NY FORSKNING: LABER VISUELL KOMPETANSE
SIDE 26
NR. 4/2017
KOMMUNIKASJON Magnus Hoem Iversen og Erik Knudsen: – Politisk kamuflert reklame reduserer folks tillit til vanlig politisk journalistikk. Kronikk, side 24
UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING
4
TRINN TIL EFFEKTIV INFOGRAFIKK Side 16
INNSYN: INTERNASJONAL MEDIESTORM PÅ SVALBARD Side 18
UTENRIKS: PRAKSISPLASS HOS NATO
FANGER UNGDOM MED FORBILDER
Jennie Sofie (bildet) og andre unge kjendiser med hauger av egne følgere i sosiale kanaler er gull verdt for merkevarer som vil vinne unge hjerter.
LES HVORDAN BIK BOK, LIBRESSE OG COCA-COLA ARBEIDER. TEMA, SIDE 6
Side 22
Innhold
Leder
nummer 4/2017
Mari Mellum
TIPS OSS!
14
FOTO: KENTAROO TRYMAN / MASKOT
16 18
06 18
22 24 26 27 28
Hvor og hvordan når du best ut til ungdom?
Min erfaring: Nina Riibe Geelmuyden Kiese-sjef er KOMMs nye styreleder
Guide: Infografikk Fire steg til god visualisering av data
on
Information
Presentation
Knowledge
Reflec
Innsyn: Frøhvelvet Internasjonal mediestorm på Svalbard
Utenriks: Brussel Haakon Stensrud landet praksisplass i NATO
Kronikk: Magnus Hoem Iversen og Erik Knudsen Risikabelt med politisk innholdsmarkedsføring
Ny forskning: Europeiske kommunikasjonstrender Mangler kompetanse på visuell kommunikasjon
Nye bøker Skriv enkelt og smart
Min arbeidsdag: Krister Vangen Internkommunikasjon på fusjonerte høyskoler
16 22
Medlemssider World PR Forum, medlemsundersøkelse og stipend
FOTO: JARO HOLLAN
Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening
Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.
002 Kommunikasjon #4/2 0 17
Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Susanne Dalvik
Design: Redink AS, www.redink.no Forsidefoto: Privat / Jennie Sofie blogg Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400
Postadresse: Postboks 9050 Grønland, 0133 Oslo
Bidragsytere: Øyvind Ihlen, Magnus Hoem Iversen, Erik Knudsen og Øystein Pedersen Dahlen
Annonser: annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – bilag: Ta kontakt.
Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no
Redaksjonen avsluttet: 21. august 2017
Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no
Daglig leder: Therese Manus
Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening
Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no
Adresseendringer: post@kommunikasjon.no
Besøksadresse: Brugata 19, 0186 Oslo
Abonnement: 5 utgaver i året: 550 kr
Humor, musikk og innblikk i andre unges hverdag er stikkord, fremkommer det i temasaken denne gangen. Det trenger ikke være superproft produsert, men det må være troverdig, med ekte personer som brenner for det de driver med – gjerne norske. Så – hvordan få et merke eller et budskap til å bli synlig i den evige strømmen av blogginnlegg, bilder, videoer, snap- og insta-stories?
DET TRENGER IKKE VÆRE SUPERPROFT PRODUSERT, MEN DET MÅ VÆRE TROVERDIG.
Løsningen for mange blir å kjøpe seg inn hos personer som allerede har bygget seg opp som kjente profiler med hundretusener av egne følgere. Helst skal produktene gli naturlig inn i programmene, bildene eller innleggene deres. Blir det for «pushy», virker det mot sin hensikt. Og de unge melder fra hvis de ikke er fornøyde. Dagens unge vil nemlig ha kontakt. «Er det ikke interaksjon, eksisterer du ikke som merkevare», konstaterer Coca-Colas kommunikasjonsdirektør.
Hege Njaa Aschim: «Når du kommer i en avis som The Guardian, så eksploderer det.» Side 18
kommunikasjon # 4 / 2 0 17
Ung glød Nye medieundersøkelser viser ikke overraskende at YouTube, Instagram, Snapchat og Facebook er kanalene for å nå de yngre målgruppene – de opp til 18. Men når man først er der: Hva slags innhold vil tenåringene ha?
FOTO: NATO
30
TEMA: Ny mediehverdag
INFOGRAFIKK: TOM GABRIEL JOHANSEN
06
tips@kommunikasjon.no
FØLG OSS PÅ
www.kommunikasjon.no Twitter: @komforeningen Facebook.com/Kommunikasjonsforeningen Instagram: kommunikasjonsforeningen Snapchat: komforeningen Blogg: PRprat.no
Visuell kommunikasjon generelt er blitt mer etterspurt, bekrefter sju av ti virksomheter i undersøkelsen European Communication Monitor, som du leser mer om i Ny forskning denne gangen. Nettvideoer øker aller mest i betydning, deretter kommer infografikk. Under halvparten av de norske respondentene sier imidlertid de har kompetanse internt til å lage infografikk. I Guiden får du hjelp på veien. God lesning! MARI MELLUM, redaktør
Kommunikasjon 003
FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK
Overblikk
Hva jobber du med akkurat nå? MIRIAM STÅLSETT FOLLESØ kommunikasjonsrådgiver Den norske kirke
MINE DIGITALTIPS: DIGITALE BØKER OM DIGITALE FENOMENER
JOURNALISTENE TØR OPP
KRISHAN TOTLAND kommunikasjonsrådgiver, NOR PR
HOW GOOGLE WORKS
HVOR MYE BETYR INTERNKOMMUNIKASJON? Svenske forskere nærmer seg svaret på hvor viktig kommunikasjonsklimaet er for virksomheter.
Ved Lunds universitet i Sverige gjennomføres for tiden Europas største studie av strategisk kommunikasjon, og i sommer slapp de en delrapport. Forskerne kartlegger grad av åpenhet og delaktighet, ansattes tillit til kommunikasjon fra ledelsen, kommunikasjon mellom medarbeidere og ledere – og undersøker hvilken betydning dette har for virksomheten. Det skriver Sveriges kommunikatörer, en av samarbeidspartene. Undersøkelsen omfatter over 8000 respondenter i elleve virksomheter i privat og offentlig sektor. Studien viser at et åpent kommunikasjonsklima der med-
arbeiderne føler seg delaktige og har god kjennskap til organisasjonens mål, gjør at de ansatte blir gode ambassadører og snakker positivt om organisasjonen eksternt. Studien viser også at en stor andel mener det er gode muligheter for å dele sine synspunkter med sine overordnede, men at takhøyden for å ytre seg ikke anses som like bra. Forskerne mener det kan skyldes at kanalene finnes, men at normer og verdier gjør det vanskelig å snakke fritt, og de oppfordrer ledere til å ta tak i dette. Forskerne mener også at det i virksomhetene bør snakkes mer om hvordan man kommuni-
serer. Det gjelder både internkommunikasjon, som hvordan kommunikasjonskanalene skal brukes, og eksternkommunikasjon, som mediebildet og omtale i sosiale medier.
KANALENE FINNES, MEN DET ER VANSKELIG Å SNAKKE FRITT.
Selskapets reise fra oppstart til verdensledende teknologibedrift. Man får innblikk i Googles uvanlige innovasjonskultur som utfordrer de ansatte. Inneholder en del ukritisk selvskryt, men man lærer mye om Google.
THE EVERYTHING STORE: JEFF BEZOS AND THE AGE OF AMAZON Historien om hvordan Amazon revolusjonerte netthandelen. Boken gir en god pekepinn på hvordan selskapet ønsker å digitalisere verden i fremtiden.
Journalistene ser fremdeles mer negativt på forholdet til kommunikasjonsfolk enn omvendt, men forholdet er på vei til å tine. Ni av ti journalister har «kontakter» som kilde for informasjon når de gjør research. Kontakten med kommunikasjonsfolk er det bare fire av ti av dem som opplever som positiv. Det er imidlertid en vesentlig fremgang fra i fjor, da tallet var bare to av ti. Det viser en undersøkelse blant svenske kommunikatører og journalister, gjennomført av Cision, som leverer analyser og PR-tjenester. Størst forandring er det hos de unge journalistene. I flere år har andelen journalister mellom 26 og
Bedriftene strømmer til Instagram etter at tjenesten åpnet for bedriftsprofiler i fjor. Antallet virksomheter med Instagram-profil er nesten doblet siden mars i år. Da var tallet åtte millioner, nå er det hele 15 millioner, skriver Adweek. Instagram-eier Facebook opplyser at 80 prosent av Instagram-brukerne følger én eller flere virksomheter. 004 Kommunikasjon #4/2 0 17
TOPP 10 PÅ LINKEDIN
Undersøkelsen ble gjennomført av Cision i Sverige mars–april 2017. 499 journalister og 561 kommunikatører besvarte undersøkelsen på nett.
JAMINA HEGGEDAL rådgiver organisasjonsstab, Politiets IKT-tjenester
Nå jobber jeg mye med å gjøre vår nye leder- og medarbeiderplattform kjent internt. Plattformen inneholder kjerneverdiene våre, og beskriver atferden vi kan forvente av hverandre. Men det tar tid å bygge kultur. Planen er derfor å ha helhetlige og lekne kommunikasjonsaktiviteter gjennom hele året. Det er både effektivt og gøy! Samtidig jobber jeg for klarspråk. Først skal vi utvikle en språkprofil med retningslinjer for hvordan vi skal skrive godt og forståelig.
fakta
THE 22 IMMUTABLE LAWS OF MARKETING: VIOLATE THEM AT YOUR OWN RISK! En enkel oversikt over elementære markedsføringsprinsipper. I en digital verden med stadig flere tekniske verktøy er det viktig å ikke glemme det grunnleggende i faget.
ØYVIND BERDAL
JOURNALISTENES 5 TIPS
01
Tenk på nyhetsverdien Halvparten mener kommunikasjonsfolk bør bli bedre til å vurdere hva som er en nyhet.
02
Finn rett person 6 av 10 mener den største feilen kommunikasjonsfolk gjør, er å sende tips til feil journalist.
03
15 MILLIONER BEDRIFTER
35 år som opplever kontakten med kommunikatører som positiv, ligget under 20 prosent. I år er tallet steget til hele 47 prosent i denne aldersgruppen. Hos kommunikatørene derimot finnes ingen tilsvarende endring – der opplever rundt halvparten kontakten med journalister som positiv, som i fjor.
Vi fornyer oss stadig digitalt, og akkurat nå videreutvikler vi kirkens SoMestrategi. Hvordan formidle kirkens kjernebudskap i en tid der den visuelle retorikken stadig får større plass? Og hvordan bruke teori om retorisk medborgerskap til å styrke bevisstheten om å våge å være mer synlig? Nå som vi ikke lenger er statskirke, er det en ny faglig utfordring å jobbe med folkekirkens kommunikasjon i et livssynsåpent samfunn.
De ti beste bedriftsprofilene på LinkedIn er kåret – av tjenesten selv, basert på nominasjoner fra brukerne. Virksomhetene havnet på topplisten fordi de deler tankevekkende innhold og er visuelt sterke, ifølge LinkedIn. På topp ti ligger blant annet Nike, Cisco, HP og Woolworths Group, mens rekrutteringsselskapet Hays fikk topp-plasseringen.
Ingen reklame Halvparten mener kommunikatører tror redaksjonell omtale er «forkledd annonseplass».
04
Fatt deg i korthet 3 av 10 mener kommunikatører sender for lange e-poster.
05
Rett tidspunkt Kl. 9–11 er beste tidspunkt for tips. Jo tidligere i uken, jo bedre.
HVOR GJØR JOURNALISTER RESEARCH?
98 %
90 % KONTAKTER
69 % HJEMMESIDER
74 % 72 % WIKIPEDIA
Kilde: Cisions årlige journalist- og kommunikatørundersøkelse, 2017
rådgiver politisk kommunikasjon, Den norske tannlegeforening
Jeg er med på å legge vår videre strategi etter stortingsvedtaket om den offentlige tannhelsetjenesten. Stortinget stoppet regjeringens ønske om å flytte tjenesten fra fylkeskommunen til kommunen blant annet på bakgrunn av våre innspill. Vi mener et flertall av kommunene ikke er rustet til å gi pasientene et godt tilbud, og er derfor fornøyd med vedtaket. Men saken er ikke avgjort. Det opprettes en ordning med forsøkskommuner, og saken skal til Stortinget igjen i 2023. Vi følger opp gjennom vår dialog med politiske beslutningstakere.
Fortell om ditt arbeid! tips@kommunikasjon.no Kommunikasjon 005
Tema Kommunikasjon med unge
Coca-Cola startet egen kanal med kjente youtubere, Libresse produktplasserer hos videobloggere, mens Wow lot bloggeren Jennie Sofie (bildet) designe en kleskolleksjon. Unge med egen fan-skare i sosiale medier står høyt i kurs hos dem som vil nå ungdom.
FOTO: PRIVAT / JENNIE SOFIE BLOGG
TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE
006 Kommunikasjon #4/2 0 17
Kommunikasjon 007
Tema Kommunikasjon med unge
FOTO: JENNIE SOFIES BLOGG, SKJERMDUMP
NASJONALE YOUTUBE-KANALER: – De unge vil ha «happiness»: positive og morsomme opplevelser. Dessuten vil de ha norske kjendiser. Derfor har vi egne Coke TVkanaler i hvert land, med lokale YouTubestjerner, forteller Frida Keane, kommunikasjonsdirektør for Coca-Cola i Norden.
FOTO: IDA WULFF BLOGG, SKJERMDUMP
De yngste er veldig opptatt av lokale nettkjendiser.
PLASSERT: Blogger Ida Wulff avslører hva hun har i vesken – i samarbeid med Libresse.
René Høgsted, Wow / Bik Bok
J
ennie Sofie var 12 år da hun ble kjent gjennom NRK-serien Jenter. Siden da har hun rapportert fra livet sitt til sine fans i de fleste kanaler, med bloggen som nav. Det har blitt nesten 800 innlegg for etter hvert 247 000 følgere på instagramkontoen jenniefashion, hvor Vitamin Well-flasker dukker opp i fristende sammenhenger. På Snapchat heter hun jenniesofiesnap, mens YouTube-kanalen Jennie Sofie har godt over 42 000 abonnenter og over seks millioner avspillinger av de totalt 88 videoene, der EF språkreiser er blant aktørene som opptrer. – Det viktigste for meg er å samarbeide med merkevarer og produkter som jeg kan stå inne for. Hovedfokuset mitt i bloggen er at man er god nok som man er, og jeg vil ikke oppfordre noen til å gjøre noe jeg selv ikke vil gjøre. For eksempel tannbleking og extensions, skriver Jennie Sofie i en e-post som svar på hvilke merker hun velger å samarbeide med. For å skjerme seg, ønsker hun ikke at etternavnet oppgis. En av annonsørene som har tatt samarbeidet med den unge bloggeren langt, er Wow, BikBoks klesmerke for jenter mellom åtte og fjorten år. Da de oppdaget hvor populær Jennie Sofie var, utvidet de samarbeidet: Bloggeren designet en egen kleskolleksjon for dem. – De yngste er veldig opptatt av kjendiser. Ikke store kjendiser som vi voksne leser om i avisene, men lokale nettkjendiser, sier kommersiell direktør i Bik Bok, René Høgsted. Wow samarbeider med Jennie Sofie også i såkalt VIP-markedsføring. – Lukkede arrangementer som man kun får vite om hvis man følger med i sosiale medier, slår godt an. Når Jennie Sofie er med på events, har vi lang kø av unge jenter som vil se henne og ta selfie med henne, forteller han. Wow er også på Facebook – men det er for å nå den eldre generasjonen: 008 Kommunikasjon #4/2 0 17
– Vi kommer ikke utenom foreldrene. Det er tross alt de som bestemmer om barna skal kjøpe klærne eller ikke, sier Høgsted. Egen YouTube-kanal. Også Coca-Cola frir til de unge gjennom allerede etablerte profiler. Programlederne for YouTube-kanalen Coke TV, Anniken Jørgensen og Ola Selsjord, er langt fra Coca-Colas egne stjerner. Jørgensen (20) har 24 000 følgere på sin egen YouTube-kanal Annijor, og over 200 000 følgere på sin konto på Instagram. Hun startet tidlig som blogger og ble for alvor kjent i dokumentarserien Sweatshop på Aftenposten web-tv. Selsjord (24) er kjent som sykkelproffen OlaBMX, som viser sykkeltriks for nærmere 200 000 faste følgere på YouTube. – Vi bruker bevisst unge mennesker med en opparbeidet identitet i sosiale medier. Samtidig er det viktig at de ikke er for unge, sånn at vi holder oss innenfor loven med hensyn til barn og markedsføring. Vi velger influencers over tyve som ikke har mindreårige følgere, sier Frida Keane, kommunikasjonsdirektør for Coca-Cola i Norden. Vil ha «happiness». 94 prosent av norske unge mellom 12 og 17 år ser på YouTube hver eneste uke. Det viser Kantar TNS' måling Medietrender Ung. De ser fortsatt på vanlig, lineær TV hver dag. Men der de for syv år siden brukte i underkant av to timer foran tv-skjermen, bruker de i dag under én time. Det får konsekvenser for alle som ønsker å treffe fremtidens kunder og beslutningstagere gjennom mediene. YouTube-kanalen Coke TV omtales av CocaCola som en samskaping mellom dem, programlederne og publikum. Seerne kommenterer i kommentarfeltet, sender inn spørsmål, programlederne svarer, har konkurranser og deler ut premier.
ETTERTRAKTET BLANT ANNONSØRER: – Jeg får mange henvendelser jeg sier nei til, fordi det ikke passer meg og leserne mine, sier bloggeren Jennie Sofie (16). Mamma og pappa har vært managere, men nylig tok Anti Brandpeople over. De er management også for blant andre youtuberen Noobwork og bloggeren Sophie Elise.
Vi bruker bevisst unge mennesker med en opparbeidet identitet i sosiale medier. Frida Keane, Coca-Cola
KRITISKE: – Dagens unge setter enorme krav til troverdighet, mener Frida Keane, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norden.
– Hvis det ikke er interaksjon med publikum, eksisterer du ikke som merkevare. Da er du irrelevant. Det er vel den største forskjellen på dagens yngste forbrukere og tidligere generasjoner, sier Keane, og legger til: – Coca-Cola legger liten føring på innhold. Blir det for pushy, reagerer unge forbrukere negativt. Det er viktig at Coca-Cola opptrer helt naturlig. Når vi har Q&A, for eksempel, ser vi at spørsmål om Coca-Colas produkter dukker opp fra seerne av seg selv. Keane mener at de yngste forbrukerne er annerledes enn ungdom var før. – De setter enormt krav til troverdighet. Snakker du om bærekraft og sosialt ansvar, dobbeltsjekker de det du sier. Samtidig er det enklere enn tidligere å måle om du lykkes med
å nå målgruppen. Du får hele tiden direkte tilbakemeldinger fra dem. Vloggerne tar over. Også for Libresse førte nedgangen i tv-titting til en helt ny kommunikasjons- og markedsstrategi i 2015. Da var det stopp for alt markedssamarbeid med lineære TV-kanaler. – Vår målgruppe strekker seg fra jenter helt ned i tiårsalderen til kvinner på 40 pluss. De er ikke nødvendigvis å treffe på tv-skjermen lenger, men er garantert på internett hvor de ser nett-tv og er storforbrukere av sosiale medier, sier Jenny Smith, markedsansvarlig i Libresse Norden. I likhet med Bik Bok og Coca-Cola jobber Libresse med influencers, altså nettperson-
VIL HA VIDEO: – Vi ser først og fremst etter influencers med egen videoblogg, forteller Jenny Smith, markedsansvarlig for Libresse Norden.
Kommunikasjon 009
Tema Kommunikasjon med unge
Barn skal beskyttes
Facebook er fortsatt den eneste kanalen som er allemannseie. Yngre bruker Facebook annerledes enn eldre, men de er der. Guro Stavn, Kantar TNS
Facebook fortsatt størst. YouTube, Instagram, Snapchat og Facebook er de udiskutable kjemp010 Kommunikasjon #4/2 0 17
FRA SNAP TIL INSTA: – Jeg er ikke sikker på at Snapchat er fremtiden. Mange unge flytter seg til Instagram Stories. Vi flytter etter, stille og rolig, sier Hallvard Lavoll, seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
TV OGSÅ: – Unge mennesker bruker fortsatt mye tid på lineær tv, påpeker medieanalytiker Guro Stavn i Kantar TNS.
Reklame rettet mot barn er lov, men strengt regulert. Kommunikatøren og markedsføreren har ansvaret sammen med bloggeren som snakker om produktet.
HVOR ER DE UNGE? MEDIETOPPEN (daglig bruk)
TAKEOVER: Studenter får ta over Snapchat-kontoen til Høgskolen i Oslo og Akershus for å dokumentere sin hverdag.
ene hvis man vil nå ungdom, viser tallene fra Kantar TNS. – Facebook er fortsatt den eneste kanalen som er allemannseie. Yngre bruker Facebook annerledes enn eldre, men de er der. De chatter, planlegger aktiviteter og holder seg oppdatert på nyheter, sier medieanalytiker Guro Stavn i Kantar TNS. For barn mellom syv og tolv år er nett-tv den mediekanalen som øker mest. Lineære tv-sendinger taper terreng, sammen med avislesing. – Det er likevel ingen grunn til å gi opp TVreklamen ennå. Unge mennesker bruker fortsatt mye tid på lineær tv, påpeker Stavn. Snap en student. For to år siden så Hallvard Lavoll, seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo og Akershus, en undersøkelse som viste at unge mennesker i økende grad ble opptatt av Snapchat, og Høyskolen opprettet en konto. – Hva er det de unge vil ha på Snapchat? – Historier fra studenters hverdag fungerer best. Snaper av typen «Les mer om dette studiet her» får mange screenshots, men hvor mange som går inn og leser, vet vi lite om, sier Lavoll. Han mener snapsatsingen har vært en suksess i arbeidet for å rekruttere studenter, men synes det er vanskelig å måle effekten. – Snapchat har ingen gode verktøy for analyse, men vi har prøvd oss frem. Vi måler differansen mellom første og siste snap i en historie. Hvis mange faller av, vet vi at det ikke var bra innhold – og omvendt. Vi legger også ut «gulrøtter», for eksempel: «Pass på å screenshotte neste snap, for der er det viktig info», så måler vi hvor mange som gjør det. Også René Høgstad hos Wow påpeker at effektmåling ikke er det enkleste i arbeidet på sosiale medier. – Foreløpig har vi ikke godt nok verktøy til å måle effekt av jobben bloggere gjør.
SOSIALE MEDIERTOPPEN (daglig bruk)
Fagdirektør i Forbrukerombudet, Tonje Hovde Skjelbostad, opplever at mange næringsdrivende er usikre på reglene, men at de er gode til å spørre. – Barn, altså alle under 18 år, er særlig beskyttet mot reklame fordi de anses som mindre kritiske og erfarne. Hvis man som næringsdrivende ser at bloggeren man samarbeider med, har mange 13-åringer blant følgerne, hjelper det ikke at hun eller han retter seg mot 17-åringer. Da må den næringsdrivende sørge for at budskapet tilpasses den yngre målgruppen. Det er strengere reguleringer hvis du retter deg mot 13-åringer enn 17-åringer, sier Skjelbostad. Hun viser til markedsføringsloven, som blant annet er å finne på Forbrukerrådets nettsider.
99%
INTERNETT
87%
82%
SNAPCHAT
96%
SOSIALE MEDIER
88% NETT-TV
86% MUSIKK FOTO: KIMM SAATVEDT
ligheter som har mange egne følgere. Libresse har likevel en litt annen strategi. – Vi har ingen egen kanal og ingen faste profiler. Når vi står foran en kampanje, bestemmer vi oss for hvilke profiler vi ønsker å sende produkter til denne gangen. Hvis de er positive til produktene, går vi i dialog med dem, sier Smith. Dermed kan unge jenter lese Sophie Elises blogg om første gang hun fikk mensen, der hun passer på å nevne at Libresse alltid har vært favorittmerket, mens Ida Wulff blogger om sine beste mensen-tips «skrevet i samarbeid med Libresse» – blant annet å alltid ha tamponger liggende i alle vesker. Tidligere har Libresse hatt suksess på lukkede nettforum. – Det er fortsatt tabubelagt for unge jenter å snakke om mensen, kropp og seksualitet, så nettforaene har vært populære for å anonymt diskutere alt fra det første kysset til hvor mye det er vanlig å blø. Men slike forum minsker i popularitet, sier Smith. – Hva tar over? – Jeg opplever at nettprofilene som behersker video, vloggerne, har kraftig vekst i antall følgere. Derfor ser vi først og fremst etter influencers med egen vlogg (videoblogg, red. anm.). På video får de sagt mye på kort tid, og Libresse blir kanskje bare én av mange ting de snakker om den dagen. Sånn blir vi en naturlig del av vloggen, fremfor at innslaget får et reklamepreg. – Dere har også en nettside der dere selv er avsendere, med en Libresse-helsesøster som svarer på spørsmål? – Ja. Lurer de unge på noe, søker de på nettet. Det er viktig for oss å være til stede med relevant informasjon og følge med på hva de er opptatt av.
fakta
61% TV
62%
YOUTUBE PÅ STRØMMETOPPEN
KLART ANSVAR: – Den næringsdrivende har ansvar for at budskapet tilpasses målgruppen, sier Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukerombudet.
Hva ser de på?
Ukentlig dekning
HUMOR
74 %
MUSIKKVIDEOER
66 %
fakta
MERKING I SOSIALE MEDIER Kringkastingsloven har regler om merking av reklame, sponsing og produktplassering. Disse reglene gjelder også videoer på YouTube og andre videodelingsplattformer. Reklame, produktplassering og sponsing i sosiale medier som Instagram, Snapchat og Facebook skal også merkes. Forbrukerombudet har veiledere for hvordan du merker riktig.
94 %
40 %
TV-PROGRAMMER
34 %
INSTRUKSJONSVIDEOER
Kilde: Kantar TNS : Medietrender Ung (juni 2017) Tallene gjelder aldersgruppen 12–17 år.
Se: www.forbrukerombudet.no Kommunikasjon 011
Høstseminaret 2017 Scandic Nidelven
Teknologi
28.–29. sept.
TRONDHEIM
FRA SEIL – TIL SEILENDE DATAMASKINER Frode Pedersen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet
NETTSIDER FOR ALLE Malin Rygg, leder for tilsyn for universell utforming av IKT i Difi
LÆR DEG Å ELSKE ALGORITMENE Utdrag fra programmet
Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening
DEN DIGITALE PASIENTREISEN
PERSONIFISERING AV MARKEDSFØRING, MEDIER OG POLITIKK
Christin Nyland, leder av nasjonalt redaksjonsråd for felles nettløsning i spesialisthelsetjenesten, og Fredrik Lorentzen, spesialrådgiver ved Haukeland universitetssykehus
Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
FUSJON AV TEKNOLOGI, KULTUR OG MENNESKER Ida Furnes Breivik og Harriet J. Wright, IBM Watson
HVORDAN NYE MEDIEPLATTFORMER ENDRER POLITISK KOMMUNIKASJON
BANKSJEFER PÅ FACEBOOK – KOMMUNIKASJONSVERKTØY OG KULTURDRIVER
Toril Aalberg, instituttleder og professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Elin Vigrestad, direktør internkommunikasjon i DNB
BAK NOBELPRISEN – HVA SKJER NÅR VERDENSPRESSEN STÅR PÅ DØRA Hege Tunstad, senior kommunikasjonsrådgiver, NTNU
DET HJELPER IKKE HVOR GOD TEKNOLOGIEN ER OM DU IKKE PRESENTERER DEN RIKTIG Lasse Berre, konseptutvikler i Berre
TEKNOLOGISKIFTET ER HER – HVA GJØR VI NÅ? Ingvild Moen og Olav Mellingsæter, Resonate
Bedriftsbesøk
Workshops
Acando Headspin Communications Sticos Vitensenteret Polaris Media
Kodeløypa – lag ditt eget dataspill Facebook Live – video og live strømming på lavbudsjett Slik lager du en god podcast – tips og triks
Kommer du allerede onsdag?
Konferansierer Pia Biermann, markedsrådgiver, Bennett Thor Richard Isaksen, kommunikasjonssjef, Zedge
Facebook.com/hostseminaret
Meld deg på båttur til Munkholmen!
Digital annonsering: fra A til Å
(Ikke inkludert, egen påmelding)
#høstseminaret
#høstseminaret
Meld deg på og les mer på høstseminaret.no
Min erfaring Nina Riibe DYREKJØPT ERFARING: – Det var liv og død for meg da det sto på, sier Nina Riibe om tiltalen for økonomisk utroskap som økonomiansvarlig i Hovefestivalen.
DETTE INSPIRERER MEG
Færre cowboyer
MINE INSPIRASJONSKILDER: En samtale med sjefen, kollegaene eller barna mine. En flott naturopplevelse, eller noen som har fått til noe veldig bra.
– Vi trenger ikke flere cowboyer og hemmelighold. Vi trenger mer profesjonalitet og åpenhet, sier Nina Riibe, ny styreleder i bransjeforeningen KOMM.
JEG LESER OG LYTTER TIL:
TEKST OG FOTO JAKOB BERG
N
ina Riibe ankommer intervjuet rett fra sin åttiende halvtimes medarbeidersamtale i Geelmuyden Kiese, der hun tok over som administrerende direktør for GK Norge 1. mars i år. – Mitt mandat som leder er å videreutvikle GK, og GK er menneskene. Det betyr at jeg må forstå hva som driver organisasjonen, hvordan hverdagen forløper seg, hva som fungerer godt, og hva som ikke er optimalt. Da er det naturlig å starte med samtaler med hver og en. Jeg tror ikke 30 minutter med hver endrer alt, men det har gitt meg utrolig mye innsikt, sier Nina Riibe. For å ha litt mer å henge fingrene i enn den nye lederstillingen, ble den økonomiutdannede 50-åringen Riibe i mai ny styreleder i bransjeforeningen KOMM, som organiserer kommunikasjonsbyråene i Norge. Tydeligere stemme. Som nytiltrådt leder i KOMM har Riibe ambisjoner om at organisasjonen både skal bli mer relevant og mer synlig. – Det er klart vi har store ambisjoner, ellers hadde jeg ikke tatt på meg oppgaven. KOMM skal være en pådriver for bransjens faglige utvikling, profesjonalisering og etikk. Konkret skal vi jobbe med å forenkle offentlige anbudsprosesser, og mer presis effektmåling og evaluering. – Og, ja, vi skal bli mer synlige. Ikke for synlighetens skyld, men for å fremme interessene til våre medlemmer. KOMM skal bli en tydelig stemme i mediedebatten og skape møteplasser for folk som brenner for god kommunikasjon, sier Riibe. 014 Kommunikasjon #4/2 0 17
Og det viktigste arrangementet og møteplassen KOMM står bak, mener hun er Gullkorn – en konkurranse som skal hedre de beste kommunikasjonsarbeidene, inspirere til utvikling og nyskapning, og synliggjøre verdien av godt kommunikasjonsarbeid. Vil rydde opp. Det eksisterer fortsatt feiloppfatninger av kommunikasjonsbransjen, mener KOMMs styreleder. – Vi trenger ikke flere cowboyer, skjulte agendaer og hemmelighold. Vi trenger mer profesjonalitet og åpenhet, sier Riibe, som mener at bransjen trenger en paraplyorganisasjon som går i bresjen for dette arbeidet. – KOMM skal være en pådriver for profesjonalisering og faglig utvikling. Vi skal rydde opp i og bidra til en større forståelse av at god kommunikasjon er forretningskritisk for enhver bedrift eller organisasjon. – Derfor er det også et mål med medlemsvekst. Det er mange seriøse, dyktige kolleger der ute som ikke er medlem hos oss, som jeg mener bør bli det. Må tåle debatter. – KOMM var en periode preget av konflikt, blant annet om åpne eller lukkede kundelister. Hvordan er det i rekkene nå? – Vi må tåle engasjerte debatter. Uten debatt får vi ingen utvikling. Slik vil det alltid være i en gruppe av så kompetente og engasjerte folk. KOMM står for åpne kundelister, men med respekt for konfidensialitet når det trengs, for eksempel ved børsnoteringer. Grunnholdningen er åpenhet, men vi ser at det må være noen lokale tilpasninger, blant annet når byråene har internasjonale eiere.
NINA RIIBE CURRICULUM VITAE
Riibe mener at KOMM nå har et godt styre og står sterkere og mer samlet enn tidligere. – Vi er enige om mål og retning, konstaterer Riibe, som sier et av målene er å avklare hva slags bransje organisasjonen egentlig dekker.
UTDANNING: 1986–1990: Siviløkonom, Karlstad universitet
YRKESERFARING: 2017 –: Leder, CEO og partner i Geelmuyden Kiese AS Norge 2011–2017: CFO, Vise CEO og partner i Geelmuyden Kiese Gruppen (GKG) AS 2009–2011: CFO i SnapTV AS 2000–2009: CFO/ CEO/Partner i Concept Communication AS 1996–2000: Øk. sjef og Business contr. i ISS Facility Services AS 1995–1996: Business analyst i Seagram's – Chivas Brothers UK 1994–1995: Økonomisjef i Lanarkshire Health Board UK 1993–1994: Kostnadsansvarlig i Western General Hospital UK 1990–1993: Revisor i Arthur Andersen
Følger av bransjeglidning. – Mediebransjen har vært i dramatisk endring i mange år. De gamle forretningsmodellene har råtnet på rot, og mediene har ikke klart å finne en annen modell enn å prøve å tvinge leserne tilbake til betalingsautomaten. Dette går dårlig, samtidig som Facebook og Google snart spiser alle
DET ER KLART VI HAR STORE AMBISJONER, ELLERS HADDE JEG IKKE TATT PÅ MEG OPPGAVEN. norske annonsebudsjetter. Gamle forretningsmodeller forvitrer, og nye spennende konsepter dukker opp. Stadig flere bedrifter har egne redaksjoner som produserer innhold med like høy kvalitet som tradisjonelle medier, mener Riibe, og fortsetter: – Dette må selvsagt også få konsekvenser for vår bransje. Bransjeglidningen er på gang: Tradisjonelle PR-byråer tilbyr kommunikasjon i alle kanaler, og de gamle reklamebyråene beveger seg mot PR og content. Noen byråer
vet ikke engang hva de skal kalle seg, så det er mye famling. Dette vil også få konsekvenser for hvordan bransjen skal organisere seg på en mest mulig effektiv måte. Utroskapstiltalt. – Du har bakgrunn fra økonomi, revisjon og som leder. Hva har det å si for rollen som styreleder? – Enhver som jobber med kommunikasjon i dag, må ha en forretningsmessig forståelse, og jeg vet hva som skal til for å lede en kunnskapsbedrift. Dette handler først og fremst om ledelse og å bruke kommunikasjon som et verktøy for å oppnå sine mål. Denne erfaringen tror jeg kommer til nytte i KOMM også. Jeg har jobbet i kommunikasjonsbransjen i 17 år, så dette er ikke noe nytt område for meg. – Hva er den største kommunikasjonsutfordringen du har stått overfor? – Hove-saken. Det å skulle gå ut og søke jobb etterpå, sier Nina Riibe, etter litt tenking. I forbindelse med etterspillet av konkursen i Hove-festivalen i 2008, der Riibe var økonomiansvarlig, ble hun sammen med Hove-sjef Morten Sandberg i april 2010 tiltalt for økonomisk utroskap, med en strafferamme på seks år. I oktober samme år ble hun frikjent for tiltalen. – Jeg skulle gjerne vært hele den erfaringen foruten, men når det først har skjedd, så bruker jeg det for alt det er verdt. Dette var liv og død for meg da det stod på. Selv med advokathjelp var det å ta ansvar for hele forsvarsprosessen selv ekstremt lærerikt. Og da jeg kort tid etter frifinnelsen ble innkalt til intervju hos GK, sa Hans Geelmuyden at det var nettopp denne erfaringen som gjorde meg interessant.
Den siste boken jeg leste, er «How brands grow» av Byron Sharp. Den neste blir Alex Fergusons «Leading». Følger bransjemedier som Innomag, Grafill, Kampanje og Kreativt Forum. Elsker musikk, og rock og soul ligger mitt hjerte nærmest.
VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: Tilstedeværelse. Deretter forutsigbarhet, «fairness» og konsekvens. Hans Geelmuyden styrer etter disse punktene. Jeg bruker dem også sammen med verdiene til GK hver dag.
MITT FORBILDE: Da jeg var liten, drømte jeg om å jobbe for den norske misjonæren Sally Olsen. Hun jobbet i Puerto Rico, ble kalt «Fangenes engel» og grunnla barnehjemmet Sarons Rose. Slik ble det altså ikke. Jeg er imponert over Michelle Obama, hvordan hun har tatt opp viktige temaer i Amerika – og for en taler hun er!
MIN ALLER FØRSTE JOBB: Å dele ut reklameark for vår lokale matbutikk da jeg var elleve år. Det gjorde jeg annenhver uke, jeg fikk 100 kroner per gang. To kvelder brukte jeg på å få jobben gjort.
Kommunikasjon 015
Guide Infografikk
NATIONALITIES IN NORWAY
Få budskapet frem med
infografikk Informasjonsdesign kan vise budskapet ditt mer direkte og gjøre det lettere å forstå. Og du behøver ikke være designer for å komme i gang.
BLIKKFANG: I NRK brukte Tom Gabriel Johansen visuell fremstilling av tall for å belyse innvandringsmyter.
TEKST MARI MELLUM FOTO KIRA HALSØR
–
I
nfografikk viser frem sammenhenger og gjør informasjon til noe man kan «ta på», se på og forstå. Dermed kan det skape både forståelse og holdningsendringer, sier Tom Gabriel Johansen, grunnlegger av InfoDesignLab. Infografikk er også en effektiv inngang til innhold, fant Johansen ut da han jobbet i NRK, hvor de målte dette. – Likevel er kommunikasjonsfolk lite opptatt av det. Mange designere er mer opptatt av fonter og farger, og bryr seg lite om betydning, innhold og effekt. I Norge er det mye famling, rett og slett. Få er gode på dette foreløpig. Tom Gabriel Johansen har jobbet med alt fra strategisk design til spilldesign og informasjonsvisualisering. Det siste holder han nå kurs i. Foreløpig finnes ingen ren utdanning i dette. – Vi merker et sug fra folk med en gang etter å få vite hvilke programmer de kan bruke til å lage infografikk. Men det viktige er jo ikke om man klarer å stable på bena et diagram, det viktige er virkningen av det. Vi underviser derfor mye i historiefortelling – hvordan du bygger opp det du viser frem, understreker Johansen, som imidlertid snakker like mye om historielytting – å finne ut hvordan informasjonen oppfattes og tolkes av mottageren. Særlig i forskningsformidling mener han informasjonsdesign er viktig, fordi temaene ofte er kompliserte. – Altfor ofte evner ikke forskere å kommunisere informasjonen til dem som kan skape endring. Også journalistikken har mye å gå på når det gjelder engasjerende forskningsformidling. 016 Kommunikasjon #4/2 0 17
fakta
4 trinn til effektiv infografikk
ØKT BETYDNING Hvilke former for visuell kommunikasjon har økt mest i betydning de siste tre årene?
MISJONÆR: Tom Gabriel Johansen har jobbet med ulike former for design i over 20 år, men brenner aller mest for informasjonsdesign.
Nettvideoer Infografikk Uredigerte, spontane bilder Grafikk som tabeller osv. Symboler o.l.
88 % 83 % 69 % 62 % 60 %
Prosenttall viser andelen som er enige i at feltet er blitt viktigere. Respondentene er 3387 kommunikasjonsfolk fra hele Europa.
MINDRE KOMPETANSE Norske virksomheters interne kompetanse på:
FÅ ER GODE PÅ DETTE FORELØPIG.
47%
70%
50%
Infografikk
Video
Foto
Totalt i Europa mener 1 av 4 av de spurte at de har gode kunnskaper i å lage infografikk. Kilde: European Communication Monitor 2017
Skal infografikken utrette det du ønsker, må du gjennom fire steg, forteller Tom Gabriel Johansen fra Infodesignlab.
01
DATA Alle data kommer fra et sted. Dette kaller vi ofte rådata. Ofte er det vi tror er rådata, egentlig aggregerte data fra eksempelvis Statistisk sentralbyrå eller Norsk folkehelseinstitutt. Det er viktig å være klar over hva som faktisk telles.
02
INFORMASJON Dette handler om hvordan du sorterer eller «stabler» datene dine. Mange bruker bare dataene de har fått levert fra noen, på den måten de ble levert. Du bør heller gjøre en vurdering av om dataene bør sorteres på en annen måte. LATCH er en metode for å sortere data effektivt. LATCH står for location, alphabet, time, category og hierarchy. Hvis du ser på
datagrunnlaget ditt med LATCH-brillene på, vil du se at effekten og historien endrer seg etter hvilken sortering du velger.
03
PRESENTASJON Nå går vi fra å behandle data i eksempelvis Excel eller Tableau til å lage infografikk i Illustrator, Photoshop, JavaScript eller andre programmer. Da begynner mangler å bli synlige, og man må gjerne tilbake til datagrunnlaget for å stable det på nytt. Ofte må man legge til eller ta bort data. Infografikk er en helt annen type kommunikasjon enn vanlig design. Det handler ikke om «se meg», «lik meg» eller «kjøp meg», men om kunnskapsøkning og kanskje endring i holdning eller handling. Derfor designer man etter
helt andre begreper. Det krever kunnskap om psykologi og atferd, kognisjon og hvordan vi oppfatter risiko og sannsynlighet. Gjør alt i din makt for å forstå hvordan dine brukere/lesere tenker, hvilke verdigrunnlag de har og i hvilken sammenheng de vil se din visualisering. Alt det har innvirkning på hvordan du bør designe den.
