Små barn i sårbare livssituasjoner by Kommuneforlaget A/S

SMÅ BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER

Sma barn.indd 1

11.03.2020 13:50:27

Sma barn.indd 2

11.03.2020 13:50:27

Charlotte Johannessen

SmĂĽ barn i sĂĽrbare livssituasjoner Hvordan kan barnehagen oppdage, forebygge og hjelpe barn i risiko for omsorgssvikt?

Sma barn.indd 3

11.03.2020 13:50:27

© 2020 KF 1. utgave, 1. opplag 2020 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde AS ISBN: 978-82-446-2368-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Denne boken er skrevet med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Boken er fagfellevurdert. KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no

Sma barn.indd 4

11.03.2020 13:50:27

Forord Barnehagen har en sentral posisjon i samfunnet når det gjelder forebyggende arbeid, tidlig innsats og arbeid med psykisk helse for sårbare barn. Personalet i barnehagen kan bli en viktig voksen for små barn i vanskelige livssituasjoner, og bidra til å gi barna en trygg og bedre oppvekst. Min motivasjon og inspirasjon til å skrive denne boken bygger på mange års erfaring med arbeid med sårbare barn og familier i barnehagen. Gjennom mitt arbeid i Pedagogisk-psykologisk tjeneste, har jeg samarbeidet tett med barnehager, foreldre/omsorgspersoner og gode samarbeidspartnere om tiltak for barn og foreldre i sårbare livssituasjoner. Dette arbeidet har bidratt til å utvikle gode praksiser i barnehagen om deres arbeid med de sårbare barna, og gode rutiner for tverretatlig samarbeid. Dette arbeidet dannet grunnlag for utvikling av en videreutdanning for barnehagelærere om «Barn i risiko – styrket kompetanse hos pedagogisk personale». Arbeidet med videreutdanningen ble gjennomført fra 2007–2017 i Bærum kommune, og i denne perioden utviklet vi også et godt tverretatlig samarbeid med barneverntjenesten og helsestasjonstjenesten. Det ga utdanningen et tverrfaglig fokus, som bidro til at barnehagelærerne også ble bedre kjent med nødvendige samarbeidspartnere i arbeidet med sårbare barn i barnehagen. Arbeidet med tverrfaglig videreutdanning ble også videreført til åtte kommuner i Modellkommuneforsøket i region Vest, i perioden 2012–2015. Dette arbeidet har gitt meg erfaringer som tydeliggjør behovet for tidlig tverrfaglig innsats i barnehagen, og den viktige rolle samarbeidspartnerne

Sma barn.indd 5

11.03.2020 13:50:27

forord

har i å være en støtte for de ansatte i barnehagen. De har den viktigste rollen i arbeidet med de sårbare barna i barnehagen! Det er mange som har inspirert og støtte meg på ulike måter i denne skrive prosessen. Først og fremst en stor takk til familie, gode venner og gamle og nye kollegaer, for støtte og oppmuntringer underveis – det betyr mye å ha en «heia-gjeng»! Takk til gode samarbeidspartnere gjennom mange år i barneverntjenesten, helsestasjonstjenesten og BUP, for at vi har sammen har jobbet med å til å utvikle gode praksiser i arbeid med de sårbare barna. Takk til Kari Killén, for støtte i mine utviklingsprosjekter og skriveprosesser gjennom mange år. Takk til Birthe Hagström, for godt samarbeid og felles engasjement i arbeidet med sårbare barn og familier i barnehagen – la oss fortsette med det. Takk til Marit Bergum Hansen og Sidsel Haug ved R-BUP Øst og Sør, for mange års samarbeid om undervisning og utviklingsprosjekter for barnehager om sårbare barn og familier, og tverrfaglig samarbeid. Takk til Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson for samarbeid om bruk av COS-P i veiledning av barnehageansatte. Takk til Eva Mikkelsen, for godt samarbeid, faglige diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger underveis i denne skriveprosessen. Jeg vil også takke redaktør Anneli Niemi for konstruktive tilbakemeldinger og god styring gjennom prosessen – fra start til slutt!

