LITEN FRØKEN

Liten frøken

 

 

Skribent:

Tonje Juvik

Masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen

 

Liten frøken

Har en flette strøken

Hun er bare fire

Mange ord hun av seg lirer

Men fleste av de

Får hun ikke si

Mor sier atter nei

Hun er lei

«I morgen er det ny dag

Det skal ikke snakkes slikt slag»

Far rister på hodet

«Det er bare en periode»

 

Løvetannfrøkna strakk seg og er nå blitt ti

Er fortsatt ting hun ikke får si

For forbudte bøker

Som frøkna søker

Hun får enda et nei

Når hun prøver seg

Læreren skjærer en grimase

«nå må du slutte å mase»

For uttrykket i fjeset

Shit, hun har gjort en fadese

Hun vil lese

En bok forbudt

Han sier «dette må ta slutt»

  

Nå er frøkna tyve

Hun ser det er vanlig å lyve

Døra att hun let

På sitt universitet

Folk prater om siste nytt

Hun føler seg bare snytt

Med sannheten i skjul

Blir verden helt hul

Politikkens motstandsvenner forsvinner

Men ingen forbinder

Sannheten bak

Frøkna føler seg svak

TVen viser kun paradiser

Med mennesker som ler

Men ingen ser

Hva som egentlig skjer

 

Frøkna blir tretti

Verden er langt fra plettfri

Hun har fått en datter

Som gjennom samtaler fatter

Ingen er trygg

Men de står med rak rygg

Utad er et glansbilde

Ingen har en skikkelig kilde

Livet blir et bur

Når alt blir påvirket av sensur