Kommunikasjon # 3 / 2017

NY FORSKNING:

UETISKE ALGORITMER

SIDE 28

NR. 3/2017

UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Olav Sindre Kriken: – Den nye kommunikatøren har ikke bare ­kommunikative evner, men kan analysere data og finne ut hva slags ­innhold målgruppa vil ha. Kronikk, side 26

6

TIPS TIL STERKE TALER FRA MICHELLE OBAMAS TALESKRIVER Side 24

GUIDE: LAG SPENNENDE PRESENTASJONER Side 16

LÆR PODKAST AV VINMONOPOLET Side 18

KAN DU KOMMUNISERE OM PERSONVERN? Ny personvernlov gir kundene krav på mer og tydeligere informasjon.

Derfor kurses kommunikasjonsansvarlig Nora Holmen (bildet) i Urban Infrastructure Partner i databehandling og personvern.

LES HVA DATATILSYNET OG IKT NORGE MENER KOMMUNIKATØRER MÅ KUNNE. TEMA, SIDE 6

Innhold

Leder

nummer 3/2017

Mari Mellum

TEMA: Nye regler for personvern

14

Min erfaring: Gro Bogen Nilsen

16

Guide: Presentasjoner

18 24

Innsyn: Vinmonopolet

26

Kronikk: Olav Sindre Kriken

28

Ny forskning: Algoritmer

29

Nye bøker: Vær synlig

31

Min arbeidsdag: Stine Norum

FOTO: BÅRD GUDIM

32

14

First House-partner er ­Kommunikasjonsforeningens nye leder

Vi har snakket mye om åpenhet. Nå må vi snakke litt om tydelighet.

Ti tips for å lage bedre ­presentasjoner

Satser for fullt på podkast

Aktuelt: Taleskriving Michelle Obamas taleskriver gir sine beste råd

Trenger teknologisk ­kompetanse – nå

18 24

Etiske problemer med stig­ matiserende algoritmer

Kommunikasjonsarbeid i ­offentlig sektor

Grunnlegger av Vibbio

Medlemssider Nytt styre, ny strategi, ­Arendalsuka og Høst­ seminaret

Side 24

Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

002 Kommunikasjon #3/2 0 17

Tid for tydelighet

Sarah Hurwitz: «Å bevege folk er det fremste målet med en tale.»

kommunikasjon #3/2 0 17 Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesse­ organisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterut­ danning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

Hva får de nye person­ vernreglene å si for ­kommunikasjonsfolk?

FOTO:ERIK THALLAUG/VINMONOPOLET

06

06

ILLUSTRASJON: THOR BRØDRESKIFT/NORDISKE MEDIEDAGER

FOTO: SIV DOLMEN

TIPS OSS! tips@kommunikasjon.no

Besøksadresse: Brugata 19, 0186 Oslo Postadresse: Postboks 9050 Grønland, 0133 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin ­Langhammer, Jakob Berg, Malin Revaa, Susanne Dalvik, Miao Ling Fu

Design: REDINK AS, www.redink.no

Bidragsytere: Tor Bang, Magnus Hoem Iversen

Annonser: annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – bilag: Ta kontakt.

Redaksjonen avsluttet: 19. mai 2017

Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no

Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Forsidefoto: Siv Dolmen Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400

Abonnement: 5 utgaver i året: 550 kr

FØLG OSS PÅ

www.kommunikasjon.no Twitter: @komforeningen Facebook.com/Kommunikasjonsforeningen Instagram: kommunikasjonsforeningen Snapchat: komforeningen Blogg: PRprat.no

GDPR. Ikke særlig tydelig, men viktig. General Data Protection Regulation – EUs nye personvernsforordning, som trer i kraft om under ett år og blir en del av norsk personvernlov. Det dreier seg om datalagring og databehandling og får betydning også for kommunikasjonsfolk.

De nye reglene innebærer blant annet at virksomheter må gi mer informasjon om hvordan de behandler personopplysninger. Informasjonen skal være kort, klar og tydelig. Alt som folk bes samtykke i, skal også presenteres slik at folk faktisk forstår det.

Datatilsynets direktør oppfordrer kommunikasjonsavdelingene rundt omkring til å være støttespillere for virksomhetene i å gjøre denne informasjonen så tilgjengelig for folk som mulig.

INFORMASJONEN SKAL VÆRE KORT, KLAR OG TYDELIG.

I temasaken denne gangen får du vite mer om de nye reglene og om hvordan kommunikasjonsfolk bør møte dem. Også i Ny forskning settes personvern og databehandling på agendaen. To amerikanske forskere er bekymret for «digitale fordommer» som en bieffekt av bruk av algoritmer i behandling av stordata. De mener dette kan føre til at eksempelvis minoriteter eller funksjonshemmede blir diskriminert økonomisk eller juridisk.

Mange praktiske råd får du også denne gangen, om det å lage bedre taler og presentasjoner. To svært rutinerte på feltet deler sine erfaringer: NRKs Eirik Solheim guider deg til bedre presentasjoner, mens Sarah Hurwitz deler sine råd etter mange år som taleskriver i Det hvite hus.

God lesning!

MARI MELLUM, redaktør

Kommunikasjon 003

Overblikk FOTO:ISTOCK

Favorittplattform:

Hva jobber du med akkurat nå?

39 % SUZY HAUGAN valgkampmedarbeider FFO –Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Snapchat

23 % FOTO: ISTOCK

Instagram

MINE DIGITALTIPS: DAGLEG INSPIRASJON

ARILD FÆRAAS kommunikasjonsrådgivar i ­Teknologirådet

LIST.LY

11 %

SNAP PÅ TOPP Snapchat er den mest populære sosiale ­medier-kanalen hos amerikanske tenåringer.

Det er imidlertid Instagram som er tenåringenes foretrukne kanal for å høre om nyheter fra forhandlere eller merker de liker. Over 50 prosent oppgir Instagram som den kanalen de vil kommunisere med merker og butikker gjennom, mens tallet for Snapchat er litt over 40 prosent.

Undersøkelsen ble gjennomført digitalt på skoler i hele USA. 5500 tenåringer svarte, og gjennomsnittsalderen var 16 år.

Bak undersøkelsen står Piper Jaffray, som har gjennomført en tilsvarende undersøkelse hvert halvår i 15 år. Medievaner er et av temaene de undersøker, og undersøkelsen viser også at Iphone fester grepet om tenåringene i USA. Over 81 prosent av dem tror deres neste mobil er en iPhone – det er det høyeste tallet som er målt i undersøkelsen noen gang.

Twitter

11 % Facebook

Bruker minst én gang i måneden: Snapchat: 81 % Instagram: 79 % Twitter: 56 %

SIGNAL Truleg ein av dei sikraste måtane du kan kommunisera på som er tilgjengeleg for den vanlege borgar. Mange tryggleiksekspertar har tilrådd denne om du vil skjula kva du kommuniserer om.

Facebook: 51 %

FEEDLY Kilde: Piper Jaffray

TENÅRINGER I USA

Ei listeteneste som kan brukast til mykje og er lett å bruka. Teknologirådet har mellom anna nytta tenesta fleire gonger både til research og for å gjera resultat frå prosjekta våre meir tilgjengelig.

Dette er litt old school.

Men om du var ein av dei som hadde nytte av G ­ oogle Reader, og framleis tenker at RSS er tingen, er Feedly ei fin erstatning.

DIGITAL HISTORIEFORTELLING DEN VIKTIGSTE TRENDEN

Digital historiefortelling er trenden flest kommunikasjonsfolk anser vil påvirke PR i årene fremover.

Når kommunikatører blir spurt hvilke trender de tror vil få innvirkning på PR fremover, svarer ni av ti digital historiefortelling. Det viser tall fra den nyeste Global Communication Report.

Deretter følger overvåking av sosiale medier (social listening), sosialt formål (social purpose) og stordata på listen over hva kommunikatører tror blir viktig fremover.

Også kommunikasjonsstudenter rangerer digital historiefortelling på topp over listen av sine interessefelt, sammen med innholdsmarkedsføring og overvåking av sosiale medier.

Trendene kommunikatører i mindre grad tror kommer til å påvirke PR-faget fremover, er VR, kunstig intelligens og falske ny-

heter. Rundt fire av ti mener disse kommer til å påvirke kommunikasjon fremover. Falske nyheter ville muligens kommet høyere på listen nå enn da undersøkelsen ble gjennomført i januar og februar i år.

Global Communication Report er en internasjonal undersøkelse som besvares av kommunikatører fra hele verden. Rapporten er basert på tre ulike spørreundersøkelser, gjennomført av USC Center for Public Relations og Association of National Advertisers, med tilsammen 1663 respondenter. Respondentene studerer eller jobber med PR og markedsføring.

Les hele rapporten: annenberg.usc.edu/gcr17

STØRST TILLIT TIL RADIO

INGEN NORSKE PR-DOMMERE

DOKUMENTER HOLDES ULOVLIG SKJULT

Tilliten til innhold på internett og i sosiale ­medier synker, mens tilliten til tradisjonelle medier, ­definert som tv, radio og print, øker.

Det viser den europeisk undersøkelsen Trust in Media 2017, g ­ jennomført av EBU. Radio har aller høyest tillit, med tv på andre plass.

Ikke overraskende er det i land med sterke allmennkringkastings-kanaler at tilliten til radio og tv er høyest.

Ingen norske er plukket ut til juryen i PRkategorien i årets Cannes Lions. Fem norske har imidlertid funnet veien inn i de andre kategoriene i festivalen som arrangeres 17.– 24. juni. Det er Maja Folgerø fra POL (Cyber), Torny Hesle fra McCann (Direct), Camilla Bjørnhaug fra TRY (Film), May Lene Glomsrud fra Red Media Consulting (Media) og Silje Helene Fjeld fra Naug & Venner (Promo & Activation).

236 forhåndsunntatte dokumenter fra syv utvalgte departementer i 2015 er gjennomgått av et ekspertutvalg nedsatt av Riksrevisjonen bestående av fire juridiske eksperter. I 33 prosent av tilfellene vurderes unntaket ikke som rettslig holdbart. Også 237 dokumenter som i sin helhet er blitt unntatt fra innsyn, er vurdert. Ekspertene vurderer at 35 prosent av dokumentene ikke har et holdbart rettslig grunnlag for unntak. Dette kommer frem i et utkast til en rapport som Riksrevisjonen har sendt til flere departementer. Det er Aftenposten som har fått tilgang til utkastet, som de understreker ikke er noen ferdig rapport.

004 Kommunikasjon #3/20 17

Jeg jobber med å synliggjøre FFO og markere viktige saker for funksjonshemmede og kronisk syke i forbindelse med valget i 2017. For tiden jobber jeg mye med kampanjen «For deg er det en valgkamp – for meg er det en frihetskamp», som går i juni. I tillegg til planlegging av den og to andre kampanjer skriver jeg tekster til leserinnlegg og for nettsiden, og jobber alltid med å skape godt innhold til våre følgere på sosiale medier.

ENDRE HOVLAND kommunikasjonsrådgiver Bergen kommune, ­byrådsavdeling for helse og omsorg

For tiden pågår en stor omstilling av helseog omsorgstjenestene, og jeg jobber mye med å synliggjøre hvordan vi i Bergen møter utfordringene. Nå starter vi en satsing på kommunikasjonstiltak som skal bidra til at flere eldre bor lenger i eget hjem. Ellers er det jo sykkel-VM som er tingen i Bergen i år. Store deler av byen blir stengt, og det er viktig at folk får vite hvor de får helsehjelp. Men mest av alt handler min hverdag om å hjelpe helsebyråden med å svare media.

