JUS OG SOSIALE MEDIER
JON WESSEL-AAS
JUS OG SOSIALE MEDIER
KOMMUNEFORLAGET
© 2013 Kommuneforlaget AS, Oslo 2. utgave, 1. opplag 2015 Omslag: Endre Barstad Sats: MacDama Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde as, 2015 ISBN: 978-82-446-2263-9
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser om utgivelsen rettes til kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no
INNHOLD
INNLEDNING
....................................................................
9
Kapittel 1
HVA OG HVORFOR?......................................................... 11
Kommunikasjon, offentlighet og demokrati – og ny teknologi........................................................... 11 Nye arenaer, nye muligheter....................................... 13 Det offentliges egen deltakelse.................................... 14 Ansattes deltakelse...................................................... 19 Publiseringsansvar – injurier, personvern og opphavsrett.............................................................. 21 Veien videre.................................................................. 22
Kapittel 2
OFFENTLIGHET, ARKIVERING OG JOURNALFØRING OG UNIVERSELL UTFORMING..... 25 Kapittel 3
RETTSSIKKERHET OG PERSONVERN
........................
37
Innledning..................................................................... 37 Generelle utgangspunkter........................................... 38 Noen eksempler fra virkeligheten............................... 44
Jus og sosiale medier Kapittel 4
ANSATTES YTRINGSFRIHET.......................................... 55 Problemet...................................................................... 55 Ansattes ytringsfrihet generelt................................... 56 Utgangspunktet: ytringsfrihet................................. 57 Begrensninger begrunnet i arbeidsforholdet.......... 58 Særlig om kontakter og venner i sosiale medier og om habilitet.......................................................... 71 Kapittel 5
ANSVAR FOR YTRINGER I SOSIALE MEDIER........ 77 Innledning..................................................................... 77 Ytringsfrihet, ærekrenkelser og privatlivets fred – utgangspunkter......................................................... 79 Avveiningen mellom ytringsfriheten og æres og privatlivvernet......................................................... 84 Private og personlige forhold................................... 85 Ærekrenkelser.......................................................... 89 Opphavsrettskrenkelser.............................................. 93 Delekulturen og videreformidlingsansvar.................. 99
Kapittel 6
NOEN AVSLUTTENDE RÅD OG TIPS.................... 101
Forord
FORORD Som advokat har jeg særlig arbeidet med medierett, det vil si ytringsfrihet, personvern og opphavsrett siden 1990-årene, den gang Internett og e-post var nytt og bare de færreste eide en mobiltelefon. I de to tiårene som har gått, har vi opplevd en raskere utvikling i kommunikasjonsteknologi enn noen sinne over en så konsentrert tidsperiode. For å kunne forstå den virkeligheten som mitt fag, jusen, skal anvendes på, har jeg måttet forsøke å henge med, også som bruker av stadig nye tjenester. Jeg var derfor ganske tidlig ute med å ta i bruk og delta i sosiale medier og har fulgt utviklingen i de nye mediene både som bruker/deltager og som advokat. Det slo meg etter hvert at nå var hele samfunnet plutselig blitt sine egne publisister. Det er ikke lenger slik at en må passere redaktører i den tradisjonelle pressen eller i forlagene for å nå ut til offentligheten med budskapet sitt. En sensurinstans er borte som mellomledd mellom den enkelte og resten av verden. Samtidig innebærer det at virksomheter og enkeltpersoner kan kaste seg ut i publiseringsvirksomhet uten noen form for profesjonalitet med hensyn til bevissthet om hvilke regler som gjelder for ytringer og informasjonsbehandling i det offentlige rom. Mange har stilt meg spørsmål om disse tingene, og gjør det stadig.
7
Jus og sosiale medier
Da Kommuneforlaget spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en bok om jus og sosiale medier, var det derfor ikke vanskelig å se etterspørselen. Utfordringen var å gi en enkel oversikt over de viktigste juridiske temaene som blir aktualisert ved bruk av sosiale medier, fordi de spenner over flere rettsfelt som i seg selv er kompliserte. I tillegg utvikler virkeligheten seg bokstavelig talt mens en skriver. Resultatet er blitt en bok hvor jeg har forsøkt å behandle spørsmålene på en måte som alle kan forstå, og som holder seg på et nivå som holder seg ut over øyeblikket. Det kommer sikkert mer litteratur om dette feltet i årene fremover. Dette kan være en begynnelse. Oslo, mars 2013 Til 2. utgave: Etter at 1. utgave gikk i trykken, er det kommet enkelte lovendringer og praksis fra domstoler og andre autoritative organer, som er relevante for bokens tema. Det gjelder blant annet nye regler om universell utforming av IKT-løsninger, uttalelser fra Sivilombudsmannen om offentlig ansattes ytringsfrihet og rettspraksis om opphavsrett og lenking på Internett. Bokens 2. utgave er derfor oppdatert i henhold til denne utviklingen. Oslo, juni 2015
8
INNLEDNING
INNLEDNING Når nye fenomener i samfunnet oppstår eller kjente fenomener oppstår i nye former, må vi som oftest tilpasse oss dem før eller senere. I et moderne rettssamfunn, der det gjelder lover og regler på nær sagt alle livets områder, må også disse tilpasses nye virkeligheter. Det kan skje enten ved at de reglene som gjelder fra før, må finne anvendelse på nye fenomener, eller ved at regler må endres for å tilpasses det nye. Det kan også være slik at endringene i virkeligheten bare innebærer at lover og regler som tidligere bare hadde praktisk betydning for noen få eller bestemte mennesker og aktører, får betydning for mange andre. Utbredelsen av sosiale medier er et slikt fenomen. Her ser vi at alle disse tilpasningsformene gjelder. Denne boken handler om lover og regler, jus og sosiale medier. Det er skrevet lite om dette hittil i Norge selv om de fleste av oss for lengst er mer eller mindre aktive i sosiale medier. Boken inneholder ingen rettsvitenskapelig eller uttømmende behandling av juridiske problemstillinger som kan være relevante for bruk av sosiale medier. Den er ment som en håndbok som kan gi et overblikk over noen
9
Jus og sosiale medier
av de mest sentrale juridiske spørsmålene som kan aktualiseres ved bruk av sosiale medier. Den er dessuten særlig vinklet mot offentlig forvaltning, om statlige og kommunale organers bruk av sosiale medier, og om offentlige ansattes bruk av slike medier. Flere av kapitlene i boken tar opp juridiske problemstillinger som gjelder mer allment, for arbeidsgivere og arbeidstakere generelt, og for hver enkelt av oss som privatpersoner. Bokens målgruppe er derfor offentlige og private virksomheter, offentlige og private ansatte og privatpersoner som bruker sosiale medier. Boken kan forhåpentlig gi svar på mange av de spørsmålene som blir stilt eller som oppstår når bruk av sosiale medier skal vurderes eller diskuteres. Og den kan gi veiledning og henvisninger til kilder som kan gjøre virksomheters og folks bruk av sosiale medier mer bevisst. I bokens første kapittel presenterer vi temaet for boken og innholdet i den nærmere.
10