2 minute read

ATINGTING

(Basert på latskap)

Trom trom trommelom, atinting trommer...

Våren på instituttet var en symfoni av aktivitet. Studentene, drevet av en usynlig kraft, jobbet utrettelig med sine oppgaver. Gangene dirret av forventninger og skjulte frykter, veiledere i dype samtaler, deres kontorer fulle av bøker og kaffekopper. Instituttet var et kokende hav av håp, med studenter som ventet på sensurens nådeløse dom.

Utenfor strålte solen, og trærne danset grønt mot det akademiske livets travle rytme. Studentene lengtet etter sommerens frihet, men først måtte de gjennom den siste prøven. Sensuren kom som en stille dommer, bringende både lettelse og skuffelse, uunngåelig i akademiets mysterium.

Atingting trommer videre...

Som en ensom trestatue står jeg, betrakter verden med stille undring. Menneskene haster forbi, fanget i sine egne livsrytmer. Fra en fjern øy i Vanuatu har jeg reist hit, bærende fragmenter av fjerne minner. Hva er min rolle her? Når vinden hvisker gjennom bladene, sender jeg mine spørsmål ut i verden, søkende svar.

Tromtrom trommelom...

Jeg har trommet gjennom årtier, sett generasjoner av håpefulle sjeler. Min opprinnelse kaller med minner om varme netter og hjemlige toner, en svak hjemlengsel i vindens sus. I samarbeid med Kula Kula-redaksjonen har jeg vevd historier og forskningsprosjekter, og funnet en flukt fra lengselen etter mine røtter.

Atingting trommer videre...

Instituttet, et vitnesbyrd til tidens gang, har sett utallige studenter komme og gå. Selv uten å ha skrevet en akademisk artikkel, føler jeg meg som en stille observatør, klar til å fange de flyktige øyeblikkene som definerer studentlivet.

P.S.

Jeg har valgt å benytte meg av kunstig intelligens i denne utgaven av Kula Kula, på tross av alle frarådninger fra instituttet, universitetet og staten. I am the drama? I think the institute is the drama. Ja, kan hende vi drukner litt i tiktok algoritmer i stedet for å lese pensum av og til, men makan til redsel for teknologi, 1990 wants their hysteria back. Men aldri si aldri, hvem vet? Snart er jeg robitifisert, forkaster hirearkiet og tar over bendixsen sin jobb.

This article is from: