Lek og inkludering i barnehagen - Motvekt til utestengelse og mobbing by Kommuneforlaget A/S

KARI PAPE

LEK OG INKLUDERING I BARNEHAGEN MOTVEKT TIL UTESTENGELSE OG MOBBING

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 1

11.03.2020 11:51:26

© 2020 KF (Kommuneforlaget AS), Oslo 1. utgave, 2020 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde AS ISBN: 978-82-446-2181-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 2

11.03.2020 11:51:26

Forord av Terje Melaas

Kari Pape er en institusjon i seg selv! Denne boken dokumenterer prosesser og resultater av over tjue års utviklings arbeid i barnehage-Norge. Når Kari jobber med kvalitet, er det særlig to fokusområder som gjenspeiler seg. Det er et helhetlig perspektiv på barndom og utvikling, hvor sosialt samspill og lekenhet ikke bare er innholdet, men premissleverandører til den gode barndom. På en ufravikelig måte, fargerikt og faglig, tar Kari oss inn i barnehagelivet hvor vi ser hvordan lek og inkludering konkret blir gjort til motvekt for utestengelse og mobbing. Derfor henvender denne boken seg til barnehagelæreren som profesjonsutøver, fordi Kari formidler sammenheng mellom pedagogens måte å lede pedagogikken på – slik at også de pedagogiske medarbeiderne får et eierforhold til hva det vil si å GJØRE motvekt for utestengelse og mobbing. Også for studenter i barnehagelærerutdanningen er boken aktuell. Her er det særlig sammenhengene mellom det direkte arbeidet med barn og hvordan dette systematisk må ledes, som vil kunne gi studenter økt forståelse. Tilegnelse av kunnskap er i seg selv ikke nok. Jeg tror Karis bok både vil gi noe til hjernen, pirke i holdninger og gjøre hjertet ømmere. Mye har endret seg de siste årene i barnehagen. Kari trekker frem større barnegrupper, ny pedagognorm, og hvordan økt fokus på læring har betydning for arbeidet med lek og inkludering. Nok en gang leser jeg Karis profesjonsetiske perspektiv. Lojaliteten i Karis tekst, like mye som når du hører

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 3

11.03.2020 11:51:26

Kari formidler kunnskap på kurs, går alltid, utelukkende alltid, til barn – og gjerne barn som sliter ekstra med å få et gløtt inn i lek og samspill. I denne boken blir pedagogen utfordret, slik at hensynet til barn skal veie tyngre enn hensynet til voksne. Men fordelen med en institusjon som Kari, og dette vet vi alle, er jo at Kari gir håpsstrategier i kraft av å peke på muligheter. Akkurat her er vi kolleger litt misunnelige på Kari. Som leseren antagelig vet, og som tidligere lesere og kursdeltagere aldri er et øyeblikk i tvil om, har hun en formidlingsevne kanskje ingen andre har. Denne helt spesielle formidlingsevnen, kombinert med kompetanse som kommer fra barnehagen selv, gjør Kari unik. Derfor finner man ikke enkle løsninger i denne boken. Likevel er «Kari-formen» så konkret og eksemplifiserende at hun med jevne mellomrom gir oss opplevelse av at «det er jo ikke så vanskelig». Fordi barnehagelærere har en jobb hvor de både skal lede en barnegruppe og et team av voksne, er det vesentlig at en bok som henvender seg til dem både har en kritisk og begeistret tone. Her er begge deler! Terje Melaas

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 4

11.03.2020 11:51:26

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1 Lek, fellesskap og inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . 15 KAPI T T EL 1 Lek, fellesskap og inkludering i lys av rammeplanen . . . 16 Innenfor eller utenfor rammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammeplan fra 1996 til 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og personalet skal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves. . . . . . . . . . . Livsmestring og helse knyttes til forebygging av mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, lekende samspill og vennskap = forebygging mot mobbing . . . . . . . . . . . . . . Lekende samspill er en forutsetning for inkluderende fellesskap. . . . . . . . . . . . . . .

17 18 22 23 24 26 29

KA PIT T EL 2 Barnehagelæreren som ambassadør for faglighet . . . . 33 Flere pedagoger – mer faglighet, ikke flere fag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når pedagogene slutter å tro på egen kunnskap om lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærerrollen som profesjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærere må skape kultur for læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opprettholdelse av kulturer – kultur smitter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skape en kultur for lek handler også om forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærere må kunne begrunne sine valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren må prioritere leken og det lekende samspillet . . . . . . . . . . . . .

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 5

34 36 38 40 42 45 46 51

11.03.2020 11:51:26

INNHOLD

KAP I T T EL 3 Vi må la oss fange av leken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Leken lar seg ikke fange. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens mangfoldige perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek for lekens egen skyld?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skille lek fra læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek rommer også det alvorlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myter om barns lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . La oss avlive mytene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når avdelingen «lukter» glede! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57 59 62 66 68 72 74 76

DEL 2 Gjør plass for leken og gi alle barna en plass! . . 85 KAP I T T EL 4 Hverdagen på innsiden og utsiden av fellesskapet . . . . 87 Innenforskap – barnehager på solsiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Utenforskap – barnehager på skyggesiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

KAP I T T EL 5 Gjør plass for leken – sentrale faktorer . . . . . . . . . . . . 99 Ulike utfordringer i arbeidet med å skape inkluderende fellesskap. . . . . . . . . . . . 100 Mangel på felles forståelse av barnet som et likeverdig individ. . . . . . . . . . . . . 101 Mangel på felles forståelse av lekens betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Pedagogene må gjøre plass for leken gjennom rammer og strukturer. . . . . . . . . 123 Pedagogene må legge til rette for lek i små grupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Pedagogene må legge til rette for felles opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Pedagogene må skape trygghet gjennom innramming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Pedagogisk leder må ta regien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133

KAP I T T EL 6 Gi alle barn en plass! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Sosial kompetanse forebygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Empati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Positiv sosial atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 6

11.03.2020 11:51:26

innhold

Selvhevdelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Selvkontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Lek, glede og humor som sosialt ferdighetsområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Refleksjonsskjema for arbeidet med sosial kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet til barn som trenger ekstra støtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Ekstra støtte til utvikling av språk- og kommunikasjonsferdigheter. . . . . . . . . 150 Ekstra omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Ekstra støtte til utvikling av lekekompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Ekstra støtte i sosialt samspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

KA PIT T EL 7 Voksnes væremåter og holdninger er sentrale for bygging av inkluderende fellesskap . . . . . . . . . . . . 167 Motsetninger i voksnes holdninger og væremåter – om «å være» og «å gjøre». . 167 En praksis preget av at de voksne befinner seg på venstre side. . . . . . . . . . . . . 169 En praksis preget av at de voksne befinner seg på høyre side . . . . . . . . . . . . . . 180 Voksnes syn på barn og barns syn på voksne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Voksne i barnehagen trenger relasjonskompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

DEL 3 Lek, fellesskap og inkludering . . . . . . . . . . . . . . . 195 KAPI T T EL 8 Endrings- og utviklingsarbeid i praksis . . . . . . . . . . . . . 197 Hva kommer først: holdning eller handling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Endringer tar tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Å skape endringer i praksis starter med lederne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Å styrke lederteamene gjennom utvikling av faglig fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . 206 Fra privat praksis til felles forståelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Kunnskap og kompetanse er ikke alltid sammenfallende . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Å gi og ta imot tilbakemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Å sette hensynet til barnet foran hensynet til de ansatte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Å skape en felles forståelse av hva som er målet, handler om å dele kunnskap og erfaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Valg og prioriteringer når det «koker». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 7

11.03.2020 11:51:26

INNHOLD

KAP I T T EL 9 Ta pulsen på leken i egen barnehage, og planlegg for en lekende og inkluderende praksis . . . . . . . . . . . . 224 Barnehagens styrer og lederteam spiller en sentral rolle i arbeidet. . . . . . . . . . . . 225 Registrering av barns og ansattes aktivitet i lekeperiodene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Oppfølgingsarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Hva forteller lekregistreringen om de ansatte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Hva forteller registreringen oss om dagsrytme, innramming, struktur, rammer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Kartlegging av holdninger til enkeltbarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Oppfølgingsarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Prosessorientert plan for styrking av barnehagens lekende fellesskap. . . . . . . . . 237 Styrer leder prosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Eksempel på prosessplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