04
TOLKNING Dette handler om hvordan brukerne tolker visualiseringen. Ikke gjør det du tror er riktig, men lytt nøye til dem du skal lage dette for. Bruk helst ekte brukere. Du kan også benytte «story listening» – en teknikk for å sette deg selv i situasjonen. Det er kjapt, gøy og gratis – og har likevel en enorm effekt på resultatet.
BLI INSPIRERT: Visualiseringer fra NY Times og The Guardian: collection.marijerooze.nl Komplekse historier presentert med visualiseringer: vox.com / fivethirtyeight.com
TIPS! Programmer som enkelt lar deg lage infografikk etter ferdige maler: Canva.com Piktochart.com Datawrapper.de Canva er gratis, de andre har gratis lettversjoner.
Oversikt over ulike verktøy:
VISUALISINGDATA.COM/RESOURCES
Kommunikasjon 017
FOTO: MATTHIAS HEYDE
Innsyn Case: Svalbard globale frøhvelv
Frø til besvær Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg ante fred og ingen fare en fredag i mai, men i løpet av natten rant meldingene inn fra medier over hele verden. En mangelfullt oversatt artikkel om frøhvelvet på Svalbard hadde satt i gang et internasjonalt medieskred. TEKST ANNA K. LANGHAMMER
N
fakta
SVALBARD GLOBALE FRØHVELV
I permafrosten, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, ligger verdens største sikkerhetslager for frø. Det er en verdensomspennende forsikring for matforsyningen til kommende generasjoner.
Anlegget er laget for nærmest uendelig levetid, og er bygget 130 meter inn i fjellet og 130 meter over havoverflaten for å tåle klimaendringer og sikkerhetstrusler.
Statsbygg var byggherre og eier anlegget. De har ansvaret for vedlikeholdet og den tekniske driften.
Åpnet i februar 2008.
Fra portalbygget går det en 100 meter lang ankomsttunnel inn til selve frøhvelvet, som består av tre separate haller som hver måler 9,5 x 27 meter.
Frøhvelvet inneholder rundt 930 000 frø fra over 4000 plantearter.
Frølageret mottar frø fra hele verden, og har en kapasitet på 4,5 millioner ulike frøtyper.
Kommunikasjon 019
Kilde: Regjeringen.no
FOTO: JARO HOLLAN
018 Kommunikasjon #4/2 0 17
att til lørdag 20. mai våknet Njaa Aschim opp til tikkende lyder fra mobiltelefonen og en mediestorm få får oppleve. I løpet av de neste fire dagene ble lekkasjen i frøhvelvet på Svalbard omtalt i over 1100 aviser i hele verden, og hun ble intervjuet av nærmere 40 radio- og tv-stasjoner. – Det var bare å stå opp og begynne å svare den ene henvendelsen etter den andre. Hele lørdagen forløp med intervjuer på løpende bånd og live-sendinger på TV og radio, forteller hun. Stormen startet med en sak i den britiske avisen The Guardian den 19. mai, om oversvømmelse i frøhvelvet på Svalbard som Statsbygg eier. I kjølvannet av den kom henvendelsene om hvorvidt frøene sto i fare, fra en hale av journalister fra hele verden, blant annet Reuters, Washington Post, CNN og Vox. – Når du kommer i en avis som The Guardian, så eksploderer det, sier Njaa Aschim. Men situasjonen var uventet fordi vannlekkasjen faktiske skjedde omtrent et halvt år tidligere, uten at det da ble noen større sak av det. – Vi hadde noe omtale i norske medier da lekkasjen skjedde høsten 2016, og i mai 2017 publiserte Dagbladet en grei oppfølgingssak. The Guardian kom over maiartikkelen, men i oversettelsen de gjorde, gikk det tapt at lekkasjen hadde skjedd høsten 2016 og at arbeidet med retting og vedlikehold var i gang. Oversettelsen ble gjort ved hjelp av Google Translate, og medførte også at «vanninntrenging» ble oversatt til det noe mer dramatiske ordet «oversvømmelse». De publiserte saken før faktafeilene ble rettet, forteller Njaa Aschim.
Innsyn Case: Svalbard globale frøhvelv FOTO: LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET
FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN / STATSBYGG
1
TIPS TIL Å HÅNDTERE UTENLANDSK PRESSE
2
Vi tok et bevisst valg om å ikke bruke Facebook eller Twitter fordi vi ikke skulle mene noe, bare gi fakta.
4
1. STARTEN: Dagbladets sak om lekkasjen, som The Guardian tok utgangspunkt i. 2. RETTET: The Guardian sin sak, som gjorde at nyheten spredte seg over hele verden, hadde først oversatt «vanninntrenging» med «oversvømmelse». Senere ble saken rettet (bildet).
Hege Njaa Aschim
3. KJEMPEINTERESSE: 846 internasjonale medier omtalte frøhvelvet i mai i år.
3
Viktig med engelsk informasjon. Frøhvelvet på Svalbard er naturlig nok interessant for hele verden, for der oppbevares rundt 930 000 frø for kommende generasjoner. – Frøhvelvet er fremtiden vår, det sikrer viktige matplanter som kan hjelpe oss fra krig og naturkatastrofer, forteller Njaa Aschim. De kalde temperaturene på Svalbard gjør det til et ypperlig sted å oppbevare frøene, i 18 minusgrader, men permafrosten påvirkes i større grad av klimaendringene. – Høsten 2016 opplevde vi høyere temperaturer og mer nedbør enn normalt og over lang tid. Det førte til en inntrengning av vann i ankomsttunnelen til frøhvelvet, og transformatoren til pumpene som skulle få ut vannet gikk ut av drift. Vannet frøs til is i tunnelen og måtte hakkes ut. Frem til mai 2017 har vi jobbet med utbedringer omkring tunnelen, som å lage dreneringsgrøfter i fjellet og bygge en vanntett vegg i tunnelen. Frøene i hvelvet var imidlertid aldri truet, sier Njaa Aschim. I mediestormen ble nettopp dét det viktigste budskapet: Frøene er, og har hele tiden vært, trygge. Deretter var det viktig å få frem tiltakene som var blitt gjort. – Det ble fort tydelig at vi burde hatt denne informasjonen tilgjengelig på nettsiden vår på engelsk mye tidligere. Det var en stor fordel at vi hadde gode svar på alt og kunne normalisere situasjonen raskt, det gjorde nok at den verste dramatikken var over etter bare fire dager, sier hun. 020 Kommunikasjon #4/2 0 17
SVARTE ALLE: Fakta, gode svar og det at vi var tilgjengelige for mediene, gjorde at vi unngikk en krise, mener kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
fakta
FRA MEDIEANALYSEN
1100 Frøhvelvet ble omtalt i over 1100 papirmedier i hele verden, og det ble gitt nærmere 40 intervjuer med radioog tv-stasjoner i løpet av de første fire dagene.
Av 1103 oppslag som var tilgjengelig på nettet var 37 (3 prosent) vurdert som negative, fire (1 prosent) som positiv og 1062 (96 prosent) som nøytrale.
Den negative omtalen spilte på det ironiske ved at frøhvelvet beskrives som apokalypsesikkert, men ikke har håndtert global oppvarming med tanke på lekkasjen i første del av tunnelen som leder til frøhvelvene.
I de fleste nøytrale oppslagene er Statsbygg til stede med en talsperson som forklarer situasjonen og nøytraliserer en potensielt negativ vinkling.
De fire positive oppslagene omtaler frøhvelvet uten kobling til lekkasjesaken.
USA var på topp, med totalt 591 oppslag. Norge og Danmark hadde totalt fire oppslag, Sverige to.
Kilde: Retrievers analyse «Statsbygg: Svalbard International Seed Vault i internasjonale medier, 1.–31. mai 2017».
4. VELLAGRET: Frøene oppbevares i forseglede poser og bokser. Hver frøprøve består av rundt 500 frø.
– Lærdommen er at dette ikke er noe å somle med. Få ut fakta på engelsk eller flere språk med en gang. Og husk bilder og illustrasjoner. Det er ikke så lett å forklare hvordan et rom ser ut, det er mye enklere å vise det, sier Njaa Aschim. Hun svarte selv på alle mediehenvendelsene, men fikk hjelp av medarbeiderne i kommunikasjonsavdelingen med å oversette og få ut informasjon og bilder på nettsiden.
Risiko ved spinoff-saker. Skulle en tilsvarende situasjon oppstå igjen, er de viktigste erfaringene å være tilgjengelig, gi gode standardsvar og svare alle medier, forteller Njaa Aschim. – Hvis du ikke er tilgjengelig og modererer, blir det fort rot og faktafeil. Du vinner så mye på å være det, og får muligheten til å få frem dybden i saken, sier hun. Det er også blitt tydelig hvor mye en sak kan forandres etter som den spres. Droppet sosiale medier. Statsbygg valgte å kun – Det ble en del overbruke nettsiden til å gå drevne vinklinger, faktaut med informasjon. feil og unøyaktigheter i – Vi tok et bevisst valg spinoff-saker, men vi lot om å ikke bruke Facebook dem passere så lenge det eller Twitter fordi vi ikke gikk frem at frøene var skulle mene noe, bare gi trygge, sier Njaa Aschim. Det var noen overveldfakta. Det er en risiko i å ende dager, men også en havne i diskusjoner som Hege Njaa Aschim ikke blir fullført på sosiale interessant kommunikamedier, og det ville ha sjonsfaglig erfaring som stjålet for mye tid. Derfor ga innsikt i hvordan medivalgte vi også å la negative kommentarer ene jobber, forteller hun. passere uimotsagt, sier Njaa Aschim. – De utenlandske mediene var ekstremt høfSosiale medier og nettets kraft skal imidlertid lige og la til rette for at intervjuene skulle passe ikke undervurderes, legger hun til. for meg. Det overrasket meg at danske medier – Selv om vi ikke benyttet oss av sosiale meikke forstår norsk noe særlig, og at intervjuene dier, gjorde andre personer med en tilknytning måtte tas på engelsk. Det skjedde ofte at journalister tok kontakt uten å ha gjort noe særlig til frøhvelvet det, eksempelvis forskere. Flere tvitret om at dette ikke var en farlig situasjon research først, de hadde bare navnet mitt og for frøene, og det bidro nok også til å avdramasatte i gang. Det ga meg en god anledning til å dominere vinklingen ved å gi gode svar. tisere situasjonen.
