Kommunikasjon # 1 / 2017

NY FORSKNING

ETTER SANNHETEN

SIDE 26

NR. 1/2017

UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Nils Petter Strømmen: – Kommunikasjonsrådgiverne har et spesielt ansvar for å fremme en samtale der argumentet er minst like viktig som framføringen. Kronikk, side 24

tips

FRA JOURNALISTENES FAVORITT MIN ERFARING: ESPEN GRAFF, NORGES SKIFORBUND

DEN NYE KOMMUNIKATØREN Høyere krav til innovasjon og teknologisk innsikt, og tøff konkurranse om jobbene. Er Julie Skogheim fra Snøhetta (bildet) og andre kommunikatører skodd for utfordringene som venter?

TEMA: KOMPETANSE , SIDE 6

UTENRIKS: LØFT FOR SAMFUNNSANSVAR Side 22

Innhold nummer 1/2017

06

TEMA: Den nye kommunikatøren Er kommunikasjonsfolk forberedt på oppgavene som venter?

14

Min erfaring: Espen Graff Mediestormen i Skiforbundet

16

Guide: Pressehåndtering

06 22

18

Innsyn: Lånekassen

22

Utenriks: Samfunnsansvar

Veien til digitalisering av kundekontakten

Høyere på agendaen i Coca-Cola

24

Kronikk: Nils Petter Strømmen Retorisk forfall i politikken

26

Ny forskning: Etter sannheten – hva nå?

27

Nye bøker: Om påvirkning

«Post truth» og betydningen for kommunikasjonsfeltet

Strategisk påvirkning i arbeidslivet

29

Min arbeidsdag:

30

Medlemssider

I MatPrat er januar årets nest viktigste måned

Ny undersøkelse, nye kurs og lokale årsmøter

FOTO: ISTOCK

FOTO: SIV DOLMEN

Journalistenes favoritt deler sine beste råd

kommunikasjon # 1 / 2 0 17 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

002 Kommunikasjon # 1 /2 0 17

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Svend Andreas Aspaas, Malin Revaa, MiaoLing Fu, Susanne Dalvik Bidragsytere: Nils Petter Strømmen, Tor Bang, Magnus Hoem Iversen Redaksjonen avsluttet: 20. januar 2016 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

TIPS OSS!

tips@kommunikasjon.no

Nytt år, nye krav Ved årsskiftet manglet det ikke på undersøkelser som tok tempen på den teknologiske utviklingen og betydningen for medie- og kommunikasjonsfeltet.

Vi ser nærmere på noen av dem i temasaken. Hvilke nye krav stilles til kommunikasjonsansatte? Er kommunikasjonsfolk beredt til å møte utfordringene?

Tilbyr kommunikasjonsutdanningene kompetansen som studentene og bransjen trenger?

FOTO: JAKOB BERG

14

Etterspørselen etter kommunikatører er økende, og mulighetene for å få er jobb gode, melder hodejegerne. Forutsetningen er at man sørger for å holde seg oppdatert. Digital kompetanse er en selvfølge – både å kunne bruke kanalene og beherske systemene. Kommunikatørene tildeles det interne ansvaret for å dytte på utviklingen og bruken, og evne til innovasjon seiler opp som en viktigere egenskap enn noen gang.

EVNE TIL INNOVASJON ER EN VIKTIGERE EGENSKAP ENN NOEN GANG.

FOTO: MATPRAT

29 Knut Morten Johansen, SAS: «Gi journalistene noe utover velforberedte og finpussa budskap.» Guide, side 16

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Siv Dolmen Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – bilag: Ta kontakt.

Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 5 utgaver i året: 550 kr

FØLG OSS PÅ www.kommunikasjon.no Twitter: @komforeningen Facebook.com/Kommunikasjonsforeningen Instagram: kommunikasjonsforeningen Snapchat: komforeningen Blogg: PRprat.no

Verken teknisk forståelse eller tekniske ferdigheter havner imidlertid på pallen når kommunikasjonsfolk selv skal rangere hvilke egenskaper de kommer til å trenge fremover. Språk og retorikk inntar fremdeles topplasseringen, riktignok sammen med digital innholdsproduksjon.

Fra Høgskulen i Volda roper ansvarlig for kommunikasjonsstudiet, Kristian Fuglseth, samtidig varsko om en annen utvikling. Han mener den største utfordringen for kommunikatører i dag er å bevare en kritisk sans og ta et reelt samfunnsansvar i en verden der kommersielle krefter styrer den tekniske utviklingen, og hvor det politiske klimaet blir stadig mer populistisk. Nettopp utviklingen i den politiske debatten er tema for Kronikken og Ny forskning denne gangen.

Godt 2017 og god lesning!

MARI MELLUM, redaktør

Kommunikasjon 003

Overblikk

HVA AVGJØR APPENS SKJEBNE? MINE SNAPCHAT-TIPS

50 % har aldri betalt for en app

HVA AVGJØR OM EN APP LASTES NED? Pris:

85 % Sikker behandling av informasjon:

84 % FOTO: ISTOCK

Hvor mye jeg kommer til å bruke den:

71 % Når vi orienterer oss om nye apper og bestemmer oss for hvilke av dem vi skal laste ned, er det ulike faktorer som spiller inn: Familie og venner er den viktigste kilden til å finne ut om nye apper, i tillegg til å kikke i App Store. De to viktigste grunnene til å laste ned en app er imidlertid prisen på den, samt at informasjonen vi gir fra oss, blir godt ivaretatt.

Og når vi snakker om pris: Halvparten av alle nedlastere har aldri betalt for en app. Det viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført

for Google i USA. Respondentene var smarttelefonbrukere mellom 16 og 64 år.

Det som gjør at appene går fra å være en vanlig app til å bli en favoritt, er i hovedsak at de er lette å bruke og navigere i. Det er også viktig at det er mye å utforske i appen, og at det stadig kommer noe nytt.

De viktigste grunnene til å avinstallerer en app er ifølge undersøkelsen at den ikke lenger er nyttig for brukeren, eller den tar for mye plass i minnet.

LEDERE BRUKER FLERE MEDIER

Norske ledere har et noe høyere mediekonsum enn befolkningen generelt, viser en undersøkelse utført av Kantar TNS. Lederne er innom flere mediekanaler og enkeltmedier, og har en mer selektiv og søkende mediebruk.

Lederne leser 0,9 aviser daglig. DN.no, Hegnar.no og E24 har relativt sett høyest dekning av de målte nettstedene, samtidig som de store regionavisene skårer høyt. Ledere skiller seg fra befolkningen spesielt når det kommer til bruken av blant annet kommersiell radio, streaming, mobil, nettaviser og LinkedIn, som brukes hyppigere av ledere enn av andre.

004 Kommunikasjon # 1 /2 0 17

HVA GJØR EN APP TIL EN FAVORITT?

61 % Lett å navigere og bruke.

Kilde: Ipsos (USA, oktober 2016)

RETTELSE

SIV KRISTIN HOVLAND

PR-ansvarlig, Studenthuset Rokken

FLYMODUS Skal du legge ut en sammenhengende My Story? Sett telefonen i flymodus før du starter.

Når du logger på igjen, publiseres snappene samtidig og i riktig rekkefølge. Husk at de 24 timene begynner å renne ut fra du poster det første bildet i offlinemodus.

TAKEOVER La innflytelsesrike eller kjente personer ta over bedriftens konto i en kort periode. Gi følgerne innhold de ikke får i andre kanaler, som et innblikk i hva som foregår i kulissene. Det gir variasjon og kanskje også nye følgere.

BITMOJI Appen lar deg lage en personlig emoji i tegneserievariant som ligner på deg selv. Avataren lar deg uttrykke en haug med forskjellige følelser i ulike situasjoner.

I forrige utgave av Kommunikasjon skrev vi at 87 prosent bruker færre enn én app om dagen, noe som selvsagt er feil.

Det korrekte er at 87 prosent bruker færre enn ti apper om dagen. (Kilde: Schibsted Future Report.)

Hva jobber du med akkurat nå?

EVA AMINE ENGESET FOTO: ISTOCK

ANSETTER LIKE GJERNE NYE, SOM Å UTVIKLE DE ANSATTE Den teknologiske utviklingen og et stadig mer digitalisert PR-landskap vil kreve ny kompetanse.

Hvem vil stå for den nye kompetansen?

Så vidt over halvparten av de spurte i en undersøkelse Mynewsdesk har gjennomført, tror at det de nærmeste fem årene vil kreves vesentlige endringer i roller og kunnskap, 42 prosent tror det kun vil kreves moderate endringer.

Undersøkelsen er gjennomført blant folk som jobber med kommunikasjon i åtte ulike land.

Undersøkelsen tar også for seg hvem som skal stå for denne nye kunnskapen som vil kreves fremover. Av de spurte er det nesten like mange som foretrekker å ansette nye (32 prosent) som å videreutvikle egne ansatte (34 prosent).

Undersøkelsen hadde 2500 respondenter, hvorav 315 var nordmenn. De norske respondentene ønsker i større grad enn gjennomsnittet å satse på å utvikle sine egne ansatte fremfor å rekruttere nye. I Norge svarer 42 prosent at de vil prioritere å utvikle egne ansatte, mens 27 prosent heller vil ansette nye medarbeidere.

fakta

I FREMTIDEN VIL JOBBEN MIN BLI MER: Strategisk 61% Analytisk 55% Kompleks 49% Viktig 35%

Her er det bånn gass frem mot det nye Nasjonalmuseet som åpner i 2020.

Mens bygget reiser seg på Vestbanetomta, er det en historisk flyttesjau på gang i museet. Kunst konserveres og klargjøres, samtidig som planene for det nye museet materialiserer seg i utstillingsmodeller, designskisser og fagfolk med stjerner i øynene. I denne prosessen er det et vell av fortellinger som vi koser oss med å dele til våre målgrupper i et bredt spekter av kommunikasjonskanaler – fra Instagramstories til frokostmøter.

