BARN, LITTERATUR OG LIVSMESTRING
Barnelitteratur_2020.indd 1
09.01.2020 13:43:31
Barnelitteratur_2020.indd 2
09.01.2020 13:43:31
Signy Marie Kværneng Stoltenberg
BARN, LITTERATUR OG LIVSMESTRING Den skjønnlitterære fortellingens betydning for barns utvikling
KF
Barnelitteratur_2020.indd 3
09.01.2020 13:43:31
© 2020 KF (Kommuneforlaget AS), Oslo 1. utgave, 1. opplag 2020 Omslagsillustrasjon: © 2018 Hilde Grønstad Sunde – hildegsunde.no: «Skjør grein» Omslag: Have a Book Sats: Have a Book Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde AS ISBN: 978-82-446-2223-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no
Barnelitteratur_2020.indd 4
09.01.2020 13:43:31
Ett barn ensamt med sin bok skapar sig någonstans inne i själens hemliga rum egna bilder, som överträffar allt annat. Sådana bilder är nödvändiga för människan. Den dag barnens fantasi inte längre orkar skapa dem, den dagen blir mänskligheten fattig. Allt stort som skedde i världen, skedde först i någon människas fantasi, och hur morgondagens värld ska se ut beror till stor del på det mått av inbillningskraft som finns hos de där som just nu håller på att lära sig läsa. Därför behöver barnen böcker. Astrid Lindgren, 19581
Barnelitteratur_2020.indd 5
09.01.2020 13:43:31
Barnelitteratur_2020.indd 6
09.01.2020 13:43:31
Innhold BØKENE BRUSER! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Fortellingen i fokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fram for mangfoldet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Illustrasjonenes plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bokas oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 KAPITTEL 1
BARNETS MØTE MED BOKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Psykologisk teori og tankegods Mulighetenes rom – lek og symbolisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Lek og symbolisering i møte med fortellingen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Å dele indre tilstander – mentalisering og intersubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Mentalisering og intersubjektivitet i møte med fortellingen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Les for meg! Å lese høyt – å dele fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 En lekende innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 En lyttende innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Rammer og regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Konturer av leseprosjekter i barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Litterære samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Referanser for videre fordypning i leseprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 7
Barnelitteratur_2020.indd 7
09.01.2020 13:43:31
innhold
KAPITTEL 2
GJENKJENNELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Gjenkjennelse i følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Gjenkjennelse i tanker og forestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Fra det allmenne til det genuint personlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Bøker som er behandlet i dette kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 TEMABRØNN
DØDEN – NÅR BRUSET STILNER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 KAPITTEL 3
UTVIDELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
105
Gjentakelse, rytme og regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Lekens utvidelseskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Den proksimale utviklingssone − å ta det lille skrittet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Humor og latter som utvidende kraft .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Å bli større enn seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Bøker som er behandlet i dette kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 KAPITTEL 4
SELVBIOGRAFISKE FORTELLINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Den selvbiografiske fortellingens betydning i menneskers liv . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Selvbiografiske fortellinger kommer til uttrykk i møte med litteratur .. . . . . . 137 Identitetsstyrkende selvfortellinger .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Å lytte med et åpent øre − og lytte igjen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Bøker som er behandlet i dette kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
8
Barnelitteratur_2020.indd 8
09.01.2020 13:43:31
innhold
TEMABRØNN
KJÆRLIGHET − NÅR DET BRUSER MELLOM TO .. . . .
155
KAPITTEL 5
BARNET, LITTERATUREN OG DET MENNESKELIGE SLEKTSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173
Når jeg ser gjennom dine øyne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Et menneskelig slektskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 En fredsbevarende forestillingsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Fortellinger er som speil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Fortellinger som tøyer forestillingsevnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Vi trenger flere «innsidefortellinger»! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Å bli vekket. Å bli utfordret .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Bøker som er behandlet i dette kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195
SKJØNNLITTERATUR OG LIVSMESTRING . . . . . . . . . . . . . . .
197
REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 SLUTTNOTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
217
OM FORFATTEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
218
9
Barnelitteratur_2020.indd 9
09.01.2020 13:43:31
Ă˜ya Š 2019 Eli Hovdenak / Bono
Barnelitteratur_2020.indd 10
09.01.2020 13:43:34
Bøkene bruser! «Det var det!» utbryter han jeg leser for. Midt i fortellingen. Midt i det mest spennende oppslaget. Der dragen beseires. Min boklige turkamerat på fire år reiser seg og strener mot skuffen der alle erobringene hans bor: pinner, skruer, korker, steiner, rask. Så ser jeg den bøyde nakken hans. Hører den konsentrerte pusten. Han er nok langt borte fra det han og jeg nettopp delte. Litt motvillig innser jeg at heller ikke denne gangen fant jeg en fortelling som engasjerte tilstrekkelig. Han stiller visst noe opp der nede i skuffen. Noe slår og gnisser mot noe annet. En svak knirkelyd fra halsen hans. Et lite stønn. «… Du lurte deg inn der …», hvisker han til en eller annen i det svakt opplyste skufferommet. «For der var det slåsskamp! … Den … DRAGEN! … Du lurte deg innpå´n bakfra …» Stemmen hans er fjern. Den kommer fra en verden langt av sted.
11
Barnelitteratur_2020.indd 11
09.01.2020 13:43:34
bøkene bruser!
Å lese sammen med barn er som å reise sammen, sier Gro Dahle (Rhedin, Eriksson og Eriksson, 2013). Vi reiser med hverandre gjennom fortellingen og språket. Voksne leser gjerne bøkene rett igjennom, fra venstre mot høyre, for slik har vi lært det. Barnet leser på en helt annen måte: anarkistisk, som lovløse fribyttere kaster de fra seg boken etter ett oppslag, som banditter starter de midt i […] finner sin egen fortelling […], frigjør seg fra teksten og lar bildene lede dem på avveie […], vilt og rått og uten skrupler […] uten regler, uten fasit. For det finnes ingen fasit, det finnes bare muligheter […] (Ibid., side 136. Forfatters oversettelse fra svensk.)
Boka du nå har foran deg, er ment som en hyllest til den skjønnlitterære barne boka. Den er skrevet som en påminnelse om barnets skapende kraft i møte med fortellinger. Den er skrevet for at vi som leser for barn, skal få øye på hvordan barn fanger inn fortellinger, og hvordan de leker med dem. Hvordan de kan skape noe nytt av dem. Noe som er helt deres eget. Jeg som har skrevet boka, ønsker å trekke dette fenomenet videre, opp fra skuf fen med skruer og pinner. Jeg ønsker å løfte fram hvordan skjønnlitterære for tellinger kan bidra til å fostre selvstendig tenkende mennesker, med evne til refleksjon og innlevelse i eget og andres liv. Jeg henvender meg til alle som har mulighet til å lese for og med barn: i lese stunder i barnehagen, i klasserommet, ved sengekanten, i bussen, på flyplassen. Og mange andre steder. Jeg ønsker å tenne en gnist. Gnist til å lese for barn. Likt og ulikt, bredt og variert, kjent og ukjent. Lese bildebøker også for større barn og lese for dem så lenge de orker å høre på.
12
Barnelitteratur_2020.indd 12
09.01.2020 13:43:34
bøkene bruser!
Boka er skrevet til voksne som sitter med muligheten til å åpne en verden av fortellinger for barn, slik at barna også kan inspireres til å lese selv. Er flammen først tent, skal det mye til for å slukke den.
Bakgrunn Mitt engasjement i den skjønnlitterære fortellingen har flere kilder. Først er det erindringen av selv å ha blitt lest for. Folkeeventyr og myter ligger som en mystisk klangbunn; det fæle og ondskapsfulle, lysningen, hjelpen og det vakre. Som helt liten nøt jeg munter logikk og nyskapende møter blant innbyggerne i Hundremeterskogen. Blant flere verdensåpnere lyser Astrid Lindgrens forfatterskap. Jeg reflekterte ikke over dybdene i fortellingene hennes den gan gen. Men jeg var skremt av ridder Cato, og lidelsen i Klungerdalen gjorde inn trykk. Brødrene Løvehjerte ble en gang lest for meg da jeg var syk. Feberen herjet, og jeg var ustanselig tørst. I elva nedenfor Karmafossen badet Jonathan og Kavring. Det sildrende, kalde, rene vannet fylte sansene mine. Slik kan jeg tegne et lite riss av mine første møter med litteraturen. Dine første møter er sikkert andre. Ta en snartur bakover! Finnes det en fortelling du hus ker spesielt godt? Kan du fange inn opplevelsen av å skape dine egne bilder, rom og veier i møte med historier som ble fortalt deg? Det er denne enestående evnen til medskaping hos barnet, hos mennesket, som er en av de viktigste ledesnorene i denne boka.