Sma barn.indd 6

11.03.2020 13:50:27

Innhold INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

DEL I PERSPEKTIVER PÅ BARNS UTVIKLING OG GRUNNLEGGENDE BEHOV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 1 SMÅ BARNS UTVIKLING

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan forstå barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er kunnskap om tilknytning viktig for ansatte i barnehagen? . Tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn med trygg tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn med utrygg tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videreutvikling av tilknytningskategoriene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilknytningshierarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individuelle forskjeller i temperament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Separasjoner og brudd i samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 2 HJERNEN UTVIKLES I NÆRE RELASJONER

Den tredelte hjerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stressreaksjoner hos små barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studier av stress hos små barn i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskyttelsesfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelsesmessig regulering minsker stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Toleransevindu-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23 24 24 26 27 30 30 33 40 42 44 47 50 51 52 57 58 59 59 61 62 67

Sma barn.indd 7

11.03.2020 13:50:28

innhold

KAPITTEL 3 TILKNYTNINGSBASERT PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeid med omsorgsrelasjoner i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av primærkontakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med refleksjon ved hjelp av trygghetssirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med følelsesbevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

68 69 70 73 77 80 83

DEL II SMÅ BARN I RISIKO – HVEM ER DE, OG HVORDAN OPPDAGER PERSONALET DEM? . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 4 OMSORG OG OMSORGSSVIKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er «god nok» omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg og samspill med hovedtyngde på sensitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg og samspill med hovedtyngde på kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg og samspill med hovedtyngde på passivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansattes refleksjon over eget samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når omsorgen ikke er god nok – hvordan forstår vi det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 90 91 92 92 93 94 97

KAPITTEL 5 BARN I RISIKOFYLTE OMSORGSSITUASJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorgssvikt – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som utsettes for fysiske overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som utsettes for psykiske overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som utsettes for vanskjøtsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske lidelser og rusmiddelproblemer hos foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske lidelser hos foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rusproblemer hos foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som utsettes for rus i svangerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for videre utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn i familier med rusmiddelproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ivaretakelse av barn som pårørende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 101 103 107 112 116 119 119 121 122 123 125 127 128

Sma barn.indd 8

11.03.2020 13:50:28

innhold

KAPITTEL 6 HVORDAN SKAL PERSONALET OPPDAGE BARN SOM UTSETTES FOR OMSORGSSVIKT? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Signaler på omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skal personalet vurdere barnas signaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mestringsstrategier hos små barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 136 137 139

DEL III ARBEID MED SÅRBARE BARN I BARNEHAGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141

KAPITTEL 7 UTVIKLING AV RELASJONSKOMPETANSE I PERSONALGRUPPER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeid med refleksjon i personalgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonssirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjonssirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Toleransevindu-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 8 PRAKTISK ARBEID MED BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan går det med barna? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for en fast primærkontakt/tilknytningsperson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for kompenserende tilknytningsrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for systematisk arbeid med lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilrettelegging av lek i mindre grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rollelek/dramalek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med sosiale historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for støtte i følelsesregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for stabilitet og sammenheng i hverdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for systematiske samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av refleksjonssirkelen i møte med sårbare barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

142 143 146 148 150 151 153

154 155 159 164 166 169 171 174 178 180 184 186 187

Sma barn.indd 9

11.03.2020 13:50:28

innhold

DEL IV SAMARBEID MED FORELDRE OG ANDRE HJELPEINSTANSER OM SÅRBARE BARN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 9 SAMARBEID MED FORELDRE

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forutsetninger for godt foreldresamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike faser i foreldresamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 1: Første kontakt med foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 2: Ordinære foreldresamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 3: Fra undring til bekymring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan håndtere «utfordrende» samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike roller i «utfordrende» samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike faser i «utfordrende» samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forberedelser og oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når følelsene tar over for foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når følelsene tar over for profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temafasen/arbeidsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterarbeid med egenevaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av refleksjonssirkelen i samarbeid med foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 10 TVERRETATLIG SAMARBEID OM SÅRBARE BARN OG FORELDRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189 190 191 194 194 195 199 200 202 204 204 205 207 211 215 216 218 220

Modellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med helsestasjonstjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med barneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tiltaksplan i barnehagen ved vurdering av bekymring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bekymringsmelding til barneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mal for bekymringsmelding til barneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon i tverretatlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 223 226 228 230 232 233 234 238

VEIEN VIDERE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

239

REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

242

OM FORFATTEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

252

Sma barn.indd 10

11.03.2020 13:50:28

Innledning Livsmestring og helse er kommet inn som et nytt område i Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold (KD, 2017). Her fremheves det at barnehagen skal ha en helsefremmende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Det innebærer å fokusere både på barns fysiske og psykiske helse i barnehagen. I arbeidet med psykisk helse blir det å styrke barns trivsel, mestring, livsglede og følelse av egenverd sentralt (Størksen, 2018). Videre krever rammeplanen at de ansatte skal være oppmerksomme på at barn kan utsettes for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og de må vite hvordan dette kan forebygges og oppdages (KD, 2017). Barneloven § 19 omhandler barns rett til beskyttelse mot alle former for fysiske og psykiske overgrep, vanskjøtsel, seksuelle overgrep eller andre former for mishandling fra barnets omsorgspersoner, og dette må stå sentralt i barnehagens arbeid med tematikken. Samtlige ansatte i barnehagen må vite hva som ligger i disse begrepene, og snakke sammen om hvordan de skal arbeide med å fange opp barn i sårbare livssituasjoner og iverksette nødvendige tiltak for barn og foreldre. Det er dette som er hovedtema for denne boken. Barnehagen er den arenaen som over tid møter så å si alle barn i aldersgruppen 1–5 år og deres foreldre, og barnehageansatte står i en særstilling når det gjelder å få informasjon om og observere barnas omsorgs- og livssituasjon. I 2018 gikk 91,7 % av barna i denne aldersgruppen i barnehagen. 73,2 % av

Sma barn.indd 11

11.03.2020 13:50:28

innledning

ettåringene og 93,2 % av alle toåringer går nå i barnehage (SSB, 2019). Det synliggjør barnehagens rolle og funksjon i samfunnet rundt små barn og deres familie. Arne Holte (2016) trekker frem barnehagen og skolen som de viktigste offentlige arenaene for å bygge opp, utvikle og opprettholde psykisk helse for alle barn, og skriver at gode barnehager virker forebyggende for senere psykiske helseproblemer. Han viser til den norske Mor og barn-under søkelsen. Den har blant annet sett på psykisk helse hos barn ved 1 ½ år og 3 år. Undersøkelsen finner at barn fra lavinntektsfamilier er ekstra sårbare for å utvikle symptomer på angst og depresjon. Når økonomien i disse familiene blir strammere, øker symptomene hos barna, men ikke dersom barna går i en god barnehage. Det viser at gode barnehager har en viktig forebyggende funksjon i å utjevne sosiale forskjeller i sårbarhet for psykiske helseproblemer, og da særlig internaliserte vansker hos barna (Holte, 2016; Zachrisson & Dearing, 2015). I Stortingsmelding nr. 6 (2019–20) Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, vektlegges behov for å jobbe helhetlig med kvalitet i hele utdanningssystemet. Det er for store kvalitetsforskjeller, og det får konsekvenser for arbeidet med tidlig innsats. Dette arbeidet starter i barnehagen, og det fokuseres mer på betydningen av grunnlaget som legges tidlig i barns utvikling. Å bidra til at alle barn får en god start på livet, er det mest sentrale i det forebyggende arbeidet. Fokus på kvalitet i det pedagogiske arbeidet skal bidra til å sikre et godt utgangspunkt for alle barn. I tillegg løftes betydningen av å legge mer til rette for tverretatlig innsats rundt barn der de er og ut fra deres behov. De ulike hjelpeinstansene skal utgjøre «laget» rundt barna, og kunne bistå med tverretatlig tidlig innsats. Rammebetingelser for tettere tverretatlig innsats må endres, slik at tjenestene kan jobbe tettere sammen for å gi alle barn et inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø. Barnehagens samarbeid med helsestasjonen, barneverntjenesten, PP-tjenesten er sentralt i arbeidet med tidlig innsats og forebyggende arbeid.

Sma barn.indd 12

11.03.2020 13:50:28

innledning

Denne stortingsmeldingen ses i sammenheng med Stortingsmelding 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Her beskrives barnehagens forebyggende funksjon i samfunnet. Personalet skal arbeide for at alle barn, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og familiebakgrunn, skal oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal også bidra til å redusere reproduksjon av sosiale forskjeller ved at utdanningssystemet blir i bedre stand til å kompensere for sosiale ulikheter. Det vil bidra til at muligheten for å lykkes blir mer likt fordelt. Tidlig innsats og en god start blir regnet for å være en av flere viktige forutsetninger for sosial utjevning. Andre sentrale stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet om tidlig innsats er Stortingsmelding nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring. Her fremheves det at personalet i barnehagen ofte har inntatt en vente-og-se-holdning ved bekymring, og at det er behov for økt kompetanseutvikling. Tidlig innsats blir introdusert som strategi for videre arbeid i feltet. Stortingsmelding nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen fremhever retten til barnehageplass for alle barn, og at det skal satses på økt kompetanse og kvalitet i alle barnehager. Ideen om forebygging står sterkt i den nordiske velferdsmodellen. Det innebærer en ansvarlig helhetspedagogikk med et bevisst forhold til barns læring og til miljø- og systemfaktorer i og utenfor barnehagen (Befring, Næss & Tangen, 2019). Den forebyggende innsatsen deles ofte inn i tre ulike nivåer: universell, selektiv og indikert forebygging. • Universell forebygging er tiltak som skal hindre at problemer oppstår, og retter seg til hele befolkningsgrupper. Barnehagen har dermed en forebyggende funksjon for alle barn når det er slik at nesten alle barn går i barnehagen. • Selektiv forebygging retter seg mot grupper med spesielle behov, der hensikten er å identifisere risikofaktorer tidlig og hindre at de utvikler seg videre. Det vil i denne sammenheng være barnehagens rolle å fange opp og sette inn tiltak overfor barn som lever i sårbare livssituasjoner.

Sma barn.indd 13

11.03.2020 13:50:28

innledning

• Indikert forebygging skal bidra til å redusere konsekvensene av de problemer som allerede har oppstått (Haug, 2019). Her blir barnehagens arbeid med barna i barnehagen viktig, i tillegg til å være en aktiv sam arbeidspartner i tverretatlig samarbeid rundt barn og familie. Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, skrev et kampskrift for barns rettigheter med tittel: «Du ser det ikke før du tror det» (Thorkildsen, 2015). Hun tar her et oppgjør med tabukultur og diagnosesamfunnet, og fremhever behovet for økt kompetanse om vold, overgrep og omsorgssvikt i utdanningssektoren. Kripos (2017) har utviklet informasjonsmateriell til voksne som jobber med barn på ulike arenaer. Deres hovedbudskap til de voksne er at de må våge å tro på det verste som barn forteller. Dersom de voksne tenker at det barnet forteller, er så ille at det ikke kan være mulig at det har skjedd, så ser de det ikke heller. Det fører til at barns lidelser og smerte ikke blir fanget opp, fordi de ikke har noen voksne de kan gå til med sine opplevelser. Kripos oppfordrer voksne som jobber med barn, til å bli tøffere til å ta imot barns budskap og melde ifra om det til politiet eller barneverntjenesten. Redd Barna har også utviklet en kampanje og informasjonsmateriell til alle voksne rundt barn, med samme slagord: «Du ser det ikke før du tror det» (Redd Barna, 2018). Barnehagen trekkes frem som en viktig aktør i det forebyggende arbeidet og for å komme inn med tidlig innsats så raskt som mulig. Dette vil bidra til å bedre barns utviklingsmuligheter og oppvekstbetingelser.