KIRSTEN ­MCDONAGH kommunikasjonsrådgiver Sticos AS, Trondheim

Vi er i ferd med å lansere ny kommunikasjonsprofil, som innebærer nye nettsider, nytt design og innhold.

Samtidig jobber vi med lansering av flere nye, spennende produkter, der min rolle er å utforme kampanjer sammen med resten av markedsavdelinga her i Sticos.

Jeg jobber også med eksperter innenfor fagområdene skatt, merverdiavgift og arbeidsrett for å utforme best mulig innhold til nettsider, sosiale medier og nyhetsbrev. Vi tester flere formater, alt fra vanlige nyhetsartikler til små animasjonsfilmer.

Fortell om ditt arbeid! tips@kommunikasjon.no Kommunikasjon 005

Tema Personvern

KLAR FOR NYE REGLER?

Hvis EUs nye forordning for personvern er noe du overhodet ikke kunne tenke deg å lese om, er det en god idé å gjøre det nå.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO SIV DOLMEN

NY KUNNSKAP: – Jeg må vite hva slags data vi lagrer, hvorfor og hvordan vi gjør det, sier kommunikasjonsansvarlig Nora Holmen hos Urban Infrastructure Partner.

006 Kommunikasjon #3/2 0 17

Kommunikasjon 007

Tema Personvern KURSES: Ansatte hos Urban Infrastructure Partner kurses for å få mer kunnskap om personvern.

Kommunikasjons­ ansvarlig Nora Holmen med kollegene Audun Nordstrand og Jasmina Vele.

S

i du er en av de 32 000 i Oslo som benytter deg av tilbudet til Oslo bysykkel. I så fall kan noen følge med på når appen din blir brukt, og hvor lang tid du bruker fra A til Å. Akkurat det spiller kanskje liten rolle for deg, men for kommunikasjonsansvarlig Nora Holmen hos Urban Infrastructure Partner, som eier den populære sykkeldeletjenesten, står slike personopplysninger høyt på dagsordenen.

– Vi oppdaterer våre rutiner for hvordan vi håndterer personopplysninger. Alle i organisasjonen jobber tett sammen for å få kunnskap om hvordan den nye forordningen vil påvirke oss. Vi er også opptatt av ikke å samle inn data for dataenes skyld, men for å kunne drive en god bysykkel­tjeneste.

Uønsket overvåkning. Det er ett år til EUs nye personvernsforordning trer i kraft og dermed blir en del av norsk personvernlov. Hos Urban Infrastructure Partner har de sendt flere av sine ansatte på seminar og foredrag for å innhente mer kunnskap om personvern.

– Vi ser at dette er et svært komplekst område, og at det vil ta tid å sette seg inn i det, sier Holmen.

De opplysningene Oslo bysykkel sitter på om kundene, er kanskje ikke så interessante 008 Kommunikasjon #3/2 017

HYPPIG BRUKT: Med i snitt ti turer hver dag må bysyklene jevnlig inn til sykkelreparatør Szilard Szabo.

alene, men settes de sammen med personopplysninger fra andre kilder, kan de bidra til uønsket overvåkning av privat­personer.

– Hvorfor er dette viktig kunnskap for deg som kommunikasjonsansvarlig?

– I den nye forordningen legges det økt vekt på forbrukerens rett til å få utlevert og eventuelt slettet data om en selv. Dette må jeg selvfølgelig vite hvordan vi forholder oss til. Jeg må også vite hva slags data vi lagrer, og hvorfor og hvordan vi gjør det.

– Det handler om kommunikasjon. Data­ tilsynets direktør Bjørn Erik Thon har travle dager til tross for at ett år kan synes som en evighet.

– Det som slår meg når jeg snakker om de nye EU-forordningene, er at folk tror dette kun handler om å behandle store data­ mengder. Det gjør det selvfølgelig også, fordi hverdagen er ganske annerledes enn den var for tyve år siden da dagens norske personvernlov ble skrevet. Likevel handler dette faktisk om ganske hverdagslige ting, som rutiner for feilsending av en e-post, for eksempel; det må alle ha styr på. Eller at forbrukeren har krav på en forklaring hvis for eksempel algoritmer avgjør om du skal få innfridd en lånesøknad eller ikke.

FORBEDRET INFORMASJON: Kommunikasjonsavdelingen blir en støttespiller i å gjøre virksomheters informasjon om personvern og samtykke så tilgjengelig som mulig, mener Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

OGSÅ INTERNT: Informasjonsavdelingene har også en viktig jobb å gjøre internt, ved å sette seg inn i den nye loven og informere sine kolleger, påpeker Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

– Hvordan tror du de nye EU-regulering­ ene påvirker kommunikasjonsarbeideres hverdag?

– Dette har alt å gjøre med kommunikasjon! De fleste standardavtaler og person­ vernserklæringer vi i dag klikker på og signerer, er i bunn og grunn ganske uforståelig formulert og altfor omfattende til at man faktisk leser dem. Ifølge den nye loven skal all informasjon om personvern og alt samtykke presenteres slik at folk faktisk forstår det. Kommunikasjon­avdelingen vil være en naturlig støtte­spiller for selskap i å gjøre denne informasjonen så tilgjengelig som mulig. Å kunne rette informasjon eller reklame til spesifikke brukere blir heller ingen selvfølge med den nye loven.

– Det blir nå anledning til å reservere seg mot rettet markedsføring. Personvern handler i stadig større grad om selv å kunne velge, sier Thon, som tror folk flest vil få større kunnskap om personvern i årene som kommer.

– Økt fokus gir økt behov for forklaringer.

Da er kommunikasjonsfolk veldig viktige. De må kunne forklare sitt selskaps omgang med personopplysninger. Kanskje er det naturlig å utvikle et eget symbol- og merkespråk for å enklere å kunne kommunisere, slik

FAKTA Nye personvernregler

EUs forordning for personvern blir norsk lov 25. mai 2018.

Det betyr at de personvernreglene vi allerede har i Norge, blir noe skjerpet. Bedrifter og virksomheter får nye plikter.

Kunder og brukere får nye rettigheter.

Hva betyr de nye reglene for en norsk bedrift?

Alle bedrifter skal ha forståelig informasjon om hvordan de bruker personopplysninger.

Alle skal vurdere risiko og personvernkonsekvenser.

Alle skal bygge personvern inn i nye løsninger.

Mange virksomheter må opprette personvernombud.

Reglene gjelder også for virksomheter utenfor Europa.

Databehandlerne i bedriften får nye plikter.

Reglene inneholder nye krav til avvikshåndtering.

Borgerne får nye rettigheter som bedriften må kunne oppfylle.

Alle skal ha en forståelig personvernserklæring

Informasjon om hvordan din virksomhet behandler person­ opplysninger, skal være lett tilgjengelig og skrevet på en forståelig måte. Det nye lovverket stiller strengere krav til informasjonens form og innhold enn dagens lovgivning. All informasjon som gis barn, skal tilpasses barnas forståelsesbehov.

Kilde: Datatilsynet

Kommunikasjon 009

Tema Personvern

Dette har alt å gjøre med kommunikasjon!

Bjørn Erik Thon, Datatilsynet

man merker restauranter med smilefjes, for eksempel?

– Begynn internt. Høres det diffust og komplisert ut så langt? Torgeir Water­house, direktør internett og nye medier i IKT Norge, kan trøste norske selskap med at hvis de allerede i dag følger norsk person­vernlov, så er de ganske godt sikret. Han tror likevel at måten bedrifter kommuniserer på om sikring og omgang med persondata, står overfor en aldri så liten revolusjon.

– Det eksisterer en haug med myter om hva som er lov og ikke med hensyn til person­vern.

Men i praksis er det meste lov så lenge den du samler opplysninger om, har samtykket.

Når vi nå i langt større grad skal forstå hva vi faktisk går med på, blir det viktig å kunne kommunisere forståelig.

Han tror også informasjonsavdelingene har en viktig jobb å gjøre internt.

– Det er ett år til loven trer i kraft, men det blir ingen overgangsperiode. Kommunikasjonsfolk kan begynne å sette seg inn i den nye loven og informere kolleger om hva dette betyr for deres bedrift i praksis.

Han understreker at konsekvensene hvis man ikke setter seg inn i loven, kan bli store.

– Bøtene blir på opp til fire prosent av selskapers omsetning. Så det kan bli dyrt ikke å ha oversikten.

010 Kommunikasjon #3/2 017

Omdømmekonsekvenser. – Vi vet at mange kunder er bekymret for å gi fra seg persondata.

Bekymringen er størst for at data skal komme på avveie, og de ønsker heller ikke å dele data om hvor de befinner seg, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter hos SpareBank 1.

Nye forretningsideer er ofte koblet opp til mulighetene ny teknologi og smart­telefonen gir. SpareBank 1 har utviklet et bilforsikringstilbud, Smart bilforsikring, som måler om du har en trygg kjørestil. En smartplugg kobles inn i diagnoseporten i bilen, samler data om hvor langt og hvordan du kjører, og sender det til en app på mobilen din. Kjører du med flyt, det vil si med minst mulig bråstopp, hard akselerasjon og brå svinger, betaler du mindre for forsikringen.

– Det er viktig at vi i kommunikasjons­ avdelingen forstår hvordan dette virker, hva kundene er opptatt av og skeptiske til. Vi er med i utarbeidelsen av kundekommunikasjon, utvikler spørsmål og svar, og sikrer enhetlig kommunikasjon på tvers av kanaler. Har vi ikke god nok kunnskap om løsningen, evner vi heller ikke å forutse reaksjoner fra kunder eller media. Det kan fort gi omdømmekonsekvenser.

– Tydelig kommunikasjon handler om posisjonering i markedet. Derfor har vi også bevisst løftet opp temaet person­vern i all kommunikasjon rundt Smart bil­forsikring.

Vetleseter mener de nye reglene er et gode for forbrukerne.

PRIORITERT TEMA: Spare­ bank 1 har løftet opp temaet personvern i all kommunikasjon rundt Smart bil­­forsikring, forteller kommunikasjonsdirektør Kristin Vetleseter.

ØKT BEVISSTHET: Folk skal vite hva de samtykker til, og hvilke rettigheter de har med hensyn til data om seg selv, påpeker Martin Berggreen Rove, advokat og partner i Selmer.

POPULÆRT: Narjs Abdulghaffar og Hiba Algariri går på skole i Oslo sentrum og bruker bysykler nesten hver dag.

Kommunikasjon 011

Tema Personvern

EXECUTIVE MASTER OF MANAGEMENT

– Kundene vil for eksempel få anledning til å transportere sine persondata fra en konkurrent over til oss hvis de vil skifte forsikringsselskap, eller omvendt, såkalt dataportabilitet. Økt fokus på personvern gir trygghet for kunden, mener hun.

– Kundenes oppmerksomhet om person­vern øker i takt med at kommersielle selskaper tar i bruk stadig mer persondata. Samtidig vil også flere se at data kan brukes til å oppnå fordeler.

Med strengere lov­regulering og større rettigheter for kund­ene tror jeg vi på sikt blir mindre redde for å dele data – ikke omvendt. Det viktigste vi i kommunikasjonsavdelingene kan gjøre, er å bidra til åpenhet og forståelige forklaringer.

– Ikke så stor forskjell. Martin Berggreen Rove er advokat og partner i Selmer. Han er blant annet spesialisert innen personvernrett.

– Jeg vil påstå at det så langt har vært en del overskrifter i mediene med historier om skyhøye bøter i forbindelse med den nye EU-forordningen, som gir inntrykk av at det er større og mer drastiske regel­endringer på vei enn det som er realiteten. Det er vel så viktig å fortelle at det egentlig ikke blir så voldsomt mye strengere enn det vi er vant til i Norge i dag. Utfordringen for 012 Kommunikasjon #3/2 017

LÆR MER! Det kan bli dyrt å ikke ha ­oversikten.