Lindgren, A. (2018). Brødrene Løvehjerte. Cappelen Damm.
Mitt eget engasjement ble tydeligere og annerledes da jeg fikk egne barn og begynte å lese for dem. I starten befant jeg meg i ingenmannsland. Jeg følte meg utilpass i møte med det jeg ofte oppfattet som påtrengende bråk, ikke bare i bestselgerne i bokhandelen, men også i de andre kulturkanalene som fant veien til oss. Langt på vei opplevde jeg formidlingen av fortellinger til barn 13
Barnelitteratur_2020.indd 13
09.01.2020 13:43:34
bøkene bruser!
som hastig, lettvinn og overflatisk. Som om den ikke forventet noe av mot takeren. Som om den var ferdig tenkt og ferdig følt. Som fast food. Stivbeint klamret jeg meg til litterære klassikere. Samtidig ante det meg at rett bakom bråket fantes det noe annet. Så jeg begynte å lete. Og jeg begynte å finne. I 2011 skrev jeg en artikkel om nyere skjønnlitteratur for barn (Stoltenberg, 2012). I den forbindelse fikk jeg mulighet til å intervjue elever i en 4.-klasse om utvalgte barnebøker. I utgangspunktet stilte jeg spørsmål som: «Hvilke av bøkene interesserer deg?» «Hva synes du den handler om?» «Ble du nysgjer rig på noe?» Intervjuene utviklet seg til åpne samtaler med rom for barnas refleksjoner og assosiasjonssprang. Et helt univers foldet seg ut for meg i denne perioden. Mangfoldet, dybdene og styrken i nyere barnelitteratur kom til syne og bredte seg som en ildebrann – bøkene bruste! Det mest slående var like vel hvor åpne, oppmerksomme og nyskapende barna var i møte med litterære tekster. Ikke bare moret de seg over det lattervekkende og lot seg drive med av underholdende historier. De gikk også søkende og fordomsfritt inn i tvetydige og urovekkende tekster på en måte som lot meg stå overrasket tilbake.2 Jeg har vært med på lesestunder i barnehager, skoler og bibliotek. Jeg har snak ket med yngre og eldre barn om deres opplevelser og tanker rundt bøker de leser. Uttalelsene som farger denne teksten, er hentet fra disse, for meg, svært stimulerende samtalene.3 Mitt fag er psykologi. I løpet av de siste tjue årene har jeg arbeidet i utred nings- og behandlingsvirksomhet, og har daglig møtt barn og familier i vans kelige livsperioder. Min arbeidshverdag handler om å søke å forstå og hjelpe barn som lever i konfliktfylte familier, som har en belastende barnehage- eller
14
Barnelitteratur_2020.indd 14
09.01.2020 13:43:34
bøkene bruser!
skolehverdag, som har opplevd omsorgssvikt og traumatiske hendelser. Jevnlig møter jeg barn som strever med tvangstanker og tvangshandlinger, barn som har vansker med å regulere egne følelser og egen oppmerksomhet, engstelige barn, deprimerte barn og barn i sorg. Fra tid til annen kan det å snakke om eller lese skjønnlitterære fortellinger sammen, være en fin inngangsport til å komme i dialog med barn som tren ger hjelp. Slike fortellinger byr dessuten på rike muligheter til å se mennesker og situasjoner fra nye synsvinkler, få øye på uventede løsninger og andre veier å gå. Det finnes en del skjønnlitterære tekster som spesifikt omhandler ulike psy kiske vansker og livsbelastninger barn kan kjenne seg igjen i.4 De kan med fordel benyttes i barnehager, skoler, kommunal helsetjeneste og behandling innenfor spesialisthelsetjenesten, fordi de kan alminneliggjøre reaksjoner og forklare sammenhenger mellom erfaring, følelse, tanke og handling. Jeg kom mer ikke til å diskutere slike tekster her. Mitt perspektiv er allmennpsykologisk, og jeg skriver om møter mellom barn flest og skjønnlitterære fortellinger. Barnebøkenes verden befinner seg et godt stykke fra min polikliniske behand lingshverdag. Men psykologien som fag har fulgt meg også i arbeidet med barnebøkene. Jeg har erfart at utviklingspsykologisk teori og tankegods kan være nyttige rammer når en forsøker å forstå barnets møte med skjønn litteraturen. Til tider har jeg også hatt morsomme opplevelser av å anvende faget på nye måter. For eksempel har jeg lekt med tanken om at forholdet mel lom barnet og boka kan ha kvaliteter som minner om dem vi finner i forhold mellom mennesker. Jeg har vært, og er stadig, på en faglig oppdagelsesreise. Håpet er at du som leser slår følge med meg!
15
Barnelitteratur_2020.indd 15
09.01.2020 13:43:34
bøkene bruser!
Fortellingen i fokus Begrepet fortelling fortjener innledningsvis litt plass og noen flere ord. I denne boka kommer du til å treffe på mange skjønnlitterære fortellinger. Du får små og større glimt inn i bøker du kan låne på biblioteket eller kjøpe i bokhandelen. Noe av hensikten er nettopp å gi deg potensielt nyttige barneboktips. Enda bedre ville det være hvis lesingen gir deg lyst til å lete videre, til å finne andre fortellinger enn de jeg presenterer her. Det utkommer over tusen barnebøker i Norge årlig, så det er nok å ta av (Norsk barnebokinstitutt, 2017)! Kanskje vil du også sitte igjen med en klarere fornemmelse av hvordan du vil lete, og hvordan du vil innvie barn i det du finner. Fortellingen er et nokså dyptloddende fenomen, når en tenker etter. Du kom mer i denne boka til å støte på refleksjoner om at barnet ikke bare tar imot fortellinger, men også skaper fortellinger. Skaper fortellinger om seg selv og sitt liv. Ja, ikke bare barnet gjør det. Flere sentrale tenkere har hevdet at vi alle, stort sett uten å tenke over det, systematiserer våre opplevelser og erfaringer i fortellinger. At vi ikke kan unngå å gjøre det. Vi er født inn i verden som historiefortellere. Det er gjennom fortellinger vi er i stand til å huske det som har hendt oss, og til å skape mening i mylderet. En sentral utforskning i denne boka er hvordan den skjønnlitterære fortellin gen kan gi næring til, styrke og utvide de fortellingene barnet bærer om seg selv og sitt eget liv. Fiksjonen insisterer nærmest på at leseren tar i bruk sitt indre liv for å forstå og finne mening i det som formidles. Den henvender seg direkte til leserens subjektive erfaring. Fiksjonen kan uroe, dytte, begeistre, provosere og skjerpe. Den tilbyr rom der leseren kan eksperimentere med sine egne broer, sammenhenger og forbindelser. I skjønnlitterære fortellinger er jordsmonnet rikt for å skape og gjenskape leserens fortellinger om seg selv.
16
Barnelitteratur_2020.indd 16
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
Skjønnlitterære fortellinger kan gjenfinnes i ulike medier – i skrift, lydbøker og applikasjoner, i film, på scene og i digitale spill. I denne framstillingen har jeg holdt meg til barneboka i dens klassiske, trykte form. Studier tyder på at det å lese skjønnlitteratur i tradisjonell forstand kan være særlig egnet til å vekke følelsesbaserte responsmønstre og spore mottakeren til utvidet selvrefleksjon (Mangen, 2013). Men også barneboka skjuler mange og ulike sjangere: roma ner, poesi, tegneserier, dokumentariske fortellinger, bildebøker uten ord. Som leser vil du merke at grensene for mitt utvalg av barnebøker er mindre styrt av sjangerkategorier. Fortellingens kraft når det gjelder å vekke fantasi og med skaping, er det som leder an.
