Forebyggende arbeid i barnehagen
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 1
30.05.2017 14:44:50
Kari KillĂŠn
Forebyggende arbeid i barnehagen Samspill og tilknytning
Kommuneforlaget
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 3
30.05.2017 14:44:50
© 2012 Kommuneforlaget AS, Oslo 2. utgave, 1. opplag 2017 Omslag: © Kristin Berg Johnsen Omslagstegning: Gard Lande Heap, 3 ½ år Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2339-1
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 4
30.05.2017 14:44:50
Forord
Flere forhold har motivert meg til å revidere denne boken. Det kommer stadig henvendelser fra barnehager og barnehagelærere om undervisning i temaene omsorgssvikt og tilknytning, og om konsultasjon i forbindelse med barn de er bekymret for. I høringsutkast til ny rammeplan står det også spesifikt at barnehagene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan de kan forebygge og oppdage omsorgssvikt. Det er et sterkt signal fra myndighetene om at dette er et viktig arbeid, men det legger også stort ansvar på barnehagene. Det bør også være et sterkt signal til barnehagelærerutdanningene. Det er en økende kunnskap om og erkjennelse av den enorme betydning barnets omsorgssituasjon de første par–tre årene har for barnets psykiske og fysiske helse og funksjon – ikke bare i barndommen, men også i ungdomstid og voksent liv. Forskning om omsorgssvikt, tilknytningsforskning og nevrobiologisk forskning vil kunne revolusjonere barnehagelæreres tilnærming. At vi også har fått forskningsforankret kunnskap om hvor tidlig destruktive utviklingsforløp innledes, gjør det uforsvarlig ikke å investere mer i forebyggende arbeid i barnehagen. Samfunnsendringene og utbyggingen av barnehageplass for alle barn fra ettårsalderen har ført til at barnehagepersonalet har fått et langt større ansvar for å ivareta barnas følelsesmessige, kognitive og sosiale utvikling. Selv barn som befinner seg i gode nok omsorgssituasjoner, kan være sårbare. Boken handler derfor både om universelt forebyggende arbeid, dvs. forebyggende arbeid overfor alle barn i barnehagen, og selektivt forebyggende arbeid, dvs. forebyggende arbeid overfor barn som allerede befinner seg i vanskelige livssituasjoner eller risiko- og omsorgssviktsituasjoner. Ønsket om at barnehagepersonale i økende grad blir i stand til å se de barna som befinner seg i vanskelige livssituasjoner, gjør at jeg vil bidra til en faglig styrking av denne yrkesgruppen. 5
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 5
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
Forhåpentlig vil også andre som er opptatt av å bidra til utvikling av trygge barn, ha utbytte av å lese boken. Det gjelder blant andre fosterforeldre og beredskapshjemforeldre. Den er også relevant for andre som møter barn og foreldre i sitt arbeid. Min forskning om tidlig samspill og tilknytning er også en kilde jeg har trukket på i denne sammenheng. Den har sosionomene Kaja Bredland og Gerd Engebrigtsen, helsesøster Bodil Erdal og amanuensis Trine Klette bidratt til. I løpet av den tiden som er gått siden første utgave av denne boken kom ut, har vi fått stadig mer kunnskap som er relevant for barnehageansatte. Det gjelder særlig traume- og hjerneforskning. Den viser oss den enorme betydningen og store ansvaret som barnehagepersonale har for barnets følelsesmessige og kognitive, så vel som fysiske utvikling. Den metodeutviklingen som tilknytnings- og omsorgssviktsforskningen har lagt grunnlaget for, forsterkes, nyanseres og forklares av hjerne- og traumeforskningen. Den forklarer sider ved barns adferd som det har vært vanskelig å forstå, og som styrker grunnlaget for videre metodeutvikling. Samtidig som referansene er oppdatert, har jeg beholdt klassikerne som har lagt grunnlaget for videre utvikling. Samtidig viser de at det har tatt oss mange år før vi er blitt i stand til å erkjenne at mange barn lider. Uten undervisning av og konsultasjon til barnehagelærere ville jeg neppe kunne ha skrevet boken. En stor takk til dem som har vist meg tillit og delt sine erfaringer med meg og slik bidrar til at jeg har kunnet fortsette mitt arbeid med metodeutvikling. Også i revisjonsarbeidet har mitt nære samarbeid med praksisfeltet vist meg betydningen av å styrke barnehagepersonalets kompetanse slik at de blir i stand til å hjelpe barnet videre i sin følelsesmessige, kognitive og fysiske utvikling. En hjertelig takk til alle som har inspirert meg til å revidere boken og en spesiell takk til redaktør Anneli Niemi som enda en gang har bistått og lagt forholdene til rette for arbeidet. Uten henne ville det neppe ha blitt en revisjon. En hjertelig takk til dere alle. Oslo, april 2017 Kari Killén
6
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 6
30.05.2017 14:44:50
Til Gard, mitt barnebarn, med takk for den fine tegningen til omslaget!
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 7
30.05.2017 14:44:50
Innhold
KAPITTEL 1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Samspill, tilknytning og regulering av følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Barn i vanskelige livssituasjoner – risiko, omsorgssvikt og traumer . . . . . 15 Foreldrerolle og samfunn i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Metodeutvikling i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Samarbeid med foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Tverrfaglig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 KAPITTEL 2 SAMSPILL OG TILKNYTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kunnskap om samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 «Godt nok» samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Risikosamspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Omsorgssviktsamspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Observasjon av samspill – hva skal vi se etter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kunnskap om tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hvordan viser tilknytning seg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Tilknytning hos ett- og toåringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Tilknytning i småbarns- og førskolealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Indre arbeidsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Samspill og tilknytning har betydning for hjernens utvikling . . . . . . . . . . . 54 Tilknytning til personalet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 KAPITTEL 3 HVA ER RISIKO OG OMSORGSSVIKT? . . . . . . . . . 57 Følelsesmessig vanskjøtsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Fysiske overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Psykiske overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Barn som oppfattes annerledes enn de er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Barn av foreldre som lever i voldelige samlivssituasjoner . . . . . . . . . . . 72 Barn av foreldre med rusmiddelproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Barn av foreldre med psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 9
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 9
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
Barn av foreldre i ubearbeidede separasjonsog skilsmisseprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Omsorgssvikt i nettverket og i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Barn av nyankomne flyktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 KAPITTEL 4 HVORDAN FORTELLER BARNAS ADFERD AT DE BEFINNER SEG I EN RISIKO- ELLER OMSORGSSVIKTSITUASJON? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Barnets mestrings- og overlevelsesstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 De overdrevent tilpassede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 De utagerende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Blandede strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Signaler barn sender om at de befinner seg i en vanskelig livssituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Angst og aggresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Traumer, post-traumatisk stressyndrom (PTSS) og dissosiasjon . . . . . . 95 Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Overdreven avhengighet av de voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Signaler hos barn som er utsatt for seksuelle overgrep . . . . . . . . . . . . 101 Psykosomatiske reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Selvbilde – selvfølelse – selvtillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Opplevelse av ansvar, skyld og skam – lojalitet og hemmeligholdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Utviklingsforsinkelser, adferdsproblemer og innlæringsproblemer . . . 105 Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 KAPITTEL 5 VÅRT FORHOLD TIL RISIKO OG OMSORGSSVIKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 De profesjonelles overlevelsesstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Overidentifisering – benekting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Bagatellisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Problemforflytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Projisering av utilstrekkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Distansering og ansvarsfraskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Normtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Risiko for utbrenthet – sekundær traumatisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Risiko for omsorgssvikt fra samfunnets side – «backlash»-fenomenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Faglig veiledning er nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 10
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 10
30.05.2017 14:44:50
Innhold
KAPITTEL 6 HVORDAN KAN BARNEHAGEPERSONALE BIDRA TIL BARNAS PSYKISKE OG FYSISKE HELSE? . . . . . . . 129 Relasjonskompetanse – mentalisering, kompletterende og kompenserende tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kan barnehagepersonale lære noe av forskning om foreldrefunksjoner og godt nok foreldreskap? . . . . . . . . . . . . . . 133 Forståelse av tilknytningsstrategier som grunnlag for relasjonsbyggingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Relasjonskompetanse for å avkrefte negative forventninger . . . . . . . . 137 Hva er terapeutisk omsorg – traumebevisst tilnærming? . . . . . . . . . . 139 Forståelse og aksept av følelser kommer før adferdsendring . . . . . . . 141 Tilknytningsperson til alle barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Viktige elementer i relasjonsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 1 Å synliggjøre, trygge og anerkjenne barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 2 Å hjelpe barn med å regulere følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 3 Å redusere tabu – å bryte tausheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 4 Å gjøre livet mer forståelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 5 Å gjøre livet mer forutsigbart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 6 Å frigjøre barnet fra opplevelsen av ansvar og skyld for risikoog omsorgssviktsituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 7 Å hjelpe barnet med sorg og skuffelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 8 Å bevisstgjøre barnet om egne rettigheter og om hensynet til andre mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 9 Å forholde seg til utsagn fra barn om vanskjøtsel og overgrep hjemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 10 Å ta vare på foreldrene for barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 11 Å hjelpe barnet til å leke og mestre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Praktiske hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Bilder, tegning og historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Barnebøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 KAPITTEL 7 SAMARBEID MED FORELDRENE . . . . . . . . . . . . . . . 177 Hvordan kan vi dele vår bekymring med foreldrene? . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 KAPITTEL 8 SAMARBEID MED BARNEVERNET OG DET ØVRIGE HJELPEAPPARATET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Barnevernets og barnehagens rolle og ansvar overfor hverandre . . . . . . 201 PP-tjenestens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Tannlegenes ansvar og rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Voksenbehandleres ansvar og rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Krisesentrenes ansvar og rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 11
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 11
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
Barnehuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Familiens hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 KAPITTEL 9 BARNEHAGENS BIDRAG TIL HELHETLIG VURDERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Barnets forhold til ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Barnets forhold til andre barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Barnets konsentrasjonsevner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Barnets lekeevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Barnets fysiske aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Fysisk omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Foreldre–barn-relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 KAPITTEL 10 TVERRFAGLIGE MØTER OG NETTVERKSMØTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Tverrfaglige møter som arbeidsredskap for utøverne . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Å samle deltagernes observasjoner og informasjoner . . . . . . . . . . . . . . 217 Å foreta en helhetsvurdering av familiens psykososiale situasjon og barnets omsorgssituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Å vurdere om barnets omsorgssituasjon er «god nok», om den kan bli «god nok» med investeringer fra samfunnets side, eller om andre bør ha omsorgen for barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Å utarbeide en handlings- og behandlingsplan på kortere og lengre sikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Å foreta en ansvarsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Møtenes karakter og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Felleselementene mellom profesjonsgruppene er omfattende . . . . . . . 222 Nettverksmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 KAPITTEL 11 UTFORDRINGER VI STÅR OVERFOR . . . . . . . . . 231 Konsekvensene av ikke å forebygge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 OM FORFATTEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238
12
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 12
30.05.2017 14:44:50
Kapittel 1
Innledning
Denne boken er skrevet for personale i barnehager. Mange barnehage ansatte har i en rekke sammenhenger gitt uttrykk for behov for mer relevant kompetanse om barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner (Walsø Lehn 2009, Bratterud og Emilsen 2009). Det samme gjelder kunnskap om tidlig samspill og tilknytning, så vel som traume- og hjerneforskning. Kunnskapsdepartementet har dessuten nylig kunngjort ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2017). Den trer i kraft 1.8.2017. Under «Livsmestring og helse» står det: Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysnings plikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22.
Det er altså nå for første gang formulert et krav om at hele personalet ikke bare skal ha et bevisst forhold til, men også ha kompetanse til å oppdage og forebygge omsorgssvikt og overgrep. Dette vil kreve en kompetansestrategi fra høyere hold, men hvem som skal ha ansvar for dette og hvordan det skal gjøres, vet vi ikke ennå. Denne boken vil være relevant for denne kompetanseutviklingen. Barnehagene er ikke bare et sted barn passes. Personalet har krevende omsorgs- og dannelsesfunksjoner, og de har også et potensial for å være noe mer for barn som har det vanskelig. Barnas relasjon til hverandre og til de ansatte i barnehagen har avgjørende betydning for deres trivsel, læring og videre utvikling. Dette er en erkjennelse som i løpet av de senere årene har kommet sterkt og kreativt til uttrykk fra barnehagelærerne (Hansen 2014, Melvold 2014, 2015, Melaas 2014, 2016). En rekke rapporter viser også at det er behov for å investere i kvalitet i barnehagene (Bratterud, Sandseter og Seland 2012, Evertsen mfl. 2015, Bråten og Lunde 2016). 13
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 13
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
Vi vet mye om hvordan barn opplever vanskelige livssituasjoner og hvordan de håndterer disse. Vi vet også mye om barns behov for tilknytning. Denne kunnskapen må omsettes i praksis i barnehagene. Det må også nyere traume- og hjerneforskning. Det vil være et viktig bidrag til forebygging. Den tilnærmingen som presenteres her, forholder seg til både universelt og selektivt forebyggende arbeid, det vil si til alle barn og til barn som befinner seg i psykososialt belastede situasjoner, og barn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Boken baserer seg på bøkene Sveket I og II. Disse bøkene er basert på omfattende forskning og praksis. For å redusere antall referanser i denne boken, vil jeg først og fremst henvise til de ulike kapitlene i Sveket-bøkene, og ellers henvise til klassikerne og de mest aktuelle forskere og klinikere på de temaer som behandles. Læring og kompetanseutvikling i barnehagen behandles ikke spesielt i denne boken. Temaet behandles i en rekke andre fagbøker (for eksempel Barsøe 2010, Pape 2013, Melaas 2014, Melvold 2017). Det er imidlertid sannsynlig at den forståelsen og de prinsippene som formidles i denne boken, ikke bare kan bidra til barnets psykiske helse, men også til sosial kompetanseutvikling og læring hos barnet, idet psykisk helse, læring og sosial kompetanse henger sammen. Trygge barn lærer best. Per Schultz Jørgensen (2014) sier at begrepet «karakterdannelse» har fått en annen kvalitet og fører til nye utfordringer. Motivasjon for tilpasning ligger ikke lenger i innebygde normer, men i sosiale forventninger. Fra å leve opp til tradisjoner og konvensjonelle normer skal barna leve opp til ulike gruppers interesser og forventninger. Det er helt andre aktiviteter og prosesser som vektlegges og vurderes i dag. Det handler om å følge med og være fleksibel overfor omverdenen, som hele tiden er i bevegelse. Slik er selve dannelsesprosessen blitt mer sårbar. Per Schultz Jørgensen belyser denne endringen. Personlighetsdannelsen legger vekt på det sosiale, det kommunikative, og en konstant sammenligning med andre. Det handler om å følge med, bli sett, bli anerkjent og komme i en posisjon som styrker ens selvfølelse.