GUNNAR ROMSAAS senior kommunikasjonsrådgiver, Statnett SF

Akkurat nå jobber jeg med å videreutvikle et spill og en kunnskapsapp: Balanse og OHM. Dette er formidlingsformer bygd over prinsippet «lek og lær», en del av Statnett sin innholdsmarkedsføring. Temaene sirkler rundt strøm, energi, klima og en elektrisk fremtid. Appene ble i 2016 lastet ned 2,3 millioner ganger. Den store utfordringen akkurat nå er å finne nye oppgaver som gir innsikt, samtidig som de er underholdende.

Kreativ 35%

GINA ELISABETH RUDSRUD

Interessant

34%

kommunikasjonsrådgiver, Oslo kommune, Bydel Alna

Teknisk 32% Utfordrende 29% Verdsatt

DE NORSKE ØNSKER I STØRRE GRAD Å UTVIKLE EGNE ANSATTE.

kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

25% Morsom 18%

Jeg jobber med å bistå ulike prosjekter i bydelen i deres kommunikasjonsarbeid.

Det går blant annet ut på å skrive artikler, ta bilder og lage kommunikasjonsplaner. I tillegg jobber jeg med innhold til sosiale medier og å synliggjøre bydelens arbeid i ulike kanaler. For tiden tester også seksjonen ut ulike verktøy for internkommunikasjon og samhandling.

Lønnsom

Fortell om ditt arbeid! tips@kommunikasjon.no

13% Kilde: Mynewsdesk (2016)

Kommunikasjon 005

Tema Kompetanse

006 Kommunikasjon # 1—2 0 17

MORGENDAGENS KOMMUNIKATØRER Må kommunikasjonsarbeidere konkurrere med roboter? Hva slags kunnskap vil bransjen etterlyse i fremtiden? Er dagens utdanninger gode nok i møtet med nye kommunikasjonsmønstre?

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO SIV DOLMEN

Kommunikasjon 007

Tema Kompetanse

J

eg tror det aller viktigste for kommunikasjonsarbeidere i dag er at de tør å teste ut nye måter å jobbe på.

Man er nødt til å være innovativ og oppfinnsom.

Julie Skogheim (24) fikk praksisplass i kommunikasjonsavdelingen til arkitektur- og designkontoret Snøhetta for tre år siden, mens hun fortsatt holdt på med sin bachelor i Business Administration ved Høyskolen i Utrecht. De siste to årene har hun vært fast ansatt som markeds- og kommunikasjonskoordinator samme sted. Hun merker at kommunikasjonsbransjen er i støpeskjeen med nye digitale kommunikasjonsmønstre og en usikkerhet om hva slags kompetanse man vil ha mest nytte av fremover.

– Du er for eksempel nødt til å ha en like sterk profil på alle plattformer du velger å bevege deg på, ellers risikerer du å miste troverdighet. Transparensen er så mye større i dag. Hvis kunden opplever at du er kjempeproff når de besøker deg på kontoret, men at du har en halvdårlig instagramprofil med to slappe bilder, kan det være nok til at de får en følelse av at noe skurrer. Det krever at vi har gode systemer for å dekke over alt, og de systemene er ikke helt på plass ennå, mener Skogheim.

–

Innovatører søkes. De siste ti årene har rekrutteringsfirmaet Hammer & Hanborg utført en årlig 008 Kommunikasjon #1 /2 0 17

analyse av kommunikasjonsbransjen. Ifølge Norges-sjef for selskapet, Tina Jørgensen, har Julie Skogheim helt rett: Evne til innovasjon er viktigere enn noen gang.

– Kommunikatørene er de som hele tiden må stille de spørsmålene som gjør at ny teknologi blir tatt i bruk på best mulig vis. Hvordan kan vi bruke digitalisering til å bli mer effektive? Hvordan kan vi bruke den til å levere bedre resultater for kunden og sørge for at vi overlever som bedrift?

At søkere til kommunikasjonsstillinger har digital kompetanse, er en selvfølge.

– Det betyr at du kan bruke de digitale kanalene og behersker tekniske systemer. Det handler om å vite hvordan man best interagerer med ulike målgrupper. Man må kunne fungere som bindeledd mellom IT-avdelingen og andre avdelinger og kundene.

Kan du disse tingene, er det ikke mangel på jobber.

– Vi opplever en positiv utvikling. Etterspørselen etter kommunikatører er særlig økende på ledernivå.

Journalister som opplever at egne arbeidsplasser forsvinner eller blir usikre, representerer mange av søkerne til nye stillinger i bransjen.

– Journalistene utkonkurrerer ikke nødvendigvis kommunikatørene. Men journalister som er vant til å formidle på mange flater og sitter på videokompetanse, er særlig ettertraktet for tiden.

Jørgensen peker på en annen interessant utvik-

FOTO: CORINNE A. SKAU

FERSK KOMMUNIKATØR: Julie Skogheim, markeds- og kommunikasjonskoordinator i Snøhetta, har bachelor i Business Administration.

FÆRRE SØKERE: Søkningen til kommunikasjonsfag i videregående skole er gått ned. Skolene klarer ikke holde tritt med utviklingen, mener Tina Jørgensen, Norges-sjef for Hammer & Hanborg.

fakta

HVILKEN KOMPETANSE MÅ KOMMUNIKATØRER HA I FREMTIDEN? Dette mener kommunikatørene selv: (På en skala fra 1 til 5 der 1 er «ikke viktig» og 5 er «svært viktig»)

CV-en er død Tina Jørgensen,

4,8

4,8

DIGITAL INNHOLDSPRODUKSJON

SPRÅK, SKRIVEFERDIGHETER OG RETORIKK

4,5

4,4

MÅLE- OG ANALYSEKUNNSKAPER

EVNE TIL Å BYGGE NETTVERK

4,4

4,3

LEDELSE OG PROSJEKTSTYRING

TEKNISK FORSTÅELSE OG EVNE TIL Å SAMHANDLE MED UTVIKLERE

3,9

2,9

FORSTÅELSE FOR ØKONOMI OG FORRETNINGSDRIFT

TEKNISKE FERDIGHETER OG EVNE TIL Å KODE

Hammer & Hanborg

ling: at søkning til kommunikasjonsfag i videregående skole er gått ned. Hun tror det skyldes at utdanningsinstitusjonene sliter med å holde tritt med utviklingen.

– Det som var ny kunnskap i går, er ikke nødvendigvis det man må kunne i morgen. Personlige egenskaper, som evnen til å lære nytt og å ta ansvar for egenutvikling, vil være viktigere enn noen gang.

CV-en er død.

– Hva betyr det?

– At det er vanskelig å si ut fra tidligere erfaring og utdannelse om du er den rette for jobben i fremtiden. Det holder ikke å vise til gode, gamle resultater; kunnskap er ferskvare.

Må ha kritisk sans. Ved Høgskulen i Volda må programansvarlig ved avdeling for PR, kommunikasjon og medier, Kristian Fuglseth, jobbe på en helt annen måte en tidligere, fordi fagområdet utvikler seg så fort.

– Før reviderte vi studiet én gang i året, nå gjør vi det to ganger hvert år. Vi har allerede endret planer for høstsemesteret 2017 fordi det skjer mye med utviklingen av DAB-radio som ser ut til å få konsekvenser for kommunikasjonsfaget.

– Er det blitt teknisk mer utfordrende å bli en god kommunikatør?

– Nei, det vil jeg ikke si. I dag snakker vi jo

Kilde: Norsk kommunikasjonsforening, lønnsundersøkelsen 2016 (1676 respondenter).

Kommunikasjon 009

Tema Kompetanse

Før reviderte vi studiet én gang i året, nå gjør vi det to ganger hvert år.

Kristian Fuglseth

ikke om HTML-koding. Brukervennligheten ved ny teknologi er stor. Kan du betale skatt over internett, kan du helt sikkert finne ut hvordan du publiserer en videosnutt også.

Fuglseth mener den største utfordringen for bransjen i dag er å bevare sin kritiske sans i et landskap av ny teknikk som langt på vei styres av kommersielle krefter.

– Hvem er den foredragsholderen du inviterer inn, egentlig betalt av? Og hva vil det si at det politiske klimaet er blitt mer populistisk? Hva slags konsekvenser får det for kommunikatører når de skal nå ut til sine målgrupper?

– Etikk er blitt viktig?

– Ja, veldig viktig! I Norge er vi gode på sosiale medier og digitale plattformer generelt. Globaliseringen av mediene gjør at det er enkelt å holde seg oppdatert på utviklingen og følge de store og viktige fagmiljøene. Men hvis studentene ikke vet hva et deliberativt demokrati er og tar samfunnsansvar på alvor, da er vi like langt.

Gode historiefortellere. – Likevel skal vi ikke glemme at kundene kommer til kommunikatørene hovedsakelig av de samme grunnene som før: De vil unngå dårlig omdømme, og de vil selge en vare.

Henrik Sandberg, daglig leder av Mediabemanning, synes ikke det er noen grunn til å føle seg fullstendig rådløs. Utviklingen byr på utfordringer, men god kommunikasjon handler fortsatt om det samme: – Noe av det viktigste en kommunikator må kunne, er å fortelle den gode historien.

Sandberg mener at bransjeglidningen mellom kommunikasjon og journalistikk er særlig interessant.

– Jeg kan hjelpe en stor mediebedrift med å nedbemanne redaksjonelle medarbeidere, samtidig som jeg har fått oppdrag fra en annen kunde om å finne gode historiefortellere til å fylle behovet for innholdsmarkedsføring. Journalister er ettertraktede i kommunikasjonsbransjen, ikke nødvendigvis fordi de har et godt redaksjonelt nettverk, men fordi de kan noe om historiefortelling.

