CSRD - Kartlegging av modenhet

Er norsk næringsliv klart for EUs nye krav til bærekraftsrapportering?

Kartlegging av modenhet til selskaper som får rapporteringsplikt i 2026

Innhold

Undersøkelsen er basert på de 100 minste ikke-børsnoterte selskapene på Kapital 500-listen. Det er tatt utgangspunkt i rapporter for regnskapsåret 2021.

Forord

I november 2022 vedtok EU direktivet for bærekraftsrapportering –Corporate Sustainability Reporting Directive – også kjent som CSRD. Formålet med direktivet er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal». Direktivet fører til en vesentlig utvidelse av rapporteringsplikten for virksomheter, både i EU og i Norge.

Direktivet omtales som et paradigmeskifte for norsk næringsliv og fører til at ca 1 700 virksomheter i Norge får rapporteringsplikt. Vi er sikre på at forberedelsene disse selskapene gjør nå og i årene frem mot 2026, når den største andelen av disse 1 700 får rapporteringsplikt, vil være avgjørende for kvaliteten på bærekraftsrapportene som publiseres.

Det finnes i dag en rekke undersøkelser og publikasjoner som tar for seg kvaliteten på bærekraftsrapporteringen til de aller største selskapene i Norge. Mange av disse selskapene har allerede rapporteringsplikt ved at de er børsnoterte eller er statlig eid, men CSRD vil utvide krav til innhold i og omfang av rapporteringsplikten betydelig også for dem. Men hva med de blant disse 1700 som ikke har rapporteringsplikt i dag? Er de klare for å håndtere omfattende rapporteringskrav fra og med regnskapsåret 2025, som første gang skal avlegges i 2026?

Vi har tatt utgangspunkt i de 100 nederste selskapene på Kapital 500-listen, og gått gjennom bærekraftsrapporteringen for 2021. De børsnoterte selskapene er tatt ut av utvalget og erstattet.

Vi ønsker å få et bilde av hvor modne selskapene som ikke har rapporteringsplikt i dag er på rapportering. Vi planlegger å gjennomføre denne undersøkelsen igjen, og vil følge selskapene på veien mot CSRD og være en hjelpende rådgiver på veien.

Det er viktig å understreke at det er en forskjell på en god bærekraftsrapport og et bærekraftig selskap. Samtidig håper og tror vi at økte krav til bærekraftsrapportering vil føre til økt bevissthet i norsk næringsliv og akselerere utvikling av nye innovative grønne produkter, tjenester og forretningsmodeller.

Oslo, mars 2023

Mari Ziesler Andenæs Leder for Bærekraftsrapportering i revisjon, BDO AS

Erik Lie Leder for revisjon, BDO AS

Nytt EU-direktiv for

bærekraftsrapportering

HVA ER CSRD?

CSRD er et EU-direktiv om rapportering på bærekraft. Formålet med CSRD er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal». Når direktivet trer i kraft, vil det føre til en vesentlig utvidelse av krav til innhold og omfang av bærekraftsrapporteringen. Det fører også til en betydelig økning i antall selskaper som blir rapporteringspliktige – også her i Norge.

Direktivet skal tydeliggjøre og utfylle dagens regelverk om ikke-finansiell informasjon slik vi kjenner kravene gjennom regnskapsloven § 3-3a og § 3-3c.

CSRD bygger altså på og reviderer kravene knyttet til ikke-finansiell rapportering. Direktivet erstatter blant annet Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og utvider rekkevidden og omfanget av regnskapsloven § 3-3c.

Visste du at...

…I dag er 11 600 selskaper i Europa rapporteringspliktige

... Ytterligere 37 000 selskaper i Europa blir rapporteringspliktige ved innføringen av CSRD

… I Norge får 1 700 selskaper rapporteringsplikt

HVA BETYR DETTE I PRAKSIS?

5 konsevenser av CSRD

1. Vesentlig flere selskaper må rapportere på bærekraft Straks det nye bærekraftsdirektivet blir gjennomført vil langt flere selskaper bli rapporteringspliktige. Alle selskaper som faller innunder EUs definisjon av «store foretak» og selskaper notert på børs, også små og mellomstore selskaper, vil være omfattet. Det betyr at det ikke lenger bare vil være noterte foretak som får krav til rapportering, men alle regnskapspliktige virksomheter som faller inn under kategorien «store foretak» i EUs definisjon.

Såkalte «mikroselskaper» og selskaper på ikke-regulerte markedsplasser (slik som Euronext Growth) holdes foreløpig utenfor.

Balansesum:

€ 20 millioner MNOK 1601

Omsetning:

€ 40 millioner MNOK 320

Slik defineres store foretak etter CSRD: Virksomheter som overstiger 2 av 3 terskelverdier; 1 2 3

Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året: 250

1. Euro-beløpene skal for Norges vedkommende konverteres til vekslingskursen som er publisert av Norges Bank på datoen for ikrafttredelse av direktivet hvor terskelverdien ble fastsatt. Vekslingskursen som ble publisert av Norges Bank

2. Rapporteringskravet vil innfases over flere år For foretak av allmenn interesse og med mer enn 500 ansatte vil regelverket gjelde fra regnskapsåret 2024, med rapportering fra 2025. Andre «store foretak» må rapportere fra regnskapsåret 2025, mens børsntoterte SMB, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper først blir rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026.

Foretak utenfor EU som har minst ett datterforetak eller en avdeling i EU og som hadde en omsetning på mer enn € 150 millioner i EU for hvert av de to siste regnskapsårene, vil bli rapporeringspliktige for regnskapsåret 2028.

3. Rapporteringskravene blir vesentlig utvidet Med CSRD utarbeides det et felles europeisk standardsett for bærekraftsrapportering (ESRS). ESRS er i tråd med det endelige CSRD og harmonisert med terminologi og struktur, og vil bli obligatorisk. Standardene har tre overordnede nivåer;

1) Generelle – felles for alle virksomheter som er underlagt rapporteringsplikt.

2) Bransjespesifikke – for å sikre sammenlignbarhet og relevans for 40 ulike bransjesektorer.

3) Selskapsspesifikke – for forhold som ikke dekkes av nivå 1 og 2 men som er viktig for å sikre relevant rapportering for virksomheten.

Virksomhetene skal rapportere på de tre områdenes strategi i kontekst av bærekraft, hvordan de har implementert strategien og hvordan de sikrer oppfølging og måling av implementert strategi.

Standardene er bygget opp slik at de stiller krav til å rapportere på de tre temaene klima og miljø, sosiale forhold og selskapsstyring.

4. Strengere krav til pålitelighet

For å sikre at virksomheter gir pålitelig informasjon vil det i tillegg stilles krav om:

• Uavhengig revisjon og attestasjon av revisor eller annen uavhengig tredjepart.

• Opplysninger om bærekraft skal gis i selskapets årsberetning.

• Digital tilgang til bærekraftsinformasjon. (ESEF – European Single Electronic Format)

5. Flere norske selskaper vil merke indirekte rapporteringskrav

Dette er fordi selskaper med rapporteringsplikt må rapportere langs hele verdikjeden. Eksempelvis vil de måtte kreve at deres leverandører kan dokumentere bærekraftsarbeid og klimaavtrykk.

Mindre bedrifter vil derfor også oppleve økte krav til dokumentasjon og bærekraftsrapportering.

CSRD - BØRSNOTERTE FORETAK, BANK OG FORSIKRING MED OVER 500 ANSATTE

CSRD - BØRSNOTERTE FORETAK, BANK OG FORSIKRING MED OVER 500 ANSATTE

CSRDSTORE FORETAK

CSRD - BØRSNOTERTE SMB, SMÅ OG IKKE KOMPLEKSE KREDITTINSTITUSJONER OG VISSE FORSIKRINGSSELSKAPER

CSRDSTORE FORETAK

CSRD - BØRSNOTERTE SMB, SMÅ OG IKKE KOMPLEKSE KREDITTINSTITUSJONER OG VISSE FORSIKRINGSSELSKAPER

For at et selskap skal kvalifisere til å ha en bærekraftsrapport må dette enten være en egen rapport eller en definert del av årsrapporten. Rapporten må inneholde deler av de nye lovkravene som kommer. Dersom selskapet ikke har en egen rapport, men kan vise til morselskapet sin rapport, har vi ansett dette som akseptabelt.