VI BURDE HATT INFORMASJONEN PÅ NETTSIDEN VÅR PÅ ENGELSK MYE TIDLIGERE.
Internasjonale medier er ofte svært høflige. Vær høflig tilbake. Ha tydelige budskap og gode standardsvar klare, og formuler deg enkelt. Det at én person uttaler seg i saken, kan bidra til at det blir mindre rot og færre tolkninger rundt formuleringene. Vær bevisst på hva du representerer, og at radioog TV-sendinger kan klippes om. Snakk rolig og vær seriøs. Øv på å bli intervjuet. Det å intervjues live på engelsk kan være utfordrende om man må lete etter de riktige ordene eller strever med uttalelsen. Lag et lite manus og øv deg. Om noe blir feil i sendingen, ikke la deg vippe av pinnen; bare rett det opp og fortsett. Sørg for at informasjon er tilgjengelig og oppdatert på både norsk og engelsk på nettsiden og eventuelle andre egne kanaler. Bruk bilder og illustrasjoner. Det er ofte enklere å vise noe enn å forklare det på ulike språk. Mediepågangen kan bli overveldende og tidkrevende. Velg hvordan du skal utnytte tiden best mulig, og hvilke kanaler som er mest hensiktsmessig for deg å bruke i situasjonen. Kilde: Hege Njaa Aschim, Statsbygg.
Kommunikasjon 021
Utenriks Belgia
Formelt og flerkulturelt i Brussel
4
På jobb for NATO i Brussel stiller kommunikasjonspraktikant Haakon Stensrud i dress hver dag, kaller sjefen «sir» og må alltid ha i bakhodet at ord kan bety helt forskjellige ting på ulike språk. TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO NATO OG PRIVAT
H
aakon Stensrud utkonkurrerte over 3000 andre kvalifiserte søkere, og fikk et seks måneder langt praktikantopphold ved NATO Science & Technology Organization (NATO STO). Ballasten han hadde med seg, var fullførte kommunikasjonsstudier ved Høgskolen i Volda og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet til Oslo. – Den største forskjellen på å jobbe i Norge og for NATO i Brussel er alle forskjellene i de ulike kulturene og språkene, forteller han. I sitt nærmeste team har Stensrud ti kollegaer fra like mange land. Sosiale normer og kontorkultur varierer med hvor du kommer fra, og i et internasjonalt miljø gjelder det å alltid være oppmerksom på det. – Måten å takle det på er å alltid møte mennesker med en åpen innstilling. Du må forsøke å tolke kollegaer i beste mening, og være så tydelig som mulig for å unngå misforståelser. Kjennskap til internasjonal politikk, historie og kultur er også et stort pluss. Det internasjonale miljøet er på mange måter en krevende og interessant kommunikasjonsoppgave i seg selv. Det er også et krav å tiltale sjefen «sir». – Det er forventet at jeg skal gjøre det, selvfølgelig med unntak av ved svært uformelle situasjoner, men det er jo noe man ellers mest sannsynlig aldri ville gjort i Norge i et sivilt arbeidsmiljø som dette. Ellers går jeg formelt kledd i dress hver dag, noe som 022 Kommunikasjon #4/2 0 17
TIPS TIL PRAKSIS I UTLANDET
også er litt uvant når man kommer rett fra studiene. Heldigvis har min slipsknyting og stryketeknikk blitt betydelig bedre de siste to månedene, sier han.
SERIØST: – Jeg forventet å skrive artikler og jobbe med sosiale medier, men jobber nå med å utarbeide en kommunikasjonsplan, forteller Haakon Stensrud, som sikret seg praktikantplass ved NATOs hovedkvarter i Brussel.
Fant jobben via Twitter. I forbindelse med førstegangstjenesten i kommunikasjonsavdelingen i Hæren begynte Stensrud å følge ulike sosiale medier-kontoer og personer i Forsvaret. Da en av dem nevnte muligheten for en praktikantplass i NATO, bestemte han seg for å søke. – På mange måter kan du si at det var gjennom Twitter jeg fikk jobben, så all den tiden jeg har «sløst bort» på sosiale medier, ga uttelling til slutt! Det er totalt rundt 60–70 stykker som kommer inn hvert år blant rundt 3500 kvalifiserte søkere, så jeg setter stor pris på å ha blitt valgt.
fakta NATO INTERNSHIP PROGRAMME NATO tar imot søkere med bred faglig bakgrunn, blant annet kommunikasjon, språkfag og IT. Hvor du blir plassert, avhenger av hvilke behov NATO har til enhver tid. Mer informasjon:
WWW.NATO.INT/CPS/EN/ NATOLIVE/71157.HTM
Forskningsformidling og stammespråk. Avdelingen Stensrud jobber for, koordinerer de ulike forskningsinstituttene i NATOs medlemsland for å styrke forskningssamarbeidet rundt NATOs fremtidige teknologiske kapasiteter. – Dette i seg selv er veldig spennende, men som alle som har jobbet med å formidle forskning kan fortelle, så er det til tider krevende. NATO STO koordinerer en rekke interessante forskningsprosjekter og bidrar utvilsomt stort til alliansen, men utfordringen er å kommunisere dette til omverdenen og ikke minst til andre avdelinger i NATO.
01
BEGYNN TIDLIG Vil du gjennomføre en praktikantperiode utenlands, bør du tenke på at søknadsprosessen og det administrative kan ta litt tid.
02
VÆR LÆREVILLIG Still spørsmål og ta deg god tid til å lytte. Det er den beste måten å lære på. Dessuten viser du arbeidsgiveren at du er interessert i arbeidet. Det gjør ingenting om spørsmålene er litt dumme i starten. Få unna de dumme spørsmålene med en gang, så vil du fortere lære å kjenne arbeidsplassen.
03
BENYTT FRIHETEN Som praktikant har du litt større frihet enn en vanlig ansatt, og dette bør du definitivt benytte deg av. Ikke sitt inne på kontoret hele dagen, men ta pauser for å møte andre, knytte kontakter og oppleve ting som du kanskje ikke vil kunne oppleve ellers.
04
VÆR FORBEREDT PÅ LAV LØNN Ofte er ikke praktikantjobber særlig godt betalt. Gevinsten ligger i unike erfaringer og opplevelser som du ellers ikke ville fått. Kilde: Haakon Stensrud, praktikant, NATO
Som i mange større organisasjoner utvikler det seg lett et eget stammespråk i en organisasjon som NATO, med mange uttrykk og akronymer som kan være vanskelige å forstå for uinnvidde. – Litt av min jobb er å oversette dette til et mer forståelig språk. Avdelingen min har i utgangspunktet lite erfaring med kommunikasjonsfaget, noe som gir meg en unik mulighet til å forme min egen hverdag. Da blir det jo ofte til at jeg jobber slik jeg ville gjort i Norge, og introduserer sikkert på denne måten noen særnorske kommunikasjonstrekk til organisasjonen, sier Stensrud. Får ansvar. For øyeblikket har han i oppgave å utforme en kommunikasjonsplan for organisasjonen. Prosessen består mye av å snakke, stille spørsmål og kanskje aller viktigst: å lytte til dem som jobber der, forteller han. – Jeg forventet oppgaver som artikkelskriving, foto og sosiale medier, men det viser seg at mye av jobben i en større organisasjon som NATO går ut på å knytte kontakter, lytte og lære for å sette sammen en god kommunikasjonsstrategi. Haakon Stensrud mener den største belønningen med praktikantplassen er å få erfaringen med å jobbe i et internasjonalt arbeidsfellesskap. – Det er også et svært godt sosialt miljø blant praktikantene her, og det blir arrangert turer og foredrag av eksperter og utsendinger fra de ulike nasjonene. Kommunikasjon 023
Kronikk Innholdsmarkedsføring
Utrygg gjøkunge
# #!
FLERE KRONIKKER PRprat.no
Norske mediehus mü vÌre varsomme med politisk innholdsmarkedsføring. Hvis ikke gür det pü tilliten løs.
R
eklame som ser ut og oppfører seg som journalistikk (pĂĽ engelsk: native advertising, pĂĽ norsk: kamuert reklame) har blitt en ny inntektskilde for pressede mediehus. Det er positivt at journalistikken ďŹ nner nye ben ĂĽ stĂĽ pĂĽ etter en tid med kutt og krise. I tillegg kan publikum i mange tilfeller fĂĽ lese innhold som oppleves som relevant og interessant for dem, heller enn ĂĽ irritere seg over vanlig reklame. Resultater fra to studier vi har gjennomført, tyder imidlertid pĂĽ at redaksjonene bør vĂŚre svĂŚrt forsiktige om de har tenkt ĂĽ la politiske partier kjøpe seg kamuert reklame. Det kan virkelig skade avisers troverdighet i publikums øyne. Begge studiene er gjennomført gjennom Norsk medborgerpanel hos Universitetet i Bergen, og er landsrepresentative. Den første viser at politisk kamuert reklame reduserer folks tillit til vanlig politisk journalistikk. Den andre viser at folk er mindre tilbøyelige til ĂĽ stole pĂĽ publikasjoner som bruker reklame som ligner pĂĽ journalistikk.
