Mening, mot og menneskeverd - God pedagogisk praksis og faglige prosesser i barnehagen by Kommuneforlaget A/S

Line Melvold

Mening, mot & menneskeverd God pedagogisk praksis og faglige prosesser i barnehagen

Kommuneforlaget

[

© 2016 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 1. opplag 2016 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Interface Media AS ISBN: 978-82-446-2288-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Innhold Innledende refleksjon over de små tingene  �� 7 Om husblindhet og manglende mot  �� 7 Et menneskelig fellesskap  �� 9 Menneskeverdrefleksjon  �� 11 Vi høster som vi sår  �� 12 Bokens oppbygging  �� 14

Kapittel 1 Verdigrunnlag og felles forståelse  �� 19 Grunnleggende asymmetri  �� 20 Professor og prinsesse  ��  21 Å samle brikkene  �� 25 Hva styrer oss?  �� 26 Formålsparagrafen  ��  26 Det usagte fører til taushet  ��  27 FNs barnekonvensjon  ��  30 Når vi styrer innenfra  �� 30 Hva er kvalitet i barnehagen?  ��  31 Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet?  ��  32 Ond sirkel  ��  33 Hvorfor oppleves kvaliteten i barnehagene så forskjellig?  ��  35 Felles verdigrunnlag i praksis  �� 37 Ut av boksen?  ��  38 Modell for utarbeidelse av felles verdigrunnlag  ��  41

Kapittel 2 Tilbakemeldingskultur og røde flagg  �� 55 Relasjonelt feilfokus hemmer utvikling  �� 55 Skjæringspunktet mellom fag og person  ��  56 Ukultur  ��  58 Hvor er det skoen trykker? Analyser sterke og svake sider  �� 59 Opparbeid kollektiv selvinnsikt – Hvorfor gjorde vi det akkurat slik?  �� 62 Rødt flagg nr. 1: Det er lov  ��  63 Rødt flagg nr. 2: Det føles rett  ��  63

Innhold Rødt flagg nr. 3: Vi har alltid gjort det slik  ��  63 Rødt flagg nr. 4: Alle andre gjør det  ��  64 Hvordan stå støtt i dilemmaer  �� 64 Prøv selv  �� 65

Kapittel 3 Psykisk helse – et ansvar og en mulighet i relasjonen  �� 69 Voksnes vern av barn  �� 69 Barnehagen kan fremme psykisk helse  ��  72 Hvordan kan barnehagen ivareta barns verdighet?  �� 74 Vi må forstå mer  ��  74 Vi må la barna skape sin egen form  ��  77 Rapport innenfra  ��  78 Helse er også politikk  �� 80 Barn hører ikke hjemme i en bås  �� 81 Mindre vondt inni meg!  �� 85

Kapittel 4 Hvordan forstå barn som opplever seg langt fra stammen  �� 91 I en annen eplehage  �� 91 Vertikal og horisontal identitet  �� 93 Å speiles i hverandre  �� 95

Medfødt moralsk kompass?  ��  96 Respons og samhandling  �� 97 1. Identitet og selvrespekt – følelsen av å være noe  ��  97 2. Mening i livet – følelsen av å være en del av noe større enn seg selv og at noen trenger deg  ��  98 3. Mestring – følelsen av at man duger til noe  ��  98 4. Tilhørighet – følelsen av å tilhøre og høre hjemme et sted  ��  98 5. Trygghet – kunne tenke, føle og handle uten å være redd  ��  98 6. Sosial støtte – noen som kjenner en og bryr seg om en  ��  98 7. Sosialt nettverk – noen å dele tankene og erfaringene sine med  ��  99 Toner i kommunikasjonen  �� 100 Personligheten former livet vårt – introverte og ekstroverte personer  �� 100 Kjærlighet som livsabsolutt  �� 104

Kapittel 5 De store tingene – avsluttende refleksjoner  �� 107 Å lage sin egen fortelling  �� 108 Å leve med valg  �� 109

