Bli opprørt - En bok om kvalitet i barnehagen by Kommuneforlaget A/S

[start tittel]

Line Melvold (red.)

BLI OPPRĂ&#x2DC;RT En bok om kvalitet i barnehagen

Kommuneforlaget

Bli opprĂ¸rt_book.indb 1

29.05.2015 15:51

[start kolofon]

© 2015 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagstegning og illustrasjoner: Nuria Oliu Moe Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Interface Media AS ISBN: 978-82-446- 2269-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Bli opprørt_book.indb 2

29.05.2015 15:51

Innhold K a p i t t e l 1 Prolog �� 5 Line Melvold, barnehagelærer og Marte Meo-terapeut og Sigurd Aukland, assisterende kommunalsjef for barnehage og skole i Klepp kommune

K a p i t t e l 2 Målstyrt barndom �� 19 Einar Øverenget, filosof

K a p i t t e l 3 Vi er prisgitt våre relasjoner �� 31 Sigurd Stubsjøen, psykolog og Line Melvold, barnehagelærer og Marte Meo-terapeut

K a p i t t e l 4 Et spørsmål om kompetanse �� 51 Synøve Berge, barnehagelærer

K a p i t t e l 5 Får språket plass i en koffert? �� 65 Nuria Oliu Moe, barnehagelærer

K a p i t t e l 6 Fordi alt henger sammen med alt �� 85 Lene Chatrin Hansen, barnehagelærer

K a p i t t e l 7 Vi må våge å tro det vi ser �� 97 Lindis Thorkildsen, barnehagelærer

K a p i t t e l 8 Epilog �� 115 Line Melvold, barnehagelærer og Marte Meo-terapeut

Litteratur �� 127 Forfatterne �� 131 Sluttnoter �� 135

Bli opprørt_book.indb 3

29.05.2015 15:51

NĂĽr ord blir som hender.

Bli opprĂ¸rt_book.indb 4

29.05.2015 15:51

Prolog og

Line Melvold, barnehagelærer Marte Meo-terapeut og Sigurd Aukland,

assisterende kommunalsjef for barnehage og skole i

Klepp

kommune

Et geni er en som skyter på noe ingen andre kan se, og som treffer det. Ukjent

Så var tredje bok i serien klar. Bli opprørt!

Gjennom fortellinger i Bli berørt og Bli bevisst har mange blitt både berørt og bevisstgjort. Nå er det på tide å se på ulike ting og fenomener som opprører oss. Vi mener bestemt at det også i barnehagesektoren er behov for å la seg opprøre. Det er gjennom «pride and passion» vi kan ta vare på det beste og la det andre fare! Ordet opprør kommer opprinnelig av det middellavtyske uprór, der andreledd er beslektet med det norske verbet røre. Slikt går man kanskje ikke rundt og tenker på i det daglige, men det er også noe interessant å finne i ordenes historie. Ordet opprørt bruktes opprinnelig om voldelig oppstand mot myndigheter eller andre makthavere. En voldsom bevegelse eller uro, står det også beskrevet som.1 Denne boken handler imidlertid ikke om denne opprinnelige betydningen av ordet. Ambisjonene er ikke å skape et opprør, men bevegelse. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot tenkning om

Bli opprørt_book.indb 5

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

pedagogikk og de pedagogiske bølgene som slår over oss i tide og utide. Vi ønsker å bringe til drøfting flere områder der det er faglig uenighet om valg av retning for barnehagefeltet. Ønsket vårt er mer dialog og refleksjon hos de ulike partene. Derfor har vi i denne sammenheng stilt oss spørsmålet: Hva bør vi være ekstra oppmerksomme på i tiden som er og i tiden som kommer?

Slik det ser ut nå, vil det nok bli kamp om barnehagens helhetlige syn på læring. I stedet for et samfunnsoppdrag der danning, lek, læring, omsorg og språk er hovedsaken, er tendensen nå at læringsdelen blir fremhevet og gjort mer kunnskapsrettet. Politikeres fokus på «mer læring» kan føre til at barnehagens mandat gradvis endres. Dette vil for eksempel skje ved at rammeplanens prosessmål blir omgjort til resultatmål. Barndommen kan gradvis bli omtalt mer som en forberedelsesfase, det vil si mer som human becoming enn human being. På bakgrunn av dette vil vi igjen få et sterkere regime med hensyn til utbytte, måloppnåelse og testing, som kan bli innarbeidet i det bebudede nye nasjonale kvalitetssystemet. Nysgjerrighet, undring, utprøving og en barnehagehverdag hvor barna får mangfoldige erfaringer, står sterkt i norsk barnehagetradisjon. Barn lærer både med hode og kropp, både inne og ute, og både planlagt og spontant. En barnehage mer orientert mot læringsmål og læringsutbytte, vil representere endringer både i synet på barn og på hva barnehage skal være. Dette opprører mange profesjonsutøvere. Men veien fra å bli opprørt til å bli konstruktiv i argumentasjonen, kan være en kronglete og følelsesladet affære, men da også en særdeles nødvendig øvelse.

Bli opprørt_book.indb 6

29.05.2015 15:51

Prolog

Kan vi gjennom bevisstgjøring og refleksjon bli mer konstruktive i vår argumentasjon? En opprørende tanke er at barn ikke får være barn, men i stadig større grad sees på som «uferdige» og som potensiell fremtidig arbeidskraft. Barnehagen begrunnes stadig mer ut fra det å kunne hente ut utbytte senere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom argumentet om at økt trykk i form av «tidlig læring» vil kunne hindre frafall i videregående opplæring. Dette påstås som om det er en sannhet, men forskning viser også at det motsatte kan skje. Økte forventninger om «mer læring» kan faktisk føre til manglende mestring og til at interessen for å lære forsvinner. Derfor opprører det oss at dette er så lite fremme i barnehagedebatten. Vi må være årvåkne og se at dette fokuset, og presset på barns atferd og selvregulering, kan føre til redusert opposisjon og mer lydighet. Presset på at barn skal bli «skoleklare», har skapt programmer for atferdsregulering. Sprudlende, utprøvende, livsglade og spontane barn må bli lydige og helst stille. Også dette opprører oss. Dette kan på sikt true demokratiet og skaperkraften. Lydighet og konformitet er ikke noe mål. Tvert imot mener vi det er viktig at mennesker medvirker, tenker selv, er kritiske, er i opposisjon, sier ifra og fremmer alternativ. Det er motsetninger og alternativer som utvikler oss som mennesker og bringer verden videre.

«Jeg lar mine hender falle», sa en dame, hun var utslitt av livet og alle de små og store kampene hverdagen brakte. Vi tenker på henne når vi skriver, for vi kan ikke la våre hender falle og våre ord forstumme når vi har ansvar for barn. Selv om det kanskje utfordrer

Bli opprørt_book.indb 7

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

vår personlighet i møte med det som opprører oss, må vi gjennom faglig ståsted, integritet og argumentasjon velge våre ord med omhu når vi uttaler oss på vegne av barn. Vi forfattere av denne prologen arbeider tett på barnehager. Dette er en av samtalene vi opplevde i en barnehage sist uke:

Bli opprørt_book.indb 8

«Hvem er dere besteforeldre til? Er du bestefaren min? Jeg skal hentes av bestemoren min i dag. Jeg og er så mange år.» Fire fingre holdes opp. Vi var på vei ut fra en barnehage etter en dag med pro sessarbeid og veiledning om kvalitet i barnehagen. «Nei, jeg er ikke bestemoren din», svarer Line gutten. «Men har du barn, da?» spør han nysgjerrig. «Og hvorfor har du, bestefar, hvitt skjegg?» Samtalen er i gang. Ordene hans er oppriktig undrende og inviterende. Vi var på vei ut av barnehagen, nå er vi begge bare her og nå. Ordene hans er som myke hender som ber oss bli litt. Så vi blir. Flere barn kommer til, og vi samles ved huskene. Helt automatisk utvider de sirkelen når et nytt barn kommer inn, de er inviterende, inkluderende, anerkjennende og til stede for hverandre. Vi utveksler navn og alder, interesser og bosted, og ut i samtalen finner vi ut at den ene gutten og vi to voksne har noe til felles: Vi har alle en i familien som heter Åse. Det er vanskelig for oss å gå fra barnehagen denne dagen. Det er så mye de har på hjertet. Det er så fint å snakke sammen. Spørre og undre seg sammen. Bare være sammen i vårsola som gjør så godt. Spontant, nysgjerrige og tett på hverandre og med ekte glede.

29.05.2015 15:51

Prolog

Så er det en annen side av å jobbe med barnehager: ordene vi bruker. Vi tenker ofte at det er vanskelig å forstå og akseptere hva som blir sagt eller skrevet. Dette ser vi av og til når barn blir omtalt og synet på barn og læring kommer til overflaten. Det kan dreie seg om at «vanskelige barn» brukes om barn som har det vanskelig, når målet med barn er at de er lydige og selvregulerte, når barn som sier «nei», blir omtalt som trassige, eller når økt kunnskapstrykk blir kamuflert som «tidlig innsats». Det opprører oss. Både i hverdagen og i teorifremstillinger ser vi av og til at barn omtales som objekter i stedet for subjekter, at barn blir noen som skal disiplineres og bli «skoleklare», eller at barn omtales som aggressive. «Aggresjon er negative handlinger utført med intensjon om å skade andre» (Aronsen, 2004). Definisjoner som er valgt ut for å være med å løfte kompetansen i barnehagen. Da blir vi fattige på både ord og konstruktive refleksjoner. Muligens fordi vi aldri har tenkt tanken om at et barn i en barnehage har hatt intensjon om å skade en annen.

Vi lar oss også opprøre over at det ofte letes etter utilstrekkeligheter hos barna, i stedet for å se om og hvordan barnas atferd påvirkes av miljøet og personalet. Vi har mer enn en gang sett at barn, som blir oppfattet som problematiske, faktisk viser en adekvat og sunn reaksjon på det de utsettes for. Vi lar oss opprøre når barnet blir et offer for voksnes manglende evne til å finne egne alternative tilnærminger og handlinger. En bok som mang en gang har inspirert oss til å forstå mer, er Konfliktens anatomi (Arbinger Institute 2011). De som har skrevet

Bli opprørt_book.indb 9

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

boka, oppfordrer mennesker til å ha et hjerte innstilt på fred. I møte med andre søker vi hele tiden tilbake til nettopp det – å ha et hjerte innstilt på fred. Det søker vi også når vi ser definisjoner og uttalelser om barn, som i første omgang gjør at vi får lyst til å rive oss i håret og knytte never. Men ville det føre til endringer i riktig retning, spør vi oss. Og svaret vet vi selvfølgelig: Nei, det vil neppe det. Så vi søker oss raskt tilbake til setningen om fred i hjertet, selv om veien mange ganger er tung å gå.

Ord kan være som hender: fiendtlige eller varme. Og dersom fred skulle innebære stillstand, er neppe barnehagesektoren tjent med det, for det er gjennom meningsbrytning at nyvinning skjer. Det er når fagpersoner og kompetansemiljøer gjennom forskning og teori utvikling bryter ny vei, at sektoren utvikles. Men det opprører oss likevel når spenningene mellom fagmiljøene innen sektoren nettopp kommer til syne som fiendtlighet og personangrep. I stedet for å ta ballen og drive spillet fremover sammen, har vi registrert ordbruk og herskestrategier som ikke er sektoren verdig. Det opprører oss. Det opprører oss at motsetninger dyrkes og skyttergraver graves i stedet for å prøve å samarbeide for å lære av hverandre. Innstillingen til fred fordrer evne til å virkelig lytte til hverandre, til å reflektere og utvikle oss sammen. Så er det disse store undersøkelsene. «Forskning viser ...» sies og skrives det så ofte. Grafer, tall og henvisninger til land både langt borte og de litt nærmere. Selvfølgelig vises det også til forskning gjort her til lands, men tyngden ligger utenfor våre landegrenser. Noen fagmiljøer henter både forskning, tankegods og programmer fra USA. Hva som lønner seg å investere nå for å høste i framtiden, er blitt barnehagestoff. Økonomer uttaler seg med skråsikkerhet om barnehage, om hva som gir mest utbytte, om renters rente, om barn som framtidig arbeidskraft og om betydningen av fortsatt økt

Bli opprørt_book.indb 10

29.05.2015 15:51

Prolog

produksjon og inntjening. Det opprører oss at barn blir omregnet til kroner og nyttige objekter. Kanskje kan det viktigste aldri beregnes, som vennskap, omsorg, kreativitet og trivsel? Homo sapiens – den tenkende art, tenker vi, og mener at framtid dreier seg om fred og toleranse og mangfold og en bærekraftig klode. Vi mennesker er nok mer enn kun en tenkende art. I situasjoner der vi ikke vet hva vi skal gjøre, så er det ofte følelsene som har forkjørsrett. Vi lar oss styre mer av hjertet enn av hodet. Et ønske er at hjerte og hode snakker godt sammen. En logisk tankerekke for oss blir derfor følgende:

1 Hvis det nå er slik at vi ikke sikkert vet hva barn kommer til å trenge av ferdigheter og kompetanse i framtiden, hvorfor skal vi hele tiden rette søkelyset dit når vi ingenting sikkert vil finne? «Erkjenn deg selv!» utfordret Sokrates menneskene i Athen for over to tusen år siden. Erkjenn deg selv – vit det du kan om deg selv. Her har vi bunnsolid og konkret forskningsmateriale. Videre i tankerekken: 2 Når det er slik at vi ikke kan forutsi framtidens barns framtid, hva med å bygge videre på det vi vet skaper meningsfulle og lykkelige liv? «Et uutforsket liv er ikke verdt å leve», fortsatte Sokrates, noe som gjorde menneskene mer opprørt enn hans tidligere utsagn. Hva vet vi egentlig om livskvalitet og glede? Her har vi bunnsolid forskningsmateriell: oss selv. Tanken på at vi ikke finner en fasit, vil være nedslående for mange – og like fantastisk for andre. Selv om utfordringene står i kø, vil menneskeverd og demokrati fortsatt være bærebjelker i og for framtiden.

Bli opprørt_book.indb 11

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

3 Så − hvis dette henger sammen – kan vi tenke oss at det vi sår i barn i dag, sett i lys av Sokrates› teser, blir noe vi høster i framtiden? Hvem bestemmer hvordan livet vårt blir? «Lykke er en innstilling til livet – ikke et sjansespill», skriver Einar Øverenget. En annen kar, ved navn Oscar Wilde, skal ha skrevet at: «Lykke er ikke noe du opplever, det er noe du husker.» Og slik danser setningene og ulike meningsytringer foran oss her vi sitter og forsøker å forstå mer av livet som leves. Vi ønsker å forstå mer – for å kunne bedre forstå hvordan barn tenker selv, om sitt liv og om sin framtid, og av hva som er viktige praksiser i barnehagehverdagen. 4 Kan det faktisk være at vi tar ansvar for framtiden ved å gi våre barn mulighet til selvinnsikt, medvirkning og utforskning − til å tillate seg selv både innstillingen til lykke og minnene denne innstillingen gir? Vil det i så fall være et sjansespill, mon tro? Vil det lønne seg − også økonomisk? Alle disse lykkelige menneskene med framtidsoptimisme? Vi synes det er trist hvis vi ikke har tillit til menneskets evne til tanke, refleksjon og konstruktive og skapende handlinger. Aristoteles hevdet at mennesket ifølge sin natur streber etter å lære. Selvinnsikt gir trygghet. Trygghet fører til at det blir mer rom til å ta inn den andre. Empati er kreativitetens muskel. Med dette som ballast tror vi at vi er langt på vei til å møte framtiden. Vi må være rollemodeller for barna. Vi må i alle fall gjøre et realt forsøk på å vise at vi er i stand til dialog, refleksjon og alternative handlinger. Det fordrer at våre knyttede never åpner seg, mot dem vi først knytter nevene til. Våre hender må ha lyst til å holde andres hender − uansett − hvis vi skal komme oss videre sammen.

Bli opprørt_book.indb 12

29.05.2015 15:51

Prolog

I denne boken Filosof Einar Øverenget skriver i sitt bidrag om målstyrt barndom. Han beskriver blant annet en opplevelse fra sin egen barndom der han fikk erfare nærkontakt med det meningsløse, som han så elegant beskriver det. Hvorfor leker barn? Hva er det som driver dem til å bruke så mye energi på å leke? Er det noe de vil oppnå? Er det et mål de vil nå? Eller er det ganske enkelt et mål i seg selv? «Tenkningen finner sted som en lydløs dialog det enkelte individ har med seg selv. Den setter oss i stand til å forstå, og den lar oss se verden fra andre menneskers perspektiv», skriver Øverenget.

De ansatte i barnehagen er bekymret for Håkon, som har rukket å bli 5 år i løpet av sommerferien. Den pedagogiske lederen synes han av og til «faller ut», blir stille og trekker seg bort fra leken med kameratene sine. Noe har forandret seg i løpet av sommeren. Hun observerer ham gjennom tre uker uten at hun kan se noe mønster eller forstår mer av hvordan Håkon er. En ettermiddag er det bare Håkon som ikke er hen tet på avdelingen, og anledningen til en rolig og fin samtale byr seg. Den pedagogiske lederen sier til Håkon: «Du Håkon, noen ganger så ser jeg at du blir stille og går litt bort fra leken? Er alt bra med deg?» «Ja, jeg bare tenker inne i hodet mitt. For ... det er så fint å tenke på at mamma og pappa er glad i hverandre, for nå bor ikke pappa i huset vårt lenger, og da er jeg lei meg. Når jeg tenker på at han liksom bor i huset vårt, så blir jeg så glad inne i meg. Så etterpå kan jeg leke litt mer.»

Bli opprørt_book.indb 13

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

Tenkningen som en lydløs dialog.

Psykolog Sigurd Stubsjøen har ut fra et psykologisk perspektiv og i samarbeid med Line Melvold skrevet om viktigheten av at barn blir møtt med kjærlighet og anerkjennelse av voksne omsorgspersoner, som forstår verdien av å sette seg inn i barns perspektiver og livsverden. Kapitlet tar for seg hvor vesentlig det er at vi vet hva vi kan forvente av barn når det gjelder modning og utvikling – eller hvordan barn er «koblet opp». Det at vi er prisgitt våre relasjoner, beskrives ved hjelp av ulike fortellinger og samtaler om hvordan vi kan hjelpe barn med å regulere sine emosjoner uten at det er noe mål i seg selv. På denne måten legges et grunnlag der barnet selv kan vise god selvkontroll, selvregulering og impulskontroll uten pedagogiske programmer og disiplinering. Synøve Berge skriver om hvor kompleks og mangfoldig hverdagen i barnehagen er sett med pedagogens blikk for alle barns ulike innspill og uttrykk. I denne hverdagen, med alle øyeblikkene som inneholder så mye, er det mange barnehager som bruker ulike innkjøpte programmer, kartleggingsskjemaer og måleverktøy. Ved å støtte seg til disse «tilbudene» står barnehagen i fare for å umyndiggjøre det hun omtaler som pedagogisk artisteri, og hun påpeker farene ved at pedagogene som et resultat reduseres til «barneteknikere». Hun beskriver blant annet «to jevnaldrende gutter som er midt i lek, ikke altfor ivrige etter å få tak i maten sin. Rett før måltidet hadde de blitt bestukket med litt kjeks etter endt økt i et språkstimuleringsprogram. Det var et program så uendelig kjedelig, mente de, at oppmuntring måtte til. Nå snurrer de seg inn i dopapir, for de skal bli til mumier». Paradoksene er mange.