Flere analytikere. Norsk kommunikasjonsforenings medlemsundersøkelse for 2016 viser at nettopp skriveferdigheter og god retoriske evne er 010 Kommunikasjon #1 /2 0 17

ETIKK VIKTIG: Bransjens største utfordring nå er å bevare en kritisk sans, mener programansvarlig ved Høgskolen i Volda, Kristian Fuglseth.

OMPLASSERER JOURNALISTER: Journalister er ettertraktet i kommunikasjonsjobber fordi de kan historiefortelling, sier Henrik Sandberg, daglig leder i Mediabemanning.

MÅ VÆRE OPPFINNSOM: – Det viktigste for kommunikasjonsarbeidere nå er å teste nye måter å jobbe på, mener Julie Skogheim (t.h.). Her med Metha Marie Rosengren Leonhardsen, HR-sjef i Snøhetta.

MÅL OM KOMMUNIKASJONEN DIN GJØR EN FORSKJELL

VI HJELPER DEG MED Å NÅ MÅLGRUPPEN DIN OG FÅ SVAR PÅ OM DU OPPNÅR DEN ØNSKEDE EFFEKTEN

Se hva vi tilbyr på www.norstat.no Telefon 21300300 info@norstat.no

Kommunikasjon 011

Tema Kompetanse

SAMARBEID: Martin Gran, daglig leder for Snøhetta Brand Design, stiller opp for markeds- og kommunikasjonskoordinator Julie Skogheim.

kunnskap kommunikasjonsfolk selv ser for seg at de vil trenge fremover.

– I tillegg ser vi selvfølgelig at bransjen etterlyser folk som kan digital innholdsproduksjon, sier styreleder Nils Petter Strømmen.

– Hva med robotisering? Vil deler av kommunikasjonsarbeidet bli tatt over av maskiner?

– Roboter vil kunne delta i tekstproduksjon, men jeg tror digitalisering samtidig vil føre til at behovet for analytikere blir større fordi tilfanget av informasjon er så stort. Gode ledere og prosjektstyrere blir nok også mer ettertraktede, mener Strømmen.

Også Julie Skogheim hos Snøhetta er opptatt av at digitale plattformer gjør at omfattende informasjon om målgruppene kan tas ut enkelt og gjerne gratis.

– Samtidig er det viktig å huske at det finnes folk man gjerne skulle nå, som ikke er på sosiale medier.

Og hva vet vi om dem hvis vi ikke investerer i en tradisjonell markedsundersøkelse?

– Man skal kanskje ikke kaste alle gamle metoder over bord, det er fortsatt viktig å kjenne den riktige journalisten?

– Absolutt. Jeg tror på en blanding av det gamle og det nye. Men måten man jobber med journalister på, er kanskje annerledes. Alt går fort, og det er viktig å vite hva en journalist trenger og så kunne levere det raskt, sier Skogheim, som valgte kommunikasjonsfaget fordi hun interesserer seg for psykologi.

– Jeg tror fortsatt at kunnskap om hva som påvirker mennesker, er essensielt for å legge de rette kommunikasjonsstrategiene.

012 Kommunikasjon #1 /2 0 17

Fremtidsyrkene Hvilke stillinger som ikke finnes i dag, kommer til å finnes om tre år?

Dette spørsmålet stilte Hammer & Hanborg i 2016 til 876 personer i sitt nettverk, der flest jobbet med PR, kommunikasjon og reklame.

Mange respondenter forventer at gamle stillinger får nytt innhold ved at det legges til «digital» i tittelen, som for eksempel digitale rådgivere, digitale veiledere, digitale PRansvarlige. En Chief Digital Officer, eller kanskje en Digital Vice President, som holder oversikt over helheten, kommer også til å finnes.

Noen mener at roller knyttet til den digitale kundereisen vil bli vanligere, og også stillinger

som analyserer og finner data som behøves for å legge en digital strategi.

Andre trekker frem VR som et område som krever egne spesialister, ledere, konsulenter og utviklere.

Kommunikatørens verktøykasse

Pressemeldingstjeneste

Skrivekurs

Fotografer

Bildebank

Totalleverandør av kommunikasjonstjenester Vi jobber for å gjøre din arbeidshverdag som kommunikatør lettere. Sjekk ut alle tjenestene på ntb.no. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på tlf 22 00 32 00 eller send en e-post til kundesenter@ntb.no.

Min erfaring Espen Graff

123

mediehenvendelser på én dag

Som kommunikasjonssjef i Skiforbundet fikk tidligere sportsjournalist Espen Graff sin ilddåp foran både nye og tidligere kolleger i sakene om Martin, Therese og astma-medisinen.

TEKST OG FOTO JAKOB BERG

O

m du ikke bodde under en stein i et annet land på begynnelsen av 2000-tallet, skal det godt gjøres – til tross for fullskjegget – å ikke dra kjensel på Espen Graff, selv fem år etter at han byttet journalistgjerningen med kommunikasjonsjobb i Norges Skiforbund. I 20 år jobbet Graff i NRK. I nyhetene, med fakta og underholdning, men mest i sporten, der han til sist var redaksjonssjef fra 2007 til 2012. Journalistutdanningen fra Volda tidlig i 90åra brakte Graff inn i NRK, og erfaringene fra disse stedene skulle vise seg svært nyttige da Martin-saken, astmasakene, Therese-saken og Kristoffersen-saken smalt fra i fjor sommer. Saker om anklager og dom for feilbruk av astma-medisiner, anklager om bruk av astmamedisin hos friske utøvere, en leppesalve som inneholdt et forbudt stoff og en krangel mellom en utøver og forbundet om en sponsoravtale.

Ingen vanlige dager. – Vi har ikke noe vi kan kalle vanlige arbeidsdager nå, sier Graff.

– Vi vet aldri hva som kommer. Skiforbundet er en stor og kompleks organisasjon med ni ulike idretter og 180 000 medlemmer. Vi lever i en virkelighet der det hele tiden dukker opp saker som må håndteres der og da. Vår viktigste målgruppe er våre medlemmer – barn og unge som først og fremst skal ha det artig med ski på beina, og som en gang kan bli den nye Therese eller Aksel. Det betyr at vi daglig må 014 Kommunikasjon #1 /2 0 17

jobbe hardt for å bevare et godt omdømme, forteller Graff, som mener det viktigste han tok med seg inn i kommunikasjonsjobben, er det han har jobbet etter hele tiden i sitt journalist-virke: fakta og ærlighet.

Dessuten kjenner han mediemekanismene godt.

– Det gjør at jeg ofte kan forutse hvordan en sak kommer til å utvikle seg, hvem journalistene kommer til å kontakte når, og hva kildene kommer til å si. Dermed er det ikke så vanskelig å vite hva som kommer i VG på dag 1, 2 og 3 i mange av sakene.

Samtidig sitter vi naturligvis ikke på alle svar, er usikre – eller kan ikke gå ut med all informasjon.

Det gjør det like krevende hver gang, påpeker Graff.

Sterke profiler. Hva tror du den store – og nå også negative – oppmerksomheten skyldes?

– Jeg tror det ganske enkelt skyldes det enorme fokuset på idrettene og utøverne våre. Målinger viser at vi har de klart mest populære profilene i Norge.

Det gjør at når det da også kommer negative saker, så blir pågangen fra media enorm.

Graff anslår at de på en vanlig dag mottar fem– ti mediehenvendelser – mens det under Therese Johaug-saken på det meste på én dag kom 123 pressehenvendelser fra hele verden.

– Og vi er bare meg, samt en informasjonsrådgiver og en egen mediekontakt for langrenn til å håndtere alle henvendelsene. Så det sier seg selv at det ikke blir mye tid til så mye strategisk arbeid som vi kunne

ESPEN GRAFF CURRICULUM VITAE UTDANNING: Diverse lederprogram, NRK 1991-1993: Høgskulen i Volda, medielinje

YRKESERFARING: 2012-: Kommunikasjonssjef, Norges Skiforbund 2007-2012: NRK Sport, redaksjonssjef 1995-2007: NRK TV, journalist, vaktsjef, prosjektleder og programleder 1992-1995: NRK Radiosporten, journalist og vaktsjef 1988-1991: Frilansjournalist, diverse aviser og med i etablering av nærradio

MEDIETRENING: Lang journalisterfaring gir kommunikasjonssjef i Skiforbundet Espen Graff god mulighet til å forutsi hvordan en sak kommer til å utvikle seg i mediene.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER: Dyktige, ærlige fagfolk som ønsker det beste for sine omgivelser og ikke har skjulte agendaer.

Alle de fantastiske utøverne som har lært meg mye om fokus, holdninger og hvordan takle utfordringer. Med litt Beatles på øret i tillegg blir det meste håndterbart.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: ønske, sier Graff, som sammen med andre nøkkelpersoner har begynt arbeidet med et omdømmeprosjekt for langrenn i 2017 og 2018.

om den ikke var avsluttet. Jeg forstår også noe av kritikken mot selve gjennomføringen av pressekonferansen, sier kommunikasjonssjefen.

Han mener det rett og slett ble for massivt, og Forstår kritikken. Og det kan det jo virke som med mange uerfarne sommervikarer på jobb i rede trenger etter en høst med svært mye negativ daksjonene ble det vanskelig å få formidlet komplioppmerksomhet. Graff sert innhold. selv beskriver sakene som – I tillegg var det en utkomplekse og vanskelige fordring å kommunisere å formidle på en enkel og en dopingdom vi var dypt tydelig måte. uenige i, samtidig som vi – Vi er en liten kommuskulle holde fanen høyt som et foregangsland i nikasjonsstab med små antidoping-arbeid, sier ressurser og har vært opptatt av å løse mest mulig Graff.

Kommunikasjonssjefselv, med noe ekstern hjelp til for eksempel medieen mener en del journahåndtering og strategislister hadde hatt godt av ke valg. Vi har lært mye å kjenne på hvordan det Espen Graff av erfarne og dyktige folk er å være et objekt selv, før som Claus Sonberg, Hansde utsetter andre for det Christian Vadseth og Rolf samme.

Nereng, men også fått be– Jeg har selv vært på kreftet at vi har god kompetanse internt. forsiden av Se & Hør med min skilsmisse, og det I etterpåklokskapens grelle lys, hva ville du ha er ikke noe jeg unner noen andre å oppleve, kangjort annerledes? skje bortsett fra enkelte journalister som balanserer – Det var mange interne diskusjoner om offentlighårfint mellom å utøve kritisk journalistikk og det gjøring, og jeg kunne ønske vi hadde gått ut med å være direkte stygge med mennesker i dyp krise, saken mot Martin Johnsrud Sundby tidligere, selv sier Espen Graff.

ENKELTE JOURNALISTER BALANSERER HÅRFINT MELLOM Å UTØVE KRITISK JOURNALISTIKK OG Å VÆRE DIREKTE STYGGE.

I tillegg til sunn fornuft: gode, ærlige samtalepartnere og fagfolk.

MITT FORBILDE: John Lennon og min 96-år gamle farmor, Marit Graff. Rå dame.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Jeg har drømmejobben, men jeg kan godt hjelpe Jürgen Klopp og Liverpool med å planlegge seiersfesten etter sesongslutt.

MIN ALLER FØRSTE JOBB: I en musikkbutikk på Kongsberg. Mangelen på kunder gjorde at jeg fikk testet ulike instrumenter og øve på trompeten før prøvespill i Garden.

Kommunikasjon 015

Guide Mediehåndtering

Hvordan håndtere pressen, de ansatte og deg selv Gi journalistene noe utover velforberedte og finpussa budskap, råder informasjonssjef i SAS, Knut Morten «Joss» Johansen – pressetalspersonen de norske journalistene liker best.

TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO SAS

F

or 38 år siden begynte Johansen som stuer for Braathens SAFE på Værnes. Som arrangør av en bluesfestival over flere år lærte han seg om mediehåndtering, og for ti år siden kom spørsmålet om han ville jobbe med det i SAS Braathens. Det ble en tøff start.

– Jeg ble sendt til Gardermoen for å håndtere en streik blant kabinansatte, fikk beskjed om å ta av meg slipset og bruke dialekten (trønder, red.anm.). Jeg ble kastet på dypt vann med en gang og sto i tre døgn og beklaget. Det var ikke moro, men veldig lærerikt.

Den lange fartstiden innen luftfart kommer godt med i møte med journalistene.

– Erfaringen gjør at jeg ofte kan fortelle litt mer om infrastruktur og luftfart, som sikrer at det er bosetting og næringsliv over hele landet, sier han.

Topplasseringen i undersøkelsen fra analyse- og konsulentfirmaet Aalund tilskriver han imidlertid at SAS har fått et bedre omdømme og har høy interesse blant folk.

– SAS er i en situasjon der konkurransen er sylskarp.

Media ønsker konflikt, for konfliktstoffet selger. Det er få bransjer i Norge hvor konkurransen utspiller seg så tydelig som mellom SAS og Norwegian, sier Johansen, og legger til at han har trukket på smilebåndet flere ganger når det kommer overskrifter om at «SAS raser».

– Det er medias måte å sette ting på spissen på. Jeg tror det er viktig at vi som jobber med kommunikasjon, kan være proffe og samtidig møte mediene med litt glimt i øyet.

DET ER VIKTIG Å MØTE MEDIENE MED LITT GLIMT I ØYET. 016 Kommunikasjon # 1 /2 0 17

fakta

LES MER! Successful Public Speaking, Arina Nikitina.

Arina Nikitina & bookboon.com, 2011 Spokespersonry: A Guide To Connecting, Eduardo del Buey. FriesenPress, 2015

SOL OG REGN: – Jeg har lært at skal du forvente noe i solskinn, må du stå opp i regnvær. Jeg har frontet SAS gjennom streik, konflikter og finansielle kriser, forteller Knut Morten «Joss» Johansen, informasjonssjef i SAS.

Norske medier – journalistikk, politikk og kultur, Kristin Skare Orgeret, Cappelen Damm, 2012 Bruk pressen, Anders W. Cappelen.

Kommunikasjonsforlaget, 2012

fakta

OM KÅRINGEN Undersøkelsen PR-barometeret er utført av analyse- og konsulentfirmaet Aalund, som har bedt norske journalister rangere PR- og informasjonssjefene i store norske selskaper. Totalt 127 journalister har svart.

Kilde: Aalund

ILLUSTRASJON: ISTOCK

10 tips fra toppen Knut Morten Johansen er selvlært i kommunikasjonsfaget, og viser at det er mulig å lykkes uten «riktig» fagbakgrunn. – Jobb med de beste og lær av kollegaene dine, er hans råd. Selv har han jobbet med mange profilerte kommunikasjonsledere, som Claus Sonberg, Thomas Midteide, Kenneth Vikse og Siv Meisingseth. Her deler Johansen selv sine tips:

01 BY PÅ DEG SELV

Vær hyggelig, utadvendt og ha folkeskikk. Stol på din personlige profil og på at du er en relasjonsskaper, det er viktig.

Pressen liker at du byr på deg selv.

02 GÅ TRINN FOR TRINN

Gå steg for steg karrieremessig, men ta gjerne et steg til siden om det lar deg få jobbe med de beste og lære av dem.

03 TA SJANSEN

Svøm på dypt vann om du får muligheten. Du kan lære utrolig mye av nettopp den krisen du er redd for, og det å håndtere den.

04 BRUK HUMOR

Hold en balanse mellom alvor og humor i kommunikasjonen generelt.

05 BYGG PÅ BEDRIFTENS VERDIER

Forsterk selskapets kultur og felles

verdiplattform, det ivaretar selskapets omdømme.

06 JOBB FOR FELLES VERDIER

Risikioen for å trå feil er mindre om verdisettet ditt harmonerer med verdisettet til bedriften du representerer.

07 BRUK FØLELSER

Lag budskap som berører. Noen ganger opererer vi med strengt forretningsmessige budskap, andre ganger er det åpent for mer refleksjon rundt dem.

08 TA DE ANSATTE PÅ ALVOR

Alle bedrifter er i endring. Transformasjonsprosesser kan være brutale, og de berører ofte mange mennesker. Det handler om følelser.

Hvis du ikke anerkjenner disse følelsene, er det vanskelig å nå frem med kommunikasjonen.

09 VÆR PROFESJONELL

For å håndtere vanskelige situasjoner personlig og følelsesmessig må du gå inn i det så profesjonelt du kan.

Ha god kontakt med følelsene og reflekter rundt mangfoldet i problemstillingene. Ikke vær redd for å ta ubehagelige avgjørelser.

10 TA VARE PÅ HELSA

Jobben er tøff, så det å ta vare på seg selv er en nødvendighet. I perioder kan det bli veldig tungt. Jeg kjente på lettveggen en gang da jeg stod i en krise, med lite søvn og massiv pressekontakt. Da alt var løst, kom hurtigtoget i ryggen, og jeg ble sykemeldt. Siden det har jeg slitt ut mange smoothie-maskiner, og er påpasselig med å trene og spise riktig.

Musikk er en stor hobby som gir meg energi og inspirasjon til tekster og taler.

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: Lånekassen

Lokkes til digital selvbetjening Av totalt én million kunder har nå 99 prosent digital kontakt med Lånekassen. Neste mål er å øke graden av selvbetjening.

TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO LÅNEKASSEN

A –

ll kontakten med Lånekassen foregår nå digitalt via innloggingstjenesten Dine sider. Den fungerer litt som en nettbank, der du har all informasjonen om ditt kundeforhold hos oss. Alle søknadene våre er digitale. 99 prosent av kundene ønsker informasjon tilsendt digitalt, og de svarer i hovedsak også digitalt, forteller Anne-Berit Herstad, direktør for kommunikasjon og kundedialog i Lånekassen.

Herstad har det overordnede ansvaret for utviklingen og den redaksjonelle forvaltningen av Lånekassens digitale kundetjenester. Det innebærer kommunikasjon til over én million kunder, virksomhetens kundesenter og arbeidet med tradisjonell virksomhetskommunikasjon.

Ti års historie. Lånekassen begynte for ti år siden med «digital postkasse». Siden er tjenesten blitt mer interaktiv, og SMS og e-post brukes for å få kundene over på selvbetjening. I mars 2015 lanserte Lånekassen nye Dine sider, som skulle gjøre det enklere å utføre oppgaver selv og finne informasjon om sitt kundeforhold.

Nettsiden lanekassen.no har rundt sju millioner besøkende i året, og det digitale selvbetjeningssystemet har omtrent fem millioner 018 Kommunikasjon #1 /2 0 17

innlogginger årlig. Graden av digital selvbetjening har imidlertid ikke steget av seg selv, understreker Herstad.

– Vi må aktivere gjennom kommunikasjonstiltak til rett tid for både målgruppen og virksomheten, i rett kanal og med rett budskap.

Trafikken i alle de digitale kanalene, inkludert sosiale medier, gir oss fortløpende målepunkt på om vi har truffet med kommunikasjonen vår eller ikke, sier hun.

FORENKLER: Lett å finne, lett å forstå og lett å få til er målsettingen for de digitale tjenestene, forteller Anne-Berit Herstad, direktør for kommunikasjon og kundedialog. (Foto: Jannecke Sanne Normann)

Samspill med kundesenteret. For å gi kundene en god opplevelse med selvbetjening, kreves godt samspill mellom kommunikasjonen fra Lånekassen og de digitale tjenestene. Avdeling for kommunikasjon og kundedialog i Lånekassen er sammensatt av et kundesenter og en kommunikasjonsseksjon.