Politisk reklame mest problematisk. Politisk kamuert reklame er potensielt mer problematisk enn vanlig kommersiell reklame fordi førstnevnte kan komme pĂĽ kant med pressens maktkritiske vaktbikkjefunksjon. Vi lurte pĂĽ: 1. Legger folk merke til hva som er kamuert reklame, og hva som ikke er det? 2. Har politisk kamuert reklame en negativ eekt pĂĽ tilliten til alminnelig journalistikk? For ĂĽ undersøke dette gjennomførte vi et surveyeksperiment hvor vi delte respondentene inn i tre grupper som alle først ďŹ kk se overskriften og introduksjonen til en artikkel om politikk. Den eneste forskjellen mellom gruppene var at to av artiklene var merket som kamuert reklame i ulik grad. Den tredje artikkelen hadde 024 Kommunikasjon #4/2 0 17
ingen merking, og sĂĽ dermed ut som en helt vanlig nyhetssak. Etter dette ďŹ kk respondentene se en vanlig politisk artikkel om statsbudsjettet. De ďŹ kk sĂĽ spørsmĂĽl om i hvor stor grad de stolte pĂĽ denne typen politisk journalistikk. Vi fant ut dette: 1. Folk ser forskjell pĂĽ kamuert reklame og redaksjonelt innhold.Dette gjaldt bĂĽde for reklamen med diskret merking, og reklamen som var svĂŚrt tydelig merket med eksplisitt avsender. 2. Politisk kamuert reklame kan redusere folks tillit til politiske nyheter. Gruppen som ble vist reklamen med tydelig merking og tydelig avsender (et politisk parti) før de leste den vanlige nyhetssaken, oppga signiďŹ kant mindre tillit til politiske nyheter generelt sammenlignet med kontrollgruppen, som ikke hadde sett politisk kamuert reklame før de ďŹ kk se nyhetssaken. Mister tillit. I den andre studien undersøkte vi ĂĽtte forskjellige faktorer som kunne tenkes ĂĽ pĂĽvirke folks tillit til mediene. Her fant vi ut at folk var oppsiktsvekkende mindre tilbøyelig (14 prosentpoeng) til ĂĽ stole pĂĽ en nyhetskilde som de vet bruker reklamer som ligner pĂĽ nyheter, uavhengig av om publikasjonen er en tradisjonell kvalitetsavis eller en nyere nettavis. Dette er noe norske mediehus bør ta innover seg om de vurderer ĂĽ ĂĽpne for politisk innholdsmarkedsføring generelt, og politisk kamuert reklame spesielt. Skal de gjøre dette, bør de gĂĽ nøye gjennom potensielle fallgruver først. Studiene vĂĽre viser at folk er kompetente mediebrukere som klarer ĂĽ se forskjell pĂĽ reklame og journalistikk. Men det gir ikke mediehus fullmakt til ĂĽ kjøre pĂĽ med allslags. Selv om folk ser forskjell, kan de mislike og mistro politisk kamuert reklame i sĂĽ stor grad at dette skader tilliten deres til vanlig journalistikk.
FOTO: SIGRID HAALAND
TEKST MAGNUS HOEM IVERSEN OG ERIK KNUDSEN
MAGNUS HOEM IVERSEN
stipendiat, Institutt for informasjonsog medievitenskap, Universitetet i Bergen.
ERIK KNUDSEN postdoktor, Institutt for informasjonsog medievitenskap, Universitetet i Bergen.
" # # " # " "
Ny forskning
Nye bøker
Visuell kommunikasjon
Lesverdig om språk Denne boka er godt skrevet. Men den er omstendelig og ordrik, før den kommer til de gode poengene.
ILLUSTRASJON: ISTOCK
Kan ikke nok om visuell kommunikasjon Sosiale medier og mobiltelefoner dytter oss i en visuell retning. Kommunikasjonsbransjen er imidlertid ikke skodd for løpet.
S ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
026 Kommunikasjon #4/2 0 17
iste utgave av spørreundersøkelsen European Communication Monitor (ECM) viser til en rekke viktige trender innen kommunikasjonsfaget. Av de 3387 utøverne som har svart, tror et overveldende flertall (94 prosent) at visuell kommunikasjon vil bli stadig viktigere for europeiske virksomheter. Veksten til sosiale medier som Facebook, YouTube og Instagram holdes uansett fram som eksempler på det enkelte forskere har gitt betegnelsen «det visuelle samfunn». Selvsagt finnes det et forskningsfellesskap som har tatt for seg konstruksjon, bruk og betydning av visuell kommunikasjon. Relevansen for
strategisk kommunikasjon er derimot mer eller mindre ubeskrevet. En kjenner lite til hva som er fremragende praksis. Lav kompetanse. Det er imidlertid ikke bare forskere som må brette opp ermene. Sju av ti virksomheter opplever større etterspørsel etter visuell kommunikasjon. Langt de fleste (86 prosent) av virksomhetene legger da også mer vekt på dette enn for bare tre år siden. Og her kommer menet: Annenhver av dem som har besvart undersøkelsen, sier de har liten kompetanse på området. Situasjonen er noe bedre blant praktikere i private bedrifter og i de frivillige organisasjonene. Overraskende er forholdet motsatt for
EUROPEAN COMMUNICATION MONITOR Forskningsprosjekt i regi av EUPRERA – The European Public Relations Education and Research Association. Innhenter synspunkter og fakta om kommunikasjonsbransjen Verdens største undersøkelse av sitt slag 3387 deltakere fra 50 land Les mer!
WWW.COMMUNICATIONMONITOR.EU
69 %
94 %
17 %
opplever at det kreves mer visuell kommunikasjon enn for tre år siden.
mener visuell kommunikasjon vil bli enda viktigere for europeiske virksomheter.
har målerutiner for visuell kommunikasjon.
byråansatte. Mindre overraskende scorer de som jobber med sosiale medier og markedskommunikasjon, bedre enn dem som først og fremst jobber med medierelasjoner. Og ingen skvetter vel av funnet at unge behersker visuell kommunikasjon bedre enn eldre kolleger. Hva innebærer dreiningen mot visuell kommunikasjon mer konkret? ECM-undersøkelsen viser til en økning i bruk og vektlegging av nettvideo, infografikk, tabeller, figurer, samt publisering av spontane, uredigerte bilder de siste tre årene. Nordmennene i utvalget er riktignok ikke like overbeviste som sine europeiske kolleger om betydningen av økt visuell kommunikasjon, men skiller seg positivt ut i bruk av den sistnevnte bildetypen og behersker også å produsere og legge ut videosnutter. Det øvrige er det imidlertid så som så også hos de norske. Lite strategisk tenkning. Derimot er det liten enighet eller klarhet i hvordan visuell kommunikasjon skal brukes strategisk. De aller fleste (80 prosent) har retningslinjer for sin grafiske profil, samt rutiner for hvordan de kan få støtte fra byråer eller frilansere til utforming (72 prosent). Men bare en liten minoritet har rutiner for evaluering, enten det dreier seg om kvantitativ måling eller systematisk sammenlikning med andre. Altså ses ikke den visuelle kommunikasjonen i sammenheng med verken behov eller suksess. Blant de norske respondentene var det bare ti prosent som rapporterte at de hadde målerutiner for visuell kommunikasjon. Det får ECM-rapportens forfattere til å konkludere generelt: De nødvendige ledelsesstrukturene er rett og slett ikke på plass.
Presentasjonsteknikk
Karla Smith Gyldendal
Veiledning til å holde bedre presentasjoner, ved å vise hvordan du bedre kan strukturere innholdet, engasjere tilhørerne og håndtere situasjoner som kan oppstå underveis.
Skriv enkelt og smart Trygve Aas Olsen Kagge Forlag (2017) 223 sider Anmeldt av: Øystein Pedersen Dahlen, førstelektor ved Høyskolen Kristiania
T
Så blir du bäst på digital marknadsföring: din guide till digital strategi med mätbar effekt Rufus Lidman Liber
Mange konkrete råd og praktiske eksempler i denne boken, som er delt i tre hoveddeler: digitale verktøy, strategi og måling. Forfatteren har rådgitt blant annet Ikea, Samsung og Mercedes.
Social Media and Crisis Communication
Lucinda Austin og Yan Jin (red.) Routledge
Her diskuteres både teori og praksis knyttet til sosiale mediers påvirkning av krisekommunikasjon. Ulike forskere har bidratt i boken, som også byr på en nyutviklet modell for krisekommunikasjon i sosiale medier.
rygve Aas Olsen har mange relevante eksempler på uforståelig byråkrati- og politikerspråk og gode eksempler fra både det offentlige liv og skjønnlitteratur. Denne boken er også godt skrevet, men de konkrete rådene kommer først etter drøye 50 sider – etter mange betraktninger om språklig formidling. Forfatteren er opptatt av unødvendig bruk av fremmedord og slavisk oppfølging av regler for grammatikk. Ifølge Olsen er grammatikk et hjelpemiddel for god kommunikasjon – ingen tvangstrøye. Om du har satt for mye ulikt i én setning, del den opp i flere deler, selv om det strider mot vanlige regler for grammatikk. Om du har formulert et poeng som du vil at leseren skal huske, sett punktum. Som så mange andre oppfordrer Olsen oss til å skrive et mer aktivt språk, med aktive verb, hvor det er noen som faktisk gjør noe. En fint råd er å se etter ord som slutter på -ing, -else, og -sjon og formulere dette på en annen måte. Vi bør også være bevisst på adverb og adjektiver. De kan bli ganske meningsløse, som hvit sne, varm kaffe og stygg banning. Mens gul sne, kald kaffe og lavmælt banning skaper ny betydning.
Olsen oppsummerer retorikkens virkemiddel enkelt og presist: «Finn fakta, si hvem du er og fortell en historie» – bruk både logos, etos og patos. Det er historier som rører folk og får dem til å huske budskapet ditt.
GRAMMATIKK BØR IKKE VÆRE EN TVANGSTRØYE. Boka har en fin diskusjon om det å endre folks oppfatninger ved hjelp av tekst. Du må få publikum til å konsentrere seg om budskapet og tenke langsomt – ikke kjapt og overflatisk. Det krever at du fanger deres oppmerksomhet med nye interessante fakta eller en fortelling som berører. Olsen er flink med språk, men ser verden ut fra et journalistisk ståsted. Når du skriver en kronikk, skriver du, ifølge Olsen, til alle som leser avisa, «ikke til kollegaer på fakultetet». Ut fra et redaksjonelt synspunkt ønsker man at flest mulig skal lese kronikken, men de fleste erfarne kronikkskribenter har gjerne en nokså begrenset målgruppe de ønsker å påvirke og diskutere med. Kommunikasjon 027
Min arbeidsdag Krister Vangen
Hei, dette er en tittel
LĂŚrt mye av skolefusjon
Hei, dette er en tittel
Oppkjøpet av Westerdals Oslo ACT har gitt mange lange kvelder, men ogsĂĽ nye erfaringer, for Krister Vangen, ansvarlig for internkommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. TEKST MARI MELLUM FOTO HĂ˜YSKOLEN KRISTIANIA
FAKTA
ANTALL E-POSTER
25
KRISTER VANGEN Kommunikasjonsrüdgiver, Høyskolen Kristiania
Tidlig om morgenen er det rolig pĂĽ kontoret, ďŹ n tid for kae og for ĂĽ svare pĂĽ epost og sjekke medierapporter fra dagen før. Videre legges en plan for dagen, gjerne i form av enkle notater pĂĽ noe sĂĽ old-fashion som en gul notatblokk.
08:00
Jeg er ofte i godt skrive09:00 humør om morgenen og benytter dagens første timer til ü skrive ferdig tekster til nettsider, intranettet eller pressemeldinger som ofte er pübegynt dagen før. Møte med kommunikasjonsavdelingen for ü diskutere en mulig nyhetssak. Budskap, kanal og tidspunkt diskuteres. Mület er ü ende opp med en kommunikasjonsplan som ledelsen kan ta stilling til.
