mene noe, og at uenighet og debatt er viktig for å utvikle bedriften både faglig og når det gjelder organisering.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 129 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

Konfliktløsning

129

Dersom uenighet utvikler seg til en konflikt, må både faglig leder og lærlingen ta tak i den. Det er veldig uheldig hvis en konflikt varer lenge. Da vil hverdagen føles ubehagelig, og konflikten kan gå ut over flere enn de som opprinnelig var en del av den. Dersom en konflikt håndteres i en tidlig fase, kan den tas som en utfordring av begge parter. Konfliktløsning er en øvelse det er godt å få erfaring i. Husk at både opplæringskontorer og de ulike fylkenes fagopplæringskontorer gjerne bistår lærling og bedrift i å løse konflikter.

Hva er instruktørens arbeidsoppgaver? I mindre bedrifter vil instruktør og faglig leder ofte være samme person. Instruktørens/veilederens oppgaver er blant annet: – – – – –

Trivsel

sette seg inn i og gi opplæring i henhold til læreplanen være tilgjengelig for lærlingen instruere og veilede i det daglige arbeidet gi tilbakemeldinger på faglig og personlig utvikling være bindeledd mellom lærlingen og faglig leder

Fra dag til dag er det som regel tilstrekkelig å gi instruksjon og veiledning. Lærlingen gjør et arbeid, instruktøren bistår. Husk at det må være rom for å stoppe opp, forklare, lytte og oppmuntre. Noen ganger er det imidlertid nødvendig å gi instruksjon – der instruktøren går foran og viser vei. Dette er særlig aktuelt i arbeid som er nytt og ukjent for lærlingen, og der nøyaktighet er spesielt viktig, som for eksempel ved bruk av maskiner og verktøy. Læringsmiljøundersøkelser har vist at lærlinger ofte trives bedre og er mer fornøyde med opplæringen enn da de var elever. Det kan være mange grunner til det: – Det er lettere å tilpasse opplæringen til lærlingens behov. – Det er nyttig å se hvordan ting gjøres før man selv gjør dem.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 130 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

130

Kapittel 10

Deltakelse

Faglig refleksjon

Taus kunnskap

Arbeidskultur

– God veiledning gir lærlingen en mulighet til selv å finne de gode løsningene. – Opplæring i bedrift krever egenaktivitet. Mange synes det er morsommere å jobbe enn å lese. – Lærlingen gis anledning til å delta i planleggingen av sin egen opplæring. – Instruktøren er tilgjengelig, deler sine erfaringer, svarer på spørsmål og begrunner sine valg. – Lærlingen opplever at det han eller hun lærer, er nødvendig for å løse praktiske arbeidsoppgaver i bedriften. – Arbeidsoppgavene som utføres, er ledd i bedriftens produksjon eller tjenesteyting, med andre ord: Lærlingen er til nytte. Det å være til nytte er en ny og god erfaring for mange ungdommer. I mange tilfeller er det greit å lære ved å gjøre ting på den samme måten som andre. Når en ferdighet sitter, kan lærlingen spørre seg selv om det finnes andre måter å gjøre samme oppgave på. Ved å kombinere instruksjon og veiledning kan instruktøren sikre at en jobb gjøres riktig, og samtidig fremme faglig refleksjon og utvikling. Teori skal settes inn i en praktisk sammenheng, slik at lærlingen kan forstå denne. Instruktøren må dermed skjerpe seg og kanskje oppdaterte sine egne teorikunnskaper, noe som igjen gir kvalitetsutvikling i bedriften. I de fleste fag finnes det erfaringer og måter å gjøre ting på som ikke er skrevet ned og kanskje ikke så mye diskutert. I yrkespedagogikken kalles dette taus kunnskap, og enkle spørsmål fra en lærling kan tvinge instruktøren til å sette ord på det han eller hun faktisk kan. Å ha én eller flere lærlinger utfordrer alle bedrifter til å være oppmerksomme på selvfølgeligheter. Kunnskap vi tar som en selvfølge etter mange år i et yrke eller en bedrift, kan være helt ukjent for lærlingen. Dette er utfordrende og gjør det både spennende og utviklende å ha ansvar for lærlinger. Overgangen fra skole til arbeidsliv er ikke alltid bare enkel. Fra et skjermet liv i skolen, der den enkeltes prestasjoner ikke påvirker resul-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 131 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

131

tatene i «bedriften» i særlig grad, skal den unge nå tilpasse seg arbeidslivets regler. Ved å begynne i lære gis den unge mulighet til å lære en bedriftskultur å kjenne. Denne er som regel svært forskjellig fra den som råder på en skole, til tross for at mange skoler har nærmet seg arbeidslivet ved å satse på prosjekt- og temapreget opplæring. Arbeidskultur omfatter kunnskaper, arbeidsmåter, omgangsformer og alt annet som omfattes av en «slik gjør vi det her»-tankegang. En arbeidskultur er ikke nødvendigvis perfekt, men for å fungere på en arbeidsplass, er det nødvendig å forstå kulturen som råder der. I tillegg til generelle arbeidsmiljøregler har bedriftene ofte interne regler som lærlingen må følge.

Hva skal vi gjøre når lærlingen ikke tar ansvar for egen læring? Passiv lærling

Trygghet

Kommunikasjon

En passiv lærling er en av de største utfordringene en instruktør kan ha, og i tillegg til å prøve å aktivisere lærlingen kan du stille deg selv følgende spørsmål: – Har bedriften vært god til å formidle til lærlingen hva som er forventet av ham eller henne? – Har jeg tatt ansvaret for både lærlingens og mine egne oppgaver og ikke gitt lærlingen anledning til å delta i planleggingen av dagen? – Er lærlingen uinteressert eller rett og slett utrygg? – Hvordan har jeg reagert de gangene lærlingen faktisk har vist interesse? – Har jeg stimulert lærlingens faglige nysgjerrighet? – Får lærlingen være med og påvirke egen opplæring? – Har lærlingen fått klare tilbakemeldinger gjennom samtaler og formell vurdering? Uansett hva svarene blir på disse spørsmålene, er det viktig å kommunisere med lærlingen. Han eller hun kan ha en helt annen oppfatning av virkeligheten enn deg. Det er, som punktene over påpeker, også

560063_Fagopplaering_2016.book Page 132 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

132

Kapittel 10

nødvendig å se på helheten. Ofte trengs det bare et lite puff, en skikkelig samtale og litt ekstra oppfølging og forståelse for å komme på rett vei. Der du som veileder ser at problemene er større enn du kan hanskes med, er det viktig å koble inn hjelpeapparatet på et så tidlig stadium som mulig. Hvis du mener du har gjort det du kan, kan det være lurt å snakke med faglig ansvarlig, konsulent på fylkets fagopplæringskontor eller kanskje pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen? Om bedriften er medlem i et opplæringskontor, kan det være god hjelp å hente der for å finne gode løsninger. Kanskje lærlingen kan arbeide med andre oppgaver eller sammen med en annen instruktør en stund?

Hva venter lærlingen av meg som instruktør eller veileder? Lærlingen må læres til å tenke slik det legges opp til i en fag-/svenneprøve, der oppgaven er delt i – – – – Vurdering

planlegging gjennomføring egenvurdering i form av registrering og korrigering av avvik dokumentasjon av hva som er gjort og hvordan det har gått

Det legges større vekt på vurdering generelt og underveisvurdering spesielt i lovendringene som følger Kunnskapsløftet. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering er ikke noe nytt i fagopplæringen. Les mer om vurdering og dokumentasjon i kapittel 4. Det nye i Kunnskapsløftet er ikke at fag-/svenneprøven endres, men at dokumentasjon og underveisvurdering nå skal følge samme norm som prøven. I forbindelse med ulike arbeidsoppgaver kan lærlingen forvente at instruktør/veileder legger til rette for at han eller hun får øvd seg i alt en oppgave medfører. Lærlingen skal, med veiledning underveis, kunne planlegge et oppdrag, gjennomføre det, dokumentere det og vurdere egen innsats. Er planen lærlingen har laget, god og

560063_Fagopplaering_2016.book Page 133 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

133

detaljert nok? Har lærlingen fått med seg alt? Er det noe i planen lærlingen har laget, som vil gjøre det umulig å gjennomføre arbeidsoppdraget? Under gjennomføringen trenger lærlingen også noen å diskutere med og søke råd hos. Vurderingen kan med hell gjennomføres i fellesskap. Lærlingen kan komme med sine betraktninger som veilederen kan kommentere og utfylle med én gang. På denne måten blir vurderingen en del av veiledningen, og lærlingen får øvd seg på å begrunne og forklare sine valg og sin praksis, noe som gir god trening frem til fag-/ svenneprøven.

Hvordan kan jeg gi lærlingen/ lærekandidaten best mulig vurdering?

Lærlingsamtale

Skriftlig vurdering

Som det fremkommer over er det viktig at lærlingen blir i stand til å vurdere sitt eget arbeid. Faglig refleksjon er nøkkelen både til læring og til faglig utvikling nå og senere i livet. For de fleste lærlinger er tilbakemeldingene i det daglige den viktigste vurderingen. Klar tale og velfortjent og konkret ros er viktig. I tillegg trengs det av og til at lærling og instruktør setter seg ned og har en skikkelig samtale. Tiden for og innholdet i en slik samtale skal være avtalt på forhånd, slik at begge parter kan forberede seg skikkelig. I avtalte samtaler får man anledning til å ta opp ting det ikke er tid til å diskutere i hverdagen. Det er også en fin mulighet til å be lærlingen reflektere over egen praksis og læring. Både lærlingen og veilederen bør være aktive parter i samtalen. Minimum hvert halvår skal lærlingen også få en skriftlig tilbakemelding, gjerne i tilknytning til den pålagte lærlingsamtalen. I forbindelse med den avsluttende fagprøven må instruktøren bistå lærlingen slik at han eller hun blir kjent med det som skal skje, herunder fagets retningslinjer for fagog svenneprøven. Se for øvrig kapittel 14.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 134 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

134

Kapittel 10

Hvordan skal jeg gjennomføre lærlingsamtalen? Lærlingsamtalen skiller seg ikke så mye fra en ordinær medarbeidersamtale, men skal i tillegg til det som tas opp der, også fokusere på opplæringen som gis. Det er viktig å skape trygge rammer – derfor må det ikke være dominans fra en av sidene. Det finnes ingen dumme spørsmål. Samtalen kan ha følgende hovedpunkter: – – – – –

Oppsummering

Trygghet og trivsel Hvordan går det i det daglige og med opplæringen? Hva har du jobbet med, og hvordan? Spesielle temaer lærling eller veileder ønsker svar på? Plan for tiden fremover og eventuelle forslag til endringer/forbedringer

Deler av samtalen skal rette søkelyset mot det faglige og knyttes til læreplanen. Dokumentasjon i form av loggbok og/eller opplæringsbok eller mappe gir et godt grunnlag for denne delen av samtalen. Andre deler kan knyttes til hvordan lærlingen fungerer i bedriften. Tilbakemeldingen til lærlingen bør være konstruktiv og dreie seg om det som lærlingen eller arbeidsgiver kan gjøre noe med. Husk på å markere det som er bra. Da er det lettere å ta imot også kritiske spørsmål eller tilbakemeldinger. Husk å lytte! Som veileder skal du prøve å høre også det som ikke blir sagt med en gang. Gjennom aktiv lytting gir du lærlingen tid til å tenke og hjelper ham eller henne til å sette ord på det han eller hun ønsker å ta opp. Sjekk til slutt at begge parter har en felles oppfatning av hva dere er kommet frem til, og lag en oppsummering av samtalen som begge parter skriver under på. En god oppfølging av konklusjonene gir økt tillit mellom partene.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 135 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

135

Hvordan kan lærlingen dokumentere sin opplæring?

Loggbok

Lærlinger er pålagt å dokumentere opplæringen sin, noe de kan gjøre på ulike måter i form av logg, mappe eller opplæringsbok. Nye dokumentasjonsverktøy vil i hovedsak være digitale, men med mulighet til å lage sin egen papirversjon. Det er viktig at dokumentasjonsarbeidet føles relevant, virker læringsstøttende og ikke er unødig omfattende. Dette stiller krav til dokumentasjonsverktøyet, og at lærlingen allerede i skoletiden har lært å dokumentere sitt arbeid. Les om dokumentasjon i kapittel 4. Mange lærlinger fører loggbok fra opplæringen. Her kan de skrive daglig eller ukentlig. Eksempler på innhold i en logg er: – hva som er gjort i løpet av én dag eller i arbeidet med et oppdrag – hvordan arbeidet er utført – hva som kan gjøres bedre neste gang

Mappe

Loggboka skal gi grunnlag for å tenke gjennom det som er gjort, og å kunne utvikle seg. Ofte er det ikke nødvendig å skrive mer enn stikkord. Det er viktig at hovedpunkter fra loggboka sammenholdes med målene i læreplanen, ny eller gammel. Det vil gi lærling og instruktør oversikt over hvilke mål i læreplanen som er dekt, og hvilke som gjenstår. En annen mulighet er å ha en mappe der du dokumenterer gjennomførte oppgaver/oppdrag. Denne må, i likhet med loggboka, ses mot målene i læreplanen for å gi oversikt over hvilke mål som er arbeidet med, og hvilke som gjenstår. Lærlingen kan ta med sin dokumentasjon på fagprøven. God dokumentasjon er selvfølgelig både viktig og nyttig.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 136 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

136

Kapittel 10

Vil de faglige lederne og instruktørene/ veilederne få tilbud om opplæring? Kurs for instruktører/veiledere

Det finnes et godt, helhetlig kurstilbud beregnet for bruk i etterutdanningen av faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, yrkesfaglærere, prøvenemnder og klagenemnder for fagog svenneprøver. Materiellet er utviklet av NTNU, SINTEF og Høgskolen i Akershus på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Temaheftene sammen med det øvrige materiellet er tilgjengelig på www.skolenettet.no. Materiellet er gratis og kan brukes fritt av alle. Målet er å øke den generelle kunnskapen om fagopplæring blant alle aktører innenfor og utenfor videregående opplæring og å høyne den yrkespedagogiske kompetansen og vurderingskompetansen hos dem som lærer opp lærlinger. En kvalitetsmessig god fagopplæring stiller store krav til samarbeid og en målrettet opplæring av alle parter i utdanningssystemet de nærmeste årene. Målgruppen for etterutdanning i fagopplæring er flere, men består først og fremst av – faglig leder, som har opplæringsansvaret – instruktør/veileder, dvs. fagarbeideren som til daglig gir instruksjon og veiledning – tilsynsvalgt, som skal påse at opplæring blir tilrettelagt og gjennomført i samsvar med læreplanene – prøvenemndene, som skal vurdere kandidatenes helhetlige kompetanse og sette karakter ved fagog svenneprøve. Disse tilbys selvfølgelig relevant opplæring i det arbeidet de er satt til å utføre, men kan også delta på kurs for instruktører. I mange tilfeller er prøvenemndsmedlemmer også veiledere for egne lærlinger

560063_Fagopplaering_2016.book Page 137 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid

137

Hvem tilbyr kurs? Kurstilbydere

Fylkeskommunene ved yrkesopplæringsnemnda er tillagt det faglige ansvaret for å tilrettelegge og tilby etterutdanning til målgruppene. De har organisert dette arbeidet på ulike måter, men felles for alle er at de har et tilbud som annonseres og som kan etterspørres. Ulike kursarrangører kan også tilby skreddersydde kurstilbud ut fra bedriftens behov og forutsetninger. Det kan være lurt å henvende seg til bransjeforeninger, opplæringskontorer, uavhengige kurstilbydere eller fylkeskommunen for å komme i dialog om et tilpasset opplegg. Etterutdanningen er bygd opp omkring prinsippene om å utvikle kunnskaper og ferdigheter med basis i de erfaringene den enkelte deltaker har.

Har bedriftene råd og tid til slike kurs? Læringsmiljø

Gjennom å utvikle et godt læringsmiljø, oppnår mange bedrifter god rekruttering av kvalifisert ungdom, noe som igjen bidrar til verdiskaping, nytenkning og oppdatering av kunnskaper. Den etablerte arbeidsstokken må «strekke» seg for å holde tritt med utviklingen, og bedriftene opplever at de får en positiv læringsspiral. I tillegg er kursene gratis i de fleste fylkene, bedriftens kostnader er avgrenset til å utbetale lønn til de opplæringsansvarlige mens de er borte fra jobben for å lære seg å gjøre en bedre jobb med lærlingene. Tilbakemeldinger fra deltakere på disse kursene viser at det er vel verdt å delta på denne kompetansehevingen av faglige ledere og instruktører.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 138 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 11

Lærlingens rettigheter og plikter GARD TEKRØ ROLID Gard Tekrø Rolid er Fagopplæringsleder i Oppland fylkeskommune. Han er utdannet lærer, har en mastergrad i kommunikasjon og har også videreutdanning i personalutvikling og ledelse. Tekrø Rolid har tidligere blant annet jobbet i grunnskolen i sju år. Fra 2002 til 2012 jobbet han med internasjonalisering i fagog yrkesopplæringen gjennom Oppland fylkeskommunes satsing «Internasjonalt servicekontor».

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven kapittel 4 og 5 Forskrift til opplæringsloven Arbeidsmiljøloven kapittel 10 Tariffavtalene

Hva er spesielt ved å være lærling?

Rettigheter og plikter

Mange opplever overgangen fra å være elev i den videregående skolen til å bli lærling og arbeidstaker i en bedrift som stor, selv om mange videregående skoler har god kontakt med arbeidslivet. Både som elev og lærling får du et tilbud om videregående opplæring ut fra det samme lovverket (opplæringsloven med forskrifter). Situasjonen som elev er kjent gjennom grunnopplæringen helt fra første klasse. Hva det innebærer å være lærling og arbeidstaker, dvs. hvilke rettigheter og plikter du har, skal dette kapittelet fortelle deg litt mer om. Som lærling er du arbeidstaker, og det er arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidsforholdene. Med andre ord er det slik at både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven beskriver viktige rammer for læretiden.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 139 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærlingens rettigheter og plikter

139

Hvilken arbeidstid skal jeg ha? Arbeidstid

Tariffavtale

Som lærling eller lærekandidat må du følge den arbeidstiden som bedriften har for sine ansatte, enten det er fast arbeidstid på dagen, eller om bedriftens ansatte inngår i en turnusordning. Bestemmelsene om hvor mye en arbeidstaker og dermed en lærling kan jobbe, er fastlagt i arbeidsmiljøloven og i tariffavtalene. I Norge er det 40 timers arbeidsuke, jf. arbeidsmiljøloven. Det er ofte inngått tariffavtaler mellom fagog bransjeorganisasjoner i Norge om 37,5 timers arbeidsuke. Arbeidstiden i din bedrift vil dermed være avhengig av om bedriften har inngått tariffavtale eller ikke. Spør faglig leder eller tilsynsrepresentanten på din arbeidsplass hvis du lurer på noe mer. Hvis du ikke får svar på spørsmålene dine i bedriften, kan du ringe fagopplæringskontoret i den fylkeskommunen der bedriften ligger.

Hvordan blir det på arbeidsplasser med turnus? Turnus

Lærlingene og lærekandidatene må følge den turnusen bedriften har. Men turnusen skal ligge innenfor rammen av den lovlige arbeidsdagen, slik det er beskrevet i arbeidsmiljøloven (kapittel 10 om arbeidstid). Det skal være minst ti timer mellom hvert skift dersom ikke noe annet er avtalt gjennom tariffavtalen. Arbeidsplasser med turnus reguleres av kapittel 10 i arbeidsmiljøloven.

Hvilke regler gjelder for oppmøte og fravær?

Fravær

På en arbeidsplass er det svært viktig å møte opp i rett tid. Du må hele tiden forholde deg til oppgaver som skal løses av flere mennesker sammen. Ansatte på en arbeidsplass er som regel mye mer avhengig av hverandre enn elever i en klasse. Derfor er det svært viktig at du møter opp til riktig tid. På en arbeidsplass har du plikt til å melde fra hvis du må være hjemme pga. sykdom. Det er bare sykdom som er gyldig grunn for fravær. Blir du syk, må du ringe med én gang og si fra til din leder på arbeidsplassen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 140 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

140

Kapittel 11

Hvilke tider på døgnet kan jeg arbeide, og har jeg lov til å jobbe overtid?

Overtid Arbeidstid

Ved turnusarbeid og overtidsarbeid gjelder det samme regelverket for lærlinger som for andre arbeidstakere. Regelverket skiller mellom personer over eller under 18 år, og det er ingen spesielle regler for lærlinger. For lærlinger og lærekandidater over 18 år gjelder de samme reglene som for vanlige arbeidstakere. Reglene er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 10, og nattarbeid er omtalt spesielt i § 10-11. I tillegg er det inngått avtaler for det enkelte faget. Lærlinger og lærekandidater under 18 år kommer inn under regelen om at arbeidsdagen skal være i tidsrommet mellom klokka 0600 og klokka 2300. Det vil si at du ikke har lov til å arbeide før klokka 0600 om morgenen og etter klokka 2300 om kvelden. For lærlinger og lærekandidater innen hotell- og restaurantbransjen er regelen at de likevel kan arbeide til klokka 0100 om natta. Egentlig har ingen lærling eller lærekandidat under 18 år lov til å arbeide overtid. Du kan riktignok arbeide inntil ni timer per dag, men likevel ikke mer enn 40 timer per uke. Det vil i praksis si at du nesten ikke kan arbeide overtid. Hvis du har spørsmål om dette, kan du spørre faglig leder i bedriften, eller eventuelt fagforeningen.

Hvor mye får jeg i lønn? Verdiskaping Lønn

Læretiden er i de fleste fag på to år. Teknisk sett regnes det ene året som et opplæringsår, og når du er under opplæring, mottar du som regel ikke lønn. Det andre året er et «verdiskapingsår», hvor du er produktiv for bedriften og skal ha lønn for arbeidet du gjør. Du får derfor til sammen én årslønn tilsvarende det en nyutdannet fagarbeider får, men lønna fordeles over to år.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 141 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærlingens rettigheter og plikter

Tariffavtale

Lønning av lærekandidater

141

Lærlingen eller lærekandidaten vil i praksis ikke merke noe klart skille mellom opplæringstiden og verdiskapingstiden. Det fine med læretiden er at du lærer samtidig som du gjør noe nyttig. Mange lurer på hva lønna i læretiden vil bli, men det kommer an på hvilket fag du arbeider i, og om du og/eller bedriften er organisert eller ikke. Lønn for lærlinger og lærekandidater er regulert av tariffavtaler som omfatter alle organiserte i en bedrift med tariffavtale. Mange bedrifter som ikke er medlem i noen arbeidsgiverforening følger likevel de samme satsene. Dersom heller ikke de ansatte har dannet noen fagforening, kan arbeidsgiveren fritt avtale lønna med den enkelte ansatte. Fordelingen av lønna til lærlingen er ofte slik: 30 prosent av lønna til en nyutdannet fagarbeider i det første halvåret, 40 prosent i det andre halvåret, 50 prosent i det tredje halvåret og 80 prosent i det siste halvåret av læretiden. En annen vanlig måte å lønne lærlinger på er å utbetale 40 prosent av faktisk begynnerlønn for fagarbeider i bedriften første år, og 60 prosent andre år. Andre bedrifter igjen betaler 50 prosent av en årslønn til en nyutdannet fagarbeider gjennom hele læretiden. Lærekandidater lønnes som regel på samme måten som lærlinger, men da ut fra årslønnen til hjelpearbeidere eller assistenter i stedet for fagarbeidere.

Hva skal jeg ha i lønn ved overtid? Overtidsbetaling

Jobber du overtid i bedriften, har du rett til overtidsbetaling. Hvilken betaling bedriften gir deg, vil være noe forskjellig. Noen bedrifter lønner etter lærlingtariff, slik at overtidsbetalingen beregnes ut fra den timelønnen du ellers har. Andre bedrifter lønner etter den tariffen ufaglært arbeidskraft har når de arbeider overtid. Her finnes det ingen regel som sier hvilken praktisering som er «riktig». Det viktigste er at det i forkant av overtidsjobbingen blir avtalt hvilken overtidslønn som skal betales.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 142 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

142

Kapittel 11

Hva skal jeg lære? Læreplanen

Kompetanseplattform

Generell læreplan Læringsplakaten

For alle lærefag er det utarbeidet en egen læreplan. Med Kunnskapsløftet har det blitt laget nye læreplaner i alle fag. Læreplanene ser annerledes ut enn tidligere, og alle læreplaner inneholder disse kapitlene: Formål, struktur, hovedområder i faget og grunnleggende ferdigheter i faget som gir en helhetsforståelse av ferdighetene som skal utvikles gjennom læretiden. Kapittelet der kompetansemålene beskrives, er svært viktig for lærling og lærebedrift når opplæringen skal planlegges, gjennomføres, vurderes og dokumenteres. I de nye læreplanene er det kompetansemål som er beskrevet. Det betyr at målene beskriver hva lærlingen skal kunne når læretiden/opplæringen er avsluttet. Alle viktige operasjoner og handlinger i fagene er ikke beskrevet, og det betyr at lærebedriftene må gjøre en jobb med å bryte ned læreplanene slik at målene i læreplanen knyttes til bedriftens virksomhet og det daglige arbeidet. Både for lærlingen og for bedriften er dette en viktig konkretisering av arbeidsoppgavene. I forbindelse med Kunnskapsløftet er det utarbeidet kompetanseplattformer for alle fag og yrker. En kompetanseplattform beskriver bl.a. de viktigste funksjoner og oppgaver fagarbeideren har i det enkelte fag. Kompetanseplattformene er et godt redskap også underveis i læretiden, og dette er noe du og din faglige leder bør ha fokus på. I Norge finnes det en generell læreplan i tillegg til læreplanen for det enkelte fag. Den generelle læreplanen gjelder for hele utdanningssystemet. I denne læreplanen er det beskrevet viktige områder som hele det norske utdanningssystemet skal være med å gi deg trening i å beherske. Den generelle læreplanen sier at opplæringssystemet skal gi deg trening i å utvikle deg som et meningssøkende, arbeidende, skapende, samarbeidende, miljøbevisst, integrert og allmenndannende menneske. Men hva betyr så det? Dette finner du mer ut av når du leser læreplanen for faget. Både lærlingsamtalen du skal ha hvert halvår og den løpende dialogen med faglig leder og instruktører, gir deg innsikt i hva som menes med det som står der.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 143 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærlingens rettigheter og plikter

Kunnskapsløftet

143

I tillegg til læreplanene spiller også Rammeverk for kvalitet – Læringsplakaten – en rolle i opplæringen i bedrift. Denne sier noe om hvordan lærebedriften skal legge til rette for din opplæring, og at du har et ansvar for – og en rett til – å medvirke i din egen læringsprosess.

