Kommunikasjon # 2 / 2017 by Kommunikasjon

NY FORSKNING

SAMFUNNSANSVAR

SIDE 26

NR. 2/2017

UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Anne Bergvad: – En vridning mot følelsesbaserte ytringer kan svekke demokratiske prosesser. Kronikk, side 24

TRINN: LAG EN

chatbot INTERESSENTANALYSE BAK MILJØBUDSKAP Side 18

MIN ERFARING: PRESSEHÅNDTERING I OSLO TINGHUS

KAMPEN OM VELGERNE

Side 14

Det skal kjempes om stemmer i alle kanaler det neste halvåret. Er det Høyres markedssjef Dag Terje Solvang eller Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef Ingrid Langerud som legger den mest effektive strategien? LES HVORDAN DE ULIKE PARTIENE VIL KOMMUNISERE I VALGKAMPEN. TEMA, SIDE 6

Innhold

FOTO: JOAKIM S. ENGER

nummer 2/2017

TEMA: Politisk kommunikasjon

Min erfaring: Irene Ramm

16 18

Guide: Chatboter

Aktuelt: Effektmåling

24 26

Kronikk: Anne Bergvad

Nye bøker: Markedsføring og kommunikasjon på nett

Sosiale medier, redaktørstyrte medier, husbesøk og reklame – hvor legger partiene trykket i årets valgkamp?

Store mediesaker i Oslo tinghus

Ti tips for å komme i gang

Innsyn: Miljødirektoratet Brukte interessentanalyse for å tilpasse budskap

Ny undersøkelse fra Kommunikasjonsforeningen og BI

Politisk debatt

Ny forskning: Samfunnsansvar Spiller liten rolle for legitimiteten

FOTO: MILJØDIREKTORATET

Om kanaler, virkemidler og resultater

Min arbeidsdag: Pål Nilsen

Medlemssider

kommunikasjon #2 /2 0 17 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesse organisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterut danning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

002 Kommunikasjon #2 /20 17

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

På jobb for innbyggerne i Sarpsborg

Studentkonkurranse, World PR Forum og Washingtonseminaret

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Malin Revaa, Susanne Dalvik, Miao Ling Fu, Martin Vangsøy Bidragsytere: Øyvind Ihlen, Øystein Pedersen Dahlen, Anne Bergvad Redaksjonen avsluttet: 10. mars 2017 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

TIPS OSS! tips@kommunikasjon.no

I valg kampens hete Spådommer og bekymringer for den politiske kommunikasjonen i et valgår luftes av politiske kommunikatører og av de som følger med på dem i temasaken denne gangen.

FOTO: MARIUS BECK DAHLE

Allerede ved valget for to år siden drev politiske partier valgkamp på Snapchat, flere har lenge laget egne podkaster, og noen nye kanaler ser vi neppe i år. Men mer utbredt bruk av stordata gir kommunikasjon i sosiale medier enda flere fortrinn, og disse kanalene har overtatt en enda større del av valgkampbudsjettet. Det betyr også at redaktørstyrte medier får mer konkurranse om politikernes tid og oppmerksomhet. Kommunikasjonsavdelingene i partiene har dermed mer makt enn tidligere. I egne kanaler tar de opp saker de selv ønsker, får bedre kontroll på budskapet, har mer direktekontakt med velgerne – og kan i en del tilfeller nå et større publikum.

HVOR LANGT VIL POLITIKERNE OG DE POLITISKE KOMMUNIKATØRENE GÅ?

ILLUSTRASJON: SPAREBANK 1

Lars Vangen, Senterpartiet: «Det visuelle, det direktesendte og en stor porsjon patos blir det nok mye av.» Side 6

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Joakim S. Enger Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – bilag: Ta kontakt. Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 5 utgaver i året: 550 kr

FØLG OSS PÅ

www.kommunikasjon.no Twitter: @komforeningen Facebook.com/Kommunikasjonsforeningen Instagram: kommunikasjonsforeningen Snapchat: komforeningen Blogg: PRprat.no

Det advares mot ekkokammereffekten og at de olitiske budskapene i disse kanalene ikke imøtegås p og utfordres journalistisk. Kommunikasjonsforeningens styreleder Nils etter Strømmen advarte i forrige utgave mot polariP sering og nedlatende karakteristikker i den politiske debatten. Denne gangen følger Retorika-sjef Anne Bergvad opp med en kronikk som maner til diskusjon og en kritisk holdning, så ulike argumenter kommer frem og uriktig informasjon avsløres. Hvor langt vil politikerne og de politiske kommunikatørene gå, og hvilke grep tar norsk presse for å møte utviklingen? Hvorvidt begge sider bidrar til at vi får en opplyst valgkamp, vet vi om et spennende halvt år. God lesning! MARI MELLUM, redaktør Kommunikasjon 003

Overblikk FOTO: LENA BRITT FREDRICKSON

VIRTUAL REALITY PÅ JOBBEN HAR TRO PÅ VR

En av tre arbeidstakere tror virtual reality (VR) kommer til å revolusjonere måten de arbeider på i løpet av det kommende tiåret. Særlig er det de unge som har tro på VR. FOTO: BENJAMIN A. WARD

Foreløpig er det imidlertid forsvinnende få som benytter VR på jobb: kun tre prosent. Under halvparten av arbeidstagere under 30 år mener virksomheten de jobber for er godt nok oppdatert digitalt og teknologisk. Det viser en internasjonal undersøkelse gjennomført av Universum. VR-teknologien kan blant annet brukes til opplæring, til å dele arrangementer med dem som ikke kunne være til stede, og til omvisning for potensielle arbeidssøkere, skriver Universum i sin rapport. Blant de norske deltakerne i undersøkelsen er det eksempelvis nesten fire av ti som mener at virtuelle karrieredager kan bli en av flere nye måter de vil kommunisere med bedriftene på. Både studenter og yrkesaktive i Norge er allerede utpreget digitale i måten de kommuniserer med potensielle arbeidsgivere på. Men foreløpig er de spesielt opptatt av sosiale medier, da særlig Facebook, og arbeidsgiverens nettside når de vurderer en arbeidsgiver, kommenterer Universum.

1 av 3 tror VR kommer til å revolusjonere måten de jobber på.

< 50 %

CHRISTIAN KRUSE sosiale medier-rådgiver, JCPR

FUTURISM NYHETSBREV Nyhetsbrev fra F uturism med dagens «Top Stories» er en flott oppsummering av de viktigste sakene innen teknologi, bærekraft og andre fremtidssaker.

REDDIT-APPEN Nettsamfunn der brukerne poster lenker fra internett som de diskuterer og stemmer på. En fin måte for å holde seg oppdatert på nye trender.

SUPER DELUXE under 30 år mener arbeidsplassen er godt nok oppdatert teknologisk.

Analysen omfatter over 18 000 universitetsstudenter, skoleelever og yrkesaktive fra 19 land i Europa, Nord-Amerika og Asia, deriblant 935 respondenter fra Norge. Analysen er gjort i samarbeid med INSEAD Emerging Markets Institute, The HEAD Foundation og MIT Leadership Center (Massachusetts Institute of Technology).

MANGLER FORSTÅELSE FOR KUNSTIG INTELLIGENS Bare en av fem respondenter i en internasjonal under søkelse tror de eier eller bruker et produkt som benytter kunstig intelligens – til tross for at nesten åtte av ti av dem bruker en smarttelefon og fire av ti har smart-tv. Undersøkelsen ble utført i 2016 av Weber Shandwick og KRC Research. 2100 forbrukere og 150 ledere i USA, Storbritannia, Canada, Kina og Brasil deltok. 004 Kommunikasjon #2 /20 17

bruker VR i arbeidet

MINE DIGITALTIPS: DAGLIG INSPIRASJON

Andel av de yrkesaktive respondentene.

Jeg digger Super Deluxe på Facebook – jeg vil nesten definere det som en humorsyretripp. De bruker Facebook Live på helt nye måter. De lagde for eksempel spansk tvsåpe i en hel time, der publikum kunne stemme over hva som kom til å skje (les: hvem dør, hvem forgiftet Luis) nesten hvert minutt.

Kilde: Universum New G eneration Series, 2017

POLITIKK I SOSIALE MEDIER SKAPER FRUSTRASJON Flertallet av brukerne på sosiale medier som utsettes for politisk diskusjon, blir slitne og frustrerte av det. Det viser tall fra amerikanske Pew Research Center. Mer enn halvparten sier at interaksjoner med dem de er uenige med, skaper stress og frustrasjon. 40 prosent av brukerne mener at folk sier ting mens de diskuterer politikk på sosiale medier som de aldri ville si til motstanderen ansikt til ansikt. 20 prosent opplyser imidlertid at de liker å få politisk informasjon i sosiale medier. Undersøkelsen omfatter 4500 tilfeldig utvalgte internettbrukere.

FOTO: MARIUS BECK DAHLE

Hva jobber du med akkurat nå? PETTER HVEEM informasjonsrådgiver Aldring og Helse, Tønsberg

Som kompetansetjeneste skal Aldring og helse spre kunnskap om temaer som demens. Vi når stadig flere gjennom Facebook, der jeg deler egne og andres saker til helsepersonell, pasienter, pårørende og andre interesserte. Jeg skriver også jevnlig for forskning. no. Nå sist om at annen sykdom også kan føre til demens. I tillegg holder jeg på med en pressemelding til den første forekomstundersøkelsen om demens, som starter i disse dager. Den skal gi et anslag på hvor mange som har demens i Norge.

STOR INTERESSE FOR NY MASTERGRAD I februar fikk Høgskulen i Volda søknaden om den nye mastergraden Master in Media Practices godkjent, det har folk fått med seg. – Mange har jobbet veldig hardt for dette, og vi har fått utrolig mange spørsmål i alle andre kanaler. Det virker som om folk har ventet litt på dette, sier Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag. Masteren har allerede fått et tosifret antall søkere, og Rotevatn håper studentene kan bli en fin gruppe sammensatt av både de med litt erfaring i bagasjen og nyutdannede. Den nye masteren skal være praktisk rettet, og gjøre studentene godt rustet til å gå ut i arbeidslivet. – Dette er en yrkesrettet master grad, og vi legger stor vekt på det praktiske arbeidet. Samfunnet etterspør flere mastere. Det er så mye som skjer både digitalt og med endrede brukermønstre, og bedrifter trenger et godt kompetansetilbud. Vi tror studenter med denne masteren vil tilføre bedriften nye ideer, metoder og heve kompetansen til hele bedriften. Siden det er første gang masterutdanningen gjennomføres, er det

ikke satt en maksgrense for antall deltakere enda, men Høgskolen antyder 30–35 studenter. De har fått inn søkere fra alle sektorer:

DETTE ER EN YRKESRETTET MASTERGRAD, OG VI LEGGER STOR VEKT PÅ DET PRAKTISKE ARBEIDET. – Søknadsfristen er ikke før 15. april, men kursene fylles opp med søkere fra alle sektorer. Det er gledelig at industrien vil videreutdanne seg, sier Kristian Fuglseth, høgskolelektor ved PR-utdanningen, og legger til: – Volda skal være en praktisk medieutdanning, også på masternivå. Vi skal hjelpe organisasjoner til å tenke nytt, skape og utvikle – og da trenger man praktiske ferdigheter i nye kommunikasjonsformer.

LINDA SØRFJORD senior kommunikasjons rådgiver, Utdannings direktoratet, Oslo

Mye av arbeidsdagen min går med til et prosjekt med å fornye læreplanene i skolen. Vi er i startsfasen, og de forventes å være klare i 2020. Tjenestedesign er i vinden i direktoratet, så jeg er også med i et prosjekt der vi ser på hvordan skoler og barnehager jobber med å håndtere mobbing. Snart kommer det nytt regelverk, som blant annet gir skolene et mye tydeligere ansvar for å ta tak i mobbing. Vår jobb er å sørge for at dette blir kjent for barnehage- og skolefolk.

KNUT HAARVIK kommunikasjonsrådgiver Luftambulansetjenesten, Bodø

For tiden jobber jeg mye med årsrapporten for 2016. Målet er å formidle at all luftambulanse i Norge betales og driftes av helseforetakene, og avlive forestillingen om at luftambulansene drives med innsamlede penger, slik svært mange fortsatt tror. Akkurat nå skriver jeg på en pressemelding om at luftambulansetjenesten blir et eget helseforetak fra 1. april. Navnet blir Luftambulansetjenesten HF. Navnebyttet vil forhåpentligvis gjøre vår kommunikasjon rundt luftambulansetjenesten lettere.

Fortell om ditt arbeid! tips@kommunikasjon.no Kommunikasjon 005

Tema Politisk kommunikasjon

006â&#x20AC;&#x201A;Kommunikasjon #2 â&#x20AC;&#x201D;20 17

UT PÅ GATEN: Egne kanaler og sosiale medier til tross – personlige møter fremheves fortsatt som viktig av de politiske partiene. Her Høyres markedsog kampanjesjef Dag Terje Solvang og Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef Ingrid Langerud.

KJEMPER OM OPPMERKSOMHETEN

11. september går norske politikere til valg. Hva er nytt i politisk kommunikasjon siden forrige stortingsvalg? TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO JOAKIM S. ENGER

Kommunikasjon 007

Tema Politisk kommunikasjon

Partienes kommunikasjonsavdelinger har fått langt større makt. Bente Kalsnes

alv syv om morgenen var hun på plass, helt frivillig, for å sette ut stoler til et frokostmøte i New Hampshire. Dag Terje Solvang, markedsog kampanjesjef i Høyre, var i USA under fjorårets valgkamp for å lære. Han har hentet mest informasjon om hva man ikke bør gjøre, men denne morgenen satte han et stort «pluss» i notatboken. – Da jeg spurte henne hvorfor hun sto opp så tidlig for å engasjere seg i valgkampen, sa hun: «Dette handler ikke om valgkamp. Det handler om å slåss for et bedre Amerika». Solvang stopper opp: – Får vi til dette, får vi folk til å ta på jakka, gå ut i regnet og ringe på dører fordi de føler de er med på noe viktig, da lykkes vi. Fantastisk med Facebook! Selv om den eldste metoden i boka, grasrotengasjement med husbesøk, fortsatt er viktig nå de politiske partiene skal vinne velgere, er politisk kommunikasjon i stor endring. Det mener både de politiske kommunikatørene selv og forskerne som følger med på dem. I Høyre strammer Solvang inn på bannere, bussreklamer og annen tradisjonell plakat reklame. Sosiale medier er blitt mye viktigere enn de var ved valget i 2013. – 3,3 millioner nordmenn over 18 år er nå på Facebook. Sosiale medier betyr husbesøk 24 timer i døgnet, syv dager i uka. Det er fantastisk! Solvang er opptatt av mulighetene store data 008 Kommunikasjon #2 /20 17

gir for å analysere velgere og rette informasjon til spesifikke målgrupper. – Vi kan blant annet måle hvor bredt vi treffer geografisk, ved hjelp av å analysere likes og visninger. Dette gir ny og bedre innsikt, sier Solvang. I Høyre bruker kommunikasjonsavdelingen Facebooks eget analyseverktøy og Google Analytics til databehandling. Historiske valgresultater, tall fra Norsk monitor, trafikk på egne nettsteder og sosiale medier – i tillegg til løpende meningsmålinger – gir grunnlag for analysene. De retter ikke spesifikk kommunikasjon helt ned på individnivå. – I Norge kan man ikke hente ut data om hvem som har stemt hva, det har med personvern å gjøre. Og det er vi veldig komfortable med. Lager egne partidebatter. – Vi målretter for eksempel poster for de aldersgruppene vi mener har mest nytte av innholdet i den enkelte post, forteller Ingrid Langerud, kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiet. Selv om sosiale medier har gitt nye mulig heter for politiske kommunikatører, mener Langerud det er viktig ikke å overdrive hvor store endringene faktisk er. – Valgkampen avgjøres ikke ved å telle antall klikk og likes på Facebook, men av hvor mange som stemmer på oss 11. september. – Innholdet, altså det politiske budskapet fra hvert enkelt parti, er det viktigste. I likhet med målsetningen for en valgkamp, nemlig å mobilisere velgerne. I Arbeiderpartiet bruker de også menings-

HUSBESØK 24/7: Sosiale medier betyr husbesøk 24 timer i døgnet, syv dager i uka, sier Høyres Dag Terje Solvang.

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN / HØYRE

FOTO: ARBEIDERPARTIET

Kommunikasjon 009

Tema Politisk kommunikasjon

PRIORITERER MEDIENE: I våre politikeres timeplaner blir intervjuer med tradisjonelle medier prioritert, sier Ingrid Langerud i Arbeiderpartiet – med Jonas Gahr Støre i intervju med NRK i bakgrunnen.

Valgkampen avgjøres ikke ved klikk og likes på Facebook. Ingrid Langerud, Arbeiderpartiet

målinger og analyse av nett-trafikk. I tillegg benytter Langerud seg av fokusgrupper som datagrunnlag. Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre tok allerede ved valget for to år siden i bruk Snapchat i valgkampen. Denne kanalen blir enda viktigere for Arbeiderpartiet fremover for å nå yngre målgrupper. – Det er masse politisk engasjement på nett, og der må vi som partier hele tiden prøve å være så tilgjengelige som mulig. Vi må både invitere til og delta i samtale. I likhet med de fleste andre politiske partier regisserer Arbeiderpartiet debatter og utspørringer som de selv «kringkaster» via Facebook. Langerud mener likevel at de redaktørstyrte mediene fortsatt er viktig i valgkampen. – I våre politikeres timeplaner blir intervjuer med tradisjonelle medier prioritert. Partienes egne sendinger og debatter på nettet er et supplement til intervjuer i tradisjonelle medier. – Pressens rolle i å etterprøve påstander og kvalitetssikre informasjon, er blitt viktigere. I en tid som er proppfull av informasjon har pressen en desto viktigere funksjon i å skille fakta fra fiksjon, mener hun. 010 Kommunikasjon #2 /2 0 17

Mer makt. Bente Kalsnes, medieforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har forsket på sosiale medier og politisk kommunikasjon. Hun mener økt bruk av egne politiske sendinger og debatter kan true den tradisjonelle pressens rolle i valgkampen. Hun mener partienes kommunikasjonsavdelinger har fått langt større makt, og at den viktigste endringen i årets valgkamp blir økt bruk av egenregisserte valgsendinger på Facebook. – Egne sendinger er fortsatt et supplement til presse. Men det er klart at under valgkamper, der kommunikasjonsavdelingen er presset på tid og ressurser, så vil de velge egen plattform hvis de når vel så mange velgere der som å stille opp i en mindre avis, som for eksempel Dagsavisen. – I hvor stor grad tror du politikere styrer facebook- og twitterkontoen selv? – Til en viss grad gjør de det. Men det er urealistisk å tro at en toppolitiker har tid til å ta seg av alle de sosiale mediekanalene på egen hånd. Det tar for mye tid. Likevel vet vi at mye sendes ut «usensurert». Det har vi blant annet kunnet se på skrivefeil hos politikere som vi vet sliter med dysleksi. Det er ingen som redigerer meldingene for dem, forteller Kalsnes.

TRUER PRESSEN: Økt bruk av egne politiske sendinger og debatter kan true den tradisjonelle pressens rolle i valgkampen, mener medie forsker Bente Kalsnes.

HVA BLIR ANNERLEDES I 2017 ENN I 2013?

LARS VANGEN

medierådgiver, Senterpartiet – Mer valgkamp i sosiale medier. Det visuelle, det direktesendte og en stor porsjon patos blir det nok mye av. Vi skal være til stede på disse plattformene, men tror fortsatt at den direkte kontakten med folk er viktigst. Politikk handler om nettopp folk. En annen ting er at vi ser stadig hardere angrep og tøffere språk blant en del politikere, dette er noe vi har opplevd mer av i det siste. Vi håper valgkampen til syvende og sist vil handle om politikk.

SIRI GJØRTZ PR-sjef, SV

Den direkte kontakten med folk er viktigst. Lars Vangen, Senterpartiet

Ingen tvitring om natten, takk. – Selvfølgelig gir vi dem råd og svarer på spørsmål fra velgere som kommer inn på Facebook-siden for eksempel, men så å si alle Høyres stortings representanter er hands-on sosiale medier selv, forteller Dag Terje Solvang. – Hvilke utfordringer gir denne formen for direktekommunikasjon? – Det er uten tvil tidkrevende, og vi trenger mange ressurser for å besvare henvendelsene vi får. Når vi ser hvor viktig og effektiv kommunikasjon via sosiale medier er, må vi selvfølgelig også jage politikere av og til, slik at de rydder plass i kalenderen. Å bruke sosiale medier tar tid, og det blir også best hvis man setter av tid til det. – Hvor mye blander dere dere inn i hva poli tikerne poster? – Hadde det plutselig blitt mye blokkbokstaver og tvitring på nattestid, ville kommunikasjonsstaben blandet seg mer inn. Heldigvis har våre politikere et fornuftig forhold til dette. Vi hjelper til med gode råd, som vi gjør på alle kommunikasjonsfelt, sier Solvang. Utdatert forbud. Miljøpartiet De Grønne, fortsatt en underdog i det norske p artilandskapet,

– Partiene tar i økende grad i bruk egne kanaler for å formidle sitt politiske budskap. Det gjør at påstander i mindre grad blir imøtegått av meningsmot standere. Velgere får ikke så nyansert informasjon, og det kan lett bygge seg opp ekkokamre, slik vi så under valget i USA. I tillegg til de tradisjonelle mediene vil sosiale medier spille en viktig rolle. Her har partiene en mulighet til selv å velge hvilke saker vi ønsker å legge vekt på. I tillegg kan vi spre informasjon på en måte som treffer andre grupper enn vi ellers når, for eksempel unge som i mindre grad leser papiraviser, men får nyheter gjennom sosiale medier.

IDA KRAG

pressekontakt, Frp – Jeg tror sosiale medier blir langt viktigere i denne valgkampen enn vi har sett tidligere. Gjennom sosiale medier har partiet en unik mulighet til å profilere politiske løsninger og kommunisere direkte med velgerne. Samtidig vil fortsatt de tradisjonelle mediene og debattene være viktige. Kommunikasjon 011

Tema Politisk kommunikasjon

Vi ønsker ikke amerikanske tilstander hvor pengene rår i politikken. Sindre Buchanan, MDG

UTFORDRES: – Jeg tar for gitt at politikerne ser verdien av felles arenaer, der synspunktene deres brynes mot meningsmotstandere, og der de utfordres journalistisk, sier Aftenpostens Trine Eilertsen.

Fare for ekkokamre FOTO: GURI BARKA MARTINS

Økt bruk av sosiale medier i politisk kommunikasjon gir større fare for ekko-kamre, mener retorikkekspert Kjell Terje R ingdal og politisk redaktør i A ftenposten, Trine Eilertsen. peker på en annen utfordring i politisk kommunikasjon: – Det fremstår ironisk og utdatert at vi har en lov som forbyr politisk reklame på TV, samtidig som man kan sette masse penger på å spre politiske budskap på Facebook som kan nå millioner av mennesker. Det sier Sindre Buchanan, kommunikasjonssjef i Miljøpartiet De Grønne. – Vi ønsker ikke amerikanske tilstander hvor pengene rår i politikken, men det er tydelig at video- og TV-reklame på nett representerer et viktig og voksende marked. I denne valgkampen vil antagelig alle de store partiene bruke mer penger på videoannonsering og digital annonsering, sier han. Ketil Raknes, som underviser i kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania og selv har bakgrunn som politisk aktiv, mener en diskusjon om reklameforbudet ikke er så relevant lenger. – Medievanene endrer seg, presset på TVreklame minsker naturlig fordi partiene flytter ressursene til andre kanaler. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så vil de største partiene ha mer ressurser å bruke på kommunikasjon – uansett hvilke kanaler vi snakker om, sier Raknes, som mener argumentet om ytringsfrihet i alle kanaler vil være et argument for å fjerne forbudet. Ifølge Medietilsynet er det ingen planer om å revidere dette forbudet på nåværende tidspunkt. 012 Kommunikasjon #2 /2 017

UTDATERT FORBUD: Det fremstår ironisk og utdatert at vi har en lov som forbyr politisk reklame på TV, samtidig som man kan bruke masse penger på å spre politiske budskap på Facebook, sier Sindre Buchanan i MDG.

Kjell Terje Ringdal mener at etablerte medier vil miste terreng i årets valgkamp, og at partiene i mye større grad vil definere agendaen selv via nettet. For partiene ser Ringdal en fare for ekkokamre ved økt bruk av sosiale medier. – Velgere som allerede har bestemt seg, søker bekreftelse i de kanaler som forsterker etablerte oppfatninger, forklarer han. Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, er ikke redd for at tradisjonelle medier kommer til å svekkes i årets valgkamp. Hun setter sin lit til norske politikere. – Facebook er et supplement til medie dekningen, og i gode stunder styrker Facebook den direkte kontakten med velgerne. Men jeg tar for gitt at politikerne ser verdien av felles arenaer, der synspunktene deres brynes mot meningsmotstandere, og der de utfordres journalistisk, sier Eilertsen, og legger til: – Mediene er helt avgjørende hvis det er et mål å sikre at den politiske kommunikasjonen ikke bare foregår blant meningsfeller, i partienes egne ekkokamre. Skal partiene overbevise nye velgere, må de treffe flere enn dem de allerede har overbevist.

Kommunikatørens verktøykasse

Pressemeldingstjeneste

Skrivekurs

Fotografer

Bildebank

Totalleverandør av kommunikasjonstjenester Vi jobber for å gjøre din arbeidshverdag som kommunikatør lettere. Sjekk ut alle tjenestene på ntb.no. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på tlf 22 00 32 00 eller send en e-post til kundesenter@ntb.no.

Min erfaring Irene Ramm

Har egen vær åpen-plakat I domstolene i Oslo holder de dørene åpne for journalistene. Selv når det kommer to tusen av dem. TEKST OG FOTO JAKOB BERG

år du i dagens arbeidsliv har job bet samme sted i snart 18 år, må det være noe spesielt bra med ar beidsplassen. Irene Ramm, kom munikasjonssjef ved domstolene i Oslo tinghus, ville ikke byttet jobb med noen. – Domstolene har en sentral rolle i samfunnet. Både ved å være en av statsmaktene, men også fordi nye konflikter gjerne får en rettslig dimensjon ganske fort. Og da kommer de til oss, sier Ramm, som forteller at mange av sakene gjelder borger nes rettigheter, og at alle saker mot staten går i tinghuset i Oslo. – Vi får saker som handler om terror, terrorfinan siering, korrupsjon, diskriminering og menneskeret tigheter. For øyeblikket står norgeshistoriens stør ste gruppesøksmål for døren, fra kanskje 180 000 bankkunder som mener de har betalt for en tjeneste de ikke har fått, forteller kommunikasjonssjefen. Få følger hele saker. For folk som ikke har besøkt tinghus og domstoler før og passerer Oslo tinghus, kan det store stål-, glass og steinbygget som har huset så mange store og alvorlige rettssaker, se ut som en uinntakelig borg. Men de massive dørene er påfallende lette å få opp, og innenfor dørene er det bare å gå rett opp i etasjene til den du vil be søke eller den rettssaken du vil overvære. Og her er det nye saker og nye problemstillinger hver dag. Hver uke lager kommunikasjonssjefen en over sikt over det som virker som de mest interessante sakene av dem som skal behandles i Oslo tinghus i kommende uke. Oversikten sendes til nærmere 014 Kommunikasjon #2 /2 017

400 journalister som har bedt om å få stå på en slik liste. Nå for tiden sender Ramm også ut jevn lige Twitter-oppdateringer om det blir åpne eller lukkede dører i saken mot den korrupsjonstiltalte tidligere politimannen Eirik Jensen. – Jeg legger merke til at det for tiden er mer mas siv pressedekning av enkelte saker, og at journa lister sjelden følger sakene fra begynnelse til slutt. Nå går de heller litt til og fra på de største sakene, sier Ramm. Ilddåpen. Ramm fikk sin ilddåp som forholdsvis nytilsatt kommunikasjonssjef i domstolene med rettsaken etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Før det hadde sosiologen med hovedfag om tilbakevending av flyktninger arbeidet som prosjektleder i Antirasistisk Senter og jobbet som fagpresseredaktør, journalist i Ny tid og kommuni kasjonsrådgiver i Barne- og familiedepartementet. – Journalistbakgrunnen var bra for selv å kunne skrive saker under tidspress og å vite hvilke behov journalistene har til enhver tid. Mine andre jobber har gitt meg allsidighet i kommunikatørrollen og innsikt i virkeligheten til mange av våre parter og målgrupper. Parter? Ja, det er det hun og de andre på ting huset kaller det såkalte rettssøkende publikum, tiltalte, fornærmede, advokater, politi med flere. Andre målgrupper som Ramm og hennes to kol leger i informasjonsavdelingen på Oslo tinghus til enhver tid skal forholde seg til, er vitner, meddom mere og skoleklasser, i tillegg selvsagt til pressen og egne ansatte. Da Ramm ble tilsatt – faktisk med en

IRENE RAMM CURRICULUM VITAE UTDANNING: 1990: Sosiologisk embets eksamen, UiO 1981: Samfunnskunnskap grunnfag, UiB

YRKESERFARING: 1999–: Kommunikasjonssjef, domstolene i Oslo tinghus 2004–05: Kommunikasjons rådgiver, Arbeids- og sosial departementet (engasjement) 1998–99: Informasjonsrådgiver, Barne- og familiedepartementet 1996–98: Journalist, ukeavisa Ny Tid 1995–96: Eget firma: LIR Kommunikasjon 1992–95: Redaktør, fagtids skriftet Trygd og Arbeid (LHL) 1991–92: Prosjektleder, Antirasistisk Senter 1990–90: Forskningsassistent, Institutt for sosialforskning 1988–89: Spansk tolk, Innvandreretaten

STORT MEDIETRYKK: Erfaringene fra rettssaken etter 22. juli kommer godt med når kommunikasjonssjef for domstolene i Oslo tinghus, Irene Ramm, håndterer medietrykket rundt Eirik Jensen-saken.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER: Fremoverlente kolleger. Humor. Å få til noe nytt.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: egen setning om stillingen i statsbudsjettet i 1998 – var hun alene om å håndtere all kommunikasjon i domstolene i tinghuset. Dette forandret seg etter 22.7-saken. «To-to-sju» er det de på tinghuset kal ler rettssaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Navnet på gjerningsmannen brukes bevisst ikke. – 22. juli-saken var et vannskille for oss. Jeg vet ikke om noen rettssak i verden i moderne tid som har fått så mye pågang og oppmerksomhet som denne. Vi hadde to tusen journalister som på et eller annet tidspunkt dek ket saken. Bare å gi alle disse akkreditering var en kjempeutfordring. Fra NRK alene skulle over 200 journalister jobbe med sa ken. Store idrettsarrange ment kan kanskje ha like mange journalister, men ikke over ti uker, slik som vi hadde, sier Irene Ramm.

– Her er pågangen bare en tidel av hva det var i 22.7, men vi har andre utfordringer i denne saken, blant annet når det gjelder åpne og lukkede dører, sier kommunikasjonssjefen. For de er veldig opptatt av mest mulig åpenhet. Faktisk så mye at de i tillegg til en jevnlig revidert kommunikasjonsstrategi også har en egen vær åpen-plakat der det legges vekt på rettssikkerhet, meroffentlighet, dialog og service. Ting som kanskje kan høres ut som en selvfølge mange steder, men i et rettsmiljø der taushets plikt mange ganger er vik tig, er det en flittig utøvd balansekunst å være så åpen man kan.

VÆR ÅPEN-PLAKATEN LEGGER VEKT PÅ RETTSSIKKERHET, MEROFFENTLIGHET, DIALOG OG SERVICE.

Døråpner –for de fleste. – Vi skal være døråpne re, ikke portvoktere, sier Ramm, men passer på å nevne at det ikke nødven digvis er absolutt alle hen Irene Ramm Løpende dialog med vendelser døra står like pressen. – For å hånd vidåpen for. tere den enorme pågan – Vi har begrenset med gen måtte vi bli flere folk ressurser, og når dagene i tinghuset som håndterte informasjon, og vi lærte går med til alt fra pressehenvendelser, sosiale me raskt hvor viktig det var å ha løpende dialog med dier, nyhetsproduksjon på intranett, markedsføring pressen. Vi opprettet et kontaktutvalg med folk fra av vitnestøtteordningen og informasjonsmøter domstolene og pressen som sammen skulle bli enige for nye meddommere, så må jeg innrømme at det om kjøreregler for rettsaken, sier Irene Ramm, som noen ganger kan være krevende å skulle forklare har god nytte av erfaringene fra 22.7-saken når de nå en jusstudent hvorfor vi ikke kan sende ham 1785 håndterer medietrykket rundt Eirik Jensen-saken. fengslingskjennelser til hans masteroppgave.

Kolleger, samtaler, erfaring. E-post og telefon.

MITT FORBILDE:

Folk som bruker livet sitt for andre menneskers rettigheter. Mandela. Kim Friele. Mikael Wiehe. Per Fugelli.

MIN DRØMMEOPPGAVE:

Vil ikke bytte bort jobben min, men kunne godt hatt mer tid og ressurser til å lære nye ting. For eksempel å lage gode videoer med mobilen!

MIN ALLER FØRSTE JOBB: Jobbet flere somre som servitør og ølbærer på en uterestaurant i Studenterlunden. Inntektene varierte sterkt etter vær og promillenivå hos gjestene, og pengene raste like fort ut som de kom inn!

Kommunikasjon 015

Guide Chatboter

Lag din egen chatbot 2017 er året da chatboter for alvor gjør sitt inntog, spår Ditte Wolff-Jacobsen, grunnlegger av det danske selskapet iindhold. – Brukerne vil heller chatte enn å søke etter svar, mener hun. TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO IINHOLD.DK

hatboter og robotteknologi lukker noen av hullene i kommunikasjonen på nett mellom virksomheter og deres kunder eller medlemmer, mener Ditte WolffJacobsen. – Sett fra brukerens perspektiv kan det være befriende å møte en klok robot som kun har ett formål, nemlig å hjelpe deg med å løse en oppgave, sier Wolff-Jacobsen, som arbeider som rådgiver knyttet til innholdsmarkedsføring.

Styrker samtalen. Etter at Facebook i fjor åpnet opp for at tredjeparter kan utvikle bots til publise ring i Messenger, er chatbotene for alvor blitt invitert inn i samtalen. – I 2015 var det flere brukere på messaging-apper enn på sosiale medier, og denne trenden fortsetter. Det skal en samtale til for å skape en relasjon, og samtalens premiss er at vi forstår hverandre og i fellesskap kommer frem til et mål. Chatboter er basert på en teknologi som tar utgangspunkt i samtalen, sier Wolff-Jacobsen. Hun påpeker at selv om en nettside er bygget ut fra brukernes behov, vet vi ikke om den faktisk svarer på brukernes spørsmål og løser behovene deres. – I en samtale er vi nødt til å lytte og komme brukerne i møte på deres premisser. I tilfellet med chatboter kan kunstig intelligens, maskinlæring og adferdsdata støtte samtalen eller interaksjonen med brukeren, og gjøre den mer relevant. Hvis vi får til denne typen samtale på en god måte, lykkes vi med å skape massekommunikasjon som fungerer på entil-en-kommunikasjonens premisser, sier hun. 016 Kommunikasjon #2 /2 0 17

fakta

FREMTID FOR CHATBOTER Tre næringer som vil oppnå særlige fordeler med chatboter, er e-handel, forsikring og helse. 67 prosent mener chatboter vil utkonkurrere apper i løpet av de neste fem årene. NYTENKING: – Chatboter er et superinteressant verktøy, fordi samtalen skjer i sanntid. Det gir store muligheter til å tenke nytt og annerledes rundt kommunikasjon, sier Ditte WolffJacobsen, digital innholdsrådgiver.

Etter én måned er bevaringsraten, user retention rate, på 40–60 prosent i en bot, mot 20–40 prosent i en app.

75% 75 prosent planlegger å bygge en chatbot for sin virksomhet i løpet av 2017.

Kilde: Chatbots Survey 2017 (Chatbot Market Research Report), Mindbowser, USA. 300 ansatte i ulike sektorer deltok. Undersøkelsen ble gjennomført november 2016 – januar 2017.

BLI INSPIRERT! Det finnes flere gode eksempler på chat boter som du kan la deg inspirere av:

Chatboten Chatshopper i Messenger samarbeider med Zalando. Du kan be chatboten om shoppehjelp, og den gir deg tips som leder videre til Zalando.

ILLUSTRASJON: ISTOCK

Forsikringsselskapet TopDanmark har en chatbot i Messenger som forteller deg om de ulike forsikringene deres. KLMs chatbot gir reise informasjon og boarding kort via Messenger, for dem som har bestilt en reise.

Ti trinn for å lage en chatbot Start i det små og lek deg frem med det du har av adferdsdata og teknologi, er Ditte Wolff-Jacobsens fremste råd til deg som vil gå i gang med chatboter.

1 2

Finn en type innhold som du fra før vet skaper en del trafikk.

Velg hvilken oppgave chatboten skal løse. Skal den for eksempel være en veiviser eller virtuell assistent, en guide, råd giver, selger eller skal den formidle nyheter?

Bestem hvor chatboten skal bo. Er Messenger et bra format som passer for virksomheten din, eller er det bedre at den er på hjemmesiden?

Prøv noen av de eksisterende chatbot-verktøyene som finnes, for eksempel Chatfuel, Motion. ai eller Octaine.ai.

Allier deg med noen som forstår det tekniske, og som er interessert i å leke med formatet – og en som er god til å skrive og få frem bedriftens stemme.

Bestem deg for en passende språkprofil, hvilken stil og tone din virksomhet skal ha. Bestem også eventuelt hvordan en avatar skal se ut.

Avklar hvilke handlingsdrivere, call to actions, som skal finnes i chatboten din. Hva skal den hjelpe brukeren å gjøre? Hvordan kan du guide brukeren over i dine andre kanaler, eventuelt få dem til å abonnere på chatboten din?

Husk å ha med en alternativ vei ut, for eksempel en person man kan ringe eller chatte med.

Øv deg på god dialog og skriv samtalen. Du bør ha med en velkomst, en standardbeskjed, en meny, en utvei og selve samtalen.

Tenk på hvordan du vil markedsføre, forbedre, følge opp og utvikle chatboten din.

LÆR MER! HVA ER EN CHATBOT IFØLGE DEN SELV? Ditte Wolff-Jacobsen har utviklet en enkel Messenger-bot som forteller deg hva en chatbot er, og guider deg til hvordan du kan bygge en. Ta en prat med chatboten på www.messenger.com/t/iindhold

Chatboten Hi Poncho i Messenger gir deg værmeldinger med en personlig tvist. Med chatboten Swelly i Messenger kan du få hjelp til å ta beslutninger ved å la andre stemme over dine alternativer – eller hjelpe andre med det samme. Sparebank1.no har chatboten Banki på nettsiden sin. Den gir svar på ulike spørsmål kundene måtte ha, og har til og med et svar på det ultimate spørsmålet: Hva er meningen med livet? – Den består imidlertid ikke Turing-testen*, og det mener jeg er et godt poeng. En chatbot skal snakke robotish, det er en del av sjarmen, mener Ditte Wolff-Jacobsen.