Litteratur  �� 113

Takk Jeg har lyst til å takke fine folk som inspirerer meg og får meg til å se flere perspektiver på dette livet vi deler: Birgitte Sørhaug, Nuria Moe, Einar Øverenget, Lene Holte, Gjertrud Stigum, Lene Chatrin Hansen, Lorry Kristiansen, Sigurd Aukland, Eivor Evenrud, Sigurd Stubsjøen, Godi Keller, Siw Kjærstad Solberg, Geir Lippestad og Espen Grøtterud. Så til den som gjør det mulige for meg å skrive bøker, nemlig Anneli Niemi. Vi trenger ikke ord eller pynt for å forstå hvor viktig du er for meg. Morten Melvold, min største støtte og kritiker. Takk for alle fredagskvelder med diskusjon og påfølgende refleksjon. Helt genialt! Også til mamma og pappa. Som alltid har gjort at jeg har følt meg trygg og elsket, og som ga meg det viktigste rådet jeg hittil har fått: Gjør alltid som hjertet ditt forteller deg (og husk at det aldri skader å bruke hue heller). Det rådet håper jeg at jeg på ydmykt vis har klart å gi videre til våre tre supre jenter Thea, Hedda og Frida.

Om forfatteren Line Melvold driver til daglig STYD kommunikasjon AS og er foredragsholder og veileder på heltid. Hun er utdannet førskolelærer, er sertifisert som Marte Meo-terapeut og har skrevet masteroppgave om voksnes profesjonalitet i relasjoner til barn. Line har sammen med psykolog Sigurd Stubsjøen skrevet boka Den nødvendige samtalen – Tør du virkelig la være? (Kommuneforlaget 2014). Boken Profesjon & kjærlighet – En bok om de yngste barna i barnehagen (Kommuneforlaget 2015) er skrevet sammen med filosof Einar Øverenget. Line Melvold har dessuten vært fagredaktør for og bidragsyter i en serie om kvalitet i barnehagen: Bli berørt, Bli bevisst og Bli opprørt (Kommuneforlaget 2014, 2015, 2015).

ÂŤNoen ganger har de voksne stive bein og strenge hender. Og da sier de at vi har dĂĽrlig tid. Jeg har bare fin tid, jeg.Âť

Innledende refleksjon over de små tingene

Ærlighet er ikke noe du kan iføre deg eller kjøpe. Den kommer innenfra, som en del av ditt personlige verdigrunnlag. Geir Lippestad (2013)

Om husblindhet og manglende mot Jeg er jo nyutdannet og helt fersk på arbeidsplassen, så jeg holder litt lav profil naturlig nok. Allikevel må jeg innrømme at det er en del småting jeg reagerer på når jeg ser hvordan noen voksne er sammen med små barn. Når det rette tidspunktet kommer for å ta opp disse situasjonene, er jeg neimen ikke sikker på. Det er jo ikke akkurat noe jeg gleder meg til. Dette var noe som kom frem i en samtale jeg hadde med en nyutdannet barnehagelærer i begynnelsen av september i år. Han har vært i jobben i cirka 6 uker og har erfart ting som han reagerer negativt på. Når er det rette tidspunktet å ta opp slike ting? De små tingene han refererer til, kan være bruk av blikk for å regulere et barn til å bli stille rundt bordet. Ikke det gode blikket som forteller «jeg ser deg», men mer blikket «nå kutter du ut med det tullet ellers …». Det kan være små ting som hvordan samlingsstunden er lagt opp, og hvordan barna blir delt opp i grupper uten å ha medvirkning i hvordan det skjer; hvordan barna må sitte i garderoben og vente på at ting skal bli klart på avdelingen; valg av fokus på avdelingsmøter der for eksempel

Mening, mot & menneskeverd

det praktiske tar det meste av tiden, og der faget blir det som prioriteres sist; kommentarer om andre ansatte ved fravær, og mangel på vilje til å hjelpe andre i en hektisk periode; måten en del av foreldrene omtales på uten at det er vondt ment, men allikevel med en ironi som er vanskelig å misforstå; en litt for streng voksen hånd rundt en liten barnearm som slipper når du ser hva som skjer; bruken av ordene snill eller enda verre slem; en tilbakeholdenhet fra barn når det gjelder noen voksne, og ord som blir hvisket til deg slik at ingen andre skal høre det: «Det er du som går først ut i dag, er det ikke?» «Må du gå på pause i dag?»