Skal jeg føre opplæringsbok, eventuelt logg for mitt arbeid? Opplæringsbok Dokumentasjon av opplæringen

Det er viktig både for deg selv og for bedriften, at det brukes et dokumentasjonssystem for opplæringen. Dette er viktig, fordi det blir lettere å se at du utvikler deg faglig, og samtidig lettere å se hva du mangler opplæring i. Oppgavene du arbeider med i lærebedriften kan bl.a. velges ut fra dette. Les mer om vurdering og dokumentasjon i kapittel 4. Det finnes mange systemer en kan bruke for å dokumentere opplæringen. I noen bedrifter ønsker faglig leder at lærlingen skriver logg. Mange bransjer har utviklet egne systemer. Lærebedrift og lærling eller lærekandidat må ha en dialog om hvordan dokumentasjon av opplæringen skal foregå. Mange bedrifter velger også å bruke en form for mappevurdering, der lærlingene får en oppgave (liten fagprøve på riktig faglig nivå) hvert halvår. Her må lærlingen både planlegge, gjennomføre samt vurdere og dokumentere hva som er gjort. Samtidig må lærlingen reflektere over egen innsats i arbeidet. Det foregår også i disse dager en forsøksordning der system for gjennomgående dokumentasjon utprøves. Målet er at: 1

Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeidere og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes og lærlingens læringsaktiviteter utover det som kommer frem gjennom kompetansemål i læreplanene. 2 Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og også om man vil velge ulike modeller for ulike fag.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 144 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

144

Kapittel 11

3 Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag for å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftsfestes. Prøvenemndas rolle i disse prosjektene varierer. Det er viktig at dokumentasjonsordningen som brukes også inneholder vurdering av arbeidet du gjør som lærling. Som lærling får du helt sikkert mange tilbakemeldinger på arbeidet du gjør – sannsynligvis hver eneste dag. I tillegg skal du ha en formell samtale – en lærlingsamtale – minst hvert halvår. Her skal både faglige spørsmål og andre viktige forhold rundt deg og din situasjon på arbeidsplassen være tema. Slike tema kan for eksempel være trivsel, innsatsen din for å lære, motivasjon, forholdene på arbeidsplassen og samarbeid med kolleger. Det er viktig at du følger opp opplæringsboka eller annen dokumentasjon for at du skal være sikker på at du får opplæring i alt du trenger å lære før fag-/svenneprøven. Ei godt ført opplæringsbok vil være gull verdt for deg når du skal søke jobb etter læreforholdet. Ta den med og vis den frem for aktuelle lærebedrifter! Den kan i tillegg være et godt hjelpemiddel for deg selv når du skal ta selve fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven. Da har du nemlig lov til å bruke den! Mange bedrifter krever at lærlingene og lærekandidatene fører en enkel logg, og at de jobber med opplæringsboka til bestemte tider.

Hva er «retningslinjene» for fagog svenneprøven? Prøvenemnda Kompetanseprøve

Du har selv ansvaret for å forberede deg til fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve. Bedriften skal melde deg opp til prøve i god tid, dvs. noen måneder før læretiden går ut. Prøvenemnda for faget lager i samarbeid med bedriften en fag-/svenneprøve der du blir prøvd i om du har kompetanse nok til å bli fagarbeider. For lærekandidater tilpasses prøven det lærekandidaten har hatt opplæring i. Se kapittel 5 om lærekandidater.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 145 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærlingens rettigheter og plikter

Fag-/svenneprøve

145

Forskrift til opplæringsloven §3-57 er styrende for hvordan fagog svenneprøve skal gjennomføres. I tillegg til forskriften er det læreplanen i det aktuelle lærefaget som er retningsgivende for innholdet og omfanget til fag-/svenneprøven. Flere opplysninger om selve fag-/ svenneprøven finner du i kapittel 14.

Kan jeg få militærtjenesten utsatt? Militærtjeneste

Ja, du har krav på å få militærtjenesten utsatt fordi du er under opplæring når du er lærling eller lærekandidat. Når du søker om utsettelse, må du legge ved kopi av lærekontrakten som dokumentasjon. Her står det bl.a. når du er ferdig med læretiden. For mer informasjon: www.forsvaret.no

Hvem skal holde meg med arbeidstøy og verktøy? Arbeidstøy Verktøy

Sikkerhet

Det er ulike avtaler i arbeidslivet som gir regler for hvem som skal holde deg med arbeidstøy og verktøy. Det er vanlig at arbeidsgiver holder deg med verktøy. I de fleste tilfeller holder også arbeidsplassen deg med arbeidstøy. Dette spør du om på arbeidsplassen hvis du mangler informasjon. Du kan også undersøke med fagforeningen hvilke avtaler som gjelder i bedriften du er lærling i. Arbeidsgiveren skal sørge for at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig. Her har du som lærling en viktig plikt – nemlig å bruke verneutstyret som kreves til forskjellige oppdrag. Sikkerhet på arbeidsplassen er viktig, og både lærlinger og andre arbeidstakere skal medvirke til å hindre ulykker og helseskader. Det er viktig at du setter deg inn i, og overholder reglene som arbeidsplassen har for helse, miljø og sikkerhet (HMS). For lærlingene er HMS et viktig område. Det er i læretiden og i det første møtet med arbeidslivet at mange vaner dannes. Det lærlingen blir vant til i læretiden, tar han eller hun antakelig med seg i sitt fremtidige yrkesaktive liv. Både lærebedrift og lærlingen selv bør være bevisst på dette.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 146 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

146

Kapittel 11

Verneombud

I større bedrifter skal det være et verneombud. Verneombudet har et spesielt ansvar for sikkerhet og vernearbeid på arbeidsplassen. Du kan spørre verneombudet dersom det er noe du lurer på om sikkerhet på arbeidsplassen.

Hva med læretiden hvis jeg blir gravid? Graviditet

Som lærling er du arbeidstaker med de samme rettigheter som alle andre arbeidstakere. Hvis du blir gravid, har du rett til permisjon på samme vilkår som for andre arbeidstakere. En lærekontrakt er en tidsbegrenset avtale, slik at din situasjon etter læretiden må drøftes og avklares med arbeidsgiver. Mange bedrifter vil la deg fortsette læretiden etter permisjonstiden, men det kan være ulike vurderinger av dette i lærebedriftene.

Har jeg krav på fri til organisasjonsarbeid? Fagforening

Organisasjonsarbeid

Dersom du ønsker å organisere deg i en fagforening, kan du kontakte tillitsvalgte i bedriften, eller du kan ringe LO eller YS. Se adresser og telefonnummer på omslagssidene i boka. Særlig i større bedrifter er det vanlig at lærlingene og lærekandidatene melder seg inn i fagforeningen. Du har den samme retten til å få fri for å drive organisasjonsarbeid som de andre arbeidstakerne i bedriften. Tariffavtalene gir nærmere regler for dette også. Fagforeningene har en viktig oppgave på arbeidsplassen. Du kan være med på å påvirke bedriften du jobber i dersom du organiserer deg i en fagforening.

Hvem kan jeg få hjelp av dersom det oppstår problemer i læreforholdet? Problemer

Hvis noe blir problematisk for deg i bedriften der du er lærling, må du først forsøke å ta dette opp med faglig leder og tilsynsrepresentant.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 147 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Lærlingens rettigheter og plikter

147

Dersom lærekontrakten er inngått med et opplæringskontor, er det viktig å kontakte daglig leder der. Hvis dette ikke hjelper, må du ta kontakt med fagopplæringskontoret i fylkeskommunen. Telefonnummer til alle fagopplæringskontorene i landet står på omslagssidene til denne boka. De ansatte ved fagopplæringskontoret er gode samtalepartnere i en slik situasjon, og dere vil sammen finne ut av hvordan din situasjon bør håndteres. De fleste fylkeskommunene har i tillegg egne elev- og lærlingombud, som bl.a. er ansatt for å besvare spørsmål om dine rettigheter og plikter, tale din sak eller ved behov kunne fungere som brobygger mellom deg og bedriften. Ombudet har taushetsplikt, og jobber stort sett uavhengig av fagopplæringskontoret eller fylkesadministrasjonen for øvrig. Du finner mer informasjon om ordningen i ditt fylke ved å gå inn på fylkeskommunens nettsider eller ved å kontakte fagopplæringskontoret.

Kan jeg få hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste? PPT

Som lærling og lærekandidat har du rett til å få hjelp fra denne tjenesten, på samme måte som når du var elev i skolen. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan hjelpe deg på forskjellige måter. Her kan du få samtaler med kyndige fagpersoner rundt vanskelige spørsmål, eller PPT kan hjelpe deg til å finne frem til den rette samtalepartneren. Dersom det er behov for det, kan lærlinger og lærekandidater få hjelp fra PPT til å få tilrettelagt opplæring på arbeidsplassen. I enkelte tilfeller kan også PPT hjelpe til dersom det skulle bli problemer mellom deg og lærebedriften.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 148 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 12

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring ASTRID KRISTIN MOEN SUND OG HARALD SKULBERG Astrid Kristin Moen Sund og Harald Skulberg er begge ansatt i Utdanningsforbundet. Sund jobber med fagopplæring, fagskole og yrkesrettet høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Hun er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo (UiO), og hun har tidligere vært ansatt i Mesterbrevnemndas sekretariat og i det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Hun er leder for programutvalg for Leonardo da Vinci. Skulberg er statsviter fra UiO, og han jobber med utredninger og internasjonale spørsmål, med særlig ansvar for europeisk utdanningspolitikk. Han sitter blant annet i Forum for europeisk utdanningspolitikk (FEU).

Sentrale lover og forskrifter i dette kapitlet ILO-konvensjonen nr. 142 av 1975. Om yrkesrettledning og yrkesopplæring Maastricht-traktaten (1992) Artikkel 149 EØS-avtalen – del III. Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital Opplæringsloven kapittel 12. Organer knyttet til fagopplæring i bedrift

Mange forhold ved det norske utdanningssystemet, som vi tenker på som særnorske, er i realiteten et resultat av et utstrakt europeisk samarbeid om utdanning. I Kunnskapsløftet har vi for eksempel fått læreplaner som beskriver læringsutbytte etter endt utdanning, og vi har fått et helt nytt gradsystem i høyere utdanning med bachelor-, master og PhD-grader. Norge har utviklet et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring hvor fagog yrkesopplæringen er innplassert. Stadig flere tar deler av utdanningen i et annet europeisk land – og som elev, lærling, lærer eller instruktør kan du bli bedt om å sende inn Europass når du søker jobb. Alt dette er en direkte følge av det europeiske samarbeidet om utdanning. Visste du forresten at partene i arbeidslivet har vært med på å utvikle mange av disse redskapene? Vet du hvorfor?

560063_Fagopplaering_2016.book Page 149 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæring

Lisboa-prosessen

149

Det er viktig at vi kjenner til dette samarbeidet og at vi deltar og påvirker i de fora hvor initiativene diskuteres – både nasjonalt – gjennom etablerte partsorgan som Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæring (SRY), faglige råd, egne fagforeninger og i samarbeid med utdanningsmyndighetene – og internasjonalt – gjennom våre europeiske organisasjoner, på konferanser og gjennom rapporter. Like viktig er det at elever, lærlinger, lærere og instruktører benytter seg av mulighetene til utvekslingsopphold som er helt sentralt i samarbeidet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi et tett samarbeid med hele EU- og EØS-området på viktige områder som utdanning og arbeid. En helt sentral milepæl i dette samarbeidet var toppmøtet i Lisboa (2000), der stats- og regjeringssjefene i Europa var samlet. På møtet ble det vedtatt at Europa i 2010 skulle bli den mest konkurransedyktige, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomien i verden, i stand til bærekraftig vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet. For å nå disse overordnede målsettingene ble det satt opp en rekke tiltak fordelt på ulike områder. Utdanning og opplæring har en helt sentral rolle. Vedtakene på toppmøtet i Lisboa og oppfølgingen kalles Lisboa-prosessen. Dette kapitlet beskriver først bakgrunnen for samarbeidet om fagog yrkesopplæring, den såkalte København-prosessen, deretter beskrives de ulike tiltakene som inngår i denne prosessen, og de mulighetene som aktørene i norsk fagog yrkesrettet opplæring har. Avslutningsvis ser vi nærmere på EU-initiativet New Skills for New Jobs, som knytter samarbeidet om utdanning tettere til arbeidslivets behov.

København-prosessen København-erklæringen er én av de viktigste milepælene i det europeiske samarbeidet om fagog yrkesrettet opplæring. Inspirert av tilsvarende prosess i høyere utdanning (den såkalte Bologna-prosessen) vedtok stats- og regjeringssjefene i EU på toppmøtet i Barcelona (2002) å starte en tilsvarende prosess for å styrke samarbeid innenfor

560063_Fagopplaering_2016.book Page 150 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

150

Kapittel 12

Den åpne koordineringsmetoden

fagog yrkesrettet opplæring. Senere samme år ble det avholdt en ministerkonferanse om fagog yrkesrettet opplæring i København, der ministrene for 31 land, deriblant Norge, underskrev en avtale om styrket samarbeid: København-prosessen var starten, i perioden fra 2002 til 2010 møttes ministrene hvert andre år for å oppdatere og videreutvikle samarbeidet. Et viktig prinsipp, både i europeisk og i norsk sammenheng, er at myndighetene ber om råd fra partene i arbeidslivet. For å drive samarbeidet legger man til grunn det som kalles den åpne koordineringsmetoden (OMC). Det er et alternativ til «vanlig» politikk som fastsettes gjennom lover og regler. Den åpne koordineringsmetoden er en måte å samarbeide på. Det går ut på at landene blir enige om enkelte mål og indikatorer, og man blir enige om å holde hverandre orientert om hva de enkelte landene gjør på området. I dette samarbeidet har landene stort rom for nasjonale tilpasninger for hvordan man når målene. Man blir enig i hvilke tall og statistikker som skal samles inn for å se om man når de målene man er enige om. Landene koordinerer sin egen praksis, utvikler sine utdanninger og opprettholder på denne måten det nasjonale ansvaret for utdanning. Det siste er et meget viktig og grunnleggende prinsipp i EU-samarbeidet om utdanning.

København – Maastricht – Helsinki – Bordeaux – Brugge Ett av hovedmålene med arbeidet i København-prosessen er å fremme mobilitet, så vel arbeids- som utdanningsmobilitet, slik at alle EU-/ EØS-borgere kan bruke kvalifikasjoner og kompetanse som en «felles valuta» i Europa. På denne måten skal det bli lettere å få anerkjent sin fagog yrkeskompetanse når en europeisk borger søker jobb i et annet land. Et annet viktig mål er å bidra til å gjøre fagog yrkesopplæringen mer attraktiv, slik at flere velger å ta slik opplæring. Samfunnet er helt avhengig av at langt flere enn i dag velger fageller yrkesopplæring. Det er også viktig at langt flere blir i sitt yrke, tar etter- og videreutdanning

560063_Fagopplaering_2016.book Page 151 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

151

og på den måten sikrer at Europa forblir konkurransedyktig i global sammenheng. I København-erklæringen (kommunikeet) var ministrene enige om fire hovedområder som landene skulle prioritere for fagog yrkesopplæring. Disse fire områdene har siden vært helt sentrale i dette samarbeidet, og som vi skal se, går disse igjen i alle senere erklæringer. 1. Styrke den europeiske dimensjonen innen fagog yrkesopplæringen «Den europeiske dimensjon» er et nøkkelbegrep. Det handler både om å styrke sin egen identitet som europeisk borger og knytte bånd mellom landene. Formålet er å styrke det europeiske medborgerskapet og solidariteten i Europa, og øke tilknytningen til EU. Dette skal gjøres gjennom å – styrke samarbeidet om utveksling av elever og lærere – utvikle tettere samarbeid mellom virksomheter i ulike land gjennom partnerskap og andre tverrnasjonale initiativ. 2. Igangsette tiltak for å gjøre kompetanse mer gjenkjennelig over grensene Å kunne «gjenkjenne» kompetanse (eller transparency som brukes i EU-dokumenter), over landegrensene, er viktig. Hva kan egentlig en snekker i Norge, og hva kan en servitør i England? Hva lærer en i de ulike landenes fagutdanninger? Dette er nøkkelspørsmål for å kunne ha tillit til hverandres kompetanse på tvers av grenser. Tilliten til og gjensidig anerkjennelse av hverandres systemer skal styrkes gjennom å – øke europeisk informasjon om utdannings- og opplæringssystemene – integrere eksisterende tiltak til ett felles rammeverk: Europass – styrke politikk, systemer og praksis når det gjelder informasjon, rådgivning og veiledning på alle nivåer, spesielt på områder som gjelder tilgang til opplæring og anerkjennelse av kompetanse.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 152 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

152

Kapittel 12

3. Intensivere arbeidet med gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner En viktig forutsetning for å ha tillit til hverandres opplæringssystemer, er at vi har kunnskaper om hverandres systemer. For å fremme arbeidet med anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner på europeisk nivå, sektornivå og nasjonalt nivå ville man – utvikle opplæringspoeng innenfor fagog yrkesopplæring lik det man har innenfor høyere utdanning (ECTS, eller European Credit Transfer and Accumulation System, er et system for å sammenligne vekt og karakter på kurs på universitets- og høyskolenivå, på tvers av land og institusjoner) – formulere et sett av prinsipper for å anerkjenne ikke-formell og uformell læring. 4. Styrke kvaliteten på fagog yrkesopplæringen De ulike landene har forskjellige modeller for fagog yrkesopplæring, noe som gjenspeiler de ulike landenes geografi, historie, tradisjoner, arbeidsliv, behov for fagkompetanse og ikke minst satsing på fagog yrkesopplæringen. I arbeidet med å styrke og utvikle kvaliteten i fagog yrkesopplæringen ville man prioritere å – utveksle modeller og metoder for arbeidet med kvalitet og utvikle felles prinsipper for kvalitetssikring i fagog yrkesopplæring – fokusere på lærerkvalifikasjoner og opplæringsbehov hos lærere og instruktører i alle former for fagog yrkesopplæring. Maastrichterklæringen

I Maastricht-erklæringen to år senere (2004) ble det gjort opp status for samarbeidet innenfor fagog yrkesopplæring. I tillegg til å videreføre tankene fra København ser man etter tiltak for å drive prosessen videre. Man regner med at det er i Europa ca. 80 millioner mennesker i alderen 25–64 år med lav utdanning. Det er et mål at også disse skal oppnå sterkere sosial samhørighet og få økt deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Her ligger en kjempeutfordring i årene som kommer, når

560063_Fagopplaering_2016.book Page 153 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

153

vi vet at særlig ungdomsledigheten er skremmende høy i mange land, med de menneskelige og samfunnsmessige kostnadene det medfører. Erklæringen viser til at fagog yrkesopplæring i økende grad finner sted på alle utdanningsnivåer og at det må få sterkere fokus videre. Disse overordnede områdene konkretiseres i en rekke prioriteringer som skal settes i verk i de enkelte landene og på felles europeisk plan. De tiltakene man bestemmer seg for å (videre)utvikle, er – – – – –

Helsinkierklæringen

Europassordningen Opplæringspoeng i yrkesrettet opplæring (eng fork ECVET) Felles rammeverk for kvalitet/-sikring (eng fork CQAF) Europeisk nettverk for kvalitet/-sikring (eng fork ENQA-VET) Et felles, europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (eng fork EQF)

På neste toppmøte i 2006 vedtok man ingen nye tiltak. I Helsinkierklæringen var det enighet om å konsentrere aktiviteten om følgende fire hovedtemaer: 1 Tiltak som fremmer attraktiviteten og kvaliteten. 2 Utvikle og implementere felles verktøy. 3 Styrke gjensidig erfaringsutveksling, med særlig vekt på statistikkutvikling. 4 Involvere alle aktører.

Bordeauxerklæringen

Siden København-prosessen ble satt i gang, er en rekke initiativer iverksatt på europeisk nivå, som vi så i Maastricht-erklæringen. Landene bes nå om å ta i bruk disse ordningene, prinsippene og referansene som er utviklet på europeisk nivå i sin nasjonale politikk. Behovet for faglært arbeidskraft i små og mellomstore bedrifter vektlegges. Hovedfokus to år senere i Bordeaux (2008) var å implementere vedtatte tiltak både på nasjonalt og europeisk nivå. Ministrene er enig om at København-prosessen har vært en suksess. Bordeaux-erklæringen fokuserer på å befeste strategien og implementere prinsippene og

560063_Fagopplaering_2016.book Page 154 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

154

Kapittel 12

Bruggeerklæringen

Livslang læring

verktøyene, med særlig vekt på ordninger som ECVET og CQAF, EQF, validering av ikke-formell og uformell læringsutbytte, lærer- og instruktørkompetanse. Vi finner også omtalt noen nye initiativ, i alle fall i denne sammenhengen; de globale utfordringene som for eksempel miljøutfordringer vektlegges sterkere, vi finner omtale av EuroSkills og New Skills for New Jobs-initiativet. EuroSkills avholdes for første gang i Rotterdam, Nederland, samme år, der Norge stiller med 11 deltakere i 7 fag. Veien er ikke lang fra nye initiativ diskuteres til de er en realitet. Det foreløpig siste toppmøtet ble holdt i Brugge i 2010. Bruggeerklæringen tar for seg perioden frem til 2020, og det settes opp en rekke strategiske mål. For de kommende fire årene blir man enig om 22 kortsiktige mål som skal iverksettes på nasjonalt nivå, og dokumentet beskriver hvordan de skal støttes av EU. Å utvikle fagog yrkesopplæring som en attraktiv opplæringsvei, etablering av system for kvalitetssikring, satse på kvalitet hos lærere og instruktører samt økt relevans for arbeidsmarkedet, er strategiske mål i denne tiårsperioden. Vi kjenner igjen tankene, eller visjonene, fra København-erklæringen: innen 2020 skal fagog yrkesopplæring i Europa bli mer attraktiv, relevant, karriereorientert og innovativ, tilgjengelig og fleksibel, sammenlignet med 2010. Prosessen omfatter både fagog yrkesopplæring og høyere utdanning. Livslang læring er sterkere fokusert. Arbeidet på nasjonalt nivå fremheves sterkere; landene oppfordres til å etablere systemer for kvalitetssikring, øke samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom hospiteringsordninger for lærere, vurdere kampanjer og ferdighetskonkurranser som kan øke attraktiviteten til yrkesfag og få på plass systemer som kan følge overgangen fra opplæring til yrke. Om kvalitet hos lærere nevnes spesielt yrkesfaglærerutdanning, kompetanseutvikling og ordninger med hospitering i bedrift. Vi ser også at kampen mot frafall er en felles europeisk utfordring. Dette er tanker vi kjenner fra Karlsenutvalgets innstilling, NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida og St.meld. nr. 44 Utdanningslinja. Dette videreføres i Stortingsmelding 20 På rett vei. Her ser

560063_Fagopplaering_2016.book Page 155 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

Realkompetanse

ECVET NKR

155

vi at kampen mot frafall, tiltak for å gjøre fagopplæringen mer praktisk og utviklingen av et kvalitetssystem for fagopplæringen er sentralt. Å realisere livslang læring har fått en sentral plass. Det er derfor ikke overraskende at det legges større vekt på fleksibilitet i tilgang til opplæring og kvalifikasjoner. Alle landene oppfordres til å komme i gang med å utarbeide nasjonale prosedyrer for dokumentasjon og anerkjennelse av realkompetanse. Det er en ambisjon å videreutvikle tilbud innenfor fagog yrkesopplæring som er over videregående nivå, og man ønsker å utvikle fleksible veier mellom fagog yrkesopplæring og høyere utdanning. Selv om vi i Norge langt på vei har gode ordninger både for vurdering av realkompetanse og etablerte ordninger for opptak til høyere utdanning basert på realkompetanse, har vi også noen utfordringer i å forbedre våre systemer som vi er i gang med nasjonalt. På nasjonalt nivå oppfordres de deltakende landene til å innføre systemet med opplæringspoeng (ECVET) og få på plass nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR) slik at nivåene i dette har referanse til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Å få på plass et integrert system for veiledning som omfatter både opplæring og sysselsetting, er et annet viktig tiltak. Det samme er økt kompetanse i fremmedspråk hos faglærere, større mobilitet hos elever og lærlinger, lærere og instruktører innenfor fagog yrkesopplæring. Det foreslås også å utvikle et europeisk ferdighetspass (a European Skills Passport) som en del av dokumentasjonsordningen Europass. Andre strategiske mål som fremheves, er økt kreativitet, innovasjon og entreprenørskap, å fremme likeverdighet, sosialt samhold og medborgerskap. I tillegg til de nevnte målene er det særlig arbeidet med å redusere frafall fra fagog yrkesopplæringen som er et viktig mål. Innen 2020 skal alle ha redusert frafallet til under ti prosent, og landene oppfordres til å sette i gang med særskilte tiltak rettet mot grupper som er i faresonen. I Norge heter dette Ny Giv – og var den forrige regjeringens svar på samme utfordring. Vi har nå et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og Utdanningsdirektoratet startet i begynnelsen av 2013 et arbeid med å vurdere

560063_Fagopplaering_2016.book Page 156 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

156

Kapittel 12

ECVET og hvordan det eventuelt kan brukes i Norge. Gjennom de faglige rådene og Samarbeidsrådet for fagopplæring (SRY) deltar de i utviklingen av verktøyet. I 2012 var det ti år siden København-prosessen startet opp. I Brugge-erklæringen bes landene om å utvikle kommunikasjonsstrategier rettet mot berørte grupper som fokuserer på tiltak som nasjonal implementering av vedtak på europeisk nivå, det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), opplæringspoeng (ECVET) og kvalitetssikring (EQAVET). Det framheves at organisasjonene i arbeidslivet fortsatt bør spille en aktiv rolle i København-prosessen og bidra til å realisere de nasjonale målene som er nedfelt i dokumentet. Skal EU lykkes i målsettingen for 2010 om å bli den mest konkurransedyktige, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomien i verden, i stand til bærekraftig vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet, er det særlig viktig å videreutvikle ordninger som fokuserer på å sikre unge og vokse en reell rett til utdanning og arbeid.

Europeisk samarbeid – dine muligheter! En av grunntankene i det europeiske samarbeidet er altså å styrke utdannings- og arbeidsmobiliteten i Europa. I høyere utdanning har man kommet langt i å utvikle systemer og ordninger slik at studenter både kan ta deler av – og hele studiet – i et annet europeisk land og oppnå en kompetanse som er gjenkjennbar på tvers av grensene. Fagog yrkesopplæring har sitt historiske utspring i et grenseløst arbeidsmarked. Det var lauget som beskyttet medlemmenes interesser og bestemte hvem som skulle tas opp som læresvenn. I dag er dette et nasjonalt anliggende, noe som aktualiserer et europeisk samarbeid innenfor fagog yrkesopplæringen. Elever og lærlinger som er interessert i å ta del i et utvekslingsopphold, gjør det først og fremst gjennom den videregående skolen de er elev ved, eller igjennom opplæringskontor/bedrift/virksomhet de er i kontakt med som lærling.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 157 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

157

Lærere, instruktører og andre innenfor fagopplæringen, som er interesser i å delta i – eller selv initiere et europeisk samarbeidsprosjekt – kan først og fremst gjøre det enten som søker eller som deltaker i andres søknader.

Erasmus + Alle som er opptatt av fagog yrkesopplæringen og internasjonalisering, kjenner LLP-programmet, og kanskje særlig Leonardo da Vinci, hvor man gjennom flere år har kunnet søke midler til utvekslingsopphold i skole og bedrift. Leonardo da Vinci er nå historie – men mulighetene til å delta i utvekslingsopphold lever videre i det nye programmet Erasmus+. Erasmus+ er altså EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020. Det er et felles, overordnet program som retter seg mot alle nivåene i utdanningssystemet slik det tidligere LL – http://siu.no/Grunnskole-og-barnehage/Erasmus-for-skole-ogbarnehage Erasmus+ for skole og barnehage – http://siu.no/Videregaaende-opplaering/Erasmus-for-fag-ogyrkesopplaeringen Erasmus+ for fagog yrkesopplæringen – http://www.siu.no/Videregaaende-opplaering/Erasmus-forstudiespesialiserende Erasmus+ for studiespesialiserende – http://siu.no/Hoeyere-utdanning/Erasmus-for-hoeyere-utdanning Erasmus+ for høyere utdanning – http://siu.no/Voksnes-laering/Erasmus-for-voksenopplaeringen Erasmus+ for voksenopplæringen Det er flere grunner til at EU-kommisjonene har tatt dette grepet, den viktigste finner vi knyttet til den økonomiske situasjonen i Europa. Mange EU-land har hatt svært høy arbeidsledighet de siste årene, og da spesielt blant unge. På den ene siden er det mange unge arbeidsledige, og på den andre siden er det registrert ledige jobber. Det er med andre ord et gap mellom utdanning og opplæring på den ene siden og hvilke ferdigheter som etterspørres i arbeidsmarkedet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 158 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

158

Kapittel 12

Man tenker at Erasmus+ skal bidra til at flere unge, gjennom studier og opplæring i andre land, får muligheter til å opparbeide den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Dette skal gjøre dem mer attraktive i sitt hjemland, og man ønsker at det skal bidra til arbeidsmobilitet mellom de europeiske landene.

Erasmus + for fagog yrkesopplæringen Det nye programmet har tre hovedområder som er viktig å merke seg: - Mobilitet for elever og lærlinger Da er det utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor og bedrifter som søker om støtte slik at elever og lærlinger kan ta deler av utdanningen i utlandet. - Mobilitet for ansatte Hvor nettopp ansatte innen fagog yrkesopplæring gis mulighet til undervisnings-, opplærings-, hospitant- eller praksisopphold ved en partnerorganisasjon. - Strategiske partnerskap Denne skal støtte faglig samarbeid mellom organisasjoner innen fagog yrkesopplæring. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nasjonalt kontor i Norge. Se www.siu.no for informasjon om dine muligheter i programmet.

Gjør det! Det er ett annet, og viktig, program som også må nevnes. Gjør det! er et utvekslingsprogram mellom Norge og Tyskland innenfor fagog yrkesopplæringen. Målet med dette programmet er at norske og tyske ungdommer skal kunne utveksle, videreutvikle og sammensveise partnerskapet mellom norske og tyske opplæringsinstitusjoner og bedrifter. I Norge kan videregående skoler, bedrifter, opplæringskontor og andre opplæringsinstitusjoner søke om midler til forberedende besøk,

560063_Fagopplaering_2016.book Page 159 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

159

reise, opphold og til språklige og kulturelle forberedelser. Et opphold skal i hovedsak være utplassering i bedrift, det kan vare mellom 2 og 12 uker, og det skal være en del av utdanningen. Et eksempel kan være når en Vg2 klasse gjennom prosjekt til fordypning tar deler av opplæringen i en tysk bedrift. Det legges vekt på faglig fordypning og å utvikle tysk språk. Et eksempel på et slikt prosjekt er: Biler trenger olje, olje trenger biler. Målgruppen for dette prosjektet er elever og lærlinger innen teknikk og industriell produksjon. I løpet av prosjektperioden utplasseres norske deltakere hos bilprodusenten Volkswagen i Hannover, mens tyske deltakere får arbeidserfaring på skipsverft og oljeplattformer i Norge. Er du som elev eller lærling interessert så hør med skolen eller bedriften om de kjenner til dette. Sjekk SIUs hjemmesider for søknadsfrister og hvordan man skal gå frem for å delta på et slikt opphold (www.siu.no). Det er mange grunner til å delta i europeiske samarbeid og utvekslingsopphold. Først og fremst er det de faglige og personlige fordelene man oppnår. Du lærer språk, får nye venner, lærer om andre kultur og kanskje du også lærer litt om egen bakgrunn og kultur? Dine muligheter styrkes med hensyn til utdanning og arbeidsliv. For å få best mulig utbytte av et opphold er det viktig med god forberedelse, godt humør og et åpent sinn.

Europass Europass er egentlig fem forskjellige dokumenter som enten kan brukes hver for seg eller sammen. Europass skal gjøre det lettere for enkeltpersoner å få arbeid eller studieplass i andre europeiske land. Den viktigste funksjonen til Europass er at det er et verktøy som den enkelte kan bruke når det gjelder å dokumentere utdanning, arbeidserfaring, utenlandsopphold og annen kompetanse – uansett hva det er, hvor og hvordan man har lært det. De ulike dokumentene utfyller hverandre på en flott måte som gjør dette mulig. Europass kan

560063_Fagopplaering_2016.book Page 160 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

160

Kapittel 12

også hjelpe norske arbeidsgivere å forstå andre europeiske vitnemål, fagbrev, svennebrev, sertifikater og liknende når de skal ansette utenlandske arbeidstakere. Prøv å sette sammen din egen Europassmappe – start gjerne med CV-en. Europass ble lansert i 2005 av EU-kommisjonen og Cedefop (EUs senter for utvikling av fagog yrkesopplæring) for å gjøre jobbsøking i Europa enklere. Ifølge en ny undersøkelse fra kommisjonen brukes for eksempel Europass-CV av 10 millioner europeere. Malen for Europass-CV er tilgjengelig på norsk og på 25 europeiske språk. Alle landene som er med har nasjonalkontor som administrerer ordningen. I Norge er det SIU som har ansvaret. Europass CV Europass CV er en CV-mal som kan utarbeides på de fleste europeiske språk. CV-en gir en samlet oversikt over utdanning, arbeidserfaring og språkkunnskaper, i tillegg til kompetanse oppnådd utenfor utdanningsinstitusjonene. Europass Språkpass Språkkunnskaper er stadig viktigere for å kunne arbeide eller studere i Europa. Ved hjelp av Europass språkpass kan du beskrive din språkkompetanse. Europass Fagbeskrivelse Europass fagbeskrivelse er en kortfattet forklaring på innhold og nivå som ligger i et fagbrev, svennebrev eller vitnemål på yrkesfaglig utdanning. Europass Vitnemålstillegg Europass vitnemålstillegg blir utstedt sammen med vitnemål ved avslutningen av et studie på universitet eller høyskole. Europass Mobilitet Mange elever, lærlinger og studenter reiser til andre land i løpet av opplæringen. Skal du på et utenlandsopphold som del av utdanningen, kan du få Europass mobilitet, et dokument som beskriver innholdet i oppholdet. Kilde: SIU

560063_Fagopplaering_2016.book Page 161 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

161

New Skills for New Jobs Alle tiltakene og initiativene i København-prosessen bygger på forestillingen om at Europa er et felles utdannings- og arbeidsområde. Det betyr at de enkelte landene både utdanner for et nasjonalt og et europeisk arbeidsmarked, samtidig som utdanning er et nasjonalt ansvar. Medlemslandene og EU-kommisjonen er opptatt av forholdet mellom kompetansebehovene i det fremtidige arbeidsmarkedet og befolkningens kompetanse. I desember 2008 la EU-kommisjonen frem forslag for parlamentet og rådet om nye kvalifikasjoner for nye jobber, eller New Skills for New Jobs. Dette begrunnes i arbeidslivets behov for nye og endrede kunnskaper på grunn av den teknologiske utviklingen, global konkurranse, aldrende befolkning og utviklingen av sosiale strukturer. Medlemsstatene oppfordres her til å investere i ferdigheter, modernisere utdannelsessystemene og fremme livslang læring. For å få et mer konkurransedyktig arbeidsmarked ønsker EUkommisjonen å kunne forutse behovet for ny kompetanse og nye kvalifikasjoner. Som vi har vært inne på tidligere i kapitlet, utarbeider både landene og EU-kommisjonen fremskrivninger for hvilken kompetanse de antar det vil være behov for på fremtidens arbeidsmarked. Nå vet vi at det er vanskelig å vite hvilke jobber som vil være tilgjengelige om 10–15 år. Det er heller ikke lett å forutse når opp- og nedturene i bransjene og næringene kommer, behovet for kompetanse etc. Kan vi da forutse hvilken kompetanse vi har bruk for i fremtiden? Hvem tør å ta en utdanning, hvis man ikke vet om det eksisterer en jobb etter endt utdanning? Vi kjenner allikevel noen viktige tall og fakta. I 2010 kom rapporten New Skills for New Jobs: Action Now som løfter frem noen utfordringer: – Det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil ha behov for flere med høyere utdanning, mens de med lav utdanning vil ha færre muligheter.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 162 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

162

Kapittel 12

– I Europa er arbeidsdeltakelsen for dem med høy kompetanse 84 prosent, for dem med utdanning på mellomnivå er den 74 prosent, for dem med lav utdanning er den 49 prosent. De fleste nye jobbene vil være kunnskapskrevende. – En tredjedel av alle mellom 25–64 år i dagens EU-land har ikke formell utdanning ut over grunnutdanningen. – De med lav utdanning deltar mindre i etter- og videreutdanning og livslang læring. – Bedrifter som sørger for oppdatering av arbeidsstokken, klarer seg bedre enn andre bedrifter. De har 2,5 ganger større sjanse til å unngå konkurs. – Skolesystemene som sikrer «riktig» kunnskap og kompetanse, kan bidra til å øke BNP med 10 prosent over tid. Utdanning blir med andre ord stadig viktigere både for å delta i arbeidslivet og i samfunnslivet ellers. Man forventer at det er noen ferdigheter, eller evner, det vil være mer etterspørsel etter. Den enkelte må være i stand til å løse problemer og ha analytiske evner, være selvhjulpet og beherske kommunikasjon og samarbeid og man skal ha språkferdigheter og digital kompetanse. Det må man ta hensyn til i all utdanning for fremtida. Like viktig som å øke deltakelsen i høyere utdanning, blir det å arbeide for å redusere frafallet fra all utdanning. For å sikre bedre sammenheng mellom arbeidstakeres kompetanse og arbeidslivets behov foreslås det i rapporten en rekke tiltak som landene kan vurdere. Det foreslås blant annet å stimulere arbeidsgivere og enkeltindivider til å oppdatere kunnskaper og kvalifikasjoner. Det legges vekt på at utdanningsinstitusjonene må bli mer åpne og kobles tettere til den lærendes ønsker og arbeidsgiverens behov. De må utvikle kvalifikasjoner og metoder som fokuserer konkret på læringsutbytte, og det må være ulike tilbud som er bedre tilpasset arbeidsmarkedets behov.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 163 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Europeisk samarbeid om fagog yrkesopplæring

163

Europa 2020 De overordnede problemstillingene, eller utfordringene, som er skissert her, inngår i det som kalles Europa 2020-strategien. Selv om landene i Europa har svært forskjellig politikk på mange områder, ulike folkegrupper, kultur og geografi, ser vi at utfordringene er de samme – om enn i ulik målestokk. Det er imidlertid svært viktig at landene ser på alle forslagene til løsninger, eller tiltakene, i et nasjonalt perspektiv – er dette løsninger som passer på våre nasjonale utfordringer. Her skisseres innholdet i dokumentet – diskusjonene i forlengelsen skal skje både i Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og i alle organisasjonene, inkludert i Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæringen (SRY) og i de faglige rådene. I slutten av november 2012 lanserte EU-kommisjonen en melding som hadde overskriften «Rethinking education». Som vedlegg i den relativt kortfattede meldingen fulgte sju omfattende arbeidsdokumenter. Ett av disse dreide seg i sin helhet om fagog yrkesopplæring der et hovedmål er å gjøre den mer attraktiv. Begrunnelsen er at fagog yrkesopplæring medfører bedre ferdigheter i befolkningen, økt vekst og flere jobber. Et budskap er derfor at det behøves betydelige investeringer, selv om det er vanskelig i en tid med økonomisk krise. Land med godt utbygde systemer for fagog yrkesopplæring, i særdeleshet et veletablert system for lærlinger, synes å ha høyere sysselsetting blant unge personer enn de land som ikke har slike ordninger, heter det i arbeidsdokumentet. EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å øke nivået på arbeidslivsbasert læring. Som en del av nyorienteringen oppfordres det til debatt på både nasjonalt og EU-nivå om finansiering av utdanning og opplæring, i særlig grad gjelder det fagog yrkesopplæring samt høyere utdanning. Videre framheves partnerskapsmodeller, blant annet for å stimulere til økt kreativitet og innovasjon samt bedre utnyttelse av IKT. Økt kvalitet fordrer at tilbydere av fagog yrkesopplæring er aktive i partnerskap og nettverk, og at de har evnen til å respondere på kompetanseutfordringer. Kompetanseutvikling hos lærere og instruktører i fagog yrkesopplæringen er ett område som det må satses på. Sterkere fokus på så vel grunnleggende som tverrfaglige ferdigheter understrekes også i arbeidsdokumentet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 164 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 13

Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet JØRGEN LEEGAARD Jørgen Leegaard er Direktør for Kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i Byggenæringens Landsforening (BNL). Han er utdannet tømrermester og er leder av Faglig råd for bygg og anleggsteknikk.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 3-3, 3-5 og 4-4 Forskrift til opplæringsloven §§ 3-44, 3-51 til 3-55, 3-67, 6-40 og 11-9

Teoriopplæring (hovedmodellen)

Hovedmodellen for opplæring i yrkesfag er to års læretid i bedrift etter gjennomført Vg1 og Vg2 i den videregående skolen. Noen små lærefag er særløpsfag med ett år i skole og tre år i bedrift, mens andre fag har krav om gjennomført Vg3 i skole. Lærlinger som følger normalløpet, vil vanligvis ha gjennomført skolens opplæring i fellesfag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving) og i programfag (inkludert yrkesteori) før de kommer ut i bedrift. Fordi det er åpnet for fleksible (alternative) løp og mulighet for en annen rekkefølge i læreløpet, vil noen lærlinger likevel ha behov for opplæring i fag på Vg1 / Vg2 / Vg3 på skolenivå mens de er i bedrift. Læreplanene for Vg3 / opplæring i bedrift har kompetansemål av praktisk og yrkesteoretisk karakter. Selv om det i de fleste lærefag ikke er krav om spesiell teoriopplæring, såkalt «restteori», for lærlingene mens de er i bedrift, og foreløpig heller ikke noen egen teorieksamen i forbindelse med fag-/svenneprøven for disse lærlingene, er de teoretiske kompetansemålene like forpliktende som de praktiske. Praksis og teori må gå hånd i hånd gjennom hele opplæringsløpet. Lære-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 165 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet

Særløpsfag

Fleksible løp

165

bedriften har normalt ansvar for at opplæringen skjer i tråd med læreplanen. Når bedriften utarbeider sin interne plan for opplæring av lærlingene, skal det fremgå hvordan kompetansemålene i læreplanen skal dekkes (opplæringsloven § 4-4). Noen fag har en egen yrkesteorieksamen før fag-/svenneprøven, for eksempel innen elektrofag. En del opplæringskontor tilbyr yrkesteoriopplæring for lærlinger som følger hovedmodellen. Slik opplæring er ikke lovpålagt, men kan være en god måte å sikre at lærlingene får nødvendig teoretisk ballast. Hovedregelen er at lærlingene skal ha bestått alle fag fra Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole før fag-/svenneprøven kan gjennomføres. Lærlinger som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil to av fellesfagene, kan likevel fremstille seg til fag-/svenneprøve. For at fag-/svennebrev skal utstedes, må disse lærlingene bestå fagene innen to år etter avlagt fag-/svenneprøve. I særskilte tilfeller kan fag-/svennebrev utstedes selv om inntil to av fellesfagene ikke er bestått (forskrift til opplæringsloven § 3-67). Inngås lærekontrakt med lærlinger som har strykkarakter i mer enn to fellesfag, må lærlingene normalt bestå privatisteksamen i fagene før de kan gå opp til fag-/svenneprøve. Noen fag som har opplæringsløp med ett år i skole og tre år i lære, kalles særløpsfag. Det gjelder spesielle, små fag hvor det er få søkere og derfor ikke grunnlag for å opprette Vg2 i skole. Lærlinger i særløpsfag har teoriopplæring både i fellesfag og i programfag i løpet av læretida. Lærlinger i særløpsfag skal opp til yrkesteorieksamen i lærefaget før fag-/svenneprøven. Opplæringsloven åpner for fleksible opplæringsløp, og gir anledning til å avvike fra hovedmodellen. Det kan bety at enkelte lærlinger starter opplæring i bedrift uten å ha gjennomført/fullført fag på videregående skoles nivå (Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole). De må da ta teorifagene underveis i læreløpet, og det skal fremgå av lærekontrakten hvilke fag (fellesfag og/eller programfag) dette gjelder. Fylkeskommunen har plikt til å gi tilbud om nødvendig opplæring som lærlinger og lærekandidater ikke kan få i lærebedriften (opplæringsloven § 3-3). Dersom andre enn bedriften skal ha ansvar for den manglende opplæringen, skal dette fremgå av lærekontrakten. Normalt gis undervis-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 166 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

166

Kapittel 13

Lærekandidater

Praksiskandidater

ningen som tilbud i en videregående skole. Teoriopplæringen for læreforhold som ikke følger hovedmodellen, er ofte lagt opp slik at undervisningen gis i blokker/moduler eller sammenhengende kurs ved lokale, regionale eller sentrale tilbud. Lærekontrakter for lærlinger i fleksible (alternative) opplæringsløp (0+4 og 1+3) omfatter opplæring i programfag (yrkesteori) fra Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole. Lærlinger i slike løp skal opp til en egen eksamen etter nærmere retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet (per i dag en fem timers skriftlig teoriprøve, tilsvarende prøve som for praksiskandidater). Eksamen skal prøve i hvilken grad lærlingen har nådd kompetansemålene som er fastsatt i den læreplanen for opplæring i bedrift som lærlingen har tegnet lærekontrakt i (forskrift til opplæringsloven § 3-54). Unntak er særskilte lærefag som kommer inn under forskrift til opplæringsloven § 3-52 og har læreplanfestet en egen yrkesteorieksamen før fag-/svenneprøven. I disse fagene skal eksamen prøve kompetansemålene som er fastsatt for Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole. Lærebedriften melder lærlingen opp til eksamen. De som har opplæringskontrakter kalles lærekandidater, og målet for opplæringen er en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøven. Det utarbeides en individuell opplæringsplan for den enkelte, hvor det skal fremgå hvilke kompetansemål det skal arbeides mot, og hvem som har ansvar for de ulike deler av opplæringen. Også for opplæringskontrakter kan det avtales fleksible (alternative) løp. Se også kapittel 5. Praksiskandidater er fritatt for opplæring i og eksamen i fellesfag. Praksiskandidater går opp til fag-/svenneprøve uten læreforhold. Før de går opp til fag-/svenneprøve, må praksiskandidater bestå en yrkesteoretisk prøve som måler i hvilken grad praksiskandidaten har nådd kompetansemålene som er fastsatt i den læreplanen for opplæring i bedrift som praksiskandidaten tar sikte på å ta fag-/svenneprøve i (forskrift til opplæringsloven § 3-55). Det kan være nyttig, men er ikke obligatorisk, å følge organisert teoriopplæring i forkant av denne prøven. Se også kapittel 15 og 16.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 167 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet

Voksne lærlinger

167

For lærlinger som har fylt 21 år eller har brukt opp sin rett til videregående opplæring når læreforholdet inngås (voksne lærlinger), kan det tegnes lærekontrakt med full opplæring i lærebedrift (0+4). Lærlinger som har brukt opp denne retten, har normalt bestått nødvendige eksamener i fellesfag. Dette gir et fradrag i lærekontrakten på seks måneder. Har de ikke andre relevante attester som gir redusert læretid, vil læretiden for voksne normalt ende opp med 42 måneders praksis. Krav om kunnskaper/eksamen i programfag (yrkesteori) er tilsvarende som for rettighetslærlinger som følger 0+4- eller 1+3modellen (fleksible/alternative opplæringsløp). Dette betyr at voksne lærlinger i 0+4 skal opp til teorieksamen før fag-/svenneprøven. Når lærebedriften ønsker det, har fylkeskommunen plikt til å gi tilbud om nødvendig teoriopplæring etter fastsatte bestemmelser. Etter avtale kan tilbudet gis som ordinær undervisning ved en videregående skole, som kurs for voksne eller via internett. I fag med teorikrav ut over Vg2, kan dette også dekkes gjennom tilbud i regi av fylkeskommunen.

Kan det organiseres yrkesteoriopplæring i den enkelte bedrift? Bedriftsopplæring

Den enkelte bedrift kan selv, eller i samarbeid med andre, for eksempel bransje- eller opplæringskontor, sørge for å gi den nødvendige yrkesteoriopplæringen i programfag fra Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole for lærlinger som ikke følger hovedmodellen. Forutsetningen er da at det blir laget en plan for hvordan opplæringen skal skje, og at det blir arrangert eksamen i regi av offentlige skolemyndigheter etter de kravene som stilles i læreplanen for det aktuelle faget. Kontakt gjerne fylkeskommunen ved fagopplæringskontoret for å få informasjon om dette.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 168 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

168

Kapittel 13

I hvilke «skolefag» gis det teoriopplæring ved fleksible/alternative løp (0+4 og 1+3)? Programfag Fellesfag

Tverrfaglig eksamen

Realkompetanse

Godkjenning av kontrakter

Opplæring i programfagene, dvs. yrkesteorien i det aktuelle lærefaget, prioriteres. Den prøves ved en eksamen (som forklart over). Alle må normalt også ha bestått fellesfagene norsk, engelsk, matematikk, samfunnslære, naturfag og kroppsøving. Kravet til teoriopplæringen vil være som for Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i videregående skole. Det er bare organiseringen av opplæringstilbudet som er annerledes for dem som går et alternativt læreløp. Lærlinger med ikke bestått i inntil to av fellesfagene på skolen, men bestått tverrfaglig eksamen på Vg2, kan fremstille seg til fageller svenneprøve. For at fag-/svennebrev skal kunne utstedes, må lærlingen normalt bestå de manglende fagene innen to år etter avlagt fag-/svenneprøve. I særskilte tilfeller kan fag-/svennebrev utstedes selv om inntil to av fellesfagene ikke er bestått (forskrift til opplæringsloven § 3-67). En del fylkeskommuner har satt i verk et system for vurdering og fastsetting av realkompetanse for voksne som vil gjennomføre videregående opplæring. Fastsetting av realkompetanse i alle fag i Vg1 og Vg2 kan gi fritak for krav om eksamen, og realkompetansen kan gi godskriving i læretidens lengde (se også avsnittet om voksne lærlinger over). Ta kontakt med din fylkeskommune for å få nærmere informasjon om dette. Vær oppmerksom på at det er fastsatt særbestemmelser om krav til teori i enkelte fag. Realkompetansevurdering kan ikke erstatte fag-/ svenneprøven eller teoriprøven i kompetansemålene for Vg3 for praksiskandidater eller voksne lærlinger. Dette fremgår av forskrift til opplæringsloven § 4-13: «Det er ikkje mogleg å få godkjend fag i Vg3 i yrkesfaglege utdanningsprogram gjennom ei vurdering av realkompetansen som sluttvurdering». Alle lære-/opplæringskontrakter må godkjennes av fylkeskommunen. I kontrakten skal det fremgå hvilken teori som eventuelt må tas i løpet av læretiden. Se også kapittel 8.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 169 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet

169

Hva kan fravær fra teoriopplæringen føre til? Privatisteksamen

Fravær

Stort fravær fra obligatorisk opplæring kan føre til at lærlingen ikke får standpunktkarakterer i fag, og at eksamen ikke er bestått. Lærlingen må da melde seg opp som privatist og bestå prøven. Skolen skal gi rapport til lærebedriften om lærlingens/lærekandidatens fravær fra opplæring som fremgår av lærekontrakt/opplæringskontrakt. Stadig fravær fra teoriopplæringen uten gyldig grunn kan gi lærebedriften rett til å heve kontrakten. Dersom lærlingen har lønn for skoledagen, kan lærebedriften også trekke lærlingen i lønn for de dagene han eller hun ikke møter på skolen. Det er viktig at lærlingen informerer arbeidsgiver om fraværet.

Hva skjer dersom lærlingen stryker på teoriopplæringen? Stryk

Dispensasjon

Hovedregelen er at lærlinger skal ha bestått den teoretiske opplæringen i fellesfag (allmennfag) og programfag (yrkesteori) på Vg1/Vg2nivå før de avlegger den praktiske delen av fag-/svenneprøven (jf. forskrift til opplæringsloven § 3-67). Lærlinger/elever som har fulgt opplæringen men ikke bestått inntil to av fellesfagene, kan allikevel fremstille seg til fag-/svenneprøve. For å få utstedt fag-/svennebrev, må lærlingene bestå fagene innen to år etter at fag-/svenneprøven er avlagt. Se forskrift til opplæringsloven § 3-51. Lærlinger med lese- og skrivevansker eller andre spesielle vansker har samme rett som andre elever i videregående skoler til å benytte seg av pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Dette kan f.eks. gjelde behov for rådgivning eller spesielt tilrettelagt undervisning. Se også kapittel 11. Fylkeskommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet om bestått fellesfagopplæring for utstedelse av fag-/svennebrev. Se forskrift til opplæringsloven §§ 3-44 og 3-67. Det skal foreligge sakkyndig dokumentasjon før dispensasjonen gis. Dispensasjon for ikke bestått resultat i programfag kan ikke gis.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 170 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

170

Kapittel 13

Kompetansebevis

Lærlinger som ikke består fag-/svenneprøve, får utstedt kompetansebevis for gjennomført opplæring.

Hvordan skal påmelding til teoriopplæring skje?

Påmelding til teoriopplæring

Det er lærebedriften som har ansvar for å melde på lærlingen til nødvendig teoriopplæring, men det er å anbefale at lærlingen også selv følger opp dette. Det skal fremgå av lærekontrakten hvilken teoriopplæring som mangler fra Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole. Det kan variere fra fylke til fylke hvordan påmelding til teoriopplæring skal skje. Fagopplæringskontoret kan gi nærmere informasjon om hvordan påmelding til teoriopplæring skal skje i det enkelte fylke (og eventuelt skaffe påmeldingsskjema).

Hvem skal sørge for skoletilbud for fleksible/alternative løp? Skoletilbud, ansvar

Når bedriften har krysset av for det i lærekontrakten/opplæringskontrakten, har utdanningsmyndighetene i fylket ansvaret for at lærlinger/lærekandidater får tilbud om nødvendig teoriopplæring i fellesfag og i programfag/faget de har skrevet kontrakt i. I små fag med bare noen få lærlinger/lærekandidater i hvert fylke, samarbeider flere fylker om teoritilbudet. Opplæring via internett kan også være aktuelt. Dersom lærlingene/lærekandidatene får en så lang skolevei at det ikke vil være mulig å reise frem og tilbake på dagen, vil teoriopplæringen normalt bli gitt som et sammenhengende kurs på inntil ca. 12–14 uker. Lærlingene/lærekandidatene må da regne med å bo på skolestedet i den tiden kurset varer. Skolen er ofte behjelpelig med innkvartering. I noen fag med eksplisitte teorikrav ut over det som gis i Vg1 og Vg2, har bedriften ansvaret for at lærlingen/lærekandidaten gis slik teoriopplæring. Dette kan skje i tilknytning til det praktiske arbeidet eller ved interne eller eksterne kurs.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 171 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Teoriopplæring i læreforhold etter Kunnskapsløftet

171

Hvem betaler teoriopplæringen for lærlinger/lærekandidater? Trekk i lærlingtilskudd

Fylkeskommunen har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at de som har behov for teoriopplæring, kan få dette. Men fylkeskommunen vil kunne sørge for å dekke noen av sine utgifter til teoriopplæring gjennom trekk i tilskuddet som utbetales til lærebedriftene. For hvilke læreforhold og på hvilket tidspunkt fylkeskommunen vil sette i verk slik betalingsordning for teoriopplæringen, vil variere fra fylkeskommune til fylkeskommune. Ta derfor kontakt med din fylkeskommune for å få avklart betalingsordningene. All teoriundervisning skal være avklart med fylkeskommunen før kontrakten inngås.

Hva med dekning av reiseutgifter til skolen og utgifter til skolemateriell? Reiseutgifter

Utgifter til skolemateriell

Hovedregelen er at lærlinger/lærekandidater selv dekker utgifter til reise og skolemateriell. En del fylker har imidlertid bestemt at lærlinger/lærekandidater skal få dekt reiseutgifter og skolemateriell på samme vilkår som andre elever i videregående opplæring. På grunn av variasjoner fra fylke til fylke, bør fagopplæringskontoret i fylket kontaktes for nærmere informasjon om praksis og rettigheter. Ved deltakelse på nasjonale kurs etablert for særløpsfag kan Statens lånekasse yte tilskudd til reisekostnadene. Det er ikke vedtatt gratis skolemateriell for lærlinger på nasjonalt nivå. Noen fylkeskommuner har likevel gjort lokale vedtak om å bidra med gratis læremidler.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 172 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 14

Fag- og svenneprøver THOMAS NORDLI ANDERSEN Thomas Nordli Andersen er fagkoordinator i Avdeling for fagopplæring ved Utdanningsetaten i Oslo kommune og har ansvar for blant annet prøvenemndene.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, del VII

Hva er forskjellen mellom fagprøve og svenneprøve? Fagprøve Svenneprøve

Det kan for mange virke tilfeldig hvilket lærefag som avsluttes med en fagprøve eller en svenneprøve. Opprinnelig fantes det en del håndverksfag hvor det ble utstedt svennebrev. Disse fagene, og nye fag som utgår fra disse gamle håndverksfagene, har beholdt svennebrevet, og den avsluttende prøven kalles svenneprøve. I nye fag, men også flere tradisjonsrike yrker som først i moderne tid er blitt fagutdanninger (som for eksempel trebåtbygger) utstedes det fagbrev, og en går opp til fagprøve. I dag blir fagprøve ofte brukt som en felles betegnelse på både fagog svenneprøvene. Det er altså ingen forskjell i verdien på fagbrevet og svennebrevet.

Hvem kan avlegge fag-/svenneprøve? Prøvekandidater

Det er tre kategorier kandidater som kan avlegge fageller svenneprøve. Disse er: – lærling (se bl.a. kapittel 11)

560063_Fagopplaering_2016.book Page 173 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

173

– elev i fagopplæring i skole (dvs. elev som har fullført Vg3 i skole som alternativ til læreplass) – praksiskandidat (se kapittel 16) Lærekandidater er også en del av fagopplæringen, men de tar en kompetanseprøve i stedet for fageller svenneprøve. Se mer om dette i kapittel 5.

Hva er fag-/svenneprøven? Fag-/svenneprøven er en praktisk eksamen som skal avgjøre om eleven, lærlingen eller praksiskandidaten oppfyller kravene for å bli fagarbeider eller svenn. Det er kompetansemålene i det enkelte fags læreplan som er rammen for hva en fageller svenneprøve kan inneholde. Fag- eller svenneprøven skal i utgangspunktet tilpasses opplæringsstedets produksjon, men dette kan ikke gå på bekostning av en bred prøving etter de nevnte kompetansemålene.

Hvilken teori må være bestått før man avlegger fag-/svenneprøven? Dette er avhengig av om man er lærling, elev eller praksiskandidat. Lærlinger og elever skal som hovedregel ha gjennomført den teoretiske delen på skolen. For de fleste lærlinger og elever vil det si at de har bestått i alle fag i Vg1 og Vg2. For noen få fag kreves det også Vg3 eller en egen eksamen på dette nivået. Praksiskandidater må bestå en egen eksamen før de kan gå opp til den praktiske prøven. Praksiskandidater trenger ikke eksamen i fellesfagene (tidligere kalt allmennfagene).

560063_Fagopplaering_2016.book Page 174 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

174

Kapittel 14

Kan en avlegge praktisk prøve uten å ha bestått all teori? Det er bare i fellesfagene det kan gjøres unntak fra kravet om bestått. Lærlinger eller elever har to alternativ: Ikke bestått

1 Praktisk prøve kan avlegges om en ikke har bestått i inntil to av fellesfagene. Da må lærlingen/eleven forbedre karakterene innen to år. En får ikke utstedt fageller svennebrev før en har greid å stå i fagene. 2 Lærlinger/elever som ikke har bestått i inntil to av fellesfagene kan søke om fritak når lærlingen/eleven har vært fritatt for vurdering med karakter i faget. Før søknad om fritak kan behandles, må det foreligge dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt. I tillegg kan lærlinger/elever med spesifikke lærevansker (for eksempel store lese- og skrivevansker eller store matematikkvansker) søke fritak. I slike tilfeller må det legges frem en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) før søknaden kan behandles (jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-51 og 3-67).

Hva inneholder teorieksamen? Lærlinger og elever skal avlegge en tverrfaglig eksamen i programfagene som er fastsatte i læreplanene for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3. Praksiskandidater skal bestå en egen eksamen etter nærmere bestemmelser fra Utdanningsdirektoratet. Eksamen er en praktiskteoretisk eksamen og skal prøve i hvilken grad den enkelte praksiskandidaten har nådd målene som er fastsatt i læreplanen for opplæring i bedrift Vg3.

Hvordan skal oppmelding til praktisk prøve skje? Teorieksamen Oppmeldingsskjema

Oppmeldingsskjema får en ved å henvende seg til fagopplæringskontoret i fylkeskommunen der lærekontrakten er registrert eller hvor praksiskandidaten har registrert bosted. Skjemaet må fylles ut og sen-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 175 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

175

des til fylkeskommunen med bekreftet kopi av kompetansebevis / årskursbevis / vitnemål og praksisattester for praksiskandidater. For lærlinger er det viktig at en legger ved all dokumentasjon som ikke ble sendt inn ved tegning av lærekontrakt, for eksempel kompetansebevis for teori som er gjennomført i læretiden.

Hvem skal sørge for oppmelding til fag-/svenneprøve? Oppmelding

– Lærebedriften har ansvaret for å melde lærlingen opp til prøve. – Skolen har ansvaret for å melde opp elever som får full fagopplæring i skole. – Praksiskandidater må selv melde seg opp til prøve. Oppmelding skal skje til hjemfylket selv om en kanskje ønsker å avlegge prøve andre steder i landet. I noen fylker sender fagopplæringskontoret ut forhåndsutfylte oppmeldingsskjemaer for lærlinger til lærebedriftene. Lærebedriftene kontrollerer da opplysningene, kommer eventuelt med forslag til prøvested og prøvetidspunkt, undertegner og sender skjemaet tilbake til fagopplæringskontoret.

Når kan lærlingen og eleven meldes opp til praktisk prøve? Oppmeldingstidspunkt

Lærling og elev skal gå opp til prøve så nær utløpet av læretiden eller avslutningen på skolen som mulig. Normalt skal prøven være avlagt senest to måneder etter slutten på læretiden/skoletiden. Når det er nødvendig for prøveavviklingen, kan prøven starte før læretiden er slutt, men den må ikke starte så tidlig at det gir en reell avkorting i læretiden eller skoletiden. Både lærebedrift og lærling må være enige om at prøven kan starte en tid før læretiden går ut. Oppmelding til praktisk prøve bør normalt sendes inn senest to måneder

560063_Fagopplaering_2016.book Page 176 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

176

Kapittel 14

før prøvestart, for å sikre at prøvenemnda får anledning til å forberede prøven i god tid.

Hvilke vilkår må være oppfylt for at praksiskandidater kan få avlegge prøve? Det kan du lese om i kapittel 16.

Hva gjør man dersom oppmeldingen ikke blir godkjent? Oppmelding – klage

Dersom oppmeldingen ikke blir godkjent og man finner dette urimelig, kan man klage på vedtaket. Skriftlig klage med begrunnelse må i så fall sendes til fylkeskommunen innen tre uker fra man fikk melding om vedtaket.

Hva er prøvenemnda? Prøvenemnda

Prøvenemnda består av minst to personer som har formell faglig kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet. Fylkeskommunene oppnevner prøvenemnder i de fagene som er aktuelle for sin prøveavvikling. Eventuelt kan det oppnevnes nemnder i samarbeid med andre fylkeskommuner. Forslag til prøvenemndsmedlemmer skal hentes fra partene i arbeidslivet, men det kan også innhentes forslag fra andre. Prøvenemndsmedlemmene oppnevnes normalt for en fireårsperiode og er pliktige til å ta imot vervet.

Hva er prøvenemndas ansvar? Prøvenemnda – ansvar

Prøvenemnda er fagog svenneprøvens sensorer og har ansvaret for å utforme fageller svenneprøven og grunnlag for vurdering av denne. Prøven skal utformes på en slik måte at kandidatens kompetanse i faget blir prøvet på en forsvarlig måte, samtidig som bredde og faglig

560063_Fagopplaering_2016.book Page 177 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

177

standard ivaretas. Prøven skal ta utgangspunkt i kompetansemålene som er beskrevet i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget (VG3). Lærebedriften, eventuelt skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan komme med forslag til prøveoppgaver, men det er prøvenemnda som selv velger i hvilken grad disse benyttes. Prøvenemnda har ansvaret for å legge forholdene til rette for prøveavleggelse. Som oftest er det prøvenemnda som, etter at de har mottatt oppmelding til prøve, tar kontakt med bedriften/kandidaten for å avtale gjennomføring av prøven. Prøvenemnda har ansvaret for å observere, registrere og vurdere underveis under fageller svenneprøven. Prøvenemnda skal også bedømme og karaktersette prøven.

Hvor kan den praktiske prøven avholdes? Prøvested

Hovedregel er at fageller svenneprøven skal avholdes i den bedriften hvor lærlingen har hatt hoveddelen av opplæringen. Det kan, på bakgrunn av råd fra prøvenemnda, være aktuelt å avholde fageller svenneprøven et annet sted. Prøvenemnda skal uansett godkjenne prøvestedet og være sikker på at forholdene er lagt til rette for prøveavvikling. Prøvenemnda er ansvarlig for å gripe inn dersom det oppstår situasjoner som gjør det vanskelig å gjennomføre prøven under forsvarlige forhold. Praksiskandidater avholder normalt fageller svenneprøven i den bedriften de er ansatt. Hvis ikke må praksiskandidaten selv komme med forslag til prøvested og eventuelt hvordan prøven skal gjennomføres.

Hva er innholdet i den praktiske prøven? Praktisk prøve – innhold

Alle prøvekandidater (lærlinger, elever i fagopplæring i skole og praksiskandidater) skal kunne prøves i alle kompetansemålene i læreplanen

560063_Fagopplaering_2016.book Page 178 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

178

Kapittel 14

for faget. Arbeidsoppgavene i prøven skal reflektere kravene til faglig kompetanse. Oppgavene skal klart definere innholdet i det man forventer av kandidatens arbeid. Innenfor rammen av kompetansemålene i læreplanen skal oppgaven prøve kandidaten i: – – – –

planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger gjennomføring av faglig arbeid vurdering av eget prøvearbeid dokumentasjon av eget prøvearbeid

Omfanget av prøven skal være klart definert og innenfor den tidsrammen som er fastsatt i læreplanen. Oppgaven må utformes på en slik måte at den gir kandidaten en reell mulighet til å utføre et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsatt tidsramme. De hjelpemidlene kandidaten har brukt i læretiden, skal kunne benyttes under prøven. Det skal gå tydelig frem hvordan de ulike delene av prøven skal leveres. I tillegg til oppgaven skal prøvenemnda også utarbeide et grunnlag for å vurdere kandidaten sitt arbeid med fageller svenneprøven. Hovedpunktene i grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten ved prøvestart. Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt, stille spørsmål til faglig avklaring knyttet til oppgaven.

Hvordan gjennomføres normalt en fageller svenneprøve? Gjennomføring

Fag- eller svenneprøven skal normalt gjennomføres i den bedriften som lærlingen har hatt hoveddelen av opplæringen sin. For elever skal skolen normalt være prøvested. Det kan eventuelt benyttes prøvestasjon for å avholde prøver. Når fylkeskommunen har godkjent oppmeldingen på kandidaten, oversendes denne til prøvenemnda. Prøvenemnda tar kontakt med

560063_Fagopplaering_2016.book Page 179 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

179

kandidaten/bedriften/skolen for å avtale prøvetidspunkt og eventuelt befaring av prøvestedet, slik at prøvenemnda kan godkjenne dette. Ved prøvestart skal prøvenemnda dele ut oppgaven sammen med hovedtrekkene i vurderingsgrunnlaget. Kandidaten skal deretter få tid til å planlegge arbeidet og begrunne de valgte løsningene. Når kandidaten har planlagt prøven, starter gjennomføringen. Denne skal i størst mulig grad være i samsvar med planleggingen. Når kandidaten har gjennomført det faglige arbeidet, skal kandidaten lage en vurdering av eget prøvearbeid. Denne skal også beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen. Når kandidaten har laget en egenvurdering, skal kandidaten lage en samlet dokumentasjon av eget prøvearbeid. Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt, stille spørsmål til faglig avklaring. Det er vanlig at kandidaten får vite karakteren av prøvenemnda. Hvis kandidaten ikke får vite karakteren, vil dette bli gjort skriftlig kjent for kandidaten fra fylkeskommunen.

Hva vurderer prøvenemnda? Vurdering

Prøvenemnda vurderer kandidatens kompetanse i de fire delene av fageller svenneprøven med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, vurderingskriteriene og eventuelt det enkelte fags egne normer og regler.

Hva skal lærebedriften/skolen gjøre i forbindelse med praktisk prøve? Prøveavvikling – ansvar

Bedriften (for lærlinger) og skolen (for elever i fagopplæring i skole) har et klart ansvar for å stille nødvendig arbeidsplass, materiale, redskaper og assistenthjelp til rådighet under prøven. Kandidaten må ikke overlates til seg selv. Forberedelsene må skje i samarbeid mellom kandidat og bedrift/skole. Arbeidsplassen skal være av en slik art at

560063_Fagopplaering_2016.book Page 180 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

180

Kapittel 14

kandidaten skal kunne arbeide selvstendig med oppgaven. Lærebedriften får eiendomsretten til produktet av prøven. Dersom prøven blir avholdt på en skole og skolen dekker materialutgiftene, får skolen eiendomsretten til produktet.

Hvor lenge kan den praktiske prøven vare? Tidsramme

Tidsrammen er fastsatt i læreplan Vg3 for opplæring i bedrift for hvert enkelt fag. Tidsrammen skal tolkes som sammenhengende virkedager. Det er prøvenemnda for faget som avgjør hvor lang tid på hver del av prøven den enkelte kandidat kan bruke innenfor tidsrammen.

Er det anledning til å få fag-/ svenneprøven tilrettelagt? Tilrettelegging

I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta spesielle hensyn ved avviklingen av prøven. Det kan skje i forbindelse med allergi, dysleksi, annen sykdom eller funksjonshemning. Da kan tidsrammen for prøven utvides. Det må legges frem sakkyndig dokumentasjon som viser hva problemet er, og hvilken tilrettelegging som er nødvendig. Fylkeskommunen avgjør hvordan prøven skal tilrettelegges etter at det er mottatt skriftlig søknad om tilrettelegging. Prøven kan ikke tilrettelegges på en slik måte at kandidaten ikke får vist kompetanse i skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som er omtalt i læreplanen for faget. En tilrettelegging skal altså kun kompensere for prøvekandidatens årsak for tilretteleggingen.

Kan en prøve avbrytes? I noen tilfeller kan prøvenemnda mene at en prøve bør avbrytes på grunn av at kandidaten gjør så grove feil at det helt klart vil føre til karakteren «Ikke bestått». Hovedregelen for prøvenemnda må være at

560063_Fagopplaering_2016.book Page 181 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

Avbrutt prøve

181

de ikke tar initiativ til å avbryte en prøve på grunn av mangel på kvalitet. Prøvenemnda skal ha en helhetlig bedømming av prøvens fire deler, noe som ikke vil være mulig ved en avbrutt prøve. Heller ikke ved mistanke om juks skal prøvenemnda avbryte en prøve. Her må prøvenemnda la prøvekandidaten fullføre prøven samtidig som det, så godt det lar seg gjøre, må bevises at kandidaten har jukset. En prøvekandidat som blir tatt for å jukse, kan ikke gå opp til en ny fageller svenneprøve før etter ett år. Prøvenemnda er derimot ansvarlig for å avbryte en prøve hvis det skulle oppstå situasjoner som er en fare for liv, helse eller store verdier.

Hva skjer etter prøven? Dokumentasjon

Når prøven er gjennomført, blir prøveprotokollen fylt ut og signert av prøvenemnda og deretter returnert til fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret sender prøvekandidaten en skriftlig melding om prøven er bestått eller ikke. Ved stryk kan prøvekandidaten få skriftlig begrunnelse for resultatet i form av kopi av prøveprotokollen. Dersom kandidaten har bestått, vil han eller hun få utstedt fageller svennebrev. I mange fylker får prøvekandidatene utdelt fag-/svennebrevet sitt på en tilstelning som vanligvis blir avholdt en til to ganger i året. For elever og lærlinger skal det utstedes vitnemål som dokumentasjon på bestått videregående opplæring. For praksiskandidater utstedes kompetansebevis. Vitnemål eller kompetansebevis kommer i tillegg til fageller svennebrev.

Hvilke karakterer blir benyttet? Karakterer

Ved fagog svenneprøver blir det benyttet en tredelt skala: «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

560063_Fagopplaering_2016.book Page 182 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

182

Kapittel 14

Hva skjer dersom prøven blir vurdert til «Ikke bestått»? Ikke bestått

Dersom lærlinger/elever stryker til praktisk prøve, har de rett til ny prøve. Det er lærebedriften/skolen som har ansvar for å melde lærlingen/eleven opp til ny prøve og legge til rette for denne, selv om lærlingen/eleven ikke lenger er i bedriften/skolen. Praksiskandidater må selv melde seg opp til ny prøve, men det må gå minst seks måneder mellom første og andre gangs prøve for disse.

Hva om man stryker den andre gangen? Ikke bestått – 2. gang

Verken lærebedriften eller skolen har ansvar etter at det er avlagt prøve for andre gang. Stryker man på denne prøven, må man senere melde seg opp til ny prøve på egen hånd. Da gjelder kravene til praksistid som for praksiskandidater (se kapittel 16). Praksiskandidater som stryker for andre gang, må vente seks måneder før ny oppmelding kan gjennomføres.

Hvem skal betale for prøven? Prøvekostnad

Det er lærebedriften/skolen som har ansvaret for å legge til rette for den praktiske prøven med hensyn til materiell, verktøy, arbeidsplass osv. Men det er fylkeskommunen som lønner prøvenemnda og dekker utgiftene som nemnda har i forbindelse med prøven. Prøvearbeidet er bedriftens/skolens eiendom. Praksiskandidater må i utgangspunktet dekke kostnadene til prøven selv, med unntak av utgiftene til prøvenemnda. Dersom lærlingen eller eleven går opp til andre gangs prøve, dekker fylkeskommunen lærebedriftens/skolens merutgifter knyttet til selve prøven. Det er fylkeskommunen som avgjør hvordan prøven skal gjennomføres. Bedriften/skolen bør ta kontakt med fylkeskommunen for å drøfte gjennomføring av andre gangs prøve og størrelsen på utgiftene i forbindelse med dette.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 183 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Fag- og svenneprøver

183

Kan man klage på avgjørelsen til prøvenemnda? Klage

Hvis man ikke består fag-/svenneprøven, kan kandidaten klage på prøvenemndas avgjørelse. Klagefristen er tre uker fra melding om ikke bestått prøve er mottatt fra fagopplæringskontoret. Klagen, som må være skriftlig og grunngitt, skal sendes til fylkeskommunen. Det kan være en fordel å legge ved bilder, video o.l. dersom prøvearbeidet ikke er tilgjengelig. Før klagen går videre til klagenemnda, blir den sendt til prøvenemnda for eventuelle kommentarer. Om det er mulig, vil prøvenemnda i samråd med fagopplæringskontoret sørge for at prøvearbeidet blir tatt vare på for en senere vurdering. Dersom kandidaten klager på formelle sider ved prøveavviklingen, blir klagen avgjort av klagenemnda i fylkeskommunen. Får klageren medhold, blir resultatet annullert. Prøven blir nullstilt, og det må avlegges ny prøve. Om det blir klaget på både formelle og faglige feil, vil det være den delen av klagen som sannsynlig faller best ut for klageren, som skal behandles først. Det er derfor viktig at klageren tar stilling til og synliggjør hva som er klage på formelt grunnlag og hva som er den faglige klagen. Dersom klagen gjelder den faglige vurderingen til prøvenemnda, blir den avgjort av en sentral klagenemnd. Prøveresultatet kan opprettholdes, annuleres eller omgjøres fra ikke bestått til bestått. En kan ikke klage på karakteren «Bestått», selv om en mener en har fortjent «Bestått meget godt». Regler for klage på vurdering av fagog svenneprøver er fastsatt i forskrift til opplæringsloven § 5-14. Fagopplæringskontoret i fylket kan gi nærmere informasjon og hjelp i forbindelse med klager. En må være forberedt på at behandling av klage vil ta en del tid.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 184 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

184

Kapittel 14

Mappevurdering Mappevurdering

Kunnskapsløftet åpner ikke for å videreføre mappevurdering som en alternativ prøveform ved at underveisvurderingen blir trukket inn i sluttvurderingen.

Hvor kan man lese mer om fagog svenneprøver? Fag- og svenneprøver er omtalt i – opplæringsloven – forskrift til opplæringsloven – gjeldende rundskriv – læreplaner for hvert fag Nyttige opplysninger kan en også finne på disse nettadressene: – www.vilbli.no – www.utdanningsdirektoratet.no – www.fagopplaering.net – www.larlingloftet.no

560063_Fagopplaering_2016.book Page 185 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

[start kap]

Kapittel 15

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring BENTE SØGAARD Bente Søgaard er fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Hun har tidligere arbeidet med lærlinger i Oslo kommune og vært prøvenemnd i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I 1999–2002 arbeidet hun som prosjektmedarbeider i Realkompetanseprosjektet, og deretter i Vox med blant annet oppfølging og implementering av prosjektresultatene i fylkeskommunene og voksnes rettigheter til videregående opplæring.

Hva er realkompetanse?

Hvorfor realkompetansevurdering?

Realkompetanse er summen av den kompetansen den enkelte har ervervet gjennom utdanning og deltakelse i lønnet og ulønnet arbeid, og gjennom samfunnsdeltakelse. Deler av denne kompetansen kan være dokumentert gjennom kompetansebevis, fag-/svennebrev, vitnemål, sertifikater og attester, mens andre deler ikke er det. Ofte kan det også være slik at vi ikke har bevissthet rundt den kompetansen vi har. Læring skjer på alle typer arenaer gjennom hele livet, uavhengig av om vi er læringen bevisst eller ikke. Vi tar også med oss læring fra én arena og nyttiggjør oss denne kompetansen på andre arenaer. Tanken bak et system for realkompetansevurdering i opplæringssystemet, er at voksne skal få verdsatt den faktiske kompetansen de har, og at opplæringen skal starte på det kompetansenivået den enkelte befinner seg. I en realkompetansevurdering på videregående skoles nivå skal en persons totale kompetanse måles mot en læreplan. Når en voksen ønsker å bruke sin rett til videregående opplæring, er hensikten med realkompetansevurderingen å avdekke den kompetansen den voksne allerede har. Dette gjøres både for at voksne ikke skal bruke tid og krefter på en opplæring på områder der de allerede har kompetanse,

560063_Fagopplaering_2016.book Page 186 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

186

Kapittel 15

Hvordan realkompetansevurdere?

og for at opplæringstilbyder skal kunne tilrettelegge den opplæringen som er nødvendig for at den voksne skal oppnå studiekompetanse eller fag-/svennebrev. En ordning med realkompetansevurdering der voksne får verdsatt sin kompetanse, handler både om respekt for voksnes kompetanse, motivasjon for videre læring, om pedagogikk og om økonomi. Det er et grunnleggende prinsipp i pedagogikken at opplæring skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og kunnskaper. Det ligger mye læring i deltakelse i arbeids- og samfunnsliv som voksne kan dra nytte av i en utdanningssituasjon. Denne kompetansen er det viktig å bygge videre på. Når kompetanse som er oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet verdsettes, er dette en god motivasjon for den enkelte. Når en både ser sammenhengen mellom egne erfaringer og nødvendig læring fram mot det oppsatte læringsmålet, og ser at veien fram til målet er overkommelig, gir dette god motivasjon. Når opplæringstiden blir fastsatt ut fra faktisk kompetanse ved opplæringstidspunktet, og ikke ut fra en fastsatt norm for opplæringstid, gir dette besparelser i tid og penger både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet. Utdanningssystemet sparer penger på ikke å organisere og tilby opplæring det ikke er behov for. Arbeidslivet får raskere tilgang til kompetent arbeidskraft. Samfunnet reduserer utgifter til trygde- og stønadsordninger, og får raskere skatteinntekter. Det er tre metoder for realkompetansevurdering. Disse metodene kan brukes hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. For alle metodene legges det til grunn at det er fagpersoner innen de ulike fagfeltene som gjennomfører realkompetansevurderingen og som tar beslutningen om hva som kan godkjennes og hva det er behov for å få opplæring i. Fagpersonene fylkeskommunene benytter til dette arbeidet, er faglærere fra videregående skole, prøvenemnder eller andre fagpersoner med spesiell kompetanse innen et fagfelt. I tillegg til å være fagpersoner, bør de som deltar i arbeidet med å realkompetansevurdere voksne, ha fått en særskilt opplæring om metode, system og regelverk knyttet til realkompetansevurdering.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 187 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

187

Samtale og testing Med utgangspunkt i en CV og en egenvurdering fra den voksne gjennomføres det en samtale mellom den voksne og en fagperson. Fagplanen ligger til grunn for de spørsmål og temaer samtalen inneholder. I samtalen kan det legges inn tester for å kontrollere kompetansen. I de fleste fylkeskommunene er det utviklet oppgaver, spørsmål og praktiske øvelser med utgangspunkt i fagenes læreplaner. Dette kan være alt fra oppgaver den enkelte faglærer som foretar vurderingen selv har laget, til mer avanserte dataprogrammer utviklet av fylkeskommunen. Denne metoden er fleksibel og kan tilpasses den enkelte voksne, og den ivaretar voksne med lese- og skrivevansker.

Vurdering av dokumentasjon All dokumentasjon på tidligere skolegang og annen opplæring, sertifikater, attester fra arbeidslivet og frivillige organisasjoner samles og systematiseres. Dokumentasjonen sammenholdes med aktuell læreplan, og der det er samsvar mellom læreplan og dokumentert kompetanse, godkjennes kompetansen. Denne metoden tilsvarer i stor grad den vi kjenner fra praksiskandidatordningen, der dokumentasjon fra tidligere videregående opplæring og praksis fra arbeidslivet er bestemmende for om en person kan avlegge fagprøven på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 % lengre enn den fastsatte læretida. Metoden passer godt for personer som har god skriftlig dokumentasjon av sin kompetanse.

Yrkesprøving Med denne metoden får de voksne anledning til i praksis å vise hva de kan innen et fagfelt. I forkant av den praktiske yrkestesten gjennomføres det et intervju som tar utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn, utdanning og yrkeserfaring. Yrkesprøving skal avdekke både teoretisk og praktisk kompetanse innen faget.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 188 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

188

Kapittel 15

Metoden passer godt for personer som har lite dokumentasjon på sin kompetanse, og personer som av ulike grunner har lettere for å vise sin kompetanse på en praktisk måte. På grunn av språkbarrierer eller dokumentasjon som ikke er direkte overførbar eller konvertibel med norske læreplaner, er metoden blitt mye brukt overfor voksne med innvandrerbakgrunn eller flyktningstatus.

Ansvar for realkompetansevurdering og videregående opplæring Det er fylkeskommunen den voksne er bosatt i, som har ansvaret for realkompetansevurdering og for å gi voksne som har rett til videregående opplæring, et opplæringstilbud i samsvar med den voksnes ønske om sluttkompetanse. Fylkesmannen har tilsynsansvar i eget fylke og skal tilse at voksnes rett til videregående opplæring oppfylles. Fylkesmannen skal svare på henvendelser fra fylkeskommunen i tilknytning til voksnes rett til videregående opplæring. Fylkesmannen behandler også klager fra voksne på resultatet av en realkompetansevurdering eller på manglende tilbud om videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har ansvar for tolkning av lover og forskrifter og kvalitetssikring av tilbudet om realkompetansevurdering i grunnopplæringen.

Innskrenkning i voksnes rettigheter Voksnes rett til videregående opplæring og realkompetansevurdering

Da voksne i 2000 fikk lovfestet rett til videregående opplæring, var dette en milepæl i norsk voksenopplæringshistorie. Loven skulle fange opp de som ikke var blitt ivaretatt gjennom ungdomsretten til videregående opplæring under Reform94, og gjaldt voksne født før 1.1.1978 som tidligere ikke hadde gjennomført videregående opplæring. I tillegg til lovfestet rett til opplæring ble det også slått fast at opplæringstilbudet skulle tilrettelegges spesielt for voksne og tilpasses behovet til den enkelte.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 189 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

189

I perioden 2000–2007 ble opplæringsloven § 4A-3 endret fire ganger. Med lovendringene fulgte også endringer i forskrifter, og det ble utarbeidet flere rundskriv. Endringene var i tråd med de politiske signaler og føringer Stortinget hadde gjort i sin behandling av Kompetansereformen, prosjekterfaringer, resultatene og anbefalingene fra det nasjonale Realkompetanseprosjektet (1999–2002) og tilbakemeldinger fra fylkeskommunene. Alle endringene utvidet og styrket på en eller annen måte de voksnes rettigheter. En av de siste positive endringene som ble gjort, var å fjerne 1.1.78-regelen. Retten til videregående opplæring omfatter nå voksne som ikke har fullført videregående opplæring fra og med det året de fyller 25 år. Samlet sett var rettighetene til voksne slik de var nedfelt i lov, forskrifter og rundskriv fram til 1.8.2009 slik: – Voksne over 25 år med fullført grunnskole, men ikke fullført videregående skole, har etter søknad rett til videregående opplæring. – Personer som ikke har rett til videregående opplæring, kan realkompetansevurderes etter henvisning fra kommune eller NAV. – Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. – Opplæringen skal være gratis. – Opplæringen skal i hovedsak organiseres for voksne og tilpasses den enkeltes kompetanse. – Opplæringen skal være fleksibel og individuelt tilpasset. – Voksne har rett til å få utstedt kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering. – Godkjent realkompetanse skal være likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom videregående opplæring. – På kompetansebevis og vitnemål er godkjent realkompetanse i ett eller flere fag likeverdig med bestått i disse fagene. – For fag i den teoretiske delen av fag-/svenneprøven er godkjent realkompetanse likeverdig med bestått.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 190 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

190

Kapittel 15

– Realkompetansevurdering åpner ikke for endring av praksiskravet for praksiskandidater etter § 3-5, men godkjent realkompetanse er likeverdig med bestått for fagene i den teoretiske delen. Med virkning fra 1.8.2009 kom det ny forskrift til opplæringsloven. Det ble gjort omfattende endringer, og hele kapitlet som omhandler opplæring for voksne, ble skrevet om. Dette var første gang på ni år at rettighetene til voksne ble innskrenket. Ordningen med at «godkjent realkompetanse» skulle være likeverdig med «bestått» for alle nivåer i læreplanen, ble fjernet. Det er nå ikke lenger mulig å få godkjent fag i Vg3 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene gjennom realkompetansevurdering som sluttvurdering. Det er heller ikke mulig å få godkjent den teoretiske delen av fag-/svenneprøven på bakgrunn av en realkompetansevurdering. Med disse endringene har vi nå fjernet oss fra det oppdraget Stortinget i sin behandling av St.meld. nr. 42 (1997–1998) ga om at det skulle utarbeides et system der voksne skulle få sin realkompetanse vurdert og verdsatt uten å gå veien om ordinære prøveordninger.

Bruk av realkompetansevurdering i dag Forskriftsendringen i 2009 ga umiddelbart utslag i en nedgang i bruk av realkompetansevurdering på videregående skoles nivå. En velfungerende ordning med realkompetansevurdering krever at fylkeskommunene bruker ressurser på å administrere ordningen og på å ha tilgjengelige og oppdaterte fagpersoner til vurderingsprosessen. Det er også mer ressurskrevende å lage individuelle opplæringsplaner basert på den enkeltes kompetanse enn å tilby en felles opplæring for en hel gruppe voksne. En realkompetansevurdering som avdekker en allerede eksisterende kompetanse og verdsettes i form av å godkjenne hele eller deler av et fag, medfører imidlertid mindre behov for opplæring. Færre timer med opplæring er en økonomisk besparelse for fylkeskommunen, men også for den enkelte, som raskere kommer tilbake i

560063_Fagopplaering_2016.book Page 191 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

Antallet synkende

Praksiskandidatordningen og realkompetansevurdering

191

fullt arbeid. For å prioritere dette er det en forutsetning at disse utgiftene spares inn ved å redusere bruk av ressurser til undervisning på områder den voksne allerede har kompetanse, og på å administrere og gjennomføre prøver og eksamener. Når resultatet av en realkompetansevurdering ikke gir seg utslag i en gevinst i den andre enden, forsvinner både hensikt og motivasjon. I 2008 ble 41 % av alle voksne som startet i videregående opplæring, realkompetansevurdert. Omfanget gjelder samlet for både de yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogrammene. I 2013 var andelen realkompetansevurderte redusert til 12 %. I enkelte fylkeskommuner er andelen så lav at det kan konkluderes med at realkompetansevurdering ikke lenger brukes. Bortfallet av bruk av realkompetansevurdering har fått størst konsekvenser for voksne som ønsker å ta en yrkesfaglig utdanning. Fordi en realkompetansevurdering tar opp i seg den kompetansen som er ervervet gjennom praktisk læring, er det de med ønske om en yrkesfaglig utdanning, som har hatt mest glede av ordningen. Om lag fire av fem som er blitt realkompetansevurdert, er blitt vurdert innen et yrkesfaglig studieprogram. Den mest omfattende bruken av realkompetansevurdering har vi sett innen helseog sosialfagene. I 2002 ble 66 % av voksne elever i helseog sosialfagene realkompetansevurdert. I 2008 var andelen realkompetansevurderte 57 %. Når bruk av realkompetansevurdering etter innføring av ny forskrift til opplæringsloven i 2009 er i ferd med å fases ut, er det et stort antall voksne som ikke lenger får verdsatt sin faktiske kompetanse. Dette reduserer rekrutteringen av voksne til videregående opplæring, og ikke minst forlenger det opplæringstiden for de som starter. Særlig kritisk er dette innen de fagområder der det er stort behov for faglært arbeidskraft, fordi tilgangen til antall personer som ønsker en fagutdanning reduseres, og fordi det tar lengre tid fra opplæringen starter til fagbrev oppnås. For voksne er det to veier fram til fag-/svennebrev. Den ene er kombinasjon av teoriopplæring og læretid slik den gjennomføres for ungdom, og den andre er praksiskandidatordningen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 192 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

192

Kapittel 15

Praksiskandidatordningen har i mer enn 60 år fungert som en meget god ordning for voksne som har lang og bred erfaring innen et fagområde. Gjennom å dokumentere og få godkjent arbeidspraksis på 25 % mer enn ordinær opplæringstid i faget, kan den voksne melde seg opp til fagprøven i faget etter å ha avlagt den tverrfaglige teoriprøven. I særskilte tilfeller kan fylkeskommunen godkjenne kortere arbeidspraksis. Praksiskandidatordningen ble etablert lenge før realkompetanse og likeverdig kompetanse ble begreper innen kompetansepolitikken. Likevel representerer praksiskandidatordningen kanskje det beste eksemplet innen vårt utdanningssystem på nettopp likeverdighet og realkompetanse. Kompetanse oppnådd gjennom allsidig praksis fra arbeidslivet verdsettes som likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom et opplæringsløp. At nødvendig kompetanse er oppnådd, blir kvalitetssikret på samme måte som for de som har gjennomført et opplæringsløp, ved at både den teoretiske kunnskapen og de praktiske ferdighetene testes gjennom den tverrfaglige teoriprøven og den praktiske fagprøven. Retten for voksne til å bli realkompetansevurdert og få verdsatt og dokumentert sin kompetanse ut fra læreplaner i videregående opplæring, ble aldri foreslått som en egen ordning. Realkompetansevurdering skulle være en metode for å vurdere og verdsette voksnes kompetanse, og verdsettingen skulle skje innenfor rammen av de to veiene fram til fag-/svennebrev som ligger i vårt opplæringssystem. Realkompetansevurdering har ikke vært en alternativ vei fram til en sluttkompetanse og er derfor ingen konkurrerende ordning til praksiskandidatordningen. Fram til 2009 ble realkompetansevurdering brukt i forhold til læreplanene i GK/Vg1 og VK1/Vg2. Der prosessen med realkompetansevurdering viste at den voksne hadde kompetanse som var lik eller likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom opplæring i skole, ble den/de deler av læreplanen godkjent. Godkjent realkompetanse var likeverdig med bestått. Praksiskandidater kunne derfor få godkjent den teoretiske delen av fag-/svenneprøven hvis en realkompetansevurdering konkluderte med at kompetansen var likeverdig med bestått

560063_Fagopplaering_2016.book Page 193 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

193

eksamen. Spesielt for voksne med lese- og skrivevansker, for de med et annet morsmål enn norsk, og for de som gjennom sin arbeidserfaring hadde liten erfaring med å uttrykke seg skriftlig, var dette en ordning som var til stor hjelp for mange for å nå drømmen sin om et fag/svennebrev. Denne muligheten er i dag ikke lenger til stede.

Hva gikk galt?

Partene i arbeidslivet

Realkompetanseprosjektets sluttrapport

Det krever tid og ressurser å innføre nye ordninger, og ikke minst å endre holdninger. Da Kompetansereformen kom på slutten av 1990tallet, var den et resultat av et langvarig arbeid, ikke minst politisk. Kompetanseheving for hele befolkningen, og med særlig fokus på voksne, ble sett på som en forutsetning for videre samfunnsutvikling og som et sentralt element for å opprettholde sysselsettingen. De med liten formell utdanning skulle få en ny sjanse, og dermed sikre sine muligheter til å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse i takt med arbeidslivets kompetansekrav. Det å ha en kompetanse som er ettertraktet i arbeidslivet, er den sikreste måten å forbli i arbeidslivet på. Også de som på grunn av liten formell kompetanse var blitt skjøvet ut av arbeidslivet, skulle få nye muligheter. Kompetansereformen var viktig også for partene i arbeidslivet. I flere år var bevilgninger til reformen en sentral del av tariffoppgjøret. Dette gjaldt spesielt for opplæring innen grunnleggende ferdigheter for voksne, og for permisjonsrettigheter for å ta utdanning. Gjennom de nasjonale prosjektene og programmene som ble igangsatt, var det stort fokus og innsats for å få på plass gode ordninger for voksne. Både partene i arbeidslivet, utdanningsmyndighetene og politikerne bidro til dette. Resultatene var gode så lenge prosjektene var i gang. Utfordringene kom da ordningene skulle etableres som en integrert del av utdanningstilbudet. I Realkompetanseprosjektets sluttrapport er det skissert flere tiltak for å etablere et nasjonalt system. Under prosjektperioden var det utviklet ulike kriterier og systemer for realkompetansevurdering i fylkes-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 194 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

194

Kapittel 15

Utdanningsdirektoratet

kommunene, noe som i en prosjektperiode er positivt når det gjelder det å høste erfaringer. Når en prosjektperiode er over, er tiden inne for å trekke konklusjoner. I dette tilfellet ble det fra nasjonalt hold aldri lagt føringer for hvordan ordningen med realkompetansevurdering skulle organiseres, og det ble heller ikke utviklet nasjonale retningslinjer for innholdet i vurderingen og kriteriene for denne. Det ble overlatt til den enkelte fylkeskommune å bestemme hvordan dette skulle gjøres innenfor rammen av opplæringsloven. Etter avslutningen av Realkompetanseprosjektet fikk Vox i oppgave å videreføre og implementere resultatene fra prosjektet. Gjennom et nært samarbeid med fylkeskommunene og etablering av en felles arena for de ansvarlige for voksenopplæringen, ble erfaringer delt mellom fylkeskommunene. Dette arbeidet bidro til felles holdninger og en viss form for koordinering mellom fylkeskommunene. I 2008 besluttet Kunnskapsdepartementet at ansvaret for all formell utdanning, også for voksne, skulle overføres fra Vox til Utdanningsdirektoratet. Det nettverket som var bygget opp mellom fylkeskommunene og det nasjonale nivået, ble nedlagt. Den nasjonale standarden og retningslinjer for realkompetansevurdering kom aldri på plass. Som et resultat av dette opplevde voksne å bli vurdert ulikt fra fylke til fylke. Med mangel på nasjonale retningslinjer og kriterier, blir det også grobunn for å stille kritiske spørsmål ved kvaliteten på det vurderingsarbeidet som ble gjort. Det er grunn til å tro at den manglende tilliten til kvaliteten på realkompetansevurdering var hovedårsaken til det presset som kom fra flere hold om å redusere voksnes mulighet til å få verdsatt sin realkompetanse, og som resulterte i nye forskrifter i 2009.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser Våren 2012 inngikk partene i arbeidslivet og myndighetene en avtale med målsetting om å sikre bedre rekruttering til yrkesopplæringen, øke antall læreplasser, og sikre bedre gjennomføring og kvalitet i fag-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 195 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

195

og yrkesopplæringen. Avtalen fikk navnet «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Ett av målene i kontrakten er å øke antall voksne som tar fageller svennebrev. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet utarbeidet et indikatorsett som skal måle utviklingen i fagog yrkesopplæringen for å vurdere måloppnåelsen i tilknytning til Samfunnskontrakten. Indikatorrapporten som ble offentliggjort februar 2015 viser at det har vært en klar vekst i antallet voksne som avlegger fageller svenneprøve. 1500 flere voksne fikk fageller svennebrev i 2013/2014 enn det som var tilfelle i 2010/2011, noe som er en økning på 17 %. 76 % av de voksne som går opp til fageller svenneprøve, avlegger prøven etter praksiskandidatordningen. Opplæringsordningen etter 2+2-modellen som ble utarbeidet for ungdom, blir benyttet av under en fjerdedel av de voksne som tar fageller svennebrev. Dette understreker betydningen av å ha en god ordning for voksne som ønsker seg en formell yrkesfaglig kompetanse. Den treparts-sammensatte arbeidsgruppa som arbeider med oppfølgingen av Samfunnskontrakten for flere læreplasser, har utarbeidet et forslag om en ny vei fram til fag-/svennebrev for voksne. Forslaget ble oversendt til Kunnskapsdepartementet november 2014. Forslaget vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av en stortingsmelding om livslang læring i 2015.

Utfordringene framover Den ordinære opplæringsmodellen i fagopplæringen, med to år i skole og to år i lære, er i hovedsak laget for ungdom. To års opplæring i skole skal legge grunnlaget for å møte den praktiske opplæring i bedrift. Praksiskandidatordningen er på sin side laget som et tilbud til voksne som valgte arbeid framfor videre utdanning etter obligatorisk skolegang. Både samfunns- og arbeidsliv så annerledes ut da denne ordningen ble etablert, enn det som er tilfelle i dag. Tidligere var det vanlig at en ble værende i den bedriften en ble tilsatt som ung, og

560063_Fagopplaering_2016.book Page 196 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

196

Kapittel 15

Vanskelig dokumenterbar kompetanse

Opplæringsveien

utviklet sin kompetanse innen ett fagområde. I dag skifter vi ikke bare arbeidsplass hyppigere, men velger også mange ulike typer arbeid. Voksne kan i dag ha både fem, ti og femten års arbeidspraksis, men arbeidserfaringen kan være innen en rekke ulike fagområder. Selv om antall år i arbeidslivet er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om minimum fem års allsidig arbeidserfaring, er arbeidserfaringen ikke alltid innenfor det samme fagfeltet. Kriteriene for å avlegge fagbrev som praksiskandidat er derfor ikke nødvendigvis til stede. En stor del av den voksne befolkningen i Norge er vokst opp i og har sin skolegang og arbeidserfaring fra andre land. Ofte kan denne kompetansen være vanskelig å dokumentere, enten fordi det ikke finnes noen slik dokumentasjon, eller fordi dokumentasjonen som finnes, kommuniserer dårlig med det norske utdanningssystemet eller arbeidsmarkedet. I begge disse tilfellene passer praksiskandidatordningen dårlig, og veien fram til fagbrev må derfor gå gjennom den ordinære opplæringsmodellen. Når realkompetansevurdering i dag i liten grad kan brukes til å få avkortet opplæringsløpet både i den teoretiske og i den praktiske delen av opplæringen, blir veien fram til fagbrev lang for mange. Fire års opplæring med begrenset inntekt er et tungt løft for de fleste voksne med økonomiske forpliktelser. Ikke bare omfanget, men også de faglige kravene er større for voksne som tar «opplæringsveien». Som praksiskandidat blir du prøvet i de teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter innen det fagområdet fagbrevet skal avlegges i, men er fritatt for fellesfagene. Voksne som tar opplæringsveien, må også bestå fellesfagene for å kunne få avlegge fagprøven og få fagbrev. Dette er uavhengig av om de til sammen har arbeidet mer enn fem år. Vi har derfor en stor utfordring med å finne en løsning på hvordan vi både kan tilby voksne en fleksibel opplæring og verdsette den kompetansen de har, og bidra til at flere voksne blir motivert for å ta fagbrev, og samtidig opprettholde en kvalitativt god fagopplæring. Vi har valget mellom å justere på de to veiene fram til fagbrev som vi i dag har, eller å lage en ny, tredje vei.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 197 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Realkompetanse og voksnes rett til videregående opplæring

197

Tillit Tilliten til praksiskandidatordningen og de vurderingene fylkeskommunene gjør av kandidatenes dokumenterte arbeidspraksis og tidligere formelle utdanning, har vært sterkere enn tilliten til realkompetansevurdering. Det har likevel kommet opp saker de senere årene som viser at voksne blir vurdert svært ulikt fra fylkeskommune til fylkeskommune. Enkelte saker har vært av et slikt omfang eller prinsipiell karakter at de er blitt klaget inn til Utdanningsdirektoratet. I forbindelse med en av sakene har Utdanningsdirektoratet foretatt en undersøkelse i fylkeskommunene innen ett av fagene. Undersøkelsen bekreftet at fylkeskommunene tolker regelverket ulikt og vurderer kompetansen til de voksne forskjellig. Da saken ble behandlet i SRY i desember 2012, påpekte SRY at det er behov for en presisering og gjennomgang av godkjenning av praksis innen praksiskandidatordningen, og anbefalte Utdanningsdirektoratet å igangsette et arbeid med å lage retningslinjer for en nasjonal standard for godkjenning av praksis. Selv om en vurdering alltid vil ha et personlig preg ut fra et faglig ståsted, er det nødvendig å ha en tydelig nasjonal standard for den vurderingen som skal gjøres. Dette er nødvendig for den legitimitet som er påkrevd for at arbeidslivet skal vite hvilken kompetanse de får, og det er ikke minst viktig for den enkelte voksne å vite hva som forventes. Dette gjelder like mye for vurdering av dokumentasjon innen praksiskandidatordningen som det gjør innen realkompetansevurdering. Ordningen med å godkjenne realkompetanse som likeverdig med formell kompetanse, rakk aldri å etablere seg som en anerkjent vurderingsmetode slik tilfellet var for praksiskandidatordningen. Når det nå også er stilt kritiske spørsmål ved kvalitet og manglende felles retningslinjer for godkjenning av praksis innen praksiskandidatordningen, kan dette komme til å få en positiv effekt også for realkompetansevurdering. Det vil da kunne bli synlig at det ikke er realkompetansevurdering som metode eller ordning som ikke har hatt god nok kvalitet, men at det er mangelen på en felles plattform å gjøre vurde-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 198 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

198

Kapittel 15

ringer ut fra som etter hvert skapte så stor skepsis at det ble gjennomslag for å begrense bruken. Norge har behov for at voksne både videreutvikler og formaliserer sin kompetanse. Gode muligheter og ordninger for voksne til å ta fagbrev er av stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. Da må vi også sørge for at det formelle er på plass, og at vi bygger opp igjen et system med kvalitet og tillit.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 199 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 16

Praksiskandidater HANNE MJØEN Hanne Mjøen er ansatt i Avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, med blant annet ansvar for oppmelding til fagog svenneprøve, samt prøveavvikling for lærlinger og praksiskandidater. Hun er utdannet førskolelærer, og har videreutdanning i veiledning, spesialpedagogikk og karriereveiledning. Hun har tidligere vært prøvenemndsmedlem i barne- og ungdomsarbeiderfaget i Akershus.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven §§ 3-5, 4A-3 og 4A-4 Forskrift til opplæringsloven §§ 3-55, 4-13 og § 6-27

Hva er en praksiskandidat? Gjennom praksiskandidatordningen har de som allerede har lang praksis i et fag, mulighet til å få dokumentert kunnskapene sine, ved å avlegge fageller svenneprøve. Som praksiskandidat kan arbeidstakere få fageller svennebrev selv om de ikke har fått formell opplæring. Dette er en god ordning både for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og mange tusen har fått fageller svennebrev på denne måten. I § 3-5 i opplæringsloven heter det: Det er mogleg å ta fagog sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunen avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 200 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

200

Kapittel 16

Hvordan kan bedriften ha nytte av praksiskandidatordningen? Det satses mye på økt kompetanse blant medarbeiderne, både i privat og i offentlig virksomhet. Partene i arbeidslivet har forpliktet seg gjennom Samfunnskontrakten, å sikre bedre rekruttering til yrkesfagene. Gjennom at flere gjennomfører og fullfører en yrkesutdanning, sikrer man at arbeidslivets behov blir dekket. Et av tiltakene partene i arbeidslivet har forpliktet seg til, er: «Aktivt jobbe for at flere arbeidstakere som ikke allerede har fageller svennebrev avlegger fag-/svenneprøve etter gjeldende ordninger, eksempelvis praksiskandidatordningen». Flere fagarbeidere bidrar til å heve kompetansen i bedriften. Det vil derfor oftest være svært lønnsomt å satse på at arbeidstakere i bedriften får anledning til å få fag-/svennebrev gjennom praksiskandidatordningen. Praksiskandidaten har selv ansvar for å skaffe egnet prøvested til fag-/svenneprøven. Som oftest blir fag-/svenneprøven arrangert på kandidatens arbeidsplass, og prøveutgiftene blir dekket av bedriften.

Hva må til for å avlegge fag-/ svenneprøve som praksiskandidat? Kandidaten må dokumentere godkjent privatisteksamen på Vg3-nivå og 25 % lengre arbeidspraksis i faget. Godkjente vitnemålsfag med eksamen på Vg1 og Vg2 kan godskrives inn i tidligere gjennomført opplæring.

Hva er kravet til praksis? Praksisinnhold

Praksisen skal, etter en samlet vurdering, dekke de mest vesentlige delene av læreplanen og må dokumenteres ved attester eller annen dokumentasjon. Attestene må være så spesifiserte at de gir grunnlag for en helhetlig vurdering ut fra den aktuelle Vg3 læreplanen. I noen fag er det også krav om særskilte sertifikater/vitnemål for å få autorisasjon i faget. Noen fylkeskommuner har utarbeidet egne skjemaer for

560063_Fagopplaering_2016.book Page 201 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Praksiskandidater

Selvstendig næringsdrivende

201

dokumentasjon av praksis i enkelte fag. Fylkeskommunen kan ikke gi fritak i strid med offentlig nasjonal eller internasjonal sertifisering som er knyttet til fageller svennebrev. Dette gjelder både elever, lærlinger og praksiskandidater. Kandidater som er selvstendig næringsdrivende, må ha dokumentasjon fra offentlig instans om at virksomheten er registrert i Brønnøysundregistrene, og de må også kunne dokumentere allsidig praksis etter læreplanen i faget.

Teorikrav etter Kunnskapsløftet Eksamen

Før praksiskandidaten melder seg opp til fag-/svenneprøve, skal de ha bestått en egen teorieksamen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet eksamensoppgaver for praksiskandidater med utgangspunkt i læreplanene på Vg3-nivå. Lærlinger som har full opplæring i bedrift, avlegger samme teoriprøve på Vg3-nivå før de meldes opp til fag-/svenneprøven. Lærlinger som avslutter læreforholdet uten dokumentasjon på bestått fag-/svenneprøve, må ha ny teoriprøve for praksiskandidater på Vg3-nivå ved oppmelding til fag-/svenneprøve som praksiskandidat. Det er de videregående skolene som avholder disse eksamenene i desember og juni, og oppmeldingsfrister kunngjøres på den enkelte fylkeskommunes nettsider på www.privatistweb.no. I avviksfag, bl.a. noen elektrofag, er det krav om bestått tilleggseksamen på Vg3-nivå før lærlinger og praksiskandidater får avlegge fageller svenneprøve.

Hvordan forberede seg til teorieksamen? Teorikurs

Flere kursarrangører, både private og offentlige, arrangerer teorikurs for praksiskandidater. Stadig flere kurs kan nå tas over internett. Der vil en også kunne få de aktuelle læreplanene og tidligere eksamensoppgaver. Læreplanene finnes på http://www.utdanningsdirektoratet.no.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 202 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

202

Kapittel 16

Dokumentasjon for teorieksamen

Fra skoler som gir opplæring i det aktuelle kurset, kan du også få boklister for kurset hvis du ønsker å lese på egen hånd. Det er ikke krav om gjennomgått kurs før teorieksamen, men det kan være en stor fordel å delta på slike kurs. Det er en god anledning til å få oppdatert de faglige kunnskapene. Ved dokumentasjon for bestått Vg3-teorieksamen for praksiskandidater må kandidaten be fylkeskommunen utstede et kompetansebevis. Dokumentasjon på bestått teoretisk prøve for praksiskandidater legges ved søknaden ved oppmelding til fag-/svenneprøve sammen med dokumentasjon på 60 måneders arbeidspraksis i faget. Voksne kan søke seg inn på teorikurs på videregående skoler beregnet for praksiskandidater.

Hvordan skjer dette i praksis? Realkompetansevurdering av teori

Læreplass for voksne

En praksiskandidat som ønsker å få vurdert sin realkompetanse i teorien til fagprøven, må henvende seg til utdanningsmyndighetene i hjemfylket sitt. De som har voksenrett, kan søke fylkeskommunen om å få tilbud om teoriopplæring (se kapittel 15 om realkompetansevurdering). Alle som skal avlegge fagprøve som praksiskandidat, må ha bestått teoriprøven. Søkere som blir vurdert til å kunne teorien som kreves for praksiskandidater, kan melde seg direkte opp på www.privatistweb.no. Teoriprøven for praksiskandidater blir avholdt som en sentralt gitt eksamen i desember og juni. Flere fylkeskommuner har etablert egne veiledningssentre, hvor voksne blant annet kan få hjelp til å lage en karriereplan frem mot en fagutdanning eller annen videregående utdanning. Denne tjenesten skal i utgangspunktet være gratis. For voksne som søker opplæring i et fag som avsluttes med fageller svennebrev, er det også mulig å tegne lærekontrakt. Dersom den voksne ikke har tilhørighet til en bedrift, vil det være behov for en læreplass eller praksisplass for ham eller henne. Slik kan bedriften rekruttere voksne

560063_Fagopplaering_2016.book Page 203 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Praksiskandidater

Internettopplæring

203

gjennom dette systemet. Mange voksne skaffer seg imidlertid læreplass selv ved å kontakte aktuelle bedrifter. Lister over godkjente lærebedrifter får man ved å kontakte fylkeskommunen. Godkjente lærebedrifter i alle fag vil bli lagt ut på www.vilbli.no under hvert fylke. Undervisningsoppleggene for voksne bør være så fleksible at alle kan ha nytte av det. Det arbeides mye med å utvikle alternative undervisningsopplegg også via internett, som skal gjøre det mulig for flere voksne å nå sine mål. Voksenopplæringssentrene i fylket kan informere om ordningen.