KAP I T T EL 10 Praksisfortellinger i arbeidet med å styrke leken og det lekende samspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Hva er en praksisfortelling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Styrerens og lederteamets rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Rutiner for bruk av praksisfortellinger i personalgruppa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Praksisfortellinger som veiledningsverktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Praksisfortellingen som et motsvar til kartleggingskulturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Sanse, ikke synse – om å «holde seg over streken». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Praksisfortellinger som brobygger mellom planer og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Praksisfortellinger drøftes i lys av prosessplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Oppsummerende om praksisfortellinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

KAP I T T EL 11 Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet . . 293 Å gi en stemme til barn som ikke blir sett og hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Simon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Å gi barn gode erfaringer – som erstatning for de dårlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 Sturla. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 8

11.03.2020 11:51:26

innhold

Å skape trygge rammer der barn kan utvikle seg godt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 Fredrik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 Kloke ansatte støtter barn gjennom lekende samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Line. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Lars. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Adrian. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Arbeid med enkeltbarn – som en del av det allmennpedagogiske tilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313

KA PIT T EL 12 Å trekke foreldre inn i arbeidet og å dele kunnskaper . 315 Prosessorientert plan for foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Å samarbeide om oppfølgingen av enkeltbarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Om forfatteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 9

11.03.2020 11:51:26

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 10

11.03.2020 11:51:27

Innledning I løpet av de siste 15 årene har jeg tilbrakt mye av min tid sammen med barn og voksne i ulike barnehager rundt omkring i Norge. Helt siden jeg la ned min egen barnehage i 2004, har jeg arbeidet med kurs og konferanser samt en rekke større utviklingsprosjekter i enkeltstående barnehager, grupper av barnehager og hele kommuner. I noen av barnehagene og kommunene har jeg hatt et samarbeid som har strukket seg over flere år. Jeg har også skrevet flere fagbøker. Denne boka startet som en revisjon av Jakten på den gode barndom, men er etter hvert blitt såpass endret at det har blitt en ny bok. Lesere av tidligere bøker vil altså kunne kjenne igjen noe av innholdet. I løpet av disse årene har barnehagene i Norge vært gjennom store strukturelle endringsprosesser, som kort kan oppsummeres i at barnas gjennomsnittlige alder har gått ned, barnehagedagen har blitt lengre for mange barn, og vi har fått mange store barnegrupper. I 2018 ble det vedtatt en ny norm for pedagogisk bemanning i norske barnehager. I pressemeldingen fra regjeringen 11.01.18 står det å lese: Fra 1. august 2018 blir pedagognormen skjerpet. Da skal det være minst en pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. «Det er viktig at flere av de ansatte i barnehagen er barnehagelærere. De er faglige eksperter på å få barna til å leke, utvikle seg og trives.»

Pedagognormen er et skritt i riktig retning, og er en anerkjennelse av at vi trenger flere barnehagelærere for å skape gode fagmiljøer i barnehagene. Vi er mange som har ventet på dette i lang tid, og det er av stor betydning at vi som profesjonsutøvere sammen definerer på hvilken måte denne normen kan komme barna til gode på best mulig måte. Med flere pedagoger i barnehagen er det naturlig å forvente økt faglighet. Samtidig er jeg blant dem som mener at vi ikke må forveksle økt faglighet med flere fag.

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 11

11.03.2020 11:51:27

INNLEDNING

Når barnehagene står overfor et stadig økende læringspress utenfra, vil dette kunne føre til at mange barn opplever en barnehagehverdag preget av mye stress. Ord som «omsorg» og «lek» byttes stadig oftere ut med ordet «læring». I mange barnehager har leken kommet helt i skyggen av alle strukturerte og planlagte aktiviteter knyttet til fagområdene i rammeplanen. Dette er en svært uheldig utvikling, og jeg ønsker et fokus på hvordan barnehagelæreren som profesjonsutøver må løfte fram leken og gjøre den til barnehagens kjerne oppgave. Gjør plass for leken, og gi alle barn en plass! Gjennom mine mange prosjekter rundt omkring i Norge får jeg stadig bekreftet at altfor mange barn strever med å få innpass i lek. Jeg mener at barne hagelæreren må ta et større ansvar for å skape en hverdag der leken får spille hovedrollen, og der alle barn får den hjelpen de har behov for, slik at alle kan delta. Jeg har gjentatte ganger observert hva som skjer i barnehager der de ansatte overlater leken til tilfeldighetene, og/eller har et ureflektert forhold til egne holdninger knyttet til enkeltbarn. Jeg har dessverre ofte erfart at ansatte, direkte eller indirekte, bidrar til utestengelse av enkeltbarn. Ofte skjer dette uten at noen har reflektert over det, eller så våger de ikke å gi tilbakemeldinger til hverandre. Nyere forskning om emnet utestengelse eller mobbing i barnehagen (f.eks. Lund et al., 2015) støtter også opp om dette. Barn som defineres negativt av voksne, stenges ofte ute av lek. Så i stedet for å ha et ensidig fokus på at voksne må stoppe barn som plager og erter andre, bør vi i langt større grad fokusere på voksenrollen. Barn som på ulike måter holdes utenfor barnehagens lekende fellesskap, mister på mange måter det gode ved å være barn. Å leke og kjenne tilhørighet er avgjørende for barns opplevelse av livsmestring og utvikling av en sunn psykisk helse. Min påstand er at det å bygge lekende og inkluderende fellesskap i barnehagen er identisk med å forebygge utestengelse og mobbing. Å skape inkluderende fellesskap i barnehagen krever kunnskap og kompetanse hos de ansatte. I tillegg kreves evne til refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis samt vilje til endring. For at barnehagen skal lykkes i arbeidet, kreves det tydelig og sterk styring fra ledelsen, dyktige og kunnskapsrike barnehagelærere

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 12

11.03.2020 11:51:27

innledning

og en stor vilje hos alle medarbeidere i barnehagen. I boka Gode medarbeidere i barnehagen – Arbeid med lek og inkludering (Pape, 2020) er dette temaet gjort tilgjengelig for medarbeidere som ikke har barnehagelærerutdanning. Det er sentralt at alle ansatte har en felles forståelse for dette viktige arbeidet, dersom vi skal lykkes i praksis. Min opplevelse er at det ikke mangler verken vilje eller evne i barnehagen. Tid, derimot, er et argument som ofte benyttes for å forklare hvorfor leken ikke blir gitt større plass. Da er det viktig å minne seg selv om at vi har den tiden vi har, det får vi ikke gjort noe med. Hvordan vi bruker tiden, derimot, det kan vi styre. Det er en svært viktig del av pedagogenes ansvarsoppgave at det skapes gode rammer og strukturer, som gir rom for lek, og som sikrer at alle barn inkluderes. I barnehagen har vi en unik mulighet til å arbeide langsiktig og systematisk gjennom lek og lekende fellesskap. Da er det helt sentralt at vi har pedagoger som har kunnskap om lek, og som våger å satse på lek. Vi trenger pedagoger som er i stand til å skape en felles forståelse av lekens betydning blant personalet og foreldrene. Vi trenger pedagoger som klarer å skape felles forståelse av betydningen av at barn er likeverdige individer, og hva dette innebærer i praksis. Vi trenger pedagoger som er til stede sammen med barna, som klarer å skape rammer og strukturer som ivaretar barnas lek, og barnet i leken. Sist, men ikke minst, trenger vi pedagoger som er i stand til å ta regien i det praktiske arbeidet med å gjøre leken til det viktigste, og som kan bidra til at alle barn opplever glede og mestring i lek med andre barn og voksne. Denne boka har til hensikt å hjelpe pedagogene i det arbeidet som er viktigst i barne hagen. Dette er ikke en bok om mobbing i barnehagen, men en bok om lek og inkludering, altså en bok om det som skaper mestring, glede og mening i barns liv, og som er en motvekt til mobbing.

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 13

11.03.2020 11:51:27

Lek og inkludering i barnehagen1.indd 14

11.03.2020 11:51:27