Vår analyse

Bærekraftsrapportering

Få selskaper rapporterer i dag på bærekraft, og enda færre rapporterer etter rammeverk. Virksomhetene i undersøkelsen har i dag ikke lovkrav om å rapportere eksternt på bærekraft etter rammeverk, og det reflekteres i andelen som har en bærekraftsrapport. Det finnes mange frivillige rammeverk, standarder og veiledere for bærekraftsrapportering som vil støtte arbeidet for deg som snart får lovkrav om bærekraftsrapportering.

Bærekraftsrapportering har vært frivillig for utvalget i vår undersøkelse. Det betyr at det også har vært opp til hver enkelt virksomhet å velge rammeverk for rapporteringen. Eksisterende anerkjente rammeverkfor bærekraftsrapportering kan gi et godt grunnlag for å oppfylle CSRDs krav til bærekraftsrapportering. Derfor har vi undersøkt omfanget av bærekraftsrapportering etter frivillige rammeverk for 2021 og sett nærmere på hvilke rammeverk som benyttes.

BRUKEN AV RAMMEVERK

Av de 30 prosent i vårt utvalg som rapporterer på bærekraft for 2021, bruker 8 av 10 rammeverk for bærekraftsrapportering.

3 av 10

i vårt utvalg utarbeider en bærekraftsrapport

8 av 10

som rapporterer på bærekraft i dag benytter rammeverk for bærekraftsrapportering

Vi har sett på bruken av de tre rapporteringsrammeverkene GRI, TCFD og GHG Protocol. Disse tre rammeverkene er anerkjente og utbredte rammeverk for rapportering, og vi ser at den nye rapporteringsstandarden, ESRS, bygger på elementer fra disse rammeverkene. Rammeverkene er ikke gjensidig utelukkende, og flere av selskapene bruker eksempelvis både GRI og GHG Protocol.

Tabellen på neste side viser hvor mange av det totale utvalget på 100 selskaper som rapporterer etter de forskjellige rammeverkene. Ett selskap kan rapportere etter flere rammeverk, eksempelvis GRI og GHG Protocol.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å kartlegge avviket mellom ditt selskaps rapportering i dag og hva som blir krav i ESRS.

• Å lage en detaljert tidslinje med selskapets aktiviteter frem mot rapporteringen for regnskapsåret 2025 i 2026.

• Å holde seg oppdatert på utviklingen i rammeverk og hvilken betydning det vil få for ditt selskap.

14% rapporterer etter GRI

GLOBAL REPORTING INITIATIVE (GRI)

GRI er en internasjonalt anerkjent standard for rapportering på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Den inkluderer anbefalinger om interessentkartlegging og vesentlighetsanalyse, med et formål om å skape en transparent og tydelig bærekraftsrapport.

3% rapporterer etter TCFD

21% rapporterer etter GHG-protocol

9% omtaler EU-taksonomien

TASK FORCE ON CLIMATE-RELATED FINANCIAL DISCLOSURES (TCFD)

TCFD er en rapporteringsstandard for klimarisiko, og brytes i hovedsak ned i tre fokusområder; fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Formålet med rammeverket er å sikre at selskaper ivaretar miljøansvar i forretningsplanen, risikostyringen samt den strategiske og finansielle planleggingen.

VÅRE FUNN

12 av 14 selskaper som rapporterer etter GRI har rapportert «accordance with», mens 2 av selskapene har rapportert «in reference to». «Accordance with» betyr at selskapet følger rammeverket fullt ut, mens «in reference to» betyr at man følger rammeverket delvis.

VÅRE FUNN

TCFD-rapportering er lite utbredt. Det henger sammen med at det fortsatt er lite fokus på klimarisikorapportering.