Du tenker kanskje at dette er da ikke små ting? Enig i det! Men så er det slik at disse tingene blir gjort på en såpass subtil og tildekt måte at du blir usikker når du observerer det − du blir usikker på om du faktisk ser det du ser og hører det du hører. Slike ting kan det være vanskelig å sette ord på, men de preger allikevel innholdet og relasjonene i barnehagen. Hvor lang tid tar det før denne nyutdannede barnehagelæreren blir «husblind» og ikke ser like klart som han gjør nå når han er ny? Vil han begynne å se på dette som akkurat små, ubetydelige ting og derfor bare la det ligge? Øyvind Kvalnes omtaler dette i boken Se gorillaen (2008) der han forteller om Odd som har fått sommerjobb ved det lokale slakteriet. Den første dagen blir som et sjokk for Odd da han ser hvor brutalt og rått dyrene blir behandlet. I tillegg fleipet og lo medarbeiderne; det så ikke ut til at de enset dyrenes smerte. Odd bestemmer seg for ikke å si noe om tankene sine, og mot slutten av sommeren står han side om side med sine kollegaer og fleiper og ler av de samme tingene. Nå enset han ikke lenger dyrenes smerte. Når han tenker tilbake på denne hendelsen i etterkant, blir han forundret over hvor fort han tilpasset seg omgivelsene og overtok kollegaenes vaner. Så når kommer den nye pedagogiske lederen til å tilpasse seg og overta en praksis som han selv har reagert på som ny? Når − og om − er det ikke mulig å svare på, ennå, men det er et svært menneskelig trekk at vi tilpasser oss flokken og smittes av andres væremåter. Risikoen er med andre ord at det vil skje i løpet av relativ kort tid, og at de små tingene denne pedagogen reagerer på, ikke vil bli gjenstand for diskusjon og refleksjon.

Innledende refleksjon over de små tingene

Et menneskelig fellesskap

Det denne nyutdannede pedagogen sa til meg, fikk meg til å sette meg ned og skrive denne boken i et forsøk på å lage en medisin mot husblindhet og manglende mot, og til styrking av et klart blikk i møte med andre voksne som tar ukloke valg overfor barn. Det hjelper ikke å ha vilje til å gjennomføre slike samtaler hvis man ikke vet hvordan man skal begynne, eller dersom motet svikter fordi man er redd for ikke å bli godt likt i personalgruppen. Det kan i mange situasjoner føre til at en tenker at det kun er en selv som reagerer på ting som blir gjort, og at det derfor er en selv som må endre seg. Vi må til enhver tid ha klart for oss målet med å jobbe i barnehage. Hva er det vi driver med og hvilke rettigheter er det barn i barnehagen har? Først når vi har et bevisst forhold til barneperspektivet, blir barnehagen barnas barnehage. Konformiteten er en mektig kraft, og derfor er kulturen i personalgruppen så avgjørende for barns trivsel. Albert Schweitzer fikk Nobels fredspris i 1952. Han beskriver det som vår plikt som mennesker å møte andre slik (Foros og Vetlesen 2015):

Etikk består i den indre trang til å møte all vilje til liv. (…) Det gode er å opprettholde og fremme liv; det onde ligger i å tilintetgjøre eller hemme liv. (s. 112) Vår oppgave som profesjonelle omsorgspersoner er å fremme liv, ikke hemme det. Jeg håper ikke denne boken oppleves som formanende og skarp, men jeg synes det er så viktig det arbeidet vi gjør i barnehagen, og det opprører meg når barn ikke møter profesjonelle omsorgspersoner som er varme, tilstedeværende og som viser kjærlighet til de barna de har ansvar for. Jeg synes Foros og Vetlesen uttrykker det godt i boken Angsten for opp dragelse (2015), så jeg låner deres ord når jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg skriver denne boken:

Kjernen i dette er enkel nok: Å la vær å gripe inn overfor det man innerst inne anser som galt, eller som skadelig for dem som berøres av konsekvensene, betyr å gi den gale handlemåten fritt spillerom – slik at det er den som blir atferdsanvisende i institusjonene og får oppmerksomhet i det offentlige rom, med uttalt eller stilltiende oppfordring til å etterfølges av andre. (s. 97)