*I artikkelen «Computing machinery and intelligence» publisert i 1950-årene, beskrev Alan Turing en test for å undersøke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale. Denne testen har fått navn etter ham. Artikkelen la for øvrig grunnlaget for kunstig intelligens som et eget forskningsfelt. Kilde: Store norske leksikon

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: Miljødirektoratet

Miljøbudskap på analysert grunn Interessentanalysen ga Miljødirektoratet nyttig innsikt om hva som treffer både klimaentusiasten og klimaskeptikeren. TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO MILJØDIREKTORATET

iljødirektoratet vil kommunisere så folk får større aksept for klimatiltak – også de tiltakene som oppleves som en kostnad eller ulempe. For å finne ut hvordan de skulle klare det bedre, gjorde de en interessentanalyse. – Det er stor verdi i det å bedre forstå den du snakker til. Det kan ikke sies for mange ganger. Sammen med Zynk gikk vi igjennom hvor vi kunne sette inn støtet, og hvorfor, og gjorde en god analyse av hvilke tema som var aktuelle, og hvilke grupper vi kunne nå. Analysen lærte oss om hvilken vei vi vil gå videre, sier Elisabet Molander, kommunikasjonsrådgiver i Miljødirektoratet. Analysen ble gjort i forbindelse med at Zynk bisto Miljødirektoratet med strategien for klimakommunikasjon 2015–2020. Hvis målet er x, hvem er y? En interessentanalyse er en kartlegging av forskjellige interessenters ulike oppfatninger. Det kan brukes for å avgjøre hvilken type tiltak som bør gjennomføres overfor ulike interessenter, og det er en nyttig øvelse både for krisehåndtering, strategi og påvirkningsarbeid. Det gir en oversikt over hvem som kan være interessert i å høre på budskapet ditt, og hvorfor. 018 Kommunikasjon #2 /2 017

– Du har målgrupper som er interesserte i det du har å si, og de som ikke er det. Og så har du de i midten. Målet er å få flyttet flere fra midten til å bli interessert i å lytte til deg. Interessentanalysen er nyttig fordi den identifiserer relevante talspersoner, drivere og budskap, og avdekker hvor du kan bruke ressursene riktig – der det er mulig å få gjort noe med holdningene. Interessentanalysen er derfor kjernen i alt vi gjør, sier Claus Sonberg, partner i Zynk. VISTE VEI: Interessent analysen viste hvilke temaer og grupper som var aktuelle, sier Elisabet Molander i Miljødirektoratet.

Ville korte ned avstanden. Innsikten fra interessentanalysen inspirerte Miljødirektoratets kampanje Sjekkhuset høsten 2016, som tipset huseiere om hvordan de kan forebygge klimaskader på hus, hytte og hage. Målgruppen var hus- og hytteeiere over hele landet, det vil si eierne av omlag 1,9 millioner boliger og 450 000 hytter, primært i alderen 30–39 år. Med kampanjen ville Miljødirektoratet øke kunnskapen om at samfunnet må tilpasses og forberedes på klimaendringene, og bidra til å redusere skader og kostnader som følge av dem. – Det har blitt for stor avstand mellom dem som tar miljøriktige valg, og dem som ikke gjør det. Derfor er det viktig med konkrete og handlingsrettede budskap, fortalt i et språk som ikke er fremmedgjørende, og som gir folk alternativer, sier Molander.

Kanaler og talsmenn er viktigere for å påvirke et standpunkt enn selve klimainformasjonen. Sigurd Grytten, Zynk

SJEKKHUSET: Kampanjen tipset huseiere om hvordan de kan forebygge klimaskader på hus og hage. Kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner bidro ved lanseringen. Kommunikasjon 019

Innsyn Case: Miljødirektoratet

INTERESSENTANALYSEN ER KJERNEN I ALT VI GJØR. Claus Sonberg

Et spørsmål om tro. Gjennom analysene fant Zynk en tendens til at folk føler på avmakt i miljø spørsmålet: at deres egen innsats for miljøet spiller liten rolle i det store bildet. Et moment i strategien ble anerkjennelsen av at klimasaken handler om tro. Befolkningen blir bedt om å tro på det forskere sier, og oppfordret til å ta stilling til politiske løsninger på bakgrunn av det. Selv om forskerne i stor grad er enige i situasjons- og trusselsbeskrivelser, er det fortsatt mange stemmer som er uenige, og det tar gjerne mye plass i mediebildet. Uenigheten skaper forvirring og usikkerhet rundt hvem man kan ha tillit til.  – En finmasket interessentanalyse gir en bedre forståelse av hvem interessentene er. I mange tilfeller kan det være mer effektivt å jobbe mot premissgivere fremfor media og politikere, fordi det er premissgiverne som er driverne for å påvirke interessentene. Når du forstår driverne, vil du bedre forstå hvilke budskap målgruppene responderer på, sier Sonberg. – Når det gjelder klima, ser vi at jo mer fakta og flere ekspertuttalelser klimaskeptikerne får, desto mer skeptiske blir de. Mange av budskapene strider mot verdisettet deres fordi det truer arbeidsplasser eller fører til økte avgifter. De opplever det nok litt som at «her kommer Davos-gjengen», og at eliten skal redusere deres rettigheter – samtidig som eliten selv fortsatt beholder sine. For denne målgruppen vil den sterkeste påvirkeren være noen som dem selv, sier Sonberg.

020 Kommunikasjon #2 /20 17

HANDLING: Kampanjen skulle få folk til å akseptere at de selv må ta i et tak for å sikre hus og hytter mot skader fra klimaendringer. Her demonstrert av direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

FOLKELIG: Videoer med enkle tips utgjorde en del av kommunikasjonen, som skulle være konkret, folkelig, humoristisk og handlingsrettet.

Viktigere hvem som snakker, enn hva som sies. – Valget av kanaler og talsmenn er derfor viktigere for å påvirke et standpunkt, enn selve klimainformasjonen. Klima og miljø har med makt å gjøre, og for å overbevise må du anerkjenne maktstrukturene og hvem som setter premissene, sier Sigurd Grytten, partner i Zynk. – Hvordan når du en ung mann som jobber som håndverker? Hva sier du til dem som blir kritisert for å kjøre bilen som de er så glad i – og er helt avhengige av i jobben sin? Hvis du da kommer med uttalelser fra Fredric Hauge (lederen av Bellona, red.anm.), er piggene ute, han representerer ikke deres interesser. Du må bruke andre som de lytter til. – Et annet moment er at vi vet at kultureliten, som er de mest positive til miljøsaken, flyr mye på helgeturer til storbyene. Likevel er det Gran Canaria-reisen som han fra Halden har spart til i to år, som ofte blir brukt som et symbol når det snakkes om at flyreiser ikke er bra for miljøet. Analysen viste at Miljødirektoratet måtte utvikle budskap som treffer bedre hos folk med ulike verdier og holdninger.

fakta

SJEKKHUSET-KAMPANJEN

BUDSJETT 1, 7 millioner kroner

MÅLGRUPPE

Eierne av 1,9 millioner boliger og 450 000 hytter

KAMPANJE PERIODE Tre uker

Kanaler Størst spredning hos alliansepartnere gjennom medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund, opplag på 250 000.

FACEBOOK

SJEKKHUSET.NO

1,6 millioner visninger på Facebook, 469 486 unike brukere (frekvens på 3,3 visninger per person i løpet av kampanjeperioden).

10 228 brukere, 33 790 sidevisninger

7/10

1,5

1,5 minutter gjennomsnittlig tid på siden

7 av 10 i målgruppen oppfattet budskapet som relevant

– Med kampanjen Sjekkhuset løste vi det ved at vi behandler alle likt. En huseier er like mye han som bor på Snåsa, som han på Oslos beste vestkant. Ingen av dem ønsker at det skal renne vann i kjelleren, påpeker Elisabet Molander. – Et annet moment er at miljøinformasjon nesten alltid formidles så korrekt. Derfor så vi at humor var en fin teknikk å nå ut med, og det brukte vi bevisst i kampanjen. Det var faktisk de humoristiske filmene, laget av Siste skrik, som vi markedsførte kampanjen med, som bidro til størst engasjement digitalt, sier hun. Nådde ut gjennom partnere. Som bakgrunn for kampanjen samarbeidet Miljødirektoratet med Direktoratet for byggkvalitet og ba SINTEF Byggforsk om rapporten «Klimatilpasning av hus, hytter og hager». De samarbeidet i tillegg med flere for å aktualisere og nå ut med tematikken: Huseiernes Landsforbund, Byggmesterforbundet, Virke Byggvarehandel, Norsk Hyttelag, Boligmentoren, Det norske Hageselskapet, samt Norske Anleggsgartnere og miljøog landskapsentreprenører.

DAGBLADET.NO Tre dager med annonse på Dagbladet.no ga 3929 klikk inn til nettsiden sjekkhuset.no.

631 901

engasjement på postene (likerklikk, kommentarer og delinger)

RADIOSPOTTER

Kostnad for videovisning: 12 øre per videovisning i snitt

Radioreklame på P4 (85 prosent), P5 og NRJ Energy i to uker, spottene ble kjørt 186 ganger. Totalt 1 459 000 lyttere, som hørte spottene i snitt 3,8 ganger hver.

Resultat ØKT KUNNSKAP

Opinion spurte et representativt utvalg før og etter kampanjen om de visste at klimaendringene kan kreve ekstra tiltak og vedlikehold av bolig, og om de hadde kunnskap om hvordan sikre seg mot skader fra klimaendringene. Økningen var signifikant, 26 prosent etter kampanjen mot 17 prosent før. Kilde: Miljødirektoratet

Kommunikasjon 021

Aktuelt Effektmåling

Vil skjerpe målekompetansen – Kommunikasjonsfolk burde innta «forskerrollen» i langt større grad, sier Alexander Buhmann, forsker ved Handelshøyskolen BI. Han har analysert bransjens holdninger til å evaluere effekten av eget arbeid. TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO HANDELSHØYSKOLEN BI & ISTOCK

orske kommunikatører mangler standarder og kunnskap når det gjelder å evaluere og måle effekten av det arbeidet de gjør. Når vi vet at den internasjonale utviklingen på området beveger seg lynraskt fremover, haster det for norsk kommunikasjonsbransje, slik at de ikke blir haltende etter.

Mangler i utdanningen. Kommunikasjonsforsker Alexander Buhmann ved Handelshøyskolen BI har i samarbeid med kollega Peggy Brønn og Kommunikasjonsforeningen sett på hvilke hindre som ligger til grunn når deler av bransjen i liten grad måler effekten av kommunikasjon, altså den innvirkningen kommunikasjonen har på publikum, og i hvilken grad man er i stand til å oppnå atferdsendringer. De har også sett på hva som skal til for at norske kommunikatører skal bedre seg på feltet. Resultatet ble nylig fremlagt på International Public Relations Research Conference (IPRRC) i Orlando. Undersøkelsen, som ble utført på slutten av 2016 blant de 4000 medlemmene i Kommunikasjonsforeningen, viste at 39 prosent av de spurte ikke kan eller er usikre på hvordan man utfører målinger. Halvparten av respondentene svarte at de aldri målte effekt av jobben de gjorde, som holdnings- og atferdsendring. 022 Kommunikasjon #2 /2 0 17

– Noe av hovedproblemet tror jeg er at kommunikasjonsutdanningen ikke legger nok vekt på måling og evaluering. Det er heller ikke én utdanning alle fremtidige kommunikatører må gjennom. Noen kommer fra en bakgrunn der de ikke har lært mye om dette. Buhmann mener det til en viss grad handler om hvordan kommunikasjonsfolk ser seg selv og sin egen rolle. – Jeg pleier å si til mine studenter at de i større grad skal tenke på seg selv som analytikere, forskere og ledere. De skal levere pålitelig innsikt i resultatet av den jobben de har gjort, og være i stand til se den i sammenheng med organisasjonens strategi. Det er viktig at kommunikasjonsutdanningen styrkes, og at kommunikasjonsfolk engasjerer seg i debatt og kunnskapsutveksling på dette feltet. Ny arbeidsgruppe. Undersøkelsen viser at det ikke mangler på gode intensjoner, men at det normative presset på å utføre målinger er lite effektfullt. – Selv om 43 prosent oppgir at de føler eksternt press for å utføre målinger, viser tallene at effekten av dette presset er lav. Dette gir økt behov for at norske kommunikatører begynner å forholde seg til internasjonale standarder på f eltet, sier Buhmann, som nylig dannet en arbeidsgruppe sammen med kommunikasjonsforeningens styremedlem Svein Inge Leirgulen og KOMMs Stian Lyberg.

– Blant annet gir vi foredrag og workshops på området og jobber for å reise den offentlige debatten om viktigheten av måling og evaluering. Vi oppfordrer folk til å ta tak i de standardene som finne på området, for eksempel Barcelona-prinsippene, sier han og viser til internasjonale kjøreregler for måling. – Er ikke utfordringen ved standarder at de ikke må følges, og at mange derfor ikke prioriterer å sette seg inn i hva det går ut på? – Det tar tid. Men når flere begynner å følge gitte standarder, skaper det presedens, og standarder vokser derfor gradvis av seg selv. Innflytelse og bedre budsjett. Buhmann mener at alle som arbeider med kommunikasjon, bør ta dette alvorlig også av egoistiske årsaker. – Dette er en svært god investering i fremtidig karriere. Det vil bli stort behov for folk som kan mye om dette. – Hvorfor er det så viktig? – Det er flere grunner til det, men for enhver kommunikasjonsavdeling vil det at de kan dokumentere effekt av eget arbeidet, gi dem økt innflytelse i selskapet og ta dem nærmere arbeidet med selskapets strategi. Dette gjør jobben mer interessant og øker antagelig avdelingens budsjett, når ledelsen ser svart på hvitt at kommunikasjonsarbeidet man utfører, lønner seg.

TIPS:

BLI BEDRE PÅ EVALUERING OG MÅLING

01 DET HASTER FOR NORSK KOMMUNIKASJONS- BRANSJE.

BARCELONAPRINSIPPENE

44% har aldri hørt om Barcelonaprinsippene

HALVPARTEN MÅLER IKKE

50%

39%

35%

måler – 50 prosent måler ikke

kan ikke, eller er usikre på, måling av resultater av eget arbeid

sier de vet hvordan de skal måle

48% har hørt om Barcelonaprinsippene, men vet ikke hva de har med deres jobb å gjøre

8% kjenner prinsippene godt

56%

44%

43%

mener at målinger ikke inngår som en del av deres jobb, eller er usikre på om det er en del av jobben

mener målinger er en del av jobben deres

føler et normativt press fra omgivelsene på at de skal måle resultater

Kilde: Handelshøyskolen BI. Undersøkelsen ble utført på slutten av 2016 blant Kommunikasjonsforeningens 4000 medlemmer.

Sett deg inn i de prinsippene og stan dardene som finnes. Dette fungerer alle rede for mange, så kanskje er det noe for deg og ditt arbeid også? Se blant annet amecorg.com for Barcelona-prinsippene og rammeverk for effektmåling.

Følg med på debat ter og faglige disku sjoner om emnet. Følg med på arbeidet til den nyopprettede arbeidsgruppen Norwegian Task Force on Communication Evaluation and Measurement. Følg Centre for Corporate Communication på Twitter og få informasjon om gratis workshops og annet materiale.

Bruk den faglige utviklingen til å sikre tettere bånd mellom kommuni kasjonsarbeidet i bedriften og de øverste strategiske mål.

Kommunikasjons foreningen og måling: Kommunikasjonsforeningen jobber for å øke medlemmenes bevissthet og kunnskap om effektmåling. I sentralstyrets forslag til strategi for 2017–2019 heter det at Kommunikasjonsforeningen «skal synliggjøre verdien av profesjonell kommunikasjon gjennom å styrke medlemmenes evne til å måle effekten av sitt arbeid». Forslaget behandles på foreningens landsmøte 22. april i år. Hittil har foreningen avholdt to medlemsmøter med effektmåling som tema, og det arbeides med å tilby kurs om måling. Kommunikasjon 023

Kronikk Politisk debatt

Retorikken er demokratisk – bruk den Sosiale medier er en revolusjonerende positiv og innovativ måte å kommunisere på, men det har også endret måten vi som samfunnsborgere deltar i den offentlige debatten. AV ANNE BERGVAD

ed hjelp av sosiale medier leveres det nyheter i et rasende tempo. Via sosiale medier kan vi også i stor grad velge vår egen nyhetsstrøm, og vi kan velge bort nyheter. Det medfører et problem fordi vi ikke får nyansert virkelighetsoppfatningen vår. Det blir som et ekko – man hører det man vil høre, eller man hører bare sin egen tolkning av virkeligheten. Vårt syn på verden styres av hvordan vi opplever den, ikke av fakta. Med utgangspunkt i retorikken kan vi si at sannhet har beveget seg bort fra logosappellen mot en mer patos-orientert fremstilling. Det postfaktuelle samfunnet er en realitet. Hva gjør dette med den offentlige debatten? Den demokratiske retorikken. I antikkens Hel las ble samfunnet organisert på en ny måte ved at demokratiet ble innført. Alle (ikke alle, men mange flere) stemmer skulle kunne høres. Retorikken vok ste frem i tråd med denne demokratiske utviklingen, som et produkt av at alle nå skulle få lov til å bli en del av den offentlige debatten. Retoriske virkemidler ble en viktig ressurs for å få budskapet frem, skape god argumentasjon og dermed delta i demokratiet.

Fordi faktabasert argumentasjon og den offentlige stemmen er en viktig del av demokratiet, kan vi på mange måter si at en vridning mot følelsesbaserte ytringer også kan svekke demokratiske prosesser. Et eksempel er et stortingsvalg, som er rett rundt hjørnet. Her må vi være på vakt. Vær kritisk. Det viktigste akademia har lært oss, er ikke fagkunnskap. Det er derimot å stille seg kritisk til kildene. Ved å lete etter kildene til en påstand og etterprøve om påstanden er sannsynlig eller ikke, er det mulig å slå hull på myter og etablerte alternative sannheter. Vi må stille krav til informasjon og være kritiske til både våre egne og andres kilder. Å henvise til egne kilder gjør at vi kan delta i den offentlige debatten på en ryddig måte. Det bygger også opp under vår troverdighet som debattant.

ANNE BERGVAD eier og daglig leder av Retorika

Delta i debatten. I forskning på politisk kommu nikasjon har tanken om det deliberative demokratiet slått rot. Dette handler om at demokratiet er mer enn bare et styringssett, og at demokratiet ideelt sett skal være en offentlig samtale om politiske avgjørelser. Der

Deling av kunnskap og informasjon er viktig for

En bedrift som tar samfunnsansvar har konkur-

alle bedrifter, institusjoner og organisasjoner.

ransefortrinn i dagens informasjonssamfunn.

Kopinoravtalen legger til rette for enkel og

Med Kopinoravtalen får bedriftene – som et

lovlig deling, både digitalt og på papir.

symbol og en påminnelse – rett til å bruke Kopinors rettighetsmerke for lovlig deling.

Med avtalen kan bedriften konsentrere seg om sine oppgaver, mens Kopinor tar seg av rettighetene og betalingen til opphavsmenn og utgivere. Respekt for opphavsrett sikrer dermed at de som skaper kultur og kunnskap, får betalt.

024 Kommunikasjon #2 /2 0 17

Telefon: 23 10 74 32 aj@kopinor.no www.kopinor.no/avtaler/bedrifter

DUELLEN DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld har tatt til orde for felles etiske regler for innholdsmarkedsføring. Trenger vi det?

FLERE KRONIKKER PÅ PRprat.no

med får vi også den retoriske medborgeren. Professor i retorikk ved universitetet i København, Christian Kock, skriver at det ikke bare handler om individet som aktiv deltaker i demokratiet. Det handler i like stor grad om hva slags informasjon medborgerne får og gjør krav på. I et representativt demokrati hvor vi velger ledere og representanter, mener Kock at vi må stille helt spe sifikke krav til informasjonen vi mottar – og samtidig være kritiske til om informasjonen fyller disse krite riene. Et av disse kravene er at «politikere skal svare redelig på kritiske motargumenter», og utgangspunk tet for det er grunnideen om at det ofte er relevante argumenter av en viss vekt på begge sider av en sak. Det handler derfor ikke om entydig sant eller falskt, eller som Kock selv skriver: «Det er ikke mulig å nå frem til en objektiv avklaring av hvem som har rett.» Sannheten ligger i diskusjonene og debattene – som er retorikkens kjerne. Altså, med retorikk og diskusjon skal falske ny heter og alternative sannheter bekjempes, og de mokratiet bygges.

SANNHETEN LIGGER I DISKUSJONENE OG DEBATTENE. Vær i forkant. Til slutt: Et av rådene fra klassisk retorikk er å komme motstanderens argument i for kjøpet – ikke å vende det døve øret til. I vårt eget valgår er det viktig å følge opp dette. Vi må lære av valget i USA og hvordan den amerikan ske valgkampen ble drevet. Vi – da spesielt oss som jobber med kommunikasjon – må være i forkant av diskusjonene, sjekke kildegrunnlaget og drive fakta basert og saklig argumentasjon, i alle kanaler. Slik kan vi få gode demokratiske prosesser her i Norge.

