Bli helstøpt - En bok om kvalitet i barnehagen by Kommuneforlaget A/S

[start tittel]

Line Melvold (red.)

BLI HELSTĂ&#x2DC;PT En bok om kvalitet i barnehagen

Kommuneforlaget

Bli helstĂ¸pt_book.indb 1

24.01.2017 12:00

[start kolofon]

© 2017 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagstegning og illustrasjoner: Nuria Oliu Moe Omslag: Have a Book Sats: Have a Book Trykk og innbinding: Interface Media as ISBN: 978-82-446-2334-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Bli helstøpt_book.indb 2

24.01.2017 12:00

Innhold K a p i t t e l 1 Prolog �� 5 K a p i t t e l 2 Det går bra det her �� 5 Line Melvold, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 3 Det er allmennmenneskelig å føle �� 15 Kari Killén, forsker emeritus

K a p i t t e l 4 Psykisk helse – utfordringer og muligheter �� 25 Arne Holte, professor emeritus

K a p i t t e l 5 Helstøpte bånd �� 53 Ellen Morberg, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 6 Å fange øyeblikkene �� 69 Lene Holte, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 7 Helstøpt i lek �� 83 Terje Melaas, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 8 Hver gang vi møtes �� 95 Merete Mortensen, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 9 En helt vanlig dag på jobben �� 109 Royne Berget, helstøpt barnehagelærer

K a p i t t e l 1 0 Epilog �� 123 K a p i t t e l 1 1 Helstøpt barndom – alt annet enn det grunnleggende overfladiske �� 123 Line Melvold, helstøpt barnehagelærer

Litteratur �� 140 Forfatterne �� 148

Bli helstøpt_book.indb 3

24.01.2017 12:00

BLI HELSTØPT

Du kan ikke vinne hver gang, vettu!

Bli helstøpt_book.indb 4

24.01.2017 12:01

Prolog Det går bra det her Line Melvold,

helstøpt barnehagelærer

Dette er den siste boken i serien om kvalitet i barnehagen. Da vi begynte på dette prosjektet, var jeg mer enn usikker på valg av tittel på første bok, som ble Bli berørt. Det som bekymret meg var om tittelen var profesjonell nok til å treffe barnehagefolks hjerte og hjerne? Men bekymringen min var uberettiget, som de fleste andre bekymringer i livet. Tvert imot har barnehagefolk latt seg berøre, de har sendt mail og på ulike måter delt sine fortellinger, og det ser ut til at vi, i alle fall i noen deler av barnehagesektoren, har satt spor. Forfatterne av artiklene i bøkene har blitt gode venner og inspirerende diskusjonspartnere, og det oppleves svært givende å ha fagpersoner som både lytter og gir av seg selv i samtaler om pedagogikken og hvilken vei den bør ta når det gjelder den oppvoksende generasjonen. Jeg føler meg takknemlig og heldig. Alene blir stemmen kun en monolog, og vi vet nok alle at det er dialog vår sektor trenger. Nå mer enn noen gang.

I Bli berørt skrev jeg at jeg ønsket å dele de gode fortellingene som vi vet at det er så mange av i barnehagene rundt om i landet. I skrivende stund velger jeg å begynne denne siste boken med en fortelling som dessverre ikke går inn under kategorien «gode fortellinger». Mulig den ansvarlige pedagogen og den metodikken pedagogen er underlagt, har gode intensjoner for barn. Men i møte med virkelighetens barn blir konsekvensene enorme, og her for et lite barn som ikke finner sin plass innenfor de trange forståelsesrammene

Bli helstøpt_book.indb 5

24.01.2017 12:01

BLI HELSTØPT

denne pedagogikken medfører, blir erfaringene barnet gjør, alt annet enn gode. Jeg opplever det som krenkelser satt i system for å kunne oppnå et læringsutbytte som er beskrevet av utenforstående på et kontor langt fra barns livsverden. Dere kan selv bedømme når jeg tar dere litt tilbake i tid, til mitt møte med Karsten, som er en gutt på 4,5 år. Han blir i hjertet mitt for alltid, og jeg må innrømme at det oppleves vanskelig bare å beskrive det som skjedde.