Torgeir Waterhouse, IKT Norge mange virksomheter ligger i bunn og grunn i å overholde dagens regelverk fullt og helt.

Når han blir spurt om kommunikatørenes rolle med hensyn til den nye loven, trekker også han frem behovet for forståelig informasjon om personvern.

– Det handler om at folk skal vite hva de samtykker til. Og vite hva slags rettigheter de har med hensyn til data om seg selv. Få av rettighetene som kommer med ny personvernforordning, er i seg selv nye, men økt fokus på personvern gir behov for informasjon. Bevissthet rundt disse problemstillingene er en god ting; det handler om hvor stor grad av overvåking vi skal tillate, og hvor mye friheten vår skal begrenses.

COMMUNICATION FOR LEADERS

START DATE 26. september 2017 APPLY TODAY bi.no/emm

Mediebedriftene (MBL) hadde et frokostseminar om temaet 20. april. På deres facebookside ligger opptak fra seminaret.

All leaders need strategic, managerial and analytical capabilities, and communication leaders are no different.

This program gives you the insight you need to develop effective communications strategies and to run effective communication departments.

Datatilsynet har mye informasjon på sine hjemmesider: www.datatilsynet.no/ Regelverk/EUs-personvernforordning

Communication for Leaders provides you with the strategic tools necessary to achieve a top leadership role within communication. It is also suitable if you are leader of another function, like human resources, R&D or marketing, as you will learn how to interact with a communication department to utilize their competencies to support and achieve your department’s goals.

Lurer du på noe, kan du sende en e-post til nyeregler@datatilsynet.no

The focus is on running, governing and analyzing long-term and proactive corporate communication strategies.

We also emphasise understanding underlying business models and how an organization or company can be positioned as a brand.

Min erfaring Gro Bogen Nilsen

NYVALGT: Gro Bogen Nilsen på Kommunikasjonsforeningens landsmøte i april 2017, hvor hun ble valgt som foreningens nye styreleder.

Hvis i tvil, si ja Fersk styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Gro Bogen Nilsen, har fulgt én regel i sin karriere: Hvis du er i tvil, si ja. Og grip mulighetene du får. Samme tanker vil hun overføre til Kommunikasjonsforeningen.

DETTE INSPIRERER MEG

TEKST JAKOB BERG FOTO BÅRD GUDIM

–

D

et er en enorm mulighet for vår bransje det som skjer nå av endringer, sier en entusiastisk nyvalgt styreleder, sittende i et av møterommene på sin arbeidsplass i First House i Vika i Oslo. Møterommene har navn etter viktige arbeidssteder for kommunikatører i hovedstaden, slik som Akersgata og Vandrehallen.

– Det er en mye mer internasjonal verden for oss alle nå, med stor grad av teknologisk endring, sier Bogen Nilsen.

– Man må søke ny kunnskap hele tiden. Og jeg ser det både på meg selv og på våre medlemmer at vi liker å utvikle oss. Mange av oss skifter også jobb ofte.

Før PR-byrå og kontor i Vika jobbet Bogen Nilsen både i kommune, på sykehus, i direktorat og en kort periode i departement. Hun har også lang erfaring med frivillig innsats for kommunikasjonsfaget, både som «vanlig» styremedlem, nestleder og leder for lokallaget for Oslo og Akershus i Kommunikasjonsforeningen.

Vil videreutvikle foreningen. Styrelederen ønsker å videreutvikle foreningen, for å sørge for at den forblir relevant for alle medlemmene, men også for å rekruttere nye.

– Vi må utvikle vårt innhold og våre kurs og være den viktigste møteplassen for våre kommunikatører. Vi skal samtidig ha en dagsordenfunksjon og være en samfunnsdebattant i spørsmål som er av betydning for våre medlemmer – som å gjøre Norge til et åpnere samfunn, 014 Kommunikasjon #3/2 017

MINE INSPIRASJONSKILDER:

sier Gro Bogen Nilsen, og oppsummerer med de tre kulepunktene: kompetanse, møteplass og dagsorden.

Selv kom hun inn i foreningen i sin praksisperiode ved Høgskulen i Volda.

– Hun som var min veileder i Statens pensjonskasse mens jeg var i praksis, gjorde en skikkelig god mentorjobb og introduserte meg også for Kommunikasjonsforeningen. Det var fint å få være med henne og møte alle slags mennesker i forskjellige arbeidsfelt. Når man er under utdanning og kommer inn i en slik forening, ser man alle mulighetene yrket gir.

Det var en stor inspirasjon for meg.

Imponert over frivillige. Hun er imponert over den store frivillige innsatsen som entusiastiske kommunikatører bidrar med over hele landet.

– Kommunikasjonsforeningen er drevet av frivillig arbeid fra tillitsvalgte i hele landet. De siste to årene har vi gjennomført 150 medlemsmøter, 67 kurs og to høstseminarer og kommunikasjonsdager. Mye av dette arbeidet er utført på frivillig basis av lokale representanter for foreningen. Det er veldig bra, sier Bogen Nilsen, som mener det er imponerende at folk tar seg tid til dette arbeidet og at deres ledere gir dem fri til å drive med det.

– Det er vinn-vinn for arbeidsgiveren: De får både motiverte og kompetente medarbeidere, mener styrelederen, som også påpeker at foreningen har satt effektmåling på dagsordenen de siste årene: Hvorfor måling er viktig, hvilke tiltak som gir effekt. I tillegg har foren-

GRO BOGEN NILSEN CURRICULUM VITAE UTDANNING: 2001: kommunikatør (infor­ masjon, mediekunnskap, jour­ nalistikk), Høgskulen i Volda 1998: cand.mag., Universi­ tetet i Oslo (fransk, historie, kunsthistorie)

YRKESERFARING: 2016: partner i First House 2013: seniorrådgiver i First House 2011–2012: konsulent/Senior Associate i JKL 2008–2011: assisterende/­ fungerende kommunikasjons­ direktør i UDI 2008–2008: bistod Kommu­ nikasjonsenheten, Helse- og omsorgsdepartementet 2004–2008: informasjons­ rådgiver og senere kommu­ nikasjonssjef ved Sykehuset Buskerud HF 2001–2003: informasjons­ konsulent, webredaktør og redaktør i Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten

ingen deltatt i samfunnsdebatter om åpenhet og lobby­register.

Oppfordrer til åpenhet. Ja, hvordan er dette med åpenhet om kundelister der du jobber, i First House?

– I First House er det slik at kunden eier kunde­forholdet og bestemmer selv om de vil være åpne om deres kundeforhold til oss, men vi oppfordrer til åpenhet, sier Bogen Nilsen.

Kan det bli en utfordring for foreningen at styre­lederen er partner i et byrå der åpenhet ikke er et krav? Vil det være mediesaker eller debat­ ter du ikke kan fronte for foreningen?

– I Kommunikasjonsforeningen vil vi gjøre som medlemmene alltid gjør når det kommer spørsmål om å delta i offentlige debatter eller å uttale seg til media. Den som på bakgrunn av en helhetsvurdering best vil fronte saken og foreningen, stiller. Jeg ser fram til å bidra i det offentlige ordskiftet. Skulle det oppstå situasjoner hvor jeg av praktiske grunner ikke har mulighet, eller ikke er mest egnet, har vi et dyktig styre og en daglig leder som fyller talspersonrollen med glans. Sånn må det være; noe annet blir for sårbart, sier styreleder og First House-partner Gro Bogen Nilsen.

Gjennom hele intervjuet er det noen ord som går igjen: kompetanse og omstilling.

– Vi er nødt til å utvikle oss. I tillegg til interesse for eget fagområde må man ha forretningsforståelse, uavhengig av hvor du jobber, altså å kunne følge strategiske mål som bedriften setter, og la kommunikasjon være en del av

virkemidlene for å oppnå disse målene.

– Å jobbe med omstilling er krevende, innrømmer Gro Bogen Nilsen.

– Man kan se at noe må gjøres på en annen måte enn før, men at endringene vil være smertefulle for medarbeidere. Jeg har sett dette i organisasjoner der jeg har jobbet. Det er krevende.

Vi skal støtte ledere og ivareta medarbeidere og balansere disse to hensynene på en god måte.

Og beholde troverdighet overfor begge parter.

Da må vi ha stor tillit begge veier.

– Hva skal foreningen gjøre for at medlemmene får denne nødvendige kompetansen?

– Blant annet gjennom kurstilbudet til medlemmene, gjennom medlemsmøtene i lokallagene og de store seminarene vi arrangerer hvert år. World PR Forum i april vil være en gigantisk mulighet til faglig påfyll og til å se faget fra et internasjonalt perspektiv, og Høstseminaret i Trondheim er i sin helhet viet temaet teknologi.

Mennesket og maskinen. Hva tror så den nyvalgte styrelederen om inntoget av kunstig intelligens og roboter i kommunikasjonsfaget?

Kommer roboter til å ta jobbene våre?

– Nei, den teknologiske utviklingen i vårt fag handler om menneske og maskin, ikke menneske eller maskin. Jeg tror ikke faget vårt vil kunne overtas av roboter. Mye påvirkning og viktig kommunikasjon skjer i det direkte møtet mellom mennesker. Det må ses på som en mulighet. Det kan gi oss endrede oppgaver og tid til å nå målene på andre og kanskje bedre måter, sier Bogen Nilsen.

Flinke folk, utfordringer og nye ting. Er ikke så glad i å snu bunken altfor mange ganger.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN:

Samtaler med dyktige og trivelige First Housekolleger.

MITT FORBILDE:

Personer som finner løsninger der andre bare ser utfordringer, og som ikke er redd for å gå sine egne veier der det er nødvendig.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Den jeg har nå.

MIN ALLER FØRSTE JOBB: Jordbærplukker. Siden jeg er glad i bær, gikk det tidvis ganske trengt med inntjeningen.

Kommunikasjon 015

Guide Presentasjoner

10 trinn til bedre presentasjoner – Frustrasjonen når det gjelder presentasjoner, er at det har skjedd irriterende lite siden 90-tallet med både Keynote og Powerpoint. Dette er fremdeles lite avanserte verktøy, mener Eirik Solheim, som likevel har mange tips til hvordan presentasjonene dine kan bli bedre.

Lag foredrag som fenger

1. FORENKLE. Kok alt ned! Skriv helst bare nøkkel­ 6. ØVE. Øv foran noen og øv på å holde tiden. ord. Ha heller mange slides og få ord per slide.

Lager du presentasjoner for en som er vant til å ha hele manuset i presentasjonen, trengs en gradvis overgang til presentasjoner med kun bilder og nøkkelord.

2. ILLUSTRERE. Har du gode bilder, bruk dem stort.

En god presentasjon inneholder helst bare nøkkelord, bilder og video. Alt kan forenkles, det krever bare ekstra innsats, mener Eirik Solheim, teknologirådgiver og foredragsholder.

TEKST MARI MELLUM FOTO KIM ERLANDSEN / NRK ILLUSTRASJON ISTOCK

–

I

nspirasjon. Motivasjon. Overblikk. Noen av de fremste målene med presentasjoner.

Men hvordan lage presentasjoner som gir dette?

NRKs teknologirådgiver Eirik Solheim benyttes som foredragsholder på mange av de største konferansene om medier, kommunikasjon og teknologi. Den erfarne foredragsholderens definitive hovedbudskap til dem som skal lage presentasjoner for seg selv eller andre, er: Forenkle alt. Og illustrer.

Han viser til Seth Godin, markedsføringsguru med rekker av bøker, blogginnlegg og foredrag på samvittigheten, som mener at det aldri bør være mer enn seks ord per slide.

– Noen mener de har så komplekse budskap med så mye tall og fakta, at de ikke kan forenkle presentasjonen så mye. Men det lar seg gjøre, det tar bare lenger tid, påpeker Solheim.

– Et kjennetegn på at du har laget en skikkelig dårlig presentasjon, er at den inneholder så mye informasjon at den gir mening til folk som ikke var til stede, mener han.

DET BØR ALDRI VÆRE MER ENN SEKS ORD PER SLIDE. Eirik Solheim

016 Kommunikasjon #3/2 0 17

tips Bli inspirert!

Søk opp foredrag med: Guy Kawasaki Steve Jobs Lawrence Lessig Garr Reynolds RUTINERT: Eirik Solheim fra NRK Beta er en mye brukt foredragsholder. Han kurser også andre i å lage presentasjoner, blant annet gjennom Kommunikasjonsforeningen.

Generelt: Mange gode presentasjoner på TED.com.

Prøv nytt verktøy!

Keynote og Powerpoint dominerer fortsatt, Prezi kan være et alternativ: prezi.com

Lag din egen bildebank!

Ta bilder med mobilen når du kommer over noe som kan brukes som illustrasjon – byer, detaljer, skilt, farger, gjenstander.

Katalogiser bildene med Google Photos, som scanner bildene og har en ekstremt bra søke­funksjon. Du kan søke på konkrete ord som «Tromsø», «bil», «kontrollrom», eller på begreper som «love» og få opp alle dine bilder av noen som kysser, inneholder rødfarge e.l.

Gå tett på motivet, fyll hele sliden.

Bruk muligheten til å justere farger, lys, gjennomskinnelighet osv.

Styr unna stockphoto. Fotografer selv – da kan du bruke og dele bildene som du vil, og presentasjonen blir mer personlig (se egen boks).

Hvis du skriver for andre, bør vedkommende ta seg tid til å gjøre presentasjonene til sin egen.

Skriv den gjerne sammen.

7. FORBEREDE MASKINEN. Insister på å presentere fra din egen Mac eller pc.

Rensk opp på skrivebordet på maskinen. Lukk alle andre programmer. Ta gjerne et bilde fra stedet du er på og bruk som bakgrunnsbilde i presentasjonen, det gjør publikum glade.

Bruk en testslide som viser at alt kommer med i bildet, og at fargene vises korrekt.

Bruk en testvideo som viser at lyden fungerer.

TEKNISKE RÅD: Nett: Regn aldri med at du har tilgang til nett.

Legg alt inn i presenta­ sjonen. Skal du presen­ tere nye nettsider – bruk screen recorder på forhånd, så du kan vise opptak av at du klikker deg gjennom siden.

Format: Det fungerer oftest bra med 16/9 (ikke 4/3).

Minnepinne: Bruk USB 3 (blå inni) – de gir raskest overføring.

3. VARIERE. Har du en relevant video, eller lager en selv, gir det fin variasjon. Videoen kan vise det du vil formidle, eller være i bakgrunnen mens du forteller. Legg videoen inn i presentasjonen, ikke stol på at nettet fungerer. Bruk sort bakgrunn, ha videoen så stor som mulig.

8. FORBEREDE OMGIVELSENE. Kom tidlig. Sjekk mas-

Fjernkontroll: Bruk helst din egen. Logitek er best. Den går på radio­ signaler, i motsetning til Apple sine, som går på infrarødt og må pekes direkte mot maskinen.

4. DESIGNE.

9. FORBEREDE DEG SELV. Sett mobilen på ikke for-

Peker: Fungerer ofte dårlig. Lag heller to slider – en vanlig og en med en ring rundt det viktige, hvis du skal «peke på» noe.

styrr. Legg vekk adgangskort, deltagerbånd og ting i lommer. Det eneste du skal ha i lommen, er en minnepinne med backup av presentasjonen. Bruker du Keynote, lagre backup også som Powerpoint, i tilfelle det ikke er noen Mac tilgjengelig. NB: Ligger minnepinnen sammen med maskinen på hotellrommet eller i bagen, er det ikke lenger en backup!

Visningsmodus: Velg «presenter view» så du ser på din egen maskin det som vises for publikum. Lurt å kunne se nåvær­ende og neste slide, samt klokkeslett og tid brukt.

10. DELE. Eksporter presentasjonen som pdf med

Lyd: Ha med høyttaler selv hvis det er en min­ dre forsamling.

Mal: Bruk en blank mal, uten logoer.

Farge: Ofte best med mørk bakgrunn og lys skrift.

Hvit bakgrunn gjør at lerretet lyser veldig opp.

Skrift: Hold deg til én font, gjerne den enkle og tydelige Gill Sans. Husk stor nok skrift. Fremhev enkeltord i fet eller farge. Ikke bruk kulepunkter.

Plassering: Skap balanse mellom elementene på hver slide – ikke ha alt ut mot én side. Ikke ha elementer i kantene av sliden, det kan bli borte.

Overganger: Enklest mulig overganger. Lag et system for hvilke overganger du eventuelt bruker når.

5. FORTELLE. Benytt fortellerteknikk:

Start: Begynn med noe lett, morsomt eller visuelt – og fordel denne typen elementer utover i foredraget.

Oppbygging: En forklaring bygges gjerne opp slik: 1) Forklare hva du skal snakke om 2) Forklare prinsipper og hvordan det virker 3) Analogier og konkrete eksempler.

Punkt 3 er viktig og blir nesten alltid størst.

Gradvis: Ikke vis masse informasjon eller hele grafer på en gang – gi publikum litt og litt.

Har du flere videoer eller bilder, bygg opp så de beste eller morsomste kommer til slutt.

kinen, lyd, lys osv. Sjekk programmet – ofte er det ikke beregnet tid til å få foredragsholdere av og på scenen. Det gir mindre tid til selve presentasjonen.

notater ved siden av slidene, eller lag et kompendium. Har du laget en presentasjon som uten notater forstås av dem som ikke var til stede, har du ikke laget en presentasjon!

Video: MPEG4 eller H264 fungerer oftest.

MPEG Streamclip eller Quicktime kan brukes til å hente ut en liten del av en lengre video.

Kobling: Husk at VGA ikke overfører lyd, du trenger jack eller minijack i tillegg. HDMI bærer både lyd og bilde.

Tips: Øv deg på å koble til i ulike møterom på jobben, lær hvordan maskinen oppfører seg. Øv deg på flatskjermen hjemme.

Kommunikasjon 017

VINSLABBERAS: Podkastgjengen hos Vinmonopolet ønsker å snobbe ned vinpraten.

Innsyn Case: Vinmonopolet

Med vin på øret Vinmonopolet har årelang erfaring med innholds­markedsføring på grunn av forbudet mot alkoholreklame. Podkast er siste tilskudd i kanalmiksen hos ­Vinmonopolet – som ble omdømmevinner også i år.

TEKST MARI MELLUM FOTO ERIK THALLAUG / VINMONOPOLET

–

S

å har vi fått inn et spørsmål fra en lyt­ ter her: Hvilken rødvin passer best til mørk sjokolade?

Trond Erling Pettersen, programleder i Vinmonopolets egen podkast, sender spørsmålet videre til Anne Enggrav og Anders Stueland – de to faste medvirkende. I et lite studio i Vinmonopolets lokaler sitter de tre og snakker om bitterhet og snerpete smak, om sødme og fruktighet. De holder diskusjonen i gang i nærmere et kvarter – lander på vellagrede viner med smak av modne bær eller sylte­tøy – og så var ukens podkast-episode i boks.

– Vi prøver å svare på de lytterspørsmålene vi får. Podkasten gir mye mer respons fra folk enn vi får i våre andre kanaler, forteller Trond Erling.

De tre stiller godt forberedt, så faktaene om vinene skal bli riktige. En planleggingsprat før de går i gang avgrenser temaene de skal innom.

Men de unngår manus og vil gjerne overraske hverandre underveis.

– Podkast er best når det oppleves som et kaffeslabberas med spennende folk, mener Anders.

– Samtidig bør det være noe som skjer intellektuelt – i podkast kan man virkelig dykke ned i noe, tilføyer Anne.

De tre er alle varefaglige rådgivere i Vinmonopolet og leverer innhold også til Vinmonopolets andre kanaler, som Vinbladet. Anne og Anders har mangeårig erfaring fra Vinmonopolet – Anne har i tillegg bakgrunn som vin­kelner, mens Anders har kunstutdanning. Trond Erling er den ferskeste – ansatt for to år siden, etter reklameutdanning fra Westerdals og journalistjobb i Dagbladet.

018 Kommunikasjon #3/2 017

tall og resultater

VINMONOPOLETS PODKAST

KOSTNADER

PRODUKSJON

Produksjonsbyrå:

200 000

51

episoder totalt

Konseptutvikling og produksjon av 30 episoder: ca. 200 000 kr Eget produksjonsutstyr: Enkelt:

LYTTING

(mikrofoner)

113 000

2500 KR

100

Avansert:

euro årlig:

15 000 KR

publi­sering på Sound­ cloud / iTunes

(mikrofoner, mikse­ pult, hode­telefoner + Mac til redigering)

Totalt antall lyttinger

2000

Gjennomsnittlig antall lyttinger per episode

Kilde: Vinmonopolet

Kommunikasjon 019

Innsyn Case: Vinmonopolet

5

TIPS TIL DEG SOM VIL I GANG MED PODKAST:

Lytterne er unge og nysgjerrige – yngre enn de som leser Vinbladet.

Trond Erling Pettersen

Fikk proff hjelp. Satsingen på podkast startet da Trond Erling ble ansatt. Ni korte, egenproduserte episoder ga rundt 7000 avspillinger i løpet av få måneder. Det ga mersmak, og 30 nye episoder ble produsert sammen med produksjonsselskapet Både Og. Et par måneder senere var de oppe i totalt 75 000 avspillinger.

– Produksjonsselskapet lærte oss å strukturere episodene bedre og gjøre dem mer lyttervennlige, forteller Trond Erling.

I år satset de dermed for fullt på egen kjøl. Det lille studioet brukes også til å spille inn video­ filmer, fotografere nye produkter og medietrene ledere. For hver podkastinnspilling rigger de opp og ned tre sett hodetelefoner og mikrofoner, en miksepult og en Mac. Utstyret kostet rundt 15 000 kroner, pluss Macen, og ti episoder er foreløpig produsert i denne tredje runden.

– Ingen av oss hadde laget podkast før. Vi fikk lydspesialisten hos naboen vår her, Cappelen Damm, til å sjekke om rommet var godt nok, og vi har fått råd av utstyrsleverandørene.

Vi har gått for en middels løsning – vi kunne investert langt mer, men dette er godt nok, mener Trond Erling.

Ungt og tidløst. Podkasten ble startet for å nå ut til yngre målgrupper – og for å melde seg på i den nye medievirkeligheten.

– Lytterne er unge og nysgjerrige mennesker – yngre enn de som tradisjonelt leser Vinbladet, forteller Trond Erling, og legger til at et annet ønske er å «snobbe ned» praten om vin.

– Vin har som fagfelt vært omgitt av mystikk, og folk er litt redd for å ta i det. Tidligere måtte man bla i støvete, gamle bøker for å lære om vin.

Forbudet mot alkoholreklame gjør at innholdet ikke får være produktspesifikt eller «løp og kjøp»-orientert. Utgangspunktet for episodene kan eksempelvis være sesonger (Hva drikker du til påskelammet?), en type drue, eller en region – som nå, når Muscadet er et satsingsområde med flere nye viner på vei inn i hyllene.

Med et slikt tidløst innhold har episodene lang levetid der de ligger i iTunes og Sound­ cloud, hvor både publisering og lagring er billig.

Artikler på nettsiden lenkes til podkastene, 020 Kommunikasjon #3/2 0 17

01

Vit hva dere ønsker å oppnå, hvem dere vil nå, hva du kan tilby lytterne.

02

Passer godt for virksomheter som har godt fagstoff, og ansatte som kan formidle dette spontant og engasjerende.

03

Prioriter en runde med profesjonell hjelp for å få teknisk og redaksjonell veiledning, hvis dere har ressurser til det.

04

Ha en god struktur, lag relativt korte episoder, gi mye informasjon på kort tid. Gode forberedelser sparer tid i redigeringen.

05

Ha det gøy! Podkast skal ikke være en presentasjon, men fungerer best når det er muntlig og humørfylt.

Kilder: Anders Stueland, Anne Enggrav, Trond Erling Pettersen / Vinmonopolets podkast-team.

fakta

VINMONOPOLETS EGNE KANALER EKSTERNE: Vinbladet: Gratis blad.

6 utgaver årlig, opplag ca. 80 000.

Har ca. 50 000 abonnenter og deles ut i butikkene.

Vinmonopolet.no: 62 millioner side­ visninger fordelt på 9 millioner økter i 2016.

INTERNE: Apropol: Blad, 6 utgaver årlig, opplag ca. 3700. Går til alle ansatte og pensjonerte.

Vintranett: 3,4 millioner side­ visninger fordelt på 917 000 økter i 2016.

SOSIALE MEDIER: Facebook: 28 000 likerklikk Twitter: 3000 følgere Planlegger oppstart på Instagram

Kommunikasjon 021

Innsyn Case: Vinmonopolet

FAGLIG TYNGDE: I en podkast bør det også være noe som skjer intellektuelt, mener Anne­ ­Enggrav, tidligere vinkelner.

fakta

VINMONOPOLET

Kommunikatørens verktøykasse

Ansatte: 1812

Butikker: 318 + nettbutikk Salg:

81 millioner liter i 2016. 82 % er svakvin.

140 000

og artikler i Vinbladet henviser til relevante episoder. Stoffet gjenbrukes med andre ord på tvers av kanaler og år etter år.

«Hvordan ha det gøy mens du lærer om vin?», «Norsk tradisjonsøl» og «Bestillingsutvalget – hvordan virker det?» er noen av titlene som ligger ute.

Det som nedprioriteres nå som podkast er et satsingsområde, er trykte brosjyrer og vinsmakingsaktiviteter i butikkene. Artiklene de skriver til intranett, er færre, og artiklene er jevnt over kortere.

– Vi har nok blitt påvirket av podkasten – artiklene vi skriver nå, er mer spisset og poengtert, forteller Anne.

Podkasten markedsføres gjennom annonser i Vinbladet, artikler på nettsiden og i sosiale medier, primært Facebook.

Vanskelig å måle effekt. Antall lyttere er jevnt stigende. De har imidlertid ingen statistikk på hvem lytterne er, lyttefrekvens eller annet. Effekten av podkasten på salg og omdømme er heller ikke enkel å måle.

– Podkast er et forholdsvis nytt medium, og vi vet ikke like mye om effekten og brukerne her som vi vet om for eksempel Vinbladets lesere.

Kantar TNS sine undersøkelser viser at podkast 022 Kommunikasjon #3/2 017

er mye brukt av aldersgruppen under 29 år, og kjennskapen og bruken er i vekst, særlig hos dem mellom 18 og 35 år, opplyser Trond Erling.

Trass manglende tall er Vinmonopolet ikke i tvil om at de skal satse videre.

– Dette koster oss ikke veldig mye, vi bruker noen dagsverk – og det gjør at vi er til stede på en ny plattform, og vi bygger opp et bibliotek av kunnskap som er tilgengelig også hvis vi slutter å produsere nye episoder.

Vinmonopolets mål er å få folkets støtte, og et viktig delmål er å være landets beste faghandelskjede.

– Podkasten er nå en av flere kanaler for å formidle kunnskap til kunder og andre vininteresserte. Vi tror podkasten når de særlig engasjerte og interesserte kundene, noe tilbakemeldingene vi får, tyder på. Podkastens natur – man hører ofte via mobilen, med ørepropper – gjør at vi kommer tett på lytterne, mener Trond Erling.

Også internt har podkasten fått en viktig funksjon: – Faglig oppdatering og utvikling er viktig for Vinmonopolet, og at ansatte forteller at de hører på podkasten til og fra jobb og bruker den som faglig påfyll, er en flott bonus.

Pressemeldingstjeneste

Skrivekurs

Fotografer

Bildebank

bestillinger i nett­ butikken i 2016, en økning på 24 prosent fra 2015.

Kilde: Vinmonopolets årsberetning (2016)

Omdømme­ vinner Vinmonopolet har Norges beste omdømme også i 2017.

Det viser omdømmekåringen Kantar TNS gjennomfører blant et utvalg av Norges største og mest kjente virksomheter.

I 2017 ble 70 virksomheter kartlagt, gjennom intervjuer med 5500 personer.

Kilde: Kantar TNS

Totalleverandør av kommunikasjonstjenester Vi jobber for å gjøre din arbeidshverdag som kommunikatør lettere. Sjekk ut alle tjenestene på ntb.no. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på tlf 22 00 32 00 eller send en e-post til kundesenter@ntb.no.

Kommunikasjon 023

Aktuelt Taleskriving

6

Den viktige taleskriveren

01

02

Finn sannheten: Ikke vær så opptatt av hva folk vil høre, eller hva som får taleren til å høres smart ut. Finn det dypeste, sanneste du kan si om det aktuelle temaet, og la det være utgangspunktet for arbeidet med talen. Det vil gi en dypere tale.

TEKST MARI MELLUM FOTO THOR BRØDRESKIFT, NORDISKE MEDIEDAGER

T

Hillary og Michelle. I nesten åtte år har Hurwitz vært Michelle Obamas faste taleskriver. Det startet med at hun skrev taler for Hillary Clinton. Da Barack Obama vant nominasjonskampen, ble Hurwitz kontaktet og bedt om å skrive taler for hans kampanje i stedet. Etter hvert gikk den Harvard-utdannede juristen over til å jobbe fast for førstedamen.

– Alle jeg har jobbet for, ønsker å ha en taleskriver som kan få frem deres stemme. De vet hvem de er, og hva de vil si. Min jobb var å sitte sammen med Michelle Obama og få frem det hun ønsker å si – hennes temaer, språk og formuleringer. Jeg syr det sammen for henne, sier Hurwitz, som mener evnen til å transkribere raskt ble en viktig egenskap: 024 Kommunikasjon #3/2 0 17

– Michelle Obama er fantastisk, hun har et stort hjerte, og hun ordlegger seg så flott. Jeg hadde alltid med pc og transkriberte det hun sa for å få med alt hun sa, slik hun sa det.

Evnen til å bli rørt. En av nøklene til å bli en god taleskriver er rett og slett å være en god skribent, mener Hurwitz, som hevder at hun ikke kunne skrive taler i det hele tatt da hun begynte med det som 23-åring.

DU MÅ BLI BEVEGET AV FOLKS HISTORIER OG TEMAENE DU SKRIVER OM. – Både det å skrive godt og det å strukturere en tale kan læres. Det samme med grep som å fortelle gjennom historier. Og å skrive for øret, ikke for øyet – det å skrive en tale er noe helt annet enn å skrive som journalist eller akademiker. Selv har jeg lært veldig mye av å jobbe for folk som er virkelig gode talere, ved at de kommer med innspill og gjør ­talene bedre. Michelles tilbakemeldinger dreide seg ofte om det var god flyt i talen, og om den fortalte folks historier godt nok, forteller Hurwitz.

TIL Å SKRIVE BEDRE TALER

Gjør research: Les brev, rapporter, snakk med folk – for å bli kjent med publikummet talen skal være for, og vite hva som engasjerer dem.

Folk ser mer av politikernes taler enn før og engasjerer seg mer i dem gjennom sosiale medier. Det opplever Sarah Hurwitz, som har skrevet taler for både Barack og Michelle Obama, Al Gore og Hillary Clinton.

aleskriverens rolle har endret seg, mener Obama-parets taleskriver gjennom åtte år, Sarah Hurwitz.

– For 15–20 år siden, før internett og sosiale medier virkelig tok av, ville alt som kom ut fra en tale, være et par korte lydklipp på kveldsnyhetene, eller noen sitater i avisen neste dag. I dag ser folk mer av talene, fordi de ser dem på mobilen. De har bedre tilgang, sender dem rundt, tvitrer og poster på Facebook. Særlig de siste ti årene har jeg sett at folk engasjerer seg mer i talene. Alt dette innebærer at det å ha en god taleskriver betyr enda mer i dag enn før, sa Sarah Hurwitz da Kommunikasjon traff henne i Bergen, der hun var i forbindelse med Nordiske Mediedager.

TIPS

KVINNEN BAK: Sarah ­Hurwitz var i Norge i forbindelse med Nordiske Mediedager for å gi et innblikk i hvordan det var å skrive taler for Michelle og Barack Obama.

Samtidig er det en viktig egenskap hos en tale­ skriver som ikke kan læres. Hurwitz kaller det evnen til å bli rørt, og mener det er den aller viktigste egenskapen for å bli en god taleskriver: – Du må bli beveget av folks historier og av temaene du skriver om. Du må føle tilknytning og engasjement, for hvis du ikke gjør det, vil talene dine mangle noe.

Talene dine må inneholde følelser – en dyp forbindelse til det som står på spill.

Tenker lite på media. Sjelden tenker hun på hvordan talen blir mottatt av media når hun skriver. Det er det amerikanske folket hun har i tankene – eller den aktuelle målgruppen for den spesifikke talen.

– Jeg tenker på om talen vil treffe, inspirere, forklare. Å bevege folk er det ultimate målet med en tale. Å inspirere folk til å handle. Å snakke til høyere verdier som optimisme og håp er vanskeligere enn å snakke til sinne og til redsel.

En av talene Michelle Obama har fått mest ros for, er den hun holdt på Democratic National Convention 2016. Hurwitz´ egen favoritt er imidlertid en tale Michelle Obama holdt ved en videregående skole i New Mexico, for elever fra ulike indianerstammer.

– Michelle Obama snakket om utfordringene deres og om sitt eget liv. Det var en rørende, vakker og personlig tale som gjorde ære på elevene. Jeg er veldig stolt av den. Jeg bedømmer ikke en tale ut fra medie­ oppmerksomheten, men ut fra effekten den har på publikum. Denne betydde masse for de studentene.

Liv og død. Hvor lang tid hun får til å skrive en tale, varierer veldig. En stor og viktig tale kan hun få et par uker på å skrive. Andre taler må skrives i løpet av en dag eller to.

– Talen skal holdes den dagen den skal holdes, så man kan ikke sitte og ha skrivesperre. Får man det, gjelder det å umiddelbart få råd fra en kollega, ta en liten pause eller starte et annet sted i talen så lenge. En periode begynte jeg som regel med slutten av talen, og jeg hopper fremdeles mye rundt i teksten, forteller hun.

– Presidentkandidatene er stadig i en kamp, så også taleskriverne deres må være forberedt. Fra et minutt til et annet kan en situasjon endre seg.

På jobb i Det hvite hus var det litt roligere. Men det er klart, skjer det et terrorangrep eller noe annet, må du kaste deg rundt, sier hun, og forteller at det kunne oppleves belastende å jobbe et sted der sakene er så viktige – ikke sjelden handler det om liv eller død.