SVEIN ARNE HAAVIK

THERESE MANUS

innholdssjef, VG Partnerstudio

daglig leder, Kommunikasjonsforeningen

Trenger vi en vær varsom-plakat for innholdsmarkedsføring? – Det tror jeg ikke. Forbrukerombudet har bekreftet at vi er innenfor markedsføringsloven. Vi forholder oss også til pressens Vær varsom-plakat på lik linje med alt annet innhold i VG. Vi ble for et år siden dømt i PFU (Pressens faglige utvalg) fordi de mente merkingen ikke var tydelig nok, og det har vi endret gjennom standardbegrepet «annonsørinnhold».

– Jeg er positiv til å diskutere det, men usikker på om vi trenger det fordi vi blant annet har markedsføringsloven. Samtidig er det klokt med en større bevissthet rundt stoffet som produseres i egne medier.

Skal innholdsprodusenter følge like strenge regler som journalister? – Strengere. Fordi det ikke bare er en leser og et medium inne i bildet, men en kunde også. Troverdig annonsørinnhold stiller strenge krav til sannferdighet og presisjon.

– Det vil de ikke kunne gjøre fordi de representerer en oppdragsgiver.

Kan en egen vær varsom-plakat bidra til at innholdsmarkedsføring fremstår mer som journalistikk? – Ja, og det vil jeg advare mot på det sterkeste, særlig hvis den er mindre streng enn pressens Vær varsomplakat. Det kan virke som et forsøk på å slippe billig unna.

– Det kommer an på hvordan den utformes, og hva innholdet er. Begrepsbruken vil i så fall være viktig, og jeg er skeptisk til å sammenligne en eventuell plakat med vær varsom- plakaten, for det vil være noe helt annet – retningslinjer uten reelle muligheter for sanksjoner utover lovverket som allerede finnes.

Kommunikasjon 025

Ny forskning Samfunnsansvar

DØDT DILEMMA? Pålitelighet og ekspertise trumfer trolig kommunikasjon om samfunnsansvar. Ny forskning hevder iallfall at samfunns ansvarskommunikasjon ikke gir særlig utslag verken positivt eller negativt for virksomheters legitimitet.

ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Kilder: Bachmann, P., & Ingenhoff, D. (2017). How do media companies gain legitimacy? An experimental study on the (ir)relevance of CSR communication. International Journal of Strategic Communication, 11(1), 79-94. doi: 10.1080/1553118X.2016.1249282 Connect, D. (2013). Flash Eurobarometer 363: How companies influence our society: Citizens’ view report (pp. 1–134). Brussels. Ihlen, Ø. (2011). Samfunnsansvar på norsk: Tradisjon og kommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

026 Kommunikasjon #2 /2 017

lle virksomheter trenger legitimitet, og mange etter streber dessuten å ha et godt omdøm me. Det har vært vanlig å løfte fram kommunikasjon om samfunnsan svar som en nøkkel til det forjet tede land. Samtidig har imidler tid forskere pekt på et dilemma i denne sammenhengen. Når en virksomhet går høyt på banen og kommuniserer aktivt om sitt samfunnsansvar, kan den tiltrekke seg kritikk. Slik kommunikasjon hever bevisstheten om temaet, samtidig som en grunnleggende skepsis vekkes. Hva er motivet til virksomheten? Hva forsøker den å skjule? Er dette bare tomt skryt? En glansbildeframstilling? En undersøkelse gjennomført i regi av EU i 2012, viste for ek sempel at hele 41 prosent av de 32 000 deltakerne mente bedrif ter hadde en negativ innflytelse på samfunnet. Nesten 80 pro sent var imidlertid interessert i

å høre hva selskap gjør for å ta samfunnsansvar. Tidligere nor ske undersøkelser har gitt sprike de resultater. De fleste er positive eller «nøytrale» til utsagn som at «brorparten av kommunikasjon om samfunnsansvar er sann.» Det er likevel verdt å poengtere at en fjerdedel av de spurte var skep tiske til denne formen for kom munikasjon. Virksomheter som i utgangspunktet har et dårlig om dømme, stiller med et enda større handikapp i så måte. Situasjonen for virksomheter er derfor gjerne oppsummert som «damned if you do, damned if you don’t». Mindre viktig. En ny sveitsisk undersøkelse stiller imidlertid spørsmål ved akkurat denne på standen. Phillip Bachmann og Diana Ingenhoff fra Universitetet i Fribourg har tatt for seg 274 av sine studenter for å teste hvordan medieselskap vinner legitimitet. De spør seg hvordan denne stør relsen korrelerer med graden av

NY FORSKNING HEVDER AT SAMFUNNSANSVARS KOMMUNIKASJON IKKE GIR SÆRLIG UTSLAG. samfunnsansvarskommunika sjon, pålitelighet og ekspertise. I eksperimentet ga de ulike grupper tekster der et fiktivt sel skap presenterte seg selv, og va rierte mengden av informasjon om samfunnsansvar. Alle fikk informasjon om hvordan virk somheten så sitt samfunnsan svar. Men så la en til mer informa sjon om internt samfunnsansvar overfor ansatte, dernest eksternt ansvar overfor samfunnet (f.eks. promotere kultur og utdanning), donasjoner forbundet med pro duktkjeden (f.eks. gi veldedige organisasjoner gratis trykk av materiell) og til slutt donasjoner

Nye bøker

Grunnleggende digitalråd Nina Furu gir deg de grunnleggende rådene for digital kommunikasjon og hvilke kanaler du bør velge. Praktisk innholds markedsføring

Pål Nisja-Wilhelmsen Gyldendal

Grunnleggende innføring i innholdsmarkedsføring, med praktiske tips og metoder, vist med eksempler. Tar for seg innholdsproduksjon, -strategi, -taktikk og -ledelse, samt effektmåling.

Metodebok for kreative fag

Hans Erik Næss og Lene Pettersen (red.) Universitetsforlaget

til veldedige formål. Resultatene overrasket for skerne: De fant verken et posi tivt eller negativt samsvar med legitimitet. Dermed mener de å kunne gå i rette med tanken om at samfunnsansvar lønner seg, men også med «Catch 22»-forholdet som antydes ved at omfattende kommunikasjon om samfunns ansvar skaper skepsis og truer legitimiteten. Gode produkter. En av kon klusjonene fra undersøkelsen er at det først og fremst er gjennom å lage gode produkter og tjene penger at mediebedrifter oppnår legitimitet. Så iler imidlertid for skerne til og poengterer: Hva vil et representativt utvalg si? Kanskje funnene ikke gjelder for bedrifter i andre sektorer? Mediebedrif ter er jo spesielle ved at de i ut gangspunktet fyller en demokra tisk funksjon som en debattarena og aktør i samfunnet. Her må det med andre ord testes mer.

Praktisk innføring i metodearbeid: Hvordan velge riktig metode og gjennomføre undersøkelser og analyser korrekt. Boken omfatter de mest brukte kvantitative og kvalitative metodene, i tillegg til metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Google Analytics Breakthrough From Zero to business impact

Feras Alhlou, Shiraz Asif, Eric Fettman Wiley

Hjelper deg å få mest mulig ut av Google Analytics, med tips til hvordan du bedre utnytter analyseverktøyet og rapportene. Inneholder innlegg fra bedriftsledere, og finnes også som e-bok.

Markedsføring og kommunikasjon på nett Nina Furu Cappelen Damm Akademisk (2017) 261 sider Anmeldt av: Øystein Pedersen Dahlen, førstelektor ved Høyskolen Kristiania

denne boka presente rer Furu de fleste digitale kommunikasjonskanalene som kan brukes. Hun skri ver først og fremst om det som skal utløse salg, men det meste kan enkelt overføres til andre former for påvirkning og overbevisning. Mye av informasjonen i denne boka kan virke banal for mange. Men den praktiske utførelsen av ulike digitale kommunikasjons fremstøt i Norge i dag tyder på at det er mange som kunne hatt nytte av å ta et skritt tilbake for å reflektere over hvordan de ar beider med digitale kanaler for å nå frem til sitt publikum. Da kan denne boka være et godt ut gangspunkt. Boken forteller i detalj hvor dan og hvorfor man skal bruke de ulike kanalene – fra nettsider til Snapchat. Furu er tydelig på at nettsiden er navet i den digi tale kommunikasjonen. Her er det statisk informasjon om orga nisasjonen og dens produkter og tjenester, kontaktinformasjon og muligheter for bestillinger og kjøp. Nyheter kan først og fremst leg ges ut på Facebook og andre so siale medier og trenger derfor ikke ha noen fremtredende plass på nettsidens førsteside, mener hun. Om man klarer å tiltrekke kun dens oppmerksomhet gjennom Facebook, Google eller annet, må

man møte kunden på egen nett side med tydelig sammenheng mellom hva som allerede er lovet. Er overskriften Billig PC i Googlesøket, trenger man straks en be kreftelse på dette når man klikker seg inn på nettsiden.