Hvordan er det best å gå frem for å få avlagt fagprøven? Oppmelding til fagprøve

Oppmeldingsskjema til fagprøven kan hentes på fylkeskommunens nettsider eller fås ved å kontakte fylkeskommunen. Skjemaet må fylles ut og sendes til hjemfylket (folkeregistrert adresse) til kandidaten med bekreftede kopier av vitnemål/kompetansebevis og praksisattester. Praksiskandidater må betale en prøveavgift etter satser vedtatt i Stortinget. I 2016 er satsen 878 kroner for den praktiske prøven. Nettadressene finner du på omslagssidene i denne boka.

Hva gjør du hvis oppmeldingen til fag-/svenneprøve ikke blir godkjent? Klage

Kandidaten kan klage på et slikt vedtak dersom han eller hun finner avslaget urimelig. Dersom du vil klage, sender du skriftlig klage med begrunnelse til fylkeskommunen innen tre uker etter at du fikk vedtaket.

Hvem har ansvaret for den praktiske prøven? Praktisk fagprøve

Praksiskandidater har selv ansvaret for å finne et passende prøvearbeid – enten i bedriften hvor en arbeider eller på en prøvestasjon. Bedriften har med andre ord vanligvis ingen plikt når det gjelder fagprøven, men

560063_Fagopplaering_2016.book Page 204 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

204

Kapittel 16

den vil ofte være interessert i å få flere fagarbeidere og vil da legge til rette for at kandidaten får avlagt fagprøven. Etter avtaler mellom partene har arbeidstakeren i noen tilfeller rett til å avlegge fagprøven på arbeidsstedet. Mer om fagprøven finner du i kapittel 14.

Hva hvis en stryker til fagprøven? Ikke bestått prøve

Praksiskandidater som ikke består den praktiske prøven, kan tidligst avlegge ny prøve etter seks måneder fra prøvedato for førstegangsprøve.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 205 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 17

Opplæringskontor og opplæringsring TORKILD GRØNLI Torkild Grønli har vært ansatt som førstekonsulent hos fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag i 10 år med arbeidsområde innenfor fagopplæring. Han har fagbrev som automatiseringsmekaniker og har i tillegg ingeniørhøyskole og praktisk-pedagogisk utdanning. Han jobber nå som lærer i videregående skole.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven § 4-3 Forskrift til opplæringsloven §§ 11-1 til 11-3,11-12,11-14 og 11-16

Siden 1983 er det etablert et betydelig antall opplæringskontorer og opplæringsringer i Norge. I enkelte fylkeskommuner er over 80 prosent av nye lærekontrakter, tegnet med opplæringskontorer. Disse formene for opplæringssamarbeid bidrar vesentlig til å styrke norsk fagopplæring. I arbeidet med å gi en tredel av hvert ungdomskull læreplass er opplæringskontorer og -ringer viktige redskaper. I arbeidet med kvalitetsforbedring av opplæringen i bedrift og formidling av ungdom til læreplasser spiller opplæringskontorer og -ringer også en betydelig rolle.

Hva er et opplæringskontor og en opplæringsring? Vedtekter for opplæringskontor/ -ring

Opplæringskontor og opplæringsring er to former for organisert samarbeid mellom to eller flere bedrifter som har felles opplæringsbehov (§ 4-3 i opplæringsloven). Lærlingene/lærekandidatene kan utveksles mellom de samarbeidende bedriftene etter en plan. Det må også utarbeides vedtekter for at kontoret/ringen skal kunne godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda. I vedtektene eller i en

560063_Fagopplaering_2016.book Page 206 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

206

Kapittel 17

egen avtale må pliktene til medlemsbedriftene være angitt. Det må også være fastsatt rutiner som sikrer at opplæringen blir gitt i samsvar med læreplanene. Nærmere bestemmelser for godkjenning av lærebedrift, opplæringskontor og opplæringsring finner du i forskrift til opplæringsloven §§ 11-1 til 11-3. Disse finner du bl.a. på internett: http://www.fagopplaering.net og velg Lover/regelverk.

Hva er forskjellen mellom opplæringsring og opplæringskontor? Opplæringsring

Opplæringskontor

En opplæringsring er et samarbeid hvor lærlingen/lærekandidaten tegner kontrakt med en av bedriftene. Denne kan kalles hovedansvarlig lærebedrift. Lærlinger/lærekandidater utveksles i mange tilfeller mellom bedriftene. Til å administrere ringen ansetter ringens styre gjerne en sekretær på deltid. Dette kan for eksempel være en faglærer ved en videregående skole. Ringens drift finansieres ved tilskudd fra bedriftene. Når bedrifter danner et opplæringskontor, skal lærekontraktene/ opplæringskontraktene tegnes med opplæringskontoret, som ansvarlig for læreforholdet, men den enkelte bedrift har fortsatt arbeidsgiveransvaret for lærlingene/lærekandidatene. Der det er behov for det, kan opplæringskontoret etter avtale med medlemsbedriftene foreta omplassering av lærlinger/lærekandidater og arrangere kurs/samlinger om spesielle emner. Alle tilskudd utbetales til opplæringskontoret, og medlemsbedriftene avgjør på årsmøtet hvor store deler av lærlingtilskuddet som skal gå til bedriftene. Kontorets styre ansetter en daglig leder av kontoret, som administrerer og følger opp læreforholdene. I tillegg kan det ansettes annet personale dersom det er behov og økonomisk grunnlag for det. Opplæringskontorene og -ringene arrangerer også lærlingtreff, fagkonkurranser osv.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 207 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Opplæringskontor og opplæringsring

207

Hvilke fordeler har et opplæringssamarbeid? Fordelene er mange og kan listes opp i følgende punkter:

Omplassering

Kvalitetssikring av opplæring

Konflikt i læreforhold

– Et nettverk av lærebedrifter i samme bransje kan få en effektiviseringsgevinst av opplæringssamarbeidet samtidig som opplæringen kan bli bedre og mer variert. – En ring eller et kontor, spesielt opplæringskontor av en viss størrelse, kan få til fleksible løsninger bl.a. ved omplassering av lærlinger, teorikurs, instruktive kurs og samlinger for lærlinger og faglig ledere/instruktører. – Bedrifter med ensidig produksjon/kompetanse kan, i samarbeid med andre bedrifter, tilby tilfredsstillende opplæring ved sammen å dekke kravene i læreplanen for faget. På denne måten kan også bedrifter som ikke selv kan godkjennes som lærebedrift, delta i fagopplæringen. – Et opplæringskontor kan ta seg av alt det administrative arbeidet med lærlingene/lærekandidatene og sørge for kvalitetssikring av opplæringen ved å etablere kvalitetssikringssystem som forplikter medlemsbedriftene. Opplæringskontor/-ring gir ofte et bedre grunnlag for å utvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Slikt samarbeid kan bidra til bedre formidling av læreplass og bedre organisering av eventuell ekstra teoriundervisning for lærlingene. Opplæringskontorer og -ringer vil kunne gi realistiske signaler til fylkeskommunen om mulig antall lærekontrakter som grunnlag for planlegging av tilbudsstrukturen i videregående skole. – Opplæringskontoret eller -ringen vil ta ansvar dersom det oppstår konflikt mellom lærling/lærekandidat og bedrift. Omplassering til annen bedrift i tilfelle permitteringer eller oppsigelser er lettere å få til i et nettverkssamarbeid av denne art.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 208 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

208

Kapittel 17

Hvordan kan vi få i gang et opplæringskontor/-ring?

Stiftelse av opplæringskontor/ring

I distrikter hvor det er flere bedrifter innen samme bransje, vil det være gode muligheter til å etablere et opplæringskontor eller en opplæringsring. Lokale bransjeforeninger vil være naturlige utgangspunkt for å etablere ring eller kontor, og videregående skole med tilbud innen faget/studieretningen kan være en god samarbeidspartner. Den som tar initiativet, bør likevel være klar over at forberedelsesfasen kan være lang, og at det kan være nødvendig å etablere mange kontakter. Dersom man får samlet representanter for en gruppe bedrifter og valgt et interimsstyre, er det vanskeligste steget gjort. Det er viktig å være klar over at tilskuddene til lærebedrifter og opplæringskontorer utbetales etterskuddsvis to ganger i året. Dette må det tas hensyn til når det gjelder økonomien i opplæringskontoret/ringen ved oppstart og de første driftsårene inntil beregnet antall løpende lærekontrakter inngår i tilskuddsberegningen, jf. kapittel 7 om tilskuddsordninger. Det viser seg at etter en tid vil de fleste lærebedriftene innen samme bransje/fagområde i regionen velge å knytte seg til et kontor eller en ring. I enkelte fylker, fylker med store avstander og til dels vanskelig geografi, er det etablert tverrfaglige opplæringskontorer innenfor mindre geografiske områder/regioner. Slike kontorer får reduserte driftskostnader og en større nærhet til alle lærlingene og medlemsbedriftene. Selv for store bedrifter kan et slikt samarbeid gi en gunstig avlastning for bedriftens egen opplæringsavdeling samt fungere som kanal for nyttige impulser og samarbeid med andre bedrifter. Slikt samarbeid styrker bedriftens kompetanse. Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda (fagopplæringskontoret/utdanningsavdelingen) gir verdifull støtte og hjelp med etablering og drift, og yrkesopplæringsnemnda skal godkjenne etableringen.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 209 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Opplæringskontor og opplæringsring

209

Kan et opplæringskontor/-ring ha medlemsbedrifter fra flere fylker? Dette varierer fra fylke til fylke. Noen fylker har egne bestemmelser om at opplæringskontorer må holde til i fylket. Men i mange tilfeller aksepteres kontorer som dekker flere fylker. Det er viktig at opplæringskontoret eller -ringen har nærhet til stedet der opplæringen skjer for god oppfølging av læreforholdene.

Opplæringskontor – et eksempel

OTEK

Mangel på rekruttering innen mekaniske fag og økende krav til kompetanse og dokumentasjon av kompetanse førte til at mekaniske bedrifter i Nord-Trøndelag gikk sammen om å danne et opplæringskontor. Opplæringskontoret for mekaniske fag i Nord-Trøndelag (OKM) ble stiftet i 1992. I 2001 skiftet det navn til Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK). Det var ca. 25 bedrifter i Nord-Trøndelag (NT) som stiftet opplæringskontoret, og disse bedriftene hadde til sammen ca. 15 lærlinger. OTEK-NT har i 2012 ca. 85 medlemsbedrifter og ca. 200 lærlinger som er spredd over hele fylket. OTEK-NT (www.otek.no) har i dag fire ansatte, med Roger Lillemark som daglig leder (e-post: roger@otek.no), to konsulentstillinger og én sekretærstilling. Det er flere opplæringskontorer som kaller seg OTEK i Norge. Disse opplæringskontorene har medlemsbedrifter hovedsakelig innen mekaniske fag og samarbeider blant annet om: – – – –

markedsføring: hjemmeside på internett, brosjyrer og liknende strategier og tiltak for å rekruttere ungdom til mekaniske fag kompetanseheving og utveksling av erfaringer kvalitetssystem for oppfølging av lærlinger

560063_Fagopplaering_2016.book Page 210 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

210

Kapittel 17

– drive påvirkning overfor beslutningstakerne i fagopplæringssystemet i saker som gjelder f.eks. læreplaner, tilbudsstruktur, tilskuddsordninger og endringer i lover/forskrifter

Opplæringsring – et eksempel Opplæringsring – eksempel

Opplæringsring i tømrerfaget i Lillehammer-regionen ble startet i 1996 og har nå ca. 20 medlemsbedrifter og ca. 20 lærlinger. Opplæringsringens medlemsbedrifter har ansatt Jens Martin Holme (jens.martin.holme@oppland.org) i 20 prosent stilling som sekretær for å drive ringen. Han er i tillegg ansatt som lærer ved Vargstad videregående skole, hvor han underviser i tømrerfaget. Mange små bedrifter i byggebransjen i Lillehammer-regionen hadde vansker med å få kontinuitet i opplæringen på grunn av perioder med permitteringer og lite relevant arbeid ut fra læreplanen for opplæring i bedrift i tømrerfaget. Med Reform 94 fikk lærebedriftene også ansvar for å gi teoriopplæring utover VK 1 til lærlingene i tømrerfaget. Dette førte til at opplæringsringen ble etablert, og bedriftene samarbeider nå ved å omplassere lærlingene mellom bedriftene for å sikre kontinuitet og kvalitet i opplæringen. Omplasseringen av lærlingene gjør at bedriftene utnytter hverandre faglig og dermed gir lærlingene bedre opplæring enn hva de ville gjort hver for seg. De samarbeider også om å gi nødvendig teoriopplæring til lærlingene. Jens Martin Holmes oppgave som sekretær i ringen er å følge opp lærlingene for å sikre at nødvendig opplæring blir gitt. Han sørger også for å flytte lærlingene til andre bedrifter når opplæringsbehovet tilsier det. Sekretæren organiser dessuten gjennomføringen av teoriopplæringen lærlingene skal ha. Opplæringsringen i tømrerfaget i Lillehammer-regionen har i den senere tiden drevet pilotforsøk med vekslingsmodellen. Det er en opplæringsmodell hvor det tegnes lærekontrakt tidligere i opplæringsløpet, og at teori og praksis fordeles mer jevnt utover opplæringsperioden. Dette er en modell som vil bli mer vanlig i årene fremover. Opplæringsringen har også innført bruk av digital opplæringsbok.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 211 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Opplæringskontor og opplæringsring

211

Hvilke oppgaver påligger opplæringskontoret/ -ringen? Oppgaver

Vedtektene kan være noe ulike, men vanligvis omfatter virksomheten følgende oppgaver: – være medlemsbedriftens bindeledd til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda – bistå ved formidling av elever til lærekontrakt/opplæringskontrakt – opprette lærekontrakter/opplæringskontrakter. Sørge for at lærlingene/lærekandidatene får opplæring i henhold til læreplanen, også dekning av eventuell manglende teoriopplæring – om nødvendig sørge for omplassering av lærlingene/lærekandidatene for å sikre opplæring i hele læreplanen (erfaringsmessig kan lærlingene/lærekandidatene gjerne være i to, men ikke mer enn tre bedrifter i løpet av læretiden) – følge opp lærlingenes/lærekandidatenes opplæring i bedrift, og om nødvendig sørge for at de blir flyttet til ny bedrift dersom dette er fordelaktig for å løse konflikter eller bøte på mistrivsel – bidra til faglig utvikling av opplæringen i bedriftene – arrangere møter med lærlingene/lærekandidatene og bedriftens tilsynsrepresentanter – organisere teorikurs for lærlinger som trenger teori ut over Vg2 – melde lærlingene/lærekandidatene opp til fagprøve/kompetanseprøve ved slutten av læretiden, og sørge for egnet prøvearbeid i samarbeid med medlemsbedriften – skaffe oversikt over tilgjengelige læreplasser i bedriftene og gi signaler til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda som grunnlag for tilbudsstrukturen i videregående opplæring – bistå skolene med utplassering av elever fra videregående skole – hjelpe til med å få organisert kurs for voksne medarbeidere i bedriftene, særlig med sikte på å kvalifisere dem til fagprøve – drive rekrutteringsarbeid for å sikre medlemsbedriftene nødvendig rekruttering

560063_Fagopplaering_2016.book Page 212 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

212

Kapittel 17

– bistå medlemsbedriftene i endring av opplæringen når lov og forskrifter endres, f. eks ny vurderingsforskrift Praksis i utlandet

For å øke interessen blant unge til å søke yrkesfag har flere opplæringskontorer og opplæringsringer etablert ordninger for utveksling av lærlinger med andre land. Lærlingen gis da mulighet til å arbeide i en bedrift innenfor sitt fag i utlandet. Du kan lese mer om dette i kapittel 12 om internasjonalisering.

Hvem har ansvaret for opplæringen? Faglig leder Ansvarlig leder

Ansvaret for den praktiske opplæringen ligger hos opplæringskontoret/-ringen, dvs. hos styret og alle bedriftene som er med i samarbeidet. I opplæringskontoret er daglig leder å anse som «ansvarlig leder» i lærekontrakten, mens «faglig leder» oftest er fagansvarlig i den enkelte lærebedriften. I en ring ligger det formelle ansvaret hos hovedansvarlig lærebedrift, altså hos den som har undertegnet kontrakten som «ansvarlig leder».

Hvordan finansieres et opplæringskontor/-ring? Finansiering av opplæringskontor/ -ring Medlemsavgift

Opplæringskontor/-ring finansieres ved at en andel av fylkeskommunens ordinære tilskudd til bedriftene går til opplæringskontoret/ringen. Andelen bestemmes av kontorets/ringens årsmøte. Opplæringskontoret/-ringen kan dessuten bestemme at det skal betales medlemsavgift. En fordel ved å ha en medlemsavgift er at betalt avgift for foregående år kan defineres som en betingelse for å være stemmeberettiget på årsmøtene i kontoret/ringen. Dette kan blant annet være greit for bedrifter som for tiden ikke har lærlinger. I noen bransjer er det også aktuelt å ha for eksempel leverandører som støttemedlemmer.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 213 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Opplæringskontor og opplæringsring

213

Er det spesielle ordninger for lønn til lærlinger i opplæringskontorer/-ringer? Lønn

Utbetaling av lønn til lærlinger tilknyttet et opplæringskontor eller en opplæringsring er normalt et ansvar for den enkelte medlemsbedrift i og med at lærlingen er ansatt i bedriften. Lønnssatsene for lærlingene kan ofte variere en del fra bedrift til bedrift på grunn av de lokale forhandlingene. I enkelte opplæringsringer er det likevel gjort forsøk på å enes om en felles tariff for lærlingene. Utbetaling av lønn til lærlingene ved sirkulering mellom medlemsbedriftene kan avtales gjennom kontoret/ringen og kan eventuelt nedfelles i vedtektene. Ved korte praksisperioder i annen bedrift fortsetter ofte moderbedriften å betale lønn, men ellers er det vanlig at lønn utbetales fra bedriften som lærlingen er ansatt i til enhver tid.

Bør vi organisere oss som opplæringskontor eller -ring? Her finnes det ikke et fasitsvar. Der hvor bedriftene først og fremst trenger god service (f.eks. i byggebransjen), satses det gjerne på opplæringskontor. Et opplæringskontor er gjerne også en bedre organisasjonsform for et samarbeid mellom et større antall bedrifter. Der hvor det faglige miljøet er viktig og tallet på bedrifter ikke er så stort, velger medlemmene ofte å satse på opplæringsring. Hvis en bedrift ikke er i stand til å forestå all opplæring selv, kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med andre bedrifter og opprette en opplæringsring.

Hva nytt er underveis? I 2009 ble kapittel 3 og 4 (kalt vurderingsforskriften) i tilknytning til opplæringsloven endret. Opplæringskontor og -ring har i den sammenheng en viktig oppgave i å bistå bedriftene i arbeidet med implementeringen av ny forskrift.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 214 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

214

Kapittel 17

Opplæringslovens formuleringer om godkjenning er også endret. I § 4-3 er bestemmelsene slik: – For at et opplæringskontor eller en opplæringsring skal bli godkjent, må de enkelte bedrifter som inngår i kontoret eller ringen, godkjennes av fylkeskommunen. – Opplæringskontoret må ha bestemmelser om samarbeid mellom kontoret og medlemsbedriftene, og opplæringsringer må ha bestemmelser om samarbeid mellom medlemsbedriftene. Bestemmelsene skal vise hva den enkelte bedrift skal gi av opplæring, og inneholde regler om fordeling av tilskudd. – Der sammensetningen av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrer seg, skal kontoret eller ringen melde fra til fylkeskommunen, som skal foreta ny vurdering av godkjenningen. Fleksibilitet

Opplæringsloven § 3-3 åpner nå for at større deler av opplæringen enn hva læreplanen tilsier, kan foregå i bedrift. Opplæringskontorene og opplæringsringene kan dermed få mer arbeid enn før med å organisere lærekontrakter/opplæringskontrakter med elever og bedrifter som ønsker at større deler av opplæringen skal foregå i bedrift, eller at opplæringsløpet for lærlingen i større grad veksler mellom skole og bedrift enn dagens hovedmodell med to år i skole og to år i bedrift.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 215 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 18

Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter HANS JACOB EDVARDSEN Hans Jacob Edvardsen er fagopplæringssjef i Telemark. Han har fagbrev som elektriker, har teknisk fagskole og er videreutdannet innen pedagogikk, veiledning, organisasjonsutvikling og ledelse. Edvardsen har arbeidet som forbundssekretær i EL & IT Forbundet, daglig leder i AOF, prosjektleder i Elektrobransjens utviklingssenter og prosjektutvikler i Mental Helse Norge.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringsloven kapittel 3 og 4 Arbeidsmiljøloven § 15-6

Hva er en heving? En heving av en lærekontrakt eller opplæringskontrakt innebærer at arbeidsforholdet for lærlingen eller lærekandidaten opphører. Det er fylkeskommunen som skal godkjenne en heving av kontraktsforholdet, og det er en rekke forhold som regulerer en slik heving. Heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt er omtalt i opplæringsloven § 4-6 (loven er tilgjengelig på www.fagopplaering.net under Lover/Regelverk). Lærlinger og lærekandidater er omfattet av arbeidsmiljøloven. Unntak gjelder likevel for opphør eller endring av arbeidsavtaler som er særskilt regulert i opplæringsloven § 4-2 andre avsnitt og § 4-6 siste avsnitt. Dette innebærer at lærlingene og lærekandidatene er unntatt fra reglene om stillingsvern i arbeidsmiljøloven, og således vil lærlingens oppsigelsestid være regulert av opplæringsloven § 4-6 og ikke arbeidsmiljøloven.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 216 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

216

Kapittel 18

Har alle lik rett til heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt? Prøvetid

Nei, det er noe ulikt mellom dem som har og dem som ikke har prøvetid. I opplæringsloven § 4-5 heter det blant annet: Det skal opprettast skriftlig lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. […] Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift jf. § 3-3 sjette leddet skal ha ei prøvetid på seks månader.

Prøvetiden gjelder selv om lærekontrakten blir sendt til fylkeskommunen straks etter at lærlingen har startet i bedriften.

Kan en heve lærekontrakten i prøvetiden? Etter loven kan både bedrift og lærling si opp læreforholdet, det kreves da 14 dagers varsel for å heve kontrakten. I virkeligheten betyr det da at prøvetiden ikke blir mer enn 5 ½ måned.

Hva gir bedriften rett til å si opp kontrakten i prøvetiden? Arbeidsmiljøloven § 15-6 gjelder selv om lærlingen ikke er skriftlig tilsatt i en viss prøvetid. Bedriften må etter denne bestemmelsen si opp læreforholdet skriftlig, og oppsigelsen må være grunngitt i – tilpassing til arbeidet og/eller – faglig dyktighet og/eller – pålitelighet

560063_Fagopplaering_2016.book Page 217 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter

Hevinger

217

Dersom bedriften finner at lærlingen ikke er skikket til å gjennomføre opplæringen i bedriften, at lærlingen sluntrer unna, at tillitsforholdet ikke er godt, at arbeidsforholdet av ulike grunner er endret osv., mener vi at bedriften har gyldig grunn til å heve læreforholdet. Det kan være at fylkeskommunen likevel sjekker ut om bedriften har medvirket til at opplæringsforholdene er lagt til rette i lærebedriften. Graviditet, sykdom, spekulasjon i å utnytte rimelig arbeidskraft er grunner som ikke godtas som årsak til heving. Det er fylkeskommunen som avgjør om vilkårene er oppfylt.

Hva gir lærlingen rett til å si opp læreforholdet i prøvetiden? Oppsigelse

Lærlingen kan si opp læreforholdet skriftlig med 14 dagers varsel i prøvetiden. Lærlingen skal sende gjenpart av meldingen om oppsigelsen til fagopplæringskontoret dersom lærekontrakten eller opplæringskontrakten er skrevet. Lærlingen bør kontakte fylkeskommunen før oppsigelsen finner sted. Lærlingen kan bruke følgende formulering: «Jeg har av ulike grunner kommet frem til at jeg ikke kan fortsette som lærling i Deres bedrift». Det er viktig å merke seg at dersom lærlingen eller lærekandidaten frivillig hever kontrakten faller retten til videregående opplæring bort (opplæringsloven § 3-1) dersom ikke fylkeskommunen vedtar noe annet.

Heving av lære- eller opplæringskontrakten i opplæringstiden? Dersom både lærlingen eller lærekandidaten og bedriften er enige om det, kan kontrakten bli hevet i læretiden. Det er opplæringsloven § 4-6 som regulerer dette:

560063_Fagopplaering_2016.book Page 218 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

218

Kapittel 18

Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet, b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida. Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa. Underskrifter

Mekling

Etter loven er det nok at bedriften sender melding til fylkeskommunen om heving av kontrakten. Meldingen skal begrunne og dokumentere årsaken til heving og danne grunnlag for fylkeskommunens vedtak. Meldingen må være underskrevet av begge parter. I tillegg til partene skal vergen underskrive dersom lærlingen er under 18 år. Det er også en fordel at den som har tilsyn med lærlingen, representanten for de ansatte, skriver under. Kontakt fylkeskommunen tidlig Det er viktig at fylkeskommunen blir kontaktet tidlig for å hindre at kontrakten blir hevet, fordi de skal gå inn og mekle, slik at kontrakten ikke blir hevet på en forhastet måte. Fylkeskommunen krever vanligvis at det skal rapporteres om avvikende forhold i læretiden.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 219 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter

219

Hva slags grunner gir bedriften/lærlingen rett til å heve kontrakten? Vesentlige brudd … I opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt a heter det: «… den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet». Dette dekker forhold som innebærer brudd på kontrakt eller arbeidsavtalen fra begge parter: – at lærlingen bryter arbeidsreglement ved for eksempel å utebli fra arbeidsplassen gjentatte ganger – at bedriften ikke gir lærlingen eller lærekandidaten fri til å gå på skole – at opplæringen er mangelfull fra bedriftens side Ute av stand til … I opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt b heter det: «… lærlingen, lærekandidaten eller bedriften viser seg ute av stand til å halde frem i læreforholdet». Dette vil kunne dekke en rekke tilfeller: – at bedriften stopper pga. konkurs, manglende ordretilgang eller omlegging av virksomheten – at bedriften eller lærlingen eller lærekandidaten flytter – at lærling/ lærekandidat ikke viser faglig utvikling på tross av god tilrettelegging – at faglig leder får et langvarig fravær og ikke kan erstattes av en annen person med tilsvarende kompetanse Formuleringen dekker også alvorlig uenighet i arbeidsforholdet slik at det blir umulig å fortsette læreforholdet. Urimelig ulempe … Opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt c dekker først og fremst heving av velferdsgrunner, for eksempel:

560063_Fagopplaering_2016.book Page 220 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

220

Kapittel 18

– at lærlingen eller lærekandidaten av private grunner må søke annet arbeid – at bedriften flytter og det er en urimelig belastning for lærlingen/ lærekandidaten å flytte med – at lærling eller lærekandidat av helsemessige årsaker ikke kan holde frem i læreforholdet

Hvordan heve lærekontrakten uten at partene er enige? Skriftlig advarsel

Behandling

Er det heving etter opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt a, bør bedriften reagere med advarsel om forholdene til lærlingen eller lærekandidaten (ev. vergen) så tidlig som mulig. Det forventes også at bedriften iverksetter tiltak for å rette opp forholdet. Dersom dette ikke lykkes, bør det gis skriftlig beskjed om forholdet til ham eller henne. Dette vil det legges vekt på når fylkeskommunen skal behandle søknaden om heving. Har bedriften et opplæringsutvalg, bør hevingen legges frem for dette utvalget. Ellers bør ledelsen ved bedriften drøfte saken med faglig leder før brevet blir sendt til lærlingen med kopi til fylkeskommunen. Gjenpart bør også sendes til andre representanter i bedriften som er oppnevnt etter opplæringsloven § 4-7 og eventuell verge. Dersom advarselen ikke gir tilfredsstillende resultat, skal bedriften sende brev til fylkeskommunen der den viser til opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt a, b eller c og forklarer årsaken til at den vil heve kontrakten. Det er viktig at bedriften kommer med opplysninger som er slik at fylkeskommunen kan fatte vedtak. Gjenpart av svarbrev sendes til lærlingen og eventuell verge.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 221 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter

221

Hvordan skal lærlingen eller lærekandidaten gå frem dersom vedkommende ønsker å heve lære- eller opplæringskontrakten?

