Når frykten styrer på arbeidsplassen

© 2015 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsbilde: © Helena Wilsen-Saunders / ImageZoo Omslag: HAVE A BOOK Sats: HAVE A BOOK Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2253-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 2

2015-04-08 13:10:18

INNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

kapittel 1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Bakgrunnen for boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hensikten med boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pedagogisk form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Målgruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et lite historisk tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Status presens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrepene frykt, angst og utrygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 2 PRAKSISFORTELLINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frykten for avvisning – søken etter bekreftelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frykten for å miste jobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kampen om makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er jeg blitt paranoid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den overkontrollerende sjef . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frykten for juridiske og faglige sanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8 9 9 10 10 12 12

15

15 16 17 18 20 27

kapittel 3 NOEN DYNAMISKE SAMMENHENGER – FRA PROFESJON TIL GRUPPER, ORGANISASJON OG SAMFUNN . .

Mobbing i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frykt for reell fare fra pasienter og brukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trygghetssøkende versus risikosøkende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen perspektiver om likhet og ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Person – profesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det ubevisste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 3

29 29 31 33 35 36 38

2015-04-08 13:10:18

INNHOLD

Fra individ til gruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En syk organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen psykodynamiske perspektiver om motstand mot endring og frykt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen samfunnsperspektiver som kan forsterke frykten på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måling av tilfredshet som grunnlag for fastsettelse av lønn . . . . .

Betydningen av spørsmålene som skal besvares . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om å ha egne agendaer som utfører av evalueringsprosjekt . . . .

39 41

43

45 52 54 56

ORGANISASJONS­PERSPEKTIVER SOM REDUSERER FRYKT OG ANGST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57

kapittel 4 NOEN SENTRALE LEDELSES- OG

4

Erkjenne kompleksitet og utrygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kommunikasjons- og beslutningsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etablering og ledelse av hensiktsmessige strukturer – «slik gjør vi det her» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den troverdige lederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra administrasjon til ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummerende sjekkliste for ledelse som forebygger frykt i organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58 60

63 65 67 70

72

73

kapittel 5 NÅR BØR EN ANSATT VURDERE Å SKIFTE JOBB? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grenser som positiv strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når meningen forsvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen erfaringsbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellen på eksistensiell versus god slitenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gikk til kamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stole på egen intuisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledelsen er mulighetene og begrensningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75 77 78 80 81 82 82

kapittel 6 UTROPEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Ved bokens grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86

REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

89

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 4

2015-04-08 13:10:18

Forord

Det er nok mange ulike grunner til at fagbøker blir skrevet.

I begynnelsen av mitt akademiske liv var nok motivasjonen en blanding av å få poeng til den akademiske karrierestigen blandet med faglig interesse for de fagtemaene det ble skrevet om.

Målgruppen var ofte studenter og kommisjonene som skulle vurdere min kompetanse. I min nåværende livsfase er motivene

5

helt klart annerledes. Jeg må ha et ønske om å bringe fram noen faglige og fagpolitiske anliggender. Det er fortsatt mulig å tenne en faglig og ideologisk brann i mitt indre. Arbeidet mitt som organisasjonskonsulent medfører at jeg møter mange ulike virksomheter og deres ansatte og ledere. Meningen med arbeidet blir skapt ved å legge de ulike erfaringene ved siden av hverandre for å lete etter sammenhenger i min forståelse av prosessene i de ulike virksomhetene. Kan jeg lese noe mønster? Hvordan skal jeg forstå sammenhengene? Hva er min og kollegenes erfaringer, og hva kan jeg hente fra forskning og faglitteratur? En ambisjon er å være nærmere det vi kan beskrive som praksisbasert evidens.

Teori som blir skapt nedenfra.

Motivene for denne boken modnet etter hvert som temaet frykt og behovene for å få bekreftelse og frykten for avvisning avtegnet

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 5

2015-04-08 13:10:18

FORORD

seg som et mønster som stadig hyppigere styrte adferden til både ledere og ansatte. Når jeg forsøkte å formulere det som et åpent og naturlig tema, ble det ofte benektet. I «friminuttene» mellom møtene ble det imidlertid erkjent, men det satt ofte langt inne når jeg avviste å snakke om temaet frykt og behovene for å få bekreftelse og frykten for avvisning i pausene og bad dem ta det opp i våre samtaler på møtene. Samtidig strømmer dette temaet ned og inn i kommunale virksomheter fra systemer med posisjonsmakt, for eksempel direktorater og fylkesmenns rapporteringssystemer som bygger på ledelses- og organisasjonstenkning som er tilpasset virksomheter som produserer ting, for eksempel kjøleskap. For meg ble det etter hvert etisk og faglig nødvendig å skrive om mine erfaringer og sette fryktens styring inn i et ledelses- og sosialpsykologisk perspektiv. Boken

6

er ikke en vanlig lærebok, men mer et debattinnlegg.