Samspill, tilknytning og regulering av følelser Teoretikere og praktikere har lenge betraktet barnets første år som særlig kritiske. Det er i denne perioden at barnet utvikler grunnleggende trygghet og tilknytning til foreldre og/eller andre omsorgspersoner. 14
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 14
30.05.2017 14:44:50
Kapittel 1 Innledning
Ifølge tilknytningsforskning og -teori knytter alle barn seg til sine omsorgsgivere, uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve. De er biologisk predisponert til å gå inn i et samspill og etablere tilknytning og til å bruke tilknytningspersonen som en trygg base som de kan utforske fra, og søke tilflukt hos, når de føler seg truet og har behov for trøst og nærhet (Bowlby 2008). Mange barn utvikler trygg tilknytning, og andre utvikler utrygg tilknytning. Teorien er ikke ny, men i løpet av de senere årene har den gitt oss omfattende anvendbar kunnskap om ulike samspills- og tilknytningsmønstre mellom foreldre og barn, de forhold som påvirker dette, og hvilke konsekvenser de ulike mønstre kan ha for barnets videre utvikling. Teorien er heller ikke énbent. Den integrerer en rekke andre teorier: etologi (læren om dyrenes utvikling og overlevelse), psykodynamisk teori, systemteori, kognitiv teori og utviklingspsykologi. Det foregår for tiden også stor aktivitet når det gjelder å knytte hjerne- og traumeforskning til tilknytningsforskning og -teori. Ved å observere tidlig samspill mellom foreldre og barn kan vi følge spiren til utviklingen av tilknytningsmønstre fra spedbarnstiden og opp til småbarns- og skolealder. Tilknytning er av betydning for hvordan barnet senere vil oppleve og forstå verden rundt seg. De vil kunne se verden gjennom et filter av tilknytningserfaringer. I de første par årene legges blant annet grunnlaget for barnets utvikling av evnen til å regulere sine følelser. Den er avhengig av relasjonen til tilknytningspersonene. Det er i samspillet med foreldre eller andre omsorgsgivere at barnet opplever seg selv. Dette samspillet skaper minner om hvordan å være sammen med en annen, og det skaper forventninger til andre mennesker. Samspills- og tilknytnings forståelse og kunnskap om traumer og hjernen behandles i kapittel 2 og 3.
Barn i vanskelige livssituasjoner – risiko, omsorgssvikt og traumer Barnehagepersonale, som ser barna hver dag, er ofte de som først bekymrer seg for om barn befinner seg i en vanskelig livssituasjon, i en risiko- eller i en omsorgssviktsituasjon. De har ofte først en «magefølelse». Hvis de skal kunne bistå barna best mulig, må de kunne begrepsfeste denne følelsen. Her er det mye kunnskap å trekke på. Det foreligger omfattende forsknings forankret kunnskap om barns opplevelse av ulike risiko- og omsorgssviktsituasjoner og traumer, de signaler de sender, og hvordan de bestreber seg 15
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 15
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
på å forstå og mestre best mulig. Vi har lært mye om hjernens utvikling og hvordan den påvirkes av omsorgssvikt og traumatiske opplevelser. Utviklingsnevrologisk forskning viser at hjernen utvikler og organiserer seg som en refleksjon av erfaring. Den følelsesmessige kommunikasjonen er av avgjørende betydning for utviklingen av spedbarnets hjerne. Barna strever når omsorgspersonene er utilgjengelige, uforutsigbare, konfliktfylte og truende. For å kunne se hvordan disse barna opplever sin livssituasjon, er det behov for kunnskap om risikofaktorer, omsorgssvikt og traumer, og hvordan de påvirker hjernens utvikling. Hvis barnehagepersonalet skal kunne hjelpe barna, må de kunne lese de signalene barna sender om at de er i en risiko- eller omsorgssviktsitua sjon. Forskning om risiko og omsorgssvikt gjennom mange år har gitt oss muligheter for å lese barns signaler bedre (Killén 2015). Nå har hjerne- og traumeforskning gitt oss mer kunnskap. Den har gjort uforståelig adferd mer forståelig. Denne forskningen gir oss svarene på spørsmål som: Hvordan formidler barnet at det befinner seg i en vanskelig livssituasjon, i en risikosituasjon eller i en omsorgssviktsituasjon? Hvilke signaler sender barnet? Hvorfor har Pål endret adferd? Hvorfor er ikke Per i stand til å glede seg over noe? Hvorfor trekker Pia seg vekk fra de andre barna? Hvorfor er det alltid konflikter rundt Pål? Mediene formidler oftest de mest dramatiske overgrepene, først og fremst fysiske og seksuelle overgrep. Men de forløp som går forut for overgrepene, når ofte ikke lenger enn til magefølelsen hos barnehagepersonale og andre profesjonelle. Det er nødvendig å stille spørsmålene: Dette barnet oppfører seg påfallende, hva kan barnet ha opplevd? Befinner barnet seg i en vanskelig livssituasjon? Er det utsatt for en eller annen form for omsorgssvikt? Hva er omsorgssvikt? Hva er vanskjøtsel? Hva er psykiske overgrep? Hva er seksuelle overgrep? Hvordan opplever barn å være utsatt for følelsesmessig vanskjøtsel og psykiske overgrep? Hvordan opplever barn å være utsatt for vold, fysiske overgrep og seksuelle overgrep? Ulike former for vanskelige livssituasjoner, risiko, omsorgssvikt og traumer samt måter barn hanskes med disse situasjonene på og de tilpasningsstrategier de utvikler, behandles i kapittel 3 og 4. Senere års traumeforskning har vist oss måter barn kan hanskes med overgrep på uten tilsynelatende å reagere, og hvordan de senere som ungdom og i sitt voksne liv kan være preget av det (jf. Traumer, post-traumatisk stressyndrom (PTSS) og dissosiasjon side 95). 16
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 16
30.05.2017 14:44:50
Kapittel 1 Innledning
Foreldrerolle og samfunn i endring Det er en stor utfordring å være foreldre i dag. Vi befinner oss i en tids periode som Per Schultz Jørgensen (2014) betegner som «et socialt og kulturelt oppbrudd» – en prosess som har foregått i mange år. Det handler om en slags reise, sier han, fra en samfunnstype til en annen der vi ikke vet hvor vi ender, men vi konstaterer underveis de enorme endringene. Disse endringene påvirker både foreldre og barn. Samfunnet har blant annet omdefinert barns behov fra å være behov for nærhet til engasjerte voksne, til å være materielle behov. Mange foreldre presses eller presser seg selv til å skaffe barn alt det reklamen sier at barn trenger, og barn utvikler sekundære behov. Deres følelsesmessige behov for å bli sett og forstått, opplevelse av nærhet og å bli stimulert på sine egne og ikke de voksnes premisser, blir for mange erstattet med materiell behovsdekning og et stort antall aktiviteter utenfor hjemmet. Datateknologien, mobiler og nettbrett har for mange erstattet den nære relasjonen til foreldrene. Foreløpig har vi lite forskning om dette, men kravene til foreldrene er blitt større samtidig som de har fått mindre tid sammen med barna. Samfunnsutviklingen og arbeidslivet har brakt mange foreldre i en situasjon preget av stress. Det er en økonomisk belastning å stifte familie med små barn og parallelt å klare et krevende arbeidsliv og/eller utdanningsløp for den ene eller begge foreldrene. Besteforeldre er ofte fremdeles yrkesaktive eller bor på en annen kant av landet, og kan dermed ikke alltid bidra med avlastning. Barn er i perioder syke og kan ha større behov for omsorg enn det hardt arbeidende foreldre er i stand til å oppfylle på tross av gode permisjonsordninger ved barns sykdom. Mange barn opplever foreldrenes skilsmisse (Øverland 2013), og mange barn opplever problemer rundt samvær. Nye familiekonstellasjoner representerer også store utfordringer for både foreldre og barn. Fattigdom er et økende problem for et stort antall barnefamilier. I 2016 levde 90 000 barn i fattige familier her i landet. Tallet fortsetter å øke. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå godt over halvparten av alle barn i lavinntektsgruppen (Epland og Kirkeberg 2017). Fattigdommen kan være knyttet til for eksempel arbeidsledighet eller sosialhjelp som eneste inntekt, eller det kan dreie seg om enslige foreldre med lite utdanning og inntekt. Når det gjelder bolig, stiller de ofte «helt bakerst i køen» (Grødem og Sandbæk 2013). I tillegg skal barna ofte forholde seg til kamerater som kan synes å ha ubegrensede økonomiske ressurser. Fattigdom er enda mer 17