10:00
Er du i dürlig humør en dag, kan du ikke unngü ü bli glad igjen nür du gür innom kantinen. Verdens beste kantinepersonell jobber pü Høyskolen Kristiania.
11:30
028 Kommunikasjon #4/2 0 17
ANTALL KOPPER KAFFE
2
Jeg er prosjektleder for implementeringen av et nytt intranett pü høyskolen og sitter ofte i møter med leverandøren. Her diskuteres høyskolens ønsker og behov opp mot ulike tekniske løsninger.
ANTALL RINGEMINUTTER
15
ANTALL MĂ˜TER
3
12:00
Resten av dagen er alltid kaotisk. Prosjektmøter, ferdigstilling av pressemeldinger, presentasjoner, artikler til nettsidene eller intranettet og sü videre. Det varierer hvor lange dagene blir, men i hektiske perioder, som ved sammenslüingen med Westerdals Oslo ACT, hender det at det blir sent pü kveld. Men gøy er det!
5 KJAPPE
14:00
DEN STĂ˜RSTE UTFORDRINGEN? Ă… JOBBE TETT PĂ… OPPKJĂ˜PET AV WESTERDALS OSLO ACT.
Er du usikker pĂĽ universell utforming? LĂŚr ĂĽ publisere bilder, tekst og video som er universelt utformet. I dette nettkurset kommer du i gang med universell utforming og lĂŚrer ogsĂĽ enkle metoder for hvordan du sjekker status pĂĽ egne nettsider. 'X ÂżQQHU NXUVHW Sn OÂ ULQJVSODWWIRUPHQ GLÂż QR RJ Sn XX GLÂż QR
Største utfordringen du har hatt? Å fü jobbe tett pü oppkjøpet av Westerdals Oslo ACT. Büde det og selve sammenslüingen nü har vÌrt krevende og lÌrerikt. Jeg er utrolig takknemlig for de erfaringene. Det beste rüdet du har fütt? Verden er bygget opp av mennesker som ikke er sÌrlig smartere enn deg. Hvilken kompetanse har du mest bruk for? Skriveferdigheter og et godt analytisk hode kommer godt med, men først og fremst evnen til ü sette seg inn i nye problemstillinger. Innhente data og analysere dem, for deretter ü lage enkel og appellerende kommunikasjon er arbeidsmetoden.
Viktigste verktøy i jobben? Jeg bruker mye vanlige OďŹƒceprogrammer, først og fremst Word og PowerPoint, men ogsĂĽ noe Photoshop. Bruker Retriever for ĂĽ fĂĽ oversikt over mediebildet. Hvordan er arbeidsdagen endret om to ĂĽr? Jeg hĂĽper en del av de hverdagslige gjøremĂĽlene er mer automatisert slik at en større del av arbeidsdagen kan gĂĽ til strategiarbeid og utforming av budskap. Nye verktøy og kanaler for ĂĽ skape og formidle informasjon kommer hele tiden, og jeg forventer at dette bare vil eskalere i ĂĽrene fremover.
.XUVHW HU HQ LQQIÂĄULQJ IRU DOOH VRP OHJJHU XW LQQKROG Sn QHWW EnGH QHWWUHGDNWÂĄUHU VNULEHQWHU RJ DQGUH
8QLYHUVHOO XWIRUPLQJ HU HW ORYNUDY 'LÂż IÂĄUHU WLOV\Q PHG QHWWOÂĄVQLQJHU L SULYDW RJ RIIHQWOLJ VHNWRU 0HU RP UHJHOYHUN RJ YHLOHGQLQJ ÂżQQHU GX Sn YnUH QHWWVLGHU
XX GLÂż QR
Medlem Nyheter
24 %
NESTE UTGAVE AV KOMMUNIKASJON:
24. NOVEMBER
Info
av våre medlemmer er kommunikasjonssjefer/-direktører
N Y H E T E R F R A F O RNEY HNE TI ENR GF REA NF O/R EKN IUN R G E SN /O KGU RSS EO M G SIEN M IAN R AR
MEDLEMSUNDERSØKELSEN 2017: FOTO: HAAKON STENSRUD
FULLT HUS: Alle tre scener på Det Norske Teatret tas i bruk på World PR Forum 2018. Her fra Kommunikasjonsdagen i år.
I årets medlemsundersøkelse spurte vi for første gang våre medlemmer om hvilke sosiale mediekanaler de bruker.
Det er hovedtemaene når den internasjonale konferansen World Public Relations Forum holdes i Oslo neste år.
030 Kommunikasjon #4/2 0 17
Oppsummering av valgkampen
fakta
WORLD PR FORUM Arrangeres på Det Norske Teatret, 22.–24. april 2018 Kommunikasjonsforeningens medlemmer får rabatt Arrangeres hvert annet år av en av medlemsorganisasjonene i Global Alliance for Public Relations and Communication Management Arrangeres for 10. gang i 2018, av Kommunkasjonsforeningen
Tre scener. De to andre dagene vil både norske og internasjonale foredragsholdere ta over tre scener på Det Norske Teatret. Det vil være flere parallelle løp, og deltakerne kan selv velge hvilke foredrag de vil få med seg. Programkomiteen jobber med å få på plass det faglige programmet, og tar gjerne imot ønsker og innspill.
Mer informasjon: worldprforum.com
Send dine forslag til prosjektleder for World PR Forum 2018: malin@kommunikasjon.no.
LAGER PROGRAM: Nils Petter Strømmen er leder for programkomiteen for World PR Forum 2018.
28.–29. SEPTEMBER Høstseminaret, Trondheim
Den nest mest brukte kanalen blant våre medlemmer er ulik for menn og kvinner. 72 prosent av de mannlige medlemmene bruker Twitter, mot 63 prosent av kvinnene. Mens 81 prosent av våre kvinnelige medlemmer er på Instagram, der tallet for mennene er 63 prosent.
FOTO: BÅRD GUDIM
Egen forskingsdel. Konferansen går over tre dager, og den første av dem brukes til forskningsformidling. Utvalgte akademikere vil holde foredrag basert på artikler om sin forskning.
– Disse er utvalgt gjennom såkalt fagfellebedømming. Altså en jury av akademikere som vurderer om arbeidene holder høyt nok faglig nivå til å presenteres, forteller Øyvind Ihlen, leder av Research Colloquium-komiteen for World PR Forum 2018. Public Relations Review er valgt som partnerpublikasjon, og de beste artiklene vil presenteres der etter konferansen. – Denne delen av konferansen fokuserer blant annet på hvordan strategisk kommunikasjon påvirker «samfunnslimet». Det vil si hvordan strategisk kommunikasjon fremmer eller svekker tillit. Diskusjonen om det postfaktuelle samfunnet kommer inn med full tyngde her, sier Ihlen.
Forskjellen mellom landsgjennomsnittet og våre medlemmer kommer aller tydeligst frem når det gjelder LinkedIn og Twitter. Hele 68 prosent av våre medlemmer er på Twitter, sammenlignet med landsgjennomsnittet som ligger på beskjedne 28 prosent. Forskjellen er enda større på LinkedIn, som 77 prosent av våre medlemmer benytter, mens landsgjennomsnittet også der er på 28 prosent. Kommunikasjonsforeningens medlemsundersøkelse sendes ut årlig og skal kartlegge medlemmenes fornøydhet med medlemskapet. Undersøkelsen ble sendt ut til alle våre medlemmer i mai/juni 2017 og fikk 917 svar.
20. SEPTEMER
Medlemsmøte i Lokallag Oslo Akershus
Aller mest brukt hos våre medlemmer er Facebook, som så og si alle bruker: 96 prosent av mennene og 99 prosent av kvinnene. Landsgjennomsnittet for nordmenn over 18 år er til orientering 81 prosent av menn og 86 prosent av kvinner (Ipsos 2017).
TEKST: MALIN SUNDBY REVAA
– Vi har kommet frem til tre undertemaer som skal være førende for alt som skjer på konferansen. Vi mener temaene er aktuelle og fremtidsrettede, samtidig som de går til kjernen av kommunikasjonsfaget, sier Nils Petter Strømmen, som er leder for programkomiteen. På konferansen skal foredrag og ny forskning gi et innblikk i hvordan Trump og Brexit har endret den politiske retorikken, hva vi stoler på og hvorfor. Det skal drøftes om det faktisk er en sammenheng mellom omdømme og lønnsomhet. Og hva med samfunnsansvar og bærekraft? Dessuten: Hva er det med menneskelig intelligens som gjør at vi aldri kan erstattes av roboter, eller kan vi det? De tre temaene sannhet, profitt og intelligens utfordrer foredragsholdere og deltagere til å se på kommunikasjonsfaget og kommunikatørenes rolle i et større perspektiv, mener Strømmen: – Hvordan påvirker vi omgivelsene – både globalt, nasjonalt og på arbeidsplassen? Temaene åpner også for å vise de nyeste og mest effektive verktøyene innenfor faget vårt.
Medlemmene i Kommunikasjonsforeningen bruker mange sosiale mediekanaler, og noen kanaler i mye større grad enn resten av befolkningen.
FOTO: ISTOCK
Sannhet, profitt og intelligens
Overrepresentert på LinkedIn og Twitter
DATOER Å HUSKE PÅ
Deler ut 30 000 kr Kommunikasjonsforeningen deler ut stipend til en student som tar master i PR og kommunikasjon. Målet er å oppmuntre flere studenter til å skrive oppgave tilknyttet foreningens mål. Særlig aktuelle temaer er effekt og måling, åpenhet og innsyn i forvaltningen, lobbyisme samt kommunikatørens strategiske rolle. Søknadsfrist er 1. oktober 2017. Les mer på kommunikasjon.no/utdanning/stipend
14. september: Råd for mer strategisk bruk av sosiale medier får du når Lokallaget Østfold arrangerer frokostmøte 14. september. Rådene får du av sosiale medier-ansvarlige i Mediacom, Christine Engh Hansen, og i Maxus Communication, Andrea Pelan. Se hva som skjer i ditt lokallag på kommunikasjon.no
Kommunikasjon 031
Skal du forandre, må du forstå
Skal du lykkes med påvirkning, må du først forstå hva målgruppene allerede vet, føler og gjør. Apeland gir kommunikasjon mer effekt. En viktig del av dette er gode målinger av omdømme, holdninger, merkevarer og kultur. Målingene gir grunnlag for å forme effektfulle budskap og fortelle historier som forandrer – i alle kanaler. Har du lyst til å forstå dine målgrupper litt bedre? Velkommen til en kaffeprat hos oss i Bjørvika!
Historier som forandrer