Lærlingens ansvar

Ønsker en lærling å heve kontrakten, må han eller hun sende brev til fylkeskommunen. Før lærlingen eller lærekandidaten sender brevet, bør han eller hun ta kontakt med faglig leder eller andre ved bedriften som er oppnevnt i bedriften blant arbeidstakerne etter opplæringsloven § 4-7. Er lærlingen organisert, bør han eller hun også ta kontakt med tillitsvalgte for å få råd. Fylkeskommunen står også til tjeneste med opplysninger. I brevet til fylkeskommunen må lærlingen oppgi årsaken til at han eller hun ønsker å heve kontrakten. Det kan være en fordel at lærlingen/lærekandidaten viser til et av punktene i opplæringsloven § 4-6. Lærlingen må oppgi opplysninger som er vesentlige for at han eller hun ønsker å heve kontrakten, da dette er vesentlig for om han eller hun skal få beholde retten til videregående opplæring. Saker som ikke vedkommer hevingen, bør en unngå å skrive om. Merk at verge skal skrive under dersom lærlingen er under 18 år. Gjenpart bør sendes til bedriften, og eventuelt tillitsvalgt.

Hva er fylkeskommunens ansvar når de får melding om at en kontrakt ønskes hevet? Når fylkeskommunen får skriv fra en av partene om heving av kontrakten, går kontoret frem på følgende måte: Er det en bedrift som ønsker å heve kontrakten, henvender kontoret seg til lærlingen eller lærekandidaten, eventuelt vergen, og ber om å få uttalelse som vedrører søknaden om å få heve kontrakten. Søker en lærling om å få heve kontrakten, henvender kontoret/sekretariatet seg til bedriften og representanten for de ansatte og ber om uttalelse. Skyldes ønsket om å heve læreforholdet dårlige samarbeidsforhold mellom partene, forsøker fylkeskommunen i første rekke å få rettet på dette slik at opplæringen kan fortsette.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 222 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

222

Kapittel 18

Hevingsvedtak

Kompetansebevis

Opphør av arbeidsforhold

Selv om det oppstår situasjoner der lærlingen/lærekandidaten har forbrutt seg på en eller annen måte, kan ikke bedriften la lærlingen gå på dagen. Heving av lærekontrakten skal behandles av fylkeskommunen før lærlingen/lærekandidaten kan slutte i læreforholdet. Lærlingen har rett til å få uttale seg før vedtak fattes. Er det vanskeligheter med å ha lærlingen eller lærekandidaten i opplæring til vedtaket fattes, må bedriften søke å løse dette. Bedriften har arbeidsgiveransvar for lærling/lærekandidat til fylkeskommunen har godkjent søknad om heving og tidspunkt for hevingen. Det er også her viktig å rådføre seg med fylkeskommunen så tidlig som mulig. Dersom fagopplæringssjefen vedtar heving av kontrakten, blir det sendt melding om vedtaket til de involverte partene. Klagefristen er tre uker, og en klager avgjørelsen til fylkeskommunen. En klage på vedtak vil bli behandlet av den instans som er oppnevnt av fylkeskommunen etter forvaltningsloven § 28. Når læreforholdet blir avbrutt, har lærlingen eller lærekandidaten rett til å få skrevet ut kompetansebevis fra fylkeskommunen. Lærebedriften plikter å skrive ut attest for den tiden lærlingen/lærekandidaten har vært i bedriften. Lærlingen kan ved senere anledning legge frem kompetansebeviset og få fratrekk i læretiden for så mange måneder som kompetansebeviset dokumenterer i det bestemte faget. Har lærebedriften i forbindelse med heving av lærekontrakten fått utbetalt for mye tilskudd, blir det fremmet refusjonskrav overfor lærebedriften. Når læretiden er slutt, opphører også arbeidsavtalen. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal fortsette i bedriften, må det skrives ny arbeidsavtale (opplæringsloven § 4-2).

560063_Fagopplaering_2016.book Page 223 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter

223

Kontraktsforhold der bedriften er medlem av et opplæringskontor eller opplæringsring Mange bedrifter er medlem av et opplæringskontor, og da er lærekontrakt/opplæringskontrakt tegnet med opplæringskontoret og arbeidsavtalen med bedriften lærling/lærekandidat er utplassert i. Dersom bedriften lærlingen er utplassert i sier opp arbeidsavtalen, er kontrakten som er bundet mot et opplæringskontor gjeldende frem til fylkeskommunen gjør vedtak om heving etter opplæringsloven § 4-6. Dersom det ikke foreligger hevingsgrunn vil det være opplæringskontoret som da har et ansvar for å finne ny utplasseringsbedrift for lærlingen/ lærekandidaten. Godkjenningen opplæringskontoret har fra fylkeskommunen, tilsier at medlemsbedriftene i opplæringskontoret har et felles ansvar for lærlingene kontoret har kontrakt med.

Oppfølging etter avbrutt læreforhold Oppfølging ved avbrudd

I hver fylkeskommune er det opprettet en oppfølgingstjeneste som bl.a. har til oppgave å rettlede ungdom som omfattes av lovfestet rett til videregående opplæring, og som ikke har kommet i lære, eller som har droppet ut av læresituasjonen. Se forskrift til opplæringsloven §§ 13-1 og 13-4.

Hva nytt er underveis? Opplæringsloven er endret i flere omganger de siste årene, noe som også innebærer endring i behandling av søknader om å heve lære- og opplæringskontrakter. Tidligere var det yrkesopplæringsnemnda som formelt behandlet slike søknader, men etter lovendringen er det nå fylkeskommunen som fatter vedtak knyttet til heving av kontrakter for lærlinger/lærekandidater. Stortinget har signalisert at det bør bli større fleksibilitet i forholdet mellom skole og arbeidsliv. Som et ledd i dette er det allerede blitt lettere adgang til å ta inn lærlinger som ikke har fullført to år på videre-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 224 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

224

Kapittel 18

gående skole. Dette kan føre til nye former for veksling mellom skole og arbeid i bedrift, og etter lovendringene i 2007 er det nå enklere å endre på kontrakten underveis i læreforholdet. I opplæringsloven § 4-6 første avsnitt heter det: «Etter samtykke frå fylkeskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og lærebedrifta i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål.» Dette kan brukes som et virkemiddel der læremålene ikke er realistisk å nå fullt ut, og det kan på denne måten forhindre heving og at ungdom faller ut av videregående opplæring og arbeidslivet.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 225 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 19

Permitteringar og bedriftsnedlegging NILS TAKLO Nils Taklo er rådgjevar ved opplæringsavdelinga, Region Nordfjord i Sogn og Fjordane -fylkeskommune. Han er fagutdanna sveisar, og har arbeidd i 15 år i skipsbyggingsindustrien.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Opplæringslova kapittel 3 og 4 Arbeidsmiljølova § 15-3

Kva rettar har lærlingar og lærekandidatar i høve til andre arbeidstakarar ved permittering? Permittering

Det er ikkje fastsett noko i lover eller forskrifter som regulerer eller opnar for permittering av lærlingar og lærekandidatar. Dette er berre heimla i hovudavtalen mellom Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og det er denne som vert lagd til grunn som eit regelverk. Føresegnene i hovudavtalen om permittering dannar òg mønster for praksis dersom arbeidsgjevar og/eller arbeidstakar ikkje er organisert.

Når skal normalt lærlingar og lærekandidatar gå ut i permittering? Ordretilgang

Lærlingar og lærekandidatar er som ein hovudregel unnatekne frå permittering som følgje av redusert ordretilgang, med mindre verksemda stoppar heilt. Den alminnelege oppfatninga hjå partane i arbeidslivet er at lærlingar og lærekandidatar følgjer siste fagarbeidar ut porten. Dette

560063_Fagopplaering_2016.book Page 226 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

226

Kapittel 19

betyr ikkje at lærlingen er den siste som går ut, men kan ikkje permitterast så lenge det kan gjevast forsvarleg opplæring. Til skilnad frå andre tilsette er lærlingar og lærekandidatar i utgangspunktet tilsette for å få opplæring innafor ein avgrensa periode som verksemda får økonomisk tilskott for. Dei skil seg også ut ved at dei ikkje har opparbeidd seg særlege rettar for å få dagpengar. Eit avbrekk vil dessutan kunne få konsekvensar for planar om vidare utdanning med omsyn til skulestart.

Når og korleis vert permittering iverksett? Protokoll om permittering

Permitteringsvarsel

Lønn

Permittering kan setjast i verk når sakleg grunn gjer det naudsynt for bedrifta. Før permittering vert iverksett, skal partane i bedrifta konferere, og det skal førast protokoll som skal underteiknast etter konferansen. Når det gjeld lærlingar og lærekandidatar, bør det normalt stå: «Lærlingar og lærekandidatar er unnatekne frå permittering. Opplæringsvilkåra skal vurderast fortløpande med omsyn til trongen for å leggje til rette for særskilde opplæringstiltak.» Skulle lærlingar og lærekandidatar verte råka, skal det liggje føre protokoll om det. Protokollen skal følgje meldinga frå bedrifta til yrkesopplæringsnemnda om avbrot i læretida. Etter opplæringslova § 4-4 er lærebedrifta pålagt å gje slik melding dersom ho stoppar eller utviklar seg slik at ho ikkje lenger finn det mogleg å gje lærekandidaten eller lærlingen tilfredsstillande opplæring. Bedrifta har også plikt til å melde ifrå til arbeidsformidlinga (NAV). Etter hovudavtala mellom LO og NHO § 8-3 skal permittering gjevast med 14 dagars varsel, men dersom permitteringa er grunna uforutsette hendingar (jf. arbeidsmiljølova § 15-3), skal det varslast innan to dagar (sjå www.lo.no). Andre tariffavtalar gjev i særskilde tilfelle høve til andre fristar for permitteringsvarsel. Lærlingar og lærekandidatar vil ha rett til løn frå arbeidsgjevar i ein periode på frå tre dagar til tre veker etter at permitteringa er sett i verk, avhengig av om det vert permittert heilt eller delvis. Permitteringslønslova regulerer dette. Deretter gjeld NAV sine reglar om dagpengar.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 227 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Permitteringar og bedriftsnedlegging

227

Kva skjer med lærlingane og lærekandidatane når det er streik? Streik

I utgangspunktet har ikkje lærlingane og lærekandidatane streikerett. Dersom det oppstår ein streikesituasjon, lockout eller annan arbeidstvist i ei lærebedrift, skal lærlingane og lærekandidatane så langt det er fagleg forsvarleg, halde fram med arbeidet sitt i bedrifta. Dersom lærebedrifta på grunn av ein streikesituasjon ikkje er i stand til å gje lærlingane og lærekandidatane ei forsvarleg opplæring, vil bedrifta kunne permittere dei (jf. hovudavtala mellom LO og NHO § 3-2). Lærlingar og lærekandidatar som blir permitterte på grunn av streik eller liknande, vil ha rett til dagpengar dersom dei ikkje kjem inn under same avtalen som dei streikande, og på den måten vil verte påverka av utfallet av streiken. Arbeidsgjevar har ikkje lønsplikt når permitteringa skuldast streik i eiga bedrift.

Kva tiltak kan vere aktuelle ved permittering av lærlingar eller lærekandidatar? Dersom lærlingar og lærekandidatar må permitterast, kan følgjande tiltak vere aktuelle: Tiltak

– omplassering/formidling til andre lærebedrifter – konsentrert læring av eventuell restteori dersom denne delen av opplæringa ikkje er unnagjort – tilrettelegging av praktisk/teoretisk fagkurs ved kompetansesenter, vidaregåande skular eller liknande, tilpassa lærlingane eller lærekandidatane sitt faglege nivå/behov – bedriftsinterne kurs der bedrifta kan nytte eigne, permitterte fagfolk som instruktørar ved konsentrert opplæring av eigne lærlingar og lærekandidatar – kjøp av læreplassar i andre bedrifter, særleg for lærlingar og lærekandidatar som har relativt kort tid att av læretida si

560063_Fagopplaering_2016.book Page 228 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

228

Kapittel 19

Alle dei nemnde tiltaka kan gjelde både enkeltpersonar og grupper av lærlingar og lærekandidatar og er å sjå på som «sikringstiltak» i slike situasjonar.

Kven har hovudansvaret for opplæringstilbodet ved permittering? Opplæringstilbod

Lærebedrifta har eit hovudansvar for at lærlingen eller lærekandidaten får eit fagleg forsvarleg opplæringstilbod i slike situasjonar. NAV og fagopplæringskontoret har kvar for seg og i fellesskap eit tilsvarande ansvar for at lærlingar og lærekandidatar får eit tilbod om alternativ opplæring når lærebedrifta må permittere eller leggje ned.

Når kan det liggje til rette for omplassering? Omplassering

Dersom det i nærmiljøet er lærebedrifter innanfor same fagområdet, har det vist seg relativt lett å omplassere lærlingar og lærekandidatar. Det gjeld særleg dersom dei har kort tid att av læretida si. Då kan mottakarbedriftene rekne med å nytte lærlingane og lærekandidatane meir effektivt i den daglege drifta framfor dei som er nye i faget.

Kva fordelar har opplæringskontor og opplæringsringar? Opplæringskontor

Mange bedrifter og bransjar har gått saman om fagopplæring gjennom etablering av opplæringskontor eller opplæringsringar (sjå kapittel 17). Lærlingar og lærekandidatar i bedrifter som er tilslutta eit opplæringskontor, vil i tilfelle permitteringar, konkurs eller nedlegging av eiga bedrift vere sikra eit vidare opplæringstilbod i ei eller fleire av dei andre medlemsbedriftene i opplæringskontoret. Eit opplæringskontor vil såleis kunne «absorbere» eventuelle lærlingar og lærekandidatar frå lærebedrifter som må permittere for ein periode, som går konkurs, eller som blir avvikla av andre grunnar.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 229 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Permitteringar og bedriftsnedlegging

Opplæringsring

229

I ein opplæringsring vil dei bedriftene som er tilslutta ringen, hjelpe kvarandre med å ta over lærlingar og lærekandidatar så langt det er mogleg.

Kan det verte eit problem å få gjennomført restteorien? Teorikurs

Ein hovudregel må vere at dersom lærlingar og lærekandidatar har att teoriopplæring, bør permitteringstida primært nyttast til å få gjennomført denne delen av opplæringa, i samarbeid med anten den vidaregåande skulen, NAV eller andre godkjende opplæringsinstansar, eventuelt ved bedriftsinterne kurstilbod. Lærlingar og lærekandidatar som på grunn av permitteringar må reise vekk for å gjennomgå opplæring på sentrale kurs, vil ha rett til stønad etter gjeldande reglar. Om NAV set lærlingar og lærekandidatar til anna arbeid i permitteringstida, har dei samtidig rett til å halde fram med eventuell restteori. Lærlingar og lærekandidatar kan ikkje setjast til arbeid som ikkje fyller dette kravet.

Kven har eigentleg ansvaret for opplæringa ved permitteringar eller bedriftsnedlegging? Hovudmålet for alle tiltak ved permitteringar eller nedlegging er å sikre at lærlingar og lærekandidatar får ei fullgod opplæring. Det beste tilbodet er at denne opplæringa kan skje i arbeidslivet i godkjende lærebedrifter i dei respektive faga. Alle dei nemnde tiltaka må difor ha som siktemål at lærlingar og lærekandidatar skal kome ut av tiltaksfasen så snøgt som råd er og over i normale opplæringsforhold. Uansett kva for tiltak som vert sette i gang under permitteringar og/eller bedriftsnedleggingar, må intensjonane vere 1 å sikre at lærlingar og lærekandidatar får ei fullgod og fagleg forsvarleg opplæring i samsvar med gjeldande opplæringsplanar og kontraktar

560063_Fagopplaering_2016.book Page 230 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

230

Kapittel 19

2 at det under heile tiltaksperioden kontinuerleg blir arbeidd med å få lærlingane og lærekandidatane formidla ut av tiltaket og over i ordinært læreforhold så snøgt som råd er. Jo raskare eit slikt tiltak kan avviklast, jo større suksess må tiltaket kunne seiast å ha

Kven bør ta initiativ og samarbeide?

NAV

Dette tilseier at det under heile perioden må vere eit nært og godt samarbeid mellom alle partane både under planlegging og gjennomføring av dei aktuelle tiltaka. Det er vidare svært viktig at eventuelle sikringstiltak for permitterte lærlingar og lærekandidatar blir realiserte så raskt som mogleg etter at permitteringar eller bedriftsnedleggingar er eit faktum. Planlegging og utarbeiding av slike tiltak bør difor skje i den nemnde varslingsperioden før lærlingane eller lærekandidatane blir permitterte. Det har vist seg vanskeleg å samle alle permitterte lærlingar og lærekandidatar til eventuelle opplæringstilbod dersom det har gått ei tid sidan dei vart permitterte. Lærebedrifta har som nemnt gjennom kontrakten hovudansvaret for at lærlingar og lærekandidatar får eit så godt opplæringstilbod som mogleg, også ved permitteringar. NAV og fagopplæringskontoret er her dei viktigaste samarbeidspartane ved etablering av eventuelle opplæringstilbod. Når det gjeld nedlegging av lærebedrifter, vil ansvaret i enda større grad bli lagt på NAV og fagopplæringskontoret. Felles for alle dei nemnde tiltaka er at det er viktig at dei kjem raskt i gang. Alle impliserte partar må her syne initiativ. Dette gjeld både lærlingen eller lærekandidaten, tilsynspersonen, tillitsvalde, foreldre/ føresette og ikkje minst arbeidsgjevaren. Ingen må sitje og vente på at dei andre skal ta initiativet. Det er betre at «hjelpeapparatet», dvs. NAV og fagopplæringskontoret, får for mange meldingar enn ingen, og at dei blir gjevne på eit så tidleg tidspunkt som råd er.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 231 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Permitteringar og bedriftsnedlegging

231

Har lærlingane og lærekandidatane særlege rettar ved konkurs eller anna form for bedriftsnedlegging? Konkurs

Dersom ei lærebedrift går konkurs eller vert lagd ned, skal fylkeskommunen medverke til å skaffe ny læreplass. Etter opplæringslova § 4-6 kan kontraktstida i denne samanheng gjerast inntil eitt år lengre dersom tidlegare opplæring har vore mangelfull. Den nye lærebedrifta vil ha rett til tilskott for resten av læretida.

Kva rolle har oppfølgingstenesta?

Oppfølgingstenesta

Dei unge har no ein langt sterkare garanti for å få fullført opplæringa enn tidlegare. Etter opplæringslova § 3-6 er fylkeskommunen pålagt å ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller arbeid. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter §§ 3-8 eller 4-6. Oppfølgingstenesta skal gje tilbod om opplæring, arbeid eller anna sysselsetting til ungdom som – er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skuleåret ikkje har søkt om eller teke imot eleveller læreplass – avbryt slik opplæring – ikkje er i varig arbeid – har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova § 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt i samsvar med opplæringslova § 4-6 Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta mellom anna syte for at det vert teke kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa. Desse har krav på rettleiing og tilbod som primært skal ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, fag-/sveinebrev

560063_Fagopplaering_2016.book Page 232 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

232

Kapittel 19

eller kompetanse på lågare nivå innanfor vidaregåande opplæring. Dei som har teke imot tilbod, har rett til oppfølging. Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid vil særleg vere grunnskulane og dei vidaregåande skulane og rådgjevarane ved desse, den pedagogisk-psykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, NAV og sosial- og helseetaten.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 233 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Kapittel 20

Mer utdanning etter fageller svennebrevet? ASTRID KRISTIN MOEN SUND Astrid Kristin Moen Sund er ansatt i Utdanningsforbundet. Sund jobber med fagopplæring, fagskole og yrkesrettet høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Hun er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo (UiO), og hun har tidligere vært ansatt i Mesterbrevnemndas sekretariat og i det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Hun er vara i Nasjonalt fagskoleråd og i Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæring (SRY). Hun satt også i det regjeringsoppnevnte Grundt-utvalget som leverte NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Utredningen er underlag for den varslede stortingsmeldingen for fagskolesektoren som kommer høsten 2016.

Sentrale lover og forskrifter i dette kapittelet Lov om fagskoleutdanninger (fagskoleloven) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2005 Opplæringsloven Forskrift om rammeplan for PPU for yrkesfag for trinn 8–13 Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13

Når man har tatt et fageller svennebrev, har man samtidig kvalifisert seg for et yrke. I dag er det flere hundre fagog svennebrev i tilbudsviften for yrkesfag (i tillegg til tittelen yrkeskompetanse innenfor noen få fagområder). Noen ønsker å ta mer utdanning ikke så lenge etter videregående opplæring, mens andre kjenner på behovet for videre utdanning noe senere i livet. I dag er det mange muligheter for å ta mer utdanning – utfordringen er å finne fram i jungelen av tilbud. Mange lurer også på hva de trenger etter fageller svennebrevet for å studere ved et universitet eller en høgskole, og noen lurer fortsatt på hva fagskole er. Dette kapitlet vil gi en oversikt over mulighetene til videre utdanning etter fageller svennebrevet, og det vil redegjøre for hovedveiene for å kvalifisere seg for høyere utdanning.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 234 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

234

Kapittel 20

Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF)8 En måte å forstå sammenhengen i utdanningssystemet på er gjennom kvalifikasjonsrammeverk. De fleste landene i Europa har nå utviklet nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som er linket til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Vi vil derfor forklare hva kvalifikasjonsrammeverk er, og hvordan forholdet er mellom videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning er definert i rammeverket. Norge har vedtatt å slutte seg til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, også kjent som EQF. Kort fortalt er EQF en felles europeisk referanseramme for utdanningskvalifikasjoner. Det er særlig tre viktige formål med et slikt rammeverk: 1 Det er tenkt at det skal fremme mobilitet mellom land gjennom likelydende beskrivelse av kvalifikasjoner og definisjoner av nivåer. 2 Det er også tenkt at det skal styrke mulighetene for livslang læring i landene, blant annet ved å bidra til koordinering av de ulike delene av utdanningssystemene og etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og formell anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet, jf. norske bestemmelser om realkompetansevurdering. 3 Og, ikke minst, det skal bidra til økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer, blant annet ved at landene selv etablerer gode systemer for kvalitetssikring. EQF fungerer som en felles referanse for alle europeiske land. Det beskriver yrkesrettede og allmenne kvalifikasjoner på åtte nivåer, som dekker hele spennet fra avsluttet grunnskoleopplæring til kvalifikasjoner på høyeste akademiske nivå (ph.d.) (kilde: Kunnskapsdepartementet). 8.

Dette er en meget forenklet framstilling som underlag for dette kapittelet. For mer og utfyllende informasjon om Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket og Det norske kvalifikasjonsrammeverket, se www.nokut.no.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 235 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Mer utdanning etter fageller svennebrevet?

235

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk De fleste europeiske land har utviklet egne kvalifikasjonsrammeverk hvor myndighetene i landene har beskrevet kvalifikasjoner på ulike nivåer. De fleste land har åtte nivåer som mer eller mindre samsvarer med EQFs åtte nivåer. I Norge har vi sju nivåer. Det nederste er tomt, det betyr at det ikke er definert noen kvalifikasjoner under avsluttet grunnskole i Norge. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er også et verktøy for å søke utdanning eller jobb i et annet europeisk land med. Det sier hvilket nivå din utdanning er på, og da kan arbeidsgivere se om det passer til det de etterspør.

Kvalifikasjoner i ulike nivåer Kvalifikasjoner i ulike nivåer

Et norsk fagbrev er på nivå fire. Det er på det samme nivået som i blant annet Danmark. I prinsippet skal det da være enklere for en arbeidsgiver å vite nivået på fagbrevet, og gjøre det enklere å ansette en person. Det samme gjelder om man skal ta deler av utdanningen gjennom for eksempel et utenlandsopphold. Deltar du i opplæring på samme nivå, men i et annet europeisk land, skal det bli enklere å innpasse dette i utdanningen her hjemme. Fagskoleutdanningene er på nivå fem. Det vil si at en fagskoleutdanning ikke skal være repetisjon fra videregående opplæring, men være på nivået over og aller helst faktisk bygge på innholdet i videregående opplæring. Det er i seg selv en kvalitetssikring både for studenter og for fremtidige arbeidsgivere. I rammeverket skiller man mellom fagskole 1 og fagskole 2. Det viktige her er at fagskole 1 er en angivelse av at utdanningen er normert til et sted mellom 6 md. og 1 år. Fagskole 2 har lengre varighet – fra 1 1/2 til 2 år. Begge er imidlertid plassert på samme nivå i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. Når det gjelder universitets- og høgskoleutdanninger, er de nå fullt ut harmonisert med alle tilsvarende utdanninger i hele Europa. Det vil si at alle bachelorutdanningene er på nivå seks, alle masterutdanningene på nivå sju, og alle doktorgrader er på nivå åtte. De samme

560063_Fagopplaering_2016.book Page 236 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

236

Kapittel 20

reglene gjelder også for disse utdanningene, en bachelorgrad skal i prinsippet være på samme nivå i hele Europa og – om ikke annet er spesielt krevd – også gi grunnlag for å søke masterstudie i et annet land. Så er det alltid noen unntak – dette gjelder for alle utdanningene og nivåene – men de berører vi ikke i dette kapitlet.

Fagskoleutdanninger Fagskolen har hatt et stort oppsving de siste årene og er i ferd med å befeste seg som et selvstendig nivå i det norske utdanningssystemet. Vi fikk en ny fagskolelov i 2003 – den kan vel neppe sies å være ny lengre – men den var ganske omfattende, og det har tatt tid å etablere og utvikle utdanningene. Det har vært et voldsomt oppsving i antall fagskoler, og det er kommet til en rekke nye fagskoletilbud, både fra private og offentlige skoler. Felles for alle fagskoleutdanningene er at de skal være godkjent av NOKUT, de skal holde høy kvalitet og de skal være rettet mot et behov i arbeidslivet.