– Men vi hadde et godt miljø og støttet hverandre. Alle taleskriverne satt sammen og gikk inn og ut av hverandres kontorer, samarbeidet mye og ga hverandre tilbakemeldinger.

Nå som arbeidet for Obama er ferdig, jobber Hurwitz blant annet med å skrive bok.

– Det var en overgang å skulle skrive for meg selv og med min egen stemme. Nå har jeg jobbet så tett med Michelle Obama at det er hennes stemme jeg har hørt i hodet når jeg skal skrive.

03

Show, dont tell: Du må skape bilder i folks hode som de kan ta med seg fra talen.

Det gjør du ved å fortelle i historier. Du må finne de gode historiene, snakke med perso­ nene det gjelder, bruke deres konkrete historier i talen.

04

Hør stemmen: Du må høre for deg hvordan den perso­ nen snakker, som du skal skrive talen for. Forsøk å ha vedkommendes stemme i hodet når du skriver.

05

Les talen høyt: Grunnleggende, men viktig. Da kan du luke ut det formelle i språket. Talen bør holdes i et daglig språk, ikke formelt, slik taler ofte blir.

06

Sjekk fakta: Alt som sies, bør ­faktasjekkes.

Kilde: Sarah Hurwitz

Kommunikasjon 025

Kronikk Kompetanse

Kommunikatøren vender tilbake

FLEIRE KRONIKKAR PRprat.no

Nå må vi vere hybridar mellom historieforteljaren og analytikaren, mellom marknadsføraren og kommunikatøren. Vi er på veg inn i den nye gullalderen for kommunikasjonsfaget.

TEKST OLAV SINDRE KRIKEN FOTO BÅRD GUDIM OG ISTOCK

D

et er lenge sidan no. Tida då store selskap som Coca-Cola eller Pan Am dominerte dei store reklameflatene og eigde avis- og TV-spottar. Don Draper si storheitstid, då det handla om dei geniale kampanjane. Dei største selskapa la ned store pengar i reklame som skulle gjere merkevarene til ein naturleg del av forbrukaren sin kvardag.

Jaguar og Volvo selde ikkje eit transportmiddel.

Dei selde lukke. Fridom frå frykt. Ein følelse. Plutseleg var lukta av ein ny bil forbunde med lukke. Under panseret var bilane stort sett like, men historiene som vart bygde rundt dei, gjorde dei til sterke merkevarer som differansierte seg frå kvarandre.

Men det var før internett.

Internett gjorde det lettare for mindre selskap å plassere seg i sfæren til målgruppa. Inngangsbilletten vart rimelegare. Ein måtte vise att i søkemotorane, der etterspørselen allereie var skapt. SEO vart ekstremt viktig. Alt vart teknisk. Problemet var at den gode historia vart sett i baksetet saman med kommunikatøren. Teknikarane tok over rattet. Det vart viktigare at menyen på nettsida vart indeksert og at fontane var rette i alle nettlesarar, enn kva som vart kommunisert. Bodskapen kom i beste fall på tredjeplass i priorteringsrekkefølga.

Lik og del, og vinn vernesko! Ein skulle tru det vart betre då sosiale media toga inn. Her hadde kommunikatørane – uansett bransje – endeleg sjansen 026 Kommunikasjon #3/2 017

til å kome inn i den private sfæren til konsumenten.

Men snarvegane vart for freistande for dei fleste. Den lokale butikken av verneutstyr freista med «Lik og del, og vinn eit par vernesko!» på Facebook. Sesongriktig illustrert med buksa plassert i eit påskeegg. Den eine profilen som deltok, var ei 16 år gamal jente frå Sandefjord, 600 km frå utsalsstaden. Kjære vene.

Heldigvis har dei største medieplattformene teke grep. Både Facebook og Google rangerer truverd og godt innhald høgare enn før. Dårleg innhald og snarvegar vert straffa. Innlegg med liten relevans får ikkje merksemd i feeden på Facebook. Google sender deg bakover dersom du leverer lite relevant innhald til den som søkjer.

Den nye kommunikatøren. Folk er leie av støy.

Men vi kommunikatørar kan gjere noko med det. No er vår tid. No vender kommunikatøren tilbake. Den nye kommunikatøren har ikkje berre kommunikative evner, men kan analysere data og finne ut kva innhald målgruppa vil ha. Hen veit kva tid innhaldet skal presenterast, og kva handling målgruppa kan utføre som gagnar både kommunikatøren sin organisasjon og målgruppa sine ønske. Hen veit at snarvegar ikkje hjelper dersom ein skal sikre gode resultat for både avsendar og mottakar.

Den nye kommunikatøren er glad i både Excel og Google Analytics, og i Word og Retriever. Og den nye kommunikatøren sit i førarsetet, med organisasjonen sine leiarar i dei andre seta. Kommunika-

OLAV SINDRE KRIKEN grunnleggjar og seniorrådgivar i Racer og sentralstyremedlem i Kommunikasjonsforeningen

tøren er essensiell for at organisasjonen skal lukkast med forretningsstrategien, og kommunikasjonsavdelinga bør no vere motoren i eit kvart selskap.

Men det skjer ikkje av seg sjølv.

Dette er ein kompetanse som organisasjonane må tileigne seg snarast råd. Ein må investere i tilsette sin digitale kompetanse. Dei digitale hovuda må identifiserast, og dei må få lov til å teste ulike plattformer og framgangsmåtar. Og ikkje minst er det essensielt at ein som kommunikatør sjølv må ønske å ta del i den digitale utviklinga. Først då kan ein vere i nærleiken av å starte ein prosess som vil realisere vekst­potensialet den nye kommunikatøren kan gi ein organisasjon. For den digitale kompetansen kjem i større grad gjennom praksis, enn gjennom teori. Grunig og Kotler skal ligge der frå før.

Og til deg som trur at organisasjonen din kan halde på som før, utan å bruke data om målgruppa i kommunikasjonsarbeidet, så vil du til slutt stå der utan arbeid. For då veltar til slutt organisasjonen din.

Den gode, gamle historia. Undersøkingar utført av Nielsen i USA viser at hjernen engasjerer seg i langt større grad når ein får innhald presentert som ei historie. Kalde fakta eller innhald utan kjensler fungerer ikkje. Når

vi les rein data, arbeider berre språkdelen av hjernen vår for å dekode meininga. Men når vi les ei historie, vert mange fleire delar av hjernen aktivert. Lesinga stimulerer som ei oppleving. Du kjenner det på huda. Historiene sit att i minnet.

Den omtala undersøkinga seier at kvar amerikanar vert utsett for 100 000 digitale ord per dag. 92 prosent av dei som svarte, ønskte at desse orda skulle presenterast som ei historie.

Med dei verktøya vi kommunikatørar sit på i

DEI DIGITALE HOVUDA MÅ IDENTIFISERAST. dag, fortener både organisasjonen vår og dei som konsumerer innhaldet vårt, dette.

Det gjeld alle. Om ein jobbar i ein kommune, i eit internasjonalt konsern, på ein høgskule eller for ei kleskjede. No kan vi segmentere så presise målgrupper og hamstre så god data at vi veit kva innhald som skal byggast og presenterast.

Skal du til dømes få aksept for eigedomsskatt i kommunen, må du fortelje om dei fantastiske tinga desse pengane faktisk går til, og lage ulikt innhald basert på målgruppa sine kjennemerke,

servert til kvar av målgruppene på ulik tid: «Ny fleirbrukshall» til foreldre med ungar under tolv år, «Varme middagar på sjukeheimen!» til personar med foreldre eldre enn 75 år.

Og kva trur du vekker interessa og differensierer eit kraftselskap av desse tilnærmingane: a) ein tabell på ei nettside med kraftprisane lista opp etter ulike avtalar, publisert som ein Facebook-annonse, eller b) ei historie om korleis det lokale kraftselskapet har hausta vatnet frå fjella, og gitt tilbake delar av overskotet til dei lokale speidarane?

Må rydde opp i støyen. Dette er ikkje noko nytt. Dette gjorde Don Draper i årevis. Forskjellen er at vi no har så effektive verktøy for å spreie, segmentere og måle at vi ikkje kan velje vekk denne måten å arbeide på. Vi har eit ansvar overfor dei vi kommuniserer med. Vi må rydde opp i støyen. Skape effekt for både avsendar og mottakar. Store som små, i både offentleg og privat sektor. Vi må vere hybridar mellom historieforteljaren og analytikaren, mellom marknadsføraren og kommunikatøren.

Det er krevande. Men det er her vi ønsker å vere, det er denne posisjonen vi har drøymt om å ta.

Vi er på veg inn i den nye gullalderen for kommunikasjonsfaget.

Don Draper er død. Lenge leve Donna ­Draper 4.0.

Kommunikasjon 027

Ny forskning

Nye bøker

Stordata

Supert om synlighet En bok som bør bli godt lest og brukt.

ALGORITMER TIL BESVÆR

Communication Excellence How to Develop, Manage and Lead Exceptional Communications Tench, R., Vercic, D., Zerfass, A., Moreno, A., Verhoeven, P.

Utsatte grupper i samfunnet kan bli stigmatisert gjennom algoritmisk databehandling.

Palgrave Macmillan

Boken skal gi innsikt i hvordan man best utvikler og leder fremragende kom­ munikasjon – i motsetning til kommunikasjon på det jevne. Basert på data fra European Communication Monitor gjennom ti år, case­ studier og intervjuer.

ILL

TOR BANG Førsteamanuensis, Institutt for kommu­ nikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI

Kilde: Barocas, S. & A. D. Selbst.

(2016). «Big Data’s Disparate Impact». dx.doi.org/10.15779/ Z38BG31 Dr. Solon Barocas er fra som­ meren 2017 ansatt ved Cornell University, men var postdoc ved Princeton Universitys Center for Information Technology Policy da paperet ble publisert. Dr. Andrew D. Selbst er Scholar in Residence ved Electronic Privacy Information Center.

028 Kommunikasjon #3/2 017

E

UST

JO RAS

N: I

STO

CK

ntusiaster for bruk av algoritmer i analyser av store datamengder hevder at slike teknikker eliminerer menneskelig støy og forstyrrelser fra analysene, og dermed gir rene grunnlag for beslutninger. De glemmer at en algoritme bare er like god som de dataene den virker med. Data kan være svake, eller imperfekte på måter som gjør at algoritmene overtar og arbeider videre med slike svakheter.

Det påpekes av Dr. Solon Barocas og Dr. Andrew Selbst i paperet «Big Data’s Disparate Impact», der de reflekterer over uintenderte og uønskede effekter av bruk av stordata og datautvinning.

I noen tilfeller kan data gjenspeile samfunnets sosiale bias – forutinntatthet. I andre sammenhenger kan datautvinning avsløre mønstre av

Markedskommunikasjon

sosial eksklusjon og ulikhet og utestengte grupper. Grupper av minoriteter, økonomisk utsatte, funksjonshindrede og andre som på papiret nyter full rett til deltakelse på alle samfunnsnivåer, kan bli stigmatisert gjennom algoritmisk data­behandling.

MÅTEN VI BEHANDLER STORDATA PÅ, HAR ­SOSIALE OG JURIDISKE EFFEKTER. Juridisk og etisk problem.

Slik diskriminering er som regel er en utilsiktet bieffekt ved bruk av algoritmer. Selv om effektene ikke oppstår som følger av bevisste valg, kan det være vanskelig å identifisere kilder til slike problemer, eller forklare dem for offentligheten.