GREENHOUSE GAS PROTOCOL (GHG PROTOCOL)

GHG Protocol er verdens mest utbredte og anerkjente standard for rapportering på klimagassutslipp. Hensikten med dette rammeverket er å hjelpe land og selskaper med å identifisere, rapportere og redusere utslipp. Formålet er å presentere vesentlige utslippskilder som danner et sammenlignbart grunnlag for størrelsen på ens klimafotavtrykk. GHG Protocol deler utslippene opp i tre områder;

Scope 1: Direkte utslipp fra egen drift.

Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforsyning.

Scope 3: Indirekte utslipp knyttet til kjøp og salg av andre varer og tjenester.

VÅRE FUNN

Alle selskapene som rapporterer etter GHG Protocol rapporterer på scope 1 og scope 2. Omfanget av rapportering på scope 3 er begrenset.

EU-TAKSONOMIEN

Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som regnes som bærekraftige, i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien rettes mot de økonomiske aktivitetene som utføres, og ikke mot enkelte næringer. For å anses som bærekraftig, må den økonomiske aktiviteten bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål, samtidig som bedriften ikke er til skade for oppnåelse av de andre målene. De seks målene:

1. Begrensing av klimaendringer

2. Tilpasning til klimaendringer

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4. Omstilling til en sirkulær økonomi

5. Forebygging og begrensing av forurensing

6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemet.

VÅRE FUNN

Få av selskapene omtaler EU-taksonomien i sin rapportering. Av dem som omtaler taksonomien, er det først og fremst en beskrivelse av kommende krav uten videre vurdering av om de har aktiviteter som klassifiseres som grønne etter taksonomien.

Vesentlighetsanalyse

En vesentlighetsanalyse hjelper deg med å prioritere bærekraftsarbeidet og gjør det enklere å treffe riktige tiltak. Krav til vesentlighetsanalyse står også sentralt i CSRD. Vi har undersøkt om og hvordan selskapene i vårt utvalgt bruker vesentlighetsanalyse i sitt bærekraftsarbeid.

VESENTLIGHETSANALYSE I CSRD-KRAVENE

Det finnes i dag en rekke rammeverk for rapportering om hvordan selskaper påvirker mennesker og miljø og hvordan selskapers forretningsmodeller påvirkes av endringer i klima og klimapolitikk. Skillet mellom de to formene for rapportering har de siste årene blitt mindre klare som følge av en økt bevissthet om hvorvidt selskapers positive eller negative påvirkning på miljøet også kan påvirke selskapenes verdiskapning.

I den forbindelse har begrepet dobbel vesentlighet oppstått, som tar for seg begge de to dimensjonene av vesentlighet. Dobbel vesentlighet er et sentralt konsept i CSRD, og det stilles krav om at selskapet skal rapportere på både finansiell vesentlighet og hvilken påvirkning de har på miljø og samfunn.

Hvor mange har vesentlighetsanalyse med dobbel vesentlighet?

20% har gjort interessentkartlegging

26% har gjort en vesentlighetsanalyse

I vår undersøkelse rapporterer 26 prosent at de har gjennomført en vesentlighetsanalyse. Omlag halvparten av disse har lagt konseptet dobbel vesentlighet til grunn i sin rapportering.

INTERESSENTKARTLEGGING

Interessentkartlegging er en viktig del av vesentlighetsanalysen. Dette handler om å identifisere selskapets påvirkning og hvordan de blir påvirket av den bærekraftige omstillingen. Interessentene skilles mellom interne og eksterne, hvor interne interessenter f.eks. er egne ansatte og eiere, og eksterne interessenter er f.eks. kunder og leverandører. Kun 20 av de 100 selskapene i vår undersøkelse rapporterer at de har gjennomført en interessentkartlegging. Dette anser vi som lavt, siden interessentkartlegging vil bli et lovkrav som en del av vesentlighetsanalysen. Av de som beskriver sin interessentkartlegging, presenterer de en kartlegging som inkluderer både interne og eksterne interessentgrupper.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å kartlegge og involvere interessentene sine.

• Å etablere en metode for å kunne analysere selskapets doble vesentlighet.