Bli helstøpt_book.indb 6

Han «tar rommet» med en gang han kommer inn på avdelingen. Livsglede! tenker jeg når jeg ser den lille kroppen komme hoppende og sprettende inn på avdelingen. «Her er jeg!» viser kroppsspråket, og jeg tar meg i å smile bare ved å tenke på hvilken kraft han utviser. Han kommer senere enn de andre barna. De er nå organisert inn i ulike grupper som er styrt av de ansatte på avdelingen. Det er kun én ledig plass i en av gruppene, og det er den som skal spille lotto. «Jeg er ikke så glad i å spille lotto, jeg. Lego er det jeg elsker», prøver han seg, men som sagt er det ikke plass i den gruppen der kompisene hans er i full gang med å lage et parkeringshus med egen bensinstasjon. Han går dit han får beskjed om, og jeg følger nysgjerrig etter med notatboken i hånden. Jeg må følge med på hva som skjer med ham, forteller magefølelsen meg. Jeg forstår raskt hvorfor han ikke trives med dette spillet. Etter relativt kort tid er han det eneste barnet som ikke har noen brikker på brettet sitt. Han ser rundt seg, rekker opp hånden mens han engasjert foreslår at de kan samarbeide om de ulike brettene for «da kan vi hjelpe hverandre med å huske hvor de ulike brikkene ligger!». Den ansatte bøyer seg litt frem over bordet og sier: «Vi må spille hver for oss. Du kan ikke vinne hver gang, vettu Karsten.» Tonen i kommunikasjonen er alt annet enn anerkjennende, og jeg kjenner en klump

24.01.2017 12:01

Det går bra det her

som vokser i magen. Jeg tar meg selv i å skrive i notatboken at jeg undrer meg over ulike ansattes tilnærming til barn, som om barn er mindreverdige og dermed møtes med så lite respekt at det må oppleves krenkende for Karsten. Jeg setter en strek i boken for å registrere hvor ofte denne typen kommunikasjon treffer Karsten de neste 50 minuttene. Jeg vet ikke på dette tidspunktet at jeg etter observasjonen skal telle 23 streker i boken min. Det har vært en spesiell vår for barnehagesektoren. Vi har opplevd et barnehageopprør som en protestreaksjon mot Stortingsmelding 19: Tid for lek og læring, som ble lagt frem like før påske. Som dere vet stod mange fra fagfeltet samlet i sin kritikk mot forslag om språknorm, dokumentasjon og utbyttebeskrivelser. Denne stemmen fra fagfeltet uttrykte engstelse for at leken skulle få mindre plass i hverdagen. Andre i samme sektor så ikke de samme fare signalene, og det i seg selv er en spennende sak å gå inn i.

Det er ikke vanskelig å forstå at opplevelsen av kvalitet i barnehagen er så ulik når sektoren i så stor grad spriker i hvilke valg vi skal ta når det gjelder fremtidens pedagogikk. Hvordan skal vi klare å stake frem en kurs for barnehagene? Vi vet at kvaliteten er ulik og at det er mange forskjellige interesser innenfor sektoren. For politikerne som er pålagt å kartlegge, systematisere og følge opp kvaliteten i barnehagene, kan ferdigkjøpte metodepakker virke kjærkomne, og det er forståelig at man ønsker en oversikt over hvordan det står til i barnehagene i de ulike kommunene. Ved hjelp av ulike vurderingsverktøy kan politikerne på en del områder måle resultater og vurdere barnehagene opp mot hverandre. Problemet er at metodene må følges uansett type barnehage, og det er her det hele kan bli for overfladisk eller for generalisert til at det virkelig er kvalitet verktøyene måler.