Krav til opptak Krav til kompetanse

Selve grunntanken bak fagskolen er at den skal være kort, yrkesrettet og ikke minst yrkesrelevant. Man skal kunne begynne på en fagskoleutdanning rett etter ett fageller svennebrev. Det er m.a.o. ikke krav til generell studiekompetanse for å begynne på en fagskoleutdanning. Fagskoleutdanningene skal som hovedregel bygge på et fageller svennebrev. Den kompetansen som fagskolen gir, skal være etterspurt i arbeidslivet, og etter utdanning skal man kunne begynne rett i en jobb uten annen utdanning. Inntil ganske nylig var det bare fagskoleutdanninger som bygde direkte på fageller svennebrev, men i løpet av de siste årene er det åpnet for opptak fra studieforberedende utdanningsprogram. Vi kan vel også si at fagskole er en litt særnorsk utdanning da det ikke finnes så mange paralleller i andre europeiske land i skrivende stund. Det er

560063_Fagopplaering_2016.book Page 237 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Mer utdanning etter fageller svennebrevet?

237

imidlertid et arbeid på gang for å se om man kan utvikle utdanninger på nivå 5 i flere europeiske land. Kanskje kan tenkningen rundt rammeverk og behovet i arbeidsmarkedet være med å bidra til at vi får en solid fagskolesektor på samme nivå i hele Europa?

Økonomisk støtte under utdanning For svært mange med fageller svennebrev er fagskolen et ypperlig videre- og etterutdanningstilbud. Det er muligheter for å søke arbeidsgiver om å dekke utgifter i den forbindelse. Det kan du snakke med tillitsvalgt og/eller sjefen din om. Statens lånekasse for utdanning gir også støtte til utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent av NOKUT etter lov om fagskoleutdanning. Oversikt over alle godkjente fagskoleutdanninger som gir rett til støtte gjennom Statens lånekasse, finner du på NOKUTs hjemmesider.

Utdanningstilbud

Fem kategorier av fagskoleutdanninger

Det kan være litt vanskelig å orientere seg i rekken av tilbud, men en god start er NOKUTs hjemmeside som beskrevet ovenfor, eller på Vilbli.no. Vi skiller gjerne mellom fem hovedkategorier av fagskoleutdanninger: 1) Teknisk, bygg og maritime fagskoler 2) Helse og oppvekstfag 3) Media, markedsføring, økonomi og IKT 4) Kunst-, håndverks- og kulturfagskoler 5) i tillegg til en rekke andre tilbud, som for eksempel dykkerskoler og bibelskoler. Det er særlig innenfor de siste tre vi nå etter hvert vil finne fagskoleutdanninger som bygger på generell studiekompetanse.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 238 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

238

Kapittel 20

Søke opptak Frister

Du kan søke fritt på fagskoler, uavhengig av fylkesgrenser. Når man skal søke om opptak til de offentlige fagskoleutdanningene (heltidsstudier), skal det i hovedsak skje via vigo.no (logg inn med MinID). Søknadsfristen er 15. april. Vitnemål og attester må sendes per post til den skolen du har som førstevalg for fordypningen din. Dokumentasjonen må være poststemplet senest 15. april, og være skolen i hende innen 20. april. Du får da svar ca. 15. mai. Enkelte skoler har nettbaserte tilbud og/eller deltidstilbud. Ønsker du å søke slike tilbud, må du ta kontakt med den aktuelle skolen direkte. Adresser til de offentlige skolene finner du på www.fagskoleopptak.no. De fleste av disse tilbudene kan søkes via vigo.no – fagskoleutdanning. I tillegg har du en rekke tilbud fra private skoler som du må søke direkte til den enkelte fagskole. Informasjon om alle fagskoleutdanninger finner du på utdanning.no.

Studere ved universitet eller høgskole? Mens fagog svennebrevet er sluttkompetansen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, er generell studiekompetanse sluttkompetansen for dem som har gjennomført og bestått et studieforberedende utdanningsprogram. Det er innholdet i disse utdanningene som er det forventede nivået på dem som skal begynne på en universitets- eller høgskoleutdanning. Det er i dag en rekke forskjellige ordninger, eller tilbud, for dem som ikke har generell studiekompetanse, men som vil kvalifisere seg for et studium på universitet eller høgskole. En tredje vei til å søke på høyere utdanning er gjennom realkompetanse.

Fagskole og studiekompetanse Noen fagskoleutdanninger gir også generell studiekompetanse. Det er toårige sammenhengende fagskoleutdanninger som er på NOKUTs liste over godkjente fagskoleutdanninger. En må i tillegg til fagskole-

560063_Fagopplaering_2016.book Page 239 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Mer utdanning etter fageller svennebrevet?

239

utdanningen også bestå studiekompetansefaget norsk fra videregående opplæring. Norsk har et omfang på 393 årstimer, og det kan man enten ta som elev i videregående skole eller som privatist.

Påbygg på fageller svennebrev For å bli generelt studieforberedt er det utviklet et eget påbyggingsår slik at elever som har fageller svennebrev kan bygge på med allmennfag før de begynner på et studium ved universitet eller høgskole. Man kan også starte på dette etter Vg2, men det er ikke å anbefale. Det er omfattende og dessverre er det altfor mange som ikke klarer det. Rett til påbyggingsår! Høsten 2014 fikk alle som har fullført med et fageller svennebrev rett til å begynne på påbygningsåret.

Y-vei innenfor enkelte fag Innenfor flere fagområder er innført det som kalles for Y-vei, det vil si en yrkesvei inn i enkelte utdanninger på høgskolenivå. Y-veien er et spesielt tilrettelagt studium for de som har yrkesfaglig utdanning med relevant fagbrev. Ekstra matematikk, fysikk og andre fag som er nødvendig, er lagt inn i studiet. Man må søke direkte til det enkelte studiestedet.

Realkompetanse Er du 25 år eller mer og ikke har generell studiekompetanse, har du krav på å få vurdert om du er studiekvalifisert på grunnlag av realkompetanse. Det gjør du ved søknad til det lærestedet du vil studere. Det er lærestedet selv som vurderer hva som er nødvendige kvalifikasjoner for det enkelte studium, og som avgjør hva som er en egnet og hensiktsmessig framgangsmåte for slike vurderinger. Dine kvalifikasjoner skal vurderes i forhold til det faget du ønsker å studere. Selv om du får

560063_Fagopplaering_2016.book Page 240 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

240

Kapittel 20

realkompetanse for å studere ett fag, har du ikke automatisk studiekompetanse for andre fag eller studier.

Mer eller annen utdanning ved høgskoler eller universitet? Det er med andre ord mange måter å kvalifisere seg til et studium på, men det er ikke alltid like lett å bestemme seg for hva man skal studere. Informasjon om studier ved universitet eller høgskoler får man enten hos rådgiver på skolen, på karrieresenter (der dette finnes) eller fra det enkelte universitet eller høgskole – som også har egne karrieresentre. Sjekk nettsidene først, og ta deretter kontakt med en rådgiver om du er usikker på hva du skal velge, eller hva som passer til din bakgrunn. Tenk over om du ønsker noe helt nytt, eller om du ønsker å bygge videre på den fagbakgrunnen du har!

Studere i utlandet? Har du lyst til å ta hele eller deler av et studium i et annet land, er det gode muligheter for det i de fleste studieprogrammene. Om du ønsker å ta hele studiet i utlandet, kan det lønne seg å være ute i god tid. Det er mange ting en skal tenke på. Det kan for eksempel lønne seg å sjekke nøye om studiet er godkjent i Norge, om det det mulig å fullføre studiet i Norge dersom du ombestemmer deg og lignende. Du finner god og kvalitetssikret informasjon både på utdanning.no og hos ANSA, utenlandsstudentenes interesseorganisasjon, på ansa.no. Svært mange norske gradsstudier har nå fått på plass et system for å ta ett eller to semester ved et utenlandsk universitet. Mer om det finner du på nettsidene til alle norske universiteter og høgskoler.

560063_Fagopplaering_2016.book Page 241 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Mer utdanning etter fageller svennebrevet?

241

Yrkesfaglærer Det er særlig ett yrke som omtales spesielt, og det er yrkesfaglærer. Det er behov for yrkesfaglærere med nær sagt alle fageller svennebrev. Det er et yrke hvor du kan kombinere faget ditt med gleden av å overføre kunnskap til neste generasjon. Det er i dag to hovedveier til å bli yrkesfaglærer. Yrkesfaglærerutdanningen Den treårige bachelorgraden tilbys to steder, ved Høgskolen i SørTrøndelag / NTNU og ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Høsten 2013 fikk vi nye rammeplaner, og man kan nå undervise i relevante fag fra 8. klasse til og med hele videregående opplæring. Man søker gjennom Samordna opptak, og det kreves – fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet – minimum to års relevant yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning – generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Opptakskrav

Det vil fortsatt være mulig å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og opptakskravet her er enten – fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis eller – fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning ut over videregående opplærings nivå og fire års yrkespraksis Det er med andre ord mange muligheter til å studere videre – lykke til med fremtidig jobb og utdanning!

560063_Fagopplaering_2016.book Page 242 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

560063_Fagopplaering_2016.book Page 243 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglige råd og lærefag Faglig råd for byggog anleggsteknikk

Byggdrifterfaget

v/Utdanningsdirektoratet

Glassfaget

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Isolatørfaget

Schweigaards gate 15 B

Steinfaget

Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Faglig råd for design og håndverk

Tlf. 23 30 12 00

v/Utdanningsdirektoratet

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Avdeling for fagog yrkesopplæring

www.utdanningsdirektoratet.no

Schweigaards gate 15 B

Leder: Jørgen Leegaard

Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Utdanningsprogram for byggog anleggsteknikk

Tlf. 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Anleggsmaskinførerfaget

www.utdanningsdirektoratet.no

Asfaltfaget

Leder: Marianne Monsrud

Banemontørfaget Fjell- og bergverksfaget Vei- og anleggsfaget

Utdanningsprogram for design og håndverk

Betongfaget

Aktivitørfaget

Murerfaget

Blomsterdekoratørfaget

Stillasbyggerfaget

Børsemakerfaget

Tømrerfaget

Komposittbåtbyggerfaget

Rørleggerfaget

Trebåtbyggerfaget

Tak- og membrantekkerfaget

Horn-, bein- og metalldoudjifaget

Ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Skinn- og pelsdoudjifaget

Industrimalerfaget

Tekstilduodjifaget

Malerfaget

Treduodjifaget

Renholdsoperatørfaget

Veve- og strikkeduodjifaget

Limtreproduksjonsfaget

Filigranssølvsmedfaget

Trelastfaget

Gullsmedfaget

Trevare- og bygginnredningsfaget

Sølvsmedfaget

Feierfaget

Bunadtilvirkerfaget

560063_Fagopplaering_2016.book Page 244 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

244

Faglige råd og lærefag

Buntmakerfaget

Faglig råd for elektrofag

Herreskredderfaget

v/Utdanningsdirektoratet

Håndveverfaget

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Kjole- og draktsyerfaget

Schweigaards gate 15 B

Kostymesyerfaget

Postboks 9359 Grønland

Modistfaget

0135 Oslo

Møbeltapetserfaget

Tlf. 23 30 12 00

Salmakerfaget

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Skomakerfaget

www.utdanningsdirektoratet.no

Strikkefaget

Leder: Svein Harald Larsen

Bøkkerfaget Møbelsnekkerfaget

Utdanningsprogram for elektrofag

Orgelbyggerfaget

Automatiseringsfaget

Tredreierfaget

Fjernstyrte undervannsoperasjoner

Frisørfaget

Tavlemontørfaget

Profileringsdesignfaget

Vikler- og transformatormontørfaget

Smedfaget

Dataelektronikerfaget

Nautisk instrumentmakerfaget

Produksjonselektronikerfaget

Treskjærerfaget

Telekommunikasjonsmontørfaget

Optronikerfaget

Elektrikerfaget

Storurmakerfaget

Elektroreparatørfaget

Urmakerfaget

Energimontørfaget

Blyglasshåndverkerfaget

Energioperatørfaget

Forgyllerfaget

Heismontørfaget

Gipsmakerfaget

Signalmontørfaget

Gjørtlerfaget

Togelektrikerfaget

Glasshåndverkerfaget

Avionikerfaget

Gravørfaget

Flymotormekanikerfaget

Håndbokbinderfaget

Flystrukturmekanikerfaget

Keramikerfaget

Flysystemmekanikerfaget

Kurvmakerfaget

Kulde- og varmepumpemontørfaget

Maskør- og parykkmakerfaget Seilmakerfaget Taksidermistfaget

560063_Fagopplaering_2016.book Page 245 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglige råd og lærefag

Faglig råd for helseog oppvekstfag

Faglig råd for naturbruk

v/Utdanningsdirektoratet

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Schweigaards gate 15 B

Postboks 9359 Grønland

0135 Oslo

Tlf. 23 30 12 00

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

www.utdanningsdirektoratet.no

Leder: Tonje Thorbjørnsen

Leder: Arvid Eikeland

Utdanningsprogram for helseog oppvekstfag

245

Utdanningsprogram for naturbruk Akvakulturfaget

Ambulansefaget

Anleggsgartnerfaget

Barne- og ungdomsarbeiderfaget

Idrettsanleggsfaget

Helsearbeiderfaget

Fiske og fangst

Ortopediteknikerfaget

Hestefaget

Portørfaget

Hovslagerfaget Reindriftsfaget

Faglig råd for medier og kommunikasjon v/Utdanningsdirektoratet

Skogfaget

Faglig råd for restaurant- og matfag

Avdeling for fagog yrkesopplæring

v/Utdanningsdirektoratet

Schweigaards gate 15 B

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Postboks 9359 Grønland

Schweigaards gate 15 B

0135 Oslo

Postboks 9359 Grønland

Tlf. 23 30 12 00

0135 Oslo

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Tlf. 23 30 12 00

www.utdanningsdirektoratet.no

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Leder: Knut Øygard

www.utdanningsdirektoratet.no Leder: Bjørn Johansen

Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fotograffaget Mediegrafikerfaget

560063_Fagopplaering_2016.book Page 246 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

246

Faglige råd og lærefag

Utdanningsprogram for restaurant- og matfag

Faglig råd for teknikk og industriell produksjon

Institusjonskokkfaget

v/Utdanningsdirektoratet

Kokkefaget

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Servitørfaget

Schweigaards gate 15 B

Bakerfaget

Postboks 9359 Grønland

Butikkslakterfaget

0135 Oslo

Industriell matproduksjon

Tlf. 23 30 12 00

Kjøttskjærerfaget

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Konditorfaget

www.utdanningsdirektoratet.no

Pølsemakerfaget

Leder: Liv Christensen

Sjømathandlerfaget Sjømatproduksjon Slakterfaget

Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Anleggsmaskinmekanikerfaget

Faglig råd for service og samferdsel

Landbruksmaskinmekanikerfaget

v/Utdanningsdirektoratet

Billakkererfaget

Avdeling for fagog yrkesopplæring

Bilskadefaget

Schweigaards gate 15 B

Chassispåbyggerfaget

Postboks 9359 Grønland

Boreoperatørfaget

0135 Oslo

Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner

Tlf. 23 30 12 00

Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner

E-post: post@utdanningsdirektoratet.no

Brønnfaget, komplettering

www.utdanningsdirektoratet.no

Brønnfaget, kveilerøroperasjoner

Leder: Karin Lund

Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner Brønnfaget, sementering

Utdanningsprogram for service og samferdsel

Industrisnekkerfaget Industritapetsererfaget

IKT-servicefaget

Industrisømfaget

Reiselivsfaget

Industritekstilfaget, farging, trykking og

Resepsjonsfaget

etterbehandling

Kontor- og administrasjonsfaget

Industritekstilfaget, fiskeredskap

Salgsfaget

Industritekstilfaget, garnfremstilling

Sikkerhetsfaget

Industritekstilfaget, trikotasje

Logistikkfaget

Industritekstilfaget, veving

Yrkessjåførfaget

Kjemiprosessfaget Bilfaget, lette kjøretøy

560063_Fagopplaering_2016.book Page 247 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Faglige råd og lærefag

Bilfaget, tunge kjøretøy

Modellbyggerfaget

Hjulutrustningsfaget

NDT-kontrollørfaget

Motormekanikerfaget

Plastmekanikerfaget

Motorsykkelfaget

Platearbeiderfaget

Reservedelsfaget

Polymerkomposittfaget

Matrosfaget

Produksjonsteknikkfaget

Motormannfaget

Serigrafifaget

Laboratoriefaget

Støperifaget

Aluminiumskonstruksjonsfaget

Sveisefaget

Bokbinderfaget

Termoplastfaget

CNC-maskineringsfaget

Trykkerifaget

Dimensjonskontrollfaget

Verktøymakerfaget

Finmekanikerfaget

Garverifaget

Grafisk emballasjefaget

Gjenvinningsfaget

Industriell overflatebehandling

Industriell skotøyproduksjon

Industrimekanikerfaget

Låsesmedfaget

Industrimontørfaget

Tekstilrensfaget

Industrirørleggerfaget

Vaskerifaget

Kran- og løfteoperasjonsfaget

247

560063_Fagopplaering_2016.book Page 248 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Stikkord A

ansettelse 83 ansvarlig leder 212 åpen bestilling 57 arbeidsavtale 110, 113 arbeidskultur 131 arbeidsmiljøloven 138, 139 kapittel 10 140 § 15-3 226 § 15-6 216 arbeidstid 139 arbeidstøy 145 avbrutt læreforhold 102 avbrutt prøve 180, 181 avviksfag 19

eksamen 168 ekstratilskudd 99 elev- og lærlingmedvirkning 53 entreprenørskap 37 erfaringsinnhenting 143 Europa 2020-strategien 163 Europass 159 Europassordningen 153 European Credit Transfer and Accumulation System 152 europeisk ferdighetspass 155 europeisk nettverk for kvalitet/-sikring 153 europeisk samarbeid 148 europeiske kvalifikasjonsrammeverket, det (EQF) 234 EuroSkills 154

bedriftsetablering 46 bedriftsgodkjenning 84 bedriftsopplæring 19, 167 beskrivende vurdering 51 Bologna-prosessen 149 Bordeaux-erklæringen 153 bransje- og samfunnsperspektiv 57 Brønnøysundregistrene 201 Brugge-erklæringen 154, 156 C

Cedefop 160 D

dispensasjonen 169 dokumentasjon 50, 69, 111, 135, 143, 181 forsøksordning 143 hensiktsmessig 69 hva skal dokumenteres 71 hvordan dokumentere 71 hvorfor 74 nasjonale krav 70 yrkesfag 70 dokumentasjonsform 71

fageller svennebrev påbygg 239 fag-/svenneprøve 53 fagarbeid 54 fagforening 146 faglig leder 84, 125, 126, 212 faglig refleksjon 130 faglige råd 22 fagopplæringskontoret 27 fagprøve 144, 172 fagskoleutdanninger 236 kategorier 237 opptak 238 felles rammeverk for kvalitet/-sikring 153 fellesfag 168 ferie 120 fleksible opplæringsløp 165 forskrift til opplæringsloven 184, 190 § 2-1 52, 70 § 3-11 51, 52, 63, 65 § 3-12 51, 52, 53, 63, 65 § 3-13 51, 52, 63 § 3-14 51, 52, 63 § 3-17 52

560063_Fagopplaering_2016.book Page 249 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Stikkord

§ 3-44 169 § 3-48 113 § 3-51 169 § 3-52 106, 109, 166 § 3-53 106, 109 § 3-54 109, 166 § 3-55 166 § 3-57 53, 63, 80 § 3-58 80 § 3-62 113 § 3-64 80 § 3-67 168, 169 § 11-1 84, 118, 206 § 11-2 206 § 11-3 52, 70, 206 § 11-7 108 § 11-8–11-15 111 § 11-8–11-5 106 § 13-1 223 § 13-4 223 forvaltningsloven § 28 222 forventninger til instruktør eller veileder 132 til lærlingen 127 fravær 139, 169 fullført læretid 121 funksjonshemninger 108 fylkeskommunen 17, 24 G

generell læreplan 142 godkjenning tilbaketrekking 115 godskriving 111 graviditet 146 H

håndverksfag, små 96 tilskudd 96 helhetlig arbeidsprosess 55 helhetlig opplæring 78 Helsinki-erklæringen 153 heving 112, 221 årsaker til heving 219 av kontrakt 215, 220 hevingsvedtak 222 i opplæringstiden 217

249

hospitere 39 hovedmodellen 19, 106, 164 I

ikke bestått 182 individuell opplæringsplan 112 instruktør 125 instruktørkurs 122 intensjonsavtale 84 intern kvalitetssikring 52 intern plan for opplæring 127 internasjonale muligheter 47 introduksjon av nyansatte 114 J

juks på prøve 181 K

karakterer 181 klage 24, 183 klagenemnda 24, 112 København-erklæringen 149, 151 kompetansebevis 121, 170 kompetansemål 58, 142 kompetanseområdene 57 kompetanseplattform 23, 142 kompetanseprøve 80, 113, 121, 144 Kompetansereformen 37 konflikt i læreforhold 207 konkretisering 58 konkurs 231 kontraktsendringer 112 kontraktsformular 109 koordineringsmetoden, den åpne 150 kryssløp 108 Kunnskapsløftet oppbygning 28 kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 234 kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring 153 kvalitet kriterier 66 kvalitetssikringssystem 207 L

lærebedrift 114 forpliktelser 117 godkjenning 84

560063_Fagopplaering_2016.book Page 250 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

250

Stikkord

teoriopplæring 117 læreforhold endringer 119 konflikt 128 lærekandidat 76 definisjon 76, 106 lærekontrakt 19, 89, 90, 104 forlengelse 113 heving 112 opprettelse 104 prøvetid 107, 108 utenom hovedmodellen 122 utfylling 109 vedlegg 111 læreplan 23, 32, 142 læreplanen 142 læreplass for voksne 202 lærestart 116 læretid 19 verdiskaping 19 læretidsattest 111 læringsmål 58, 65 læringsmiljø 137 Læringsplakaten 143 lærling 76 definisjon 105 lærlinger/lærekandidater med spesielle behov 98 lærlinglønn 118, 120 lærlingsamtale 133 lærlingsamtalen 134 likeverdig kompetanse 55 Lisboa-prosessen 149 livslang læring 37 loggbok 135 lønn 140, 213, 226 trekk i lønn 169 M

Maastricht-erklæringen 152 målene i læreplanen 128 mappevurdering 135, 143, 184 militærtjeneste 119, 145 myndighetsorgan 17, 20 N

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 235 NAV 88, 230

Næringsliv i skolen 30, 32 næringslivet 17, 21, 25, 30 nettverksbygging 38 New Skills for New Jobs 149, 154, 161 O

økonomisk støtte 237 omplassering 211, 228 oppfølgingstjenesten 231 opphør av arbeidsforhold 222 opplæringsavtaler 87 opplæringsbok 62, 143 opplæringskontor 205, 206, 228 opplæringskontrakt 105, 117 endring 79 heving 79, 112 opprettelse 104 utfylling 109 opplæringslogg 119 opplæringsloven 184, 191 § 3-1 107, 217, 231 § 3-3 106, 107, 108, 165 § 3-4 53 § 3-5 199 § 3-8 231 kapittel 4 125 § 4-1 118 § 4-1 105 § 4-2 77, 104, 215, 222 § 4A-3 189 § 4-3 84, 105, 126, 205, 214 § 4-4 70, 105, 226 § 4-5 77, 104, 105, 107, 108, 110, 216 § 4-6 79, 112, 215, 217, 219, 220, 221, 223, 224, 231 § 4-7 122 § 4-7 52, 70, 110, 117, 220, 221 § 4-8 26, 100 § 5-14 183 § 11-3 70 § 12-1 21 § 12-2 22, 106 § 12-3 25 § 12-5 23 § 12-6 24 forskrift 145 opplæringsplan 126 opplæringspoeng 156

560063_Fagopplaering_2016.book Page 251 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

Stikkord

opplæringspoeng i yrkesrettet opplæring 153 opplæringsring 109, 205, 206, 229 oppmelding til fagprøve 203 oppmelding til praktisk prøve 174 oppsigelse 109, 119, 217 organisasjonsarbeid 146 overføre erfaringer 57 overtid 120, 140 overtidsbetaling 141 overtidsbetaling 141

251

refleksjon 143 reiseutgifter 171 rekruttering 37, 81, 82 rekrutteringstiltak 90 representant for arbeidstakerne 123 reproduksjon 57 rett til opplæring 107 rett til teoriopplæring 164 rettigheter 138 rettigheter og plikter, bedriften 79 rettigheter og plikter, lærekandidaten 79

partnerskapsarbeidet skoleeiers rolle 41 partnerskapsavtale 31, 33, 34, 36, 86 passiv lærling 131 pedagogisk-psykologisk tjeneste 147, 174, 232 permisjon 119 permittering 225, 226, 227 Pila 54 planforankring 39 plikter 138 praksisattest 111 praksiskandidat 199 praksiskandidatordningen 200 praktisk prøve 174, 203 praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU) 241 privatist 169 privatisteksamen 165 programfag 168 prosjekt til fordypning 85 prøve avbrutt prøve 180 ikke bestått 204 prøvearbeid 203 prøveavvikling 179 prøvenemnd 18, 24, 27, 144 prøvetid 107, 108, 118 R

realkompetanse 168, 185, 239 realkompetansevurdering 185 ansvar 188 samtale og testing 187 vurdering av dokumentasjon 187 yrkesprøving 187

Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) 18, 21, 149 Samfunnskontrakten 18, 200 samfunnstjenlig 57 samtykke fra verge 108 satser 94 særløp 106 særløpsfag 165 særløpsfag 19, 165 selvstendig næringsdrivende 201 skolemateriell 171 skriftlig tilbakemelding 133 sluttvurdering 52 søknadsfrister 159 spesielle behov 78 streik 227 studiekompetanse 238 svenneprøve 172 sykefravær 119 T

tariffavtale 139, 141 teoretisk prøve 173 teori, manglende 107, 109 teorikrav 201 teoriopplæring 117, 164, 170 betaling 171 tidsramme 180 tilbaketrekking av godkjenning 115 tilrettelegging 180 tilskudd basistilskudd I 94 basistilskudd II 94 beregning 208 ekstraordinært 94

560063_Fagopplaering_2016.book Page 252 Monday, May 2, 2016 1:46 PM

252

Stikkord

satser 94 søknad 100 tilskuddsberettiget 93 utbetaling 94 vilkår 93 tilskudd til bedrifter 78 tilsynsrepresentant 122 to-pluss-to-modellen 19, 106 transparency 151 turnus 139 U

underveisvurdering 59 undervisningstilbud 109 ungdomsbedrift 37, 44, 46 ungdomsledighet 153 Ungt Entreprenørskap 37, 44, 47 handlingsplan 45 utdanningsprogram 29 utdanningstilbud 237 Utdanningsvalg 41 utdanningsvalg 40, 86 utplassering 86 utvekslingsopphold 149 utvekslingsprogram 158

veileder 125 vekslingsmodellen 210 verdiskaping 106, 107, 140 verktøy 145 verneombud 146 verneutstyr 145 voksenopplæringsreformen 91 voksne lærlinger 97, 107, 108, 167, 185 vurdering 50, 51, 59, 61, 132 av læring 59, 61 egenvurdering 63, 64 for læring 59 halvårsvurdering 62 hva skal vurderes? 60 hvordan vurdere 63 sluttvurdering 60 underveisvurdering 51, 59, 126, 132 vurderingsgrunnlag 54, 63 vurderingskriterier 58 Y

yrkesfaglærer 241 yrkeskompetanse 50, 53, 62, 69 yrkesopplæringsnemnda 18, 25, 26, 27 yrkesutvalg 18, 25, 27 Y-vei 239