Fram for mangfoldet! Barns evne til fantasi og medskaping i møte med fortellinger er min første ledetråd. Den andre ledetråden handler om forskjellighet. Jeg tror det er av betydning å bringe et mangfold av fortellinger til barn. Lettere sagt enn gjort, sa en far til meg en gang. Han hadde lest Roald Dahls Georgs magiske medisin for åtteåringen sin flere ganger enn han orket å telle. Stor var lettelsen da far fikk tak i lydbokutgaven, med en opplagt Harald Heide Steen i alle rollene. En kan lure på om det er slik at bare en begrenset mengde bøker eller type fortellinger finner veien hjem til det enkelte barn. Jeg tror at et barn som opp holder seg ved én bok eller én type fortelling, har et viktig prosjekt på gang. Jeg tror dette barnet undersøker et, for egen del, sentralt tema, fra ulike vinkler. La ham lese boka i filler. Les den for ham igjen og igjen. Jeg har flere ganger erfart at det kommer et øyeblikk, en tid, da han løfter blikket og vil videre.
17
Barnelitteratur_2020.indd 17
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
Enhver som snakker med barn om bøker de leser, vet også at samme bok vek ker forskjellige følelser og tanker hos ulike barn. Er ikke nettopp denne spenn vidden det typiske for skjønnlitterære fortellinger i sin alminnelighet? At de kan treffe meg på en helt særegent annerledes måte enn de treffer deg? Det besnærende med bøker er jo at de heller ikke har noen aldersgrense. I bok handler og bibliotek møter vi riktignok anbefalinger og oppdelinger med tanke på alder. Men når det kommer til stykket, kan barnet søke og lese grenseløst. Det gjør de også. Noen barn vil gjerne strekke seg lenger, vil «kikke inn» i de eldres verden. Andre finner i lang tid glede i å lese tekster som i utgangs punktet er tenkt for yngre barn. Barnets modningsnivå og erfaringsgrunnlag har stor betydning for hva de fan ges inn av og henter ut. Generelt er min erfaring at jo flere og mer mangfoldige leseerfaringer barnet bærer med seg, desto større er deres absorberingsevne og åpne nysgjerrighet overfor fortellinger, deres fiksjonskompetanse. Av disse grunner bør vi lese mangfoldig for barn. Vi bør lese det som under holder, det som trøster, det som uroer, det alvorlige og det dystre. Fra fortellinger med raske skiftninger og høyt tempo, til det langsomme og ettertenksomme. Fra det som føles trygt og kjent, til det som provoserer, det vi ikke kan forstå. Noe vil treffe, og jo mer en har lest, desto mer finner klangbunn.
Illustrasjonenes plass Noen av barnebøkene jeg omtaler, er fortellinger i romanform, men mange er bildebøker. Noen med lite tekst, enkelte helt uten tekst. Som voksen leser av barnebøker har jeg tidvis lengtet bort fra bildene. Jeg har lengtet etter bøker som utelukkende gir mulighet til å skape en egen indre, visuell verden. Jeg tror
18
Barnelitteratur_2020.indd 18
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
dette har å gjøre med at det å betrakte og ta imot bilder også er noe som må øves opp. Eller kanskje er en evne som igjen må vekkes til liv? Ofte vil intellek tet sette grenser for og bremse den åpne betraktning. I starten hadde jeg mine klare favoritter blant illustratørene. Etter å ha tatt til meg de forskjelligste billedlige uttrykk, oppdager jeg stadig mer. Jeg oppdager blant annet hvordan tekst og bilde kan snakke med hverandre, utfylle, understreke, utfordre og noen ganger forvandle hverandre. Bildene kan fortelle en annen histo rie enn teksten, og det kan oppstå et nytt spenningsfelt, eller et såkalt «åpent rom» i teksten. For eksempel slik som i Øya (Hovdenak, 2014): Bettina og Bertil, to fugler av ubestemmelig art, skal på kanotur. Havet lig ger blankt i sommerdagen, og Bettina og Bertil har fiskestanga med. Illustra sjonene lokker oss ut i en verden av funderinger: Er det mulig at broen der ute er en elefantsnabel som kveiler seg over vannflaten? Og den ruskete øya – kan det være hodet til en løve som stikker opp? I så fall er det ikke umulig at grotten med de spisse steinene er gapet på en krokodille! Alt dette går Bettina og Ber til hus forbi. De er bekymringsløse. De ofrer ikke slike funderinger en tanke. For de er på fisketur – en alle tiders oppdagelsesreise! Men illustrasjonene, de fabulerende og lystige akvarellene, åpner lekent for at det vi ser, det som omgir oss, ikke alltid behøver å være det vi tror det er. Leseren inviteres inn i begge fortellingene, og kan fritt leke med og skifte perspektiv. Det er ikke alltid verken mulig eller hensiktsmessig å analysere skrift og bilde som selvstendige formidlingskanaler. Å lese en bildebok gir ofte opplevelsen av at det som treffer øret og det som treffer øyet, smelter sammen i én fortelling (også betegnet som ikonotekst, se Hallberg, 1982). Jeg har tillatt meg å betrakte ord og bilde som et hele, og beveger meg nokså uforbeholdent mellom språk lige og visuelle uttrykk.
