Per Isdal
MENINGEN MED VOLDEN
KOMMUNEFORLAGET
Meningen med volden_ny.indd 1
18.12.2017 08:33:29
© 2018 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave, 2000 2. utgave, 1. opplag 2018 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde AS ISBN: 978-82-446-2065-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: 24 13 28 50 Bestilling, spørsmål og kommentarer: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no
Meningen med volden_ny.indd 2
18.12.2017 08:33:29
INNHOLD
FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
kapittel 1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
kapittel 2 DET FINNES IKKE BLIND VOLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Mannen som hadde et voldsproblem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alt har en historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldens konkrete historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle er spesielle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 23 28 36
kapittel 3 HVA ER VOLD? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37
Fysisk vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuell vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Materiell vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykisk vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Latent vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mot-vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er viktig å bruke ordet vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
45 47 49 51 68 68 70
kapittel 4 VOLDENS NATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72
1 Vold er hierarkisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 2 Vold er intelligent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 3 Vold er effektivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4 Vold er syklisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Volden er utøverens ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
kapittel 5 VOLD ER AVMAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Freud tok fullstendig feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Avmakt: toleranse og mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Meningen med volden_ny.indd 3
18.12.2017 08:33:29
INNHOLD
kapittel 6 VOLDENS AKTØRER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Offer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Observatør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Utøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Vold er godt! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Voldens sosiale konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Hvordan brytes voldsrekken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
kapittel 7 VOLDSPROBLEMER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Situasjonsvold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Relasjonsvold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Funksjonsvold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Traumevold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Voldsproblemer avler voldsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Årsaker til voldsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Andre årsaksforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
kapittel 8 HVORDAN VI FORSTÅR VOLDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Skjebneforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Usynliggjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Normalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Rettighetstenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Overforenkling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Eksternalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Benekting, bagatellisering og minimalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Fragmentering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Følelsesmessig forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Vold som umulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257
kapittel 9 VOLD OG SINNE – UTVIKLING OG OPPDRAGELSE . . . . . . . . . . . . 262 Aggresjonsproblemer hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271
kapittel 10 AVSLUTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277
4
Meningen med volden_ny.indd 4
18.12.2017 08:33:29
KAPITTEL
1
FORORD
En viktig bok Meningen med volden er en bok som prøver å si noe om all vold. Ikke bare om menns vold mot kvinner. Det er på mange måter en grunnbok i vold.
For meg var dette svært viktig. Vold er og forblir vold, og vold er galt. Jeg mener intenst at vold henger sammen med vold. Den åpenbart sterkeste enkeltstående årsak til utøvelse vold er det å selv ha blitt utsatt for vold. Oftest i sin egen familie. Det går sterk linje fra familien og ut til volden i samfunnet, men også en linje fra samfunnsvolden og inn i familien. Boken min, jeg kaller den det, ble skrevet i 2000. 17 år og 6 opplag har gått. Fortsatt er den like populær. Hadde jeg blitt spurt i 2000 om hva levetiden på boken ville bli, så ville jeg den gang aldri ha gjettet på at den fortsatt blir lest i 2017. De fleste fagbøker er ferskvare. Det er livets gang. Ny kunnskap kommer til, nye forfattere og nye bøker. Bare noen få bøker får et «evig liv». Hva er det med Meningen med volden som gjør at den fortsatt leses?
Tredelt drivkraft Min egen drivkraft har hele veien vært sterk og tredelt. Den første delen av den er motstanden mot vold i alle sine former. Kampen mot volden. Den andre delen er humanisme. Dette handler om at vi må forstå mennesker og deres handlinger. Vold er også en menneskelig handling, det ligger en mening eller historie bak. Kampen for menneskeligheten. Den tredje delen er maktens sosiologi. Vold kan
Meningen med volden_ny.indd 5
18.12.2017 08:33:29
FORORD
også forstås som en funksjonell handling som opprettholder og forsterker etab lerte maktsystemer. Slik som mannsmakten (patriarkatet), foreldremakten eller pengemakten. Kampen for likestilling, rettferdig fordeling og likeverd. Utfordringen ligger i å holde oppe, og forene disse tre kampene.
Tilgjengelighet Mitt sterkeste ønske var at boken skulle hjelpe mennesker til å forstå vold. I bokens siste setning skriver jeg:
Sist, men ikke minst finnes det håp fordi forståelse, opplysning, bevisstgjøring og kunnskap er sterkere våpen enn sverd og kanoner.
Dette fikk avgjørende betydning for hvordan boken ble skrevet. Den er skrevet på en ikke-akademisk måte. Først og fremst er språket enkelt. Den er også «uakademisk» fordi den ikke har med et utall referanser, forskningsrapporter eller teorier. Den akademiske måten å skrive en bok på kan fort bli et hinder for forståelse. Opplevd og følt forståelse. Og et hinder for at viktig kunnskap kommer ut til befolkningen. Dette betyr ikke at jeg mener akademia er uviktig (det er kjempeviktig!), men noen ganger er det mye viktigere at en bok skrives slik at flest mulig personer forstår. Jeg hevder fortsatt at vold er vårt største samfunnsproblem (og helseproblem), og at den mest sentrale volden fortsatt i stor grad er privatisert og underlagt tabu. Dette gjør det så påtrengende viktig at vi forstår vold. Måten jeg skrev boken på, ble spesiell. Foran meg på pulten hadde jeg et bilde av min eldste datter Julia. Hun var den gangen 16 år. Jeg bestemte meg for at jeg skulle skrive på en slik måte at hun kunne forstå hva jeg mente og hva jeg visste. At hun skulle forstå vold. Boken ble skrevet nesten som et langt brev til henne. Jeg tenkte at hvis jeg fikk til det, så ville jeg ha skrevet en bok som folk kunne lese og forstå. Nettopp dette er tilbakemeldingen jeg har fått fra leserne:
6
Meningen med volden_ny.indd 6
18.12.2017 08:33:29
forord
Det var som om boken var skrevet direkte til meg, den snakket til meg. Det var den viktigste boken i min studietid, endelig var det noe som jeg helt ut kunne forstå!
For øvrig gikk det 12 år før datteren min leste boken. Hun synes det var en vond, men god bok.
Definisjon av vold Kanskje det mest avgjørende for forståelse er å få et felles språk. Selv mener jeg at kapittel 3 om «Hva er vold» er det viktigste jeg noensinne har skrevet. Her presenterer jeg min definisjon:
Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.
Her presenteres de fem hovedvoldsformene; fysisk vold, seksuell vold, materiell vold, psykisk vold og latent vold. Dette har senere blitt den definisjonen som brukes mest i både Norge og Sverige. Den har blitt, og blir brukt i nær sagt alle politiske handlingsplaner og dokumenter som sier noe om hvordan vi som samfunn skal møte og bekjempe vold. Definisjonen har blitt et kulturelt felleseie. Den gjør at vi kan snakke sammen om vold. Definisjonen har også blitt en avgjørende del av alle mine terapier, den er noe jeg deler med alle mine klienter. For at de skal forstå hva vold er, og for at vi skal kunne snakke sammen om vold. Definisjonen har også vekket kritiske reaksjoner. Den sterkeste er kanskje kritikken på at jeg ikke har med økonomisk vold som en egen voldsform. Med økonomisk vold menes det å ta makt, kontroll og styring over andres økonomi.
7
Meningen med volden_ny.indd 7
18.12.2017 08:33:30
FORORD
Økonomisk utnyttelse og misbruk av andre. Uten tvil er dette fenomener som er vanlige og karakteristiske i et menneskes undertrykking av et annet menneske. For meg har dette alltid vært en del av den psykiske volden jeg kaller kontroll. Det er også en vanskelig diskusjon å skulle skille mellom fenomenene undertrykking, vold og mishandling. Menns økonomiske vold er gjerne del av et omfattende mønster av handlinger som kan kalles grov kvinneundertrykking. Det bør være en diskusjon om vi skal kalle all undertrykking for vold. For meg er «grov kvinneundertrykking» et sterkere ord enn vold. Til forskjell fra vold er det aldri enkelthandlinger, men et konsekvent og fundamentalt nedbrytende system.
Forståelse endrer, og skaper endring Meningen med volden har blitt lest av alt fra professorer til voldsdømte i fengsel. Unge som gamle. Kvinner som menn. Det som har gledet meg aller mest med boken, er at den også har blitt en selvhjelpsbok for mange. Jeg har ikke tall på de tilbakemeldinger jeg har fått fra takknemlige lesere som denne boken har hatt stor betydning for. Mange voldsutsatte har lest boken og opplevd den både som anerkjennelse og trøst;
Endelig var det noen som skrev om akkurat det som skjedde i mitt liv. Det var boka di som fikk meg til å gå ut av mitt voldelige forhold. Plutselig fikk jeg et språk.
Boken ble også en egen studiesirkel på Norges største høyrisikofengsel, Ila. Her satt voldsdømte gjennom 24 uker og studerte og diskuterte boken min sammen. Mange av mine klienter har lest boken, og opplevd det som en viktig del av terapien. Også fra mennesker som har utøvd vold, har jeg fått mange tilbakemeldinger:
8
Meningen med volden_ny.indd 8
18.12.2017 08:33:30
forord
Boka di er den viktigste boka jeg har lest. Endelig skjønte jeg hva jeg gjorde og ikke minst mer om hvorfor. Det var som om boka snakket direkte til meg. Den ble starten på min egen endrings prosess. I dag har jeg selv blitt terapeut og prøver å hjelpe men nesker som har samme problemer som jeg hadde. Jeg hadde aldri tenkt at alt dette var vold.
Mye har skjedd siden jeg skrev boken i 2000, men voldens grunnmekanismer er fortsatt de samme. Vi vet enda mer om vold og om voldens kompleksitet. Samfunnets innsats mot vold er sikkert tidoblet. Lovverket har blitt endret, samfunnets pengebruk til bekjempelse av vold har økt. Mange flere fagpersoner både innenfor politi og rettsvesen, kommunene, familierådgivningen, NAV og psykiatri lever i dag av å bekjempe vold i nære relasjoner. Det har på disse 17 årene blitt skrevet en rekke nye bøker og utgitt et utall artikler. Kloke, gode og flotte bøker. Kanskje ingen av disse på samme måten som Meningen med volden har fungert som en «fellesbok», og har nådd ut så bredt. Meningen med volden har blitt, og er fortsatt en grunnbok på voldsfeltet. En referansebok. En felles eiendom. En bok alle kan forstå. Den har vært inngangen til engasjement i vold hos tusenvis av studenter i voldsspørsmål. Og jeg tror den vil fortsette å være det. Ny kunnskap har kommet til, men jeg mener at denne kunnskapen ikke vil kunne rokke ved eller endre den forståelsen av vold som Meningen med volden presenterer. Den holder seg godt! Jeg kunne skrevet den samme boken i dag. Hovedgrunnen til at den fortsatt vil forbli en viktig bok, er at leseren forstår den – forstår vold. Det er det aller viktigste. Forståelse endrer, og skaper endring! Jeg er enormt takknemlig for all den positive respons jeg gjennom årene har fått av mine lesere. Jeg er takknemlig for alle dem som fortsatt ønsker å la seg inspirere av boken min. Jeg er også meget takknemlig for at Kommuneforlaget tenker det samme, og velger å gi ut boken på nytt. I ny og friskere drakt. Stavanger 12. november 2017 Per Isdal
9
Meningen med volden_ny.indd 9
18.12.2017 08:33:30
KAPITTEL
1
INNLEDNING
Gi oss i dag vår daglige vold …
Vold har opptatt meg lenge, som den opptar så mange andre. Vold som en uunngåelighet i bombardementet av menneskelige grusomheter som vi kontinuerlig utsettes for gjennom bilder og skrift i mediene. Drap, voldtekt, krig, tortur, kidnapping, ran, misbruk av barn – voldsinntrykkene infiserer oss med sin brutalitet og sin meningsløshet. Det vi ikke kan skjønne eller forstå, er vi særlig sårbare for, meningsløsheten skaper en avmakt som vil prege våre liv og vår frihetsfølelse. Apati er én løsning på avmakten, at vi resignerer og godtar at verden er et forferdelig sted, eller at vi slutter å reagere eller føle. Eller blir fatalister som forsoner oss med troen på menneskets iboende ondskap. Angst er en annen mulighet, der vi lar volden få lov til å begrense våre liv gjennom at vi låser oss inne og gjør trygghet og beskyttelse til livets eneste innhold. Idyllisering er et tredje alternativ, der vi konstruerer et liv i vakre kulisser godt skjermet for verdens ondskap, der vi ikke bryr oss om hva som skjer utenfor kulissene, og vår trygghet er tuftet på en illusjon om at det ikke skjer her eller at det ikke skjer meg. Vi kan leve lykkelige i benektingens skjøre paradis helt til den dag volden rammer oss selv. Raseri er en fjerde vei, der vi gjør oss selv til drapslystne barbarer som skal bekjempe ondskapen med alle tenkelige midler; «med ondt skal ondt fordrives». Fascinasjon er en femte mulighet, der frykten snus på hodet, og vi tiltrekkes av vold i stedet for å frastøtes av den. Meningsløsheten er kanskje voldens farligste innhold. Når volden ikke har noen mening, blir den også umulig å beskytte seg mot. Det som er uforståelig og uforklarlig, kan heller ikke forhindres eller forebygges. Vi er vergeløse mot det som bare skjer uten sammenhenger og uten forhistorie.
Meningen med volden_ny.indd 10
18.12.2017 08:33:30
innledning
Den sterke og ekstreme volden som vi daglig eksponeres for gjennom mediene, kan forlede oss til å glemme eller overse all den andre volden som i sitt omfang er langt større og alvorligere enn vi liker å tenke på. Volden som finner sted i familiene, i ungdomsmiljøene, på arbeidsplassene og en rekke andre steder. Volden som nær sagt er et «vanlig» fenomen i samspillet mellom mennesker. Selv er jeg dypt og inderlig motstander av all vold. Vold ødelegger mennesker, den ødelegger kjærligheten, og den fratar oss friheten. I motstanden mot vold tenker jeg at forståelse er motstandens viktigste verktøy. Vi må forstå voldens mening: hva den springer ut fra, hvorfor den skjer, hva den står i forhold til, og hvilke funksjoner den dekker i menneskelig sameksistens. Vi må også forstå hva volden gjør med oss, og hvordan den preger våre liv og livene til de rundt oss. Forståelse er ikke det samme som aksept, forståelse kan snarere være det motsatte av aksept. Først når vi forstår volden, blir det mulig å forhindre den, og først når vi forstår voldens virkninger, får vi kraften og styrken til å bekjempe den. For å kunne forstå voldens mening må vi være villig til å høre nøye på dem som utøver volden. For å forstå voldens virkning må vi være villig til å lytte til dem som har blitt utsatt for den, og ta inn over oss deres følelser og opplevelser. Ved siden av å være motstander av vold har jeg en tro på mennesker, på kjærligheten og friheten. Jeg har ingen tro på menneskets iboende ondskap. Jeg har kanskje heller ingen tro på menneskets iboende godhet. Jeg tenker at vi ikke er mer enn mennesker med alle de begrensninger som dette måtte innebære. Ingen mennesker gjør det de gjør fordi de er onde eller jævlige, de gjør det fordi de er mennesker, og menneskers handlinger kan være onde, forferdelige og jævlige. Mennesker og deres handlinger er resultater av de strukturer og betingelser de blir gitt, og de erfaringer de gjør seg fra unnfangelse og fremover. Samtidig er mennesket utstyrt med en kapasitet til vurderinger og valg som gjør at uavhengig av betingelser og erfaringer blir allikevel hvert enkelt menneske stående som ansvarlig for at de velger volden fremfor alle andre mulige alternativer. Å skape mening på volden er denne bokens prosjekt. Den springer ut fra min egen erfaring med vold gjennom de siste 13 årene. I disse årene har jeg arbeidet som leder, psykolog og terapeut ved «Alternativ til Vold» (ATV) i Oslo. ATV
11
Meningen med volden_ny.indd 11
18.12.2017 08:33:30
KAPITTEL 1
ble opprettet i 1987 som det første spesialiserte behandlingstilbud i Norden for menn som utøver vold mot kvinner. En gruppe på fire ildsjeler (kriminolog Kristin Skjørten, psykiaterne Sigmund Karterud og Thor Kristian Island samt «manneforkjemper» Christian Magnus Falsen) ansatte den gang psykolog Per André Nørbech og meg til å sette ideen ut i livet. To år senere ble vi komplettert med psykolog Marius Råkil, og alle tre arbeider fortsatt i ATV. I 1988 traff jeg psykolog Thore Langfeldt og har arbeidet sammen med ham i 12 år (en gang i uken) med behandling av menn som har voldtatt, eller som har misbrukt barn seksuelt. I 1991 startet jeg, i samarbeid med feltarbeider Ellinor Haakerud, en gruppe for ungdom med voldsproblemer, og har senere arbeidet med mange unge menn med store voldsproblemer. I 1995 innledet jeg et samarbeid med Ila landsfengsel og sikringsanstalt om opprettelse av samtalegrupper for voldsdømte og sedelighetsdømte, og skrev en håndbok for slike samtalegrupper i 1998 (Per Isdal: Håndbok for samtalegrupper for volds- og sedelighetsdømte, Kriminalomsorgens utdanningssenter, 1998). I mitt arbeid har jeg møtt mange hundre menn (og noen få kvinner) som i sine liv har utøvd vold, og det er deres historier som danner grunnlaget for denne boken. Mange av dem har også selv vært utsatt for vold. Mitt prosjekt har vært å prøve å bruke alt det jeg har hørt og alt det jeg har tenkt, til å gi mening til volden. Boken er derfor høyst praktisk betont i sin natur. Min ambisjon er å dele mine erfaringer, den er ikke å gi en komplett presentasjon av all kunnskap og tenkning som finnes i fagfeltet om vold. Som faglig bidrag må derfor boken betraktes som en personlig ytring, det er min erfaring og min egen tro og overbevisning som presenteres. Bokens synspunkter kan være gale, eller de kan være riktige; hva de er får være opp til andre å bedømme. Min ambisjon har vært å si noe om vold generelt, og ikke bare om menns vold mot kvinner. Samtidig vil mine eksempler rimelig nok være farget av at dette er den volden jeg har arbeidet mest med. Det er også bokens ambisjon å forsøke å bevege leseren; den er skrevet slik at den skal utfordre leseren til å forholde seg til volden, både i andre og hos seg selv. Mellom linjene er det et hovedbudskap om at volden angår oss alle. Håpet mitt er at dette er en bok som alle kan lese, også de som utsettes for og de som utøver vold, og at lesingen skal gjøre volden mer «meningsfull». Samtidig, og
12
Meningen med volden_ny.indd 12
18.12.2017 08:33:30
innledning
ikke minst, bør den også være nyttig og utviklende lesing for alle fagfolk som arbeider med å forstå og hjelpe mennesker. Boken er bygd opp på samme måte som jeg bygger opp mine forelesninger. Den starter med volden og påstanden om at blind vold ikke finnes. I bokens tredje kapittel («Hva er vold») beskriver jeg utførlig hva vold er. Min forståelse av hva vold er, skiller seg kanskje fra en vanlig «folkelig» opplevelse av dette begrepet, og jeg tar her til orde for en utvidet voldsdefinisjon. Noe av voldens problem er at den gis andre navn og gjennom dette utviskes fra bevisstheten. I fjerde kapittel skriver jeg om voldens natur som makthandling. I femte kapittel introduserer jeg min hovedteori om vold: at vold kan forstås som en reaksjon på avmakt. Sjette kapittel ser på alle voldens aktører: ofrene, observatørene og utøverne, og på hvordan volden preger disse. Sentralt i kapitlet er påstanden om at vold avler vold. I kapittel 7 settes det fokus på dem som utøver volden, og på hvordan disse kan være forskjellige. I kapittel 8 beskriver jeg hvordan mennesker skaper mening på volden, og hvordan denne meningsskapingen i seg selv kan bidra til å opprettholde volden. Kapittel 9 omhandler hvordan jeg mener kunnskapen om vold kan nedfelles i en barneoppdragelse som motvirker vold. Et skille blir fundamentalt i så måte, skillet mellom sinne og vold. Jeg skriver lite eller ingenting om behandling i boken, min intensjon i denne omgang har vært å gjøre volden forståelig. Jeg synes dette er riktig; man bør ta volden godt inn over seg før man begynner å tenke på å gjøre noe med den. Behandling får heller bli tema i min neste bok om vold. Å skrive en bok er vanskelig. Selv hadde jeg aldri funnet på å gjøre det hvis ikke jeg hadde fått hjelp. Min viktigste hjelper har vært forlagsredaktør Lillian Erichsen Vilnes, uten henne hadde det nok aldri blitt noen bok. I første omgang klarte hun å lure meg til å si ja til prosjektet, i neste omgang har hun inspirert, diskutert, utfordret, støttet, presset og lokket meg frem til ferdig resultat. Noen mennesker har betydd mye for meg i mitt arbeid. For det første Per André Nørbech og Marius Råkil, som jeg har arbeidet med i så mange år, og som all forståelsen er utviklet i samarbeid og vennskap med. Psykolog Thore Langfeldt som
13
Meningen med volden_ny.indd 13
18.12.2017 08:33:30
KAPITTEL 1
har betydd mye for min utvikling som terapeut, og psykolog Kirsten Benum som har betydd mye for utviklingen av min faglige forståelse. Sist, men ikke minst, alle de som har vist meg tillit gjennom å gi meg sine smertefulle og skyldbelagte historier. De som jeg har hørt på, og som jeg har blitt glad i.
14
Meningen med volden_ny.indd 14
18.12.2017 08:33:30