• Å forankre vesentlighetsanalysen som en del av strategiprosesser og risikostyringen i virksomheten.

Klimarisiko

Klimarisiko vurderes i liten grad i selskapenes rapportering i dag, tross økt oppmerksomhet i finansnæringen og næringslivet. Klimaendringer og klimapolitikk vil påvirke samfunnet og økonomien i stor grad i tiårene som kommer. Klimarisiko er et begrep som omfatter både klimaendringer og tiltakene som skal bekjempe dem. Finansiell klimarisiko har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet i finansnæringen og næringslivet for øvrig.

HVA ER KLIMARISIKO?

Klimarisiko handler om fysiske konsekvenser av klimaendringene og hvordan de påvirker natur og samfunn, samt konsekvensene av overgangen til et samfunn med netto nullutslipp. «Risiko» knytter seg til usikkerhet om hendelser som gir avvik fra et planlagt eller tenkt forløp. Disse avvikene kan gå i både positiv og negativ retning, og gir både muligheter og utfordringer.

HVA VISER UNDERSØKELSEN?

Selv for store, børsnoterte foretak er rapportering av klimarisiko begrenset og lite kvantitativ2 i dag. I vår undersøkelse forventet vi derfor ikke å finne omfattende beskrivelse og vurdering av klimarisiko i selskapets rapportering.

Fysisk risiko

Overgangsrisiko

5%nevner klimarisiko i årsberetningen

Faktisk er det så få som fem prosent som omtaler klimarisiko i styrets årsberetning for 2021. Av de 100 selskapene i utvalget vårt er det ingen som har tallfestet de finansielle effektene av klimarisiko i regnskapet.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å forankre hva klimarisiko kan bety for virksomheten og din finansielle rapportering.

• Å kartlegge og informere om poster i regnskapet som kan bli påvirket av klimaendringer, for eksempel levetid på eiendeler.

• At vurdering av klimarisiko blir behandlet i styret.

Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer. Knytter seg typisk til risiko knyttet til temperaturøkninger og globale klimaendringer. Dette kan for eksempel være risikoer for skade på eiendeler som følge av økt nedbør, ras og flom, og kan medføre betydelige verdireduksjoner på eiendeler.

Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet. Overgangsrisiko kan for eksempel være risiko for økte avgifter knyttet til utslipp eller reguleringer knyttet til eksisterende produkter og tjenester.

Ansvarsrisiko

Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.

Kvantitative mål

Kvantitative mål skal underbygges med troverdig informasjon. Stadig flere selskaper i Norge lover at de skal bli netto null-selskaper og noen sier at de allerede er klimanøytrale i dag. Det er derfor viktig å sikre at alle påstander om klimanøytralitet eller andre klimamål underbygges med troverdig informasjon. Kvantitative målsetninger er også en forutsetning for troverdig rapportering på både sosial- og governance-delen av ESG. Derfor har vi undersøkt omfanget av kvantitativ rapportering og sett nærmere på rapportering på klimanøytralitet.

Selskapene i vår undersøkelse vil møte konkrete krav til underbygning av rapporterte målsetninger. De skal beskrive omfanget, metoder og rammeverk som ligger til grunn for målet som er satt. For påstander om klimanøytralitet skal det rapporteres på hvordan restutslipp skal nøytraliseres. I vår undersøkelse er det 24 av 100 som rapporterer på kvantitative mål knyttet til klima og miljø. Av de kvantitative målene som er satt av selskapene, ser vi en trend med å rapportere på klimagassutslipp, forurensning og egen arbeidsstyrke.

Hva er netto nullutslipp?

Netto nullutslipp er et mål om å oppnå null utslipp av klimagasser, enten ved å stoppe alle utslipp eller ved at gjenværende utslipp oppveies på ulike måter, for eksempel ved kjøp av klimakvoter.