Bli helstøpt_book.indb 7

24.01.2017 12:01

BLI HELSTØPT

Mangfoldet i barnehagene er stort, så jeg ser virkelig problemet med systematisk å vurdere innholdet i barnehagene slik det ser ut nå. Allikevel må vi få en bedre oversikt, som forteller noe om rikets tilstand, men her må man samarbeide med fagfeltet om hvordan dette best lar seg gjennomføre. Dette leddet blir ofte hoppet over, og dansk forskning omtaler dette som at «barnehagelærerens faglighet suspenderes» (Tveter Thoresen, 2015, side 171). Profesjonelt skjønn har tydeligvis ikke samme verdi som tidligere.

Bli helstøpt_book.indb 8

Lottoen er ferdig. Karsten fikk kun to brikker på sitt brett. Det ringer i en bjelle, og jeg forstår på barna at det betyr opprydning. Karsten sitter med bøyd hode. Han er ikke helt klar til å ta fatt på oppgaven med å rydde opp. Det ser ut til at han jobber med nederlaget fra spillet. «Nå må du komme, da. Alle de andre er så flinke til å rydde. Hallo! Hører du at jeg snakker til deg, Karsten?» Han reiser seg sakte. Putter noen leker her og der. Får korrektiver hele veien hvis han gjør noe galt, men aldri når leken treffer riktig kasse. Det er tid for samlingsstund, og igjen er Karsten det siste barnet inn i aktiviteten. Han finner en åpning i halvsirkelen, men blir tydelig avvist av jenta nærmest: «Nei, jeg vil ikke sitte ved siden av deg. Æsj …» Den ansatte tar Karsten i armen og sier: «Neida, det trenger du ikke. Du kan sitte her, du Karsten.» Jeg ser på ansiktsuttrykket hans at han er lei seg, og jeg hører han sier til seg selv: «Det går bra. Det går bra dette her.» Stemmen er så lav at det nesten er umulig å høre. Karsten sitter nå ved siden av en gutt som akkurat har begynt i barnehagen. Den nye gutten forstår svært lite norsk, har jeg blitt fortalt. Jeg ser at Karsten lener seg frem, ser på gutten, tar ham forsiktig på skulderen og smiler. Han blir møtt med et smil tilbake, og igjen hører jeg setningen: «Det går bra dette her», men nå snakker Karsten til

24.01.2017 12:01

Det går bra det her

sidemannen, som igjen smiler og nikker tilbake. Det er et nydelig øyeblikk, som de ansatte dessverre ikke fanger opp, da beskjeden til Karsten er at han må sette seg ordentlig og konsentrere seg om samlingen som akkurat har begynt. Jeg ser ned på arket i boken min og ser at det er mange streker etter hverandre nå. Tematikken i denne boken omhandler ulike fortellinger, både om det å føle seg helstøpt som pedagog og om helstøpte miljøer. Når er det man lykkes i arbeidet med å ivareta barns perspektiv og rettigheter, og hva er det som ligger bak følelsen av å være hel? Innfallsvinkelen i disse fortellingene er flere, og det viser kompleksiteten i den profesjonen vi har. Det finnes ikke én fasit eller én måte å være sammen med barn på, og vi må ta inn over oss at vi må være mer en følgesvenn for barna enn en kommandør. Kanskje handler det om å stå for noe og ikke falle for fristelsen til å ta en snarvei eller henge seg på en pedagogisk motebølge og en forenkling av pedagogikken. Finn Skårderud uttalte for en tid tilbake at vi i dagens samfunn står i fare for å bli «grunnleggende overfladiske» (Knapstad, 2014). Tenk å kunne formulere noe så riktig ved hjelp av noen få ord. Arbeid med små barn bør være alt annet enn overfladisk. Det skal være en grunnkjerne av tilstedeværelse og respekt i alle møtene vi har med barna i hverdagen, og da er det ikke plass for overfladiskhet i relasjonene. Vi bør ikke fylle relasjoner med ferdigtygde pakkeløsninger og smale tankemønster i disse møtene. Det blir fattig og lite meningsfullt for barna så vel som for de ansatte. Fattig og kjedelig.

