Blikk for lek i barnehagen - Starte, verne, videreutvikle

Blikk for lek i bhg.book Page 3 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

[start tittel]

Terje Melaas

Blikk for lek i barnehagen starte – verne – videreutvikle 2. utgave

Kommuneforlaget

Blikk for lek i bhg.book Page 4 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

[start kolofon]

© 2013 Kommuneforlaget AS, Oslo 2. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsfotografi: Vesletun barnehage, gjengitt med tillatelse Omslag: Kristin Berg Johnsen Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2276-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Blikk for lek i bhg.book Page 5 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

Forord til revidert utgave

Det er bare et par år siden 1. utgaven ble utgitt. Allerede i det gryende manusarbeidet, så jeg behovet for å kunne legge til nytt stoff i fremtiden.

Derfor ble Blikk for lek i barnehagen skrevet med utgangspunkt i at den skulle suppleres med ny kunnskap.

Da 1. utgaven var ferdig i 2013, var jeg på mange måter godt i gang med forsknings- og utviklingsarbeidet som fokuserer på hvordan barnehagens personalteam kan støtte barn til å starte, verne og videreutvikle rollelek sammen med andre barn. I dag ønsker jeg å dele de tendenser av praksiser vi ser både fremmer og hemmer barns frie lek i barnehagen. Siden det er lite ny forskning knyttet til lek, og siden pedagogikk og politikk ofte har annet fokus enn de lekende aspekter, kan ikke revideringen vente.

Forsknings- og utviklingsarbeidet henter sitt utgangspunkt fra tre kommuner i Telemark og tre enkeltstående barnehager. Jeg har en pragmatisk tilnærming med inspirasjon fra etnografisk forskning og aksjonsforskning.

Altså kan jeg ikke annet enn å snakke om tendenser og fenomener ved praksiser. Kvantifiserbare størrelser, som absolutt er viktig i barnehageforskning, er med andre ord relativt fraværende i mitt arbeid.

Fra 2010 har jeg vært i barnehager og observert. En god del av observasjonene handler om å være deltaker i barnehagens miljø sammen med barn og personalteam. Samtidig har det vært nødvendig å ha en tilbakelent rolle, slik at jeg har fått blikk for andres praksis. Jeg har også vært på personalmøter, pedagogiske ledermøter samt styrermøter og gjennomført formelle intervjuer og deltatt under uformelle samtaler. Å avvikle pauser sammen med barnehagefolk har også vært noe jeg har prioritert. Utover selve barnehagenivået har jeg snakket med barnehageeier. Det vil si kommunens administrasjon, for eksempel veiledere, kommunalsjefer og private aktører på eiersiden.

5

Blikk for lek i bhg.book Page 6 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

BLIKK FOR LEK I BARNEHAGEN

I tillegg til dette har jeg gjennomført to spørreundersøkelser av styrere og barnehagelærere i en av kommunene. Første spørreundersøkelse var etter at forsknings- og utviklingsarbeidet hadde pågått ett år. Andre spørreundersøkelse ble gjennomført to år etter at selve forsknings- og utviklingsarbeidet var ferdig.

Ut av dette arbeidet, her jeg er i dag, ser jeg fenomener • • • • •

ved barns muligheter til å leke sammen ved personalteamenes måter å støtte leken på ved styrernes og barnehagelærernes måte å lede på ved den faglige sammenhengen mellom barnehage og skole knyttet til lek ved barnehageeiers måter å engasjere seg på når lek er et fokusområde

Blikk for lek i barnehagen er blitt møtt med stor interesse både i barnehagesektoren og innenfor forskjellige områder i barnehagelærerutdanningen.

Skolefritidsordning, pedagogisk-psykologisk tjeneste, foreldre og journalister har også til en viss grad fattet interesse. Derfor er det viktig å gjøre oppmerksom på følgende: Svært mange barnehagelærere i mitt materiale har ledet det øvrige personalteamet på en slik måte at barn har fått tilgang til gode lekemiljøer. Likevel skal man ha klart for seg at det ligger feilkilder og forutsetninger til grunn for innholdet i boken man bør merke seg.

Observasjonene er sett gjennom mine lekeøyne og mine fortolkninger.

Selv en del av det den enkelte ansatte snakker med meg om, kan være et ønske om å gi meg tilgang til hva man tror passer best til problemstilling eller forskerspørsmål. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det kan være litt annerledes i barnehagen når jeg er der kontra når jeg ikke er der. Å operere med et begrep som «tendens», blir vanskelig for kritikerne. For hva er egentlig omfanget av en tendens?

Både spørreundersøkelsene, intervjuene og samtalene blir en form for de ansattes egen vurdering av hvordan praksiser fremmer og hemmer lek. Slik kan det ligge en overvurdering eller et ønske om å fremstå bedre enn virkeligheten.

Nå skal det sies, tross feilkilder, at det er en rekke sammenhenger mellom observasjoner, ulike samtaler og spørreundersøkelsene på tvers av kommunene og barnehagene. Siden arbeidet blant annet er aksjonsrettet, har jeg dessuten fulgt opp mange aksjoner på tvers av barnehager og kommuner.

Dette styrker min tolkning av ulike tendenser. Problemet med begrepet «tendens» vil jeg forsvare på følgende måte:

6

Blikk for lek i bhg.book Page 7 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

FORORD TIL REVIDERT UTGAVE

Om man rent matematisk lar være å gjøre rede for omfanget, er det likevel kvalitativt interessant at et fenomen ser ut til å opptre på en slik måte at det oppleves kjent for mange på tvers av kommuner og barnehager. Dessuten vil jeg hevde at fenomener ved lekestøtte, er fullstendig avhengig av et kvalitativt dybdeblikk. I mine observasjoner beveger jeg meg både ute og inne. I løpet av sekunder og minutter kan episoder av rollelek plutselig involvere flere nye lekedeltakere som bruker blikk, smil og latter sammen med verbale uttrykk i nye arealer. Samtidig er det relevant å observere hvilke posisjoner voksne innehar. Altså hvor de er og hva de gjør. Alt dette er meget komplekst.

Forutsetningene er en sentral faktor. Kanskje det som er aller viktigst å løfte frem, er det at svært mange informanter og deltakere i arbeidet har hatt høy motivasjon for å arbeide systematisk med lekestøtte. Samtlige barnehageeiere, kommuneadministrasjonen og private aktører har også vært aktive bidragsytere.

Siden forutsetningene for dette forsknings- og utviklingsarbeidet kan være annerledes enn for mange barnehager i sektoren for øvrig, kan man med andre ord ikke uten videre overføre dette arbeidet til en hvilken som helst barnehage.

Mot slutten vil jeg si at det har vært et mål for meg at Blikk for lek i barnehagen skal bidra til å uttrykke barnehagefolk som kloke. Pedagogisk arbeid, spesielt med lek, kan ses på som hverdagslig og trivielt, uten behov for spesifikk kompetanse. Min hensikt er å snu dette på hodet: Lek i barnehagen er altfor viktig til at lekfolk kan stå ved roret!

Helt til slutt vil jeg takke alle barnehagene som er med i forsknings- og utviklingsarbeidet. Etter alfabetisk rekkefølge, ønsker jeg å takke Ingvild Kristin Aspaas, Ingrid Midteide Løkken og Marianne Torve Martinsen for forskjellige innspill til god hjelp. Min redaktør Anneli Niemi holder som vanlig orden på mange tråder, og hun er like kompetent som alltid. Å jobbe med så mange dedikerte mennesker er en ære!

Skien, juni 2015 Terje Melaas

7

Blikk for lek i bhg.book Page 9 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

[start kap]

Forord

Mye er skrevet om lek. Imidlertid synes jeg noen ganger at leken fremmedgjøres gjennom fremstillinger og teoretiseringer hvor lek i et barnehageperspektiv blir utydelig. Hvilket jo i seg selv er ganske naturlig, siden lek og tydelighet faktisk ikke hører sammen. Det er blant annet dette som får meg til daglig å observere, lese og undersøke lek, noe som er et stort privilegium.

I denne boken vil jeg dele en del av mine betraktninger på en slik måte at jeg forsøker å ha barnehageperspektivet fremme. Man kan si at dette er et ambisiøst prosjekt! I et slikt perspektiv er jeg opptatt av den gode praksis ved å eksemplifisere barn som leker, og modellere hvordan voksne konkret bidrar til å støtte barnas lek. Å gjøre dette på en nyansert måte hvor forskning utgjør en sentral bærebjelke, er utfordrende. Nærheten til det levde livet i barnehagen er derfor ikke ment som oppskrifter. Oppskrifter på hva som støtter barn i å leke, finnes ikke. Til det er lek et altfor intrikat fenomen. Og kanskje viktigst av alt: barn er forskjellige – og det som kan være en ypperlig innfallsvinkel til å hjelpe barn til å starte, verne og videreutvikle lek i én barnegruppe, kan være noe helt annet i en annen barnegruppe. Dessuten vil voksne i barnehagen ha ulike forutsetninger å tolke yrkeshandlinger ut fra.

Det er all grunn til å fokusere på lek, og det er vi voksne som til syvende og sist avgjør om barn får leke, hvordan de får leke, og hvem de får leke med.

I boken vil du se at jeg er kritisk til begrepet læring, men jeg er ikke ett eneste øyeblikk imot at barn lærer! Læring er både nødvendig og en sentral del av livsgleden i hele livsløpet. Mitt poeng er at vi i troen på gode læringsmiljøer kan miste fokuset på leken. Gjennom fokus på lek hevder jeg at nye perspektiver på lekende samspill kan ses og etableres. Nettopp derfor heter boken «Blikk for lek». Kort sagt: Jeg tror barn vil leke enda mer enn de ofte får anledning til. Men det betyr altså ikke at barna hindres i å lære fordi de leker – snarere tvert imot!

9

Blikk for lek i bhg.book Page 13 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

[start kap]

TIL DEG SOM HAR INNSIKT TIL Å SE MOT TIL Å HANDLE OG TIL ALLE SOM ÅPNER SEG

Blikk for lek i bhg.book Page 15 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

innhold

INNHOLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

DEL 1 MELLOM TILFELDIG OG RETNINGSGIVENDE . . . 23 KAPITTEL 1 LEKENS UTYDELIGHET – VOKSNES UTYDELIGHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek først . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rollelek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tendenser og utfordringer – Hva viser forsknings- og utviklingsarbeidet? . .

Blikk for å tenke, formulere og handle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek utfordrer tenkning, formulering og handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammen om fokus på lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk for lek blir blikk for lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Abstrakt pedagogikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Med blikk på seg selv og sin egen nysgjerrighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høy vanskelighetsgrad – høy kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek er et utydelig begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er lek det samme som læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lek – kilde til glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 2 SAMSPILLSMODELLER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn må få erfare det absurde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når felles referanser uteblir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Humor som felles referanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samspillsmodeller i barnegruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Felles oppmerksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den andres perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønske om å forstå – ønske om kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 25 27 28 39 42 44 46 47 50 51 52 54 58 61 61 62 64 68 70 73 74

15

Blikk for lek i bhg.book Page 16 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

BLIKK FOR LEK I BARNEHAGEN

DEL 2 SPRÅK FOR LEK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 KAPITTEL 3 LEKERABLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerabling forteller at «jeg vil leke!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flørte-rabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Invitasjons-rabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kamp-rabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sand-rabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tegne- og skjermrabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vær-så-god-rabling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan støtter vi rabling over til lek? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerabling – Hva viser forsknings- og utviklingsarbeidet? . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 4 ADGANGSSTRATEGIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike veier inn i etablert lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan støtte adgangsstrategiene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerabling, adgangsstrategi og tumling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 5 LEKETEMAER – FRIVILLIGHET OG LYSTBETONTHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leketemaer er kjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskap og dynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rike temaer får det til å flyte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fattige temaer er vare for avbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fattig lek – Hva viser forsknings- og utviklingsarbeidet? . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan undersøke hvor rike eller fattige temaene er? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grad av frivillighet og lystbetonthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan analysere grad av lystbetonthet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Narrativer tar tematisk utgangspunkt i barnas liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjedelig barnehage? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 6 LEKERUTINER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjentakelse og gjenkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerutiner under etablering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etablerte lekerutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rutiner og nyskapelse videreutvikler leken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Narremidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerutiner – Hva viser forsknings- og utviklingsarbeidet? . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan oppdage lekerutinene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lekerutiner skaper indre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vernestrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16

79 79 82 82 84 85 86 87 89 91 93 93 94 96 99 99 101 102 104 105 106 108 113 114 119 121 121 122 124 125 126 127 128 130 131

Blikk for lek i bhg.book Page 17 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

INNHOLD

KAPITTEL 7 LEKERUTINENES VERDI FOR LÆRING . . . . . . . . . . . 139 Lek og læring – hånd i hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Å gjøre noe mange ganger er viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Fra korrekte svar til å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Fantasi utfyller tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Lekerutiner er hjemmebane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Lekerutiner som arena for utvikling av språk og begreper . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Nærmeste sone for utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Fokus på læring gjennom lek – Hva viser forsknings- og utviklingsarbeidet? 148 KAPITTEL 8 REGISSERING AV LEKEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Å forstå ambivalente signaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Å regissere lek med kroppen som uttrykksmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Persepsjon og erfaringsgrunnlag er viktig når barn skal regissere . . . . . . . . . 151 Regi og læring – bevisstgjøring på andres perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Voksnes rolle i barns regissering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Hvordan få øye på barns regissering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

DEL 3 BLIKK FOR LEK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 KAPITTEL 9 FYSISK MILJØ OG MATERIALER . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Kultur for sand og deltakelse i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Å være kjent med verktøyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Når barns forutsetninger kolliderer med hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Voksnes blikk for nyanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Materialer styrker relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Ulike typer materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Verktøy for lek og materialbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 KAPITTEL 10 HVORDAN STØTTE I OG UTENFOR LEK . . . . . . . . 171 Mellom aktiviteter skapes rom for lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Voksenposisjoner – ved siden av, foran og bak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Huskeliste for profesjonelle lekere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 KAPITTEL 11 BLIKK PÅ ULIKE TYPER BLIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Forutsetninger for lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Overblikk som overstyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Overblikk som understyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Overstyring og understyring sett i lys av hva som fremmer lek . . . . . . . . . . . . 192 Blikk som improviserer – improvisasjonsblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Abstrakt pedagogikk en gang til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

17

Blikk for lek i bhg.book Page 18 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

BLIKK FOR LEK I BARNEHAGEN

EPILOG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 FORFATTEROMTALE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 KILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 STIKKORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

18

Blikk for lek i bhg.book Page 19 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

[start innfort][start kap]

Innledning

Rett før utgivelse av Improvisasjonsblikk i barnehagen (Melaas, 2012) stilte jeg meg spørsmålet: «Hva har jeg stelt i stand nå?» Meningen var å skrive en grunnbok som, på en fargerik og følelsesladet måte, understreker det viktige arbeidet barnehagefolk gjør i hverdagen, uten at folk fra utsiden nødvendigvis kan «se» hva og hvorfor ting blir gjort som de blir gjort.

I denne boken følger jeg opp ved å gå enda mer i dybden på fenomenet lek. Hvordan barn kan få muligheter til å starte, verne og videreutvikle rollelek sammen, er et svært komplekst område. Mens noen barnegrupper trenger starthjelp, har andre barnegrupper behov for at leken vernes og videreutvikles. Grunnen til at jeg sier barnegrupper, er at rollelek kan lekes alene.

Denne boken handler først og fremst om den rolleleken barna skaper sammen.

«Blikk for lek» er verken en metode eller en filosofi. Det dreier seg i stedet om en grunnleggende holdning med respekt for barns lek. Men respekten må ha sin base i voksnes innsikt.

Kjernen i det viktige arbeidet barnehagefolk gjør, men som ikke nødvendigvis kan «ses», er leken. Jeg hevder at vi står uten et språk for disse yrkeshandlingene. Dermed kan planleggingen av gode lekemiljøer mangle retning og bevissthet. Dessuten er det vanskelig å kommunisere med omverdenen når vi mangler ord. I vårt kunnskapssamfunn må vi som ansvarlige fagfolk ha ord for de yrkeshandlingene vi omtaler som kjerneoppgavene våre.

Jeg er opptatt av å knytte bokens innhold til teori og forskning om lek.

Samtidig ønsker jeg å kontekstualisere stoffet direkte til barnehagen som institusjon. Det skal med andre ord være unødvendig å oversette innholdet til å passe inn i barnehagen. Alle som er opptatt av barnehage, bør kunne kjenne igjen situasjoner og problemstillinger.

Boken bygger på egen erfaring som pedagog over mange år og på forsknings- og utviklingsarbeid som pågår. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan kan barn få muligheter til å starte, verne og videreutvikle rollelek

19

Blikk for lek i bhg.book Page 20 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

BLIKK FOR LEK I BARNEHAGEN

sammen med hverandre? For tre år siden begynte jeg å arbeide med dette spørsmålet, og jeg har knyttet til meg barnehager som systematisk arbeider med å støtte barns lekemiljøer. I boken er jeg opptatt av å belyse relasjonen til voksnes væremåter, organisering av tid, fysisk miljø og materiell inne og ute, siden disse momentene er sentrale for barnehagene som deltar i forsknings- og utviklingsarbeidet.

Ofte bruker jeg ordet lek, og i denne boken er det da alltid barn som leker rollelek sammen med hverandre, jeg er opptatt av. Og det gjelder like mye halvannet år gamle barn som symboliserer at de spiser mat ved å gjenta handlingene om igjen og om igjen, som det gjelder eldre barn hvor fantasien og virkelighetsoppfatninger utbroderer en rikdom av handlinger.

Jeg har erfaring med alt jeg skriver om, slik at jeg ikke omtaler noe uten rot i virkeligheten. Slik jeg ser det, er lek et fenomen som ikke må teoretiseres uten forbindelse til den arenaen hvor barn er. En annen faktor jeg omtaler, er hvor mye mot, i tillegg til kunnskap, en har behov for som voksen når man skal ta barns lek på alvor.

I boken vil du også finne eksempler på verktøy som kan tas i bruk for å undersøke barns lek. Det er viktig for meg å understreke at alle disse verktøyene ses i sammenheng med hva voksne i barnehagen tenker og gjør. På denne måten analyseres ikke barn isolert, men sammen med personalet og miljøet rundt barna. Verktøyene forutsetter derfor at det er personalet som til enhver tid er premissleverandører for hva barn får muligheter til å oppleve.

I utgangspunktet ligger det bortenfor mitt felt å skrive om yrkesstolthet.

Men jeg tillater meg å ha et lite håp om at boken kanskje, i tillegg til å løfte frem perspektiver på praksiser som fremmer lek, vil kunne styrke stoltheten over å jobbe eller skulle jobbe i barnehage. Å arbeide med lek er konkret å være opptatt av de «små» ting i hverdagen. Jo mer kunnskap jeg får selv, desto mer ser jeg det «store i det lille». Denne boken, selv om den handler om lek, vil godt kunne leses ut fra perspektiver som vennskap, medvirkning, demokrati, læring og danning, for å nevne noe. Uansett er det selve hverdagslivet som har fokus. Det er her leken lekes.

20

Blikk for lek i bhg.book Page 21 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

INNLEDNING

Bokens oppbygging Boken har tre deler. Del 1 har tittelen «Mellom tilfeldig og retningsgivende» og beskriver i første kapittel en rekke utfordringer ved det å være ansatt i barnehagen og ha lek som ansvar. Begrepet lek er også utfordrende i all sin utydelighet. I kapittel 2 tar jeg opp det å lede store grupper av barn til å nærme seg lekenhet. Kort sagt må voksne vite noe om hvordan barnegrupper lager en slags modell for samspill.

Del 2, «Språk for lek», favner kapittel 3–8. Her presenteres forskjellige begreper som danner et språk for lek. Her får personalgruppen et begrepsapparat til å «dra» i samme retning, gjennom måten å tenke, snakke og gjøre konkrete yrkeshandlinger på. Begrepene skal hjelpe voksne til å vurdere hvilken støtte barn kan få til å starte, verne og videreutvikle lek. Innholdet i denne delen knyttes dessuten til læring, men med vekt på at barns egen lek står i sentrum.

I del 3, «Blikk for lek – samspillsmodeller som støtter lek», fokuserer jeg i kapittel 9 på betydningen av fysisk miljø. Det vil si barns bruk av materialer, typer materialer og hvordan dette støtter opp barns relasjoner til hverandre.

Kapittel 10 fokuserer på hvordan barnehagedagen bør skape en helhet for lek, og konkretiserer hva som menes med kvalifiserte måter for voksne å delta i lek på. I kapittel 11 drøfter jeg hvilke blikk, eller barnehagepraksiser, som best tar hensyn til lekens forutsetninger.

21

Blikk for lek i bhg.book Page 22 Friday, July 10, 2015 2:48 PM

Så lett, så lett Lett som bare det – er jobben din Lett som en lek!

Hvor lett er det å kjenne seg igjen – i at det nærmest er svevende lett?

Så usigelig ukomplisert og fullstendig sinnsrovekkende himla lettfattelig Eller er det rett og slett ubegripelig vanskelig Noe så inn i granskauen Øredøvende, galopperende, frustrerende Og til og med LETT Som en lek Noen ganger Innimellom