Bli opprørt_book.indb 14

29.05.2015 15:51

Prolog

«Får språket plass i en koffert?» spør Nuria Moe i sitt kapittel. Ved hjelp av utallige fortellinger fra barnehagehverdagen gir hun et bidrag til ettertanke − om språket som beskriver vår virkelighet og vår opplevelse av vårt liv, og hvordan barn liker ord de erobrer selv. Barn som trenger noe ekstra, får ofte nettopp det, noe ekstra. Dessverre kan det være at de får noe ekstra som de ikke trenger. Tar vi dem ut av gruppen for å «øve» på det vi ser at de trenger, når vi vet at det er sammen med andre vi lærer? Det personlig språket kan ikke vekkes med tvang. Og hva byr du selv på som voksen? Får du plass i en koffert? De to siste kapitlene omtaler på ulike måter det samme temaet. Lene Chatrin Hansen og Lindis Thorkildsen skriver personlig og faglig om de sårbare barna − om å våge å se det vi ser. De er opprørt over manglende handling og altfor mange planer og store ord. «Vi trenger ikke flere handlingsplaner eller retningslinjer, fordi det fins mange gode tiltak, på papiret – men barna trenger en ny praksis!» skriver blant annet Hansen. Hun spør videre om «hvor mange udekte behov et barn kan legge lokk på i løpet av en dag, uten at det er vondt og skadelig, også på lang sikt? Og hvor mange ganger kan barnet bli oversett, bli bedt om å vente litt eller oppleve at noen heller ikke i dag holdt det de lovet?»

Thorkildsen på sin side skriver om barnehageansatte som har kunnskap om tilknytning, og som er opptatt av å bygge gode relasjoner. Barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen vet hvor viktig tidlig innsats er! Likevel må vi ikke være fornøyde med kunnskapen vi har per dags dato.

Bli opprørt_book.indb 15

29.05.2015 15:51

BLI OPPRØRT

Dette er sterke, klare og faglige bidrag i en bok som har et ønske om å invitere til dialog. Barn har rett til omsorgspersoner som strekker seg langt for å skape en best mulig barndom. Bongard og Røskaft (2010) skriver i boka Det biologiske mennesket:

Selv om barn kan skille mellom fantasi og virkelighet, så er det i grenselandet at kreative tanker oppstår, og det er her det ene beriker det andre. Om vi skal lykkes i å utvide menneskets repertoar, vil vi være avhengig av senerefødte rebeller med evner til nytenkning og kamelsvelging.

Da gjelder det å ivareta og dyrke evnen til å sikte på noe ingen andre ser. Og treffe!

«Kommer dere i morgen selv om dere ikke er bestemor og bestefar?» roper gutten da vi setter oss inn i bilen for å kjøre. Vi har begge så lyst til å svare ja, selv om vi vet at vi ikke har mulighet. «Ikke i morgen, men snart», svarer vi ham. Hendene hans strekker seg etter oss.

Bli opprørt_book.indb 16

29.05.2015 15:51

Prolog

Nytt ord i anledningen er tankekrenket. Hva du leg ger i ordet nå, vil trolig endre seg i lys av refleksjoner du gjør deg når du leser? Vi håper og tror det.

God lesning.

Bli opprørt_book.indb 17

29.05.2015 15:51

Nærkontakt med det meningsløse .

Bli opprørt_book.indb 18

29.05.2015 15:51