Kundesenteret besvarer telefoner og e-post fra kunder, og tar en del av dialogen på facebooksidene. De logger alle henvendelser etter tema, slik at det finnes en oversikt over alt som kundene spør om.

– Kundebehandlerne er lytteposter som gir viktig informasjon til kommunikasjonsseksjonen. De har i oppdag å drive kundekommunikasjon, opplyse om våre ordninger og aktivere

FORBEDRER: Nettredaktør Espen Grimnes og senior kommunikasjonsrådgiver Ingunn Egedius forbedrer kundereisen på Lånekassens nettsider.

fakta

LÅNEKASSEN Lånekassen tildelte 25,5 milliarder kroner i 2014–2015, hvorav 4 milliarder kroner var stipend og 21,5 milliarder kroner var lån. Lånekassen har totalt 155 milliarder kroner utestående som tidligere studenter skylder.

422 000 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret 2014–2015.

Avdelingen for kommunikasjon og kundedialog har 23 ansatte på kundesenteret og 13 i kommunikasjonsseksjonen, hvorav fire jobber tett med den tekniske utviklingen av Dine sider.

Digital dialog: Nettsiden lanekassen.no og Dine sider er hovedkanal for all dialog. Den digitale dialogen innebærer at Lånekassens kunder får digitale brev og e-post til sin digitale postkasse, de søker digitalt, og de fleste av de 600 000 tilbakebetalerne betaler ved e-faktura eller avtalegiro.

INSTRUKSJON: Enkle videoer var et av tiltakene for å få kundene over på digitale løsninger.

Kommunikasjon 019

Innsyn Case: Lånekassen

DIGITAL SELVBETJENING HAR IKKE ØKT AV SEG SELV. RINGER IKKE: Lånekassen vil at flere skal finne frem på nettsiden, så færre ringer dem. På fem år er antallet oppringninger til kundesenteret halvert.

riktig digital selvbetjening, til riktig tid. Kundesenteret er også ofte aksjonssenteret som sier ifra når noe ikke fungerer, forteller Herstad.

Kommunikasjonsseksjonen har ansvaret for utvikling, redaksjonell forvalting og drift av lanekassen.no og Dine sider, samt sosiale medier og sms og e-post til kunder. De bestemmer hvilke tjenester som skal utvikles på Dine sider, og sikrer at dette henger godt sammen med kommunikasjonsstrategien og kundekunnskapen.

– Det er i synergien mellom kundekompetansen i kundesenteret og kommunikasjonskompetansen at vi utvikler de beste kommunikasjonsplanene, setter de beste målene og kan justere hvis kundene signaliserer at vi må det, sier Herstad.

– Vår ledestjerne for kundekommunikasjon og de digitale kundetjenestene er: Lett å finne, lett å forstå og lett å få til. Dette er enkle indikatorer for tilfredshet, men kan være ganske så utfordrende å få til, gitt at vi har et stort regelverk å forholde oss til, forteller hun.

Full alarm. Disse hovedmålene henger tett 020 Kommunikasjon # 1 /2 0 17

sammen med målene for saksbehandling og for kravene til Lånekassen fra Kunnskapsdepartementet: Antall henvendelser skal ned.

Hver henvendelse, eller hver sak som er mangelfull, betyr irritasjon for kunden og kostnader for Lånekassen.

– Fra Kunnskapsdepartementet ligger det en forventning om at vi skal få til et stadig bedre tjenestetilbud og enda bedre kommunikasjon, slik at kunden skal slippe å ta direkte kontakt med oss. I praksis er det så konkret som «hvor mange færre telefoner kan vi få med dette tiltaket versus dette». De som ønsker å utvikle eller gjennomføre et tiltak, må komme med et satsingsforslag til ledelsen, der det er regnet på antall henvendelser, sier Herstad.

Tjenestedesign. Lånekassen lager kvartalsrapporter over kundetrafikken i digitale kanaler, henvendelser til kundesenteret og dialogen i sosiale medier. Rapportene brukes i styring av virksomheten, som grunnlag for utredninger i utviklings- og kommunikasjonsarbeidet samt for taktisk kommunikasjonsarbeid. Alle tiltak

fakta

TALL OG RESULTATER

99 %

LÅNEKASSEN.NO

Andelen av kunder med digital dialog med Lånekassen: Steget fra 93 til 99 % de siste to årene.

hadde over 7 millioner besøk i 2015. Det var 6,1 millioner innlogginger til Lånekassens selvbetjeningsløsninger (Dine sider, nettsøknadene og signeringsmodulen).

823 000

søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i 2015.

FOTO: ISTOCK

blir målt forløpende ved å måle nett-trafikken: Går kundene dit de skal? Gjør de det de skal?

Kontakter de Lånekassen?

– Vi følger nøye med på kundeadferden på nettet, og om de ikke bruker tjenestene slik vi ønsker at de skal gjøre, da slås det full alarm!

Vi endrer med en gang tjenestene eller kommunikasjonen, sier Herstad.

– Om vi skal sende noe ut til hundretusener av kunder, må vi være helt sikre på at det treffer, ellers eksploderer det på kundesenteret. De som kontakter oss, er mindre fornøyd enn de som ikke tar kontakt med oss, fordi de opplever et problem, og det skaper irritasjon.

Tjenestedesign og arbeid med kundereisen har gitt nyttige perspektiver.

– Det har gitt en mer enhetlig tilnærming til å avdekke forbedringsbehov og grunnlag for prioriteringer, planlegging og forbedringer.

Det går så utrolig fort med den digitale utviklingen. Vi må ta kjappe avveininger om vi skal hoppe på noe eller ikke, og da er det viktig å forstå hva kundene gjør og hvorfor, sier AnneBerit Herstad.

1.

64 % av søknadene om støtte og 76 % av søknadene om betalingsutsettelse ble helmaskinelt behandlet.

Lånekassen kom på topp blant myndighetsorganer i kundetilfredshet i Difis innbyggerundersøkelse 2015. Noen av de viktigste årsakene er at informasjonen er lett å forstå, at den er lett å finne, og at de digitale tjenestene er enkle å bruke.

93 % Halvert antall anrop til Kundesenteret siden 2011 og økt svarprosenten fra 47 i 2011 til 67 i 2016.

av avtalene om støtte til høyere og annen utdanning ble signert elektronisk.

Kilder: Lånekassen og Difi

Kommunikasjon 021

Utenriks Samfunnsansvar

Nærmere forhandlingsbordet Da Rønnaug Vinje begynte å jobbe med samfunnsansvar i CocaCola, var hun den morsomme jenta med litt rare forslag på møtene.

I dag er hun en sentral del av Coca-Colas ledelse i Stockholm.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO STEFAN NILSSON

–

selskap beveger seg i.

– Ta for eksempel Stein Rømmerud, administrerende direktør for Coca-Cola European Partners i Norge. Han ledet kommunikasjon og samfunnsansvar i mange år, og det er blant annet takket være hans engasjement for miljøsaken at Norge i dag er det landet i verden med størst andel av nedbrytbar bioplast i sine colaflasker.

Likevel understreker Vinje at toppledere og eiere kan bli både pådrivere og flaskehalser i eget selskap.

– Jeg har selv sett hvordan skifte av eiere plutselig kan skyve samfunnsansvar langt opp på agendaen, nesten over natten. I dag er samfunnsansvar en naturlig del av den kommersielle virksomheten i Coca-Cola. Det er flere ansatte som jobber bare med det. Da jeg startet, var det mer som om jeg var hun ene, litt morsomme jenta som kom og foreslo litt underlige ting på ledermøtene, sier Vinje og forteller om den gangen hun foreslo energi- og vannbesparende tiltak også i land hvor dette var billige ressurser. Ingen forsto hva som var poenget med det.

– I dag har vi klare mål, og vi som ledere blir målt på flere områder innen bærekraft.

MYE AV SAMFUNNSANSVARSJOBBEN HANDLER OM Å KOMMUNISERE GODT INTERNT.

Personlig engasjement viktig. Samfunnsansvar kommer i mange former. Vinje mener det er slutt på den tiden da folk bare tenkte «grønt» og «miljø».

– For oss som brusprodusent handler det mye om helse og sunnhet. Vi er for eksempel en naturlig aktør i fedmedebatten. Dette er også et område jeg personlig brenner for, sier Vinje, som har sett hvordan kommunikasjonsfolks personlige engasjement kan ha stor innvirkning på retningen et 022 Kommunikasjon #1 /2 0 17

Skeptiske svensker. Rønnaug Vinje har vanskelig for å se de store forskjellene mellom å jobbe med kommunikasjonsarbeid i Sverige og Norge.

– Jeg tror nesten jeg må si at vi har en europeisk måte å kommunisere på. Samtidig er det generelle forskjeller i næringslivet i de to landene som påvirker hvordan vi arbeider. I Sverige opplever jeg for eksem-

FOTO: COCA-COLA EUROPEAN PARTNERS NORGE

D

e siste årene er vi kommet nærmere forhandlingsbordet. Samfunnsansvar er blitt kommersielt.

Rønnaug Vinje (36) hadde studert miljø og bærekraft ved Universitetet i Stockholm, og livnært seg som omreisende miljøkonsulent på det internasjonale markedet, da hun reiste tilbake til Norge og ble ansatt i Coca-Cola. Det tok likevel ikke så lang tid før hun og hennes svenske ektemann bestemte seg for retrett. De ville tilbake til Stockholm. For to år siden, etter å ha jobbet fire år som miljøsjef for Coca-Cola European Partners i Norge, fikk Vinje ansvar for selskapets miljø- og samfunnsansvar i både Norge og Sverige.

