2 minute read
TIL ETTERTANKE OG ANTROPOESI
from KULA KULA 2024 Nr. 1
by Kula Kula
I vårens utgave av denne spalten gir vi ettertanke i form av poesi. Først ved slampoesi av Naomi Ellinor Kvalstad-Lurås. Der blir det utforsket hva som kan skje hvis man dykker dypt nok ned i definisjonsmakt, sannhet og sensur. Hvor usikker kan man bli på alt og ingenting rundt en selv, andre og den store verden? Har du skapt deg selv, og hva er drøm og virkelighet? Det blir også vist til antropoesi fra feltarbeidet til Martin Eggen Mogseth. Martin er stipendiat i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen og har gjort feltarbeid i California hvor han undersøker ulike perspektiver og opplevelser blant mennesker involvert med assistert befruktning. Poesien er hentet fra diktsamlingen re(sur)face som er basert på dette feltarbeidet.
SANT (?)
Rusle eller kappgang
Frem og tilbake
Kaste telefonen ut av vinduet, akkurat nå?
Virvler rundt
Hinker baklengs
Hva tenker giraffer? Ser de ned på alle?
VENT litt
Fake eventuelt Ekte
Bruker Trump solarium eller selvbruning?
Opp og ned
Hva er Hva? Støtter vi kapitalismen
av å kjøpe såkalt vakre tulipaner i helgen?
Hopper så Faller
Samler du på noe? Jeg samler på vinkorker
Ble inspirert av tidligere elsker
Detter videre
Drukner i gammel champagne
Er flau, gråt under Barbiefilmen
HVEM VANT (?)
Av Naomi Ellinor Kvalstad-Lurås
the second
the second I repeat his movements
put my hands inside his skin and
I say to them, anyone,
look! it’s him
and I try despite his weight, to make him move
when I close my eyes and he turns
slowly to stone
I say, this is my father, he raised me as if
and I don’t say
I wish I did not know what I know
Av Martin Eggen Mogseth
questionize
and here they come
from their place of language and thought
and ask me who you were
and I pull back into time
draped I revel in
a flash unspeakably
complete and
then the light
shrinks
becomes a string
thin and strong it
hauls you forth with
your arms hands fingers thick
where I sit beside your large shape
you place the pencil
on the three-lined paper
and say: “your name”
then,
slowly:
“m”
“a”
“r”
but it cannot carry breath
you disappear
at the seams of memory
in my ruse
to tell them who you were
Av Martin Eggen Mogseth