Omfang Det er flere ulike begreper som brukes for å definere omsorgssvikt, noe som også gjenspeiles i undersøkelser for å kartlegge omfanget av barn og unge som utsettes for dette i oppveksten. Kompleksitet i problematikken vises også ved at de fleste barn utsettes for flere former for omsorgssvikt i samme periode. I kartlegginger av forekomst brukes ofte spørreskjemaundersøkelser til ungdom og voksne, som så skal rapportere om erfaringer med omsorgssvikt

Sma barn.indd 14

11.03.2020 13:50:28

innledning

i oppveksten. Dette gjør det utfordrende å få god oversikt over hvor mange små barn som utsettes for omsorgssvikt. Øyvind Kvello har gjennomgått et stort materiale av både internasjonale studier og undersøkelser fra Norge om omfang av omsorgssvikt, mishandling, familievold og seksuelle overgrep. Ut fra disse resultatene stipulerer han at 15–20 % av norske barn opplever dette i oppveksten, når vide definisjoner av begrepene anvendes. Barn regnes i disse studiene for aldersgruppen 0–18 år. 5–7 % av barna lever i en så sårbar situasjon over tid at de har behov for hjelp og bistand fra barneverntjenesten (Kvello, 2018). Resultater fra internasjonale undersøkelser viser at barn som utsettes for omsorgssvikt, vil oppleve dette i varierende grad og omfang opp gjennom oppveksten. Det fremheves at alvorlighetsgraden og omfanget av omsorgssvikt er størst for barn under 3 år og i en periode i ungdomsalderen (Kvello, 2010a). Statistikk om barneverntjenesten viser at de fikk inn totalt 57 013 meldinger i 2018, som utgjør 4 % av barnebefolkningen 0–17 år (SSB, 2019). 5615 av meldingene gjaldt barn i aldersgruppen 0–2 år, og 7820 gjaldt barn 3–5 år. For aldersgruppen 0–2 år ble det iverksatt tiltak for 3066 av barna, der 2704 fikk hjelpetiltak i hjemmet og 362 fikk omsorgstiltak utenfor hjemmet (omsorgsovertakelser der barna plasseres i fosterhjem). For barn i alders gruppen 3–5 år ble det satt inn tiltak for 6355 barn. 5437 barn fikk hjelpetiltak, mens 918 barn fikk omsorgstiltak. Hvem er det som melder bekymringer til barneverntjenesten om små barn? Barneverntjenesten er selv melder i 26,6 % av tilfellene knyttet til barn i alder 0–2 år og 18 % av meldingene for barn 3–5 år. Det er også en del foreldre som selv tar kontakt med barneverntjenesten, 7,9 % for barn i aldersgruppen 0–2 år og 9,6 % for barn i alder 3–5 år (SSB, 2019). For hele aldersgruppen 0–5 år kommer 5,3 % av meldingene fra barnehagen. Når meldingene sees på i forhold til alder, så kommer barnehagen med 21 % av meldingene for barn i alderen 3–5 år. Barnehagen er den viktigste melder for denne aldersgruppen. Da har barna gått i barnehagen en stund, og personalet har blitt kjent med barn og foreldre. Personalet i barnehagen melder mest ifra om

Sma barn.indd 15

11.03.2020 13:50:28

innledning

bekymring for vold i hjemmet eller fysiske overgrep (36 %). Også en høyere andel av bekymringene fra barnehagen handler om mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep (Bufdir, 2019). De fleste barn begynner ikke i barnehagen før 1 års alder, så det er andre aktører som er tettere på barn og familie det første året, som for eksempel helsestasjonen. De står for 9,3 % av meldingene knyttet til aldersgruppen 0–2 år og 4,7 % av meldingene for aldersgruppen 3–5 år (SSB, 2019). Det er sendt inn færrest meldinger for aldersgruppen 0–2 år, noe som under streker betydningen av samarbeid mellom helsestasjonen og barnehagen for å oppdage og melde ifra om bekymring tidligere. I 2019 gjennomførte Kripos en gjennomgang av 90 straffesaker om alvorlig vold mot små barn under 4 år (Kripos, 2019). Over halvparten av barna i utvalget var 5 måneder eller yngre da skaden ble avdekket, og en fjerdedel av barna var under 2 måneder. De vanligste skader hos barna var ulike former for bruddskader, inkludert brudd på hodeskallen, etterfulgt av hodeskader som antas å skyldes voldsom risting av barnet. En tredjedel av barna hadde en form for helseproblem, enten en medfødt sykdom eller vansker knyttet til søvn, gråt og matinntak. I all hovedsak er det barnets egne foreldre som er anmeldt for å ha utøvd volden. De var i alderen 19–47 år og nesten halv parten over 30 år. En tredjedel av foreldrene befinner seg utenfor arbeidslivet. Over halvparten har en påvist diagnose og/eller en annen form for fysisk eller psykisk helseproblem. 43 % av de anmeldte har tidligere vært anmeldt i en straffesak. Noen få av dem har en relativt omfattende straffehistorikk. Omtrent like mange mødre som fedre er anmeldt. Det er nesten alltid foreldrene som tar barnet med til lege eller legevakt. Helsepersonell varsler deretter politiet om mistanke om påført vold. I bare 2 av de 90 anmeldte sakene ble skaden avdekket gjennom en ordinær helseundersøkelse på en helsestasjon. I 2019 kom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVST) med en rapport fra en nasjonal kartlegging om ungdoms erfaringer med vold, overgrep og omsorgssvikt i oppveksten. 9240 ungdommer i alderen

Sma barn.indd 16

11.03.2020 13:50:28

innledning

12–16 år deltok i undersøkelsen. Hovedfunn fra denne studien viser at barn og ungdom er en sårbar gruppe, som er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep. Resultatene fra undersøkelsen viser at 1 av 20 har opplevd fysisk vold i form av å bli slått med en hard gjenstand, blitt banket opp eller sparket. 1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk vold som lugging, slag eller klaps eller klyping. Jenter rapporterte å ha blitt utsatt for flere typer vold enn det guttene rapporterte om. Over halvparten av dem som hadde vært utsatt for fysiske overgrep, hadde også vært utsatt for psykiske overgrep. Alvorlig fysisk vold starter tidligere i barnets oppvekst. Risikofaktorer som henger sammen med dette, er familiens økonomi, rusproblemer, psykiske vansker og at foreldre med innvandrerbakgrunn er sterkere knyttet til alvorlig fysisk vold sammenlignet med andre grupper. Ca. 1 av 5 rapporterer at de har opplevd psykisk vold fra foreldrene. Det innebærer gjentatte psykiske krenkelser. Flere jenter enn gutter opplever psykisk vold hjemme. Ca. 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen i oppveksten. 1 av 4 oppga at overgriper var en av de voksne hjemme. I rapporten påpekes det at de fleste oppga at de seksuelle overgrepene inntraff i ungdomstiden, men at det også er flere som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. I denne undersøkelsen er det bare 1 av 5 som har opplevd vold eller overgrep, som har vært i kontakt med hjelpe apparatet i forbindelse med sine erfaringer. Hovedårsakene til at de ikke ville fortelle noen om det de hadde vært utsatt for, var følelsen av skyld, skam og redsel for at andre skulle få vite om det og at barneverntjenesten skulle kobles inn. Resultatene fra denne rapporten tydeliggjør behovet for å styrke det forebyggende arbeidet. Det krever at det blir prioritert fra de som tar beslutninger på statlig og kommunalt plan. I tillegg er det behov for videre forskning (Hafstad & Augusti, 2019). De siste årene har det kommet flere meldinger og rapporter som omhandler barn som vokser opp i familier der minst én av foreldrene strever med psykiske lidelser eller rusmisbruk. To av disse er Folkehelseinstituttets rapport 2011:4