Hovdenak, E. (2014). Øya. Cappelen Damm.
19
Barnelitteratur_2020.indd 19
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
Bokas oppbygging Det er et mylder av barnebøker der ute. I lange tider drev jeg formålsløst og overveldet rundt i barnebokhavet. Det hadde jeg uten tvil godt av. Jeg er nem lig systematiker av natur, jeg liker dårlig å miste oversikten. Jeg var så ivrig etter å kategorisere at jeg fort vekk kunne mistet gangsynet. I perioder mente jeg at sjangerkategorisering måtte være den beste måten å pre sentere stoffet på. Tanken om å fordype meg i enkelte forfatterskap var til stede. Temakategorisering var nok den oppdelingen jeg holdt lengst på. Jeg hadde nesten en bok ferdig med kapitteloverskrifter som «Vennskap», «Forelskelse», «Familieliv», «Krig og flukt», «Eksistensielle floker». I den boka kunne du som leser ha slått opp på temaer du mente ville engasjere deg og din(e) tilhører(e), og sluppet å lese det som ikke interesserte. Lettvint og effektivt. Det har vokst fram en overbevisning hos meg om at en slik systematisk måte å bringe fortellinger til barn på, ikke er spesielt heldig. Jeg tror til og med den kan være direkte begrensende. Litteraturen vil alltid – og heldigvis – over skride, overraske og oversvømme oppdelinger som dette. Noen barn henter nemlig ut kjærlighetsfortellingen i krigsboka. Andre nøster eksistensielle tema fra faktaboka om polfarerne. Slike forbindelser er potensielt sett uendelige. Og hva barnet henter ut, er ikke riktig mulig å forutse. Det beror på et øyeblikks møte mellom barnet og fortellingen. Det er utviklingspsykologisk teori og tenkning som bygger opp teksten og leg ger føringer for oppdelingene i denne boka, og boka er delt inn i fem kapitler: • Barnets møte med boka (kapittel 1) er en kortfattet framstilling av psyko logisk tankegods som kan være nyttig i en forståelse av barnets møte med
20
Barnelitteratur_2020.indd 20
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
litteratur. Jeg deler også noen refleksjoner om høytlesing som fenomen og potensial. • Gjenkjennelse (kapittel 2) utforsker hvordan beskrivelser av følelser, tanker og erfaringer kan treffe barnet og vekke dets oppmerksomhet. • Utvidelse (kapittel 3) handler om hvordan den skjønnlitterære fortellingen kan henvende seg på en slik måte at barnet oppdager nye sammenhenger og utfordres til mentalt å bevege seg videre. • Selvbiografiske fortellinger (kapittel 4) utdyper hvordan skjønnlitterære for tellinger kan bidra til at barnet integrerer, organiserer – og kanskje endatil omskriver – sine fortellinger om seg selv. • Barnet, litteraturen og det menneskelige slektskap (kapittel 5) retter søke lyset mot skjønnlitteraturens betydning i et større perspektiv. Her deler jeg tanker om barnelitteraturens potensial til å fostre selvstendig og empatisk tenkende mennesker, mennesker med evne til å forstå seg selv og andre i sosial samhandling, i grupper og samfunn. Noen av fortellingene jeg arbeidet med, lot seg ikke så lett plassere i denne skisserte inndelingen av boka. Fortellingene insisterte liksom trassig på en temaoppdeling. Det endte med at jeg lot dem få stå sammen, og de ble til det jeg har kalt «temabrønner». Temabrønnene har fått egen plass mellom kapit lene. Når jeg skriver dette, blir jeg nok en gang minnet om Astrid Lindgren: Döden och kärleken är det stora människan upplever, det intresserar alla åldrar. Man ska inte skrämma barn till ångest, men de behöver likaväl som en vuxen uppröras av konst. (Lindgren, 1959)