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 17
30.05.2017 14:44:50
forebyggende arbeid i barnehagen
uttalt hos minoritetsetniske barn. De minoritetsetniske barn kan være sterkt belastede. De skal ofte forholde seg til både foreldres forhold til en ny oppdragelseskultur og eget møte med en annen barnekultur. En norsk undersøkelse som er interessant når det gjelder fattigdoms problematikken, er Zachrisson og Dearings (2015) pågående undersøkelse hvor de foreløpig har fulgt 75 000 barn fra de begynte i barnehagen 1 ½ år gamle, og foreløpig opp til 3-årsalderen. De fant at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, har betydelig høyere forekomst av symptomer på angst, depresjon og adferdsutfordringer enn barn fra høyinntektsfamilier. Over tid fant de at barnas symptomnivå varierte med familiens inntekt. Når økonomien ble mer utfordrende, økte symptomnivået. Unntaket var de barna som gikk i barnehage. Zachrisson og Dearing konkluderer med at høykvalitetsbarnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når økonomien i familien blir enda vanskeligere. Hvis vi her setter likhetstegn mellom høykvalitetsbarnehager og trygt miljø og godt relasjonsarbeid, handler det kanskje om tilknytning. Det er neppe mulig å unngå stress når foreldrepar eller enslige foreldre skal sørge for morgenrutinene og lage frokost og matpakker til ett, to eller tre barn, som deretter skal avleveres til en eller flere barnehager og skole før vanlig arbeidstid. Det stresset foreldrene opplever, kan ikke annet enn å smitte over på barna. Samfunnsendringer virker også direkte på barna. Samfunnet er blitt mer fragmentert, komplisert og uoversiktlig. Barnehager og skoler blir stadig større. Disse endringene stiller store krav til barna med hensyn til oppfattelse, forståelse og tilpasning. Barn skal forholde seg til en medie- og reklameindustri, som med hensyn til lyd, farge, tema og tempo kan være overveldende selv for sanseapparatet til en voksen.
Metodeutvikling i barnehagen Kravene til barnehagepersonale er blitt større. Ettåringene (og noen enda yngre) kommer til barnehagen på en tid i livet hvor de er sårbare. Deres tilknytningsmønster er så vidt etablerte. De har ennå ikke lært å regulere sine følelser. Å hjelpe barnet med å regulere følelser er en stor utfordring for personalet. Barna har behov for tilknytning, ikke bare til foreldrene, men også til andre viktige omsorgspersoner. Barnehagepersonalet er viktige omsorgspersoner. De skal kunne gi alle barn god omsorg og trøst. Barna 18
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 18
30.05.2017 14:44:51
Kapittel 1 Innledning
må kunne føle seg trygge. De kjenner barna godt, i enkelte tilfeller bedre enn foreldrene selv. Mange barn tilbringer mer tid med personalet i barne hagen enn de gjør med sine foreldre. For noen barn er personalet enda viktigere enn for andre. Det gjelder barn som befinner seg i vanskelige livssituasjoner og i ulike risiko- og omsorgssviktsituasjoner. Vi vet at barn som befinner seg i psykososialt belastede livssituasjoner, klarer seg bedre når de også har tilknytning til omsorgspersoner utenfor kjernefamilien. Barne hagepersonale bør kunne ha en slik funksjon. Alle barn har behov for å ha en tilknytningsperson i barnehagen. I denne boken kaller jeg det å ha en tilknytningsperson i foreldrenes sted for kompletterende tilknytning. Barns behov for tilknytning er godt dokumentert. Det er ikke overraskende at resultatene fra det nasjonale forskningsprosjektet Gode barnehager (Bjørnestad 2016) konkluderer at småbarn som har en barnehagelærer rundt seg hele barnehagedagen, har betydelig bedre lærings betingelser enn barn som ikke har det, og småbarnsavdelinger med én voksen på tre barn gir best betingelser for alle barn i aldersgruppen 0–3 år. Interessante og viktig funn i denne sammenheng er forskning om stress og barn som begynner i barnehagen (se side 59). Robert Bowlby (2007) har funnet at babyer og smårollinger i barnehage kan unngå stress og angst hvis de utvikler en varig sekundær tilknytning til en omsorgsgiver som er tilgjengelig for dem. Ikke overraskende har oversiktsartikler konkludert med at små grupper og et tilstrekkelig antall godt utdannede ansatte er viktig for at barnehagen har høy kvalitet (Bradley og Vandell 2007). God voksen–barn-relasjon er forbundet med bedre språkutvikling, mindre adferdsvansker og mindre irritabilitet. Sterkest betydning har god voksen–barn-relasjon på barnets psykiske helse. Barnehagepersonale står derfor overfor store utfordringer. De må påta seg en rekke av de funksjoner som foreldre har. Det gjelder å trøste og hjelpe barna til å hanskes med vanskelige situasjoner og følelser, og å utvikle evnen til å regulere sine følelser. Barna opplever en rekke situasjoner i løpet av dagen i barnehagen som de reagerer følelsesmessig på, og som de har behov for hjelp med der og da. De opplever konflikter mellom barn og mellom barn og ansatte. De ser og hører ting de ikke forstår. De har behov for hjelp til å forstå, og det kan ikke vente til de kommer hjem. De har behov for kompletterende tilknytning, eller, som Bowlby uttrykker det, sekundær tilknytning. Men noen barn trenger mer enn det. Det gjelder barn som befinner seg i en vanskelig livssituasjon og som er utsatt for risiko og omsorgssvikt. De har 19