Mening, mot & menneskeverd

Vi som ansatte skal være rollemodeller i den verden vi bringer videre til barna våre, og da kan vi ikke ha en ukultur som omtaler barnehagen som et sted der vi passer barn, en kultur som tenker er det så nøye da eller barn tåler en trøkk, det har de ikke vondt av. Vi må ta inn over oss det enorme ansvaret vi har, og blant annet få politikere til å forstå at det er langt over grensen å tilby en ny bemanningsnorm så sent som i 2020. Den må på plass nå. Vi kan ikke lenger finne oss i argumenter for valg av overordnet barnehagepolitikk som strider mot det forskning viser er helt grunnleggende for barn. Gunilla Halldén (2007) skriver om den moderne barndommen og barnas hverdagsliv. Hun hevder blant annet at selv om barn er viktige og at det retorisk sett alltid løftes frem, betyr det ikke at «barnespørsmål» har høy prioritet verken i det daglige politiske livet eller i forskningen (s. 10). Dette kan vi kjenne oss igjen i. Ofte mye ord. Flott ord om barn. Men noen handlinger går dessverre på tvers av det som blir sagt.

Men så er det andre, barnehageinterne årsaker til at jeg har et ønske om å sette dette på agendaen. Mye av den problematikken jeg møter i ulike barnehager, har mange fellestrekk. Et av trekkene i de barne hagene som sliter med å få fart på de gode pedagogiske prosessene, er manglende barneperspektiv og påfølgende mot til å sette spørsmålstegn ved den rådende ukultur. Jeg løfter frem barnehageansattes ansvar for og muligheter til å bidra til en trygg barndom, og håper at det relasjonelle motet hos barnehageansatte skal vokse frem som en konsekvens av bevissthet om god pedagogisk praksis og et reflektert menneskesyn. Vi har alle et ansvar og en mulighet for å ivareta alle parter i barne hagen ved å ha et «hjerte innstilt på fred». Denne innstillingen skal jeg forklare mer om i neste kapittel. Jeg vil vise hvordan vi kan skape et godt samarbeid, både med kollegaer og foreldre, ved å være bevisst på at vi alle kan havne i fella der vi setter andre i bås, enten ved å tenke at vi er bedre enn noen eller mindre verdt enn noen andre. Ved å ha et trygt ståsted og et faglig ordforråd blir det enklere å møte foreldre og kollegaer i situasjoner som kan være utfordrende. Vi vet at det kan være barn som ikke blir fulgt opp slik de burde, med den enkle begrunnelsen at vi som profesjonelle omsorgspersoner ikke helt vet hvordan vi skal ta opp ting og at vi lar ubehaget stoppe oss. Vi tyr til en tilstand der vi venter og ser i stedet for å gå og se.

Innledende refleksjon over de små tingene

Ved nærmere ettertanke over de viktigste tingene i livet, oppdager vi de store sammenhengene. Ifølge Hannah Arendt er vår menneskelighet en øvelse i å leve, og det er ved å ta del i det menneskelige fellesskapet at individet finner frem til seg selv, ikke gjennom å frigjøre seg fra det (Øverenget 2003, s. 44). Barnehagen er et slikt menneskelig fellesskap hvor barnet kan finne frem til seg selv. De barnehagene som virkelig lykkes og driver god pedagogisk praksis med høy kvalitet, har nettopp dette langt fremme i bevisstheten. Et av ønskene med boken er derfor at den skal være til ettertanke.

Menneskeverdrefleksjon

I en samtale med Geir Lippestad hørte jeg ordet menneskeverdrefleksjon for første gang, og jeg opplevde det som en gave som jeg har lyst til å gi videre. Dette er et ord som kan brukes som en ledestjerne for refleksjonene rundt det som er det viktigste i arbeidet vårt: Å anerkjenne en annen for det den er i egenskap av å være menneske. Grunnen til at dette er en gjennomgående grunntone i boken, er at det kan se ut til at samfunnet mister av syne det helt grunnleggende viktige som er oppgaven vår: først og fremst å huske at det er barn vi har i barnehager, og ikke noe som kun skal gi avkastning i løpet av noen år. Det neste viktige er å sørge for at alle barn i barnehagen har det trygt og trives, at de føler mestring, og at de utfordres i fasiliterende omgivelser. De er gode nok i den formen de er, vi anerkjenner dem i den danningsprosessen det er å bli seg selv. Med andre ord: de har en egenverdi akkurat her og nå. Selv om et godt personalsamarbeid er svært viktig for å skape en utviklende samarbeidskultur, skal ikke denne kulturen preges av at det er de voksnes behov og ønsker som blir ivaretatt. Det må alltid være begrunnelser med utgangspunkt i barnas rettigheter og behov, som står i fokus. Derav viktigheten av ordet menneskeverdrefleksjon. Jeg håper at faget vårt, pedagogikk, i sin beste teori og praksis, kan forstås som noe vi alle sammen er felles om. Et fag vi videreutvikler og forstår mer av ved jevnlig å ta opp situasjoner for bedre å forstå barns perspektiver og våre egne handlemåter i møte med disse. Vi må legge