I løpet av en dag tar et menneske tusenvis av valg: små og store valg, udramatiske og dramatiske valg. Men hvor bevisste er vi egentlig på at vi tar valg, og hvor bevisste er vi på selve refleksjonen rundt de valgene vi tar? På jobben tar vi profesjonelle valg. De profesjonelle valgene får ofte litt annen betydning enn private

Bli helstøpt_book.indb 9

24.01.2017 12:01

BLI HELSTØPT

valg. Slik er det også i barnehagen. Dine valg berører barn, foreldre, kollegaer og barnehageeieren – i tillegg til deg selv og din egen familie. Hvilke valg har du tatt for at du skal føle seg helstøpt, og hvordan kan du sette ord på det for deg selv og andre? Hvilket fagspråk har du tilgjengelig i det daglige?

Det skal synges «Hei, hei, hei, jeg heter … Hei, hei, hei, hva heter du?» Karsten vagger frem og tilbake, og det er tydelig at han er glad i å synge. Han smiler, og da det blir hans tur, synger han av full hals (litt for høyt for noen av de ansatte ser jeg av ansiktsmimikken). Da han er ferdig med sitt bidrag, snur han seg til neste for å gi stafettpinnen videre. Gutten ved siden av sitter helt stille og rister på hodet … «Han er usikker på hva han skal gjøre», tenker jeg, men før jeg vet ordet av det, har Karsten satt i gang igjen: «Hei, hei, hei, du heter Ehab …» mens han holder hånda på skulderen hans og smiler. Karsten får beskjeden: «Nå må du la Ehab synge selv. Hysj …» Stemningen er til å ta og føle på, og jeg ser Karsten trekke seg unna. Ehab rister på hodet, og sangen synges videre av de neste i rekken. Igjen hører jeg: «Det går bra dette her», men denne gangen lavere enn noen gang tidligere. Strek-rekken i boken vokser, og det samme gjør klumpen i magen. I hvert møte med barna setter vi spor i dem. Valgene våre kan også beskrives som frihet, og friheten gir seg til kjenne ved at vi hele tiden må bevege oss ut i en åpen fremtid, hele tiden velge mellom handlingsalternativer – ja, vi er på sett og vis kastet ut i denne tilstanden. Det er et særtrekk ved mennesket at vi hele tiden står i valgsituasjoner, at vi hele tiden kunne ha gjort noe annet enn det vi endte opp med å gjøre. Dette er en betingelse vi ikke slipper unna, sier filosofen Einar Øverenget.

Bli helstøpt_book.indb 10

24.01.2017 12:01

Det går bra det her

Mange fra barnehagefeltet står nå sammen og sier noe om de veivalgene som gjenspeiles i Stortingsmelding 19. Jeg tenker nok at det virker mer som verdivalg enn veivalg, og nettopp derfor er det viktig at barnehagefolket reagerer og synliggjør det de mener er til barnas beste. Mange er redd for at vi er på feil vei hvis vi lar oss forføre av store ord om at «forskning viser ...». Vi opplever at det barna viser oss, ofte ikke gjenspeiles i tallene som legges frem. Barnas liv lar seg rett og slett ikke måles eller fanges i et diagram. Å ta på seg arbeid med mennesker, spesielt små barn, er å ta ansvar for den andres verdighet i livet. Barnets verdighet ligger i din makt, i din hånd, og du kalles til å vise altruisme – å sette egne behov til side og fortelle barnet med hele din tilstedeværelse at «jeg er her for deg». Alt kommer i retur, og barnehagefolk vet dette og tar ansvar for at relasjonen til barnet er god. Det handler om å være oppmerksom på egen påvirkningskraft og hvilke spor vi setter.

Det er en ingen god samling for de to guttene som sitter ved siden av hverandre. Det er nå tid for å synge og bevege seg etter «Hode, skulder, kne og tå», og for Ehab blir dette dråpen. Han legger seg rett ned på gulvet inn i halvsirkelen og legger hodet på siden. Like raskt som han har lagt seg ned, reagerer Karsten. Han legger seg ned ved siden av Ehab, helt tett inntil, og igjen hører jeg ordene: «Det går bra dette her», mens Karsten hele tiden holder blikket festet på Ehab. Et lite smil kommer frem. De andre barna titter på det som skjer, og blir usikre i bevegelsene sine. De ser bort på den ansatte som leder samlingen, og hun i sin tur gir beskjed om at Karsten må ut av samlingen. Ehab blir løftet opp og må prøve å herme etter den ansattes bevegelser. Samlingen er på langt nær over, men det er Karstens håp. Han sitter alene på en stol litt unna det som skjer.

Bli helstøpt_book.indb 11

24.01.2017 12:01

BLI HELSTØPT

Jeg synes Foros og Vetlesen uttrykker det godt i boken Angsten for oppdragelsen (2015), så jeg låner deres ord når jeg tenker på hvilke valg vi bør ta i arbeidet med å ivareta barns verdighet og rettigheter.

Kjernen i dette er enkel nok: Å la vær å gripe inn overfor det man innerst inne anser som galt, eller som skadelig for dem som berøres av konsekvensene, betyr å gi den gale handlemåten fritt spillerom – slik at det er den som blir atferdsan visende i institusjonene og får oppmerksomhet i det offentlige rom, med uttalt eller stilltiende oppfordring til å etterfølges av andre. (s. 97)

Vi som ansatte skal være rollemodeller i den verden vi bringer videre til barna våre, og da kan vi ikke ha en ukultur som omtaler barnehagen som et sted der vi passer barn, en kultur som tenker er det så nøye da eller barn tåler en trøkk, det har de ikke vondt av. Derfor måtte jeg gripe inn i samlingen og prøve å få innblikk i pedagogens valg og handlinger, for den eneste måten vi eventuelt kan endre tankegang og væremåte på, er å pirke i hverandres refleksjoner. Også denne gangen. Jeg begynte samtalen med pedagogen med å fortelle om hvorfor jeg hadde satt streker i notatboken min og hva en strek betydde. Så fortsatte jeg med spørsmålet om hun kunne tenke seg hvor mange streker jeg hadde satt. Da jeg fortalte at det var 23 streker, kom tårene. Både hos henne og meg. Men jeg vil med hånden på hjertet fortelle dere at det er en helt annen hverdag for Karsten og de andre barna på avdelingen nå i ettertid. Av og til må man bare stoppe opp og reflektere over praksisen som har stivnet i et

Bli helstøpt_book.indb 12

24.01.2017 12:01

Det går bra det her

mønster, og endringene er ikke vanskelige å gjennomføre når man setter det viktigste først: barns verdighet og identitet. Det er uvirkelig for meg at Kari Killén har skrevet en artikkel i denne boka. Jeg har flere ganger måttet klype meg selv i armen for å sjekke at jeg ikke drømmer. Kari Killén skriver så til beinet om det enorme ansvaret vi som omsorgspersoner har, og at det er allmennmenneskelig å føle. Arne Holte, tidligere assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelse institutt, er også en av kapittelforfatterne i denne boken. Jeg er evig takknemlig for hans bidrag til å fremme barnehagens viktigste arbeid: å styrke barns psykiske helse. Arne Holte hevder at den aller viktigste investeringen vi gjør for å endre den farlige utviklingen av psykiske helseplager og depresjon i Norge, er å satse på de aller yngste. Det er i barnehagen og skolen arbeidet bør begynne – før mennesker begynner å bli syke, og fokuset på behandling tar over.

I de andre bidragene vil dere møte fortellinger om de yngste barna, om den viktige tilvenningsperioden og hvordan vi kan arbeide med å tilrettelegge for at barna i møte med gode omsorgspersoner utvikler en helstøpt hjerne. Dere kommer også til å lese om Lionel Richies melodi «Hello», om gutten med pinnene, om lekens lim og nøkler, og om en helt vanlig dag på jobben for en styrer som tenker at en dag på jobben i barnehagen er begynnelsen på resten av livet for et lite barn. Derfor er det vårt ansvar å legge til rette for, ikke bare en fin dag, men en dag som gir mening. Det bør gå bra dette her, ikke sant?

Bli helstøpt_book.indb 13

24.01.2017 12:01

BLI HELSTØPT

Tillit tar tid

Bli helstøpt_book.indb 14

24.01.2017 12:01