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 19
30.05.2017 14:44:51
forebyggende arbeid i barnehagen
behov for kompenserende tilknytning, som av flere betegnes som terapeutisk omsorg. De har behov for en relasjon som gjør at de kan føle seg trygge, og hvor de kan få hjelp til å håndtere de tanker og følelser de strever med. Ikke alle barn utvikler trygg tilknytning til sine foreldre. Noen utvikler utrygg tilknytning. Barn som har trygg tilknytning til sine foreldre, kan som oftest være i stand til å overføre sin trygge tilknytning til personalet i barnehagen, hvis forholdene ligger til rette for det. Dette er det viktig å investere i. Barn som har utrygg tilknytning til sine foreldre eller lever i en familie som er utsatt for ulike psykososiale belastninger, vil ha større utfordringer med dette. De ser barnehagepersonalet gjennom et filter av tilknytnings erfaringer. De vil forvente en utrygg situasjon og at barnehagepersonalet også vil skape utrygghet i dem. Her har barnehagepersonale en meget viktig funksjon. De skal gi barn erfaringer som ikke bekrefter de negative forventningene, men hjelper dem med å «avlære» sine negative forventninger. Det er tidkrevende og utfordrende å opparbeide tillit fra barn som har negative forventninger. Alle barn har behov for hjelp til å regulere sine følelser. Denne prosessen begynner fra dag én i samspillet med foreldrene. For å kunne regulere sine følelser må barna vite hva de føler, og få lov til å gi uttrykk for hva de føler. Dette forutsetter at foreldrene og andre tilknytningspersoner er i stand til å hjelpe dem med dette. Omsorgspersonen må ha evne til å leve seg inn i barnets opplevelser og speile disse (se kapittel 2). Barn som befinner seg i risiko- og omsorgssviktsituasjoner, har et spesielt stort behov for hjelp med å regulere sine følelser. Her har barnehagepersonale også en viktig funksjon. Hvor godt de vil kunne ivareta denne funksjonen, er avhengig av deres mentaliseringsevne. Mentaliseringsevnen har blitt definert på en rekke måter, men den enkleste er kanskje: Evnen til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Dette tas opp i kapittel 6 (se side 130). Nyere samspills- og tilknytningsforskning er et viktig bidrag ikke bare til forståelsen av barna og relasjonen mellom barn og foreldre, men også når det gjelder å forstå relasjonen mellom barn og personale i barnehagen. Den er også viktig for barnehagepersonalets personlige og profesjonelle utvikling. Den er en rik kilde til videreutvikling av barnehagepersonalets relasjonskompetanse, og den er praktisk anvendbar. Sammen legger forskningstradisjonene på tilknytning, omsorgssvikt, traumer og hjernen et solid grunnlag for en metodeutvikling i barnehagen, som vil kunne bidra til å forebygge problemutvikling hos barn. Det gjel20
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 20
30.05.2017 14:44:51
Kapittel 1 Innledning
der ikke bare metodeutvikling med hensyn til barn som befinner seg i en risiko- eller omsorgssviktsituasjon. Det gjelder barn i vanskelige, men forbigående vanskelige livssituasjoner. Det gjelder alle barn. Kunnskap om tidlig samspill og tilknytning er ikke bare viktig for å forstå barna. Den er av stor betydning for barnehageansattes relasjonsutvikling til barna. Vi vet at barn klarer seg best når de får hjelp til å bearbeide vanskelige erfaringer og livssituasjoner. Det gjelder alle barn og barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner i særdeleshet. Også her har barnehagelærerne en viktig rolle. Her vil bruk av bøker om barneliv for barn kunne få en sentral rolle i metodeutviklingen Dette tas opp i kapittel 6. Det dreier seg ikke om terapi, for dette handler ikke om syke barn. Det dreier seg om barn som er friske i utgangspunktet, men som kan bli syke hvis de ikke får hjelp. Det handler om hjelp til å forstå egen situasjon, så langt det er mulig deres alder tatt i betraktning, og at de får hjelp til å hanskes med sine følelser. Med økt kunnskap om tilknytning og relasjonenes betydning står barnehagepersonalet overfor en spennende både profesjonell og personlig utvikling, og hjelpemidlene er mange. Dette er en utvik ling som allerede er i gang både internasjonalt og her i Norden (Johannessen 2010, Hagström 2010). Måter å hjelpe barn med følelsesmessige belastede episoder og situasjoner behandles i kapittel 6. Alle barnehager bør ha godt nok og et tilstrekkelig antall personale som gjør det mulig å gi både kompletterende og kompenserende omsorg. Det fordrer både kompetanse og tid. Dette avhenger også av utdanningsinstitusjonene, nasjonale politiske beslutninger og det avhenger av foreldreutvalgene (FUB) og yrkesorganisasjonene. Metodeutvikling drøftes i kapittel 6.