Det er alltid mange som bør takkes når en ny fagbok foreligger.

Min takk har flere adresser. Først av alt min kone som tåler og rommer meg når jeg er hjemme fra mine jobbreiser og blir introvert på mitt hjemmekontor for «å reise» i mine jobberfaringer.

En annen adresse er selvsagt Kommuneforlaget. Gode faglige kommentarer vitner om et forlag som vil sine forfattere vel og bidrar til faglige holdbare produkter. Kommentarene til første­ utkastet til manuset minnet meg om et takras, der jeg måtte spa meg ut av snøen, men det hjalp at de turte å utfordre arbeidet mitt. Jeg mener at forlagets bidrag har økt bokens kvalitet. Jeg er så heldig at jeg tilhører et bredt og engasjert fagmiljø, der vi deler med hverandre og kan være hverandres kritiske venn. Og endelig en takk til de mange oppdragsgiverne som engasjerer

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 6

2015-04-08 13:10:18

FORORD

meg som prosesskonsulent og slipper meg langt «inn og ned» i sine virksomheter i arbeid med komplekse og krevende oppgaver. Deres tillit er avgjørende for å komme under overflaten for å kunne bidra til at de selv kan «lese» og forstå hvilke krefter som lever i organisasjonen.

Askim, mars 2015 Kjell Dahl

7

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 7

2015-04-08 13:10:18

KAPITTEL

1

INNLEDNING

Bakgrunnen for boken 8

Denne lille boken reflekterer over hvordan redselen kan dominere og til dels skape psykologiske sår i enkeltmennesker og grupper på arbeidsplassen. I noen sammenhenger kan frykten utvikle seg til å prege hele organisasjoner og true dens eksistens. Et viktig analyseperspektiv på hvordan frykten kan styre er når ledere og ansatte bruker tid og ressurser på å gardere seg, unngå bestemte situasjoner og på annen måte beskytte seg mot situasjoner som virker truende. Det er et sykdomstegn i organisasjonen når ledere og ansatte bruker sine ressurser på egen beskyttelse og psykologisk overlevelse, og ikke på organisasjonens faglige oppgaver.

Som organisasjonskonsulent gjennom mange år har jeg ofte støtt på redselen og opplevd hvordan den kan styre en organisasjon. I noen sammenhenger kan situasjonen beskrives ved at de syke kreftene i organisasjonen blir værende, og de friske forlater den. Alternativet til flukt ville være å tilpasse seg de syke kreftene og bli lik de forholdene vi egentlig ikke ønsker å identifisere oss med, noe som kan være uholdbart for mange.

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 8

2015-04-08 13:10:18

innledning

Når jeg som organisasjonskonsulent møter ulik grad av frykt, blir temaet ofte om personen, gruppen eller ledelsen skal våge å gripe tak i de underliggende prosessene for frykten. De finnes ofte like under overflaten, lever i de uformelle rom, men er ofte ikke åpent formulert. Det skal ofte stort mot til for å utfordre de kreftene som skaper frykt. I et lederperspektiv er det eksistensielt for organisasjonen at fryktens årsaker blir identifisert og «behandlet». Det er en legitim grunn til at en organisasjon eksisterer, og det er at ressursene går med til å løse de faglige oppgavene som er organisasjonens hovedoppgave. Det er eksempler på at når frykten og indre konflikter bruker for mye av ressursene at organisasjoner blir avviklet eller reorganisert.

I denne boken er det rasjonelle utgangspunktet at det er de faglige oppgavene som er sjefen, det vil si at all aktivitet skal måles mot det som tjener den aktiviteten som de faglige oppgavene utgjør.

9

Hensikten med boken Hensikten med denne boken er at den skal være et alternativ eller et supplement til mye av den eksisterende faglitteraturen om konflikter og konfliktarbeid i organisasjoner. Målet med boken er å bidra til refleksjoner over de temaene som kan bidra til økt innsikt.

Pedagogisk form Boken er bygd opp rundt konkrete praksisfortellinger fra forfatterens egen praksis. Til fortellingene er det knyttet teoretiske refleksjoner og drøftinger for å skape arbeidshypoteser om mulige årsaker til at frykten får styre i organisasjoner og mulige handlingsalternativer til å bli kvitt den og skape en organisasjon

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 9

2015-04-08 13:10:18

KAPITTEL 1

som bruker kreftene på å løse faglige oppgaver. Alle praksisfortellingene er anonymisert. Eventuell gjenkjenning må knytte seg til leserens identifisering av likheter i egne praksiserfaringer.

Målgruppen Målgruppen for denne boken er ledere, medarbeidere og tillitsvalgte som ønsker større innsikt i hvordan og hvorfor redsel og frykt kan styre medarbeideres og lederes adferd. Noe av bokens perspektiver er av interesse for ledere, andre perspektiver har større interesse for medarbeidere og tillitsvalgte, men ingen har vondt av å reflektere over ulike perspektiver. Livet i en organisasjon ser og oppleves ofte forskjellig avhengig av hvor i hierarkiet en person befinner seg.

10

Et lite historisk tilbakeblikk I 1998 skrev jeg boken Livs- og dødskrefter i organisasjoner (Dahl, 1998). Den baserte seg i hovedsak på erfaringer fra behandlingsverdenen innenfor psykiatri, rus, barnevern og arbeid med skoler.

Alle disse organisasjonene hadde det fellestrekket at de ansatte utførte rådgivningsvirksomhet og psykologisk og medisinsk behandling overfor klienter, pasienter og brukere, og det hadde utviklet seg negative psykologiske prosesser i personalgruppen som ikke ble bearbeidet. Det var som om de ikke ville akseptere at der mennesker omgås og de i særdeleshet må samhandle om å løse andre menneskers følelsesmessige problemer, blir de selv utfordret på egne og kollegers følelser. Boken fikk i sin tid en viss oppmerksomhet og ble betraktet som et innlegg i fagdebatten om arbeidsmiljø og ledelse, og ikke som en vanlig lærebok.

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 10

2015-04-08 13:10:18

innledning

Da som nå er min motivasjon for å skrive at jeg mener det er maktpåliggende å prøve å forstå hvordan mennesker kan påføre hverandre direkte skade på arbeidsplassen. Jeg tror denne faglige interessen skriver seg tilbake fra min sosionomutdanning fra slutten av 1960-tallet. I min første praksisperiode for å bli klinisk sosionom (utdanningsstilling) var jeg knyttet til en liten poliklinikk i Møre og Romsdal. Foruten opplæring i klinisk arbeid, innebar perioden opplæring i hvordan jeg kunne lese og forstå de indre faglige samhandlingsforholdene i de lokale organisasjonene som poliklinikken samarbeidet med. Antakelsen var at de samhandlingsprosessene mellom de ansatte som eksisterte i organisasjonen ville «smitte» over på arbeidet med klientene.

Forskning har senere bekreftet antakelsen, og den blir ofte omtalt som parallellitet i prosesser. Med det forstås at kvaliteten på arbeidsrelasjonene de ansatte imellom også vil prege behand-

11

lingsrelasjonene til klientene og brukerne. Noe enkelt framstilt kan vi si at dysfunksjonell kommunikasjon mellom de ansatte kan føre til en dysfunksjonell kommunikasjon mellom hjelperen og de hjelpesøkende. Med referanse til den pågående samhandlingsreformen er dette perspektivet svært aktuelt.

Dette sosialpsykologiske perspektivet er nok noe av grunnen til at vi innenfor barne- og ungdomspsykiatrien på 1960- og 1970-tallet fant mange av de politiske radikale stemmene som så sammenhenger mellom sosialpolitikken og levekårene til sosial­ tjenestens, psykiatriens og rusfeltets klienter. Min motivasjon for å bevege meg fra klinisk arbeid til ledelse har langt på vei røtter i dette sosialpsykologiske og politiske perspektivet.

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 11

2015-04-08 13:10:18

KAPITTEL 1

Status presens I de senere årene har flere fra fagfeltet etterspurt boken Livs- og dødskrefter og meddelt at temaet, på tross av alle endringene samfunnet har gjennomgått siden den ble skrevet, fortsatt er svært aktuelt. Spenninger og konflikter stjeler fortsatt energi og medfører at samhandlingsprosesser skaper tapsopplevelser.

En bok om organisasjoner handler etter mitt syn ikke om organisasjoner. Den handler om kjærlighet, hat, sjalusi, kameratskap, ambisjoner, lidenskap og glede. Dette har vært og vil alltid være det vi mennesker er mest opptatt av – også i arbeidslivet.

12

Begrepene frykt, angst og utrygghet Frykt er hovedperspektivet i boken og defineres ofte som en emosjonell reaksjon på overveldende eller truende situasjoner.

Frykten har ofte sin kilde i ytre omgivelser. I en fryktsituasjon blir det sympatiske nervesystemet i kroppen mobilisert slik at kroppen blir satt i stand til flukt eller kamp. Begge disse alternativene er ofte uaktuelle i vår tid selv om vår biologi ubevisst fortsatt mobiliserer kroppens funksjoner til kamp eller flukt. Sykemelding kan være en akseptabel fluktmekanisme.

Boken bruker også begrepet angst. Angst er typisk menneskelig (Schibbye, 2006). Angst kan beskrives som noe som oppstår i forhold til eksistensen og til det åndelige. Den er ikke begrenset til et område eller en begivenhet. Den er i deg. Angsten er en del av livet og er ikke patologisk. Det er når en person ikke makter å romme angsten at den kan bli sykdomsutløsende (Austad, 2014). Opplevelse av frykt kan utløse en angst som lammer

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 12

2015-04-08 13:10:18

innledning

oss. Angsten kan være en ubehagelig følelse av å være redd og anspent. De kroppslige symptomene er de samme som ved frykt.

Vi har hjertebank, det snører seg sammen i halsen og brystet, det blir tungt å puste, vi får ikke nok luft, vi svetter og skjelver og vi føler kraftløshet og uro i magen. Angst kan virke lammende og er derfor ikke alltid frigjørende. Men den sunne angsten er den som forteller oss at vi bør reflektere innover i oss selv når vi reagerer på noe i omgivelsene. Den sunne angsten er en kraft til å utvikle seg i livet. Den sunne angsten skaper ofte litt vondt i magen og svette i håndflata og der du vurderer: Skal jeg tørre å gå inn i en utfordring, eller skal jeg trekke meg fra situasjonen?

Den sunne angstens signal er ofte et signal om å bevege meg fra en situasjon til en annen, men der jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre det. Det er derfor ikke alltid lett å skille mellom frykt og angst. Frykt beskrives ofte som noe som oppstår som

13

en reaksjon på noe som skjer i omgivelsene. Angsten trigges av prosesser som skjer i en person selv. Den angsten som er sunn, men også ubehagelig, er når vi vurderer om vi skal tørre å prøve ut nye sider ved oss selv og utvide våre handlingsmønstre.

Det kan være nyttig å hente noen tanker fra psykolog Paul ­Moxnes, som har arbeidet mye med og skrevet mye om hverdagens angst i individ, gruppe og organisasjoner i et organisasjonspsykologisk perspektiv (Moxnes, 1989). Moxnes påpeker at i sosialpsykologien blir utrygghet ofte forstått som en reaksjon på ytre forhold av sosial, organisasjonsmessig og kulturell art. Utrygghetsfølelsen oppstår når situasjonen ikke er under kontroll. Utrygghet blir i sosialpsykologien sett på som sosialt betinget. Moxnes sier at ordet angst har et meningsinnhold som ligger svært nær utrygghet. En angstfølelse kan sies å være kjenne­tegnet ved en følelse av å bli angrepet, av å mangle evnen

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 13

2015-04-08 13:10:18

KAPITTEL 1

til å hanskes med situasjonen, av å være hjelpeløs og verdiløs eller av redsel for å miste anseelse eller andres kjærlighet(ibid, s. 33).

Det kan således være viktig å skille angst fra forhold som har sine ytre sosiale årsaker og den mer eksistensielle indre angsten.

Moxnes’ utrygghetsbegrep og denne bokens bruk av fryktbegrepet er nært beslektet. Det sentrale er ytre sosiale forhold som påfører personen frykt og kanskje angst.

14

Nar frykten styrer pa arbeidsplassen.indd 14

2015-04-08 13:10:18