HUN LEVERER E NKLE OG LETTFATTELIGE MODELLER. Furu er god når hun skriver om det hun har greie på. Hun leverer enkle og lettfattelige modeller for å jobbe strategisk og systematisk med kommunikasjon i ulike di gitale kanaler. Beskrivelsen av samfunnsutviklingen bør hun derimot overlate til andre som har litt mer greie på det. Et annet problem med denne boka er de mange digresjonene, de luftige tankene, en del gjen tagelser og bruk av – for mange – et internt stammespråk. Men de gode rådene er her, man må bare lete litt før man finner dem. Og om man ikke forstår stam mespråket til Furu, er det en ordforklaring i slutten av boka. Denne er imidlertid litt mangel full. Jeg tror nemlig ikke alle vet hva inbound marketing og meta description er, men vi kan jo søke på Google … Kommunikasjon 027

WASHINGTONSEMINARET 2017 BLI MED PÅ TIDENES FAGREISE TIL TRUMPS AMERIKA: 27. oktober – 3. november Et dypt splittet amerikansk folk valgte Donald J. Trump som landets president i fjor høst. Bli med på Washingtonseminaret 2017 for å oppleve et USA i endring. Seminaret vil gi deg førstehåndsinnsikt i de politiske prosesser i USA, turen går både til Washington D.C og New York. Du får komme tett på media og sentrale personer i den nye makteliten. Du får oppleve den amerikanske kulturen gjennom kirkebesøk, musikk- og kulturopplevelser, du får møte journalister, tenketanker, taleskrivere for presidenter, våpenlobby og abortmotstandere. Gjennom 17 år har vi samlet deltagere fra de tyngste norske redaksjoner som NRK, TV 2, Aftenposten, VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Nordlys med flere. Til seminaret reiser hvert år stortingsrepresentanter, politiske rådgivere, statssekretærer, ledere fra norsk næringsliv, organisasjoner som LO, NHO, andre arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, tenketanker med mer. Felles for alle deltakerne er en tiltrekning mot Amerika, enten politisk, kulturelt eller personlig. Seminarets grunnleggende idé er å gi deltakerne innsikt i både idéer vi liker og kjenner igjen, men også møte mennesker og organisasjoner som forfekter

syn som virker ekstreme for nordmenn. Seminaret er derfor tilpasset alle politiske retninger. Vi møter mennesker som utfordrer norske verdier, og som dermed gir et mangefasettert inntrykk av USA. Et USA som fasinerer, skremmer og utfordrer. Møt Donald Trumps kampanjesjef, sjefredaktøren og journalister i Washington Post, New York Police Departement, kunstnere og forfattere og opplev amerikansk akademia – og ha intense og lærerike dager sammen med landets mest erfarne politiske reiseledere. Årets seminar starter med et forseminar på Handelshøyskolen BI noen uker før avreise til USA. Selve seminaret arrangeres i Washington DC og New York fra 27. oktober til 3. november. PÅMELDING OG PRIS Er du medlem av Kommunikasjonsforeningen? Da får du spesialpris 32 500,- før 20. april. Påmelding og mer informasjon på washingtonseminaret.no Obs! Det er begrenset antall plasser.

Min arbeidsdag Pål Nilsen

På jobb for innbyggerne 1000-årsjubileet i fjor ga Sarpsborg kommune mye omdømmebyggende oppmerksomhet, samtidig fikk kommunen en liten smekk for mangler på nettsiden. Kommunikasjonssjef Pål Nilsen finner motivasjon i at jobben de gjør, har betydning for den enkelte innbygger. TEKST MARTIN VANGSØY FOTO SARPSBORG KOMMUNE

FAKTA

ANTALL E-POSTER

PÅL NILSEN

kommunikasjonssjef Sarpsborg kommune

Dagens første kopp te – drikker ikke kaffe! Den første timen er det viktig å orientere seg om hva som har skjedd det siste døgnet. Lese lokale og et par nasjonale aviser på papir og nett og besøke noen nettsider som har spesialisert seg på nyheter for det offentlige. Og selvsagt sjekke våre egne kanaler, som intranettet Sarpedia og kommunens populære facebooksider.

07:30

ANTALL KOPPER KAFFE

oppsummerer feiringen. Vi har blant annet fått resultatene av en medieanalyse fra jubileumsåret og kan glede oss over veldig mye medieomtale som nesten utelukkende har bygget et positivt omdømme. Lunsj er hellig, sies det. Jeg forsøker å innta lunsjen i rådhusets kantine, men det kolliderer litt for ofte med møter.

11:00

Ukentlig møte i infor09:00 masjonsavdelingen der vi går gjennom aktuelle saker kommende uke. Medarbeiderne har løpende og god dialog med de ulike delene av kommunen. Ekstra viktige eller kompliserte saker drøftes ofte mellom oss og kommunens ledelse. Enkelte politiske saker krever også et spesielt fokus.

Ledermøte i enheten jeg leder, som også består av IKT, servicetorg og arkiv. Disse yrkesgruppene har mye nytte av hverandre. Sammen med mine dyktige teamledere og medarbeidere jobber vi mye med utvikling – nå særlig med digitalisering, slik at vi skal gjøre det enda enklere for innbyggerne.

Møte i styringsgruppa for byjubileet. Sarpsborg fylte 1000 år i 2016, med massevis av aktiviteter gjennom hele året. Nå er det møte for å gå gjennom en foreløpig rapport som

Normalt sett avsluttes kontordagen, hvis det ikke er politiske møter på kveldstid. Jeg er likevel pålogget hele tiden, i tilfelle det oppstår en krisesituasjon.

10:00

12:00

15:30

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

5 KJAPPE Det beste med jobben din? Å få lov til å jobbe med kommunikasjon i en stor kommune med over 4000 medarbeidere innenfor et vell av ulike fagområder. Og det at du vet at din innsats betyr noe for den enkelte innbyggeren. Det beste rådet du har fått? Ikke glem menneskene. Altfor ofte blir det for mye fokus på økonomi og teknologi. Den største utfordringen du har hatt? Å bidra til motivasjon og arbeidsglede i perioder med omstilling og usikkerhet. Gode lederkolleger er helt avgjørende i slike situasjoner Største opptur? Da vi mottok Kommunikasjonsprisen i Østfold og av KS ble kåret til beste norske

kommune i bruk av sosiale medier. Største nedtur? Vi har i flere år vært en av landets beste kommuner i Forbrukerrådets test av service. I 2016 endte vi på 179. plass fordi vår nye nettside manglet relevant informasjon. Men neste gang skal vi være tilbake i toppen!

IKKE GLEM MENNESKENE. ALTFOR OFTE BLIR DET FOR MYE FOKUS PÅ ØKONOMI OG TEKNOLOGI. Kommunikasjon 029

Info

FØLG MED PÅ

kommunikasjon.no

NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR

Studenter bidrar med nye tanker I studentkonkurransen KommCase fikk studentene bryne seg på en case fra DNV GL, som satte stor pris på studentenes løsninger.

FOTO: ISTOCK

TEKST & FOTO MARTIN VANGSØY

Washington- seminaret 2017:

USA etter et år med Trump

TEORI I PRAKSIS: – Vi har jobbet forholdsvis lite med case-arbeid i studiene, så KommCase er en gylden mulighet til å sette teori ut i praksis, sier BI-student Thomas Ekeli (t.h.). Her sammen med Thomas Olsen og Kjetil Hansen.

Samfunnsansvar var overordnet tema for KommCase, noe det også har vært tidligere. Konkurransen ble arrangert for femte gang i år. – Denne gangen ligger fokuset på internasjonale problemstillinger knyttet opp mot forurensning og miljø, fortalte leder for KommCase-styret, Siri Hoås Rønning. 030 Kommunikasjon #2 /20 17

– Det er klart vi ikke kan forvente at studentene skal løse en problemstilling vi i DNV-GL har brynt oss på i flere år, men studentenes tilnærming og de spørsmålene de stiller, skaper nye tanker hos oss, og det er både inspirerende og morsomt, sier kommunikasjonsdirektør i DNV GL olje og gass, Cathrine Torp.

Fire grupper konkurrerte om å levere den beste besvarelsen, og det var Helene Strøm Bergset, Cathrine Bakkeli og Helena Linnéa Kvale som ble kåret som vinnere. I juryen satt to representanter fra Kommunikasjonsforeningen, Grete Brekke Klingberg fra Fagrådet og Svein Inge Leirgulen fra sentralstyret.

Til høsten er det 17. gangen kommunikasjonsfolk, journalister, politikere og andre reiser av gårde til Washington DC og New York for å delta på Washingtonseminaret. Den foreløpige agendaen inneholder møter med Donald Trumps kampanjesjef, sjefredaktøren i Washington Post, representanter for New York Police Departement, samt forskere, kunstnere og forfattere. Leder for det åtte dager lange seminaret er som tidligere Kjell Terje Ringdal. Som medlem i Kommunikasjonsforeningen får du spesialpris på Washingtonseminaret, som finner sted fra 27. oktober til 3. november. Les mer på: washingtonseminaret.no

570 300

NESTE NUMMER AV KOMMUNIKASJON KOMMER 9. JUNI. I MELLOMTIDEN KAN DU FØLGE OSS PÅ:

Gjennomsnittslønnen for våre medlemmer

Søkelys på lønnsforskjeller Menn i kommunikasjonsbransjen tjener i gjennomsnitt 15 prosent mer enn sine kvinnelige kolleger. Det viste den siste lønns undersøkelsen fra Kommunikasjonsforeningen. Det betyr at det er større lønnsforskjeller mellom kjønnene i kommunikasjonsbransjen enn det er i arbeidsmarkedet sett under ett. – Det er begrenset hva Kommunikasjonsforeningen kan gjøre med dette problemet, ettersom vi ikke er en fagforening og derfor ikke har noe med medlemmenes lønnsavtaler å gjøre, forklarer daglig leder Therese Manus (bildet). – Det vi imidlertid kan gjøre, er å undersøke hvordan forholdene faktisk er, og rette søkelys mot temaet, slik vi har gjort nå i vinter. Så håper jeg arbeidsgiverne

Kommunikasjonsforeningen

@komforeningen

prprat.no

tar tak i dette og sørger for at de lønner kvinner og menn likt for likt arbeid. Det burde være en selvfølge, sier hun. Kommunikasjonsforeningen utarbeider en ny lønnsstatistikk hvert år, så om et år vil det vise seg om utviklingen har gått riktig,

Kom med innspill til World PR Forum Programkomiteen er i gang med planleggingen av konferansen som Kommunikasjonsforeningen skal arrangere i Oslo i 2018. Temaet er «Value! Communications’ impact in a digital and ever changing world». Har du forslag til foredragsholdere? Send dine innspill til malin@kommunikasjon.no. World PR Forum er en internasjonal konferanse som arrangeres annethvert år. Det er første gang konferansen er i Norge. De tre siste konferansene har vært i Canada, Spania og Australia.

Norsk kommunikasjonsforening

komforeningen

Kommunikasjonsforeningen

HAR DU TIPS TIL SAKER, PERSONER ELLER TEMAER VI BØR SKRIVE OM, KAN DU OGSÅ KONTAKTE OSS PÅ TIPS@KOMMUNIKASJON.NO

World PR Forum Oslo arrangeres 22.–24. april 2018.

Kommunikasjon 031

Omdømmedagen 2017

LÆR AV DE BESTE

Resultater fra RepTrak Norge Omdømmevinnernes suksessoppskrifter Slik skaper du gode følelser Reklamen som virker – og den som kan skade Dagligvarekrigen – rapport fra fronten Er det håp for pressen?

Se programmet på apeland.no

Latter, Aker Brygge Torsdag 20. april 2017 Klokken 8.30-15.00 Se programmet på apeland.no