Sma barn.indd 17

11.03.2020 13:50:28

innledning

Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk og Stortingsmelding 30 (2011–2012) Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk. Her dokumenteres det at ca. 450 000 barn i Norge lever i familier der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse eller misbruker alkohol. Barnebefolkningen regnes fra 0–18 år, og utgjør ca. 1,1 millioner barn. Av disse 450 000 har 290 000 barn foreldre med mer alvorlige lidelser. 135 000 av disse barna har foreldre med alvorlige lidelser, som påvirker deres daglige fungering, og kan føre til at barna opplever vansker knyttet til foreldrenes psykiske tilstand. 115 000 utgjør barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser, og 30 000 barn har foreldre med alvorlig alkoholmisbruk. Tallene viser overlappende tematikk, som vil si at noen barn har foreldre som både strever med psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Dette utgjør en dobbelt risiko (Kvello, 2018). Det er likevel viktig å huske på at det er mange faktorer som påvirker utfall for barna. Alle er forskjellige, og noen barn vil klare seg bra selv om de har foreldre med alvorlige lidelser (Torvik & Rognmo, 2011). NOU (2017: 12) Svikt og svik presenterer barnevoldsutvalgets gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Noen av funnene peker på at kunnskapsgrunnlaget til voksne om barn og vold, overgrep og omsorgssvikt, ikke er godt nok, foreldrenes sårbarheter ble ikke fanget opp eller de ble undervurdert, og det er svikt i samarbeidet mellom ulike tjenester rundt sårbare barn og familier. Utvalget kommer med en rekke forslag til tiltak. Det dreier seg om • å øke kunnskapsgrunnlaget hos voksne som står rundt barn, om vold, overgrep og omsorgssvikt • om hva barn og unge selv skal lære om tematikken • om at foreldre og samfunnet rundt får vite mer om hvilke konsekvenser vold, overgrep og omsorgssvikt får for barns utvikling • om hvordan det tverretatlige samarbeidet mellom tjenester må styrkes Det er et ønske at denne boken kan bidra til økt kunnskap og handlingskompetanse hos ansatte i barnehager om sårbare barn. Det tverretatlige

Sma barn.indd 18

11.03.2020 13:50:28

innledning

samarbeidet med foreldre, helsestasjonstjenesten, barneverntjenesten og andre hjelpeinstanser blir også vektlagt i boken, som en viktig brikke i det helhetlige arbeidet rundt sårbare barn og familier.

Bokens oppbygging Boken er inndelt i fire deler. Hvert kapittel avsluttes med oppgaver anbefalt til bruk i videre refleksjon i personalgrupper. Del I retter hovedfokus mot perspektiver på barns utvikling og grunnleggende behov. Dette utgjør det teoretiske rammeverket for boken, og utgjør «grunnmuren» i det pedagogiske arbeidet for alle barn, som det videre arbeidet med sårbare barn bygger på. I kapittel 1 er temaet små barns utvikling. Her kan du lese om små barns utvikling, samspill, tilknytning, mentalisering, individuelle forskjeller i temperament og om separasjoner og brudd i samspill. Kapittel 2 omhandler hvordan hjernen utvikles i nære relasjoner. Sentrale temaer som utdypes, er hvordan stress påvirker en hjerne i utvikling, og om barns behov for følelsesmessig reguleringsstøtte fra nære voksne. Toleransevindu-modellen presenteres, som et verktøy for voksne til å forstå barns emosjonelle aktivering i ulike situasjoner og hvordan de trenger å bli møtt. Kapittel 3 omhandler tilknytningsbasert pedagogikk i barnehagen. Det omfatter arbeid med omsorgsrelasjoner, primærkontakter, refleksjon og mentalisering i personalgrupper ved hjelp av Trygghetssirkelen, arbeid med lek og følelsesbevissthet. Del II tar for seg hvem de sårbare i barnehagen er. Hvilke omsorgsbetingelser barn vokser opp under, og hvordan det påvirker deres videre utvikling, er hovedtematikk i denne delen. Kapittel 4 beskriver omsorgsbegrepet og tematiserer god nok omsorg og når omsorgen ikke er god nok. I kapittel 5 er temaet barn i risikofylte

Sma barn.indd 19

11.03.2020 13:50:28

innledning

omsorgssituasjoner. Her blir de ulike former for omsorgssvikt presentert, samtidig som kompleksiteten i tematikken fremheves. Del III tar for seg arbeidet med de sårbare barna i barnehagen. Dette er den delen som handler om tiltak i barnehagen. Tiltakene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i boken, og kan anvendes isolert sett. Det er ikke en «oppskrift» på hvordan personalet skal arbeide, for det finnes ikke, men er en «idébank» som er bygget opp over mange års arbeid med sårbare barn i barnehagen. Når det arbeides systematisk med disse tiltakene over tid, vil det føre til positiv endring for barn og ansatte i barnehagen. Det krever tett samarbeid innad i personalet, fleksibilitet og endringsvilje! Kapittel 6 tar for seg hvordan personalet skal fange opp de sårbare barna, hvilke signaler og mestringsstrategier barn bruker i sin hverdag, og overlevelsesstrategier hos foreldre og profesjonelle. I kapittel 7 er voksnes relasjonskompetanse og metodikk i arbeid med refleksjon i personalgrupper sentralt. Kapittel 8 presenterer konkrete tiltak for systematisk arbeid over tid med sårbare barn i barnehagen. Del IV omhandler samarbeid med foreldre og andre hjelpeinstanser rundt sårbare barn og familier. Hvordan personalet samarbeider med foreldre, og når og hvordan de skal ta opp undring over og bekymringer for barn, blir sentralt for å innlede det tverretatlige samarbeidet. Helsestasjonen og barneverntjenesten trekkes frem som sentrale samarbeidspartnere rundt sårbare barn og foreldre. Det er behov for tettere samarbeid og å bli bedre kjent med hverandre som samarbeidspartnere. I kapittel 9 beskrives samarbeidet med foreldre i ulike faser, fra ordinære samtaler til «utfordrende» samtaler. Hvordan foreldre og profesjonelle bruker ulike overlevelsesstrategier når det oppstår utfordringer, er også et tema i dette kapittelet. Kapittel 10 handler om tverretatlig samarbeid rundt barn og foreldre. Hvordan barnehagen kan samarbeide med helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten er hovedtema i kapittelet. Modell for bedre tverrfaglig innsats (BTI) presenteres her, i tillegg til tiltaksplaner og mal for bekymringsmelding til barneverntjenesten. Fokus i kapittelet er hvordan barnehagen kan arbeide tettere med helsestasjonen

Sma barn.indd 20

11.03.2020 13:50:28

innledning

og barneverntjenesten for å gi god hjelp på et tidlig tidspunkt og gi barna beskyttelse. Boken avsluttes med et kapittel om hvordan personalet i barnehagen kan arbeide systematisk med temaene i denne boken. Det er nødvendig å arbeide sammen som personalgruppe over tid med tematikken for å endre sin praksis i møte med barn, foreldre og andre samarbeidspartnere. Hvordan dette kan organiseres, og forslag på andre bøker som handler om små barn i vanskelige livssituasjoner, blir presentert her. Det er mitt ønske at boken skal bidra til økt handlingskompetanse hos personalet i møte med sårbare barn, foreldre i barnehagen. Tidlig tverretatlig innsats rundt barnehagens arbeid med barna, kan bidra til bedre utviklings- og oppvekstbetingelser for små barn. Her har de ansatte i barnehagen «verdens viktigste jobb» med å oppdage, fange opp og hjelpe sårbare barn i vanskelige livssituasjoner.

Sma barn.indd 21

11.03.2020 13:50:28