Samarbeid med foreldre Samarbeid med foreldre er sentralt i barnehagene. Det er viktig for barnet at det får oppleve at foreldrene og barnehagepersonalet har et godt samarbeid, det vil si at de er åpne overfor hverandre om hvordan barnet har det og hva de tenker om barnets behov og hvordan best å dekke disse. Det gjelder alle foreldre. En kan godt være bekymret for et barn selv om omsorgen i hjemmet er god. Det kan være andre forhold som barnet reagerer på, og som det er viktig at foreldre og barnehagepersonale deler. I familier hvor omsorgen er god nok, kan det også oppstå vanskeligheter og kriser i forbindelse med for eksempel sykdom, arbeidsledighet, skilsmisse og dødsfall. Det bør eta21
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 21
30.05.2017 14:44:51
forebyggende arbeid i barnehagen
bleres en norm i samarbeidet med foreldrene allerede fra første dag, som sier at vi deler våre gleder og eventuelle bekymringer, og de utfordringer barnet står overfor hjemme og i barnehagen. En alvorlig bekymring i barnehagen bør aldri komme som en overraskelse for foreldrene. Når barnet opplever en alvorlig krise i hjemmet, bør dette formidles til barnehagen. Det kan imidlertid være vanskelig å ta opp problemer som har med barnets og foreldrenes relasjon å gjøre. Som foreldre er vi alle sårbare. Vi vil som oftest forsvare oss. I denne forbindelse er betegnelsen «den nødvendig samtalen» ofte anvendt (Melvold og Stubsjøen 2014). Det kan ofte være en utfordring enten det dreier seg om risikosituasjoner eller omsorgssvikt. Hvor godt barnehagelærere kan hanskes med disse situasjonene, er avhengig av relasjonskompetansen som igjen er avhengig av mentaliserings evnen. Når det dreier seg om alvorlige situasjoner og kriminelle handlinger som for eksempel seksuelle overgrep, blir det spesielt utfordrende både følelsesmessig, holdningsmessig og metodisk. Samarbeid med foreldrene vil bli drøftet i kapittel 7.
Tverrfaglig samarbeid Det er viktig både for foreldre, barn og barnehagepersonale at det etableres et tverrfaglig samarbeid. Det kan dreie seg om samarbeid med helsestasjonen, barnevernet, barnehus, PPT, familiehus, barne-, ungdoms- og voksenpsykiatriske klinikker, rusbehandlingsinstitusjoner og krisesentre. Det kan dreie seg om samarbeid i forbindelse med universelt forebyggende arbeid, det vil si forebyggende arbeid som retter seg mot alle barn, og selektivt forebyggende arbeid, forebyggende arbeid som retter seg mot barn som allerede strever med en vanskelig livssituasjon hvorav mange har vært traumatisert. Barnehagepersonalet har mye å bidra med til dette samar beidet og bør også kunne hente støtte fra samarbeidspartnere i sitt krevende arbeid. Det bør være en selvfølge at barns tilknytningsperson i barnehagen samarbeider med helsesøster og bidrar til å bygge broen til skolen. Krav i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven som ble vedtatt i 2009, og trådte i kraft i 2010, har lagt til rette for å hjelpe barn som pårørende til foreldre som er i behandling for rusproblemer og alvorlige psykiatriske og somatiske lidelser. Her bør barnehagelærerne få en viktig funksjon. Dette har lagt et godt grunnlag for at barn kan få hjelp tidlig og for det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig. Dette behandles i kapittel 8, 9 og 10. 22
Forebyggende arbeid i barnehagen.indd 22
30.05.2017 14:44:51