21
Barnelitteratur_2020.indd 21
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
Mine to temabrønner handler om døden og kjærligheten. I nevnte rekkefølge. I de to temabrønnene har jeg forsøkt å trekke fram bøker med ulikt uttrykk, ulikhet med hensyn til hvor eksplisitt temaet er formidlet, og bøker for både de yngre og de eldre barna. Min framstilling retter sitt hovedfokus mot bøker for de store barnehagebarna og barna i grunnskolen (ca. 3–12 år). Etter hvert hovedkapittel har jeg forsøkt å samle et knippe bøker som kan passe for de yngre barna (ca. 3–6 år) og de eldre barna (ca. 7–12 år). Ha i minne at aldersinndelingene er antydninger. La barnas leseerfaring og fiksjonskompetanse lede an, vær lydhør for deres (og ditt eget!) engasjement, og sett aldersinndelingene i andre rekke. Du vil først og fremst finne samtidsbøker i denne teksten, skjønnlitterære barnebøker som er utgitt på eller oversatt til norsk etter årtusenskiftet. De fleste bøkene har norske forfattere, men du vil også finne flere oversatte bøker fra de nordiske landene, og noen oversatt fra andre deler av verden. Jeg tar videre enkelte tilbakeblikk og forsøker å skape et bakteppe av det som kan betraktes som mer klassiske tekster. Spør du meg hvordan jeg har kommet fram til det endelige tekstutvalget i denne boka, kan jeg ikke skilte med at jeg har hatt noen systematisk plan for letingen. De viktigste døråpnerne har vært de barna jeg har delt leseropplevel ser sammen med. Ellers er det nok min egen nysgjerrighet som har ledet meg. Når det er sagt, har jeg hatt stor glede av omtaler og anmeldelser av barnebøker i dagspresse og tidsskrifter, og jeg har – som leseren vil merke – latt meg inspi rere av nominerte og prisbelønte bøker, både nasjonalt og internasjonalt.
22
Barnelitteratur_2020.indd 22
09.01.2020 13:43:35
bøkene bruser!
Framstillingen er ikke ment som en serie bokanmeldelser eller litteraturkritiske analyser. Selvsagt er den heller ikke på noen måte uttømmende når det gjel der mangfoldet av tilgjengelige bøker på markedet. Den er i det vesentlige en psykologisk kommentar til et lite utvalg av dagens barnebøker, med psyko logisk tankegods som bærende refleksjonsgrunnlag. Christensen-Scheel (2014) sier hun savner et «hvorfor» i barnebokkritikkene. «Hvorfor skal jeg lese denne boka for mine barn, bortsett fra at den inneholder en fin historie og vakre, underfundige bilder?» Jeg ønsker å kaste lys over de utviklingspsykologiske mulighetene som finnes i barnets møte med boka, og tilføre enkelte innfalls vinkler til hvordan dette møtet kan forstås. Og denne boka skal gi deg som voksen mer kunnskap til å vurdere dette «hvorfor» – ved å bruke eksemplene på litteratur og koble det med kjennskap til enkeltbarn og barnegrupper.
23
Barnelitteratur_2020.indd 23
09.01.2020 13:43:35
2
3
Brune Š Ă˜yvind Torseter
Barnelitteratur_2020.indd 24
09.01.2020 13:43:36