Mening, mot & menneskeverd

pedagogikken som et felles tredje1 på bordet, noe vi er sammen om, for å fjerne den personlige og private forståelsen av hva som er riktig å gjøre i de ulike møtene vi har med barn. Våre vaner og uvaner må bli gjenstand for refleksjon der vi gjennom gode dialoger gjør oss opp en felles mening om hva som er god pedagogisk praksis. Da vil vi bli mer oppmerksomme på og forstå mer av både barnas perspektiver og våre egne sett i lys av de verdiene vi er satt til å forvalte. På denne måten har formålsparagrafen og de styrende dokumentene mulighet til å bli en del av vår naturlige måte å tenke på og derfor å være på overfor barn. Eivor Evenrud (2015) beskriver møter med alle de ulike barna slik:

Magiske øyeblikk kan ikke måles, telles eller planlegges. Øyeblikk som føles helt magiske – øyeblikk hvor du kjenner at det er varme, nærhet, undring og lykke. De oppstår sjeldent på møterommet eller mens du tømmer bleiebøtta klokken fem på fem. Jeg har hodet fullt av øyeblikk sammen med barn som får meg til å smile. (s. 40)

Slike øyeblikk kan ikke bestilles, men vi kan jobbe systematisk med at slike øyeblikk får den plassen og rommet de fortjener og verdsettes som viktig for både barn og de som jobber med barn.

Vi høster som vi sår

Jeg håper denne boken er en annerledes bok om god pedagogisk praksis, psykisk helse og tilbakemeldingskultur. Den handler om hvordan vi voksne kan fokusere på, synliggjøre, videreformidle og ordsette god pedagogisk praksis og relasjonskompetanse med utgangspunkt i felles verdier forankret i formålsparagrafen for barnehagen. Hvordan kan vi sammen som personalgruppe skape en tilbakemeldingskultur som hindrer at barn opplever seg krenket av voksne? Hvordan kan vi hindre

Den norske filosofen Hans Skjervheim (1926–1999) var opptatt av hvordan man møter andre, og han skrev essayet Deltakar og tilskodar (Skjervheim 1976). Her bruker han begrepet «en treleddet relasjon» som en betegnelse på et subjekt- subjekt-forhold der man ikke gjør den andre til objekt, til et kasus eller til en man setter seg over og definerer. På barnehagefeltet bruker vi ofte betegnelsen felles tredje om det man er sammen om. Solveig Østrem har skrevet om dette i boken Barnet som subjekt fra 2012.

Innledende refleksjon over de små tingene

at barn krenker hverandre? Slike ting hører nemlig ikke hjemme noe sted, og barnehagen skal i alle fall være et sted der barna skal være trygge på at de blir likt av de voksne som jobber der. Det er det vi skal være sammen om i barnehagene – å skape et klima der barna er trygge på å utvikle egen personlighet og medvirke i de mulighetene barndommen kan by på. For å referere til Gunilla Halldén (2007) igjen, beskriver hun barnehagen ved hjelp av disse perspektivene (min oversettelse):

Fra personalets perspektiv er barnehagen en institusjon med en rammeplan og et samfunnsmandat å kombinere barnetilsyn med pedagogiske mål. Samtidig er det også personalets arbeidsplass som gjør at personalet må forme arbeidsplassen i forhold til hva de synes er sentralt i yrkesutøvelsen. Fra foreldres perspektiv er barnehagen en institusjon der deres barn møter samfunnet i form av regelverk, og der de selv relaterer sin foreldrerolle opp mot de forventningene de oppfatter at institusjonen står for. Fra barnas perspektiv er det en plass der de møter andre barn og voksne, og der deres evne til å relatere seg til og innordne seg andre blir tydelig. Det er også en plass der de er borte fra sine foreldre. Disse perspektivene er viktig at vi snakker om og bevisstgjør hverandre om slik at det kan bli enklere å forstå hverandres perspektiver. (s. 164–165) Barnehagen skal være et sted der vi jobber målrettet med barns psykiske helse. Det betyr igjen at selv om du har god relasjonskompetanse sammen med barn − er varm, engasjert, ansvarlig, tilstedeværende og profesjonell sammen med barn − kreves det noe annet av deg når du skal ta opp med andre ting du reagerer på. Det kreves en annen type relasjonskompetanse der mot er grunnstoffet. Men du må bestemme deg for å stå i det. Vi høster nemlig som vi sår. Hver dag å reflektere over hvilke verdier vi styrer etter og hva som står på spill, er en av de tingene vi bør omfavne og videreutvikle i alt arbeid med mennesker. Veldig mye av det vi gjør til daglig, blir automatisert − det blir en rutine som kroppen husker, og som vi utfører uten å trenge bevisstheten. Overfor mange ting i livet er det nødvendig at vi forholder oss slik, men det er også en ulempe ved dette: Vi slutter å tenke over hvorfor vi gjør som vi gjør, og en rutine kan fort bli til inngrodd praksis. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Vi gjør som vi gjør, fordi vi alltid har gjort det slik, hevder Einar Øverenget. Bare i løpet av en dag tar vi 2500 til

Mening, mot & menneskeverd

10 000 valg, og mange av disse er vi ikke engang klar over at vi tar! Det er viktig med refleksjon og med begrunnelser overfor dem vi står i relasjon til, men det er også viktig for oss selv − at vi med trygghet kan være verdig i relasjonen, også overfor oss selv og våre verdier og dermed alle de mulighetene som ligger der for å behandle et annet menneske slik at de opplever seg verdifulle. Det vil jo alltid være en mulighet for det motsatte. Og det er det betydningsfullt å ha et bevisst forhold til.

Jeg har selv kjent det på kroppen flere ganger når jeg opplevde at ledelsen der jeg jobbet, la føringer for hvordan arbeidet skulle gjøres. Føringer som lå langt unna mine verdier og min forståelse av hva som er til barnets beste. Etter en stund forstod jeg at jeg måtte ha mot til å si opp min stilling for å jobbe med noe som ga mening, og som ikke gjorde meg syk. For hvis du over tid jobber på tvers av dine verdier og integritet, kan du rett og slett bli syk av det. Det er livet for kort til, tenkte jeg. Jeg tok ingen kamp, fordi en snuoperasjon virket umulig; jeg snakket for døve ører. Å slutte var et helt bevisst og riktig valg skulle det vise seg i etterkant, selv om jeg allikevel kan føle meg feig for at jeg gjorde som jeg gjorde.

Bokens oppbygging

Denne boken har både innledende og avsluttende refleksjoner om de små og store tingene i hverdagen − små ting som dem beskrevet ovenfor som gir negative vibrasjoner og gjør at du tenker over situasjonene etterpå som noe som ikke var bra for barn, små ting som kan få store konsekvenser. Et fellestrekk ved disse situasjonene er at de sjelden blir satt under lupe. Så kan det også være små ting som gjør at vi bli overveldet og imponert i møte med andre − små gester, blikk, tonefall og et smil som treffer deg rett i hjertet og blir der for alltid og får deg til å tenke: «Wow, en slik voksen vil jeg også være sammen med barn!» «God misunnelig» omtaler Nuria Moe det som, og de fleste pleier å f orstå hva hun mener. Også her er et fellestrekk at vi sjelden setter ord på det, slik at den aktuelle personen kanskje ikke er bevisst hvilken positiv påvirkning hennes eller hans væremåte har for barn og voksne. Noen mennesker skaper en så god atmosfære rundt seg, uten selv å være klar over at de gjør det. Men jeg synes de fortjener å høre det så ofte som mulig. Hvorfor skal det sitte så langt inne å si det vi tenker på?

Innledende refleksjon over de små tingene

Hvordan kan vi skape en god kultur for tilbakemeldinger? Sant å si, jeg tror ikke veien dit er verken lang, bratt eller vanskelig. Jeg tror det handler om å bestemme seg og vite hvorfor det skal gjøres. Vi må ha tillit til at relasjoner mellom mennesker er det viktigste når det kommer til kvalitet, selv om det vanskelig lar seg måle, kartlegge eller konkretisere. Det er jo nettopp derfor det er så spennende og uforutsigbart å jobbe med mennesker. Mellom refleksjonene i innledning og avslutning kommer fire kapitler som tar for seg følgende overordnende temaer: Verdigrunnlag og felles forståelse: Her ser jeg nærmere på hvorfor formålsparagrafen bør ligge under huden på alle ansatte, og hvordan den kan være til hjelp særlig som veiviser når vi stiller spørsmål rundt viktige pedagogiske valg som får direkte betydning for barns psykiske helse. Hva er egentlig kvalitet i pedagogisk målestokk, og hvilket forhold har vi til FNs barnekonvensjon? Selv om vi vet om de styrende dokumentene, har de en tendens til å bli tatt for gitt og derfor også forsømt. Tilbakemeldingskultur og røde flagg: I dette kapittelet presenterer jeg en modell som kan få fart på de pedagogiske prosessene. Mange ansatte etterlyser ulike verktøy som de kan ta i bruk i dette arbeidet. Modellen er et slikt verktøy. Ved at personalgruppene og hver enkelt ansatt er både klar over og har en felles forståelse av hva god pedagogisk praksis er, er det mye enklere å ta opp ulike situasjoner og diskutere dem i lys av det man tidligere har blitt enige om. Bruk av praksisfortellinger blir en viktig brikke i dette arbeidet, for å fremheve både de gode eksemplene, men også de situasjonene som har utviklingspotensial. Psykisk helse – et ansvar og en mulighet i relasjonen: I dette kapittelet bruker jeg Arne Holtes syv punkter for psykisk helse. Han er assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og hevder at den aller viktigste investeringen vi gjør for å endre den farlige utviklingen av psykiske helseplager og depresjon i Norge, er å satse på de aller yngste. Det er i barnehagen og skolen arbeidet bør begynne – før mennesker begynner å bli syke og fokuset på behandling tar over. Hvordan forstå barn som opplever seg langt fra stammen: Jeg har også lyst til å bringe dette med kjemi og godt samspill på banen. Jeg har

Mening, mot & menneskeverd

ofte hørt at «vi har så god kjemi», «hun er et barn som er så lett å bli glad i», «han er så nydelig at jeg gjerne kunne tatt ham med meg hjem» osv. Det er ikke det at jeg ikke forstår hva som blir sagt, men jeg har mer lyst til å undersøke hvorfor det er slik? I boken Bli opprørt skriver Lindis Thorkildsen om Matheuseffekten (2015, s. 101): Den som har mye skal få mer. Den som har lite skal få mindre. Etter å ha lest hennes kapittel i boken fikk jeg et nytt perspektiv på samspill mellom barn og voksne, og jeg er redd hun har rett: Vi kan stå i fare for å gi den som har mye, mer, og den som har lite, mindre. Tenk hvilken betydning det får for barns psykiske helse, ikke bare i barnehagen, men også senere i livet.

Sett fra en annen vinkel: Et barn som allerede i tidlig alder har med seg mye vond bagasje, kan stå i fare for å få enda mer i møte med omsorgspersoner som ikke har forståelse for hvor viktig varme og kjærlighet er for alle barn. Hvis et barn er utfordrende i sin adferd, får mange voksne behov for å sette tydelige grenser og kaller det trygghet. Men trygghet må alltid ta utgangspunkt i kjærlighet til akkurat det barnet som står foran deg, ikke i generaliserte rammer for hva som er normalt for et barn. Vi må alltid tenke hvorfor et barn gjør det det gjør, istedenfor å diagnostisere selve adferden som et ledd i å endre eller fjerne den. Inne i boken vil dere også finne små fortellinger og refleksjoner fra Nuria Moe, Lene Chatrin Hansen, Godi Keller, Sigurd Stubsjøen og Lene Holte, som deler sine tanker med dere. Håpet er at de skal være små lyspunkter, gaver dere kan pakke opp i deres egne refleksjonene. Som Per Fugelli skriver (2015):

«Du må samle lyspunkter på din vei og gjøre dem til lange linjer.» Da er det bare å håpe på at arbeidet med boken gir glede, og at den gir noen nye perspektiver på arbeid med barn. Et tips er å stoppe opp ved oppgavene og gi deg tid til refleksjon. Tidligere raste jeg bare videre når jeg kom til oppgaver i bøker. Nå har jeg begynt å stoppe opp og faktisk gjøre oppgavene. Du verden – det er et hav av forskjell på hva jeg sitter igjen med. Valget er ditt om dette blir en aktiv bok eller ikke. God lesning!