– I dag er det et skrik etter klimavennlige produkter i markedet fordi konsumentene er opptatt av å gjøre miljøvennlige valg når de handler. Sånn var det ikke før. For meg som leder for dette området, handler mye av jobben om å kommunisere godt internt. På den måten er vi mange ambassadører for det budskapet Coca-Cola ønsker å nå ut med til sluttbrukeren.

HJELPER RØDE KORS: CocaCola-ansatte hjelper til med å pusse opp et ungdomssenter på Mortensrud.

3

TIPS TIL Å KOMMUNISERE SAMFUNNSANSVAR:

Fra strategi til konkurransefordel. Selv om Sverige og Norge fremstår som ganske like jobbmessig, kan Vinje godt se tendenser til konkurranse mellom svensken og nordmannen.

– Det er riktig å si at vi lærer av hverandre når det handler om samfunnsansvar, men mønsteret viser at dette også skyldes intern konkurranse. Lenge kan Sverige ligge litt foran, før Norge plutselig inntar lederposisjonen. Det går i sykluser. Vi samarbeider tett og følger med på hva som fungerer i ulike land. I dag er det ingen tvil om at samfunnsansvar er gått fra å være en kommunikasjonsstrategi til en konkurransefordel.

– Hva består utfordringene i?

– Først og fremst handler det om å nå helt ut til konsumentene som i langt større grad enn tidligere tar bevisste valg ut fra hva de selv mener er mest bærekraftig. Det er en jungel av definisjoner der ute, og utfordringen ligger i å kommunisere så valget blir enkelt for konsumenten. Først når forbrukeren vet at hun eller han er med på å ta samfunnsansvar gjennom valgene sine, begynner den virkelige konkurransefordelen ved å være samfunnsansvarlig å gjøre seg gjeldende.

01 Start med internkommunikasjon.

Gjennom å forankre budskapet internt skaper du engasjement og interne ambassadører.

De er viktige å ha med når dere sammen skal nå ut med den eksterne kommunikasjonen.

02 For å øke troverdigheten ved ekstern kommunikasjon er det viktig å være transparent. Kommuniser ikke bare alt som er bra, men også utfordringer. Det vil øke både troverdighet og transparens.

03 Det kan være fornuftig å koble samfunnsansvaret selskapet kommuniserer, til de nye globale bærekraftsmålene fra FN, #agenda2030.

FOTO: COCA-COLA EUROPEAN PARTNERS NORGE

pel at det er vanskeligere å få til samarbeid med eksterne aktører. Det er som om svenske konsumenter og aktører er litt mer skeptiske enn norsk næringsliv til internasjonale storaktører som Coca-Cola.

Vinje tror ikke det handler om den svenske folkesjelen.

– Nei, det vil jeg ikke si om svensker generelt.

Den enkle og kjedelige forklaringen er antagelig at Sverige har fostret noen gigantiske markedsaktører selv, som Ikea og H&M. Svensk næringsliv foretrekker naturlig nok, kanskje, å satse på disse selskapene først.

PARTNERSKAP: Rønnaug Vinje er leder for Coca-Colas samfunnsansvar i Sverige og Norge. På seminaret «Partnership for change» snakket Coca-Cola med ulike samfunnsaktører om samarbeid for å løse bærekraftutfordringer.

FRIVILLIGHETSDAG: I samarbeid med Lørenskog kommune er Coca-Cola-ansatte med på å klargjøre skiløyper før vintersesongen.

fakta KOMMUNIKASJONSARBEID I SVERIGE Foreningen Sveriges Kommunikatörer har i overkant av 7000 medlemmer. Det utgjør en vekst på 24 prosent siden 2010.

Totalt finnes om lag 15 500 fast ansatte kommunikasjonsarbeidere i Sverige.

Inntektene i PR-bransjen har økt kraftig de siste 20 årene: Fra 200 millioner kroner til 1,5 milliarder kroner.

I 1956 ble det første svenske PR-byrået grunnlagt med navnet Svenska PR-byrån.

I dag heter det Gullers Grupp og finnes i over 40 land.

Bransjen peker selv på digitalisering som den største utfordringen fremover.

Samtidig er også digitalisering grunnen til at bransjen er i vekst.

Kilde: Medieutredningen 2016 (www.medieutredningen.se)

Kommunikasjon 023

Kronikk Retorikk

Retorisk forfall Retorisk forfall og stadig mer plass til en polariserende og aggressiv tone. Det er tendensene i det offentlige ordskiftet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er all grunn til å frykte at en slik retorikk vil prege den forestående valgkampen i Norge.

AV NILS PETTER STRØMMEN

T

o av de fremste eksponentene for den nye retorikken, Trump internasjonalt og Listhaug her hjemme, har tilsynelatende klekket ut en suksessformel for å begeistre tilhengerne sine. Trump med en bøllete oppførsel mot politiske motstandere.

Listhaug med en rosabloggversjon av partiets velkjente offerrolle. Begge med ufølsomme karakteristikker av mindre privilegerte befolkningsgrupper.

Det er en enkel øvelse å påpeke dette retoriske skiftet, og det er selvsagt allerede gjort av mange. Mer krevende er det å forstå hvordan og hvorfor det har oppstått. Hvorfor retorikken har klangbunn i enkelte velgergrupper, bør interessere oss alle. I svaret på hvorfor en slik retorikk har gått fra å representere et marginalt ytterpunkt i det politiske landskapet i Norge til å gjøre seg fortjent til en plass ved Kongens bord, ligger også nøkkelen til konstruktive mottrekk.

Det handler både om komplekse samfunnsstrukturer og enkeltmenneskets psykologi.

Den politiske kommunikasjonsrådgiveren har, blant flere profesjonelle aktører i valgkampen, et spesielt ansvar for å sette seg inn i disse mekanismene. Politisk kommunikasjon bør ikke utelukkende handle om det som blir sagt, og hvordan det blir fremført. En valgkampstrategi bør også ta høyde for utilsiktede konsekvenser av de språklige virkemidlene som velges. Du har ikke lykkes hvis du lar deg friste til å stigmatisere mindre privilegerte grupper eller fører velgerne bak lyset med halvsannheter eller løgner for å fremme din sak.

Det er selvsagt rom for spissformulerte og emosjonelt ladede utsagn i en valgkamp. En og annen offerrolle holder vi også ut. Kommunikasjonsrådgiverne i politikken har som oppgave å nå ut til velgerne. Men de har også et spesielt ansvar for å fremme en samtale der argumentet er minst like viktig som framføringen, og der de ord og karakteristikker som brukes, er innenfor anstendighetens grenser.

Den nye retorikken har vunnet terreng i det nye

NILS PETTER STRØMMEN Styreleder, Norsk kommunikasjonsforening

Deling av kunnskap og informasjon er viktig for

En bedrift som tar samfunnsansvar har konkur-

alle bedrifter, institusjoner og organisasjoner.

ransefortrinn i dagens informasjonssamfunn.

Kopinoravtalen legger til rette for enkel og

Med Kopinoravtalen får bedriftene – som et

lovlig deling, både digitalt og på papir.

symbol og en påminnelse – rett til å bruke Kopinors rettighetsmerke for lovlig deling.

Med avtalen kan bedriften konsentrere seg om sine oppgaver, mens Kopinor tar seg av rettighetene og betalingen til opphavsmenn og utgivere.

Respekt for opphavsrett sikrer dermed at de som skaper kultur og kunnskap, får betalt.

024 Kommunikasjon #1 /2 0 17

Telefon: 23 10 74 32 aj@kopinor.no www.kopinor.no/avtaler/bedrifter

DUELLEN 13 av 15 departementer bruker for lang tid på å journalføre dokumenter og publisere journalposter, viser undersøkelse fra Pressens Offentlighetsutvalg. Er det for å vanskeliggjøre innsyn?

TEMA #2 2017: Politisk kommunikasjon

SIRI GEDDE-DAHL

GUNNAR A. JOHANSEN

leder av Pressens offentlighetsutvalg

kommunikasjonssjef, Justis- og beredskapsdepartementet

Er situasjonen verre nå enn før, og hvorfor? medielandskapet, der logikken og dynamikken i sosiale medier har blitt en minst like viktig premissleverandør som redaktørstyrte medier. Her får alle plass rundt leirbålet. Prisen er en krassere tone og at nedlatende karakteristikker har vunnet fram på bekostning av en mer dannet og respektfull dialog.

Journalistene følger opp ved å tabloidisere de allerede polariserende ytringene, og lar seg samtidig fornærme og oppildne av beskyldninger om elitisme.

«Populisme!» roper elitistene. «Elitisme!» svarer populistene. Og slik blir «vi mot dem»-retorikken en ubetinget suksess.

Lenge trodde jeg at tåkeprat og polerte politikere skulle bli den største utfordringen i valgkampen i 2017. Nå viser det seg at det er upolerte, polariserende politikere som kan bli den aller største trusselen mot et verdig valg til nasjonalforsamlingen vår.

Vi må likevel aldri slutte å jobbe for en opplyst og nyansert offentlig samtale. Et godt sted å begynne er å gjeninnføre folkeskikken i den politiske debatten.

Det er første gangen vi måler dette systematisk og statistisk.

Utviklingen i Justis- og beredskapsdepartementet viser at sommelet med publisering av journalposter er klart verre nå enn før sommeren 2014. Vi har indikasjoner på at dette er bevisst trenering for å kunne jobbe med saker i fred for offentlig debatt.

Ja, etter utvidelsen av departementet i desember 2015 har vi brukt lengre tid på journalføring og publisering enn tidligere, noe som har skapt perioder med etterslep. Det henger sammen med at det har vært en økning i antall saksdokumenter, med 10 000 flere dokumenter i 2016 enn i 2015. Perioder med etterslep kommer helt uavhengig av skiftende regjeringer.

Har kommunikasjonsfolk noe av ansvaret for situasjonen?

Undersøkelsen er ikke en kritikk av informasjonsfolk i departementene, fordi vi vet at de ikke er tildelt noen formell rolle i journalføring og publisering. En annen ting er at kommunikasjonsfolk kan gjøre en forskjell her, om de engasjerer seg på dette området.

Kommunikasjonsenheten håndterer normalt ikke innsynsbegjæringer. Det er det saksbehandler i fagavdelingene som gjør. Men vi kan selvfølgelig bli bedre på å inspirere fagavdelingene til å etterleve intensjonene i offentlighetsloven.

Hva kan kommunikasjonsansatte og Kommunikasjonsforeningen gjøre for å bedre situasjonen?

VI MÅ ALDRI SLUTTE Å JOBBE FOR EN OPPLYST OG NYANSERT OFFENTLIG SAMTALE.

Kommunikasjonsfolk må følge med på hvor lang tid deres eget departement bruker på å journalføre og publisere dokumenter, og være vaktbikkje internt. Hvis ikke kommunikasjonsfolk er engasjert i åpenhet og dokumentinnsyn, hvem i departementet er det da? Foreningen må ruste medlemmene med kunnskap og argumenter.

Kommunikasjonsrådgiverne kan bidra til åpenhetskultur i saksbehandlingen. Jeg håper vi blir trodd på at vi har en oppriktig intensjon om å dyrke åpenhetskulturen som ligger til grunn for offentlighetsloven. Men det er en ressurskrevende lov. Vi kjenner oss slett ikke igjen når det fremstilles som om vi bevisst saboterer loven.

Kilde: Pressens Offentlighetsutvalg har undersøkt hvor lang tid departementene og Statsministerens kontor bruker på å journalføre dokumenter og publisere journalposter i Offentlig elektronisk postjournal, i perioden januar 2015–august 2016.

Kommunikasjon 025

SANNHETEN

Ny forskning Debatt

«Post truth» ble valgt som årets ord 2016.

TOR BANG Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI

ETTER SANNHETEN?

I essayet «Covering Politics in a Post Truth America», publisert av Brookings Institution, diskuterer forfatteren Susan B. Glasser nye aspekter ved «sannhet» i politisk deliberasjon.

T Kilder: Glasser, Susan B.: «Covering Politics in a Post Truth America». (www.brookings.edu/essay/ covering-politics-in-a-post-truthamerica). 27. desember 2016) CNN, 26. juni 2016

026 Kommunikasjon #1 /2 0 17

L I E F

he Oxford Dictionaries, det engelske språkområdets fornemste ordbok, valgte «post truth» som årets ord for 2016. I sin begrunnelse skrev kulturkommentator Neil Midgley at begrepet, selv om det ikke er nytt, fikk oppdrift i britenes avstemning om fortsatt EU-medlemskap, og i den amerikanske valgkampen.

The Oxford definerer begrepet slik: «relating to or denoting circumstances in which objective facts are less influential in shaping public opinion than appeals to emotion and personal belief». Det publikum liker å høre, eller ønsker skulle være sant, er viktigere

for offentlig meningsdannelse enn meningsdannelse basert på objektiv, iakttagbar virkelighet.

Før avstemningen om EU ble det således god latin å mene at et Brexit ville frigjøre 350 millioner pund hver uke; penger som uavkortet kunne sluses inn i britenes underfinansierte helsesystem. Hvis Stay vant, ville fattige migranter oversvømme øyriket i horder av hittil ukjent omfang.

Begge påstander er i beste fall halvsannheter, men effektive i den forstand at de kan ha mobilisert velgersegmenter som etterspurte konkret argumentasjon. Donald Trumps kampanje var, ifølge The New York Times, Washington Post og en

nær samlet forskerstand, en endeløs rekke av «post truth»påstander. Velgere flokket seg om følelsesbaserte slagord som «Make America great again», eller ting de ønsket seg, som «Lock her up» og «Build that wall». Trump-tilhenger og CNN-kommentator Jeffrey Lord sa at faktasjekk bare er enda en «out of touch, elitist media-type thing», altså elementer av og kvaliteter ved mediepresentasjoner som ikke vedkommer vanlige folk.

Susan B. Glasser, som er Politicos sjefredaktør, skriver at den politiske journalistikken sannsynligvis aldri har vært bedre enn nå. Årets medieskandale, mener hun, er at tross velinformerte analy-

Nye bøker

Nyttig om påvirkning Case Studies in Courageous Organizational Communication

Alexander Lyon Peter Lang Inc.

ser, kommentarer og en massiv journalistisk innsats for å avsløre usannheter, blåste mange velgere i at The Donald ingen klær hadde. Skandaløs opptreden som ville ha stoppet enhver annen kandidat, løgner om veldedighet, angrep på minoriteter og kvinner, latterliggjøring av funksjonshemmede «did not stop Trump from thriving in this election year». Ikke engang en antydning om at han ville ettergå First Amendment, og de facto angripe ytringsfriheten, syntes å ha beveget tilhengerne.

Glasser retter også pekefingeren mot egne rekker: Mange journalister oppfører seg som om internett ikke fantes, «reporting like it’s 1989». Toneangivende redaktører overser lett at 55–65 prosent av velgere under 50 år oppgir sosiale medier og kabel-TV som sine viktigste nyhetskilder. Bare 2–4 prosent av segmentet bruker trykte medier som primærkilde. Hennes oppfordring til redaksjonene er at de må begynne å interessere seg for menige velgeres utfordringer, behov og perspektiver, ikke bare skrive for meningsfeller «inside the Beltway», Washingtons Ring 3.

Essayet har slått an en tone.

På en konferanse på London School of Economics i desember 2016 var «post truth» the buzz. LSE i dag, Norge i morgen?

Casestudier fra bl.a. Netflix, Google og NASA. «Modig kommunikasjon» kjennetegnes ifølge forfatteren av samarbeid, engasjement og transparens.

Hvordan påvirke innad i organisasjoner på en effektiv og etisk måte?

Om å påvirke Olav Johansen Fagbokforlaget 199 sider Anmeldt av: Magnus Hoem Iversen, stipendiat, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

O «

The Media and the Mundane – Communication Across Media in Everyday Life

Redaktører: Kjetil Sandvik, Anne Mette Thorhauge, Bjarki Valtysson Nordicom

Studier om kommunikasjon på tvers av apper, medier og sosiale medier, samt teoretisk rammeverk for å forstå nye kommunikasjonsmønstre. Lastes ned på www.nordicom. gu.se

Kreativitet og innovasjon – Fem sider av nesten samme sak

m å påvirke» er en innføring i strategisk påvirkning i arbeids- og organisasjonsliv.

Boka er strukturert rundt en modell for effektiv og etisk påvirkning, og greier ut om de enkelte delene etter tur. Den presenterer et grunnleggende nivå, beregnet på studenter.

Boka er likevel nyttig som påfyll for praktikere. Det å kunne noe om påvirkning på jobb og i organisasjoner er noe alle har bruk for.

Boka gir en tenkemåte rundt påvirkning som er enkel og anvendelig. Det ligger mye jobb i å fremstille noe komplekst på denne måten. At forfatteren tilbyr leseren en metode og et vokabular, er en gave og en av bokas klare styrker. I tillegg er den forfriskende lettlest.

Forenklingene fører også til en opplevelse av å ha vært på (et godt) heldagskurs heller enn å ha lest en bok. Av og til kunne forfatteren tatt seg litt bedre tid. Ingen har vondt av det, spesielt ikke studenter.

Begrepet kommunikasjon

spiller inn i boken på to måter. Først som en del av et påvirkningsfundament sammen med formål og etikk, og senere i forbindelse med konkrete påvirkningsaktiviteter. Den første delen vil gi gjenklang hos mange, fordi den implisitt hevder at en kommunikasjonsstrategi aldri kan være kakepynt hvis den skal være virksom, men må være integrert fra topp til bunn.

Realiteten er ofte annerledes. Det er sjelden at kommunikasjonsdirektøren til enhver tid nyter fri adgang til toppsjefens øre. Organisasjoner består av mange store og ulike avdelinger man må manøvrere for å lykkes. Her er «Om å påvirke» nyttig.

Drevne språksmeder vil ha begrenset nytte av de konkrete kommunikasjonsrådene. Forfatteren freser gjennom kjente tips fra videregående norskpensum i kondensert form.

Heldigvis er bokas andre innsikter gode – enten man selv skal påvirke eller vil sette spørsmålstegn ved andres påvirkning.

Torild Alise W. Oddane Fagbokforlaget

Fellesnevneren for kreativitet og innovasjon er evnen til å håndtere komplekse, ikke-rutinebaserte oppgaver, mener forfatteren.

SJELDEN NYTER KOMMUNIKASJONSDIREKTØREN FRI ADGANG TIL TOPPSJEFENS ØRE. Kommunikasjon 027

17

DET NORSKE TEATRET 23. MARS

2017 er valgår. Mediebransjen er i radikal endring. Ny teknologi skaper nye formidlingsmuligheter. Hvilke følger får dette for kommunikatøren?

HVA ER EN GOD TEKST? Christine Calvert, tekstdoktor, kursutvikler og foredragsholder

BRUK HJERNEFORSKNING TIL Å BLI MER KREATIV Balder Onarheim, førsteamanuensis på Danmarks Tekniske Universitet

KOMMUNIKATØRENS UNIKE VERDI Jesper Falkheimer, professor i strategisk kommunikasjon og sjef for forskning, samarbeid og innovasjon ved Lunds Universitet

KRIG, FRED OG KAMPEN OM SANNHETEN Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef

KOMMUNIKASJONSDAGEN 23. MARS

VR – FREMTIDENS VIRKEMIDDEL? Knut Ramstad, 3D-ansvarlig i Nordic – Office of Architecture

KL. 09.00–16.00

MELD DEG PÅ OG LES MER PÅ KOMMUNIKASJONSDAGEN.NO Konferansier: Eva Bratholm. Deltakeravgift for medlemmer kr 2700,– Andre kr 4700,–

VIL MEDIEBRANSJEN KUNNE SETTE DAGSORDEN I FRAMTIDA? Ingeborg Volan, utviklingsredaktør i Adresseavisen

DET NORSKE TEATRET, OSLO

#komdagen

Min arbeidsdag Siv Iren Moe

Gir omdømmehjelp til svinekjøtt Siv Iren Moe har skapt en egen festival for lammekjøtt. Nå er det svinekjøttet som løftes frem i en ny kampanje. – Grisen har et ufortjent dårlig rykte, mener kommunikasjonskonsulenten i MatPrat.

TEKST MIAOLING FU FOTO MATPRAT

FAKTA

Kommunikasjonskonsulent, MatPrat / Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Jeg er fullstendig avhengig av å starte arbeidsdagen med en kopp kaffe og en mailrunde. Da får jeg oversikt over hva som skal skje, kan prioritere oppgavene og følge opp det som haster mest.

08:00

Dagens første møte, gjerne et prosjektmøte med tre–fire kollegaer. I en del av møtene er jeg prosjektleder og har ansvaret for å følge opp at vi ligger godt an med tanke på fremdriftsplanen og annet på agendaen.

50

ANTALL E-POSTER

SIV IREN MOE

3

ANTALL KOPPER KAFFE

ER JEG I TVIL GÅR JEG ALLTID FOR MAGEFØLELSEN

09:00

Vi spiser lunsj. Mat er viktig skal man holde koken resten av arbeidsdagen.

Lunsjen spises enten i kantina eller på kontoret hvor jeg forbereder meg til neste møte og går gjennom mail.

11:00

Dagens andre møte, ofte med en ekstern leverandør. Kanskje et anbud vi har hatt

12:00

ute på design, innspill til et event, PR-arbeid eller lignende.

Dagens tredje møte. Vi går gjennom kommende kampanjer, og min rolle er å utarbeide presseplaner. I tillegg må jeg ha et overordnet blikk på kommunikasjonen i kampanjen, sett opp mot strategien vår.

14:00

Jeg går gjennom og be15:30 svarer mail, følger opp avtaler og igangsetter det som er planlagt i møtene tidligere på dagen. Så går jeg over morgendagens planer, og lager liste over hva som skal gjøres.

20

ANTALL RINGEMINUTTER

3

ANTALL MØTER

5 KJAPPE Det beste med jobben din?

Fantastiske kollegaer som står på for at vi skal nå målene vi setter oss. I tillegg er jobben min både hektisk, varierende og krever at man noen ganger må snu seg kjapt rundt. Sånt får jeg energi av!

Dette har betydd mye både for organisasjonen internt og for vårt videre arbeid.

Det beste rådet du har fått? Å puste med magen og å ha beina godt plantet på bakken. Er jeg i tvil om noe, går jeg alltid for magefølelsen.

Største opptur?

Måten vi sammen skapte ByLam på. Det var fantastisk å se alle som besøkte festivalen og smakte på de ulike lammerettene. Jeg felte en tåre eller to på kvelden da Daniel Kvammen sto på scenen og skulle spille, og jeg var omgitt av et herlig publikum.

Den største utfordringen du har hatt?

Et halvt år etter at jeg startet, ble jeg prosjektleder for et event. «Gjør noe spekatakulært for lam», var bestillingen. Og det ble det virkelig! Høstens fineste matfestival, ByLam, ble skapt, med kun lammeretter på menyen.

Største nedtur?

TV 2 ville intervjue meg i forbindelse med et event jeg var ansvarlig for. Jeg var supergira og helt klar til å ta imot dem da de ringte opp igjen 20 minutter før avtalen. Therese Johaug hadde avlagt positiv dopingstest, og min sak måtte nedprioriteres.

Kommunikasjon 029

NESTE UTGAVE

AV KOMMUNIKASJON:

31. MARS

Info NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR

HVOR OFTE BLIR DU KONSULTERT AV LEDELSEN I FORBINDELSE MED VIKTIGE BESLUTNINGER FOR VIRKSOMHETEN?

12 % Omtrent daglig

21 % Flere ganger hver uke

16 % En gang hver uke

22 % Et par ganger i måneden

Blir hørt og forstått

20 %

Kommunikasjonsforeningens medlemmer opplever at ledelsen vektlegger rådene de gir, og at de får utnyttet kompetansen sin på jobb.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA FOTO ISTOCK

Sjeldnere

3% Aldri

Det viser tall fra en undersøkelse foreningen nylig har gjennomført. 80 prosent av respondentene fra stillingsgruppene kommunikasjonsdirektør, kommunikasjonssjef, seniorrådgiver og kommunikasjonsrådgiver sett under ett opplever at ledelsen i stor grad vektlegger kommunikasjonsrådene de gir. Dette er på samme nivå som da spørsmålet sist ble stilt for tre år siden.

Det er kommunikasjonsdirektører som i størst grad 030 Kommunikasjon # 1 /2 0 17

opplever at de blir lyttet til (97 prosent), mens det faktisk er færre kommunikasjonsrådgivere som opplever at de blir hørt nå enn for tre år siden, med en nedgang fra 74 til 67 prosent.

Selv om ledelsen i stor grad vektlegger rådene som blir gitt, er det litt færre av medlemmene nå enn i 2013 som opplever at ledelsen ser på kommunikasjon som et strategisk verktøy. Det er nå 64 prosent av respondentene som opplever at ledelsen har god forståelse

for den strategiske funksjonen av kommunikasjonsarbeidet, mens 11 prosent opplever at ledelsen har liten forståelse.

Undersøkelsen viser også at de fleste mener de får utnyttet kompetansen sin i jobben de har. Mer enn syv av ti opplever at de utnytter kompetansen sin i stor grad, og under en av ti svarer at de får utnyttet sin kompetanse i liten grad.

Dette er omtrent på samme nivå som da spørsmålet sist ble stilt i 2013.

7% Vet ikke / ikke relevant

Kilde: Lønnsundersøkelsen er en av Kommunikasjonsforeningens årlige undersøkelser. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2016 og januar 2017 og fikk 1676 svar.

56%

DATOER Å HUSKE PÅ:

av våre medlemmer som er i jobb er fagorganisert

ÅRSMØTER I LOKALLAGENE:

Kommunikasjonsdagen 2017:

Teknologisk utvikling – nye muligheter 23. mars er det klart for Kommunikasjonsdagen, der mulighetene og truslene for kommunikatører i dag studeres nærmere. Virtual reality, kreativitet, medieutviklingen og den gode teksten er noen av temaene.

Sivilarkitekt Knut Ramstad snakker om hvilken rolle VR vil spille i kommunikasjonsarbeidet. Ved hjelp av 3D og VR har han kommunisert i prosjekter som Istanbul New Airport, Tjuvholmen og det nye regjeringskvartalet. Balder Onarheim fra Danmarks Tekniske Universitet forteller hvordan du kan bruke prinsipper fra hjerneforskning for å bli mer kreativ.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen forteller om hvilken rolle påvirkningsoperasjoner spiller i moderne krigføring, mens Ingeborg Volan, utviklingsredaktør i Adresseavisen, skal snakke om hvordan mediehusene omstiller seg til den nye informasjonshverdagen, og hvordan den utviklingen igjen kan påvirke kommunikatørene.

Professor i strategisk kommunikasjon Jesper Falkheimer skal snakke om hvor-

449,-

dan kommunikatørens rolle har endret seg, mens Christine Calvert, som driver firmaet Tekstdoktor og underviser på Westerdals Oslo ACT, gir råd til hvordan du skaper den gode teksten, som fremdeles kan være det du trenger for å nå frem.

Det Norske Teatret er rammen for Kommunikasjonsdagen, som i år ledes av Eva Bratholm.

Rogaland: 26. januar Buskerud, Vestfold og Telemark: 7. februar Agder: 7. februar Oslo og Akershus: 9. februar Nord-Norge: 9. februar Møre og Romsdal: 9. februar Trøndelag: 14. februar Innlandet: 15. februar Hordaland, Sogn og Fjordane: 16. februar Østfold: 7. mars

PERSPEKTIVER PÅ PR

ODYSSEVS

TROND ALBERT SKJELBRED (RED.)

STEINAR BJARTVEIT

I Perspektiver på PR er det ikke strategi, taktikk eller teknikk som diskuteres, men overordnede prinsipper, verdier og holdninger. Forfatterne belyser PR-faget fra nye vinkler og ståsteder.

Hva kan du lære av Odyssevs?

En god Hordaland Sogn og bok sier noe omFjordane: deg som menneske. fagdag, Den sier også noe om som 23.deg februar leder, kollega, partner eller venn.

Utgangspunktet er enAgder: av verdens beste bøker, Odysseen,Fevikseminaret, og klassikeren har noe fundamentalt å si deg.

Illustrert.

16.–17. mars

LOKALE SEMINARER:

599,fagbokforlaget.no

Kommunikasjon 031

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

Skal du forandre, må du forstå

Skal du lykkes med påvirkning, må du først forstå hva målgruppene allerede vet, føler og gjør.

Apeland gir kommunikasjon mer effekt. En viktig del av dette er gode målinger av omdømme, holdninger, merkevarer og kultur.

Målingene gir grunnlag for å forme effektfulle budskap og fortelle historier som forandrer – i alle kanaler.

Har du lyst til å forstå dine målgrupper litt bedre?

Velkommen til en kaffeprat hos oss i Bjørvika!

Historier som forandrer