Selv om Barocas og Selbst ser og undersøker disse bekymringene gjennom juridiske briller opp mot forbud mot diskriminering i arbeidsliv og offentlighet, har algoritmenes inntog en viss betydning også langs etiske og politiske dimensjoner. De to finner det viktig å løfte dette opp i en større samfunnsdebatt.

Vanskelig å løse. Selv om man ser bort fra en påviselig intensjon om å diskriminere, synes årsakene til disse bieffektene å ligge mange steder. Å luke ut virkninger av slik utilsiktet diskriminering, for eksempel å rette opp svak­heter i lovverket, kan vise seg å være vanskelig teknisk, vanskelig juridisk og vanskelig politisk.

Det er en rekke praktiske grenser for hva som kan oppnås ved å endre programmer som styrer algoritmene. Som

eksempel nevner Barocas og Selbst at når diskriminering oppstår fordi dataene som blir brukt, er resultat av tidligere forsettlig diskriminering, finnes det likevel ingen metoder for å eliminere data for på den måten å kunne kvitte seg med problemet. Korrigerende tiltak som endrer resultatene av analyser, ville sannsynligvis kunne ende opp i en juridisk, vitenskapsteoretisk og politisk hengemyr.

For å kunne luke ut maskinell bias og redusere risiko for diskriminerende praksis i nærings- og organisasjonsliv kreves mer enn en rimelig menneskelig og maskinell innsats.

Barocas og Selbst viser at måten vi behandler stordata på, har sosiale, juridiske og andre effekter, ønskede og uønskede.

Det vil også kreve analyser av hvordan vi forstår begrepene «diskriminering» og «rettferdighet».

Lars E. Olsen og Adrian Peretz Fagbokforlaget

Hvordan og hvorfor virker markedskommunikasjon?

Boken skal gi teoretisk og analytisk grunnlag for å se mulighetene i markedskom­ munikasjon. Forfatterne viser hva som er teoretisk anerkjent i akademisk forskning, og hva som er teknologisk mulig i praksis.

Skriv godt og riktig på jobben

Ruth Vatvedt Fjeld Universitetsforlaget

Innføring i reglene man må følge for å skrive korrekt, i tillegg til rådene man tren­ ger for å skrive profesjonelt og velformulert.

Vær synlig.

Kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor Siri Wolland, Karen Thommesen, Turid Årsheim Gyldendal Akademisk, 2017 157 sider Anmeldt av: Magnus Hoem Iversen, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

V

ær synlig – Kom­ munikasjonsar­ beid i offentlig sektor er skrevet av tre erfarne PRfolk som arbeider for Riksantikvaren. Dette profesjonelle utgangspunktet gir boken en spesiell styrke: en miks av fag og politikk, ispedd forfatternes tidligere erfaringer fra privat sektor. Dermed er boka nyttig for svært mange. Ikke minst med tanke på den store andelen norske kommunikasjonsrådgivere som er ansatt i staten på ulike nivå.

Boka er delt inn i seks deler, som handler om informasjonsplaner, internkommunikasjon, eksternkommunikasjon, kommunikatorenes verktøykasse, krisehåndtering og til sist et kapittel om måling, analyse og brukertester. Den er forfriskende kort og konsekvent konkret. Boka argumenterer nøkternt for at systematikk lønner seg i alle ledd.

Forfatterne er generøse med eksempler hentet ut fra deres arbeidshverdag hos Riksantikvaren, og hopper ikke over grunnleggende, men svært viktige innsikter – som viktigheten av å ha og ta gode bil-

der til nyhetssaker. Dette er egenskaper som gjør at boka bør blir godt lest og brukt.

FORFRISKENDE KORT OG KONSEKVENT KONKRET. Noen skjønnhetsfeil er det.

Et eksempel er å forsvare PRrådgiveres viktighet ved å sitere Anders Cappelen (Bruk Pressen 3.0.) som siterer Nick Davies (Flat Earth News) som siterer en snart ti år gammel undersøkelse som viser at svært mye avisstoff er kilde­ initiert. Da går en glipp av at undersøkelsen er gjort på engelske forhold, samt at Davies er ganske så kritisk til PRrådgivere. Dette kan en unngå med en norsk undersøkelse.

Slike bagateller stikker seg allikevel bare ut fordi resten av boken er grundig og god.

Forfatterne nevner at de har skrevet en bok de selv har savnet og kunne hatt bruk for. Det merkes. En får følelsen av å lese et godt og detaljert destillat av årevis med erfaring.

Kommunikasjon 029

Høstseminaret 2017 Teknologi og kommunikasjon i endring

Min arbeidsdag Stine Norum

TRONDHEIM, 28.–29. september

Lær deg å elske algoritmene Silvija Seres, president i Polyteknisk forening Pasienter finner svar på nettet Christin Nyland, Helse Sør-Øst og Fredrik Lorentzen, Haukeland universitetssykehus

Bedriftsbesøk & workshop

Fra mobilselskap til moderne teknologiselskap Henning Lunde, kommunikasjonsdirektør i Telia Norge

Video­gründer med lange dager – Å etablere Vibbio i et nytt land helt alene har vært utfordrende, men også utrolig spennende, sier norske Stine Norum i København.

TEKST MARI MELLUM FOTO AGRI SOLTANPANAH

Banksjefer på Facebook – kommunikasjonsverktøy og kulturdriver Elin Vigrestad, direktør for internkommunikasjon i DNB Personifisering av markedsføring, medier og politiske budskap Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet Fusjon av teknologi, kultur og mennesker Ida Furnes Breivik og Harriet J. Wright, IBM

FAKTA

Bli med på båttur til Munkholmen!

(Ikke inkludert i billettprisen.)

Konferansen starter kl. 9.00.

Konferansested og hotell: Scandic Nidelven

KJØP EARLY BIRD-BILLETTER

Du kan nå booke hotellrom med rabattkoden BNKI280917

Medlemmer: 4900,– eks. mva.

Ikke medlemmer: 6400,– eks. mva.

Gjelder bestilling før 25. august.

OBS: Prisen stiger etter 25. august!

5

skinke med rundstykke som mine kollegaer sier, fordi jeg bruker en hel pakke pålegg på én lunsj).

Gründerlivet har lært meg å elske pulverkaffe, og jeg må alltid få i meg en kopp (minst) før jeg kan ta fatt på dagen. Det første jeg gjør, er å legge en plan for dagen for å sørge for at den blir så effektiv som mulig.

Workshop med en kunde for å planlegge deres neste videoserie. Det er viktig å gjennomgå tematikken, budskapet og målet med videoene som skal lages. Vi jobber tett med kunden for å oppnå best mulig resultat.

Klar for dagens første møte med en bedrift som ønsker å finne ut av hvordan de kan bruke video mer aktivt i sin markedsføring. Vi gjennomgår ulike måter å bruke video på i sosiale medier. Bedriftene ønsker ofte å dele sin kunnskap, vise frem bedriftskulturen og presentere gode kundeforhold.

Medgründer Marianne Bratt Ricketts og jeg setter av tid til et kort oppdateringsmøte hver dag. Det er viktig å jobbe tett sammen nå som selskapet vokser så fort!

Jeg er ganske typisk norsk på matfronten, og det beste jeg vet er rundstykke med ost og skinke (eller ost og

12:30

facebook.no/høstseminaret

ANTALL KOPPER KAFFE

Det siste jeg gjør før jeg legger meg, er å svare på viktige e-poster som har kommet inn i løpet av kvelden.

01:00

10:00

#Høstseminaret

15

Gründer og COO, Vibbio

Kommer du allerede onsdag kveld?

09:00

Høstseminaret.no

ANTALL E-POSTER

STINE NORUM

ANTALL RINGEMINUTTER

120

ANTALL MØTER

3

5 KJAPPE

13:30

15:00

Etter en lang dag med møter er det ofte på kvelden jeg får nye tanker og ideer om hvordan Vibbio skal redde verden. Dette går ut over kollegaene mine som får fra 15 til 50 nye Slack-meldinger hver kveld. Får ofte beskjed om at jeg må «få meg et liv».

20:00

Det beste med jobben din?

Alle de herlige kollegaene mine.

Det beste rådet du har fått?

«Ikke hør på alle rådene du får.»

Den største utfordringen du har hatt?

Ting går fort i startup-verdenen, og det gikk ikke mange ukene fra vi hadde bestemt oss for å åpne kontor i København, til jeg satt på flyet. Å etablere Vibbio i et nytt land helt alene har vært ut-

fordrende, men også utrolig spennende!

Største opptur?

Hele 2016 var en eneste stor opptur. Vi gikk fra å være to til 15 ansatte det første året, og det ser ikke ut som vi vil bremse ned i nærmeste fremtid.

Største nedtur?

De som utnytter at vi er helt ferske, og ber om gratis videoer. Det er nettopp hendelser som dette som gjør at så mange oppstartsbedrifter går konkurs.

KOLLEGAENE MINE FÅR FRA 15 TIL 50 SLACK-MELDINGER HVER KVELD. Kommunikasjon 031

NESTE FØLGUTGAVE MED PÅ AV KOMMUNIKASJON: kommunikasjon.no

Info

8. SEPTEMBER

Kjører debatt på ­Arendalsuka

N Y H E T E R F R A F O RNEY HNE IT ENR GF REANF O/R EKN U I NR G ESN O / KGU RSS EO M G SIENM A I NR AR

59 %

Hvilken kommunikasjonsstrategi ­vinner valget?

Når Arendalsuka arrangeres i august 2017, er vi i inn­ spurten av valgkampen, og partienes kommunika­ sjonsstrategi kan vise seg å ha avgjørende betydning.

Kommunikasjons­foreningen arrangerer panelde­ batten «Hvilken kommunikasjonsstrategi vinner valget?» tirsdag 15. august kl. 20.00 på Teltscenen. I debatten deltar kommunikasjonsansvarlige fra de ulike partiene.

Landsmøte 2017:

Ny styreleder og ny strategi

Åpne dører hos ­teknologibedrifter NYTT SENTRALSTYRE: Det nye styret har representanter fra Oslo/Akershus, NordNorge og Møre og Romsdal. Fra venstre: Torgunn Wærås (vara), Anne-Berit Herstad (styremedlem), Svein Inge Leirgulen (styremedlem), Gro Bogen Nilsen (styreleder), Sindre Beyer (vara), Ståle Tvete Vollan (leder fagråd kompetanse), Hege Turnes (nestleder), Olav Sindre Kriken (styremedlem), Katarina Belsom (styremedlem).

for å vise verdien av kommunikasjon, og dermed styrke fagets status som strategisk verktøy – et viktig mål for foreningen.

Vi har allerede gjennomført et ganske omfattende arbeid med å systematisere og tilgjengeliggjøre kunnskap om effektmåling, men dette er et pågående arbeid, presiserer Nils ­Petter Strømmen, som le-

det arbeidet med den nye strategien som styreleder frem til landsmøtet.

Strømmen beskriver arbeidet med åpenhet og innsyn som det viktigste i den fire år lange perioden han ledet sentralstyret. Åpenhet er fremdeles et sentralt punkt på foreningens agenda.

KOMMUNIKASJONSFORENINGENS STRATEGI 2015–2017: Vi skal synliggjøre verdien av profesjonell kommunikasjon gjennom å: øke medlemmenes kunnskap og ferdig­ heter til å fylle en strategisk rolle styrke medlemmenes evne til å måle effekten av sitt arbeid styrke kommunikasjons­fagets status som strategisk verktøy

032 Kommunikasjon #3/2 0 17

Følg med på kommunikasjon.no for mer informasjon.

Vi skal gjøre Norge til et mer åpent ­samfunn gjennom å: arbeide for meroffentlighet og innsyn fremme kommunikasjonsfagets betyd­ ning for en opplyst, offentlig samtale som innbyr innbyggerne til deltakelse og set­ ter dem i stand til å gjøre informerte valg jobbe for å innføre lobbyregister på Stortinget og i kommunene

Vi skal øke medlemmenes kompetanse gjennom å: ha et fremtidsrettet og relevant kurs- og konferansetilbud tilby verdifulle nettverk og være den viktigste møteplassen for kommunika­ sjonsfolk styrke medlemmenes digitale kompe­ tanse og kunnskap om nye kommunika­ sjonsverktøy

Årets Høstseminar holdes i byen som profilerer seg som teknologi­ hovedstaden: Trondheim. Der åpner teknologiselskaper sine dører for deltagerne på seminaret.

– Vi er godt i gang med programmet, forteller Hanna Maria Jones, programansvarlig for Høstseminaret 2017, som arrangeres 28. og 29. september.

– Vi får blant annet høre gode historier om formidling av teknologi. Vi får erfaringer fra bedrifter som på ulikt vis har tatt i bruk teknologiske nyvinninger i sin kommunikasjon. Og vi får refleksjoner over hvordan den teknologiske utviklingen påvirker kommunikasjonen – for eksempel i bruken av stordata og algoritmer.

Men deltagerne blir ikke bare sittende passive for å høre om teknologi og kommunikasjon i endring. De får også prøve, teste og lære noe nytt: – I Trondheim har vi et teknologinettverk ingen andre i landet kan skilte med, og i år er det flere bedrifter som åpner dørene sine for teknologiinteresserte kommunikatører under Høstseminaret, forteller Jones.

Deltagerne kan besøke Telenor og NTNUs nye laboratorium for kunstig intelligens, medie- og teknologiselskapet Zedge Europe, det digitale kommunikasjonsbyrået Headspin ­eller Vitensenteret i Trondheim. De kan også lære enkel

DATOER Å HUSKE PÅ FOTO: H. LUNDGAARD

På Kommunikasjonsforeningens landsmøte 22. april ble strategien for foreningen vedtatt. Der fremheves enda tydeligere enn tidligere kompetanseheving for medlemmene, særlig på feltene digital kommunikasjon og effektmåling.

– Kommunikasjonsforeningens store mandat fremover er å styrke medlemmenes kunnskap. Vi er i ferd med å gå inn i en digitaliseringsæra, og verden er blitt mer internasjonal. Det betyr at vi som jobber med kommunikasjon, må tilegne oss ny kunnskap for å være relevante, sier Gro Bogen Nilsen, som ble valgt som ny styreleder.

Effektmåling er et annet viktig kompetanseområde. – Effektmåling er viktig

FOTO: ISTOCK

Åpenhet, effektmåling og digital kompetanse.

Tre sentrale begreper for Kommunikasjonsforeningens arbeid de neste to årene.

av våre medlem­ mer har medietre­ ning eller medie­ håndtering som en ­sentral arbeids­ oppgave.

14.–19.

AUGUST

Arendalsuka

28.–29.

SEPTEMER ÅPNER OPP: Telenor inviterer ­Høstseminarets deltagere inn.

Høstseminaret, Trondheim

programmering med hjelp fra K ­ odeløypa på NTNU eller digital annonsering fra markedsføringsbyrået Utbrudd.

Les mer på høstseminaret.no Kommunikasjon 033

HØSTENS KURS 2017

DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM!

For mer informasjon og påmelding: www.kommunikasjon.no/kurs

DIGITAL STRATEGI – FRA HYPE TIL HARDT ARBEID I dette kurset får du verktøyene som tar deg fra snakk til strategisk jobbing med digital kommunikasjon. Du får en grunnleggende innføring i digital strategi og hvorfor det er viktig. Vi viser eksempler på strategier og strategisk tenkning, samt tester din organisasjons digitale modenhet.

KURSHOLDERE: Ove Dalen og Guro Røberg, Netlife Research

1. NOVEMBER STAVANGER

SKRIV SOM EN GUD

SLIK LYKKES DU MED INTRANETT

Du lærer å skrive mer effektivt og målrettet og blir mer bevisst på språklige uvaner. Du får konkrete verktøy og tips du kan ta i bruk med en gang for å bli bedre til å nå gjennom med budskapet ditt.

På dette kurset lærer du hva som skal til for å få et intranett som virkelig funker. Lær hvordan fornuftige mål, kunnskap om hva brukerne egentlig trenger og respekt for de ansattes tid hjelper deg å lage et bra intranett.

KURSHOLDER: Rune Wikstøl, NTB

29. AUGUST OSLO

12. OKTOBER KRISTIANSAND

8. NOVEMBER TRONDHEIM

LÆR Å LAGE VIDEO MED MOBIL På dette kurset lærer du hvordan du skal planlegge, gjøre opptak, redigere og ta opp lyd. Du får innsikt i dramaturgiske prinsipper og historiefortelling med levende bilder.

KURSHOLDERE: Jon Terje Hellgren Hansen, Visualdays og Leif Arne Danielsen, Institutt for Journalistikk

6.–7. SEPTEMBER OSLO

ENDRINGSKOMMUNIKASJON – AVGJØRENDE FOR EFFEKTIV OMSTILLING Det skjer store forandringer i norsk arbeidsliv, og både privat og offentlig sektor er berørt. Kommunikasjon er avgjørende for effektiv endring, enten den skjer som en følge av ny strategi, nedskjæring eller omstilling. Kurset er bygget opp med stor grad av praktiske øvelser i tillegg til teori og beste praksis. Du får innsikt i og erfaring med konkrete verktøy og sentrale øvelser som du senere kan benytte for å involvere ledere og ansatte i endringsprosjekter i din organisasjon.

KURSHOLDERE: Hans Olav Otterlei og Marit Brandt Lågøyr, Zynk Communication & Leadership

31. AUGUST OSLO

17. OKTOBER BERGEN

TJENESTEDESIGN FOR KOMMUNIKATØRER Tjenestedesign handler om å gjøre tjenester nyttige, brukervennlige, attraktive og effektive. Ved å forstå tjenesten fra brukerens perspektiv og se helheten i brukeropplevelsen designer vi tjenester som fungerer godt for dem som skal bruke dem. Målet med kurset er å gi kunnskap om hva tjenestedesign er, sentrale begreper, hvilke grunnprinsipper som gjelder, og innsikt i reelle caser hvor tjenestedesign har spilt en stor rolle.

KURSHOLDER: Anne Zanussi, Halogen

8. NOVEMBER ÅLESUND

KURSHOLDER: Audun Rundberg, Netlife Research

25. OKTOBER OSLO

HVA BETYR TEKNOLOGISKIFTET FOR BEDRIFTSKOMMUNIKASJON? På dette kurset lærer du om hvordan det teknologiske skiftet setter nye premisser for hvordan virksomheter kommuniserer, og hvilken betydning dette har for ekstern og intern kommunikasjon. . Kurset ser også nærmere på hvordan teknologiskiftet kan forandre måten kommunikasjon blir organisert på.

KURSHOLDERE: Ingvild Moen og Olav Mellingsæter, Resonate

28. NOVEMBER OSLO

EFFEKTIV KOMMUNIKASJON MED LITE RESSURSER Hvordan jobbe strategisk og taktisk når du er alene som kommunikatør? Hvordan jobber vi «alenegåere» så smart og strategisk som mulig, og hvilke verktøy kan vi bruke for å gjøre hverdagen lettere?

Kurset legger vekt på at deltakerne skal knytte arbeidet sitt opp til virksomhetsstrategien der de jobber.

KURSHOLDERE: Anne Mette Johnsen, Matmerk og Hulda Tronstad, Elbilforeningen

31. OKTOBER TROMSØ

POLITISK PÅVIRKNINGSARBEID I PRAKSIS Kurset gjennomgår prinsippene og metodikken for politisk påvirkning og viser hvordan politikere tenker og tar beslutninger.

Kurset vil også gjennomgå relevante caser og la kursdeltakerne arbeide med praktiske oppgaver. Fra denne kursdagen vil kursdeltakerne få med seg praktiske og nyttige verktøy tilbake til sitt arbeidssted. Kurset gjør deltakeren bedre i stand til å drive med politisk påvirkning. Kurset passer for kommunikatører med erfaring fra slikt arbeid.

KURSHOLDERE: Maria Angell-Dupont, Tord Bergersen og André Kolve, Gambit Hill + Knowlton

19. OKTOBER OSLO

NYHET!

LAG EN KOMMUNIKASJONSPLAN

For å nå virksomhetens overordnede mål, bygge identiteten for virksomheten, skape oppmerksomhet og være relevant for målgruppene kreves god kommunikasjonsplanlegging – og godt innhold. I dette kurset jobber vi med hvordan du kan strukturere kommunikasjonsplanleggingen i tråd med virksomhetens overordnede strategi. Passer for nybegynnere og dem som trenger en oppfriskning i å tenke mer helhetlig rundt kommunikasjonsstrategi og tilhørende tiltak.

KURSHOLDERE: Lene Bergmann og Einar Olsson, Mannheimer

6. DESEMBER OSLO

KRISEKOMMUNIKASJON I løpet av én dag loser vi deg gjennom krisens dynamikk og særegenheter. Hvordan agerer pressen, hva er det viktig å huske på internt og overfor samarbeidspartnere, kunder/brukere, myndigheter og egen ledelse? Gjennom eksempler diskuterer vi rett og mindre rett.

Vi går gjennom planarbeid, forberedelser og opplegg til øvelser, roller og talspersonansvar. Det vil bli gitt innføring i praktiske og nyttige verktøy og metoder.

KURSHOLDER: Rune Mørck Wergeland, Wergeland / Apenes AS

8. NOVEMBER OSLO

23. NOVEMBER BODØ

INNFØRING I POLITISKE PROSESSER FOR KOMMUNIKATØRER NYHET!

Kurset gir deg nyttig, grunnleggende forståelse av når, hvem og hvordan du kan lykkes i politisk påvirkning. Kurset tar bl.a. opp interesseorganisasjoners muligheter til påvirkning, hvordan strategisk bruke media for å nå målsettinger, og hvordan påvirke til rett tid og rett adressat. Passer for kommunikatører med lite eller ingen erfaring.

KURSHOLDERE: Christian-Marius Stryken, Hans Frode Kielland Asmyhr og Øystein H.S. Moen, Panor Public Affairs

1. NOVEMBER OSLO

PLANLEGGING, MÅLING OG EVALUERING AV KOMMUNIKASJON NYHET!

Vis verdien av arbeidet du gjør. På dette kurset lærer du hvordan du kan planlegge effektivt, sette opp målekriterier og knytte dette direkte til hva organisasjonen ønsker å oppnå. Som grunnlag brukes Barcelonaprinsippene 2.0 og AMECs integrerte rammeverk. Du får forståelse for hvordan kommunikasjonsarbeidet kan tilpasses med smarte mål, bedre planlegging, standardiserte evalueringer og rapportering til ledelsen. Kurset er bygget opp med både teori og praktisk trening.

KURSHOLDER: Svein Inge Leirgulen, Tekna

23. OKTOBER OSLO

Skal du forandre, må du forstå

Skal du lykkes med påvirkning, må du først forstå hva målgruppene allerede vet, føler og gjør.

Apeland gir kommunikasjon mer effekt. En viktig del av dette er gode målinger av omdømme, holdninger, merkevarer og kultur.

Målingene gir grunnlag for å forme effektfulle budskap og fortelle historier som forandrer – i alle kanaler.

Har du lyst til å forstå dine målgrupper litt bedre?

Velkommen til en kaffeprat hos oss i Bjørvika!

Historier som forandrer