1 av 4

rapporterer på kvantitative mål for klima og miljø

12%

sier når de skal oppnå netto nullutslipp

NETTO NULLUTSLIPP

EUs klimapakke «Fit for 55» skal sikre at utslippene av klimagasser reduseres med 55 prosent fra 1990 til 2030. Et slikt mål vil gi en jevn utslippsbane fram til klimanøytralitet i 2050. Netto null-målet handler om at det skal være like mye utslipp som opptak av klimagasser. For å nå karbonnøytralitet må selskapene på et globalt nivå enten stoppe sine utslipp av klimagasser eller fjerne gjenværende klimagasser.

Kun 12 prosent av bedriftene i vår undersøkelse har satt seg konkrete mål for når og hvordan de skal nå netto nullutslipp, og få selskaper rapporterer på mål om å kutte 50-55 prosent innen 2030. Dette samsvarer dårlig med EUs og Norges mål om Fit for 55 i 2030 og å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Av selskapene som presenterer et mål om når de skal nå netto nullutslipp, ser vi at de fleste har satt målet nærmere 2050.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å kartlegge hvordan vesentlige temaer kan underbygges med kvantitative mål.

• Definere relevante kvantitative mål.

Science Based Target (SBT) er et verktøy som kan benyttes for å sette vitenskapsbaserte mål knyttet til klima.

• Å sikre at alle mål har et tidsperspektiv og en konkret fremdriftsplan.

Attestasjon

Attestasjon betyr at en uavhengig tredjepart bekrefter at det som står i rapporten faktisk stemmer og at den beskriver et balansert bilde av situasjonen. Denne bekreftelsen er særlig viktig for leserne av rapporten, som skal fatte beslutninger på bakgrunn av det som står der. Vi har undersøkt omfanget av uavhengig attestasjon blant de selskapene som har bærekraftsrapport i dag. Få sikrer kvaliteten i informasjonen i bærekraftsrapporten ved ekstern verifisering. En uavhengig attestasjon bidrar til å øke tilliten til bærekraftsrapporten.

Diagrammet viser oversikt over de 30 selskapene som har bærekraftsrapport. Det fremkommer at kun åtte selskaper har fått den attestert. Det er ikke krav om attestasjon i dag, men ved gjennomføringen av CSRD vil det bli krav om uavhengig attestasjon med moderat sikkerhet for alle som blir omfattet av direktivet.

Bærekraftsrapporteringen vil møte samme forventning til kvalitet som den finansielle rapporteringen. Direktivet legger i første omgang opp til attestasjon med moderat sikkerhet, men Europakommisjonen har kommunisert at på sikt så må virksomhetene forvente å møte krav om revisjon med betryggende sikkerhet.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å sørge for at prosessene for datainnhenting er underlagt god internkontroll.

• Å sikre at informasjonen som rapporteres er etterprøvbar.

• Å gå i dialog med revisor tidlig – de kan være en nyttig sparringpartner.

HVOR MANGE HAR ATTESTERT BÆREKRAFTSRAPPORTEN?

Vår vurdering

Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge om norske selskaper som i dag ikke har lovfestede krav til bærekraftsrapportering er modne for å møte de nye kravene som kommer som følge av CSRD. Undersøkelsen viser klart at majoriteten av selskapene har en lang vei å gå før de er klare. Hele 7 av 10 selskaper vurderes til lav modenhet.

Av de 100 selskapene i undersøkelsen, kvalifiserer kun åtte til modenhet «høy» per regnskapsåret 2021. Dette er selskaper som har en bærekraftsrapport som er attestert av en uavhengig tredjepart og som er utarbeidet etter minst ett rammeverk. 22 prosent av selskapene har vi vurdert til middels modenhet, men blant disse er det stor variasjon.

Lav 70%

Dette varierer fra selskaper som har en bærekraftsrapport med svakt grunnlag, til rapporter med god rapportering etter et rammeverk. 70 prosent av selskapene er vurdert til lavt modenhetsnivå som vil si at de ikke har en bærekraftsrapport for regnskapsåret 2021.

Status for regnskapsåret 2021 er at et fåtall av de norske bedriftene som treffes av CSRD i 2025 er godt forberedt til å rapportere de nye kravene for bærekraftsrapportering. Det er også greit å nevne at selskaper som blir klassifisert med høy modenhet nå, ikke nødvendigvis vil ha dette frem i tid. Kravene til modenhet vil endre seg og bli strengere i takt med tiden og direktivet som slår inn i 2025.

Middels 22%

LAV MODENHET: Har ikke en bærekraftsrapport.

Høy 8%

MIDDELS MODENHET:

Selskapene har en bærekraftsrapport3 som ikke er attestert, og med varierende grad av kvalitet på bruk av rammeverk og kvantitative mål.

HØY MODENHET: Har en attestert bærekraftsrapport som er utarbeidet etter minst ett rammeverk (Eks: GRI, GHG, TCFD).

3. For at et selskap skal kvalifisere til å ha en bærekraftsrapport må dette enten være en egen rapport eller en definert del av årsrapporten. Rapporten må inneholde deler av de nye lovkravene som kommer. Dersom selskapet ikke har en egen rapport, men kan vise til morselskapet sin rapport, har vi ansett dette som akseptabelt.

Veien videre

Kom i gang

Å navigere i mylderet av rapporteringsstandarder og kommende krav kan være utfordrende. Her gir vi deg en enkel veileder som skal hjelpe deg som skal i gang med rapportering på bærekraft.

FOR Å STILLE MEST MULIG FORBEREDT ANBEFALER BDO:

Etablering

Iverksetting

Kartlegg om og når virksomheten din får rapporteringsplikt. Gjør så en kartlegging av avvik mellom rapporteringen din i dag og hva som blir kravene i ESRS. Etabler et prosjektteam og en styringsgruppe for videre arbeid med rapporteringen.

Måling

Kontrollering

Utfør en vesentlighetsanalyse der du kartlegger interessentene dine og analyserer dobbel vesentlighet. Innlem dem som en del av strategiog risikostyringen i virksomheten din. Gjør en kartlegging av relevante rapporteringsområder og vurder om dere har tilstrekkelige tiltak og aktiviteter på plass i dag.

Attestering

Kartlegg aktuelle KPI-er og måleindikatorer opp mot vesentlige temaer. Påse at målene som settes har et tidsperspektiv, og en god framdriftsplan.

Tilpasse selskapet for å kunne sikre gode prosedyrer for datainnsamling frem mot 2025. Med grunnlag i god internkontroll, kan tallene kvalitetssikres av en ekstern part.

Gå i dialog med revisor om attestering av bærekraftsrapporten. Vær oppdatert på utviklingen i lovkrav og rammeverk.

Metode for undersøkelsen

Rapporten baserer seg på offentlig informasjon, der utvalget er hentet fra Kapital sin liste over Norges 500 største selskaper etter omsetning i 2021. Utvalget utgjør de 100 minste ikke-børsnoterte selskapene i Norge. Bankinstitusjoner og konsulentselskaper er også ekskludert fra utvalget. Flere av selskapene rapporterer ikke selv på bærekraft. I disse tilfellene er det morselskap eller datterselskap som har dannet grunnlaget for vurdering.

Omsetning varierer fra 2,9 milliarder kroner til 1,9 milliarder kroner. Felles for selskapene i utvalget er at de per i dag ikke er pliktig til å utarbeide en bærekraftsrapport, men vil bli omfattet av rapporteringsplikten som kommer fra regnskapsåret 2025 som følge av CSRD.

Kildematerialet som er brukt for å besvare undersøkelsens spørsmål, er selskapenes egen årsrapport, eventuell bærekraftsrapport og annen tilgjengelig informasjon på deres nettsider. Informasjon om selskapenes håndtering av bærekraftsrelaterte temaer utover disse kildene er ikke inkludert i undersøkelsen.

Kontaktpersoner

Erik Lie

Leder for revisjon, BDO AS

E-post: erik.lie@bdo.no

Telefon: +47 992 16 735

Mari Ziesler Andenæs

Leder for Bærekraftsrapportering i revisjon, BDO AS

E-post: mari.ziesler.andenes@bdo.no

Telefon: +47 915 20 636

BDO AS

www.bdo.no

Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.

BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.

Copyright © Mars 2023 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge.